Pedagogsik utviklingsarbeid i et

spesialpedagogisk perspektiv

Ann Therese Stamnesfe 27.10.16

Tidlig intervensjon

«Barnehagen og skolen skal

bli bedre til å fange opp og

følge opp dem som trenger

hjelp og støtte.

2

Organisasjonens betydning

Barnehagen som påvirkningsarena for barns

utvikling, har forgreininger til barnehagens

administrasjon og ledelse, regler, sanksjonssystem,

rutiner og organisering, og til personalets holdninger,

handlinger og valg av arbeidsmetoder

Hvordan barnehagen bygges som organisasjon,

skaper betingelser for hvilke kultur og holdninger

som etableres i personalet. Fysiske rammebetingelser (avdeling/base)

Mål for virksomheten (pedagogisk, økonomisk,

administrativt initiert?)

Ledelsens fokus

3

Personalets syn på barnehagen som arbeidsplass,

skaper betingelser for hva som vektlegges i

barnehagens organiseringOrganisering av vaktlister

Organisering av barnegrupper

Organisering og innhold i møter

Valg av mål, aktiviteter og regler

4

HoldningerPersonalets holdninger til enkeltbarn preger kvaliteten på tilbudet barnehagen gir barnet

Ser vi barnets behov eller vårt eget behov?

Klarer jeg å være en empatisk voksen i møte med barn

som utfordrer meg?

Barns vansker og fungering må håndteres i et

systemperspektiv, dvs. å se dette i sammenheng med

miljøet hvor vanskene kommer til syne. (Ogden, Bae, Schibbye,

Slåttøy, Helgeland, Nordahl)

Dette betyr at personalet må rette oppmerksomheten

like mye mot seg selv (holdninger, arbeidsmåter,

organisering) som mot barnets fungering.

5

Forutsetninger for at barnet skal oppleve

trygghet, mestring og forutsigbarhet:

6

Felles holdninger, handlinger og konsekvensoppfølging fra

personalet/omsorgspersoner

Når omsorgspersoner setter ulike krav, grenser og forventninger,

skaper dette usikkerhet og/eller handlingsrom for barnet som barnet

ikke er klar til å mestre.

Felles problemstillinger for barn med

særlige behov

7

Utfordrer voksne sine holdninger, følelser og forståelse

Oppfatter ikke/reagerer ikke på beskjeder

Følger ikke/forstår ikke regler

Gir ofte ”feil” respons på instruksjoner og beskjeder

Blir ofte oppfattet som uoppdragne, grenseløse, viljesterke, late

Handler ofte uventet og lite hensiktsmessig

Hva skjer når barn utfordrer voksnes følelser?

Voksnes kommunikasjon og

relasjon blir påvirket når den

voksne blir utfordret på egne

følelser og holdninger.

Den voksnes usikkerhet

omkring barnets kapasitet og

mestring fører til utydelighet og

inkonsekvens hos den voksne.

Dette fører igjen til ytterligere

frustrasjon og manglende

mestringsopplevelse hos

begge.

(Helgeland,96)

8

Læring i barnehagen - barnehagebasert kompetanseutvikling

Organisasjoner kan bare utvikle seg dersom de ansatte kan lære

kollektivt (Senge 2006)

Barnehagebasert kompetanseutvikling inneber at alle, leiinga og alle

tilsette, tar del i ein utviklingsprosess på eigen arbeidsplass.

