Handlings- og økonomiplan 2016 – 2019

InnholdsfortegnelseKommunestyrets budsjettvedtakFormannskapets innstilling tilkommunestyretRådmannens innledningHovedtrekk i handlings- og økonomiplan2016 – 19

Først og fremstInvesteringer i perioden 2016 – 2019Nye driftstiltak og konsekvenser av nyeinvesteringstiltakTjenestereduksjon og effektiviseringRådmannens forslag - oppsummert

Statsbudsjettet for 2016 og andrebudsjettforutsetninger

BudsjettforutsetningerHandlingsplan

InnledningKlima og energiBy- og bygdeutviklingSamferdsel og infrastrukturVerdiskaping og næringsutviklingNatur, kulturmiljø og landskapHelse, livskvalitet og oppvekstmiljø

ØkonomiplanØkonomiplan – Budsjettskjema 1AØkonomiplan fordelt på sektorer ogstaber – Budsjettskjema 1BSektorer og stabers budsjettrammerØkonomisk oversikt - DriftInvesteringsplan 2016 – 2019 –Budsjettskjema 2AInvesteringsplan pr. prosjekt 2016 –2019 – Budsjettskjema 2BØkonomisk oversikt – InvesteringHandlingsplan for vann og avløp 2016 –2019

Virksomhetsplan 2016Styring – ledelse – kontrollÅrshjulStyringsplattformenMålhierarki og planhierarkiMålekort – overordnede styringsmålOrganiseringPersonaloversiktSektor for pleie, rehabilitering ogomsorgSektor for familie og helseSektor for oppvekstSektor for teknikk og miljøSektor for kulturNAVService- og IKT stabenPersonalstabenØkonomistabenEiendomsstabenSamfunnsutviklingsstaben

Årsbudsjett 2016Organisatoriske endringer som påvirker

budsjettrammeneRessurstilgang og fordeling

Kommunale tilskudd til ulike organisasjonerEiendomsskatt 2016 – 19 – TekniskspilleromGebyrregulativ 2016 – Rådmannens forslag

Leie av ElverumshallenLeie av skolelokalerLeie - Helsehuset og FolkvangLeie av Ungdommens husLeie - rom Rådhuset og KulturhusetLeie Rådhusplassen ogMusikkpavlijongenBillettpriser Elverum kinoPriser Elverum bibliotekBillettpriser Elverum svømmehallSalg av dokumenterGebyr salg- og skjenkebevillingerBetaling for opphold i skolefritidsordningElverum kulturskole semesteravgifterNorskopplæring ved ElverumlæringssenterBetaling for opphold i barnehageBetaling for utenlandsvaksineringBetaling for tjenester innen pleie ogomsorgLandbruk - gebyrer for behandling avsakerKart og oppmåling - gebyrer forbehandling av sakerByggesak - gebyrer for behandling avbygge- og delingssakerPlansaker - gebyrer for behandlingVei, park og anleggVann- og kloakkgebyrerInnfordring - gebyrer for behandlingMidt-Hedmark Brann- og redningsvesenIKSSør-Østerdal InterkommunaleRenovasjonsselskap IKSElverum Kirkelige Fellesråd

VedleggNærmere spesifikasjon av rammene forsektorene/stabeneRådmannens forslag til nye driftstiltakRådmannens forslag tilinvesteringsprosjekterInnspill og søknader fra andre

Kommunestyrets budsjettvedtakKS-120/15 Vedtak Handlingsplan- og økonomiplan 2016 – 19 og budsjett 2016, vedtatt avkommunestyret 17.12.2015.

KS Vedtak:

1. Formannskapets innstilling til kommunestyret 17.12.2015 til økonomiplan for 2016 – 2019 og årsbudsjett for2016 med tilhørende kommentarer og vedlegg vedtas med de endringer som fremkommer av fremlagtefellesforslag fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Team Elverum.

2. Det avsettes for dekning av underskuddet i 2014 kr 26 659 417.3. Eiendomsskatten utlignes med 7 promille av skattetakstene for boligeiendommer med et bunnfradrag på kr

300 000 og med 7 promille for næringseiendommer, verker og bruk.4. Investeringer som i budsjettet er forutsatt finansiert ved eksterne låneopptak og/eller statstilskudd, må ikke

igangsettes før finansieringen er i orden. Det godkjennes en låneramme for nye lån på kr 376 500 000 tilfinansiering av kommunens investeringer i 2016. Rådmannen er i henhold til kommunens økonomireglementdelegert myndighet til å oppta lån innenfor den vedtatte låneramme og til å godkjenne lånebetingelsene,låneform og låneinstitusjon.

5. Sum avdrag for alle lån som skal dekkes av driftsbudsjettet i 2016, utgjør kr 61 542 251.6. I medhold av Lov om sosiale tjenester m.v. av 13. desember 1991 § 5 – 4 fastsettes det totale garantibeløp for

lån til kr 2 mill for budsjettåret 2016.7. Det vedtas nye priser, betalingssatser og godtgjøringssatser fra 01.01.2016 slik det fremgår av vedlegg eller

slik de er fremmet som egne saker.8. Det vedtas at driftstilskuddet til de private barnehagene for 2016 følger minimumssatsen på 100 %, som

fastsatt i statsbudsjettet.9. Ut over de lovregulerte selvkostområder skal Elverum kommune ha 100 prosent kostnadsdekning (selvkost) for

følgende områder: Behandling av private plansaker (reguleringsplaner), Bygge- og delingssaker og for Arbeideretter matrikkelloven og seksjoneringsloven.

10. Rådmannen gis fullmakt til å justere mellom budsjettrammer ved overgang fra leasing og leieavtaler tilkommunal lånefinansiering for kjøretøy, maskiner og utstyr.

11. Rådmannen gis fullmakt til å justere mellom sektorrammer ved korrigering av internhusleie gjennom året.12. Rådmannen gis fullmakt til å justere sektorrammer i henhold til vedtak KS 083/15 av 02.09.2015 Utredning av

felles Oppvekstsektor.13. Rådmannen delegeres myndighet til å innarbeide tekniske korrigeringer som følge av budsjettvedtaket,

herunder å fordele konsekvenser av innsparingstiltak ut på riktige sektorrammer.14. Prosjektet «Flyktninger i arbeid», som har vært prosjektfinansiert til 31.12.2015, vedtas videreført på bakgrunn

av de gode resultater som oppnås. Tiltaket finansieres ved å reduksjon rådmannens udisponerte buffer med1,5 millioner kroner og en reduksjon i bidragsbudsjettet for økonomisk sosialhjelp med kr 0,2 millioner kroner.

15. Heltidsstruktur:Elverum kommune prioriterer igangsetting av tiltak og prosjekter som legger bedre til rette for heltidssturktur.

16. Strukturendring i barnehagene i Leiret:Elverum kommune trenger moderne, arealeffektive og kostnadseffektive barnehager med tilstrekkeligbemanning, slik den beskrives i en vedtatt nasjonal bemanningsnorm fra og med 2020.Det innebærer at noen av de minste barnehagene i leide og/eller eldre bygg må vurderes lokalisert i nye byggeller ved påbygging til andre eksisterende barnehager.I sentrum bør det også være mulig med bruk at ulike åpningstider for å dekke behovet for tidlig levering og senhenting av barn. Rådmannen utreder en slik strukturendring i Elverum sentrum så snart det er praktis mulig.

17. Kommunestyret ber om at det i 2016 utarbeides en realistisk framdriftsplan mht kommunens økonomi, medtanke på å få komme i gang med rehabiliterng av Hanstad barne- og ungdomsskole inneværendeøkonomiplanperioden. Framdriftsplanen skal utarbeides av Oppvekstkomitéen innen budsjettkonferalen i juni2016.

18. Kommunestyret ber rådmann om å initiere kontakt med Hernes Institutt med mål om bruk av deresvarmtvannbasseng til kommunens innbyggere, på tidspunkt hvor instituttet selv ikke benytter bassenget.

19. Kommunestyret ber rådmannen utreder muligheten for å samarbeide med ideelle organisasjoner som f.eksFrelsesarmeen når det gjelder lavterskel tilbud innen rusomsorgen i Elverum.

20. Kommunestyret ber rådmannen om å vurdere muligheten for å utarbeide et hefte over frivillige lag ogforeninger i Elverum, oversatt til de mest hensiktsmessige språkene blant ikke-vestlige innvandrere i Elverum.Målet er å sikre bedre integrering og økt livskvalitet gjennom å gi de som ikke snakker norsk en inngangsport tildet frivillige samfunnet.

21. Rådmannen bes legge fram en sak for kommunestyre der det pekes på muligheter for verdiskapning, øktsysselsetting og forsterket satsing på film, TV-produksjon og spilluvikling i vår kommune basert på mulighetenedet nye og konsoliderte regionale filmfondet gir.

22. 1. Kommunestyret ber rådmannen vurdere om kommunens jordfond kan overføres til Elverum kommunesStiftelse for Jord- skog og bygdeutvikling.2. Retningslinjer for bruk av fondets/stiftelsens avkastning skal godkjennes politisk.3. Saken fremmes for kommunestyret i mars 2016.

Tabellene under viser vedtatte budsjettjusteringer for inntekter, utgifter og spesifikasjon av reservetil driftsfond:

Elverum kommune Økonomiplan 2016 – 2019

Driftsbudsjett Tall i hele tusen kroner

År 2016 2017 2018 2019

Reserve til driftsfond etter foretatteendringer 1 503 24 780 20 140 34 637

Netto endring av fondsbruk og -avsetning mot rådmannensforslag

-2 460 -1 860 -1 860 -1 860

Sum virkning av egne valgte tiltak ogforeslått disponering i rådmannensbudsjettforslag:

33 082 28 500 23 860 38 357

Rådmannens avsetning til genereltdriftsfond: 3 963 26 640 22 000 36 497

Avsatt til dekning av tidligere årsunderskudd 26 659 0 0 0

Sum rådmannens avsetninger tildriftsfond 30 622 26 640 22 000 36 497

Valgte endringer for sunnkommuneøkonomi 0 0 0 0

Valgte endringstiltak for inntekter 0 0 0 0

Valgte endringstiltak for utgifter 2 460 1 860 1 860 1 860

Valgte endringstiltak fordriftskonsekvenser av investeringer 0 0 0 0

Netto virkning av egne valgtetiltak 2 460 1 860 1 860 1 860

Sunn kommuneøkonomi 2016 2017 2018 2019

Bygningsmessig vedlikehold 11 400 14 200 14 200 14 500

Veivedlikehold 10 000 11 500 13 200 15 900

Kompetanseutvikling 1 200 4 300 4 300 4 300

Netto driftsresultat (disponeres i regnskapssaken) 30 600 31 300 28 700 44 200

Tabellene under viser endring i inntekter:

Elverum kommune Økonomiplan 2016 – 2019

Driftsbudsjett Inntekter i hele tusen kroner

År 2016 2017 2018 2019

Netto virkning av egne tiltak og rådmannens udisponerte 33 082 28 500 23 860 38 357

Summering av valgte tiltak 0 0 0 0

Nr Tiltaktsbeskrivelse

I 1

Tabellene under viser endring i utgifter:

Elverum kommune Økonomiplan 2016 – 2019

Driftsbudsjett Utgifter i hele tusen kroner

År 2016 2017 2018 2019

Netto virkning av egne tiltak og rådmannensudisponerte 33 082 28 500 23 860 38 357

Summering av endring sunn kommuneøkonomi 0 0 0 0

Summering av valgte tiltak 2 460 1 860 1 860 1 860

Nr Tiltaktsbeskrivelse

Egen endringer til «Sunnkommuneøkonomi

U 1 Bygningsmessig vedlikehold 0 0 0 0

U 2 Kompetanseutvikling 0 0 0 0

U 3 Veivedlikehold 0 0 0 0

U 4 Netto driftsresultat (disponeres iregnskapssaken) 0 0 0 0

U 5 Endring dekning av tidligere årsunderskudd 0

U 7 Tilskudd til idrettsrådet 500

U 8 Økt stilling varaordfører (stillingenøkes til 80 %) 360 360 360 360

U 9Prosjekt Flyktinger i arbeid (FIA) +200 intern rammeoverføring fraøkonomisk sosialhjelp

1 500 1 500 1 500 1 500

U 10 Kulturformål barn/unge (styrking avkultursektoren) 100

Tabellene under viser endring og driftskonsekvenser av investeringer:

Elverum kommune Økonomiplan 2016 – 2019

Driftsbudsjett Driftskonsekvens av investeringer hele tusen kroner

År 2016 2017 2018 2019

Netto virkning av egne tiltak og rådmannens udisponerte 33 082 28 500 23 860 38 357

Summering av valgte tiltak 0 0 0 0

Nr Tiltaktsbeskrivelse

Inv 1

Formannskapets innstilling tilkommunestyretFormannskapets innstilling ligger nå ut til offentlig ettersyn fram til 15.12.2015. Her finner du protokollen medformannskapetsinnstilling (PDF, 691 kB).

Her finner du kunngjøringen Nøkterne endringer i Formannskapet 27.11.2015

Saken skal endelig behandlings i kommunestyret den 17.12.2015.

Rådmannens innledningHandlings- og økonomiplan for 2016-2019 med virksomhetsplan og budsjett for 2016 er et resultat av etomfattende arbeid i kommunens administrasjon.

Organisasjonen har arbeidet kontinuerlig med å tilpasse tjenestenivået til tilgjengelige ressurser. Dette har

resultert i at rådmannen kan legge fram et budsjett for 2016 som dekker det regnskapsmessige merforbruket i2014. Dette er bra, og rådmannen vil gi anerkjennelse til de som har bidratt til dette.

Elverum kommune får overføringer fra staten. Det er en forventning fra staten sin side at vi skal kunne gi ettilstrekkelig og forsvarlig tjenestetilbud til innbyggerne ut fra denne overføringen.

Elverum kommune er i vekst. Ut fra kriteriene i inntektssystemet, vil Elverum kommune få økte rammer fra statensom følge av veksten i antall innbyggere. Overføringen skal gi rom for å håndtere veksten Elverum kommune har.Det er derfor viktig at vi i hvert budsjettår klarer å tilpasse aktiviteten til tilgjengelige ressurser. Da vil økteinntekter, som følge av innbyggervekst, gi handlingsrom for ny aktivitet og ikke være med å saldere et for høytdriftsnivå.

Budsjettet for 2016 har kr 1 506 048 000 i driftsinntekter. Driftsutgifter før finanskostnader og avskrivninger utgjørkr 1 448 999 000. Netto driftsresultat er kr 30 640 000 (2,03%). Netto driftsresultat viser hva kommunen sitterigjen med til avsetninger og investeringer. For budsjett 2016 må brorparten av resultatet dekke merforbruketkommunen hadde i 2014 som utgjør 26,7 millioner kroner. Når avsetninger er gjort sitter kommunen igjen med enbuffer på ca 3,9 millioner kroner i 2016.

