Upload
dongoc
View
221
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
26 O. NICOLAISSEN [1923
Bergenh us. Men dette var ikke egenmægtig sat iverk av de
danske verds lige magthavere, som 'søkte geistJighE'tens till a
telse til dette verk. Bergens biskop og hans domkapitel og
selve erkebispen gav den ønskede till atelse, og en stor del
av skylden maa fald e paa Bergens biskop for dette sakriJe
gi um. I det længste søkte Eske Bilde at mægle mellem er
kebispen og det mægtige danske parti. Paa Norges forening
med Danmark holdt han fast til han fo rlot Norge; men Nor
ges underkuelse var ham imot. En ledende stilling i Norge
fik han ikke , Norge skulde nu styres fra Kjøbenhavn, og hans
anskuelse deltes ikke av kongen og det danske riksraad.
Han forlot allerede Norge i 1537; i Danmark beholdt han
sin høie stilling som dansk riksraad, og i 1547 blev han
«rigenshovmester ». Usandsynlig er det ve l ikke. at han i
disse høie stillinger har søkt at v irke til Norges gavn. Han
døde i 1552.
ORNITOLOGISK MATERIALE INDSAMLET U0IDER
DEN NORSKE SIBIRIE-EKSPEDITION
SOM MER E N 1 9 1 4.
FortsætteIse fra aarsbefte 44 1921.
Av
ØR JAN O L SEN.
TROMSØ MUSEUMS AARSHEFTER 46 (1923). NR. 3.
AlS TROMSØ STlf rSTIDENDES BOKTRYKKERI 1924.
Passeriformes.
47. Co.rvus frugilegus tschusii, (Hart.) .
J ei?spl. (ung han) 22. juni, Usl Kamuisch a, Abakansleppen.
1 ehspl. (gl. han) J. juli paa en ø i Abahanf/oden nær dennes
mundiny,.
2 ekspl. (hua 0[;' han, begge unge) 16. og 19. august ved Beikem,
ca. 10 verslovenfor rensojoternes tempel.
Blaakraaken , som i 0strusland og Vestsibiri en kan sees
paa de Heste beboede sleder langs je rnbanen i uhyre flokk e,
for eko m ogsaa paa A bakansteppen og rundt Minussinsk i
spredte smaaflokke he r og eier , men ikke paa langt nær saa
talrik som ves tenfor. Lik eledes bemerke t vi den enkelte s t e
de r i Urj anchai, men faatallig. Den hold er sig paa aapne,
men ikke træ løs e st ede r, gjerne ved dyrked e ma rker og ak
re , ikke sje ld en i fl okke av sortkraaker (COrL'llS corone orien
talis) .
Den østlige form av blaakraake hække r i Nord-P e rsi en,
Tu rkestan og det sydves tlige Sibirien , hvor den er fundet bL
a. ved Biisk, Kusnetsk og i den sydlige de l av russisk Altai
omkring kosakstatione n Altaiskaja. I Minussinskegnen og Ur·
janchai naar Coruus frugilegus øs tgrænsen for sin utb redelse.
Østenfor B aikal optrær Corvus pastinator, (Gould), som undta
gelsesvis e r paatruffe t saa langt vest so m paa den Tsc huiske
s teppe i Altai, og som av Tugarinow og Buturlin angives a t
væ re den alminde lige blaakraake i Krasnojarsk-distriktet, hvor
den i saafald har sin regulære vestgrænse. Dens optræden
r~--------------""~""-------------4 _ ___ [1923
her synes forøvrig noget uventet, naar man tar i betra6 lnio6
at C. frugilegus er den ved j\tUnussinsk forekommende ar~: C. paslinafor angi ves forøvrig kun at være faatallig ved J eni
sei; kun en sj elden gang ser man flokke paa et dusin eksem
plarer, oftest i følge med sortkraaker, og om vinteren forsvinder de alle, selv i mild e aar.
48. Corvus monedula collaris, Drumm.
4 ekspl. ]-8. juni paa ei? ø i Jeni sei, nær mundingen av
bakanflodel7,
7 ekspl. 12- 15 juni ved Abakanfloden /lær Askys.
Kajen hækker almindelig paa Minussinsksteppen, saavel i
helt aapne landskaper som i uikantene avt aigaen, og like
ofte ved menneske boliger som paa gunstige p ladser ute i mar
ken langt borte fra disse. I den sajanske laiga bemerket vi
den ikke, og heller ikke i Urjanchai. I det hele vites den
paa sydsiden av Sajan kun med sikkerhet iagltat ved dven Uss, i den syclvestligste del av fj eldkompleksel.
Ved Jenisni og Abakan saa vi flere, tildels meget betyde
lige kolonier. Nogen av disse ruget i bratte fjeldvægge ut
mod flod en, uanset om disse vendte mod nord eller syel ;
andre hadde slaat sig ned i lovlrærne paa elvenessene.
Vore to første kajer blev skutt av geologen, mens han laa
og ventet paa en aftenfalk. Der kom en hel flok av den
flyv ende over ham, slog ned under stert spektakel og viste
sig meget nærgaaende, saa han fandt at maalte statuere et eksempel.
Hvor der fandtes dyrkede marker ved Jenisei, saa vi ofte kajeflokkene søke føde paa disse.
Paa det med høistammet, glissen løvskog bevoksede elve
nes i nærheden av vor leirplads ved Agkys hadde en mindre
koloni slaat ~ig ned. Ungene var her i midten av ,- juni saa-
r. 3] ORNITOLOGISK MATER! ' LE 5
vidt fl yvedygtige, De sat gj erne no!, saa ubehj ælpelige paa
trægrenene, oftest neden for midten av træ et, og lot sig rolig
skyte ned med salongevær paa faa meters hold. Rederne
laa helst i de største træ r, og de voksne fugle optraad le næ
sten altid i samlet flok. -aa r jeg kom hen til et træ, hvor
der sat fl ere unger, kom hele flokken farende, fl e i under op
hicisecle og ua vladelig gjentagne ,,~æk, gæk, gæk" fr em og
tilb ake ove r lræet inden skuclviclde og satle sig saa tilslut,
naar de gik træ t, alles?. mm en i toppen av et nærliggend e"træ l T d d t ell let sa'k at fælde for at ta mi g i øicsyn. , crun er var e
Here i et skucl. G ic ntagnc ~an ge saa jeg ha et storre anl al
kajer forfølge Fulco I'l!s;)('rtinLlS, Paa de store dyrkede marker østenfor MiIlllssinsk var kaj en
mcod talrik, Specic lt bcmerkcL vi pn a vcien {ra Millussinsk
til Kushabcr en kolo ssal fl ok paa en alen ca. 30 ve rst. øst
for byen. l'~Ggcn ,;a l" mGrc , and re min,lre hvile i nakken.
Minussinsk-distriktel dant~ er øsLgrænscn for ckn almind elige
l<aje; længere øst er uen kun undtagc1sesv is paatru ifet og
1 f l " n erstat tes her av Corvus neppe som regu ær ruge ug,. ~
dauricus, Pall. Und erarten collaris cr ulbredt O\'c r eu ro;,cc isk Rllsland og
1, S), .J" (' <. " : , ; r> 0' ,,1 av Si ' irie l1 , ibercri llet den no 'dvestligc ce n , ( l v _, .... I'c .. ..... "'" . , :;!
\ hai, Tarbagatai og Tw-];cs tan, j\,l ot syd cr den fUDdct ned
til C rækenlu nJ, Mesopotamic ll og F as hmir, mod Ilor 1 op til Narym-d ;:;,riktet og J enise ' k, h\'or den dog kun er en ti l-
. D"' I',<: absol" tc norclgræ nse ved J E: nisei er ifølge fældig gjest. '- ~ ... Tu garinow ømkring 60 fl. bro I Krasnojarsk-distriktct er den
endllu særdeles alminddi~~. M ~ns kajen so m sagt i Min I s:~i !1s k - d i s t iktet ofte ruge r paa
eller ved me nll eskeboliger, Like, on li lftclclct e r i europæisk
Rusland , ln'or den saa at Sl hør ,r med til cI, hver landsby,
optrær den længcrc nord ved Jenisei utelukkende som en
helt vild fugl. iVluligens skyldes delte, at r~ e r her er en saa-
6 ØRJAN OLSEN [1923
dan overflod paa gode naturlige rugepl adse fjeldvæggene langs floden.
Et mindre anta l kajer synes at overvintre ved Krasnojarsk,
selv und er meget strenge vintre. I hvert fald aljg ives den
oftere at væ re bemerket her i streng fr osl helt ut i januar.
I slutni ngen av februar blir flokken e talrikerc, .id e t mange
nu begynder at vende tilbake fra de sydligere distrikter, og i siuste tredj edel av mars foregaa r hov edtrækk et.
I slutningen av april er kulelene ful diagte i Krasnojarsk
distriktet. De fl este st reifer alter sydover, Haar den fOfsle sne falder.
49. Pedsoreus infaustus, (L).
2 e/?spl. (hunner) 20. og 21. juli. Sisti/mn, Urjanchai.
Lavskrik en er a lmindel ig utbred t i taigacn, saave l paa lav
landet Som i (le Sajanske fjeide; hvor den træffes helt op til
s!c o\lgrænse lJ, men synes at væ re sj eiden paa "skogsteppen ".
Paa Tannu-Ola viles den iLke bemerket. Paa sydsiden av
Sajan sees elen undertid en hdl ned pil a de utl0pere av skog,
som kiler si!; ind i det urjanchaiske S[ 2 P P C ..lnd ved Ulukem og Kemtschik.
Unf~C ri]e flyv er i den saj nnske taigu ut o 1l1krin~; midten av
juni . De av ekspedit io nen med r<lg le cL emplarer er Suklslændig typiske og viser in gcns(,m! els t tilnc::errn clse til den av
Taczanowski opstillede østsibir iskc underart p. i, sibir/eus.
Den typ iske la \-skrikc er II bredt i Luropas og Ves (sibi,-iens
sko~e , og e r mot o~; t p Jalr ;; ;!cl id Tur ukhansk og ['shne
Udinsk, mot syd til Saj ~H1 og russisk l\lta i, hv or den viscr
tendens til at danne en lol-alrdGc": . Vc c! J enisei ga ar den 0[1
til polarcirkelen.
Vestgrænsen for und erarten sibirieus er, saa vidt vi.les, omgivelseme av Baikal og Kolyma- dislriktet.
r. 31 ORNlTOLOGISK jvlATERIALE 7
Over hele sit rugeomraade for etrækker lavskriken den
dype, mørke urskog eller, hvor de r er større bebyggelse, de
mest stille skogtrakter, Den er i det hele stationær; dog sy
det, som om de i de barskeste egne av Sibirien bosatte stam
mer streifer sydover til noget mildere strøk om vinteren.
Vcd J enisei er den under pola rcirk elen endnu talrik, og
det tør derfor være mu lig. at den for ekommer endnu et godt
stykke længere nord; herorn foreligger der imidlertid ingen
iagttagelser. Ved Kol yma træ ffes den østli ge form (karalde
riserl ved mere graa farve og mørkere hod e) helt op til 68°
35' n. br.
50. Nucifrag,a caryocatactes macrorhynchus, Brehm.
1 ekspl. (hall) 16. jufi, Semiretschka ued Amyl, Sojal?
4 ehspl. 21- 28 juli ved Sistihcms øure løp, Sajall (i Urjanchm) ,
1 ekspl, 16, august, Beikem ca. 10 vers!' oU[,llfor r ensojoternes
tcmpel.
N0ltekraaken forekom i mængd e i taigaen laIlgs Amy!, hvor
man kunde høre dens karakterisliske, skjærende skrik næstcn
overalt. Den fl ei som regel om i flokk e, næslen paa kaj e
man t: r, og slog sig med forkjærligh et ned i kronerne av de
mægtige eed re.
De av os nedlagte e kse mplarer var lyp.i_<.;L slallknebbede.
Fire av dem hadde en neblængde av omkrin g 50 mm.; hos
J e lo andre maaJte nebbet henlwidwis 38 og 44 mm.
I Såjanfiddcne, hvor llulkkraakcn syntes at forek olll l1l e i
storl antaloveralt, bebodde den taigaen helt La dennes øvre
græ!1se ned til utløperne mo l steppen, Vi saa den ogsaa i
naaleskogene i lavlandel, men fuataJligere. Paa skogs teppen
synes den kun a l træffes under sine slrciflog uknfor forplant
ningstiden. I den av smaa steppeklatter avbrutte lerkeskog
ved øvre B~ ik em var den almind e li~ , likesom dp-n r,n-
8 ØRJAN OLSEN [1923
gives at høre til de almindelige rugl e i skogene paa TannuOla.
Talriksl synes den at oplræde i de Øvre zoner av den sa
janske urskog, hvor eederen er fremh erskende, idet denne foretrækkes fremfor de avrige træsorter.
Fra midten av august foretar den vidløftige uhandringer
og viser sig da i Minussinsk distriktet langt utenfo r taignens
græns er. Den kan da sees i større flokke i ganske aapne
landskaper, fl yvende fra den ene isolerte trægruppe til den
anden. Dens antal siges at v'ariere slerkt fra aar til aar, ef
tersom eederfrøene slaar til. Sandsynligvis er det i de daar
lige frøaar, at de store ulvandringer finder sted, under hvi!
ke mæ ngcler av sibiriske lløllekra;;tker er observert belt vestover til Norge.
En mængcl e blir ogsaa tilbake inde i den mørke taiga vin
leren over, og de pleier her ofte al av lægge uvelkomne be
søk i jægernes og fangs tmændenes provian tdepoter. For at
holde den saavidt mulig borte pleier m,m ofte at hccnge en
eller anden større rovfug l ap over den utlagte proviant.
Den sibiriske form av nøltekraaken bebor foruten det nord
østlige Ruslancl hele den sibiriske taiga øst til Kamlshatka,
Ved J~nise i ga3.r den omtrent S:la langt nord, SOm der find es
hoistarnmcl skog, cl. v. s. omtrent lil 68 n. bro Ved Kolyma
hækker den op til 68 35 ' Il. bro Dens sydgrænse er TanlluOla og russisk Altai.
51. Sturnus vulgaris menzbieri, Sha:lpe.
4 eksp!. (av huil.~e 3 groa ung/ugfe) 3·-5. juni, plCl en o i lellisei
nær Abakal/Ho den~' mllllding.
3 ekspl. 14-18. juni ur!d A bakan litt nedenfor As}~ys . 11 eksp/. 23. juni, Abakan floden ved Ust Kamuischta.
Den sibiriske stær er alm indelig saavel i Minussinsk-distrik-
l r. 3] ORNITOLOGISK MATERTALE 9
tet som Urjanchai. Den optræ r fortrinsvis i mindre, av
aapent land beg rænsede sko vk lynger eller paa skogsteppen,
sjeldnere i glissen, med aapm~ smaaenge avbrutt skog i ut
kanterne av taigae n, men tEdks ikke i de sammenhængencle,
høie re liggende skoge eller i den alpinske zone i Sajanfjeldene.
I den tidligere omtalte kaje-kolon i paa et nes ved Aba
k<mfloden noget nedenfor Askys badde endel sla' r slaat sig
ned. Undert iden saaes de sam men med disse , me n som 0[
test holdt ch si~ for sig se lv, helst i høie, tælte eller utgaae
de tn\~r, hvo r de ikke saa let lo t sig komme paa skuddhold,
der passet for mit lille, med dunst lad ede salo ll &(cvær . Som
rcge l saaes de kun enkclhis e lle r i heiden nogen faa i folge,
og lot gjeme med faa minulters mellcmrum høre sine karak
terisl;s" ~ skrik : "Srr , srr, sr r, " leb, \ieh" .
• '\ li(' rccle før midten av juni be mcrket vi storre omstreifen
de flokke pcl<l /\ ,. , unslcp;x:u. Dell 22. juni kom vi over en
tI .D<>. acl" lig ru-:-, som hadd e t ilhold i lo vJ\oge n me llem et pur
av de stil l\? 08<2r, som fra Ababtn Wlar indove r mo t Sllmp
bndel ved Usl Ka: misc hta . Dell badde l.ilhold i en meget
begrænset trægruppe , SOI11 dels stod paa et ved den lid ove r
svomme! om raade , (k Is beslod av træ r, der hang uto ve r van
dd. Her kdde stærene fU liJd et forholdsvis sikkert hvilc
stecl, og hit vendte de reg llllæss ig h"c r aften tiJbake for at
overnalle. De hvilende fugle slog sig gjerne ned i beste mte
(rær, ofte saa mange paa en enl,elt kvist, at denne boiedes
ned av veglen, og saa tæt, at man kunde feie en hel række
ned med et enkelt haglslwd. Rundt om søkte endel stær
føde paa marken.
Træ rne \ ar n~cs t Sa/ix-ad er, som tildels dannet ct tæt krat.
Henimot sku mr'l1gsticl kom stære ne fly\"cncle til stedet i
spredte flokk e fr a forskjellige kanter, og efterat sk umringen
var in dtraad t, formelig, yret det av fu gle, som i lange , sorte
rækker slog sig ned paa grenene eller de nedbøiede buske,
10 ØRJAN OLSE 1 [1923 --------------~~--
hvor de under ustanselig skrik og kjævleri sloss om sitleplad
sene. Deres antal kunde sikkert tæ lles i ti!usinder.
