Plan for

opplæring innenfor kriminalomsorgen 2011 - 2015

fra bildearkivet Profilbilder Aust-Agder fylkeskommune

Versjon 07.06.11

2

Forord .................................................................................................... 3 Sammendrag ............................................................................................ 4 1 Innledning .................................................................................... 5 1.1 Bakgrunn .......................................................................................5 1.2 Mandat og organisering av arbeidet ........................................................6 2 Lovgrunnlag .................................................................................. 6 2.1 Opplæringsloven ..............................................................................6 2.2 Lov om gjennomføring av straff ............................................................7 2.3 Arbeidsrettede tiltak fra NAV ...............................................................8 3 Plan- og styringsdokumenter ............................................................. 8 3.1 Plan- og styringsdokumenter for skolen ...................................................8 3.1.1 Stortingsmelding nr. 27 (2004-2005) ”Enda en vår” .....................................8 3.1.2 Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring ”Kunnskapsløftet” ...........9 3.1.3 Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007) ”… og ingen stod igjen” ..........................9 3.1.4 Europarådets Rekommendasjon nr. R (89) 12 .......................................... 10 3.2 Plan- og styringsdokumenter for kriminalomsorgen ................................... 10 3.2.1 Stortingsmelding nr. 37 (2007-2008) ”Straff som virker” ............................. 10 3.3 Forvaltningssamarbeid ..................................................................... 10 3.3.1 Rundskriv om forvaltnings-samarbeid mellom opplærings-sektoren og kriminalomsorgen, rundskriv G-1/ 2008. ........................................................... 10 3.3.2 Føringer og styrende dokumenter ........................................................ 11 4 Status og hovedutfordringer ............................................................. 11 4.1 Verdigrunnlag og pedagogiske utfordringer ............................................. 12 4.2 Målgrupper og definisjoner ................................................................ 13 4.2.1 Kriminalitetsbildet .......................................................................... 14 4.2.2 Opplæringsrettigheter og behov .......................................................... 14 4.3 Organisering ................................................................................. 15 4.4 Ressurser og rammefaktorer .............................................................. 16 4.5 Tverrfaglig samarbeid ...................................................................... 16 4.6 Særtrekk og utfordringer i Aust-Agder ................................................... 17 4.7 Status for opplæring i fengslene i Aust-Agder .......................................... 17 5 Satsningsområder og tiltak ............................................................... 19 5.1 Tiltak 1 – Kartlegging og karriereveiledning ............................................ 19 5.2 Tiltak 2 – Realkompetanse-vurdering .................................................... 20 5.3 Tiltak 3 – Dokumentasjon .................................................................. 20 5.4 Tiltak 4 - Tverrfaglighet/ samarbeid ..................................................... 21 5.5 Tiltak 5 - Fokus på utenlandske/ minoritetsspråklige innsatte ...................... 21 5.6 Tiltak 6 – Økt satsning på grunn-leggende ferdigheter ................................ 22 5.7 Tiltak 7 – Økning i yrkesfaglig-opplæring ................................................ 23 5.8 Tiltak 8 – Kulturtilbud ...................................................................... 23 5.9 Tiltak 9 - Arbeidsrettede tiltak via NAV – økt kobling mot karriere-sentrene ...... 24 5.10 Tiltak 10 – Oppfølgingsklasse .............................................................. 24 Litteraturliste: ........................................................................................ 26 Vedlegg til planen .................................................................................... 27

3

Forord Aust-Agder fylkeskommune leverer kompetansetjenester til kriminalomsorgen ved at en påtar seg ansvaret for å levere utdanningstilbud på videregående skoles nivå til innsatte i fengslene i fylket. Dette er en viktig samfunnsoppgave og medvirker til at innsatte gjennom økte kunnskaper og formell kompetanse er bedre rustet til å møte et krevende samfunn etter endt soning. Mange innsatte har manglende formell kompetanse enten ved at de aldri har påbegynt for eksempel videregående opplæring eller at de har en avbrudd skolekarriere. Hovedmålsettingen for undervisning i fengslene er identisk med all annen videregående opplæring – nemlig at opplæringen skal bidra til dannelse, sosial mestring og kunnskap. Dette er hovedtrekkene i den kompetanse og de ferdigheter som muliggjør at en kan bidra positivt til arbeidsliv, videre utdanning og å delta i samfunnslivet for øvrig. Det er noen særlige utfordringer knyttet til opplæring innenfor kriminalomsorgen. Mange elever sliter med sosiale problemer, helsemessige problemer og har lite eller ingen erfaringsbasert tilknytning til arbeidslivet. Fysiske og praktiske rammer som et fengsel naturlig setter, vanskeliggjør undervisning. Dette gjelder særlig kombinasjonen mellom teoretisk læring og praktiske øvelser innenfor yrkesfag. I dette ligger selvsagt at fengselet som institusjon reduserer mulighetene for undervisningsfleksibilitet, bruk av alternative læringsarena og ansattes muligheter til å bidra. Plan for opplæring innen kriminalomsorgen 2011 – 2015 søker å imøtekomme utfordringene og gir retning for videre arbeid på et viktig samfunnsfelt. Fylkesutdanningssjef Stein Kristiansen

4

Sammendrag Dette er en plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Aust-Agder, i perioden 2011-2015. Planen gir føringer for de overordnede linjer, mål og strategier, i tillegg til konkrete tiltak innenfor en rekke satsningsområder. Planens innhold er i tråd med Opplæringsloven og Lov om gjennomføring av straff. I tillegg er det tatt hensyn til nasjonale og internasjonale plan- og styringsdokumenter innenfor både utdanningssektoren og kriminalomsorgen. Det er også lagt stor vekt på lokale samfunnsmessige utfordringer for Aust-Agder og lokale plandokumenter. Samarbeidet mellom kriminalomsorgen, NAV og fylkeskommunen er helt avgjørende for at planen skal la seg realisere. Kommunen ved de kommunale voksenopplæringssentra vil også være en sentral aktør i forhold til kunnskap om grunnskoleopplæring. Planen har hovedfokus på 10 konkrete overordnede tiltak.

1. Kartlegging og karriereveiledning 2. Realkompetansevurdering 3. Dokumentasjon 4. Tverrfaglighet/ samarbeid 5. Fokus på utenlandske/minoritetsspråklige 6. Økt satsning på grunnleggende ferdigheter 7. Økning i yrkesfaglig opplæring 8. Kulturtilbud 9. Arbeidsrettede tiltak via NAV- økt kobling mot karrieresentrene 10. Oppfølgingsklasse

De økonomiske konsekvenser ved tiltakene blir gjort rede for i vedlegg til saksfremlegg. Det forutsettes i sin helhet at Blakstad videregående skole og Setesdal videregående skole søker om de nødvendige midler, som skal til for å oppfylle denne planen, i sin årlige søknad om statlige midler. Det er i hovedsak tiltak 10 som medfører økte kostnader, og her må utdanningsavdelingen samarbeide med de to skolene om en fremtidig søknad om statlige midler. Det utføres i dag en omfattende opplæring i fengslene. Til Arendal fengsel med lokalitet i Arendal er det knyttet 6 årsverk, fordelt på 7 lærere til undervisningen. I Arendal fengsel, Evje avdeling er det tilknyttet 2 årsverk fordelt på fire lærere. Slagordene for planen er følgende:

Fokus på overgangene.

Det å se hele mennesket.

5

1 Innledning Plan for opplæring innenfor kriminal-omsorgen i Aust-Agder skisserer mål-settinger for opplæringen i planperioden og konkrete tiltak for å nå disse. Målet for opplæring innenfor kriminalomsorgen er det samme som for all annen utdanning. Den skal bidra til dannelse, sosial mestring og selvhjulpenhet og gi kunnskap, slik at den enkelte kan utnytte sine evner og bidra til verdiskapning i samfunnet. Dette gjør at utdanning blir et sentralt element i arbeidet for rehabilitering. De innsatte utgjør en liten andel av alle som er under utdanning, men kriminaliteten som innsatte har stått for, har både påført samfunnet store økonomiske kostnader og redusert livs-kvaliteten til ofrene og for de innsatte selv. En tilrettelagt opplæring kan ha stor betydning som den del av en vellykket rehabilitering og er derfor en investering for fremtiden og et bidrag til større trygghet i samfunnet. Målsetting for plan om opplæringen innen kriminalomsorgen i Aust-Agder er å gi den innsatte og domfelte et godt og realistisk opplæringstilbud som er tilpasset den enkeltes behov, slik at han eller hun får utnyttet sine evner og realisert sitt talent. Opplæringen må også sees i sammenheng med mulighet for arbeid etter endt soning. Dette i nært samarbeid med kriminalomsorgen og NAV. Planen skal være forankret i gjeldende lovverk, plan- og styringsdokumenter for opplæringssektoren og kriminalomsorgen. Det skal legges spesiell vekt på Kunnskapsløftets fem grunnleggende ferdigheter, og det skal legges større vekt på at det i større grad skal tilbys hele eller deler av yrkesfaglig opplæring. De innsatte skal i større grad få tilbud om karriereveiledning og realkompetanse-vurdering. Det er viktig at skolene gir kursbevis eller kompetansebevis for de innsattes oppnådde resultater, slik at dokumentasjonen kan brukes videre etter endt soning. Økt fokus bør rettes på overgangene i tilværelsen for den innsatte. Dette innebærer en helhetlig

satsing fra utdanningssektoren og kriminalomsorgen, samt de øvrige instanser som har et medansvar for innsatte og domfelte. Det er viktig at igangsatte opplæringstilbud blir videre-ført under og etter endt soning. For å få til dette kreves det et nært og systematisk samarbeid internt med fengsel, skoleverket og NAV.

Slagordene for denne planen vil være:

Fokus på overgangene. Se hele mennesket i opplæringen.

