Nytt fra Regnskogfondet november 2009

Nytt fra Regnskogfondet

NR. 4 17. ÅRGANG Nov 2009 KR 40,-

Protester mot hogst i Malaysia

Det finnes omkring 20 forskjellige arter av belte dyr, og typisk for disse dyrene er panseret av beinplater, som danner beltelignende rekker omkring midtpartiet på dyrene. De fungerer omtrent som leddene på en rustning og gir dyrene nødvendig bevegelsesfrihet. Antall «belter» har gitt navn til ulike grupper og arter av beltedyr, som trebånd-, seksbånd-, sjubånd- og nibåndbeltedyr. For å beskytte den myke og sårbare buken mot fiender, kan beltedyr trekke beina opp under panseret og presse seg ned mot bakken. Hos trebåndbeltedyrene er panseret utformet slik at dyret kan rulle seg sammen til ei nærmest uangripelig kule uten et eneste sårbart punkt.

Beltedyrene har et allsidig kosthold, blant annet forskjellige småkryp, som de lynraskt graver fram fra jorda. Forbeina er utformet som svært effektive graveredskaper, med kraftige klør. Med stor kraft og høyt tempo skyfles jord og stein opp fra bakken. Når det har samlet seg en passende haug under dyret, bruker det bak-beina for å spre jorda videre. Slik skifter det på, og i de intense periodene når hodet er dypt nede i hullet, kan dyret også holde pusten i opptil

flere minutter for å unngå å puste inn støv. Beltedyret som er fotografert her, støtte jeg

på dypt inne i Amazonas, og det ble et underlig nærmøte. Dyret rømte ikke unna, men begynte i stedet å grave med rasende fart. Så sterkt pansrede dyr er tross alt ikke de letteste på fo-ten, så dette kan være en god forsvarsstrategi. I løpet av 10-15 minutter hadde dyret gravd seg helt ned under jorda, og nå skjøv det jord

opp bak seg slik at åpningen ble stengt. Belte-dyret var i sikkerhet.

Naturlig nok utnytter beltedyrene sine grave ferdigheter også for å skaffe seg et trygt hjem.

De graver lange, underjordiske ganger og har alltid flere utganger fra den underjordiske boligen. Ungene er ikke pansret ved fødselen,

og derfor er det viktig med et trygt sted for familieforøkelse. Hos noen av beltedyrene finnes et underlig familieforhold, nemlig at alle ungene alltid har samme kjønn. Enten bare hanner, eller bare hunner. Forklaringen er at ungene utvikles som eneggede flerlinger fra ett enkelt befruktet egg, tilsvarende eneggede tvillinger hos mennesker.

Nibåndbeltedyret, som er utbredt helt nord til sørlige deler av Nord-Amerika, får vanligvis eneggede firlinger. Det gjør dyret interessant for sammenlignende studier av flere individer med identiske arveegenskaper, for eksempel til medisinske tester. Dette beltedyret har også en plass i forskning på spedalskhet. Det var nord-mannen Gerhard Henrik Armauer Hansen som oppdaget leprabakterien Mycobacterium l eprae i 1873. Bakterien er vanskelig å dyrke på et næringsmedium. Beltedyr er imidlertid lett mottakelige for sykdommen, blant annet på grunn av sin forholdsvis lave kropps temperatur. De er derfor tatt i bruk som dyremodeller og har på denne måten bidratt til ny kunnskap om spedalskhet.

I Arilds hage

2 Nytt fRA ReGNsKoGfoNdet 4 /2009

Den levende «grave-maskinen» er kommet halvveis ned i bakken i løpet av noen få minutter.

En levende

gravemaskinBeltedyr er de best pansrede av alle pattedyr. Solide beinplater dekker mesteparten av kroppen. Disse underlige dyrene, som lever i tropisk Amerika, er som levende gravemaskiner. De graver for å finne mat, lage bolig og unnslippe fiender.

3Nytt fRA ReGNsKoGfoNdet 4 /2009

Regnskogens store betydning for klimaet har fått Norge og andre giverland til å sette av store summer til regnskogsbevaring. En ny klimaavtale, som skal omfatte utslipp som skyldes avskoging, vil forhåpentligvis legge grunnlaget for enda større og langsiktig finansiering av skogbevaring. Det kan bety milliardinntekter for utviklingsland som klarer å stanse skogødeleggelsen og dermed sørger for store kutt i utslippene av klimagasser samtidig som de bevarer land-jordas mest mangfoldige øko-system. Dessverre er noen av disse statene blant verdens mest korrupte, og både skogsektoren generelt og tømmerindustrien spesielt er gjennomsyret av korrupsjon.

Det trengs åpenbart kontrollmekanismer for å sikre at midler som skulle gå til skog-bevaring ikke forsvinner i korrupsjon, og ikke minst er det nødvendig med åpenhet rundt alle pengeoverføringer. Dette er prinsipper som Regnskogfondet har kjempet hardt for både i forhold til de norske regnskogsmidlene og i forhandlingene om en klima- og skog-avtale. Den viktigste faktoren for å forhindre korrupsjon og styrke demokratiske prosesser er kanskje likevel denne: at lokalbefolkningen i disse skogrike landene får sine rettigheter ivaretatt og reell deltakelse i gjennom føringen av skogtiltakene. Der lokalsamfunn har egen-interesse i at bevaringstiltakene gjennom-føres, vil de gjøre det de kan for å hindre at pengene forsvinner i korrupsjon.

I Indonesia har Regnskogfondets sam-arbeidspartner YCM gjennom systematisk

arbeid avdekket ulovlig tømmerhandel som fikk foregå i fred på grunn av korrupsjon blant viktige offentlige tjenestemenn. De fikk politiet til å aksjonere i det båtlaster med ulovlig hugget tømmer la til kai, og både smuglere og tjenestemenn ble arrestert og dømt for korrupsjon.

I Den demokratiske republikken Kongo har lokale organisasjoner støttet av Regnskog-fondet satt søkelys på hvordan et flertall av

hogsttillatelsene som er delt ut i regnskogen er ulovlige, samtidig som de fratar lokalsamfunn til-gangen til livsviktige ressurser. Lokalbefolkningen vet hvordan hogstselskapene opererer og kan fortelle om hva som skjer i praksis på «bakken» i regnskogen.

I Peru har arbeidet til Regnskogfondets partner AIDESEP avdekket ulovlig handel i stor skala med tresorter som mahogni, og hvordan korrupsjon i forvaltning og kontroll-myndigheter gjør det mulig. Dette er noen få av mange eksempler på hvilken rolle lokal-befolkningen og lokale organisasjoner kan spille.