En regflfuld og slormende a ften besøk te jeg sammen Gut
schin stærenes nallekva rler fo r at skaffe fersk kjød til mid
dagen, hvilket var let nok , da v i nedla 8-10 stykker i hvert
skud . (Kull et fa atal av disse præparertes). Den store mæ ng
de av individer synles at gjøre hver enkel t trygg , idet hver
ken skudd e ller hujen kunde bringe den lil at forlate sove
pladsen. For hvert skudd lettd flokkene under brusen som
aven storm, mei1 gjorde kun e n ko rt runde og slog sig saa
alter ned i de nærmeste omgive lser. r\aar vi bujet. fløi kun
de nærm este op, men kun for at s laa sig ned nogen fdel me
ter længer bode. Her kunde vi gaa dem paa faa mete rs
hold, utell at de forelvk ig 11e re (' lid , cilerhverl som vi kom
for næ r, at fJ 3kse o\er i de ba k'2 nruli~gcnde buske . Hoved
mæn~(den av Hokke ne beslod av ungfu gle, men du var ogsaa
mange gamle iblandt ; a lle var de mege t fe te og de lik ate . Da
al drig samllige Jugle samtidi g var opl agl lil at sove, hersket
de r fra stærenes so\'c plads en uavbrudt sto i, eler hele nalten
JgJcnllem som cn fj e rn brusen naadde ~' ::-: l til vor leirplads
paa øen.
De av cl,sp(::c1itioncll JlIcd bn lgle 8ksemplar'_'; ' hadde en tolal
læ ngcl e av 18 I/z --22 ClD" a llsaa omlrenl som h03 ho " ·_:cLalen.
I farv en skil le r de sig fra nors ke s tie r ved at \G\' ;-~ paa tage
lig svake re flc kl«,;t b <~ade )aa o\'cr- og und ersid cn.
Sydgri' ll 'en for JI::D sibiriske stæ r er Urj" lchai og det syd
øs tlige A llat ; i de t del sydvesLlige Altal samt i mon,-cv lsk Al
Ll i op[r~(' r St. l'u{yar!s pohor /.:.hii, Pila dcn .:::stsibiriskc : te pp' ~
er den si il iske slrc:r [ u l1dct cQ ti l Oms!" fo røvrig hækk,' r
de n fra Ural ps tov er til Baikal ; i den sid"ln~cvnte egn hører
den dog til de slore !o.'j<:>,lclcnhetcr,
tar ste rkt i antal øst {or Jenise i.
ti l Surgut· kredsen og ved J enise i
likesom den i del hele av
IV\ ot nord ganr den \'e l Ob
omtrent lil 60 n. br,
•
r. 3] 11
Til Kras noja rsk indfinder den sig om vaaren tiden 5 -- 15.
april og holder s ig de først e dage i flok. Likesom hos os er
det i Cenlralsibirien almindelig a l stille ut stærkasser paa
husene. Disse anbringes i Krasn ojarsk altid paa den v;;-eg ,
hvor den opgaaencle sol \ ise t" sig forst; i saadan anbragte
kasser skal stæ en Iort!'ilisy is s laa sig lied . Delt e hænger
muli gc lIs sa TImen med de Y rasnojarsk om vaa ren fremher
skende \' estJ i~e \ il de . Likesom hoycchir ten er ogsaa den sibirisb~ stær en frem
ra gE: nde sange r, s III "ise r stor evne til at efterl igne andre
fugl es stemmer. Omkring midten av septemb er forlater stæren egnene om·
kring Krasnojarsk.
52. Emberiza citrinella erythrogenys, Brehm.
2 ekspl, (hawJeI) 14. juni l'cd A. olwn{lodcJl /lær shys.
Den ene av clc ovennæ\-nte e \ 'e l1lpln rer ble\' s kult av mig
paa cl"n ll1 e l g ii: sen ]0 'Sk \lg bevuLsedc ve· ' f bred av i\ba
kanUoclen, k a IlLlidr de meler [ra den aa pnc Sleppe. Den
sal paa en k '[st i loppen aven asp og sallg sin vaarsang al
de les paa salllme maale so m gulspurven pleier at gjøre hjem
me. Jq~ gik efter s,mge!l og fanelt de n den'cJ. Det andet
eksemplar blev slraks eIter skutt av geologen,
SeIlere h 0rt~~ jeg Il ~re syngemle gulspu r v, men de sat tem
melig spredt, og icl eth e l (~ sycl~s arten il k ' a t {ore!,ulll llle i
sto rre anta l paa dcn nL .... ' Il le 1o J' al it8t. De graa fj ærbremme )llc( oversiden tr<.er bos de l!l<.' dbra,2;le
eksempla rer me ge t lilcl sk I' , e rc fr em efl l hos norske eksem
pl are r , Såa elet næsten e r ti L'omt, h\ orvidt eie med re tte for-
1jene r navn ~v und era r . Av lre fra Kr3 'rtojQrsk lilbyltede
eksemplare r ligner det ene næsten fulc!stæl c1 ig de lo fra Aba
kansteppcl1, men er do~ lilt mere (; ra a li ~ paa br ' lel; de to
12 ØRJAN OLSEN [1923
andre er derimot lypiske repræsentanter for underarten
erythrogenys, og er altsaa betydelig lysere end de fra Abakan.
Tidligere var gulspur\'en med sikkerhet paatruHet i Minus
sinsk-distriktet kun under vaarlrækket i slutningen av april;
Nesterow angir den som en sjelden rugefugl i omegnen av
landsbyen Grigoriewka sydligst paa Minussinsksteppen , hvil
ket Suschkin mener beror paa forveksling med Emberiza leu
cocephalos. Efter vore observalioner paa Ab akansteppen sy
nes der dog ikke at være noget urim e lfg i Ncste ro ws utsagn .
I Sajanfjeldene eller Urjanchai me rket vi in let til gulspurven.
Gulspurven forekomm er mol ost til et godt stykke forbi
Jellisei, omtrent midtveis iTIcllem Krasnojarsk og Kansk. Dens
norclgrænse falder ved J enisci og Ob omtrent ved 64° n. br.,
og sydgrænsen for dens rugeom raacle ved S Cll1 ip alat insk paa
Kirgisersteppen, stepperne i)'omsk-guvcrnemeulct og det nord
østlige A ltai, samt i Minussinsk-c1istriklet. Den svakt begræn
sede underart erythrogcnys optrær fra def østlige Preussen til
grænsen for artens utbredelsesomroacle mot øs t.
Endel gulspurv træ fles i Krasnojarsk-clio:triktel vil1teren over,
men de fleste Irækker væk. Alkrecle i midten av mars be
merkes de første flokk e paa nordtræk, samtic1ji~ som man kan
høre hannerne synge. De fleste tillrær dog tilb ake reisen til
de nordligere rugested er senele. Under rugetiden træffcs gul·
spurven forholdsvis faa tallig ved Kr<lsnojarsk og gjør s ig litet
be merket. Den bygger he r rede saavel i Sll1aa træklynger
paa steppen som i utkanten av skogene elle r landsbyerne.
Længere nord, hvor skogene er mere sammellhænf~ei1de, sy
Il es de n hovedsagelig at væ1 i;e rede pia.ds i umidd elbar 11<:'2r
het av menneskelige boliger.
Egglægningen foregaar ved Krasnojarsk i slutnir::ge n av mai,
under polarkredsclI 15 --25. juni. Den angives overalt i Je
n iseipro vinsen kun at lægge et kuld hver sommer.
I løpet av oktober træ kker de fleste væk, o~ de som over-
•
13 r. 31 ORNITOLOGISK /VIATERlf\LE ~--~----------
vintrer har tilhold paa veie og avfaldspladse ved bebodde
steder, hvor de som oftest hold er sig for sig selv, uten at
blande sig med andre spurveader, av hvilke enkelte, som f.
eks. Emberiza cioides. overvinlrer i større antal paa de samme
lokaliteter.
53. Emberiza hortulana, L
1 ekspl. (hun) 16. juni. ved Abakanfloden nær Askys.
Hortulanen er almindelig paa passende lokaliteter saavel
paa Minussinsksteppen som i Urjanchai. Den trælfes for
trinsvis ved rydninger paa skogsteppen, i skogkanterne ut mot
steppen e ller i isolerte, av aapent land omgivne træklynger,
ofte ogsaa i krattet paa steppen. I Urjanchai liker den sig
bra i de tunger av glissen løyskog, som fra Sajan og Tannu
Ola strækker sig ut i de vestlige steppelandskaper ved
Ulukem. Ekspeditionens eksemplar hadde et helt typisk utseende.
Minussinsk-distriktet og Urjanchai danner den nordøstlige
grænse for hortulan ens utbredelsesfelt. He rfra forekommer
den vestover i de cenlrale dele av det sydlige Altai, i Nord
vesl-Mongoliet indtil Kobdo, samt sydover til Persien og
Afghanistan. Endviclere er den utbredt over Vestsibiriens
stepper, den syd lige halvdel av europæisk Rusland samt Vest
europa. Mot nord træ ffes den i Jeniseiprovinsen op ti l den
sydlige del av Krasnojarsk-distrikle t.
54. Emberiza aureola, Pall.
39 ehspl. (20 hanner, 19 hunner), tat paa Abalwnsteppen av for
skjellige steder langs Sislikem i Urjanchai i tiden 4. juni-lO. august.
Emberiza aureola er en a v de alle r almindeligste fugle i det
av ekspeditionen bereiste distrikt. Specielt gjælder dette
14 ORJ • OLSEN [1923
Abakansteppen, hvor vi saa den i mængde næsten overalt i
krattet iangs floden. Undtagelsesvis blev den ogsaa paatruf
fet ved roten av et snaufjeld inde paa den aapne steppe søndenfor Askys.
Langs Amylfloden og Sistikem i ~ajal1 forekom den faatal . ligere, men dog almindelig nok.
Den har en særdeles vakker og sterkt varierl sang, illd e
holdencle mange fløitetone r. Ofte sang den med saa frem
medartet stemme, at jeg hadde vanskelig for at kj c:nde den
igjen, før jeg fik øiø paa dens kastanjebrllne ryg inde i krat
tei. Undertiden saUe dell sig under san;,;en i høierc, torre
plantestengler, undertiden i store løvrike trær. Na.ar den var
i affekt eller kun fartet om i krattet for at furagere , Jod den
ofte og med korte mellemrum høre et meget fint "pi, pi, pi".
Et eksempla r, skutt den 18. juni, v ist~ sig ved undersøkelse
ikke at indeholde anden næring end flue r, men av disse va r
den fli Id proppet helt op i halse n. De t var en flueart, so m
var noget mindre end vor alminclelige spyIlllc. Et ekspl.,
skult under Ejeld et inde paa Abakansteppen den 16. juni,
hadd e en blanding av flu er og sand i maven.
D enn e spurvearts vaartræk indtræ ffer meget sent. Ved Mi
nussinsk viser den sig saaledes ofte ikke før i midten av juni.
Den kommer gjerne i store flokke, som under trække t gje n
!lem skogdistrikterne synes at følge floddalen e. hvor den og
Saa om sommeren fo rtr insvis maa søke i taiga-Iandskaperne .
. Avreisen sydover finder sted straks e fterat ungerne er utfløine,
og i augus t sees ingen t ilbake i Minussinsk-distriktet.
Artens rugeom raade strækker sig fra det nordøstlige RllS
land gjennem Sibirien, mot syd til russisk AHai -- i Saisan.
trakten og paa Tarbagatai er den allerede forsvund et _, end ~ videre gjenne m Urjanchai, den sydlige del av BaikaJprovinsen
og Uss urilande t. Ved J en ise i gaa r den mot nord op til polarcirkcle n.
r . 3] ORNIToLOGISK M TLRJALE
55. Carpodaeus erythrinus, (Pall .).
5 ekspl. (3 hanner, 2 hunnel) 17. juli. Kalna i Amyldalen, nogen
mil nord for Ust Algiak pass, Sajanfjeldene.
3 ekspl. (1 han, 2 !-tUl7nel) 20-31. juli. Sistihem. Urjanchai,
Rosenfinken e r almindelig i Minussinsk-distriktet og ga ar
Sajanfjeldene næsten op til skogens øvre grænse . Specielt
bemerket vi mange omkring Kalna ved Amyl, e t enslig b e
liggende skoghus nogen mil ovenfor Ust Algiak pass. Lierne
var her temm elig bratte. med adskillig løvskog, som liv et op
i den mørke taiga, som ol11kr allset d en lille el v. '/ ege1.atio
nen i skogbunde n var her overordentlig frodig, næsten man ds
høi og med talrike vildvokscnde ribs- og solbærbuske iblandt.
Rosenfinke rn e holdt til omkring husene, hvor de gebærdel
s ig næslen lik e uge ne rt som gra asp urven hos os, søkte føde
paa gaardspladsen og i haven, satte sig t il hv ile paa have
gjærdet og let meget liten skyhe t for dagen. Tiltrods for, at
fler e med kort me llemrllt1l bl ev skult ned av havejærdet,
vendte alticl fl ere e ller færre av Hokken kort efter tilbake til
samme plads.
SEoIlere bemerket jeg fl ere i smaaskogcn langs det øvre løp
av Sistikem, syd for Ust A lgiak pass.
Rosenfinkens rugeomraade strækker sig over Europa vest
1il Preussen, gjen nem hele Sibirien til og med Kamtschatka,
over Kirgisersteppcn, Turkestan, Mongolie t og Tibet. Forme n
roseafa findes i sydlige de le av Tvlellelllsibirien, Ccntralasien
med HimaJaia, Turkesian og Kaukasus .
I Jenise iprovinsen træffes rosenfinken op til polarcirkelert,
hvo r den dog er meget sjelden. Ved Kolyma er de fundet
indtil 68" 35' Il, bro
En væsent!ig betingelse for dens trivse l er, a t de r findes
vand i nærheten , men bortset he rfra e r den ikke nøie paa
lokaliteterne. Man kan saaledes træffe den i løvskoge n langs
16 ØRJAN OlSE, [1923
elvene , i den mørke taiga, ved bredderne av brusende fjeld
bække, ja endog paa steder lD ed ren steppekarakter.
Den hører til de sent ankommende træ kfugle og vi ser sig ikke ved Krasnojarsk før i slutningen av mai, og ved Turu
chansk i første halvdel av juni. Straks efter ankomsten tar
den fat paa bygningen av redet, der som re~el anbringes lavt i trær ell er buske.
Sydtrækket tar sin begyndelse omkring 25. august, og i
midten av september har de allefleste forlat.t Krasnojarskdistriktet.
56... Uragus sibiricus, (Pall,),
4 el?spl. (3 hanner, 1 hun) 4- 9. juni, ved Jenisei nær Abakar;
flodens munding.
1 ekspl. 19 juni, Abakanfloden nær A skys.
2 ehspl. (hannel) 1. juli. ø i Abakanflodens nedre løp.
Denne vakre art hækker almindelig langs elvene og i skog
kanterne paa Minussinsk- og Abakansteppen, men synes ikke
at forekomme inde i den egentlige taiga. Vi bemerket den
heller ikke i Urjanchai. Om vinteren siges den at være noksaa almindelig omkring Minussinsk.
Alle de av Sibirie-ekspeditionen erholdte eksemplarer ned
lagdes nær bredden av Abakan, i løvskog med høi græsve
geta tion i bunden og med ri k und erskog, delvis bestaaende
av krat. De førte her en mege t skjult levevis og var ikke
saa let at faa øie paa mellem buskene; imidlertid røbet de
ofte sit nærvær ved sin karakteristiske stemme. Denne lig
net dompappens, men klang høie re, likesom skriket gjerne gjentokes 3-4 gange i træk.
Om vinteren træffes arten paa lignende lokaliteter som om
so mmeren. Hvorvidt bestand en paa denne aarstid forøkes ved nordfra kommend e fugl e, er ubekjendt.
Nr. 3j cm I 'OLOGISK MATERIALE 17
Artens utbredelse er hittil mangelfuldt kj end t, men stræk
ker i det l1lind sle over de sydlige dele av ø st- og Mellemsi
birien, mot vest lil russ isk Albi og stepperne ved Sm eino
go rsk, og mot syd lil de skogbevoksec1 e fj e ld parli er i Mongo
li d og Tmkestan. At Vl ikke bem erket den i Urj anchai, be
ror visstnok paa e r. lilfældighet. Den skal nemlig være nok
saa almindelig i del mincl ste i eie vestlige de le av landet ,
ved Tl ukem og Ke l11l schik; men vi reiste her for hurtig igjen-
11e m til at kunn e foretl nøierc unde rsøke lse r, Mot nord gaar
den ved J enisei i de t minclste i J en iseisk- traldell .
51, Pass er montanus, (L.) ,
6 ekspl. (hl'orau 1 ungfugl) 13 --18. jun i ved Abakanlloden
nær Ashys.
l ekspl. (han) 4, juli, Tagarskoe osero, Minussinshsleppen.
Den ovenmcv nte ung fugl, so m knapt var balvvoksen, blev
sk utt i et o\'er en lilen vanddal11 ragende træ paa den lille '
skoo-k læc1 te landstrimmel me llern A bakarlfloden og de n aapne b
steppe 3 v,;; rst nedenfor Askys . I);;n for stadig rundt i det
[ætte løv, skrikend e "lsjek, [sjel-::; tsjek", paa en lignende
maate, som gtilUsp ur\' en undert id en pl eie r at gjøre , Stemmen
klan g dog mere avclæ tnpet og s\ilkere en d hos graaspur ven.