Det er i budsjettet for 2016 lagt inn nye tiltak som tilsammen utgjør en økning på 33,5 millioner kroner.Rådmannen har ikke funnet plass til å videreføre prosjektet Flykninger i arbeid pr 30.10.2015. Rådmannen måkomme tilbake til nettokostnaden ved å videreføre prosjektet i forbindelse med saksframlegget til formannskapetsmøte den 27.11.2015.

Budsjettet er stramt. Gjennom budsjettåret endrer innbyggernes behov for tjenester seg. Det er derfor viktig å haen buffer som kommunestyret kan disponere gjennom året til aktivitet som avviker fra det som er planlagt.

Handlings- og økonomiplanperioden legger opp til investeringer som utgjør brutto i størrelsesorden 1,4 milliarderkroner. Dette er tvingende nødvendig for å håndtere vekst og nye myndighetskrav innenfor tjenesteproduksjonen.

Kravet til omstilling, kompetanseutvikling og effektivitet ligger over kommunen hele tiden. Det er nødvendig åvedlikeholde og erverve kompetanse, for å kunne fastsette tjenestetilbudet til det nivået Stortinget gjennom loverog forskrifter har forpliktet kommunen å yte overfor innbyggerne. Dette krever stor innsats både fra den politiskeog administrative ledelsen i kommunen og ikke minst fra medarbeidere i de ulike sektorer.

Elverum 30.10.2015

Kristian Trengereid, rådmann

Hovedtrekk i handlings- og

økonomiplan 2016 – 19Først og fremst

Rådmannen har som ett av sine viktige oppdrag å utarbeide forslag til Handlings- og økonomiplan for kommendefireårs periode, i denne runde for periode 2016-2019, med virksomhetsplan og årsbudsjett for det første året iperioden – 2016.

Planforslaget er resultatet av en omfattende arbeidsprosess. Prosessen starter i mars med klargjøring avadministrasjonens analyser, ønsker og prioriteringer. Den fortsetter med drøftinger og prioriteringer ikommunestyrekomitéene, blant tillitsvalgte, verneombud med flere i april og mai. Deretter følger kommunestyretsstrategikonferanse 10. juni og kommunestyrets strategivedtak per 18. juni 2015. Prosessen går videre medkoordinering, prioritering og levering av usaldert råbudsjett fra rådmannen. Dette ble levert til folkevalgte fordrøfting 25. september. På bakgrunn av kommunestyrets vedtak 18. juni og signaler mottatt som følge avframlegg av råbudsjettet, har arbeidet holdt fram med fullstendig utarbeidelse av dette forslaget til Handlings- ogøkonomiplan for perioden 2016-2019 fra rådmannen.

Forutsetningene for den samlede prosessen som leder til Handlings- og økonomiplanen er – oppsummert:

Kommuneplanen – samfunnsdel og arealdel.Kommunedelplaner, sektor-/temaplaner (strategiske planer).Handlings- og økonomiplan fra forrige runde – 2015-2018.Særskilt prosess for revidering av budsjett for 2015 – jfr. kommunestyrevedtak pr. 27.05.15.Kommunestyrets strategivedtak 18.06.15, som følge av budsjettkonferansen 10.06.15 og tilhørendeutredningsmateriell.Politiske styringssignaler underveis i dialogen mellom folkevalgte og administrasjon – jfr. særlig dialog medformannskap i tilknytning til framlegg av råbudsjett 25.09.15.

Siden 1996 har Elverum vært en bykommune. Elverum er regionsenter i Sør-Østerdal, og har vært i stabil vekst ihele etterkrigsperioden. Dette gir unike muligheter og en rekke utfordringer. Kommunen vokser samtidig som deni stor grad tilføres nye oppgaver. Flere innbyggere, med økte forventninger, skal tilbys gode tjenester innenfor etstadig større tjenestespekter. Kommunen som organisasjonen må være omstillingsdyktig og kunne håndtereforandringer i rammevilkår og forventninger fra befolkningen.

Store investeringer

I de årlige forslagene til Handlings- og økonomiplan har rådmannen, særlig i de foregående 5 år, særskilt redegjort for de investeringsutfordringer kommunen står overfor på skolesektoren og helsesektoren. Disseutfordringene forsterkes stadig, som forventet og prognostisert slik tilgjengelig statistikk har vist. Dette summererseg opp til brutto investeringsvolumer inkludert merverdiavgift på 1.430 millioner kroner innenfor kommendefireårs periode.

Det understrekes at dette fordeler seg på flere prosjekter som er i forskjellige faser (skisseprosjekt, forprosjekt,hovedprosjekt, kontrahert) med tilhørende forskjellig grad av usikkerhet. 786 millioner kroner av bruttobeløpet erinvesteringer hvor kommunen sjøl må bære kapitalkostnadene (renter og avdrag). Av disse kalkulerte 786millioner kroner i investeringer utgjør momskompensasjon og investeringstilskudd i størrelsesorden 300 millionerkroner. Dette medfører at den samlede kalkulerte gjeld etter investeringstilskudd og momskompensasjon økermed 486 millioner kroner over de kommende fire år, som følge av det investeringsprogram som nå foreligger.Det øvrige av de samlede 1.430 millioner kroner – 644 millioner kroner – er investeringer i kommunens regi hvorstatlige investeringstilskudd, leieinntekter og annet bærer investeringskostnadene. Gitt et sliktinvesteringsprogram vil kommunens netto lånegjeld (definert som langsiktig gjeld, eksklusive pensjonsforpliktelser,fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler) ved utgangen av 2019 være 1.801millioner kroner, tilsvarende kr.82.600 pr. innbygger.

Inntekter og kostnadskontroll

Investeringene som summerer seg opp til det beskrevne omfang, er utredet og har vært drøftet i folkevalgte forai flere omganger, senest til kommunestyrets strategikonferanse i juni 2015, og stadfestet ved kommunestyretsvedtak 18.06.15. For å bære investeringskostnadene, medfølgende driftskostnader og kommunens øvrigedriftskostnader på tjenesteproduksjonen, så behøves både betydelige inntekter og effektiv kostnadskontroll.

I kapitlet «Statsbudsjettet 2016 og andre budsjettforutsetninger», finnes en utdypende beskrivelse av særlige

faktorer som påvirker kommunens inntekter og kostnadsrammer.

I det følgende påpekes noen vesentlige forhold i arbeidet for å fastlegge inntekter og kontrollere kostnader forbalansere opp kommunens budsjett (2016) og økonomiplan (2016-2019).

Kilder i arbeidet for å finne finansiering for investeringer og drift i Elverum kommune er:

Løpende driftsinntekterFrie inntekter – hovedsakelig rammetilskudd over statsbudsjettet og inntekter fra skatt på inntekt ogformue.Refusjoner på enkelttjenester – særlig utbredt innenfor helse- og omsorgstjenestene.Gebyrer på tjenester – jfr. gebyrregulativet – dette oppdateres årlig og er en del av budsjettframlegget

Eiendomsskatt – dette er den inntektspost kommunen sjøl har frihet til å fastlegge innenfor relativt viderammer – tabellverk og sammenlikningsgrunnlag med andre kommuner finnes lengst bak i denne Handlings- ogøkonomiplanen (se innholdsfortegnelse).Rådmannen forholder seg i denne økonomiplanen til føringer som ergitt fra de folkevalgte gjennom prosessen. Dette medfører en skattesats på 7 promille på det skattegrunnlagsom finnes pr. 2016 (eksisterende takster + oppskriving innenfor lovens rammer – såkalt «kontortakst»).Fra2017 er det i denne økonomiplanen lagt inn eiendomsskattenivå som følge av nytt takstgrunnlag basert påoppdaterte takster (etter omtaksering i 2016). Det er anvendt en foreløpig kalkyle basert på et antatt nytttakstgrunnlag og en skattesats på 4,1 promille.Elverum er en kommune i vekst, som i de kommende år må tastore løft på investeringssiden (jfr. Helsehus, skoleutbygginger m.v. – se beskrivelse under) for å betjenebefolkningen med særlig helsetjenester og skole- og barnehagetjenester som svarer til lovkrav ogforventninger. Kommunen må ha inntekter for å bære disse investeringskostnadene. I tillegg fortsetter detlangsiktige forbedringsarbeidet for å effektivisere tjenesteproduksjonen og redusere kostnader for å skape sunnkommuneøkonomi. Statistikk viser at Elverum kommune i sammenlikning med omkringliggende ogsammenliknbare kommuner har et relativt lavt samlet skatte- og avgiftstrykk på boliger/boligeiere – jfr. summenav slik som vann- og avløpsgebyrer, renovasjon og eiendomsskatt. Se oversikt over disse sammenhengene bak idenne Handlings- og økonomiplanen.Reduksjon og effektivisering av tjenesteproduksjon, delvis gjennom nedskjæring av tjenester som kanprioriteres ned, og delvis ved effektivisering av tjenesteproduksjon (dvs. samme ytelse med mindreressursbruk). Slike grep er redegjort for i de senere års Handlings- og økonomiplaner, og ligger også innbakt idenne planen. Det vises i denne sammenheng til relativt omfattende prosesser som er satt i gang i form avprosjektet «Kontinuerlig forbedring i Elverum kommune» og egne prosesser som er gjort for å nedbemanne ideler av tjenesteproduksjonen. Det tas ikke særskilte initiativ for ytterligere nedbemanninger i denneøkonomiplanen. Imidlertid opprettholdes et betydelig trykk i organisasjonen for effektivisering, noe som vil hasom effekt at tilsettingstakten av nye medarbeidere forhåpentligvis vil reduseres noe i forhold til tidligere år.Ikke opprettholde kravet til sunn kommuneøkonomi – det betyr å ikke planlegge for overskudd. Detteanbefales ikke. Normen for sunn kommuneøkonomi er et overskudd på to prosent-nivå. Det er nødvendig for åskape rom for styrking av kompetanseutvikling (vedlikeholde humankapital), styrking av vei- ogbygningsvedlikehold (vedlikeholde realkapital) og styrking av netto driftsoverskudd (bygge egenkapital). I densituasjonen Elverum er, er det vurdert som uforsvarlig å redusere drift så betydelig at «sunnkommuneøkonomi» oppstår på kort sikt. Særlig i 2016 blir dette en betydelig utfordring. Fra 2017 kan det anesen lysning, gitt at økonomiplanens forutsetninger holder, og kommunen kan tilnærme seg «sunnkommuneøkonomi».Synliggjøre og flytte egenkapital – bundet i selskaper og virksomheter som kommunen eier, i den hensikt åfinansiere nye og prioriterte formål. Det anses at grep som kan gjøres i overskuelig framtid på dette området ergjort – jfr. særlig nedkapitalisering av Elverum Energi AS, samt gjennomført prosess med innfusjonering avElverum Nett AS i Eidsiva, nødvendig oppkapitalisering av Elverum Tomteselskap AS m.v.. Elverum kommunehar ikke fondsreserver av betydning, da disse i stor grad er gått med i de senere års årsoppgjør.Utbytte fra selskaper i kommunens eie – dvs. systematisk vurdere om det er forsvarlig grunnlag for å økeløpende utbytte fra de eide selskaper. Dette er blitt gjort tidligere, særlig har Elverum Energi AS levert betydeligutbytte. Utbytte på slike nivåer kan ikke forventes i framtiden. Derfor ligger dette ikke inne som en mulighet idenne økonomiplanen, utover hva som ligger inne fra tidligere økonomiplaner.Lån til investeringer – dette er den vanligste finansieringsformen for investeringer. For å ikke økegjeldsgraden bør ikke kommunen lånefinansiere mer enn 50 – 60 millioner kroner per år. Denne ambisjonenvurderes som tilnærmet umulig å klare, sett ut fra vekst og investeringsbehov spesielt innen helse og skole.Kommunens gjeld vil således øke betydelig de kommende år. Dette stiller markante krav til både løpendeeffektivisering og sikring av inntekter.Opprettholde og helst øke befolkningsvekst til landsgjennomsnittet og med optimal demografisksammensetning, for derved å opprettholde stabile økninger i statlige rammetilskudd.

I handlings- og økonomiplanen er investeringsforslagene skilt i:

En gruppe som «finansierer seg selv», det vil si f.eks. bruker betaler husleie og dermed finanskostnader ogdriftskostnader, det er bidrag fra statlige tilskudd, gebyrfinansiering, avsatte særskilte fondsmidler e.a.En gruppe der investeringene helt og holdent belastes Elverum kommune.

Videre gis det en oversikt over prioriterte investeringer og prioritert og foreslått økt drift. Dette er beskrevet itabeller og tekst, slik at en økonomiplan i balanse blir resultatet.

Investeringer i perioden 2016 – 2019

I rådmannens forslag til Handlings- og økonomiplanperioden 2016-19 legges det til grunn investeringer som vist itabellen under. De investeringsprosjekter som er vist øverst i tabellen under er investeringsprosjekter som kanrealiseres uten å påføre kommunen økt belastning i form av kapitalkostnader (renter og avdrag) eller øktedriftskostnader. Dette forklares med at dette er prosjekter som enten har gebyrfinansiering, har egen inntjening iform av leieinntekter, statlige tilskudd og/eller særskilte fond for formålet.

Vann og avløp – infrastruktur (tabellreferanse 1)

Investeringene i infrastruktur for vannforsyning og avløpshåndtering foregår på basis av gebyrfinansiering og ihenhold til egen strategisk plan som nylig er oppdatert og godkjent av kommunestyret (30.09.15) som førende forperioden 2015 – 2025.

Jotuntoppen bo- og servicesenter (Demenssenter – 24 omsorgsboliger + 16 omsorgsboliger –tabellreferanse 2)

Prosjektet demenssenter med 24 omsorgsboliger har blitt godkjent tidligere, hvor det er bevilget 46,8 millionerkroner. For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at prosjektet fra 2015 er navnsatt og benevnes JotuntoppenBo- og servicesenter.

Mer detaljert utredning av det samlede investeringsbehov innen helsesektoren har medført at realiseringen av deplanlagte 40 omsorgsboligene foreslås endret i forhold til opprinnelig tenkt. 17 av disse omsorgsboligene erplanlagt bygget sammen med Demenssenterets 24 boenheter, for i større grad å kunne utnytte tomt iJotunvegen, som krever relativt høye infrastrukturkostnader.

I tillegg innebærer løsningen nærhet til eksisterende bemanning ved Jotunhaugen sykehjem og omsorgsboliger,hvor fleksibilitet og synergier med hensyn til bemanning legger til rette for effektiv drift. Resterende 23omsorgsboliger er planlagt bygget ved Moen sykehjem når Helsehuset er ferdig utbygd i 2017 (se egeninvesteringskalkyle for «Helsehus med tilleggsfunksjoner og 23 omsorgsboliger» ).

