Åpen RAPPORT - SINTEF

SBF53 A06012 − Åpen

RAPPORT

Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker. Forsøksfelt på Rv 20 og Rv 206 i Hedmark

Ivar Horvli, Einar Værnes

SINTEF Byggforsk AS Veg- og jernbaneteknikk

Desember 2006

1

Innholdsfortegnelse:

1 Innledning ...........................................................................................................................3

2 Formål ...........................................................................................................................3

3 Forsøksfelt ...........................................................................................................................3 3.1 Beliggenhet.......................................................................................................................3 3.2 Arbeidsresepter.................................................................................................................4 3.3 Trafikk ...........................................................................................................................6 3.4 Temperatur, føreforhold og saltbruk ................................................................................7

4 Feltmålinger ...........................................................................................................................8 4.1 Generelt ...........................................................................................................................8 4.2 Målemetoder.....................................................................................................................9

4.2.1 Spormåling ........................................................................................................9 4.2.2 Friksjonsmåling...............................................................................................12

4.3 Måleresultater og beregninger........................................................................................14 4.3.1 Spormålinger ...................................................................................................14 4.3.2 Friksjonsmålinger............................................................................................17

5 Konklusjon .........................................................................................................................18

Bilag 1: Beliggenhet av forsøksstrekningene

Bilag 3: Spormålinger med SINTEFs målebjelke

Bilag 4: Mekanisk styrke av tilslag

Bilag 5: PSV-data for tilslagsmaterialer

Bilag 6: Densitet av steintilslag

Bilag 7: Utskrift av varmefotografering Rv 206

2

1 Innledning I 2001 ble det etablert forsøksstrekninger på Rv 20 og Rv 206 i Hedmark for vurdering av ulike steintilslag i asfaltdekker. Forsøkene inngår i et større prosjekt ”Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker”, SIV, som er organisert under Steinmaterialkomiteen i Statens vegvesen. Prosjektet skal benytte resultatene fra strekninger i fire fylker (Nordland, Sør-Trøndelag, Hedmark og Vestfold) for å fastlegge nye kriterier for steinmaterialer ved proporsjonering av asfalt. Hovedmålsetting er å evaluere krav til steinmaterialer for dekketilslag i Statens vegvesens håndbok 018 ”Vegbygging” og ”Kontraktbestemmelser for asfaltdekker i Statens vegvesen”. Dekkene som inngår i feltstudiene ble lagt sommeren/høsten 2001, som en del av Statens vegvesen Hedmarks satsing på FoU. Produksjon og utlegging av dekkene var utført av Statens vegvesens produksjonsavdeling. Laboratorieanalyser på steintilslagene er utført ved SINTEF og NGU. Statens vegvesen har stått for innsamling av spor-, jevnhets-, tekstur- og friksjonsdata. SINTEF har også etablert egne slitasjeprofiler. På forsøksfeltene på Rv 206 er det benyttet to ulike typer steintilslag (gabbro og porfyr) i Ska 16, mens det på forsøksfeltene på Rv 20 er benyttet tre ulike typer steintilslag (gabbro, porfyr og gneis) i to typer asfalt, Ska 11 og Ska 16.

2 Formål Hovedformålet med forsøkene var å studere hvordan ulike steintilslag og dekkesammensetninger påvirker slitasjeutvikling og friksjonsegenskaper. Spesielt var en ute etter å finne sammenhenger mellom mølleverdi i laboratoriet og slitasje i felt som et middel til å evaluere og revidere de nye kravene til mølleverdi i håndbok 018 Vegbygging. Med en økende andel av piggfrie vinterdekk blir poleringsegenskapene til vegdekker viktigere, og en ville derfor også se på sammenhengen mellom friksjon i felt og PSV-verdi fra laboratorieundersøkelser. Det var også interessant å se på stabilitetsegenskapene ved å registrere sporutvikling i sommersesongen. Til sammen vil dette gi et godt grunnlag for å utføre optimale valg med hensyn til bruk av steinmaterialer i høytrafikkerte vegdekker.

3 Forsøksfelt

3.1 Beliggenhet Strekningenes plassering er vist på oversiktskart i bilag 1. Følgende strekninger er valgt ut som forsøksfelt: Rv 206, øst for Flisa:

Dekket er lagt i 2001. Vegen har en årsdøgntrafikk på 3150 kjøretøy og saltes ikke om vinteren. Det er etablert tre forsøksfelt:

Felt 0: Som forsøksfelt 2, men i kjørefelt 1. Ingen målinger fra SINTEF. Felt 1: Ska 16 med 0/16 mm porfyr fra Hadeland (sterk bergart / felles referanse for alle fylker) (92 % Hadelandstein + filler) Felt 2:Ska 16 med 11/16 mm gabbro fra Kjølaberget (svak/middels sterk bergart) + 0/11 mm gneis fra Våler.

Begge forsøksfeltene ligger i kjørefelt 2.

Rv 20, sør for Flisa: Leggeår 2001, årsdøgntrafikk er på 3000 og vegen saltes. Her er det fem forsøksfelt med følgende dekker:

Felt 3: Ska 16 med 11/16 mm gabbro fra Kjølaberget + 0/11 mm gneis fra Våler Felt 4: Ska 16 med 11/16 mm porfyr fra Hadeland (referanse) + 0/11 mm gneis fra Våler.

3

Felt 5: Som forsøksfelt 3, men i kjørefelt 2. Felt 6: Ska 11 med gneis fra Våler (lokal svak bergart), kjørefelt 2 Felt 7: Som 6, men i kjørefelt 1. Ingen målinger fra SINTEF.

Forsøksfelt 3 og 4 ligger i kjørefelt 1 (høyre side av midtlinje i kilometreringsretningen, til Flisa). Forsøksfelt 5 er det ordinære dekket som ligger ved siden av 3 og 4 i motsatt kjøreretning (kjørefelt 2, dvs. på venstre side av midtlinje i kilometreringsretningen, til Flisa). Forsøksfelt 6 og 7 ligger ca 1 km lenger fra Flisa i begge kjørefelt, 1 og 2.

Oversikt over de forskjellige feltene er vist i figur 1 og 2.

km 3,075 km 2,883 km 2,734→ mot Flisa(med målehjul fra kilometerstolpe 3.0)

1): Ska 16, 0/16 Porfyr Hadeland 2): Ska 16, 11/16 Gabbro Kjølaberget

0): Ska 16, 11/16 Gabbro Kjølaberget (ikke målt av SINTEF)

Rv 206 Hp 02

Figur 1 Forsøksfelt på Rv 206

← mot Flisa

5): Ska 16, 11/16 Gabbro Kjølaberget (ikke målt av SINTEF) 6): Ska 11, 0/11 Gneis Våler (ikke målt av SINTEF)

km 9,000 km 8,750? km 8,600 km 7,500 km 7,000

Rv 20 Hp 04

4): Ska 16, 11/16 Porfyr Hadeland

3): Ska 16, 11/16 Gabbro Kjølaberget

7): Ska 11, 0/11 Gneis Våler (ikke målt av SINTEF)

Figur 2 Forsøksfelt på Rv 20

3.2 Arbeidsresepter Arbeidsreseptene for feltene er vist i tabell 1 (se også bilag 2). I tabell 2 er det vist en oversikt over verdier for kornkurve (trekksikt) og bindemiddelinnhold fra uttatte borprøver fra felt. Middelverdier og standardavvik er beregnet på grunnlag av seks enkeltprøver. Vi gjør oppmerksom på at verdiene for trekksikt ikke kan tillegges så stor vekt på grunn av at dette er borprøver som pga. prøvetakingsmetoden gir mindre andel i grovfraksjonen. Etter tabell 2 kan det se ut som at verdiene for masserest på trekksikt er for lave, men dette skyldes trolig den feilkilden en får på kornkurven ved opptak av borprøver. Verdiene for standardavvik viser at det er litt variasjoner mellom prøvene, men ikke mer enn normalt. Visuelt ser en imidlertid en del separasjon på prøvefelta. Masseprøver fra felt 1 har et gjennomsnittlig bindemiddelinnhold på 5,9 og et standardavvik på 0,2, altså innenfor kravene. Bindemiddelinnholdet for prøver fra felt 4 gir en middelverdi på 6,1 og et standardavvik på 0,19. Dette viser at bindemiddelinnholdet for enkelte prøver fra dette feltet kommer over kravet for maksimalt bindemiddelinnhold. Bergartenes mekaniske egenskaper er vist i tabell 3.