1.1 Bakgrunn Bakgrunnen for fylkesvise planer om opplæring i kriminalomsorgen ligger i regjeringens Stortingsproposisjon nr. 1, 1996–1997, hvor det heter at: ”Fylkes-kommunene er bedt om i samarbeid med blant annet fengselsledelse og andre samarbeidspartnere å lage en samlet plan for opplæringen i hvert fylke”. Utdanningsdirektoratet har det over-ordnede ansvar for oppfølging av opp-læringen innen Kriminalomsorgen. Fylkesmannen i Hordaland er delegert ansvar for tilskuddsforvaltning og kontroll av midlene. I tildelingsbrevet fra Fylkes-mannen i Hordaland datert 19. november 2009, bes Aust-Agder fylkeskommune om å lage en fylkesplan for opplæring i Kriminalomsorgen. Arbeidet med en plan for fengsels-undervisningen i Aust-Agder ble startet høsten 2010. Denne planen skal gjelde for årene 2011–2015.

”Agder er et godt sted å bo og

vokse opp for det store flertallet av innbyggerne,….”

6

1.2 Mandat og organisering av arbeidet

Planen skal avklare de overordnede linjer, rammer og strategier. Lovverk og andre sentrale styringsdokumenter, samt kriminalomsorgens strategidokumenter og satsingsområder, skal danne en plattform i planperioden. Planen skal også beskrive opplæringen slik den nå foregår. Videre skal den være konkret i forhold til satsingsområder, mål og tiltak i plan-perioden. Mandatet for den nedsatte arbeidsgruppa i Aust-Agder vil være: ”Arbeidsgruppa skal lage en plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Aust-Agder. Planen skal avklare de overordnede målsettinger og rammeforhold, samt være konkret i forhold til satsningsområder og tiltak i planperioden. Planen skal bygge på aktuelle lovverk og de føringer som kommer fram i sentrale styrinings-dokumenter”. Arbeidet vil i hovedsak bestå av:

Redegjørelse for aktuelle lover og regler og avtaler sentralt og i Aust-Agder.

Kartlegging av det som gjøres av opplæring i fengslene i Aust-Agder

Konkrete mål, satsningsområder og tiltak videre.

Utdanningssjef Stein Kristiansen har oppnevnt følgende arbeidsgruppe, og nedsatt Trine Nilsen som leder og sekretær.

Thor Brekke, fengselsleder, Arendal fengsel

Bjørg Lindebø, rådgiver, kriminalomsorgen region Sør-Vest

Terje Hansen, teamleder Blakstad videregående skole/ Arendal fengsel

Trond Haugom, lærer og karriererådgiver Setesdal videregående skole, avdeling Hornnes og koordinator Arendal fengsel, Evje avdeling

Øistein Evensen, rådgiver Nav Aust-Agder

Geir–Olav Andresen, lærer og karriererådgiver Karrieresenter Sør/ Blakstad videregående skole

Vigdis Baust Staurset, lærer og karriererådgiver, Arendal voksenopplæring (Arendal kommune)

Bjørn Terje Stoveland, rådgiver, Arendal fengsel

Trine Nilsen, rådgiver og koordinator voksenopplæring, Utdannings-avdelingen, Aust-Agder fylkeskommune

Arbeidet ble sluttført i april 2011. 2 Lovgrunnlag Opplæringen har vært en viktig del av straffesystemet i flere hundre år. Målet har hele tiden vært å sosialisere de inn-satte og gi dem kunnskaper for at de skulle ha mulighet til å klare seg selv og unngå ny kriminalitet etter endt straffe-gjennomføring. Allerede på 1700- og 1800- tallet ble de innsatte gitt opplæring på forskjellige måter. I 1969 tok skole-verket over ansvaret for opplæring i fengslene, og de innsatte ble omfattet av opplæringsloven. Før den tid hadde fengselsvesenet hatt ansvaret for opp-læringen. Denne endringen var en del av en generell utvikling, der det ble lagt vekt på at de innsatte ikke skulle miste sine sivile rettigheter selv om de satt i fengsel. Disse prinsippene gjelder fortsatt. 2.1 Opplæringsloven Opplæringsloven har som formål at elevene skal bli gagnlige og selvstendige mennesker. Det er også et formål at elevene utvikler ”dugleik, forståing og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn”. De innsattes rettigheter til grunnskole-opplæring og videregående opplæring begrunnes i opplæringsloven.

7

Når det gjeld fylkeskommunen sitt ansvar for opplæring i fengsel er det Opplærings-loven § 13 – 3 som fastslår det. Der står det "Fylkeskommunen har ansvaret for vidaregåande opplæring i fengsel. Departementet kan i særlege tilfelle påleggje fylkeskommunen oppgåver i samband med anna opplæring i fengsel. " Det er den siste setningen som regulerer at fylkeskommunen også har ansvar for grunnskoleopplæringa i fengslet, jfr. avtalen mellom Kyrkje- og utdannings-departementet og fylkeskommunene fra 1988, som sier at det øremerka tilskuddet til fengselsundervisning gjelder grunns-koleopplæring og videregående opplæring. Rett til grunnskoleopplæring for voksne hjemles i opplæringsloven § 4A-1: ”Dei som er over opplæringspliktig alder, og som treng grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring, så langt dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter § 3-1. Retten til opplæring omfattar til vanleg dei faga ein treng for å få vitne-mål for fullført grunnskoleopplæring for vaksne. Opplæringa skal tilpassast behovet til den enkelte”. Voksne som ikke har et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplærings-tilbudet for voksne, kan ha rett til spesialundervisning på grunnskolens område, jfr. opplæringsloven § 4A-2. Rett til videregående opplæring for ungdom hjemles i opplæringsloven § 3-1: ”Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarande opplæring, har etter søknad rett til tre års heiltids vidare-gåande opplæring”. Ungdomsretten må som regel tas ut i løpet av en sammen-hengende periode på fem år og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Innsatte som ikke omfattes av ungdoms-retten kan ha rett til videregående opplæring for voksne på bakgrunn av § 4A-3: ”Vaksne som har fullført grunn-skolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har

frå og med det året dei fyller 25 år etter søknad rett til vidaregåande opplæring. Opplæringa for vaksne skal tilpassast behovet til den enkelte”. Men voksne med rett til videregående opplæring har ikke en lovfestet rett til spesial-undervisning. Rett til realkompetansevurdering er også hjemlet i § 4A-3: ”Vaksne som har rett til vidaregåande opplæring har rett til vurdering av realkompetansen sin og til kompetansebevis. Personer som ikkje har rett til vidaregåande opplæring, skal få vurdert realkompetansen sin om dei blir vist til dette av kommune eller Arbeids- og velferdsetaten (NAV). Fylkes-kommunen skal gi kompetansebevis på grunnlag av realkompetansevurdering på vidaregåande opplærings nivå.” 2.2 Lov om gjennomføring av straff Lov om gjennomføring av straff – Straffegjennomføringsloven av 18. mai 2001- avløste Fengselsloven fra 1958. Lovens § 18 sier at kriminalomsorgen skal legge til rette for at innsatte får et aktivitetstilbud på dagtid. Forskrift til loven § 3-12 sier videre at arbeid, opp-læring, program eller andre tiltak er likestilte og fyller kravene til aktivitets-plikt. I retningslinjene til lov og forskrift tillegges kriminalomsorgen ansvar for:

at det utvikles et differensiert aktivitetstilbud til innsatte/ domfelte

at det kartlegges hvilke aktiviteter som vil være best egnet, herunder opplæring

at aktiviteter som opplæring, arbeidsdrift og program samordnes

at arbeidstilbudet om mulig også kan gi en yrkesrettet opplæring, spesielt for unge innsatte/domfelte, slik at tilbudet kan bidra til muligheter for videre opplæring og sysselsetting etter løslatelsen

å oppfordre innsatte til å ta del i den opplæring som tilbys i fengslet, og/ eller søke kontakt med skolen for å få råd og veiledning

8

å samarbeide med skolen for å avdekke behov for opplæring, og å bidra til at opplæringstilbudet utvikles i forhold til innsattes behov

2.3 Arbeidsrettede tiltak fra NAV Det er situasjonen på arbeidsmarkedet og politiske føringer som er bestemmende for utformingen, omfanget og sammen-setningen av arbeidsrettede tiltak. Formål og målgrupper vil variere fra tiltak til tiltak, men har som hensikt å være fleksible slik at de kan tilpasses den enkelte brukers bistandsbehov og behovet den enkelte har for å kvalifisere seg mot ordinær utdanning eller inntektsgivende arbeid. Tiltakene har som målsetting å bidra til å:

få flere i ordinært arbeid og utdanning og færre passive stønadsmottakere

styrke kompetanse og evne til arbeid

skaffe til veie kvalifisert arbeidskraft for arbeidsmarkedet

forebygge og dempe skadevirkninger av arbeidsledighet

hindre at arbeidstakere faller ut av arbeidslivet

Det er en forutsetning at man er registrert som arbeidssøker hos NAV, for å kunne nyttegjøre seg av de arbeids-rettede tiltakene. For innsatte og straffedømte gjelder de samme regler for bruk av arbeidsrettede tiltak som for resten av befolkningen. Likevel kan straffegjennomføringen legge praktiske hindringer i veien for at enkelte tiltak kan gjennomføres under soningen. Som oftest er slike hindringer knyttet opp mot frihetsberøvelsen og innskrenkning av bevegelsesfriheten som naturlig følger en del av de straffedømte. 3 Plan- og styringsdokumenter I tillegg til Opplæringsloven og Straffe-gjennomføringsloven foreligger det innenfor både utdanningssektoren og

kriminalomsorgen en rekke føringer i form av planer og styringsdokumenter som stortingsmeldinger, forsknings-resultater, internasjonale forpliktelser, kartlegging og andre utredninger. Dette er dokumenter som gir føringer for hvilke områder som bør vektlegges og prioriteres innenfor opplæring under soning. 3.1 Plan- og styringsdokumenter for

skolen 3.1.1 Stortingsmelding nr. 27 (2004-

2005) ”Enda en vår” På bakgrunn av en omfattende nasjonal evaluering av fengselsundervisningen kom det i 2005 en stortingsmelding som het Om opplæring innenfor kriminal-omsorgen ”Enda en vår”. Den har som hovedmål å utvikle undervisningstilbudet innen kriminalomsorgen til samme nivå som i det øvrige skoleverket. Målet for opplæringen er at den skal bidra til å gi dannelse, sosial mestring og selv-hjulpenhet og kunnskap, slik at den enkelte kan utnytte sine evner og bidra til verdiskapning i samfunnet. Stortings-meldingen understreker også at de kvalitetsforbedringer i grunnopplæringen som følger av «Kunnskapsløftet», kommer de innsatte til gode. Opplæringen for innsatte i norske fengsler skal styrkes gjennom å bedre den enkeltes mulighet for tilpasset opplæring. Et viktig virkemiddel skal være realkompetanse-vurdering, slik at det kan kartlegges hva slags opplæring den enkelte har behov for. Innsatte med spesifikke lærevansker har spesielt behov for tilpasset opp-læring. Stortingsmeldingen trekker spesielt fram innsatte med minoritetsspråklig bakgrunn og innsatte med ADHD/andre konsentrasjonsvansker som grupper det skal satses spesielt på.

