OVERORDNET ANALYSE 2016 2019 - NetBlast Duco · målene i egne og brukernes øyne. Innsparing, omstilling, forbedring Årsak/trender Virkning Internkontroll handler om hvordan kommunen

OVERORDNET ANALYSE

2016 - 2019

RANDABERG KOMMUNE

JANUAR 2016

Forsidefoto: Stock Exchng

1

INNHOLD

Innhold ................................................................................................................. 1

1 Innledning ............................................................................................. 2

2 Gjennomføring av analysen ............................................................... 3

3 Utfordringsbilde - risikoanalyse ........................................................ 5

Innledning ........................................................................................................ 5

Innsparing, omstilling og forbedring ........................................................... 6

Andre sektorovergripende områder ............................................................ 8

Barnehage og skole ....................................................................................... 10

Barnevern og sosiale tjenester ..................................................................... 11

Helsetjenester, rus og psykiatri ................................................................... 12

Pleie og omsorg ............................................................................................. 13

Teknisk, plan, forvaltning og miljø............................................................. 14

4 Fakta og vurderinger ......................................................................... 15

Demografisk utvikling ................................................................................. 15

Økonomisk utvikling ................................................................................... 18

Organisering, styring og internkontroll ..................................................... 20

Helse og oppvekst ......................................................................................... 23

Skole .............................................................................................................. 28

NAV .............................................................................................................. 30

Tekniske tjenester .......................................................................................... 32

Plan og forvaltning ....................................................................................... 34

Klima og miljø ............................................................................................... 35

Kultur .............................................................................................................. 36

Tidligere forvaltningsrevisjoner og tilsyn ................................................. 37

5 Vedlegg ............................................................................................... 39

2

1 INNLEDNING

Forskrift om kontrollutvalg sier at kommunene skal utarbeide en plan for forvaltningsrevi-

sjon minst én gang i valgperioden. Den skal bygge på en overordnet analyse av risiko og ve-

sentlighet i kommunen. Planen vedtas av kommunestyret selv som kan delegere til kontroll-

utvalget å foreta endringer i planperioden.

Planen skal baseres på en overordnet analyse av Randaberg kommunes virksomhet ut fra ri-

siko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevi-

sjon av de forskjellige tjenesteområder og enheter.

Gjennom analysen skal det samles nødvendig informasjon om det aktuelle området, identifi-

sere mulige avvik eller svakheter, og legge grunnlag for beslutningen om hvor det skal

iverksettes forvaltningsrevisjon (systematiske vurderinger).

Stavanger, 26. januar 2016

Rogaland Revisjon IKS

Cicel T. Aarrestad

Revisjonsdirektør/statsaut.revisor

3

2 GJENNOMFØRING AV ANALYSEN

Vi retter denne analysen inn mot hele kommunens organisasjon og tjenesteområder. Dette

innebærer at tilnærmingen blir nokså omfattende. Samtidig er det et viktig poeng at den skal

være på et overordnet nivå, slik at det vil være mange detaljer som ikke blir omtalt.

På de neste sidene går vi nærmere inn på sentrale fagområder i Randaberg kommune. Fag-

områdene får egne små kapitler med en avsluttende oppsummering. Disse oppsummeringe-

ne vil ikke være balanserte i forhold til de presenterte dataene, men vil være rettet mot ut-

fordringer og risikoområder innenfor fagområdet.

Gjennomgangen ender opp i en risikoanalyse eller et utfordringsbilde, som for enkelthets

skyld presenteres i neste kapittel.

Det er ikke vår intensjon at denne analysen skal være uttømmende eller altomfattende. Til

det er den kommunale hverdag for kompleks og omskiftelig, og vår ressursramme for

knapp. Hensikten er at den skal gi et relativt kort og oversiktlig bilde av noen av kommu-

nens nøkkelutfordringer.

Sentrale kilder:

Kommuneplan 2015-2027

Økonomiplaner

Årsberetning 2014

KOSTRA-tall 2012-2014

Arbeidssamling en halv dag med rådmannens ledergruppe

Rogaland Revisjons egne rapporter 2012-2015

Fylkesmannens tilsyn i kommunen 2013-2015

Leserveiledning: Vi starter de aller fleste kapitlene med en tabell ut fra KOSTRA. Dette er i

all hovedsak bygget opp på samme måte. Vi viser Randaberg kommunes utvikling langs

sentrale styringsparametere, fra 2012 til 2014. I samme tabell tar vi for 2014 med snittet for

kommunene i Rogaland og kommunegruppe 81.

Ved å gjøre det på denne måten sikrer vi å sammenligne kommunen med andre kommuner,

og med egen utvikling i et lengre tidsperspektiv. Innenfor noen tjenester er det mangelfulle

data for fylkessnitt og snitt for kommunegruppe 8. I de tilfeller det er mangelfulle data for

kommunegruppen, erstattes denne med nabokommunen. I de tilfeller det er mangelfulle da-

ta for fylkessnitt, erstattes disse av landssnittet.

1 Gruppering av kommunene i KOSTRA skjer etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Kommunegruppe 8 består av mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter, totalt 30 kommuner.

4

For å få oversiktlige og leservennlige tabeller har vi forkortet navnene på en del av KOSTRA-

indikatorene. De er imidlertid ikke forkortet mer enn at det skal være greit å forstå hva indi-

katoren betegner. Et eksempel fra pleie og omsorg: Andel legemeldt sykefravær av totalt an-

tall kommunale årsverk i brukerrettet tjenester = Sykefravær. Andel timer spesialundervis-

ning av antall lærertimer totalt = Andel timer til spesialundervisning.

Vi går ikke nærmere inn på mulige utfall av kommunereformen og eventuelle konsekvenser

dette vil kunne ha for kommunal organisering og tjenestetilbud. Det er i dag for mye usik-

kerhet knyttet til dette, og en eventuell kommunereform vil uansett ikke tre i kraft før januar

2018 for kommunene i Rogaland.

5

3 UTFORDRINGSBILDE - RISIKOANALYSE

INNLEDNING

I denne delen presenterer vi vår risikoanalyse. Analysen er basert på den kommunespesifik-

ke gjennomgangen, men også på generelle trender og forhold som er felles for flere kommu-

ner. De generelle forholdene er basert på sentrale tilbakemeldinger fra ledergruppene i våre

atten kommuner, de øvrige nevnte datakildene, og erfaringer fra tidligere prosjekter. Av

plassmessige hensyn blir ikke alle de generelle trendene gjengitt i teksten under. Graden av

alvor vil farges med rødt (høy risiko), gult (middels risiko) og grønt (lav risiko)2.

Vår risikoanalyse avviker noe fra tradisjonelle risikoanalyser, men vi følger i stor grad den

samme logikken. Tradisjonelle risikoanalyser kretser rundt følgende spørsmål: Hva kan gå

galt? Hva er sannsynligheten for at de uønskede hendelsene inntreffer? Hvilke konsekvenser

kan de uønskede hendelsene medføre? En uønsket hendelse kan for eksempel være fastsatte

mål som ikke blir nådd eller brudd på regelverk. Disse spørsmålene er knyttet opp mot

sannsynligheten for at hendelsen skjer og hvor stor konsekvensen er.

Vårt fokus er imidlertid ikke bare rettet mot hva som kan gå galt eller at mål ikke blir nådd,

men hva som vil være sentrale utfordringer for kommunene i årene fremover. For eksempel

er det sannsynlig at de fleste kommunene vil oppleve reduserte skatteinntekter og økt behov

for kommunale tjenester fra innbyggerne i årene fremover. Dette stiller kommunene overfor

økte krav til effektivisering og omstilling. Håndtering av den økte strømmen av asylsøkere

og flyktninger vil sannsynligvis bli en annen nøkkelutfordring for kommunene.

Risiko blir i vår gjennomgang i stor grad også knyttet opp til kommunens utvikling langs

sentrale KOSTRA-indikatorer, der sammenligninger er viktige vurderingskriterier. Her ser vi

etter endringer over en tid, eller tilfeller der kommunens tall avviker fra sammenlignbare

kommuners tall. I noen tilfeller er det gitt hva som er standarden eller målet, i andre er det

ikke gitt. Et eksempel på en indikator der målet er gitt er andel barn med tiltaksplan i barne-

vernet. Ettersom alle ifølge loven skal ha tiltaksplan, er full måloppnåelse at 100 prosent av

barna har tiltaksplan. Et eksempel på en indikator der målet ikke er gitt, er størrelsen på an-

delen barn med hjelpetiltak i barnevernet eller antallet barn med spesialundervisning i sko-

len. En kan ikke ut fra tallene si noe sikkert om hvor stor andelen bør eller skal være, men

det vil være naturlig å bruke sammenligninger som utgangspunkt for refleksjon og risiko-

vurdering.

Det er viktig å understreke at risikovurderingene i matrisen er skjønnsmessige vurderinger

basert på foreliggende informasjon og erfaringer, og at kontrollutvalget kan vurdere risikoen

på en annen måte. Det er kontrollutvalget som skal vurdere og prioritere de ulike områdene,

og avgjøre rekkefølgen for forvaltningsrevisjonsprosjekt i plan for forvaltningsrevisjon.

2 Identifiserte tema med grønn risiko vil ikke tas med her, ettersom risikoen vurderes som lav.

6

INNSPARING, OMSTILLING OG FORBEDRING

Tema Risiko Kommentar

Effektivi-

sering/for-

enklinger

Et eventuelt slikt prosjekt vil kunne ha ulike

innretninger: En vil kunne vurdere kommunens

måloppnåelse mht. vedtatte nedskjæringer. Men for

mange kommuner vil en benchmarking med andre

kommuner være av større interesse. En vil kunne

vurdere kommunens effektiviseringsprosess mot andre

kommuner, for eksempel kommuner som har lykkes

med dette eller som har lave utgifter innen sentrale

kommunale tjenesteområder. Flere kommuner har

spilt inn dette temaet, og gir uttrykk for at det kunne

vært interessant og nyttig å gå nærmere inn i denne

tematikken. Vi anbefaler å velge ut en sektor om

gangen for å sikre at prosjektet kommer tilstrekkelig

dypt inn i materien, for eksempel skole, pleie og

omsorg, helse og sosial. Alternativt vil det også være

mulig å velge sektorovergripende forbedrings- og

effektiviseringsprosjekter, og sammenligne disse.

Kvalitet i

tjeneste

Enten som et eget prosjekt eller som en del av det som

skisseres over. Et sentralt spørsmål her er er hvordan

nedskjæringene påvirker tjenestekvaliteten? Og

eventuelt brukerdialogen? (Se under)

Forvent-

ningsgap

Kvalitet i kommunale tjenester er som regel et produkt

av den objektive eller faktiske kvaliteten og den

subjektive opplevde kvaliteten. Den subjektive

kvaliteten består igjen av den enkeltes forventninger til

tjenesten og den tjenesten som faktisk ytes (den

objektive kvaliteten).

Velferdsgarantier og

nasjonale og lokale

politiske løfter skaper

høye forventninger.

Mange kommuner har i

stor grad hatt økonomi

til å kunne innfri en god

del av disse

forventnignene.

En strammere økonomisk

situasjon i årene

fremover, kombinert med

velferdsgarantier og

politiske løfter kan skape

et betydelig gap mellom

det innbyggernes

forventninger til

tjenestenivå og det

kommunene faktisk

klarer å innfri.

Innsparing, omstilling, forbedringÅrsak/trender Virkning

Mange kommuner i

regionen vil gå inn i en

periode med økt

arbeidsledighet. Dette vil

redusere kommunens

inntekter og øke utgiftene

(økt behov formmunale

tjenestene)

Forventede

nedskjæringer, og et

større press på at

kommunen skal drive

enda mer effektivt og

rasjonelt.

Nedskjæringer og

omstill ing.

Kan ha negative

konsekvenser for

tjenestekvaliteten.

7


Internkon-

troll

Vi har relativt nylig gjennomført et internkontroll-

prosjekt i Hjelmeland kommune, der vi så på

internkontrollen innen to sektorer, skole og barnevern.

