Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal

Innkalling og saksliste

Møtestad: Hareid, Hadartun Dato: 11. september 2018 Kl.: 10:30-14:30 Sak 2018/19 Godkjenning av innkalling og saksliste

Sak 2018/20 Orienteringssaker

Presentasjon frå Hareid kommune

Helseplattformen

Orientering om 0-møtet i pakkeforløp i psykisk helse og rus

Utviklingsplan HMR

USK pasienter

Statistikk ØHD/KAD

Revisjon av samhandlingsavtalen

Aktivitetsplan LMS – pasient- og pårørendeopplæring

Sak 2018/21 Referatsaker utan saksframlegg Kl: 11:30 Lunsj Sak 2018/22 Dialogmøte 2018 – program og innhold

Sak 2018/23 Samhandlingsstrategi – høringsuttalelser

Sak 2018/24 Drøftingssak: Innspill til Nasjonal Helse- og sykehusplan

Sak 2018/25 Framtidsretta pasientforløp – Evaluering av ressursgruppa, justering av mandat og sammensetting av gruppa Sak 2018/26 Godkjenning av protokoll

Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal

Saksframlegg

Dialogmøte 2018 - program/innhold

Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2018/22 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal 11.09.2018

Saksbehandlar: Marianne Ensby Gravem Arkivreferanse: 2018/3211

Forslag til vedtak:

Overordna samhandlingsutval godkjenner forslag til program for årets dialogmøte mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF.

Anders Riise leiar

Vedlegg: Forslag til program

2

Saksutgreiing: Arbeidsgruppa til OSU har med støtte frå seksjon for samhandling utarbeida eit forslag til program for årets dialogmøte. Det har vore fokus på å få til ein raud tråd for samlinga med harde prioriteringar for kva tema som skulle presenterast. Det er mange ulike utfordringsbileter i helsetenestene våre i fylket og mange av dei er høgaktuelle å presentere på eit overordna nivå. Arbeidsgruppa har vald å fokusere på dei tema som ligg føre oss som styringskrav og satsingsområde knytt til Nasjonal helse- og sjukehusplan, styringsdokument og utviklingsplana til HMR kor det vert prioritert psykisk helse og rus samt digitaliseringa av helsetenestene våre og satsinga mot «En innbygger, en journal». Dei ulike foredragshalderane og innleiarane har vorte førespurd og takka ja. I tillegg ønskjer vi å få til posterutstillingar og stands for å dekke behov for informasjon rundt tema som vi ikkje får tid til i sjølve programmet.

Raud tråd: «Saumlaust helsesystem gjennom samhandling og

digitalisering – særleg fokus på psykisk helse og rus»

09:30 – 10:00 Registrering

10:00 – 10:30 Innleiing v/ Anne Grethe Erlandsen – statssekretær i Helse- og Omsorgsdepartementet.

10:30 – 11:00 Samarbeid om utviklinga av framtidas helseteneste i Møre og Romsdal v/

adm.dir HMR Espen Remme og ordførar Ålesund kommune Eva Vinje Aurdal.

11:00 – 11:15 Kva er viktig for meg? – Brukarperspektivet v/ representant frå Brukarutvalet

11:15 – 11:30 Spørsmål i plenum/diskusjon

11:30 – 12:30 Lunsj

m/besøk av POSTERUTSTILLING AR (Møteplass M&R, Avtaleprosessen,

SNR, Kva er viktig for deg, Helseplattformen)

12:30 – 13:00 SNR – status, ny fremdriftsplan v/ Ketil Gaupset

13:00 – 13:30 Helseplattformen – status og behov for å klare å ta i bruk det nye digitale

verktøyet som kjem v/ prosjektleiar Helseplattformen HMR Anne Lise Sagen

Major og E-helserådgiver Atle Betten.

13:30 – 14:00 Diskusjon rundt borda og plenum

14:00 – 14:15 Beinstrekk med posterutstilling

14:15 – 14:35 Prioritere psykisk helse vern og rus (TSB) v/ Klinikksjef KPR Karl-Arne Remvik,

klinikksjef KKBU Henrik Erdal og kommunal representant

14:35 – 15:15 Paneldebatt – Korleis kan vi møte forventningane innanfor psykisk helse og

rus?

15:15 – 15:30 Avslutning og vel heim v/ adm.dir og kommunal representant, leiar

brukarutvalet

Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal

Saksframlegg

Samhandlingsstrategi - høyringsuttalelser

Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2018/23 Overordna samhandlingsutval 11.09.2018

Saksbehandlar: Britt Valderhaug Tyrholm Arkivreferanse: 2018/3211

Forslag til vedtak:

1) Overordna samhandlingsutval ser positivt på det engasjement og dei gode høyringsinnspela som høyringssaka om sakhandlingsstrategi har ført til

2) Overordna samhandlingsutval rår til at dei ulike fagområda og etablerte arbeidsgruppene samarbeider om dei innspela som har kome

3) Overordna samhandlingsutval ber om å få seg førelagt ein justert

samhandlingsstrategi for åra 2019 – 2022 til handsaming etter at dei respektive fagmiljøa og arbeidsgruppene har arbeidd med høyringsinnspela på dei ulike fagområda

Anders Riise leiar

Vedlegg: Vedlegg 1 - OSU - Sak 2018/14 Samhandlingsstrategi Vedlegg 2 - Utkast til ny samhandlingsstrategi 2019 - 2022 Vedlegg 3 - Høyringsbrev Vedlegg 4 - Høyringssvar frå Orkide Vedlegg 5 - Høyringssvar frå ROR Vedlegg 6 - Høyringssvar frå Ålesund kommune Vedlegg 7 - Høyringssvar frå Helseplattforma

2

Saksframlegg Ein syner til sak 2018/14 om justering og rullering av samhandlingsstrategien for perioda 2019-2022. Med bakgrunn i vedtatt utviklingsplan og innsatsområda i samhandlingsperspektivet vart det gjort ein revisjon av samhandlingsstrategien. Utkast til justert samhandlingsstrategi vart lagt fram i førre møte i Overordna samhandlingsutval der dette vedtak blei fatta:

1. Overordna samhandlingsutval tek sak om justert samhandlingsstrategi til orientering.

2. Overordna samhandlingsutval ber om at justert samhandlingsstrategi blir sendt på høyring til relevante parter og at det leggast fram ei ny sak i neste møte for endeleg godkjenning.

3. Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal sluttar seg til forslag om at arbeidsgruppene for strategiperiodens innsatsområder, blir gjeve mandat til å koordinere gjennomføring av dei ulike tiltaka/aktivitetane i innsatsområdet sin handlingsplan.

4. Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal støtter opp om at rapportering og evaluering av arbeidet, inngår som ein del av årleg melding til Overordna samhandlingsutval.

Det blei sendt ut høyringsbrev til kommunane, helseføretaket og relevante samarbeidspartnar der ein ba om tilbakemelding på desse punkta:

1) Er valt målsetjing «Heilskapelege behandlingsforløp med god bruk av ressursar» det rette målet med bakgrunn i utfordringsbilde og behov i Møre og Romsdal? 2) Er dei valte innsatsområda dei rette områda for å understøtte målsetjinga? Burde det vere fleire innsatsområde, og i så fall kva for område og kvifor? 3) Sluttar ein opp om forslag om at etablerte fagråd/utval/arbeidsgrupper for strategiperiodens innsatsområder, blir gjeve mandat til å koordinere gjennomføring av dei ulike tiltaka/aktivitetane? 4) Sluttar ein opp om at rapportering og evaluering må inngå som ein del av arbeidet med handlingsplanane, og at det skal utarbeidast ein årleg melding til Overordna samhandlingsutval med evaluering av mål og tiltak for å sikre framdrift i samhandlingsarbeidet?

5) Evt andre synspunkt og innspel til samhandlingsstrategien Høyringsfristen blei sett til 22. august. Ved høyringsfristen sin utløp har det kome 4 høyringssvar. Desse er vedlagt saka. I tillegg har det kome innspel i høve arbeidsgruppene sin mynde når det gjelder å tilrå tiltak som har ressursmessige konsekvensar. Ein kjem attende på ei slik presisering ved

rullering av strategien. I denne samanheng er det naturleg å vise til at tiltak som krev ressurssinnsetting og økonomiske midlar, vil krevje ei vidare drøfting/konsekvensutgreiing og må takast i leiarlinja ved dei respektive eining. Vurdering Det er grundige høyringsvar som har kome der det er peika på viktige utviklingsområder. Fleire av høyringsvara peikar på same utfordringar og fagområder som krev auka merksemd i samhandlinga mellom partane. Nokre av innspela kan kort samanfattast slik:

Det er behov for betre kommunikasjon for å sikre overgangane i pasientforløpet, både internt i dei enkelte tenesteområda og mellom tenestenivåa. Helseplattforma er den store samhandlingssatsinga. Denne satsinga som nettopp skal sikre den kommunikasjonen som er etterspurt, må inngå som eit sentralt punkt i samhandlingsstrategien.

Det er to fagområder der behovet for betre samhandling er særleg løfta fram i fleire høyringssvar - det gjelde helsetenester til barn og unge og helsetenester innafor rus og psykisk helse.

3

Det er peika på at ei meir tydeleg satsing på førebyggande helsearbeid må bli synleg i strategiarbeidet.

Behovet for å styrke samhandlingsarbeidet på systemnivå er vektlagt av fleire Ein tilrår at dei respektive fagområda og arbeidsgruppene får høve til å arbeide med dei innspela som har kome før det blir lagt fram ein ny samhandlingsstrategi til handsaming i Overordna samhandlingsutval. Det vil og vere naturleg at nokre av innspela blir sett i samanheng med den føreståande revisjon av samhandlingsavtala.

Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal

Saksframlegg

Samhandlingsstrategi

Saksnr Utvalsnamn Møtedato Sak 2018/14 Overordna samhandlingsutval 23.05.2018

Saksbehandlar: Lena Bjørge Waage Arkivreferanse: 2018/2589

Forslag til vedtak:

1. Overordna samhandlingsutval tek sak om justert samhandlingsstrategi til orientering.

2. Overordna samhandlingsutval ber om at justert samhandlingsstrategi blir sendt på høyring til relevante parter og at det leggast fram ei ny sak i neste møte for endeleg godkjenning.

3. Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal sluttar seg til forslag om at arbeidsgruppene for strategiperiodens innsatsområder, blir gjeve mandat til å koordinere gjennomføring av dei ulike tiltaka/aktivitetane i innsatsområdet sin handlingsplan.

4. Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal støtter opp om at rapportering og evaluering av arbeidet, inngår som ein del av årleg melding til Overordna samhandlingsutval.

Anders Riise leiar

Vedlegg – Samhandlingsstrategi mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF 2019- 2022

2

Saksframlegg Bakgrunn

Med mål om å identifisere samhandlingsområde med behov for særskild fokus i det

langsiktige planarbeidet, vedtok Overordna samhandlingsutval i møte 15 januar 2014

at det skulle utarbeidast ein samhandlingsstrategi. Det vart i same møte satt ned ei

arbeidsgruppe1, og det vart gjennomført eit oppstartsseminar 27. februar same år for

å utarbeide ein tiltaksplan for å betre samhandlinga. Resultatet frå gruppearbeidet

førte til at det blei peika på eit særleg behov om å rette merksemd mot fagområda

innan rehabilitering, barn- og unge, rus- og psykisk helse og kronikerforløp somatikk.

Samstundes vart også det førebyggjande perspektiv vektlagt.

Eit første utkast av samhandlingsstrategi 2015-2017 vart framlagt for Overordna

samhandlingsutval 18. februar 2015, som vidare vart justert og lagt fram i

påfølgjande møte 16.april same år. Ein såg behov for å diskutere

samhandlingsstrategien sett i lys av utviklinga i samhandlinga på dåverande

tidspunkt, og det vart stilt spørsmål om tiltaka var i tråd med utviklinga og om dei var

hensiktsmessige i arbeidet med å utvikle pasientens helsevesen i Møre og Romsdal.

Arbeidet med å tilpasse og konkretisere samhandlingsstrategien, heldt difor fram

hausten 2015 og vart forankra i Overordna samhandlingsutval i møte 9. februar

2016. Samhandlingsstrategien har som formål å iverksette forpliktinga i inngåtte

samhandlingsavtalar, slik at kommunane og helseføretaket saman kan bidra med å

realisere nasjonale mål, til pasientens beste.

Visjonen er; «Samhandling for å utvikle pasientens helsevesen i Møre og Romsdal».

Revidert samhandlingsstrategi 2019-2022

For å operasjonalisere Nasjonal helse- og sykehusplan fekk Helse Møre og Romsdal HF i

føretaksmøte 2. juni 2016 i oppdrag å utarbeide ein utviklingsplan.

Formålet med Utviklingsplanen er å gi ei samla retning for dei viktigaste innsatsfaktorane

(kompetanse, samhandling, organisering, bygg mm ), for å understøtte mål om god og

framtidsretta pasientbehandling og god bruk av ressursar.

Utviklingsplanarbeidet vart organisert med eit eige samhandlingsperspektiv for å sikre

heilskapleg og gjensidig planlegging. I samhandlingsperspektivet gjekk kommunane og

Helse Møre og Romsdal HF saman om å identifiserte og prioritert dei viktigaste

utviklingsområda som ein må satse på i lag for planperioden.

Følgjande område vart løfta fram i Samhandlingsperspektivet;

Barn og unge

Barneblikksatsinga

1 Arbeidsgruppa bestod av medlemane: Strategi- og utviklingsdirektør (noverande adm.dir) Espen Remme,

tidlegare praksiskonsulent Kenneth Swan, praksiskonsulent Stian Endresen, kommunalsjef Liv Stette (noverande rådmann i Ålesund kommune), tidlegare leiar for ROR Britt Rakvaag Roald, for Orkide, Olaug Haugen og tidlegare samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm.

3

Prioritere psykisk helsevern og rusbehandling

Styrking av akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus

Nok helsepersonell med rett kompetanse/FIUK2

Framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient

Det er utarbeida delrapportar for dei ulike innsatsområda, med mål og tiltak for

planperioden3.

Som del av implementeringsarbeidet og for å sikre samsvar mellom

samhandlingsperspektivet i Utviklingsplanen og gjeldande Samhandlingsstrategi, er det

gjennomført ein integrasjon og revisjon av Samhandlingsstrategi 2016-2018, for ny

planperiode 2019-2022.

Med bakgrunn i formål og visjon er hovudmålsettinga for strategiperioden 2016-2018 framleis gjeldande ved rullering av strategiplan for perioden 2019-2022. Samstundes blir det med bakgrunn i utfordringsbilete og ressursknappheit, viktig å rette inn tiltak for å sikre god bruk av ressursar. Mål: Heilskapleg behandlingsforløp med god bruk av ressursar.

Gjennomføring og forankring

Følgjande skal ligge til grunn;

Realisering av samhandlingsstrategien skal bygge på tillit og likeverd mellom partane.

Etablerte fagråd/utval/arbeidsgrupper har i mandat å utabeide handlingsplanar med mål og tiltak for planperioden, koordinere gjennomføring av tiltak og aktivitetar og understøtte framdrift i arbeidet.

Målsetting og tiltak må forankrast hos leiing på alle nivå.

Samhandlingsstrategien må sjåast i samanheng med neste revisjon av Samhandlingsavtalen4, der ein ser handlingsplanane som verkty for å operasjonalisere samhandlinga som blir nedfelt i justerte delavtalar/retningslinjer.