9

3.1.2 Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring ”Kunnskapsløftet”

Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004), Kunnskapsløftet, ønsker å gjøre norsk skole i stand til å møte kunnskaps-samfunnets utfordringer. Forskning og internasjonale undersøkelser viser at det er behov for å identifisere noen grunn-leggende ferdigheter som er særlig viktige for elevenes, lærlingenes og lære-kandidatenes faglige og personlige utvikling. En har kommet fram til at disse ferdighetene er:

å kunne uttrykke seg muntlig

å kunne lese

å kunne regne

å kunne bruke digitale verktøy Disse grunnleggende ferdighetene skal integreres i alle fag. Det foreslås videre en bred nasjonal satsing for å sikre alle elever en bedre tilpasset opplæring. I tillegg vektlegges læring av sosiale og kulturelle ferdigheter. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 vektlegger at alle elever skal ha tilpasset opplæring. Skolen skal formidle verdier og gi kunnskap og redskap som gjør det mulig for hver enkelt å utnytte sine evner og talenter. Storingsmeldingen viser til undersøkelser som dokumenterer klar sammenheng mellom lærevansker og kriminalitet. Målet om tilpasset og differensiert opplæring ut fra hver enkelt elevs forutsetning og behov, understrekes også i Stortingsmelding nr. 27 (2004-2005), Om opplæring innenfor kriminalomsorgen ”Enda en vår”. En godt tilrettelagt opp-læring forstås der som et sentralt element i arbeidet for den enkeltes rehabilitering. Stortingsmelding nr. 27 er den første stortingsmeldingen om opp-læring innenfor kriminalomsorgen. Den staker ut en ny kurs for opplæring innen-for kriminalomsorgen ved at den blant annet vektlegger at opplæringen skal bli mer yrkesrettet og at realkompetanse-

vurderinger skal brukes i større grad enn tilfellet er i dag. Videre skal det legges mer vekt på korte, kompetansegivende kurs og bruken av digitale verktøy skal økes. Praktisk-estetiske fag blir sett på som viktige, ikke minst for å motivere de innsatte til å bruke sine skapende evner på en konstruktiv måte. Stortings-meldingen trekker særlig frem innsatte med lærevansker og innsatte med minoritetsspråklig bakgrunn som grupper det skal satses spesielt på.

Stortingsmelding nr. 27 ble fulgt opp av Innstilling til Stortinget nr. 196 (2004-2005). Departementet går i meldingen inn for å styrke opplæringen for de inn-satte i norske fengsler. Viktige tiltak i meldingen er bedre mulighet for tilpasset opplæring, større vekt på yrkesfaglig utdanning og oppfølging etter fengsels-opphold. Dagens modell for forvaltnings-samarbeid videreføres. 3.1.3 Stortingsmelding nr. 16 (2006-

2007) ”… og ingen stod igjen” Tidlig innsats for livslang læring - Et kunnskapssamfunn for alle. Stortings-melding nr. 16 setter særlig søkelys på utdanningens rolle i forhold til sosial utjevning. Meldingen, som har hovedtittel "... og ingen sto igjen", legger vekt på at det skal settes inn tiltak straks en opp-dager problemer og utfordringer. Det gjelder uansett om det er barnehagebarn eller voksne under utdanning som trenger hjelp. Tilrettelagt opplæring: Alle skal ha like muligheter til å utvikle seg selv og sine evner. Et samfunn preget av fellesskap og likeverd gir de beste rammene for enkelt-menneskenes muligheter til å realisere seg selv. Grunnleggende ferdigheter: Den voksne delen av befolkningen har i dag et lavere utdanningsnivå enn den yngre. De som ikke har gode nok grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og IKT, har vanskeligheter med å komme inn i arbeidsmarkedet.

10

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at sannsynligheten for å bli ekskludert fra videre utdanning og arbeidsliv allerede som ung voksen mangedobles dersom man ikke fullfører videregående opplæring. I opplæring innen kriminalomsorgen møter vi mange voksne som mangler grunn-leggende ferdigheter, og disse må gis muligheter til å få utviklet sine ferdigheter. 3.1.4 Europarådets Rekommendasjon nr.

R (89) 12 Rekommendasjon nr. R (89) 12 om opp-læring i fengsel er et viktig overordnet dokument som gir klare føringer for opp-læring innenfor kriminalomsorgen. Det står blant annet i punkt 1: ”Alle fanger skal ha tilgang til opplæring, som er forutsatt å bestå av klasseromsemner, yrkesopplæring, kreative og kulturelle aktiviteter, fysisk fostring og sport, sosial opplæring og muligheter for å bruke bibliotek. Det står videre i punkt 2: ”Opplæring i fengsel bør være lik opp-læringen som tilbys lignende alders-grupper utenfor fengselet, og tilbudet av læremuligheter for fanger bør være så vidt som mulig”. 3.2 Plan- og styringsdokumenter for

kriminalomsorgen 3.2.1 Stortingsmelding nr. 37 (2007-

2008) ”Straff som virker” Stortingsmeldingen viser til flere under-søkelser som dokumenterer forskjellen mellom innsatte og domfeltes levekår sammenliknet med befolkningen ellers. Opphopning av levekårsproblemer er dokumenterte risikofaktorer for tilbake-fall til ny kriminalitet. Gode rehabiliteringstiltak vil derfor være avgjørende for å redusere tilbakefall til ny kriminalitet og gjennom dette et tryggere samfunn. Grunnlaget for en vellykket tilbakeføring legges under soningen. Soningen skal ha et hensikts-

messig innhold og bygge på tiltak som er basert på dokumentert kunnskap. Arbeidstrening, skole, kulturtilbud, fritidsaktiviteter og motivasjonsarbeid er viktige virkemidler i rehabiliteringen av innsatte og domfelte. Den enkeltes behov for og ønsker om opplæring skal så langt det er mulig være utgangspunktet for skolens tilbud. Alle elever har rett til differensiert og tilpasset opplæring ut fra sine forutsetninger og behov. For voksne personer med mangelfull skolegang vil en realkompetanse-vurdering være viktig som grunnlag for en videre utdanning. Kriminalomsorgen har som mål å utvikle en kvalifiserende arbeidsdrift som skal inngå som en integrert del av arbeidet med rehabilitering i fengslene, for eksempel i form av lærlingkontrakter. Et nærmere samarbeid mellom arbeidsdrift og skole vil gi langt bedre muligheter for yrkesrettet opplæring i fengslene enn tilfellet er i dag. For å sikre at innsatte og domfelte får utløst sine rettigheter i det offentlige hjelpeapparatet, har regjeringen innført en tilbakeføringsgaranti. Garantien om føring skal sikre en planmessig gjennom-føring av straffen med kontinuitet og koordinering av de ulike tiltakene og et tett samarbeid med andre virksomheter. Opplæringssektoren forventes både å inngå i faste samarbeidsmøter med kriminalomsorgen, helsetjeneste og NAV i fengslene og å delta i ansvarsgrupper rundt den enkelte innsatte/domfelte. 3.3 Forvaltningssamarbeid 3.3.1 Rundskriv om forvaltnings-

samarbeid mellom opplærings-sektoren og kriminalomsorgen, rundskriv G-1/ 2008.

Av straffegjennomføringsloven § 4 om forvaltningssamarbeid fremgår at kriminalomsorgen gjennom samarbeid med andre offentlige etater skal legge til rette for at domfelte og innsatte får de

11

tjenester som lovgivningen gir dem krav på. Rundskriv om forvaltningssamarbeid tar derfor utgangspunkt i prinsippet om at domfelte har de samme rettigheter og plikter som befolkningen for øvrig innen-for rammene som følger av straffe-gjennomføringsloven og opplæringsloven. Rundskrivet gir en klargjøring av ansvars- og oppgavefordelingen mellom etatene på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Det legges stor vekt på helhetstenkning og samordning av innsats. I følge rundskrivet har kriminalomsorgen blant annet ansvar for å initiere og følge opp forvaltnings-samarbeidet mellom kriminalomsorgen og opplæringssektoren på de ulike nivåer. Kriminalomsorgen har også ansvar for å samordne planene rundt den enkelte innsatte og domfelte. Opplæringssektoren gis bl.a. ansvar for å videreføre et hensiktsmessig opplæringstilbud ved overføring eller løslatelse av innsatte og domfelte. Det skal skje gjennom sam-arbeid med skoleavdelingene i andre fengsler, eller med skolesektoren i hjemkommune/hjemfylkeskommune. 3.3.2 Føringer og styrende dokumenter De tre involverte parters (Kriminal-omsorgen, fylkeskommunens utdannings-avdeling og NAV) samlede innsats overfor målgruppen forankres, reguleres og gjennomføres med basis i gjeldende ansvarsdeling og innenfor partenes respektive lovgrunnlag jfr. straff-gjennomføringsloven, opplæringsloven og lov om arbeidsmarkedstjenester. Fylkeskommunenes planer for opplæring innenfor kriminalomsorgen, NAVs mål- og disponerings-brev og Kriminalomsorgens årlige tildelingsbrev utgjør sammen med partenes årlige økonomiplaner grunnlaget for satsingen. I tillegg har de tre partene i Aust-Agder inngått ulike samarbeids-avtaler som skal sikre en hensiktsmessig og helhetlig samordning av partenes samlede virkemidler.

Torungen fyr i Arendal

4 Status og hovedutfordringer Ved utforming og gjennomføring av plan for opplæring i kriminalomsorgen, er det viktig å ta utgangspunkt i hvilke innsatte som soner i fylkets fengsler. Opplærings-tilbudet må ta hensyn til elevenes for-utsetninger, helhetlige situasjon og behov. På bakgrunn av regionens egne data og Fafo-rapporten ”Levekår blant innsatte” fra 2004, skisseres nedenfor kjennetegn ved de innsatte, som er målgruppen for opplæring.

