P. begroing mose) 1995 Reinertsen Kronborg · 2012. 10. 19. · Hydrurus foetidus i området Svartfossen etter reguler-ing. En samlet vurdering er følgelig at reguleringen synes

"P.

Næringssalter og begroing(alger og mose)

i Altaelva sommeren 1995

Helge R. ReinertsenLeif Kronborg

NINA Norsk institutt for naturforskning

Næringssalter og begroing(alger og mose)

i Altaelva sommeren 1995

Helge R. ReinertsenLeif Kronborg

NINA Norsk institutt for naturforskning

nina oppdragsrnelding 430

NINA•NIKUs publikasjoner

NINA•NIKU utgir følgende faste publikasjoner:

NINA FagrapportNIKU FagrapportHer publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget fors-kningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunn-skapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporterutgis også som et alternativ eller et supplement til inter-nasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, mål-gruppe m.m. gjør dette nødvendig.Opplag: Normalt 300-500

NINA OppdragsmeldingNIKU OppdragsmeldingDette er det minimum av rapportering som NINA og NIKUgir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utred-ningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fag-rapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befar-ingsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a.Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100)

TemahefterDisse behandler spesielle tema og utarbeides etter behovbl.a. for å informere om viktige problemstillinger isamfunnet. Målgruppen er "almenheten" eller særskiltegrupper, f. eks. landbruket, fylkesmennenes miljøvern-avdelinger, turist- og friluftlivskretser o.l. De gis derfor enmer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjonerenn ovennevnte publikasjoner.Opplag: Varierer

Fakta-arkHensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene avNINA og NIKUs faglige virksomhet, og som er publisertandre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse,ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer,politikere og interesserte enkeltpersoner).Opplag: 1200-1800

I tillegg publiserer NINA og NIKU-ansatte sine forsknings-resultater i internasjonale vitenskapelige journaler, gjen-nom populærfaglige tidsskrifter og aviser.

Tilgjengelighet: Åpen

Prosjekt nr.: 13512 Al begroing - Alta-vassdraget

Ansvarlig signatur:0-f

2

Reinertsen, H.R. & Kronborg, L. 1996. Næringssalter ogbegroing (alger og mose) i Altaelva sommeren 1995. - NINAOppdragsmelding 430: 1-14.

Trondheim, august1996

ISSN 0802-4103ISBN 82-426-0724-9

Forvaltningsområde:Naturinngrep - vassdragImpact on aquatic ecosystems

Rettighetshaver e:Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskningNINA•NIKU

Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Redaksjon:Tor G. Heggberget

NINA•NIKU, Trondheim

Design og layout:Synnøve Vanvik

Sats: NINA•NIKU

Kopiering: Norservice

Opplag: 100

Kontaktadresse:NINA•NIKUTungasletta 27005 TrondheimTel: 73 58 05 00Fax: 73 91 54 33

Oppdragsgiver:

Statkraft Engineering as

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

ReferatReinertsen, H.R. & Kronborg, L. 1996. Næringssalterog begroing (alger og mose) i Altaelva sommeren1995. - N1NA Oppdragsmelding 430: 1-14.

Næringssaltanalysene viste meget lave fosforverdier(total fosfor < 5 pg 1-1) og relativt høye verdier for totaltnitrogeninnhold (nær 200 pg 1-1) ved alle stasjonerAltaelva og karakteriserer elva som et oligotroft (nær-ingsfattig) vassdrag med fosfor som vekstbegrens-ende næringsemne.

Mange av de registrerte algeartene er karakteristiskfor en såkalte Zygnema-strøm, eller algesamfunn somdannes i næringsfattige (oligotrofe) vassdrag. Detgjelder eksempelvis Batrachospermum moniliforme,Mougeotia a og M.e, Spirogyra lapponica, S. a og S.d, Stigonema mamillosum, samt Zygnema b.

De største mose- og algemengder ble registrert vedSvartfossen, like nedstrøms reguleringsmagasinet.Dominerende algearter ved Svartfossen var Micro-spora amoena, Hydrurus foetidus, Ulothrix zonata ogDidymosphenia geminata, mens Microspora amoena,Didymosphenia geminata, Spirogyra a eller Zygnemab var dominerende arter ved øvrige stasjonene i Alta-elva.

En sammenlikning med data fra undersøkelser i 1980-82 tyder på et øket innslag av Microspora amoena ogHydrurus foetidus i området Svartfossen etter reguler-ing. En samlet vurdering er følgelig at reguleringensynes å ha resultert i økende algebegroing og sann-synligvis også begroing av mose, samt endret alge-sammensetningen, i øvre deler av Altaelva nedstrømsreguleringsmagasinet. At endringen er forårsaket avreguleringen styrkes av de samme artene som har øktdominans ved Svartfossen etter regulering, Micro-spora amoena og Hydrurus foetidus, har vist storbiomasseøkning i andre regulerte elver i Norge ogSverige.

Det finnes ikke noe enkelt faktor som kan forklareøkende begroing ved regulering. Flere forhold somstabilisering av temperaturforholdene (høyere vinter-temperatur og lavere sommertemperatur), laverevannføring i flomperiodene og ingen islegging omvinteren, antas å stimulere vekst/hindre slitasje avbegroingen. Oppdemming av reguleringsmagasin girogså en utvasking av jordsmonnet som kan stimulerealgeveksten en del år etter reguleringen.

Reguleringseffektene avtar nedover i vassdraget pågrunn av større temperatursvingninger gjennom året,også forårsaket av tilførsel av vann fra sideelver, ogikke minst av at isgang gir slitasjeeffekter på be-groingen. Drift av løsrevet alger kan imidlertid skapeproblemer for utøvelse av fiske i hele elvestrekningen.

3

nina oppdragsmelding 430

Sommeren 1995 var det relativt stor vannføring i Alta-elva. Begroing og drift av alger antas å være et størreproblem for utøvelse av fisket i år med lav vannføring.Sannsynligvis vil slike vannføringsforhold gi bedrevekstbetingelser for mose- og algebegroinger i elve-leiet.