Forprosjektet for Jotuntoppen Bo- og servicesenter ble ferdigstilt i sin helhet i juni 2015 etter flere runder medfokus på arealeffektivitet og best mulig utnyttelse av disponibel tomt i Jotunvegen. Prosjektet innebærerunderetasje/sokkel med dagaktivitetssenter for personer med demens, personalbase med døgnbemanning, ekstrapersonalbase i ledig sokkelareal samt innendørs garasje/parkeringsareal. 1. etasje med 24 omsorgsboliger fordemente, hvor det er medtatt betydelige fellesarealer som gjør boligene godt egnet for målgruppen. Videre er detvalgt å bygge en 2. etasje, hvor som nevnt forprosjekteringen endte opp med 17 omsorgsboliger i stedet for 16(jfr. tidligere vedtatt 40 omsorgsboliger). Tiltakene omfatter også riving av eksisterende bebyggelse i Jotunvegen,tomtekjøp, utomhusarbeid, utendørs parkering samt sansehage. Kalkulert totalkostnad for Jotuntoppen Bo- ogservicesenter er 186,2 millioner kroner, hvorav tilskudd og momskompensasjon i sum utgjør 100,2 millionerkroner.

Reguleringsplan er vedtatt medio 2015, og detaljprosjektering pågår med mål om utlysning foranbudskonkurranse i januar 2016. Bygget er planlagt ferdigstilt medio 2017, og vil bidra til en mer tilpassetheldøgnsomsorg for målgruppen samt redusert press på sykehjemsplasser.

Boligene finansieres i sin helhet gjennom tilskudd fra Husbanken og leieinntekter fra brukerne.

Investeringstiltak/-prosjekt

Investeringsomfang – mill kr. Merknad(se tekst)2016 2017 2018 2019

Investeringer hvor kapitalkostnadene

finansieres av gebyrer/inntekter/fond:

Egenkapitalinnskudd EKP 1,5 1,5 1,5 1,5

Egenkapitalinnskudd KLP 1,9 1,9 1,9 1,9

Startlån til videre utlån – boliger (fra Husbanken) 65,0 65,0 65,0 65,0

Vann og avløp – infrastruktur (gebyrfinansiert) 22,0 19,0 22,0 19,0 1

Jotuntoppen Bo- og servicesenter 70,0 69,4 2

12 leiligheter – yngre funksjonshemmede 26,2 3

Kjøp av kommunale boliger for utleie 43,8 43,8 5

Grøndalsbakken – nytt bofellesskap 26,2 4

Biler og maskiner (sektor for teknikk og miljø) 1,5 1,5 1,5 1,5

Rundkjøring – Terningen Arena –byggelånsrenter 0,9 0,9 0,9 0,9

Sum – investeringer uten belastning pådriftsbudsjett 258,9 203,0 92,8 89,8

Investeringer hvor kapitalkostnadenebelaster kommunens driftsbudsjett:

Helsehuset med tilleggsfunksjoner og 23omsorgsboliger 100,4 226,1 69,0 23,0 6

Helsehuset – inneklimatiltak eksisterende fløy Aog B 4,4 6,0 7

Ny skole i sentrum – Ydalir 31,8 26,7 77,1 61,4 8

Rehabilitering og nybygg, skole i søndre Elverum– Lillemoen 17,1 24,4 9

Ydalir – ny veg og kryssing av Rv 25 10,0 8,0 5,1 10,3 10

Kommunale veger – oppgradering 5,2 5,2 5,2 5,2 11

Nye kommunale veger i byområder 3,1 5,2 5,2 5,2

Faste gatedekker 0,9 1,1 1,2 1,2

Eiendomsinngrep – kommunale veger 0,2 0,2 0,2 0,2

Gatebelysning 1,1

Rehabilitering bruer – kommunale veger 1,0

Nyanlegg parker 0,3

Plasthall til lagring av grus 0,5

Kjølerom til kantine – Kommunehuset Folkvang 0,4

Vedlikeholds- og driftsmaskiner –Eiendomsstaben 0,3

Sektor for PRO – vannkjølere, TV-dekodere tilinstitusjoner 0,6

IKT-investeringer – hele kommunen 1,7 1,7 1,7 1,7 12

IKT i skole 2,1 2,1 2,1 2,1 12

IKT i tjenesteproduksjon, velferdsteknologi 2,6 1,2 1,2 1,2 12

Kjøp av biler – jevn utskifting 3,8 3,8 3,8 3,8

Sum investeringer som belaster 118,0

Sum investeringer som belasterdriftsbudsjettet 184,7 311,7 171,9 118,0

Tabell: Tabellen viser kalkulerte brutto investeringskostnader fordelt på prosjekter i Elverum kommune som erprioritert for perioden 2016-2019. Det hefter varierende grad av usikkerhet ved tallene, da det er knyttetforutsetninger til disse, samt at prosjektene er i forskjellig fase; skisse-, forprosjekt- eller hovedprosjektnivå. Seforøvrig forklaring i tekst relatert til merknadene i tabellen.

12 leiligheter – yngre funksjonshemmede (tabellreferanse 3 )

Prosjektet med 12 leiligheter til yngre funksjonshemmede er godkjent tidligere, hvor det er bevilget 22,56millioner kroner. Forprosjektet ble presentert i 2014 til en samlet kostnad på 45,87 millioner kroner. Bruk avmassivtre utgjør en vesentlig del av løsningen. Det er lagt til kostnader for tilkobling av fjernvarme, rydding avtomt inkludert mulig forurensing i grunnen, utvendig el – tilførsel samt utomhus VA . I tillegg er kommunens andelav kostnader til reguleringsarbeidet medtatt. Total kostnad utgjør 48,8 millioner kroner, hvorav investeringstilskuddog momskompensasjon i sum utgjør 26,3 millioner kroner. Reguleringsarbeidet har pågått siden 2013, oggjennomføres i nært samarbeid med privat utbygger av naboeiendommen (Vestad eiendomsutvikling AS).Reguleringen viser seg å ta uforholdsmessig mye lengre tid enn antatt grunnet rekkefølgebestemmelser, som itillegg til krav om infrastruktur også innbefatter ny rundkjøring ved Rv 3. Her er det andre aktører som harinteresser, og som fortsatt bidrar til forsinkelse i prosessen.

Grøndalsbakken – nytt bofellesskap (tabellreferanse 4)

Prosjektet er tidligere bevilget 1,7 millioner kroner til skisse-/forprosjekt. Forprosjektet ble sluttført i april 2015, ogviste en samlet kostnad på 26,4 millioner kroner. Dette er ca 7 millioner kroner dyrere enn tidligere estimert, ogskyldes større grunninvesteringer enn antatt samt at bofelleskapet har blitt noe større enn utgangspunktet pågrunn av bruker- og forskriftskrav. Etter at forprosjektet ble ferdigstilt har det kommet behov for en omreguleringav eiendommen som følge av krav til parkering og minimumsavstand til friområde. I tillegg har sektor for teknikkog miljø signalisert at krav om bygging av gang- og sykkelveg vil komme med tilhørende finansieringsbehov fraprosjektet. Dette utgjør økte kostnader med hensyn til total kostnadsramme, og er estimert til 1,5 millioner kroner.Investeringstilskudd og momskompensasjon utgjør i sum 12,7 millioner kroner.

Prosjektet innebærer bygging av et bofellesskap bestående av 5 leiligheter à 78 m med uteboder, samttilhørende personalbase og fellesarealer til brukerne. Totalt skal det bygges 785 m bruttoareal, hvoravpersonalbasen utgjør 134 m .Framdriften innebærer detaljprosjektering og anbud i 2015 med tilhørende bygging i 2016. Prosjektet bidrar til atsektor for PRO får et nytt bofellesskap, som innebærer at sektor for familie og helse overtar Sandbakkenbofellesskap fra PRO. Hensikten med prosjektet er å lokalisere brukere med psykiske lidelser med geografisknærhet til eksisterende personalbase på Øvre Sandbakken. Dette skal bidra til mer effektiv ressursutnyttelse samtet bedre tilbud til brukerne.

Kjøp av kommunale boliger til utleie (tabellreferanse 5)

Det er lagt til grunn en investering i 25 boliger i 2016 og 25 boliger i 2017 basert på mottatt boligbestilling frastormøtet i boligtildelingen. Investeringskostnaden er beregnet ut fra en gjennomsnittspris på 1,75 millionerkroner pr. boenhet, og et gjennomsnittlig tilskudd fra Husbanken på 20 %. De investeringene som boligkjøpeneinnebærer bæres i sin helhet av tilskudd og leieinntekter.

Helsehus (inkl. tilleggsfunksjoner, rehab. Moen sykehjem + 23 omsorgsboliger) og Helsehusetinneklimatiltak fløy A og B (tabellreferanse 6 og 7)

Prosjektet er godkjent tidligere, hvor det er bevilget 69 millioner kroner. Av dette beløpet utgjør 5 millioner kronerstrakstiltak brann ved Moen sykehjem, som er utført i 2014 for å sikre videre drift frem mot 2017/2018.Sommeren 2015 ble det signert intensjonsavtale med Sykehus Innlandet om leie av lokaler i helsehuset for barne-og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) (jfr. tilleggsfunksjoner), og dette har bidratt til at forprosjektet er ferdigstiltpr. oktober 2015.

Samlet kostnad for Helsehuset, eksklusive inneklimatiltak i fløy A og B og omsorgsboligene, er i forprosjektetberegnet til 395,5 millioner kroner, hvorav investeringstilskudd og momskompensasjon i sum er beregnet til 197,2millioner kroner. Kostnadene for omsorgsboligene på Moen (jfr. tidligere vedtatt 40 omsorgsboliger) er tillagt iinvesteringskalkylen etter estimerte beregninger gjennomført i 2014 og indeksregulert kostnad for bygging påtilsammen 92 millioner kroner (2018-2019), hvorav tilskudd og momskompensasjon i sum er beregnet til 51, 4millioner kroner. Boligene er planlagt bygget når gamle delen av Moen sykehjem er revet.

Opprinnelig var kostnadene med bygging av nytt helsehus estimert til 116,7 millioner kroner med blant annet 46sengeposter i et nybygg med to etasjer. I budsjettprosessen for 2015 ble det i forbindelse med

2

2

2

rehabiliteringsbehov Moen sykehjem (eldste del) besluttet å relokalisere resterende 26 sengeposter til nytthelsehus samt å ta med tilleggsfunksjonene familieteam (i regi av sektor for familie og helse) og BUP i prosjektet.Dette medførte behov for ytterligere to etasjer, og estimert arealbehov ble økt til 7.231 m . Som følge av detteble estimerte kostnader oppjustert til 327 millioner kroner medregnet rehabiliteringsbehov Moen sykehjem. Iettertid er det også vurdert å ta med lokaler til legevakt i helsehuset slik at denne blir samlokalisert medkommunal øyeblikkelig hjelp døgn for å sikre god pasientflyt og utnyttelse av kompetanse. Disse endringene liggersåledes til grunn for det endelige forprosjektet, som nå etter omfattende planlegging vurderes å være etframtidsrettet, strategisk og kostnadseffektivt prosjekt for kommunens drift.

Forprosjektet innebærer samlet 10.855 m nybygg og ombygd areal. Økningen og merkostnaden i forprosjektet iforhold til tidligere estimater skyldes i hovedsak innarbeidelse av de nevnte tilleggsfunksjoner samt legevakt ogfunksjoner rundt denne. Merkostnad skyldes i tillegg stor usikkerhetsmargin på tidligkalkylene og en kombinasjonav forhøyet brutto/nettofaktor, utfordringer tilknyttet behov for forsterking av bærekonstruksjon i eksisterendebygningsmasse og omlegging av infrastruktur utomhus.

Prosjektet «Inneklimatiltak – eksisterende fløy A og B» kommer i tillegg. Dette ble i skisseprosjektet estimert til 23millioner kroner, hvilket også samsvarer med kalkulerte kostnader som følge av forprosjektet. Total bruttoinvesteringssum for den samlede helsehusutbyggingen blir således 418 millioner kroner.

Reguleringsprosessen for prosjektet er i gang, og det har i denne kommet innsigelser fra Elverum KommunaleIndustribygg/Midt-Hedmark Brann og Redningsvesen vedrørende foreslått planlagt bruk av felles infrastruktur tilparkering. Dette utgjør en utfordring i prosjektet med hensyn til å etablere tilstrekkelig antall parkeringsplasser forbrukere og ansatte. Et alternativ kan måtte bli å bygge parkeringskjeller, hvor innføring av parkeringsavgift børvurderes for å finansiere deler av investeringen. Dette utredes videre som grunnlag for et eventuelt politiskvedtak.

Detaljprosjekteringen av den samlede helsehusutbyggingen skal være ferdig til andre kvartal 2016 medpåfølgende kontrahering av entreprenør. Videre framdrift innebærer planlagt byggestart medio 2016.

Helsehuset vil gi Elverum kommune mulighet til å imøtekomme store deler av Samhandlingsreformen ved åsamlokalisere flere tjenestetilbud. Helsehuset vil sørge for at kommunen kan ta ut utskrivningsklare pasienter frasykehuset, og vil i større grad kunne forebygge innleggelse og reinnleggelse, noe som igjen kan bidra til åredusere kommunens bruk av spesialisthelsetjenester. Etablering av helsehuset sikrer at Elverum kan tilbyinterkommunal løsning lovpålagt kommunal akuttplass døgn (øyeblikkelig hjelp/KAD), samlokalisert med legevakt,samt utvide tilbud om rehabilitering døgn og dag. Et helsehus med det innhold som er skissert vil også kunne betymye for fremtidig rekruttering av kompetent arbeidskraft, noe som vil være avgjørende for å sikre god kvalitet påkommunens helse- og omsorgstjenester. Dernest gir prosjektet mulighet for funksjonelle fasciliteter forfamilieteam for forebyggende arbeid i regi av sektor for familie og helse, frisklivssentral (forebygging) m.v.

Prosjektet innebærer ombygging av eksisterende bygningsmasse (2.316 m ), samt et tilbygg i fire etasjer (8.539m ). Ved ferdigstillelse vil gammel del i Moen sykehjem kunne fristilles for riving og bygging av 23 omsorgsboligeravhengig av demografiske forhold/behov (jfr. tidligere vedtatt 40 omsorgsboliger). Dette bidrar til at Elverumkommune kan unngå en stor investering i branntiltak ved Moen sykehjem, som tidligere er estimert til ca 90millioner kroner.

Inneklimatiltak er tidligere godkjent, og det er bevilget 12,6 millioner kroner tidligere i tillegg til de synliggjorteinvesteringstall for 2016 og 2017. De fleste av kommunens funksjoner innen helse- og omsorgstjenester er pr.2015 samlokalisert i kontordel i Helsehuset, Kirkeveien 47 (tidligere hybelbygg), hvor det er behov for å utbedreinneklima med hensyn til både ventilasjon og støy (romklang). Tiltakene planlegges utført som en del avhelsehusprosjektet for å sikre kostnadseffektive og helhetlige løsninger. Arealene som er berørt av tiltaket utgjør3.349 m .