Tre av ti hadde vært i kontakt med barnevernet før de fylte 16 år, og like mange har opplevd at andre i familien har sittet i fengsel.

De innsatte har lav utdanning. Fire av ti har ungdomsskolen som lengtes fullført utdanning.

En tredjedel av de innsatte er bo-stedsløse

Seks av ti innsatte er rusmisbrukere. Denne planen vil også fokusere på viktigheten av samarbeidet med kriminal-omsorgen. Videre er ulike typer over-ganger viktig for den innsatte, samt det at en ved planlegging ser hele mennesket! Det er totalt 20% av de som soner i fengsel som kommer tilbake til ny soning i fengslet Det vises til Retur – en nordisk undersøkelse utført i 2010.

12

4.1 Verdigrunnlag og pedagogiske utfordringer

I Stortingsmelding nr. 27 (2004-2005) Om opplæring innenfor kriminalomsorgen ”Enda en vår”, skrev daværende utdannings-og forksningsdepartementet følgende: ”Målet for opplæringen innen-for kriminalomsorgen er den samme som for all annen utdanning. Den skal bidra til dannelse, sosial mestring og selv-hjulpenhet og gi kunnskap, slik at den enkelte kan utnytte sine evner og bidra til verdiskapning i samfunnet. En godt tilrettelagt opplæring kan ha stor betydning som en del av en vellykket rehabilitering og er derfor en investering for fremtiden og et bidrag til større trygghet i samfunnet”. Både den dokumenterte mangelen på utdanning blant innsatte, det at mange har en opplæringsrett og de innsattes klare ønsker om å ta utdanning, viser at de har et stort behov for dette. Det er imidlertid viktig å se behovet til hele mennesket, og at overganger fra straff til frihet skjer på en fleksibel måte.

Se hele mennesket i opplæringen.

Fokus på overganger.

NY GIV Høsten 2010 satte Kunnskaps-departementet i gang det 3-årige prosjektet NY GIV: Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring. Målet er å redusere frafall og øke gjennomstrømmingen i videregående opplæring. NY GIV består av følgende hoveddeler: Overgangsprosjektet der en skal sikre overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole. Oppfølgingsprosjektet der det over-ordnede målet er samordnet oppfølging av unge utenfor opplæring og arbeid.

Ny GIV satsningen gjelder særlig ungdom, men inkluderer også unge voksne til og med fylte 21 år. Dette med å sikre gode overganger er sentralt i NY GIV, og således er slagordet i denne planen for opplæringen innenfor kriminalomsorgen i Aust-Agder i tråd med nasjonale satsningsområder. Regionplan Agder 2020 Regionplan Agder 2020 er en prioritering av viktige mål. En har beskrevet noen scenarier som viser hvor Agder skal være i 2020. Regionplan Agder 2020 ble vedtatt av begge fylkestingene i 2010. I planen står blant annet følgende som frem-tidsvisjon: Nå tar Agder et samlet tak for å be-kjempe levekårsutfordringene og videre-utvikle kvalitetene som er landsdelens særlige fortrinn. Levekårsproblemer og økende sosial ulikhet der store grupper ikke får ta del i velstandsutviklingen, rammer ikke bare den enkelte, men samfunnet som helhet. I tillegg til tapene for den enkelte dette gjelder, fører det til økte offentlige kostnader og tap av potensiell verdi-skapning. Alle som står utenfor arbeidslivet, må få den nødvendige støtte til å komme i arbeid og aktivitet. I utdanningssystemet snakker vi om tilpasset opplæring. På samme måte må vi utnytte ressursene hver enkelt representerer ved å skape muligheter for et tilpasset arbeidsliv for dem som ellers ville ha falt utenfor. Agderforsknings levekårsrapport har tydelige anbefalinger knyttet til hva som skal til for å stimulere en samfunns-utvikling som bekjemper levekårs-utfordringene. En målrettet satsning på inkludering og kvalitet i utdannings-tilbudet – fra barnehage til universitet- er det viktigste enkelttiltaket som kan utjevne sosiale skiller og bidra til at flest mulig kan etablere seg i arbeidslivet og dermed lykkes med å utvikle sitt eget

13

potensial som aktive og skapende samfunnsborgere. Fellesplan folkehelse og levekår i Agder 2010-2013: Fellesplan folkehelse og leveår er en strategiplan som inneholder strategier og satsninger for å imøtekomme de aktuelle utfordringer innen folkehelse og leve-kårsfeltet i Agder. Visjonen er ”God helse og livskvalitet for alle i Agder”. I planen står blant annet følgende: Mestring handler om overskudd til å klare hverdagens krav og gi seg selv muligheten til å påvirke eget liv selv om handlings-rommet er trangt grunnet sykdom, fattigdom eller sosial isolasjon. Oppfølgingsklasser: På bakgrunn av ønsket om å se hele mennesket og fokus på overganger ønsker arbeidsgruppa å foreslå igangsetting av oppfølgingsklasser. En oppfølgingsklasse skal hjelpe de unge og voksne til å fungere i samfunnet, og gi en utdanning som kan føre til jobb. Det er 8 fylker i landet som har en slik oppfølgingsklasse, blant annet Vest-Agder og Telemark. Slike klasser blir finansiert av staten. 4.2 Målgrupper og definisjoner De ulike enhetene i region Sør-Vest har ulik kapasitet og ulikt sammensatt fange-befolkning. Tabellen nedenfor viser fangebefolkningen ved Arendal fengsel per 01.12.2010. Tabellen viser hvilke målgrupper for opplæring fengselet har, fordelt på de fire avdelingene. Som en ser av tabellen er det relativt korte inn-settelser, særlig ved varetekt. Dette innebærer noen utfordringer for under-visningssituasjonen. Det foreligger svært god kunnskap om straffedømtes levekår. Det er en kraftig overrepresentasjon av oppvekst-problemer, narkotikaproblemer, psykiske plager, arbeidsløshet, boligmangel, mangelfull utdanning. Vi vet også at det er en klar årsakssammenheng mellom disse problemene og kriminalitet.

Fangebefolkningen er de som til enhver tid fysisk sitter i norske fengsler, lukkede/ åpne fengsler eller over-gangsboliger. Denne gruppen kalles også innsatte. Straffedømte, er dømte etter straffe-loven, og sitter i fengsel/forvaring eller soner samfunnstraff. Domsinnsatte omfatter gruppen som er dømt til fengsel. Varetektsinnsatte er innsatte som ennå ikke har fått dom.

Tabell 1 Enhetsstruktur og innsatte i fengslene i Aust-Agder per 01.12.2010 ARENDAL FENGSEL

Avd. Lukket

Avd. Håvet

Avd. Evje

Avd. Kleivgrend

Sikkerthetsnivå Høyt Lavere Lavere Lavere

Kapasitet 32 13 20 28

Dom 14 13 18 18

Varetekt 18 0 0 0

Kvinner 0 0 3 0

Menn 32 13 15 18

Gjennomsnittsalder domssonere

35,2 år

Andel minoritets-språklige i % *)

22 15 16

Gjennomsnittsdom siste 12 mnd. **)

99 d.

Gjennomsnitt varetekt siste 12 mnd

55,5 d.

*) 13 av totalt 84 **) 1-29 dager 121 innsatte

30-59 dager 96 innsatte 60-73 dager 25 innsatte

14

4.2.1 Kriminalitetsbildet Med utgangspunkt i fangebefolkningen i Arendal fengsel per 01.12.10 vil en få en tilnærmet realistisk oppfatning av kriminalitetsbildet per dato, samt et bilde av typer kriminalitet ved anstalten over tid. 19,5% er dømt for legems-beskadigelse, 23% er dømt for narkotika. Gruppen tyverier er 6,9%, motorvogn-kjøring i ruset tilstand 5,7% og trusler 4,6%. Det er en betydelig andel vinnings– og voldsforbrytelser innenfor narkotika-dommene og andelen innsatte med rus-problemer er betydelig. Gruppen varetektsinnsatte har så vel lokalt som regionalt økt betydelig de siste årene. Kriminalomsorgen står overfor relativt store utfordringer i forhold til de fremmedspråklige innsatte, og da spesielt med henvisning til innsatte fra tidligere østeuropeiske land. Her er det store språkbarrierer, og det blir derfor en utfordring hvilken type aktiviteter vi kan tilby denne målgruppen. Disse innsatte har samme rettigheter som andre i for-hold til straffegjennomføringsloven og opplæringsloven, og utfordringen blir derfor hvordan vi i fremtiden "innretter" opplæringen mot denne gruppen. Fengselsundervisningen vil klart være meget sentral i denne sammenheng. Ikke minst for at disse innsatte skal kunne ta med seg kompetanse/opplæring (for eksempel engelskundervisning) som et positivt element for bruk senere i livet, selv om de fleste av disse etter endt soning blir utvist til sitt hjemland. Av sikkerhetsmessige hensyn vil yrkesrettet opplæring/aktiviteter i mange tilfeller ikke være tilrådelig å tilby til en del av denne gruppa.

Forholdet mellom aldersgruppene, nyinnsettelser de siste 12 mnd (fra 03.12.09 til 03.12.10).

Aldersintervall Menn Kvinner

16 0 0

17 1 0

18-20 40 8

21-24 90 8

25-29 86 7

30-39 87 6

40-49 72 5

50-59 37 1

60-69 8 0

<69 1 0

4.2.2 Opplæringsrettigheter og behov Det ble i 2009 gjennomført en kartlegging av utdanningsbakgrunn, rett til opp-læring, lærevansker og motivasjon for utdanning hos innsatte i norske fengsler. Det vises til rapport nr. 1/10, Kompetanse gjennom utdanning og arbeid (Eikeland med flere). Kartleggingen viser blant annet at:

10% av de innsatte har ikke fullført grunnskole

særlig de yngste innsatte i Norge som har mangelfull utdanning

nesten 9 av 10 innsatte under 25 år har ikke fullført videregående opplæring

nesten 50 % av de innsatte tar utdanning i fengsel

73% av de innsatte er fornøyd med utdanninga i fengselet

11 % av de innsatte har ikke hatt arbeid

innsatte under 45 år har i større grad enn eldre ønsker om mer utdanning

den viktigste grunnen til å ta opplæring i fengsel er ” for å bruke tida til noe fornuftig”

de innsatte ønsker mer yrkesrettede kurs

15 % har fullført grad/fag på høgskole eller universitet

15

4.3 Organisering Fylkeskommunen er administrativ og faglig ansvarlig for gjennomføringen av fengselsundervisningen i Aust-Agder, både på grunnskolenivå og videregående skoles nivå. Aust-Agder fylkeskommune fører tilsyn med bruken av ressursene og har ansvaret for at budsjetter og årlige rapporteringer om opplæring innenfor Kriminalomsorgen blir innrapportert for Arendal fengsel, inkludert avdelingen på Evje. Dette rapporteres så videre til Fylkesmannen i Hordaland. Ansvaret for inntak av elever (innsatte) er skriftlig delegert fra fylkeskommunen til rektor og videre delegert til avdelings-leder ved hver skole.