Emneord: Regulering - økt begroing - temperatur - is-fritt - vannføring.

Helge R. Reinertsen, Universitetet i Trondheim, Bratt-øra forskningssenter, N-7055 Dragvoll.Leif Kronborg-Hagagatan 37, S-791 33 Falun, Sverige



AbstractReinertsen, H.R. & Kronborg, L. 1996. Nutrients(nitrogen and phosphorus) and macroflora (algae andmosses) in Altaelva in the summer 1995. - NINA Opp-dragsmelding 430: 1-14.

Based on the recorded phosphorus (P) (total P< 5 pg 11) and nitrogen (N) (tot. N 181-213 pg 1-1)

values Altaelva can be characterized as an oligo-trophic river.

Many of the observed filamentous algae species inAltaelva are also characteristic for so-called Zygnema-streams or algae communities that establish in oligo-trophic brooks and rivers. This includes species asBatrachspermum moniliforme, Mougeotia a and M.e,Spirogyra lapponica,S. a and S. d, Stigonema mamil-losum and Zygnema b.

The largest biomasses of algae and mosses were re-corded at Svartfossen, about 2km downstream thereservoir. Dominating algae species were Microsporaamoena, Hydrurus foetidus, Ulothrix zonata and Didy-mosphenia geminata, whereas Microspora amoena,Didymosphenia geminata, Spirogyra a or Zygnema bwere dominating algae species at the other samplingstations in Altaelva.

Compared with data recorded in 1980-82, an increasein biomass of Microspora amoena and Hydrurus foe-tidus seems to have taken place in the Svartfossenarea in the years following the regulation. A generalconclusion is that the regulation has probably causedboth a change in the algal composition and improvedgrowth conditions for algae and mosses in the upperarea of Altaelva downstream the reservoir. Thisassumption is supported by investigations in otherregulated rivers in Norway and Sweden showing anincreased biomass development of algae like Micro-spora amoena and Hydrurus foetidus in the yearsfollowing the regulation.

Higher winter temperature and lower summer tempe-rature in the river as well as reduced waterflow duringflood periods and the absence of an icecower duringthe winter periods are factors considered to alter thealgal composition and increase the algal biomass inthe river.

Effects of the regulation is not recorded in the areas ofAltaelva with nearly similar temperature conditions asin the years before the regulation took place. Drift ofalgae can however cause problems for the salmonfishing from the reservoir to the sea.

The waterflow in Altaelva was relatively high duringthe summer 1995, and the problems for fishing causedby the algae are probably higher in years with low

4

waterflow. Low waterflow may also increase the bio-masses of mosses and algae in the river.

Key words: Regulated river - increased algae growth -temperature - ice cover.

Helge R. Reinertsen, University of Trondheim, Bratt-øra forskningssenter, N-7055 Dragvoll, Norway.Leif Kronborg-Hagagatan 37, S-791 33 Falun,Sweden.


Innhold

5

1 Innledning


Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk ga i 1980 NVE-Statkraftverkene pålegg om å bekoste fiskeribiologiskeundersøkelser i Alta-Kautokeinovassdraget. Det prim-ære målet med undersøkelsene var å analysereeffektene av reguleringen på laksen og laksefisket iAltaelva og har inkludert studier av plankton, bunn-drivfauna, næring og fisk. Undersøkelsene startet oppi 1981 og er videreført etter reguleringen av vass-draget 11987.

Tettheten av lakseunger i øvre deler av Altaelva hargått sterkt tilbake (Forseth et al. 1995). En med-virkende årsak til dette kan være en tilsynelatende øktbegroing i området. I tillegg har fiskere i Altaelvahevdet at begroinger og drift av trådformete algerskaper problemer for utøvelse av fiske etter regu-lering. Norsk institutt for natur-forskning (NINA) over-sendte 8.11.94 et prosjektforslag til Statkraft Engine-ering as for undersøkelser av algebegroing i Altaelva,og projektet ble bestemt oppstartet som et tillegg til defiskeribiologiske undersøkelsene. Målet med prosjekt-et var å undersøke kvantitative og kvalitative algebe-groinger i Altaelva og å finne årsaken til den øktebegroingen. Feltundersøkelsene startet opp i begyn-nelsen av mai og ble avsluttet i første halvdel avseptember. Gjennomføringen er etter prosjektplanenoversendt Statkraft Engineering as, men med tilleggav en ekstra feltperiode i Altaelva i juli og også kvalita-tive vurderinger av begroinger i sideelver til Altaelva.Det ble ikke tatt vannprøver i reguleringsmagasinet,men gjennomført et utvidet analyseprogram forAltaelva.

Prosjektet er gjennomført i samarbeid medNINA•NIKU og Vitenskapsmuseet, med Tor Næsje,NINA•NIKU, som prosjektleder. Laila Saksgård,NINA•NIKU, har koordinert deler av feltarbeidet medøvrig innsamlingsarbeide i Altaelva.



2 Prøvetaking og metoderPrøvetakingen i Altaelva ble lagt til de fire hoved-stasjonene for studier av bunndyr og ernæring: A16Svartfossen, Al2 Gabo, A8 Gargi og A4 Mikkelgrinda(Saksegård et al. 1992).

,Ved prøvetakingene ble det tatt vannprøver foranalyse av fosfat (PO4-P), total fosfor (totalt P), nitrat(NO3-N) og total nitrogen (totalt N) og prøver av be-groing for kvantitative (tørrvekt og mengde organiskmateriale) og kvalitative bestemmelse. Det ble ogsåforetatt en subjektiv bedømmelse av begroingensdekning av bunnarealet i elva (% dekning). I sideelvertil Altaelva, Eidbyelva, Garrajåkka og Gargielva, bledet i perioden juli-september gjennomført befaring ogprøvetaking av algebegroing for å klarlegge domi-nerende slekter/arter.