Rapportering og evaluering er ein føresetnad for å vurdere mål og effekt av tiltak til dei ulike innsatsområda og må inngå som ein del av handlingsplanane og gjennom årleg melding til Overordna samhandlingsutval.

Ein bør legge opp til rullering i samsvar med revisjon av Utviklingsplan, kvart fjerde år.

Skildring av mål og innsatsområde finn ein i vedlagt samhandlingsstrategi og delrapportar som ligg publisert her.

2 Nok helsepersonell med rett kompetanse er integrert med helseføretaket si satsing med forsking, innovasjon, utdanning og kompetanseutvikling (FIUK). 3 For alle områda utan FIUK og Barneblikksatsinga, er det tidlegare utarbeida handlingsplanar som del av Samhandlingsstrategi 2016-2018. Arbeidet med delrapportane knytt til desse områda har vore ei vidareføring av dette arbeidet. 4 Samhandlingsavtalen skal reviderast tentativt ila 2018-2019. (Sak 2017/37. Sak 2017/38).

Samhandlingsstrategi

mellom kommunane i Møre

og Romsdal og Helse Møre

og Romsdal HF

2019-2022

2 Samhandlingsstrategi mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF 2019-2022

1 Innhald

1. BAKGRUNN ..................................................................................................................................... 3

1.1 Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF 2019-2022 (2035) ........................................................... 3

2. FORMÅL ........................................................................................................................................... 4

3. GJENNOMFØRING OG FORANKRING ...................................................................................... 4

4. STRATEGIPERIODENS MÅLSETTING OG INNSATSOMRÅDE .......................................... 5

2 REFERANSER .............................................................................................................................. 8

Visjon: Samhandling for å utvikle pasienten sitt helsevesen i Møre og Romsdal

3 Samhandlingsstrategi mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF 2019-2022

1. Bakgrunn Samhandlingsreformen er ei samfunnsreform som har gitt kommunane ei viktigare rolle når det gjeld å sørgje for nødvendige helse- og omsorgstenester til innbyggarane. Intensjonen er både å styrke kvaliteten på helsetenester og fleire helsetenester nærmare der folk bur. Dei lovpålagte Samhandlingsavtalane (sist revidert 29.04.2015) skal bidra til å konkretisere oppgåve- og ansvarsfordelinga mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF. Kvaliteten og kapasiteten på tenestene i kommunane er avgjerande for etterspurnaden etter spesialisthelsetenester. Reformen er eit nasjonalt prioritert område, der hovudmålet er ei betre utnytting av dei samla ressursane, fokus på å forbygge og begrense sjukdom og meir helskaplege pasientforløp. Utfordrings – og målbiletet er vidareført i primærhelsemeldinga (Meld.St.26, 2014-2015). I arbeidet med denne meldinga er behovet for kompetanse, brukarmedverknad og det å snu fokuset frå «kva feiler det deg» til «kva er viktig for deg» særlig løfta fram. Nasjonal helse- og sykehusplan (2016-2019) skildrar og drøftar utviklingstrekk ved spesialisthelsetenesta, som føreset tett samhandling mellom kommunehelsetenesta og helseføretaket. Framtidsbiletet er prega av at tal utfordringar veks og knappheit på ressursar gjer at det er fleire oppgåver som ein i større grad må løyse saman. Det er grunn til å tru at ein samarbeidskultur som er prega av at både spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta er opptatt av heilskaplege behandlingstilbod på tvers av nivåa, vil kunne gi betre helsetenester til befolkninga.

1.1 Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF 2019-2022 (2035)

For å operasjonalisere Nasjonal helse- og sykehusplan fekk Helse Møre og Romsdal HF i føretaksmøte 2. juni 2016 i oppdrag å utarbeide ein utviklingsplan. Formålet med Utviklingsplanen er å gi ei samla retning for dei viktigaste innsatsfaktorane (kompetanse, samhandling, organisering, bygg mm ), for å understøtte mål om god og framtidsretta pasientbehandling og god bruk av ressursar. Utviklingsplanarbeidet vart organisert med eit eige samhandlingsperspektiv, for å sikre heilskapleg og

gjensidig planlegging. I samhandlingsperspektivet gjekk kommunane og Helse Møre og Romsdal HF

saman om å identifiserte og prioritert dei viktigaste utviklingsområda som ein må satse på i lag for

planperioden.

Følgjande område vart løfta fram i Samhandlingsperspektivet;

Barn og unge

Barneblikksatsinga

Prioritere psykisk helsevern og rusbehandling

Styrking av akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus

4 Samhandlingsstrategi mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF 2019-2022

Nok helsepersonell med rett kompetanse/FIUK1

Framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient

Det er utarbeida delrapportar for dei ulike innsatsområda, med mål og tiltak for planperioden2.

Som del av implementeringsarbeidet og for å sikre samsvar mellom samhandlingsperspektivet i

Utviklingsplanen og gjeldande Samhandlingsstrategi, er det gjennomført ein integrasjon og revisjon

av Samhandlingsstrategi 2016-2018, for ny planperiode 2019-2022.

2. Formål Med bakgrunn i visjonen om å utvikle pasienten sitt helsevesen i Møre og Romsdal, er

hovudmålsettinga for strategiperioden 2016-2018 framleis gjeldande ved rullering av strategiplan for

perioden 2019-2022. Samstundes blir det med bakgrunn i utfordringsbilete og ressursknappheit,

viktig å rette inn tiltak for å sikre god bruk av ressursar.

Formålet med samhandlingsstrategien er å understøtte iverksetting av Samhandlingsavtalen og

bidra til å realisere nasjonale mål om pasienten si helseteneste og god pasientbehandling.

3. Gjennomføring og forankring Følgjande skal ligge til grunn;

Realisering av samhandlingsstrategien skal bygge på tillit og likeverd mellom partane.

Etablerte fagråd/utval/arbeidsgrupper har i mandat å utabeide handlingsplanar med mål og tiltak for planperioden, koordinere gjennomføring av tiltak og aktivitetar og understøtte framdrift i arbeidet.

Målsetting og tiltak må forankrast hos leiing på alle nivå.

Samhandlingsstrategien må sjåast i samanheng med neste revisjon av Samhandlingsavtalen3, der ein ser handlingsplanane som verkty for å operasjonalisere samhandlinga som blir nedfelt i justerte delavtalar/retningslinjer.

Rapportering og evaluering er ein føresetnad for å vurdere mål og effekt av tiltak til dei ulike innsatsområda og må inngå som ein del av handlingsplanane og gjennom årleg melding til Overordna samhandlingsutval.

Ein bør legge opp til rullering i samsvar med revisjon av Utviklingsplan, kvart fjerde år.

1 Nok helsepersonell med rett kompetanse er integrert med helseføretaket si satsing med forsking, innovasjon, utdanning og kompetanseutvikling (FIUK). 2 For alle områda utan FIUK og Barneblikksatsinga, er det tidlegare utarbeida handlingsplanar som del av Samhandlingsstrategi 2016-2018. Arbeidet med delrapportane knytt til desse områda har vore ei vidareføring av dette arbeidet. 3 Samhandlingsavtalen skal reviderast tentativt ila 2018-2019. (Sak 2017/37. Sak 2017/38).

5 Samhandlingsstrategi mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF 2019-2022

4. Strategiperiodens målsetting og innsatsområde For strategiperioden er det satt opp eit hovudmål med tilhøyrande innsatsområder, slik det går fram i tabell under.

Mål:

«Heilskaplege behandlingsforløp med god bruk av ressursar»

Innsats-område

Del-avtale

Innhald Ansvarleg

1 Samhandlingsavtale Følge opp forpliktinga i vedtatt Samhandlingsavtale

Leiing HMR/leiing kommuner

2 Prioriterte satsingsområde 1. Barn og unge 2. Barneblikk 3. Prioritere psykisk helsevern og rusbehandling 4. Styrking av akuttmedisinske tenester utanfor

sjukehus 5. Nok helsepersonell med rett kompetanse/FIUK 6. Framtidsretta pasientforløp for den eldre

multisjuke pasient

Arbeidsgrupper/ utval/ leiing HMR og leiing kommuner

2.1 2, 3a, 3b, 5a,5b, 6, 10

Barn og unge Satsingsområde:

God kvalitet på samhandling mellom kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta for barn og ungdom.

Etablering av læringsnettverk med representasjon frå kommunar frå Sunnmøre, Romsdal, Nordmøre med fokus på samarbeid/samhandling.

Implementering av «Samordning av hjelpetilbud barn og unge» («Kvalitet i alle ledd») og «Mission Possible».

Behov for eigen samhandlingsavtale med fokus barn og unge mellom kommunane i Møre og Romsdal og HMR.

Etablering av faste møtepunkt på leiarnivå mellom kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta for barn og ungdom

Delrapport/handlingsplan

Klinisk samhandlingsutval for barn og unge, leiing HMR og leiing kommuner.

2.2 2, 6, 10 Barneblikk Satsingsområde:

Tverrfagleg forankring

Geografisk spreiing.

Kompetanseheving.

Kommunikasjon.

Ambulant verksemd.

Brukarmedverknad.

Tidleg innsats.

Finansiering. Delrapport/handlingsplan https://helse-mr.no/fag-og forsking/samhandling/barneblikk

Styringsgruppe med leiing HMR, Fylkesmannen MR og kommuner

6 Samhandlingsstrategi mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF 2019-2022

2.3 2, 3b,5b, 6, 10

Prioritere psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) Satsingsområde:

Likeverdig behandling uavhenging av kva kommune du bur i

Oppgåveoverføring frå spesialisthelsetenesta til kommuane

Pasientar med samansette psykiske- og rusrelaterte lidingar

Helsefremmande og førebyggande tiltak Delrapport/handlingsplan

Arbeidsgruppe, leiing HMR og leiing kommuner

2.4a 4, 11 Styrking av akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus Satsingsområde:

Forpliktande samarbeid mellom kommunane og HMR konkretisert i samhandlingsavtalen.

Etablere samarbeidsorgan, vurdere opp mot dei fire store legevaktene.

Vurdere samlokalisering av legevakt, ØHD/KAD og ambulansestasjonar.

Kompenserande tiltak for å sikre lokal beredskap.

Differensiere transporttilbodet for hensiktsmessig ressursutnytting.

Langsiktige avtalar med beredskapsferjer og lokalisering av ambulansebåter.

Felles kommunikasjons-verkty. Delrapport/handlingsplan

Akuttutval, leiing HMR og leiing kommuner

2.4b 11 Omforente beredskapsplanar Viser til handlingsplan med tiltak for samarbeid innan krise- og katastrofeberedskap.

Akuttutval, leiing HMR og leiing kommuner

2.5 6, 7 Nok helsepersonell med rett kompetanse/FIUK Satsingsområde:

Forsking

Innovasjon

Utdanning

Kompetanseutvikling

Delrapport/handlingsplan

Arbeidsgrupper, leiing HMR og kommuner

2.6 2, 3ab, 4, 5ab, 6, 10

Framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient Satsingsområde:

Utforme systematikk og struktur i oppfølginga av pasientane i målgruppa.

Sikre overgangane mellom tenestenivåa.

Endring av fokus, frå «kva er i vegen med deg», til «kva er viktig for deg»

Delrapport/handlingsplan

Styringsgruppe (OSU), ressursgruppe og leiing HMR og kommuner

3 2, 3 ab, 5ab

Innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal Handlingsplan Meir informasjon om palliativ plan

Ressursgruppe, leiing HMR og kommuner

4 2

Koordinerande einingar, Individuell plan og koordinator Handlingsplan

Ressursgruppe, leiing HMR og kommuner

7 Samhandlingsstrategi mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF 2019-2022

5 2 Ivareta barn som pårørende i pasientforløp *Vurdere å etablere samarbeidsstrukturar mellom HMR og kommuner for å ivareta barn som pårørande i pasientforløpa. Det er ikkje utarbeida felles handlingsplan.

Leiing HMR og kommuner

6 2 og 6 Pårørende og pasientopplæring Satsingsområde:

Styrke opplæring av pasientar og pårørande.

Auke kompetansen innan opplæring av pasientar og pårørande i spesialisthelsetenesta og kommunane.

Arbeide kunnskapsbasert og nytte teknologi som gjer opplæring for pasientar og pårørande meir tilgjengeleg.

Styrke samarbeidet om opplæring av pasientar og pårørande med brukarorganisasjonane, kommunane og andre aktørar.

LMS HMR har utarbeida handlingsplan for 2017-2019.

Lærings- og meistringssenteret HMR i samarbeid med kommunane

7 4 Kommunal øyeblikkelig hjelp

Understøtte og følgje opp kommunale øyeblikkeleg hjelp døgntilbod (ØHD/KAD) for å redusere tal innleggingar i sjukehus.

Ved revisjon av Samhandlingsavtalen, bør det vurderast at delavtale 4 inngår i delavtale 11.

Utarbeide mål og tiltak som del av plan for å styrke dei akuttmedisinske tenestane utanfor sjukehus.

Akuttutval, leiing HMR og kommuner

8 8 Samarbeid om svangerskaps, fødsels-, og barselomsorg Medverke for å sikre oppfølging av plikter, oppgåver og ansvar skildra i delavtalen. Handlingsplan må utarbeidast

Klinisk samhandlingsutval for svangerskaps,- fødsels- og barsleomsorg/leiing HMR og kommuner

9 9 Digital samhandling Handlingsplan

Fagråd digital samhandling Møre og Romsdal, leiing HMR og kommuner

10 Behov for finansiering av fellesområder:

Utvikling av samhandlingsbarometer

Felles web – løsning, utvikling av «samhandlingssider»

RHF/HF/kommunane

8 Samhandlingsstrategi mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF 2019-2022

2 Referanser Helse Møre og Romsdal HF.(2015): Samhandlingsavtale mellom kommunene og Helse Møre og

Romsdal HF. https://helse-mr.no/Documents/Samhandlingsavtale%202015%20.pdf

Helse Møre og Romsdal HF. (2016): Samhandlingsstrategi Møre og Romsdal 2016-2018. https://helse-

mr.no/Documents/Samhandlingsstrategi%20Møre%20og%20Romsdal%202016-2018.pdf

Helse Møre og Romsdal HF. (2017). Rapport Barneblikk. https://helse-

mr.no/seksjon/dokument/Documents/Utviklingsplan/Rapportar/Sak%202017-62%20-

%20Vedlegg%201-03%20-%20Rapport%20-%20%20Barneblikk.pdf

Helse Møre og Romsdal HF. (2017). Rapport Barn og unge. https://helse-

mr.no/seksjon/dokument/Documents/Utviklingsplan/Rapportar/Sak%202017-62%20-

%20Vedlegg%201-03%20-%20Rapport%20-%20%20Barneblikk.pdf

Helse Møre og Romsdal HF. (2017). Rapport FIUK. Forsking, Innovasjon, Utdanning og Kompetanse.

https://helse-mr.no/seksjon/dokument/Documents/Utviklingsplan/Rapportar/FIUK-planen%202018-

2022_rev2.pdf

Helse Møre og Romsdal HF. (2017). Rapport framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke

pasient. https://helse-

mr.no/seksjon/dokument/Documents/Utviklingsplan/Rapportar/Framtidsretta%20pasienforl%c3%b8p

%20for%20den%20eldre%20multisjuke%20pasient.pdf

Helse Møre og Romsdal HF. (2017). Rapport prioritere psykisk helsevern og rusbehandling.