4

Tabell 1 Arbeidsresept for de ulike feltene

Felt nr Lengde Masse-

type Sammensetning

0/ 2/ 3/ 5

341 m/ 139 m/ 150m?/ 400 m

Ska 16

Hovedbergart Gabbro Pukk Kjølaberget 45 % 11/16 mm Grus Våler 47 % 0/11 mm Filler Steens Kalkverk 8 % Bindemiddel B 85 5,7 % Via-Stab 0,4 % av bindemiddelmengden

4 250 m

Ska 16

Hovedbergart Porfyr Pukk Hadeland 45 % 11/16 mm Grus Våler 47 % 0/11 mm Filler Steens Kalkverk 8 % Bindemiddel B 85 5,7 % Via-Stab 0,4 % av bindemiddelmengden

1 192 m Ska 16

Hovedbergart Porfyr Pukk Hadeland 45 % 11/16 mm Pukk Hadeland 47 % 0/11 mm (SUM 92% 0/16 Hadeland) Filler Steens Kalkverk 8 % Bindemiddel B 85 5,7 % Via-Stab 0,4 % av bindemiddelmengden

6/7 500 m Ska 11

Hovedbergart Gneis Pukk Våler 65 % 4/11 mm Grus Våler 28 % 0/4 mm (SUM 93% 0/11 Våler) Filler Steens Kalkverk 7 % Bindemiddel B 85 6,3 % Via-Stab 0,4 % av bindemiddelmengden

Tabell 2 Verdier fra borprøver uttatt i felt

Feltnr. Massetype Trekksikt [%] Bindem.innhold [%] Krav Middel St.avvik Krav Middel St.avvik

Rv 206, felt 1 Ska 16 40 - 50 33,1 3,00 5,3 - 6,1 5,9 0,20 Rv 20, felt 4 Ska 16 40 - 50 37,8 1,25 5,3 - 6,1 6,1 0,19

Tabell 3 Oversikt over bergartene / tilslaget i asfaltreseptene

Bergart

Fore- komst

Flak-indeks

FI

Los Angeles

LA

Sprøhet

S

Slitasje-Verdi

Sa

Mølle- Verdi

Mv

Poler- ings- verdi PSV

Kommentar

Porfyr Hadeland 8,3 13,9 29,1- 1,52 3,6 45

=ref E6 Klett. Også

med i PROKAS

Gabbro Kjølaberget 11/16:10,6 17,7 - - 12,6 Gneis Våler 8/11: 13,3 55,6 - 54

5

3.3 Trafikk Data fra trafikktellinger og registrering av piggdekkandel er utført av Statens vegvesen og vist i tabell 4.

Tabell 4 Trafikkmengder og piggdekkandeler

Lette kjøretøy Tunge kjøretøy

Veg Vinter-sesong ÅDT ÅDT-T

[%] Piggfri [%]

Med pigg [%]

Piggfri [%]

Med pigg [%]

Med kjetting

[%] 2001/2002 2975 18 34 66 92 8 0

2002/2003 3009 18 37 63 92 8 0 Rv 20

2003/2004 3000 18 40 60 92 8 0

2001/2002 3140 10 32 68 92 8 0

2002/2003 3176 10 35 65 92 8 0 Rv 206

2003/2004 3150 10 38 62 92 8 0 Varigheten på piggdekksesongen varierer fra år til år. Det er et krav om at piggdekkene ikke skal settes på før 1. november dersom værforholdene ikke tilsier noe annet. Videre skal de tas av senest første søndag etter påske. Det betyr at piggdekksesongens lengde vil variere en del fra år til år. Tabell 5 viser den teoretiske lengden av piggdekksesongen vintersesongene 2001/02 – 2003/04 etter disse kriteriene.

Tabell 5 Antall dager i piggdekksesongen i vintersesongene 2000 / 01 - 2003 / 04

År 2001/02 2002/03 2003/04 Teoretisk antall dager i piggdekksesongen 158 180 173

Antall ekvivalente lette kjøretøy med piggdekk, N ekv pigg er beregnet etter følgende formel:

1) N ekv pigg =ÅDT x ((1-t) · Plett + 4 · t · Ptung) x dpigg

Der ÅDT er strekningens årsdøgntrafikk t er andel tunge kjøretøy Plett er piggdekkandel blant de lette kjøretøyene Ptung er piggdekkandel blant de tunge kjøretøyene dpigg er antall dager i piggdekksesongen

Dette gir en ekvivalent trafikk av lette kjøretøy med 100 % piggdekkandel som tilsvarer piggdekkslitasjen for blandet trafikk med t % tunge kjøretøy og med piggdekkandel på hhv Plett og Ptung for lette og tunge kjøretøy. Her er det forutsatt at en passering med et tungt kjøretøy sliter 4 ganger så mye på vegdekket som en passering med et lett kjøretøy. Ved å midle denne verdien over året, vil en få et uttrykk for en ”gjennomsnittlig årsdøgntrafikk for lette kjøretøy med piggdekk hele året” som gir samme slitasje: 2) ÅDT 100%pigg = N ekv pigg / 365

6

Denne verdien er et uttrykk for gjennomsnittlig piggdekkbelastning pr. dag gjennom hele året. Dette er ingen eksakt formel, men vil være en første tilnærming med bakgrunn i enkelte studier på tungtrafikkens bidrag til vegslitasje. Formel 2) kan korrigeres for andel dager med bar veg i piggdekksesongen etter følgende formel: 3) k1 · ÅDT 100%pigg = ÅDT 100%pigg · Pbar / 100 der Pbar er % av dager i piggdekksesongen med bar (ikke snødekt) veg. Tabell 6 viser beregnede ÅDT-verdier ut fra disse formlene.

Tabell 6 ”Ekvivalent andel” trafikkarbeid med piggdekk på Rv 20

Veg År ÅDT N ekv pigg 1) ÅDT 100%pigg 2) K1*ÅDT 100%pigg 3) 2001/2002 2975 282030 773 649 2002/2003 3009 311591 854 717 2003/2004 3000 285727 783 673 Rv 20

snitt 803 680 2001/2002 3140 319729 876 683 2002/2003 3176 352940 967 754 2003/2004 3150 321521 881 669 Rv206

snitt 908 702 I tillegg kan økt slitasje ved våt vegbane korrigeres etter prinsippet om at våt slitasje kan være ca. tre ganger så stor som slitasjen ved tørr vegbane: 4) k2 · ÅDT 100%pigg = k1 · ÅDT 100%pigg · ( 3 · Pvåt + Ptørr ) / 100 Den siste korreksjonen (k2) må vurderes nærmere, siden effekten av vann vil være avhengig av tilslagsmaterialet (bergarten) og sannsynligvis også av dekketype, hulrom og bindemiddelinnhold.

3.4 Temperatur, føreforhold og saltbruk Det er foretatt registrering av føreforhold og saltbruk på vegstrekningen. Nedenfor er vist fordeling av dager der det er saltet i forhold til antall dager det ikke er benyttet salt. Bruk av salt vil i tillegg til å gi bar veg føre til at vegbanen blir våt, noe som igjen vil virke kraftig inn på piggdekkslitasjen. Derfor er det også viktig å registrere antall dager med våt vegbane mer eksakt. Det er skilt mellom tre tilstander: ”tørr-våt-snødekt”. Vi har definert vegbanen som ”våt” helt fra tilstand der det er fritt vann til klart fuktig vegbane. Registreringene tar sikte på å kartlegge vannets effekt på piggdekkslitasjen. Registrering av føreforhold vil ha betydning både når vi skal vurdere steinstyrkens betydning lokalt (i Hedmark) og for å sammenligne resultatene fra de ulike fylkene. I og med at vi har en felles referanse med steintilslag fra Hadeland (forsøksfelt i Vestfold, Hedmark og Sør-Trøndelag), kan det være det mulig å finne effekten av ulikt klima og føreforhold. Forsøksstrekningene i Hedmark har imidlertid betydelig lavere trafikkvolum (ÅDT 3000) enn strekningene i Sør-Trøndelag og Vestfold (ÅDT 18000). Føreforholdene for vintersesongene 2001/2002 og 2002/2004 er vist i figur 3 og 4. I tillegg til disse registreringene kan det bli tas ut temperaturdata fra nærmeste meteorologiske stasjon.

7

Tørt/bart46 %

Vått/bart38 %

Snø/is16 %

2001 til 2002: salta veg 15% av vinterdagene

Tørt/bart56 %Vått/bart

28 %

Snø/is16 %


Føreforhold på Rv 20

Vått/bart40 %

Tørt/bart46 %

Snø/is14 %


Figur 3 Føreforhold på forsøksstrekningen på Rv 20 (saltet strekning) for vintersesongene 2001/02 til 2003/04

Tørt/bart61 %Vått/bart

17 %

Snø/is22 %

2002 til 2003: usalta veg

Føreforhold på Rv 206

Vått/bart26 %

Tørt/bart50 %

Snø/is24 %


Vått/bart24 %

Tørt/bart54 %

Snø/is22 %


Figur 4 Føreforhold på forsøksstrekningen på Rv 206 (usaltet strekning) for vintersesongene 2001/02 til 2003/04

4 Feltmålinger

4.1 Generelt Følgende feltmålinger er fulgt opp: - spormåling med SINTEFs rettholt - spormåling ved ALFRED - friksjonsmåling med ROAR - friksjonsmåling med minifriksjonsmåler VTI og Svv Oslo - friksjonsmåling med ”British Pendulum”, SINTEF og NGU

8

4.2 Målemetoder

4.2.1 Spormåling Det måles spor etter to metoder; ved bruk av rettholt og ved bruk av ultralydutstyr. Ved ultralyd måles avstanden mellom dekkeoverflaten og en målebjelke montert på tvers foran på en målebil. Normalt måles det for hver kjørte meter langs vegen, og vanligvis foretas det måling midt i et kjørefelt, slik at toppen mellom sporene og sporene på hver side dekkes. Spordybde og sporareal regnes for hvert profil ut ifra en teoretisk horisontal linje som “rir” på toppen mellom sporene. Dersom denne toppen er utsatt for slitasje eller deformasjon, vil ikke den virkelige slitasjen måles, derimot vil korrekt spordybde registreres. Utstyret skiller heller ikke mellom slitasje og deformasjon, så dersom hjulsporene i tillegg til eventuell slitasje er utsatt for deformasjon i form av etterkompaktering eller setninger, registreres dette som ekstra stor slitasje. For å ha et utstyr som er uavhengig av eventuelle deformasjoner under dekket, har SINTEF utviklet en rettholt der en i utvalgte tverrprofiler måler profilet av dekkeoverflaten relativt til bolter som er nedfrest i dekket. Det beregnes da for hvert måletilfelle en teoretisk basislinje mellom toppen av de nedfreste boltene, og dekkeoverflaten beregnes relativt til basislinja. Det sier seg selv at den siste metoden er mer omstendelig både i installasjonsfasen og i målefasen. En kan derfor ikke ha så mange rettholtprofiler pr. forsøksfelt, det vanlige er fire-fem. Sammenligning av målinger med de to utstyrene viser at gjennomsnittlig sporareal målt med rettholt er en god del større enn for ultralydmålinger når det gjelder 1. års måling. Senere utvikling av midlere sporareal (“slitasje”) er derimot ganske lik for de to utstyrstypene.