P ilf inh':J1 er alminclel ig ulbredt paa skogsteppen og steppen
over hele Mintis :i insk-distriktet; men gaar ik ke ind i den sa·
janskc t<liga. J Urjutlchai- l<lnd et optrær den atte r i mængde,
s<la\el paa steppe rn e som ve d Gcboede stede r i de med min
dre s le ppe- cn:~e opblandedc sko:; iandskaper ved Beikem.
Heller ikke her lræffes den i den egen lli ge laiga.
Den typiske pilfink bebor foru ten Europa o,gsaa en stor del
av Sibi rien. Østenfor Baikal optrær forme n sall/ralus, Stein e
ger, og sønd enfor S 3.isan-dislrik tet og det nordvestlige Mon
goliet g.:ennem Tibet , Turkestan, Transkaspien og Afghanistan
18 _______ 0R.J OLS I
oplrær blekere former, som av HGdert forenes lIndzr navncl
P. m. di/ulus, Richm.
De av Sibirie·ekspcdllionen medbrag le eksemplarer har et
ganske typisk ulseende, men er lilt lvse re paa unc1 crsick n ene!
eksemplarer i Krisliania-museet og daLnc r saa ledes en slags
overgang til formen dilulus.
Poljal<ow opstiller pilfiJiI,er nc fra Sais;:tn-di st riklei som egen
wlde rart under navnet ZaisSGlII2nsis: de al, l!i 'es al llc1111 erkc
si~ ved stø rre neb og mørkere farver, men i virkelighelen
synes man her kun al ha lokalra ce r med meget IIsikre incl
byrd es grænser.
Sydgt'æ nsel1 for hovedarlen i Sibirien gaa r, sn:ni(ll v jL~s,
omlren t ' .. ed Bucht c:FJlla Jalen i Allai, kosakslation en Allaiskaja
og Ulankom. Mot nord g<':<',l' den ved Jenise1 langt forbi polar
cirke len, og cr ' av Tugarinow fUlld et paa tundraen ved .Jeni
seibugtcn, ved l11unc1in ge n i.: ', ' elven Gluboka, under 72 1l~ n, bl',
Omend piliinken i det hele i:, ke lever i saa nær forbin
delse med menn es kene SOl: i den" Ldle r gran';pllrvell, saa fo
rekomr;ler dell dog i Sib irie ll oftere i nærh eten a\ mell neske
lige boliger end langt borte fra disse, og clens rede anbringes
oft e paa husene il andsbye rne.
Den hække r senere end graaspur -e n, og flllclla ~!tc kuld kan
i Krasllojarsk -distri l-ld find es omkring 5. mo.i . Den 'y nes ikke
at utruge mere end to kulc1 hve r som mer,
Om vintercn sYlles i det m: ' l.l ;; te ;'lerlallet at foc! ate de
nordligste strøk av Sibiricll og opsø ke noget mildere egne,
De lræffes da i Sydsi birien i smaaflokke paa et halvt e ll er
helt du sin ekse mplarer, som fører et omstreife t1d e levevis og
ofte kun holder til en ga nske kort lid paa hve rt eJlkell sted,
De søker da for det meste ind i lan lsbye rne, nære r sig av,
hvad de ,ler kan kom me ove r, og ove rnatler i 110s[akke r og
paa lignende, lUllere steder. laa r vaaren indlncr, va ndrer
de nordligere slammer tilb ake til sin hjemsta\l1.
r, 3] OR :~lTOLOGISK MATERIALE
5S. Riparia riparia, (L.).
5 ekspl, (2 hanner, 3 hunner) 2. juli, ved Abakanflodens nedre løp.
1 ekspl, (ung hun) 1 S. august, Beihen! nær rensojofernes tempel.
Umaaclelige masser av sit'ands\-aler - deres antal kan visst
nok anslaaes til hundrecl etusincler - hæ kke r i de lave, av
Abakanfloden utgrayede jordbrinker. Særlig nedenfor stenkulgruberne ved flod ens nedre løp fand·
les et par oven',-e lclende store kolonier , ' ed den øverste av
disse stallset vi op med vo re kat10er und er nedfarlen, rodde
ind under elvebredd en og sl<jøt nogel'l eks em plarer, Et par
foto grafier, som medbragtes hj em, blev desværre spolerte, idet
folografen , S0111 fremkaldte plalerne, ansaa de talrike flyvende
svaler so m feil paa platen og reluche rte dem væk.
Svalerne hadd e ved denne koloni tilhold i den lodrelte, av
flod en udgraH:de jordbakke, der paa de fleste s leder lodlet
gik ned til vandet. P ila l1 e n~ sleder landles der rigtignok
under brin ken en ganske smal slrimmel jo rd, saaavidt at man
kunde komm e iland, men det var farlig at opholde sig der,
da jorden var gjenn ei!1bløH og næsten som kviklere, saa den
badde meget let for at glide ut i den rivend e strøm utenfor.
Svaleme !ladde al\esammen tilhold i den øve rste zone av
brinl,en, som bestod av l r ler, og hull erne stod her en læn
<5e1'e stræknin 6 lan6s flod en saa tæt som de bare kunde pla-'=' '=' C>
ceres uten at svække fundam elltet. ~\edenfor leren fulgte et
gruslag, i hvil ke t der ikk e var noQen reder. Naar vi larmet
med aarerne kom sv,derne frem i sorte masse r og sværmet
foran elvebald en som alker fora n e t slørre fuglefjeld. Vi
slap nagen skud paa lykke og fromm e ind i mængden, og
mcsten hver gang faldt der el par svaler. De til Norge medbragle ekse mplarer sklit e sig ikke merk-
bart fra norske strandsvaler . Ogsaa langs Jeni se i paa strækningen rnellem Minussinsk og
20 _ ________ 0_R_JA_N_· OL_SE_·"I ________ (1923
Krasnojarsk saa VI mængder av strands\'-ller fra da mpsk ibet,
likesom arten var alminde lig paa passende loka litci.er i Urj an
chailandet.
Jfølge Sushkin for eko mmer i det av ekspeditionen bereiste
omraade hovedsagelig (len bleke form R. riparia di/ufa, Sharpe,
mens den lypiske europæiske strandsvale angives ai væ re
meget sjeld en og kun al være paavisf. i Minussinsk-clistrikle t.
Vore eksemplarer maa, i henhold til det o\,en for sagte, nær
mest bli al hen føre til hovedarten .
Strandsvalen foreko mm er i Sydsibirien hovedsagelig i lav·
land et og synes ikke at g~la he it lilfjc lds ; men med hC I1~yn
til lokaliteter er den ikke noie, og den lræ ffe s saavel i lai
gaen som paa den aapne steppe.
Den ankommer til J'v1inll ssinsk-clis triktct omkring e ll e r noget
over midten av me i, og forsvinder aUe r i slut ningen av a ll
~~ ust. I Urjanchai sees den' ved re depJ adsene endn u i begy n
deIsen av september, men fo rs vinc1 er omkring 10. se pt.
Slrandsvalen Hndes over hele den palæarktiske regio n til
elet Stille ha v og gaar ved J enisei op til omkring 67 1h u n. br,
hvor f. eks. Seebohm har fun de l den vec! Igarka. Ved Ko
lyma bækker den under 69° 4', aJl saa allerec1e paa lundraen.
Form en dilu/a lil hører el et syd vestlige Sibirien og T li rke
s tan, og er fund et paa flere slede r i Ce nlralasi en, i Uss lIri
landet og ved Lenas miJtre løp. Ve d Jenis ei finc1 es den op
til Krasnoiarsk. Ho veda rle ll It ar allsa:l i el et hele en nordli
gere ulbredelse .
Ve d Beikem omkring 10 '8rs r ove!lfor ren.ojolernes lem
pel saa jeg de n 16. august masser aven sva lenrl, som dlel'
utsee ndet a t dømm e var typiske Hll'll lldo urbica , L. Sval8rne
lot til at væ re i begre p med at samle sig i flok ti I syd lræk
ket. Desv æ re fik yi illgen eksemplarer meel.
Chelidoll m s/ica SJa vi i slnr(c antal rundt hl1 se ne i lan ds ..
byen Kush a hil r i det sydøstligs te hj ørne av Minussinsk· step-
r. 3'1 OR ITOLOGI K MATEhIM.E ____ _ 21 ----
pen, saa 'c bO lll [lerc skeier paa ste ppen nord en[or. Langs
Amvl var den mvgct alminele lig paa fl e re lokaliteter og hæk ..
I\ cl 'i sturre kol ()jli l'l" i d\.! hoie kl i pp c \'(;e g ~c langs .,.: iven,
59. Muscicapa striata neumanni, Poche.
ekspl. (h an) 9. aU~llst , U'l . 'i 'liill'm, . rjanchai.
1 ehspl. (hun) r ~ . cl/gll.) l, Usl Si"tilce/ll .
Denne arl Cl' den tal rikesle og jCytlcst utbre dle repnese n
tant av sin s1cg t i det av ekspec1ilione n bereiste omraadc,
iel et den forckolllLl\ Cr sailve l paa Minuss insks lep pe r; so m i
Urjanchai overalt, hvor eler liw:':; h(l jsti.llllmet skog, likesom
den cr alm indclig i elen saja nske [aiga. l taigaei1 lræ lles cle n væsentli g paa aapllcre sle eler, II vo r
si,ogc ll er tynd, mcn derimot ikke inde i d el Illørke fu ktige
lai ,fa 0!5 (..: .l S ulbred else her kan derfor \'"cre noge l meget .. b I b
i' l 'l" .... (~ s: «(
.. '~<I ": gll el l omkring Mi lUssill sk ank omme r den omhip:( i:3 .
!llai eller del vis noget ti d li ~~ cr", og \ stlr æ!.. kd a"sluLles i be
gY llck k'p av scptc ! '1 1·;~ r.
Kr:.!>..' 1 o j a rsk· cl istl ikl81
ul i "l"Lwlge n av jll !i . A den ei' utbr ~' dt fra \ c;:;lc llropa lil eie øslli ~5.e dele av Tur
kcsl .' 11 og til Baikd. l J ~. ti seidakn 1, ;" I \cr dell antagelig op
til :j,) -60 ') lI. b r., cia den e , ·. Jl~11 n:d J'lli.-;eisk fo rcl ;omme r i
s lorL an la!. Mot syd er den paalr uffcl ved e lve n Kral1, bielv
lil Sorlc Irl sh, sa mt i el d nord vestlige Himalaia.
Den i Sibiriell opt ræ c1 end e bleke form (M. sfr. new71anni)
forekul1lmer mol \ <'st til /urgan-egnen. Den 8r svakt av
græ nset og il , I :~ nltid let at holde ut fra hoveda rten, hvo r
der ikke foreligge r serier. De av S ib irie-ekspeel itionen med
br ac5 ie eh.;: mplarer er saa lik de nor -loe ~raafluesnappere i . b
22 0 RJA 1'-J OLSE:-J r1923
Kristianiamuseet, at det kanske tør være tvilsomt, hvorvidt de
fortjener navn av underart.
60. Muscicapa sibirica, Gmel.
2 ekspl. (ell voksen og en (Iehhel unge) 17 juli, Kalna vrd Am)'l,
l10gen mil fl ord {or Ust A~[i;ah pass i Sajonfjeldene.
Denne fluesniJpp er h(;::~ l , k c r i taigaen saavel ved øsl- som
vestgrænsen av slellelandet omkring Minussinsk , og træffes
ltkeledes i de lavereliggende dele av den sajanske taiga.
Den lik er sig bedst i utkanterne av gransl<ogen i nærhe ten
av vand. Ofte kan man se den sitte og holde utkik fra en
gren, som hænger utO\'er vandet, ikke sjelelen like i vand-
kanten. j\'led l j ' [ . 1en"- \ 11 l veesen ligner den tre- st M!u ." cicopa
sinola ; det samme gj æ ld '~r ogsaa dellS slemm e.
Den synes i det hele ikke at
elet av ekspeelitioncn be reiste
den sig lilct be merke t.
oplræde i stort antal indenfor
mraade. I h, ert fald gjo rde
Dens rugeomraac!e stræld"' r Sl'g [ 1"1 A I·tal· j'l I I l ,,-, , I Jss uri andel,
Kamlschat:;:a og Japan. I Krasnojarsk,Jistri ktet vites den
ikh fundet rugend e. Det norclJi\1ste sted h· t . , b' , . or ar en vites paatruffct her, er ':ed elven ~/ll i ra b;el,' 11'/ .'\, . I <, d ' r ngara, I c en
øst lige del av Jel1isc i[l "ovin se n. I de t hele synes de l k III at
bebo en forholdsvis smal zone i Sydsibirien .
61. Muscicapa mugimaki, Temm.
1 ekspl. (ung han) 11. juli, Usl SisIikem. Ur/wlchai.
DeD ~le a.d be~or tuigaen paa slettelandet i den østlige del
av Mll1ussJnsk-dlstrikt et, sail\elsom de lavereliggende skoge,
der omgir Sajanfjelden e.
Urjanchai vites den ikI,e tidlige l'e pailtruffet. !,v'luligens
h~:lr den fundet veien til Sistikems dalføre .gjennem Ust Algiak
r. 31 OR "lJTOLOG1 :3K MATERJALE 23
pass, som ikke er bøiere, e nd at naal eskogen hemdeles vokser
lemmelig frodig . Muscieapa mugimaki liker sig bedsl i ftlglig, høislammet skog,
h,'or den snar! gir sig tilkjellde nd sit kar,! ktc risliske ::1.rik.
l sit væsen har (hm meget tiHælles med 'i ruseicapa parva.
Likesom den ne elsker den solskin og hoie trær. Hvor sko,·
~;e n er tæ l og mø rk i bund 'n, herdes d ? 11 derfor fortrins,is
h0 it oppe i lrn:!rne , hvor den 11<1<.11' til al sole sig. Hvor der
har været skogbrand eller av andre gr Ul1 ie iindes aapne re
steder i S!-:: "gCI1 , seecs dell ofk re i næ rh elen aV marken.
Veslgt',cl1sen for denne arts rugeu m 'iletde gaar over elet
norclostlige It ai. Mot 110 re ves er den llbre dl til det syd
østlige hjørne av KrClsllojarsk,efinen, hvor den hækkcr i de
dervæ rend e kup-::rl c S \oglauJsk upc!' . 1 k rf ra bebor dell en
forhold svis smal ZOl1e gjennCl 11 , J sib iricn lil Slilk l! av::ikystel1,
det sydlige Sak h,di ll og Japan. Den ru ger i U :ss urilanJd og
Pli\. Korea . l ,le 1ise ipro, inse n er Jen ullcll agciscsy is :ul1Cl d
op til ' j<; cI!na ji:! Tungu ' I a.
62. lVluscicapa parva albicilla, Pall.
::; chspl. (en hUll med ('/I fl l/Mwl unge) 20. juli, Sislihem, Ul'jonchu·.
111d ll[O l del av ekspeditiolll: n berei ste omraadc , 'ites denl1e
art hit li l KUll iaglt at paa syd siden ay Saja llfj eldc ne, i skog
kanterne i Urj anch ai og Us insk-trakten. /~ 11 her cr den
bem erket paa fle re. vielt ads , ille lokalitete r, saalecles ved
Kemtschik, Uss og Shiraspa (e ll bielv lil Ussl, samt vcd Si
stike lll i den østlige del av landet. Ved ss an gi,·cs den av
Nesterow ikke at være sjeiden. Den træ Hes fo rtrinsvi s i l ys kog, IIv or b'a t 0h( høist am mede
træ r avvp-ksler med aapnere partier. Arten er utbredt over hele Sibirien fra tra! tii Kamlschalka
o~ Berings-traktaterne, men sees idelhele sj eldnere i Vestis-
24 ØRJr\ ~ OLSEN -------- r1923
biri e n. Dens oplræd E: 1l j J Clliseiclislriktet er gCtl1:, kc eiend om
melig, idet den mangler paa Minussillsksteppe!l og omkring
Krasnojarsk, mens den aller optræ r læ ngere nord, hvor den
er fund et indlil 70" 15' , ved mundin ge n av flod <2 ll Chatanga
(Podkamennaja Tungusk a). Længere øsl, () l1 d ~ rii1g bye n Kailsk
og ved floden Mura i elet sydDstlige parli av Jelliseiskkredsen, angives den at forekomm e alminde lig.
{vlot syd er den rundet ved Sorle Trlysh og Ubsa Nor i
ongoliet, samt en sjelden gang i Dami en og omkring IllUll
dingen av Amur; de ri mot kj encl es dell ikke fra Ussurilandet.
63. Lanius phoenic.urus, Pall.
ehsp/. (t{Jcrbaandet ung han) 11. ougust. Us! Sis li!?c/II , [Jljanch ui.
2 eksp/. (1 hun, ; iuerbaal!de! ung han) 14 august, Bl!iRem !lær
t.!!fopet au Kamsara. Urjanchai, , DennE' varsler·art ka n h it' fres overalt paa IViinussinsk-slep
pen og ' rjanclliJi, c1o~~ JlI cc1 undlagclsc av ei e he ll nøkne
slepper, den silii1menhæ llgendc, lll ørk e urskog og c1 ~ !l alpine zone paa fj eld e l1c.