Med kriminalomsorgen menes hele etaten

for kriminalomsorgen

Fengslene og systemet med overgangs-boliger har ansvaret for gjennomføring av varetektsfengsling, fengselsstraff, for-varing og bøter/subsidiært fengselsstraff. Friomsorgen har oppfølging og ansvar for gjennomføring av samfunnsstraff, straffe-gjennomføring utenfor fengsel på særlige vilkår. Dette skjer ved straffegjennom- føring med elektronisk kontroll, opp-følging av innsatte som er løslatt på prøve med vilkårsfastsettelse om møteplikt for friomsorgen. (Straffegjennomføring med elektronisk kontroll er foreløpig en prøve-ordning i 6 fylker, men alt tyder på at det vil bli en permanent straffegjennomføring inkludert for hele landet). Fengselsundervisningen er organisert ved at Arendal fengsel og Arendal fengsel, avdeling Evje er tilknyttet hver sin videregående skole.

Blakstad videregående skole har ansvar for Arendal fengsel (Parkveien 6) og Arendal fengsel, avdeling Håvet. Setesdal vidaregåande skule avdeling Hornnes har ansvar for Arendal fengsel, Evje avdeling. De to skolene har det administrative og faglige ansvaret for opplæringen ved nevnte fengselsavdelinger. En avdelings-leder ved hver av disse videregående skolene ivaretar det daglige samarbeidet mellom skole og kriminalomsorgen. Arendal fengsel har også en avdeling som heter Kleivgrend, og den ligger i Fyresdal i Telemark. Opplæringen på Kleivgrend er tilknyttet Vest-Telemark vidaregåande skule som ligger i Dalen. Arendal fengsel, avdeling Kleivgrend har en kapasitet på 28 plasser. I hovedsak blir de innsatte tilbudt modulbaserte opplæringskurs innenfor følgende fagfelt: aktiv skogbruk (plantekurs, ungskogspleie, stell og bruk av motorsag), laftekurs, sveisekurs, førstehjelpskurs, og ikke minst modul-basert dataopplæring. De praktiske yrkesrettede opplæringskursene foregår ute i felten. Arendal fengsel består av følgende avdelinger, med totalt 93 plasser:

lukket avdeling i Arendal med domsinnsatte og varetekt,

Håvet i Arendal, åpen avdeling,

Kleivgrend i Fyresdal, åpen avdeling

Evje, åpen avdeling med rus-metringsenhet.

Friomsorgens hovedfunksjoner er i korte trekk følgende:

utvikle og kvalitetssikre programvirksomheten

styrke kompetansen innen samtalemetodikk

fokus på kartlegging av kompetansebehov

16

Friomsorgen var tidligere en selvstendig enhet i Aust-Agder. Enheten ble senere slått sammen med Vest-Agder. Arendal ble etablert som underkontor under Agder friomsorg. Friomsorgens hovedfunksjon er dette:

videre utvikling av samtalemetodikk

utvikle planer for samordning mellom skole, NAV og helsesektoren i forhold til økt bruk av ”frem-tidsplaner”.

videreutvikling av program-virksomheten, herunder ”kort-program”.

Redskapsbod laget på avdeling Håvet

4.4 Ressurser og rammefaktorer I juni 1988 inngikk staten en avtale med den enkelte fylkeskommune om 100 % statlig tilskudd til dekning av nødvendige driftsutgifter til fengselsundervisningen. Det statlige tilskuddet er øremerket i statsbudsjettet. Fylkesmannen i Hordaland har ansvar for å fordele midlene ut til fylkeskommunene etter fastsatte premisser som for eksempel antall elevplasser, antall rettighets-elever, type innsatt, type tilbud, type anstalt, soningslengde osv. Tilskuddsordningen har som målsetting ”å gi undervisning på grunnskolenivå til innsette/frigitte som ikkje har fullført grunnskolen, og videregåande opplæring til dei som har rett til/ønskjer det. På grunn av at mange har kort soningstid, eller sit i varetekt, er ofte formal-kompetansegivande kurs i høve til lære-planer ikkje eit reelt tilbod. For å motivere flest mulig til å ta opplæring,

og for at slike fangegrupper skal ha eit reelt opplæringstilbod, er det også eit mål å gi kurs som ikkje er formelt kompetansegivande.” I det årlige tildelingsbrevet fra Fylkes-mannen i Hordaland blir denne hoved-målsettingen understreket. Videre angis det i tildelingsbrevet hvilke føringer og prioriteringer som skal ligge til grunn for fordelingen av ressurser. Det er mange utfordringer knyttet til opplæring innen-for kriminalomsorgen. For det første er elevene som skal undervises faktisk inn-satte, de straffes samtidig som de skal motiveres til endring, utvikling, læring og rehabilitering. Dette er en kompleks situasjon både psykisk og fysisk, og er krevende både for lærer og elev. Skolen inne i fengslet er en importert tjeneste som befinner seg på en annen etats arena. Ulike målsettinger og metoder for å nå målene kan gjøre samarbeidet rundt den innsatte ekstra utfordrende. Det finnes mange fysiske begrensninger i forhold til bygninger, lokaler og sikkerhetsmessige tiltak, som for eksempel antall elever i samme rom, eller undervisning som med-fører bruk av IKT og nettilgang. I løpet av 2011 skal sannsynligvis alle fengsler være tilkoblet den nasjonale IFI-løsningen (Internett for innsatte). 4.5 Tverrfaglig samarbeid Opplæringen i kriminalomsorgen er helt avhengig av et godt samarbeid mellom ulike etater og profesjoner. Straffe-gjennomføringslovens § 4 slår fast at kriminalomsorgen gjennom samarbeid med andre offentlige etater skal legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt får de tjenester som lov-givningen gir dem krav på. Samarbeidet skal fremme et helhetlig tilbud for inn-satte. Viktige samarbeidspartnere er skolen, NAV, bibliotektjenesten, preste-tjenesten og helsetjenesten i fengselet. Samordningen og kontakten med de for-skjellige fagmiljøene er viktig for et godt

17

og hensiktsmessig tilbud til den innsatte under soning, og etter løslatelse. Tilbakeføringsgarantien sier at ”Kriminal-omsorgen skal legge til rette for at dette kan skje. Samarbeidende etater er for-pliktet til å yte sine tjenester i forhold til straffedømte på en slik måte og lokalisert slik at de kan ha rimelig mulighet til å gjøre seg nytte av dem”.

Tilbakeføringsgarantien er ingen garanti i

juridisk forstand, den innebærer at regjeringen erkjenner en forpliktelse til å

bistå straffedømte til å få utløst de rettighetene de allerede har som norske

statsborgere.

4.6 Særtrekk og utfordringer i Aust-

Agder Levekårsundersøkelser og levekårs-indeksen viser at Agderfylkene ligger klart dårligere an enn gjennomsnittet for landet i forhold til levekårsfaktorer. I Aust-Agder er det fire kommuner som gjør det bedre enn landsgjennomsnittet, mens hele åtte kommuner må sies å komme svært ufordelaktig ut. Hoved-årsaken til de store levekårsutfordringene er høyt antall uføretrygdede og relativt mange på sosialhjelp. Agderfylkenes og kommunenes dårlige plassering på leve-kårsindeksen har holdt seg konstant, og har snarere forverret enn forbedret seg over det siste tiåret.

For bosatte i Aust-Agder er det prosentvis flere under 40 år som er straffet som

lovbrytere enn ellers i Norge (fra levekårsutfordringer ved Dag Ellingsen).

Arbeidsmarkedet i Aust-Agder er under finanskrisen og nedgangskonjunkturen blitt mest påvirket innenfor de manns-dominerte arbeidsplassene innen industri

og da særlig båtbransjen med under-leverandører. Ved inngangen til 2010 var det registrert 4200 helt arbeidsledige i Agderfylkene. Dette var 1000 flere enn ved samme tid året før. Samtidig er det fortsatt godt omløp i arbeidsmarkedet, og om lag halvparten av de som blir ledige, er tilbake i jobb i løpet av tre måneder. Selv om industrisysselsettingen har opp-levd en nedgang under finanskrisen, er utsiktene for 2011 bedre med tanke på at det kan komme ny vekst i antall arbeids-plasser. NAV Aust-Agders prognoser for 2011 tilsier en økning i antall arbeids-plasser i fylket på om lag 1 000 arbeids-takere, noe som betyr en total syssel-setting på 41 000. Kilder:

”Levekårsutfordringer i region Agder”, Agderforskning, Dag Ellingsen 2008.

”Årsmelding NAV Aust-Agder 2009”.

”Konjunkturbarometeret for Agder 2010”.

4.7 Status for opplæring i fengslene i Aust-

Agder: Arendal fengsel er et lukket fengsel med høyt sikkerhetsnivå. Fengselet har 32 plasser for menn. Avdeling Håvet ligger i tilknytning til fengselet. Dette er en åpen avdeling med lavere sikkerhetsnivå og den har 13 plasser for menn. Det er 3 frigangsplasser til skole eller arbeid fra åpen avdeling. Blakstad videregående skole har ansvaret for opplæringen. Antall årsverk knyttet til undervisningen er 6, fordelt på 7 lærere. På lukket avdeling har skolen to klasser. Det er en klasse for fellesfag (allmennfag) som inngår for yrkesfaglige og studie-forberedende retninger, og en klasse for treteknikk. Ved avdeling Håvet er det en klasse for bygg og anleggsteknikk. To av klassene har også undervisning i kurs fra læreplanen for restaurant- og matfag som en fast del av timeplanen. I tillegg er det også et undervisningstilbud på varetekts-avdelingen.