Ny skole i sentrum – Ydalir (tabellreferanse 8)

Elevtallsutviklingen i sentrum i Elverum sett i sammenheng med kapasiteten som er ferdigstilt ved Søbakken skolei 2015, tilsier at det er behov for ny skole i sentrum til skolestart 2019 – jfr. tidligere redegjørelser iskolestrukturutredning og tidligere Handlings- og økonomiplaner. Behovet medfører at det planlegges for en 2-parallell barneskole med bygningsareal 4.500 m , hvor det er kapasitet til inntil 350 elever. Skolen planleggestilrettelagt for en mulig utvidelse til 4-parallell skole på sikt. Planleggingen av skolen tar også hensyn til etframtidig behov for barnehage (8 avdelinger) i samme område.

Prosjektet er tidligere bevilget 3 millioner kroner til utarbeidelse av strategi for anskaffelse og grunnerverv samtutarbeidelse av skisseprosjekt med prosjektering av infrastruktur. Videre vil forprosjektering av skolearealenemåtte pågå i 2016 i tillegg til kontrahering av infrastrukturtiltakene med tilhørende tomtekjøp. Elverum

2

2

2

2

2

2

tomteselskap har allerede ervervet det aktuelle tomteområdet som en del av det samlede utbyggingsarealet forbydelen Ydalir. Skoleprosjektet i Ydalir er således avgjørende for tomteselskapet sin videreutvikling avboligprosjektet med tilhørende salg av tomter.

Investeringskostnaden er på nåværende tidspunkt estimert til 197 millioner kroner, og innehar en usikkerhet >30%. Usikkerheten vil bli redusert vesentlig etter hvert som løsningen blir mer detaljert gjennom forprosjektet i 2016.Momskompensasjonen utgjør for ordens skyld 39,4 millioner kroner av estimert investeringsbeløp.

Byggestart for infrastrukturen på skoletomten er planlagt til 2017 parallelt med detaljprosjektering oganbudsprosess for bygging av skolen.

Lillemoen skole – oppgradering og tilbygg (tabellreferanse 9)

Prosjektet er tidligere bevilget 33,3 millioner kroner, og det er utredet et skisse-/forprosjekt som ble fremlagt forkommunestyrets strategikonferansen i juni 2014. I dette prosjektet har administrasjonen forsøkt å utfordrehandlingsrommet innenfor Teknisk forskrift (TEK10), og planlegger en forenklet og byggherrestyrt anskaffelse forå søke å komme innenfor en redusert prosjektramme fra opprinnelig kalkyle på 90,3 millioner kroner og ned til66,1 millioner kroner eksklusive infrastruktur. Ny reguleringsplan utløser infrastrukturtiltak (ny innkjøring, gang- ogsykkelveg) som ikke har vært medtatt tidligere. Samlet investeringskostnad utgjør 74,8 millioner kronermedregnet infrastrukturtiltak, hvorav momskompensasjon utgjør 14,96 millioner kroner. Kostnadsestimatet harfortsatt en usikkerhet på >30 %, mens framdriften innehar 25 % usikkerhet på grunn av kort byggetid og uavklartdetaljregulering for området.

Prosjektet innebærer et nytt to etasjes undervisningsbygg i massivt tre bestående av 8 klasserom, 6 grupperomog tilhørende fellesarealer som trapper, garderober og tekniske rom. I tillegg kommer rehabilitering aveksisterende arealer samt etablering av ny gymsal. Totalt utgjør den planlagte utbyggingen 3.700 mbygningsmasse, som skal bygges/oppgraderes. Nye og oppgraderte skolearealer planlegges ferdigstilt til 1. januar2017, mens gymsal eller flerbrukshall vil påbegynnes etter dette.

Rådmannen understreker at dette prosjektet er forbundet med stor risiko i forhold til kostnader. Investeringeninnebærer behov for en kreativ anskaffelse innenfor anskaffelsesregelverket, som utfordrer leverandørmarkedettil å være med på å ta risiko gjennom åpen og tett dialog. Prosjektet vil således bidra til å teste hvorvidt markedeter beredt for en slik gjennomføring.

Ydalir – ny veg og kryssing av riksveg 25 (tabellreferanse 10)

Denne veginvesteringen planlegges gjennomført med en planlagt fordeling i økonomiplanperioden som vist itabell. Vegen er en nødvendig forutsetning for å betjene skole-, barnehage- og boligutbygging i Ydalirområdet – jfr.også tomteselskapets tilrettelegging for dette.

Kommunale veger – oppgradering (tabellreferanse 11)

Denne investeringen sikrer fortsettelse av det helt nødvendige oppgraderingsarbeid av kommunale veger som ergjennomført de siste 4 år.

IKT – investeringer (tabellreferanse 12)

De samlede planlagte IKT-investeringene fordeler seg med en ramme til kommunen generelt, og som ansees somnødvendig for å opprettholde helt nødvendig intern infrastruktur i kommuneadministrasjonen i form av datakraftog datasikkerhet for å sikre effektiv og forsvarlig drift. Dernest er det en avsatt investeringsramme til IKT iElverumskolen for å oppdatere utstyr til hensiktsmessig nivå for undervisningsformål. Til sist er det avsatt enramme til velferdsteknologi, bl.a. sikring, alarmer o.a. hjelpeutstyr for både omsorgssektorens hjemmetjenesterog institusjonstjenester.

2

Nye driftstiltak og konsekvenser av nye investeringstiltak

Nye driftstiltak og/eller utvidelser av eksisterende drift innenfor sektorene og stabenestjenesteproduksjon, samt driftskonsekvenser av planlagte investeringer (kapitalkostnader + ny drift), erkostnadsberegnet og framgår av tabellen under. Disse tilleggene er å forstå som tillegg til hva som ligger inne iøkonomiplanen for 2015-2018 (basis) etter revideringen av denne pr. 27.05.15. Etter kommunestyretsbudsjettvedtak 17.12.2015, er vedtatte tillegg/endringer tatt inn i tabellen.

Nye driftstiltak ogDriftskonsekvenser av nye investeringer

Kostnad – millioner krMerknad (setekst)2016 2017 2018 2019

Nye driftstiltak :

Rådmannen

Økt stilling varaordfører (kommunestyretsrevidering) 0,4 0,4 0,4 0,4 KS vedtak

17.12.15

Sektor for pleie, rehabilitering og omsorg –PRO

Innsparing UK ikke realisert – omlegging avtjenesten ikke valgt 2,6 2,6 2,6 2,6 1

Økning BPA 9,8 9,8 9,8 9,8 1

Økt bemanning Jotunhaugen omsorgsbolig – 3.etasje 1,7 1,7 1,7 1,7 1

Økt bemanning Loken bofellesskap 2,5 2,5 2,5 2,5 1

Sektor for familie og helse

2 stillinger – psykologer (nettokostnad) 0,6 1,3 1,3 1,3 2

Kommuneoverlege – økning med 25% stillingsandel 0,3 0,3 0,3 0,3 2

Økt ramme til beredskapstillegg – pålagt bakvakt iny forskrift 0,3 0,3 0,3 0,3 2

Nye stillinger – legevakt 0,4 0,8 0,8 0,8 2

Helsesøster tilknyttet flyktningmottak – ny 100%stilling 0,7 0,7 0,7 0,7 2

Barnevern – økt grunnramme for barn utenforhjemmet 2,0 2,0 2,0 2,0 2

Sektor for oppvekst

Innkjøp og fornying av lærebøker 0,5 0,3 0,3 0,3 3

Prosjekt flyktninger i arbeid (videreføring av FIA) 1,7 1,7 1,7 1,73

KS vedtak17.12.15

Prosjekt Kvalitetsutvikling – videre deltakelse 0,5 0,3 3

Sektor for teknikk og miljø

Reguleringsplan Søbakken (B2 og B3) 0,3 4

Oppheving av vedtak om korttid parkeringsavgift 5,0 5,0 5,0 5,0 4

Vegvedlikehold – opptrappingsplan 0,5 2,1 3,8 6,5 4

Sektor for kultur

Oppheving av tidligere kuttvedtak på årsverkbibliotek 0,5 0,5 0,5 0,5 5

Tilskudd til idrettsrådet (KS vedtak 17.12.15) 0,5 0 0 05

KS vedtak17.12.15

Kulturformål barn/unge (KS vedtak 17.12.15) 0,1 0 0 05

KS vedtak17.12.15

NAV

Økt ramme – økonomisk sosialhjelp og 1aktivitetskoordinator 4,1 4,1 4,1 4,1 6

Redusert økonomisk sosialhjelp – som følge avvidereføring av FIA -0,2 -0,2 -0,2 -0,2 KS vedtak

17.12.15

Felleskapitlet:

Økt andel ressurskrevende brukere – egenandel 2,0 4,0 6,0 7

Driftskonsekvenser av nye investeringstiltak:

Kapitalkostnader og driftskostnader 1,2 10,3 33,9 40,4 8

Sum alle tiltakene 36,0 48,3 75,4 86,6

Tabell: Tabellen viser rådmannens foreslåtte prioriterte nye driftstiltak samt beregnede driftskonsekvenser somkommer som følge av investeringer som er tatt inn og fordelt på år i Handlings- og økonomiplanperioden 2016-2019. De nye tiltakene og driftskonsekvensene er å forstå som tillegg til det eksisterende driftsnivået slik detkommer til uttrykk i økonomiplanen 2015-2018 (basis) . Etter budsjettvedtaket i Kommunestyret 17.12.2015, erendringer og revideringer lagt inn i tabellen. Se forøvrig forklaring i tekst relatert til merknadene i tabellen.

Sektor for pleie, rehabilitering og omsorg (PRO) – nye driftstiltak

Se tabellen over– merknad 1.

Nye driftstiltak i tjenesteproduksjonen innenfor sektor for pleie, rehabilitering og omsorg er:

Innsparing UK (utskrivingsklare) ikke realisert – omlegging av tjenesten ikke valgt – dette tiltaket harsin forklaring som følger: I Handlings- og økonomiplanen for 2015-2018 ble tiltakspakken med vridning avtjenesteprofil ved Sætre alders- og sykehjem ikke vedtatt. Avvikling av UK døgn på sykehus var en del av densamlede tiltakspakken, noe som ikke lar seg gjennomføre uten vridning av tjenestene fra stor grad avinstitusjonsbasert tjeneste til styrket hjemmebasert tjeneste.Økning BPA – Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en lovpålagt tjeneste overfor brukere med varige ogstore behov for praktisk bistand. Tjenesten utføres av eksterne leverandører som er godkjent i henhold til entjenestekonsesjonsavtale med kommunen. Det er gjennom 2015 registrert en økning av brukere som vil gi enframtidig økt kostnad til assistanse som kalkulert. Flere av brukerne er i kategori som vil utløserefusjonsinntekter, dette er hensyntatt i inntektsprognose.Økt bemanning Jotunhaugen omsorgsbolig – 3. etasje – Jotunhaugen omsorgsboliger har med virkning fra01.09.2015 fått en endret beboersammensetning som i henhold til vedtak etter lov krever økt bemanning for ågi forsvarlige tjenester.Økt bemanning Loken bofellesskap – det kreves økt bemanning for å ivareta forsvarlige tjenester overforny bruker samt flere brukere med endret helsetilstand.

Sektor for familie og helse – nye driftstiltak

Se tabellen over – merknad 2.

Nye driftstiltak i tjenesteproduksjonen innenfor sektor for familie og helse er:

2 stillinger – psykologer (nettokostnad) – det planlegges for å styrke tjenesteproduksjonen i regi av sektorfor familie og helse med 2 psykologer, med virkning fra ande halvår 2016. Sektoren har fra før 1 psykolog somarbeider i familieteam og særskilt rettet mot barn og unge. To nye psykologer vil rette sine tjenester motflyktninger og voksne samt mot brukere på kommunal akutt døgnplass for psykiske lidelser (KAD – psykisk helse)– jfr. pålegg overfor kommunen i henhold til samhandlingsreformen psykisk helse. Denne styrkingen er ibetydelig grad rettet mot å drive forebyggende arbeid og er begrunnet i statlige føringer/pålegg overforkommunene om å styrke behandlingskompetansen. Det vil være øremerkede tilskudd til lønnsmidler til og med2019.Kommuneoverlege – økning med 25% stillingsandel – dette er et planlagt grep for å styrkekommuneoverlegefunksjonen inn mot samfunnsmedisin og en helt nødvendig styrking av den interkommunaleløsningen for 5 kommuner innen miljørettet helsevern.Økt ramme til beredskapstillegg – pålagt bakvakt i ny forskrift – ny akuttforskrift fra 1. mai 2015inneholder kompetansekrav til vaktkjørende leger. Når lege på vakt ikke har spesialistgodkjenning, må det etableres bakvakt med godkjenning. Tiltaket utgjør Elverum kommunes andel av kostnadsøkningen i detinterkommunale legevaktsamarbeidet.Nye stillinger – legevakt – tiltaket er begrunnet i ny akuttforskrift fra 1. mai 2015. Denne medfører at det erbehov for å styrke den interkommunale legevaktordningen med tilsammen 4 årsverk for å sikre lovfestet drift

og forsvarlig drift på natt. Opptrappingen er planlagt med 2 årsverk i 2016, og så ytterligere 2 fra 2017, slik atstyrking og opplæring er på plass til etablering i nytt Helsehus. Tiltaket viser Elverum kommunes andel avopptrappingen i det interkommunale legevaktsamarbeidet.Helsesøster tilknyttet flyktningmottak – ny 100% stilling – Elverum kommune har vedtatt å økemottaket av flyktninger, hvilket legger press på kapasitet på noen særskilte tjenester, helsesøstertjenesten er enslik. Helsetjenesten innebærer kartlegging av behov, helsekontroll, vaksinering, informasjon og undervisningoverfor nyankomne flyktninger.Barnevern – økt grunnramme for barn utenfor hjemmet – Barnevernet har sammenhengende gjennomflere år opplevd økt saksmengde. Dette gjelder innmeldte saker og omsorgsovertakelser. Kostnadsøkningen detbudsjetteres for forholder seg til sentrale satser og domsavsigelser i fylkesnemnda som kan kreve ekstratiltak/utredninger/oppfølging.

Sektor for oppvekst – nye driftstiltak

Se tabell – merknad 3.