Siktemålet er å utvikla barnehagen sine samla kunnskapar, haldningar

og ferdigheiter når det gjeld danning, omsorg, leik og læring… og

samarbeid. (Udir 2012)

”Barnehagen må ha en pedagogisk ledelse som setter i gang og leder

refleksjons- og læringsprosesser i organisasjonen.”(Kompetanse for

framtidens barnehage, s 13)

9

FAKTORAR SOM HAR POSITIV INNVERKNAD PÅ DEN

PROFESJONELLE UTVIKLINGA

Bruk av teori og innsikt i evidensbaserte utviklingstiltak

Interne refleksjoner etterfulgt av felles forplikting på utprøving

Fornying – men bare når det gir effekt

Støtteordninger for ansatte

Modellering, trening og støtte ved utprøvinger

Utviklingstiltak over lengre tid - for å skape kollektiv praksis

Etterspørring og tilbakemeldinger fra leder – leder som ”hærfører”

Presentasjon av resultat og oppfølging med forbedringstiltak

Deltakelse i et profesjonelt praksisnettverk

Bekrefte endringer

Feedback og feedforward

Hvordan kan styrer bruke momentene ovenfor til å være ”leder av personalet sin læring”?

Dufour & Marzano ”Leaders of learning” 2012

10

Gode barnehager og skoler har…..

1. Relasjonsorientert ledelse Mestringsorientert og utviklingsorientert – ledelse tett på

2. Tydelig organisering Styring og struktur som gir høy organisasjonsklarhet – tydelige mål og rammer, og tydelige roller Kapasitetsbygging – kollektive kvaliteter – legge til rette for en lærende organisasjon

3. Åpenhet Åpen og tilgjengelig informasjon om mål, strategier, planer og resultater på alle nivåer i organisasjonen.Gjennomsiktighet er den beste drivkraft for forbedring og kvalitetsutvikling.

4. Systematikk Systematisk bruk av data til kvalitetssikring, kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling. Kvalitetsarbeid planlegges, gjennomføres og følges opp på måter som styrker det skapende samspillet mellom administrasjon, profesjon og brukere.

5. Gode utviklingsprosesser Gode prosesser for analyse, mål og oppfølging Arbeider som en lærende organisasjon Aktiv styringsdialog

6. En sterk profesjonskultur Sterke profesjonelle normer for god yrkesutøvelse

11

Organisering som bidrar til positiv utvikling hos barn

Tydelige rolleavklaringer

Tydelige ansvarsområder

Tydelig struktur

Dagsplan tilpasset enkeltbarns

behov

Tydelige rutiner ved

overgangsituasjoner

Stor grad av oversikt og

forutsigbarhet i hverdagen for

enkeltbarn

Ansvar og jobbrullering avhengig

av kompetanse og oppgave

12

”En organisert hverdag gir bedre samspill”

Når aktiviteter er langsiktig planlagt og barnehagen godt organisert, er

samspillet voksne/barn inntil 26 minutter pr. time

I barnehager som er løst organisert og ”tar ting på sparket”, er

samspillet voksne/barn inntil 3 minutter pr. time.

Årsaken er er at de voksne da må planlegge underveis, løse konflikter,

finne materiell etc

Så hva er egentlig kvalitet?

Hvorfor «dyrker» da så mange den enkeltes «frihet» til å

improvisere??

Sheridan 2011, Hansen 2012 i Udir 2013 «Norske barnehager i tall», Sigurd

Aukland 2014

13

Endringsvillig og samarbeids-orientert

God faglig og pedagogisk

kompetanse

God didaktiker (stor

verktøykasse)

Empati og relasjonelle ferdigheter

En god pedagog er viktigste innsatsfaktor for barnets læring

14

God gruppe-

ledelse og

lærings-

ledelse

Lærers viktigste

kompetanseområder

Etter Nordahl og Hattie

Spørsmål som verkar!

Korleis kan dine spørsmål bidra til at

din kollega får høve til å reflektere rundt

eigne tankar?

Kva er effekten av å stilla opne

spørsmål?

kva kvifor når

korleis kor kven

15

Hvorfor kartlegging?

Hva fungerer bra?

Hvilke utfordringer ser vi?

Er det kontekstuelle forhold vi må vurdere? Hva er det som opprettholder / ev. forsterker det vi ser?

Hjelper oss å sette gode mål.

Hjelp til å prioritere tiltak.

Vurdere resultatene av de igangsatte tiltakene.