4.2.1.1 SINTEFs rettholtbjelke SINTEFs rettholtbjelke består av et 4 m langt H-profil med ei horisontalt løpende vogn som vist i figur 5. På vogna er det montert en lengdegiver (LVDT) og en vertikalt løpende sleide slik at lengdegiveren måler sleidens vertikale posisjon i forhold til vogna. Nederst på sleiden er det festet en målespiss. Måleverdien registreres automatisk på en portabel PC via en måleverdiomformer. Målenøyaktigheten for LVDTen er på minst 0,1 mm, målespissens bredde er på ca. 3 mm. Nøyaktigheten i profilmålingene begrenses derfor først og fremst av teksturen på vegdekket. Ved opprettelse av et forsøksfelt blir det for hvert felt plukket ut faste posisjoner der tverrprofilet skal måles. På forsøksfeltene i Hedmark er det for alle feltene målt i fire tverrprofiler. For å få med slitasjen mellom sporene, og for å unngå feilmålinger på grunn av deformasjoner under asfaltdekket, monteres det messingbolter nedsenket (ca 4 – 5 cm) i dekkeprofilet. På asfaltdekker benyttes normalt tre bolter pr. kjørefelt, og det monteres normalt bolter på begge sider av vegens senterlinje. Ved målingene på Rv 20 og Rv 206 i Hedmark er det bare målt i det ene kjørefeltet, og for hvert slitasjeprofil er det dermed bare tre bolter i det ene kjørefeltet som vist i figur 6.

9

Manøvreringshåndtak

CL

.800 m .800 m .800 m1.000 m

123.45123.45123.45123.45

MåleverdiomformerPortabel PC

Horisontalt løpende vogn

Lengdegiver (LVDT)Støttebein

.250 m

4m lang H-bjelke Manøvreringshåndtak

Støttebein

.250 m.250 m.250 m.250 m.250 m.250 m.250 m.250 m.250 m.250 m.250 m.250 m.150 m

Nedsenket messingbolt

Vertikalt løpende sleideMålespiss

Figur 5 SINTEFs rettholtbjelke for måling av slitasjeprofil (avstandene mellom boltene er bare illustrative)

Figur 6 Messingboltenes plassering i slitasjeprofilet (bolt nr 1 er bolt i høyre vegkant sett i kjøreretningen for det aktuelle feltet, mot Flisa (for felt 1 og 2 på Rv 206 mot kilometreringen; for felt 3 og 4 på Rv 20 med kilometreringen)).

Plasseringen av boltene er vanligvis avpasset vegbredden. For alle feltene i Hedmark er denne lik, slik at avstandene ble som vist i tabell 7, regnet fra hvitstripa mot skuldra og sett i kjøreretningen for det aktuelle feltet. For Rv 20 er det i retningen for økende profilnummer; for Rv 206 mot profileringen. Tabell 8 viser kilometreringen for de fire slitasjeprofilene på hvert felt; for felt 1 og 2 målt med målehjul fra kilometerstolpe 3.0 og for felt 3 og 4 fra kilometerstolpe 8.5.

Tabell 7 Boltenes plassering i cm fra høyre kantstripe sett i kjøreretning for det aktuelle feltet (for felt 1og 2 på Rv 206 mot kilometreringen; for felt 3 og 4 på Rv 20 mot økende profilnr.)

Bolt nr 1 2 3 0 140 300

10

Tabell 8 Plassering av slitasjeprofilene på forsøksfeltene

Km for slitasjeprofil Profil 1 2997 Profil 2 2972,2 Profil 3 2947,3 Felt 1

Profil 4 2922,5

Ska 16, 0/16 mm Hadeland porfyr

Profil 1 2852,8 Profil 2 2828,0 Profil 3 2803,1 Felt 2

Profil 4 2778,2

Ska 16, 11/16 mm Kjølaberget gabbro

Profil 1 8628,4 Profil 2 8653 Profil 3 8678

Felt 3

Profil 4 8703

Ska 16 11/16 mm Kjølaberget gabbro

Profil 1 8875 Profil 2 8900 Profil 3 8925

Felt 4

Profil 4 8950

Ska 16, 11/16 mm Hadeland porfyr

Ved alle måletilfeller blir det målt på alle slitasjeprofilene. I Hedmark er det fire profiler med 25 m mellomrom for hvert felt. Før måling rengjøres bolthullene med trykkluft slik at toppen av messingbolten ligger fri. Målingene utføres for hver 25 cm i tverrprofilet. Ved hver måleserie måles bolthøydene sammen med overflateprofilet, og ei linje trukket gjennom toppen av boltene benyttes deretter som referanselinje for dekkeoverflatemålingene når spordybder og -arealer beregnes.

4.2.1.2 ALFRED ALFRED måler tverrprofilet ved hjelp av 17 ultralydsensorer montert med 25 cm innbyrdes avstand på to aluminiumsprofiler. Ultralydsensorenes målenøyaktighet er avhengig av overflatestrukturen på vegdekket, maksimal oppløsning er på ca. 0,2 mm. Aluminiumsprofilene er montert ved siden av hverandre forskjøvet med en halv sensoravstand, slik at måleren dekker 2,00 m bredde med en sensoravstand på 12,5 cm som vist i figur 7.

.250 m

2.000 m

.250 m.250 m.250 m.250 m.250 m.250 m.250 m

1.750 m

.250 m .250 m.250 m.250 m.250 m.250 m.250 mUltralydsensor

Figur 7 Tverrprofilmåling med ALFRED

11

Utstyret kan da måle spordybden i ett hjulspor av gangen, eventuelt bunnen av begge hjulspor sammen med ryggen mellom dem. Det siste er det normale. ALFRED måler dermed overflateprofilet, og en eventuell slitasje utenfor sporet vil ikke registreres.Ved måling med ALFRED kan en ikke regne med å treffe de samme målepunktene som ved tidligere målinger, verken i lengde- eller tverr-retningen. Beregning av slitasjearealer må derfor foretas som gjennomsnittsverdier over en gitt distanse. ALFRED er i tillegg til ultralydsensorene for spormåling utstyrt med en laser som brukes til jevnhetsmåling. Denne enheten kan også benyttes til å måle ruheten til dekket.

4.2.2 Friksjonsmåling Dekkefriksjonen måles i prosjektet med både automatisert og håndholdt utstyr. For de automatiserte målingene benyttes ROAR (ROad Analyzer and Recorder). To varianter av håndholdt utstyr benyttes; i tillegg til at det måles med den tradisjonelle ”British Pendulum” er det også målt friksjon med en håndholdt minifriksjonsmåler som er utviklet her til lands, ”Viggomat”.

4.2.2.1 ROAR ROAR er en liten tilhenger som slepes bak en bil. Utstyret gir et mål på hvor glatt dekket er ved å foreta bremseprøver med et lite, umønstret hjul på vegoverflaten, og måler bremsefriksjonskraften som vegoverflaten yter mot det bremsende hjulet. Hver bremseprøve varer fra 0,5 til 1,0 s og skjer med et nøyaktig styrt bremsepådrag i den tiden. Bremseprøven omfatter således en distanse som er avhengig av hastigheten vi måler ved, som kan varieres fra 20 km/t og opp til 90 km/t. Kjørehastigheten kan således velges og justeres fortløpende etter forholdene på vegen og slik at den passer til trafikken på stedet. Kjørehastigheten bør likevel ikke ha store variasjoner på kort tid, og den bør holdes tilnærmet konstant i det øyeblikket målehjulet bremses for å få et best mulig resultat. Det forutsettes at vegbanetilstanden er den samme under hele bremseprøven, dvs. i cirka 1 s. På tørt og bart dekke sprøytes en 0,5 mm tynn vannfilm ut framfor hjulet for å etterligne kritiske barmarksforhold. Det kan foretas en ny måling hvert 1,5 s. Utstyret kan også utføre kontinuerlige målinger ved fastslippmålinger fra 0 til 95 % (0 når hjulet ruller fritt uten bremsing, 100 % når hjulet er fastlåst pga. bremsing). Slipphastigheten er altså den relative hastigheten mellom hjulet og underlaget.