Nye driftstiltak i tjenesteproduksjonen innenfor sektor for oppvekst er:

Innkjøp og fornying av lærebøker – det er gjennom flere år ikke funnet rom for å kjøpe inn nye og supplerelæreverk til skolene. Det er et stort oppdemmet behov. Tiltaket vil bli prioritert mot å sikre barneskolene likt ogoppdaterte læreverk i norsk, engelsk og matematikk samt særskilt å sikre fornyede lærebøker i norsk påungdomstrinnet.Prosjekt flyktninger i arbeid (videreføring av FIA) – Vedtatt videreføring i kommunestyret 17.12.2015. Gode resultater og erfaringer så langt viser at det er mulig å spare mange år i det kommunale apparatet vedtidlig yrkesretting av kvalifiseringsløpet. FIA bidrar til at norskopplæringen blir tidligere relatert til arbeidsrettetnorsk/bansjenorsk framfor tradisjonell skoleunderivsning. Elverum Læringssenter endrer undervisningen for desom skal videre i et yrkesrettet løp, som samkjøres med kursene i FIA. Elverum læringssenter får 1,7 millonerkroner i økning til videre drift av prosjektet. NAV regner med en reduksjon i budsjettet for økonomisk sosialhjelpmed 0,2 millioner kroner fordi flyktningene får tidligere arbeispraksis og raskere over i arbeid.Prosjekt Kvalitetsutvikling – videre deltakelse – I 2013 fikk barnehagene i Sør-Østerdal + Våler kommunei oppdrag fra Regionrådet i Sør-Østerdal å utarbeide et 3-årig kvalitetsutviklingsarbeid – LEK GIR LÆRING. I 2014ble det fattet et politisk vedtak at barnehagene i Elverum skulle delta i utviklingsarbeidet. Utviklingsarbeidetstartet opp august 2014 og avsluttes juli 2017. Utviklingsarbeidet har fått støtte fra KS, samt støtte fraFylkesmannen i 2014. Søknad om kompetansemidler fra Fylkesmannen for 2015 ble avslått med begrunnelse atskolene i Sør-Østerdal har fått midler til prosjektet Læringslyst og at andre deler av fylket måtte prioriteres i2015. En søknad om skjønnsmidler er sendt Fylkesmannen. Kommunene skal bidra med en egenandel +kostnader til lisens dataprogram. Barnehagene dekker vikarutgifter over eget budsjett. Det planlegges for atbudsjettet styrkes for å kunne fortsette og sluttføre dette utviklingsarbeidet.

Rådmannen er kjent med de behov for rehabilitering og utbygging som foreligger ved Hanstad skole. I tråd medkommunestyrets vedtak 18.06.15 vedrørende prioriteringer er investeringer ved Hanstad skole ikke prioritert føretter kommende økonomiplanperiode.

I Handlings- og økonomiplanen for 2013-2016 som ble vedtatt av kommunestyret i desember 2012 ble det avsatten investeringssum på 30 millioner kroner til rehabilitering av Hanstad skole. I Handlings- og økonomiplanen for2014-2017 ble det vedtatt å utsette denne investeringen, men gitt i oppdrag fra kommunestyret å utarbeide engeneralplan for både utbygging og rehabilitering. Tidligere bevilgning på 3 millioner kroner til rehabilitering avHanstad skole ble benyttet til å utarbeide generalplan, som ble ferdigstilt i juni 2015.

Videre er det høsten 2015 montert en midlertidig modulrigg bestående av klasserom, toalett- og lagerrom for åavhjelpe skolen i en vanskelig situasjon, som i hovedsak innebærer trangboddhet og dårlig inneklima. Det vil ogsåvære behov for flere modulrigger med til sammen 4 klasserom for å ytterligere avhjelpe situasjonen fra skolestart2016. Administrasjonen vil måtte komme tilbake til praktisk og økonomisk forslag til løsning for dette behovet iegen sak på nyåret 2016, innbefattet en vurdering av hvorvidt dete vil medføre en investeringskostnad eller kunøkte driftskostnader i en periode (innleie).

For Vestad skole er situasjonen at skolen for tiden har 212 elever og en utnyttelsesgrad som overstiger 100%.Dette betyr at skolen pr i dag er fullbelagt ut fra de kriterier som ligger til grunn i skoleutredningen, og «sprengt» iforhold til å være en utvidet en-parallell skole. Videre tomteutbygging innenfor skolekretsen vil med storsannsynlighet føre til at skolen må bygges ut til en to-parallell skole. En utbygging av skolen er antatt å måttegjennomføres i 2020, forøvrig i tråd med skolestrukturutredningen. Utbyggingen innebærer et utvidet areal istørrelsesorden 400 m . På kort sikt er det imidlertid behov for å etablere midlertidige løsninger for å kunneavhjelpe situasjonen. Dette innebærer deling av klasserom (vedtatt 2015), samt anskaffelse og etablering av en nyundervisningsmodul (to klasserom med grupperom og toalettfasiliteter) innen skolestart 2016. På lik linje med

2

situasjonen for Hanstad vil administrasjonen måtte komme tilbake til praktisk og økonomisk forslag til løsning fordette behovet i egen sak på nyåret 2016.

Sektor for skole og sektor for barnehage skal i henhold kommunestyrevedtak av 02.09.2015 slås sammen tilsektor for oppvekst. Det er ikke prioritert særskilte driftstiltak for å gjennomføre denne sammenslåingen. Ibudsjett og økonomiplan er den økonomiske rammen i dette framlegget synliggjort som en ramme for barnehageog en ramme for skole (se under), summen av disse er rammen for sektor for oppvekst. Det må gjøres en jobbhos Økonomistaben for å konvertere dette til en samlet ramme med tanke på oppfølging. Dette vil bli prioritert såsnart som mulig.

Sektor for teknikk og miljø – nye driftstiltak

Se tabellen – merknad 4.

Nye driftstiltak i tjenesteproduksjonen innenfor sektor for teknikk og miljø er:

Reguleringsplan Søbakken (B2 og B3) – i henhold til kommuneplanens arealdel er det planlagt forframtidige boligarealer på Søbakken, delfelt B2 og B3. Kommunen er i et samarbeid med Elverum TomteselskapAS om utarbeidelse av områderegulering for å legge til rette for boligbygging. Det er nødvendig å kjøpe noetjenester for å sikre en helhetlig planlegging for et relativt stort område og sikre grunnlaget for en realistiskgjennomføring av utbyggingen. Det vurderes som nødvendig å gjennomføre dette i 2016, da det er føringer forplanleggingen som også er knyttet til utbyggingen av Ydalirområdet.Oppheving av vedtak om korttid parkeringsavgift – i Handlings- og økonomiplanen for 2015-2018 ble detlagt inn inntekter fra korttid parkeringsavgift – jfr. kommunestyrevedtak av 18.12.14. Dette vedtaket ble senereomgjort av kommunestyret, inntektsforutsetningen må derfor tas ut, da dette har ligget inne som en årligframtidig inntekt.Vegvedlikehold – opptrappingsplan – det legges opp til en opptrapping av veivedlikeholdet gjennomkommende økonomiplanperiode. Dette vurderes som nødvendig fordi eksisterende rammer er så begrensedeat det kun kan gjennomføres nødtiltak for å hindre direkte farlige forhold. Dernest er det erfart atværsituasjonen de siste årene medfører behov for mer vedlikehold på vegnettet. Elverum kommunesveivedlikehold ligger, dokumentert gjennom statistikk, på et nivå tilsvarende 25% av sammenliknbarekommuner, det kan ikke anbefales videre, da det vurderes som dårlig kapitalforvaltning.

I tilknytning til kommentarene vedrørende nye driftstiltak for sektor for teknikk og miljø gjøres det oppmerksom påfølgende: I tråd med gitte politiske signaler og det faktum at de avgiftsbelagte langtidsparkeringsplassene er litebrukt justeres avgiftssatsene til henholdsvis kr 25,- pr dag og kr 12,- pr time. Dette er tatt inn i framlegget tilgebyrregulativ og konsekvensene er tatt inn i den økonomiske rammen for sektor for teknikk og miljø.

Sektor for kultur – nye driftstiltak

Se tabellen – merknad 5.

Nye driftstiltak i tjenesteproduksjonen innenfor sektor for kultur er:

Oppheving av tidligere kuttvedtak på årsverk bibliotek – I den budsjettrevisjonen som måtte gjøresvåren 2015, og som ble stadfestet ved kommunestyrets vedtak per 27.05.15, ble biblioteket somtjenesteområde kuttet tilsvarende ett årsverk. Som følge av drøftinger i strategikonferanse og vurderinger iadministrasjonen konkluderes det med at denne driftsreduksjonen gir for mange uheldige konsekvenser.Reduksjonen er effektuert og løst gjennom 2015 gjennom redusert vikarbruk m.v. Skulle imidlertid vedtaketvært opprettholdt over tid, så ville det i betydelig grad gått utover bibliotekets drift, åpningstider m.v. Detplanlegges derfor å tilbakeføre disse midlene med virkning fra 2016, hvilket gjør at biblioteket kan opprettholdenormale åpningstider og drift.Etter vedtak i kommunestyret 17.12.2015, ble det satt av 0,5 mill kroner som økt tilskudd til idrettsrådet og 0,1millioner kroner til kulturformål gor bane og unge.

NAV – nye driftstiltak

Se tabell – merknad 6.

Nye driftstiltak i tjenesteproduksjonen innenfor NAV er:

Økt ramme – økonomisk sosialhjelp og 1 aktivitetskoordinator – regnskap og erfaring gjennom desenere år viser at behovet for økonomisk sosialhjelp øker. Dette er også i tråd med nasjonal trend. Reduksjon ibruk av statlige tiltakspenger medvirker også til at økonomisk sosialhjelp blir utveien for flere brukere. I denøkte rammen ligger også midler til ansettelse av aktivitetskoordinator for å sikre aktivitetsplikten – jfr.lovendring. En slik satsning vurderes å bidra til å redusere økningen i sosialhjelputbetalingene. Fordelingen av

tiltakssummen er således økt sosialhjelputbetaling med 3,5 millioner kroner og midler til aktivitetskorrdinatormed 0,6 millioner kroner.

Felleskapitlet – nye driftstiltak

Se tabell – merknad 7.

Nye driftstiltak er:

Økt andel ressurskrevende brukere – Kommunen har en egenandel på ca. 1,1 mill kroner pr ny bruker idenne kategorien. Tiltaket tar høyde for den vekst som er registrert i denne kategorien brukere over de sisteårene. Tiltaket er lagt som en reserve i felleskapittelet siden det ikke vites om det er Sektor for PRO eller Sektorfor familie og helse som vil få veksten.

Driftskonsekvenser som følge av nye investeringstiltak

Se tabell – merknad 8.

Som følge av de investeringstiltak som er lagt inn i økonomiplanen for 2016-2019, følger kapitalkostnader (renterog avdrag) og kostnader for ny drift – jfr. de investeringsprosjekter som er redegjort for foran. Som vist i tabellenøkes kostnadene betydelig gjennom 2017, 2018 og 2019, som følge av at investeringskostnadene og tilhørendedrift øker på grunn av utbygging av Helsehus, og gradvis også kapitalkostnader som følge av skoleutbygging.

Økonomistaben

For Økonomistaben er det et særskilt forhold som kan oppstå og som det gjøres oppmerksom på:

Slik regjeringens forslag til statsbudsjett er presentert forutsettes skatteoppkreveren overført fra kommunen tilstaten den 01.06.2016. Dette medfører at ca 2,5 mill kroner er tatt ut av kommunens inntektsramme og belastetØkonomistabens ramme. En slik overføring vil medføre tap av 4 stillinger i innfordringsavdelingen. Denne postenvar noe overraskende da Stortinget så sent som i juni 2015 sa nei til statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonene.Dersom endringen blir gjennomført vil Økonomistaben ha mulighet for selv å gjennomføre all inkasso avkommunale krav, og i så fall tilby overtallige ansatte annet likeverdig arbeid. Kommunen betaler i dag Lindorff sominkassobyrå betydelige beløp i saker hvor skyldner ikke kan gjøre opp for seg, i tillegg til at selskapet tar inn salærpå alle saker som løses direkte fra skyldner. Hvis kommunen mister skatteoppkreverfunksjonen vil Elverumkommune kun ha en stilling på innkreving av kommunale krav, noe som blir ansett som svært usikkert med tankepå fravær, men også i form av at fagligmiljøet rundt dette arbeidet utraderes.

Tjenestereduksjon og effektivisering

Gjennom de senere år, og særlig gjennom 2015 – jfr. budsjettrevisjon inkludert nedbemanning m.v. – har Elverumkommune gjennomført grep for kostnadsreduksjoner som har medført relativt betydelig tilstramming for mangetjenesteområder. I hovedsak dreier dette seg om tilpasninger for å møte betydelig økte helserelaterte kostnader,pensjonsrelaterte kostnader, investeringskostnader o.a.

I dette framlegget av Handlings- og økonomiplan for perioden 2016 – 2019 planlegges det ikke for ytterligerespesifikke nye grep for å redusere kostnader.

Det påpekes imidlertid at økonomiplanen i henhold til tidligere prosesser (jfr. særlig prosess for Handlings- ogøkonomiplanen 2015-2018) bærer i seg effektiviseringsprosesser som er under gjennomføring (jfr. prosjektet«Kontinuerlig forbedring i Elverum kommne» med både prosesuelle (LEAN-arbeid) og organisatoriske grep).

Det betyr at organisasjonen har utviklingspress på seg, for å kunne fortsette arbeidet med å realisere tiltak foreffektivisering som ligger inne i budsjettet som forutsetninger på basis av tidligere budsjettvedtak.

Rådmannens forslag - oppsummert

Tabellene og tabellkommentarene viser et bilde av hovedtrekkene som vil prege kommende Handlings- ogøkonomiplanperioden vedrørende:

Investeringsvolum fordelt på tiltak/prosjekter og år.Nye foreslåtte driftstiltak og driftskonsekvenser som følge av investeringene – altså årlig tilleggsbelastning sommå inndekkes.

Rådmannen legger fram «Handlings- og økonomiplan 2016 – 2019 med virksomhetsplan og årsbudsjett 2016». Tilgrunn for rådmannens forslag ligger de tiltak og beskrivelser som er redegjort for over, med deøkonomiske rammer dette innebærer.