Prøvetakingen ved hovedstasjonene i Altaelva blegjennomført tidlig i mai (3.-5.5), to ganger i juli (5.-7.7og 25.-27.7) og i perioden 17.-18. august og 7.-9.september. Ved besøket i mai, var det på grunn avisforholdene ikke mulig å gjennomføre prøvetakingved Al2 og A8. Kvantitative og kvalitative prøver avbegroingen ved A8 ble imidlertid tatt 15. mai. På grunnav stor vannføring, var det heller ikke mulig å tabegroingsprøver under feltperioden tidlig i juli.

Ved prøvetakingen ble det tatt tre parallelle vann-prøver i 250 ml syrevasket plastflasker (polyethylene).Vannprøvene ble filtrert gjennom 0,2 pm membranfilter(polycarbonate, Poretics) og deretter fiksert med 1 ml5M svovelsyre pr. 100 ml prøve. Prøvene ble ana-lysert for PO4-P, tot. P, NO3-N og tot. N etter norskstandard ved Næringsmiddelkontrollen i Trondheim.

De kvantitative begroingsprøvene, 5 paralleller, ble tattmed Surber-sampler på 30-40 cm dyp, vanligvis 3-4meter fra elvebredden. Alt materiale/steiner innen felt-et som Surber-sampleren dekket (1475 crri2) ble børst-et rent for begroing som ble samlet opp i hov med 500pm duk.

Begroingsprøvene ble veid etter tørking i 24 timer ivarmeskap ved 40 °C (tørrvekt). Siden prøvene inne-holdt en del sandpartikler eller minerogent materiale,ble prøvene eller deler av prøvene brent i varmeovnved 500 °C i 24 timer og andel brent materiale bestemtved veing før og etter brenning. Alle veiinger ble fore-tatt ved værelsestemperatur (ca. 20 °C), med ennøyaktighet til hundredels gram. Differansen mellomtørrvekt og gløderest (minerogent materiale) er angittsom mengde organisk stoff. Alle verdier for tørrvekt ogorganisk materiale er oppgitt som g m'.

Det ble også tatt en prøve med Surber-sampler forkvalitative studier, likeledes innsamlet enkeltprøver avdominerende begroingstyper. Alle prøvene for kvalita-

6

tive bestemminger ble fiksert med 3-4 % formalin. Vedkvantitative bestemmelser ble det benyttet gjennom-lysmikroskop ved bestemmelse til slekt eller art. Det erlaget ca. 120 mikropreparater (alger innleiret i glycerinog dekket med objektglass og med spesiallakk rundtkantene av objektglasset) av algemateriale fra Altaelvaog sideelver. Samtlige registrerte slekter og arter/form-er finnes representert i mikropreparatene.

Flere av algene har ikke vært mulig å bestemme til art.Det beror på flere forhold:i) Fertile individer er nødvendig for artsbestemmelse,

eksemplarer er bare funnet i steril tilstandii) Materialet har vært for lite eller eksemplarene kun i

« ungdomsstad iet»iii) I noen tilfeller har konservering med formalin

umuliggjordt identifisering til art

På prøvetakingsdagene ble det også foretatt en visuellbedømming av begroingens dekningsgrad i elevleiet,oppgitt som % dekning.


3 ResultaterDe vannkjemiske data og begroingsresultatene måvurderes ut fra stor vannføring i Altaelva sommeren1995, noe som vises av registrert vannføring ved Kistai feltperiodene (tabell 1).

Målingene viser spesielt stor vannføring tidlig i juli ogved prøvetakingen i slutten av juli og i september.Høyeste målte vanntemperatur var 13,4 °C. Tempera-turmålinger foretatt ved samtlige stasjoner i august ogseptember viste en nedgang i vanntemperaturen fraA16 til A4 på nær 1 °C.

3.1 Vannkjemiske analyser

Gjennomsnittsverdiene for PO4-P og tot.P (tabell 2)ved prøvetakingene ved de 4 hovedstasjonene i Alta ijuli, august og september varierte mellom henholdsvis1,2-1,6 og 4,4 - 5,0 pg 11.Den høyeste verdi for PO4-P, 4,8 pg I-1, ble målt i en vannprøve tatt tidlig i maived stasjon A8. Ved samme prøvetakingstidspunkt bleogså de høyeste tot. P verdier, 7,8 og 7,7 pgregistrert ved henholdsvis A16 og A8. I perioden juli-september var de høyeste målte verdier for PO4-P ogtot. P henholdsvis 2,9 og 6,1 pg 1-1(julistasjon A16).

Også gjennomsnittsverdiene for NO,-N målingene(tabell 2) ved prøvestasjonene i juli, august ogseptember viser tilnærmet samme nivåer ved prøve-stasjonene på prøvetakingsdagene, fra 15 (A16) til 21pg 11 (Al2). Tot. N resultatene (tabell 2) variertemellom 181 og 213 pg 1.1 og var følgelig også påsamme nivå ved alle stasjoner.

Standardfeil for målte parametre (tabell 2) viser ogsårelativt liten variasjon i næringssaltnivået ved stasjon-ene i perioden juli-september. I mai ble det imidlertidregistrert betydelig høyere verdier i elvevannet.

7

Gjennomsnittlig NO3-N innholdet ved A16 og A8 ble damålt til henholdsvis 65 og 47 pg r1,mens tilsvarendegjennomsnitt for tot. N var 227 og 286 pg

Statistiske analyser viser ikke signifikante forskjellermellom de målte næringssaltnivå ved stasjonene.

3.2 Begroing


De fire hovedstasjonene har tilnærmet lik topografi,med slak elvebredd, og mulighet for observasjon avbegroing 6-7 meter ut fra elvebredden. Det er relativtlite strøm i prøvetakingsområdene, men med noesterkere strømmende partier ved A16, og tildels ogsåA4. Følgende beskrivelser karakteriserer substratet påstasjon A4-A16A4:

A8:

Al2:

A16:

Stein fra 2-3 cm størrelse til stein medlengde/diameter 25-30 cm. Også noe sand oggrus i området.Stein fra 25-30 cm i lengde/diameter opp til 50cm størrelse.Stein fra 2-3 cm opp til 40 cm i lengde/diameter,gjennomsnitt ca. 15 cm.Stein fra 25-30 cm lengde opp til storstein/blokker og bart fjell.

