Oslo kommune Kommunerevisjonen - nkrf.no · gen både generelt for sykehjem i Oslo kommune og spesifikt ved Langerud sykehjem. Byrådsavdelingen viser videre til at de vil avvente

Oslo kommuneKommunerevisjonen

20

05

Kvalitet i sykehjemLangerud sykehjem

Kommunerevisjonen – integritet og verdiskaping

Rapport 8/2005

Gra

fisk

pro

duks

jon:

Med

iehu

set

GA

N

03.0

5

64932_omsl_rapp8 30.03.05 14:12 Side A

1/2004 Evaluering av bydelers forvaltningspraksis.Utprøving av Kommunekompasset i BydelSt. Hanshaugen-Ullevål

2/2004 Statlige tilskudd3/2004 Er nøkkeltallene i KOSTRA pålitelige?

Pleie og omsorg i fem bydeler i 20024/2004 Vedlikehold av skolebygningene. Erfaringer

med ansvarsdelingen mellom skolene ogUndervisningsbygg

5/2004 Intern kontroll i og rundt IT-systemer. Samlerapport 2003

6/2004 Kjøp og salg av sykehjemsplasser mellombydelene

7/2004 Saksbehandling i Trafikketaten8/2004 Intern kontroll i økonomiforvaltningen.

Samlerapport 20039/2004 Styringsinformasjon i eldreomsorgen

i bydelene Grorud og Romsås10/2004 Kjøp av sykehjemstjenester. Tilrettelegging

for styring, kontroll og oppfølging – U. Off., jf off. l. § 6, 1. ledd punkt 2, bokstav a

11/2004 Oslo kommunes kjøp av sykehjems-tjenester fra privat leverandør. Tilrettelegging for styring, kontroll ogoppfølging av tjenesteleveransen – U. Off.,jf off. l. § 6, 1. ledd punkt 2, bokstav a

12/2004 Friluftsetatens inntekter13/2004 Midtåsen sykehjem. En gransking av

avtaler og økonomi14/2004 Styringsinformasjon i sosialtjenesten. Bydel

Søndre Nordstrand15/2004 Styringsinformasjon i hjemmetjenesten.

Bydel Sagene16/2004 Økonomisk styring av investeringsprosjek-

ter i Undervisningsbygg KF. Fokus pågjennomføringsfasen

17/2004 Tilsyn i bydelene18/2004 Effektiv rapportering med KOSTRA?

19/2004 Bydelenes bruk av omsorgslønn20/2004 Kommunenes rutiner for håndtering av nye

regler for kompensasjon av merverdiavgift.21/2004 Serviceerklæringer i hjemmetjenesten

i Bydel Bjerke. 22/2004 Sykefravær i PRO-sektoren.

Rutiner og tiltak i Bydel Nordre Aker.23/2004 Barn i fosterhjem: Bydelenes tilsyn24/2004 Gerica i pleie – og omsorgssektoren25/2004 Kvalitet i skolen: Elevenes kompetansenivå

i basisfag i ungdomsskolen26/2004 Rapportering av måloppnåelse i grunn-

skolen27/2004 Legevakten – gjennomgang av interne

kontrollrutiner knyttet til økonomi ogregnskap

28/2004 Samkjøpsavtaler - beslutningsgrunnlag og utnyttelse

29/2004 Barn i fosterhjem: Bydelenes oppfølging og kontroll

30/2004 Barne- og familieetatens godkjenning ogkvalitetskontroll av barneverninstitusjoner.Oppfølging av rapport 15/2003

1/2005 Regelverk – produksjon og forvaltning2/2005 Offentlige anskaffelser – etterlevelse av

regelverk.3/2005 Legevakten – bruk av overtid4/2005 Selvkost – lovpålagt renovasjon5/2005 Selvkost – Vann- og avløpsavgift6/2005 Evaluering av forvaltningspraksis

i Bydel Stovner 7/2005 Intern kontroll: eFFEKT–prosjektets del-

leveranse innkjøp/faktura/regnskap8/2005 Kvalitet i sykehjem – Langerud sykehjem

For mer informasjon om Kommunerevisjonen og vårerapporter se www.krv.oslo.kommune.no

Forvaltningsrevisjonsrapport 8/2005

Publikasjoner fra Kommunerevisjonen i Oslo

64932_omsl_rapp8 30.03.05 14:12 Side B

Blank

64932_omsl_rapp8 30.03.05 14:12 Side 1

Kvalitet i sykehjem – Langerud sykehjem

Kommunerevisjonen 1

Forord

Denne rapporten er et resultat av en forvaltningsrevisjon om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten ved Langerud sykehjem.

Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave for Oslo kommune etter kommuneloven av 25. september 1992 med endringer av 12. desember 2003. Formålet med forvaltningsrevisjon er med virkning fra 1. juli 2004 nedfelt i kom-muneloven §77 nr. 4 som har følgende ordlyd:

«Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i sam-svar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av øko-nomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon).»

I denne forvaltningsrevisjonen har vi undersøkt om kvaliteten i pleie- og omsorgstjenesten ved Langerud sykehjem tilfredsstiller de kravene til kvalitet som er nedfelt i bystyrets vedtak, lover og forskrifter. Vi håper at rapporten kan hjelpe Bydel Østensjø i det videre arbeidet med kvalitet på Langerud sykehjem. Samtidig kan rapporten være nyttig for øvrige bydeler, for byråden for velferd og sosiale tjenester og for bystyret.

Hans Petter Eide har vært prosjektleder, mens Arve Alstad og Lars Normann Mikkelsen har vært prosjektmedarbei-dere. Sistnevnte har også vært kvalitetssikrer. Vi vil takke ledere, ansatte, beboere og pårørende ved Langerud sykehjem for deres bidrag til arbeidet med undersøkelsen.

30. mars 2005

Johnny Pedersen Hans Petter Eide

avdelingsdirektør prosjektleder


2 Kommunerevisjonen


Kommunerevisjonen 3

Innhold

Hovedbudskap ........................................................ 5

Sammendrag .......................................................... 5

1. Innledning ......................................................... 71.1 Problemstilling og temaer .......................... 71.2 Revisjonskriterier ....................................... 81.3 Metode ...................................................... 81.4 Langerud sykehjem ................................... 81.5 Rapportens disposisjon ............................. 9

2. Produksjonssystemet i avdelinger med ordinære langtidsplasser ................................ 102.1 Generelt om kvalitetssystem, styrings-

informasjon, dokumentasjon m.v. ........... 102.2 Informasjon og kommunikasjon ...............132.3 Lokaler og utstyr .......................................142.4 Bemanning og opplæring ......................... 162.5 Samlet vurdering

av produksjonssystemet .......................... 19

3. Ytelsens kvalitet i avdelinger med ordinære langtidsplasser ................................ 213.1 Inndeling i avdelinger .............................. 213.2 Aktivisering og stimulering ...................... 213.3 Ernæring .................................................. 233.4 Personlig stell, herunder daglig tannstell . 243.5 Lege, medisinutdeling, tannlege m.v. ...... 25

3.6 Renhold og vask av klær ..........................273.7 Samlet vurdering av ytelsen .....................28

4. Konklusjoner og anbefalinger ..........................294.1 Konklusjoner ............................................294.2 Anbefalinger ............................................30

5. Kommentarer til rapporten og revisjonens vurdering av disse ............................................ 315.1 Kommentarer fra Bydel Østensjø .............. 315.2 Kommentarer fra Byrådsavdeling for

velferd og sosiale tjenester ......................345.3 Kommentarer fra

Helse- og velferdsetaten .......................... 35

Referanser ............................................................. 37

VedleggVedlegg 1: Undersøkelsens metoder......................38Vedlegg 2: Revisjonskriterier.................................. 41Vedlegg 3: Høringsuttalelse av 22.02.2005 fra

Bydel Østensjø .....................................43Vedlegg 4: Høringsuttalelse av 01.03.2005

fra Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester ..............................52

Vedlegg 5: Høringsuttalelse av 15.02.2005 fra Helse- og velferdsetaten .................. 55


4 Kommunerevisjonen


Kommunerevisjonen 5

HovedbudskapDen samlede kvaliteten på pleie- og omsorgstjenesten ved Langerud sykehjem var ikke tilfredsstillende i for-hold til de kriterier vi har lagt til grunn. Det er mulighe-ter for forbedringer både når det gjelder forhold rundt produksjonssystemet og den ytelsen som beboerne mottar på sykehjemmet. Sykehjemmet bør gjennom-føre flere tiltak for å sikre at beboerne får den tjenesten de har krav på.

SammendragKommunerevisjonen har undersøkt kvaliteten på pleie- og omsorgstjenesten ved Langerud sykehjem i Bydel Østensjø. Rapporten viser status ved sykehjemmet høsten 2004.

Hovedkonklusjoner

Det var en del positive trekk ved kvaliteten på pleie- og omsorgstilbudet ved Langerud sykehjem. Dette gjaldt blant annet følgende punkter:• De fleste beboere fikk velge om de ville ha ensengs-

eller tosengsrom. • Det var gjennomført flere gode tiltak på området

rekruttering og opplæring. • Alle beboerne hadde primærkontakt, og de fleste

pårørende visste hvem dette var. • De som trengte hjelp til å spise, fikk det i de fleste

situasjonene vi observerte. Atmosfæren rundt målti-dene var generelt god.

• Ledere og andre ansatte gjorde en god jobb under vanskelige rammebetingelser. Mange pårørende sa at det var mange vennlige og dyktige pleiere. Også beboere som vi snakket med påpekte dette.

Langerud sykehjem hadde samtidig betydelig forbe-dringspotensial på blant annet følgende punkter: • Sykehjemmet hadde ikke et tilfredsstillende doku-

mentert internkontroll- eller kvalitetssystem i hen-hold til helsetjenestelovgivningen.

• Dokumentasjon av planer, tiltak, tilstander og andre resultater var ikke tilfredsstillende. Blant annet så vi at kvalitetsplaner ikke var tatt i bruk og at det var mangelfull dokumentasjon i Gerica.

• Informasjonsvirksomheten var ikke god nok til å sikre at sykehjemmet systematisk gav alle brukerne skriftlig informasjon om kommunens kvalitetskrav, daglige rutiner og aktivitetstilbud og kvalitetsplaner.

• Noe av lokalene og utstyret var uhensiktsmessig, det var bl.a. få toalett og dusjer, og alarm- og tilkallings-systemet på avdelingene var ikke tilfredsstillende.

• Sykehjemmet hadde utfordringer mht. kommunika-sjon og samarbeid mellom avdelingene og andre funksjoner.

• Vi setter et spørsmålstegn ved tilbudet i forhold til personlig hygiene, det gjelder spesielt hvorvidt beboerne fikk tilstrekkelig hjelp til å gå på toalettet eller skifte bleie.

• Det var ikke tilfredsstillende praksis med hensyn til daglig tannstell.

• Praksis for oppbevaring og utdeling av medisiner vir-ket ikke betryggende.

Samlet sett var kvaliteten på pleie- og omsorgstjenes-ten ved Langerud sykehjem etter vår vurdering ikke til-fredsstillende i forhold til de kriterier vi har lagt til grunn.

Rapportens kapittel 4 inneholder derfor en rekke anbe-falinger om gjennomføring av tiltak som kan føre til at kvaliteten på pleie- og omsorgstjenesten ved Langerud sykehjem forbedres.

Bydelens, byrådsavdelingens og etatens kommentarer til rapportenBydel Østensjø, Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester og Helse- og velferdsetaten ser rapporten som nyttig. Bydelen viser til at denne type revisjoner kan gi et godt bidrag i forhold til en systematisk gjen-nomgang av kvaliteten på sykehjemmene, og gi byde-len verdifulle forslag til nødvendige tiltak. Bydelen viser til at det allerede er iverksatt tiltak og at andre til-tak er under iverksetting. Bydelen har også enkelte kri-tiske merknader til rapporten. Kommunerevisjonen har kommentert disse.

Byrådsavdelingen påpeker at rapporten vil være nyttig for de som skal arbeide videre med kvalitetsutviklin-gen både generelt for sykehjem i Oslo kommune og spesifikt ved Langerud sykehjem. Byrådsavdelingen viser videre til at de vil avvente Bydel Østensjø`s tilba-kemelding til de punktene som skal og bør løses lokalt.

Ifølge Helse- og velferdsetaten må Bydel Østensjø legge til grunn en tidsplan for iverksettelse som tar hensyn til alvorlighetsgraden av de forhold som skal forbedres ved Langerud sykehjem. Etaten viser videre til at de slutter seg til konklusjonen om at det er behov for brukerundersøkelser og kvalitetsrevisjoner slik det ble vedtatt av bystyret i februar 2004. Etaten påpeker også at rapporten viser at det haster med å få imple-mentert opplegget med kvalitetsrevisjoner ved alle sykehjem.


6 Kommunerevisjonen

Nærmere om undersøkelsens fokus og metode

Vi har ikke undersøkt alle sider ved sykehjemmets kva-litet. Vi har konsentrert oss om noen sentrale forhold:

• Produksjonssystemet:– generelt om kvalitetssystem, styringsinformasjon,

dokumentasjon m.v.– informasjon og kommunikasjon – lokaler og utstyr– bemanning og opplæring

• Ytelsen:– inndeling av beboerne i avdelinger eller grupper

– aktivisering og stimulering– ernæring– personlig stell, herunder daglig tannstell– lege, medisinutdeling, tannlege m.v.– renhold og vask av klær

I undersøkelsen har vi lagt til grunn krav som følger av lover, forskrifter, politiske vedtak m.v. Ved å gjen-nomgå dokumentasjon, foreta observasjoner og inter-vjue ansatte, ledere, beboere og pårørende, har vi undersøkt om systemer og praksis ved sykehjemmet tilfredsstiller slike krav.

Vi har undersøkt fire avdelinger på Langerud sykehjem som har vanlige langtidsplasser. Blant disse har vi sett mer på noen, mindre på andre.


Kommunerevisjonen 7

1. Innledning

Eldreomsorgen er viktig for mange av innbyggerne i Oslo og legger beslag på en betydelig del av kommu-nens budsjett:

• Ifølge Statistisk årbok 2004 var det i Oslo per 31. desember 2003 snaut 63 000 innbyggere eldre enn 67 år og drøyt 24 500 eldre enn 80 år.

• Det var samtidig 251 brukere av hjemmetjenester per 1000 innbyggere eldre enn 67 år, snaut 16 000 bru-kere alt i alt.

• I alt 4 079 personer som var 80 år og eldre hadde per 31.12.2003 plass i syke/-aldershjem eller annen boform for heldøgns pleie og omsorg. Dette gir en dekningsgrad på 16,6 prosent.

• I følge Byrådets årsberetning 2003 var de samlede bruttoutgiftene til tiltak for eldre fem milliarder kro-ner. Rundt to av disse milliardene ble brukt til syke-hjemsplasser.

Får våre pleietrengende eldre den hjelpen de trenger? Dette spørsmålet har de siste årene vært gjenstand for offentlig debatt, bl.a. i forbindelse med kommuneval-get høsten 2003. Debatten dreide seg dels om omfan-get av tjenester og kriterier for tildeling av tjenester, og dels om kvaliteten på den pleien og omsorgen som til-bys.

Med utgangspunkt i en bestilling fra kontrollutvalget gjennomførte Kommunerevisjonen høsten 2003 en undersøkelse av kvaliteten på pleie- og omsorgstje-nesten ved det største sykehjemmet i Oslo kommune, Økern- alders og sykehjem i Bydel Bjerke.

På bakgrunn av funnene i undersøkelsen ved Økern- alders og sykehjem valgte Kommunerevisjonen å gjen-nomføre samme type undersøkelse av et annet stort kommunalt drevet sykehjem i Oslo kommune. Vi valgte denne gang å undersøke Langerud sykehjem i Bydel Østensjø.

I likhet med undersøkelsen av Økern- alders og syke-hjem, har formålet med denne undersøkelsen vært å bidra til videreutvikling av kvaliteten på eldreomsorgen i Oslo ved å beskrive og vurdere kvaliteten på et syke-hjem som kommunen driver selv. Rapporten viser sta-tus ved Langerud sykehjem høsten 2004. Resultatet kan ikke generaliseres til andre sykehjem i Oslo, men rapporten kan gi øvrige bydeler noe å sammenlikne med, ved vurdering av egne sykehjem. Rapporten kan videre være et nyttig bidrag til det beslutningsunderla-get som byråd/byrådsavdelingsnivå og bystyret bygger på i sin styring av pleie- og omsorgstjenesten i Oslo kommune.

1.1 Problemstilling og temaer

Er kvaliteten på pleie- og omsorgstjenesten ved Lange-rud sykehjem tilfredsstillende? Dette spørsmålet angir den sentrale problemstillingen i undersøkelsen.

Vi har ikke undersøkt alle sider ved sykehjemmets kva-litet. Vi har konsentrert oss om forhold som framstår som sentrale på bakgrunn av gjeldende bestemmelser m.v. (jf. kapittel 1.2 m.v.), andre undersøkelser av kvali-tet i sykehjem og andre tilsyn- og kontrollmyndigheters ansvarsområder (blant annet branntilsyn, farmasøytisk tilsyn, næringsmiddeltilsyn). Vi har fokusert på:

• Produksjonssystemet:– generelt om kvalitetssystem, styringsinformasjon,

dokumentasjon m.v.– informasjon og kommunikasjon – lokaler og utstyr– bemanning og opplæring

• Ytelsen:– inndeling av beboerne i avdelinger eller grupper– aktivisering og stimulering– ernæring– personlig stell og munnhygiene– lege, medisinutdeling, tannlege m.v.– renhold og vask av klær

I undersøkelsen legger vi til grunn krav som følger av lover, forskrifter, vedtak m.v. Ved å gjennomgå doku-mentasjon, foreta observasjoner og intervjue ansatte, ledere, beboere og pårørende, har vi sett om systemer og praksis ved sykehjemmet tilfredsstiller slike krav.

Denne undersøkelsen er ikke en undersøkelse av beboere/pårørendes tilfredshet med kvaliteten ved sykehjemmet. Ikke fordi det ikke er viktig, men fordi det er gjenstand for egne, byomfattende undersøkelser i regi av Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester. Når vi en del steder i rapporten likevel har gjort rede for beboeres eller pårørendes tilfredshet, er det ment som et supplement til vår faktabeskrivelse, en faktabeskri-velse som er basert på gjennomgang av sykehjemmets dokumentasjon, våre observasjoner og intervjuer med ledere, ansatte og beboere/pårørende om egenskaper ved tilbudet.

Parallelt med vår undersøkelse ble det gjennomført en byomfattende undersøkelse av beboere/pårørendes tilfredshet med kvaliteten ved sykehjemmet november 2004. For Langeruds del omfattet undersøkelsen 15 av beboerne og 36 av pårørende, herunder beboere og pårørende fra avdelinger som ikke er i fokus i vår undersøkelse. De 15 beboerne var gjennomgående mer


8 Kommunerevisjonen

tilfreds enn de 36 pårørende. Vi gjør rede for resultater fra denne brukerundersøkelsen der det er relevant i forbindelse med vår behandling av de ulike spørsmå-lene vi har sett på i vår undersøkelse (jf. kapittel 2 og 3).

Vi har undersøkt fire avdelinger på Langerud sykehjem som har vanlige langtidsplasser. Blant disse har vi sett mer på noen, mindre på andre.