Disse rammene er særlig:

Låneopptak: Elverum kommunes økonomistyring har som grunnleggende ambisjon at økonomien skal bli sunn.Det medfører at lånegjeld bør begrenses. Det gir som handlingsregel at nytt årlig låneopptak hvorfinanskostnader belaster driftsbudsjettet, ikke skal overstige årlige låneavdrag eller helst holdes ned mot 75prosent av årlige låneavdrag. En slik strategi vil gradvis redusere gjeldsbelastningen. Gitt de utfordringerkommunen står overfor, med de inntektsrammer som rår, ser rådmannen ingen mulighet for å overholdedenne handlingsregelen i kommende periode. Det vurderes som nødvendig å legge fram en økonomiplan somgir låneopptak for fireårsperioden, på den andelen som vil belaste kommunens drift, netto tilsvarende 486millioner kroner.Overskudd: Det foreligger en langsiktig ambisjon om å budsjettere for en sunn kommuneøkonomi medoverskudd som forutsettes fordelt til å styrke vei- og bygningsvedlikehold, kompetanseutvikling og nettodriftsresultat for å bygge opp egenkapital. Med denne økonomiplanen oppnås dette i svært begrenset grad iplanens første år. Derimot vil en kombinasjon av forutsatte kostnadsreduksjoner og effektiviseringer som liggerinne i planen, og økte inntekter kunne medføre et etterlengtet og helt nødvendig overskudd fra 2017.Eiendomsskatt: Rådmannen legger til grunn i denne Handlings- og økonomiplanperioden de signaler som ertolket ut fra det politiske flertall i kommunestyret. Det betyr at eiendomsskatten i 2016 ligger inne med enskattesats på 7 promille, og med skattegrunnlag basert på eksisterende takster oppjustert med 20% (i henholdtil lovlig «kontortakst»). Fra 2017 baserer eiendomsskatteinntektene seg på fornyet takst av eiendomsmassene iElverum samt en skattesats på 4,1 promille. I begge tilfeller er bunnfradraget satt til kr. 300.000.Reduksjon og effektivisering av tjenesteproduksjonen og økte inntekter: For dette elementet liggerdet ikke inne i rådmannens økonomiplanforslag nye særskilte kostnadsreduserende tiltak utover de tiltak somligger inne i økonomiplanens basis – jfr. forrige periodes økonomiplan senest med revidering pr. 27.05.15.

Rådmannen legger fram et årsbudsjett for 2016 og en økonomiplan for 2016-2019 som:

innebærer økning av driftsnivået som følge nye valgte driftstiltak og økte kapitalkostnader fra 2015 til 2016tilsvarende 33,5 millioner kroner (jfr. tabell Nye driftstiltak m.v.)viser elementene i «Sunn kommuneøkonomi» for perioden som følger:

Elementene i«Sunn kommuneøkonomi»

Millioner kroner

2016 2017 2018 2019 Ideelt nivå – 2016 kr.

Bygningsmessig vedlikehold(realkapital) 11,4 14,2 14,2 14,5 21,0

Veivedlikehold (realkapital) 10,0 11,5 13,2 15,9 20,0

Kompetanseutvikling (humankapital) 1,2 4,3 4,3 4,3 6,0

Netto driftsresultat (tilfond/egenkapital) 30,6 31,3 28,7 44,2 30,0

innebærer investeringer som gir ny netto lånebelastning for kommunen etter fradrag for investeringstilskudd ogmomskompensasjon på til sammen cirka 486 millioner kroner for økonomiplanperioden.forutsetter budsjetterte eiendomsskatteinntekter for perioden tilsvarende:

67,3 millioner kr i 201667,8 millioner kr i 201767,8 millioner kr i 201867,8 millioner kr i 2019.

Det kan ved første øyekast i tabellen for «sunn kommuneøkonomi» over, se ut som det legges opp til storeoverskudd i slutten av perioden. Rådmannens kommentar i så måte er:

1. Elverum kommune har ved inngangen av perioden tilnærmet ingen fond/likvid egenkapital til å ta uforutsettehendelser på en omsetning på samlet cirka 1,5 milliarder kroner, derfor må det bygges opp egenkapital. 26,7millioner kroner av netto driftsresultat i 2016 går med til å nedbetale underskudd fra 2014, altså svært lite til å

millioner kroner av netto driftsresultat i 2016 går med til å nedbetale underskudd fra 2014, altså svært lite til åstyrke egenkapitalen.

2. De viste summer i perioden for å dekke bygningsmessig vedlikehold, veivedlikehold og kompetanseutvikling ertil dels uforsvarlig små, og må økes for å hente inn etterslep og ikke fortsette å tære på kapital.

3. I perioden som kommer etter 2019 vil ytterligere behov for både drifts- og investeringsmidler særlig innenforskolesektoren gjøre seg gjeldende – jfr. særlig investeringsbehov ved Hanstad og Vestad skoler.

4. Tabellen «Sunn kommuneøkonomi» vises for å synliggjøre det som vurderes som vesentlige elementer ikommunal drift: Det vil si å drifte slik at en har rom for forsvarlige nivåer på vedlikehold av både realkapital oghumankapital, samt tilstrekkelig netto driftsresultat til å opparbeide en buffer mot uforutsette hendelser, byggeegenkapital til investeringer og kompensere for kapitalslit.

5. De synliggjorte «idéelle nivåene» er vist på grunnlag av følgende vurderinger:Bygningsmessig vedlikehold er fastlagt ut fra norm fra Norsk Kommunalteknisk forening som for tiden er kr.170 pr m Gitt Elverum kommunes areal på formålsbygg (121.000 m ) så vil et forsvarlig nivå påbygningsvedlikeholdet være 21 millioner kroner årlig.For veivedlikeholdet er resonnementet at veivedlikeholdet i Elverum bør ha som mål å ligge på 85% avgjennomsnittsnivået i den kommunegruppa Elverum hører til. Ut fra en slik vurdering er det anslått atveivedlikeholdet i Elverum bør har et årlig nivå i størrelsesorden 20 millioner kroner (227 km veg og gater).For kompetanseutvikling er det foreløpig gjort en skjønnsmessig vurdering for å indikere et forsvarlig nivå.For elementet «netto driftsresultat» ligger statlig anbefalt norm til grunn.

2 2

Statsbudsjettet for 2016 og andrebudsjettforutsetningerBudsjettforutsetninger

Eiendomsskatt

Eiendomsskatten er i rådmannens budsjettframlegg en videreføring av gjeldende Handlings- og økonomiplan,samt korrigert i henhold til kommunestyresak 048/15 Revidert økonomiplan 2015-18. Der ble det det vedtatt ågjennomføre en kontortaksering for 2016 for å delforskuttere vedtatt omtaksering i 2017. Eiendomsskatten i2016 ble økt med 14,7 millioner kroner.

Eiendomsskatten for 2016 er på 7 promille med 300.000 kr i bunnfradrag. I årene etter er satsen på 4,1 promillebasert på nytt takstgrunnlag. Eiendomsskatten i handlings- og økonomiplanperioden er 67,29 millioner kroner i2016 og 67,8 millioner kroner i 2017, 2018 og 2019.

Les også: Eiendomsskatt 2015-18. Teknisk spillerom

Gebyrregulativet

De fleste gebyrer er betaling for tjenester som er arbeidsintensive og bør justeres ut fra lønnsveksten. Istatsbudsjettet antas det at lønnsveksten i 2015 vil ligge på 3,25 %. Det er derfor foretatt en regulering av defleste gebyrer ut fra en generell økning på 3,25 % prosent.

Dog er det mange unntak fra beregningen hvor gebyrene er foreslått justert spesifikt av den enkelte sektorsjef, ogflere tjenester får sine satser fastsatt i statsbudsjettet eller av andre enn kommunen. Dette gjelder bl.a.

oppholdssatsen i barnehage som er maksimalprisregulert og omsorgstjenester som reguleres ut fra grunnbeløpeti folketrygden.

Det ble høsten 2014 nedsatt et gebyrutvalg sammensatt av administrasjon og politikere, som i løpet av høstengikk igjennom gebyrregulativet. Gebyrutvalget uttalte at kommunen må sørge for at de priser og gebyrer manstyrer selv, følger den generelle pris- og lønnsutviklingen, og at prisene skal i størst mulig grad avspeilekommunens kostnader ved leveransen. Så må man heller vurdere politisk om enkelte aktiviteter og brukergrupperskal subsidieres gjennom tilskudd.

Rådmannen har fulgt disse prinsipper også ved gjennomgang av gebyrregulativet for 2016.

Frie inntekter

I henhold til KS’ Statsbudsjettet 2016 vil Elverum kommune motta 1,03 milliarder kroner i frie inntekter fordelt påskatt og rammetilskudd. Herav anslås skatteinntektene å bli 548 millioner kroner inklusive inntektsutjevning. Irammetilskuddet på vel 483 millioner kroner ligger også skjønnstilskudd som fordeles av fylkesmannen på 3,4millioner kroner samt 2,8 millioner kroner som gis til kommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet.

Kommuneplanen har en målsetting om en prosent årlig vekst i innbyggertallet. Dette er lagt til grunn iframskrivningen av frie inntekter for økonomiplanperioden. Det er benyttet SSB’s befolkningsprognoser formiddels innbyggervekst, både når det gjelder samlet økning og fordeling på aldersgrupper.

Integreringstilskuddet

Kommunen får utbetalt integreringstilskudd ved bosetting av flyktninger, personer med opphold på humanitærtgrunnlag og familiegjenforening med flyktninger. Tilskudd gis ordinært for en periode på fem år fra mottak.Samlet har tilskuddssatsene økt med ca. 2,1 prosent sammenlignet med 2015.

I 2012 og 2013 bosatte Elverum kommune årlig 35 nye flyktninger. I 2014 ble det bosatt 40 nye flyktninger. I KS-080/15 ble det vedtatt å bosette 50 nye flyktninger i 2015 og 2016. Det er budsjettert med samme bosetting avflyktninger i 2017-2019. På denne bakgrunn er det foretatt en framskriving av inntektene lokalt i samsvar medtidligere års praksis. Tilskuddet for 2016 er beregnet til 37 millioner kroner økende til 39 millioner kroner i 2019.

Kommunalt driftstilskudd til private barnehager

Kommunen skal, i samsvar med forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager §§ 4 og 5, fastsette tilskuddssatser for driftskostnader og kapitalkostnader. Satsene harfram til nå, etter gitte regler, blitt forskuddsberegnet ut fra det vedtatte budsjettet for de kommunalebarnehagene.

Fra og med 01.01.2015 er forskriften endret til at regnskapsåret to år før tilskuddsåret skal ligge til grunn fortilskuddsberegningen. Det betyr at regnskapstallene for 2014, framskrevet med gitt deflator, danner basis fortilskuddsberegning for 2016 (med noe teknisk korrigering for brukerbetaling bl.a.). En hovedårsak til denneendringen forklares med større forutsigbarhet hos de private barnehagene. I 2016 skal tilskudd utgjøre 100prosent av kostnadene til kommunal barnehagedrift.

Regelen har vært at tilskuddssatsene skal kunngjøres i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminneligettersyn. For budsjettåret 2016 er det i forskriftene gjort unntak fra dette og satsene vil bli kunngjort senere.

Kommunesektorens inntekter

Kommunesektorens frie inntekter består av rammetilskudd fra staten og skatteinntekter. Andelen frie inntekteranslås til 74 prosent av de samlede inntekter i sektoren. Frie inntekter kan disponeres fritt innenfor rammen avgjeldende lover og regelverk og gir rom for lokal tilpasning av virksomheten.

I tillegg mottar kommunene øremerkede tilskudd som må benyttes i tråd med formål og tiltak som er angitt forbevilgningen. Gebyrinntekter er kommunale avgifter og egenbetaling for tjenester. Gebyrene utgjør 13,8 prosentav kommunesektorens samlede inntekter.

Merverdiavgiftskompensasjon

Momskompensasjon er refusjon til kommunesektoren for anskaffelser som er avgiftspliktige. Kompensasjon fra

investeringer benyttes til egenandel i investeringsprosjektene. Det er i forslaget til økonomiplan 2016-19budsjettert med 24,3 millioner kroner hvert år i perioden.

Pensjon

Reserve til pensjon er budsjettert med 25 millioner kroner i 2016. Denne skal dekke reguleringspremien frapensjonsselskapene Elverum kommunale pensjonskasse (EKP) og Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Dette bliretterfakturert kommunene når lønnsoppgjøret 2016 sentralt er kjent. I tillegg skal justeringer som følge avpremieavviksberegninger dekkes etter aktuarberegninger av pensjonskostnaden ved slutten av året.

Forskjellen mellom faktisk innbetalt premie til pensjonsselskapene ett år og pensjonskostnaden somregnskapsføres (aktuarberegning) benevnes premieavviket. Akkumulert premieavvik nedbetales over 15 år, menfra 2011 er nedbetalingen endret til 10 år og premieavvik fra og med 2014 skal nedbetales over kun 7 år.

Nedbetaling av akkumulert premieavvik dekkes fullt ut i driften fra 2014. Tidligere år har dette delvis værtfinansiert av pensjonsfondet som nå er tømt.

Pris- og lønnsforutsetninger

Anslått pris- og kostnadsvekst (deflatoren) i kommunesektoren er i statsbudsjettet satt til 2,7 prosent for 2016.Vanligvis har deflatoren hatt ulik vekst for lønn og varer, men med ulik vekting. For 2016 er både lønnsvekst ogprisvekst satt til 2,7 %.

I de budsjetterte driftsrammene for sektorene i Elverum kommune er det forutsatt en inntekts vekst på 3,25prosent på varer og tjenester levert av kommunen (se forøvrig eget avsnitt om vann- og avløpsgebyrer som erselvkostområde). Satsen er vurdert ut fra årets og fjorårets lønnsutvikling, sammen med prisframskrivningene frastatsbudsjettet.

Når det gjelder lønn er resultatet av det sentrale lønnsoppgjøret i 2015 budsjettert inn i driftsrammene forsektorene med helårseffekt. Lokale lønnsforhandlinger fra høsten 2015 er ikke lagt inn i budsjettrammene tilsektorene, men er lagt i en lønnsreservepott og vil bli budsjettjustert i 2016.

Det er budsjettert med en lønnsreserve for 2016 på i alt 24 millioner kroner. Reserven skal dekke lønnsoppgjør(hovedoppgjør) i 2016 utover det som er lagt inn i driftsrammene, samt helårsvirkning av lokale forhandlinger for2015. Reserven er beregnet på bakgrunn av anbefalinger i statsbudsjettet på 2,7 prosent lønnsvekst, videre er detantatt en lønnsglidning på 0,2 prosent og overheng fra 2015 på 0,6 prosent.

Renteforutsetninger

Det er forbundet med stor usikkerhet å anslå gjennomsnittsrenter for økonomiplanperiodene. Det internasjonalebildet med fortsatt svake vekstutsikter gjør at vi foreløpig har relativt lave renteforventinger også framover. Medutgangspunkt i dagens situasjon og anbefalte prognoser, har rådmannen lagt følgende renter til grunn iøkonomiplanen:

2016: Flytende lånerente på 1,9 prosent for ordinære avdragslån og 1,7 prosent for sertifikatlån og nyelåneopptak.2017: Flytende lånerente på gjennomsnitt 2,05 prosent for ordinære avdragslån og 1,9 prosent for sertifikatlånog nye låneopptak.2017- 18: Flytende lånerente på gjennomsnitt 2,30 prosent for ordinære avdragslån og 2,15 prosent forsertifikatlån og nye låneopptak.

I 2015 er andelen lån med flytende rente på 52 prosent. For de øvrige lån i gjeldsporteføljen har kommunenfastrenteavtaler. Rådmannen forutsetter at andelen av lån med flytende rente økes i 2016 ved at årets låneopptakgjennomføres til flytende rente.