4.2.2.2 Håndholdt friksjonsutstyr Friksjonsmåleren Wiggomat kan være godt egnet til å måle friksjon på kortere strekninger og mindre områder. Her skyves en ”gressklipperlignende” innretning bortover dekket, og det foretas en automatisk nedbremsing av et målehjul der bremsekraften måles og friksjonskoeffisienten beregnes. En videreutvikling av dette utstyret forhandles nå under navnet T2GO [2]. Foto av utstyret er vist Figur 8.

12

Figur 8 Wiggomat (Lysbakken, 2002)

4.2.2.3 Friksjonspendel Friksjonspendelen, ”British Pendulum”, er et standardisert utstyr for måling av friksjon, og som egentlig er utviklet for bruk under laboratorieforhold. Dette utstyret blir benyttet til å måle PSV, ”Polished Stone Value” eller poleringsverdi. Med dette utstyret slippes en gummisleide montert på en målearm fra en fast vinkel og ”subber” langs dekkeoverflaten. Bremsingen sleiden utsettes for under denne prosessen gjør at utsvinget på motsatt side av vertikalstillingen blir mindre enn på siden målearmen slippes fra, og denne differansen avleses på en skala og gir et mål på friksjonen mellom sleiden og underlaget. Apparatet viser seg å være både operatør- og utstyrsavhengig, og gir ikke noe godt, objektivt mål på friksjonen. Brukt av én operatør for ett utstyr kan det imidlertid gi et relativt mål på friksjonssituasjonen under ulike forhold eller for ulike underlag. Som nevnt benyttes British Pendulum til å måle PSV, og det vil derfor være av interesse å se om en kan finne samme relative tendens av polering ved måling på veg der de ulike bergartene er benyttet som tilslag. Det er imidlertid vanskeligere å få konsistente måleverdier i felt, kanskje hovedsaklig pga. mer ujevn overflate i felt enn ved laboratoriepreparerte prøver (enkelte steiner kan stikke litt lenger opp). Utstyret har dessuten en svært følsom innstillingsprosedyre.

13

4.3 Måleresultater og beregninger

4.3.1 Spormålinger Profilene for måling med SINTEFs rettholtbjelke er plassert som vist i Figur 9 og Figur 10. Det er fire måleprofiler pr. forsøksfelt.

RV 206, Hp 2

25 25 25FELT 1

Ska16 m/Hadeland 4-16mm

Pro

fil 4

Pro

fil 3

Pro

fil 2

Pro

fil 1

Dek

kesk

jøt

Pro

fil 4

Pro

fil 3

Pro

fil 2

Pro

fil 1

2998

2778

2883

2853

2828

2803

2923

403025 2525FELT 2

Ska16 m/lokalt materiale

2948

2973

Figur 9 : Måleprofilenes plassering for felt 1 og 2.

169

8923

8948

8703

? 8873

8898RV 20,

Hp 4 8628

8653

8678

FELT 3 FELT 4Ska16 m/lokalt materiale Ska16 m/Hadeland 11-16mm

25 25 25 25 25 25

Dek

kesk

jøt

Prof

il 4

Prof

il 1

Prof

il 2

Prof

il 3

Prof

il 1

Prof

il 2

Prof

il 3

Prof

il 4

Figur 10 : Måleprofilenes plassering for felt 3 og 4. På grunn av problemer med boltmålingene har vi tolket data med SINTEFs rettholtbjelke uten å ta hensyn til boltene i dekket. Vi har i stedet sett på det målte overflateprofilet, og beregnet slitasje som avvik fra første års måling. Bilag 3 viser gjennomsnittsprofil for hvert forsøksfelt og måleår. Slitasjedybder og bortslitte arealer er vist i Tabell 9 og Figur 11.

Tabell 9 Slitasjedybder og bortslitte arealer målt med SINTEFs rettholtbjelke

Maks dybde (mm)

Areal (cm²)

Maks dybde (mm)

Areal (cm²)

Maks dybde (mm)

Areal (cm²)

Maks dybde (mm)

Areal (cm²)

Maks dybde (mm)

Areal (cm²)

Felt 1 Ska16 m/Hadeland 4-16mm 0,00 0,00 2,95 1,87 3,51 1,82 3,17 2,98 2,94 0,06Felt 2 Ska16 m/lokalt materiale 0,00 0,00 2,84 6,41 2,25 3,69 2,32 2,14 2,50 2,91Felt 3 Ska16 m/lokalt materiale 0,00 0,00 4,72 11,44 4,25 10,97 4,53 9,83 4,31 9,02Felt 4 Ska16 m/Hadeland 11-16mm 0,00 0,00 5,68 16,15 2,84 8,09 3,77 7,32 2,17 1,37

2001 - Vår 2004

Massetype:

Total slitasje2001 - 2001 2001 - Vår 2002 2001 - Høst 2002 2001 - Vår 2003

14

Største slitasjedybde beregnet ut fra overflateprofil.

0

1

2

3

4

5

6

Stø

rste

slit

asje

dybd

e (m

m)

2001 - Vår 2002 2,95 2,84 4,72 5,68

2001 - Høst 2002 3,51 2,25 4,25 2,84

2001 - Vår 2003 3,17 2,32 4,53 3,77

2001 - Vår 2004 2,94 2,50 4,31 2,17

Felt 1 : Ska16 m/Hadeland 4-

16mm

Felt 2 : Ska16 m/lokalt

materiale


materiale


16mm

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

Slit

asje

area

l (cm

²)

2001 - Vår 2002 1,87 6,41 11,44 16,15

2001 - Høst 2002 1,82 3,69 10,97 8,09

2001 - Vår 2003 2,98 2,14 9,83 7,32

2001 - Vår 2004 0,06 2,91 9,02 1,37


16mm


materiale


materiale


16mm

Slitasjeareal beregnet ut fra overflateprofil.

Figur 11 Slitasjedybder og bortslitte arealer målt med SINTEFs rettholtbjelke Vi ser at det er små verdier det er snakk om, selv etter tre vintersesonger. De registrerte verdiene er i samme størrelsesorden som nøyaktigheten på måleutstyret, og profiluttegningene i bilag 3 viser også at det er vanskelig å se noe uttalt spormønster på de fleste feltene. Det er så å si ingen spotutvikling på feltene etter første vintersesong, felt 4 viser faktisk synkende spordybde med tida. Siden dette er et Ska-dekke kan dette kanskje forklares med at etter hvert som vegdekket slites på toppen og hulrommet mellom steinene tettes til, vil teksturverdien bli lavere, og det er færre og grunnere ”hull” å måle i for målespissen. Resultatene viser så langt ingen målbar sporslitasje. Vi har fått ALFRED-data for følgende måledatoer: 2001-08-30 (initialmåling), 2002-04-12, 2002-06-14 og 2004-05-25. Datagrunnlaget for disse måledatoene er ikke komplett, vi mangler felt 3 for første måling i 2002 og felt 1 og to for siste måling i 2002. Figur 12 viser spordybder målt mellom spor for hvert felt og målt dato, Figur 13 viser dette mer detaljert. Også her ser vi at det er liten slitasjeutvikling fra år til år. Første års måling for felt 2 viser påfallende høy spordybde uten at vi kan se noen opplagt årsak til det. Det er ikke mulig å dra noen konklusjoner angående forskjeller i vegdekkenes slitestyrke et fra disse målingene.

Spordybdeutvikling målt med ALFRED

0

2

4

6

8

10

12

Forsøksfelt 1 : Ska16 m/Hadeland 4-16mm 5,5 4,9 4,9

Forsøksfelt 2 : Ska16 m/lokalt materiale 10,4 3,9 6,5

Forsøksfelt 3 : Ska16 m/lokalt materiale 5,4 7,7 7,4

Forsøksfelt 4 : Ska16 m/Hadeland 11-16mm 5,4 5,1 5,1 5,8

30.08.2001 12.04.2002 14.06.2002 25.05.2004

Spor

dybd

e (m

ello

m s

por)

(mm

)

Figur 12 Spordybder målt mellom spor med ALFRED.

15

Figur 13 Spordybdefordeling ved måling mellom spor med ALFRED.

05101520253035

16

1116

2126

Spor

dybd

e(m

m)

Antall profiler

020406080100

M

idle

re s

pord

ybde

: 5,5

m

m.

M

edia

n sp

ordy

bde:

5,2

m

m.

90

%-k

vant

il: 7

,8 m

m.

30.0

8.20

01Fo

rsøk

sfel

t 1

Kumulert prosentfordeling

051015202530

010

2030

4050

Spor

dybd

e(m

m)

Antall profiler

020406080100

M

idle

re s

pord

ybde

: 10,

4 m

m.

M

edia

n sp

ordy

bde:

10,

5 m

m.

90

%-k

vant

il: 1

4,6

mm

.30.0

8.20

01Fo

rsøk

sfel

t 2


0102030405060

16

1116

2126

Spor

dybd

e(m

m)

Antall profiler

020406080100

M

idle

re s

pord

ybde

: 5,4

mm

.

Med

ian

spor

dybd

e: 4

,8 m

m.

90

%-k

vant

il: 8

,9 m

m.