Det er bare uker til klimatoppmøtet i København, der verdens ledere må ta et stort skitt videre mot en klimaavtale. Her legges det viktige premisser for hvordan man skal be-lønne land for å bevare tropisk skog. Å sikre lokale rettigheter og reell medbestemmelse for lokalbefolkningen i en skog- og klima-avtale er en forutsetning for å oppnå varige utslippskutt. Lokale folkegrupper som har reell interesse av tilakene er samtidig en viktig faktor for å hindre og avdekke korrupsjon.

Arilds hage 2 Leder 3

Aktivisten: Diel Mochire 4

Nytt fra regnskogen 4–5

Bolivia: Simay, et gjennomtenkt grønt villnis. 6–7

Klima 8–9

Malaysia: Aksjonerer for Sarawaks siste skoger 10–11

Støtt Regnskogfondet 12–13 Skole i regnskogen 14

«Hva vet du om…?» Produkter som ødelegger regnskogen 15

Yanomami. Foto Thomas Nilsson 16

Klima, regnskogsvern og korrupsjon

L E D E R

INNHoLd LedeR

Forsidebilde: Urfolk i Sarawak, malaysisk Borneo, har i tiår forsøkt å stoppe hogstmaskinene som er i ferd med å spise opp det som er igjen av regnskogen. Her «underskrives» et brev til guvernøren der urfolk krever rettigheter til tradisjonelt land. Foto: Anja Lillegraven.

LARS LØVOLD


Pris til skogaktivist i KongoRight Livelihood Award, også kalt Den alternative Nobelprisen, er i 2009 tildelt den kongolesiske bio-logen og regnskogsforkjemperen René Ngongo. Ngongo har siden 2004 arbeidet for Greenpeace, men er vel så kjent for å ha stiftet OCEAN (Organi-sation concertée des écologiste et amis de la na-ture), en viktig kongolesisk organisasjon som både står bak lokale regnskogsprosjekter og er en sentral aktør i den skogpolitiske debatten i Den demokra-tiske republikken Kongo. Regnskogfondet gratule-rer en mangeårig samarbeidspartner med en viktig og fortjent pris. OCEAN er med i paraplyorganisa-sjonen RRN, Regnskogfondets største partner i Kongo og vi har hatt glede av et tett samarbeid med Ngongo helt siden startet av vårt Kongo- arbeid i 2003. http://www.rightlivelihood.org

Øker regnskogssatsingenI statsbudsjettet som ble lagt fram 13. oktober setter regjeringen av 2,1 milliarder kroner til tiltak for å redusere klimagassutslippene som skyldes ødeleggelse av tropeskog. - Bevaring av skog er blant de aller viktigste til-takene man kan satse på innen bistanden i en tid der klimaendringene truer med å forsterke fattigdomsproblemene i verden. Det er derfor svært gledelig at regjeringen trapper opp skog- og klimasatsingen, sier Lars Løvold, daglig leder i Regnskogfondet. Med en økning fra 1,5 til 2,1 milliarder, er regje-ringen på god vei mot å oppfylle løftene lansert på klimakonferansen på Bali i 2007 om inntil 3 milliarder kroner årlig til dette formålet. Det er i tillegg satt av en bevilgningsfullmakt på ytter-ligere 1,4 milliarder slik at man har penger rede om utviklingsland legger gode tiltak på bordet.

Foto: Espen Wæ

hle

aktivisten«

NAVN: Diel Mochi

re

LAND: DR Kongo

ORGANISASJON: SHIRIKA YA

BAMBUTI /PI

DP

- Programme

d’Intégratio

n et de

Développemen

t du Peuple

Pygmée au Ki

vu

Miljøaktivist mot mange odds

I Kongo diskrimineres urfolk åpent. For få år siden var det utenkelig at pygmeer deltok i det offentlige liv. Det var derfor en begivenhet da Diel Mochire ble valgt til styret i Regnskog-fondets partnerorganisasjon Réseaeu CREF i Nord-Kivu. Diel er administrerende direktør i pygméorganisasjonen Shirika Ya Bambuti.

– Miljøkampen er viktigst for organisasjo-nen, og her fremheves pygmeenes tradisjonelle og praktiske kunnskap. Som gruppe har vi ur-folk vært neglisjert i evigheter – man har til og med kastet oss ut av nasjonalparker og reser-vater, sier Diel.

– Som organisasjon må vi jobbe for at vårt folk reintegreres i det kongolesiske storsam-funnet. Vi må sikre at pygméer har til strekkelig med mat av god kvalitet. For å sikre pygmeene må vi også hjelpe bantufolkene, pygméenes naboer. Uten en slik tilnærming vil det være umulig med fredelig sameksistens blant lokal-samfunnene i skogen.

Miljøaktivisten kjemper på flere fronter: For at pygmene anerkjennes som mennesker og

som folk – i Kongo anser mange dem for halvt dyr – og for at de kan delta i utvikling av lokal-samfunnene. Samtidig er urfolks rettigheter sentralt i alt arbeid for å bevare regnskogen – også innenfor rammen av klimadebatten. Diel Mochire fortalte om sitt arbeid under Réseau CREF sitt årsmøte i Goma, der 34 medlems-organisasjoner, møttes tidligere i år.

– På grunn av regnskogsarbeidet bor jeg nå i byen Goma, men tilhører en urfolksgruppe fra Walikale-territoriet, som grenser til de store regnskogsområdene i provinsene Manie-ma og Oriental, forteller Diel.

Han setter pris på den muligheten organisa-sjonen Shirika ya Bambuti gir til skolering. Kunnskap er en forutsetning for å delta i et miljøpolitisk arbeid og arbeidet for å bedre pygmeers levekår.

– Vi blir også i stand til å jobbe med under-visning og kapasitetsbygging i pygmé-samfunnene, særlig for barn og unge. Det er grunnleggende for at de i fremtiden skal kunne delta på like fot med alle andre i samfunnet. De må lære om ytringsfrihet, lobbying og organisasjonsarbeid, sier han.

Urfolk er utsatt for en rekke former for overgrep. De mangler eiendomsrettigheter, ofte mangler folk noe så grunnleggende som en bolig.

– Våre samfunn trues av innflyttere og de som er på jakt etter mineraler, sier Diel. Organisasjonen hans er engasjert i sosialt

og juridisk rettighetsarbeid for å bedre urfolks situasjon.

– Mange som utgir seg for å arbeide for pygméenes rettigheter ivaretar egentlig bare egne interesser. Det er nød vendig at pygmeene har sine egne organisasjoner og at vi lærer av andre urfolk, slår Diel fast.

TEKST OG FOTO: ESPEN WÆHLE


Nytt om regnskogen

6. oktober inviterte Regnskogfondets engelske søsterorganisasjon, Rainforest Foundation UK, til feiring av sitt 20-års jubileum.