Merk at en renteøkning på én prosent per år vil gi økte renteutgifter på 5,4 millioner kroner.

Skatt – personlige skattytere

Den kommunale skattøren for personlige skattytere opp med 0,45 prosentpoeng til 11,8 prosent. Skattøren er sattutfra en målsetting om at skatteinntektenes andel av samlede inntekter for kommunene i 2016 skal ligge på 40prosent.

Statlige styringssignaler

Regjeringen legger i statsbudsjettet for 2016 opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 7,3milliarder kroner, herav er 4,7 milliarder kroner vekst i de frie inntektene (rammetilskudd og skatt). Denneøkningen fordeler seg med 4,2 milliarder kroner til kommunene og 0,5 milliarder kroner til fylkeskommunene.(Veksten er regnet i forhold til anslått inntektsnivå i 2015 i revidert nasjonalbudsjett).

Veksten i frie inntekter i 2016 må ses i sammenheng med anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen.Det er til statsbudsjettet gjort beregninger som indikerer at demografiutviklingen kan gi en merutgift på omlag 2,1milliarder kroner i kommunesektoren. Det antydes at 1,7 milliarder kroner av dette må dekkes av frie inntekter. Merutgiftene er et uttrykk for hva det vil koste å opprettholde tjenesteytingen med uendret standard ogproduktivitet.

Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere

Hensikten med ordningen er å sikre at tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats fra det kommunaletjenesteapparatet får best mulig tilbud uavhengig av kommunens økonomiske situasjon. For 2016 vil kommunenefå kompensert 80 prosent av egne netto lønnsutgifter utover innslagspunktet (utgifter som kommunen selv mådekke) på 1.081.000 kroner. Ordningen gjelder ikke personer over 67 år.

Utbytte fra selskaper

Utbytte fra Elverum Energi AS er i 2016 budsjettert med 12,3 million kroner og i 2019 12,1 million kroner.

Det er i planperioden tatt inn effekten av endret struktur i Elverum Energi AS. Frem til nå har kommunen benyttetseg av en unntaksbestemmelse vedrørende tidspunkt for inntektsføring av utbytter til selskapet.

Kommunen har gjennom denne bestemmelsen inntektsført utbytter i det kalenderår selskapet skal benytte tilopptjening av utbytte. Denne bestemmelsen forutsetter at kommunen ved kommunestyret, selv har kontroll påselskapets utbyttevedtak gjennom eierkontroll.

Utbytte fra KF Elverum kommuneskoger er i rådmannens forslag budsjettert med 2,3, i 2016 2,2 millioner kroner i2017 og 2018 og 3,2 millioner kroner til drift i 2019.

Vann- og avløpsgebyrer

I henhold til selvkostkalkylen for vann og avløp 2016-19 foreslås det ingen økning i gebyrene for vann og avløp i2016, se eksempel nedenfor.

Tabellen nedenfor viser konkrete priser for abonnenten i perioden.

2015 2016

Vann per m³ i kroner 9,91 9,91

Kloakk per m³ i kroner 14,95 14,95

Gebyr for en bolig med beregnet areal på 120 m . Tilsvarer et forbruk på 192 m³

Vann per år 1.903 1.903

Kloakk per år 2.870 2.870

Sum vann og kloakk 4.773 4.773

Prisene er å forstå uten merverdiavgift.

2

Handlingsplan

Innledning

Handlings- og økonomiplan 2016-2019 redegjør for hovedtrekkene i den planlagte virksomheten for Elverumkommune de kommende fire år. Handlingsplanen gir en verbalbeskrivelse av prioriterte og planlagte tiltak.Økonomiplanen redegjør tilsvarende for det tilhørende budsjettet for fireårsperioden fordelt på investeringer ogdrift.

Handlingsplanen for den kommende fireårsperioden er det elementet i kommunens planhierarki (jfr. «Kommunalplanstrategi for Elverum – 2012-2015») som skal søke å:

1. ta tak i de mål og strategier som er beskrevet i kommuneplanen, kommunedelplaner og tema-/sektorplanene(de strategiske planene).

2. ta tak i føringer for tjenesteproduksjonen og samfunnsutviklingen som foreligger, som er nødvendig å håndtereog som ikke er redegjort for i planverket.

Resonnementet (punkt 1 og 2 over) er at kommunen skal søke å arbeide planmessig og omgjøre politisk prioriterteog vedtatte, langsiktige mål og strategier til praktiske tiltak. Samtidig må kommunen ha tilstrekkelig beredskap forå kunne håndtere muligheter og utfordringer som samfunnsutviklingen byr på «under reisen», og som planverketikke har forutsatt.

Beskrivelsen i handlingsplanen struktureres innenfor de seks fokusområdene som er fastlagt som strukturen forsamfunnsplanleggingen og beskrevet i planstrategien for Elverum. Disse er:

Klima og energiBy- og bygdeutviklingSamferdsel og infrastrukturVerdiskaping og næringsutviklingNatur, kulturmiljø og landskapHelse, livskvalitet og oppvekstmiljø

I tråd med kommunens planstrategi er ambisjonen å skape en «rød tråd» fra kommuneplan viakommunedelplaner/ tema-/sektorplaner og inn i Handlingsplan – Økonomiplan. Handlingsplanen danner basis forytterligere detaljering som gjøres i planens første år, denne gang for 2016. Dette finnes i virksomhetsplan (grønnesider) og korresponderende årsbudsjett for 2016 (gule sider), beskrevet og fordelt per sektor/stab hvortjenesteproduksjonen foregår (se senere kapitler).

Klima og energi

Elverum kommune har strategisk plan: Energi- og klimaarbeid i Elverum – 2014 – 2018.Utslippsreduksjoner – Karbonbinding – Forebyggende tiltak, godkjent i kommunestyret 19. juni 2014. Denne planen skal være utgangspunkt for klima- og energirelaterte tiltak som skal utføres i kommunen. Denneplanen er en oppdatering og ytterligere forbedring av foregående fireårsperiodes plan. Nytt er bl.a. atforebyggende tiltak mot klimaendringer er tatt inn i planen.

Klima og energiarbeidet i Elverum kommune i perioden fra 2009 har i vesentlig grad dreid seg omenergiøkonomiserings arbeid i kommunens egne bygg. Dette har for en stor del foregått i et samarbeid med deøvrige kommunene i Sør-Østerdal gjennom Regionrådet for Sør-Østerdal. Gjennom dette samarbeidet har en klartå opparbeide både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet, og er kommet langt medenergiøkonomiseringstiltak i egne formålsbygg. Dette har skjedd ved offentlig-privat samarbeid med EPC-kontrakter som grunnlag (Energy Performance contracts). Dette arbeidet fortsetter.

Klima- og energiarbeidet i Elverum kommunes regi for perioden 2016-2019 legges opp med tiltak som vist under – jfr. ni temaområder med mål og strategier i planen Energi- og klimaarbeid i Elverum – 2014 – 2018:

Temaområde Tiltak som søkes gjennomført i perioden 2016-2019

Transport

Kollektivtransport innad i Elverum og til- og fra Elverum skal detarbeides for å styrke.I by- og arealplanlegging og ved realisering av disse planene iutbygginger skal framkommelighet for gående og syklendeprioriteres.Elverum kommune og by skal praktisere et miljøvennlig ogarealeffektivt utbyggingsmønster med siktemål å reduseretransportarbeidet.Det skal gjennomføre en «sykkelkampanje» i perioden for å økesykkelbruk innad i Elverum – dette skal være tverrfagligsamarbeid, jfr. folkehelsetiltak.Det skal arbeides for å fortsette å bringe kommunens bilflåteover på lavutslippsbiler, hybrid og eller el. – dette vurderesved innkjøp og den gradvise utskifting av bilparken.

Stasjonær forbrenning

ENØK i kommunale bygg – arbeidet fortsetter for åopprettholde den relativt høye «standing» Elverum og Sør-Østerdalsregionen har.ENØK i private næringsbygg – opparbeidet kompetanse i detinterkommunale samarbeidet søkes overført og anvendt ogsåoverfor private byggeiere i kommune/region.ENØK i privatboliger –det vurderes om en klarer å skaffe segkapasitet til å utvide arbeidet med å veilede på ENØK iprivatboliger.Elverum kommune skal legge til rette for fortsatt utvikling avElverum fjernvarme basert på bioråstoff.Både i nyutbygginger, påbygginger og restaurering skal det leggestil rette for nye løsninger og innovativ bruk av fornybar energibasert på biomasse, jordvarme, vind og solenergi.Søke å opprettholde og forsterke ordning for utskifting avildsteder i private boliger.

Avfallshandtering/slambehandlingSamarbeide godt med Sør- Østerdal InterkommunaleRenovasjonssleskap (SØIR) for å medvirke til at Elverumsinnbyggere bidrar ytterligere til bedre og økt kildesortering.

Jordbruk

Veilede og stimulere jordbrukere i Elverum til tiltak og bruk avstøtteordninger som fremmer godt klimajordbruk.Samarbeide med landbrukets rådgivingstjeneste ominformasjon og rådgivingstiltak.Veilede og stimulere landbruksnæringens utøvere til økt bruk avbiomasse til oppvarming, biodiesel og bio-olje fortransport- og produksjonsformål.

Arbeide for at:Nye større utbyggingsområder for bolig og næring hovedsakelig lokaliseresinnenfor gang- og sykkelavstand til sentrum, og nært eksisterendekollektivtilbud.Gode sykkel- og gangforbindelser sikres i reguleringsplaner.

Arealplanlegging

Utslipp av klimagasser skal være et vurderingskriterium ireguleringsarbeidet.Det legges til rette for fortetting av bebyggelse langs/ved eksisterendekollektivtilbud.Det angis bestemmelser om maksimumsnormer i stedet for minimumsnormerfor antall parkeringsplasser i nye byggeprosjekter.

Fornybarenergiproduksjon

Arbeide for:Økt produksjon av fornybar energi – bioenergi, vannkraft, grunnvarme,vindkraftOvergang til bruk av fornybar energi og redusere energibehov inæringsbygg og husholdninger.Tilrettelegging for ENØK-tiltak i offentlige og private bygg ved å veilede omalternativ, drive opplysning om støtteordninger – jfr. f.eks. ENOVA.Etablering av nærvarmeanlegg og gardsvarmeanlegg.Etablering av mer klimavennlige kjøleløsninger på store bygg medkjølebehov.

Karbonbinding i skog,bygg ogtrekonstruksjoner

Arbeide for:En aktiv skogpolitikk og påvirkning til dette gjennom næringspolitikk.Å sikre høyt investeringsnivå på Elverums skogarealer gjennom målrettetveiledning overfor skogeiere, slik at den den samlede netto tilveksten påskogarealene øker.Bygging med fornybare og klimavennlige materialer, og spesielt bruk av tre ibygg og øvrige konstruksjoner i Elverum kommune.Bruk av tre som byggemateriale utredes på linje med andrebyggematerialer, og av fagmiljøer med relevant kompetanse på området, vedalle nye større byggeprosjekt i sentrum.

Kommunens egenvirksomhet

Arbeide for at:Kommunen skal vise vei ved selv å ta i bruk tre som byggemateriale i sinebygg.Kommunen tilrettelegger for at det både i kommunens drift og ansatte kanbruke elbiler og ha tilgang til parkering med lademuligheter.Det utformes anskaffelsesspesifikasjoner som stiller krav som fremmerutvikling av miljøeffektive løsninger ved innkjøp og bygg- og anleggsaktiviteter.Kommunen som reguleringsmyndighet tilrettelegger for økt bruk av fornybarematerialer med lavt CO2-avtrykk i all byggevirksomhet gjennom utforming avegnede bestemmelser.Det utarbeides årlig statusrapport i årsberetningen for temaene klima-, energiog miljø.Tilgjengelig teknologi til å redusere behovet for arbeids- og møtereiser utnyttes.

Informasjon ogsamfunnskontakt

Det skal drives aktivt holdningsskapende arbeid overfor kommunensinnbyggere for å redusere utslippet av klimagasser – jfr. alle tiltak som erbeskrevet (ENØK, oppvarmingsalternativ, transportløsninger m.v.)

Forebyggende tiltak motflom, skred og overvann

Arbeide for at:Overvannshåndtering skal løses lokalt innen området (LOH) i alle nyeutbyggingsområder. «Blågrønne» overvannsløsninger som kombinerervannhåndtering og grønne områder i bystrukturen skal tilstrebes.Grønnstruktur langs vassdrag sikres.Flomveger i eksisterende og nye boligområder kartlegges og sikres.Åpne overvannskanaler og bekker ikke lukkes.Sidevassdrag kartlegges med tanke på flomrisiko, og områder det ikkebør bygges på identifiseres og hensyntas i alle byggesaker.ROS-analysen for Elverum revideres, og eksisterende flomutsatt bebyggelsekartlegges.

By- og bygdeutvikling

I løpet av 2016 er ambisjonen at Elverum kommune skal utvikle og få på plass oppdatert planverk innenfor dettefokusområdet – jfr. planstrategi. Dette er:

Byplan for Elverum kommuneSamlet plan for boligbygging i Elverum kommuneSamlet strategisk plan for bygdeutviklingen i Elverum kommune

Fokusområdet er by- og bygdeutvikling fordi Elverum både er en by- og landkommune, med i størrelsesorden ¾av befolkningen i by- og bynært område, ¼ av befolkningen i omkringliggende bygder. Dette krever et planverksom tar hensyn til de muligheter og utfordringer dette gir for å tilby og vedlikeholde både urbane og landlige bo-og leveområder– derfor byplan og plan for bygdeutvikling. I tillegg er det vurdert som nødvendig å arbeide påplass en samlet plan for boligbygging. Disse planverkene henger sammen, og forventes å kunne gi tilstrekkeligoversikt over de samlede, nødvendige og ønskede mål og strategier innenfor fokusområdet by- og bygdeutvikling.

Ved inngangen til Handlingsplanperioden 2016-2019 baseres den kommunale tjenesteproduksjon ogsamfunnsutvikling innenfor dette fokusområdet i vesentlig grad på følgende:

Kommuneplanens samfunnsdel og arealdelKommunedelplan – arealdelplan Elverum byområdeKommunedelplan – SentrumsplanEt omfattende lovverk og forskrifter – i særlig grad Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter.Særskilte vedtak i kommunestyre og formannskap, i tilknytning til de årlige budsjetter, i tilknytning tilreguleringsarbeid e.a.

Kommunens ressurser vurderes som begrensede i forhold til å håndtere disse ambisjonene, sett ut fra at Elverumskal utvikle seg som by. I løpet av 2014 og gjennom 2015 er det likevel etablert en relativt betydelig styrking avkommunens kapasitet og kompetanse ved at både ytterligere arealplanlegger og byarkitekt er tilsatt samt atkonsulentbistand i byplanprosessen er leid inn. Det er sektor for teknikk og miljø som vil være operativ utfører forde ansvar og ambisjoner som finnes innenfor dette fokusområdet. By- og stedsutvikling blir til i samarbeid mellomprivate og offentlige interesser innenfor rammen av lovverk.