18

Lærerne har ulik yrkes- og utdannings-bakgrunn, og skoleavdelingen kan derfor tilby et bredt undervisningstilbud. Skole-avdelingen har utarbeidet en egen informasjonsfolder om opplærings-tilbudet. Tilbudet består av korte kompetansegivende kurs som for eksempel truckføreropplæring, under-visning i datamoduler, stillaskurs, Auto Cad og så videre. I tillegg tilbys moduler innenfor yrkesfaglig utdanning og under-visning i ulike fellesfag. Skoleavdelingen forsøker så langt det er mulig å ta utgangspunkt i hva den enkelte elev trenger av teori og praksis. Skolen har en egen rådgiverressurs, og det vekt-legges god veiledning og informasjon for nyinnsatte i fengslet. I samarbeid med kriminalomsorgen utsteder også skole-avdelingen dokumentasjon på arbeid som innsatte utfører i fengslet, for eksempel på verkstedene, vaskeriet, kjøkkenet eller rengjøringsarbeid. De fleste innsatte er i fengselet i kort tid, og skolen har derfor relativt stort gjennomtrekk av elever. Undervisningen er av den grunn ofte komprimert og delt opp i moduler. Det gjennomføres realkompetanse-vurdering av elever. Det legges vekt på at innsatte får utstedt kompetansebevis eller kursbevis som dokumenterer gjennomført undervisning. Skole-avdelingen har også et samarbeid med verkstedene i fengselet om ulike typer oppdrag og praksis. Skolen har i tillegg faste samarbeidsmøter ved ledelsen i fengslet. Leder for fengselsundervisningen deltar også på samarbeidsmøter med NAV. Målet er å få til fortsettelse av påbegynt ut-danning eller en praksisplass ved løs-latelse. En del innsatte har lese- og skrivevansker. Skoleavdelingen forsøker å kartlegge fagnivå i norsk, matematikk og engelsk. Skolen har ulike data-programmer, og en forsøker å tilpasse undervisningen til den enkelte. Arendal fengsel, Evje avdeling ligger i Evjemoen næringspark, en tidligere militærleir. Avdelingen ble opprettet i 2008. Det er et åpent fengsel med totalt

20 soningsplasser. Fengselet har en rus-mestringsenhet på inntil 8 plasser. Ingen av de innsatte har frigang utenom fengselsområdet/næringsparken. Fengselet har en rekke varierte arbeids-oppgaver knyttet til næringsparken. De innsatte har blant annet ansvar for grønt-anlegg og bidrar med vedlikehold av bygg og anlegg, samt skogsrydding og ved-hogst. Det er Setesdal vidaregåande skule som har ansvaret for opplæring i fengsels-avdelingen. Skolen startet samarbeidet med fengselet våren 2009. Det er to års-verk knyttet til opplæringen i fengselet, men det er ingen heltidsstillinger. Skolen har regelmessige samarbeidsmøter med fengsels-administrasjonen. Skolen har videre et nært samarbeid med arbeids-driften, på den måten at skolen blant annet gir opplæring i tilknytning til de arbeidsoppdrag som utføres. Slik får de innsatte en god innføring i de arbeids-oppgaver som senere skal gjøres. Setesdal vidaregåande skule gjennom-fører samtaler og kartlegging av de inn-satte. I tillegg utføres rådgivning og formidling til realkompetansevurdering. Dette danner grunnlaget for videre kursing og opplæring av de innsatte. Det utstedes kompetansebevis/ kursbevis og arbeidsattester avhengig av hva slags opplæring som gis. Skolen tilbyr data-opplæring som tilpasses individuelt etter de innsattes behov. Det faglige spekteret strekker seg fra grunnleggende opplæring til moduler tilsvarende datakort, bilde-behandling og ulike tegne- og konstruksjonsprogrammer. Videre arrangeres det fortløpende kurs innen kosthold ernæring og hygiene. Her brukes kompetansemål fra læreplaner innen programområde helse- og sosialfag. Kurs i byggfag ble startet høsten 2010. Disse kursene bygges rundt kompetanse-mål fra programområdet bygg- og anleggsteknikk. Det drives også under-visning innen fellesfag, og de gjennom-føres etter ønsker og behov. Skolen har kompetanse til å dekke alle fellesfag på

19

videregående nivå. Enkelte kurs arrangeres fra 2 til 5 ganger pr år. Slike kurs kan være bilpleie, varme- arbeider, motorsag /ryddesag, teorikurs kl B, jobbsøkerkurs og førstehjelpskurs. Skolen har også bibliotektilbud til de innsatte. Her tilbys ulike typer litteratur, lydbøker, fagbøker og generell informasjon om videregående opplæring. Samarbeidet mellom skolen og Arendal fengsel, Evje avdeling har pågått siden våren 2009, og en har som målsetting å utvide kurstilbudet og skoleåret ytterligere de kommende år.

Forskaling til støpt trapp, Arendal fengsel

5 Satsningsområder og tiltak

5.1 Tiltak 1 – Kartlegging og

karriereveiledning I perioden 2009-2010 har Aust-Agder fylkeskommune og NAV Aust-Agder etablert fire karrieresentre. Sentrene er lokalisert i Grimstad, Arendal, Risør og på Evje. Veilederne ved disse sentrene er utdannet innen karriereveiledning. Det er et stort behov for veiledning innen utdanning og arbeid for mange av de inn-satte ved fengslene i Aust-Agder. Mange har ingen jobb å komme tilbake til etter løslatelse. Karriereveiledning vil gi de innsatte hjelp til å legge planer for fremtiden. En stor utfordring er imidlertid at den innsatte ikke er garantert å få videre opplæring i påbegynt løp i sitt hjemfylke.

Målet med dette tiltaket er få den innsatte til å velge den rette karrierevei ut ifra egen motivasjon og evner, samt mulighet for å få arbeid senere.

Modell for metode kan være denne:

Hovedfokus rettes på hva den innsatte har gjort tidligere av arbeid og utdanning?

Hva foreligger det dokumentasjon på, og hva kan den innsatte få tak i?

Har den innsatte ungdomsrett eller voksenrett?

Hva ønsker den innsatte som sluttkompetanse og hva er mulig å gi?

En faglig vurdering av hvilken tidligere praksis/teori som kan brukes i forhold til ønsket mål.

Opplæring gis i forhold til det som trengs for å oppnå ønsket slutt-kompetanse.

Tiltak:

Flest mulig av de innsatte får tilbud om karriereveiledning.

Korte kurs i voksenpedagogikk for de ansatte.

Alle innsatte som ønsker det, skal etter veiledning få utarbeidet en skriftlig plan for sin opplæring.

Opplæringsplanen forlenges til anbefalt plan etter soning.

Se også tiltak 9 i denne planen. Planen skal følge den innsatte ved over-føring og løslatelse. Skoleavdelingen i fengselet jobber med å standardisere de eksisterende planer. Den innsatte må søke hjemfylket for inntak og kan da legge ved planen ved innsøkning. Innsatte hjemmehørende i Aust-Agder fylkeskommune blir ”formidlet” videre til voksenopplæringen i Aust-Agder når soninga nærmer seg slutten.

20

5.2 Tiltak 2 – Realkompetanse-vurdering

Realkompetanse er all kunnskap og ferdigheter som er tilegnet gjennom utdanning,organisasjonserfaring, fritids-aktiviteter eller på annen måte. I en realkompetansevurdering vurderes personens realkompetanse opp mot læreplaner i videregående opplæring. St.meld. nr 37 Straff som virker (2007-2008) påpeker at det er viktig å ta i bruk realkompetansevurdering i større grad enn tilfellet er i dag, slik at skolen kan legge til rette for et strukturert og tilpasset opplæringstilbud. Real-kompetansevurdering er et viktig verktøy for å realitetsorientere og kartlegge den enkelte vedrørende kompetansenivå og opplæringsbehov. Videre kan en real-kompetansevurdering for enkelte ikke minst gi verdifull dokumentasjon etter endt soning. Innsatte over 25 år med rettigheter til videregående opplæring hjemlet i opplæringsloven § 4A-3, har rett til realkompetansevurdering. Kostnadene skal da dekkes av fylkeskommunen. Personer som ikke har rett til videre-gående opplæring, skal få vurdert realkompetansen sin om de henvises fra hjemkommunen eller NAV. Utgiftene dekkes i slike tilfeller av NAV eller hjemkommunen. Fylkeskommunen skal utstede kompetansebevis på grunnlag av realkompetansevurdering på videregående. Realkompetansevurdering kan i følge de nye vurderingsforskrifter fra Utdannings-direktoratet som kom august 2009 ikke lenger erstatte en tverrfaglig eksamen. Dette betyr at de som har fått godkjent realkompetanse i den teori som kreves for å ta fagbrev som praksiskandidater, i tillegg må melde seg opp til en 5 timers skriftlig tverrfaglig eksamen som holdes to ganger i året. En realkompetanse-vurdering vil derfor ikke i så stor grad som tidligere føre til en avkortning av løpet, men det vil kunne være en god

motivasjonsfaktor, samt bidra til bedre tilpasset opplæring.

Målet med tiltaket er at de innsatte skal få realkompetansevurdering dersom er motivert for det og det vurderes som hensiktsmessig av skolen og de fylkeskommunale karriereveilederne.

Tiltak:

Alle innsatte skal få god informasjon om hva realkompetansevurdering er. Lærerne i kriminalomsorgen skal ha kjennskap til systemer og rutiner for realkompetansevurdering.

Raskere saksbehandlingstid for real-kompetansevurdering siden sonings-tiden ofte er kortvarig, se tabell 1 i punkt 4.2.

Innsatte med kompetanse innen et gitt fagfelt skal få vurdert sin real-kompetanse dersom de ønsker det.