https://helse-mr.no/seksjon/dokument/Documents/Utviklingsplan/Rapportar/Sak%202017-62%20-

%20Vedlegg%201-04%20-%20Rapport%20-

%20Prioriterte%20omr%c3%a5der%20for%20psykisk%20helse%20og%20rusbehandling%20%28TSB%

29.pdf

Helse Møre og Romsdal HF. (2017). Rapport styrking av akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus.

https://helse-

mr.no/seksjon/dokument/Documents/Utviklingsplan/Rapportar/AKUTTMED%20Ferdig%20rapport%2

0arbeidsgruppe%20akuttmedisinske%20tjenester%20utenfor%20sjukehus-h%c3%b8ringsjustert.pdf

Helse Møre og Romsdal HF. (2017): Sak 2017/37. Evaluering av Samhandlingsavtalen i Møre og

Romsdal – tilråding vidare prosess. https://ekstranett.helse-midt.no/1011/samhandl-

utval/Sakspapirer/Sak%202017-37%20Evaluering%20av%20Samh.-avtalen%20-%20tilråding.pdf

Helse Møre og Romsdal HF. (2017): Sak 2017/38. Samansetting av forhandlingsutval for revisjon av

Samhandlingsavtalen. https://ekstranett.helse-midt.no/1011/samhandl-

utval/Sakspapirer/Sak%202017-38%20Forhandlingsutval%20-Samh.-avtalen.pdf

Helse Møre og Romsdal HF. (2018): Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF 2019-2022 (2035).

https://helse-mr.no/seksjon/dokument/Documents/Utviklingsplan/Sak%202018-06%20-

%20Vedlegg%2001%20-%20Utviklingsplan%20for%20Helse%20Møre%20og%20Romsdal%20HF%20-

%202019-2022%20(2035).pdf

St.meld.nr.11. (2016-2019): Nasjonal helse- og sykehusplan

https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/sykehus/nasjonal-helse--og-

sykehusplan2/id2461509/

St.meld.nr.26. (2014-2015): Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-26-2014-2015/id2409890/

9 Samhandlingsstrategi mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF 2019-2022

Telefon: Molde/Kristiansund: 71 12 00 00 Postadr.: 6026 Ålesund

Ålesund: 70 10 50 00 Internett: www.helse-mr.no Org.nr.: 997005562

Volda: 70 05 82 00 E-post : postmottak@helse-mr.no

Samhandling

Kommunane i Møre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HFHelse Midt – Norge RHFBrukerutvalet i Helse Møre og Romsdal HFKS Møre og RomsdalFylkesmannen i Møre og RomsdalOrkide RORSunnmøre regionrådEldrerådet i Møre og RomsdalKommuneoverlegane i Møre og RomsdalNTNU, avd. ÅlesundHøgskolen i VoldaHøgskolen i MoldeFagutval/arbeidsgruppe/ressursgruppe og klinisk samhandlingsutval for dei prioriterte satsingsområda v/ leiar

Vår ref.: 2018/3688 -1-24846/2018 BVT

Dykkar ref.: Dato: 14.06.2018

Høyring - Justert samhandlingsstrategi for Møre og Romsdal 2019 - 2022

Med bakgrunn i vedtatt utviklingsplan og innsatsområda i samhandlingsperspektivet,er det gjort ein revisjon av samhandlingsstrategien. Vedlagt samhandlingsstragi sendes no på høyring med siktemål om handsaming av strategien i møte 11.september i Overordna samhandlingsutval.

BakgrunnMed mål om å identifisere samhandlingsområda med behov for særskild fokus i det langsiktige planarbeidet, vedtok Overordna samhandlingsutval i møte 15 januar 2014 at det skulle utarbeidast ein samhandlingsstrategi. Eit fyrste utkast av samhandlingsstrategi 2015-2017 vart framlagt for Overordna samhandlingsutval 18. februar 2015. Etter høyringsinnspel blei fyrste samhandlingsstrategi for perioda 2016 - 2018 vedteken i møte 16.april same år. Samhandlingsstrategien har som formål å iverksette forpliktinga i inngåtte samhandlingsavtalar, slik at kommunane og helseføretaket saman kan bidra med å realisere nasjonale mål, til pasientens beste. Visjonen er; «Samhandling for å utvikle pasientens helsevesen i Møre og Romsdal».

Revidert samhandlingsstrategi 2019-2022 For å operasjonalisere Nasjonal helse- og sykehusplan fekk Helse Møre og Romsdal HF i føretaksmøte 2. juni 2016 i oppdrag å utarbeide ein utviklingsplan. Formålet med utviklingsplanen er å gi ei samla retning for dei viktigaste innsatsfaktorane (kompetanse, samhandling, organisering, bygg mm ), for å understøtte mål om god og framtidsretta pasientbehandling og god bruk av ressursar. Utviklingsplanarbeidet

2

vart organisert med eit eige samhandlingsperspektiv for å sikre heilskapleg og gjensidig planlegging. Med utgangspunkt i vedteken samhandlingsstrategi gjekk kommunane og Helse Møre og Romsdal HF saman om å identifisere og prioritere dei viktigaste utviklingsområda som ein må satse på i lag for planperioden.

Desse område vart løfta fram i samhandlingsperspektivet;

Barn og unge Barneblikksatsinga Prioritere psykisk helsevern og rusbehandling Styrking av akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus Nok helsepersonell med rett kompetanse/FIUK2 Framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient

Med bakgrunn i vedtak frå møtet i Overordna samhandlingsutval 23. mai. 2018,sendast utkast til revidert samhandlingsstrategi 2019 -2022 mellom kommunane og helseføretaket i Møre og Romsdal no til høyring.

I høyringa ynskjer ein sæleg tilbakemelding på følgjande;1) Er valt målsetjing «Heilskapelege behandlingsforløp med god bruk av ressursar» det

rette målet med bakgrunn i utfordringsbilde og behov i Møre og Romsdal?

2) Er dei valte innsatsområda dei rette områda for å understøtte målsetjinga? Burde det

vere fleire innsatsområde, og i så fall kva for område og kvifor?

3) Sluttar ein opp om forslag om at etablerte fagråd/utval/arbeidsgrupper for

strategiperiodens innsatsområder, blir gjeve mandat til å koordinere gjennomføring av

dei ulike tiltaka/aktivitetane?

4) Sluttar ein opp om at rapportering og evaluering må inngå som ein del av arbeidet

med handlingsplanane, og at det skal utarbeidast ein årleg melding til Overordna

samhandlingsutval med evaluering av mål og tiltak for å sikre framdrift i

samhandlingsarbeidet?

5) Evt andre synspunkt og innspel til samhandlingsstrategien

Høyringsfristen for Samhandlingsstrategi Møre og Romsdal er sett til:Onsdag 22. august 2018.Høyringsinnspel skal sendast postmottak@helse-mr.no

Med vennleg helsing

Britt Valderhaug TyrholmSpesialrådgiver. Seksjon for samhandling

Vedlegg: Utkast til samhandlingsstrategi Møre og Romsdal 2019-2022

*ORKIDENordmøre regionråd

Samhandlingsutvalget i Orkidé

22. august 2018

Helse Møre og Romsdal HFSamhandling6026 Ålesund

Horingsuttale til justert samhandlingsstrategi for Helse Møre ogRomsdal 2019 - 2022

Med bakgrunn i vedtak fra møtet i Overordna samhandlingsutvalg 23. mai. 2018,er utkast til revidert samhandlingsstrategi 2019 -2022 mellom kommunene oghelseforetaket i Møre og Romsdal sendt ut p høring.

I høringen ønsker en særlig tilbakemelding p følgende;

1) Er valgt målsetting «1-lelhetlige behandlingsforløp med god bruk avressurser» det rette målet med bakgrunn i utfordringsbilde og behov iMøre og Romsdal?Det vil være nødvendig med klare! mlbare delml i alle handlingspianerfor kunne evaluere om en gjør de riktige prioriteringene, og setter i gangde riktige tiltakene. Det overordnede målet vil være avhengig av hvilketperspektiv en legger til grunn, spesielt med tanke p bruk av ressurser.

2) Er de valgte innsatsomrada de rette omradene for a understøttemålsettingen? Burde det være flere innsatsomrde, og i s fall hvilketområde og hvorfor?I og med at samhandlingsstrategien knyttes til utviklingen avSamhandlingsreformen, ville det ikke vært unaturlig at forebyggendearbeid og lærings- og mestringsarbeid, var en del av en felles strategimellom HF og kommunene. Forebyggende arbeid, og lærings- ogmestringsarbeid, er vel de tiltak som i størst grad kan påvirkeressursbruken bde i HF og kommunene.

3) Slutter en opp om forslag om at etablerte fagrd/utvalg/arbeidsgrupperfor strategiperiodens innsatsomrder, blir gjeve mandat til koordineregjennomføring av de ulike tiltakene/aktivitetene?Dette virker som en fornuftig mte organisere arbeidet pL ogorganiseringen vil ogs kunne fungere dersom en velger delegere utarbeidet med retningslinjer nr en skal i gang med utarbeidelse av enrevidert samhandlingsavtale mellom HF og kommunene.

Postboks 178, 6501 Kristiansund www.orkideportalen no

*ORKIDENordmøre regionråd

4) Slutter en opp om at rapportering og evaluering minngå som en del av arbeidet med handlingsplanene, ogat det skal utarbeides en årlig melding til Overordnasamhandlingsutvalg med evaluering av ml og tiltak for

sikre framdrift i samhandlingsarbeidet?Det er viktig at en evaluerer ml og tiltak frahandlingsplanene, slik at en sikrer framdrift og vet omiverksatte tiltak fungerer som forventet. En rli melding til overordnetsamhandlingsutvalg vil være en naturlig arena a rapportere p.

5) Evt andre synspunkt og innspill til samhandlingsstrategienVi synes høringsdokumentet er satt opp p en grei og oversiktlig måte.For de som ikke kjenner delavtalene s godt, kunne det vært greit om enoversikt over disse var vedlagt tabellen i kapittel 4.Under innsatsomrde 2.2. Barneblikk hadde det vært fint om det stod etstikkord i tabellen at dette handler om tiltak for styrke oppfølging avgravide og smbarnsforeldre som omfattes av rus eller psykiske vansker.

P vegne av Samhandlingsutvalget i Orkidè

‘hild EidsliLet?er

Samhandlingsutvalget i Orkidè bestr av ledere innen helse og omsorg frakommunene Averøy, Aure, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Smøla, Sunndal,Surnadal og Tingvoll.

Postboks 178, 6501 Kristiansund www.orkideportalen.no

1

ROR samhandling.

Høyring - Justert samhandlingsstrategi for Møre og Romsdal 2019 – 2022

ROR samhandling har i møte 20.08.2018 gjennomgått de innspell som har kommet. Det er 4

kommuner som har sendt inn svar. 3 av de er satt sammen i dette dokumentet. Det gjelder

Aukra, Eide og Molde kommune. Fræna har også svart, men legges med i sin helhet.

De kommuner som deltok på møte og som ikke hadde sendt inn kommentarer støtter de

kommentarer som har kommet. Dette gjelder Vestenes, Rauma og Midsund kommune.

Generelt:

I utkast til ny samhandlingsstrategi, punkt 3 – kulepunkt 5, legges det til grunn rapportering

og evaluering som forutsetning for å vurdere måloppnåelse og effekt av tiltak innenfor de

ulike innsatsområdene. Vi kan ikke se at evaluering av gjeldende samhandlingsstrategi legges

til grunn for utforming av ny. Det bør legges opp til samarbeidsarenaer/-forum der de som

samhandler rundt pasienten får mulighet til å møtes, ikke bare samhandling på overordnet-

/systemnivå.

Det vises til viktigheten av å rette tiltak inn mot å sikre god bruk av ressurser med bakgrunn i

utfordringsbilde og ressursknapphet. Hvem har definert og hva er utfordringsbildet og

behovene i Møre og Romsdal som er lagt til grunn for revisjonsarbeidet? Er det innhentet

informasjon fra kommunene om dette, og i så tilfelle burde det vært konkretisert og tatt med i

dokumentet.

Videre er det ikke konkretisert og henvist til i dokumentet hva som er gjort av endringer og

hvorfor. Det ville ha lettet høringsarbeidet for kommunen.

Punkt 4, periodens målsettinger og innsatsområder, henviser til ulike innsatsområder,

delavtaler, hensyn tar Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF for samme periode,

utfordringsbildet, og behovene i Møre og Romsdal. Som høringsinstans er det et omfattende

arbeid å sitte med disse dokumentene for å fange opp endringer og sammenhenger som er

endret/justert og kunne kommentere disse.

I høyringa ynskjer ein sæleg tilbakemelding på følgjande;

1) Er valt målsetjing «Heilskapelege behandlingsforløp med god bruk av ressursar»

det rette målet med bakgrunn i utfordringsbilde og behov i Møre og Romsdal?

Eide:

Det betyr at kommune og spesialisthelsetjenesten må se på totalansvaret for helsetjenesten -

som innbefatter alle virkemidlene som begge rår over og organisere disse på en

sammenhengende og hensiktsmessig måte for bruker/pasient.

Pasienten skal bli møtt med en helsetjeneste som oppleves sømløs. Intensjonen ved

målsettingen er derfor bra.

Molde:

2

Kommentar: Målsetningen bør formuleres litt annerledes: "heilskapelege PASIENTFORLØP

med RETT bruk av ressursar på RIKTIG nivå". Vil understøtte behovet for å i praksis få til

god samhandling på tvers, noe vi ikke helt ser i dag.

Aukra:

Nok helsepersonell er ein føresetnad for å yte dei spesialiserte tenestene som kommunane har

fått meir og meir av dei siste åra. Det kan vere til nytte å bruke teknologi som t.d. Skype og

Telemedisin for å få tryggleik og nok rettleiing for personell som skal utføre tenestene i

kommunane. Akuttmedisinske team, eller deling av spesialkompetanse på tvers av kommunar

er avgjerande for å kunne ivareta heile behandlingsforløpet i heimkommunen.

2) Er dei valte innsatsområda dei rette områda for å understøtte målsetjinga? Burde

det vere fleire innsatsområde, og i så fall kva for område og kvifor?

Eide:

Områder som er løftet frem er:

Barn og unge

Barneblikksatsinga

Prioritere psykisk helsevern og rusbehandling

Styrking av akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus

Nok helsepersonell med rett kompetanse/FIUK2

Framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient

Viktige og relevante områder, men samtidig er vi usikker på om dette er tilstrekkelig for å nå

målsettingen «Heilskapeleg behandlingsløp med god bruk av ressurser».

Områdene som er løftet frem er ikke diagnosespesifikk, men mer definerte grupper/ områder.

Vi tror det er nødvendig å gå mer konkret inn i noen diagnosespesifikke områder for å få til

nødvendig samspill mellom aktørene, nettopp med tanke på å få til helhetlig og gjensidig

planlegging – skape varige endringer i strukturer/system.

Nasjonalt er det utarbeidet pakkeforløp på store sykdomsområder (eks. kreft og hjerneslag)

som skal implementeres. Vi mener det å løfte frem noen «pakkeforløp» kan bidra til mer

konkretisering av oppgave- og ansvarsfordeling mellom partene, noe som vil fremme

samhandling mellom kommuner og sykehus - systemet spiller på lag med bruker/pasient.