Her brukte vi reelle utviklingstrekk innen disse

sektorene som en inngang til å forstå hvordan

internkontrollen fungerer i praksis. I et eventuelt

l ignende prosjekt vil det kunne bli aktuelt å se

nærmere på hvordan foreliggende styringsverktøy

brukes og evnen til å gripe fatt i avvik, overforbruk

eller negative utviklingstrekk mht. økonomi,

produktivitet, tjenestekvalitet og arbeidsmiljø. En

annen mulighet er å vurdere det teoretiske

rammeverket for internkontroll opp mot kommunens

faktiske internkontrollsystem. Men det vil også være

mulig å vurdere i hvilken grad kommunens

internkontroll- og styringssystem er godt integrert i

styringen av produktivitet, kvalitet og fagutvikling. Det

vil si om systemet både klarer å bidra ti l god

internkontroll og samtidig fremme god og effektiv

tjenesteproduksjon.

Møtevirk-

somhet

Det l igger en stor effektiviserings- og

motivasjonsgevinst i å få ti l en bedre møtekultur. De

fleste er så vant ti l dårlig møtekultur at de sjelden

tenker på at møter kan gjøres langt mer stimulerende

og effektive. Relativt l ite forskning er gjort på feltet, og

vi har heller ikke data på hvor utbredt dårlige og

unødvendige møter er i våre eierkommuner. Det

handler ikke bare om antallet møter, men hvilke

metoder og verktøy som kan bidra ti l bedre

møtestruktur og samhandling.

Omorgani-

seringer

Helse og oppvekst er nå kommunens desidert største

tjenesteområde og målene var i all hovedsak

brukerorienterte. En eventuell forvaltningsrevisjon av

omorganiseringen vil kunne ta utgangspunkt i

målformuleringene og undersøke om kommunen når

målene i egne og brukernes øyne.

Innsparing, omstilling, forbedringÅrsak/trender Virkning

Internkontroll handler

om hvordan kommunen

og dens virksomheter

skal innrettes for at

kommunens samfunns-

oppdrag skal realiseres.

Det finnes ikke ett svar

på hva som er

betryggende kontroll –

hver rådmann og kom-

mune må gjøre seg opp

sin formening.

For mange kommuner

kan det være vanskelig å

finne en god balanse

mellom god intern-

kontroll og en effektiv og

god tjenesteproduksjon.

Antallet møter har økt

markant i arbeidslivet de

siste tiårene, både i

offentlig og privat sektor.

Det er ikke uvanlig at

arbeidstakere går på

flere møter daglig og

ti lbringer mye av

arbeidsdagen i møter.

Ledere bruker i snitt godt

over halvparten av sin

tid i møter.

Studier viser at nærmere

halvparten av møtene

oppleves som bortkastet

av dem som deltar.

Dårlige møter går

dessuten utover

motivasjonen til de

ansatte, det gir dårligere

resultater og fører ti l

flere møter og mer

tidsbruk utenom møtene.

Dårlig møtekultur er en

stor, skjult kostnad både

i offentlig og privat sek-

tor. Bare i Norge tyder det

på at dårlig møtekultur

gir et tap på flere mil-

l iarder kroner hvert år.

I kommunal sektor

foretas det jevnlige

omorganiseringer. I

Randaberg ble tjeneste-

områdene helse- og

omsorg og barn og

familie ble høsten 2014

slått sammen og or-

ganisert under ett

tjenesteområde, Helse og

oppvekst. Det ble

formulert en rekke mål

med omorganiseringen

Spørsmålet er hvilke

effekter dette har for

brukerne, tjeneste-

produksjonen og

styringen av kommunen.

8

ANDRE SEKTOROVERGRIPENDE OMRÅDER


Beredskap Det er ikke foretatt forvaltningsrevisjon på feltet i den

forrige valgperioden. Rogaland Revisjon har erfaring

med forvaltningsrevisjoner innen samfunnssikkerhet

og beredskap, både kommunens overordnede

beredskap og beredskapsarbeidet på virksomhetsnivå.

Fylkesmannen foretar jevnlige tilsyn av beredskapen

på overordnet nivå i kommunen, men ikke på

virksomhetsnivå. Det er på virksomhetsnivå det meste

av den kommunale tjenesteutøvelsen og

brukerkontakten foregår. Derfor er det viktig for

kommunene å ha en god grunnberedskap, og at det er

er god sammenheng mellom grunnberedskapen den

overordnede beredskapen.

IKT -

kompetan

se

Erfaringen fra enkelte forvaltningsrevisjoner på feltet

er at kommunenes IKT-strategi ofte delegeres til (og

utformes av) fagfolk, fordi ledelsen mangler

kompetanse på feltet. I ti l legg har vi avdekket at IKT-

kompetansen blant systemansvarlige og øvrige

ansatte, har vært lav. Det er også slik at kommunene

ikke alltid har kompetanse til å vurdere om de

eksisterende fagsystemene kan gi dem den

funksjonaliteten de trenger. Man er noen ganger usikre

på om man har behov for nytt fag- eller IKT-system,

eller om man kan bli bedre til å utnytte de eksisterende

systemene.

IKT -

samhandli

ng mellom

systemene

Noen ganger kan det selvfølgelig være taushetsmessige

beskrankninger, men ofte er det ikke det. En sentral

utfordring for mange kommuner er således å få

systemene til å få ti l en mer smidig og rasjonell

kommunikasjon mellom systemene, slik at man ikke

trenger å gjøre ting flere ganger.

Kommunene har en viktig

rolle innenfor bered-

skaps- og samfunns-

sikkerhets-arbeidet i

Norge. I en akutt-

situasjon er det viktig

med klarhet i rolle- og

ansvarsforhold og at

riktige tiltak iverk-settes.

Et systematisk bered-

skapsarbeid og øvelser

bidrar ti l dette.

Uklare ansvarslinjer,

mangelfult planverk og

sjeldne øvelser bidrar ti l

å svekke kommunens

evne til å håndtere en

krisesituasjon.

I flere kommuner pekes

det på at sentrale deler

av organisasjonen

mangler nødvendig IKT-

kompetanse. Eksempelvis

opplever mange at de blir

kompetansemessig små i

forhold til leveran-

dørene, og at de har l iten

forbrukermakt.

Dette kan føre til at man

ikke gjør effektiv bruk av

IKT-verktøyene i tjeneste-

produksjonen og styring-

en av kommunene. Det

kan også føre til dårlige

beslutninger mht. anskaf-

felse av nytt IKT-system,

fordi en har vansker med

å være spesifikk nok i

bestil l ingene.

Flere kommuner peker på

at det for l iten

kommunikasjon mellom

de eksisterende fag- eller

ikt-systemene. Man er

usikre på om dette

skyldes funksjonalitet

eller egen kompetanse.

Dette svekker

samhandlingen på tvers

av enhetene, og bidrar ti l

tap av produktivitet og

kvalitet i tjenesten.

Sektorovergripende områderÅrsak/Trender Virkning

9


Innkjøp Vår erfaring fra kommunesektoren tilsier for øvrig at

innkjøpsområdet har risiko for feil i forbindelse med

etterlevelsen av lovregler om offentlige anskaffelser.

Dette gjelder særlig ved kjøp av tjenester. Sist gang det

ble foretatt en forvaltningsrevisjon på området var i

2012.

Syke-

fravær

Erfaringen vår er at kommuneledelsen normalt har mye

oppmerksomhet omkring dette temaet, men at det

gjerne kan svikte i oppfølgingen lenger nedover i

organisasjonen. Sykefraværet i barnehagene er ofte

høyt og tidligere forvaltningsrevisjoner har vist at

bemanningssituasjonen er sårbar for sykefravær og at

det ofte er dette de foresatte er mest misfornøyde med.

Også innenfor pleie- og omsorgssektoren er ofte

sykefraværet høyt, og det kan være utfordringer knyttet

ti l turnusplanlegging og vikarbruk.

Etikk og

varsling

Økt oppmerksomhet omkring temaet vil kunne bidra ti l

at ansatte får en sterkere etisk bevisshet, og vil kunne

bidra ti l å redusere risikoen for misligheter og

korrupsjon i kommunen. Det vil også kunne bidra ti l

mer kunnskap om temaet i befolkningen. Rogaland

Revisjon har gjennomført etikk- og varslings-

undersøkelser i en rekke kommuner. Dersom

kontrollutvalgene ønsker dette, vil det i kommende

periode kunne være aktuelt å gå inn i mislighets- og

korrupsjonsdimensjonen i etikkarbeidet.

Sykefraværet i Randaberg

er noe høyere enn de

fleste andre eierkom-

munene våre, og det er

høyest sykefravær innen

barnehagesektoren og

blant deltidsansatte.

sykefravær kan skyldes

arbeidsmijø og forhold

ved arbeidsplassen, men

kan også skyldes helt

andre forhold.

Sykefravær er dyrt for

kommunen og kan ha

betydelige menneskelige

kostnader. Høyt

sykefravær kan føre ti l

svekket tjenestetilbud og

høyere arbeids-

belastning på de som er

igjen på jobb.

Difis

innbyggerundersøkelse

for 2014 viser at 47

prosent av de spurte tror

at det foregår korrupsjon

i norske kommuner.

Dette kan være en

indikasjon på at en del

innbyggere har lav ti l l it

ti l norske kommuner.

Sektorovergripende områderÅrsak/Trender Virkning

Et sentralt mål med lov

om offentlige

anskaffelser er å sikre

l ikebehandling,

forutberegnelighet og

ikke-diskriminiering. Det

er et mål med regelverket

å forhindre at innkjøp

foretas på bakgrunn av

kjennskap eller personlig

vinning for de som

forvalter felleskapets

ressurser. Kommunene

bruker store ressurser på

innkjøp og anskaffelser,

og risikoen for at

kommunen ikke konkur-

ranseeksponerer sine

innkjøp, og dermed ikke

bruker felleskapets

midler på en kostnads-

effektiv måte, må anses

som høy.

Ulovlige direkte

anskaffelser er å anse

som et alvorlig brudd på

regelverket.

Konsekvensen ved dette

kan være

overtredelsesgebyr fra

KOFA og

erstatningsansvar

ovenfor leverandørene. I

ti l legg vil det kunne

redusere til l iten til

kommunen.

Konsekvensen ved

mangelfull eller uklar

kunngjøring/konkurranse

grunnlag kan ofte være at

konkurransen må

avlyses, og at det må

betales erstatning

10

BARNEHAGE OG SKOLE


Styrket

barnehage

tilbud

Dette er relativt upløyd mark. Gjennom tidligere

prosjekter innen sektoren er vi kjent med at

kommunene organiserer dette ulikt mht. private og

kommunale barne-hager. I noen tilfeller har alle

barnehagene tilgang til et felles pedagogteam som står

for styrkingstiltakene, i andre tilfeller må de private

ordne dette selv

Barnehage

og tidlig

innsats

mht språk

og

leseferdig

heter

En bevisst satsing på å styrke barnas vokabular vil

kunne styrke deres leseferdigheter på lengre sikt. Et

eventuelt prosjekt vil kunne vært rettet inn mot bench-

marking og beste praksis. Det vil også være mulig å se

nærmere påhvilket pedagogisk opplegg som tilbys

skolegruppen det siste året i barnehagen

Andelen elever med

spesialundervisning i

skolen har økt, spesielt

på barnetrinnet. Det er

størst økning blant

flerspråklige elever. Det

er en risiko for at ti ltak

som særlig er rettet mot

grunnleggende språk-

ferdigheter ikke settes

inn tidlig nok. Slike tiltak

kan legge et grunnlag for

å redusere sosiale for-

skjeller, særlig mellom

minoritets- og majori-

tetspråklige elever.

Mangelen på slik ti ltak

vil kunne øke behovet for

særskilte opplæring-

stiltak på sikt. Flykt-

ninger: Tidlig innsats vil

kunne lette integra-

sjonen og redusere

behovet for særskilte

opplæringstiltak for

denne gruppen på skolen.