1.2 Revisjonskriterier

Revisjonskriteriene utgjør den målestokken som ligger til grunn for vår vurdering av om kvaliteten på tilbudet ved Langerud sykehjem er tilfredsstillende eller ei. En rekke lover, forskrifter og vedtak er av betydning for de forholdene vi har fokusert på. Det gjelder bl.a.:• Lov om helsetjenesten i kommunene av 19. novem-

ber 1982 nr 66• Lov om helsepersonell av 2. juli 1999 nr 64 • Lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999 nr 63 • Lov om statlig tilsyn med helsetjenestene av 30.

mars 1984 nr 15• Forskrift av 14.11.1988 nr 932 om sykehjem og

boform for heldøgns omsorg og pleie• Forskrift av 27.06.2003 nr 792 om kvalitet i pleie- og

omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19. november 1982 nr 66 om helsetjenesten i kommu-nene og etter lov av 13. desember 1991 nr 81 om sosi-ale tjenester m.v.

• Sosial- og helsedepartementet: Kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene, Rundskriv I-13/97

• Sosial- og helsedepartementet og Statens helsetil-syn (1995): Nasjonal strategi for kvalitetsutvikling i helsetjenesten, IK-2482

• Sosial- og helsedirektoratet 12/2004: Hvordan holde orden i eget hus – Internkontroll i sosial- og helsetje-nesten

• St.meld. nr 50 (1996-1997): Handlingsplan for eldre-omsorgen

• St.meld. nr 45 (2002-2003): Betre kvalitet i dei kom-munale pleie- og omsorgstenestene

• Kvalitet og kvalitetsmåling i pleie- og omsorgstjenes-tene, behandlet av bystyret 21.04.1999 (sak 204)

• Rullering av handlingsplan for styrking av eldreom-sorgen i Oslo 2001-2004 (bystyresak 293/01)

Viktigst for denne undersøkelsen er det som følger av forskrift av 27.06.2003 nr 792 om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene, og av bystyrets vedtak 21.04.1999 (sak 204) om kvalitet og kvalitetsmåling i pleie- og omsorgstjenestene. Dette har vi gjort nærmere rede for i vedlegg 2.

I kapittel 2 og 3 gjør vi nærmere rede for de revisjons-kriteriene vi legger til grunn for vår analyse av de for-

holdene vi tar opp i denne undersøkelsen. Mange av revisjonskriteriene er relevante i forhold til flere temaer i rapporten. I denne rapporten har vi derfor valgt å liste opp revisjonskriteriene samlet per tema. Det gir en del gjentakelser av revisjonskriterier i rapporten, men ikke så mange som vi ville fått hvis vi isteden hadde referert til revisjonskriteriene der det er relevant i den løpende teksten.

1.3 Metode

Undersøkelsens metoder er beskrevet og drøftet i ved-legg 1.

1.4 Langerud sykehjem

Langerud sykehjem ble fra midten av 1970-tallet og frem til 2000 organisert og drevet som en tradisjonell organisasjon med sykepleiere som ledere for hver av åtte flerfaglige avdelinger. Avdelingene ble drevet selv-stendig med liten eller ingen samhandling på tvers av enhetene. Med dette som bakgrunn ble «prosjekt Lan-gerud» startet opp i første halvdel av 2000. Prosjektet introduserte en ny organisering av sykehjemmet i fire seksjoner¸• omsorgsseksjon • økonomi, personal og informasjon (ØPI) • fag og kompetanse • kultur, service og sysselsetting.

I omsorgsseksjonen var det ved undersøkelsestids-punktet 10 avdelinger/enheter: Et dagsenter, portørtje-neste, en trygghetsavdeling, en fleksipost (korttid og rehabilitering), en skjermet avdeling for aldersde-mente og fem somatiske langtids avdelinger. Seksjon omsorg hadde til sammen ca 103 årsverk. I fag- og kompetanseseksjonen, med ca 17 årsverk, finnes en sykepleierpool og enkelte fagkonsulenter. I seksjon kultur, service og sysselsetting, med 7,5 årsverk, er det aktivitører, frivillighetskonsulent, kantine og mottaks-kjøkken. Seksjon for Økonomi, personal og informa-sjon har 6 årsverk hvor blant annet personalkonsulent, sekretærer og resepsjonen er tilhørende. I tillegg er det tilknyttet ca 13,5 årsverk til renhold og 1,5 årsverk til ergo/fysioterapi ved sykehjemmet.

Sykehjemmet hadde til sammen ca. 134 årsverk fordelt på ca. 300 ansatte. Medregnet renholdere og ergo/fysioterapi bruker sykehjemmet 149 årsverk. Syke-hjemmet hadde 157 plasser i drift per 01.10.2004, herav 100 beboere fordelt på de fem somatiske avde-lingene, 18 beboere på skjermet avdeling, 19 beboere på trygghetsavdelingen og 20 beboere på fleksiposten. I undersøkelsesperioden var det bare ledige senger i korte perioder i forbindelse med skifte av beboer.


Kommunerevisjonen 9

Ved sykehjemmet er det i tillegg tilbud om ergo- og fysioterapi. Denne tjenesten er organisert i en pool for hele Bydel Østensjø, der noen av terapeutene kun er tilknyttet sykehjemmet, mens andre jobber både ved sykehjemmet og hos hjemmeboende i bydelen. I til-legg benytter sykehjemmet seg av frisør, fotpleie, aro-materapi, vaskeritjenester mm.

De fleste av dagens beboere er enten demente eller fysisk sett svært pleietrengende. Mange av beboerne sitter i rullestol.

Ifølge Helse- og velferdsetaten var gjennomsnittlig kostnad per vektet plass på Langerud sykehjem kr 491 000 i 2003, mens gjennomsnittet for Oslo var kr 473 000.

1.5 Rapportens disposisjon

I kapittel 2 beskriver og vurderer vi sykehjemmets pro-duksjonssystem avgrenset til de avdelingene som hadde ordinære langtidsplasser. Vi ser bl.a. på doku-mentasjon av kvalitetssikrings-/internkontrollsystem, informasjonsvirksomhet, lokaler og bemanning. I kapittel 3 ser vi nærmere på kvaliteten på ytelsen i avdelinger med ordinære langtidsplasser. Kommunere-visjonens konklusjoner og anbefalinger er oppsum-mert i kapittel 4. I kapittel 5 gjøre vi rede for mottatte kommentarer fra Bydel Østensjø, Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester og Helse- og velferdseta-ten, og revisjonens vurdering av disse. Rapporten har flere vedlegg; bl.a. et vedlegg om undersøkelsens metoder og et vedlegg om revisjonskriterier, samt bre-vene med kommentarer fra Bydel Østensjø, Byrådsav-deling for velferd og sosiale tjenester og Helse- og velferdsetaten.


10 Kommunerevisjonen

2. Produksjonssystemet i avdelinger med ordinære langtidsplasser

Dette kapitlet dreier seg om kvalitetssystem, styrings-informasjon, dokumentasjon av planer og resultater, informasjon til brukerne, lokaler og utstyr, og beman-ning og opplæring.

2.1 Generelt om kvalitetssystem, styringsinformasjon, dokumentasjon m.v.

2.1.1 Revisjonskriterier

Vi har lagt følgende revisjonskriterier til grunn for denne delen av vår undersøkelse:• Enhver som yter helsetjeneste skal etablere intern-

kontrollsystem for virksomheten og sørge for at virk-somhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med allment aksepterte fag-lige normer og krav fastsatt i medhold av lov eller for-skrift (lov om statlig tilsyn med helsetjenesten, § 3, 1. ledd).

• Internkontroll innebærer at den/de ansvarlige for virksomheten skal (her gjengis bare enkelte punkter, Kommunerevisjonens anførsel):

e) gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/tjeneste-mottakere og pårørende til forbedring av virksom-heten,f) skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav (Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten, § 4).

• Internkontrollen skal dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksom-hetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Dokumentasjonen skal til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig (Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten, § 5).

• (…) skal kommunen utarbeide skriftlige nedfelte pro-sedyrer som søker å sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov. (Forskrift av 27.06.2003 nr 792 om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene)

• Det skal innføres kvalitetsplaner i sykehjem/boform for heldøgns pleie og omsorg (bystyresak 204/99).

• Tilbudet i institusjonen skal tilpasses den enkelte i tråd med en kvalitetsplan. Kvalitetsplan skal tilbys alle langtidsbeboere i institusjon, og medbestem-melse skal sikres ved at den enkelte skal være delak-tig i utformingen av egen kvalitetsplan. Planen skal gjennomgås og eventuelt justeres hver 6. måned (bystyresak 204/99).

• Kvalitetsplanen kan utformes på ulike måter, men skal som et minimum inneholde de opplysninger som fremgår av vedlagte mal1, og som omfatter

fysisk omsorg, hygiene, boforhold, forhold knyttet til livssyn, daglige rutiner/aktiviteter og samarbeid med pårørende (bystyresak 204/99).

• Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller regis-trere opplysninger som nevnt i § 40 i en journal for den enkelte beboere. (…) (Lov om helsepersonell, § 39).

• Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysnin-ger om pasienten og helsehjelpen, (…). (Lov om hel-sepersonell, § 40).

2.1.2 Faktabeskrivelse

Vi undersøkte om det fantes dokumentasjon av intern-kontroll- og kvalitetssystem for sykehjemmet, herunder dokumentasjon av planer, tiltak, tilstander og andre resultater for den enkelte beboer. Vi undersøkte videre om det forelå egne analyser av risikoområder. Vi har dessuten undersøkt hvilke prosedyrer sykehjemmet hadde for avviksregistrering, korrigerende tiltak og sys-temforbedringer, herunder systematisk brukerkommu-nikasjon.

Dokumentert internkontroll- og kvalitetssystem?Sykehjemmet hadde ikke dokumentert et helhetlig internkontroll- og kvalitetssystem, for eksempel kvali-tetshåndbok med overordnede hovedområder som oppgaver og mål for virksomheten, regelverk, ansattes kompetanse, medvirkning, bruk av pasienterfaringer, prosedyrebeskrivelser, avviksbehandling, risikovurde-ring m.v. I følge ledelsen ved sykehjemmet hadde de brukt mye av tiden etter omorganiseringen i 2000 på «brannslukking» og utarbeidelse av nye rutiner på sykehjemmet.

Sykehjemmet hadde enkelte elementer som kan inngå i et dokumentert internkontroll- og kvalitetssystem. På avdelingene så vi eksempler på prosedyrebeskrivelser rettet mot kost og ernæring, sårstell, inntak av nye beboere, legemiddelhåndtering og bruk av Gerica. Det var imidlertid forskjeller med hensyn til hvilke prosedy-rer som var på den enkelte avdeling og bruk av disse. Sykehjemmet viste til at de nylig hadde begynt å utar-beide en del nye prosedyrebeskrivelser. De hadde blant annet laget nye prosedyrebeskrivelser for lege-middelhåndtering, terminal/morsregime, opplæring av nyansatte, bruk av Gerica, mottakelse av ny beboer, internkontroll mat og rutiner ved hygiene/smittefare. På undersøkelsestidspunktet var disse ikke iverksatt, det vil si tatt i bruk. Revisjonen har ikke mottatt fram-driftsplan med tidsfrister for det videre arbeidet med utvikling og implementering av de nye prosedyre-beskrivelsene. 1. Ikke vedlagt denne rapporten


Kommunerevisjonen 11

Sykehjemmet hadde intern-kontroll rettet mot brann-vern.

Videre hadde de påbegynt en håndbok i Helse – Miljø – Sikkerhet (HMS) i henhold til arbeidsmiljøloven. Her hadde sykehjemmet så langt utarbeidet prosedyrer som oppfølging av sykefravær, skader/ulykker, opp-merksomhet ved sykefravær etc. Vi sikter her til den såkalte B-permen, A-permen som er felles for bydelen, var utarbeidet tidligere.

Dokumentasjon av planer, tiltak, tilstander og andre resultater?Sykehjemmet tok i bruk det elektronisk baserte pleie- og omsorgssystemet Gerica i juni 2003. Gerica skal inneholde all viktig dokumentasjon om hver enkelt beboer som pleieplaner, foreskrevne legemidler, vik-tige tiltak og effektene av disse, tilstandsvurderinger m.v. I tillegg til Gerica fantes det i varierende grad papirbasert dokumentasjon på avdelingene.

Ved en gjennomgang av et utvalg pasientjournaler i Gerica virket det som om forordning og tildeling av medisin var tilfredsstillende dokumentert. Her var det også samsvar mellom elektroniske- og papirbaserte pasientjournaler.

Ved stikkprøver fant vi at den årlige medisinske kon-trollen gjennomgående var godt dokumentert2.

Ved en gjennomgang på et par avdelinger hadde 17 av 20 beboere kvalitetsplan på en avdeling, mens på en annen avdeling hadde kun 3 av 20 beboere dette. Der det var utarbeidet kvalitetsplaner var de imidlertid gjennomgående ikke signert og det var mange uten datering. Det fremgikk heller ikke av disse planene om de var utarbeidet med medvirkning fra beboer/pårø-rende. På de møtene vi hadde med pårørende var det få som kjente til kvalitetsplanene og enda færre hadde deltatt i utformingen av disse. Ifølge ledelsen pågikk det et arbeid høsten 2004 der en skulle utarbeide kva-litetsplaner for hver enkelt beboer. Ledelsen opplyste at avdelingene hadde valgt ulike løsninger – noen valgte å utarbeide kvalitetsplaner for alle beboerne, mens andre utarbeidet bare for nye beboere.

Vi fant en del pleieplaner som delvis tilsvarte kvalitets-planer, det vil si at aktuelle behov, ressurser eller tiltak var synliggjort, for eksempel fysiologiske, psykososiale eller sosiale behov eller preferanser. Der det var pleie-planer var det mange som var mangelfulle eller ikke oppdatert på lang tid. I enkelte planer var det for

eksempel kun lagt inn data i forhold til fysiske behov som respirasjon/sirkulasjon, ernæring og personlig hygiene, mens det ikke var anført noe om aktivisering, stimulering og sosialt samvær. Ved en gjennomgang i Gerica så vi at det hadde gått flere måneder uten at det hadde blitt skrevet ned noe om status, dvs. gjennom-førte tiltak og oppnådde resultater av disse.

På enkelte avdelinger hadde en tatt papirkopi av pleie-planene i Gerica (benevnes som pasientkort) og lagt disse inn i en perm eller mappe for den enkelte beboer. Dette ble gjort for å fremme tilgjengeligheten for de ansatte, bl.a. var det enkelte av de ansatte som ikke hadde tilgang til Gerica mens andre hadde tilgang, men manglet nødvendige ferdigheter til å bruke syste-met. Vi så i det hele tatt få eksempler på bruk av Gerica på avdelingene. I de rapportmøtene på avdelingene som vi observerte, var Gerica stort sett ikke i bruk. En pleier med lang fartstid fra sykehjemmet bekreftet at Gerica var lite brukt og at innholdet var ufullstendig.

I et rapportmøte i sykepleierpoolen som vi observerte, brukte sykepleierne utskrifter fra Gerica som grunnlag for gjennomgangen av beboernes medisinske tilstand. Disse skulle, i følge sykepleierkoordinator, oppdateres daglig. Da vi observerte et rapportmøte virket det som om rapporteringen var systematisk organisert, og at de muntlige rapportene både var fyldige og gode. I følge koordinatoren fungerte dette systemet greit, men hun sa at det innimellom kunne gå litt tid før informasjonen ble lagt inn i Gerica.

I følge flere av informantene skyldes manglende bruk av Gerica forhold som: • mangel på tid og ressurser til opplæring• et for omfattende og tungvint datasystem• muntlig kultur på avdelingene og vegring mht. bruk

av data

I papirmappene til den enkelte beboer fant vi også sen-geskift-, dusj- og avføringslister. Vi fant ikke eksempler på drikkelister eller snulister for beboerne, men i følge flere informanter skulle dette være på plass ved behov. Enkelte avdelinger hadde matkardex. Men igjen var det variasjon mellom avdelinger og beboere på disse områdene. På avdelingenes kjøkken var det lister med oversikt over temperaturmålinger av middagsmat, kjø-leskap og oppvaskemaskiner.

På en avdeling var det et system med et lite kort på det enkelte rom med informasjon om daglige gjøremål knyttet til morgen- og kveldsstell og måltider. Dette kunne pleierne bruke som et hjelpemiddel i arbeidet med den enkelte beboer. Vi så også avdelingsalma-nakker med dagens avtaler m.v.2. I følge en av legene var det imidlertid ikke tid til årlig legeun-

dersøkelse av alle beboere.



Egne analyser av risikoområder?Vi har ikke mottatt dokumentasjon av risikoanalyser innenfor pleie- og omsorgstilbudet som kan danne grunnlag for utarbeiding av pleie- og omsorgsprosedy-rer for å sikre tilfredsstillende ytelse til beboerne. Men når sykehjemmet viste til at de særlig hadde jobbet med rutiner og prosedyrer vedrørende for eksempel sårbehandling og infeksjoner, kan dette være uttrykk for interne risikoanalyser.

Årlig gjennomføres en HMS-gjennomgang ved syke-hjemmet, hvor en tar opp mangler ved for eksempel lokaler, utstyr, renhold, bemanning, opplæring m.v. Til hvert enkelt avvik settes det opp prioriteringsgrad, til-tak, kostnad, frist for utbedring (kun på et fåtall) og hvem som er ansvarlig for at dette blir gjort. I tillegg til HMS-gjennomgang foreligger det referater fra firkant-møter3, fellesmøter m.v., som innholder informasjon om – eller viser til risikoområder.

I følge en lege burde det vært gjennomført flere typer risikovurderinger og ut i fra det tatt forhåndsregler. Ettersom det blant de eldre er mye svimmelhet og fall, burde en oftere kontrollert blodtrykk etc., og derigjen-nom gitt medikamenter eller utstyrt flere beboere med rullatorer, hockeytruser etc. Denne type forebygging ville ha hindret mye av den brannslukkingsaktiviteten og en del av de onde sirklene som ofte oppstår på sykehjemmet, mente han.

Prosedyrer for avviksregistrering, korrigerende tiltak og systemforbedringer?Sykehjemmet hadde utarbeidet en prosedyre med avviksregistrering i forhold til beboernes grunnleg-gende behov. Det ble vist til at sykepleierne skulle rap-portere avvik til seksjonsleder for fag og kompetanse, mens de ansatte på avdelingene skulle rapportere til seksjonsleder for omsorg. I 2004 var det rapportert seks avvik på feilmedisinering. Ved slike avvik ble det i følge seksjonsleder for omsorg iverksatt tiltak umiddel-bart.

I følge seksjonsleder for omsorg skulle en ikke sende avviksmelding på ting som kunne utsettes (for eksem-pel dusj, opprulling av hår), men registrere dette som «rapport» i Gerica slik at behovet ble dekket snarest mulig på avdelingene. Hvis denne type forhold gjentok seg skulle avdelingene diskutere problemet med sek-sjonslederen og tiltak skulle iverksettes.

Ved siden av den årlige HMS-gjennomgangen regis-trerte avdelingene løpende HMS-avvik på et eget skjema som ble sendt ledelsen. I følge ledelsen utar-

beides det løpende en oversikt over innkomne meldin-ger om HMS-avvik. Vi har kun mottatt HMS-rapport i forhold til skader på ansatte (viste 4 skader).

Sykehjemmet hadde utarbeidet statistikk over beboer-nes fall og lignende uhell. Fra 1. januar til 31. oktober ble det registrert 65 fall/uhell. Eventuelle skader var også registrert. Avdelingene hadde også en oversikt over hvem av beboerne som benyttet hoftebeskyttere.

Hvordan gjorde sykehjemmet bruk av beboernes og pårørendes erfaringer med sykehjemmet til forbedring av virksomheten? Det ble gjennomført en byomfat-tende brukerundersøkelse i 2001 og igjen i 2004. Syke-hjemmet var i tillegg med på en pilotundersøkelse høsten 2003, hvor TNS-Gallup på oppdrag for Byråds-avdeling for velferd og sosiale tjenester gjennomførte en brukerundersøkelse/pårørendeundersøkelse på fem utvalgte sykehjem i Oslo, deriblant på Langerud sykehjem. Ifølge ledelsen ble resultatene fra undersø-kelsene brukt i forbindelse med årsplanleggingen og prioritering av tiltak. Sykehjemmet hadde ikke gjen-nomført egne kvalitetsrevisjoner.