Fors

øksf

elt 3

30.0

8.20

0 Kumulert prosentfordeling

051015202530354045

010

2030

4050

Spor

dybd

e(m

m)

Antall profiler

020406080100

M

idle

re s

pord

ybde

: 5,4

mm

.

Med

ian

spor

dybd

e: 4

,8 m

m.

90%

-kva

ntil:

8,9

mm

.

Fors

øksf

elt 4

30.0

8.20

01


01020304050

010

2030

4050

Spor

dybd

e(m

m)

Antall profiler

020406080100

12.0

4.20

02Fo

rsøk

sfel

t 1


M

idle

re s

pord

ybde

: 4,9

mm

.

Med

ian

spor

dybd

e: 4

,8 m

m.

90

%-k

vant

il: 7

,1 m

m.

01020304050

010

2030

4050

Spor

dybd

e(m

m)

Antall profiler

020406080100

M

idle

re s

pord

ybde

: 3,9

mm

.

Med

ian

spor

dybd

e: 3

,9 m

m.

90

%-k

vant

il: 5

,5 m

m.


12.0

4.20

02Fo

rsøk

sfel

t 2

0102030405060

010

2030

4050

Spor

dybd

e(m

m)

Antall profiler

020406080100

Mid

lere

spo

rdyb

de: 5

,1

mm

. M

edia

n sp

ordy

bde:

4,7

m

m.

90%

-kva

ntil:

8,1

mm

.


12.0

4.20

02Fo

rsøk

sfel

t 4

05101520253035

010

2030

4050

Spor

dybd

e(m

m)

Antall profiler

020406080100

M

idle

re s

pord

ybde

: 7,7

m

m.

M

edia

n sp

ordy

bde:

6,6

m

m.

90

%-k

vant

il: 1

0,0

mm

.

Fors

øksf

elt 3

14.0

6.20

02


051015202530354045

010

2030

4050

Spor

dybd

e(m

m)

Antall profiler

020406080100

M

idle

re s

pord

ybde

: 5,1

mm

.

Med

ian

spor

dybd

e: 4

,7 m

m.

90%

-kva

ntil:

8,1

mm

.

Fors

øksf

elt 4

14.0

6.20

02

0102030405060

010

2030

4050

Spor

dybd

e(m

m)

Antall profiler

020406080100

Mid

lere

25.0

5.20

04Fo

rsøk

sfel

t 1


M

idle

re s

pord

ybde

: 4,9

mm

.

Med

ian

spor

dybd

e: 4

,8 m

m.

90

%-k

vant

il: 6

,9 m

m.

01020304050

010

2030

4050

Spor

dybd

e(m

m)

Antall profiler

020406080100

Mid

lere

spo

rdyb

de: 6

,5

mm

. M

edia

n sp

ordy

bde:

6,4

m

m.

90

%-k

vant

il: 8

,2 m

m.25

.05.

2004

Fors

øksf

elt 2


0510152025303540

010

2030

4050

Spor

dybd

e(m

m)

Antall profiler

020406080100

M

idle

re s

pord

ybde

: 7,4

mm

.

Med

ian

spor

dybd

e: 7

,6 m

m.

90

%-k

vant

il: 9

,8 m

m.


Fors

øksf

elt 3

25.0

5.20

04

01020304050

010

2030

4050

Spor

dybd

e(m

m)

Antall profiler

020406080100

M

idle

re s

pord

ybde

: 5,8

mm

.

Med

ian

spor

dybd

e: 5

,7 m

m.

90

%-k

vant

il: 8

,7 m

m.


Fors

øksf

elt 4

25.0

5.20

04

16

4.3.2 Friksjonsmålinger

4.3.2.1 Friksjon målt med ROAR Vi ser at det er ingen signifikante forskjeller mellom de ulike reseptene. For alle feltene har det skjedd relativt lite med friksjon fra piggdekksesongens slutt til midten av juni, men det er en betydelig redusert friksjon på senhøsten, kfr målinga i september 2003 som viser verdier helt på grensen av det tillatte. Det er imidlertid litt for få datasett til at en kan trekke bastante konklusjoner, og det er behov for å følge opp med flere målinger over ulike tidspunkt, spesielt i sommersesongene.

Friksjonskoeffisienter målt med ROAR

0,0

0,2

0,4

0,6

0,8

1,0

Frik

sjon

skoe

ffisi

ent

12.04.2002 0,88 0,78 0,95 0,91

14.06.2002 0,75 0,65 0,77 0,83

14.04.2003 0,71 0,62 0,70 0,68

09.09.2003 0,38 0,38 0,40 0,39

16.04.2004 0,83 0,87 0,84 0,88

Felt 1 : Ska16 m/Hadeland 4-16mm

Felt 2 : Ska16 m/lokalt materiale

Felt 3 : Ska16 m/lokalt materiale

Felt 4 : Ska16 m/Hadeland 11-16mm

Figur 14 Friksjonskoeffisienter målt med ROAR

4.3.2.2 Friksjon målt med Viggomat Friksjonskoeffisienter målt med Viggomat

0,0

0,1

0,2

0,3

0,4

0,5

0,6

0,7

0,8

0,9

1,0

Frik

sjon

skoe

ffisi

ent

Tørr, i spor 0,83 0,85 0,83 0,84 0,80 0,87 0,86 0,87 0,84 0,94 0,84 0,84 0,79 0,88 0,78 0,81

Våt, i spor 0,68 0,71 0,70 0,66 0,61 0,75 0,73 0,72 0,65 0,73 0,71 0,67 0,52 0,64 0,62 0,59 0,65 0,62 0,55 0,65

Tørr, mellom spor 0,87 0,82 0,82 0,84 0,75 0,79 0,74 0,80 0,87 0,89 0,81 0,83 0,78 0,88 0,78 0,80

Våt, mellom spor 0,72 0,71 0,73 0,73 0,78 0,81 0,80 0,79 0,71 0,73 0,70 0,71 0,69 0,72 0,62 0,65 0,69 0,69 0,62 0,67

Felt 1 Felt 2 Felt 3 Felt 4 Felt 1 Felt 2 Felt 3 Felt 4 Felt 1 Felt 2 Felt 3 Felt 4 Felt 1 Felt 2 Felt 3 Felt 4 Felt 1 Felt 2 Felt 3 Felt 4

17.04.02 15.10.02 06.05.2003 09.09.2003 25.05.2004

Figur 15Friksjonskoeffisienter målt med Viggomat Friksjonsdata fra Viggomat viser ikke samme friksjonsreduksjon som ROAR for måliner på senhøsten. Data fra 15.10.02 viser imidlertid noe redusert friksjon i hjulspor sammenligna med verdiene mellom spor. Dette indikerer en målbar poleringseffekt i hjulsporene, selv om den ikke

17

er dramatisk. Det er verd å merke seg at poleringseffekten er mest markert for felt 1 som har porfyr i hele fraksjonen 4 til 11 mm

4.3.2.3 Friksjon målt med British Pendulum Det er målt med friksjonspendel høsten 2001 og våren 2002. Ved tolking av disse må vi ha i minne at målingene høsten 2001 ikke er representative for senere høstmålinger, etter som dette er på nylagt dekke samme høst som dekkelegging. Figur 16 viser måleresultatene.Vi ser at på felt 1 og 2 (Rv206) er pendelverdiene omtrent de samme før og etter første vintersesong. På forsøksfelt 3 og 4 (Rv 20) har friksjonen økt noe etter vintersesongen. Dette er som forventet, da friksjonen normalt er best om våren etter at piggdekkene har gitt steinene ei ru overflate. Det ser videre ut som om feltene med porfyr (1 og 4) er litt glattere i hjulsporene enn mellom hjulsporene, på gabbrofeltene (2 og 3) ser vi bare så vidt en slik tendens. Dette indikerer en poleringseffekt på feltene som har porfyr.

Friksjonspendel

0

20

40

60

80

Pend

elve

rdi

Høsten 2001, i hjulspor 60,3 71,2 59,6 55,2

Høsten 2001, mellom hjulspor 64,0 71,5 60,5 58,8

Våren 2002, i hjulspor 59,7 68,7 74,1 66,7

Våren 2002, mellom hjulspor 67,4 70,2 75,8 75,4

Felt 1 : Ska16

m/Hadeland 4-


materiale


materiale

Felt 4 : Ska16

m/Hadeland 11-

Figur 16 Resultater fra friksjonspendelmålinger

5 Konklusjon Det er opprettet nye forsøksfelt som er oppfulgt over flere år for å se på hvordan dekkeslitasjen og friksjonsegenskapene avhenger av steintilslaget og massesammensetningen. Resultatene viser så langt ingen målbar sporslitasje. Dette er også i samsvar med det en skulle vente ut fra trafikkbelastningen om vi legger formel 3) til grunn for beregning av piggdekkeksponering. Feltene i Hedmark bare har for eksempel bare 15-20 % av tilsvarende piggdekkeksponering sammenliga med forsøksfeltene i Sør-Trøndelag, Vestfold og Nordland som alle har relativt lik eksponering . Friksjonsmålingene viser at det er en poleringseffekt fra trafikk ut over sommeren. Det er ut til at dekkene med tilslag av porfyr har noe større tendens til polering ann den lokale gneisbergarten som er benytta. Det er behov for å følge opp forsøksdekkene ved målinger over flere år.