BarnehageÅrsaker/trender Virkning

Femten prosent av barna

får et styrket

barnehagetlbud og

kommunen bruker mye

ressurser på dette.

En mindre del av

ressursene kommer det

store flertallet av barn til

gode. Vi vet l ite om

omfanget av styrkings-

tiltakene, effekter av dem,

type styrkingstiltak,

kompetansen til de som

har ansvaret for

ti ltakene, eller

organiseringen av

styrkingstiltakene.


Tilpasset

opplæring

og spesial-

undervis-

ning

Et eventuelt prosjekt kunne være rettet inn mot

grenseoppgangen mellom spesialundervisning og

tilpasset opplæring. En annen mulighet vil være å

fokusere utelukkende på tilpasset opplæring, og se

nærmere på hvordan denne fungerer i praksis.

Opplæringsloven slår fast alle elever har krav på

tilpasset opplæring. I flere kommuner pekes det på at

det er svært utfordrende å få ti l en tilstrekkelig

ti lpasset opplæring og god vurdering for læring. Dette

kan ha med arbeidsmåter, organisering av

undervisning eller ressurser å gjøre

Kompetan

se

En økende arbeidsledighet kan bidra til å øke

rekrutteringen til læreryrket og motvirke denne

effekten.

Årsaker/trender Virkning

Skole

Det har vært en markant

økning i andelen elever

med spesialundervisning

de siste årene. Til tross

for dette har ressurs-

bruken forbundet med

spesialundervisning gått

ned, noe som i snitt betyr

mindre ressurser per

elev. Men fremdeles

bruker kommunen mer

ressurser per elev enn de

fleste andre kommunene.

Skjev ressursfordeling.

En svært stor del av

ressursene blir brukt på

et l ite mindretall av

elevene, selv om dette

bildet er i ferd med å

endre seg. Et mer åpent

spørsmål er hva som er

årsaken til endringen, og

hvordan grenseoppgang-

en mellom spesial-

undervisning og tilpasset

opplæring er.

Nye kompetansekrav i

barneskole og

ungdomsskole. En

relativt høy andel lærere

er over 60 år.

Dette kan by på kompe-

tanseutfordringer for

kommunen i årene

fremover

11

BARNEVERN OG SOSIALE TJENESTER


Samarbeid Hjelp skal ti lbys tidlig fra kommunen, og barnevernet

skal være instansen som fanger opp de alvorligste

sakene. Et eventuelt prosjekt kunne vært rettet mot

tjenestetilbudet fra andre kommunale instanser og

samarbeidet mellom barnevernet og disse.

Barnevern.

Foster-

hjems-

godt-

gjørelse

Dersom et slikt prosjekt vedtas er det av stor fordel at

flere eierkommuner gjør det samme, slik at det blir en

bred og solid kartlegging. Rogaland Revisjon har

oversikter over de ulike fosterhjemmenes inntekter,

som det kan bygges videre på i en eventuell for-

valtningsrevisjon. Barnevernet er i flere kommuner et

av tjenesteområdene der det har vært sterkest

utgiftsøkning. Utgiftene i forbindelse med fosterhjem

utgjør som regel en stor del av økningen.

Barnevern Det finnes flere grupper brukere. Et eksempel er

foresatte/barn som mottar hjelpetiltak eller som

gjøres til gjenstand for en undersøkelse. Fosterforeldre

er en annen brukergruppe, og Rogaland Revisjon har

tidligere gjennomført fosterhjemsundersøkelser i flere

kommuner. Et eksempel er foresatte/barn som mottar

hjelpetiltak eller som gjøres til gjenstand for en

undersøkelse. Fosterforeldre er en annen

brukergruppe, og Rogaland Revisjon har tidligere

gjennomført fosterhjemsundersøkelser i flere

kommuner. En tredje brukergruppe er barnevernets

samarbeidspartnere, som både har erfaring med

barnevernet gjennom bekymringsmeldinger,

undersøkelser og tiltak.

Nesten seks prosent av

barna i Randaberg

kommune har barnevern-

tiltak. Dette er høyt og

andelen har vært økende.

På den ene siden er det

positivt at mange får

hjelp, men det kan også

tenkes at enkelte tiltak

bør tilbys av andre

avdelinger i kommunen


Det er store forskjeller

mellom fosterhjemmenes

lønns- og arbeidsvilkår

og foreløpige observa-

sjoner tyder på at det

ikke bare er barnas

behov som bestemmer

dette

Både fosterhjem og

mange ansatte i

barneverntjenestene i

kommunene opplever

dette som urettferdig.

Dette kan svekke

rekruttering av

fosterhjem, som det er

stor knapphet på i

regionen.

Det finnes lite

systematisert kunnskap

om hvordan brukerne

opplever oppfølgingen

fra barnevernet.

Dette vil kunne svekke

barnevernets evne til å se

kritisk på egen praksis.

Systematiserte

tilbakemeldinger fra

brukerne og oppfølging

av disse, vil kunne styrke

barnevernets relasjon til

brukerne. Dette vil kunne

styrke kvaliteten i

undersøkelses- og

tiltaksarbeidet, og styrke

barnevernets relasjon til

fosterhjemmene.

Barnevern


Sosial/bo-

setting og

inte-

grering av

flykt-

ninger

Det er av avgjørende betydning for kommunene å sette

de nyankomne flyktningene og asylsøkerne i stand til å

ta økonomisk og sosialt ansvar for egne liv. Et even-

tuelt prosjekt vil være mest aktuelt en tid etter at

flyktningene har ankommet kommunene. Aktuelle tema

er mottak, bosetting, opplæring, integrering i

arbeidsliv og samfunn. Dersom det er vil je ti l dette i

flere kontroll-utvalg vil det være mulig å ha flere slike

prosjekter samtidig, der et mulig utgangspunkt vil

kunne være god praksis på feltet.

Sosiale

tjenester/

NAV

Et eventuelt prosjekt vil kunne være rettet inn mot hva

kommunene gjør for at disse skal "snu i døra" fortest

mulig. Et særskilt fokus vil kunne være rettet mot unge

sosialhjelpsmottakere, i tråd med kommunens fokus

på tidlig innsats. Det vil også kunne være aktuelt å se

nærmere på ansvarsdelingen og samhandlingen

mellom kommune og stat, og samhandlingen med

andre relevante etater i dette arbeidet

Andelen sosialhjelpsmot-

takere har økt de siste

årene og det en høy andel

unge sosialhjelps-

mottakere i Randaberg.

Det er grunn til å tro at

andelen fortsatt vil øke,

som følge av økt

arbeidsledighet

Dette øker kommunens

sosialutgifter og redu-

serer kommunens

inntektsgrunnlag

Kommunen skal motta

flere flyktninger i årene

fremover.

Dette vil utfordre det

kommunale mottaks-

apparatet og integrer-

ingsarbeidet og andre

kommunale tjenester.

Sosiale tjenesterÅrsaker/trender Virkning

12

HELSETJENESTER, RUS OG PSYKIATRI


Helses-

tasjons-

og

skolehelse-

tjenesten

Rogaland Revisjon har tidligere gjennomført en

forvaltningsrevisjon av denne tjenesten. Et eventuelt

prosjekt kan kanskje kobles opp mot et eventuelt

prosjekt om barnevernets samarbeid med andre

instanser og ansvardelingen overfor sårbare grupper

(se over).

Folkehelse Et slikt prosjekt vil etter alt å dømme gi størst

nytteverdi om vi sammenligner flere kommuners

folkehelsearbeid.

Gjennom samhandlings-

reformen har kommun-

ene fått et større ansvar

for å legge til rette for et

framtidsrettet folkehelse-

arbeid på tvers av kom-

munens organisasjon.

Per i dag finnes det l ite

kunnskap om effektene

av dette arbeidet eller

hvor-dan de ulike kom-

munene har forankret det

i egen organisasjon, og

hvordan samhandlingen

foregår

HelsetjenesterÅrsaker/trender Virkning

De siste årene har det

vært en økt nasjonal

satsing på skolehelse-

tjenester og helse-

stasjoner. Det har det

også vært i Randaberg.

Tjenesten skal bidra til et

helhetlig helsefrem-

mende og forebyggende

arbeid overfor barn og

ungdom i alderen 0-20

år, og gravide som går til

kontroll ved

helsestasjon.

Hvordan har satsingen

påvirket det kommunale

helsetjenestetilbudet? I

hvilken grad påvirker det

behovet for andre

tjenester? Og i hvilken

grad har det bidratt ti l å

styrke samarbeidet

mellom

skolehelstetjenesten og

andre relevante etater i

arbeidet mot sårbare

grupper.


Psykiske

helsetjene

ster/ rus -

voksne

Sist gang Rogaland Revisjon gjennomførte i 2010 en

forvaltningsrevisjon rettet mot rusvern og psykisk

helse overfor barn og unge.

Samhandli

ngsreform

en.

Dersom dette innføres vil det kunne være aktuelt å

foreta en forvaltningsrevisjon etter at betalingsplikten

for denne pasientgruppen har virket minst et halvt år.

Markeres med gult ettersom det ikke er sikkert når

dette innføres.

I Stortingsmeldingen om

fremtidens helsetjeneste

foreslår regjeringen å

innføre betalingsplikt for

utskrivningsklare

pasienter innen psykisk

helse og rus, tidligst fra

2017.

Dette kunne bli en

formidabel utfordring for

kommunene. Blant annet

vil det bli utfordrende for

kommunen å finne et

egnet tilbud på kort

varsel for denne

pasientgruppen.

Rus og psykiatriÅrsaker/trender Virkning

Tilbudet til innbyggere

med psykiske vansker

har i perioder vært

betydelig svekket i

Randaberg. Det er en

nokså variert bruker-

gruppe som mottar

psykiske helsetjenester,

fra de med lette psykiske

vansker, ti l de med alvor-

lige og sammensatte

psykiske lidelser.

Spørsmålet er hvordan

kommunen klarer å

håndtere disse

brukergruppene, hvilket

ti lbud de får, hvordan

ressursfordelingen mel-

lom gruppene er, og

hvordan innsatsen

koordineres.

13

PLEIE OG OMSORG


Unge

tjeneste-

mottakere

Dette er gjerne unge eller middelaldrende som er

avhengige av et offentlige hjelpetilbud. Det er kronisk

syke, funksjonshemmede, psykisk utviklingshemmede,

psykisk syke, rusavhengige eller andre med store

hjelpebehov.

I Stavanger kommune utvides eksempelvis satsingen

på forebygging og hverdagsmestring til også å gjelde

de under unge pleie- og omosrgsmottakere. Siktemålet

er å oppnå trygghet og selvstendighet.

Brukere

med

ressurs-

krevende

tjenester

Rogaland Revisjon har gjennomført et slikt prosjekt i

Gjesdal kommune, som det er naturlig å bygge videre

på. Prosjektet kartla kommunens utgifter ti l brukere

med ressurskrevende tjenester, årsakene til

utgiftsveksten, og kvaliteten i tjenesten til denne bruker-

gruppen.Prosjektet vurderte også mulighetene for å

redusere kostnadene eller bremse utgiftsveksten

Terskler

for

ti ldeling

av

tjenester

I utgangspunktet vil et eventuelt slikt prosjekt fungere

best om man sammenligner to eller flere kommuner. I

større kommuner med flere tildelingskontor kan det

tenkes at tersklene varierer mellom kontorene.

Randaberg kommune har

opplevd en sterk vekst i

utgifter forbundet med

brukere med

ressurskrevende

tjenester. Kommunen har

også en meget høy andel

brukere med ressurs-

krevende tjenester.

En stadig mindre del av

ressursinnsatsen rettet

mot de øvrige tjeneste-

mottakerne. Det kan også

gå utover andre sektorer.

Randaberg har en svært

høy andel unge

mottakere av pleie- og

omsorgs-tjenester (under

67 år). Disse utgjør 54

prosent i Randaberg.

Snittet i alle eierkom-

munene våre er 42

prosent.