5.3 Tiltak 3 – Dokumentasjon En del innsatte i fengslene i Aust-Agder mangler dokumentasjon fra skoler de har gått på og attester fra tidligere arbeids-givere. De har dermed lite å vise til oven-for fremtidige arbeidsgivere. Ved å innhente dokumentasjonen, kan man synliggjøre den utdanningen, arbeids-praksisen og andre erfaringer som personen har. Den innsatte får da på trykk noe av det han har utrettet i livet. Det kan igangsette en bevisstgjørings-prosess, en følelse av å ha mestret noe og få en motivasjon for fremtidig opplæring og arbeid. Innhenting av dokumentasjon gir dessuten skolen god kunnskap om personens bakgrunn. Den kan benyttes i planleggingen av en individuelt tilpasset opplæring i fengslet. Videre vil dokumentasjonen være et grunnlag for en eventuell vurdering av rettigheter etter opplæringsloven og for en real-kompetansevurdering. Kunnskaper og erfaringer den innsatte ikke kan dokumentere, kan eventuelt synliggjøres gjennom en realkompetansevurdering

21

Målsetting med tiltaket er at innsatte som mangler formell dokumentasjon tilknyttet tidligere skolegang og arbeidspraksis, får hjelp av skolen til å innhente og samle inn denne dokumentasjonen. Det er viktig at de innsatte får kompetansebevis, kurs-bevis og attester på det som utføres i fengselet.

Tiltak:

Skolen avklarer den enkeltes behov for å innhente dokumentasjon på tidligere praksis og/eller teori. Skolen motiverer og informerer om viktig-heten av å samle og ivareta formell dokumentasjon.

Den innsatte får kompetansebevis på bestått teori og attester på arbeid som er utført under soning.

5.4 Tiltak 4 - Tverrfaglighet/

samarbeid Tverrfaglighet har høy prioritet innen kriminalomsorgen. Alle som gjennomfører fengselstraff i Norge, skal tilbake til et liv ute i samfunnet, og innholdet i soningen skal legge til rette for det. Arendal fengsel har over flere år hatt tverrfaglig samarbeid gjennom nett-verksmøter. En gang per måned møtes representanter for skolen ved fengselet, friomsorgen, boligsosial konsulent i Arendal kommune, samt representanter for NAV Arendal. Andre instanser møter etter behov. Agenda er drøfting av saker innmeldt fra kriminalomsorgen. Møte-forumet vil i framtida vurdere å involvere karrieresentrene i dette nettverket. Kriminalomsorgen region Sør-Vest har en boligkonsulent i en tidsbegrenset prosjektstilling innenfor boligsosialt samarbeid på Agder, og dette er i stor grad basert på tverrfaglig samarbeid. Målet er at det innen prosjekttidens utløp er inngått boligsosiale samarbeidsavtaler mellom Kriminalomsorgen region Sør-Vest og kommunene i Aust-Agder

Tiltak: Skolene vil videreføre deltakelse i tverrfaglig samarbeid slik at en enda bedre kan tilrettelegge for overganger. 5.5 Tiltak 5 - Fokus på utenlandske/

minoritetsspråklige innsatte Dette er ei heterogen gruppe med ulike rettigheter/plikter. Den Europeiske menneskeretts-konvensjonen frå 1951 sier ”No person shall be denied the right to education (The European Convention of Human Rights, Article 2). a) Utenlandske innsatte med utenlands statsborgerskap og som er besluttet utvist, eller hvor dette kan bli utfallet, byr på særlige utfordringer for kriminalomsorgen. Ved soningsplanlegging vil det være relevant å ta hensyn til at innsatte ikke skal reintegreres i det norske samfunn. Samtidig har utenlandske innsatte den samme rett til et tilfredsstillende innhold i straffegjennomføringen som andre innsatte har.. I Stortingsmelding nr 27 står det følgende: ” Selv om retten til opplæring for alle er nedfelt både i internasjonale konvensjoner og anbefalinger og norsk lov, har opp-læringstilbudene for utenlandske fanger vært preget av ulik praksis. Departementet går derfor inn for at retten til opplæring for utenlandske fanger må sikres, om nødvendig gjennom lov- og forskriftsverk for utdannings-sektoren. Slik opplæring skal ha som mål å kvalifisere de utenlandske fangene for arbeid eller videre utdanning i sitt eget hjemland. Opplæringen skal derfor ikke baseres på norske læreplaner, men tilby fag og emner som den innsatte kan ha nytte av, for eksempel opplæring i fremmedspråk mv. Dette gir særlige utfordringer om tilpasset opplæring.” Grupper med utenlands statsborgerskap øker og skaper utfordringer knyttet til bl.a. språk- og kulturforståelse i fengselshverdagen. Manglende

22

språkforståelse kan også bidra til at det er vanskelig å foreta reell risiko- og behovsvurdering. Engelskundervisning og datatkurs kan være eksempler på nyttige tilbud. b)Innsatte med lovlig opphold i Norge Introduksjonslovens §17 gir rett og plikt til norskundervisning for bosatte flyktninger og deres familiegjenforente , likeså til familiegjenforente av norske og nordiske statsborgere. EU og EØS-borgere har ingen rett til norskundervisning. Arbeidsinnvandrere fra områder utenfor EU/EØS-området har heller ingen slik rett. Gruppa ”med rett og plikt” må bruke denne retten innen 5 år for å få gratis opplæring. Ut fra et rehabiliterings-synspunkt må det være hensiktsmessig å tilby dette under soning. Alle som vil søke om permanent opphold i Norge, må ha gjennomført 250 timer norskundervisning og 50 timer samfunnsfag på et språk de forstår. Så behovet for norskundervisning innen kriminalomsorgen er økende. Opplæringslova gir rett og pliktgruppa samme rett til grunnskole og videre-gående opplæring som norske borgere, det samme gjelder EØS/EU-borgere og alle med permanent oppholdstillatelse. Asylsøkere over 16 har ikke slike rettig-heter. Ettersom gruppa innsatte med utenlandsk/minoritetsspråklig bakgrunn er økende, får fengselet i framtida et større ansvar for å gjennomføre så vel norskundervisning som grunn-skoleundervisning etter § 4A-1 i opp-læringslova, i tillegg til den under-visninga/opplæringa som vanligvis gis. Dette fordi unge menn med dårlige norskkunnskaper og liten skolegang er overrepresentert i denne gruppa.

I Aust-Agder er det 13 % utenlandske innsatte. I Norge er det 30% utenlandske innsatte

Målet med dette tiltaket er at innsatte med permanent opp-holdstillatelse og personer som etter introduksjonsloven er i ”rett og plikt”-gruppa, skal få tilbud om et tilpassa undervisningsopplegg i norsk og et godt grunnskoletilbud. Dette kommer i tillegg til den opp-læringen kriminalomsorgen vanligvis tilbyr.

Målet med tiltaket er også at utenlandske innsatte som skal ut av Norge etter soning, vil få tilbud om opplæring som gjør dem bedre rustet til å klare seg i hjemlandet, dersom fengslet har kapasitet (St.meld. 27). Aktuelle temaer her kan være: engelsk, data, samfunnsfag og også praktiske fag/ kurs i den grad det er sikkerhets-messig forsvarlig.

Tiltak:

Øke kompetansen i å gi opplæring på grunnskolenivå, dette kan skje for eksempel skje ved samarbeid med Arendal kommunale voksenopplæring.

Økt fokus på grunnskoleopplæring og norsk for de minoritetsspråklige med lovlig opphold.

Opplæring av de minoritetsspråklige uten lovlig opphold så langt det er mulig.

5.6 Tiltak 6 – Økt satsning på grunn-

leggende ferdigheter Stortingsmelding 27 ”Enda en vår” viser til undersøkelser som dokumenterer en klar sammenheng mellom lærevansker og kriminalitet (2004-2005). Flere kart-legginger viser store forskjeller på utdanningsnivået blant innsatte i norske fengsler og befolkningen for øvrig. Mange innsatte har en avbrutt og mangelfull skolegang. Rundt 8 % har ikke fullført grunnskole (Innst. S. nr 196:8). 40 % har grunnskolen som lengste fullførte ut-danning, og svært få har utdanning utover videregående opplæring (Friestad & Skog Hansen, 2004 i St.meld. nr 37:61). Grunn-leggende ferdigheter (å kunne lese, å kunne regne, å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne bruke digitale verktøy) skal i følge

23

Kunnskapsløftet 2006 integreres i alle fag på grunnskole- og videregående skoles nivå.

”Bruken av IKT er både i grunnskole og

videregående opplæringet viktig arbeidsredskap for alle elever”

St.meld nr. 37, Straff som virker

Målet med tiltaket er at fengsels-undervisningen skal prioritere å arbeide med de fem grunnleggende ferdigheter.

Tiltak:

Gunnleggende ferdigheter skal integreres i alle fag som gis innenfor kriminalomsorgen. Innsatte med et opplæringsbehov bør få et tilbud om dette.

Det skal tilrettelegges så langt som mulig slik at de innsatte kan få tilgang til fagbøker, litteratur og aviser på sitt eget språk

5.7 Tiltak 7 – Økning i yrkesfaglig-

opplæring Stortingsmelding 27 sier at ”Det er et mål at opplæringa i fengsel i større grad skal tilby hele eller deler av yrkesfaglig opp-læring.” På landsplan viste en under-søkelse at av de som ønsker videregående opplæring, var det 63 % innsatte som ønsket yrkesfaglig opplæring. Stortings-meldingen sier også at fengslene må være særlig oppmerksom på kvinners behov når det gjelder yrkesfaglig opplæring.

Målet med dette tiltaket er å øke både bredden og omfanget av yrkesfaglig opplæring. Det må i størst mulig grad tilbys opplæring som den voksne ønsker, og som kan gi mulighet for arbeid. Det må i samarbeid med kriminalomsorgen være et kontinuerlig arbeid å bestemme hvilke yrkesfaglig

utdanningsprogram som bør og kan tilbys ved hvert fengsel.

Tiltak:

Det bør i økende grad tilbys korte kompetansegivende kurs innen yrkesfag for innsatte, helst i kombinasjon med arbeid i fengslet. Innholdet i opplæringen må være i tråd med læreplaner. Det vises til punkt 5.3.

Det må legges til rette for mulighet til fag- og/eller svennebrevsutdanninger med oppstart i fengslet.