Flere musikalske gjester, deriblant Sting, opp-trådte på Proud Galleries i London. Sting fram-førte tre klassikere til stor begeistring for de mange hundre som var til stede. Fotoutstillingen

«People of the forest» som skal selges til inntekt for Rainforest Foundation UKs arbeid ble også vist frem for første gang. Flere anerkjente foto-grafer har bidratt med bilder til utstillingen, deriblant norske Per Fronth og Bo Mathisen.Bildene er signert av Sting og kan kjøpes gjen-nom nettsiden til Rainforest Foundation UK: www.rainforestfoundationuk.org/ecatalogue

Et stjernespekket dugnadslag har spilt inn kort-filmen Skogen for Regnskogfondet. Skuespillerne Anders Baasmo Christiansen, Trond Espen Seim og Christian Skolmen imponerer med harde fakta om regnskogen - mens Vålerengaspiller Freddy dos Santos bekymrer seg for alle fotballbanene som blir borte.

– Folk skal få fakta, så må de få lov til å tenke selv, sier regissør Arild Fröhlich, som står bak filmen sammen med medregissør Rune Denstad Langlo.Se filmen på: www.youtube.com/regnskogfondet

Samleplaten «Det beste til meg og mine venner» har solgt 20.000 eksemplarer. Albumet inneholder 50 av Joachim «Jokke» Nielsens låter, framført av band som Turboneger, Gluecifer, Motorpsycho, Backstreet Girls, deLillos og Michael Krohn.

På det som ville vært Jokkes 45-års dag, 8. sep-tember 2009, fikk alle artistene overrakt gullplater for platesalget. Markeringen var lagt til Joachim Nielsens Gang ved det Åpne Teater i Oslo.

Joachim Nielsens bror Christopher har tegnet plateomslaget og er mannen bak beslutningen om å gi overskuddet av platesalget på over 500.000,- kr til Regnskogfondet. Regnskogfondets leder Lars Løvold var tilstede og takket alle artister for det store bidraget.

–Og ikke minst, tusen takk for at dere laget en så utrolig bra hyllestplate til Jokke, avsluttet Lars Løvold.

Regnskogfondet anbefa-ler den amerikanske do-kumentarfilmen Crude- the real price of oil som vises i Oslo og Bergen i høst. I ecuadoriansk Amazonas har Texaco, nå eid av Chevron, drevet hensynsløs ut-vinning av olje med

fatale konsekvenser for befolkningen. – Crude viser hvor livstruende oljeutvikling kan

være. Oljeselskapets forurensing i Ecuador er så alvorlig at det blir kalt for regnskogens Tsjernobyl, sier Maria Guzmán-Gallegos, programkoordinator for Amazonas i Regnskogfondet.

Fillmen skildrer hvordan lokale ildsjeler og et amerikansk advokatkontor prøver å få Chevron til å gjøre opp for seg. Oljeselskapet skal ha dumpet over 65 milliarder liter med giftig avløpsvann i Amazonas til katastrofale følger for lokalbefolkningen.

Regissør er Joe Berlinger, kjent blant annet for den omtalte dokumentarfilmen om bandet Metallica (Some Kind Of Monster).

20-års feiring med Sting

Skogen

Jokkegull for regnskogen

Crude – the real price of oil: Aktuell dokumentar

Foto: Espen Wæ

hleFoto: Arild Fröhlich

«Hvor er alle fotballbanerne» lurer Freddy dos Santos mens regissør Rune Denstad Langlo instruerer.

På gullfest: Regnskogfondets Lars Løvold med Jokke og Valentinerne trommeslager May-Irene Aasen

Sting framførte SOS og andre klassikere da Regnskogfondet i England feiret 20 års innsats for regnskogen.


Simay er omringet av et grønt villnis som for den uinnvidde ser kaotisk og tilfeldig ut. Busker, palmer, blomster, trær, slyngplanter, og lianer står tett i tett. Nyplantede bananpalmer stikker så vidt opp av jorden. Hundre år gamle fikentrær skygger for en ivrig sol. Tusen nyanser av grønt lyser imot oss, ispedd knallrøde blomster og signal gule bær.

– Her dyrker vi mat nok til hele landsbyen og for å selge videre, forteller Wilma mens vi vandrer langs stiene rundt Simay.

Landsbyen ligger midt i territoriet til urfolks-gruppen moseten, ikke langt unna nasjonal-parkene Madidi og Pilón Lajas. Mangfoldet og frodigheten i hagene til Wilma og hennes naboer er som et gjenskinn av det overveldende mang-foldet i regnskogen her i utkanten av Amazonas.

Men nylig har det flyttet inn ubudne gjester i

nabolaget. Oljefolket.I jorda under Simay er det funnet olje. I store

mengder. Og nå har de første oljearbeiderne flyttet inn i regnskogen, rett på den andre siden av elven. Mosetene er bekymret for hva det vil gjøre med naturen. Og med dem selv. Men bekymringen skyves tilside når Wilma fortsetter visningen, og peker på et slags fikentre som ruver over oss.

JegeR, SAnKeR, AgROnOM

– Der er bibosien – det tiltrekker seg dyr når det blomstrer og bærer frukter. Så da kan vi jakte, her midt i vår egen hage, smiler hun. Både aper og andre smådyr er yndede jakt-objekter for moseten-folket.

Wilma Mendoza Miro er oppvokst i Simay men dro ut og utdannet seg til agronom. Nå

kombinerer hun sitt urfolks tradisjonelle kunn-skap om regnskogen med moderne jordbruks-teknikker. Wilma er den første kvinnelige ansatte i mosetenes organisasjon OPIM, og en av få urfolkskvinner her med høyere utdannelse.

Klaser med nyplukkede bananer ligger langs stien. I trærne henger lime, guava, mandariner, og utalllige andre frukter.Det som til å begyn-ne med så ut som et grønt virvar, viser seg å være nøye planlagt. Det gjelder ikke minst landsbyens viktigste inntekstkilde: de grønne, røde og gule kakaofruktene som dukker opp over alt.

– Vi dyrker et tyvetalls forskjellige slags kakao trær, sier Wilma. Kakaobønnene selges til en lokal økologisk sjokoladefabrikant.

Orlando Morales Miro, Wilmas fetter og agronom i likhet med henne, plukker en rød kakaofrukt rett fra treet og skjærer den åpen med en machete. Det hvite klissete frukt kjøttet smaker svakt av kakao, men er langt fra så søtt som ferdig laget sjokolade.

FuLLe FiSKeR, FOtSOPP Og

LeVenDe inSeKtMiDDeL

– Vi brukte kjemikalier tidligere, men så at det gjorde jorda dårligere. Nå bruker vi kompost fra

et gjennomtenkt grønt villnis– Vi dyrker 20 slags kakaotrær. Alt er økologisk, uten noen kjemikalier, sier Wilma Mendoza Miro. Med macheten som pekestokk guider hun oss rundt i hagene rundt landsbyen Simay i Bolivia. Eller er hagen egentlig en skog? Eller en åker?