Molde:

Kommentar: Noe av det mest sårbare i praksis er overgangene mellom tjenestenivåene, både

internt i organisasjonene og mellom helsenivåene. Her skjer det mye feil. Ved bare å inngå

som et underpunkt i arbeidet med pasientforløp for den eldre multisjuke pasienten får det

kanskje ikke nok fokus i fht andre pasientgrupper. Det kunne vært vurdert om "sikre

overgangene mellom tjeneste- og helsenivå" burde vært eget definert satsningsområde.

Strategien omhandler ikke tema som avvik, samhandling, kvalitetsarbeid. Vanskelig å

kommunisere forbedringspunkt, avvik. Gjøres i dag på skjema definert av HF. Ser fram til

digital avviksskjema, og må være et sentralt område i videre arbeid med kvalitetsarbeid i

samhandlingsstrategien. Vi ønsker tilbakemelding på hva som skjer.

3

Aukra:

Aukra kommune sitt syn er at dei prioriterte satsingsområda er dei rette.

3) Sluttar ein opp om forslag om at etablerte fagråd/utval/arbeidsgrupper for

strategiperiodens innsatsområder, blir gjeve mandat til å koordinere

gjennomføring av dei ulike tiltaka/aktivitetane?

Eide:

Støtter Molde og Aukra sine kommentarer.

Molde:

Kommentar: Naturlig å ha denne type arbeidsgrupper. Fordrer at det kommer ut til

kommunene kontinuerlig informasjon og involvering av kommuner som ikke sitter med egne

representanter i gruppene. Kan løses gjennom å opprette ulike nettverk. Fordrer også at

gruppene har tilstrekkelig ressurser til gjennomføring.

Aukra:

Vi er samde i at fagråd blir gjeve mandat til å koordinere gjennomføring av tiltaka. Vi har

likevel innspel til nokre av punkta;

Psykisk helsevern og rusbehandling. Oppgåveoverføring frå spesialisthelsetenesta til

kommunane. Dette tiltaket må forbetrast då det er ein vesentleg kostnad knytt til

oppfølging av slike pasientar i kommunen. Vi har òg behov for å bygge opp

kompetanse, eller vurdere om det er mogleg å kjøpe tenester interkommunalt. Vi har

pr. i dag få interkommunale plassar. Vi lurer på om det kan vere aktuelt å bygge opp

dette med delfinansiering frå fleire kommunar. Det er eit ynskje om å bygge opp

interkommunale butreningstilbod for psykisk helse/rus som ettervern eller

tilbakeføring til lokalsamfunnet.

Styrking av akuttmedisinske tenester utenfor sjukehus. Ønsker at det skal kome eit pålegg

om samkøyring av pasientjournalsystem. Felles kommunikasjonsverkty for kommunane.

4) Sluttar ein opp om at rapportering og evaluering må inngå som ein del av arbeidet

med handlingsplanane, og at det skal utarbeidast ein årleg melding til Overordna

samhandlingsutval med evaluering av mål og tiltak for å sikre framdrift i

samhandlingsarbeidet?

Eide:

Støtter.

Molde:

4

Kommentar: Det virker noe uklart hvem som står for evaluering og rapportering. Hva skal

evalueres? Status på arbeidet som helhet, eller i et kommune/HF perspektiv? Må komme

tydelig fram.

Aukra:

Ja

5) Evt andre synspunkt og innspel til samhandlingsstrategien

Eide:

Helsetjenestene treffer befolkningen der folk er. Befolkningen vil i større grad forflytte seg

mellom ulike kommuner og landsdeler både mht. bosted, arbeid, skole og annen aktivitet. I

den sammenheng vil det bli stilt større krav til tjenestene. Befolkningen vil ikke være så

opptatt av kommunegrenser, fylkesgrenser eller andre grenser, men derimot forventer å bli

møtt av «en helsetjeneste» av lik kvalitet i hele landet.

De nye kommunale oppgavene knyttet til behandling og helhetlige pasientforløp er lite presist

skrevet i førende dokumenter. Det er imidlertid en klar intensjon at omfanget av diagnostikk,

behandling oppfølging innen det kommunale tjenesteapparatet skal utvides betydelig.

Meld. St. 16 (2010–2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015) og St.meld. nr. 47

(2008-2009) Samhandlingsreformen peker på områder som kronikergrupper, lærings- og

mestringstilbud, palliativ medisin, habilitering/rehabilitering, men det overlates likevel i stor

grad til kommuner og helseforetak lokalt og bli enig om hvordan ansvars- og

oppgavefordelingen skal være mellom de ulike aktører.

Det er komplekse utfordringer som det forventes at sykehus og kommune skal løse sammen.

Det vil være utfordringer som ikke bare må tas i en kommune, men også i samarbeid med de

andre kommunene i regionen. I den sammenheng er det viktig at prosesser rundt organisering

og bygging av fremtidig tjenestetilbud i kommuner og helseforetak er godt koordinert med

kompetanseutviklingsarbeid og rekrutteringsstrategi for å sikre tilstrekkelig

kompetanse/fagmiljø.

Sentralt spørsmål i den sammenheng vil derfor være:

Hvilke ambisjoner skal kommunen ha for hvor mange pasienter skal få nytt utvidet

kommunalt behandlingstilbud?

De ulike områdene må identifiseres, deretter må helseforetak og kommunene sammen bli enig

om hvordan ansvars- og oppgavefordelingen skal være mellom aktørene. Det sentrale i denne

prosessen vil være å utvikle og beholde fagmiljø, for å sikre nødvendig kapasitet og

kompetanse både i helseforetak og kommunene.

Derfor er det også viktig at samhandlingsstrategien mellom kommunene i Møre og Romsdal

og Helse Møre og Romsdal HF bidrar her, slik at det blir helhetlige og effektive tjenester for

befolkningen. Det betyr god sammenheng mellom de eksisterende helse og omsorgstjenestene

i de enkelte kommuner, samarbeid mellom flere kommuner og spesialisthelsetjenesten.

5

For å få til en hensiktsmessig organisering vil det være nødvendig å tenke gjennom

følgende spørsmål:

Er tjenesten på «riktig» nivå slik at det treffer brukeren/befolkningen på en god måte?

Opplever brukeren at tjenesten er mer helhetlig og kordinerte?

Opplever brukeren nærhet til tilbudet?

I denne sammenhengen må man kanskje se nærmere på hvordan skape mer håndterlige

regioner, samt hvordan disse må samspille på en mer dynamisk måte. Pasienten skal uansett

bli møtt med en helsetjeneste som oppleves sømløs – ikke fragmentert og byråkratisk. Det er

viktig å ha fokus på «Hva er viktig for pasient» og at pasienten møter en samarbeidskultur

som bidrar til helhetlig behandlingstilbud.

Dette innebærer tjenester som:

Er virkningsfulle

Er trygge og sikre

Involverer brukere og gir dem innflytelse

Er samordnet og preget av kontinuitet

Utnytter ressursene på en god måte

Er tilgjengelig og rettferdig fordelt

(Mål henter fra «Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial og helsetjenesten (2005-

2015))

Molde:

1. Det benyttes begreper som det er ønskelig med tydeligere hva som ligger i dem:

fra psyk. : Innsatsområde 2.3. Delavtale 2,3b,5b,6b,10.

Innhold: Prioritere psykisk helsevern og rusbehandling (TSB)

Satsningsområde:

Likeverdig behandling uavhengig av kva kommune du bur i .

Kommentar: Definere behandling

Oppgåveoverføring frå spesialisthelsetenesta til kommunane

Kommentar: Hva vil dette betyr for kommunene, konsekvenser, kan det utdypes noe mer?

Helsefremmande og førebyggande tiltak.

Kommentar: Kan setningen forlenges med : , med fokus på normalisering.

Kan dette konkretiseres mer?

6

Fræna Kommune:

Høring - Samhandlingsstrategi for Møre og Romsdal 2019-2022

Det vises til epost av 15.06.18. Fræna kommune har sett nærmere på høringsdokumentet, og

vil gi følgende kommentarer:

Fra dokumentet:

[…]

Intensjonen er både å styrke kvaliteten på helsetenester og fleire helsetenester

nærmare der folk bur. Dei lovpålagte Samhandlingsavtalane (sist revidert 29.04.2015)

skal bidra til å konkretisere oppgåve- og ansvarsfordelinga mellom kommunane i

Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF. Kvaliteten og kapasiteten på

tenestene i kommunane er avgjerande for etterspurnaden etter spesialisthelsetenester.

[…]

Framtidsbiletet er prega av at tal utfordringar veks og knappheit på ressursar gjer at

det er fleire oppgåver som ein i større grad må løyse saman. Det er grunn til å tru at

ein samarbeidskultur som er prega av at både spesialisthelsetenesta og

kommunehelsetenesta er opptatt av heilskaplege behandlingstilbod på tvers av nivåa,

vil kunne gi betre helsetenester til befolkninga.

Kommentar:

Det som her er beskrevet er viktig, og vi er selvfølgelig enig i det som står. Allikevel synes vi

det er viktig at aktørene har godt kjennskap til hverandre og det handlingsrommet en

organisasjon har. Dette bør framkomme som et aksjonspunkt/innsatsområde. En bygger ikke

kvalitet med å «bestille» tjenstener, da gjerne institusjonstjenester. Fremtidsbilde er som

beskrevet, preget av voksende utfordringer og det vil bli knapphet på ressurser. Det er

nødvendig for kommunene å tenke annerledes, smartere og mer effektivt. Det må også

spesialisthelsetjenesten delta på innenfor de rammene som er i kommunen.

[…]

Følgjande område vart løfta fram i Samhandlingsperspektivet;

Barn og unge

Barneblikksatsinga

Prioritere psykisk helsevern og rusbehandling

Styrking av akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus

Nok helsepersonell med rett kompetanse/FIUK1

Framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient

Kommentarer:

Det er uten tvil viktig med fokus og satsning på barn og unge. Jeg har bedt blant annet

skolefaglig komme med en betraktning av samhandlingen sett fra deres perspektiv. Han

skriver blant annet:

HF prioriterer ikke i nevneverdig grad å møte i ansvarsgruppemøter e.l. I tillegg er de

svært vanskelige å få fatt i. De offentliggjør sjelden sin kontaktinformasjon, og vi får i

begrenset grad tilbakemeldinger på henvendelser.

7

I tillegg er det et økende problem at særlig BUP trekker seg ut av saker der de

opplever vanskelig samhandling med elev/barn. «Vi kommer ikke i posisjon til å hjelpe

barnet» hører vi ofte. Dette medfører at kommunale tjenester må klare dette på

egenhånd, før det er konkludert på noe vis.

Skulle også ønske at kontakten som var beskrevet ikke begrenset seg til kommunal

helsetjeneste. Dersom de skal prioritere barn og unge, må de også ha god kvalitet på

samhandlingen med øvrige kommunale tjenester som barnehage, grunnskole og PPT.

Tenker da på innsatsområde 2.1.

Det er også slik at HF i relativt stor grad ønsker å styre våre ressurser. «Sakkyndige

vurderinger» fra overleger kommer stadig vekk, der legene støtter foreldrenes krav om

økte ressurser uten solid begrunnelse. Dette skaper falske forhåpninger, og kommunen

må ta unødvendig upopulære avgjørelser på tvers av det som tilrås. Legene bør her

søke dialog mot kommunen, før de sender fra seg urealistiske erklæringer.

Undertegnede støtter dette synet. Spesialisthelsetjenesten er en viktig samarbeidsinstans i

forhold til skole/barnehage og det er viktig å styrke samhandlingen. Vi opplever ofte en

bestilling, for eksempel «det må være to ansatte tilstede», uten noe nærmere beskrivelser.

Spesialisthelsetjenesten skal gi objektive beskrivelse av funksjon(er), og etter mine begrep bør

de gi en mer «subjektiv uttale» kun når det blir etterspurt av kommunen. Vi har også opplevd

motstand fra spesialisthelsetjenesten når vi har bedt om veiledning og opplæring. Spesielt i

forhold til litt tyngre kasuser (både på barn og voksne). Et konkret eksempel så synes det

vanskeligere for pediatriske avdeling å komme ut til kommunen for veiledning og opplæring,

spesielt mtp medisins tekniske utstyr. Samfunnsmessig så er det vesentlig dyrere for en

kommune å sende 10 ansatte til en avdeling for opplæring enn å sende en til to personer fra

pediatrisk avdeling til kommunene. Vi skal bygge kvalitet, og vi skal oppleve «heilksapeleg

behandlingstilbod på tvers av nivåa».

Realisering av samhandlingsstrategien skal bygge på tillit og likeverd mellom partene. Et

viktig prinsipp, og mye positivt har skjedd på den fronten, men som det fragår over, er det

fortsatt et forbedringspotensialet, spesielt i forhold til barn og unge.

[…]

Mål:

«Heilskaplege behandlingsforløp med god bruk av ressursar»

Kommentar:

Dette synes vi er et viktig mål, og for å nå målet må man ha god kjennskap til ressursene og

handlingsrommet som gjelder for den enkelte kommune. Hvordan få det til blir et viktig

spørsmål.

Under punkt 2.4a står det at man ønsker å vurdere samlokalisering av legevakt, ØHD/KAD og

ambulansestasjoner. En må her skille mellom legevaktens ønske om en observasjonsseng,

kontra en øyeblikkelig hjelp seng. Her viser jeg til momentene som er godt beskrevet i

veilederen for øyeblikkelig hjelp senger, og viktigheten med å se dette tilbudet i sammenheng

med øvrige kommunale tilbud. Spesielt med fokus på å dekke behovet for koordinerte og

helhetlige tjenester, og at tjenestene ikke oppfattes som fragmentering av

primærhelsetjenesten. En må evne å nå målet om en sømløs overgang mellom tjenestene. En

8

øyeblikkelig hjelp seng bør organiseres slik at kommunen har en positiv synergieffekt inn i de

øvrige tjenesten lokalt. Husk øyeblikkelig hjelp seng er et viktig virkemiddel i

samhandlingsreformen, og at en bør være forsiktig med å «radere» bort denne tjenesten,

spesielt i de kommunene som har en funksjonell tjenesten der man henter ut synergieffektene

som ønsket jfr. Veilederen.

Sett i lys av mine punkt her så vil innsatsområde 7 bli svært viktig.

Digitalisering vil i framtiden bli svært viktig satsningsområde, og bedre/felles IT verktøyet for

både kommune og spesialisthelsetjenesten blir i framtiden svært viktig. Ved å få til et godt IT

verktøy med høy grad av digitalisering og strukturert data, vil ha en positiv innvirkning på

flere innsatsområder som er beskrevet. Dokumentet burde kanskje ha et eget innsatsområde

for standardisering og strukturering av data. Det vil bidra til en mer objektiv

informasjonsutveksling som igjen vil kunne bidra til at kommunens forutsetning til å foreta en

korrekt vurdering av helsehjelpen bedre.

Postadresse: Sentralbord: Besøksadresse: Organisasjonsnummer: Postboks 1521 Tlf. 70 16 20 00 Keiser Wilhelms gate 11 942.953.119 6025 ÅLESUND postmottak@alesund.kommune.no www.alesund.kommune.no

Helse Møre og Romsdal Rådmannen

Postboks 1600 Saksbehandler:

Anne Mette Liavaag

6026 ÅLESUND Tlf. 70 16 20 19

Deres referanse: Vår referanse: Arkivkode: Dato: 12/104-43 18/63175 F00 15.08.2018

Høring - Samhandlingsstrategi for Møre og Romsdal 2019 - 2022 Vi viser til høringsbrev datert 14.06.2018, og har følgende kommentarer:

1. Vi mener målsettingen «Heilskapelege behandlingsforløp med god bruk av ressursar» er en god målsetting for samhandlingen mellom Helse Møre og Romsdal HF og kommunene.