Det ble gjennomført et par felles pårørendemøter i 2004. Det ble ikke gjort bruk av særskilte fokusgrupper eller lignende. Men det var selvfølgelig en løpende dia-log med beboerne. Det var også ad hoc kommunika-sjon med pårørende som var på besøk, eller per telefon.

I samarbeid med pårørende ble det utarbeidet vedtek-ter for et felles pårørenderåd for sykehjemmet våren 2004. Rådet hadde imidlertid ikke vært i funksjon høs-ten 2004. I følge ledelsen skal de gjennomføre tiltak for å få pårørenderådet på bena.

Sykehjemmet mottok både skriftlige og muntlige kla-ger, men i følge ledelsen var det få skriftlige klager. Vi fant ikke noe system for å registrere, systematisere og analysere alle vesentlige klager eller mishagsytringer som personalet mottok. Flere av pårørende påpekte at terskelen for å klage kunne være høy, blant annet ble det hevdet at klagene ikke ble fulgt opp og at en del derfor ikke så bryet verdt å klage.

2.1.3 Kommunerevisjonens vurderinger

Sykehjemmet hadde ikke dokumentert et helhetlig internkontroll- og kvalitetssikrings- system, for eksem-pel gjennom en kvalitetshåndbok med overordnede hovedområder som oppgaver og mål for virksomheten, regelverk, ansattes kompetanse, medvirkning, bruk av pasienterfaringer, prosedyrebeskrivelser, avviksbe-handling, risikovurdering m.v.4 I den forbindelse er det positivt at sykehjemmet hadde startet et arbeid med å utarbeide en del nye prosedyrebeskrivelser. 3. Møte mellom arbeidsleder på avdeling, sykepleier, seniorin-

struktør og aktivitør hver 14 dag.



Dokumentasjonen av planer, tiltak, tilstander og andre resultater for den enkelte beboer var til dels svært mangelfull. Det manglet kvalitetsplaner i tråd med bystyrets vedtak av 1999 for mange av beboerne, men dette varierte fra avdeling til avdeling. For en del av beboerne var det utarbeidet pleieplaner i Gerica. En del av pleieplanene var imidlertid mangelfulle eller ikke oppdatert på lang tid. Det var videre mangelfull dokumentasjon av gjennomførte tiltak og oppnådde resultater av disse. Manglende dokumentasjon i Gerica innebærer etter revisjonens vurdering en stor risiko for at viktig informasjon ikke er tilgjengelig ved behov.

Det er positivt at sykehjemmet mottok informasjon om kvaliteten på tjenestetilbudet via klager, brukerunder-søkelser, pårørendemøter m.v. Etter revisjonens vurde-ring er det imidlertid behov for å etablere et bedre system for registrering, systematisering og analyse av alle vesentlige klager og mishagsytringer.

Sykehjemmet hadde prosedyre for avviksmeldinger både i forhold til tjenesten som gis beboerne og i for-hold til HMS. Det lave antallet avviksmeldinger tyder på at systemet ikke fanger opp alle vesentlige avvik.

Allerede på grunnlag av ovennevnte er vår vurdering at sykehjemmet ikke hadde tilfredsstillende internkon-troll- eller kvalitetssystem i henhold til helsetjeneste-lovgivningen. Vi kommer imidlertid tilbake til en sammenfattende vurdering av dette avslutningsvis i dette kapittelet.

2.2 Informasjon og kommunikasjon


Vi har lagt følgende revisjonskriterier til grunn for denne delen av vår undersøkelse:• Før innleggelse skal det gis tilstrekkelig informasjon

om tilbudet i sykehjemmet, vedrørende omfang og innhold i tjenestene (bystyresak 204/99).

• Skriftlig informasjon skal som et minimum inneholde beskrivelse av institusjonenes daglige rutiner og aktivitetstilbud. Den enkelte skal dessuten i skriftlig form gjøres kjent med Oslo kommunes kvalitetskrav til tjenesten, og hvilke klageinstanser som finnes. Øvrig skriftlig og muntlig informasjon skal tilpasses den enkeltes behov (bystyresak 204/99).

• Det skal foreligge skriftlig informasjon om hvem som er kontaktperson og ansvarlig sykepleier for den enkelte (bystyresak 204/99).

• Den enkelte beboer (…) skal oppleve trygghet og for-utsigbarhet, (…) (bystyresak 204/99).

• Beboerne skal oppleve at deres behov for hjelp for-stås og løses i samsvar med egne forventninger (bystyresak 204/99).


Vi har stilt spørsmål om skriftlig informasjon til bebo-erne og pårørende i forbindelse med innleggelse, og skriftlig og muntlig informasjon under oppholdet på sykehjemmet.

Skriftlig informasjon til beboere og pårørende i forbindelse med innflytting?Søknadskontoret gav skriftlig informasjon om det enkeltvedtaket som var fattet, klageadgang m.v., men ikke om kommunens kvalitetskrav eller tilbudet ved sykehjemmet. Ifølge ledelsen ved sykehjemmet skulle alle avdelingene ha egne informasjonspermer til nye beboere (Velkommen til Langerud sykehjem – et levende fellesskap). Ved en gjennomgang inneholdt permene generell informasjon om primærkontakt, mål-tider, besøkstid, kantine, årsplan for kultur, brannvern med mer. De inneholdt imidlertid ikke skriftlig informa-sjon om kommunens kvalitetskrav. Utover informa-sjonspermene, var det i følge ledelsen ikke rutiner for at pårørende skulle motta noen form for skriftlig infor-masjon fra sykehjemmet ved innleggelse.

Etter å ha forhørt oss på avdelingene er vårt inntrykk at det var svært variable og til dels litt tilfeldige rutiner for informasjon ved innleggelse. Noen av pleierne vi snak-ket med opplyste at de gikk gjennom informasjonsper-men med beboer og pårørende, mens andre påpekte at de kun informerte beboere og pårørende muntlig basert på en sjekkliste. Vi fant ikke noe dokumenta-sjon på at sjekklistene var brukt. En del pårørende påpekte at de hadde fått god informasjon ved innleg-gelse. Andre var kritiske til sykehjemmets praksis når det gjaldt informasjon ved innleggelse. Flere viste blant annet til at de ikke hadde fått en gjennomgang av informasjonspermen – ei heller sett den på rommet.

På en avdeling var det en oversikt av hvem som var pri-mærkontakt til den enkelte beboer. De fleste pårø-rende som vi snakket med oppgav at de kjente til hvem som var primærkontakt for deres beboer. Derimot opp-gav ingen pårørende at de hadde fått informasjon om kommunens kvalitetskrav. Flere av de pårørende viste også til at de aldri hadde sett noe til- eller blitt infor-mert om – at det fantes noen kvalitetsplan for bebo-erne.

Skriftlig og muntlig informasjon under oppholdet på sykehjemmet?Det hang en del skriftlig informasjon på avdelingene, 4. Jf. veileder: Hvordan holde orden i eget hus. Internkontroll i

sosial- og helsetjenesten. Sosial og helsedirektoratet 2004.



blant annet om dagens middagsmat og om et nært forestående større arrangement. Ved heisen hang en kulturtavle med informasjon om aktiviteter/arrange-menter for beboerne.

I følge ledelsen sendte de ut informasjon per brev til pårørende hvis det var svært viktige beskjeder. Videre ble det vist til at informasjonspermen til den enkelte beboer skulle bli oppdatert og brukt regelmessig som en informasjonskanal. I følge flere ansatte og pårø-rende var omfanget og ikke minst bruken av permene begrenset.

Både ansatte og pårørende oppgav at noen av de ansatte ikke var tilstrekkelig gode i norsk, og at det hemmet kommunikasjonen. De påpekte imidlertid at dette hadde bedret seg det siste året. Vi fikk selv inn-trykk av at enkelte av de ansatte vi snakket med, ikke forstod alt vi sa. I følge ledelsen var språkproblemene kun knyttet til de praktikantene som var på opplæ-ringstiltak da de satte krav til norskkunnskaper ved ansettelser.

Vi så at mange av personalet ikke brukte navneskilt. Ved en sjekk manglet 8 av 16 ansatte navneskilt. I følge ledelsen hadde de våren 2004 en kampanje for bruk av navneskilt, men at det fortsatt var behov for å ha fokus på dette. I den sammenheng påpekte de at de planla å skaffe nye navneskilt som også viste stillingsbeteg-nelse.

Ved de felles pårørendemøtene som ble gjennomført i 2004 ble det ifølge ledelsen gitt generell informasjon om sykehjemmet og det ble holdt innlegg fra en ekstern foredragsholder som foreleste om demenspro-blematikk. I tillegg ble det gjennomført avdelingsvise sammenkomster for pårørende. Denne praksisen vari-erte imidlertid fra avdeling til avdeling. Det ble ikke gjort bruk av særskilte fokusgrupper eller lignende. Men det var selvfølgelig en løpende dialog med bebo-erne som var på besøk, eller per telefon.

Mange av de pårørende som deltok i pårørendemøtene som revisjonen gjennomførte, var kritiske til sykehjem-mets praksis med hensyn til informasjon etter innleg-gelse. Flere pårørende savnet løpende informasjon, for eksempel ved bytte av primærkontakt, fall etc. En del var også opptatt av at beskjeder de gav til avdelingene ofte ikke ble fulgt opp.

I følge brukerundersøkelsen høsten 2004 var 12 av 14 beboere og 15 av 25 pårørende fornøyd med informa-sjonen de fikk som angikk seg selv (for eksempel infor-masjon ved flytting av rom, endringer ved tidspunkt av måltider eller lignende). I brukerunder-søkelsen ble det også stilt spørsmål om hvor fornøyd beboerne og pårørende var med informasjonen om hva personalet

skal gjøre og om helsen til den enkelte. Flertallet var fornøyde, men også her var det en del som ikke var for-nøyde.


Det var positivt at det hang en del informasjonsmate-riell på avdelingene, at det var gjennomført felles pårø-rendemøter, og at de fleste pårørende visste hvem som var primærkontakt.

Vi mener samtidig at sykehjemmet hadde et betydelig forbedringspotensial når det gjelder skriftlig informa-sjon til beboere og pårørende. Dette gjaldt både ved mottak av nye beboere og fortløpende under opphol-det. Vi savnet lik praksis, i og mellom avdelingene, slik at en kunne sikre at sykehjemmet systematisk gav alle brukerne skriftlig informasjon om aktivitetstilbud, pri-mærkontakt, kommunens kvalitetskrav, kvalitetspla-ner m.v.

Samlet sett kan vi ikke se at informasjonsvirksomhe-ten var tilfredsstillende tilpasset brukernes behov.

2.3 Lokaler og utstyr


Vi har lagt følgende revisjonskriterier til grunn for denne delen av undersøkelsen:• Det skal legges til rette for trivsel, blant annet gjen-

nom samvær, sosial kontakt, og aktiviteter, samtidig som den enkelte skal ha mulighet for ro og skjermet privatliv (bystyresak 204/99).

• Tilbud om eget rom ved langtidsopphold (Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenes-teyting, § 3).

• Ved utformingen av bygningen(e) skal det tas nød-vendig hensyn til funksjonshemninger og behand-ling-, pleie- og assistansebehov hos beboerne. Bygninger over en etasje skal ha heis. Sengerom-mene skal som hovedregel være enkeltrom. Det kan innredes to-sengsrom for ektefeller og andre som ønsker å bo sammen. Sengerommene skal ha en størrelse og utforming som forenkler stellet av senge-liggende pasienter. Rommene bør ha uttak for tele-fon. Det skal være et WC-rom i tilknytning til hvert sengerom. Grupper av sengerom bør ha egne spise- og oppholdsarealer samt kokemuligheter som kan benyttes av beboerne (Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie, § 4.1).

• Boformen skal ha: a nødvendige rom tilrettelagt for å ivareta beboernes

hygieneb)tilfredsstillende kjøkken- og vaskerifunksjoner



c)funksjonell møblering og belysning (Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie, § 4.2).

• Beboerne skal kunne medbringe egne møbler og pri-vate gjenstander ved permanent opphold (Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie, § 4.3).

• Beboerne skal ha adgang til å dyrke sine interesser og forme sin tilværelse som de ønsker i den utstrek-ning det er forenlig med den medisinske behandling, drift av boformen og av hensynet til andre beboere (Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie, § 4.4).

• Beboerne skal fritt kunne motta besøk (Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie, § 4.5).

• Tilbud tilrettelagt for personer med demens og andre som selv har vanskelig for å formulere sine behov (Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting, § 3).

• Den enkelte beboer (…) skal oppleve trygghet og for-utsigbarhet, (…) (bystyresak 204/99).



Revisjonen undersøkte om langtidsbeboerne ble til-budt enkeltrom, rommenes størrelse og utforming, og lokalenes hensiktsmessighet for øvrig. Vi undersøkte også alarm- og tilkallingssystemet og annet utstyr.

Eget rom ved langtidsopphold?På hver avdeling var det 16-18 enkeltrom og 1-2 dob-beltrom. De fleste som ønsket det fikk tilbud om enkeltrom. I følge personalet kunne det imidlertid være enkelte perioder en ikke kunne imøtekomme dette ønsket ettersom sykehjemmet til enhver tid var avhen-gig av å fylle opp alle sengeplassene. De viste til at enkelte beboere av og til måtte flyttes hvis de ikke pas-set inn i «miljøet». Flere pårørende gav ros til syke-hjemmet for at de hadde imøtekommet deres ønsker – både i forhold til enkeltrom og dobbeltrom.

Sengerommenes størrelse og utformingDobbeltrommene og enkeltrommene på avdelingenes ene fløy var små. På disse rommene var det meget begrenset plass til private møbler og effekter. I følge pleiepersonale var det vanskelig å bruke rullestol i de små enkeltrommene. Hver beboer hadde ett skap til klær m.v. Det var ikke toalett eller dusj i direkte tilknyt-ning til rommene. Enkelte av de pårørende var misfor-nøyde med sengerommenes størrelse og utforming.

Lokalenes hensiktsmessighet for øvrigAvdelingenes lokaler var stort sett gamle og slitte. Det var til dels lange korridorer og uoversiktlige avdelinger. Avdelinger på samme plan var ikke atskilt fysisk. Vakt-rommene lå sentralt plassert i avdelingene.

Bad, dusjer og toalett var i egne rom i korridorene. Hver avdelings 20 beboere hadde seks toalett og to dusjrom på deling. Et par av toalettene var lokalisert sammen med dusjrommene. Dusjrommene ble også brukt til å lagre utstyr som rullestoler m.v. Både personalet og en god del pårørende var kritiske til disse forholdene. Et par beboere vi snakket med uttrykte også misnøye med antall toaletter og plassering av disse.

Sykehjemmet hadde flere fellesrom, blant annet en tri-velig og stor stue hvor beboerne inntok måltidene. Utenom måltidene satt de fleste beboerne i korrido-rene ved vaktrommene eller på rommene sine. Hver avdeling hadde eget kjøkken. Enkelte kjøkken var små. Ved observasjon bidro dette til at mattrallene måtte stå i korridoren på en avdeling. Enkelte av personalet viste til at det i perioder kunne være lagret mye annet utstyr i korridorene. Det var ikke tilfellet da vi undersøkte dette.

Det var greie røykerom i enden av korridorene. Avdelin-gene hadde fine balkonger, men enkelte var ikke i bruk på grunn av slitasjeskader på bygget. På noen av bal-kongene som var i bruk, var det en del rot og skrot (bruskasser, noe som så ut som søppelsekker m.v.).

Ved inngangspartiet til sykehjemmet var det et stort midlertidig metallgjerde. Ledelsen påpekte at dette hadde stått der i over ett år for å hindre at eventuelle murstein som falt ned fra taket/veggene skadet noen. De viste videre til at det var mange lekkasjeskader på bygget. Dette observerte også vi på et beboerrom. Flere av disse forholdene ble også beskrevet i avdelingenes HMS-rapportering. Sykehjemmet viste til at de hadde meldt inn flere forhold til Omsorgsbygg for en god stund tilbake, men at disse ennå ikke var utbedret.

Sykehjemmet lå i tilknytning til en liten skog. Dette området var imidlertid ikke tilrettelagt for eldre men-nesker og rullestolbrukere, og ble dermed i liten grad brukt av beboerne på langtidsavdelingene på Lange-rud sykehjem. Ledelsen opplyste at de hadde kontak-tet Friluftsetaten om eventuell tilrettelegging for dette. Ved inngangspartiet var det en hyggelig kantine. Noen pårørende etterlyste bedre selvbetjeningstilbud på ettermiddag og på kveldstid, for eksempel lengre åpningstider for kantine. I andre etasje var det frisør og aromaterapeut.

Ved besøk på ettermiddag og kveld kunne det være vanskelig å komme inn på sykehjemmet. Vi måtte flere



ganger vente lenge ved inngangspartiet for å komme inn. Dette ble også sett på som et problem blant flere pårørende.

Alarm- og tilkallingssystemetDet var et alarm- og tilkallingssystem basert på rin-gesnorer på rommene, personsøkere til pleierne og klokke på vaktrommet. På avdelingene var det fire per-sonsøkere til fordeling på pleierne. Ofte var flere av personsøkerne ikke i bruk. Det ble vist til at de var øde-lagt, manglet batteri eller at det var så rolig på avdelin-gene at det ikke var nødvendig å bruke personsøker. Enkelte av de ansatte på avdelingene mente at ruti-nene rundt bruken av personsøkerne ikke var gode nok.

Ringesnorene på rommene var vanskelig tilgjengelige for beboere som satt i rullestol eller lå i senger med sengehester. Beboere som ikke var mobile, var gjerne avhengig av å rope på hjelp når de satt midt i eget rom, i korridorene eller andre fellesarealer, eventuelt vente til det dukket opp en pleier.

En annen utfordring i forhold til personsvarerne var at de ansatte ikke kunne bruke disse seg i mellom for å finne hverandre. På den måte brukte de ansatte ofte mye tid til å finne ut hvor de andre på avdelingen befant seg hvis det var spørsmål etc.

I pårørendemøtene som vi gjennomførte, var enkelte kritiske til alarm og tilkallingssystemet.

Annet utstyrPersonalet viste til at det var mangel på- og en del ned-slitt utstyr på avdelingene. Også dette ble beskrevet i de aktuelle avdelingenes HMS-rapportering. Her påpe-kes dårlige tilpassede senger, mangel på garderobe-skap, dårlige elektriske komponenter m.v. Ledelsen viste i den sammenheng til at de blant annet hadde bestilt nye senger til mange av beboerne. Vi observerte at en del møbler var hullete og slitte. Representanter fra ergo-/fysioterapitjenesten opplyste at det var en del rullestoler og fibermadrasser som var i dårlig stand.


Det var positivt at de fleste beboere fikk velge om de ville ha ensengs- eller tosengsrom. Det var også posi-tivt at Langerud sykehjem hadde flere fellesrom, blant annet en trivelig og stor stue hvor beboerne inntok måltidene. Røykerommene, balkonger og kantinen var også positive trekk ved tilbudet.

Lokalene og en del av utstyret var ikke tilfredsstillende. På avdelingene var det få toalett og dusjer. Det var i til-

legg lite gunstig at disse fasilitetene lå i korridorene og at dusjrommene ble brukt som lagringsplass for utstyr. På grunn av vanskeligheter for skjerming og stor trafikk kan dette lett bidra til svært uverdige og ydmykende situasjoner for beboerne.

Sykehjemmets alarm- og tilkallingssystem var for dår-lig. Beboere som hadde tungt for å flytte på seg, hadde problemer med å tilkalle hjelp når ringeklokke/snor ikke var innen rekkevidde. I tillegg var ofte flere av de fire personsøkere på den enkelte avdeling ikke i bruk av ulike årsaker.