Substratvurderingen viser relativt like forhold vedstasjon A16 og A8, men med innslag av noe størrestein/bart fjell ved førstnevnte stasjon. Også stasjonAl2 og A4 kan karakteriseres som relativt like, mednoe innslag av mindre stein/grus ved Al2.

Ved prøvetakingen i mai var det liten vannføring (18sek-1) i Altaelva, og gode forhold for studier av

begroingen i elveleiet. Vårflommen stagnerte ikke førmot slutten av juli, og først i juli ble vannføringenanslått til å være ca. 1 meter over normalvannføringenfor årstiden, noe som ikke gjorde det mulig å fåoversikt/prøvetaking av begroingen i elveleiet. Vedprøvetakingen i august var vannføringen redusert til

Tabell 1 Registrert vannføring ved Kista (m3 selc9 i felt-periodene og vanntemperatur (°C) målt ved stasjon A16 Svart-fossen.

3.5 4.7 23.7 25.7 26.7 14.8 8.9

Vannføring 18 185 70 108 118 51 100Temperatur 0.2 10.7 - 13.4 - 11.0



Tabell 2. Gjennomsnittsverdier og standardfeil foranalyseresultater av PO4-P, tot,P,NO3-N og tot, Nafg ved prøvetakingene Juli-September (n =12), Gjennomsnittsverdier for de samme parameter(n = 3) ved prøvetaking ved A16 og A8 tidlig i maier satt i parentes,

3.2.1 Kvantitative forhold

nær 50 m3 sek-1, men det var fremdeles ikke mulig åkomme ut i samme områder av elva som underbefaringen i mai. Mot slutten av august ble det nyøkning i vannføringen. I følge Hans Ulrik Wisløf (båt-fører og kjentmann for fiskere) førte dette til utvaskingav algebegroinger (kom på fiskeredskapene). Vedprøvetakingen i september var vannføringen frem-deles 100 m3 sek-1 og lite gunstig for vurder-ing/prøvetaking av begroinger i elveleiet. Følgelig varvannføringen sommeren 1995 bare optimale forbegroingsstudier ved prøvetakingen tidlig i mai, menforholdene må betegnes som brukbare også i august.

Beregningene av mengde begroing ved hovedsta-sjonene i mai, juli, august og september viser dethøyeste gjennomsnitt for tørrvekt og mengde organiskstoff ved A16, henholdsvis 128 og 38 g m', menstilsvarende verdier ved A8 var 27 og 18 g m' (tabell3). Gjennomsnittlig tørrvekt av begroing ved stasjonAl2 og A4 var henholdsvis 10 og 5 g m', og til-svarende tall for mengde organisk stoff var ved beggestasjoner 2 g m'.

Resultatene viser stor variasjon i forholdet mellomtørniekt og mengde organisk stoff ved de forskjelligestasjonene. Ved A16 utgjorde mengde organisk stoff igjennomsnitt 28 % av tørrvekt, mens tilsvarende %ved stasjon Al2, A8 og A4 var henholdsvis 40, 67 og20. Enkeltprøvene tatt ved de respektive prøve-stasjoner viser variasjoner i andel organisk stoff fra 5-90 % av tørrvekten.

8

Ved stort innslag av mose i prøvene, kan en forventeen noe lavere andel organisk materiale i forhold til enren algeprøve. De store variasjonene som er registrerti materialet, ble imidlertid forårsaket av varierendegrad av «forurensning» av minoregent materiale (sandog mindre stein) ved prøvetakingen. Av denne grunner diskusjonen i videreføringen konsentrert omvariasjoner i mengde organisk materiale.

Alle gjennomsnitt for organiske materiale ved prøve-takingene ved Al2 og A4 var under 3 g m', mens deved A16 og A8 varierte fra henholdsvis 98-9 og 33-5 gm' (tabell 3).

Den høyeste verdien for organisk materiale ved de tosistnevnte stasjonene ble registrert under prøvetak-ingen i mai. Begroingene var betydelig mindre i juli-september, under 30 % av nivået i mai. Ved A8 varmengde begroing i juli og august nær halvparten avnivået i mai, og i september var biomassen ca. 15 %av mai-nivået.

Standardfeil for gjennomsnittet av verdiene av organ-isk materiale viser store variasjoner mellom prøvetak-ingene (n = 5, tabell 3), men statistiske analyser visersignifikant høyere biomass (p < 0,05) ved A16 i forholdtil de øvrige stasjonene. Også begroingen ved A8 varsignifikant større (p < 0,05) enn ved Al2 og A4.

De visuelle vurderingene av begroingens deknings-grad i elveleiet (tabell 4) indikerer også størst bio-masser ved stasjon A16 og A8. Ved førstnevntestasjon var alt substrat i elveleiet dekket av begroingved prøvetakingen i mai, mens dekningsgraden iaugust og september ble vurdert til 40 %, nær samme


Tabell 4. Visuell bedømming av be-roingen i elveleiet på prøvedagene (%dekning i elveleiet)

dekningsgrad som ved stassjon A8. Ved øvrigestasjoner var dekningsgraden aldri høyere enn 15 %på prøvetakingsdagene. Ingen observasjoner fore-ligger av dekningsgrad i juli.

Under prøvetakingen i mai og august, ble det foretatten befaring på strekningen A16 til ca. 1,5 km ned-strøms denne stasjonen (til A15, stasjon for fiskeri-biologiske undersøkelser). Konklusjonen var at be-groingen på denne strekningen er minst like tett somved stasjon A16. I mai ble det observert betydeligeinnslag av elvemose i midtre deler av elveleiet. Iaugust var det på grunn av vannføringen ikke mulig åobservere dette partier av elveleiet. De synlige be-groingene var dominert av alger, tildels meget stortetthet i rolige partiet, og levermoser. Stikkprøver viste

Tabell 3. Mengde begroing (g m-2), tørrvekt (T) og organisk materiale(0M), og standardfeil for 5 parallelle prøvetakinger ved 4 prøve-takinger i perioden mai-september ved stasjon A16, Al2, A6 og A4sommeren 1995,

9

3.2.2 Algearter og dominans


dominans av Microspora amoena og Hydrurus foetid-us i begroingene.