2. Vi mener det må inn et nytt innsatsområde med tilhørende tiltak; forebyggende arbeid. Det er helt åpenbart at partene må diskutere hvordan det skal samhandles om forebyggende innsats, og at må nedfelles felles mål og tiltak. Bærekrafts-utfordringene vil bli så store på alle nivå at det må satses betydelig mer på forebyggende folkehelsearbeid, og på lærings- og mestringsarbeid. Videre har vi kommentarer til enkelte av innsatsområdene: Om pkt 2.1 Barn og Unge: Vi mener at samhandlingen om barns og unges helsetilbud må styrkes. Det arbeidet som er gjort til nå, med forsøk på å lage mer sømløse tilbud og se barnas situasjon helhetlig må fortsette. Det er sterkt behov for å styrke samhandlingen når det gjelder psykisk helsetilbud for barn og unge. Vi er noe usikre på om Mission Possible er et godt nok tiltak, og kan tenke oss å få nytten av dette prosjektet evaluert. Vi stiller spørsmålstegn ved om det skal inngås en egen samhandlingsavtale for barn og unge. Om pkt 2.3 Psykisk helse: Kommunen har forventninger til at HMR setter fokus på og rydder i interne samhandlingsutfordringer. Vi mener dette er helt nødvendig for å klare å gi personer med kroniske rus- og psykisk helseutfordringer et bedre tilbud. Det er for mange pasienter som er alvorlig syke som blir akutt innlagt og utskrevet etter svært kort tid uten å få kartlegging, diagnose eller relevant behandling. Vi har sett betegnelsen «behandlingsresistent» som begrunnelse for at HMR avslutter behandling og «overfører» pasientene til oppfølging i kommunen. Dette er alvorlig syke mennesker som det må samhandles om. Det er derfor behov for flere og tydeligere tiltak som handler om organisatorisk struktur og ansvar innad i HMR, og kanskje også i kommunene, slik at vi kommer lenger i retning av å behandle de som ikke selv søker

S i d e 2 a v 2

hjelp, men som har dårlig livskvalitet og utgjør en fare for seg selv og andre.

3. Hva som ligger i dette er utydelig for oss. Fagråd og arbeidsgrupper kan ikke gis myndighet på vegne av en kommune/et kommunestyre, og det er uklart hva som vil være graden av ansvar som foreslås lagt til slike utvalg. Det kan være fornuftig at fagråd/utvalg/arbeidsgrupper gis i oppdrag å foreslå prosess for videre arbeid med, og implementering av, tiltak i strategiplanen. Men de kan vanskelig gis resultatansvar for effekten i den enkelte kommune.

4. Vi slutter opp om at rapportering og evaluering må inngå som en del av arbeidet med handlingsplanene.

5. Samhandlingsstrategien må revideres på nytt så fort arbeidet med revisjon av samhandlingsavtalene er ferdig. Vi utelukker ikke at det kan komme nye mål som følge av dette arbeidet, og da må selvsagt strategiene revideres tilsvarende. Ellers vil vi påpeke at det er behov for ressurser som på vegne av partene kan jobbe systematisk med styrking av samhandlingen.

Med hilsen Anne Mette Liavaag kommunalsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur.

Kopi til: Birte Vegsund Postboks 1521 6025 ÅLESUND Solveig Aarø Postboks 1521 6025 ÅLESUND Sunnmøre regionråd IKS Postboks 1521 6025 ÅLESUND

Fra: Major, Anne Lise Sagen[Anne.Lise.Sagen.Major@helse-mr.no]Sendt: 14.08.2018 14:57:57Til: Postmottak HMRKopi: Waage, Lena Bjørge; Hole, Torstein; Endresen, StianTittel: høringsinnspill samhandlingsstrategi Møre og Romsdal

Hei

Viser til høring på utkast til revidert samhandlingsstrategi 2019 ­2022 mellom kommunane og helseføretaket

i Møre og Romsdal og spørsmålet «Er dei valte innsatsområda dei rette områda for å understøtte

målsetjinga? Burde det vere fleire innsatsområde, og i så fall kva for område og kvifor?»

Helseplattformen er et av de største samhandlingsprosjektene, for ikke å si det største

samhandlingsprosjektet, i vår helseregion siden samhandlingsreformen, og den skal realiseres i denne

planperioden. Jeg mener derfor Helseplattformen bør inn som et eget innsatsområde i

samhandlingsstrategien.

Helseplattformen er en planlagt felles EPJ/PAS­løsning for spesialisthelsetjenesten og kommunal helse­ og

omsorgstjeneste i Midt­Norge. Etablering av Helseplattformen i region Midt­Norge er et av tre strategiske

tiltak for å nå målbildet om én innbygger – én journal og støtter opp under formålet i

samhandlingsstrategien og visjonen om å utvikle pasienten sitt helsevesen i Møre og Romsdal.

En av de største gevinstene ved Helseplattformen er muligheten for felles oppdatert informasjon om

pasienten på tvers av sykehus, kommuner, fastleger og avtalespesialister. Det vil si at man i mye mindre grad

skal sende informasjon via e­meldinger og faks til hverandre slik som i dag. Alle kommuner, fastleger og

avtalespesialister i Midt­Norge kan koble seg på den løsningen som velges, men de har ikke plikt til å gjøre

det. Konsekvensen av at noen av disse velger å ikke kobler seg på systemet vil bl.a. være at helsepersonell

må forholde seg til flere måter å kommunisere med samhandlende aktører på. En annen konsekvens er en

fortsettelse av manglende informasjonsoverføring slik vi ofte ser i dag.

Det er nå utarbeidet en plan for hvordan kommunene i regionen sammen skal bidra i utviklingen av

Helseplattformen slik at den støtter kommunale arbeidsprosesser. Dette arbeidet består både av å beskrive

hvordan kommunene skal organisere seg, og metodikk for forløps­ og standardiseringsarbeid. Helse Midt­

Norge RHF har satt i gang et tilsvarende arbeid, og noe av arbeidet vil skje sammen.

Jeg mener dette arbeidet bør beskrives/refereres til i samhandlingsstrategien.

Med vennleg helsing

Anne­Lise Sagen Major, PhD

Prosjektleder Helseplattformen

fagavdelingen

Helse Møre og Romsdal HF

+47 91 34 02 67

helse­mr.no

facebook.com/HelseMoreogRomsdal

Side 1 av 1

04.09.2018mhtml:https://ephorte-hmr.helsemn.no/hmr/API/GETDOC/Default.aspx?DL_DOKID...

Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal

Saksframlegg

Drøfting innspel Nasjonal helse- og sykehusplan

Saksnr Utvalsnamn Møtedato Sak 2018-24 Drøfting innspel til Nasjonal helse – og sykehusplan 11.09.2018

Saksbehandlar: Lena Bjørge Waage Arkivreferanse: 2018/3211

Forslag til vedtak:

1. Overordna samhandlingsutval har drøfta problemstillingane knytt til innspel til Nasjonal helse- og sykehusplan slik det kjem fram i brev 130718, i møte i OSU 110918. Innspel frå møtet vert samordna og vidaresendt til HMN RHF innan fristen 150918.

Anders Riise leiar

Vedlegg 01: Brev om innspill til problemstillingene som skal inn i Nasjonal helse- og sykehusplan Vedlegg 02: Oppsummering av workshop samling 20-21. juni

2

Saksutgreiing: Viser til utsendt brev (vedlegg 1) om oppgåve til dei fire RHF`a om å kome med innspel til neste revisjon av Nasjonal helse- og sykehusplan. Områda ein ønskjer innspel på er knytt til områda teknologi, heilskap og samanheng, kompetanse og psykisk helsevern. Arbeidet er organisert som prosjekt og Helse Midt-Norge RHF har fått i oppgåve å sjå på område heilskap og samanheng. Utgangspunkt for prosessen er gjennomgang av regional utviklingsplan som pr dato er ute til høyring. Det er utarbeida forslag til kva for hovudproblemstillingar som skal utgreiast (vedlegg 2). Dei regionale helseføretaka ønskjer bidrag frå lokale ASU/OSU og ber om at følgjande spørsmål blir drøfta; Har vi truffet med riktige problemstillinger? Er problemstillingen utformet på en hensiktsmessig måte? Er det andre problemstillinger som bør utredes?

Dette blir grunnlag for drøfting i dagens møte. Oppsummering frå drøftinga vil bli handsama og sendt til HMN RHF innan fristen 15. september 2018.

Til samhandlingssjefene i Helse Midt -Norge

Vår referanse Deres referanse Dato 13.07.18 2018/280

Innspill til problemstillinger som skal inn i Nasjonal Helse og sykehusplan

De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å gi innspill til Nasjonal helse og sykehusplan knyttet til områdene teknologi, helhet og sammenheng, kompetanse og psykisk helsevern. Konsekvenser for bærekraft av ulike tiltak skal beregnes ved hjelp av de regionale helseforetakene sine felles framskrivningsverktøy. Ansvaret for temaene er fordelt mellom de fire RHFene.

Helse Midt-Norge RHF har fått i oppgave å komme med innspill på området helhet og sammenheng.

Innspillene skal bidra til å gi svar på hvordan pasientenes helsetjeneste skal realiseres innenfor en spesialisthelsetjeneste som er bærekraftig på lang sikt. Det trengs innovasjon og omstilling i helsetjenesten som gir tilbud av høy kvalitet, med lavere ressursbruk. Det er ønskelig med innspill til løsninger, gjerne utenfor dagens tradisjonelle systemer og ordninger, og innspill på behov for endringer i regelverk og andre sentrale ordninger for å realisere gode løsninger.

Arbeidet er organisert som et prosjekt. Sluttrapport skal legges fram for administrerende direktører

(AD-ene) i de 4 regionale helseforetakene på AD-møte i januar 2019. Frist for leveranse av innspill til

Helse- og omsorgsdepartementet er 1. februar 2019.

Utgangspunktet for prosessen er en gjennomgang av regionale utviklingsplaner for å identifisere

felles utfordringer og tiltak for RHF-ene med henblikk på de fire temaene.

Prosjektet skal:

1. Identifisere sentrale utfordringer og muligheter innen det gitte temaet.

2. Beskrive et konkret målbilde for det gitte temaet både på kort (nærmeste fire-årsperiode) og lang sikt (2035).

3. Identifisere gapet mellom målbildet og dagens status innen området . Identifisere risikofaktorer for manglende måloppnåelse.

4. Identifisere prioriterte tiltak både på nasjonalt og regionalt nivå for å realisere målbildet.

5. Gjennom framskrivninger vise hvordan tiltakene konkret vil kunne bidra til å sikre en bærekraftig utvikling av helsetjenesten.

Besøksadresse Postadresse Telefon: 74 83 99 00 Wessels veg 75 Postboks 464 Telefaks: 74 83 99 01 7502 Stjørdal 7501 Stjørdal postmottak@helse-midt.no Org.nr. 983 658 776

2

Det er utarbeidet forslag til hvilke hovedproblemstillinger som skal utredes. De regionale helseforetakene ønsker bidrag fra ASU ene / Overordna samhandlingsutval i Midt – Norge til utforming av problemstillingene. Problemstillingen er oppsummert i vedlegget til mail.

Har vi truffet med riktige problemstillinger? Er problemstillingen utformet på en hensiktsmessig måte? Er det andre problemstillinger som bør utredes?

Vi ber om samhandlingssjefen om å bidra at spørsmålene blir behandlet i ASUene så tidlig som mulig. Av hensyn til prosessen videre bør vi ha innspillene fra ASU / Overordna samhandlingsutval senest 15.9.2018.

Med vennlig hilsen Kristian Onarheim Tore Jo Nilsen Assisterende fagdirektør Seniorrådgiver

1

Nasjonal helse og sykehusplan

Forslag til hovedproblemstillinger som skal utredes innenfor området «helhet og

sammenheng».

Oppsummering av innspill t samling 20-21. juni

Hva er de største utfordringene og årsaker? Prioritet Utfordring Årsak

Finansieringssystemet understøtter ikke samhandling

To-deling av ansvar for økonomisk bærekraft omkring helsehjelpen

ISF-finansiering i sykehus fremmer tidlig avslutning av opphold

Manglende uttelling for kontakter omkring pasienter som er innlagt i KHT

Spesialisthelsetjeneste har ingen direkte økonomiske inscentiver for å drive forebygging og tidlig intervensjon

Integrering og koordinering av spesialist-, kommunehelsetjeneste og private aktører

Kommunene kan ikke ta imot pasientene

Organisering av spesialisthelsetjenesten og økende subspesialisering

o Utvikling av nye behanlingsmetoder o Økt kunnskapsmengde innen hvert

fagområder o Behov for organisering av arbeid,

styring og ledelse o Profesjonshensyn

Fysiske avstander mellom aktørene

Institusjonelle avstander og fokus på egen oppgaveløsing

Ulike planleggingsforutsetninger (fremskrivninger)

For dårlig faglig samarbeid mellom fastleger og sykehus

o Fastleger har ingen faste kontaktpunkt i sykehus

Manglende tverrfaglig samarbeid omkring multimorbide pasienter og kronikere

Utilstrekkelig kompetanse til å løse oppgavene på rett plass

Økende krav til koordinering av helsehjelpen for multisyke

Overganger/oppgavefordeling

Ansvarsbrudd mellom avdelinger

Re-innleggelser

«For tidlig» utskrivinger

Mangler kompetanseenheter for kronikere

Manglende fokus på faglig samarbeid

Manglende nøkkelpersonell til å utføre oppgavene

Manglende informasjon ved

2

og storforbrukere Manglende informasjon ved overganger

utskrivning

Dårlig samlet kapasitetsutnyttelse

IKT systemer er ikke brukervennlige og samhandlingsfremmende

Manglende felles system for behandling av eldre og multisyke

Manglende ansvarsavklaring

Begrensede ressurser

Mangler avtaler eller oppfølging av avtaler

Kultur for samhandling

Manglende involvering av pasienter og pårørende

Utdanningsinstitusjoner og helseforetakene og kommunene har ulike innfallsvinkler

Utfordringsbildet løses ikke på dagens samhandlingsarenaene

Det arbeides ikke med et felles utfordringsbilde mellom forvaltningsnivå

Manglende forståelse for hverandres behov for informasjon

Uavklare forventninger til kompetansekrav mellom nivå

Manglende innsikt i hverandres arbeidshverdag

Fokus på egen oppgaveløsning og ikke hva som er til det beste for systemet

Hva er det beste som kan skje? Prioritet Mål

2 Samhandling må bidra til at oppgaver kan løses på rett nivå

1 Samhandling må bidra til effektivitet i tjenestene

4 Samhandling må lønne seg for samfunnet

3 Omstilling må gi merverdi for pasienten

6 Omstilling må gi merverdi for ansatte

5 Utvikle gode tiltak for tidlig hjelp

3

Hvilke tiltak skal vi ha fokus på, og hvilken effekt kan disse da? Prioritet Tiltak Risiko Effekt/konsekven

sbeskrivelse

Felles program for kronikere Finansiering

Avklaring av ansvar og roller o Kompetanse

Samarbeid med fastleger

Valg av kronikergrupper o Definere og fordele

oppgaver

Deling av informasjon Personvern

Kostnader

Teknologiske løsninger/brukbarhet

Finansieringsmodeller:

Forløpsfinansiering

Justering av rammefinansiering / ISF-finansiering

Kvalitetsbasert finansiering

Risiko

Lage en modell som oppleves som rettferdig

Kompleks finansieringsmodell

Felles kompetansebygging

Utdanningsstillinger for allmennleger på sykehus (ALIS)

Kompletterende tjenester for å spille hverandre gode

Styringssignaler

Oppdragsdokument

«Pakkeforløp»

Lover og forskrifter – kommunens krav til «forsvarlige helsetjenester»

KS – mandat/representasjon i samarbeidsarenaer

Krav i oppdragsdokument om utvikling av helhetlige standardiserte forløp som kvalitetssikrer overgangene

Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal

Saksframlegg

Framtidsretta pasientforløp. Evaluering av ressursgruppa, justering av mandat og samansetting av gruppa.

Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2018/25 Overordna samhandlingsutval 11.09.2018

Saksbehandlar: Britt Valderhaug Tyrholm Arkivreferanse: 2018/3211

Forslag til vedtak:

1) Overordna samhandlingsutval tek evalueringa av ressursgruppa for «Framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient» til etterretning.

2) Overordna samhandlingsutval rår til at mandatet blir endra for ressursgruppa i samsvar med saksframstillinga

3) Overordna samhandlingsutval godkjenner revidert samansetting av ressursgruppa og tilrår at det blir forsøkt rekruttert ein geriater til ressursgruppa som erstatning for den legen som har gått ut av gruppa

4) Overordna samhandlingsutval imøteser ein rullert og oppdatert handlingsplan for satsinga for åra 2019 - 2020

Anders Riise leiar

Vedlegg:

1) OSU sak 2017/20. Pasientforløp for den eldre multisjuke pasient 2) OSU sak 2017/31. Framtidsretta pasientforløp. Status m.v. 3) Delrapport om «Framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient»

Handlingsplan for 2018. 4) Evaluering av ressursgruppa

2

Saksframlegg Arbeidet med dette pasientforløpet har vore og er ei spanande reise frå vi allereie i januar 2014 starta arbeidet med å identifisere fagområder der vi kunne utvikle tenestene ved å samhandle betre, til at 3. samling i læringsnettverket for «Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke» i regi av KS/ Folkehelseinstituttet blei gjennomført i juni i år. Arbeidet er forankra i Overordna samhandlingsutval som er styringsgruppa for satsninga. Det er ei stor ressursgruppe som leiar arbeidet. Ressusgruppa er i dag slik samansett: Medlemmar frå helseføretaket: Leiar, spesialrådgivar Britt Valderhaug Tyrholm, avd.sjef Mona Ryste, kvalitetsrådgivar/prosessrettleiar Turid Rimereit Aarønes, teamleiar LM /sekretær Toril Kvisvik, seksjonsleiar Gudrun Karlsen og leiar av forbetringsteamet ved Molde sjukehus, fagsjukepleiar Jannike Haugland Reiten Brukarrepresentantar: Pensjonist/geriater Odd Roe Skogen og Daniel Ask (vara Hilde Marie Kleiven). Medlemmar frå kommunane: Praksiskonsulent/fastlege Thilde Camilla Svela (vikar Håvard Jendem). Leiar Solveig Årø (Sunnmøre Regionråd) og rådgivar Gro Berild (ROR). Leiar Gro Iren Sundet (Kristiansund kommunen) Pleie- og omsorgssjef Gro A. Frøystad Voldsund (Herøy kommune) og fagsjef Kjersti Bakken (Molde kommune). Andre: Leiar for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Brit Krøvel, NTNU v/PHD Ralf Kirchhoff, Fylkesmannen v/ Elin Mette Finnøy. Geriater Petra Thiemann Vadset har gått ut av ressursgruppa og er no medlem i forbetringsteamet ved Ålesund sjukehus. Det er eit ynskje å rekruttere ein geriater i henna stad. I tillegg har Stig Holmstrøm blitt knytt til ressursgruppa som observatør for KS/rådmannsutvalget i Møre og Romsdal. Hans rolle for KS er å følgje opp ein del av arbeidet/satsingane på helsefeltet. Akkurat nå gjeld det Gode pasientforløp og Helse og omsorg i plan. Stig Holmstrøm rapporterar inn til styret og rådmannsutvalet i KS Møre og Romsdal, og møter 1 gang i månaden i den sentrale koordineringsgruppa for Gode pasientforløp. Ressursgruppa har dette mandat:

Gjere pasientforløpet med mål og metoder kjent

Medvirke til rekruttering og følge opp arbeidet som skjer i læringsnettverka

Påsjå at dei utarbeidde arbeidsmetodar og verkty blir gjort lett tilgjengelige og tatt i bruk

Revidere og følgje opp tiltaksplan 2016 – 2018 for forløpet, jf. Rapport.

Medverke til og utvikle målemetodar og verkty for å understøtte læringsnettverka i deira arbeid

Ha oversikt over framdrift i arbeide

Identifisere og innhente faglege «ekspertråd» ved behov

Rapportere frå og evaluere arbeidet. Evaluering av ressursgruppa Det har vore gjennomført ei evaluering av ressursgruppa. Viser og til vedlagde notat i den samanheng. Dette er ei samanfatning av dei innspela som kom:

Spørsmål Samandrag av innkomne innspel

1.Kva tenker du om arbeidet som er gjort?

Det vart fatta ei omforent beslutning om å fokusere på eit diagnoseuavhengig pasientforløp for ei og veksande pasientgruppe. Pasientgruppa er ressurskrevjande og det er store utfordringar i samhandlinga både mellom tenesteområda og internt i dei ulike kommunar/sjukehus. Det har vore eit systematisk og grundig arbeid – med nødvendig fokus på å forankre og gjere arbeidet kjent. Ein er ikkje i mål.

3

2.Kva har skjedd so langt – kva er forbetringar

Det kan synes som om det er blitt meir og betre samarbeid på tvers av kommune og sjukehus, partane har meir forståing for kvarandre sin situasjon. Det har skjedd mykje positivt i rutinane ved inn- og utskriving frå sjukehus. Viktig med god informasjon og høg fagleg kompetanse. Ressursgruppa har medverka til at pasientforløpet med tilhøyrande mål er gjort kjent i organisasjonane, medan metodar fortsatt kan være utfordrande å formidle ut. Gjennom læringsnettverket har fleire aktørar i kommunen blitt kjent med og involvert i forløpsarbeidet, noko som er ein føresetnad for å ta det i bruk. Det er fortsatt langt igjen (og kanskje vanskelig å oppnå) at ressursgruppa i like stor grad skal oppfylle alle punkter i mandatet, slik som «å medverke til å utvikle målemetoder og verktøy», samt identifisere og innhente de «riktige» ekspertråd.

3.Kva er ressursgruppa si rolle fremover?

Følgje prosessane som er i gang i kommunane og sjukehus og sette inn tiltak der skoen trykker mest. Kanskje ein kan invitere seg til dei kommunane som strevar? Det viktigaste blir å fortsette å stimulere samhandlinga mellom kommunane og spesialisthelsetenesta. Det må utformast ein plan for kva som skjer etter fjerde og siste samling i læringsnettverket i mars 2019.

4.Kva tenkjer du er viktig at vi prioriterar i det vidare arbeid?

Ressursgruppa bør konkretisere dei viktigaste tiltaka og hjelpe til med forankring av arbeidet. Det er store forskjeller i kor langt dei ulike kommunane og seksjonar i helseforetaket er komne i prosessen. Derfor er det viktig å stimulere med samarbeid på tvers av kommunegrensene slik at ein kan lære av kvarandre. Det er fortsatt viktig å få ut informasjon om dette pasientforløpet, ikkje berre ut til fagfolka som skal gjennomføre det, -men også generelt til den norske befolkning. Det må bli godt allment kjent. Det bør foretas prioriteringar med utgangspunkt i mandatet. Det er vurdert som viktig å prioritere arbeidet med oppfølging av iverksettingi sjukehus og kommuner, samt å sikre at målemetodar og verktøy blir tekne i bruk.

5. Kva tenkjer du er di rolle i det vidare arbeid?

Dei medlemmane som kom med synspunkt i dette spørsmålet, ønskte å fortsette som medlem og ha si noverande rolle i ressursgruppa. Ingen ønskte nye oppgåver. Brukarrepresentant ga uttrykk for tilfredsheit over at denne satsinga har høg prioritet.

6.Andre moment

Det blei ikkje gitt kommentarar som er relevante i denne samanheng

Oppsummering etter innspela i evalueringa Ein tilrår at mandatet blir justert slik:

Gjere pasientforløpet med mål og metoder kjent

Medvirke til rekruttering og følge opp arbeidet som skjer i læringsnettverka

Påsjå og medverke til at dei utarbeidde arbeidsmetodar og verkty blir gjort lett tilgjengelige og tatt i bruk

Revidere og følgje opp handlingsplan 2018– 2022 for forløpet, jf.revidert Rapport for forløpet.

Ha oversikt over framdrifta i arbeidet

Identifisere og innhente faglege «ekspertråd» ved behov

Rapportere frå og evaluere arbeidet Ein tilrår at ressursgruppa beheld si noverande samansetting. Handlingsplan for 2019 -2020 Professor Anders Grimsmo seier at det tek 6 år frå arbeidet med å iverksette eit pasientforløp startar til ein ser og kan måle resultat av arbeidet. Slik sett er vi i andre året av

4

eit særs interessant og viktig fagleg arbeid. No gjeld det å sikre at vi er på rett veg vidare. Ressursgruppa ved ei lita arbeidsgruppe vil starte arbeidsprosessen med å tilrå utkast til rullering av handlingsplanen for åra 2019 og 2020. Ein vil ha eit særleg fokus på korleis ein skal ivareta den faglege retninga og utviklinga utan at ein har det nasjonale læringsnettverket å stø seg på. Forslag til handlingsplan vil bli framlagt for Overordna samhandlingsutval når planutkastet er klar for behandling i styringsgruppa.

Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal

Saksframlegg

Pasientforløp for den eldre multisjuke pasient – status, organisering og videre plan for iverksetting av forløpet

Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2017/20 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal 18.05.2017

Saksbehandlar: Britt Valderhaug Tyrholm Arkivreferanse: 2017/2361

Forslag til vedtak:

1) Overordna samhandlingsutval (OSU) ser positivt på at arbeidet med å iverksette

pasientforløpet for den eldre multisjuke pasient er i gang.

2) Overordna samhandlingsutval rår til at arbeidet i prosjektgruppa og styringsgruppa no

blir vidareført av ei implementeringsgruppe.

3) Overordna samhandlingsutval blir styringsgruppe i implementeringsfasa.

4) OSU rår til at implementeringsgruppa får ei brei og fagleg solid samansetting, slik det

går fram av saka. Ein ber regionråda godkjenne forslag til slik representasjon i

implementeringsgruppa frå kommunane:

Sunnmøre regionråd: Solveig Årø, Ålesund kommune og Gro Anette Frøystad

Volsund, Herøy kommune (Sju-stjerna)

Orkide: Gro Sundet, Kristiansund kommune,

ROR: Gro Berild Rauma kommune

5) OSU rår til at implementeringsgruppa blir supplert med leiar for Utviklingssenter for

sjukeheimar og heimetenester, Brit Krøvel.

6) OSU støtter den planlagde strategien om å bruke læringsnettverk som fagleg

metode og utvalet ser positivt på at Møre og Romsdal fylke har blitt ein del av det

nasjonale læringsnettverket for «Gode pasientforløp».

7) OSU rår til at implementeringsgruppa gis eit slikt mandat som går fram av saka

8) OSU ber om at det blir lagt fram ein konkret framdriftsplan med prioriteringar for

arbeidet med implementering av forløpet til komande møte i september

Anders Riise leiar

2

Saksutgreiing:

Ingress Pasientforløpet for den eldre multisjuke pasient er starta. Målet er som kjent å utvikle mer heilheitlige helsetenester, herunder styrke pasienten si oppleving av meistring og involvering i eige pasientforløp, ta i bruk metodar og verktyg for gode pasientforløp, styrke forbetringskompetanse hjå leiarar og medarbeidere og redusere behov for reinnlegging/innlegging for kronisk sjuke eldre pasientar. Å forbetre pasientforløp på tvers av tenestestadar og nivå i helsetenesten er meget komplekst og må forståast som eit langsiktig og omfattande arbeid. Denne sak handlar om organisering av og mandat for implementeringsgruppe. I tillegg blir det gitt orientering om metodikken læringsnettverk, for å gjennomføre dei ulike tiltaka i pasientforløpet. Bakgrunn I januar 2014 blei det initiert eit arbeid av Overordna samhandlingsutval for å identifisere fagområder der ein kan utvikle helsetenestetilbodet for pasientane ved å samhandle betre mellom tenestenivåa. Eit av dei identifiserte områda var pasientar med kronisk somatisk sjukdom. Etter ein prosess der dedikerte fagpersonar frå kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta deltok, blei ein i våren 2015, samd om å utforme eit generisk pasientforløp for den eldre multisjuke pasient på tvers av sjukehusa og kommunane i Møre og Romsdal. Status Etter to års førebuingar er arbeidet med å iverksette «Framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient» starta. Det er gjennomført oppstartssamlingar for pasientforløpet i tilknytning til kvart av sjukehusområda med god deltaking både frå helseføretaket og kommunane. Metoden for det vidare arbeid er læringsnettverk. Sentralt i arbeidet er at nivåa saman med brukaren identifiserer forbetringsområder i pasientforløp. Tiltak som blir iverksatt innan prioriterte forbetringsområder skal bli etterprøvde med målingar for å sikre at tiltaka har ønska effekt og at tenestene leverar. Sikring av vidareføring og spreiing av ny praksis i helsetenestene er læringsnettverket si største og viktigaste arbeidsoppgåve. Det blir arbeidd med å rekruttere til læringsnettverka. Det skal vere eit læringsnettverk i tilslutning til kvart sjukehus og kommunane i sjukehuset sitt opptaksområdet. Desse læringsnettverka vil utgjere eit felles læringsnettverk for gode pasientforløp i Møre og Romsdal og skal bruke same metodikk og arbeidsutform som det nasjonale læringsnettverk. Om nasjonalt læringsnettverk. Regjeringa ynskjer å vidareføre læringsnettverk som eit verkemiddel for å nå måla i den nye Helse - og sjukehusplanen og i Primærhelsetenestemeldinga. Helse- og omsorgsdepartementet(HOD), Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet (FHI) og KS har vedteke å samarbeide om vidareutvikling og spreiing av nasjonalt læringsnettverk for utvikling av Gode pasientforløp for eldre og kronisk sjuke pasientar (2014-2015). Arbeidet er finansiert av Helse og omsorgsdepartementet og blir eigd av KS. I styringsgruppa sit også Helsedirektoratet, FFO, Mental Helse og Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet. Metodikken i læringsnettverka er langt på veg identisk med arbeidsforma som er kjent i føretaket som «Kontinuerleg forbetring».