Bec1 st liker den sig paa sko.gsleppen og i ui kanten ,.l\' sko
gene , gjerne hvor disse grænse r ap lil ~t Ll rre el ler lllindre
parti er av aapel! s leppe. I S<, jall fjeldcnc træFcs den væscnt
lig j de dypere dal e. De!1 Yc-clgc r meJ forl i jæ rlighed sl de r,
hvor de r (i llJ es en p, sende bland ing <I V loy- o : naalclræ r.
I den nordlige de l av J enisc i-provinsen s k ~d den ifoll!'c Tu tla -, _ ~ o
rinow og Bulurlin næs lcn utel ukkende ha tilho ld i del smale
belte n<e rrnest flod en d k r mndt lanclsbycrn e, 11\' 01 sl<.JJ;;en er mere aapen.
Til omegnen <IV Krasnojarsk ankommer (\~ 11 om vaaren i slulningen av
debygningen. mai og tar slral;s eft er ankomsten fat paa re
Redet anbringes i et krat i liten hoide over
Nr. 31 OR! 'ITOLOGISK MATERIALE 25 ----- ----_ .- ~
marken, alrninde ligbet jkke høiere end 1 Jh meler. Undta-
gelsesvis kan del ligge ganske aapent paa en lræsLllbbe.
Ungern e ulklhJ , kes i almindeligllet i de først e dage av juli.
Sycltræ kkel fo, egaar i bcgynde Isen av september. Fuglene
sees herund er i almindelighet i smaaflokke paa 10-15 styk
ker. Omkring midte n av mannedC:: ll har de alle forlatt Kras
nojarsk· dislli klc l.
Aden er almindclig i j<:;llisei·pro\'illsen op lil ca . 64° 30' ,
n. bl'. Mot \ es! ruger den i det mindsle til TOll1sk , mot øst lil
KUllIl schatka. I Østsibirien syues den al gaa længere mot
nord emI \ed J enisei, idd den er fundet av Tschckano\Vski
ved Olenek-f1oc! en und er 67 0 7' n. br. tvlot syd lræffes den
i Ussurilalldel , Mongolid og de t nordlige Tibet, mot sydvest
til de (, cntrak el elc av ru ss isk A~lai, Ilv o t' den I. eks. e r fUIl
det ruge nd e ved Tscherga, ca. 90 verst syd for byer. Biisk.
I den \ estenfor Id ysh li ggend e de l av Allai og i Saisan
dalen \ iles den ikke med sikkerhet pctatruffd
64. O tocnrys brandtll, Dress.
l , . spl. (f; all) 16. juni, A.bahansteppen /l(ei' Å Slcys .
Det JOl'sle ekscmplar a v cl .: !l Ile art saa jeg den 14. juni pan
e t ode og lort :::k J langt incle paa Abakansleppen. Den Høi
op paa ~f i111 S k e kort avstand og salte sig 1<'Cn gere ul paa slep
pen, ut en o.t de l Iyl,k eck s 1l1ig Cll finJe dCll igj e n. Dens Lik
he t lll ed vor alp elerke gjorde det imidlertid !ct nok al iden
lifi ee re <U' le il.
Et par doge efler var jeg sammen med ckspcdilioncns geo
log alle r en tur paa den saml1Je ka d aY stcppen og fandt da
arten igjen. Denn e gang var el er to fu gle , som holdt til i
skr,laJliIlgen ved folen av et ultørre t, nok eIlt Jjeld inde paa
steppen . En av dem, som sat paa en sle n uten at ta videre
nolis av os, maa Ile bile i græsscl . Den anden tok plads paa
26 ØRJAN OlSEt [1923
den anden side, aven lilen uttørret bækkedal og gav berfra
tilbedste el1 vakker, av melodiske triller bestaaende sang. men
da jeg forsøkte at gaa efter den, fløi Jen op utenfor skudd
hold og blev borle.
Nogen dage se nere (den 23. juni) saa jeg alter tre eksempla
re r i llærheten av Usl Kili i1 uischta uluss noge n mil længe re
nord paa steppeJl . De holdt til l1l e l]em noge ll ga mle tschu.J i
ske kurgan~r paa tørt land ind enfor elet tiellige re om talte
sUlllplerræn, i den neders le skraanin g av et lav l fj eld . Jeg
forsøkte at gaa de ::l i hold, men med daar1 ::! result at, da ei e
visle sig sky og stad ig vcelt ski flet opholcisskd ulen al la mig
koml1I e paa e n for mit lille sa lo ngcvær passende avstand.
Arten bemerk edes gjell lagne gange senere paa den lørre ,
hal vt arke n lignende stejJ i)e ved U lukern i U rj all ch a i , 111 en den
sYlles hve rk en her e ll er i sleppeegne ne nord for Sajan Ltt fo
rekomm e i slørre an la!. Ved Minussinsk træffes den ogsaa
Olll v inlere n.
Oto!.wys brandtii er ilo :ge Bianki GLl':edt i t:l Ural-flo de n og
Turkcsta ll gjennem I<'!'giserslepp"n og lvlo11gulld lil slepperne
under /\Ibifjddene og Sajan. Mot nord i;aar den her lil
.\l inuss insksteppen ; mol h~ 1 sln1 .. kker dens ulbrc(1clsc sig til
Ala·s han og A. murs øv re k'r-o
Dell paa I linussinsksteppen bosalte stam llle til!Jure r cle n
lan!~l1cbbede form. som e lle rs \(cscn[l i ~~ klre ko mrr.er paa eie
indeufor a rt ens rugeomraade ligge neIe fjelde .
65. Alauda arvensis cinerascens, Ehmc
l ehspl. (hall) 17. juni, Abalwnsteppen lJ(1l1 As/?ys.
2 ehsp!. (hall/U!I) 22. og 26. juni, A ba/wl1stf!fJliCIl ved Us!
Kamuischla.
Ekspedi lio nens tre lerke r ligne r fuldstændig ckspl. av A lauda
Grvensis cineraSClZ I1S fra Krasnojarsk-distrildct, erhver"cde fra
27 ORNITOlOGIS\\. .vlA TER1\lE r. 31 --- -----ko nse rvato r Tugaril1ow. Sammenlignet med norske le rke r"" i
se r de sig at væ re noget bleke re og finere fl ekket paa br ys tet. • TVI'
Lerken e r alminde lig paa steppen og skogsteppen l 1 11l1US-
sin skegnen saave lsom over hele Sydsibirien, og vi hørte den
oltere saavel under jernbanereise n som under reisen sydove r
Abakansteppen. Sangen for '2 L'JLl1 os noget avvigencle fra den
man hører i Norge . Ogsaa i Urj anc hai ioreko mmer lerken her og der, dog mill-
dre almindcli g. Od samme gjedder paa cJyrkede marker ,
som stræJd.~er sig ind i taigael1 i utkanterne av slcllelal1dei
nord for Sajan. I alll1illd elighet syntes Abakanskppen at være noget for tør
for den. Vi bør te saa lecks allid fl est luker paa de fugtigere
steder. OI'k1'in):( Slll11pterrC'Cllet leel Usl Kamuisehla hadd e saa
led es fl ere par tilhold og fl øi sy ngend.e frem og tilb ake over
elet \'aa\l<:endte 1<1nd. 1;-g fo rsøkte at gaa eft er dem, men
med mird re god t resullat, ide t de p .:stcn nitid le Itet ulenfor
sl,uddhold. Ogsaa i Urjcll chai holder ckn sig Ill ere paa de fu gtigere
enge og mark er e nd ute paa den lørre step pe.
Ogsaa i Krasno jarsk-d islrikld og den syd lige del av J en i
se iskkrcd. ell er le I,c n meget almindelig, men den synes nor
malt ikke at gaa no n enfor 60" n. bro Dette tør for en væ
se nlli g del be ro paa, at passende loka lileh' mangler, id et
lr cc bare slrækninger enten fuldstændig mangler eller kun er
be~ræl1set lil de forllOlclsvis smaa rydninger rundt de spredte
landsbyer. Fo rvild ede eksem plarer kan dog træ ffes betycle
lig læn!i2 re mot nord. Saad,J, l1 ne er 1. eks av Seeboh m iagt
tat endllu \'ed lllundingen av Kureika. Grænserne mellem underarten cine/ascens og den tYPlske
Alailda anensis er svake ; ifølge Bianki stræk ke.r ho vedartens
ulbredelsesOl11raade sig helt til de no rdøstli ge dele av Mon
goliet og til Lena.
28 ØRJAN OLSEN fI 923
,. Lerken er ogsaa i Sibirien en av de tidligst e trækfugl e.
111 Krasnojarsk-dislriktet ankomme r dell i første halvdel av
april, de fleste henimot midten av maaneden, paa en tid, ela
de klare, av skarpe veslenvinde ulprægcdc vaarclage avveksIer
med snefok og vinter, og frost i løpet av kort tid kan vende sig lil 15--20 graders varme.
. De slaar sig !led paa syd vendte skraaninger, hvor sneen
j"rst gaar av, og allered e i slutningen av april kan man under gunstige \<.: irforhold finde fuldIagte kuld.
Saasnarl ungerne av 10rsl.e kulel er Ilogclllullde sdvhjldp ne,
lai' foneldrene fat paa forb eredeb;rne !il del n,csle. Sangen
]lOres ialmindcJighet elldnu liJ sl utningen av ju}i.
Sydlrækket finder saave l ved Krasnojarsk SOIll Oll) kring
av september, og i bcgynfors\ l[ndllc.
J\'liJlussinsk sl ed i ~idsle hu.lvdcl
deIsen av oktober er omtrent alle
66. Anthus tcivialis , (L. .
,j e/~Sl)/. (3 ha l ' ) J 3 I ./ll/er, ' flU 1/ . . _- /8. juni. Auu/wl/s/IIJlfJen L'ed
bredden au Auakall IItet' Ask)'s.
1 e/?spl. (hun) 2. juli, u i Aoa/wns lIedre l'lf)
1 e/cspl. (1IClIl) 30. juli Sio,'li!W71, U/janc/iGI.
De OH! IIlW~\nlc eksem plarer (som har en lolaJlællo'c!e <.tv 14 ') I ) b --~ cm.) ser helt typiske ul og lllilngler i hoiere grad el-
h~erl grønt skjeer end 110ge n i Krislianict-muscet opbc\'arlc ty
pis ke trccp iplerker fra Krasnojarsk-cgn 211.
Træpiplerken er særde les alillindelig paa skogsteppell og
de aapnere partier i utkanterne av {aigaen pila sletteJancict
lJord for Sajan. Derim ot synes den ikke at \ære a lmindeli0
i den sajanske taiga, hvor Alllhus Ir. l7laculalus indlar den;
plads. Syd for Sajan er den paavist ved ss, ved Øvre Ulukem g . d S' I'l 1 . o ve IS I,em , hvor Gen under vor ckspedilioll blev lagttat her og der,
r. 3] ORNITOLOGISK ~\ATERIALE 29
Arten er utbredt over næsten hel e Europa, de skogklædtc
dele av Vestsibirien og østover til Lenas øvre og mellemste
løp, hvor den er fundet op til 60" n. bro I Jeniseidalen gaar
den op til 62°, hvor den e r fundet av Seebohm ved Sumaro
kava. Den støter her sammen med den øslsibiriske underart
Anlhus lrivia!is maculafus. Jcrd., men er dog ved Krasnojarsk
e ndnu naget talrikere end denne. T Turukhansk distriktet
derimot er de aller fl este træpiplerker av den østlige type.
Mot syd opll'ær hoveda rten ned til de iUlkestanske fjelde og
russisk Altai, hvorfra den i en avsmaln ende zone lræffes øst
over ~;jenncm Sydsibirien til det nordlige Baikal og muligens
helt til Stillehavet. En, som det synes, I:oget isolert gren
slrækker sig over mongolsk Altai og Kobdoelvens blder til Urjanch ai.
Til Krasnojarsk in dfinder træpip l erk~n sig i sic.lste tredjedel
av april; hovedtrækket finder sted i slutningen av maanec!cn,
Den ankommer cia SOm n::gc\ pludselig i slore flold"e, som
med sin sang li ver op i de Ior saa slille skoge. Høsllræk ket
varer Lengere og avsluttes ikk e før i slutn ingen av sep lember,
67. Anthus triviaHs maculatus, Jerd.
1 ('h"i)!. (han) 12. august, Us! Sislil~elll. Urjanchai.
Midc1endorf foren ede Alithus trillialis o.~ An/hus macu!uius til
en mt under llavnet Allihus afboreus og hadde ut vilsomt gode
grunde derfor. Andre anfører fremdeles den øsl lige type
som egen art under navn et An/hus maculalus. Hodgs. J vir
keligheten synes gri'_'ns crne her at ';.ele meget usikre.
Ekspec1ilionens eksemplar har et sterkt grl':JllJig skjær paa
oversiden, dog ikl,e fulclt saa meget som hos ct par av
Tugarinow indsamlede eksemplnrcr fra Krasn(\jarsk. Et par
andre el<:spl. fra Krasnojarsk var oller mere graal ige og nær
met sig altsaa mere hovedarten.
3._0 __________ 0RJAN OLSEN [1923
Av endel i Kristlania-musee t opbevarede norske træpipler
ker er llogen fra Karasj ok utpræget graa, men en fra' Jæde
ren grønlig, næsien hell lik de sibir iske A. Ir. maculalus. At
ter andre danner mellemfur mer.
A. Ir . maculatus liker sig bedr e i fj cldskogenc end hov edar
ten, og den forekommer l SajanfjeJdene paa de flest e lokali
teter, fra de ut mot steppen grænsende skoge helt op til den
øvre grænse for sammenhæ ngcllde , høi slammet skog. Spe
cielt er den talrik i de høiere trakler, llVor skogen e r
tynd erc og ofte avbrult av aapnere omraade, hvo rimot
den forholdsvis sj elden bemerkes cle mørkeste partier av
taigac n.
Syd for Sajan for ekol11l11er den paa passende lokal ite ler i
Urjanchai, likesom den er funclet bosat paa Tannu-Ola.
Dens sang er høiere og mei e vcd holdende enel hovecJarlens .
Herunde r sitter den gjern e i e n trætop e ll er paa en noget
iso lert kvist. Ofte fl yHer dell sig fra kvist lil k vist,
men uten herunder at svinge sig opover mot den nye si t·
teplads, saaledes som man ofte kall se clen alm. lræpiplerke
gjøre.
Som ovenfor anførl, er Anlhus Ir. maculC/lus langll alrikere i
den nordlige del av J eni seiprovinsen end A. lriuia/is. Den
forekommer her endnu under 6f l og 65° n. bro meget alm in
delig. Den ut vælger sig her, i:,;]ge Tugarinow, helst aapnere
parlier i taigaen, utka nter av myrer eller bredcle rne av J e
lllse ],
Mo t øst gaar den til Japan, mol ves t iclelmilldsie til
Tomsk, hvor clen dog kun er sje ldcn, mot syd bebor den Himalaia, Tibet, Mongoliet, Tarbagalai [sjelden), de skogbevokse
de dele av Altai og Sajan . Paa selve Minussinsk-sleppen
er den ikke bemerkel, og end nu i Krasnojarsk-dislriktet er
den forholdsvis sje ld en. I lrkutsk-egnen er den derimot all e
rede den forh erskende form.
_r_. _3"",] ______ O_R_'l_ITOLOG1SK MA TERIALC _ ______ 3_1
68. Motacilla Hava beema, Syltes .
2 el?,c:jJf. (han, hun) 1 J. jL/ni u2d Jenisei nær Aba!wnf!odens mL/nding.
l' ek.'~pl. (han) 1.9. juni [lcd Abakanffodcl1 nær Askys.
2 ekspi. 22. juni, sf Kamuischla. Ahalwllsteppen.
3 ekspf. (2 hunner, 1 hall) 4. juli, Tagarskoe Qsero, Minussins/?slrppen.
Vore første to guledcr nedl agdes ved bredden av et litet
vand, hvor eie løp om paa den flate, tørre steppe mell cm du- .
ske av 1211 blaablomstret løkplante, som mange s leder voksel
i saa slort anta], al den gav hele slepp8\l sin farve.
l sUlTIplanclet ve cl Ust KJt11uis chta hadd e fl e re par tilhold.
SpecielL holdt de sig ved breddcn av de mange smaa lerecle
vanclpy ttcr incle~')aa sletten , hvor de lot sig bclr8g te paa nært
hold. Sencre saa \ . j dCIl flere sleder. og id ethele synes c1en at
vcere alm inclel ig paa sleppen over he le Mi llussinsk-dis l ri kIeL
Den forekomm r ogsa her og eler paa eg nene j Urjanchai
sa mt ved elven Uss i den sydvestlige del av Sajanfj eldene,
hvo r den er bemerket bl. a. av Neslerow. HovecHrække t 0111 vamell linder i JV\inussinsk-disli-ildel sted
henimot slulninge n av mai, og fjærkl ædte un ger paalræffes der
henimot midten av juli. Molaci/fa (Iaea heemo lræffes rugende fra det sydvestlige
Rli sland gjc nllem den nord!igL: del av Kirgisc rsleppeJl og det
syd ligsl e av Mellem- o~ Veslsibiricn og J eniseipro vinsen,
Ved Krasnoj arsk er den endnu lll e~(d almindelig. hvoril1101 den
ikke viles paatruffet vec! J eniseisk. Dens nordgrænse i Sibi·
rien er endnu ukj endt. Den forekommer fortrins\'ls paa fugli ge engc ved elvene
eller ved steppesj oe rne. De fleste egg lægges i tiden 30, mai-10. juni, og hen
imot midten av september forla ter glilerlerne Krasnojarsk
distriktet.