BoLIvIA

Simay

plantene i stedet. Det er forbudt å bruke kjemikalier innenfor urfolksterritoriet og alle her er klare over det, sier Wilma.

Mosetene eksperimenterer for å få frem de beste egenskapene i de mange ulike kakao-trærne. Det gjøres blant annet ved å krysspode dem, og vi får se hvordan man tar en liten gren fra ett tre og møysommelig fester den på et annet.

Orlando stopper ved noen lave busker. – Denne planten bruker vi mot fotsopp,

forteller han. Men det er langt fra dens viktigste egenskap. Planten, som kalles sacha, fungerer som et levende insektsmiddel. Mosetene har plantet den strategisk rundt på området. Bladene skiller ut et middel som skremmer bort insekter fra kakaotrærne, bananpalmene og de mange andre nyttevekstene.

Tradisjonelt brukte Moseten sacha til å fange fisk med.

– Kaster du det i vannet blir fiskene fulle og kommer opp til overflaten hvor man kan ta dem, forklarer Orlando.

KRingSAtt AV FienDeR

Ved hjelp av lokal tradisjonell kunnskap, supplert med skolekunnskap fra studenter som Wilma og

Orlando, har Simay-beboerne trygget tilværelsen og funnet nye inntektsmuligheter i urfolks-territoriet i regnskogen. Men så kom oljevirk-somheten på andre siden av elva.

Vicente Moy Juco, leder for mosetenes urfolk-sorganisasjon, har besøkt områder i Ecuador hvor det har vært oljeboring i flere tiår:- Det var skremmende å se hvor mye skade olje utvinningen har gjort i Ecuador, forteller Vicente, og deler sine erfaringer fra Ecuador med beboerne i Simay. Han forteller om forgifting av drikkevann, helseplager og dårlige vekstforhold for deres flotte hager.

Det er oppdaget enorme forekomster av olje og gass i Bolivia. Dessverre overlapper olje-forekomstene med noen av verdens mest frodige regnskogsområder. Nasjonalparkene Madidi og Pilón Lajas er truet, i likhet med flere andre indianerterritorier i området.

Bare snarrådig innsats fra mosetene og nasjonale urfolksorganisasjoner gjorde at olje-letingen ikke foregår inne i selve urfolks-territoriet. Men miljøskadene fra områdene rundt vil fort spre seg til Simays fruktbare hager. Det er bare en elv som skiller.

AV JULIE FORcHHAMMER (TEKST OG FOTO)


et gjennomtenkt grønt villnis

BoLIvIA

Mangfoldet av nyttevekster er overveldende i hagene. Kakao er den viktigste inntekstkilden for landsbyen. Orlando viser fram sacha, som blant annet brukes mot fotsopp.

Regnskogfondet har siden 2008 støttet urfolks- og miljøorganisasjoner i Bolivia. De arbeider mot oljeutvinning som skader urfolkenes områder, og mot ulovlig tømmer hogst. Informasjon om konse-kvenser av oljeleting, kursing om lover og rettigheter og utveksling med indianere i Ecuador er viktige elementer. Foreløpig er oljeletingen innenfor mosetenes territorium stanset.

Simay ligger i utkanten av Amazonas, langs elva Alto Beni noen få men hasardiøse timer i bil fra Andesfjellene. I Simay bor det 30 familier på totalt 130 personer. Mosetene har tilgang til skole, helse stasjon, og den fruktbare jorden gir mat og varer de kan selge.

Hva gjør Regnskogfondet?


KlimainnspurtRegnskogfondet og våre partnere følger den hektiske forhandlingsinnspurten mot klima toppmøtet i København i desember. Kritiske spørsmål gjenstår før en klima-avtale blir bra for regnskogen.

KLImA oG sKoG

Skogfolk, som orang rimba på Sumatra (bildet), frykter at en klima- og skogavtale kan føre til økt kamp om deres land, dersom ikke deres land-rettigheter eksplisitt sikres.

Reduserte utslipp fra avskoging og degradering av skog står høyt på dags-ordenen i klima forhandlingene mot København-toppmøtet. En internasjo-nal klimaavtale som skal gjelde fra 2013

vil trolig ha en mekanisme for å betale skogrike land for å redusere avskoging. Å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader er trolig umulig dersom man ikke raskt reduserer utslippene fra ødeleggelse

av tropisk skog. Rundt en femdel av verdens samlede klimagassutslipp skyldes avskoging og degradering av skog.

Fakta: Skog og klima


Under klimaforhandlingene i Accra, Ghana i 2008 var Regnskogfondet med på å etablere et samarbeidsforum for urfolk og lokale organisa-sjoner i Sør på tvers av kontinentene. Dette foru-met kalles for Accra Caucus. Forumet har blitt en viktig plattform for å påvirke politikerne til å lage en så god klimaavtale som mulig.

KAMPSAKeR

Det er særlig to saker Accra Caucus- medlemmene mener må inkluderes i avtaleteksten. For det første må rettighetene til urfolk og skogfolk sikres. Uten aktiv deltakelse fra menneskene som bor i skogen vil man ikke lykkes i å redusere avskoging.

For det andre er det viktig ikke å se seg blind på karbonet som finnes i skogen. Regnskogen er hjem for millioner av mennesker, og et skatte-kammer av biologisk mangfold. Det er derfor særs viktig å hindre hogst av naturskog for å etablere industrielle monokulturplantasjer. Disse sakene ble gjenstand for opphetede diskusjoner under forhandlingene i Bangkok og tas videre til det siste forhandlingsmøtet før København, som fant sted i Barcelona i november.

HJeMMeARbeiD

Parallelt med det internasjonale arbeidet har Regnskogfondets samarbeidsorganisasjoner store oppgaver på hjemmebane. Skal man lykkes med å redusere avskogingen må nasjonal politikk endres drastisk i mange regnskogsland. I Indone-sia har både FN, Verdensbanken og en rekke private aktører satt i gang pilotprosjekter.

– Det er bra med økt fokus på avskoging, men dersom man ikke først gjør noe med landets skoglov vil man ikke få varige resultater, sier Bernardius Steny fra Regnskogfondets partner HuMa i Jakarta.

Å investere store penger i skogsektoren i Indonesia er et sjansespill. Lokalbefolkningen har ikke landrettigheter, konsesjonssystemet er uryddig, og korrupsjon er utbredt. Steny frykter at de nye prosjektene vil føre til flere landkon-flikter, rettighetsbrudd og mer korrupsjon.

Under Regnskogfondets nettverksseminar i Bangkok i oktober ble det klart at partnerne i Asia, Afrika og Latin Amerika har mange felles utfordringer. Med unntak av et par land i Latin Amerika har myndighetene satt i gang nye initi-ativer uten involvering av urfolk og det sivile samfunn.