Hvordan påvirker dette

det kommunale pleie- og

omsorgstilbudet? Vi vet

l ite om hvordan det

kommunale tilbudet er

innrettet mot denne

brukergruppen, og på

hvilken måte disse bruk-

erne har andre behov enn

eldre tjenestemottakere.

Flere studier har vist at

kommunene har ulike

terskler for ti ldeling av

tjenester. Eksempler kan

her være hjemmet-

jenester, sykehjems-

tjenester eller

avlastningstjenester

Store variasjoner i

terskler skaper store

variasjoner i hvem som

får ti lbud og hva som

skal ti l for å få ti lbud,

avhengig av hvilken

kommune man bor i.

Dette påvirker naturligvis

også kommunens utgifter

forbundet med tilbudet.

Pleie og omsorgÅrsaker/trender Virkning

14

TEKNISK, PLAN, FORVALTNING OG MILJØ


Eiendoms-

forvalt-

ning og

verdi-

bevaring

Rogaland Revisjon har tidligere gjennomført flere

vedlikeholds-prosjekter. Vi har sett enkelte eksempler

på kommuner som har organisert vedlikeholdsarbeidet

godt og fått mye ut av pengene.

Industri,

miljø og

jordvern

Et eventuelt prosjekt vil kunne sett nærmere på

hvordan disse hensynene balanseres i planene og

hvordan planprosessene foregår.

Klima- og

miljøplan

Vi har nylig gjennomført et prosjekt på dette feltet i

Stavanger kommune. Ellers vet imidlertid l ite om

hvordan kommunene følger opp egen plan, enten i form

av konkretisering av mål og tiltak eller i form av å

måle effektene av tiltakene. Vi vet også lite om

samsvaret mellom mål og tiltak.

Jordvern Rogaland Revisjon har gjennomført en

forvaltningsrevisjon av jordvernet i Hå kommune, og

skal starte opp en tilsvarende forvaltningsrevisjon i

Sandnes, i inneværende år.

Selvkost Dette gjelder primært plan-, bygge- og oppmålings-

saker hos de mindre kommunene. Erfaringer fra

tidligere forvaltningsevisjoner viser at kommunene

ikke alltid praktiserer selvkostreglene riktig. I forvalt-

ningsrevisjonene har vi også funnet eksempler på at

kommunene har opparbeidet seg store selvkostfond.

Statlige retningslinjer

stil ler krav om at

kommunene utarbeider

ambisiøse mål, ti ltak og

virkemidler for å

redusere utslipp av

klimagasser, energibruk

og miljøvennlig energi-

omlegging.

Dersom lite skjer lokalt,

nås heller ikke målene

nasjonalt eller globalt.

Noe av landets mest

produktive

jordbruksarealer som

omkranser byene og

tettstedene på Nord-

Jæren, har frigjøring av

utbyggingsareal både til

næringsformål og

boligformål vært

gjenstand for en rekke

konflikter, og i en del

ti lfeller har jordvernet

tapt.

Norge har svært l ite

dyrket mark på grunn av

topografi og klima.

Dyrket areal utgjør kun 3

prosent av landarealet i

Norge. En tredjedel av

dette kan benyttes til

dyrking av matvare-

produksjon , mens resten

er best egnet til gras-

dyrking. Jordbruks-

arealet per innbygger har

gått ned og er lavere enn

gjennomsnittet i Europa

For kommunen er det

krevende å balansere

hensynet til industri,

miljø og jordvern i

planleggingen.

Vi vet l ite om hvordan

dette balanseres og

hvilke hensyn og

interesser som til slutt

får gjennomslag

Mange kommuner

utnytter ikke sine

muligheter til å ta full

selvkost for en rekke

tjenester.

Kommunen mister

potensielle merinntekter

Kommunen bruker langt

mindre til vedlikehold

enn anbefalt norm.

Dette generer et stort

vedlikeholdsetterslep.


Teknisk

15

4 FAKTA OG VURDERINGER

DEMOGRAFISK UTVIKLING

I tabellen under viser vi den demografiske utviklingen i Randaberg kommune, langs noen

sentrale indikatorer.

BEFOLKNINGSPROFIL 2012-2014

Kommentar:

Randaberg har hatt en befolkningsvekst på hhv. 0,2 og 1,3 prosent de to siste årene.

Målet i kommuneplanen er en årlig vekst på 1,2 prosent.

En relativt ung befolkning og få eldre sammenlignet med andre. Men kommunen har

i perioden fått andelsmessig færre i de yngste alderskategoriene.

Kommunen har de siste årene hatt litt færre uførepensjonister enn andre kommuner,

og lav arbeidsledighet. Prognosene tyder imidlertid på at antall arbeidsledige i kom-

munen vil stige betydelig de nærmeste årene. På grunn av utfordringer i oljesektoren

har arbeidsledigheten i fylket økt kraftig, og Randaberg er intet unntak.

Nokså høy mobilitet, dvs. nokså høy inn- og utflytting fra kommunen. Tallene for

2012 og 2014 viser en netto innflytting, mens tallene for 2013 viser en netto utflytting.

Tabell 1 – Demografisk utvikling – Sentrale indikatorer SSB

Randaberg 2012

Randaberg 2013

Randaberg 2014

KG 8 2014

Fylket 2014

Folkemengde 10397 10416 10556 .. ..

Andel 1-5 år 7,1 6,9 6,8 6,6 7,1

Andel 6-15 år 15,2 14,8 14,6 13,2 13,1

Andel 16-18 år 5,1 4,9 4,8 4,2 4,1

Andel 19-24 år 8,5 8,8 8,8 8 8,2

Andel 25-66 år 52,2 52,2 52,8 53,6 54,8

Andel 67-79 år 8,1 8,4 8,5 9,6 8

Andel 80 år og over 2,5 2,7 2,7 3,7 3,5

Andel uførepensjonister 16-66 år 6,6 6,6 6,7 9,6 7,1

Innflytting per 1000 innbyggere 69 60,9 78,7 58,2 64,3

Utflytting per 1000 innbyggere 63,5 66,4 70,1 51,6 56,9

Samlet fruktbarhetstall 2 1,9 1,9 1,8 1,9

Andel innvandrerbefolkning 10,3 10,9 11,8 10,8 16,6

Andel av befolkningen som bor i tettsteder 85,4 85,5 84,2 76,9 85,8

Gjsnitt reisetid til kommunesenteret i min 2,8 2,7 2,7 6,2 6,9

Andel arbeidsledige 15-29 år 1 1,6 1,6 2,3 2,1

Andel arbeidsledige 30-74 år 0,9 0,8 1,3 1,6 1,6

Andel av bef 20 - 66 år som pendler ut av kommunen 60,4 60,1 59,7 38,7 36,3

16

Det er også en høy andel innbyggere som pendler ut av kommunen sammenlignet

med andre.

Randaberg er Norges minste fastlandskommune, og det er lett for innbyggerne å

komme seg rundt i kommunen. Dette illustreres godt med den gjennomsnittlige rei-

setiden til kommunesenteret, der Randaberg kommune har tre ganger så lav reisetid

som snittet av kommunegruppe 8.

BEFOLKNINGSFRAMSKRIV INGER 2014-2026

Vi har lagt til grunn middels vekst befolkningsvekst (Et av SSBs framskrivingsalternativer).

Kommunen har selv brukt 1,2 % befolkningsvekst i sin kommuneplan (kommuneplanen

2009-2022). En befolkningsvekst på 1,2 % gir en litt større befolkningsvekst enn vår progno-

se, men viser ellers de samme trekkene.

Nedenfor viser vi framskrivingen av befolkningstallet i Randaberg kommune for de neste

tolv årene. Vi har delt periodene inn i fireårssykluser.

Tabell 2 – Befolkningsframskrivinger – Middels vekst SSB

Alder

2014

2018

2022

2026

0-17 år

2738

2687

2672

2681

18-49 år

4595

4622

4536

4549

50-66 år

1929

2221

2425

2462

67-79 år

874

935

1059

1168

80-89 år

233

304

364

441

90 år og eldre

47

48

56

79

Befolkningsveksten i vår region kan ellers bli påvirket av lavere oljeaktivitet.

I figuren ser vi nærmere på den prosentvise endringen innenfor hver aldersgruppe, der

nullpunktet eller utgangspunktet er befolkningstallet for 2014.

17

Figur 1 – Befolkningsframskriving fra 2014 til 2026 – Prosentvis vekst i ulike alderskategorier

Hovedbildet er at den sterkeste veksten vil komme i de øvre alderskategoriene. Andelen

innbyggere i alderen 80-89 år ser ut til å ville øke med nesten 90 prosent i løpet av en 12-

årsperiode, og 30 prosent i løpet av en fireårsperiode. For de over 90 år vil den sterkeste

veksten komme mot slutten av 12-årsperioden.

OPPSUMMERING KOMMENDE F IREÅRS PERIODE

Det vil bli et økt behov for tjenester rettet mot aldersgruppen 80-89 år. Høyere arbeidsledig-

het medfører ellers at behovet for sosiale tjenester vil øke og redusert skatteinngang.

Det kan her også nevnes at kommunene i årene som kommer vil bosette flere asylsøkere med

oppholdstillatelse. Antallet i 2014 var 27, mens antallet i 2015 var 48 og det legges opp til å

bosette 40 i 2016. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet vil i løpet av kort tid anmode

kommunene om å bosette flere flyktninger3. Dette vil nok ikke endre befolkningstallene så

mye, men vil kunne medføre behov for tjenester forbundet med mottak og integrering, samt

et økt behov for andre kommunale tjenester.

3 Dette er skrevet i midten av november 2015.

18

ØKONOMISK UTVIKLING

F INANSIELLE NØKKELTALL 2012-2014

I tabellen under viser vi vi kommunens økonomiske utvikling de tre siste årene.

Driften

Resultatene fra sist driftsår er ikke gode. Men Randaberg kommune har fortsatt en sunn

økonomi etter bedre resultater i tidligere år. Kommunen har mål for både netto driftsresultat,

arbeidskapital og netto lånegjeld. Kommunens mål for netto driftsresultat er på 1-4 % pr. år.

Målet for arbeidskapitalen er på 20-30 %. Netto lånegjeld pr. innbygger skal være under

60 000 kroner. De økonomiske målene for kommunen er lagt på et nivå som gir et nødvendig

økonomisk fundament til å møte vanskeligere tider.

Både brutto og netto driftsresultat har i perioden gått ned. I 2014 er de begge negative. Netto

driftsresultat er det viktigste tallet og viser det beløp som kommunen kan bruke til investe-

ringer eller avsetninger. Det har gått ned fra 2,6 % til -0,3 %. Teknisk beregningsutvalg (TBU)

anbefalte i 2014 kommunene å ha et netto driftsresultat på minst 1,75 prosent. Tidligere har

den anbefalte grensen vært noe høyere (3 %).

Frie inntekter pr. innbygger har vært økende i perioden, og sammenlignet med egen kom-

munegruppe og fylkessnittet er Randaberg sine inntekter litt over. Størrelsen på arbeidskapi-

talen har hatt en positiv trend og ligger langt over både egen kommunegruppe og fylkessnit-

tet. Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler (bankinnskudd og kortsiktige

fordringer) og kortsiktig gjeld. Langsiktig gjeld har økt en del de siste år. Den er lavere enn

egen kommunegruppe, men høyere enn fylkessnittet. Netto lånegjeld pr. innbygger har økt

mye. Den er på nivå med egen kommunegruppe, men nye høyere enn fylkessnittet.

DRIFTSBUDSJETTET 2015-2019

Driftsbudsjettet viser en stor økning i kommunens frie inntekter, men dette avhenger av det

ikke skjer alt for store negative endringer i de underliggende forhold.