5.8 Tiltak 8 – Kulturtilbud I St. meld. nr 37 ”Straff som virker” fremgår kultur som et viktig re-habiliterende virkemiddel. Det bidrar til å gi den innsatte selvforståelse og selv-refleksjon. Ulike kulturaktiviteter kan utløse allmenndannende sider som bidrar til økt livsmestring. Et godt kulturtilbud er viktig i arbeidet med rehabilitering med tanke på personlig utvikling, og fordi det kan være en pådriver til deltagelse i positive sosiale miljøer. Fengslene i Aust Agder har i dag kulturtilbud som bibliotektjenester og ”Den kulturelle skolesekken”. Ulike kulturtilbud griper inn i skolen så vel som fengselets virksomhet. Det er derfor viktig med et nært samarbeid mellom disse ved gjennomføring av ulike tiltak.

Målet med dette tiltaket er følgende: Skolene i samarbeid med kriminal-omsorgen i Aust Agder har som mål å gjennomføre tiltak som kan øke interessen og stimulere nysgjerrig-heten for kunst og kultur. Skolene har som mål å videreutvikle opplærings-tilbudet innen kunst og kultur i perioden 2011 - 2015. De innsatte i fengslene skal i den grad det er mulig, avhengig av soningsform stimuleres til å delta i tiltak knyttet til fysisk aktivitet og friluftsliv.

24

Tiltak:

Videreutvikle bibliotektjenesten internt og i samarbeid med offentlige instanser med utlån av bøker, lyd-bøker og generell informasjon om utdanningssystemet i Norge. Videre vurderes andre tilbud i regi av biblioteket, som utstillinger etc.

Kriminalomsorgen har et samarbeid med den kulturelle skolesekken. Dette samarbeidet ønsker man å videreføre med flere typer arrangementer.

Tilrettelegge for innlesning, med mikrofon og kamera, av egne lydbøker (f.eks barnebøker fra innsatt far til eget barn).

Videreføre ulike programområder som behandler trafikksikkerhet, foreldre, barn og helse.

Tilby kurs og aktiviteter som er til-passet den enkelte avdeling, for eksempel innen foto og friluft

5.9 Tiltak 9 - Arbeidsrettede tiltak via

NAV – økt kobling mot karriere-sentrene

I Aust-Agder har bruken av arbeidsrettede tiltak overfor straffedømte i stor grad basert seg på å bygge videre på den skolegang og de kvalifikasjoner den enkelte har fra før. For å få til dette har en i kartleggingsfasen benyttet arbeids-evnevurdering og realkompetanse-vurdering som metode. En har også gode erfaringer med ”å kjede” tiltak på tvers av etatene. Dette er blitt gjort gjennom tett samarbeid mellom skolen i fengslet, arbeidsdriften i fengslet og NAV.

Målsettingen med dette tiltaket er følgende: Erfaringene fra dette samarbeidet er så positive at en ønsker å videreutvikle dette gjennom å involvere karrieresentrene, nå som disse er i full drift i fylket. Dette vil medføre en ytterligere bruk av real-kompetansevurdering overfor denne målgruppen, hvor påfølgende bruk av arbeidsrettede tiltak bør legges tett opp mot målsettinger i skolens lære-planer.

Tiltak: NAV trekker karrieresentrene tettere inn i arbeidet med å utforme aktivitetsplaner overfor innsatte og straffedømte som skal ha arbeidsrettede tiltak. 5.10 Tiltak 10 – Oppfølgingsklasse En oppfølgingsklasse er en klasse på ca 8 elever, der de som har startet på opp-læring i fengslet kan fortsette sin utdanning. Det skal hjelpe de unge og voksne til å fungere i samfunnet, og helst få en utdanning som kan føre til jobb. Staten kan etter søknad dekke utgifter til lærere for slike oppfølgingsklasser, men det varierer fra fylke til fylke hvem som dekker utgifter til undervisningsrom, den sosiale oppfølging og midler til ustyr. Slik arbeidsgruppa ser det, bør det være en mulighet til å få dette til i Aust-Agder. Den fylkeskommunale delen vil sann-synligvis kunne begrenses til å holde undervisningsrom. Det er tidligst mulig å få til en slik oppfølgingsklasse høsten 2013. Et slikt tiltak vil være i tråd med Regionplan Agder 2020: En målrettet satsning på inkludering og kvalitet i utdanningstilbudet – fra barnhage til universitet – er det viktigste enkelttiltaket som kan utjevne sosiale skiller og bidra til at flest mulig kan etablere seg i arbeidslivet og dermed lykkes med å utvikle sitt eget potensial som aktive og skapende samfunnsborgere. Arbeidsgruppa har diskutert en over-gangsklasse med Agder friomsorg, avdeling Arendal. De har blant annet uttrykt dette:

1. Mange av våre domfelte har mangelfull skolegang.

2. Når det gjelder prøveløslatte med møteplikt, er det flere av disse som har gått skole mens de sonet i fengsel. Friomsorgen ser at det vil være en stor fordel dersom disse

25

kunne få muligheten til å fortsette den påbegynte skolegangen i en overgangsklasse.

3. Hovedtyngden av friomsorgens straffegjennomføring gjelder samfunnsstraff. Friomsorgen anser det som svært ønskelig at tilbudet også gjelder for denne gruppen domfelte.

Ved et undervisningstilbud til domfelte utenfor fengsel, bør det legges vekt på fag/områder som gir kompetanse

Målsetting med dette tiltaket er et undervisningstilbud til følgende elever: De som er ferdig sonede, har tilsyn eller samfunnsstraff eller er på prøve løslatelse. Målet er at de innsatte kan fortsette med opplæring etter at de har kommet ut av fengselet. I tillegg vil en rette stort fokus på samarbeid med kommune, NAV og friomsorgen, slik at hele mennesket skal kunne fungere i samfunnet.

Tiltak: Det nedsettes en ny arbeidsgruppe som ser på muligheten til å få i gang en oppfølgingsklasse i Aust-Agder. Fylkesrådmannen har ansvaret for å nedsette en slik arbeidsgruppe. Følgende faktorer må nøye gjennomgås:

1. økonomi, 2. ansvarsforhold, 3. samhandling mellom ulike etater og

muligheter/begrensinger i fag som tilbys.

26

Litteraturliste: ”Et liv jeg ikke valgte”. Om unge uføre i fire fylker. Agderforskning 2009. Regionplan Agder 2020 ” Med overeskudd til å skape”. Fellesplan folkehelse og levekår i Agder 2010 – 2010. ”God helse og livskvalitet for alle i Adger”. Fou rapport nr. 9/2009. Torunn S. Olsen, Nina Jentoft og Hanne Cecilie Jensen. Levekårsutfordringer i region Agder. Rapport til Regionalplan Agder 2010. Prosjektrapport nr 26/2008. Dag Ellingsen. FAFO rapporten ”Levekår blant innsatte” fra 2004, Christine Friestad og Inger Lise Skog Hansen. Innsatte i norske fengsel. Kompetanse gjennom utdanning og arbeid, rapport nr 1/10 fra fylkesmannen i Hordaland. Ole-Johan Eilkeland. Eikeland forskning og undervisning. Terje Manger og Arve E. Asbjørnsen. Universitetet i Bergen. Din tur til å bevise, rapport nr 2/10 fra Fylkesmannen i Hordaland Camilla Alfsen, Åge Hanssen og Sissel Lyngvær Ramstad VOX. Motiv for utdanning under soning. Rapport nr 3/10 fra Fylkesmannen i Hordaland. Terje Manger og Arve Asbjørnsen, Universitetet i Bergen, Ole Johan Eikeland Eileland forskning og undervisning. Med blikket rette fremover. Rapport nr 4/10 fra fylkesmannen i Hordaland. Sluttrapport for evaluering av realkompetanseprosjektet innenfor kriminalomsorgen. Per Eina Garmanslund, Stine Meltevik fra Oxford Research AS. Rapporten ”Retur en nordisk undersøkelse af recidiv blant klienter i kriminalomsorgen”. Utarbeidet i fellesskap av kriminalomsorgen i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. 2010. Stortingsmelding nr. 27 (2004-2005). Om opplæring innenfor kriminalomsorgen ”Enda en vår”. Stortingsmelding nr. 37 (2007-2008). Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn. Tildelinsgsbrev fra fylkesmannen i Hordaland (inkludert satsningområder) sendt til fylkeskommunen høst 2009 Tildelinsgsbrev fra fylkesmannen i Hordaland (inkludert satsningsomårder) sendt fylkeskommunen høst 2010

27

Vedlegg til planen INNSPILL I FORHOLD TIL UNDERVISNINGSTILBUD FOR DOMFELTE/OVERGANGSKLASSE

Undertegnede har drøftet problemstillingen i møte med førstekonsulentene ved Agder Friomsorgskontor Arendal underkontor. Friomsorgskontorene har ansvar for straffegjennomføring utenfor fengsel, og har kontakt med domfelte i tidsbegrensede perioder. I forhold til prøveløslatte med møteplikt er den mest vanlige gjennomføringstiden 3 måneder.

Mange av våre domfelte har mangelfull skolegang. Når det gjelder prøveløslatte med møteplikt, er det flere av disse som har gått skole mens de sonet i fengsel. Friomsorgen ser at det vil være en stor fordel dersom disse kunne få muligheten til å fortsette den på-begynte skolegangen i en overgangsklasse.

Hovedtyngden av friomsorgens straffegjennomføring gjelder samfunnsstraff. Friomsorgen anser det som svært ønskelig at tilbudet også gjelder for denne gruppen domfelte.

Ved et undervisningstilbud til domfelte utenfor fengsel, bør det legges vekt på fag/områder som gir kompetanse. Det bør også avklares om de som deltar i et slikt tiltak skal motta ytelser fra NAV, og i så fall hvilke ytelser. En anser det som svært uheldig dersom domfelte med behov for å delta i et slikt undervisningstilbud blir anmodet til å søke studielån.

Ett av friomsorgens hovedmål er å gjennomføre straff på en slik måte at det forebygger nye kriminelle handlinger. Sysselsetting i form av skole eller arbeid anses som viktige tiltak i dette arbeidet.

Ettersom friomsorgens kontakt med domfelte er av begrenset varighet, vil en anta at vår oppgave i forhold til et undervisnigstilbud, vil være å hjelpe domfelte med innsøking/formidling av kontakt.

Tove Løvik Johansen fung. underkontorleder