32 ØRJAN OLSE U923
69. Motacilla boarula melanope, Pall.
1 el?spl. 17. juni, Kalna u'!d Amyl. nogen mil nord {or Us! Algiak pass.
Denne erle hækker i fj e ldskogene ved øst- og vestgrænsc n
av Minussinsk-steppen, samt l hele den saianske taiga fra de ns
nordgrænse ned til Urjanchai, hvor den bl. a. er beme rket
ved sammen løpet av Beikem og Chakem. Den forekommer
forlrinsvis langs elve og bekke og træffes \'eel di sse he lt op i den alpine region paa fj eldene.
Arten ruger over hele Sibirien med ulIdLD ge lse av de nord
ligs te el ele. Ved J enis ei lræ ffes el en op til 66° n. br., paa
andre steder i Sibirien til ca . 64 11• I K rasilojarsk-di st riki d er
den særdeles almind elig.
Ogsaa i Nordsibiri en træ ffes den hels t ve d elve og b,ckke i
de hoiere ligge nd e skogtrakte r, spcc ielt hvo r breddem c er høie
og stenede, hvorimot den sje ldne re bemerkes ved Jenisei.
Ved Krasno jarsk viser den sig 0111 vaaren i begyndelsen av
mai, og ve d l'fllll1dingen av Kureika i No rdsibiricn bemerket
See bohm den 6 --7. juni. De første ulfl yve nd e 11l1ger kan
sees ved Krasnojarsk straks over mid len av juni .
I sin le\'evis s te mmer den mer overens med de øv rige e rler.
Ved fj e ldbæ kk ene ser man den ofte sille i lreerne og holde
øie med de for bifl yvende in sek ter, som den snapper i fluglen.
Høsllrækket vedvarer inc1tll slutningen av sc pl e l~lb (; r.
70. Motacil a alba personaLa Gould.
1 ekc:p/. (hun) 2. juni ved Je1lisei /lær Aba!ranf!odens ml/nding.
1 e!?spl. (!run) 19. juni !led Aba!wn f/()dpll nær A sk}', .
.l rkspf. 28. juni. o i Abakanffodens nedre lop.
e.~sp l. (hUll) 4. juli, Tagarskoe osero, Minussins!?S!PPpcl7.
1 ekspl. (han) 17. juli, Ka/no ued Amyl. floge /l mi! /lord for U'il
A lglak pass i Sojfll1fjeldcfl(!.
Denne vakre erle 110rcr til de all er almindeligsle fu gle i det
1r . 3] ORNITOLOGISK MATERIALE 33
av ekspedilionen bereiste distrikt. De n hæk ker paa Minus
sinsk- og Abakansteppen, ved Uss, i Urjanehai, men sees
sjeldnere i den sajanske taiga, hvor den saav idt vites ikke
var fundet, før vi traf den \'ed Kaln a. Paa Tanllu-Ola viles
den ikke bemerket.
Paa Minussinsk-steppen bebor den li.gnende lokalite ler som
den almind clige iinerle pl eie r at fore trække hos os, og den
s lutt er sig like lillidsfuldt som denne til menn eskene.
I Krasl1ojarsk-distrikteL horer olac. Malba personala lil de
t idligste t rækfugl e, idet den indfinder sig all erede henimot
midten av apri l. Paa denne tid er der her endnu halvveis
vin le r med kolde vestenvinde og hyppi ge snestorme, og er
lerne holder da væsentlig til i byen eller paa det smale sne
frie belte ved bredden av Jenisei. Hovedmængden indfinder
sig dog først i tiel en 20 -- 25. april, og omkri ng midten av mai
er kulden e fuldiagle.
HøsUrækket begynder omkring 25. august og vedvarer helt
til de førsle dage av oktober.
71. Motacilla alba dukhttnensis, Sykes.
3 ekspl. (unge hann(' }) 28- 30. juli, Sisii!u?n7, Urjanchai.
5 eksp/. (2 gl. hal/ne/', 3 hun/1e}) 18. ougusf, Beik('m nær /'1'/1S0-
ju[ernrs tempel.
Tidligere var denne erl e saavel i rugetiden som under lræk
kel kun fundet ved vestgrænsen av fvlinussinsk-el istrikte t, men
ikke i U'janehai, hvor dens oplræden derfor var noget uventet.
Grænserne for dens rugeomraad e i Sibirien gaar mot syd
over Urjanchai og rllss isk Altaj, hvor de sydligste findesteder
er følgende: Ongudai, kosakstationen Altaiskaja og Bara sehcw
skoe medlem Semipalatinsk og Ust Kamenogorsk. De østlig
sle findesteder i Sydsibi rien er Beikem, samt paa vestgræ n
sen av Minussinsk-d ist riktet Atsch insk og Taschtuipa.
34 ØRJAN OLSEN [1923 ----
den indenfor Sibirien liggende del av Jeniseidalen findes
den utbredt emirent fra 5911 n. bro op til bredderne av Jeni
seibugten, paa hvis østside den er paatruffet op til 73 11 n. br.,
hvor den endnu ikke er sj elden. I hele Turukhansk-distrildet
er den meget almindelig, og spredte fund ved Jenise is østlige
bielve tyder paa, at den forekommer mot øst til grænserne
av Irkutsk guvernement.
Saavel i Turukhansk-distriktel som overalt hører den lil de
tidlige trækfugle . Seebohm bemerket saaledes et masse-træk
ved mundingen av Kureika den 1. juni. Under 64° kan man
finde fuldIagte kuld i tiden 5- 10. juni, i tundraregionen der
imot ikke før i slutten av juni.
Høsttrækket begynder ifølge Tugarinow og ButurIin under
70° i de første dage av september. Fuglene trækker om da
gen, i smaaflokke paa 10-15 stykker, og slaar sig ofte ned
ved bredderne av J enisei for at furagere. Henimot midten
av september tar mængden av trækkende fugl e sterkt til, men
noget over midten av maaneden er alle forsvundne . Specielt
ser man paa dage like efter den første høstfrost overvælden
de mængder av trækfugle.
Tugarinovv iortæller om en saaclan dag (1 . september 1907)
ved bredden av Lukowa, en biel v til Jenisei. Den kolde po
larhøst hadde i de par foregaaende dage holdt sit indtog med
en ko ld sydøst-kuling og indtil - 4 reamur om næ lterne. I
denne lid formelig yret det av lræ k!ugle ved bredderne av
Jenisei. Større og mindre flokke av gjæs, ænder, Olocorys
alpes!ris, Calcarius lapponicus, An!hus ceruinus O. a. trak opover
flod en, dels uten at hvile, dels med korte ophold paa den
indbydende lokalitet omkring Lukowa. Av erler var der en
masse, men de trak for det meste forbi uten at stanse. Den
følgend e dag saaes forsinkede smaafIokke paa 3 -5 erler
trække forbi.
Nr. 3] __ ORNiTOLOGISK MATERIALE __ _ 35
72. Sitta europæa uralensis, Licht.
1 ekspl. (han) 17. juli. Kalna ved Amyl. Sajanfjeldene.
2 ekspl. (ung hun, ung han) 9. august, Us! Sistikem, Urjanchai.
. Spetmeisen hækker alminc1eligt overctlt i skog~ne i Sajan
fjeldene og de tilstøtende trakter av Urjanchai og forekomm er
likeledes, om end sandsynligvis temmelig sporadisk, paa skog
steppen i Minussinsk-dislriktet. Ved Ust Sistikem saa jeg
den flere gange i følge med Parus borealis baicalensis og en
løvs anger-art. I flokk ene fandtes ogsaa en og anden Certhia
{amiliari s; jeg skjøt et ekspl. ved Ust Sistike m den 9. august,
men fandt den desværre ikke igj en.
l Sajanfjeldene gaar spetmeisen helt op til skogens øvre
grænse. Den for ekomm er her saavel i den fugtige taiga av
ceder og gran som i de mot det urjanchaiske steppeland
grænsende, tørre og for bundvegetatiol1 næst cn blottede ler
keskoge, hvor fuglelivet gjennemgaaende er fatti g. Ogsaa
paa nordskraaningerne av Tannu-Ola er den almindelig, men
søndenfor vi les den ikke paatruffet.
I poppelskogene og de isolerte trækl ynger paa steppen langs
Ulukem bemerket vi den ikke, De av ekspeditionen hjemførte eksem plare r er mindre hvite
paa undersiden end norske spdmeiser, lik esø m de har mindre
rødbrunt i dragten end disse. Silta europæa uralensis ruger over hele den sibiriske taiga
fra Ural til det Ochotske ha,' og gaar mot nord sand synlig"
vis til grænserne for den høistammede skog. Ved Jenisei
er den fl ere gange bemerket under polarc irkelen; Seebohm
fandt den ved mundingen av Kureika i slutningen av april.
Arten gaar saalecles ved Jenisei betydelig Jængere mot nord
end i europceisk Rusland. I Ural er den fund et paa østskraa·
ningen av fj e ldkjæden op til 62° n. br ., i det østligsle Sibirien
36 ØRJAN OLSEI ------------------~
11923
op til 61-63° n. bro Dens sydgrænse gaar over russisk Altai,
Tannu-Ola og den sydlige del av Baikal-provinsen.
Hovedarten gaar ved Hvitehavet op til 64° 36'. I det nord
østligste Sibirien, op til 68° n. bro oplrær Silta aretica, Buturlil1.
Om sommeren i rugeliden gjer spetmeisen sig litet bem er
ket, men fra slutningen av juni kan man ved Krasnojarsk
lræffe omstreifende fami lier. Den synes ikke her likesom i
Europa, at lægge to kuld i løpet av sommeren.
Spetmeisen søker som bekjenclt ikke ulelukkend e sin føde
i trærne, mell ogsaa undertiden paa marken. Ved Krasno
jarsk find es et velkjendt utfartssted, hvor nogen steile granil
klipper rager op over den omgivende tæHe skog. Her optrær
der ifølge 'J'ugarino\v imell em mængder av spetmeiser, som
furag erer paa klipperne og undertiden ogsaa med appetit har
forsynt sig av eftergIemle stearinlys, en for arten noget used
van lig kost.
73. Parus m ajor, L.
i ehsp/. (han) 5. juni ved Jenisei neer Aba,lwnflodens Tnundil1g.
3 eksp/. (1 han, 2 hL/l1Iw) 14-11. jci/li [led Abahanf/oden nær
Ashys.
1 ungFugl 2. juli, ø i Abakanflodens nedre iop.
Kjølmeisen hækker almindelig paa skogsleppen. ulkanle rn e
av taigaen og i skogld yngerne langs elvene i Minussinsk-di
striktet, men synes ikke al forekomme lnerken i den sajan
ske taiga eller i Urjanchai. Langs Abakanfloden nr den al
mindeligere end nogen anden meise. Den syn es i dellleIe
al forelrækkc løvskogene ved elvebredde rne, og derfor vilde
vi sandsynligvis ha bemerket den ved Ulukem, om den hCldde
hat tilhold der.
De medbragte eksemplarer skill er sig ikke i nogcn hense
end e merkbart fra norske kjøtmciser.
Nr. 3] ORNITOLOGISK IATERIAL 37
Dens rugeomraade strækker ~ig over Europa og Sibirien
helt til elet Ochotske hav , S ydgrænsen for dens rugeomraade
gaar over russi sk ltai, den nordvestlige rand av Sajanfjel
dene (hvor disse begynder at hæve sig op fra steppen). den
sydlige del av Baikal og Daurien. I Ussurilandet viLes den
ikke bemerket. Dens nordgræ ilse i Sibirien er endnu ubekjencH, men den
er i Jcniseiprovinscll undtagclsesvis paalruHct saa langt nord
som til Podkamcnnaja TUllguska (under 6 l" 33'). Ifald den
hækker her, gaar den i .kniseiclalen længere mot nord end i
Ural. Under de samme brcdde~rader ved Lena vites den
ikke bemerket. ed Krasnojarsk og J eniseisk er den al
rnindelig. Ved Krasilojarsk kan man findc fuldlagte, men endnu fri
ske kulel i slutningen av mai. fra slutningen av juli begyn
der familierne at streife omkring, og eflerhve rt so m vinteren
nærmer sig, holder de sit indtog i lanclsbyerne og byerne,
lwor de hold er ,; i ,~ i stort antal vinteren igjenncl1l,opsøkcncle
alt tilgjæl1gelig a\lald,
74. Parus horealis baicalensis, Swinh.
5 ehspl. 21- 30 . juli, Sistihem, liljaIlchai.
1 ehsp/. (ullg hun) 9. ({ugust. Us! Sistikem, Urjallc1zai.
Denne a rt hæ kker raa sk0 ;~ steppen og i taigaen i Minus
sinsk-distriktet, over hele den sajans c taiga indtil den høide,
h\or denne begyncJ ei' at tyndes, samt paa TanmI-Ola. I r
j:mchai træ [fes den her og der, dog sjeldnere i eie tørre,
glisne lerkeskoge end i fugtigere og med rik ere undervegeta
tion for'synede skoge av ceder, gran og æde lgran.
I det hele tør kanske denne art være den hyppigst optræ
dende meise i Jeniseiprovinsen. Dens rugeomraade strækker sig fra ' de nordøstlige dele av
38 ØRJAN OLSEN [1923
europæisk Rusl and gjennem hele Sibirien til Japan . At døm
rr. e eiter det massetræk, som er iagttat ved mundingen av
Kureika (under polarcirkelen) synes den at ruge meget langt
mot nord. I Jeniseidalen e r den iagttal i det mindste til 68°
n. br., men østenfor overskrider den ikke eI e Verchojanske
fjelde, d. v. s. 64--65° n. bro
Mot syd er den fundet til den vestligste del av mongolsk
A1tai, Tann u-Ola , det sydlige Ba ikal og Daurien, saavelsom i
Mandsj uriet.
Om sommeren sees den ikke i omegnen av Krasnojarsk,
og hvis den hækk er her, ma a det derfor være i meoet be-o
skedent antaJ. Men fra begyndelsen av september indtil ut-
gangen av april kan man se den ber saagodlsom overalt, i
træk lyn gern'e paa steppen, i fjeldskogene, paa øerne i J enis e i
og i byens haver. SpecieJt senhøstes og i mars ser man
mange av dem ; aabenbart er delte nordligere bosatte fugle
so m passerer forbi paa vei til og fra sine rllgepladse, og som
lilbringer vinteren paa sydligere bredd egrader.
Til de nordligste rugeplad se, hvor den slrenge sibiriske vin
ler sidst slipper sit t ak , "e nder den forholdsvis sent tilbake.
Seebohm iagtlog saaledes ,'ed mundingE::n av Kureika forbi
trækkende fl okke e ndnu i midten av mai. Hoveeltrækket om
høsten finder paa den sam me lokalilet sted henimot mid ten
av september.
De fra Sistikem medbragte ekse mpl are r skiller sig fra ho
vedarten ved føl gende: Det sorte paa hælten er mere ut
bredt og naar ned til ryggen; siderne av hovedet op til hæt
ten samt en rand bak denne e r rent hvite, ryggen e r graae re
og bl ekere farvet, armsvingfjærenc har graahvite kante r, og
halen er forholdsvis længcre en d hos Pm'us borealis. Dens
stemme lignet meget hovedartens.
Ved Us t Sistike m var Porus borealis baicalensis meget al-
Nr. 3) ORNITOLOGIS\Z MATERIALE 39
mindelig. Den optraadte her gjerne i følge med Sitla europæq
uralensis og en liten løvsanger.
75. Cyanistes cyanus, Pall.
1 ekspl. (han) 13. juni ved Abakanfloden nær Askys.
Denne vakre me isearl beme rket jeg gjentagne gange paa
den lave vestlige bred av Abakanfloden straks nede nfor Askys,
like i kanten av den aapue steppe, pan. en med tæt lø vskog
bev oksel lokalit et. Den var ikke sky, men holelt sig a llid ind e l11 cllem løvet i
de tætleste lrær og vimset ustanselig om der; herunder var
de ll meget vanskelig at faa øie paa, hvortil dens lyse farve
bidrog ikk e litet. Nu og da lot den høre et skrik, de r lod
omtrent som "li- tsherr- ril. Den sidsle strofe var langt ultruk
ken og hadd e adskillig likhet med el e t tilsv..lrcnd e skrik paa
l<jotmeisen. Den Lypiske Cyanisl<!s cyallus bebor i tV\inlissinsk, dislr iktct
kun lavl and el , hvor den i ringe an Lal hi.ekker i løvskog
klyngerne langs elve ne . Om vinte ren træffes den mere jevnt
uLbredt over distriktet. I Urjanchai e rstattes den av Cyanistes cyanus tianshanicus,
Menzb., som for ekom mer temmelig almindelig langs Beikems
nedre løp, Uluke m og Kemtschik samt omkring mundingerne
av de i disse floder faldencle Sl1Iaaelve. Den har her saa
godtsom utelukkende tilhold i den av popler og andre løvt ræ r
bestaaende skog langs elvene, hvo r bundvegetationen og un
derskogen e r rik, mell clerin,ot ikke ved bielvcnes øne løp,
hvor d<o gen cr sterkt opblaLdet med lerketræ r.