– De kaller det konsultasjon, men i virkelig-heten har vi ingenting vi skulle ha sagt! sier Steny oppbragt.

– Skogdepartementet i Indonesia bruker konsultasjonsmøter til å informere om hva de allerede har bestemt, og tar ikke hensyn til

våre synspunkter.Roger Muchuba fra DR Kongo mener sivil-

samfunnets viktigste arbeid nå er å kjempe for deltagelse i utforming og implementering av nye planer for redusert avskoging.

– Men for å kunne delta trengs det også informasjon og kapasitetsbygging blant urfolk og organisasjoner. Det er derfor nyttig å treffe partnere fra andre land og verdensdeler for å kunne lære av hverandres strategier, sier han.

AV: ANJA LILLEGRAVEN OG ELLEN HOFSVANG

(TEKST OG FOTO)

KlimainnspurtKLImA oG sKoG

Advarer mot skogkvoter– Det er ekstremt bekymringsfullt når vi ser

en tendens til at de rike landene knytter store forhåpninger til at skog kan bli en måte å kjøpe tiltak ute som kommer i stedet for kutt hjemme, ikke minst fra store land som USA, mener Lars

Løvold i Regnskogfondet. Han er overbevist om at de store gruppene av utviklingsland ikke vil gå inn på en avtale om reduserte utslipp fra skog eller andre sektorer uten at de rike lande-ne påtar seg langt tyngre utslippsforpliktelser.

– Det viktigste nå både for en overordnet klimaavtale og for regnskogen er at de rike landene forplikter seg til utslippskutt hjemme. Så må de i tillegg legge penger på bordet for land som tar vare på regnskogen sin, sier Løvold.

Nils Hermann Ranum, nr to fra høyre, følger klimaforhandlingene for Regnskogfondet.

En klimaavtale som skal overta for dagens Kyoto- protokoll vil trolig omfatte tiltak for å redusere klimagassutslippene fra avskoging. Men etter nest siste runde med forhandlinger før København- møtet mangler viktige punkter når det gjelder REDD (Reduced Emissions from Deforestation and Degradation):

– Avtaleteksten som foreligger etter for-handlingsmøtet i Bangkok i oktober gir stor grunn til bekymring. For det første står det ingenting i teksten som sikrer rettighetene til folkegrupper som bor i skogen. For det andre er det ingenting i teksten som sikrer mot at regn-skog gjøres om til plantasjer, sier Nils Hermann

Ranum, som følger forhandlingene for Regn-skogfondet. Han frykter at en avtale der disse elementene mangler kan føre til økt hogstpress og at nye skogplantasjer fortrenger naturskog og regnskog.

– Skogfolks rettigheter er viktig av flere grunner. Det er viktig i seg selv at ikke klima-tiltak i regnskogen fører til brudd på menneske-rettigheter eller fratar sårbare grupper livs-grunnlaget. Og det er avgjørende for at en skogavtale skal gi varige utslippsreduksjoner at lokalbefolkningen tar del i bevaringsarbeidet og får del i inntektene, forklarer Ranum.

Nytt fRA ReGNsKoGfoNdet 4 /200910

Den 20. august startet en av Sarawaks urfolks-grupper, penanene, blokade av tre hogstveier. Veiene går inn til hogstfelt der det planlegges store plantasjer i noen av penanfolkets siste skoger. I nesten en måned har mer enn 300 mennesker fra minst ti penan-landsbyer aksjonert for å stanse hogstmaskinene.

–Høstens blokader er de største siden 1987. For noen er dette et siste forsøk på å redde sko-gen og landområdene sine. Nok er nok, fortel-ler Mark Bujang på telefon fra Malaysia. Han er direktør i BRIMAS, en av Regnskogfondets samarbeidspartnere i Sarawak.

LAng KAMP

Høstens store aksjoner har skapt fornyet oppmerksomhet om penanenes desperate

situasjon. De ble kjent over hele verden på slutten av 1980-tallet da de, som de første ur-folkene i Malaysia, mobiliserte mot ødeleggel-sen av noen av verdens frodigste skoger. Siden den gang har de kjempet på mange fronter. De har forhandlet med myndighetene, dokumen-tert og kartlagt tradisjonell bruk av regnskogen og de pågående ødeleggelsene. Og de har mo-bilisert til nye direkte aksjoner mot hogsten når de ikke blir hørt på andre måter. De har oppnådd søkelys på raseringen av skogen og truslene mot urfolkenes levesett og kultur. Men hogsten har ubønnhørlig fortsatt og stadig mer av skogen – og livsgrunnlaget deres - f orsvinner for alltid.

Penan-folket er tradisjonelt jegere og sankere, og helt avhengig av skogen for å

overleve. I mange landsbyer har de nå problemer med å få tilgang til sitt tidligere matfat - skogen. Massiv hogst og etablering av enorme plantasjer blant annet for palme-oljeproduksjon har radert ut mye av Sarawaks regnskog de siste årene.

– Alt vi trenger, finner vi i skogen. Vi kan ikke kjøpe mat, sier penan-kvinnen Ubung. Hun bor i landsbyen Pa’Puak, som står midt i den samme konflikten som landsbyene som har aksjonert i høst.

I nesten en måned har flere hundre penanfolk blokkert hogstveier i Sarawaks regnskoger på Borneo. Aksjonene for å hindre ødeleggelse av noen av malaysias siste regn-skoger er den største penan- mobiliseringen på over 20 år.

for Sarawaks siste skoger Aksjonerer

mALAysIA

Forhandlinger med politiet.

Nytt fRA ReGNsKoGfoNdet 4 /2009 11

KRAV OM RettigHeteR tiL LAnD

– Tilgang til skogene og krav om rettigheter til tradisjonelle leveområder er hovedkravene til penanene, forteller Mark. I Sarawak har urfolk ganske gode rettigheter dersom de kan dokumentere at de har brukt området uavbrutt siden 1957. Regnskogfondets part-nere har gjort mye for å dokumentere penanenes og andre urfolks langvarige til-knytning. Men veien er lang fra lovens intensjon til en virkelighet styrt av ønsket om kortsiktig økonomisk gevinst. Fra 1997 til 2004 har myndighetene i Sarawak lagt ut 28.000 kvadratkilometer for plantasjedrift, og det er et enormt press på de siste urørte skogsområdene.

– Myndighetene sier de vil forsøke å møte noen av penanenes krav, men har ikke vært villig til å gjøre noe i forhold til kravet om anerkjennelse av landrettigheter, forteller Mark. Han forteller at lederen for Sarawak Penan Association, Unga Paren, under blokadene la fram forslag til en avtale som tar opp behovet for kartlegging og retten til land.

– Men guvernøren nektet å underskrive på den, forteller Mark.