Det er ikke foretatt noe beregning av forholdet mellommose og alge i begroingsprøvene. Ut fra visuellevurderinger, var imidlertid mose dominerende be-groing ved A16 og Al2 ved prøvetakingen i mai, damed total dominans av Fontinalis-arter. Ved øvrigeprøvetakinger ble Fontinalis-arter kun registrert i prøv-ene ved A8, mens levermoser ble registrert i mindremengder ved samtlige prøvetakinger på eIvestrekning-en fra A16-A4. Ved A8 varierte lengden av årsskuddav elvemose i august fra 2,0 til 9,0 cm, gjennomsnitt4,9 cm (n = 33).

I alt ble det registrert 36 algearter/slekter (tabell 5)ved stasjonene i Altaelva; 14 blågrønnalger (Cyano-phyta), 16 grønnalger (Chlorophyta), 1 gullalge (Chry-sophyta), 3 kiselalger (Bacillariophyta) og 2 rødalger(Rhodophyta). Ved stasjonene A16, Al2, A8 og A4 bledet registrert henholdsvis 11, 15, 24 og 17 arter. Detstore artsantallet ved A8 skyldes spesielt mange funnav blågrønnalger.

I sidelvene Eidbyelva (5-600 meter oppstrøms samløpAltaelva og ved bro riksvei 93), Garrajåkka (ved broriksvei 93) og Gargielva (ved utløp Altaelva) ble detved befaring i august og september registrert 22 arter,hvorav to arter som ikke ble funnet i Altaelva; grønn-algen Mougeotia a (Israelson 1949) og rødalgenLemanea fluviatilis.



Tabell 5. Registrerte algearter i Altaelva og i sideelvene Eidby-elva, Garrajåkka eller Gargielva (merket med

BlågrønnalgerzCalothrix fusca (KOtz.) Bom. et Fiah. Cal.fusc.zChamaesiphon curvatus Nordst. Ch.curv.

Chamaesiphon curvatus var. elongatus Nordst. Ch.curv.v.e.rehamaesiphon incrustans Grun. Ch.incr.

Clastidium setigerum Kirchn. Clast.set.riCynophanon mirabile Geitl. fa. Cyan. mir.

Lyngbya leptonema Skjua Lyng. lept.Nostoc sp.I Nost sp.INostoc sp.I1 Nost sp.II

zOscfflatoria sp. Osc.sp.zRivularia biasolettiana Menegh. Riv.bias.

Rivularia sp.I Riv.sp.IStigonema mamillosum(Lyngb.)Koss. Stig.mam.Tolypothrix distorta var. pencillata (Ag.) Koss Tol.dist.v.p.

GrønnalgerzBulbochaete sp.

Chaetophora sp.IDraparnaldia glomerata (Vach.) Ag.

aMicrospora amoena (Kütz.) Rabenh.zMicrospora amoena var gracilis (Wille) De Toni

Oedogonium spp.uStigeoclonium sp.zTetraspora cylindrica (Wahl.) C.A.Ag.

Tetraspora gelatinosa (Vauch.) Desv.aUlothrix zonata (Web. et. Mohr.) Kütz.zMougeotia a sensu Israelson 1949

Mougeotia e sensu Israelson 1949Spirogyra lapponica (Lagerh.) Lagerh.

zSpirogyra a sensu Israelson 1949zSpirogyra d sensu Israelson 1949zZygnema b sensu Israelson 1949

GullalgeruHydrurus foetidus (Vill.) Trev. Hydr.foet.

KiselalgerzDidymosphenia geminata (Lyngb.) M. Schmidt

Gomphonema spp.

RødalgerzAuduoniella hermannii (Roth) DubyzBatrachospermum moniliforme RothzLemanea fluviatilis(L.) Ag.

Bulb.sp.Chaet.sp.IDrap.glom.Micr.am.Micr.am.v.g.Oed.spp.Stig.sp.Tetr.cyl.Tetr.gel.Ul.zon.Moug.a.Moug.e.Spir.lapp.Spir.a.Spir.d.Zygn.b.

Did.gem.Gomp.spp.

Aud.herm.Batr.mon.Lem.fluv.

10


I prøvene innsamlet i Altaelva dominerte grønnalgeneMicrospora amoena og Ulothrix zonata, gullalgenHydrurus foetidus og kiselalgen Didymospheniageminata ved prøvetakingene ved stasjon A16 (tabell6). Ved de øvrige stasjonene ble såkalte konjugategrønnalger, Spirogyra a og Spirogyra b, registrert somdominerende arter, samt ved stasjon A8 Microsporaamoena og ved stasjon A4 Didymosphenia geminata.Sistnevnte art ble også registrert som subdominant artved stasjon A8, i tillegg til blågrønnalgene Cyano-phanon mirabile, Stigonema mamillosum og Toly-pothrix distorta var. penicillata (tabell 6). Blågrønn-algen Oscillatoria sp. ble registrert som subdominantart ved A16.

I sideelvene Eidbyelva, Garrajåkka og Gargielva bleUlothrix zonata, Zygnema b eller Didymospheniageminata registrert som dominerende arter ved prøve-takingene i august eller september. Grønnalgen Micro-spora amoena og M. amoena var. gracilis ble funnet iprøver fra Eidbyelva.

Utenom Spirogyra a og Zygnema b, som er typiskearter i næringsfattig, rennende vann (Israelson 1949)er 4 andre arter, Microspora amoena, Ulothrix zonata,Hydrurus foetidus og Didymosphaenia geminata regi-strert som dominerende arter i Altaelva.