Hovedarten e r utbredt fra de melle mrussiske guvernemen
ter gjennem Sydsibirien idetmindste til Baikal. Sydgræn sen
for dens rugeomraade i Asien gaar langs nordskraaningerne
av Altai og Sa jan og læn~e re vest over den træløse Kirgi-
40 ØRJAN OLSE:--.1 11923
s e rsteppe . Hvorvidt den i ssurilancJet rugende form tilhøre r
ho vedartel1, v ites endn u ikke med bes te mthet. I Lenabass i
ne t e r arten saavicJt hittil be kj e ndt ik ke r præse d e rt.
Ve d Krasllojarsk s ees d e ll he le vil1l c:re n i gjen~lem, og i
slutninge n av mars foreg aa t' der h er e t nordtræle av spredte
smaaflokke, som alts a a m3.a ruge læ n·; ..! re nord; me n hvor
langt no rd arten gaar i Jeniseid alc n, e r endnu ukjendt.
Tu ga rinow og Buturlin he nfø rer de n i J eniseipr ovinsen ru
gende s tamme til en egen unde rart Cyanistes c~. JI7l/S yenisseen
sis, som imidle rtid tør vise sig \anskcl lg at h old e ut fra hovedarten.
Cyanistes cyanus lianschanicus russisk Turkestan og 0 s ttur
kcstan, Tarbagatai, sycJskraanil1gern c av russisk Altaj, samt
Mon golie t. P aa den lange stt'ækning fra Semipala tinsk til ar
tens østgrce nse \ed Baika l (e ller øs tligere) e r denne und e rart
som de t synes fuld slæ llcJi~ adsk ilt fra hovedarlen vcd de nord
lige dele a\' russ isk Alta.i og Sajanfj c!de nc .
76. Ægithalos caudatus, (L ).
.5 elispl. (4 hanner, J hUll) 10. - 12. august, Us! Sislifle m.
"jol/chai,
Stj e rlmeisen hi.ck ker i s kogene p2a slettelandet nord for
Sajan, i nordbIlterne av cl n sajanske taiga, p aa sydvestsi
den a v samme (Gs, insk- dis triktet) samt i Urjanchai, hvo r de n
e r paatruffe t ved mL1nc1in~en av Si st ike m og ved T apsa, en
bielv til Beikelll i delln es nedre Jup. Den foreko mm e r ogsaa
he r og de r i lcrkeskogcne paa Tannu-Ola. '.Icc! Ust Sistike m
va r d e n talrik; en s10r Ilol; bl ev saaledes paatru f[et av e ks
peditionens geo log den 9. aug Llst, og de følgC:11de dage saa vi
fl e r e mindre nokke.
D e p ræparerte eks e mplarer var vo ksne fugl e , hvis clragt e r
hadde e t fuldstændig typisk utseende.
N r. 31 ORNJTOLOC']SI< M TER 1,\1 E 41
F orute n !~ u ropa findes ade n ulbred t ove r ,\.klle msi b ;rien
fra Ural til det norcllige J apan. Dens no rdgrænse i S ibiricn
er endn u ul(je ndt. mCll ligge r i Jeni seiprov inse n a nt age lig om
kring 601) n. br. S y dg rrc nsc n falder her ved Tannu-Ola og
veste nfor Kobclo i 11l0 n!~0 I sk A lla i.
Utenfor rugetiden streifer halemeisen om i fl okke, som i
alminde li ~h et ikke blander sig me d awL ~ fu gkarler, som om
trent lik e olle for e komm e r i naale- som i løvskog, og som
med forkjærlig het ho ld er til i e lvedalene, p aa øe rne i J e nisei
og lign ende, !11 -.::1 mcre \ arie rl lræ vegetation b evolcscdc s tede r.
I ruge perioden sees de n sj::lden. Ved K rasnojarsk flyver
ungerne ut nogel over midten av juni, og sees saa llo gen tid
at stre iIe om fal1111ievis i omegnen av sit hj em, før d e beg ir
sig ut p aa " r::lge re fæ rd e r. EI1 stor de l av de ve d K rasno
jarsk og I,e ngere nord bosalte fu gle stre ifer aabe nb art om
vir,te ren b::ngere s yd, ide t man i slutningen av mars og be
gyndelse n av april kall se en l11æpgde trækk\! nordove r forbi
Krasnojarsk, hvoruncl e r cl e oftc i flokke paa fl ere snes slaar
sig n~ cl paa de ul enfor b ye n liggende eer i J e nise i. De
s tj e rlmeiser, SOI11 overvint rer i !( rasnojar sk -e~ n en , pleie r ogsaa
10rtrinsvis at ha tilhold ved bredderne av flod en .
77. PhragmaHcola aed u, (PalL).
ehspl. (ha ll) 19. juni, ø i _lbukallllodclI nær Ust KO!1lui:;chlu.
1 e!~spf. (ha ll) 16 . august, B f' ill'! l11 nær r('r! srjo!I! r/lCS lempel.
Denne art fillCks 'væsentlig i 10 \ skoge ile i slettelandet nor-
denfor Sajanfjeidenc , saavc l i u tkanteme av laigae n som langs
flod e rne ute paet det aapne s te ppeland. Hølge Suschkill skal
de n ikke find es i Sajanfj e ldene og d e søndenfor disse liggen
de egne . \i traf den imidlertid ved B eikem , e t p a r ve rst
ne clenfor rensojote rnes tempe l, i e n egn, hvor le rkeskog av
'cksle l med smaa park~ r a v aapen s teppe.
42 ØRJAN OLSEN [1 923
Langs Abakanfloden va r den ikke sjelden, og jeg be me rke t
gjentagne gange under reisen n~dover floden dens herlige
sang. Det fra denne egn medbragte eks e mplar sang tidlig
om morgenen i nærheten av leirpladse n ved Ust Kamuischta,
omkring 100 meter e ll e r saa fra flodbr edden. Jeg slod op,
gik bort og fik efler lang s ø kning øie paa den i nærhele n av
mark en inde e l overord elltlig tæ t træ , hvor den holdt sig
ve l skjult.
Sangen "ar meget vakker og vid tlydencle samt slerkt
varierende. Im elle m forekom strofe r, som mindet noge t
om sivsangerens ; men ofte av brøies disse av rene floite
tOller.
Senere hørte jeg den igjen paa en le irplags ved Jenisei
noget ovenfor Abakannlunclil1gen. Det var en taakei morge n
med s te rkt regn, saa vi blev liggende læ nge i poserne. Like
utenfor teltene .sat sange ren og unde rholdlos med sin vakre
koneerl næsten uten ophør fra Id. 6 til henimot 8, da vi tør
ne t ut. Straks den fø rsle av os visle s ig utenfor te ltcl, tiet
den imidlertid s tille og stak sig væk.
Phragmaticola ai?dol7 angiv es at ankomm e til fVlinussinsk
distriktet henimol midten av juni. Som rugcpladse utvælger
den sig smaavokset løvskog paa fugti g grulld i ulkanterne av
la igaen, deh is ogsaa glissen bje rkeskog med et og andel bar
træ iblandt, he lst hvo r skogbunden er tæl g ræsbevokset med
endel buske ibl andt. Desulen ogsaa tæt kr a t lan gs elveb recl
derne; paa denne s lags lokalite ter fo rekommer den ifldlge
Godlewski ogsaa i Transbaikalien.
Dens rugeomraade omfatter den sydlige cl el av 0slsibirien,
fra Stillehavet omtrent til J eniseidalen i vesl; e nke lte eksem
plarer er av konservator Johansen fund et ved ve stgrænsen
av Atschinsk-clislrikle l; mol nord gaar de n i J enise idale n
id etmindsle til Krasnojarsk .
~l.~ __ _ ORNITOLOGISK ~'\A TERIALE 43
78. Acrocephalus dumetorum, Blyth.
1 Ilhspl. (han) 4. juni ved Jenisei nær Abakanflodens munding.
Denne art for ekommer i Minussinsk-dislriktet væsentlig ru
gende paa skogsteppen e lle r i skogene paa sle tte landet, men
ikke ute paa den egen tlige steppe, hvor den kUll hold e r sig
lil de skcgbevoksede elve bre dde r. I lltkanterne a\' den sa
janske taiga e r den faal a llig og ind e l1l elle m Sajanfj e ld ene el·
le r i Urjanchai saa vi de n ikke.
Den hold e r sig fortrillsvis mellcm krat paa fuglig gruncl og
foretrækker lokalilete r, hvor der find es storskog i nærhe ten.
He r slaar d en sig oft e ned i utkanten a v skogen e lle r ved
bredd e n a v e l" e, som flyt e r g jennem ta igaen. lkke sj e ld en
finJer ma ll den bosa l dypt ind e i skogenc, hvor eler fin des
aapnere. mcd iso lerte klynger av krat bevoksede stede r. En
væsentl ig bet inge lse for den e r det, at marken foruten al være
fugtig e r rikl græs bevokseL Den fordrækker i de t hele ube
tinget buske ne , sc lv om eler [indes siv li ke i nærheten. Pila
den helt aapne l~irg is e rsteppe angiv es den der ill10t til sladi~
het at ha tilhold i sivene.
Den holder sig for de l mes te skjult me lle ll1 bu skene, men
forraader le i sin tilstedeværelse ved sin hø ie , vakre sang .
Under sangen sitter den gjerne paa en noget høiere bLlsk,
men saasnart nogen næ rmer sig. forsvin der den ilsomt i krat
tet. Hvert par synes at holde til indenfor et meget begræn
set omraade.
Til Krasl1ojarsk-cli s trHdet ankommer den ifølge Tugarinow
og Buturlin i slutningen av mai. Omkring midten av august
kan man her træ ffe omstreifende familier paa ste der, hvor ar
ten e llers ikke ple ie r at holde til, som f. el\s . i utkanterne
av landsbye rne, paa aapne, stenede øer i J en ise i o. s. v. I
de første dage av september er de sidste fors vundne.
Likesom de øvrige vestsibiriske og e uropæiske arter ay
44 0RJAl\; OLSEN [1923
denne slegt, gaar AcrocephatL/s dumetorum ikke lang t østenfor
J enise i. De øs tligste fund skriver sig fra grænselrakterne mot
lrkutsk-guverne mentet, omtrent under 57() ø. 1. tvlot nord gaar
den i J eniseidalen omtrent lil 62(1 n. br.; Seebuhm fancIt den
saaledes ved landsbye n Sumarokowa. Den sydøstiige grænse
for dens utbredelse dannes, saavidl vites, av Sujanfjeldenes
nordskraaninger. Dens rugeomraad e er det vestlige og mel
le msle Sibirien, den nord,)s tlige hal vdel av e uropæ isk Rus ..
land, russisk Altai, Kirgiscrsteppen, Turk eslan, Himalaia og
Iranskaspiell.
79. H ypolais caliga ta, (Licht.).
1 el?spl. (hall) l. juli, () i A bulwn!lodens nedre tup.
Dd me dbragte ekse mplar har adskillig grovere nc b e nd c l
ekse mplar fra Krasnojarsk, erbvervd for Krisliania museel av
konservalor Tugarinow.
Arten ruger paa steppe n og skogsteppen j Millussinsk-di
s triktet saavelsom i Urjanchai, fodrinsvis paa steder med høi
græsveksl og frodig løvskog e lle r Iwit hat, saaledes som man
ofte linder det langs Abak an flodens nedre løp. Den holder
sig gjerne i de mot steppen venclencle utkanter av skoge ne
eller i egne med ren stE:ppenalur, fortrinsvis i næ rhe ten av
vand.
Den bebor den nordøstlige halvdel av Rusland op til ca.
60" n. br., hele Sibirien vestenfor Jcnisei, ste ppeeg nene fra
Volga til Altai, Turkestan og sandsynligvis ogs aa de mot Kir
gisersteppen sløtende de le a\ Transkaspien. D ens norclgræ nse
i Sibirien gaar sandsynligvis noget sønd e nfor Tomsk og i
J enisei-distriklel omtrenl ved 61 0 n. bro I Krasnojarsk-egnen
træ ffes de n faalallig, men herer dog endnu til de normalt paa
stedet ruge nde fugle. Østenfor vites den kun paalruffet ved
elven Tschuna, paa grænsen mot Jrkllts!q~uvernemenle t. Hvor
Nr. 3] ORNITOLOGISK MATERIALE ----------- -------
langl mot øst d ens ulbredelse slrzekke r sig sønd enfor Sajan
fjeld ene, er ube l\j endl.
80. H ypolais r ama, (Sykes)
1 ehspl. (han) 20. juli. Sisti/mn, Urjanchai.
Et eksemplar av denn e art, som tidlige re ikke var kjenclt
hv e rken fra Urjanchai e ller fra Minussrnskdislriktet, e rholdt
vi ved Sistikem i Urjanchai. Senere b e m ~rkel vi ikke flere
eksemplarer. Arten har i det hele en mere sydlig ulbrede lse, idet dens
rugeomraaJe sl rækker sig over de :;;ydostlfge del e av fV\on
~oliet, Kaschmir, Sind, Turkestan, A fghani slan, Beludschistan,
P e rsien og Transkaspien. Den overvintrer i Inc1i en.
81. Phylloscopus pror egulus, {Pall.}.
J e1?spl. 28. juli ved Sistikem. U,janchai.
Et eksemplar av denne arl (kj0nne l va! ved ell forglem
melse ikke angivet) blev skutt 28. juli ved Sistikems øvre
lop, ikke langt fra Ust Algiak pass. Elven fløt he r mellem
frodi ,~e, av løvskog klædte ~es bak hvilke urskogen reiste sig,
tæl og util gjængelig. Fuglen ligner fuld slændig e t i Krisliania
museet opbeva ret ekse mplar fra Krasno ja rsk.
Arten forekomm er almindelig over dell sajanske taiga op
til henimot dennes øvre grænse, men er ikke fund et i lIrjan
chat eller Tallllu-Ola, likesom den paa Minussinsl,-sl eppen
kun angives at være en sjelden gjest om høsten.
Den forelr æ kker høistammet, ugjcnnemtrængelig skog, men
træffes høie re tilfj elds ogsaa i de aapne re cederskoge. Som
regel holder den sig i de øvre dele av de h øieste trær, og
lar herfra ulræ lte lig børe sin egenartede, ikke særlig høie,
men megel rene og klare sang, som bidrar ikke lite t til at.
46 ØRJAN OLSt:N [1923
live op i den tau se ta iga. l det hele maa den ka rakte rise res
som en av t a igaens bedste sangere . D en er ogsaa en av eie
flitti gste , idet den synger he le d agen igjennem , saalænge solen er oppe.
Arten tilhø rer 0stsibirien og va r indtil for fa a aar siden
ikke fundet vestenfor lrkutsk. H østen 1908 bl ev et par
eksemplarer av Tugarinow paa truffe t ved Angara, i nærheten
av elve n Muras utløp. Sajanfjeldene danne r altsaa a rtens
sydvestlige grænse. Mot nord gaar den i elet mindste op til
Vilim, møt øst lil Sliilehave t. I de t hele synes den kun at
bebo en forho ldsvis smal 7.one i den sydlige de l av Me llem
sibirien, me ns feltet liltar i bredde øs tover.
82. Phylloscopus tristis, Blyth.
1 ekspl. (han) 8. jun i, ø i Jenisei nær Aba,~([nrlodens utløp.
Denne løvsange r-art har en temmelig vid utbredelse inden
Minussinsk-dis trikte t og den sajanske taiga, hvor den hæ kker
he lt op lil den høista mm ede skogs øv re grænse. D en træ ffes
saavel inde i skogene som i sk ogkanlerne og paa de med
løvskog bev oksede flodbreclder ule i steppelandet. Sø nden for
Sajan e r den fundet paa Irbek<t.fj e lden e og , omend sjelden, paa Tannu-Ola.
lnd e i taigaen fore lrækker den naa lesk ogene e lle r blandet
sk og, forlrinsvis steder, hvor granen og æ delgranen e r i mao
jorite t, men i steppetrakterne ka n den Som sagt ogsaa træ ff es
i ren løvskog, i nærheten av de t aapne steppeland.
Til Minussinsk-trakten ankommer den forholdsvis tidlig;
ifølge S uschkin er vaartrækket he r avslutt et 20-25. ma i.
Høstt rækket begynd er i de første dage av septembe r, og fra
denne lid kan man træ ffe den i løvskogene langs Ulukem,
hvor den ikke synes at ha tilhold om sommeren.
Ved Krasnojarsk viser den sig ifølge Tugarinow i begyn-
Nr. 3] ORNiTOLOGISK MATERIALE 47
deIsen av mai e ller endog fø r, og under polarcirkelen be mer
des den av Seeboh m den 5. juni. Høsltrækket synes at fore
gaa lil mege t va rie rende t id . Paa de nordligste rugepladse
e r den endnu almindelig i begyndelsen a v september, og iføl
ge Tugarinow sees den ved Krasnojarsk i mindre a nta l endnu
henimot slutningen av oktober.