FOReLØPig AVbReKK

I midten av september gikk politiet inn og satte stopper for blokaden. Denne gangen skjedde det uten sammenstøt og arrestasjo-ner, som har vært vanlig når politiet har gått løs på aksjonerende penaner. Noen av lands-bylederne har skrevet under på en et dokument der myndighetene kommer med løfter om forbedring i skole og helsetilbud. Andre ser stansen som et pusterom hvor de kan få gjort nødvendig arbeid på åkrene sine.

– Mange penaner er ikke fornøyd med løftene. Og nå, vel en måned etter at bloka-dene ble stoppet, har ingenting skjedd, for-teller kilder i en av Regnskogfondets partnerorganisa sjoner.

Mark Bujang i BRIMAS har hatt møter med landsbyboerne, og forteller at penanene har planer om å gjenoppta aksjonene i løpet av noen måneder.

– Men det haster, for hogstselskapene har

hogget mer intensivt enn noen gang etter at aksjonene ble stoppet, sier Mark.

MeD Ryggen MOt Veggen

Regnskogfondets leder, Lars Løvold, sier det er svært viktig å støtte penanene nå, både økonomisk og politisk.

– Penanene historie er utrolig opprivende. De har stått med ryggen mot veggen i flere tiår. Det at de nå har så store aksjoner må sees som et siste desperat forsøk på å bevare noe skog i de mest utilgjengelige områdene av Sarawak, sier Løvold.

AV ÅSNE BERRE PERSEN

Begge foto: Bruno Manser Fund

for Sarawaks siste skoger

KoNGoMalaysia

Fakta om Sarawak• Delstat i Malaysia, på øya Borneo.• Her finnes de siste gjenværende regnskogene i Malaysia.• Omtrent halvparten av de knapt 2 millioner innbyggerne er urfolk.• Det finnes om lag 10.000 penaner.• Omkring 300 penaner har beholdt sitt semi-nomadiske levesett• Stor avskoging pga tømmerhogst, plantasjer, vannkraftverk og annen infrastruktur.

Dette gjør Regnskogfondet:- Har støttet organisasjoner i Sarawak i 10 år, samarbeider nå med 3 partnere.- Gir juridiske råd og bistand.- Informasjonsarbeid om rettigheter.- Hjelper lokalsamfunn å kartlegge områdene sine og dokumentere bruk. - Mobiliserer nasjonalt og internasjonalt kampanjearbeid.

noen resultater:- Urfolk har vunnet fram i flere rettssaker - Satt fokus på omfanget av konflikter om erstatning og landrettigheter.- Bygd et nettverk av lokalsamfunn som er rammet av landkonflikter.

m a l a y s i a

m a l a y s i a

t h a i l a n d

B R U n e i

B o r n e o

S a r a w a k

S u m a t r aK a l i m a n t a n

KualaLumpur

Penaner blokkerer veien for å stanse hogstmaskinene.

Nytt fRA ReGNsKoGfoNdet 4 /2009

Kjøp gaver med mening www.regnskog.no • Gavekontonummer: 1602.58.32500

250

Raseringen

av verdens

regnskoger

er en av vår

tids største

miljøkatastrofer,

truer livsgrunnlaget

til mennesker, dyr

og planter og fører

til store CO2-utslipp.

Regnskogfondet

kjemper for å bevare

regnskogen og sikre rettig-

hetene til menneskene

som lever der. Dette gave-

beviset symboliserer en viktig

gave til arbeidet for å redde

regnskogen for framtidige

generasjoner! For 250 kroner kan

Regnskogfondet bevare 50 mål

regnskog i ett år. Takk for støtten!

D E N N E G A V E N B E V A R E R

50 MÅL REGNSKOGI E T T Å R !

250 KR

www.regnskog.no

nytt fra RegnskogfondetGrensen 9 B, 0159 Oslotlf: 23 10 95 00, faks: 23 10 95 [email protected]øR: Ellen Hofsvangissn: 1502-2951tRykk: GRØSET TM, trykket på resirkulert papir.opplag: 10 500 eks.design og Uttegning: speedesign.no

12

Lørdag 19.september bestemte de seks Ørsta-jentene Eili (11 år), Elise (10 år),Tonje (10 år), Albertine (10 år), Åsta (3,5 år) og Maren (7 år) seg for å selge hjemme dyrkede epler til inntekt for regnskogen. Salget gikk godt og de fikk inn 410 kr. Regnskogfondet takker for den flotte innsatsen!

epler for regnskog!

Årets kunstner: Vebjørn Sand Motivet for Regnskogfondets jule-kort i 2009 er Vebjørn Sands isbro fra Antarktis; «Live ice». Isbroen symbo-liserer det Sand karakteriserer som verdens to dynamiske renselses-systemer; «Is som forsyner oss med rent vann, og trær, spesielt de frodige regnskogene, som feier luften ren for CO2». Sand har gitt Regnskog-fondet mulighet til å bruke hans motiv helt gratis for å bidra til å en-gasjere støttespillere til vårt viktige arbeid. Kortet er i dobbelt A5 format og koster 250 kr. En flott gave til dem som er kunstinteressert og opp-tatt av å bidra til klodens miljø! Gå inn på vår nettside www.regnskog.no og kjøp det flotte gavekortet til en du er glad i!

Julen står for døren og i da er vi alle opptatt av å gi våre kjære rundt oss litt ekstra oppmerk-somhet. Mange nordmenn har allerede nok av ting og ønsker heller å gi sin støtte til ideelle formål som for eksempel bevaring av regnskogen. Regnskogfondets alternative julegaver kan gjøre julegaveinnkjøpene dine både originale og betydningsfulle!

Julegaver med mening!

Nytt fra Regnskogfondet er utgitt med økonomisk støtte fra NORAD.

Åsta Steinnes (t.v.), Frida Sofie Lofsnes Meek, EliseLofsnes Meek, Eili Synnøve Steinnes og Maren Lofsnes Meek.

Foto: Anders SteinnesKjøp gaver på

www.regnskog.no!

Bevar et eget regnskogområde!Regnskogfondets gavebevis er en kjempe-fin gave som gir venner og familie mulig-heten til å bevare et regnskogområde sammen med oss i et helt år!Hvor mange mål skog hvert beløp bevarer regnes ut ved hjelp av vår regnskog-kalkulator og er et helt reelt tall. Våre standardbevis bevarer 50 (250kr), 100 (500kr) eller 200 (1000kr) mål regnskog i et år og kan kjøpes i vår nettbutikk.

13Nytt fRA ReGNsKoGfoNdet 1 /2009 13

støtt Regnskogfondet

BrasilEcuador

Bolivia

Venezuela

Peru

Den demokratiske republikken Kongo

Papua Ny Guinea

Indonesia

Malaysia

Paraguay

Regnskogfondet arbeider for å bevare verdens regnskoger for framtidige generasjoner. Regnskogfondet støtter lokale grupper som lever i og av regnskogene i deres kamp for å beskytte miljøet og få oppfylt sine rettigheter. Regnskogfondets arbeid finaniseres av NORAD, Utenriksdepartementet, Miljøverndepartementet, Operasjon Dagsverk, private givere og næringslivet. Regnskogfondet er medlem av Innsamlingskontrollen.