Det var behov for oppussing, ombygging og noe bedre utstyr på sykehjemmet.

2.4 Bemanning og opplæring


Vi har lagt følgende revisjonskriterier til grunn for denne delen av undersøkelsen:• Det skal være tilstrekkelig personell til at beboerne

kan få den bistand de behøver til rett tid (bystyresak 204/99).

• Internkontroll innebærer at den/de ansvarlige for virksomheten skal (her gjengis bare ett punkt, Kom-munerevisjonens anførsel): c)sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunn-

skap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet samt om virksomhetens internkontroll (Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten, § 4).

• Personalets kompetanse skal være sammensatt med utgangspunkt i beboernes behov (bystyresak 204/99).

• Virksomhet som yter helsehjelp, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter (Lov om helsepersonell, § 16, 1. ledd).

• Alle beboere skal ha en egen kontaktperson, som også er kontaktperson for evt. pårørende/verge/hjel-peverge (bystyresak 204/99).


Vi undersøkte om bemanningen var tilfredsstillende med hensyn til antall og kompetanse. Videre så vi litt på rekrutteringsstrategier og opplæring. Vi så også noe på organisering, særlig det tverrfaglige arbeidet, og om alle beboere hadde en primærkontakt.

Tilfredsstillende bemanning?Rundt 300 ansatte (faste ansatte og timeansatte) delte på de 134 årsverkene ved sykehjemmet. På avdelin-gene varierte pleiefaktoren5 fra 0,54 til 0,82. På de



somatiske langtidsavdelingene, som er fokus i denne undersøkelsen, var pleiefaktoren 0,64.6 I følge ledel-sen var det anledning til å hente inn ekstra personell ved sykdom og annet fravær eller ved ekstra belastnin-ger som kan skyldes utagerende beboere og når bebo-ere er i terminalfasen.

På dagtid på hverdagene jobbet fire hjelpepleiere/plei-eassistenter, en praktikant (på kjøkken – fra Aetat), en aktivitør (tre timer) og en sykepleier på hver avdeling7. I følge ledelsen skal det alltid være minst en faglært til stede på avdelingene. På hver avdeling var det utnevnt en arbeidsleder. Denne personen gikk kun dagvakter mandag til fredag. Det var ikke praktikant eller aktivitør til stede i helgene. På kveldstid var det tre pleiere på hver av avdelingene, en av disse kun på fire timers kortvakt, og en sykepleier fordelt på fire avdelinger. På natten var det en pleier på hver avdeling og en syke-pleier fordelt på alle avdelingene.

Med planlagt bemanning så det ut til å være ganske hardt arbeidspress ute på avdelingene, særlig i forbin-delse med morgen- og kveldsstellet da 20 til dels svært hjelpetrengende beboere henholdsvis skulle stå opp, spise, legge seg m.v. På en avdeling var det for eksem-pel 11 av 20 beboere som hadde behov for hjelp til å spise. I tillegg ble det vist til at det på enkelte tidspunkt ikke var lett å få tak i sykepleier som hadde ansvar for flere avdelinger. Vi observerte samtidig at arbeidsryt-men var preget av at det i perioder var mindre trykk og muligheter for ekstra pauser, møter eller lignende.

I følge flere av personalet bidro lav bemanning til at de var svært sårbare for sykefravær eller annen type fra-vær (som for eksempel opplæring). Hvis sykehjemmet ikke klarte å erstatte fravær av pleiere av ulike årsaker, kunne dette medføre at morgenstellet varte helt frem til middagsservering kl. 1300. I følge personalet måtte en da prioritere hvem av beboerne som skulle opp først. En dag observerte vi at flere av beboerne ikke var kommet opp av sengen før middagsservering. Persona-let hadde jobbet uten pause og spiste stående på vakt-rommet før middagsserveringen startet. De uttrykte at de følte seg «trukket i alle retninger».

I følge en oversikt over personalfordelingen som vi fikk, hadde sykehjemmet ca 14 sykepleieårsverk, ca 90 hjel-pepleieårsverk og ca 3,5 aktivitørårsverk. Sykepleier-poolen var nesten 100 prosent dekket av faste ansatte. Mht. pleieårsverkene var ca 60 prosent dekket av hjel-pepleiere og ca 40 prosent var pleieassistenter. Av hjelpepleierne var ca 55 prosent faste ansatte og av pleieassistentene var ca 25 prosent faste ansatte.

Ved siden av at mange hjelpepleiere og særlig pleieas-sistenter ikke var fast ansatte på sykehjemmet, hadde mange ansatte små brøkstillinger. Ifølge ledelsen var en tvunget til dette for å få turnusen til å gå opp. Ledel-sen viste i den sammenheng til at de faste ansatte kun skulle jobbe hver fjerde helg. Dette bidro blant annet til at pleiepersonellet i helgene måtte bestå av en stor andel timeansatte. Dette medførte igjen til at andelen ansatte med formell kompetanse på avdelingene var lavere i helgene enn ellers.

Enkelte av de ansatte mente at kompetansesammen-setningen på avdelingene ikke var tilfredsstillende. Begrunnelsen for dette var at sykepleierne ikke var med i det daglige stellet og dermed ikke hadde løpende informasjon om hvordan det gikk med bebo-erne. Flere ansatte viste til at faglige observasjoner var krevende og ikke noe en lærte på kort tid. Dette kunne bidra til at en overså viktige endringer hos beboerne. Dette var spesielt prekært i helgene ettersom det da var mange ufaglærte på jobb.

Det var budsjettert med 0,4 legeårsverk fordelt på fire leger med besøkstjeneste. For 2004 hadde sykehjem-met frem til 30. september benyttet legetjeneste tilsva-rende ca 1 årsverk. I følge en lege hadde dette sammenheng med at beboerne jevnt over var sykere enn før. I tillegg benyttet sykehjemmet seg av legevakt og spesialister ved behov. I andre etasje var det et tannlegekontor med tannlege en gang i uka. Dessuten var sykehjemmet tilknyttet bydelens felles ergoterapi- og fysioterapi tjeneste, tilbudet representerte 1 1/2 års-verk ved sykehjemmet. I tillegg disponerte husøkono-men ca 13,5 årsverk til renhold på sykehjemmet.

Sykefraværet hadde sunket betydelig det siste året. I 2003 var sykefraværet oppe i hele 21 prosent, mens det var gått ned til ca 14 prosent i perioden april-august 2004. Det var særlig langtidsfraværet som var redusert. Ledelsen påpekte at de hadde samarbeidet med Arbeidslivssenteret om å få ned sykefraværet (sykehjemmet ble IA-bedrift 1.oktober 2003). Syke-hjemmet hadde blant annet gjennomført systematiske oppfølginger av sykefravær, eksempelvis ved å ta kon-takt med de syke etter 3. eller 4. dag. På bakgrunn av at korttidsfraværet hadde vært stabilt, var det denne type fravær sykehjemmet skulle fokusere på fremover. I perioden april-august 2004 tilsvarte korttids sykefra-

5. Pleiefaktor er en måleenhet for forholdet mellom registrerte årsverk til pleie og beboerne på institusjon. Det finnes ikke standard for pleiefaktor i sykehjem, verken i lov eller forskrift. I følge en rapport fra Helsetilsynet i 2000, refereres det til en allment brukt norm på ca. 0.70. Pleiefaktor er imidlertid bare en parameter som kan indikere en sammenheng mellom pasientantall og kvalitet, og må brukes som sådan.

6. Det var 134 årsverk ved Langerud sykehjem og plass til 157 beboere, samt en del brukere av dagsenteret. I tillegg la syke-hjemmet beslag på 15 årsverk som sorterte rett under byde-len.

7. Sykepleierne var organisert i en pool, men gikk i liten grad inn i de vanlige pleie- og omsorgsoppgavene. Dette praktiseres imidlertid ulikt blant sykepleierne.



vær (under 17 dager) ca 15 prosent av det totale syke-fraværet. Målsettingen til sykehjemmet var å få det totale sykefraværet ned til åtte prosent pr 31.12.2004.

Sykefravær som meldes samme dag, skulle i følge ledelsen erstattes samme dag så fremt det var mulig. Ledelsen viste imidlertid til at dette kunne være van-skelig å imøtekomme.

Sykehjemmet hadde ansatte fra rundt 20 ulike nasjo-ner. Både ansatte og pårørende oppgav at enkelte av de ansatte ikke var tilstrekkelig gode i norsk, og at dette kunne hemme kommunikasjonen. Vi var selv i kontakt med ansatte som så ut til å ha problemer med å skjønne hva vi sa. Vi observerte også at enkelte ikke snakket norsk seg i mellom. Flere ansatte påpekte at dette hadde bedret seg de siste årene, noe som blant annet skyldes at sykehjemmet hadde satt fokus på dette. I følge ledelsen var språkproblemene kun knyt-tet til de praktikantene som var på opplæringstiltak da de satte krav til norskkunnskaper ved ansettelser.

Et flertall av de pårørende som deltok i pårørendemø-tene, mente at det var mange vennlige og dyktige plei-ere. Også beboere som vi snakket med påpekte dette. Brukerundersøkelsen høsten 2004 gir i hovedsak det samme inntrykket.

Rekruttering og opplæringI følge ledelsen ved sykehjemmet var rekrutterings-grunnlaget bedre i dag enn tidligere grunnet et generelt bedre arbeidsmarked og et samarbeidsprosjekt med Aetat.

Opplæring ved sykehjemmet blir ivaretatt og organisert av fagavdelingen på sykehjemmet. Fagavdelingen utar-beider blant annet en årlig undervisningsplan. Det gis en rekke tilbud årlig, blant annet tilbud om kurs i leder-utvikling, årlige kurs i medisinutdeling, 40 timers kurs for de ufaglærte m.v. I tillegg gjennomføres det opplæ-ring av ferievikarer og nyansatte. Ledelsen viser til at det her gjennomføres teorikurs i tillegg til praktisk opp-læring. På avdelingene var det permer som ble brukt i forbindelse med kursene og som blant annet sommer-vikarer og nyansatte kunne benytte seg av. Sykehjem-met hadde også satt i gang i samarbeid med Sogn videregående skole en bedriftsintern hjelpepleierskole to ganger i uken.8

Enkelte ansatte oppgav at det var behov for mer opp-læring og brukerstøtte i Gerica (jf. kap. 2.1). I den sam-menheng opplyste ledelsen at de hadde ansatte en person som skulle ha hovedansvar for Gerica, og at dette trolig ville bidra til at systemet kom bedre på plass i tiden fremover.

Sykehjemmet hadde kompetansekartlagt alle ansatte og ifølge ledelsen var det løpende oppdatering av dette. Dette ble ivaretatt av fagseksjonen. Vi så både en oversikt på en tavle og i en perm.

Ergo- og fysioterapi tjenesten gav undervisning på alle poster våren 2004 omkring sitt tilbud, samt gjennom-gikk de rutiner for hjelpemiddelformidling, inklusiv retur og reparasjon av hjelpemidler.

Sykehjemmet hadde sammen med 5 andre sykehjem i Oslo vært med på et prosjekt med Medisinsk divisjon ved Ullevål universitetssykehus vedrørende samhand-ling mellom primær – og spesialisthelsetjenesten. Resultatene fra prosjektet viste blant annet at frekven-sen av sykehusinnleggelser hadde gått ned som følge av at beboerne fikk riktig behandling på sykehjem-mene. I følge legen gjaldt dette også Langerud syke-hjem.

En representant for fagseksjonen påpekte at det var en utfordring å få pleiepersonellet på kurs pga. beman-ningssituasjonen, samt at det store antallet stillings-brøker gjorde koordineringen vanskelig/komplisert.

Hvordan fungerte det tverrfaglige samarbeidet?Selv om det ble holdt en del felles møter, opplyste en del ansatte at det var flere utfordringer i forhold til samarbeid mellom ulike funksjoner på sykehjemmet. Flere av de ansatte opplyste at kommunikasjonen mel-lom sykepleierne og avdelingene ikke var tilfredsstil-lende. Dette skyldtes blant annet at sykepleierne i liten grad deltok på avdelingenes rapporter ettersom syke-pleierpoolen samtidig hadde egne rapportmøter. I den sammenheng ble det vist til at informasjon om viktige hendelser av betydning for beboerne kunne gå tapt for en av partene.

Flere ansatte viste til at det var visse kommunikasjons-problemer mellom sykehjemsavdelingene og støtte-funksjoner som ergo-/fysioterapi, aktivitør, tannlege, husøkonom. Blant annet ble det meldt om problemer med å få beboerne frem til avtaler. For tannlegen var dette en særlig stor utfordring ettersom han/hun kun var på sykehjemmet en gang i uken.

8. Det foregikk også en del utviklingsarbeid av relevans for opp-læringsaktiviteten ved sykehjemmet. Det var utarbeidet en handlingsplan med hovedmål for 2003 – 2007. Dette benev-nes som KLIK-målene, som står for Kompetanse, Livsorientert personalpolitikk, Identitet og kommunikasjon. I tillegg pågikk det et prosjekt (Krafttakprosjektet) med målsetning om å bygge opp sykehjemmet som en lærende organisasjon. I følge en representant fra fagseksjonen var sykehjemmet blitt en kompetansearena hvor andre aktører henvendte seg. Lan-gerud sykehjem ble høsten 2003 hedret med årets VOX – pris ”Utmerket læringsarena”.



Sykehjemmet hadde opprettet det en karakteriserte som firkantmøter. Her møttes arbeidsledere, sykeplei-ere, seniorinstruktører og aktivitører. I tillegg var det etablert et fagråd, hvor institusjonsleder, seksjonsle-dere og leger møttes. Det ble også gjennomført samar-beidsmøter mellom ergo-/fysioterapi og personalet på postene en gang i måneden.

Videre var det opprettet ressursgrupper (sår behand-ling, smittevern, palliativ omsorg, kost og ernæring og Gerica) på tvers av avdelingene som skulle være bidragsytere til hele huset.

Hadde alle beboere primærkontakt?Der vi sjekket hadde alle beboerne primærkontakt. På en avdeling var det en oversikt av hvem som var pri-mærkontakt til den enkelte beboer. De fleste pårø-rende som vi snakket med oppgav at de kjente til hvem som var primærkontakt for deres beboer. Det kunne imidlertid ta tid før de fikk beskjed eller fant ut om hvem som var ny primærkontakt hvis denne ble byttet.


På den positive siden vil vi blant annet trekke fram det arbeidet som er gjort i forbindelse med å få ned syke-fraværet. Det var også positivt at sykepleierstillinger var dekket med fast ansatte, at det var tannlege en gang per uke og at legetilbudet ble tilpasset etter behov. Det var dessuten positivt at både pårørende og beboere syntes at mange av pleierne var vennlige og dyktige.

Det var imidlertid trekk ved bemanningssituasjonen som ikke var like tilfredsstillende. Den planlagte bemanningsfaktoren synes å være lav. Inntrykket for-sterkes når vi ser på kompetansesammensetningen på avdelingene. På kveld og i helg bestod bemanningen i stor grad av timeansatte og ufaglærte, mange av disse i små brøkstillinger, samt at det i liten grad var sykeplei-ere med i den daglige pleien. Vi fikk inntrykk av at en del sykefravær meldt samme dag ikke ble erstattet. Samlet sett tviler vi på at den reelle bemanningsfakto-ren var tilstrekkelig til å ivareta alle krav som følge av lover, forskrifter og bystyrevedtak.

Ovennevnte er i tråd med en vurdering i Bydel Bølers årsberetning fra 2003 hvor det står dette om Langerud sykehjem:

Bemanningen på sykehjemmet er helt marginal. Sykehjemmet får inn mye dårligere beboere enn tidligere og det gir seg utslag i større pleiebehov. Ordningen med praktikanter og sysselsettings-plasser gjennom Aetat hjelper en del på situasjo-nen. Imidlertid er denne ordningen avhengig av situasjonen på arbeidsmarkedet.

Vi har også et inntrykk av at enkelte av de ansatte snakket for dårlig norsk. I en tjenesteytende virksom-het som et sykehjem, er det svært viktig at ansatte, beboere og pårørende kan snakke samme språk. Hvis ikke, går det utover informasjon, medvirkning, aktivise-ring, stimulering, stell og pleie. Det vil si at kvaliteten på både det samlede tilbudet og enkelte elementer i dette reduseres.

Vårt inntrykk er at sykehjemmet har gjennomført flere gode tiltak på området rekruttering og opplæring. Det er også positivt at sykehjemmet har kompetansekart-lagt alle sine ansatte. Sykehjemmet har imidlertid et stort forbedringspotensial når det gjelder opplæring i bruken av Gerica.

Ser vi på det tverrfaglige samarbeidet, er det positivt at sykehjemmet har opprettet flere tverrfaglige grupper med faste møter. Det er imidlertid utfordringer mht. kommunikasjon og samarbeid mellom avdelingene og andre funksjoner. Vi ser bl.a. behov for en mer plan-messig utveksling av informasjon mellom avdelingene og sykepleierne, samt at sykehjemmet klargjør hvilke roller sykepleierne har på avdelingene.

Det er positivt at alle beboerne hadde primærkontakt og at de fleste pårørende visste hvem dette var.

2.5 Samlet vurdering av produksjonssystemet

Vi har i dette kapitlet sett nærmere på en rekke faktorer som er av stor betydning i forhold til å oppfylle lover, retningslinjer og brukernes forventninger. Vi har sett nærmere på: • hvordan internkontroll- og kvalitetssystem var doku-

mentert • dokumentasjon av planer, tiltak, tilstander og andre

resultater for den enkelte beboer• analyser av risikoområder• prosedyrer for avviksregistrering, korrigerende tiltak

og systemforbedringer• informasjon og kommunikasjon• lokaler og utstyr• bemanningens antall og kompetanse• rekruttering og opplæring• organisering av arbeidet (tverrfaglig samarbeid og

primærkontakter)

Disse faktorene sier mye om hvordan Langerud syke-hjem arbeidet med å oppfylle lover, retningslinjer og brukernes forventninger. Disse faktorene påvirker kva-liteten på den ytelsen som leveres til brukerne.

Vi så en del positive sider ved produksjonssystemet på Langerud sykehjem: Sykehjemmet var i ferd med å



utarbeide eller fornye beskrivelsen av en del sentrale prosedyrer. Sykehjemmet hadde mottatt en del infor-masjon om pårørendes erfaringer til forbedring av virk-somheten gjennom klager, brukerundersøkelser, pårørendemøter m.v. De fleste beboere fikk velge om de ville ha ensengs- eller tosengsrom. Sykehjemmet hadde flere fellesrom, blant annet en trivelig og stor stue hvor beboerne inntok måltidene. Langtidssykefra-været blant ansatte på sykehjemmet var redusert. Det var gjennomført flere gode tiltak på området rekrutte-ring og opplæring. Alle sykepleierstillingene var dekket med fast ansatte, det var tannlege en gang per uke og legetilbudet ble tilpasset etter behov. Alle beboerne hadde primærkontakt, og de fleste pårørende visste hvem dette var. Både pårørende og beboere syntes at mange av pleierne var vennlige og dyktige.

Vi har samtidig sett at det var betydelige mangler eller forbedringsmuligheter i forhold til mange av de fakto-rene vi undersøkte. Dette gjaldt særlig • hvordan internkontroll- og kvalitetssystem var doku-

mentert; Sykehjemmet hadde ikke et tilfredsstil-lende dokumentert internkontroll- eller kvalitetssystem i henhold til helsetjenestelovgivnin-gen.

• dokumentasjon av planer, tiltak, tilstander og andre resultater; Vi så blant annet at kvalitetsplaner ikke var tatt i bruk og at det var mangelfull dokumenta-sjon i Gerica. Sistnevnte innebærer en stor risiko for at viktig informasjon ikke er tilgjengelig ved behov.