Den har en meget vid utbredelse, idet den hæ kker fra
Petschora gjennem he le Sibirien til Kolyma-distriktet. I Je
niseidalen bebor de n saavel ta igaen so m de med hat be
voksede sydlige tu nd ra-l andskaper op til 71 0 n. br. Ved 70°
er den endnu temme lig almindelig.
Mot syd stræ kk er dens ruge omraacle sig til russisk Altai;
paa T arbagatai saave lsom omkring lrkutsk og sydenden av
Baikalsjøen træ ffes den ku n paa gj ennemtræk. Det a v vor
ekspedilion bereiste d ist rikt danner saaledes sydøst-grænsen
for dens r ugeomraade.
83. Phylloscopus nitious plumbeitarsus, Swinh,
2 ekspl. (hannel) 9. augllst, Ust Sistihem, Urjanchai.
Denne und e ra rt hække r i le rkeskogene paa sydskraanin
ge rne av Sajan og lræ ffes om eftersommeren ogsaa i løvsk o
gen e langs Ulukem, men de t tør være lviiso mt, hvorvidt den
hæ kker de r. Den angives ogsaa fund et p aa lrbek-fj e lde ne og
Tannu-Ola , paa den fø rsln æv nte lokalit et i stod a nta!.
Den lræ ffes fortrin svis i høistammet skog, hvor lerketrærne
e r fremherskende, men hvo r der kan være ibl and et gran,
<ede lgran og ceder foruten et mindre antal løv træ r. En væ
sentlig betingelse for dens trivsel er, at skogbunden e r græs
klæ dt; i de mot steppen grænsende skoge med snau og tør
bund sees den ikke.
Det gaar ikke særlig høit og naa r neppe me re end midtve is
op i Sajanfj eld ene.
48 0RJA1 OLSEN [1923 ------
Ariens rugeo mraa de omfatter den sydlige de l av 0 stsibi
ri en. Den er her fu nd et i det mindsle ned til S ajanfje ld enes
nordskraaning i Nishne -udinsk-kredsell, i Daurie n og fj e lde ne
ve d sydenclen av Baikal og synes at bebo hele den nordlige
del av de Centralasiatiske fjelde. iV\.ot vest er den fU '1det til
de vestlige dele ilV U rj ancha i; dens utbredels e i ~onooliet b
er ukj endt. Medd elelser om dens optræden i Turkestan sy-
nes at bero paa forv eks lin g med Phyl!oscopus {'iriJonus.
84. Phylloscopus nitidus vidd3.nU3, Bly th.
ehspl. (han) 16. iuli, Kolna ved 11myl, I1CRCf1 mil nord {or Usi
A !gioh pa:>s .
ehspl. (h an) 10. august. Usl Sistihem. Uljul/chai.
Denne løvs an ge r- <t:l ruger i de lave rdiggende dele av den
sajanske taiga saavel som i sk ogla ndd paa s lelterne nord for
Saj an.
Den holder sig væscn tli g ved Iysn illgerne i storskogen elle r
i utkanlerne av de nn e , men sees sjelden og muligens kun
und er f rækket paa skogs tepp en.
Arten er utbredt fra skogene i Permguvernementet 00 dd c
syd li ge U ral lil de turkeslan sk e fj elde, Tarbagatai, Alta i og
Sajan, hvor aen synes at naa sin oslgnrl1c;e. Ved Krasnojarsk
e r den kun undtagelsesv is b eme rket De ns utbredelse i Vest
sibirien e r ideth ele litet kj en clt.
85. Oreopneuste iuscata, (Blyth).
6 ekspl. (3 hUl1ner. 3 honnel) 13~-20 . juni, lied AbaJwnflodcn
nær A~·kys.
2 ekspl. (hannn) 29. juni, paa eil o i Abo/wl7flodens nedre løp.
t ekspl. (hUll) 18. august, ved Be!kem nær rensojolernes tempel.
Denne art er almind elig paa Millussinsk-stepp en østenfor
49 Nr. 31 Ol{ ITOLOGISK MATERIALE ~~~----------~~ ------------------J enisei saavelsom lan~s denne flod og A bakanflouen; i den
læ nge re vestliggende d81 av Minussinsk-distriktet v ites den
ikke paatruffet, kvilket sikke rlig kun b eror paa en tilfældig
het, da den e r fundet y cl A tschinsk og læ nger e ves t. Den
er ogsaa almindelig i den saj anskc t<.liga og i Urjanchai, hvor
den forekomm er ide tmindsle lled til nordskraaningerne
av Tannu-Ola. Sajan ga,u- den halt op lil skogens
øv re gncJlse , hvor tree rne begynder at bli forkrøblede,
I Urjanchai har den en vid utbredelse id etmindste langs
flod erne. Dens yndJings-opholdsstsder er krat pua frodige , fugtige
steder, helst like ved vandet, elle r ogsaa smaavokset bjerke·
skog eller anden løvskog paa myrgrund. P aa denne slags
lokaliteter kan man vente at fincle den saavel inde i taigaen
som i fj eldtrakte rne , spe cielt h or der h ndes større lysninger
skoven. Men den gaar ogsaa ut pa a aapne, stenede steder
langt fra vandet. Mange steder, hvor lokalilelen er gunstig,
hører den til de almindeligste mad ugl e.
Av væsen ligner den l1le~et sangerne, Den S Y I' ~l:r f,-a mol"
genen lil heni n ot middag, h ,iler saa en tid og tar atter fal,
naar varmen blir mindre tr ykkende, for atte r at holde op ved
skumringens ind lræden. D ns s trofe er kort , men velklin
gende. Oreopnel1sle f'us cafa er utbr edt over den sydlige del av øst·
og [ \eIlemsibir i n, Mongolict og Tibet. D ens nordguJ.:nse i
Sibirien gaul' omtr nt over fø lgende sleder: A ian ved det
Ocholske ha ... , Lcnas melle msle løp, J enisei v _d 59° n. br"
omegnen av A tschinsk f T omsk og Kolyw an. lot vest træf
fes den endnu ved st K amenogorsk (Irtysh-dalen). I omeg
nen a v Krasnojarsk er den cndnu meget almindelig,
50 ØRJAN OLSE'J [1923
86. Sylvia communis icterops, Men.
2 ekgp/. (hanne;) 6. juni, ved Jenisei nær Abakanfladens ul/ap.
1 hun 6. juni, samme lokalitet.
1 han 1. juli, ø i Abakanfladens nedre /øp .
Ved sammenligning med norske graasangere viser de
sibiriske sig at være mere graa paa oversiden , likesom kan
terne paa armclækfj æ ren e er mindre fremtrædende, lyse re
rødbrune eller delvis m-eslen rustgraa. Men ove rgange til
den sibiriske form findes ogsaa hos os. En han, tat ved Kri
stiania 25. mai 1876 og opbevart i Krisl iania.-museet , har saa
ledes samme utseende som de sibiriske. Likesom to av de
fra Abakanfloden medbragte eksemplarer har den mørkt aske
gra a isse; hos de to andre sibiriske graasangere støter issen
mere i det brunlige . Der e r en rnulignet for, at det nævnte
eksemplar fra Kristiania kan være indvalldrd østfra, idet alle
de 0\-rige fore liggende norske eksemplarer har meget mere
rødbrunt paa vingerne.
Arten forekommer paa "skogsteppen" i Minussinsk-distriktet
ned til utkantern e av de n sajanske taiga, men synes ikke al
gaa j~d i denne. Neslerow fand t den ved elven Uss paa
syc1vestsiden av de sajanske fj e lde, og paa det vestlige step
peland i Urjctllchai synes den ikke at være sjelden. Paa Aba
kanstepped var den - vistnok kun en tilfæ ldighet - tidligere
ikke bemerket. De av os her iagttagne eksemplarer hadde
tilhold i den frodige løvskog ved flodbredden.
Den ankommer til Minussinsk-distriktet om vaaren i slut
ningen av mai eller begync1elsen av juni. En fuldt utvokset
unge i rededragt fandtes av Moltschanow ved Minussinsk den
18. juli.
Graasangeren har i det hele en sydlig og vestlig utbredelse
og naar ved Jenisei sin østgrænse. lviens den i de sydlige
og sydvestlige dele av J eniseiprovinsen endnu er almindelig,
Nr. 31 OR ITOLOGISK \\ r\TER1 ~ LE 51 ----
sees den ved Krasnojarsk kun und lage ls esvis. Dens rugeolil
raade i Asi e n strækker sig over Persien, Turkestau, Tarba-
gatai , Kirgisersteppcn og russisk Itai.
Den typiske europæiske graasanger forekomm er ifølge Ple
ske paa de mot Orenburg sløtende stepper og i mindre an·
tal ogsaa paa KaUKas us, rneclens und erarten ,'ct(Jrops bebor
Asien og er de n fremherskend e form paa Kaukasus.
87. Sylvia curr tea ai inis, (Blytb.).
2 ehspl. (hUll, han) 3, og G. juni. ved Jl}llisei nær Abakallrfot!c lls
utløp .
4 eksp/. (hanne;) 16 -19. juni, ved il ha!wnlloden nwr A.sf?ys.
1 han 31. juli, Sislil?ems øvre /ap. Urjanchai.
De medbragte fugl e e r typiske eksemplarer av uncler~Hlen
affinis [den anden svingfjær er længere e r,d den syve ndc, men
kortere end den sjette) og ligner fuldstændig ekspl. fra Kras"
nojarsk.
Arten var meget almindelig i den frodige løvskog ved bred
derne av Abakanfloden. Den gav he r ofte tilb edste sine lavc,
ve lklingende og te mmelig varierendc h iller, hvorunder den
ustanselig fartet Olll inde mellem det lætleste løv, hvor elen
var meget vanskelig at opdage og faa skudd paa. Den skif
tet _ofte plads og fl øi ove r i andre trEe r, hvor den fortsaU e
paa samme maale .
Utenfor Abakansleppen forekommer arten rugende over
hele det av ekspedilionen bereiste omraade med undtagelse av
de høiereliggende fjeld skoge. Foruten langs elve og vande
træffes den ogsaa paa skogsteppen og i utkanterne av taigaen.
lUrjanchai t ræffes den her og der paa fugtige, kratbevokse
de lokaliteter ned til Ilordskraaningerne av Tannu-Ola.
Ved Krasnojarsk er den endnu meget almindelig og træffes
aarlig i byparken. Ved Jeniseisk er den allerede sje ldne re,
52 OR.f l OLSr::N [1923 -------------- --------------~~--
og no rc1 enfor træffe den i av l a~el1c1e antal helt op til pola r"
cirl>.elen, Til K rasnojarsl- anko mmer den omkring e ller noget
over midten av mai, og under pol a rc irk elen er den av S ee
b ohm bemerke t den 8. jun i. ll6etiJ en begynder omkring
Krasnojarsk he nimot midlen av jun i, og i begyncle lsen avau
gus t flokke r fa milierne sj~ sa mmen og bcgynder at stre ife
OJ11klillg, Hel t eHcr lidt forsv indenelc mot syd. Efternøle re kan
dog enelnu sees omhillg midle n av september.
,\ rLens utbrede lse mot øst stfci?kker sil! lil VercllO lensk 06 ~ '"
den sydlige del a v Baikalsjøen. Mot nord ga:tr de n ved .Je-
nisei omtrent til 63° 30' og \ ~ d Ob til 66°.
88. Sa:ricola pleshanka, Lepeehin.
4 elcspl. (han, hun, 2 ullgiugle) 16. jUll i, Auahansteppen nær A:kys.
I skraaningen av Jj eldel inde pCLil. A bak nnsteppcn litt ned en
for _ skys saa jeg fl e re eksempla r av d enne sb·æileart.
Da jeg besøkte s ledet den 16. juni , var del stekende va r mt
veir, og fjeld sic1en, hvor fuglene h ol dt til, vnr k nusktor, stø vet
o~; næ sten ørl "Jl ligncncle a t se til' Selv vandet bæ kkec1a
lene var forsvunc1et.
Fuglene, som var te mmelig sk y, Jo l ofte høre en fi n pipen,
hvorpaa gjer ne fltl ,gle en smekk cncle lyd, som ligne t s le ndul
pens. De hadde den eiendomm el ige vane oft e at slaa he lt
stille i luften over et b esten!l sted, flagrende med yj nge rne
næslen paa laarnfalk-mancr.
Senere s ua \' i (kn ikk e flere ganp;e no rde-nIor Saja nfjeld ene.
Ifolge Suschk in for kommer d en s poradisk i M inu,sinsk-c1i
striktet paa s tenede lokalileler ute paa slepp n eller i "skog
s teppe" ·landskaperlle , fortri ns 'is i nærheten a v Jenisel. I de
ø rkenlignende, vesllige dele av Urjanchai er den deri mot mere
ul redt. De rim ot forekommer dell , suaviclt vites, ild\.c i Sa··
Nr. 3] OJ(, ITOLO - ISK MATERl ALE 53
janfj elclcne , Ilaar ulldtagc disse s s ydvestl ige og sy dligere ut o
løpere, hvor na lu re n er prægct av s teppen.
A rtens rugeomraade omfatter de sydøs tli ge de le av euro
pæisk RuslanJ , Turkcstcll: , Kirgiserstcp pell, Barabasteppen og
e n betyde lig del av russisk A ltGli , Mongo liet, det syd østlige
Sibir ien og lo rdki llH . Ved Jenisei for ekom me r den , omend
faataUig, op til fr rasno jar \- ; et - ulvil'ornl fon illet - ekspL
bkv den 9. ju ni 1908 ([fo lge 1\,ga rino \\ ) skult iTu rue han k·
di slriktet tluder 64° 15' n. bro
E t kuld paa 5 s t~rld r uged e ,eg, SOIll ble\ rundet paa cn
ø i bal -all litl nede nfo l Askys og me db r:l'il hj ew , anga ves
at væ re a l' S xicola pleshanlw, ll\ ilkc l jeg desyæ rre ikke
hadde i.l!lkdni IJ t' lil at kO l1troller .
89. SaxicoJa oellanthe, (L.).
2 ehsp/, (han, hUll) 6. og 8. j l/Ili ved Jel1i 'cd nær Abafwllf/udells
ullvp.
Den llcdlagle hun 'ar p <tiald,>jHle SlOl [Iolall,c n~cl e 17 em.)
og har grover e 11 ' b eml vo re s !ellJuJ pcr, men li (iner ellers en
norsk hUll i vaar Ira!~ l. Sle ndulpcn, som har e n saa o -erord entlig vid utb redel-
sc , er forhold '\' is sjeldcn i Min\l sinsk-d i 'l riklel og mall~lcr i
de skogHccd te di tril' ter av Sajanfieldene , hvorimot den al te r
optræ r i større anlal i li rj anchai. Fly red)6l jge unge r paa
træ ff es be r i for te t I' djedel a v augus t, l en paa ( en lavere
lig lende Minu ssillsksleppe allcrl' e OJ lk ring 20 . Ju i.
A rten ru ge r over hele de l palæar ldis ( 8 r g lo n med undta
ge lse av de nordligs le t und ra-egne , men er i det sydøstlige
S ibi ricn forho ldsvis sjelden, I Jeni ei llye l'lle en te[ gaar den
op til 7511 n. bl' . I tUt dral andskaperne angi\'cs de n av Tuga
rino\ 06 BuLurlin uleIu <kende at ba tilhold ved havstran den
og langs ch -ene.
54 ØRJAN OLSEN [1923
Til Krasl10jarsk ankommer den som rege l mellem 18. og
24. april, og til egnene under polarcirkelen omkring 5. mai.
De nordligste rugepladse naaes neppe før over midten av juni .
Fra Krasnojarsk-distriktet forsvinder den atte r i slutningen av
september.
91. Turdus atrogularis, Temm.
1 ekspl. (hun) 24. jU/1 i, ved Abakanfloden nær Usl Kamuischla.
Denne trostead synes ikke at forekomme almindelig i Mi
llussinsk-distriktet, hvor den væsentlig er bundet til skogstep
pen og lø\'skogene langs elvene , og ruger neppe i Urjanchai.
Derimot sees den oftere i skogene paa nordskraaningerne av
Sajan og træffes likeledes i Ussinsk-distri ktet, men synes deri
mot ikke at ophæde i de centraie partier av Sajanfjeld enc.
Det eneste av vor eksped ition medb ragte eksemplar bl ev
skult paa et med smaa løvtrær, græs og buske fro dig be
vokset nes paD. en ø i Abakanfloden, ikke langt fra den tid
ligere sp ilplads for brushanerne. esset hadde nylig staat
halvveis under vand, og jeg besøkte det, sa asnart flod en var
faldt Uls!rækkelig til "l det lot sig gjøre at komme nogenlun
de !orskodd frem. Som jeg vasset frem i det høie græs, Hoi
fug len pl udselig op paa 4- 5 meters hold fra en blomstrende
hæl-: av roser og salte sig paa en gren i 8-10 mete rs av
s land, hvor den blev skutt . Under opHugten lot den høre en
lav skratten, som lignet graD.trostens, men klang fin ere og
l!1ere avclæmpet.
SOiH rugepladse forelræ kker denne trosteart fugtige, tælte
skogparlie r, helst bestaaende av gran og ædelgran, e ller og
saa av asp og andre løvt rær. Den slaar sig fortrinsvis ned
·v ed lysnillger i skoge n, langs elve og bække die r paa steder,
som fo r længere tid siden har væ ret herj et av ildebrand. Paa
fjeldsickrne følger dell skogen inel til elenne begynder at. tyndes .