Tabell 3 – Finansielle nøkkeltall – Utviklingen og sammenligninger med andre (KOSTRA)

Finansielle nøkkeltall

Randaberg

2012

Randaberg

2013

Randaberg

2014

KG 8 Fylket

2014

Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2 1 -1,8 0,5 -0,8

Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,6 2,1 -0,3 0,7 0,7

Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 179,2 186,6 204,7 216,6 190,2

Arbeidskapital ex. premieavvik i % av brutto driftsinntekter 19,4 19,9 23 14,5 8,7

Frie inntekter i kroner per innbygger 45700 48954 49716 46768 48 011

Netto lånegjeld i kroner per innbygger 41080 45214 54055 53487 29 779

19

Tabell 4 – Driftsbudsjettet 2015-2019 (tall i tusen kr)

Kommunen har økt skatteinntektene mye i årene fremover på bakgrunn av en forventning

om flere innbyggere og økt kommunalt skattøre. I tillegg kommer gjeninnføring av eien-

domsskatt.

Endringer i aktivitetsnivå, skatteinntekter, rammeoverføringer og rentenivå, vil kunne slå

negativt ut for kommunen. Det er i perioden 2015-2019 budsjettert med netto driftsresultater

mellom 6 og 16 millioner kroner årlig. På tross av de økte skatteinntektene utgjør dette resul-

tatet kun 1-2 % av kommunens driftsinntekter i perioden hvilket er godt under kommunens

eget mål på 4 %. Netto driftsresultat for 2014 var imidlertid negativt.

INVESTERINGSBUDSJETTET 2015-2019

Kommunen har for årene 2015-2019 samlet budsjettert med investeringer på 935 millioner

kroner. Bruk av lån utgjør 743 millioner kroner av finansieringen (79,5 %). De økte låneutgif-

tene vil kunne gi kommunen fremtidige utfordringer mht. økonomisk styring og priorite-

ring. I tillegg representerer kommunens pensjonsforpliktelser en betydelig risikofaktor. Dette

er forpliktelser som skyves framover i tid, men som på et eller annet tidspunkt vil slå inn.

Investeringsbudsjettet 2015-2019 er tatt med i vedlegg.

OPPSUMMERING KOMMENDE F IREÅRS PERIODE

Sterk gjeldsvekst kombinert med økt arbeidsledighet kan skape økonomiske utfordringer for

kommunen. Arbeidsledigheten vil øke de nærmeste årene, noe som medfører redusert

skatteinngang og høyere sosialutgifter for kommunen. I tillegg skyver kommunen på pen-

sjonsforpliktelser, som på ett eller annet tidspunkt vil slå inn.

20

ORGANISERING, STYRING OG INTERNKONTROLL

Organisasjonskartet nedenfor viser hvordan kommunen er organisert. De enkelte tjeneste-

områder og enheter har eget budsjettansvar.

Figur 2 – Administrativt organisasjonskart med rådmannens ledergruppe

21

Rådmannens ledergruppe består av sjefene for ni tjenesteområder, inklusiv rådmannen selv.

Gruppen skal utvikle en helhetlig strategi for kommunens virksomheter som er bygd på

kommunens visjon og verdier. Det skal også utvikles en modell for implementering av stra-

tegi og tenkning i hele organisasjonen, og det skal legges rutiner som sørger for at oppføl-

ging og evaluering skjer.

Tjenesteområdene helse- og omsorg og barn og familie ble høsten 2014 slått sammen og or-

ganisert under ett tjenesteområde, Helse og oppvekst. Dette tjenesteområdet er nå det desi-

dert største i kommunen. Det ble formulert en rekke mål med omorganiseringen, blant annet

å styrke og videreutvikle helhetlige og koordinerte tjenester i hele livsløpet, styrke koordine-

ringer i hele livsløpet og brukervennlighet.

KOMMUNENS E IERSKAP I SELSKAPER (DIREKTE EIERSKAP )

I tabellen under viser vi i hvilke selskaper Randaberg kommune har eierandeler i.

Kommunen er også med i en rekke samarbeid, foreninger og stiftelser. Med samarbeid her

menes samarbeid som ikke er egne selskaper. Foreninger og stiftelser er selveide så her har

kommunen ikke eierandeler. Kommunen har ingen kommunale foretak. Foretak er en del av

kommunen som juridisk enhet. Kommunen har utarbeidet eierskapsmelding i 2008, men

denne er siden ikke blitt redigert eller rullert.

PERSONAL OG ORGANISAS JON (2014)

Ved utgangen av året var det 942 fast ansatte (722 årsverk).

En økning på 9 personer fast ansatte (1 %) fra året før (men samme antall årsverk).

Sykefraværet var på 8,12 %. Sykefraværet har vært omkring dette nivå de siste årene.

Dette ligger en del under det gjennomsnittlige sykefraværet i landets kommuner, ca.

10 prosent. Det ligger likevel en del over sykefraværet i de fleste av de andre kom-

munene vi betjener (mellom 5 og 7 prosent).

Tabell 5 – Oversikt over selskaper der Randaberg kommune har eierandeler

Hovedkilde: Selskapsoversikten i årsmeldingen 2014

Allservice AS (1,35 %)

Attende AS (1,75 %)

Filmkraft Rogaland AS (5 %)

Gastronomisk Institutt AS (?)

Landsbykonferansen Randaberg AS (16,67 %)

Lyse AS (3,28 %)

Måltidets Hus AS (?)

Nord-Jæren Bompengeselskap AS (16,67 %)

Randaberg og Rennesøy Bygdeblad AS (34 %)

Ranso AS (50 %)

Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS (3,66 %)

IVAR IKS (3,18 %)

Multihallen og Storhallen IKS (5,1 %)

Rogaland Brann og Redning IKS (3,7 %)

Rogaland Revisjon IKS (2,59 %)

Stavangerregionen Havn IKS (1,36 %)

Sørmarka Flerbrukshall IKS (4,02 %)

Randaberg Interkommunale PPT IS

Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS

22

Det er langt høyere sykefravær blant deltidsansatte enn heltidsansatte, hhv. ca. 7 og

10 prosent. Og det høyeste sykefraværet finner vi i barnehagene 12,5 prosent. Her er

det små forskjeller mellom heltids- og deltidsansatte.

Målet for arbeidsgiverpolitikken er å bidra til at Randaberg kommune er en serviceinnstilt og

effektiv organisasjon som tilbyr innbyggerne gode tjenester. Ansatte i helse- og omsorgssek-

toren, hvor flest deltidsansatte kvinner jobber, får tilbud om hele stillinger dersom de ønsker

det. Det kan imidlertid forutsette flere arbeidssteder.

Kommunene er i stor grad kunnskapsbedrifter, og er avhengig av å ha spisskompetanse in-

nen flere områder. Det å være konkurransedyktig – å framstå som en arbeidsgiver med godt

omdømme, tilfredsstillende lønnsnivå og gode rammevilkår – blir viktig for kommunen

framover. Ledigheten i Rogaland er nå stigende, noe som byr på større muligheter for å re-

kruttere kvalifiserte medarbeidere på områder hvor en tidligere hadde store problemer med

å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Fra ledergruppen pekes det på kompetansesituasjonen i

kommunen er god, og at man i all hovedsak får tak i folk med nødvendig kompetanse.

STYRING OG INTERNKONTROLL

De overordnede styringsdokumentene utgjør grunnstrukturen i styringen av Randaberg

kommune.4 Rapportering på målene fremkommer av årsmeldingen. Dette gjelder både øko-

nomiske mål og mål for tjenesteproduksjonen. Kommunene vil ellers i varierende grad ha

egne styringssystemer (kvalitetssystemer) for de ulike tjenestene (rutiner, risikovurderinger,

mål, tiltak og oppfølging, herunder også bruker- og medarbeiderundersøkelser).

Randaberg har mange mål og utfordringer for virksomheten og de forskjellige tjenesteområ-

der og enheter. I kommunens årsmelding for 2014 er mål og utfordringer samt tiltak og mål-

oppnåelse omtalt. Dette gjelder en del konkrete økonomiske mål samt mål om å oppfylle

lovpålagte oppgaver og enkelttiltak. Det er også et eget punkt om internkontroll. Status og

utfordringer er også omtalt i kommunens økonomiplaner. Vi har tatt med informasjon derfra

under omtalen av de forskjellige tjenesteområdene.5

Internkontroll handler om hvordan kommunen og dens virksomheter skal innrettes for at

kommunens samfunnsoppdrag skal realiseres. Det er flere hensikter med internkontrollen.

Den skal være med å bidra til helhetlig utvikling og god styring, til kvalitet og effektivitet i

tjenestene, til et godt omdømme og legitimitet i befolkningen, og til etterlevelse av lover og

regler. Det finnes ikke ett svar på hva som er betryggende kontroll – hver rådmann og kom-

mune må gjøre seg opp sin formening.

4 Kommuneplan, budsjett- og økonomiplaner, årsmeldinger og tertialrapporteringer. 5 Informasjon fra økonomiplanen 2015-2018. Ved økonomiplanen 2016-2019 fremkommer det også en del andre utfordringer. Det vesentligste av dette har vi kommentert foran i denne analysen. Dette gjelder bl.a. økt arbeidsledighet, redusert skatteinng-ang og høyere sosialutgifter for kommunen. Kommunen har imidlertid økt skatteinntektene mye i årene fremover på bakgrunn av forventet flere innbyggere og økt kommunalt skattøre. I tillegg kommer gjeninnføring av eiendomsskatt.

23

For mange kommuner kan det være vanskelig å finne en god balanse mellom god internkon-

troll og en effektiv og god tjenesteproduksjon. For dårlig internkontroll fører til at den admi-

nistrative og politiske styringen svekkes. Internkontroll som er for omfattende, for lite kon-

kret og for lite faglig relevant skaper en risiko for overadministrering, byråkratisering. Den

blir således en «papirtiger», som er nokså dekoblet fra den daglige driften.

Utdrag fra vårt årsoppgjørsnotat for 2014 (regnskapsrevisjonen)

Med intern kontroll menes i denne sammenhengen alle aktiviteter som er iverksatt for å sikre

at de fastsatte målene blir nådd. En sentral forutsetning for at den interne kontrollen skal

være tilfredsstillende, er at den er godt forankret på ledernivå. Det er vårt inntrykk at dette i

hovedsak er tilfellet i Randaberg kommune, noe som bl.a. gir seg utslag i god budsjettdisi-

plin. Budsjettoppfølgning er et av de viktigste styringsinstrumentene en kommuneledelse

har, og det er derfor av stor betydning at den fungerer tilfredsstillende.

Andre viktige elementer i den interne kontrollen er at økonomirutiner og fullmakter er kjent

i organisasjonen, og at det skapes forståelse for viktigheten av kontroller i alle ledd. Oppda-

terte rutineoversikter som er lett tilgjengelige, vil etter vårt skjønn bidra til å forebygge feil

og misligheter, samtidig som det vil sikre kontinuitet i kontrollarbeidet i forbindelse med så

vel fravær som utskiftning av personell.

HELSE OG OPPVEKST

PLE IE OG OMSORG

Tabell 6 – Pleie og omsorg – Utviklingen og sammenligninger med andre (KOSTRA)

Randaberg

2012

Randaberg

2013

Randaberg

2014

KG 8

2014

Fylket

2014

Nto driftsutg pleie & omsorg i % av kommunens utg 24,9 24,9 26 28,6 28,5

Institusjoner - andel av nto driftsutg til plo, konsern 18,4 19,7 23,2 38,3 44,3

Tjenester hjemmeboende, andel av nto driftsutg til plo 79,6 76,8 74,2 55,6 50,4

Aktivisering, støttetj, andel av nto driftsutg til plo 2 3,5 2,5 6,1 5,3

Nto driftsutg pr. innbygger, pleie- & omsorgtjenesten 12181 13035 14016 14124 14679

nto driftsutg, pleie og omsorg pr. innbygger 80+ 477894 484893 515509 382598 424080

Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutd 72 71 70 77 76

Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80+ 321 311 286 332 318

Korrigerte bto driftsutg. pr. mottaker av hjemmetj 392525 410211 436139 244128 262717

Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80+ 7,9 7,5 7,3 15,3 18,9

Plasser i inst. og døgnbemannet bolig i % av bef. 80+ 32 30 34 27 30

Andel beboere på institusjon under 67 år .. 40 48 13 14

Andel beboere i institusjoner 80 år og over 50 40 28 67,9 67,4

Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold .. 0 0 23,6 20,1

Andel plasser i skjermet enhet for personer m/demens 0 .. .. 24,4 29

Korr. bto driftsutg, institusjon, pr. kommunal plass 952387 984469 1176206 1043745 1144575

24

Kommentarer til tabellen:

Randaberg har en hjemmetjenestenestebasert pleie- og omsorgstjeneste og har relativt

få institusjonsplasser. Kommunen har til gjengjeld mange døgnbemannede boliger.