• prosedyrer for avviksregistrering, korrigerende tiltak og systemforbedringer; Vi så blant annet at det man-glet et tilfredsstillende system for avviksregistrering

og analyse av klager og vesentlige mishagsytringer eller synspunkter fra beboere eller pårørende.

• informasjonsvirksomheten; Vi savnet et standardi-sert opplegg for sykehjemmet som kunne sikre at sykehjemmet systematisk gav alle brukerne skriftlig informasjon om kommunens kvalitetskrav, daglige rutiner og aktivitetstilbud, herunder primærkontak-ter, kvalitetsplaner og ansvarlig sykepleier

• lokalene; Det var bl.a. få toalett og dusjer, og alarm- og tilkallingssystemet på avdelingene var ikke til-fredsstillende.

• bemanningen; Det synes å være lav bemanningsfak-tor reelt sett, en viss mangel på fagkompetanse – særlig utenom normal arbeidstid, og sviktende fer-digheter i norsk språk hos enkelte av personalet.

• opplæring; Sykehjemmet hadde et stort forbedrings-potensial når det gjaldt opplæring og bruken av Gerica.

• samarbeid; Sykehjemmet hadde utfordringer mht. kommunikasjon og samarbeid mellom avdelingene og andre funksjoner. Vi ser bl.a. behov for en mer planmessig utveksling av informasjon mellom avde-lingene og sykepleierne, samt at sykehjemmet klar-gjør hvilke roller sykepleierne har på avdelingene.

Samlet sett mener vi at sykehjemmet ikke hadde til-fredsstillende internkontroll- eller kvalitetssystem i henhold til helsetjenestelovgivningen.

Når det var mangler eller forbedringsmuligheter i pro-duksjonssystemet, er det også grunn til å forvente at det kunne være betydelige mangler eller forbedrings-muligheter i kvaliteten på den ytelsen som ble levert til brukerne. I neste kapittel ser vi nærmere på dette.



3. Ytelsens kvalitet i avdelinger med ordinære langtidsplasser

Dette kapitlet dreier seg om inndeling av beboerne i avdelinger og tilrettelegging for ulike grupper, aktivise-ring og stimulering, personlig stell, tilgang til lege, medisiner og tannlege, renhold og vask av klær.

3.1 Inndeling i avdelinger


Vi har lagt følgende revisjonskriterier til grunn for denne delen av vår undersøkelse:• Tilbud tilrettelagt for personer med demens og andre

som selv har vanskelig for å formulere sine behov (Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting, § 3).

• Den enkelte beboer (…) skal oppleve trygghet og for-utsigbarhet, og bli møtt med re-spekt. (…)(bystyre-sak 204/99).

• Det skal legges til rette for trivsel, blant annet gjen-nom samvær, sosial kontakt, og aktiviteter, samtidig som den enkelte skal ha mulighet for ro og skjermet privatliv (bystyresak 204/99).


Vi har sett på om det var et system for medisinsk utred-ning av senil demente, antallet demente i somatiske avdelinger og tiltak for å tilrettelegge for henholdsvis demente og klare i samme avdeling.

System for medisinsk utredning av senil demente?Tilbud om utredning av demens var avhengig av behov, alt etter om beboerne var psykisk ustabile eller ikke. Lege eller en sykepleier som har formell kompetanse på dette, foretok en enklere test. Dersom vurderingen var at det kunne bli aktuelt med overføring til skjermet enhet, ble det gjennomført en utredning i samarbeid med Vardåsen i Asker (underlagt Ullevål sykehus) eller ved APP Grønland (Alderspsykiatrisk poliklinikk, Aker sykehusklinikk for psykiatri).

Antall demente i somatiske avdelinger?Sykehjemmets ledelse anslo at rundt 70-80 prosent av beboerne på de ordinære langtidsavdelingene var demente. Legen vi intervjuet bekreftet omfanget av dement. På de avdelingene som revisjonen har sett nærmere på, mente arbeidslederne at bare 2 til 4 av 20 beboere på hver avdeling var helt klare.

De klare beboerne hadde relativt få andre klare bebo-ere å snakke med, noe enkelte av de klare beboerne

også gav uttrykk for. En del pårørende mente at det ble for lite stimulans for de som var klare. I følge ledelsen hadde den diskutert å flytte de klare beboerne til samme avdeling, men dette var foreløpig ikke aktuelt.

Tiltak for å tilrettelegge for henholdsvis demente og klare i samme avdeling?Ved måltidene forsøkte pleierne å gruppere demente og klare så langt det gikk. Det var noen eksempler på frokostgrupper, lyrikkgruppe og andre tiltak for for-holdsvise klare beboere. For demente var det også lagt opp til stimulering ved hjelp av en erindringsgruppe. Disse tiltakene var det aktivitører som sto for.


Det var positivt at sykehjemmet hadde en skjermet avdeling og ulike samarbeid angående utredning av senil demens. Videre er det positivt at sykehjemmet arrangerte frokostgruppe, lyrikkgruppe og lignende til-tak tilpasset grupper av beboerne som hadde forutset-ning for å delta.

Vi synes likevel ikke at kvaliteten på tilbudet var til-fredsstillende på dette området. Til det var det for få skjermede plasser, eller i alle fall en uheldig blanding av klare og demente i vanlige langtidsavdelinger.

3.2 Aktivisering og stimulering


Vi har lagt følgende revisjonskriterier til grunn for denne delen av undersøkelsen:• Mulighet til selv å ivareta egenomsorg (Forskrift om

kvalitet i pleie- og omsorgstje-nestene).• Beboerne skal oppleve at deres behov for hjelp for-

stås og løses i samsvar med egne forventninger (bystyresak 204/99).

• Sosiale behov som mulighet for samvær, sosial kon-takt, fellesskap og aktivitet (Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene).

• Tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter (Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene).

• Det skal legges til rette for trivsel, blant annet gjen-nom samvær, sosial kontakt, og aktiviteter, samtidig som den enkelte skal ha mulighet for ro og skjermet privatliv (bystyresak 204/99).

• Følge en normal livs- og døgnrytme, og unngå uøn-sket og unødig sengeopphold (Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting, § 3).




Vi undersøkte aktivisering og stimulering inne og ute, herunder hvor stor del av døgnet beboerne er oppe.

Aktivisering og stimulering inne og ute?Sykehjemmet hadde et trivselsråd, opprettet våren 2004, som besto av én beboer, to pårørende, én fra ledelsen og en prest. I samarbeid med sykehjemmet bidro de til utarbeidelse av en kulturkalender for et halvt år om gangen. Fra januar til mai 2004 var det for eksempel satt opp 30 tilbud om ulike aktiviteter/underholdning.

Sykehjemmet hadde seks aktivitører som jobbet både med fellesaktiviteter for hele sykehjemmet og ute på avdelingene. På avdelingene organiserte de ulike akti-viteter som for eksempel frokostgrupper med avisle-sing, lyrikkgruppe, bretting av håndklær og kluter. En av aktivitørene vi snakket med fortalte at hun hadde samling hver morgen med kaffe og kaker hvor hun blant annet leste aviser etc. Hver torsdag var det andakt og det ble påpekt at sykehjemmet hadde et godt samarbeid med kirken i området. Ellers var det sang, dans, ballongkasting og samtalegrupper hvor de tok opp tema som de eldre syntes var interessante å snakke om. Samlingene før frokost mente hun ble godt mottatt og da revisjonen var der deltok det tre til ti per-soner. Dette fungerte også som en avlastning for plei-erne som tok morgenstellet og lagde frokost.

Sykehjemmet hadde tilbud om fysioterapi og ergote-rapi, tilsvarende 1 1/2 stilling. Seksjon for ergo-/ fysio-terapi hadde utarbeidet en ukeplan for ulike aktiviteter fra mandag til fredag. Ergoterapi gav hovedsak tilbud om vurdering, sende søknad og tilpassing av rullesto-ler med tilbehør. I tillegg gav de kommunikasjonshjel-pemidler ved nedsatt hørsel og syn-kognitive problemer. I enkelte tilfeller kunne de bistå med vurde-ring og tiltak ved bruddskader og etter hjerneslag.

Fysioterapi gav langtidsbeboerne tilbud om fellestre-ning i gymsalen to ganger per uke på faste dager. Fysio-terapeutene bisto også med individuell trening til brukere som trengte et treningsopplegg etter opera-sjon, brudd eller for eksempel etter hjerneslag. I følge fysioterapeuten vi snakket disponerte langtidsbebo-erne på Langerud 0,5 årsverk og det ble gitt tilbud to ganger i uken til beboere på langtidsavdelingene. Ved undersøkelsestidspunktet opplyste fysioterapeuten at det var tre til ni personer per avdeling som var satt opp til fysioterapi. Det ble imidlertid påpekt at deltakelsen ofte var mindre enn dette. Legen vi intervjuet mente at tilbudet om fysioterapi ikke var tilstrekkelig, både i behandling og i å instruere personalet. Legen påpekte at dette var viktig for stimulering og aktivisering av

beboerne. Vi har ikke mottatt lister som kan gi oversikt over hvem som har vært med på de ulike aktivitetene.

Etter våre observasjoner skjedde det ellers lite utenom stell og måltider for flertallet av langtidsbeboerne, sær-lig etter at aktivitørene var ferdige på avdelingene9. Beboerne satt i korridorene eller ved vaktrommet, lå/satt på rommet eller gikk rundt i avdelingen.

Et par av de klare beboerne vi snakket med uttrykte at det skjedde lite utenom matservering.

Flere ansatte mente at tilbudet om aktivisering og sti-mulering var for dårlig. De viste gjerne til lav beman-ning. En del av de pårørende vi møtte, var misfornøyde med tilbudet når det gjaldt aktivisering og stimulering. Ifølge brukerundersøkelsen høsten 2004 var 11 av 12 beboere fornøyd med aktivitetstilbudet, bare 14 av 32 pårørende var av samme oppfatning.

Er det fleksibilitet og valgfrihet mht. leggetider m.v.?På de avdelingene vi undersøkte var kun en beboer fast sengeliggende. Våre observasjoner og samtaler med de ansatte viste at de aller fleste beboerne stod opp etter kl. 08.00. Som vist til tidligere i rapporten kom enkelte av beboerne ikke opp før klokken nærmet seg 13.00. Før kl. 18.00 var de første beboerne i seng etter eget ønske og få var oppe etter kl. 21.30. Vi obser-verte også at enkelte beboere måtte legges før de ønsket på grunn av begrenset pleiekapasitet. I følge pleiepersonell bidro slike forhold til at beboere ble irri-terte.

Personalet sa at de forsøkte å praktisere en individuell tilnærming i forhold til leggetider m.v.


Det var positivt at sykehjemmet hadde aktivitører som jobbet ute på avdelingene noen timer hver formiddag mandag til fredag og at det var opprettet et trivselsråd som stod for et program med 30 aktiviteter i halvåret. Det var flere gode eksempler på aktivitet og stimulering som omfattet en del av beboerne.

Når aktivitørene ikke var til stede på avdelingene ble imidlertid beboerne lite aktivisert og stimulert. De ansatte var ikke nok sammen med beboerne utenom stellet. Beboerne var mye alene i korridorer, stuer og på egne rom. Det ble liten tid til psykososiale behov.

Vi har ikke mottatt eller funnet dokumentasjon vedrø-rende beboernes deltakelse på ulike aktiviteter. Vi kan derfor ikke ta stilling til det samlede omfanget av dette.

9. Aktivitørene skulle være ute på avdelingene fra kl 0800-1100.



Det var ikke tilfredsstillende at beboerne ved enkelte anledninger ikke fikk stå opp før 13.00, og at de ved enkelte anledninger måtte legge seg tidligere enn de ønsket.

Samlet sett så det ut til at sykehjemmets aktivisering og stimulering av beboerne hadde forbedringspoten-sial.

3.3 Ernæring


Vi har lagt følgende revisjonskriterier til grunn for denne delen av vår undersøkelse:• Beboerne skal oppleve at deres behov for hjelp for-


• Det skal gis tilbud om alternative middagsmenyer (bystyresak 204/99).

• Tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise (Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenes-tene for tjenesteyting, § 3).

• Fysiologiske behov som tilstrekkelig næring (mat og drikke), variert og helsefremmende kosthold og rime-lig valgfrihet i forhold til mat (Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting, § 3).


Vi har undersøkt praksis for servering av mat og drikke, herunder tidspunkter og valgfrihet. Vi stilte også spørs-mål om beboerne fikk tilstrekkelig mat og drikke, og om kvaliteten på maten og atmosfæren ellers rundt måltidene.

Hvordan var praksis for servering av mat og drikke, herunder tidspunkter og valgfrihet?Det var tre hovedmåltider; frokost, middag og aftens, og mindre mellommåltider før og etter middag (for eksempel frukt og kaffe mm). De som ønsket det fikk også kveldsmat. Det var gode valgmuligheter med hen-syn til brødmaten som ble servert til frokost, kveldsmat m.v., men mange av beboerne var ikke i stand til å utrykke sine ønsker og behov.

Det var ikke noe tilbud om alternative middagsmenyer. I følge ledelsen bestilles spesialmat ved behov. På vårt undersøkelsestidspunkt var det en del som fikk dette.

Fikk beboerne tilstrekkelig mat og drikke i forhold til helsesituasjon?Sykehjemmet hadde et system med matkardex, det vil si at det utarbeides individuelle skjema for beboerne

som viser hva de liker å spise og drikke m.v. Ved en gjennomgang var det varierende bruk av matkardex og mangelfull oppdatering på enkelte avdelinger. Et nytt system var under implementering, med bedre informa-sjon og muligheter for oppfølging av diett/diabetes. Ved en gjennomgang på en avdeling var det kun tre beboere som hadde ny matkardex. På en avdeling var matutdeling i stor grad basert på enkelte pleieres kjennskap til de enkelte beboerne.

Det virket som de fleste som trengte det fikk god hjelp og nok tid til å spise ved de fleste måltidene vi obser-verte. Vi observerte imidlertid på en avdeling på kveldstid at dette ble vanskelig å følge opp, da så mange som 10-15 beboere trengte hjelp til å spise. I følge ledelsen og andre ansatte var måltidene et priori-tert område på sykehjemmet og de brukte mye tid på dette.

Det var noe varierende praksis med å veie beboerne. På en avdeling ble det vist til at beboerne skulle bli veid hver måned, på en annen avdeling hver 3. måned, ellers skulle beboerne bli veid hyppigere ved særskilte behov. Vår gjennomgang av veielister bekreftet at prak-sisen varierte, blant annet så ikke veielistene ut til å være gjennomgående oppdatert/ajourført. Det var også usystematisk oppfølging med hensyn til inntak av mat og drikke, og vi fant for eksempel ikke drikkelister.

I følge en lege vi intervjuet ble det påpekt at beboerne generelt får den maten de trenger, og det brukes mye tid på dette. Men det ble påpekt at det ble gitt for lite å drikke og at dette er en særlig utfordring på grunn av det høye antallet demente. Han presiserte imidlertid at dette ikke var noe særskilt på dette sykehjemmet, men et generelt problem.

Av de som deltok på pårørendemøtene, var det flere som stilte spørsmål ved om oppfølging av mat, drikke og vektmålinger var bra nok.

Kvaliteten på maten og atmosfæren rundt måltideneI følge personalet var det en matkontakt på hver avde-ling. Middagsmaten kom kald fra Rikshospitalet og ble varmet opp på sykehjemmet. Hvis det var avvik på maten ble det sendt avviksmelding til Rikshospitalet. Temperaturen på middagsmaten ble kontrollert to gan-ger i uken og ført opp på lister på kjøkkenet. Vår gjen-nomgang av disse listene viste noen manglende registreringer. Registreringene viste tilfredsstillende temperatur på maten. Ellers ble det servert normal brødmat. De beboerne, ansatte og pårørende vi snak-ket med, sa seg godt fornøyd med maten.

Spisestuene var fine og bordene var pent dekket til og det var god atmosfære rundt måltidene. Kjøkkenet på



avdelingene var rent og ryddig. På avdelingenes kjøk-ken var det også lister som viste temperaturmålinger av kjøleskap og oppvaskemaskin. Vår kontroll viste at det var en del manglende registreringer.


Vi observerte at atmosfæren rundt måltidene generelt var god og at spiserommene var bra tilrettelagt. De som trengte hjelp, fikk det i de fleste av de situasjo-nene vi observerte. Dette kunne ta litt tid på kvelden når bemanningen var lavere.

Det var gode valgmuligheter når det gjaldt brødmaten. Vi fikk inntrykk av at de av beboerne som kunne gjøre seg forstått fikk velge brødmat fra dag til dag.

Det var positivt at sykehjemmet registrerte temperatur på middagsmat, oppvaskemaskin og kjøleskap, men ajourføringen av listene kunne bli bedre.

Det ble ikke tilbudt alternative middagsmenyer i tråd med kommunale føringer10. Vi fant ikke et tilfredsstil-lende system for analyse og dokumentasjon av væske- eller ernæringsbehov og sammensetning av kosten, og dokumentasjon av hva beboerne faktisk spiste. Det var varierende praksis med veiing av beboerne. Det var med andre ord ingen systematisk eller nøyaktig kon-troll av om energibehov og næringsbehov ble dekket.

3.4 Personlig stell, herunder daglig tannstell


Vi har lagt følgende revisjonskriterier til grunn for denne delen av undersøkelsen:• Mulighet til selv å ivareta egenomsorg (Forskrift om

kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene).• Få ivaretatt personlig hygiene og naturlige funksjo-

ner (toalett) (Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgs-tjenestene).


• Nødvendig tannbehandling og ivaretatt munnhygi-ene (Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenes-tene).

• Beboere skal få tilpasset hjelp til daglig munnhygi-ene, (…) (bystyresak 204/99).


Vi undersøkte sykehjemmets tilbud med hensyn dusj,

vask, hjelp til å gå på do eller skifte bleie, og skjerming av beboerne i forbindelse med stell. Vi har også stilt spørsmål om daglig tannstell.

Kroppsvask og dusjIfølge personalet dusjet beboerne på de fleste avdelin-gene hver uke, og hyppigere ved behov eller etter ønske. Det ble ført dusjlister, men disse var ikke alltid like godt oppdatert etter det vi observerte.

Våre observasjoner viste at hjelpen den enkelte får i forbindelse med kveldstellet besto i hjelp til avkled-ning og til å komme opp i seng. Flesteparten brukte bleier og fikk disse skiftet. Ved observasjon ble det utført vask ved morgenstellet, men ikke ved kveldsstel-let.

Vi erfarte at det var skjemmende og stram urinlukt fra flere beboere. En av sykepleierne vi intervjuet var noe i tvil om hygienen var god nok. Også en lege var skep-tisk til om vask av beboere (og av toaletter) var tilfreds-stillende. Legen knyttet dette til at det var svært mange infeksjoner, særlig øyeinfeksjoner, på sykehjemmet.

En del pårørende var misfornøyde med den hjelpen deres beboere fikk til personlig hygiene. Ifølge bruker-undersøkelsen høsten 2004 var henholdsvis 11 av 15 beboere fornøyd med muligheten til å dusje, bare 15 av 26 pårørende var av samme oppfatning.

Hjelp til å gå på do eller skifte bleieEn gjennomgang av dokumentasjon viser at det er vari-erende ajourhold av avføringslister på avdelingene.

Flesteparten av beboerne brukte bleier. De beboerne som var inkontinente for urin fikk skiftet bleie ca 3-4 ganger i døgnet; ved morgenstellet, middagstid, legge-tid og en gang om natten – hvis beboeren var våken. Mange av beboerne måtte løftes med heis ved bleie-skift. I følge enkelte pleiere vi snakket med fikk de som trengte å gå på toalettet hjelp til dette, selv om det kunne bli en del venting. En sykepleier vi snakket med viste imidlertid til at det var skrevet avviksmeldinger pga. at beboere ikke hadde fått hjelp til å gå på do.