Regnskogfondet samarbeider med lokale organisasjoner og støtter prosjekter i Brasil, Peru, Paraguay, Ecuador, Bolivia, Venezuela, Malaysia, Indonesia, Papua Ny Guinea, og Den demokratiske republikken Kongo.

Har du kjøpt gavekort eller gitt en pengegave til Regnskogfondet for mer enn kr 500 i 2009, har du krav på skattefradrag. For at vi skal kunne innberette din gave, er vi pålagt å registrere ditt fødsels-nummer (11 siffer).

For gaver i 2009 vil vi automatisk innberette din gave til skatte-myndighetene når du sender inn ditt fødselsnummer. Du kan få skattefradrag for inntil kr 12 000 for bidrag til frivillige organisasjoner.

Lush tilbyr ferske og håndlagde velvære-produkter laget av naturlige og økologiske ingredienser. Samarbeidet vil gi viktige inntekter til Regnskogfondets arbeid i Indonesia. Lush har butikker både i Oslo og Trondheim. Ta en nærmere titt på www.lushnorge.no

Skattefradrag for gaver

Jeg vil gi et fast månedlig bidrag til Regnskogfondet,

100 kr 200 kr 300 kr (sett kryss) Annet beløp kr (fyll inn) Jeg ønsker ikke å motta varsel i forkant av betalingen. (sett kryss)

Send meg Regnskogfondets elektroniske nyhetsbrev. (sett kryss)

Adresse: Postnr./sted:

Bankkontonr. (11 siffer):

Dato: Sted: Underskrift av person over 18 år : Medlem av Innsamlingskontrollen Regnskogfondets AvtaleGirokonto er: 1602 46 44018

REGNSKOGFONDETGrensen 9 B, 0159 OSLOTLF.: 23 10 95 00 www.regnskog.noorg.nr. 985 828 806

Ved å støtte Regnskogfondet samtykker jeg i at Regnskogfondet kan oppbevare informasjon (om at) jeg har gitt, og at jeg i fremtiden kan komme til å motta materiell fra organisasjonen.

Fornavn: Etternavn:

Personnummer (11 siffer for mulig skattefritak):Telefon-/mobilnummer:

KID fylles ut av Regnskogfondet NNR fylles ut av Regnskogfondet ANR fylles ut av Regnskogfondet

Jeg betaler via den 15. hver måned OBS: kun avtalt beløp blir trukket.

Beløpsgrense per trekkmåned kr (beløp må angis i følge Finansavtaleloven)Hvis beløp ikke fylles inn, vil beløpsgrensen bli satt til kr. 1000,- per trekkmånedPS! Vi anbefaler at du setter maksimums beløpsgrense per trekkmåned høyt nok til å ta høyde for eventuelle økninger i gavebeløpdu måtte ønske i fremtiden. Du vil uansett aldri bli trukket for mer enn det til enhver tid avtalte gavebeløpet.

NfRF 4-09

E-post:

REGNSKOGVOKTER!Ring oss på tlf 23 10 95 00 eller send en mail til [email protected]

Spennende samarbeid med Lush norge:


Utdanning er ikke alltid bra. Da Regnskog-fondet begynte sine utdanningsprosjekter i Amazonas tidlig på 1990-tallet var det uvanlig at indianere i Brasil fikk noe skoletilbud. De som fikk det, oppnådde sjelden mer enn mini-male kunnskaper men derimot redusert selv-tillit og overdreven respekt for storsam-funnet. – Svaret ble å utvikle et annerledes utdannings-tilbud basert på egne kunnskapstradisjoner og språk, forteller daglig leder i Regnskogfondet, Lars Løvold.

Forfatter av «Schools in the rainforest», Eva Marion Johannessen, mener skolene i Amazonas er unike.

– Alle læremidler er laget av elever og lærere i lokalsamfunnet, og prosjektene har styrket lokal identitet og selvbilde. Takket være prosjektene har indianerne blitt mer opptatt av og stolt over egen kultur – og av å dele kulturen sin med andre, forteller Eva Marion Johannessen. Hun har lang fartstid bak seg i norsk skole, men har det siste tiåret først og

fremst arbeidet med skole i utviklingsland. I tillegg til Eva Johannessen har brasilianske Dr. Marta Azevedo bidratt til publikasjonen.

VeLLyKKeDe SKOLeR

I «Schools in the rainforest» får man innblikk i hvordan et par små skoleprosjekter langt inne i regnskogen i Amazonas gjorde underverker for urfolksutdanning i Brasil. Det handler om nyskapende undervisning blant yanomami-indianere og indianergrupper i Rio Negro, Xingu og Acre.

Forfatter og pedagog Eva Marion Johan-nessen har evaluert flere av utdanningpro-sjektene Regnskogfondet støtter. Johannes-sen mente at resultatene var så vellykket at det burde skrives en bok om emnet.

Samtlige skoleprosjekter har foregått på in-dianernes egne språk. Undervisningen har blitt planlagt fra bunnen av da det tidligere ikke har fantes læremidler på disse språkene.

– Det er et utgangspunkt for utdanningen at elevene må være stolte over det de kan, framfor å skamme seg over det de ikke kan. Det krever en fleksibel undervisning som er tilpasset hver elev, sier Eva Marion Johannes-sen. Erfaringene og kunnskap fra lokalsam-funnet brukes aktivt i undervisningen.

FRA PiLOtPROSJeKt tiL FASit

Et av skoleprosjektene som er beskrevet i bo-ken foregår blant yanomami-indianere i de kuperte regnskogområdene i det nordlige Bra-sil. Det startet som et pilotprosjekt i en liten landsby, Demini. Nå går 330 elever på 34 landsbyskoler. Så vellykket er prosjektet at de lokale myndighetene har anerkjent skolene og pensumet.

– Vi er overbevist om at erfaringene fra disse undervisningsprosjektene er relevante langt utenfor Brasil og Latin-Amerika, sier Lars Løvold. Det er grunnen til at boken er skrevet på engelsk.

På LitteRAtuRHuSet

Eva Marion Johannessen presenterte «Schools in the rainforest» på et arrangement på Litteratur huset i Oslo 15. oktober. Der innledet Regnskogfondets lars Løvold med å fortelle om bakgrunnen for prosjektene. Knut Lakså, tidligere leder for Operasjon Dagsverk og nå Norad-medarbeider, fortale om hvordan han selv hadde blitt inspirert av prosjektreiser med Regnskogfondet og reflekterte over noen ut-fordringer ved denne typen skole prosjekter.