Målgruppa for læringsnettverka er helse- og omsorgstenesta i kommunane og helseføretaka. Målgruppa for satsinga er eldre og kronisk sjuke som treng helse- og omsorgstenester i kommune og sjukehus, og der pasientforløpet som regel omfattar begge tenestenivåa. Arbeidet vektlegg brukerinvolvering, helsefremming og kvardagsmestring.

3

Møre og Romsdal har på bakgrunn av søknad med utgangspunkt i det grundige arbeidet som er lagt ned i førebuingar av «Framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient» blitt ein del av det nasjonale nettverket. Læringsnettverket blir starta hausten 2017 i Møre og Romsdal. Kommunane er invitert av KS til eit informasjonsmøte om «Gode pasientforløp» og læringsnettverk/forbetringsteam som metode i Molde 19.mai i år. Det pågår arbeid både i kommunane og helseføretaket for å rekruttere til felles læringsnettverk. Det er viktig at læringsnettverka blir tverrfaglege. Det er implementeringsgruppa som skal følgje opp arbeidet i læringsnettverka . Samansetning, organisering og mandat for implementeringsgruppa Å forbetre pasientforløp på tvers av tenestestader og nivå i helsesektoren er komplekst. Iverksetting av «framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient» er i dag det største samhandlingsprosjektet mellom kommunane og helseføretaket i Møre og Romsdal. Det er viktig både med kontinuitet og fornying når ein skal gå ifrå prosjektorganisering med styringsgruppe til ei implementeringsgruppe. Ein tilrår at desse medlemmane blir med frå prosjektgruppa/styringsgruppa. Medlemmar frå helseføretaket: Geriater Petra Thiemann Vadset, avd.sjef Mona Ryste, kvalitetsrådgjevar/prosessrettleiar Turid Rimereit Aarønes, seksjonsleiar Chris Mari Olsen (ny medlem) teamleiar LM/sekretær for gruppa Toril Kvisvik, og leiar for implementeringsgruppa, samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm Brukarrepresentantar: Pensjonist/geriater Odd Roe Skogen og Daniel Ask (vara Hilde Marie Kleiven). Medlemmar frå kommunane: Praksiskonsulent/fastlege Thilde Camilla Svela. Regionråda har tidlegare oppnemnd Solveig Årø (Sunnmøre Regionråd) og Gro Berild (ROR). Ein ber regionråda godkjenne at desse representantane blir medlemmar i implementeringsgruppa. Det er i tillegg foreslått at to av kommunerepresentantane kjem i frå læringsnettverka som er i ferd med å bli etablert i regionanene knytt til dei andre sjukehusområda (Volda og Kristiansund) . Det er Gro Sundet (Kristiansund kommune) og Gro A. Frøystad Voldsund (Herøy kommune). Andre: Utviklingssenter for sjukeheim og heimetenester, Brit Krøvel (vara Lillian Karlsen). Utviklingssenteret har som formål å utvikle effektive og brukarretta tenester gjennom fornying og innovasjon og ved å stimulere til bruk av ny teknologi. Senteret er ein ressurs i utviklings- og implementeringsarbeidet for kommunane. Oppsummert: Det blir totalt 14 medlemmar. Det er ei stor gruppe. Erfaringane tilseier at dette er eit krevjande arbeid som krev stor grad av involvering og breid representasjon, ulik erfaring og kompetanse. I tillegg vil det bli naudsynt å invitere med eksperter fra IKT, pasientsikkerheitsprogrammet, kommunikasjonsavd., forsking m.v. i høve ulike tema som angår forløpet. Det er vurdert slik at gruppa må vere så stor i 2017/2018. Hovudoppgåva vil vere for implementeringsgruppa blir å følge opp læringsnettverka og tiltaksplanen, minimum ut 2018. Det er rom for evaluering og evt. justeringar av samansetning undervegs. Det vil bli utforma ein oppdatert tiltaksplan for arbeidet i implementeringsgruppa som blir lagt fram på neste møtet i Overordna samhandlingsutval. Implementeringsgruppa skal understøtte læringsnettverka ved å utøve dette mandat:

Gjere pasientforløpet med mål og metoder kjent

Medvirke til rekruttering og følge opp arbeidet som skjer i læringsnettverka

Påsjå at dei utarbeidde arbeidsmetodar og verkty blir gjort lett tilgjengelige og tatt i bruk

Revidere og følgje opp tiltaksplan 2016 – 2018 for forløpet, jf. Rapport.

Medverke til og utvikle målemetodar og verkty for å understøtte læringsnettverka i deira arbeid

4

Ha oversikt over framdrift i arbeidet.

Identifisere og innhente faglege «ekspertråd» ved behov

Rapportere frå og evaluere arbeidet.

Skisse til organiseringskart med læringsnettverk for iverksetting av - Framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient

Ressurssituasjon.

Dette arbeidet gjer seg ikkje sjøl. Det er behov for finansiering av ein ressursperson som prosjektmedarbeidar. Det har kome signal om at ein vil få finansiering til ei 50% stilling som prosjektmedarbeidar i eit år frå Helse Midt- Norge. Det blir søkt om prosjektmidlar for å finansiere og drive prosjektet framover, eksempelvis til utforming av web og kunne vere med å finansiere klinisk personell slik at dei får høve til å arbeide med metodikken for å kunne realisere dette forløpet.

Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal

Saksframlegg

Framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient - justeringar i organisering og framdrift

Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2017/31 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal 12.09.2017

Saksbehandlar: Britt Valderhaug Tyrholm Arkivreferanse: 2017/4842

Forslag til vedtak:

1) Overordna samhandlingsutval tek orienteringa om organiseringa av

læringsnettverk som metode for å iverksette den heilskapelege satsinga i:

«Framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient» til etterretning.

2) Overordna samhandlingsutval rår til at namnet på «implementeringsgruppa» for

iverksetting av «Framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient»

blir endra til «ressursgruppe». Mandatet for ressursgruppa er uendra.

3) Overordna samhandlingsutval rår til at ressursgruppa blir utvida med ein

representant frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal og ein representant frå

sjukepleiarutdanningane i fylket.

4) Overordna samhandlingsutval ber om å bli halden oppdatert om framdrifta i det

vidare arbeid.

Anders Riise leiar

2

Saksutgreiing Det blir vist til sak 2017/20 der det er omtala organisering av læringsnettverk og

samansetting av implementeringsgruppa som skal følgje opp arbeidet med pasientforløpet.

Det blei gitt eit slikt samandrag av satsinga:

Pasientforløpet for den eldre multisjuke pasient er starta. Målet er som kjent å utvikle

mer heilheitlige helsetenester, herunder styrke pasienten si oppleving av meistring

og involvering i eige pasientforløp, ta i bruk metodar og verktyg for gode

pasientforløp, styrke forbetringskompetanse hjå leiarar og medarbeidere og redusere

behov for reinnlegging/innlegging for kronisk sjuke eldre pasientar. Å forbetre

pasientforløp på tvers av tenestestadar og nivå i helsetenesten er meget komplekst

og må forståast som eit langsiktig og omfattande arbeid.

Denne saka handlar om ei tydeleggjering av organisering av læringsnettverk som metode for

å kunne iverksette framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient. I tillegg blir det

foreslått ei endring av namn på «implementeringsgruppa» til «ressursgruppe» i saka. Ein

foreslår også ei utviding av representasjonen i gruppa.

Aktuelt

I løpet av sommaren har det blitt avklara korleis læringsnettverket saman med

KS/Folkehelseinstituttet skal organiserast. Som det gjekk fram av sak 2017/20, så er

kommunane og sjukehusa i Møre og Romsdal så heldig at ein får delta i nasjonale

læringsnettverk i regi av KS/Folkehelseinstituttet. Det aktuelle er det no blir etablert eit

forbetringsteam i kvar kommune og ved dei fire sjukehusa. I denne fase blir det ikkje etablert

forbetringsteam på tvers av tenestenivå. Det er noko ein kan vurdere i framtida. No tek ein

utgangspunkt i at alle kommunar og sjukehus har behov for å arbeide med interne

forbetringsprosessar med omsyn til tematikken. Det blir gjennomført ein felles opplæring for

alle forbetringsteama samtidig i form av fire samlingar i perioda frå oktober 2017 til mars

2019. Førebuing til første samling er så vidt i gang der det mellom anna er eit fokus på

systematisk forbetringsarbeid gjennom arbeid som fremmer kvalitet på eigne tenester.

Det er meininga at ein brukar dei faglege møteplassane, som interne fagmøter på den

einskilde arbeidsplass, fagdagar, lokale samhandlingsutval, relevante nettverksamlingar til å

dele kunnskap, erfaringar frå samlingane og ta i bruk verkty og metodar som er omfatta av

forløpet. Det er forventa at det tek meir enn 18 månader og iverksette eit heilskapelig

pasientforløp i dette omfang. Det blir viktig å understøtte dei arbeidsprosessar og metodar

som blir iverksatt gjennom forbedringsteama i det vidare arbeid.

Implementeringsgruppa blir ressursgruppe

Iverksetting av forløpet må følgjast opp. I sak 2017/20 blei gruppa som skal følgje opp

forbetringsteama omtala som «implementeringsgruppe». Ein har i ettertid kome til at namnet

ikkje gir eit korrekt bilete av kva gruppa skal arbeide med. Dette fordi at pasientforløpet

representerar ikkje ei heilt presis arbeidsform med konkrete metodar og målepunkt der alle

involverte partar skal gjer aktuelle oppgåver likt. Det er snarare snakk om å tydeleggjer ei

3

arbeidsform der ein understøttar ein betre systematikk og prosess i oppfølginga av pasientar

som mottek tenester frå fleire tenestenivå og tenesteområder. En har kome til at eit rettare

namn på gruppa er «ressursgruppe». Ein har også kome til at aktuelle gruppe som i dag tel

14 medlemmar må utvidast med to representantar. Det er naturleg at utdanninga er kjent

med og involvert i denne satsinga. Det er derfor ynskeleg med ein representant frå ei av

sjukepleiarutdanningane her i fylket. Det er vidare ynskjeleg med ein representant frå

Fylkesmannen, slik at også denne instansen er kjent med og kan understøtte satsinga.

Ressursgruppa skal bidra med sin kompetanse og kunnskap om lokale forhold, samt spre

informasjon om satsinga i sine nettverk. Mandatet for ressursgruppa er i tillegg (frå sak

2017/20):

Gjere pasientforløpet med mål og metoder kjent

Medvirke til rekruttering og følge opp arbeidet som skjer i læringsnettverket

Påsjå at dei utarbeidde arbeidsmetodar og verkty blir gjort lett tilgjengelege og tatt i

bruk

Revidere og følgje opp tiltaksplan 2016 – 2018 for forløpet, jf. Rapport.

Medverke til og utvikle målemetodar og verkty for å understøtte læringsnettverket i

arbeidet

Ha oversikt over framdrift i arbeidet

Identifisere og innhente faglege «ekspertråd» ved behov

Rapportere frå og evaluere arbeidet

Framtidsretta pasientforløp

for den eldre multisjuke

pasient i Møre og Romsdal

Oppdatert handlingsplan for 2018 (2018-2022)

Vedtatt i Overordna samhandlingsutval 20. februar 2018

Bakgrunn og historikk (korleis kom vi dit)

Ei partssamansett arbeidsgruppe og styringsgruppe har utforma «Framtidsretta pasientforløp for den

eldre multisjuke pasient». Arbeidet er forankra i Overordna samhandlingsutval. Arbeidsgruppa har

lagt følgjande definisjon til grunn i arbeidet:

Den eldre multisjuke pasient har fleire kronisk somatiske og/eller psykiske sjukdomar. Desse

kan påverke kvarandre og det generelle funksjonsnivå og føre til auka risiko for

komplikasjonar som t.d. polyfarmasi, delir, fall, immobilisering, underernæring og auka

hospitalisering. Kontakt med helsetenesten for desse pasientane skjer gjerne ved akutt

sjukdom/funksjonstap. Multisjuke pasientar har behov for tverrfagleg og funksjonsretta

tilnærming.

Arbeidsgruppa sitt motto: «Frå symtom til heilskap». Arbeidsgruppa har hatt dette effektmålet:

Den multisjuke eldre pasienten skal få kvalitativt gode og likeverdige tenester i Møre og

Romsdal med fokus på pasienten sine helsebehov. Pasienten skal få eit betre liv gjennom

meistring og tryggleik i helsetenestene i tråd med nasjonale retningsliner og føringar, og med

basis i Samhandlingsavtala mellom kommunane og Helse Møre og Romsdal.

Arbeidsgruppa har særleg hatt desse tre fokusområda:

1) Utforme systematikk og struktur i oppfølginga av pasientane i målgruppa. I den samanheng er

det utforma tre sjekklister, ei til bruk i sjukehusa, ei til bruk i heimetenestene og ei til bruk ved

korttidsopphald.

2) Sikre overgangane mellom tenestenivåa.

3) Endring av fokus, frå «kva er i vegen med deg», til «kva er viktig for deg»

På sjukehuset vert pasientar plasserte etter hovuddiagnose. Ein må såleis vere merksam på kva

diagnosar som har hyppigast førekomst i den eldre delen av befolkninga (over 80 år). Reinnlegging

etter sjukehusopphald vert målt etter følgjande 11 ulike diagnosar: astma/kronisk obstruktiv

lungesykdom (KOLS), hjartesvikt, lungebetennelse, hjerneslag, brot, gikt, dehydrering, forstoppelse,

gastroenteritt, urinveisinfeksjon og mangelanemiar ( www.helsenorge.no).

Organisering.

Arbeidsgruppa har, i tillegg til brukarrepresentantar, vore samansett av fagpersoner frå helseføretaket

og kommunane. Arbeidsgruppa er gått over til å bli ei ressursgruppe for å understøtte iverksettinga av

pasientforløpet og er ytterligare utvida med fagpersonar frå Ressurssenteret for sjukeheim og

heimetenester, NTNU Ålesund og Fylkesmannen i Møre og Romsdal.

Medlemar frå helseføretaket:

Leiar: Samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm, Fagavdelinga HMR

• Geriater Petra Thiemann Vadset, Ålesund sjukehus

• Avdelingssjef Mona Ryste, Volda sjukehus

• Kvalitetsrådgjevar/prosessrettleiar Turid Rimereit Aarønes, Fagavdelinga HMR

• Seksjonsleiar Gudrun Karlsen, (ny frå 13.des.) Kristiansund sjukehus

• Teamleiar LM (læring og mestring) og sekretær for gruppa. Toril Kvisvik,

Vedtatt i Overordna samhandlingsutval 20. februar 2018

Brukarrepresentantar: Pensjonist/geriater Odd Roe Skogen og Daniel Ask (vara Hilde Marie

Kleiven).

Medlemmar frå kommunane:

• Praksiskonsulent/fastlege Thilde Camilla Svela, Molde kommune

• Leiar for pleie- og omsorgsteamet, Solveig Årø, Ålesund kommune

• Prosjektleiar helse og omsorg, Gro Berild, Rauma kommune

• Einingsleiar Heimetenester Gro Sundet Kristiansund kommune

• Fagutviklingssjukepleiar Gro A. Frøystad Voldsund Herøy kommune.