Data – gir informasjon til å stille spørsmål (gir ikke svarene).

16

Forutsetninger for virksomme tiltakHar de som skal gjennomføre tiltakene:

Tilstrekkelig kompetanseFått nødvendig informasjon?Støtte fra ledelse, kollegaer, hjelpeapparat m.fl?

EvalueringPlanlegg tidspunkt og form for evaluering – gjør dette kjent i organisasjonenFølg opp i det dagligeFølg opp evalueringsplanenJuster planene i tråd med resultat av evalueringer

Utarbeidelse av tiltak for barn m/spesielle behov:Når barnet ikke opplever mestring er det fordi vi ikke har tilrettelagt situasjonen godt nok

Rydd tid til det som er viktigPrioriter det du har sagt du skal følge opp

Snakk ofte og entusiastisk om kollektiv samhandling og felles praksis

17

Generelle tiltak for barn med særlige behov

Krever mer struktur, oversikt og forutsigbarhet enn andre

barn

Krever meir planlegging og forberedelse enn andre barn

Stiller krav til den voksne om å se seg selv som en viktig

betingelse for barnet sin utvikling og fungering

Krever større innsats fra den voksne om å bygge en god

relasjon til barnet

Fokus på barnets helhetlige situasjon og barnehagen

som system

Fokus på positiv involvering

Fokus på felles forståelse og felles praksis

Krever faglig kompetent personale

18

Forventninger til de voksne

God relasjonskompetanseKunne skape kontakt og samhandling med barnBevisst benytte positive tilbakemeldinger for å fremme vekst

Være god på å lede grupperLede på en strukturert, vennlig og tydelig måteFormidle tydelige og definerte krav og forventninger til barna, tilpasset barns alder og funksjonsnivå.

Ha god didaktikk-kompetanseI hovedsak å benytte forskningsbaserte metoder som har dokumentert effektSkape en effektiv tilbakemeldingskultur (positiv tilbakemelding og anerkjenning)Legge til rette for at barn lærer av hverandreLegge til rette for at alle aktiviteter i barnehagen har utgangspunkt i klart definerte mål for læring

Støtte opp om barnehagen som lærende organisasjon

Være aktivt deltakende i barnehagens kvalitetsarbeidVære lojal til det som er besluttetStøtte og veilede kollegaer

19

Ledelsens rolle i utviklings- og

implementeringsarbeid

Engasjer deg

Entusiasme

Tilstedeværelse – tett på

Kunnskaprik og strukturert

La de ansatte få være forberedt og delta i prosessene/aktivitetene

Korte, strukturerte og forberedte møter

Kartlegg status

Unngå synsing

Drøft kartleggingen –Rekkefremlegg

Heterogene grupper

Definer mål

Konkretiser med kjennetegn for måloppnåelse

Planlegg tiltakt

20

Pedagogisk utviklingsorienterte barnehager reflekterer rundt

barnehagens virksomhetHva er vår beste praksis?

Hva bidrar til god læring og utvikling i min avdeling/barnehage?

Hva i vår praksis er forankret i rammeplanen?

Hva er nasjonale, kommunale og lokale forventinger til oss?

Hva sier forskning? Er vår organisasjon oppdatert i forhold til dette?

Hva kan bidra til å sikre god pedagogisk kvalitet for alle i vår barnehage?

Hvordan måler vi kvalitet i vår barnehage?

Hvordan bør regi, form og innhold på fellesarenaer være for å fremme læring for medarbeidere og det enkelte barn?

Er personalet organisert hensiktsmessig slik at vi løfter vår kompetanse og fremmer kvalitet og læring?

Hvordan kan ledelse gjøre en forskjell?

Hvordan bidrar barnehageeier til å fremme kvalitet for alle barna?

Hvordan bør vår praksis være?

Når blir det satt av tid og sted til å reflektere over slike spørsmål????

Hvem bør stille disse spørsmålene i personalet?

21

22