Microspora amoena er en ugrenet grønn trådalge.Den skiller seg fra andre grønne trådalger ved at denbygges opp av såkalte H-stykker. Spredningen av art-en skjer ved dannelse av zoosporer eller ved frag-mentering, noe som gjør at M. amoena raskt kankolonisere store områder. Trådene danner desimeter-lange tette bestander som kan løsne fra substratet ogskape problemer for eksempel for utøvelse av fiske.Arten kan i ekstreme tilfeller danne meterlange sam-linger av algetråder, som ved nedbryting også kanskape luktproblemer.

Ulothrix zonata er som Microspora en ugrenet, tråd-formet grønnalge. Den er lett å identifisere ved atkloroplastene danner en mansjettformet ring rundtcelleveggen. Trådenes bredde varierer mellom 10-70pm. Formeringen skjer nesten utelukkende veddannelse av bevegelige sporer, noe som forklarerartens raske og effektive spredning. Trådene, som kanoppnå en lengde på 30 cm, opptrer i tette bestander irennende vann og også langs kanten av visse typerinnsjøer. U. zonata er en utpreget kaldtvannsform ogopptrer derfor i uregulerte elver vanligvis vår og høst.Temperaturområdet for optimal tilvekst ligger iområdet 5-10 °C. Nedre pH-grense for arten er antattå være nær 6,7. Når trådmassene løsner fra under-laget, driver de ofte i store flak innen de brytes ned, ogforårsaker ofte store problemer for fiske ved at defester seg i garn eller andre type fiskeredskaper.

Hydrurus foetidus er oppbygd av «nakne protoplaster»som er omsluttet av en gelatinøs masse. Algen har

11


form av en uregelmessig fjærliknende forgrening ogkan ha en størrelse på flere desimenter. H. foetidus'sbygning gir den en slimete konsistens og fargen kanvarierer fra gulgrønn til brunaktig. Det er bare be-skrevet en art innen denne gullalgeslekten, og den erkjent fra fjellområder over hele jorden. Arten er til-passet liv i rennende vann med lave temperaturer oghar normalt utbredelse i de kalde årstider. I regulertevassdrag kan den forekomme gjennom hele året,forutsatt at vanntemperaturen er lav. Ved et tilfelle erdet observert relativt store mengder ved så høytemperatur som 16°C (Kronborg, upubl.). I Skandi-navia er arten funnet fra Alta i nord til Osterdalålvenlike nord for Siljan.

Didymosphenia geminata er en meget stor kiselalge(75-50 pm cellebredde) som sitter på et togrenet gele-skaft som kan ha en lengde på flere centimeter. Imasseforekomst ser det ut som et gråbrunt ullbelegg ielveleiet. Geleskaftene sitter fast forankret i substratetog løsner som regel først når nedbrytingen begynner.Selve kiselalgen har en form tilnærmet en fiolin elleromvendt cocacolaflaske. Formeringen skjer blantannet gjennom dannelse av såkalte auxosporer.Kunnskapen om Didymosphenia er generelt mindreenn for de andre omtalte artene, noe som blant annetberor på en mer begrenset utbredelse. Arten har lengevært antatt karakteristisk for kalde nordisk-alpinevassdrag. Artens autøkologi er lite klarlagt, men vi vetat temperaturen må være lav under hele vekst-perioden. Videre at den som Ulothrix er avhengig aven relativt høy pH, og at den ikke trives ved ekstremtlave eller høye nivåer av næringssalter. Fra littera-turen er det kjent at også denne arten kan forårsakebesvær for utøvelse av fiske ved at drift av løsrevetalger tilslammer fiskeredskap 1951).



Tabell 6. Dominante (2) eller subdominante arter (1) ved prøvetakingene i mai (M),juli (J),august (A) og september (S) ved hovedstasjonene i Altaelva, Se forklaringvedrørende artsnavn i tabell 4.

4 Diskusjon

Altaelva kan karakteriseres som et næringsfattig(oligotroft) vassdrag. Den relativt høye vannføringen iAltaelva i sommeren/høsten 1995 antas ikke å hainnvirkning på denne generelle konklusjonen. De lavefosforverdier (gjennomsnitt tot. P < 5 pg 1-1) og tot. Nverdier nær 200 pg 11 indikerer at fosfor er vekst-begrensende næringsemne i elva. Analysene visteingen signifikante forskjeller i næringssaltnivået ved defire prøvestasjonene nedstrøms reguleringsmagasinet.

Vannføringsforholdene gjorde det vanskelig å gjen-nomføre en prøvetaking som gir sikre registreringer avalgesuksessjonen i Altaelva, såvel som generelt kvali-tative og kvantitative begroingsforhold ved de for-skjellige stasjonene.

Det ble imidlertid registrert 36 algearter/former, noesom kan karakteriseres som meget høyt for et regulertvassdrag. En mer inngående analyse av mikroskop-iske kiselalger kunne utvilsomt ha fordoblet artsan-tallet.

Mange av artene som ble registret er karakteristisk foren såkalte Zygnema-strøm, eller algesamfunn somdannes i næringsfattige (oligotrofe) vassdrag (Israel-son 1949). Det gjelder eksempelvis Batrachospermummoniliforme, Mougeotia a og M.e, Spirogyra lapponica,

12

S. a og S. d, Stigonema mamillosum, samt Zygnemab. Det lave antall Mougetia-arter er noe uvanlig fordenne type vassdrag. Normalt forekommer Mougeotialike vanlig som Spirogyra og Zygnema. Materialet fraAltaelva er for lite til å avgjøre om dette forholdet ergeografisk betinget eller om det beror på andrefaktorer.

Zygnemalene Spirogyra a og Zygnema b ble ved fleretilfeller registrert som dominerende, noe som er megetvanlig i oligotrofe vassdrag, likesom dominans avMougeotia a og e (Israelson 1949). Forekomst avSpirogyra lapponica, som ble registrert på A4 iseptember, er i følge Israelson (1949) unikt i etregulerte vassdrag, og observasjonen av artenAltaelva er følgelig meget verdifull ut fra et algeologiskvitenskapelig synspunkt.