Randaberg har relativt høye pleie- og omsorgsutgifter6. Dette skyldes i all hovedsak

høye utgifter i forbindelse med hjemmetjenestene, og vi ser at utgiftene per hjemme-

tjenestebruker er markant høyere enn i andre kommuner.

Tabellen viser videre at Randaberg har færre hjemmetjeneste- og institusjonsbrukere

enn andre kommuner, men de koster altså mer.

Kommunen har rapportert inn plasser til tidsbegrenset opphold. Dette er ikke korrek-

tiv. Vi er informert om at kommunen har syv plasser til dette formålet.

Per i dag har ikke kommunen skjermede enheter for personer med demens. Vistestø-

len bofelleskap gir per i dag nødvendig helsehjelp og praktisk bistand/hjemmehjelp

til 21 personer med demenssykdom. Tjenesten gis i tre ulike bofellesskap. Fra 1. ja-

nuar 2016 vil avdelingen gi tjenesten som "langtidsopphold i institusjon" - dvs. skjer-

met enhet for personer med demens7.

Et annet særtrekk ved Randaberg er at kommunen har en veldig høy andel unge pleie- og

omsorgsmottakere (under 67 år). Disse utgjør 54 prosent i Randaberg. Snittet i alle eierkom-

munene våre er 42 prosent.

Kommunen har også en høy andel brukere med ressurskrevende tjenester, sammenlignet

med en del andre Rogalandskommuner8. Av vårt utvalg på åtte kommuner, hadde Randa-

berg høyest andel med 8,6 %. Til sammenligning hadde Stavanger, Sandnes, Sola hhv. 2,6 %,

3,6 % og 6 %.

I 2015 reduserte kommunen antall sykehjemsplasser fra 21 til 15. Et resultat av dette var at

kommunen måtte betale SUS for flere overliggedøgn. Disse seks plassene skal gjenåpnes i

20169.

Et nytt helse- og velferdssenter, Sunnhetsgrenden, vil bli ferdigstilt i 2017. Helse- og vel-

ferdssenteret er for 34 brukere, og er en netto økning på 19 plasser med heldøgnsomsorg

(dagens sykehjem har 15 plasser).10

6 Da har vi tatt i betraktning at Randaberg er en «ung» kommune og at det er relativt få innbyggere som er åtti år eller mer. 7 Økonomiplanen 2016-2019. 8 Det finnes ikke tall fra KOSTRA om dette. Tallene her er fra 2013 og hentet fra en forvaltningsrevisjon av tjenestene til disse brukerne i Gjesdal kommune. 9 Økonomiplan, 2016-2019. 10 Økonomiplan 2016-2019.

25

UTFORDRINGER I KOMMENDE F IREÅRSPERIODE ( IHT . RÅDMANNENS LEDERGRUPPE )

En utfordring for kommunen innen dette feltet er å få informasjon om innbyggere med de-

mensdiagnoser fort nok, og gi disse et tilfredsstillende tilbud i årene fremover, når det sann-

synligvis vil bli flere med demensdiagnoser.

Randaberg kommune har kjøpt en øyeblikkelig-hjelp plass av Stavanger kommune, men

denne har i liten grad vært brukt. Kommunen ser nå på muligheter for å overta dette tilbudet

selv.

RUS OG PSYKIATRI


Kommunen har svært lave utgifter forbundet med rustilbudet sammenlignet med de

andre kommunene, og utgiftene er også mye redusert de siste årene.

Ifølge kommunens økonomiplan for 2015-2018 har tilbudet til innbyggere med psy-

kiske vansker har vært kraftig svekket. Kun de med størst behov har fått tjenesten.

Samme plan viser at det har vært en sterk økning i lovpålagte tjenester til barn med

spesielle behov og familier med særlig byrdefulle omsorgsoppgaver. Dette skyldes

flere brukere.

HELSETJENESTER

Randaberg

2012

Randaberg

2013

Randaberg

2014

KG 8

2014

Fylket

2014

Nto driftsutg pr. innbygger, kommunehelsetjenesten 1856 2020 2224 2174 2058

Nto driftsutg til forebyg. helsest- & skolehelsetj. pr innb 0-20 1845 1923 2113 2079 1898

Legeårsverk pr 10 000 innbyggere 7,7 11,8 11,6 9,8 9,5

Årsverk i alt pr. 10 000 innbyggere 0-5 år 166,5 167,7 180,6 132,4 92,5

Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,4 1,15 1,5 0,46 0,58

Gjennomsnittlig listelengde 1677 1234 1261 1095 1233

Reservekapasitet fastlege 109 131 128 104 105


Tabell 7 – Rus og psykiatri – Utviklingen og sammenligninger med andre (KOSTRA)

Randaberg

2012

Randaberg

2013

Randaberg

2014

KG 8

2014

Fylket

2014

Nto driftsutg tilbud til pers. m/rusprobl. pr. innb. 18-66 år 146 69 54 293 492

Årsverk av psyk sykepleiere per 10 000 innb. (khelse+plo) 4,1 3 4,2 3,8 4,1

Årsverk m/vidererutd i psyk helsearbeid per 10 000 innb 5,2 3,5 4,6 8,2 6,7

Tabell 8 – Helsetjenester – Utviklingen og sammenligninger med andre (KOSTRA)

26

Kommunen har en god legedekning sammenlignet med de andre kommunene, og

stor reservekapasitet. Over tretti prosent av pasientene er fra andre kommuner, noe

som kan tyde på at Randaberg er en kommune å ha fastlege11.

Legedekningen på sykehjemmet er eksepsjonelt god, men dette må sannsynligvis ses

i sammenheng med at det er få plasser, at det derfor er de aller sykeste som har plass,

og at behovet for legetilsyn derfor er større enn andre steder.

I likhet med mange andre kommuner har utgiftene til kommunehelsetjenesten og fo-

rebyggende helsearbeid økt i Randaberg kommuner. Randaberg bruker litt mer på

dett enn sammenlignbare kommuner, men forskjellene er nokså små.

For å holde tildelte rammer i budsjettforslaget, foretok kommunen betydelige endringer i

tjenestetilbudet for å redusere kostnadene12. Det har vært en bred prosess for å finne frem til

best mulig tilbud innenfor gjeldende rammer. Konklusjonen er at tjenester, som innbyggere

tidligere har nytt godt av, må reduseres eller tas helt bort for at alle lovpålagte tjenester skal

ivaretas.

BARNEHAGE


Utgifter pr. barn til barnehageplasser har økt litt i perioden.

Kommunen har hatt en sterk vekst i andelen minoritetsspråklige barn i barnehagen,

og Randaberg har en relativt høy andel minioritetsspråklige barn i barnehagen.

Det har vært en økning i andelen ansatte med barnehagelærerutdanning, og andelen

er nå blant de høyeste i fylket.

11 Se tallanalyse i forvaltningsrevisjon av legetjenesten i Strand kommune. 12 Økonomiplan 2015-2018.

Tabell 9 – Sentrale barnehageindikatorer – Utviklingen og sammenligninger med andre (KOSTRA)

Randaberg

2012

Randaberg

2013

Randaberg

2014

KG 8

2014

Fylket

2014

Nto driftsutg barnehage i % av samlede utg 17,3 16,3 16,9 16,4 17,9

Nto driftsutg per innb. 1-5 år, barnehager 119763 122795 135337 122770 129645

Andel barn 1-5 år med barnehageplass 89,1 92,6 92,3 90 88,5

Andel barn i kommunale bh ift. alle barn i bh 67,5 68,4 67,9 46,4 51,7

And minoritetsspråkl. barn i bh ift innvandrerbarn 0-

5

47,3 62,8 75,7 61,8 58,6

Andel ansatte med barnehagelærerutd 29,8 31,9 35,5 35,7 30,5

Andel ansatte med annen pedagogisk utdanning 7,3 6 4,7 3,9 5,7

And styrere og pedledere m/godkj barnehagelærer-

utd

78,8 85,7 91,5 91,9 84,2

Andel styrere med annen pedagogisk utdanning 0 0 .. 4,9 3,8

Korr bto driftsutg styrket tilbud førskolebarn kom bh

Bto driftsutg styrket tilbud førskolebarn alle bh

Andel barn m/ekstra ress. til styrket tilbud kom bh

.. .. 130690

127204

18,4

104140

84210

16,0

120046

87358

21,1

Andel barn m/ekstra ress. til styrket tilbud alle bh .. .. 15,3 12,6 17,9

27

Kommunen bruker mer ressurser pr. barn med særskilte behov enn de andre kom-

munene.

BARNEVERN13

Tabell 10 – Sentrale barnevernindikatorer – Utviklingen og sammenligninger med andre (KOSTRA)14

Randaberg 2012

Randaberg 2013

Randaberg 2014

Gjes-dal 2014

Norge 2014

Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år 6264 8115 8949 5771 8021

Andel nto driftsutg til barn m/omsorgstiltak 58,7 64,8 65,4 54,1 54,7

Andel barn med barnevernstiltak ift. innb 0-17 år 5,5 5,8 5,9 4,2 4,8

Andel barn m omsorgstiltak ift. ant innb. 0-17 år .. 1,8 2,1 1,2 1,7

Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk 18,2 17,5 15,3 20,4 16,2

Andel undersøkelser m/behandlingstid innen 3 mnd 91 93 86 86 79

Andel barn med tiltak per 31.12. m/utarbeidet plan 83 95 98 76 83

Andel meldinger som går til undersøkelse .. 80,3 79,4 91 79,2


Kommunen har relativt mange barn med barneverntiltak, og en nokså høy andel

barn med omsorgstiltak.

En stor del av utgiftene er knyttet til omsorgstiltak.

De siste årene ser det ut til at arbeidsmengden pr. saksbehandler er redusert (i alle

fall i kvantitativ forstand). Kommunen har færre barn pr. saksbehandler enn de andre

kommunene.

Andel undersøkelser innen tremånedersfristen er redusert det siste året. Det er på ni-

vå med Gjesdal og noe over landssnittet.

De aller fleste barna har tiltaksplan.

Andelen undersøkelser som førte til tiltak har gått ganske mye ned i perioden.

I januar 2015 etablerte Randaberg (vertskommune) et vertskommunesamarbeid innen barne-

vern, sammen med Finnøy og Rennesøy kommune.

Ifølge kommunens økonomiplan kan det ikke trekkes den slutning at det er negativt å bo i

kommunen fordi mange barn får tiltak fra barneverntjenesten (jf. tabellen ovenfor)15. Det bør

heller ses på som positivt at mange barn som trenger det får hjelp. En bør også på dette om-

rådet setter fokus på hva som bør være et riktig nivå å ligge på. For eksempel bør en se på

om tiltak til barn og foreldre i større grad også bør tilbys av andre avdelinger i kommunen.

Dette er også samsvarende med at hjelp skal tilbys tidlig og at barnevernet ikke skal være

første instans, men et sikkerhetsnett som fanger opp de alvorligste sakene.

13 Kommunen har felles barnevernstjeneste sammen med Rennesøy og Finnøy. Dette er en ganske ny ordning. 14 Vi sammenligner her med Gjesdal og landssnittet fordi det øvrige sammenlikningsgrunnlaget var mangelfullt. Gjesdal tilhø-rer samme kommunegruppe som Randaberg (kommunegruppe 8). 15 Økonomiplan 2015-2018.

28

Det skal også være en fortsatt satsning på å få ned omfanget av kjøpte tjenester.