Ifølge brukerundersøkelsen høsten 2004 var henholds-vis 14 av 15 beboere og 24 av 33 pårørende fornøyd med muligheten til å gå på toalett ved behov.

Skjerming av beboerne i forbindelse med stellDe fleste beboerne hadde enerom, og på dobbeltrom-mene var det skjermbrett, så det vanlige stellet som kunne utføres inne på rommet fungerte greit i følge pleiepersonalet. Men i følge enkelte pleiere var det 10.Jf. bystyresak 204/99: Kvalitet og kvalitetsmåling i pleie- og

omsorgstjenesten.



vanskeligere å få til god skjerming på baderommene ettersom badene har to dusjer og toalett, samt lager for en del utstyr. Ved stor trafikk på badet mente flere ansatte og pårørende at dette ved enkelte anledninger bidro til krenkende og lite verdige forhold.

Daglig tannstellDaglig tannstell skulle i følge pleiepersonalet ivaretas ved stell morgen og kveld. Pleiepersonalet opplyste at det ble slurvet mye med det daglige tannstellet. Ved vår observasjon virket munnhygienen med de bebo-erne vi snakket med dårlig; de hadde belegg, dårlig ånde og tørre lepper.

Vi spurte tannlege og tannpleier om deres inntrykk av det daglige stellet. De påpekte at det daglige tannstel-let var et område som var forsømt og som måtte settes fokus på. Tannlegepersonellet mente også at det var for dårlig rengjøring av proteser, og at det var en del proteser som forsvant. Manglende proteser hemmet beboerne ved at det ofte går langt tid før en får nye, i tillegg til at det koster mye penger å erstatte dette.

Ifølge brukerundersøkelsen høsten 2004 var henholds-vis 13 av 15 beboere og 16 av 25 pårørende fornøyd med hjelp til munnhygiene (tannpuss, rens av tannpro-teser).


Beboerne hadde ifølge personalet mulighet for dusj hver uke. Men forholdene var ikke lagt godt til rette for avskjerming av den enkelte beboer. Dette henger sammen med dusjenes plasseringer i korridorene og at det var to dusjer på samme bad. I tillegg var det også toalett på badene.

Vi setter et spørsmålstegn ved tilbudet i forhold til per-sonlig hygiene og om alle beboerne fikk tilstrekkelig hjelp til å gå på toalettet eller skifte bleie.

Det virker åpenbart at det daglige tannstellet ikke var tilfredsstillende og at personlig hygiene er et område sykehjemmet må fokusere på framover.

3.5 Lege, medisinutdeling, tannlege m.v.


Vi har lagt følgende revisjonskriterier til grunn for denne delen av vår undersøkelse:• Den enkelte beboer (…) skal oppleve trygghet og for-

utsigbarhet, og bli møtt med respekt. (…) skal det

sikres at de grunnleggende behov ivaretas (…) (bystyresak 204/99).


• Beboere skal ha nødvendig tilgjengelighet til lege, medisinsk behandling og rehabilitering (bystyresak 204/99).

• Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra kom-munehelsetjenesten (Lov om pasientrettigheter, § 2-1).

• Nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling, rehabilitering, pleie og omsorg tilpasset den enkel-tes tilstand (Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgs-tjenestene for tjenesteyting, § 3).

• Sykehjemmet/boformen for heldøgns omsorg og pleie skal ha hyppig kontakt med farmasøyt, som skal bistå i en gjennomgang av hvilke medisiner og medisinske artikler som benyttes, for å kvalitetssikre både korrekt bruk og kostnadseffektivitet (bystyresak 204/99).

• Utdeling av legemidler til beboere (Forskrift om lege-middelforsyningen i kommunehelsetjenesten § 8):1. (…)2.(…)3.Det skal føres fortegnelse over all utdeling av lege-

midler til innvortes bruk.4.I sykehjem m.v. bør utdeling av legemidler til bebo-

ere bare skje etter skriftlig ordinasjon fra lege eller etter generelle skriftlige retningslinjer fastsatt av lege. Utdelingen skal foretas av de personer som har myndighet til det. Lege kan unntaksvis gi myn-dighet til andre enn offentlig godkjent sykepleier/vernepleier. Før slik myndighet gis, skal sykehjem-met ha skriftlige retningslinjer for hvem som kan utføre dette arbeidet og for hvilken opplæring disse må ha i legemiddelhåndtering.

• Beboere skal få (…) nødvendig oppfølging av tann-lege/tannpleier (bystyresak 204/99).

• Den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen. Den skal gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til: (…), (c) Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie (Lov om tannhelsetjenesten, § 1-3).


Vi undersøkte hvordan vesentlig informasjon viderefor-midles til legen. Videre stilte vi spørsmål om ordningen for utdeling av legemidler, men svært summarisk, i og med at tilsynsfarmasøyten følger opp dette. Vi stilte også spørsmål om behandlingen av trykksår og tilbu-det når det gjaldt nødvendig tannundersøkelse, diag-nostikk og behandling.



Hvordan videreformidles vesentlig informasjon til lege?Legene, sykepleierne og eventuelt arbeidslederne gjennomgikk ukentlig den medisinske situasjonen på avdelingene. All informasjon skulle skrives ned i lege-visittpermen. Med mindre det var særskilte behov, så ikke legen til beboerne i forbindelse med legevisitten. Ved legevisitten dikterte lege og sykepleier noterte, samt la det inn i Gerica. Legene tok ellers øyeblikkelig hjelp i sin arbeidstid, for øvrig benyttet sykehjemmet legene eller legevakten ved behov.

I tillegg viste legen til at det var løpende rutiner for vektkontroll, blodsukker, etc. som skulle noteres i jour-nalene. En prøvde å tilstrebe dette, men det kunne komme langt ned på prioriteringslisten.

Flere pårørende uttrykte at det var mangler ved den medisinske oppfølgingen. Ifølge brukerundersøkelsen høsten 2004 var henholdsvis 8 av 14 beboere fornøyd med muligheten til å snakke med lege, bare 15 av 27 pårørende var av samme oppfatning.

Utdeling av legemidler Hjelpepleierne eller pleieassistenter sto for utdeling av medisiner. For å kunne dele ut medisiner måtte de ha gjennomført et medisinkurs og motta en individuell og skriftlig ordinasjon fra lege. Det ble videre opplyst at de som hadde fått ordinasjon av lege skulle delta på repe-tisjonskurs annethvert år. Vi mottok en liste med over-sikt over hvem som hadde medisinkurs. Av listen fremkom det at 33 personer hadde dette, fra fem til ti per avdeling. 4 av 33 hadde ikke vært på kurs i perio-den 2002 til 2005, mens 29 hadde vært på ett til tre kurs i denne perioden.

Vi observerte en dag at det ikke ble kvittert for utdeling av medisiner i forbindelse med frokosten, men vi fikk opplyst at det av sedvane ble kvittert først etter å ha gitt medisiner i forbindelse med middag. Det ble da gjennomført signering samlet for avdelingen.

En del av pleiepersonalet beskrev arbeids- og ansvars-områdene sine som uklare i forbindelse med medisin-utdeling. Sykepleierne satt ofte bare frem medisinglassene på nattbordene og ba pleierne som var på vakt om kvelden (ofte ufaglærte) om å gi medisi-nen til beboerne ved leilighet, selv om disse ikke hadde fått skriftlig ordinasjon til denne oppgaven. Dette var en situasjon som ble beskrevet som proble-matisk av pleierne. En av pleierne uttrykte det slik: «det er vanskelig å si nei når sykepleierne ber om dette, selv om det egentlig er hennes oppgave».

Flere av de som på denne måten fikk ansvaret for å påse at beboerne tok medisinene, kunne ikke svare på

hva slags medisiner som ble gitt – bare at han/hun får medisiner. Flere pårørende viste i den forbindelse til at dette var et problem. De var ellers skeptiske til om det var betryggende observasjon av eventuelle bivirknin-ger.

Ved et par anledninger registrerte vi at medisintrallen sto åpent tilgjengelig på vaktrommet uten at det var personale til stede.

På undersøkelsestidspunktet gjennomførte også til-synsfarmasøyten kontroll på sykehjemmet. Rapporten fra tilsynsfarmasøyten viste at det var enkelte avvik og merknader, blant annet at det ikke ble utført dobbelt-kontroll ved utdeling av alle injeksjoner, det fantes medisinordinasjoner som ikke var signert av lege og at det ved enkelte anledninger ikke ble kvittert for utleve-ring av injeksjoner til den enkelte pasient. I rapporten ble det påpekt at det var bedringer i forhold til tidligere tilsynsbesøk.

Koordineringsleder for sykepleierpoolen viste til at rap-portene fra de farmasøytiske tilsynene ble brukt godt.

Behandling av trykksårDet var en ressursgruppe for sårbehandling. Gruppen støttet seg til Ullevåls hudavdeling. I tillegg var det en sårkontakt på hver avdeling som skulle jobbe tett sammen med sykepleierne, eventuelt også lege. Det var en prosedyreperm på avdelingene. Omfanget av sår varierte, dels som følge av helsetilstanden hos nye beboere. Det ble vist til at det var kommet noen flere sår i den senere tid. På en avdeling vi undersøkte var det seks beboere med sår. Enkelte pleiere mente dette blant annet kunne relateres til at pleierne hadde min-dre tid enn tidligere til hver enkelt beboer. Det ble videre vist til at det kan ta lang tid å behandle ulike typer sår og at det er viktig at det settes av ressurser til dette.

Ytes det nødvendig tannundersøkelse, diagnostikk og behandling?Det var tannlege og tannpleier med kontortid på syke-hjemmet en gang i uka. I følge tannlegepersonellet ble det gjennomført årlige undersøkelser på alle bebo-erne, ellers kom de til tannlegen etter forespørsel. I til-legg viste tannlegepersonellet til at det ble gjennomført tannpleie på avdelingene en gang i året. Da kontrollerte de samtidig om beboerne trengte å komme til en grundigere tannundersøkelse.

I mange tilfeller har tannlegepersonellet også kontakt med pårørende som ringer eller kommer ned på konto-ret til tannlegen.



Tannlegepersonellet pekte videre på at avdelingene ofte glemte timene som ble bestilt for beboerne. I den sammenheng viste de til at de brukte mye av tiden til å kontakte avdelingene. På grunn av glemte avtaler kunne beboere komme ned i full fart – og da ofte med ustelte tenner og matrester i tennene. I følge tannlege-personellet var dette et stort problem ettersom de kun var der en gang i uken. De viste til at deres tidsbudsjett ofte sprakk. I følge tannlegepersonellet var tannstellet overlatt til den enkelte beboer og ofte uten ansvarlig-gjøring på avdelingene.


Det var flere mangler med hensyn til medisinutdeling. Det er bl.a. ikke tilfredsstillende at det ved anledninger ble gjennomført signering samlet per avdeling. Signe-ring skal skje individuelt ved utdeling av medisinene. Det var videre svært bekymringsfullt at pleiepersonell som ikke hadde skriftlig ordinasjon fikk ansvar for å påse at beboerne tok medisinene.

Vi observerte åpne medisintraller og dette er alvorlig spesielt med tanke på de mange demente i avdelin-gene.

Det var positivt at det var en ressursgruppe for sårbe-handling som samarbeidet med Ullevål og at det var sårkontakter på hver avdeling.

Det så ut til at sykehjemmet har forholdsvis god tilgang til tannlege. På grunn av at en del av beboerne ikke kom tidsnok til bestilt time eller ikke hadde rengjorte tenner ved tannlegebesøk, er revisjonens inntrykk at ressursene ikke ble brukt på en tilfredsstillende måte.

3.6 Renhold og vask av klær


Vi har lagt følgende revisjonskriterier til grunn for denne delen av vår undersøkelse:• Beboerne skal oppleve at deres behov for hjelp for-


• Det skal sikres tilstrekkelig renhold av beboerrom og fellesrom (bystyresak 204/99).

• Få ivaretatt personlig hygiene (…) (Forskrift om kvali-tet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting, § 3).


Vi undersøkte renholdet av rom, fellesarealer og toalet-ter. Vi undersøkte også om det oppstod svinn eller feil ved vask av beboernes klær.

Renholdet av rom og fellesarealerI tillegg til dagtid var det renhold i helgene. Renhol-derne var organisert med faste poster. I følge husøko-nom var de opptatt av å levere kvalitet på tjenestene. Husøkonomen viste imidlertid til at hun ble sittende mye alene med planleggingen av renholdet og at det kom få innspill fra ansatte. Det ble ikke utarbeidet egen plan med oppgaver for året. Husøkonomen viste til at de denne høsten hadde begynt å gjennomføre egne internkontroll-runder en gang per måned.

Ved våre observasjoner gav fellesarealene stort sett inntrykk av å være rene. I følge flere informanter på sykehjemmet var renholdet på rommene og fellesarea-lene ikke så bra som det burde ha vært. I følge husøko-nom var det planlagt å gjennomføre hovedrengjøring hvert år, men bare utført annethvert år grunnet dårlig økonomi.

Ifølge en kilde var det problemer med renhold av rulle-stoler.

En del av de pårørende vi snakket med, syntes at ren-holdet var for dårlig.

Renhold av toaletterRenholdet på toalettene virket stort sett greit, men vi observerte også eksempler på at enkelte toaletter var skitne og at badene varierte fra å være i rene til litt skitne på gulvet. I følge to pleiere vi intervjuet påpekte de at rengjøringen av toaletter kunne være for dårlig.

Vask av beboernes tøyVask av beboernes tøy skjedde dels på sykehjemmet og dels ved andre vaskerier. Det var problemer med at klær ble borte, og en del feilvasking. En del pårørende var oppgitt over dette og viste til at mange klær for-svant og mange av beboerne brukte klær som aldri hadde vært deres egne.

Ifølge husøkonomen var det litt for ofte spørsmål om manglende tøy, og det var enkelte tilfeller med ødelagt tøy/feilvask. Dette skyldtes blant annet at tøy ble lagt i feil poser på avdelingene.


Det er positivt at det blir rengjort av vaskepersonell både på hverdag og i helgene. Renholdet virket likevel ikke helt tilfredsstillende. Vi stiller spørsmål om toalet-tene bør vaskes oftere og grundigere og om det bør set-tes av midler slik at det blir gjennomført hovedrengjøring hvert år. Rutinene for vask av beboer-tøy synes etter revisjonens vurdering å være noe util-fredsstillende, for mange klær ble borte.



3.7 Samlet vurdering av ytelsen

I kapittel 3 har vi sett nærmere på en rekke faktorer som er av stor betydning i forhold til å oppfylle lover, retningslinjer og brukernes forventninger. Vi har sett nærmere på:• system for medisinsk utredning av senil demente • antallet demente i somatiske avdelinger og tiltak for

å tilrettelegge for henholdsvis demente og klare i samme avdeling

• aktivisering og stimulering inne og ute• praksis for servering av mat og drikke, herunder tids-

punkter og valgfrihet• om beboerne fikk tilstrekkelig mat og drikke• kvaliteten på maten og atmosfæren ellers rundt mål-

tidene• tilbudet med hensyn til dusj og kroppsvask• hjelp til å gå på do eller skifte bleie• skjerming av beboerne i forbindelse med stell• daglig tannstell• hvordan vesentlig informasjon videreformidles til

legen• utdeling av legemidler • tilbudet når det gjaldt nødvendig tannundersøkelse,

diagnostikk og behandling• renholdet av rom, fellesarealer og toaletter • om det var svinn eller feil ved vask av beboernes

klær

Disse faktorene var vesentlige i tilbudet ved Langerud sykehjem, og status for disse faktorene gir et godt bilde av kvaliteten på den ytelsen som ble levert til brukerne.

Vi så en del positive trekk ved kvaliteten på tilbudet til beboerne: Sykehjemmet hadde en skjermet enhet for demente. Det ble arrangert frokostgruppe og lignende tiltak tilpasset grupper av beboerne. Det var gode eksempler på aktivitet og stimulering som omfatter en del av beboerne. Mat ble servert hyppig på dagtid. Det var valgmuligheter når det gjaldt brødmaten, det vil si

at beboerne fikk velge brødmat fra dag til dag. Atmo-sfæren rundt måltidene var generelt god. De som trengte hjelp til å spise, fikk det i de fleste situasjo-nene vi observerte.

Vi har samtidig sett at det var betydelige mangler eller forbedringsmuligheter i forhold til flere faktorer. Dette gjaldt særlig: • antallet demente i somatiske avdelinger og tiltak for

å tilrettelegge for henholdsvis demente og klare i samme avdeling; Det var for få skjermede plasser, eller i alle fall en uheldig blanding av klare og demente i vanlige avdelinger.

• aktivisering og stimulering inne og ute; Flertallet av beboerne ble for lite aktivisert og stimulert. Det ble ikke nok tid til psykososiale behov. Samlet sett så det ut til at sykehjemmets aktivisering og stimulering av beboerne hadde et forbedringspotensial.

• om beboerne fikk tilstrekkelig mat og drikke; Det var ikke systematisk eller nøyaktig kontroll av om næringsbehov ble dekket.

• personlig hygiene og hjelp til å gå på do eller skifte bleie; Vi setter et spørsmålstegn ved tilbudet i for-hold til personlig hygiene, det gjelder spesielt hvor-vidt beboerne fikk tilstrekkelig hjelp til å gå på toalettet eller skifte bleie.

• daglig tannstell; Det var ikke tilfredsstillende praksis på dette området.

• Medisinutdeling; Praksis for oppbevaring og utdeling av medisiner virket ikke betryggende. Ved flere anledninger ble det gjennomført felles signering per avdeling i stedet for individuelt per beboer, pleieper-sonell som ikke hadde skriftlig ordinasjon fikk ansvar for å påse at beboerne tok medisinene og medisintraller stod åpne.

• om det var svinn eller feil ved vask av beboernes klær; Prosedyrene for vask av beboertøy var ikke gode nok.

Samlet sett var kvaliteten på pleie- og omsorgstjenes-ten ved Langerud sykehjem ikke tilfredsstillende.



4. Konklusjoner og anbefalinger

4.1 Konklusjoner

Vi har undersøkt kvaliteten på pleie- og omsorgstilbu-det ved Langerud sykehjem ved hjelp av dokument-analyse, observasjoner og intervjuer med fokus på faktiske forhold ved tilbudet. Vi har ikke gjennomført en systematisk undersøkelse av brukernes tilfredshet med kvaliteten. Opplegget for undersøkelsen ligner slik sett en del på den typen kvalitetsrevisjon som byrådet høsten 2003 skisserte i sak til bystyret i Oslo (byrådssak 272/03), og ikke på de brukerundersøkel-sene om tilfredshet som tidligere er gjennomført. Når vi en del steder i rapporten likevel har gjort rede for beboere eller pårørendes tilfredshet med tilbudet, både fra egne innhentede data og fra spørreunder-søkelsen som ble gjennomført høsten 2004, er det ment som et supplement til vår faktabeskrivelse.

Enkelte av resultatene i brukerundersøkelsen 2004 avviker fra våre funn i denne undersøkelsen. Dette betyr ikke at brukerundersøkelsen eller denne under-søkelsen gir et riktig/feilaktig bilde, men har ulike styr-ker og svakheter. Etter revisjonens vurdering er et derfor viktig at det benyttes flere metoder – blant annet brukerundersøkelser og kvalitetsrevisjoner for å bedømme kvaliteten på tjenestetilbudet.

4.1.1 Positive trekk ved kvaliteten

Vi har sett at det var en del positive trekk ved kvalite-ten på pleie- og omsorgstilbudet ved Langerud syke-hjem:• Sykehjemmet var i ferd med å utarbeide eller fornye

beskrivelsen av en del sentrale prosedyrer. • Sykehjemmet hadde mottatt en del informasjon om

pårørendes erfaringer til forbedring av virksomheten gjennom klager, brukerundersøkelser, pårørendemø-ter m.v.