18

Relevant litteratur /1/ Jacobson, Torbjörn: Undersøkning av beläggningsslitasje från dubbade fordon i VTI’s

provvägsmaskin, VTI rapport av 2005-08-23.

/2/ Slitasjeforsøk E14. Sluttrapport. SINTEF Vegteknikk 1993 /3/ Slitasjefelt Sør-Trøndelag E6 Klett – E6 Ler. Sluttrapport. SINTEF Vegteknikk 1994 /4/ Prognosmodell för beläggningsslitage, slitageprofil och årskostnad. Bidrag till NVF-

utskott 33 förbundsutskottsmöte på Island, juni 1998. VTI särtryck 304 – 1998 /5/ Beläggningsslitage från dubbade fordon. Beräkning av det årliga dubbslitaget 1996-1999.

VTI notat 44 – 1999 /6/ Dubbslitage på asfaltbeläggning. Sammanställning av resultat från provvägar och

kontrollsträckor 1990-1998. VTI meddelande 862 – 1999 /7/ Sammenligning av måleprinsipper og måledata for måling av piggdekkslitasje ved hjelp av

SINTEFs måleutstyr og vegvesenets spormåler ALFRED. SINTEF Vegteknikk 1999 /8/ Piggdekkslitasje – forsøksfelt på Ev 6 ved Klett. STF22A00462. SINTEF Vegteknikk

2000 /9/ Ivar Horvli, Rabbira Garba, L.Uthus, E Erichsen: Influence of aggregates on the frictional

properties of asphalt surfacing mixtures, The 3. International Symposium on Maintenance and Rehabilitation of Pavements and Technological Control, Mairepav, University of Minho, Portugal, July 2003

/10/ Pendelmålinger av friksjon på veg, NGU rapport nr.: 2004.051, ISSN 0800-3416 /11/ Test av ASFT T2GO. SINTEF, Rapport STF22 A04346 2004. /12/ SIV – Spor I veg. Forsøksfelt på E6 ved Klett, SINTEF, Rapport SBF53 A06001, 2006 /13/ Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker. Forsøksfelt på E 18 i Vestfold. SINTEF, Rapport SBF53 A06005, 2006 /14/ Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker. Forsøksfelt på Rv 80 i Fauske. SINTEF, Rapport SBF53 A06009, 2006

Bilag 1 1

Bilag 1: Beliggenhet av forsøksstrekningene. Kart M=1:50000 Rv 20

Rv 206

Bilag 1 2

Kart M=1:5000 Rv 20

Rv 206

Bilag 2 1

Bilag 2: Arbeidsresepter og kontrollresultater. Rv 20

Bilag 2 2

Bilag 2 3

Bilag 2 4

Bilag 2 5

Bilag 2 6

Bilag 2 7

Rv 206

Bilag 2 8

Bilag 2 9

Bilag 2 10

Bilag 2 11

Bilag 3 1

Bilag 3: Spormålinger med SINTEFs målebjelke

Dybde(cm) 0,00 0,30 0,35 0,32 0,29 0,00Areal(cm2) 0,00 1,87 1,82 2,98 0,06 -15,75Avst. (m) 2001 Vår 2002 Høst 2002 Vår 2003 Høst 2003 Vår 2004

0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,000,25 0,00 0,13 0,10 0,16 0,17 0,270,50 0,00 -0,14 -0,35 -0,32 -0,29 0,020,75 0,00 -0,11 -0,16 -0,20 -0,29 0,101,00 0,00 -0,12 0,02 -0,10 -0,01 0,431,25 0,00 0,03 0,10 0,12 0,14 0,621,50 0,00 0,27 0,00 -0,10 0,13 0,581,75 0,00 -0,01 0,05 0,11 0,17 0,822,00 0,00 0,00 0,06 0,04 0,11 0,722,25 0,00 -0,30 -0,13 -0,13 -0,10 0,122,50 0,00 -0,14 -0,13 -0,20 -0,14 0,102,75 0,00 -0,10 -0,02 -0,15 0,10 0,313,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,000,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,000,25 0,00 -0,03 -0,02 -0,02 0,18 0,080,50 0,00 -0,14 -0,18 -0,30 -0,15 -0,050,75 0,00 -0,27 -0,18 -0,47 -0,23 0,241,00 0,00 0,11 0,70 0,47 0,69 1,001,25 0,00 -0,07 -0,22 -0,33 -0,11 0,411,50 0,00 -0,04 -0,12 -0,39 0,04 0,031,75 0,00 -0,22 0,04 -0,02 0,12 1,052,00 0,00 -0,09 0,08 -0,05 0,01 1,052,25 0,00 -0,11 0,11 0,01 -0,01 0,612,50 0,00 -0,11 0,15 -0,19 0,05 0,512,75 0,00 -0,41 0,05 -0,50 0,00 0,543,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,000,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,000,25 0,00 -0,02 -0,03 0,01 -0,02 0,350,50 0,00 0,06 -0,48 -0,12 -0,19 0,610,75 0,00 0,16 -0,12 -0,10 -0,48 0,621,00 0,00 0,01 0,03 -0,08 -0,10 0,971,25 0,00 0,35 0,25 0,33 0,06 1,201,50 0,00 0,70 0,11 0,04 0,64 1,661,75 0,00 -0,10 -0,15 -0,10 -0,11 1,442,00 0,00 0,08 0,18 0,21 0,02 1,432,25 0,00 -0,15 -0,13 -0,15 -0,25 0,612,50 0,00 -0,04 -0,13 -0,20 -0,23 0,872,75 0,00 -0,16 -0,11 -0,21 -0,26 0,853,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,000,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,000,25 0,00 0,08 0,05 -0,10 0,15 -0,070,50 0,00 -0,08 -0,55 -0,57 -0,56 -0,510,75 0,00 -0,16 -0,19 -0,32 -0,20 -0,511,00 0,00 -0,21 -0,27 -0,39 -0,04 -0,451,25 0,00 -0,07 0,49 0,32 0,70 0,541,50 0,00 0,08 -0,39 -0,57 -0,11 -0,121,75 0,00 0,38 0,42 0,47 0,71 0,442,00 0,00 -0,02 0,00 -0,16 0,28 -0,122,25 0,00 -0,54 -0,08 -0,16 0,18 -0,592,50 0,00 -0,21 -0,21 -0,39 0,08 -0,902,75 0,00 0,60 0,59 0,63 1,03 -0,163,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,000,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,000,25 0,00 0,46 0,41 0,76 0,37 0,700,50 0,00 -0,37 -0,20 -0,28 -0,25 0,020,75 0,00 -0,16 -0,15 0,08 -0,27 0,061,00 0,00 -0,40 -0,38 -0,39 -0,59 0,201,25 0,00 -0,10 -0,14 0,15 -0,07 0,341,50 0,00 0,34 0,40 0,51 -0,07 0,741,75 0,00 -0,10 -0,10 0,09 -0,06 0,352,00 0,00 0,02 -0,04 0,14 0,12 0,542,25 0,00 -0,38 -0,43 -0,22 -0,30 -0,132,50 0,00 -0,19 -0,33 -0,03 -0,46 -0,092,75 0,00 -0,42 -0,62 -0,50 -0,38 0,013,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00

Slitasjedybder

Prof

il

Felt 1

Mid

delv

erdi

34

12

-0,5

0,0

0,5

1,00123

Avstand (m)

Slit

asje

prof

il (c

m)

2001 Vår 2002 Høst 2002Vår 2003 Høst 2003 Vår 2004

-1,0

-0,5

0,0

0,5

1,0

1,50123

Avstand (m)

Slita

sjep

rofil

(cm

)

-1,0

-0,5

0,0

0,5

1,0

1,5

2,00123

Avstand (m)

Slit

asje

prof

il (c

m)

-1,0

-0,5

0,0

0,5

1,0

1,50123

Avstand (m)

Slit

asje

prof

il (c

m)

-1,0

-0,5

0,0

0,5

1,00123

Avstand (m)

Slit

asje

prof

il (c

m)

Bilag 3 2

Dybde(cm) 0,00 0,28 0,23 0,23 0,25 0,45Areal(cm2) 0,00 6,41 3,69 2,14 2,91 0,90Avst. (m) 2001 Vår 2002 Høst 2002 Vår 2003 Høst 2003 Vår 2004

