Dette året var året hvor vi skulle se flyvende biler og ditto skateboard, i alle fall etter "Tilbake til fremtiden" å dømme. Så mye for fremtidsvisjoner fra 1985. Vi har fremdeles bil med full bakkekontakt og en dæsj rust , og kan leve med det. 2015, altså. Prosjekt "steinlagt boltreplass ute" kom i havn, bare for å bli avløst av et ufrivillig oppussingsprosjekt innendørs. Mens vi var på sommerferie bestemte kjøkkenets kjøl/frys seg for at pensjonstiden var nådd, med et imponerende fargespill på tregulvet som resultat. Tint blåbær og kjøttsaus hadde satt nok preg på tregulvet til at det måtte slipes både på kjøkken og i stue. Og med stua tom for møbler ble det anledning til et og annet malingsstrøk, må vite. Vi er stor takk skyldig til gode venner som har hjulpet til på alle fronter. Året har dessverre inneholdt noen tunge avskjeder. Men vi gleder oss over tiden og minnene som har blitt oss til del, og sender varme tanker til dem som ikke lenger er blant oss. Vi hilser hver dag med puls velkommen, enda litt mer bevisst på at livet er til låns. Hanna ble konfirmert I år, og vi er glade for at så mange kunne ta turen for å feire med oss. Hun har så smått begynt på veien til førerkortet, og vi både gleder og gruer oss. Konfirmasjonsleir i Risør og Polentur med klassen var visst årets høydare for Hanna, for ikke å snakke om arbeidsuke hos fotograf. Men mye drama er det ikke med ten- åring I huset - noe foreldrene er veldig takknemlige for. Vi er derfor nødt til å innimellom se litt på Svenske Hollywood- fruer på TV for å oppleve litt krangling på skikkelig lavt nivå.

Maja har offisielt tatt over som familiens mest utdannede, og har fått anledning til å utforske kollektivtilbudet på strekningen Drammen - Kongsberg - Hønefoss. Kollektivbransjen har ennå et stykke å gå før en stakkars student kan komme seg på skolen uten større problemer. Maja har byttet ut Kongsberg med Drammen som hjemby, og det er godt å være litt nærmere. En studietur til USA har det blitt, og vi andre er liksom ikke misunnelige. Neiida. Marianne har hatt fullt opp med bekkenløse foreningsaktiviteter, møter og turer i inn- og utland. Høsten var som vanlig preget av utstillinger. Det er alltid gøy å se at bildene hennes begeistrer andre enn bare oss. Begeistret ble også en jury som bestemte at at Mariannes motiv til neste år vil vil prege en flaske med edle dråper fra Moseldalen. Marianne måtte naturligvis ned til til Tyskland personlig for å inspisere vinrankene, og de ble godkjent de også. Geir ble på nytt reisereporter for en helg på oppfordring fra Color Line, og med familien på slep fikk han utforske Danmark, som fremdeles innfrir og overrasker. I år hadde han til alt overmål noen gode nyttårsforsetter - og de holdt omtrent til sommerferien. Det er allikevel ny pers på området. Sofaen er ikke stuet vekk ennå, og bra er det. Innimellom oppussinger og steinlegginger er en sofa en kjærkommen ting . Og som en svært uerfaren rytter vet han at det å falle av hesten ikke er grunn nok til å la beistet være i fred. Så får vi se om han rekker å plukke opp gode vaner før resten av det norske folk starter på nytt i januar 2016. Vi takker for alle hyggelige gjensyn, nye vennskap og gode minner året har brakt oss. Måtte julefreden senke seg over deg og dine før hovmesteren på ny snubler i løvehodet lillejulaften. Cheerio! En riktig god jul og godt nyttår ønskes fra alle oss i Nisseland!

Nytt Fra

Nisseland

Anno 2015

Noen minner

fra 2015