OPPSUMMERING

Randaberg har høye utgifter i forbindelse med hjemmetjenesten. Kommunen har færre bru-

kere enn andre kommuner, men utgiftene per bruker er markant høyere enn i andre kom-

muner. En mulig forklaring på dette er at det er relativ få institusjonsplasser og mangedøgn-

bemannede boliger. Dette er faktorer som trekker opp gjennomsnittsutgiftene per bruker.

Kommunen har en svært høy andel unge mottakere av pleie- og omsorgsbrukere. Vi er usik-

re på om dette kan være noe av forklaringen på høye utgifter til hjemmetjenesten.

Tilbudet til innbyggere med psykiske vansker har vært kraftig svekket den siste tiden. Kun

de med størst behov har fått tjenesten. Samtidig har det vært en sterk økning i lovpålagte tje-

nester til barn med spesielle behov og familier med særlig byrdefulle omsorgsoppgaver

Randaberg har høye utgifter til barn med behov for et styrket barnehagetilbud.

Kommunen har relativt mange barn med barneverntiltak, både hjelpetiltak og omsorgstiltak.

Barnevernet i Randaberg har nylig inngått vertskommunesamarbeid med Finnøy og Ren-

nesøy.

SKOLE


Kommunen har noe høyere utgifter til grunnskole enn de andre kommunene.

Tabell 11 – Sentrale skoleindikatorer – Utviklingen og sammenligninger med andre (KOSTRA)

Randaberg 2012

Randaberg 2013

Randaberg 2014

KG 8 2014

Fylket 2014

Nto driftsutg. til grunnskole i % av samlede utg 29,7 28,6 27,9 26,2 24,5

Nto driftsutg. til grunnskole, per innb. 6-15 96098 101041 103357 97966 96763

Andel elever som får spesialundervisning 5,6 6,5 8 8,6 8,1

Andel timer til spesialundervisning 21,8 21,5 18,1 17,6 17,2

Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10. trinn 11,8 12,3 12,6 14 13,7

Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4. trinn 10,8 12 12,4 13,8 13,3

Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7. trinn 12,3 13,2 13,3 13,2 13,3

Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10. trinn 12,6 11,8 12,1 15,1 14,5

Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 38,4 41,1 40 .. 40,3

Andel lærere som er 60 år og eldre 12,8 11,3 13,3 12 11,6

Andel lærere m/vgs utdanning el lavere 3 3,6 4,6 5,8 4,8

29

Andelen elever som får spesialundervisning har økt betydelig, mens andel

undervisningstimer til til dette formålet er redusert..

Kommunen har noe høyere lærertetthet sammenlignet med de andre kommunene.

Kommunen har høyest lærertetthet på ungdomsskoletrinnet.

Grunnskolepoeng (karakterer) er på nivå med fylkessnittet.

Andelen lærere med lavere utdanning (videregående utdanning eller lavere) har økt

noe i perioden. Andelen i kommunen er likevel lavere enn de andre kommunene.

Randaberg har en noe høyere andel lærere over 60 år, sammenlignet med andre

kommuner.

Fra 1. august 2015 ble det innført skjerpede krav til fordypning i matte, engelsk og norsk. For

lærere i barneskolen stilles det krav om minimum 30 studiepoeng, mens lærere i ungdoms-

skolen må ha minst 60 studiepoeng. Samtidig viser tabellen at andelen lærere med lav ut-

danning er blitt større. Det samme har andelen lærere som er over 60 år.

Mangel på lærere i nær framtid skisseres også som en hovedutfordring i kommunens øko-

nomiplan for 2015-2018, derfor satses det også på videreutdanning.


Det blir pekt på at det er viktig med tidlig innsats, og at man arbeider for å sikre en god kva-

litet i skolen, i årene fremover. En utfordring i den forbindelse er at antall elever reduseres i

en skolekrets, mens antallet vokser i en annen.

Kommunen har også jobbet for å få ned spesialundervisningen, noe man mener kommunen

har lykkes godt med, til tross for en økning de siste årene. Det pekes på at det nå er blitt fær-

re elever med spesialundervisning på ungdomstrinnet, men flere på barnetrinnet. Vi får opp-

lyst at dette blant annet skyldes flerspråklige elever.

OPPSUMMERING SKOLE

Det har vært en markant økning i andelen elever med spesialundervisning. Vi får samtidig

opplyst at kommunen har arbeidet aktivt for å få ned spesialundervisningsandelen, og at

man mener man har lykkes godt med dette. Det er mulig effekten av dette arbeidet først vi-

ser seg i 2015.

Kommunen har høyest lærertetthet på ungdomsskoletrinnet. Ifølge opplæringsloven skal det

være en særlig høy lærertetthet på småskoletrinnet. Forskjellene mellom trinnene er imidler-

tid små, og det kan være at bilde endrer seg dersom andelen elever med spesialundervisning

på ungdomstrinnet går ned i 2015.

30

NAV

SOSIALE TJENESTER


Det er blitt flere sosialhjelpsmottakere i perioden. Andelen er noe høyere enn de

andre kommunene. NAV-leder tror dette har sammenheng med at flere mottar tryg-

deytelser og har behov for supplerende sosialhjelp.

Utgiftene har økt tilsvarende. Kommunen har imidlertid mye lavere utgifter enn de

andre kommunene.

Mesteparten av utgiftene går til økonomisk sosialhjelp, mens en mindre del av utgif-

tene går til forebyggende arbeid og rusproblematikk. Andelen som går til de sist-

nevnte formålene er mye lavere enn Gjesdal og landssnittet. Dette betyr at kommu-

nens midler til disse formålene er lavt, ettersom de totale utgiftene til sosialtjenesten i

kommunen er mye lavere enn de andre kommunene.

Randaberg har en relativt høy andel unge sosialhjelpsmottakere og andelen har økt

det siste året. I figuren under sammenligner vi Randaberg med andre kommuner.

16 Vi sammenligner her med Gjesdal og landssnittet fordi det øvrige sammenlikningsgrunnlaget var mangelfullt. Gjesdal tilhø-rer samme kommunegruppe som Randaberg (kommunegruppe 8).

Tabell 12 – Sosialhjelp – Utviklingen og sammenligninger med andre (KOSTRA)16

Randaberg

2012

Randaberg

2013

Randaberg

2014

Gjesdal

2014

Landet

2014

Nto driftsutg. til sosialtjenesten pr. innb 20-66 år 2025 2008 2364 4101 3504

Andel nto driftsutg. til forebyggende arbeid 27,3 27,8 20,5 57,1 36,6

Andel nto driftsutg. til økonomisk sosialhjelp 65 68,6 77,1 35,8 47,8

Andel nto driftsutg. til tilbud til personer med rusprobl 7,6 3,6 2,4 7,2 15,6

Andel sosialhjelpsmottakere ift. innb i alderen 20-66 4 4,4 4,6 3,8 4,2

Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18-24 år 5,2 4,9 4,9 5,7 ..

Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 25-66 år 5,7 5,8 5,8 5,5 ..

Sosialhjelpsmottakere m/stønad i 6 mnd eller mer 111 122 121 116 111

Andelen sosialhjelpsmottakere 18-24 år, av innb 18-24 .. 6,7 7,6 6,8 ..

31

Figur 3 – Antall sosialhjelpsmottakere mellom 18-24 år i % av antall innbyggere mellom 18-24 år (KOSTRA 2014)17

I juni i 2015 vedtok et bredt politisk flertall på Stortinget at Norge skal ta imot 8000 ekstra

kvote-flyktninger fra Syria innen 2017. I tillegg er det kommet drøyt 30 000 asylsøkere i 2015.

UDI anslår at det vil komme mellom 40 000 og 100 000 asyl-søkere i 2016. I 2013 og 2014 kom

det mellom 11000 og 12000 asyl-søkere til Norge.

I Randaberg tok kommunen mot 27 flyktninger i 2014 og 48 i 2015, og det er lagt opp til å ta i

mot om lag 50 flyktninger årlig i årene fremover. Det er videre sannsynlig at Integrerings- og

mangfoldsdirektoratet vil anmode kommunene om å bosette flere flyktninger, dersom ansla-

gene slår til.


Økt bosetting og integrering av flyktninger. Økningen i antall uføre (eksempelvis yngre ufø-

re) vil medføre økte ytelser fra kommunen.

OPPSUMMERING NAV (SOSIALE TJENESTER )

Kommunen har hatt en økning i antall sosialhjelpsmottakere de siste årene og har en høy

andel unge sosialhjelpsmottakere.

Det er sannsynlig at arbeidsledigheten vil øke i årene fremover, noe som vil kunne medføre

at behovet for sosiale tjenester vil øke. I tillegg skal kommer det flere flyktninger i årene

fremover, og flere asylsøkere med oppholdstillatelse skal bosettes. Dette vil kunne utfordre

det kommunale integrerings- og mottaksapparatet.

17 Vi har ikke data for Forsand og Kvitsøy

0

1

2

3

4

5

6

7

8

32

TEKNISKE TJENESTER

VANN, AVLØP OG AVFALL


De fleste innbyggerne i kommunen er tilknyttet den kommunale vannforsyningen.

Kommunen har en del innbyggere som ikke er tilknyttet det kommunale kloakknet-

tet, men andelen er på nivå med de andre kommunene.

Vanngebyret er lavt sammenlignet med de andre kommunene. Avløpsgebyret er un-

der fylkessnittet, men høyere enn Gjesdal. Avfallsgebyret er noe lavere enn de andre

kommunene. Gebyrene på disse områdene vil normalt utgjøre kommunenes selvkost

for tjenestene. Spredt bebyggelse, store avstander og få innbyggere vil bidra til høye-

re gebyr.

Fornyingsgraden av ledningsnettet for vann er meget høy i kommunen, sammenlig-

net med de andre kommunene (men kommunen har ikke rapportert til KOSTRA for

siste året). Fornyingsgraden av spillvannsnettet for avløp har økt i perioden. Den er

høyere enn de andre kommunene.

Ifølge rådmannens ledergruppe er god håndtering av overvann en sentral utfordring innen-

for sektoren. Dette kan sikres gjennom krav i reguleringsplanene og separering av avløp.

Iht. lovreglene bør kommunen ta seg betalt full selvkost for vann- og avløpstjenestene. For

avfallstjenesten er full selvkost et lovkrav. Kommunen opererer her med full selvkost på om-

rådene.

18 Vi sammenligner her med Gjesdal fordi det øvrige sammenlikningsgrunnlaget var mangelfullt. Gjesdal tilhører samme kom-munegruppe som Randaberg (kommunegruppe 8).

Tabell 13 – Vann, avløp og avfall – Utviklingen og sammenligninger med andre (KOSTRA)18

Vann

Randaberg 2012

Randaberg 2013

Randaberg 2014

Gjesdal 2014

Fylket 2014

Andel av befolkn. som er tilkn. kom. vannforsyning 99 98,8 97,5 82,6 87,6

Årsgebyr for vannforsyning 1362 1702 1702 2024 2467

Andel fornyet ledningsnett, snitt for siste tre år 3,34 1,89 .. 0,96 0,54

Avløp

Andel av bef. som er tilknyttet kom. avløpstj 87,3 89,3 88,1 87,9 87,7

Årsgebyr for avløpstjenesten 2580 2580 2688 2089 2954

Andel spillvannsnett med ukjent alder 8 9 7 15 11

Andel fornyet spillvannsnett, snitt for siste 3 år 0,44 0,62 0,63 0,25 0,48

Avfall

Årsgebyr for avfallstjenesten 2599 2469 2468 2720 2593

Husholdningsavfall per innbygger 394 410 396 396 ..

Antall avfallstyper tilrettelagt for sortering .. 3 3 7 5

33

E IENDOMSFORVALTNING


Kommunen har noe høyere utgifter til kommunal eiendomsforvaltning enn de andre

kommunene, men lavere vedlikeholdsutgifter. De er betydelig lavere enn det som er

anbefalt norm. I en rapport utarbeidet i 2008 ble det estimert et normtall for verdibe-

varende vedlikehold på 170 kroner per kvadratmeter per år19.

I økonomiplanen 2016-2019 pekes det på at det er et stort vedlikeholdsetterslep i

kommunen.