0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,000,25 0,00 -0,11 0,00 0,06 -0,09 0,330,50 0,00 0,01 -0,03 -0,08 -0,08 0,340,75 0,00 -0,15 0,03 -0,07 -0,22 0,421,00 0,00 -0,27 -0,14 -0,17 -0,22 0,181,25 0,00 -0,12 -0,08 0,12 0,15 0,271,50 0,00 -0,19 -0,07 0,06 0,07 -0,121,75 0,00 -0,12 -0,15 0,01 -0,01 -0,262,00 0,00 -0,16 -0,08 0,05 0,00 -0,142,25 0,00 -0,28 -0,23 -0,23 -0,25 -0,452,50 0,00 -0,24 -0,20 -0,16 -0,23 -0,442,75 0,00 -0,04 -0,01 -0,14 0,14 -0,353,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,000,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,000,25 0,00 0,02 0,11 0,35 -0,02 0,620,50 0,00 0,11 -0,20 -0,12 -0,11 0,450,75 0,00 -0,09 -0,04 -0,25 -0,19 0,471,00 0,00 -0,16 -0,10 -0,14 -0,12 0,461,25 0,00 -0,08 0,08 0,21 0,25 0,611,50 0,00 -0,13 0,05 0,17 -0,02 -0,031,75 0,00 -0,26 -0,06 0,08 0,00 0,002,00 0,00 -0,04 0,00 0,22 0,23 0,342,25 0,00 -0,23 -0,25 -0,28 -0,39 -0,132,50 0,00 -0,18 -0,23 -0,17 -0,15 -0,042,75 0,00 -0,13 -0,14 -0,36 0,08 -0,243,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,000,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,000,25 0,00 0,20 0,31 0,28 0,18 0,440,50 0,00 0,28 0,21 0,23 0,05 0,300,75 0,00 -0,07 0,21 0,10 -0,01 0,361,00 0,00 -0,24 -0,19 -0,28 -0,40 -0,241,25 0,00 0,02 -0,11 0,13 0,21 0,111,50 0,00 -0,19 -0,17 0,00 0,16 -0,111,75 0,00 0,36 0,39 0,33 0,45 0,062,00 0,00 -0,15 -0,20 0,00 -0,01 -0,262,25 0,00 -0,21 -0,21 -0,34 -0,04 -0,532,50 0,00 -0,24 -0,09 -0,34 -0,26 -0,282,75 0,00 0,67 0,59 -0,05 0,72 0,063,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,000,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,000,25 0,00 -0,50 -0,32 -0,10 -0,32 -0,110,50 0,00 -0,11 -0,04 -0,17 -0,08 0,080,75 0,00 -0,06 0,08 0,04 -0,52 0,311,00 0,00 -0,32 -0,18 -0,16 -0,25 0,211,25 0,00 -0,05 -0,14 0,24 0,20 0,511,50 0,00 -0,28 -0,13 0,01 -0,04 -0,401,75 0,00 -0,18 -0,68 0,02 -0,44 -0,642,00 0,00 -0,09 0,06 0,06 -0,01 -0,062,25 0,00 -0,33 -0,34 -0,22 -0,32 -0,542,50 0,00 -0,26 -0,34 -0,07 -0,25 -0,602,75 0,00 -0,45 -0,20 0,06 -0,02 -0,413,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,000,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,000,25 0,00 -0,17 -0,13 -0,29 -0,21 0,360,50 0,00 -0,22 -0,08 -0,28 -0,20 0,530,75 0,00 -0,37 -0,12 -0,19 -0,17 0,531,00 0,00 -0,35 -0,10 -0,09 -0,12 0,291,25 0,00 -0,38 -0,17 -0,12 -0,07 -0,161,50 0,00 -0,15 -0,04 0,08 0,19 0,041,75 0,00 -0,40 -0,24 -0,39 -0,06 -0,482,00 0,00 -0,35 -0,19 -0,07 -0,21 -0,572,25 0,00 -0,36 -0,10 -0,08 -0,25 -0,592,50 0,00 -0,27 -0,16 -0,07 -0,28 -0,832,75 0,00 -0,26 -0,27 -0,20 -0,23 -0,823,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00

Mid

delv

erdi

34

12

SlitasjedybderFelt 2Pr

ofil

-0,5

0,0

0,50123

Avstand (m)

Slit

asje

prof

il (c

m)


-0,5

0,0

0,5

1,00123

Avstand (m)

Slita

sjep

rofil

(cm

)

-1,0

-0,5

0,0

0,5

1,00123

Avstand (m)

Slit

asje

prof

il (c

m)

-1,0

-0,5

0,0

0,5

1,00123

Avstand (m)

Slit

asje

prof

il (c

m)

-1,0

-0,5

0,0

0,5

1,00123

Avstand (m)

Slit

asje

prof

il (c

m)

Bilag 3 3


0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,000,25 0,00 0,06 0,05 -0,02 -0,04 -0,140,50 0,00 -0,11 -0,15 -0,18 -0,20 -0,450,75 0,00 -0,41 -0,36 -0,42 -0,39 -0,711,00 0,00 -0,41 -0,35 -0,45 -0,43 -0,761,25 0,00 -0,47 -0,25 -0,24 -0,11 -0,551,50 0,00 -0,22 -0,36 -0,17 -0,14 -0,611,75 0,00 -0,24 -0,07 -0,05 0,14 -0,592,00 0,00 -0,40 -0,33 -0,20 -0,19 -0,832,25 0,00 -0,32 -0,34 -0,39 -0,38 -0,862,50 0,00 -0,36 -0,42 -0,29 -0,43 -0,832,75 0,00 -0,10 -0,27 -0,16 -0,17 -0,583,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,000,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,000,25 0,00 0,12 0,07 0,01 -0,08 -0,190,50 0,00 -0,08 -0,05 -0,19 -0,13 -0,560,75 0,00 -0,39 -0,39 -0,46 -0,28 -1,161,00 0,00 -0,25 -0,26 -0,57 -0,12 -0,861,25 0,00 -0,96 -0,26 -0,26 -0,10 -1,071,50 0,00 0,61 -0,10 0,40 0,02 -0,121,75 0,00 -0,25 -0,01 -0,07 0,08 -1,042,00 0,00 -0,34 -0,38 -0,16 -0,20 -1,372,25 0,00 -0,15 -0,27 -0,37 -0,10 -0,932,50 0,00 -0,27 -0,53 -0,40 -0,45 -1,062,75 0,00 -0,53 -0,48 -0,33 -0,26 -1,123,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,000,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,000,25 0,00 -0,02 -0,19 -0,03 -0,26 -0,580,50 0,00 -0,44 -0,68 -0,43 -0,57 -1,550,75 0,00 -0,57 -0,73 -0,39 -0,64 -1,451,00 0,00 -0,37 -0,52 -0,28 -0,46 -1,501,25 0,00 -0,32 -0,51 -0,08 -0,37 -1,121,50 0,00 -0,51 -0,82 -0,28 -0,36 -1,311,75 0,00 0,36 0,36 0,70 0,64 -0,692,00 0,00 -0,32 -0,43 -0,14 -0,29 -1,422,25 0,00 -0,23 -0,35 -0,23 -0,45 -1,172,50 0,00 -0,47 -0,36 -0,15 -0,33 -1,612,75 0,00 -0,08 -0,16 0,05 -0,05 -0,903,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,000,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,000,25 0,00 0,06 0,17 -0,24 0,08 -0,040,50 0,00 -0,02 -0,04 -0,16 -0,12 0,030,75 0,00 0,05 0,14 -0,19 -0,12 0,271,00 0,00 -0,66 -0,52 -0,79 -0,72 -0,311,25 0,00 -0,16 -0,01 -0,45 -0,03 0,121,50 0,00 -0,51 -0,40 -0,53 -0,62 -0,591,75 0,00 -0,60 -0,40 -0,60 -0,28 -0,182,00 0,00 -0,67 -0,49 -0,68 -0,47 -0,292,25 0,00 -0,59 -0,56 -0,86 -1,03 -0,672,50 0,00 -0,40 -0,54 -0,56 -0,56 -0,022,75 0,00 -0,03 -0,18 -0,28 -0,36 0,453,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,000,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,000,25 0,00 0,08 0,15 0,19 0,10 0,260,50 0,00 0,09 0,18 0,07 0,01 0,280,75 0,00 -0,72 -0,46 -0,64 -0,51 -0,481,00 0,00 -0,35 -0,09 -0,18 -0,43 -0,361,25 0,00 -0,44 -0,21 -0,17 0,06 -0,131,50 0,00 -0,49 -0,12 -0,26 0,41 -0,421,75 0,00 -0,49 -0,24 -0,21 0,10 -0,432,00 0,00 -0,25 -0,02 0,20 0,19 -0,242,25 0,00 -0,29 -0,18 -0,09 0,07 -0,692,50 0,00 -0,29 -0,27 -0,05 -0,38 -0,642,75 0,00 0,24 -0,26 -0,08 -0,02 -0,743,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00

SlitasjedybderFelt 3Pr

ofil

Mid

delv

erdi

34

12

-1,0

-0,5

0,0

0,50123

Avstand (m)

Slit

asje

prof

il (c

m)


-1,5

-1,0

-0,5

0,0

0,5

1,00123

Avstand (m)

Slita

sjep

rofil

(cm

)

-2,0

-1,5

-1,0

-0,5

0,0

0,5

1,00123

Avstand (m)

Slit

asje

prof

il (c

m)

-1,5

-1,0

-0,5

0,0

0,5

1,00123

Avstand (m)

Slit

asje

prof

il (c

m)

-1,0

-0,5

0,0

0,50123

Avstand (m)

Slit

asje

prof

il (c

m)