Øvrige alger som ble registrert og som ikke omtalessom indikatorarter for Zygnema-strømmer, er registrerti liknende vassdrag av flere algeologer (Johansson1982a, 1982b, 1983; Kronborg 1967, 1975, 1992;Quennerstedt 1955; Skuja 1964). Spesielt kan nevnesChamaesiphon-artene og Clastidium setigerum, samtCyanophanon, som ble registrert som epifytt på blantannet Tolypothrix, ved flere tilfeller i sjeldne tette be-stander.

I forbindelse med regulering, er det kjent at det oftefører til økende begroing av Fontinalis-arter (Johansen


1995). I Altaelva ble en relativt betydelig biomasse avelvemose (Fontinalis-arter) bare registrert i mai vedA16, og et fåtall individer ved A8 i august ogseptember. Ved sistnevnte stasjon ble det registrertårsskudd med en gjennomsnittlig lengde på 4,9 cm. ISuldalslågen varierte veksten fra 2 til 16 cm pr. år, ogdet ble registrert mosebegroinger med en lengde på130-140 cm (Johansen 1995).

I forbindelse med regulering, antas redusert isskuringog lavere flomtopper å redusere slitasjen på mosebe-groing. En stabilisering av temperaturforhold kan ogsåvirke gunstig på utviklingen. Vannføringsforholdenesommeren 1995 gav imidlertid ikke mulighet til åvurdere mosebegroingene gjennom vekstsesongen.

En vurdering av reguleringseffekter på algeutviklingeni vassdraget må ta utgangspunkt i dominerende arterog mengde begroing pr. arealenhet på hovedstasjon-ene. De kvalitative undersøkelsene viste en dominansav artene Microspora amoena, Hydrurus foetidus,Ulothrix zonata og Didymosphenia geminata ved Al 6og at Microspora amoena, Didymosphaenia geminata,Spirogyra a eller Zygnema b ble registrert som domi-nerende arter ved øvrige stasjoner. Ulothrix zonata blebare funnet som mer spredte eksemplarer ved dissestasjonene. Hydrurus foetidus ble ikke registrert inedre deler av Altaelva eller i sideelvene, mens øvrigedominerende alger i Altaelva også ble registrert i side-elvene. Det antas med sikkerhet at Hydrurus foetidusvar tilstede både i nedre deler av Altaelva og isideelver, men da som mer spredte individer. Følgeligkan en konkludere med at alle dominerende arternedstrøms utløpet fra reguleringsmagasinet er relativtvanlig forekommende i rennede vann i området.

Basisundersøkelser gjennomført i Alta-Kautokeino-vassdraget i 1980-82 viste stor forekomst av blå-grønnalgen Phormidium autumnale, grønnalgene Zyg-nema b og Ulothrix zonata, kiselalgen Didymos-phaenia geminata, rødalgen Batrachspermum manili-forme og brunalgen Heribaudiella fluviatilis. Sistnevnteart ble ikke registrert i 1995. Det kan forklares med atden høye vannføringen gjorde det vanskelig å gjen-nomføre en prøvetaking i områder av elva som aldri ertørrlagt og følgelig i områder som en kan forvente åfinne denne arten. For øvrig viser en sammenlikningav data fra 1980-82 og 1995 at Microspora amoena ogHydrurus foetidus har kommet inn som dominerendearter i utløpsområdet for reguleringsmagasinet (Svart-fossen). De samme artene har vist stor biomasse-økning i andre regulerte elver i Norden. I Norge erdette godt dokumentert i Surna, hvor utslipp fra Troll-heim kraftstasjon førte til en sterk økning i biomasseav nevnte Microspora-art nedstrøms utslipp til Surna(Reinertsen 1975, Skulberg 1980). I Osterdalålven iSverige er de samme artene som dominerte ved A16blitt «problemalger» sammen med noen Zygnema-arter etter regulering ved Trångslet (Kronborg 1967). Iet mindre regulert vassdrag i samme området i

13

Sverige, Oreålven, ble det også registrert en økningav de nevnte artene etter regulering (Kronborg,upubl.).

I tillegg til endring i artssammensetning, synes reguler-ingen også å ha resultert i økt mengde begroing iområdet nedstøms reguleringsmagasinet. Biomassenav mose og algebegroinger var lagt høyere ved A16(Svartfossen) enn ved øvrige stasjoner i elva, ogsåsammenliknet med A8 (figur 1), hvor substratet varmeget likt forholdene ved A16. Dette styrker antag-elsene om at reguleringen har endret konkurranse-forholdene i øvre deler av Altaelva, slik at først ogfremst Microspora amoena og Hydrurus foetidus harfått gode vekstforhold og mulighet til å etablere relativtstore biomasser. Også Ulothrix zonata, som lik deøvrige dominerende alger ved A16 er typiske kaldt-vannsarter, kan ha fått bedre vekstvilkår etter regu-lering.

100

80

E 60T.

40

20

0

Organisk materiale

Mai


Juli Aug SePt

Figur 1. Mengde org, materiale (g m-2) ved stasjon-ene, i rekkefølge A16, Al2, A8 og A4 (fra venstre),ved prøvetakingene i perioden mai - september,

Det finnes ikke noe enkelt faktor som kan forklare denøkte begroingen nedstrøms utslipp fra regulerings-magasin. Utslipp av dypvann fra reguleringsmagasinervil imidlertid generelt stabilisere temperaturforholdeneog gi en noe høyere vintertemperatur og laveresommertemperatur nedstrøms magasinet. På grunnav temperaturutgjemningen over året, gir det enkeltealgearter mulighet til å dominere gjennom hele se-songen. De naturlige suksessjoner forårsaket av for-skjellige temperaturoptima for artene, kan falle bort.Det betyr at begroingen av artene som «trives» undertemperaturforholdene kan utvikle seg over en helsesong og oppnå betydelige biomasser. Reguleringerav denne type gir også et isfritt område nedstrømsutslipp fra reguleringsmagasin, og reduserer flom-toppene. Dette vil redusere slitasjen ved både isskur-ing og flom og ytterlige bidra til utvikling av be-groingene.