Nr . 31 ORNIfOLOGISK l'vtATERfALE -----55
Arten er utbredt over Sibirien fra Ural til Baikal og gaar
ved J enisei op til 63 - 65° n. bl'. Sydgrænsen for dens ruge
omraade gaar over russisk Itai , den vestlige del av Sajan
fjeldene; isolerte stam mer hækker paa Tianshan og tilsynela
dende ogsaa paa Tarbagatai . Ved den sydlige ende av Bai
kalsjøen sees den kun pa.a gjennemtræk.
91. Turdus ruHcollis, Pall.
:; ehspl. (hun, ung han) 20. og 21 . juli, Sistikems aure fop,
Sajanfjeldene syd fo r Usf Algia!? pass.
1 ekspl. {ung .{lUn) 11. august, Usl Sistikem, Urjanchai.
Denne trosteart ruger i betydelig antal i de høiereliggellde
sajanske ced8rskoge , men træffes paa Minllssinsk-s teppen kUll
sjelden og som det synes, væsentlig under hosttrækket. -Paa
denne tid er den ogsaa a lmindelig langs elvene i Urjanchai.
Paa Irbekfj eldene og Tannu-Ola , 'ites den ikke paatruffet.
De nedlagte eksemplarer blev skutt i blandet skog nær
bredden av Sistikem. De var ikke sky. Under opflugten
skrek de paa en maate, som mindet meget om Turdis pilaris.
TU/'dus ruficolfis ruger i fj eldskogene i det sydøstl ige Si bi
rien, mot vest til de østlige og sydøstlige dele av A ltai. Av
Elpatiewski er den fund et i lerkeskogene ved Kossogol i Mon
goliet, og av Pallas i de høiestliggende lerkeskoge i DaUl·ien.
Sandsynligvis ruger den ogsaa læ ngere syd i de central asia
tiske fjeldskoge, men iagttagelser herom mangler. Grænserne
for dens utbredelse i Sibirien er ogsaa litet kj endte. Ved
Amurs nedre og mellemste løp saavelsom ved Lena vites den
ik ke paatruffet, hverken om sommeren eller under trækket.
Ved Krasnojarsk viser den sig om høsten i selskap med andre
trostearle r, og et faalal forblir i trakterne deromkring vinte
ren over. Med sikkerhet vites (kn kun at ruge i en smal
56 ØRJAN OLSEN [1923 --------------------------z one av Sydsibirien østenfor A ltai, samt de næ rm est tilstø-
tende cen r«las' aUske fj Id .
92. TUi"dus pila ris, L.
1·1 c:lcspl. 12-16. juni, ved bokol/ /'Ioden nær Ashys.
De nedlagte eksem plarer, av hvilke 3 var un gfu gle og 2
unger, blev skutt av e n liten ko loni, som h eleide tilhold paa
el lavt , løvklædcl nes paa vest ielen av ba kaniIoc1en tre ve rst
nedenfor Askys , like i kanten av den aapne steppe.
E n anelen mindre koloni hadde tilhold paa øen uten for, hvor
VI hadde slaat le ir. De ll 13. juni fandt vi her et kulel med
5 næsten friske egg, som mc dbragtes til NO l ~:e . Samtidig
saaes paa stedet et større an tal saa ve l fJyvedygtige unger
som- s t0rre ungfugle.
Likesom tilfæ ldet er med gra troste n her i landet, varierte
ogsaa de sibir iske ekse mplarer ikb lilet indbyrcle" j farv e,
og de opfarte sig raa sa mnl C maa te som ~(raa '-rosten pleier
at gjøre h os os naa r den har store un<:(er, men skrikene fo·
r ekom mig mindre iltre og mere avdæmpc de end alm inclelig
hos os. Redene, f.O I v a r an bra gt i løv trær to til fl e re Ill e ..
t er over marl,;:cll, hadde samme utseende so m hos os.
Under reisen øs ~over linussinsksteppen saa. vi den ofte re
saavel i de derværende sm<'aparlic r av lø v k og og b landet
skog som i u tkanlerne av tai~i1ell. l nde mellen Sa janfje ldene
lot den til a t v"ne sjeldn e re, men den Iorekommer dog her
og der helt ned til de sydlige , I ol det urj ancha iske steppe
land vendende sk raani nge r. Hv olvi Il den hæk l' er i steppe
eg nene i U rjanchai, lø r være s ikkerL
Sandsynligvis gaar artens syclgrænse i Me lJemsibirien over
Altai og Sajanfjelcl cne. I øst-ve. {fig retning er den utbredt
fra Norcleuropa gjennem Sibirien til Lenas micl lre løp; ved
Nr. 31 ORNITOLOGISK ATERTAlE: 57
den sydlige del o.v Baikalsjøen er den sjelden og træffes ikke
rugende.
I Jenisei-provinsen er de n fra Krasnojarsk op til polareir
Ldelen ta lrikere end nogen anden trosleart. Dog er den un
der polareirkelen merkbart faata lligere, skjønt dens ulbredelse
synes at stræl,ke sig adsk illi g længere no rd. Schmidt fanel l
den saaledes ved Tolstoi l\<OS under 70° n. bro
Den ankommer til Nordsibirien temmelig tidlig 0111 vaa rcn.
Seebohm iagltok den saaledes ved mumlingen av Kureika
allerede 10. mai, og ikke iænge efter kan man her finde de
fø rste egg. Likesom ltos os hækker den i Sibirien i kolonier
hvori undertiden o~saa andre tro ste bar tilhold (i Si birien
gjerne Turdus sibiricus). Graa trosten hører til de forholdsvis faa fugle, som o\'er
vinlrer i Kras nojarsk-distrikte t. I milde vinlre, specielt om
høs len har været ri k paa bær, kan man se den i flokke paa
oerne i Jenisei og i de omliggende aaser hele vinteren over;
selv • - 40' Celsius nogen dage itræk formaar ikke at fordr i
ve den. Foruten rognebær tar de ifø lge Tugarinovv raa den
ne tid med forkjærligh et b æ r av Crataegus sallguinea.
93. Turdus obscurus, Gm.
1 elcspl, (hall) .t 1. '7ugust. u 'sl Sistikem. Urjallchai.
Denne trost, som tidligere ikke var paavist indenfor Urjan
cnD.ibndets grænser, foreko mmer tell1melig almindelig paa
gunstige lokaliteter i den sajanske ta.iga, hvor d en fore træk
leer tæUe skogholt av æ delgran, men skyr de høiereliggende,
glisne fjeldskoge. Paa skogsteppen i Minussinsk-distriktet
sees den kun under trækket.
TurJw: obsC/Irus er e n meget slilfæ rdig og taus trostearl ,
som gjør sig litet bemerk et "pel redeplaelsen. Dens skrik
minder adsk illig om maaltrostens.
58 ØRJAN OLSEI\I 11923
Sptcielt tidlig om morgenen og ut paa aftenen lar den un.
dertiden høre sin klare, behagelige, men noget ensartet sang,
som er rik paa velklingende fløitetoner.
Dens rugeomraade omfatter 0stsibirien indtil Kamtschatka , mot syd til Ussuriprovinsen, Daurien og egnene omkring syd-
enden av Baikalsjøen, mot sydvest til Sajanfjeldene og det
nordfJsllige Altai. Længere nord i J eniseidalen ruger den
mellem 63 og 69 112° n. br. og naar altsaa her op til skogens
nordgrænse. Under trækket sees den ved Krasnojarsk.
94. Turdus musicus, L.
(= 1'. lIiacus , auet).
1 hUll 21. juli, Sistikcl71s øvre løp, Sajwdjeldene syd for Us/
Algiok pass,
Den fra Sajanfjeldene medbragte rød vinge s kitler sig ikke i
nogen henseende merkbart fra norske eksemplarer.
Arten \ar tidligere ikke observert in den for Urjanchailandets
grænser. Paa nordskraallingerne av Sajan forekommer den
rugende, omend meget sjelden. Neslerovv fandt saaledes (3,
juli) ved elven Store Oja et kuld knapt flyv edygt ige unger,
likesom han fandt rødvin!?" ~r ved Tunsuibeis øvre løp og paa
Kululllys-fieidene. Av andre vites den ikke bem e rket hver
ken paa Minussinsksteppen eller i Sajanfjeldene.
Artens rugeom rac,de strækker sig fra Nordeuropa gjenne 111
den vestsibiriske taiga til Lenas midtre løp. Forvildede
eksemplarer er nu og da paatruffet ved lrkutsk og Kultuk.
l J en iseidalen gaar den op til 71° n. br., d. v. s. saa langt,
som ore- og vidjekrattet rækker. Ved 70° er den endnu 6an-l=>
ske almindelig, og i det hele hører den nordenfor 63° til de
all1lindeligst optrædende trostearter. Hvorvidt den ruger i
Krasnojarsk-distriktet, vites ikke bestemt, men enkelte fund
r. 3] ORNITOLOGISK MATERIALE 59
paa de nærliggende øer l Jenisei tyder paa, at nogen par
forblir der sommeren over,
95. Turdus d auma aureus, Hol.
1 ekspl. (hun) 12. august, Ust Sislilwn, Urjanchai.
Det overrasket mig at Hncle denne vakre trostea rt i Urjan
chai, da den tidligere ikke var paavist hverken hedra eller
fra Sajanfjeld ene elier JVlinussinskdistriktet.
Arten er paatruffct sporadisk i skogel1e fra vestskraanin
gerne av Ural (omkring Perm og Slaloust) til Japan. Forvil
dede eksemplarer er et par ganger paatruffct i Torge , men
oftere i Mellem- og Sydeuropa. Den synes i det hele at til
høre de sydligere dele av taigaen, men paa gru nd av dens
sporadiske oplræden og skyhet har man ikke med nogenlun··
de sikkerhet kunnet fastslaa grænserne for dens rugeom raadc.
De nærmest Urjanchai ligge nde, tidligere kjendte findeste
(kr er Tomsk, Krasnojarsk, elveJl [I'l ura (bielv til A ngara) og
egnene omkring den sydlige del av Baikalsjoen, hv or elenne
trost om vaaren skal paatræffes forholdsvis hyppig.
lfolge Tugarinow og Bulurlin sees Turdus dau/lla variu s kun
sjelden i Krasnoj arsk-egnen, hvor den dog antages o.t hækk e
i lælte sl<ogpartier a v gran og æclelgran . Hvor langt den
gam mot nord i J en ise idalen, er enc!nu ukj enc1t, nordligst er
den fundet ved elven ura, und er 58° n. bl'. Fra andre egne
av Jeniseiprovinscn for el igger eler intet i litteraturen om denne
tros t. Dens levevis er litet kjendl. Som regel holder den sig paa
marken i skoge med rik unclervekst, sjeldnere lllellell1 krat,
og ved mindst e legn til fare skynder den sig at s0ke skjul i
tykningen.
5
60 0 RJA,' OLSEN [1 923
96. Turdus sibiricus, Pall.
1 ehspl. (Ul1gfligU 21. juli, Sistikems (ji.'re lup, L rjol/c/lOi.
Ogsaa Turdus sib iricus, der likesom de ll foregaaencl e arl 1:11-
dri~ før var paatmffet i U rianehai, Sajanfjelcl ene eller i'vlinus
sinskd istriktet, fan clt jeg til min fo rbauselse ved Sis ti kem.
Det nævnte eksemplar blev sku tt ved Sistikems øv re løp no
get syd for Ust Algiak pass .
Det nærmeste tidligere kj e nute filldeste cl var taigaen i 'la
riinsk-d istriktet , hvor arten ifø lge konserval or Johal lsen blev
paatru ffet de n 13. juli 1900.
Arten har en nordlig utbredelse gjennem 0s tsibiri en fra Jc
nisei til Japan. Ved J enisei ruge r den mel le 111 64 og 68" n.
bro og er paa enk elte lokaliteter, som f. eks . ved Turuchansk,
ikke sjelden. Den har en viss tend ens til under trækket a t
forvild e sig vestover og er herunder flere gange paalru[fet i Eu ropa, derav en gang i lorge.
d
Fortegnelse over de indsamlede arter.
1. Cieo nia nigra , [L.),
2. Mergus merganser , L.
3. Clangula glaueioll, [L.).
4. Anas ae uta, L.
5. Anas creeca, L.
6. Anas querquecl ula, L.
7, Anas boscas, L.
8. Tadora tadorna, [L.).
9. Tado rna casarca, [L.),
10. nser arvensis sibiricus, Alph,
1 1. F aleo tinnunculus, L.
12. Fal eo vespertinus, L.
13. Circus cyaneus, (L. ).
14, Astur palu mbarius , [L.),
15. Aeeipiter nisus, [L. ).
16. Buteo vulpinus, Licht.
17 . Aqui la mac ul ata, (Gm).
18. Pandion haliaetus, [L.).
19. Tetrastes bonasia septentrionalis Sccb.
20 . Tetrao tetrix v.iridanus, T. Loren7"
21. Tetrao urogallus taczanovvskii, [Ste ineg.),
22. Melanornis grus, [L.).
23. Crex crex, (L. ).
24. Vanellus vanellus, [L.).
25. Aegialites dubius, [Seo p.).
26. Tum enius arquatus lineatus , Cuv.
27, Totanus totauus, [L.).
28. Totanus glareola, [L. ).
29. Actitis hypolec us, (L.j.
62 01UAN OLSEN --------------------30.
31.
32.
33.
34.
35.
36.
Machetes pllgnax, (L.) .
Gallinago megala, Swinh .
Gallinago gallinago raddei . (Bulur1.).
Larus cEnus kamlschalkensis. (Bonap.). Stema hirlll1do, (L.).
Cuculus canoms, L. pli pa e po ps, L.
37. Bubo bubo YClllJiseC'nsis, Bulur!.
38. yetala tcngmalm i, Gm.
39. Strix uralensis, Pall.
40. Asio otus, (L.).
4l. Asio flammeus, Pontopp.
42. Dryocopus martius, (L.).
43. Dendrocopus major, (L.).
44. Dcndrocoplls leuconolus, (B echst.) .
45. Dendrocopus min or, (L.).
46. 1ynx torquilla, L.
47. Corvus Irugilegus tschusii, (Hart.).
48. Corvus monedula collaris, Drumm.
49 . . Perisoreus infaustus, (L).
[1923
50. Nucifraga caryocatactes macrorhynchus, Brehm.
51. Slurnus vulgaris rnCLii'.bieri, Sharpe.
52. Emberiza cilrinella er }'throgenys Brehm.
53. Emberi7.a ~llliana, L. 54. Emberiza aureola, Pall.
5 Cai"podacus erythrinus, (Pal!.).
56. ragus sibiricus (Pall).
57. Passer montanus, fL.) .
58. Hiparia ripa ria, (L.).
59. Muscicapa striata neumann!, Poche,
60. Mus cicapa sibirica, Gmel.
61. Muscicapa mugimaki, Temm,
62. Muscicapa parva albicilla, Pall.
r. 31 ORNITOLOGISK MATERIALE ----~----------
63.
64.
65.
66 .
67.
68.
69.
Lanius phoenicurus, Pall.
Otocorus brandlii , Dress.
Alauda arvensis cinerascens, Ehmcke.
Anlhus trivialis, [L.).
Anlhus lrivialis maculalus, Jercl.
jvlotacilla flava beema, Sykes.
Motacilla boarula meJanopc , Pall.
70. Motacill a alba personala GOLlld.
71. Motacilla alba dukhunensis, Sykes.
72. SiUa europaea ura\ensis, Licht.
73. Parus major, L. 74. Parus borealis baica\ensis , S\Vi llh ,
75. Cyanist~s cyallus, Pall.
76. Ægithalos cauc1atus, (L.).
77. Phragmaticola nedon, (Pall .j.
78. Acrocephalt1s dumetorulll, Blylh.
79. Hypolais caligata, (Licht.).
80. Hypolais rama, [S ykes .).
8!. Phylloscopus proregulus, (Pall.).
82. Phylloscopus trislis, B1ylh.
83. Phylloscop\.ls nitidus plumbeitarsus, Swinb.
84. Phylloscopus nitidus viridanlls, Blylh.
85. Oreopneuste fuseala, (Blylh.].
86. Sylvia communis icterops, Men.
87. Sylvia curruca affinis, (Bl ylh].
88. Saxicola pleshanka, Lepec hin,
89. Saxicola oenanthe, (L.). 90. Turdus atroguJaris , T8111111. 91. Turdus ruficollis, Pall. 92. Turdus pilaris, L. 93. Turdus obscurus, Gm, 94, Turdus musicus, L. (= T. iliactls, auct.). 95. Turdus dauma aureus, Hol. 96. Turdus sibiricus, Pall.
63
L i t ter a t u r.
A. J. T UGARINOFF I S. A. B UTURLlN: MateriaJy paa plitsam
Jenisciskoi gubc rnii, Krasnojarsk 1911.
P . P . Sl SIfK IN: Pli lsy Minusinskago kraia , zapac1nago Sajana
i L rjanchaiskoi ze mli. l\llosk va 1914.
-
VESTERAALEN I OLDTIDEN
AV
O. NICOLAISSEN
TR OMS0 MUSEUMS ÅRSHEFTF.R 46 (1923) . NR. 4.
AlS T~OMSØ SnrTSTIDEN[)[S BOI<.TRYKKERI 1924 .