Undervisningsprosjektene er finansiert av Norad og Operasjon Dagsverk 1997 og ble gjennomført av Regnskogfondet og dets partnere i Brasil. Boken er finansiert gjennom Operasjon Dagsverk.

«Schools in the rainforest» kan lastes ned i sin helhet som pdf på www.regnskog.no

AV JULIE FORcHHAMMER

Skole i regnskogenSiden tidlig på 1990-tallet har Regnskogfondet støttet utvikling av egne skoletilbud for indianere i brasiliansk Amazonas. Nå er noen av erfaringene fra det unike utdanningsarbeidet samlet i «Schools in the rainforest».

«FAST STOFF - VÆSKE - GASS». Studier av tilstandsformer på portugisisk og på urfolkspråket Kuikuro, Xingu, 2004.

Forfatter Eva (th) i båt på vei til en landsby i Acre i 2007. Sitter ved siden av Vera Olinda fra ccPY.

Foto: Eva Marion Johannessen

Nytt fRA ReGNsKoGfoNdet 4 /2009 15

Skole i regnskogen

U Ja, det gjør det. Listen over produkter som kan ha bidratt til regnskogsødeleggelser er dessverre lang. Produkter laget av tropisk tømmer stammer i stor grad fra ødelagt regn-skog: Gulv, garasjeporter, benkeplater, kryssfinér,

møbler, rammer og andre store og små ting laget av tropisk tømmer bør man holde seg unna.

I matbutikken er det også viktig å være på vakt. Palmeoljeplantasjer er den største trusselen mot regnskogen i Asia. Denne oljen finnes i vel-

dig mange forskjellige matvarer, blant annet kjeks, posesupper og barnemat. Palmeolje er også mye brukt i kosmetikkprodukter.

U Jakten på mahogni, teak, sedertre, merbau og andre verdifulle tresorter er en av de aller største truslene mot regnskogen. Mesteparten av tømmeret hogges ulovlig og fortjenesten går til store hogstselskap. Med hogsten følger veier, og slik åpnes nye skogområder for ødeleggende

aktivitet. Lokalbefolkningen, ofte urfolk, taper fordi de mister de skogressursene de er avhengige av.

Det dyrkes også mye tømmer på plantasjer i regnskogsland. Dette er dessverre ikke et godt miljøalternativ. Hvert å ødelegges store skog-områder for å gi plass til enorme plantasjer med

bare én tresort. Plantasjer er en dårlig erstatning for artsrike og robuste regnskogsområder som i årevis har gitt lokalbefolkningen gratis tilgang på mat, drikke og husly. Plantasjene krever også ofte bruk av store mengder sprøytemidler som forurenser nærmiljøet.

U Palmeolje er en regnskogstrussel som er litt «skjult» for oss i den nordlige delen av verden, men i Sørøst-Asia er ødeleggelsene overveldende. Indonesia og Malaysia er verdens største produsenter av palmeolje og begge landene har store planer for å utvide produksjonen.

Enorme regnskogsområder avskoges hvert år for å gi plass til oljepalmeplantasjer. Regnskog hogges og brennes for å fjerne all opprinnelig vegetasjon, og denne virksomheten er en viktig årsak til at Indonesia når har de tredje høyeste klimagass-utslippene i verden. Plantasjedriften innebærer

utstrakt bruk av insektmidler, ugressmidler og kunstgjødsel. Dette forurenser elver og jord i nær-heten av plantasjene, og tapet av regnskogen gjør livet vanskelig for skogfolk.

U Norske myndigheter har innført null toleranse for bruk av tropisk tømmer i statlige bygge-prosjekter, men det er fortsatt fritt fram for kommuner, bedrifter og forbrukere til å kjøpe regnskogstømmer.

solveig svarerLurer du på hvordan du skal unngå å kjøpe produk-ter som ødelegger regnskog? Spør Solveig! ([email protected]). Hun har ansvar for forbruker-informasjon i Nytt fra Regnskogfondet. Spørsmål og svar vil også bli publisert på www.regnskog.no

– Hvordan få en «regnskogsfri» julestri? Solveig svarer: Regnskogen er fantastisk, men selv om den er full av eksklusivt og kostbart trevirke, så er skogen utvilsomt mest verdt når den får lov til å bli stående. Pass derfor på å holde julehandelen din «regnskogsfri». Unngå vin- og CD-stativ, rammer og andre møbler og pynteting laget av teak, akasie og andre tropiske tresorter når du kjøper julegaver.

U Privatpersoner bør velge produkter de vet ikke er produsert på en måte som ødelegger regnskog. I dag er det dessverre ingen merkeordning for tropisk tømmer som gir en tilfredsstillende garanti for at opprinnelsen til tømmer fra regnskogsland er sosialt og miljømessig bærekraftig.

Det er i dag ikke påbudt å merke produkter med hva slags vegetabilsk olje som finnes i et produkt, og det gjør det vanskelig for folk å velge bort

U Regnskogfondet har i flere år jobbet målrettet for å stanse salg i Norge av produkter som kan føre til regnskogs-ødeleggelse. Hvert år sjekker vi hvilke byggevarebutikker og hagemøbel-forhandlere som selger regnskogs-tømmer, og vi holder også øye med båt-bransjen.

Hva vet du om... ?Produkter som ødelegger regnskog

Finnes det varer i norske butikker som ødelegger regnskogen?

Hvorfor er tropisk tømmer et problem?

Hvorfor er palmeolje et problem?

Hva gjør myndighetene?

Hva kan du gjøre?Hvordan jobber Regnskogfondet med dette?

palme olje. Regnskogfondet krever at produkter merkes bedre.

??


Returadresse:

Nytt fra Regnskogfondet

Grensen 9 B, 0159 OsloB-Economique

Yanomami-indianerne er den største indianergruppen i Brasil som fortsatt lever et tradisjonelt liv i regnskogen. I alt bor 30 000 yanomamier i grenseområdene mellom Brasil og Venezuela. Kontakten med de hvite gjorde at hele yanomamisamfunnet nærmest kollapset på 1980-tallet. Tusener døde av sykdommer de ikke var motstandsdyktige mot. I 1991 ble det nesten 100 000 kvadratkilometer store Yanomamiterritoriet offentlig anerkjent. Regnskogfondet var en viktig støttespiller i denne kampen.

Foto: Thomas Nilsson. Nilsson besøkte yanomamiene sammen med Regnskogfondet våren 2008. Han er svensk fotograf og har arbeidet fra New York siden 1997, som frilanser og fra 2002 for VG. Nilsson har gitt ut to fotobøker, «Uppdrag: USA» i 2004 og «Tidernas Generation» i 2007. Hjemmeside: www.thomasnilsson.com

Documents

Nytt fra Regnskogfondet november 2009