• De fleste beboere fikk velge om de ville ha ensengs- eller tosengsrom. Sykehjemmet hadde greie felles-rom, blant annet trivelige og store stuer hvor bebo-erne inntok måltidene.

• Langtidssykefraværet blant ansatte på sykehjemmet var redusert.

• Det var gjennomført flere gode tiltak på området rekruttering og opplæring.

• Alle sykepleierstillingene var dekket med fast ansatte, det var tannlege en gang per uke og legetil-budet ble tilpasset etter behov.

• Alle beboerne hadde primærkontakt, og de fleste pårørende visste hvem dette var.

• Sykehjemmet hadde en skjermet enhet for demente. • Det ble arrangert frokostgruppe og lignende tiltak til-

passet grupper av beboerne. Det var gode eksempler

på aktivitet og stimulering som omfatter en del av beboerne.

• Mat ble servert hyppig på dagtid. Det var valgmulig-heter når det gjaldt brødmaten, det vil si at beboerne fikk velge brødmat fra dag til dag. Atmosfæren rundt måltidene var generelt god. De som trengte hjelp til å spise, fikk det i de fleste situasjonene vi observerte.

• Ledere og andre ansatte gjorde en god jobb under vanskelige rammebetingelser; lokalene var ikke hen-siktsmessige, bemanningen var lav, og beboerne var svært pleietrengende. Mange pårørende sa at det var mange vennlige og dyktige pleiere. Også beboere som vi snakket med påpekte dette.

• Beboerne vi snakket med var stort sett fornøyde, mens de pårørende vi traff samlet sett var mer kri-tiske til tilbudet selv om en god del pårørende var fornøyde.

4.1.2 Forbedringsmuligheter

Vi har samtidig sett at det var betydelige mangler eller forbedringsmuligheter i forhold til flere faktorer: • Sykehjemmet hadde ikke et tilfredsstillende doku-

mentert internkontroll- eller kvalitetssystem i hen-hold til helsetjenestelovgivningen.

• Dokumentasjon av planer, tiltak, tilstander og andre resultater var ikke tilfredsstillende. Blant annet så vi at kvalitetsplaner ikke var tatt i bruk og at det var mangelfull dokumentasjon i Gerica. Sistnevnte inne-bærer en stor risiko for at viktig informasjon ikke er tilgjengelig ved behov.

• Systemet for avviksregistrering og analyse av klager og vesentlige mishagsytringer eller synspunkter fra beboere eller pårørende, var ikke tilfredsstillende.

• Vi savnet et standardisert opplegg for sykehjemmet som kunne sikre at sykehjemmet systematisk gav alle brukerne skriftlig informasjon om kommunens kvalitetskrav, daglige rutiner og aktivitetstilbud, her-under primærkontakter, kvalitetsplaner og ansvarlig sykepleier.

• Noe av lokalene og utstyret var uhensiktsmessig, det var bl.a. få toalett og dusjer, og alarm- og tilkallings-systemet på avdelingene var ikke tilfredsstillende.

• De avdelingene vi undersøkte synes å ha lav beman-ningsfaktor reelt sett, en viss mangel på fagkompe-tanse – særlig utenom normal arbeidstid, og sviktende ferdigheter i norsk språk hos enkelte av personalet.

• Sykehjemmet hadde et stort forbedringspotensial når det gjaldt opplæring og bruken av Gerica.

• Sykehjemmet hadde utfordringer mht. kommunika-sjon og samarbeid mellom avdelingene og andre funksjoner. Vi ser bl.a. behov for en mer planmessig utveksling av informasjon mellom avdelingene og



sykepleierne, samt at sykehjemmet klargjør hvilke roller sykepleierne har på avdelingene.

• Det var for få skjermede plasser, eller i alle fall en uheldig blanding av klare og demente i vanlige avde-linger.

• Flertallet av beboerne ble for lite aktivisert og stimu-lert.

• Det var ikke systematisk eller nøyaktig kontroll av om næringsbehov ble dekket.

• Vi setter et spørsmålstegn ved tilbudet i forhold til personlig hygiene, det gjelder spesielt hvorvidt beboerne fikk tilstrekkelig hjelp til å gå på toalettet eller skifte bleie.

• Det var ikke tilfredsstillende praksis med hensyn til daglig tannstell.

• Praksis for oppbevaring og utdeling av medisiner vir-ket ikke betryggende. Ved flere anledninger ble det gjennomført felles signering per avdeling i stedet for individuelt per beboer, pleiepersonell som ikke hadde skriftlig ordinasjon fikk ansvar for å påse at beboerne tok medisinene og medisintraller stod åpne.

• Prosedyrene for vask av beboertøy var ikke gode nok.

Samlet sett var kvaliteten på pleie- og omsorgstjenes-ten ved Langerud sykehjem etter vår vurdering ikke til-fredsstillende i forhold til de kriteriene vi har lagt til grunn. Vi mener også at sykehjemmet ikke hadde til-fredsstillende internkontroll- eller kvalitetssystem.

4.2 Anbefalinger

Langerud sykehjem hadde betydelig forbedringspoten-sial. Kommunerevisjonen vil derfor komme med føl-gende anbefalinger:1. Det er av stor betydning at sykehjemmet etablerer et

helhetlig internkontroll- og kvalitetssystem.2. Sykehjemmet må utarbeide kvalitetsplaner til alle

beboere i henhold til bystyrets vedtak og sørge for at disse utarbeides med medvirkning fra bruker og revideres hver sjette måned. Samtidig må sykehjem-mets dokumentasjon i Gerica av planer, gjennom-førte tiltak og effekter for den enkelte beboer forbedres. Dette er etter vår vurdering viktig bl.a. i forhold til den nye helsetjenestelovgivingens begre-per om forsvarlighet og dokumentasjonsplikt.

3. Sykehjemmets prosedyrer for avviksregistrering, korrigerende tiltak og systemforbedringer bør forbe-dres. Dels er det nødvendig å videreutvikle systemet med avviksmeldinger slik at dette fanger opp alle vesentlige avvik og ikke bare et mindre antall. Dels må det etableres et bedre system for registrering og systematisering av mishagsytringer.

4. Informasjonsvirksomheten bør forbedres slik at sykehjemmet systematisk gir alle brukerne skriftlig informasjon om kommunens kvalitetskrav, daglige rutiner og aktivitetstilbud, herunder primærkontak-ter, kvalitetsplaner og ansvarlig sykepleier.

5. Det bør arbeides med å forbedre lokaler og utstyr; flere dusjrom og toalett, og et bedre alarm- og tilkal-lingssystem på avdelingene.

6. Den reelle bemanningsfaktoren på de undersøkte avdelingene bør vurderes slik at det blir bedre kapa-sitet til aktivisering og stimulering, dokumentasjon, opplæring og utviklingsarbeid. En felles beman-ningspool for hele sykehjemmet bør vurderes.

7. Implementeringen av Gerica bør intensiveres, i dette arbeidet bør en sikre seg at alle ansatte blir kompe-tente mht. bruk av dette systemet.

8. Kommunikasjon og samarbeid mellom avdelingene og andre funksjoner bør forbedres. Vi ser bl.a. behov for en mer planmessig utveksling av informa-sjon mellom avdelingene og sykepleierne, samt at sykehjemmet klargjør hvilke roller sykepleierne har på avdelingene.

9. Det bør vurderes om det er behov for å opprette flere skjermede plasser. Klare beboere bør i større grad bo på samme avdeling.

10.Den daglige aktivisering og stimulering bør forbe-dres.

11.Sykehjemmet bør utarbeide et system for analyse og dokumentasjon av væske- eller ernæringsbehov og sammensetning av kosten, og dokumentasjon av hva beboerne faktisk spiste. Rutinene i forhold til veiing av beboerne bør forbedres.

12.Sykehjemmet bør vurdere om beboerne får tilstrek-kelig hjelp til personlig hygiene, inkludert daglig tannstell.

13.Sykehjemmet bør gå gjennom rutinene for utdeling av medisiner. De bør sikre seg at det kun er ansatte som har skriftlig ordinasjon fra lege som gir medisi-ner, at det signeres individuelt ved utdeling av medisiner og at medisintrallene ikke står ulåste.

14.Iverksatte tiltak for å redusere svinn av beboertøy bør følges opp med en evaluering av effekt.

Ved sammenligning av funnene i denne undersøkelsen og undersøkelsen som ble rettet mot Økern- alders og sykehjem høsten 2003, har vi erfart flere likhetstrekk med hensyn til hvilke problemer/utfordringer disse to sykehjemmene har. Vi erfarer at det særlig er store utfordringer i forbindelse med implementering og bruk av internkontroll- og kvalitetssystemer. Selv om revi-sjonen kun har sett på to sykehjem (to av de største i Oslo kommune), stiller vi spørsmål om bydelene/syke-hjemmene trenger mer støtte til implementering m.v. av internkontroll- og kvalitetssikringssystemer.



5. Kommentarer til rapporten og revisjonens vurdering av disse

I dette kapittelet behandler vi kommentarene til rap-porten fra Bydel Østensjø, Byrådsavdeling fra velferd og sosiale tjenester og Helse- og velferdsetaten. Vi har mottatt kommentarer fra Bydel Østensjø i brev av 22.02.2005, fra Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester i e-post av 01.03.2005, og fra Helse- og vel-ferdsetaten i brev av 15.02.2005. Brevene er vedlagt i rapporten.

5.1 Kommentarer fra Bydel ØstensjøBydel Østensjø er positiv til at revisjonen gjennomfører undersøkelser ved bydelens sykehjem. Bydelen viser til at denne type revisjoner kan gi et godt bidrag i for-hold til en systematisk gjennomgang av kvaliteten på sykehjemmene, og gi bydelen verdifulle forslag til nød-vendige tiltak. De viser særlig til at rapportens beskri-velse av manglene ved kvalitetssystemet og kvalitetskontrollen ved Langerud er svært nyttig, og at dette representerer et meget godt utgangspunkt for planlegging og iverksetting av tiltak.

5.1.1 Bemanning

Bydel Østensjø er uenig i revisjonens vurderinger om at avdelingene som ble undersøkt syntes å ha lav beman-ningsfaktor reelt sett, og en viss mangel på fagkompe-tanse utenom normal arbeidstid. Bydelen hevder at bemanningen er tilstrekkelig og at bemanningsplanen skal gi en riktig sammensetning av fagkompetanse på avdelingene til enhver tid. Bydelen skriver videre at det er klare føringer på at vikarer skal inn ved sykdom. Bydelen viser dessuten til den interne hjelpepleiersko-len og en praktikantordning. Det henvises også til nyere forskningsresultater, f. eks SINTEF-rapporten fra 200411, som skal vise at det ikke er dokumentert noen åpenbar sammenheng mellom bemanningsfaktor og god kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten. Ifølge SIN-TEF-rapporten skal et godt arbeidsmiljø og et godt lærings- og kompetansemiljø være langt viktigere fak-torer for kvaliteten på tjenestene.

Kommunerevisjonen vil understreke at det ikke er den planlagte bemanningsfaktoren og fagkompetansen som er vurdert, men den reelle bemanningsfaktoren og fagkompetansen på avdelingene, dvs. antall ansatte fra dag til dag ute på avdelingene og deres kompe-tanse. Vi fikk informasjon om at sykefravær meldt samme morgen ikke alltid ble erstattet og at det var relativt sett få faglærte på jobb i helgene (bl.a. mange timeansatte og ufaglærte i små brøkstillinger). Videre

eksisterte praktikantordningen som bydelen også skri-ver i sitt brev, ikke da vi undersøkte sykehjemmet. Vi observerte også at enkelte beboere enkelte dager ikke kom seg opp før middagsservering på bakgrunn av at sykehjemmet ikke alltid klarte å erstatte fravær, eller fordi det var stor arbeidsbelastning på avdelingene. Vår beskrivelse av den reelle bemanningen bygger på egne observasjoner og samtaler og intervjuer med ledere og ansatte. Det er dette som er grunnlaget for at Kommunerevisjonen mener at det var trekk ved bemanningssituasjonen som ikke var tilfredsstillende.

Vedrørende bydelens henvisning til SINTEF-rapporten, vil revisjonen minne om at det alltid er en risiko ved nyere forskningsresultater. I et innlegg i Aftenposten 07.03.2005 hevder to professorer ved Universitetet i Oslo at SINTEF-prosjektet har metodiske svakheter og at det dermed er usikkert om rapportens konklusjoner er gyldige (Wyller og Laake, 2005).

5.1.2 Kommunikasjon og samarbeid

Bydel Østensjø finner rapporten noe uklar når revisjo-nen vurderer at sykehjemmet har utfordringer mht. kommunikasjon og samarbeid mellom avdelingene og andre funksjoner, og at sykehjemmet bør klargjøre hvilke roller sykepleierne har på avdelingene.

Det Kommunerevisjonen sikter til er for det første kom-munikasjonen mellom sykehjemsavdelingene og ulike støttefunksjoner som sykepleierpoolen, ergo-/fysiote-rapi og tannlege. Det var utfordringer knyttet til å få beboerne frem til avtaler. Særlig var dette et problem for tannlegen som kun var på sykehjemmet en gang i uken. Det var også utfordringer knyttet til det faktum at rapportmøtene på avdelingene og rapportmøtene i sykepleierpoolen foregikk delvis parallelt. Da det sam-tidig var betydelige mangler ved bruken av Gerica, medførte det en klar risiko for at vesentlig informasjon ikke ble formidlet. For det andre tenker vi på rolleforde-lingen mellom sykepleierne i sykepleierpoolen og hjel-pepleiere og pleieassistenter på sykehjemsavdelingene. Det var ulik praksis mellom sykepleierne mht. hvilke oppgaver de ivaretok på avdelingene ved at noen deltok mer i den daglige pleien enn andre. Mer alvorlig er det likevel at vi så eksempler på at sykepleiere eller andre med fullmakt til å dele ut medisiner, overlot ansvaret til øvrig perso-nale om å påse at beboerne faktisk tok medisinene.

5.1.3 Aktivisering og stimulering

Bydel Østensjø kan ikke umiddelbart si seg enig i Kom-munerevisjonens vurderinger om at flertallet av bebo-

11. Paulsen B. m.fl. 2004: Bemanning og tjenestetilbud i syke-hjem. Sintef Helse



erne ble for lite stimulert og aktivisert. De viser i den sammenheng til de ulike fellesarrangementene, aktivi-tørene, praktikantene og situasjonen/aktiviteten rundt måltidene.

Revisjonen er enig med bydelen at det gjennomføres flere gode tiltak på sykehjemmet i forhold til aktivise-ring og stimulering. Revisjonen vurderer det likevel slik at det var et forbedringspotensiale mht. aktivisering og stimulering av flertallet av beboerne. Det tilbudet som aktivitørene stod for ute på avdelingene mellom 0800-1100 på hverdagene, omfattet tross alt bare en del av beboerne. For øvrig gikk kontakttiden mellom pasient og personale i hovedsak med til praktiske gjøremål som stell, påkledning, måltider og toalettbesøk for de som trengte hjelp til dette. Utenom disse situasjonene var pleiepersonellet i liten grad sammen med bebo-erne. Beboerne, klare og demente om hverandre, var mye alene i korridorer, stuer og på egne rom. Det kan også anføres at vi fant en del eksempler på at bebo-erne ikke kom opp av sengene før langt ut på dagen. Sykehjemmet hadde dessuten ikke dokumentasjon på deltakelsen på fellesarrangementene. Det er derfor vanskelig å vurdere betydningen av disse.

5.1.4 Ernæring

I sin tilbakemelding skriver bydelen at de er enig at de må forbedre systemet med kontroll av vekt, og at de nå vil veie beboerne en gang i måneden. Bydelen påpeker imidlertid at revisjonen ikke har grunn til å mene at ernæringen ikke var bra på sykehjemmet.

Revisjonen vil understreke at vi i våre vurderinger ikke har vurdert ernæringen som dårlig, men vurdert at det ikke var et tilfredsstillende system for analyse og doku-mentasjon av væske- eller ernæringsbehov og sam-mensetning av kosten, og dokumentasjon av hva beboerne faktisk spiste.

5.1.5 Personlig stell

I forhold til personlig hygiene viser Bydel Østensjø til at få toaletter og et stykke vei for å komme til nærmeste toalett på sykehjemmet ikke er det beste i forhold til å komme på toalett når og så fort en ønsker det. Bydelen bemerker imidlertid at det er uriktig at rapporten, gjen-nom intervjuer, knytter dette til at det skulle være svært mange infeksjoner ved sykehjemmet. De viser i den sammenheng til at revisjonen ikke har sett på pre-valensrapporter som blir gjennomført to ganger årlig på Langerud sykehjem og som viser få infeksjoner og ligger helt på landsgjennomsnittet. De opplyser videre at håndhygiene, som er det desidert viktigste hygiene-tiltaket i forhold til smittevern og infeksjonsfare, ikke er berørt i rapporten. Bydelens vurdering er at infek-sjonsfare ikke er et problem ved Langerud sykehjem.

Kommunerevisjonen vil understreke at vi i våre vurde-ringer ikke har hevdet at sykehjemmet hadde mange infeksjoner. I våre vurderinger har vi imidlertid stilt spørsmål om ivaretakelsen av beboernes personlige hygiene og naturlige funksjoner var tilfredsstillende. Vi har stilt dette spørsmålet fordi dokumentasjonen av gjennomført dusj ikke var tilfredsstillende oppdatert, fordi vi observerte at det ikke ble utført vask ved kveldsstellet, fordi det luktet stramt av beboere, fordi vi forstod at det kunne bli en del ventetid for å komme på do og fordi samtaler med ansatte og pårørende brakte fram uheldige episoder. Likevel var vi ikke så sikre på at situasjonen var utilfredsstillende at vi kon-kluderte med det. Vi valgte i stedet å reise spørsmål slik at bydelen kan vurdere dette nærmere.

I våre vurderinger på dette punktet i den foreløpige rap-porten har vi så pekt på infeksjoner som en mulig føl-gevirkning av eventuelt mangelfull ivaretakelse av personlig hygiene og naturlige funksjoner. I endelig rapport har vi tatt dette elementet ut av våre vurderin-ger slik at det skal bli tydeligere hva vi er opptatt av, nemlig å reise spørsmål om den personlige hygienen er tilfredsstillende. Hvis vi først skal peke på mulige uheldige følgevirkninger, er det også andre konsekven-ser som kan drøftes ut ifra de revisjonskriteriene som er lagt til grunn. Men det var altså ikke poenget her.

Når det gjelder prevalensundersøkelsene som er gjen-nomført på sykehjemmet, er det riktig som bydelen påpeker at revisjonen ikke har sett på disse rappor-tene. Vi mottok ikke slike rapporter fra bydelen/syke-hjemmet når vi etterspurte denne typen informasjon.

5.1.6 Leggetider

Bydel Østensjø påpeker at de ikke er kjent med at beboerne ikke får stå opp og legge seg når de ville. Bydelen opplyser i den sammenheng at brukerunder-søkelsen som ble gjennomført høsten 2004, viste at de beboerne (14 svarte) var aller mest fornøyd med at de kunne stå opp og legge seg når de ville (100 prosent svarer at de er fornøyd med dette på Langerud syke-hjem).

Kommunerevisjonen vil understreke at vi selv obser-verte at beboere ikke fikk stå opp og legge seg når de ønsket. Som det står i rapporten, gjaldt dette enkelte anledninger og ikke generelt. Pleiere bekreftet våre observasjoner ved å vise til at dette kunne skje når sykehjemmet av ulike årsaker ikke klarte å erstatte fra-vær av pleiere.