Randaberg har nokså høye utgifter til eiendomsforvaltning av bygg som kommunen

selv eier, og vi ser at det spesielt er utgiftene til driftsaktiviteter som ligger betydelig

høyere i Randaberg enn i andre kommuner.

OPPSUMMERING

Vannledningsnettet har hatt en høy fornyingsgrad de siste årene. En viktig utfordring innen-

for vann og avløp er å sikre en god overvannshåndtering ved mer vann og et våtere klima.

Kommunen har relativt høye driftsutgifter og lave vedlikeholdsutgifter, og har opparbeidet

seg et stort vedlikeholdsetterslep.

19 Vedlikehold i kommunesektoren, fra forfall til forbilde. Multiconsult og PWC, 2008.

Tabell 14 – Eiendomsforvaltning – Utviklingen og sammenligninger med andre (KOSTRA)

Randaberg

2012

Randaberg

2013

Randaberg

2014

KG 8

2014

Fylket

2014

Nto driftsutg. til kommunal eiendomsforv per innb. 4106 4425 4311 4061 4117

Utg. til eiendomsforvaltning på eide bygg per kvm 958 1020 1028 934 809

Utg. til eiendomsforvaltning på leide bygg per kvm .. 9 .. 1079 804

Utg. til vedlikeholdsaktiviteter i kom. eiendomsforv per kvm 69 104 64 88 77

Utg. til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforv per kvm 603 608 647 509 406

34

PLAN OG FORVALTNING

Tabell 15 – Plan og forvaltning – Utviklingen og sammenligninger med andre (KOSTRA)20

Randaberg

2012

Randaberg

2013

Randaberg

2014

Gjesdal

2014

Fylket

2014

Nto driftsutg til planlegging, k-minner, natur og

nærmiljø, pr innb

662 883 770 545 835

Alder for kommuneplanens arealdel 3 4 5 3 4

Alder for kommuneplanens samfunnsdel 3 4 5 3 5

Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. 88500 97500 100500 102404 73025

Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig 16620 17040 17460 12600 11069

Snitt saksbeh.tid for private forslag til detaljreg. Ka-

lenderdager

380 200 319 217 307

Snitt saksbeh.tid for detaljreg. fra kommunen. Ka-

lenderdager

.. 141 .. .. 137

Gj.snittlig saksbeh.tid for byggesaker m/3 ukers frist.

Kalenderdg

30 .. 24 23 22

Gj.snittlig saksbeh.tid for byggesaker m/12 ukers

frist. Kalenderdg

43 36 42 40 42

Andel søkn. om tiltak der komm. har overskr. lovpå-

lagt saksbeh.tid

30 1 0 13 7


Kommuneplanen er fem år gammel. Utarbeidelse av ny kommuneplan står for tur.

Kommunens gebyr for private reguleringsforslag er på nivå med Gjesdal, men godt

over fylkessnittet. Kommunen har mye høyere gebyr for oppføring av enebolig enn

de andre kommunene.

Kommunens saksbehandlingstid for private reguleringsforslag er omtrent på nivå

med fylkessnittet, men mye høyere enn Gjesdal.

Saksbehandlingstiden for private reguleringsforslag avhenger mye av kompleksite-

ten i planforslaget og innsigelser fra andre. Den vil derfor kunne variere ganske mye

år for år.

For plan- og byggesaker kan kommunen kreve inntil full selvkost for tjenestene. Dette gjel-

der det arbeidet som kommunen etter lovreglene kan ta seg betalt for. Kommunen opererer

her med full selvkost på områdene.


Vi får opplyst at det er krevende å balansere hensynet til industri, miljø og jordvern i plan-

leggingen. Det er en del gamle reguleringsplaner hvor innholdet ikke er i tråd med dagens

reguleringsplanbestemmelser. Det er en utfordring med ROS-analyser i plansaker og balan-

sering av utbygging i forhold til miljø- og naturvern og jordvern.

20 Vi sammenligner her med Gjesdal fordi det øvrige sammenlikningsgrunnlaget var mangelfullt. Gjesdal tilhører samme kom-munegruppe som Randaberg (kommunegruppe 8).

35

KLIMA OG MILJØ


Kommunens energikostnader har økt for både kommunale barnehager, skoler og in-

stitusjoner. Dette er overraskende, ettersom energikostnadene i de fleste andre kom-

munene vi har undersøkt i forbindelse med overordnet analyse, er redusert de siste

årene.

Kommunen har på alle tre områdene høye energikostnader, sammenlignet med de

andre kommunene, og spesielt høye for institusjonslokaler.

Andel av husholdningsavfallet sendt til gjenvinning er redusert de siste årene, samti-

dig som andelen som er sendt til forbrenning har økt. Andelen avfall som går til

gjenvinning er likevel en god del høyere enn mange andre kommuner.

MÅL FOR KOMMUNENS KLIMA OG MILJØ

Kommunen har som mål et bedre klima og miljø. Dette skal skje gjennom å redusere klima-

utslippene. Det vises her til kommunens energi- og klimaplan.

OPPSUMMERING KLIMA OG MILJØ

Kommunen har sammenlignet med den aktuelle kommunegruppen og fylkessnittet høye

energikostnader. Kommunens energikostnader til institusjoner er svært høye. Dette er en in-

dikasjon på at kommunen har et forbedringspotensial mht. energiøkonomisering, selv om

det også kan ha med byggenes beskaffenhet å gjøre. Kommunen har som mål å redusere

klimautslippene.

Tabell 16 – Klima og miljø – Utviklingen og sammenligninger med andre (KOSTRA)

Randaberg 2012

Randaberg 2013

Randaberg 2014

KG 8 2014

Fylket 2014

Kommunale energikostn, per innbygger 736 790 827 782 730

Energikostn. til førskolelokaler per barn i kom. barneh 1190 1364 1478 1282 1126

Energikostn. til skolelokaler per elev i grunnskolen 1879 2009 2055 1731 1522

Energikostn. til institusjonslokaler per beboer 25154 28800 34920 18892 13504

Husholdningsavfall per innbygger 394 410 396 .. ..

Andel husholdningsavfall sendt til energiutnyttelse 36 36 38 45 42

Andel levert til materialgjenvinning inkl biologisk beh 54 53 51 37 44

Antall innbyggere per personbil 2,16 2,13 2,11 2 2,1

Antall innbyggere per el-bil 306 143 74 126 124

36

KULTUR


Kommunen har ganske høye utgifter forbundet med kultur sammenlignet med de

andre kommunene. Det er imidlertid store forskjeller blant Rogalandskommunene.

Rogalandskommunene. Forsand og Kvitsøy topper statistikken med hhv. 7113 og

6069 kroner per innbygger, mens Finnøy bruker minst med 1015 kroner per innbyg-

ger.

Kommunen har brukt mer på kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg og mindre på

kulturbygg sammenlignet med de andre kommunene.

Kommunen sine driftstilskudd pr. lag som mottar tilskudd er godt over de andre

kommunene.

Ifølge rådmannens ledergruppe ønsker man i større grad å legge til rette for frivillig innsats i

kommunen. Man ønsker også å ha et tilbud som kan fange opp de som faller utenfor det or-

dinære kulturtilbudet (kulturskole osv. pga av kontigentsatser).

Tabell 17 – Kultur – Utviklingen og sammenligninger med andre (KOSTRA)

Randaberg 2012

Randaberg 2013

Randaberg 2014

KG 8 2014

Fylket 2014

Nto driftsutg for kultursektoren per innbygger 2171 2399 2440 1733 2287

Nto driftsutg til folkebibliotek 14,8 13,1 12,8 14 11,5

Nto driftsutg til idrett 2,4 5,4 6,2 9,5 10

Nto driftsutg kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 30,9 30,3 31,4 19,4 22,2

Nto driftsutg til musikk- og kulturskoler 16,9 16,2 16,3 16,5 14,7

Nto driftsutg kommunale kulturbygg 6,1 6,9 5,2 14,4 7,6

Ant frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd 20 23 26 677 1101

Kom. driftstilskudd til lag pr lag som mottar tilskudd 82650 76522 75731 37100 48916

37

TIDLIGERE FORVALTNINGSREVISJONER OG TILSYN

FORVALTNINGSREVIS JONER (HERUNDER SELSKAPSKONTROLLER )

Tabell 18 – Forvaltningsrevisjoner i forrige periode 2012-2015

År Område Tema

2012 Innkjøp Anskaffelser

2012 Eiendomsforvaltning Forvaltning, drift og vedlikehold

2014 Sosial Mottakskontoret

2014 Teknisk Utbygging av Vestre Goa

2015 Teknisk Rehabilitering og ombygging - Svømmehallen og Landsbyhuset

2015 Helse Samhandlingsreformen

2016 Administrasjon Oppfølging og henvendelser til kommunen

2013 Selskapskontroll Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS

2013 Selskapskontroll Eiendomsforvaltning (alle kommunens selskaper)

2014 Selskapskontroll Filmkraft Rogaland AS

2015 Selskapskontroll Lyse AS

2015 Selskapskontroll Oppfølging av Filmkraft (forvaltningsrevisjon)

T ILSYN FRA FYLKESMANNEN I ROGALAND (UTFØRTE OG PLANLAGTE )

Tabell 19 – Tilsyn fra fylkesmannen i tidsrommet 2013-2015

År Avdeling (fylkesmannen) Tema

2013 Utdanning Kommunen som barnehagemynde (barnehagelova §8)

2013 Helse og sosial Kvalifiseringsprogrammet - NAV. Sosialtenesta i NAV.

2015 Utdanning Introduksjonsprogrammet

KOMMENTARER

Både Rogaland Revisjon og Fylkesmannen i Rogaland arbeider for å unngå at parallelle til-

syn utføres. Det er også slik at utgangspunktet for forvaltningsrevisjonene og tilsynene er

forskjellig. Revisjonen og kontrollutvalget er en del av den kommunale egenkontrollen, mens

fylkesmannen skal sikre at kommunene følger nasjonale lover og vedtak.

Innretningen er også forskjellig. Fylkesmannen sjekker i første regeletterlevelse av bestemte

paragrafer innenfor bestemte tjenesteområder, dvs. om loven følges på området. Dette kan

også være et tema innen forvaltningsrevisjon, men der er spennvidden i tematikk er langt

større. Eksempler på tema innen forvaltningsrevisjon: Benchmarking, effektivitet, forenkling,

forbedring, måloppnåelse, økonomistyring, samhandling, tjenestekvalitet, brukertilfredshet,

evaluering av omorganisering og styringssystemer, internkontroll, regeletterlevelse osv. I til-

legg gjennomføres det enkelte undersøkelser og granskninger.

En annen forskjell er at forvaltningsrevisjonen involverer en større del av kommunens orga-

nisasjon. I tillegg til ledergruppen er det vanlig å intervjue øvrige ansatte i ulike deler av or-

38

ganisasjonen og instanser kommunen samarbeider med. Mange av prosjektene inneholder

intervjuer eller undersøkelser rettet mot brukerne av kommunes tjenester.

Det er dessuten flere områder fylkesmannen ikke driver tilsyn med. Et eksempel på dette er

offentlige anskaffelser, der Rogaland Revisjon som regel blir bedt om å sjekke kommunens

regeletterlevelse av lov om offentlige anskaffelser.

39

5 VEDLEGG

Investeringsbudsjett i Randaberg kommune

Tabell 20 – Investeringsbudsjettet 2015-2019 (tall i tusen kr)

40

Rogaland Revisjon IKS

Lagårdsveien 78

4010 Stavanger

Tlf 40 00 52 00

Faks 51 53 40 03

www.rogaland-revisjon.no

www.rogaland-revisjon.no

Regnskapsrevisjon Forvaltningsrevisjon Selskapskontroll Andre tjenester

Documents

OVERORDNET ANALYSE 2016 2019 - NetBlast Duco · målene i egne og brukernes øyne. Innsparing, omstilling, forbedring Årsak/trender Virkning Internkontroll handler om hvordan kommunen