Det er også kjent at oppdemning av landområder giren utvasking av jordsmonnet i magasinet, noe somstimulerer algeveksten i magasinene etter opp-demming samt i elveleiet nedstrøms regulerings-



magasinene. Denne «gjødslingseffekten» vil avta medårene, og følgelig antas endringene i fysiske forhold åvære av størst betydning for den mer langsiktigeendringen i kvalitative og kvantitative forhold.

Det mønsteret som er beskrevet må antas å væreårsaken til de relativt store begroingene som spesielt imai ble observert nedstrøms demningen (A16), og fordominans og relativ stor biomasseutvikling av elve-mose og kaldtvanns algearter gjennom sommerse-songen. De store begroinger som ble observert i øvredeler av Altaelva i mai må ha utviklet seg sommer oghøst 1994. Den relativt høye vanntemperaturen oggod lystilgang på grunn av manglende isdekke bidrartil en relativt rask etablering av ny vekst om våren ogfølgelig en mye lenger vekstsesong for mose- ogalgebegroinger i isfrie partier. Nedover i vassdragetavtar reguleringseffektene. Temperaturvariasjoneneblir større, ut fra blant annet tilførsel av vann frasideelver, og ikke minst vil islegging gi en slitasjeeffektpå begroingen. Den vil, sammen med flommen, ogsåflytte/vende substratet, og på denne måten hindreflerårige begroinger i å utvikle seg. Typisk ble delaveste begroingsmengder registrert på de stasjonenemed mest finpartikler (Al2 og A8), dvs, på stasjonenehvor en må forvente flytting/vending av substratet vedoppbryting av isdekket i elva og i sterke flomperioder.

De største begroingsmengder som ble observert iAltaelva ved A16 i mai 1995, vurdert ut fra tørrvekt, erlavere enn maksimale biomasser registrert i andrenorske elver (Skulberg 1983). Uttalelse fra fiskere ogbåtførere i Altaelva tyder imidlertid på at begroingeneog spesielt drift av alger var et større problem forutøvelse av fisket i eksempelvis 1994. Dette kan hasammenheng med den relativt store vannføringen1995, og eventuelt vurdere vekstbetingelser for be-groinger i elveleiet i og med relativt liten vannføring.

14

5 LitteraturForseth, T., Næsje, T.E., Jensen, A.J., Saksgård, L. &

Hvidsten, N.A. 1996. Ny forbitappingsventil i Altakraftverk: betydning for laksebestanden. - NINAOppdragsmelding 392: 1-28.

Israelson, G. 1949. On some attached Zygnemalesand their significance in classifying streams. -Botaniska Notiser 102:4.

Johansen, S.W. 1995. Mose og algebegroing. Flom-påvirkning og gjengroing etter rensking. - Lakse-forsterkningsprosjektet i Suldalslågen, RapportNr. 15.

Johansson, C. 1982a. Attached algal vegetation inrunning waters of Jåmtland, Sweden. - ActaPhytogeografica Suecica 71.

Johansson, C., 1982b. Ecological characteristics of314 algal taxa found in Jämtland streams,Sweden. - Meddelanden från Växtbiologiskainstitutionen, Uppsala.

Johansson,C. 1983. Undersøking av 32 vattendragsbiologiska produktionsförmåga i de strömstråkorsom år möjliga för vattenkraftutbyggnad iJåmtlands lån. - Meddelanden från våxtbiologiskainstituionen, Uppsala.

Kronborg, L. 1967. Algologisk - limnologiak under-sökning av Dalålvens vattensystem och jåmför-elsevatten åren 1963-66. - Rapport, Uppsala.

Kronborg, L. 1975. Attached algae of Lake Hjålmarenand its tributaries. - SNV PM 674.

Kronborg,L. 1992. Studies on the ecology and hostspecificty of Balbiania investiens (Rhodophy-ceae). - Nordic Journal of Botany 12:5.

Quennerstedt, N. 1955. Diator~na i Långans sjö-vegetation. - Acta Phytogeografica Suecica 36.

Reinertsen, H. 1975. Rapport fra undersøkelser avalgevekst i Surna. - Botanisk institutt, NorgesIærerhøgskole.

Saksgård, L.M., Heggberget, T.G., Jensen A. &Hvidsten, N.A. 1992. Utbygging av Altaelva-virkninger på laksebestanden. - NINA Forsk-ningsrapport 34:1-9.

Skuja, H. 1964. GrundzOge der Algenflora und Algen-vegetation der Fjeldgegenden um Abisko inSchwedisch - Lappland. - Nova Acta RegiaeSocietatis Scientarum Upsaliensis 18:3.

Skulberg, 0. 1980. Algebegroing i SurnavassdragetMøre og Romsdal. Innvirkning av vassdrags-reguleringen på algeutvikling og vannkvalitet. -NIVA-rapport 0-75032.

Traaen, T.et al. 1983. Basisundersøkelser i Alta-Kautokeinovassdraget 1980-82. Hovedrapport. -NIVA rapport 0 - 80002-16. 117 s.

Vallin, S. 1951. The Role played by Didymospheniageminata (Lyngbye) in Clogging Gill Nets. -Institue of Freshwater research, Drottingholm.Report 32.


ISSN 0802-4103ISBN 82-426-0724-9

NINA HovedkontorTungasletta 27005 TRONDHEIMTelefon: 73 58 05 00Telefax: 73 91 54 33

430NINAOPPDRAGS-MELDIN

Documents

P. begroing mose) 1995 Reinertsen Kronborg · 2012. 10. 19. · Hydrurus foetidus i området Svartfossen etter reguler-ing. En samlet vurdering er følgelig at reguleringen synes