I brukerundersøkelsen lød spørsmålet som følger: «Hvor fornøyd er du med din mulighet til å bestemme når du skal legge deg?». Vi er ikke uenig i at de 14 beboerne som svarte på dette spørsmålet i undersø-



kelsen, dvs. de «klare» beboerne, ga uttrykk for at de var fornøyd med muligheten til å bestemme når de skulle legge seg. Ser vi på svarene fra pårørende på spørsmålet om leggetider (31 personer svarte), finner vi at 71 prosent er fornøyd. Den nevnte brukerunderø-kelsen omfattet ikke spørsmål om muligheten til å bestemme tidspunktet for å stå opp.

5.1.7 Metode

Når det gjelder revisjonens bruk av metode, skriver Bydel Østensjø at det i forhold til kvalitetssystem, internkontroll, dokumentasjon etc., foreligger et objek-tivt grunnlag som kan avgjøre hvorvidt kriteriene er oppfylt eller ikke. Bydelen bemerker at metoden er svært nyttig og god i forhold til dette området. Bydelen opplyser at dette er en metode den selv kan benytte i sitt arbeid med å utvikle et slikt system. Det samme gjelder en del av de andre områdene rapporten tar opp, som for eksempel hvorvidt prosedyrer for medi-sinhåndtering følges, om hjelp til tannstell blir gjen-nomført osv.

Bydelen påpeker imidlertid at metodens gyldighet og pålitelighet er avhengig av at man kartlegger de områ-dene som er særlig relevante for å vise om kriteriene oppfylles, og hva som er egnet til å dokumentere hvor-vidt de er oppfylt. De skriver videre at hvis utgangs-punktet her blir feil, så blir metoden og dataene heller ikke særlig hensiktsmessige. Bydelen påpeker i denne sammenheng at de er noe forundret over at en revi-sjonsrapport inneholder en del svakt dokumenterte påstander som at man «setter et spørsmålstegn ved til-budet i forhold til personlig hygiene…», «…en del… noen sier…» (uten å angi antall), «vi fikk inntrykk av at en del sykefravær meldt samme dag ikke ble erstattet». Det ville fra bydelens side vært ønskelig at alle konklu-sjoner i rapporten var klart og tydelig dokumentert.

Foran har Kommunerevisjonen allerede, i alle fall indi-rekte, kommentert en del av de innvendingene byde-len reiser her. Vi ønsker likevel å kommentere ovenstående avsnitt mer spesifikt her.

Som nevnt kan revisjonen velge å sette spørsmålstegn ved vesentlige forhold når vi ikke har grunnlag for å konkludere med tilstrekkelig sikkerhet. På den måten får bydelen eller den det gjelder et grunnlag for å undersøke forholdet nærmere. Dette er en framgang-måte vi har brukt tre steder i denne rapporten; vedrø-rende personlig hygiene, vask av toaletter og hvorvidt bydelene/sykehjemmene i Oslo trenger mer støtte til implementering m.v. av internkontroll- og kvalitetssi-kringssystemer.

Ordet «inntrykk» bruker vi ganske ofte i denne rappor-ten, om på ulike måter. Det betyr ikke at vi ikke har et

solid grunnlag for våre inntrykk, beskrivelser eller vur-deringer. Det ordbruken bør minne oss om, er at vi ikke benytter et revisjonsopplegg som utelukker all tvil eller tillater generaliseringer i ett og alt. Det opplegget for kvalitetsrevisjon på sykehjem som Oslo kommune har utformet og som Kommunerevisjonen benytter en tyn-gre versjon av, er tross alt ikke basert på vitenskape-lige undersøkelser. Det ville ha krevd en helt annen ressursbruk enn det som kan forsvares ut i fra formålet.

I forbindelse med at bydelen er noe forundret over at revisjonen ikke tallfester, men bruker …en del, …noen sier, …vi fikk inntrykk av m.v. i rapporten, vil vi også vise til det vi har skrevet i det vedlagte metodekapitte-let:

Vår faktabeskrivelse er altså basert på flere meto-der og flere kilder. Men på noen punkter er den dårligere fundert. Det gjelder særlig der vi bare har utsagn fra en eller et fåtall personer. Der sist-nevnte er tilfellet, oppgir vi kilde i faktabeskrivel-sen og er forsiktige med å trekke konklusjoner.

5.1.8 Kommentarer til kontakten med revisjonen og revisjonen vurdering av disse

Bydelen skriver at de fikk god informasjon prosjektets hensikt i forkant av arbeidet. De viser videre til at syke-hjemmet har hatt mye kontakt med revisjonen, ikke minst i den perioden revisjonen var tilstede på institu-sjonen. Bydelsledelsen opplyser videre at de kun hadde ett innledende møte med revisjonen før man fikk den foreløpige revisjonsrapporten, som da var offentlig. Bydelens ledelse bemerker at de var forespei-let et møte om revisjonens funn, etter at forvaltningsre-visjonen var gjennomført, og før den foreløpige rapporten ble sendt ut.

Kommunerevisjonen beklager at vi ikke fikk til en pre-sentasjon av rapporten for bydelens ledelse før den gikk til høring og ble offentlig tilgjengelig. Revisjonen vil samtidig påpeke at ledelsen ved sykehjemmet fikk en presentasjon av foreløpige vurderinger og gjennom-gikk faktabeskrivelsen i forkant av utsendelse av fore-løpig rapport.

5.1.9 Bydelens forklaring på status ved sykehjemmet i den undersøkte perioden

Bydel Østensjø understreker at året 2004 har vært spe-siell for bydelene i Oslo pga gjennomføringen av bydelsreformen. De viser til at Bydel Østensjø består av 3 tidligere bydeler som har blitt slått sammen til èn bydel, med en helt ny administrasjon. Dette medførte store utfordringer på svært mange områder. Bydel Østensjø beklager at fokus i denne situasjonen ikke har vært godt nok når det gjelder sikring av kvalitets-systemer og internkontroll på systemnivå, og på det



enkelte tjenestested. Det er derfor besluttet at en prio-ritert oppgave for bydelen i 2005 vil være å få på plass et kvalitetssystem for bydelen som helhet, og på de ulike institusjoner/tjenestesteder som omfattes av dette, herunder også et godt system for regelmessig og planmessig kvalitetsrevisjon.

5.1.10Aktuelle tiltak på bakgrunn av rapporten og revisjonens vurdering av disse

I sin tilbakemelding viser bydelen til at det allerede er iverksatt tiltak og at andre tiltak er under iverksetting. De viser blant annet til en foreløpig oversikt over områ-der hvor det planlegges tiltak. I den sammenheng påpeker bydelen blant annet at det vil være svært vik-tig å få på plass et kvalitetssystem/internkontrollsys-tem. De påpeker at dette vil være en prioritert oppgave som vil omfatte både sykehjemmet og et overordnet kvalitetssystem i bydelen.

Bydelen gjør rede for tiltak som berører samtlige av revisjonens 14 anbefalinger i kapittel 4.2. (se vedlegg 3). Revisjonen mener at det er viktig å følge opp at tilta-kene iverksettes.

5.2 Kommentarer fra Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester

5.2.1 Generelle kommentarer

Byrådsavdelingen mener, som det også ble bemerket til foreløpig rapport om kvalitetsrevisjon av Økern- alders og sykehjem, at det er utført et betydelig arbeid av forvaltningsrevisjonen ved Langerud sykehjem. Byrådsavdelingen finner at forvaltningsrevisjonen er gjennomført på en grundig måte.

Rapporten avdekker ifølge byrådsavdelingen flere for-bedringspotensialer, og at de sammen med resulta-tene fra brukerundersøkelsen som ble gjennomført høsten 2004, vil være nyttig for de som skal arbeide videre med kvalitetsutviklingen både generelt for syke-hjem i Oslo og spesifikt ved Langerud sykehjem.

Byrådsavdelingen mener at revisjonen har dokumen-tert sine konklusjoner og anbefalinger. Byrådsavdelin-gen er enig i at det på vesentlige områder er et stort forbedringspotensial.

5.2.2 Nærmere om enkelte forhold i rapporten

Byrådsavdelingen viser til at rapporten nevner bruker-undersøkelsen som ble gjennomført for alle sykehjem i Oslo høsten 2004. Byrådsavdelingen understreker at undersøkelsen viste at beboerne har en score på 96 prosent (langt over gjennomsnittet), mens de pårø-

rende har en score på 73 prosent (langt under gjen-nomsnittet). Byrådsavdelingen påpeker at dette kan være uttrykk for at beboerne og pårørende har forskjel-lig oppfatning av hva som er viktig i pleie- og omsorgs-situasjonen, men kan også bety at tjenestene ikke helt i samme grad er tilpasset for alle målgrupper i syke-hjemmet. Sykehjemmet er også hjemmet for dem som bor der og pårørende kan ofte ha andre oppfatninger av hvordan forholdene på sykehjemmet bør være. Byrådsavdelingen påpeker at det er viktig å ta hensyn til denne nyansen.

Byrådsavdelingen viser til at alle virksomheter fra 1.1.2004 skal ha internkontrollsystem som sikrer pro-sedyrer og dokumentasjon på kvaliteten i pleien i syke-hjem. Byrådsavdelingen påpeker at Sosial- og helsedirektoratet nylig har utarbeidet veileder for internkontroll og bydelene og sykehjemmene har igangsatt arbeidet med å utarbeide prosedyrebeskri-velser. Som støtte for dette arbeidet har byrådsavdelin-gen gått til anskaffelse av prosedyresystemet PPS, hvor det foreligger faglig godkjente standardprosedyrer for sykepleietjenesten. Systemet er tilgjengelig på kom-munens PRO-portal på Internettet. De viser videre til at det skal innføres ny versjon av Gerica som skal imple-menteres i løpet av høsten 2005. På grunn av tekniske utfordringer er gjennomføringen av konvertering til ny versjon forsinket. Det vil bli iverksatt opplæring i syste-met, som også inneholder flere standardprosedyrer for pleie- og omsorgstjenesten. Det er en av målsettingene i gjennomføringsprosjektet at bruken av Gerica skal økes, spesielt i sykehjemmene. Den nye versjonen vil i tillegg gi utvidet mulighet til å hente informasjon om tjenestene som ytes.

Byrådsavdelingen bemerker at det ved sykehjemmet er tilfeldig og til dels dårlig informasjon til beboere og pårørende i forbindelse med innflytting. Byrådsavde-lingen understreker at kvalitetsforskriften og intern-kontrollsystemet skal fange opp slike mangler. Byrådsavdelingen viser imidlertid til at det er bydelens ansvar å følge opp dette, og at de avventer bydelens svar på dette.

5.2.3 Aktuelle tiltak på bakgrunn av rapporten

Byrådsavdelingen påpeker at det er Bydel Østensjø som har forvaltningsansvaret for Langerud sykehjem. Det er derfor bydelsadministrasjonen som skal følge opp de forbedringsområder som er påpekt i rapporten. Byrådsavdelingen viser til at de er kjent med at byde-len har utarbeidet en tiltaksplan på de områder hvor forbedring er påkrevd. Dette gjelder spesielt forhold som er knyttet til liv og helse for beboere og ansatte.

Byrådsavdelingen vil avvente Bydel Østensjø`s tilbake-melding til de punktene som skal og bør løses lokalt.



Når det gjelder bruk/opplæring i Gerica, vil konverte-ring etter planen gjennomføres høsten 2005.

5.2.4 Revisjonens vurderinger av mottatte kommentarer fra Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester

Kommunerevisjonen har ingen kommentarer.

5.3 Kommentarer fra Helse- og velferdsetaten

5.3.1 Generelle kommentarer

Helse- og velferdsetaten mener at det er utført et bety-delig arbeid ved å gjennomføre en kvalitetsrevisjon av tjenesten på Langerud sykehjem. Etaten finner at for-valtningsrevisjonen er gjennomført på en grundig og nøyaktig måte.

Rapporten avdekker ifølge etaten et betydelig forbe-dringspotensial på flere områder, noe også siste bru-kerundersøkelse for sykehjemmet viste. Etaten finner at rapporten gir svært konkrete anbefalinger om hva som bør forbedres og synes rapporten er svært nyttig med bakgrunn i at etaten har fått delegert et koordine-rende ansvar for oppfølgingen av kvalitetsmålingssys-temet som bystyret har vedtatt.

Etaten mener at revisjonen i hovedsak på en tillitvek-kende måte har dokumentert sine konklusjoner og anbefalinger. Etaten har merket seg at erfaringene har flere likhetstrekk med tilsvarende revisjon av Økern alders- og sykehjem. Etaten viser videre til at dette kan bety, som revisjonen også peker på, at bydelene/syke-hjemmene trenger støtte til implementeringen m.v. av internkontroll- og kvalitetssikringssystemer.

5.3.2 Nærmere om enkelte forhold i rapporten

Etaten mener rapporten er systematisk og strukturert utarbeidet. De påpeker imidlertid at den kan gjøres enda mer tilgjengelig for de som skal benytte den for forbedringsarbeide. Rapporten har en klar revisjons-teknisk karakter som kan redusere tilgjengeligheten. Videre påpeker etaten at utsagn fra ansatte og pårø-rende er gjengitt på en noe ukritisk måte.

Etaten har i sin tilbakemelding de samme kommenta-rene til brukerundersøkelsen som ble gjennomført høs-ten 2004 som byrådsavdelingen (se ovenfor). Etaten går imidlertid litt lengre enn byrådsavdelingen i sine vurderinger ved å utdype enkelte forhold.

Etaten påpeker bl.a. at områder hvor resultatene i bru-kerundersøkelsen viser lav tilfredshet hos både bebo-ere og pårørende, må følges opp grundig. Etaten viser

til at dette gjelder for mange forhold ved Langerud sykehjem. For eksempel mulighet til å gjøre daglig-dagse gjøremål, renhold av rom, vask og stell av klær, trivsel med personalet og andre beboere, mulighetene til å si fra om forhold beboerne er misfornøyd med og oppfølgingen av dette, informasjon om hva personalet gjør, egen helse og andre forhold som angår beboeren. Etaten mener at dette også viser at både beboerne og de pårørende opplever at informasjonen fra ledelse og de ansatte kan forbedres betydelig. Et annet forhold hvor både beboerne og de pårørende er samstemte om behovet for forbedring, er muligheten til å snakke med lege og mulighet til å snakke med leder og kontaktper-son i avdelingen.

I sin tilbakemelding skriver etaten at det hadde vært ønskelig at revisjonen hadde vurdert det turnusopp-legg som ble benyttet og hvordan det ble fulgt opp. Erfaringer fra omstillingsprosesser i andre sykehjem viser at et effektivt turnussystem og gode rutiner for bruk av vikarer har stor betydning for stabil beman-ning.

Etaten påpeker videre at like viktig som størrelsen på bemanningen er ledelse og organiseringen av driften. De viser til at senere forskning bl.a. i SINTEF-rapporten «Bemanning og tjenestetilbud i sykehjem» viser at det er forskjell på faktisk bemanning og hvor godt de ansatte opplever at de er bemannet. SINTEF-rapporten viser også at betingelsene for kvalitetsforbedringer ved de sykehjem som ble analysert først og fremst henger sammen med forhold som:• Arbeidsmiljø• En kompetanseutviklende kultur• Håndtering av sykefravær• Legebemanning• Samarbeid med sykehus, pårørende og andre.

Etaten påpeker i sin tilbakemelding at det på flere av de samme områdene er et betydelig forbedringspoten-siale ved Langerud sykehjem.

5.3.3 Aktuelle tiltak på bakgrunn av rapporten

Etaten viser til at det er Bydel Østensjø som har forvalt-ningsansvaret for drift av Langerud sykehjem. Det er derfor i første rekke bydelsadministrasjonen som skal følge opp de forbedringsområder som er påpekt. Eta-ten påpeker at bydelen bør utarbeide en tiltaksplan for forbedringer på de områder som er mest påkrevd. Dette gjelder særlig forhold knyttet til liv og helse for beboere og ansatte.

Det må ifølge etaten legges til grunn en tidsplan for iverksettelse som tar hensyn til alvorlighetsgraden av de forhold som skal forbedres. Særlig synes det viktig å få etablert et tilfredsstillende dokumentert internkon-



troll- og kvalitetssystem i henhold til helsetjenestelov-givningen. Videre er det viktig å prioritere alarm- og tilkallingssystemet ved sykehjemsavdelingene og praksis for oppbevaring, samt utdeling av medisiner.

Etaten slutter seg til konklusjonen om at det er behov for brukerundersøkelser og kvalitetsrevisjoner slik det ble vedtatt av bystyret i februar 2004. Rapporten viser at det haster med å få implementert opplegget med kvalitetsrevisjoner ved alle sykehjem.

5.3.4 Revisjonens vurderinger av mottatte kommentarer fra Helse- og velferdsetaten

Helse- og velferdsetaten påpeker at utsagn fra ansatte og pårørende er gjengitt på en noe ukritisk måte. Vi vil understreke at våre konklusjoner og anbefalinger ikke kun bygger på utsagn fra enkelte ansatte eller pårø-rende. Vi viser for øvrig til vår beskrivelse av bruk av utsagn fra ansatte og pårørende i det vedlagte kapitlet om metode.

Helse- og velferdsetaten skriver at det hadde vært ønskelig at revisjonen hadde vurdert turnusopplegget til sykehjemmet og hvordan dette ble fulgt opp. Kom-munerevisjonen er enig at dette hadde vært interes-sant, men rammene for prosjektet tillot imidlertid ikke dette.



ReferanserReferanser fra Oslo kommuneByrådets årsberetning 2003Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester 2003:

Hva mener sykehjemsbeboerne? Resultater fra en spørreundersøkelse blant beboere ved 5 sykehjem i Oslo høsten 2003. Gjennomført av TNS-Gallup.

Byrådssak 272/03: Nytt kvalitetsmålingssystem i syke-hjem i Oslo

Bystyresak 204/99: Kvalitet og kvalitetsmåling i pleie og omsorgstjenesten

Diverse dokumenter fra Bydel ØstensjøHelse- og velferdsetaten: Brukertilfredshet blant syke-

hjemsbeboere: Resultater fra en spørreundersø-kelse blant sykehjemsbeboere og pårørende til sykehjemsbeboere. November 2004

Helse- og velferdsetaten: Kostnadstall for eldreomsorg-sinstitusjoner 2003

Statistisk årbok 2004

Eksterne referanserLov om kommunehelsetjenesten av 19. november 1982

nr 66Lov om helsepersonell av 2. juli 1999 nr 64 Lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999 nr 63

Lov om statlig tilsyn med helsetjenestene av 30. mars 1984 nr 15

Lov om tannhelsetjenesten 3. juni 1983 nr 54Forskrift om sykehjem og boform for heldøgns omsorg

og pleie av 14.11.1988 nr 932Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for

tjenesteyting av 27.06.2003 nr 792 etter lov av 19. november 1982 nr 66 om helsetjenesten i kommu-nene og etter lov av 13. desember 1991 nr 81 om sosiale tjenester m.v.

Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten av 20.12.2002 nr 1731

Forskrift om legemiddelforsyningen m.v. i den kommu-nale helsetjeneste av 18.11.1987 nr 1153

Forskrift om pasientjournal av 21.12.2000 nr 1385IK-2482 Nasjonal strategi for kvalitetsutvikling i helse-

tjenestenPaulsen B. m.fl. 2004: Bemanning og tjenestetilbud i

sykehjem. Sintef HelseSosial- og helsedirektoratet 12/2004: Hvordan holde

orden i eget hus – Internkontroll i sosial- og helse-tjenesten

Wyller T.B. og Laake P. 2005: Sykehjemsrapport uten verdi. Leserinnlegg i Aftenposten 07.03.05 hvor en kommenterer Sintef rapport Bemanning og tjeneste-tilbud i sykehjem.

Documents

Oslo kommune Kommunerevisjonen - nkrf.no · gen både generelt for sykehjem i Oslo kommune og spesifikt ved Langerud sykehjem. Byrådsavdelingen viser videre til at de vil avvente