Bilag 3 4


0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,000,25 0,00 -0,06 -0,01 0,09 0,12 -0,310,50 0,00 -0,12 -0,11 0,06 0,10 -0,510,75 0,00 -0,43 -0,26 -0,20 -0,12 -0,761,00 0,00 -0,51 -0,25 -0,27 -0,10 -0,441,25 0,00 -0,43 -0,03 -0,04 0,11 -0,021,50 0,00 -0,53 -0,28 -0,12 0,12 0,211,75 0,00 -0,57 -0,17 -0,35 -0,06 0,172,00 0,00 -0,51 -0,26 -0,19 -0,07 0,012,25 0,00 -0,40 -0,24 -0,38 -0,15 -0,022,50 0,00 -0,32 -0,22 -0,25 -0,22 0,052,75 0,00 -0,32 -0,27 -0,26 -0,10 0,343,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,000,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,000,25 0,00 0,10 0,13 0,31 0,34 -0,200,50 0,00 -0,13 -0,05 0,10 0,03 -0,570,75 0,00 -0,48 -0,25 -0,19 -0,22 -0,951,00 0,00 -0,71 -0,40 -0,18 -0,27 -0,771,25 0,00 -0,73 -0,35 -0,37 -0,30 -0,541,50 0,00 -1,06 -0,52 -0,46 -0,46 -0,431,75 0,00 -0,82 -0,38 -0,45 -0,52 -0,242,00 0,00 -0,81 -0,52 -0,30 -0,58 -0,592,25 0,00 -0,68 -0,40 -0,80 -0,83 -0,582,50 0,00 -0,81 -0,56 -0,43 -0,81 -0,852,75 0,00 -0,77 -0,73 -0,61 -0,71 -0,613,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,000,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,000,25 0,00 -0,22 -0,03 0,19 0,00 -0,380,50 0,00 -0,01 -0,22 0,24 -0,05 -0,160,75 0,00 -0,28 -0,05 0,13 -0,18 -0,351,00 0,00 -0,12 0,07 -0,04 0,19 0,051,25 0,00 -0,14 0,26 0,41 0,28 0,411,50 0,00 -0,17 -0,54 0,33 0,43 0,531,75 0,00 -0,38 -0,13 0,07 0,24 0,232,00 0,00 -0,34 -0,26 -0,08 0,08 0,022,25 0,00 -0,39 -0,22 -0,26 0,03 0,022,50 0,00 -0,06 -0,04 -0,15 -0,02 0,192,75 0,00 0,00 -0,24 0,07 0,22 0,653,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,000,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,000,25 0,00 -0,03 0,11 0,06 0,26 0,020,50 0,00 -0,45 -0,09 -0,19 -0,05 -0,540,75 0,00 -0,58 -0,24 -0,36 -0,06 -0,901,00 0,00 -0,57 -0,13 -0,26 0,11 -0,361,25 0,00 -0,14 0,39 0,47 0,64 0,421,50 0,00 -0,51 0,24 0,15 0,56 0,771,75 0,00 -0,63 0,03 -0,66 0,05 0,462,00 0,00 -0,65 -0,04 -0,02 0,15 0,322,25 0,00 -0,20 -0,02 -0,07 0,27 0,442,50 0,00 -0,19 -0,21 -0,08 -0,01 0,432,75 0,00 -0,38 -0,10 -0,30 -0,04 0,683,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,000,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,000,25 0,00 -0,08 -0,26 -0,20 -0,13 -0,670,50 0,00 0,11 -0,09 0,09 0,49 -0,760,75 0,00 -0,41 -0,49 -0,36 -0,04 -0,831,00 0,00 -0,65 -0,55 -0,59 -0,42 -0,691,25 0,00 -0,70 -0,43 -0,69 -0,17 -0,371,50 0,00 -0,38 -0,32 -0,50 -0,03 -0,031,75 0,00 -0,44 -0,22 -0,34 -0,01 0,232,00 0,00 -0,25 -0,21 -0,36 0,09 0,312,25 0,00 -0,34 -0,34 -0,38 -0,07 0,032,50 0,00 -0,23 -0,06 -0,36 -0,04 0,442,75 0,00 -0,12 0,01 -0,20 0,14 0,643,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00

SlitasjedybderFelt 40,

00M

idde

lver

di3

41

2

-1,0

-0,5

0,0

0,50123

Avstand (m)

Slit

asje

prof

il (c

m)


-1,5

-1,0

-0,5

0,0

0,50123

Avstand (m)

Slit

asje

prof

il (c

m)

-1,0

-0,5

0,0

0,5

1,00123

Avstand (m)

Slit

asje

prof

il (c

m)

-1,0

-0,5

0,0

0,5

1,00123

Avstand (m)

Slit

asje

prof

il (c

m)

-1,0

-0,5

0,0

0,5

1,00123

Avstand (m)

Slit

asje

prof

il (c

m)

Bilag 4 1

Bilag 4: Mekanisk styrke av tilslag

FALLPRØVEUtført etter: Statens vegvesen - håndbok 014

Trondheim, 2002.12.03

SINTEF Bygg og miljøVeg og samferdsel Utført av:

Materiale: Våler gneis 8-11Sted: HedmarkAnalysert for: 223046.00

Densitet: 2.604 g/cm3

Kornstørrelse(mm) 8 - 11,2 11,2 - 16 Prøve 1 2 3 Middel Omslag

TegnforklaringFlisighetstall: 1.40 1.36 1.37 1.38 1.27Sprøhetstall: 53.2 52.6 55.5 45.3Pakningsgrad 1 0 1 0

Korrigert sprøhetstall: 55.8 52.6 58.3 55.6 45.3Materiale<2mm (%) 15.5 13.4 15.2

Laboratorieplukket (%) 0.0

Abrasjonsverdi: 0.000 Slitasjemotstand: 0.00

Datakatalog: P:\ Mal: fallprov

f

s1

a

ρ s =

10

20

30

40

50

60

70

1.10 1.20 1.30 1.40 1.50 1.60 1.70Flisighetstall - f

Kor

riger

t spr

øhet

stal

l - s

1

Kl. 5

Kl. 3

Kl. 2

Kl. 1 Kl. 4

s

S a a s= 1

Bilag 4 2

KULEMØLLE Utført etter: prEN 1097 - 10 : 1994

Trondheim, 2002.12.03SINTEF Bygg og miljøVeg og samferdsel Utført av:

Materiale: Kjølaberget 11-16

Sted: Hedmark

Analysert for: 223046

Prøve 1 Prøve 2

Vekt av kuler 7000.0g 6999.6g

Innveid 11,2 - 14 720.8g 720.9g

Innveid 14 -16 388.4g 388.0g

Innveid prøve 1 109.2g 1 108.9g

Etter test: Vekt i % Vekt i % Middel

14,0mm 92.2g 8.3 % 158.2g 14.3 % 11.3 %

11,2mm 816.2g 73.6 % 727.6g 65.6 % 69.6 %

8,0mm 937.0g 84.5 % 951.3g 85.8 % 85.1 %

2,0mm 971.8g 87.6 % 967.4g 87.2 % 87.4 %

Mølleverdi 12.4 % 12.8 % 12.6 %

Datakatalog: P:\ Mal: kulemoll

Relativ sammenheng mellom Sa-verdier og mølleverdier:Sa-verdi <2,0 <2,5 <3,5 >3,5

Mølleverdi <6 <9 <13 >13Klassifisering Meget god God Middels Svak

Bilag 4 3

Bilag 4 4

Bilag 4 5

Bilag 5 1

Bilag 5: PSV-data for tilslagsmaterialer

Bilag 6 1

Bilag 6: Densitet av steintilslag

SPESIFIKK DENSITET Standard: Statens vegvesen - håndbok 014-271



Materiale: Våler gneis 8-11Sted: Analysert for: 223046 Slitasje Hedmark

Prøve 1 Prøve 2Pyknometer nummer 11 20

Vekt av prøve + pyknometer 951.6 g 857.6 gVekt av pyknometer 297.8 g 273.0 gVekt av prøve 653.8 g 584.6 g

Vekt av prøve + pyknometer + vann 1783.9 g 1731.3 gVekt av prøve + pyknometer 951.6 g 857.6 gVekt av vann = Volum av vann 832.3 g 873.7 g

Volum pyknometer 1083.3 ml 1098.3 mlVolum vann 832.3 ml 873.7 mlVolum prøve 251.0 ml 224.6 ml

Spesifikk densitet 2.605 g/cm3 2.603 g/cm3

Midlere spesifikk densitet 2.604 g/cm3

Datakatalog: I:\labskjem\EXCEL\ Skjema: densitet

Bilag 6 2

SPESIFIKK DENSITET Standard: Statens vegvesen - håndbok 014-271



Materiale: Kjølaberget 11-16Sted: Analysert for: 223046 Slitasje Hedmark

Prøve 1 Prøve 2Pyknometer nummer 1 30

Vekt av prøve + pyknometer 918.4 g 933.6 gVekt av pyknometer 283.0 g 292.7 gVekt av prøve 635.4 g 640.9 g

Vekt av prøve + pyknometer + vann 1796.6 g 1804.4 gVekt av prøve + pyknometer 918.4 g 933.6 gVekt av vann = Volum av vann 878.2 g 870.8 g

Volum pyknometer 1094.3 ml 1087.7 mlVolum vann 878.2 ml 870.8 mlVolum prøve 216.1 ml 216.9 ml

Spesifikk densitet 2.940 g/cm3 2.955 g/cm3

Midlere spesifikk densitet 2.948 g/cm3

Datakatalog: I:\labskjem\EXCEL\ Skjema: densitet

Bilag 7 1

Bilag 7: Utskrift av varmefotografering Rv 206:

Bilag 7 2

Bilag 7 3

Rv 20:

Bilag 7 4

Bilag 7 5

Documents

Åpen RAPPORT - SINTEF