• Fagsjef, pleie- og omsorg, Kjersti Bakken, (ny frå 20.jan.) Molde kommune

Andre: Leiar Brit Krøvel, Utviklingssenteret for sjukeheim og heimetenester, Ralf Kirchhoff NTNU

Ålesund, Eli Mette Finnøy Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Styringsgruppe: Overordna samhandlingsutval

Nosituasjon

Iverksetting av forløpet er starta ved at det blei gjennomført fire oppstartssamlingar for forløpet våren

2017 med stor deltaking frå kommuner og helseføretak. Det er i ferd med å bli etablert forbetringsteam

i alle kommunar og ved alle sjukehusa som skal følgje eit læringsnettverk som KS gjennomfører for

Gode pasientforløp for eldre og kronisk sjuke. KS har sitt oppdrag for Helse- og

omsorgsdepartementet i samarbeid med Folkehelseinstituttet og er forankra i Primærhelsemeldinga

(Meld. St 26. Helse og Omsorgsdepartementet 2014-2015) og Norsk helse- og sykehusplan (Meld. St

26. Helse og Omsorgsdepartementet 2015-2016). I tillegg til læringsnettverket skal ein bruke

etablerte møtearenaer for fagfolk for å formidle kunnskap om arbeidsmetodar og vertyg som følgjer

forløpet. Arbeidsmetodar og verktyg er i all hovudsak henta frå det nasjonale

pasientryggleiksprogrammet «I trygge hender». Fokuset skal endrast frå «kva er i vegen med deg» til

«kva er viktig for deg» Iverksetting av forløpet blir støtta og følgt av ei partssamansett ressursgruppe

som har eit minimum treårsperspektiv (2017 - 2019) på arbeidet med å iverksette forløpet med

verktøy og metodar. Vi er i gang.

Overordna føringar

Då samhandlingsreforma vart vedteken gjennomført for å møte utfordringar i helsetenestene, var ei av

hovudutfordringane at ikkje pasientar med behov for koordinerte tenester var godt nok ivaretekne.

Nasjonalt nettverk for implementering av samhandlingsreforma peikar i sluttrapporten sin frå 2015

m.a. på følgjande tiltak som bør vurderast for å nå måla i samhandlingsreforma:

Kommunar og sjukehus må utvikle heilskaplege pasientforløp frå heim til heim der også

allmennlegetenester og akuttilbod i kommunane er integrerte.

Spesialisthelsetenesta må samarbeide tettare med kommunane for å sikre rett pasient på rett

stad til rett tid, ved å bygge opp desentraliserte og ambulante tenester som støtter opp under

kommunale tenester.

Til dømes seier Meld. St. 26 (2014- 2015) Primærhelsemeldinga, at fordi brukarane med dei største

behova ikkje mottek tenester med god nok kvalitet, medfører det menneskeleg liding, overforbruk av

sjukehustenester og større hjelpebehov. Noko som fører til høgre kostnad og feil bruk av ressursane.

Vedtatt i Overordna samhandlingsutval 20. februar 2018

I følgje Meld. St.11 (2015-2016) Nasjonal helse- og sjukehusplan , er dei største utfordringane i dei

kommunale helse- og omsorgstenestene , sett frå brukarane sin ståstad, at tenestene vert opplevde som

fragmentert, det er lite brukarinvolvering og at fastlegane er for dårleg integrerte i resten av den

kommunale helse- og omsorgstenesta. Liknande utfordringar har ein også i spesialisthelsetenesta. Det

er behov for meir systematisk oppfølging og auka medisinsk kompetanse til pasientar med samansette

sjukdomstilstander. Det blir og peika på at «å ta i bruk pasienten sine egne ressurser er en medisin

som er for lite brukt» . (ibid s.12).

Utviklingstrekk og framskriving

Helsetenesta vil som følgje av den demografiske utviklinga, møte fleire pasientar med aldersrelatert

sjukdom, samansette lidingar og fleire diagnosar som vil krevje langvarig oppfølging. Sjukdomar som

kols, diabetes, kreft, hjarte- og karsjukdom, muskel- skjelettplager og demens vil utgjere

hovudutfordringane. Ovannemnde sentrale dokument og føringar understøttar at det er behov for eit

felles løft i høve til den multisjuke eldre pasienten og betre samhandling mellom

kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta. Sjølv om fleire eldre er friske, så inneber utviklinga

at ein står overfor ei vesentleg auke i talet på eldre menneskjer som treng helsetenester.

Det er og forventa at fleire oppgåver skal bli ivaretekne i kommunane. Jfr også til føringane frå Helse

Midt Norge «mandat for lokalt utviklingsplanarbeid» (s.5):

Framtidas kapasitetsutfordringer må i større grad løses ved at pasientene behandles

utenfor sykehus. Det betyr forebygging, nye pasientforløp, innovasjon, bruk av ny

teknologi og ikke minst samarbeid i og om helse på tvers av nivåer. Det forventes at

helseforetakene initierer tettere samarbeid med kommunene for å sikre rett pasient

på rett sted til rett tid.

Andre aspekt som og kjem fram i meldinger er det som blir omtala som den «nye pasientrolla» og

pasienten si helseteneste. Føringane tilseier at pasientane i auka grad skal vere involverte i valg av

behandling og oppfølging av egen sykdom. «Den medvirkende pasient deltar i forebygging og

behandling av egen sykdom» (Meld.St.11 s. 59).

Analyse og veival ( Kva for muligheiter har vi og kva vel vi?)

Styrker og svakheiter. Ei vurdering.

Det er ei styrke at pasientforløpet omfattar både spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta . Det

inneber at 36 kommuner og dei fire sjukehusa i fylket er involvert i realiseringa av eit pasientforløp

som også er den største og mest konkrete samhandlingssatsinga i Møre og Romsdal. Det å arbeide for

heilskapelege pasientforløp på tvers av tenestenivå er og vektlagt i sentrale føringar. Det kan forståast

som både ein styrke og ei svakheit at satsinga er så omfattande. Det at prosjektet er så stort gjer det

krevjande å følgje opp arbeidet med forankring, iverksetting og oppfølging av at avtalte metodar blir

brukt. Det kunne kanskje vere enklare å gjennomføre ei pilotering i ei kommune og eit sjukehus, og så

bredda erfaringar og arbeidsmetodikk. Ein vurderte det slik at ein ynskte ei samla satsing fordi det er

viktig at pasientforløpet blir bredda til alle tenestenivå samtidig. Ein føreset at ei samla satsing kan

bidra med drahjelp, motivasjon og inspirasjon ved at kunnskap og erfaringar frå forbetringsarbeid blir

delt og bredda.

Pasientforløpet for den eldre multisjuke pasienten skal sikre rett pasient på rett stad til rett tid, og

tilbodet gjeld for innbyggjarane i dei 36 kommunane og dei fire sjukehusa i Møre og Romsdal slik at

pasientane kan sikrast eit likeverdig tilbod. Ei felles framstilling av pasientforløpet for den multisjuke

eldre pasienten vil kunne lette forståinga både av ansvarsdeling og oppgåvedeling slik at bruken av

Vedtatt i Overordna samhandlingsutval 20. februar 2018

ressursane vert meir målretta. På denne måten vil det vere mogleg å redusere talet på overgangar og

bruk av institusjonsplassar.

Brukarane av tenestene er ein særs viktig interessent, og det er ei styrke at «grunnhaldninga » i dette

prosjektet er å ta utgangspunkt i kva som er viktig for den enkelte brukar. Denne fokusendringa

understøttar at pasienten, evt. saman med pårørande, er involvert før det blir teke val om behandling.

På det viset skal tiltaka i pasientforløpet understøtte meistring, tryggleik og livskvalitet for pasienten.

Bruk av teknologi gir nye muligheiter. Tenestene står overfor omfattande utfordringar, men også

overfor store muligheiter både i kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta (Meld. St 26. Helse og

Omsorgsdepartementet 2014-2015) ved å:

Ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsmetoder slik som IKT som kan gi helt andre muligheter

for pasienter å både til å bestille tjenester, kommunisere med tjenesten, monitorere egen

sykdom, skaffe seg informasjon og få tilgang til egne journalopplysninger

Telemedisin som gir muligheter til å få behandling/oppfølging hjemme eller lokalt, i stedet for

å reise langt for å komme på legekontor eller sykehus. (Ibid)

I tillegg til dette vil bruk av velferdsteknologi gi pasienter auka muligheit til friheit, tryggheit og

mestring og vil være eit naturleg verktøy å ta hensyn til både i forhold til multisjuke og andre

pasientar.

Målbilete, tiltak og organisering (Korleis vil vi ha det og kva må vi gjere?)

Samhandlinga mellom spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta i Møre og Romsdal spenner

over ei lang rekke områder og aktivitetar når det gjeld eldre pasientar som er kronisk sjuke, frå

samarbeid om innlegging og utskriving til førebygging, læring og meistring og lindrande behandling.

Samtidig er her eit stort potensialet for forbetring av helsestenestetilbodet for ei stor og veksande

pasientgruppe.

Det er desse resultatmåla som er lyfta fram av ressursgruppa:

Sikre heilskapelege helsetenester for den eldre multisjuke pasient, ved å :

1) Sikre overgangane i pasientforløpet

2) Reinnlegging skal reduserast for den eldre multisjuke pasienten.

3) I pasientforløpet skal pasientane i Møre og Romsdal ha samstemte medikamentlister, vere

vurderte for fallrisiko, vurderte for kognitiv funksjon og sikra god ernæring.

4) Mobilisering og rehabilitering skal vere ein integrert del av pasientforløpet.

5) Plan ved forverring skal vere utforma.

Resursgruppa har tilrådd at desse tiltaka blir prioritert i 2018 (justert etter møte 7.feb. markert med

raud tekst):

Frå helseføretaket si side:

Epikrise føreligg ved plan om utskriving

Rett bruk av e-meldingar

Innføre screening «kva er viktig for deg»

Medverke til utforming av plan ved forverring

Medverke til auka bruk av ØHD/KAD som alternativ til innlegging i sjukehus

Vedtatt i Overordna samhandlingsutval 20. februar 2018

Frå kommunane si side:

Innføre screening «kva er viktig for deg»

Oppfølging av primærkontakt innen tre dager

Kontroll hos fastlege etter to veker blir gjennomført

Auke bruk av ØHD/KAD –tilbodet som alternativ til innlegging i sjukehus

Plan ved forverring av pasienten sin tilstand er tilgjengeleg i pasienten sin

Journal

Ressursgruppa tilrår at det blir arbeidd med å iverksette desse tiltaka på begge nivåa i helsetenestene i

heile planperioda (2018-2022) :

Innføre relevante tiltakspakkar i pasientsikkerheitsprogrammet som

fallførebygging, samstemte legemiddellister, tidleg oppstart av behandling,

god ernæringsstatus, mobiliering og rehabilitering.

Auke fagleg medisinsk fagleg kompetanse i høve til den multisjuke pasient

Litteratur

1. Aftenposten. (2017). Ny behandling på sykehjem fører til kraftig reduksjon i innleggelser på

sykehus.

2. Helsedirektoratet. (2016). Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold.

3. Helse Midt- Norge RHF. (2016). Mandat for lokal utviklingsplan - 2018-2021 Helse Møre og

Romsdal HF.

4. Helse Møre og Romsdal HF. (2015). Samhandlingsavtale mellom kommunane i Møre og

Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF.

5. Helse- og omsorgsdepartementet. (2008-2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling - på

rett sted - til rett tid.

6. Helse- og omsorgsdepartementet. (2015). Fremtidens primærhelsetjeneste - nærhet og helhet.

7. Helse - og omsorgsdepartementet. (2016). Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse-

og

8. omsorgstjenesten.

9. Helse- og omsorgsdepartementet. (2016). Meld. St.11 Nasjonal helse- og sykehusplan (2016-

2019).

10. Helse- og omsorgsdepartementet. (2017): Forskrift om spesialistutdanning og

spesialistgodkjenning fo

11. www. Helsenorge.no

Evaluering av ressursgruppa for «Framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient»

Ålesund, 22.juni 2018

Arbeidet med pasientforløpet har vore ei spanande reise frå vi allereie i januar 2014 starta arbeidet

med å identifisere fagområder der vi kunne utvikle tenestene ved å samhandle betre, til at det har vore

gjennomført 3. samling i læringsnettverket for «Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke» i regi av

KS/ Folkehelseinstituttet. Arbeidet er forankra i Overordnet samhandlingsutvalg. Dette er dei

viktigaste hovedpunkta i reisa:

1) I april 2015 ble det bestemt at satsingen skulle være innrettet mot og heite:

«Framtidsrettet pasientforløp for den eldre multisjuke pasient». Det ble etablert

partssammensatt arbeidsgruppe og styringsgruppe. Arbeidsgruppa fekk dette mandat:

1) Utvikle pasientforløp for den eldre multisjuke pasient. Designe det nye forløpet med utgangspunkt

i dei føringar og tankar som går fram av vedlagde figur (jfr. St. meld. 26 fig. s. 133).

2) Peike på område som krev særskilt tilpassing for å kunne fungere i alle kommunane i fylket.

3) Identifisere område med særlig potensiale for utvikling, innovasjon og forsking.

4) Lage ein plan for implementering av det nye pasientforløpet.

2) Det blei lagt fram ein rapport seinhausten 2016 med mål og tiltaksplan for å iverksette

pasientforløpet for den eldre multisjuke pasient, sjå vedlegg. Rapporten er følgt opp av

handlingsplan for 2018, sjå vedlegg. Arbeidsgruppa og styringsgruppa er erstatta med ei stor

tverrfagleg, partssamansett ressursgruppe som har dette mandatet:

Gjere pasientforløpet med mål og metoder kjent

Medvirke til rekruttering og følge opp arbeidet som skjer i læringsnettverka

Påsjå at dei utarbeidde arbeidsmetodar og verkty blir gjort lett tilgjengelige og tatt i bruk

Revidere og følgje opp tiltaksplan 2016 – 2018 for forløpet, jf. Rapport.

Medverke til og utvikle målemetodar og verkty for å understøtte læringsnettverka i deira

arbeid

Ha oversikt over framdrift i arbeide

Identifisere og innhente faglege «ekspertråd» ved behov

Rapportere frå og evaluere arbeidet.

Overordna samhandlingsutval er styringsgruppe

3) Det blei gjennomført fire oppstartssamlingar for pasientforløpet våren 2017. Vi blei etter

søknad i form av personleg møte med Signe Askum og Anders Vege 1. februar 2017,

inkludert i det nasjonale læringsnettverket for «Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke».

Det er gjennomført 3 samlingar i læringsnettverket, der forbetringsteam i 31 kommunar og

ved dei fire sjukehusa deltek. Siste samling er i mars 2019. Læringsnettverket skal fortsette

etter den tid.

Vurdering

Anders Grimsmo sier at det tek 6 år før arbeidet med å iverksette eit pasientforløp startar til ein ser og

kan måle resultat av arbeidet. Slik sett er vi i andre året av ei særs interessant fagleg reise. No gjeld det

å sikre at vi er på rett veg vidare. Eg stiller derfor desse spørsmåla til ressursgruppa. Eg ber dykk også

om å sjå til resultatet frå siste questback frå 3. samling i læringsnettverket som blei vidaresendt

18.juni.

Spørsmål Synspunkt

1.Kva tenker du om

arbeidet som er gjort?

2.Kva har skjedd so langt –

kva er forbetringar

3.Kva er ressursgruppa si

rolle fremover?

4.Kva tenkjer du er viktig

at vi prioriterar i det vidare

arbeid?

5. Kva tenkjer du er di rolle

i det vidare arbeid?

6.Andre moment

Eg ber om tilbakemelding snarast og seinast innan 10.august.

Britt Valderhaug Tyrholm