Selve byplanarbeidet kan følges her: Byen vår Elverum.

Med det planverk og erfaringer en har innenfor fokusområdet by- og bygdeutvikling, så legges det opp til atkommunen prioriterer følgende tiltak for perioden 2016-2019:

Nyutvikling og revidering av planer – byplan, boligbygging, bygdeutvikling. Prosesser på deler av dette erigangsatt, men det må tas høyde for at ressurssituasjonen kan begrense ambisjonene innenfor området. Detteoppfattes som sårbart og i enkelte tilfeller kritisk for å opprettholde overordnede mål og befolkningsutviklingspesielt, og by-/kommuneutvikling generelt.Arealplanlegging – Byplanlegging – Reguleringsplanlegging – på dette området planlegges det og gjøres detjevnt arbeid med de ressurser kommunen har til rådighet. Det er et relativt stort arbeid å holde tritt medutbyggingstakten i kommunen, og planleggingen som må gjennomføres som følge av dette.Byggesaksbehandling –Denne tjenesteproduksjon er riktig dimensjonert ut fra behovet i kommunen. Denfortsetter som stabil gebyrfinansiert tjenesteproduksjon. Brukerdialog og kommunikasjon skal utvikles.Som følge av både privat og offentlig utbygging i Elverum, er det til enhver tid et betydelig antall prosjekter åfølge i drøftinger, dialog, forhandlinger m.v. Dette arbeidet gir grunnlag for de forskjellige formene forarealplanlegging og byggesaksbehandling.Elverum Tomteselskaps er et kommunalt eid selskap. Det inngår som en del av den kommunale satsingen for åtilrettelegge for bygge- og boområder. I årene som kommer, er det en forutsetning at administrasjonen ogtomteselskapet har et løpende samarbeid for å sikre god produksjon hos begge parter.Det er opprettet et eget prosjekt for byutvikling med politisk-administrativ styringsgruppe. Det legges opp til atdette arbeidet fortsetter i årene framover i regi av styringsgruppa. Arbeidet forøvrig baseres på utredededelprosjekter som søkes løst steg for steg.Arbeidet for å holde fast ved og søke å utvikle Elverum som «skoghovedstad» og treby fastholdes.Treveilederen for bygging utvikles og oppdateres, føringer for trebyggeri søkes ytterligere utviklet. Arbeidet forå utvikle næringsutviklingstiltak, konferanser o.a. som er skog- og trerelatert fortsetter.Kommunikasjons- og omdømmearbeid. Det legges opp til at arbeidet med å markedsføre Elverumregionen sombosted, arbeidssted og som et sted å besøke, fortsetter.

Rent konkret så planlegges det for og vil bli realisert betydelige investerings- og utbyggingsprosjekter innenforfokusområdet by- og bygdeutvikling i Elverum gjennom perioden 2016 – 2019 – både i kommunal regi, annenoffentlig regi og privat regi. Dette er prosjekter som har vært gjennom planlegging og reguleringer med

kommunal medvirkning og vil komme til realisering. Vesentlige utbygginger vil være:

Bydelen Ydalir med ambisjoner om forsknings- og utviklingsbasert støtte for å sikre klimariktig utbygging. Detteer gjennomføring av en bydel med planlagt 800 – 1.000 boenheter.Ny Ydalir skole i kommunal regi – planlagt 2 parallell skole med inntil 350 elever.Lillemoen skole i kommunal regi.Elverum Helsehus i kommunal regi.Jotuntoppen bo og servicesenter i kommunal regi.Elverum videregående skole i fylkeskommunal regi. Utbygging og total renovering.Utbygging av riksveg 3/25 på strekningen Omangsvollen – Grundset.En rekke planlagte private utbyggingsprosjekter – så som: Nordmoområdet på Vestad i regi av Rema Eiendom,utbygging på Terningen Arena, utbygging av Kiwi i Fjeldsetlia, utbygging av Fjeldmora vest, Prestmyrbakken –næringseiendom.

I tillegg forventes at de samlede planalternativene for hovedveger inn til og i og rundt Elverum vil bli framlagt ogen løsning vedtatt som grunnlag for senere utbygging.

Samferdsel og infrastruktur

I løpet av 2016 er ambisjonen at Elverum kommune skal utvikle og få på plass oppdatert planverk innenfor dettefokusområdet – jfr. planstrategi. Dette er:

Hovedplan vannforsyning og avløp – planen har en særstilling på grunn av gebyrfinansieringen som ligger tilgrunn for gjennomføringen. Denne planen ble godkjent i kommunestyret 30.09. 2015.Samferdselsplan for Elverum kommune.

Fokusområdet samferdsel og infrastruktur er for første gang, og i forbindelse med utviklingen av planstrategi forElverum for 2012-2015, løftet fram som et eget område med forslag til tilordnet planverk. Dette er gjort ut fratanken om at alle samferdsels- og infrastrukturelle utfordringer og behov i et lokalsamfunn er tjent med å seesunder ett. Det er helt grunnleggende fysiske samfunnsstrukturer det gjelder, så som veg, bane, vanntilførsler,avløp, energiforsyning, datanettverk m.v. med tilhørende kommunikasjonstrafikk. Ved inngangen tilhandlingsplanperioden 2016-2019 baseres den kommunale tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling innenfordette fokusområdet i vesentlig grad på følgende:

Kommuneplanens samfunnsdel og arealdelHovedplan vannforsyning og avløp – jfr. nylig godkjent plan (se over).Et omfattende lovverk og forskrifter – i særlig grad Plan- og bygningsloven med forskrifter.Særskilte vedtak i kommunestyre og formannskap, i tilknytning til de årlige budsjetter, i tilknytning tilreguleringsarbeid e.a.

Det legges opp til at arbeidet innenfor samferdsel og infrastruktur prioriteres på følgende tiltak for perioden 2016-2019:

Nyutvikling og revidering av planer – samferdsel. Det er planen å starte planprosessen på strategisk planfor samferdsel i 2016, men det må tas høyde for at ressurssituasjonen kan begrense ambisjonene innenforområdet betydelig, samt at det skal vurderes om dette planverket skal inngå som en del av byplanenVann og avløp – dette er en stabil, gebyrfinansiert tjenesteproduksjon på forvaltning, drift, vedlikehold ogutbygging av vann- og avløpssystemer i kommunen i henhold til rullerende strategisk plan. Enheten kan over årvise til meget gode faglige resultater. Vannforsyning og avløpshåndtering i Elverum er av landets beste. Detplanlegges for at dette fortsetter langs samme linje med utbygginger som koordineres med øvrige utbygginger.Vegbygging og vegvedlikehold – bygdeveger og bygater. Dette er helt grunnleggende infrastruktur for atlokalsamfunnet skal fungere. I økonomiplanen ligger midler til vegvedlikehold, nå etter mange år medreduksjon, legges det opp til en gradvis opptrapping gjennom hele perioden 2016 – 2019. Det er også gjennomde siste år tatt, og vil i de nærmeste årene bli tatt, et løft for å oppgradere standarden på kommunale veger.Vegutredning Elverum – samarbeid Statens vegvesen. Det er gjennomført en egen ringvegutredning iElverum kommunes regi i løpet av 2014, som en del av å utvikle beslutnings-underlaget for overordnetvegsystem i –og rundt Elverum. Statens vegvesen gjennomfører samtidig sitt utredningsarbeid i henhold tilforhåndsvarslede alternativer. Dette arbeidet er forsinket i forhold til opprinnelige planer. Utredningene vil etterplanene være klare i 2016.Bredbåndutbygging – det foreligger planer for å starte utbygging av bredbånd ytterligere i Elverum i et

samarbeid mellom det offentlige ved kommune og fylkeskommune, bredbåndselskaper og potensielleabonnenter i de aktuelle geografiske omrpder gjennom dugnadsbidrag.

Verdiskaping og næringsutvikling

Fokusområdet verdiskaping og næringsutvikling har tre strategiske planer:

Strategisk næringsplan for Elverum 2014-2018 – oppdatert plan godkjent per 22.10.2014.Overordnet eierstrategi for Elverum kommune – skal utvikles i 2016.Strategisk plan: Internasjonalt arbeid – ferdigstilles i 2016.

Den oppdaterte Strategiske næringsplanen vil være utgangspunkt for næringsutviklingsarbeid som skalutføres i kommunens regi de kommende år.

Den alt vesentlige delen av kommunens ressurser til næringsutviklingsarbeid vil bli sluset inn i selskapetElverumRegionen Næringsutvikling AS (ERNU AS), selskap som eies sammen med nabokommunene Elverum ogÅmot. I løpet av 2013 er det også som deleid datterselskap av ERNU AS opprettet Sør-Østerdal Næringshage AS iden hensikt å bidra i nyskapingsarbeidet overfor de eksisterende bedrifter og gründere.

Kommunen har ressurs gjennom egen næringssjef. Næringssjefen inngår i et funksjonelt samarbeid medElverumRegionen Næringsutvikling AS gjennom kontorfellsskap, men er fortsatt ansatt i Elverum kommune ogtilknyttet Samfunnsutviklingsstaben.

Ved inngangen til handlingsplanperioden 2016 – 2019 baseres den kommunale tjenesteproduksjon ogsamfunnsutvikling innenfor dette fokusområdet i vesentlig grad på følgende:

Kommuneplanens samfunnsdelStrategisk Næringsplan (se over)Særskilte vedtak i kommunestyre og formannskap, i tilknytning til de årlige budsjetter, i tilknytning tilenkeltsaker e.a.

Det legges opp til at arbeidet innenfor verdiskaping og næringsutvikling prioriteres på følgende tiltak for perioden2016-2019 – jfr. næringsplanen:

linjetjeneste overfor bedrifter, gründere og nyskapere for å bistå disse med de første vurderinger og hjelpe devidere inn i virkemiddelapparat bestående av det en sjøl har i form av ERNU AS, Sør-Østerdal Næringshage ASsamt Innovasjon Norge m.fl.Saksforberedelse og utredningsarbeid for å sikre god bruk av næringsfondspenger.Forvalte og bidra til utvikling av større og mindre næringsutviklingsinitiativ som er oppe.Forsterke og videreutvikle høgskolesamarbeidet. Elverum kommune er inne i flere funksjonelle samarbeid medHøgskolen i Hedmark (Terningen Nettverk, samarbeidsfora med øvrige vertskommuner for høgskole, praktiskefagsamarbeid på flere nivåer). Det er ambisjoner om å styrke å utvikle dette samarbeidet, og så involverenæringsliv for å søke å få til et funksjonelt «Triple-Helix»-samarbeid.Bidra til å gjennomføre det planlagte 5-årige prosjektet «Omstilling til ny næring og ny industriell produksjon»(2014-2018). Dette er et utviklingsinitiativ som vurderes som helt avgjørende å bidra til å gjennomføre dekommende år, gitt de utfordringer bl.a. industrien i Elverum har, og de muligheter som er identifisert ogarbeides med overfor Forsvaret, innenfor bioøkonomien, innenfor farmasøytisk industri og folkehelsesegmentet.I tillegg er det vurdert som godt langsiktig næringsarbeid (jfr. utfordringene for Elverumsamfunnet slik det blebeskrevet i planstrategien) å sørge for god skole, gode skoleresultater og hindre frafall i videregående skole slikat barn og unge blir godt rustet for arbeidslivet.

Natur, kulturmiljø og landskap

Dette fokusområdet handler om ansvaret for å forvalte og utvikle natur og landskap (jord, skog, utmark m.v.) forbruk og vern samt kulturvern. Det dreier seg altså om å legge rammer for forvaltning av landarealene innenforElverum kommunes grenser samt kulturvernet (bygninger, konstruksjoner, installasjoner o.a.)

I Elverum kommune forvaltes dette i stor grad i henhold til omfattende lovverk, forskrifter og ordninger innenfor

jord- og skogbruket. Dette ivaretas særlig av sektor for teknikk og miljø – enhet for landbruk og miljø. Detkulturvernrelaterte ivaretas av sektor for kultur.

Det legges opp til at kommunens kulturvernplan skal forsøkes oppdatert gjennom 2016. Arbeidet gjøres pågrunnlag av et registreringsarbeid som er startet opp i 2014, men ikke sluttørt grunnet ressursmangel. Videre erdet gitt mandat fra kommunestyret i henhold til planstrategi for å produsere en ny, samlet strategisk plan forforvaltning av natur, kulturmiljø og landskap i Elverum. Dette blir en samling beskrivelser av det målrettedearbeid som foregår innenfor området. Arbeidet er forsinket grunnet kapasitetsutfordringer, men skal forsøkesgjennomført i 2016.

Ved inngangen til handlingsplanperioden 2016-2019 baseres den kommunale tjenesteproduksjon ogsamfunnsutvikling innenfor dette fokusområdet i vesentlig grad på følgende:

Kommuneplanens samfunnsdelLover og forskrifter som regulerer saksbehandlingSærskilte vedtak i kommunestyre og formannskap, i tilknytning til de årlige budsjetter, i tilknytning tilenkeltsaker e.a.

Det legges opp til at arbeidet innenfor natur, kulturmiljø og landskap prioriteres på følgende tiltak for perioden2016-2019:

Nyutvikling og revidering av planer – kulturvernplan og strategisk plan for forvaltning av natur, kulturmiljø oglandskap. Planprosessene planlegges utført i 2016, med de begrensninger som tilgjengelige ressurser gir.Enhet for landbruk og miljø, innenfor sektor for teknikk og miljø, driver kontinuerlig forvaltning ogtjenesteproduksjon i henhold til omfattende lovverk innenfor jord- og skogsektoren. Dette arbeidet fortsettersom bidrag til å holde og utvikle Elverums posisjon i skogsektoren. Arbeidet tenkes synliggjort i større grad ved åprodusere en samlet strategisk plan for hele forvaltningsområdet (se omtale over).Det pågår prosjekter og initiativ for å søke å få til større grad av trebyggeri i Elverum. På dette området bidrarfagkompetansen i kommunen til å løfte fram og holde fast i initiativ som både har betydning for profilering, somklimatiltak og som byutvikling. Dette arbeidet fortsetter, og mye tyder på at langsiktig arbeid innenfor detteområdet nå bærer frukter ved at flere og flere utbyggingsprosjekter synes å bli planlagt og realisert medklimariktige, trebaserte konsepter.

Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø

Fokusområdet helse, livskvalitet og oppvekstmiljø er det området hvor kommunen som tjenesteprodusent har sinabsolutt største andel av virksomheten. Innenfor dette området finner vi barnehage-, skole-, helse-, omsorg ogsosialtjenester og kulturrelaterte tjenester. Dette omfatter i størrelsesorden 80-90 prosent av det årligekommunale driftsbudsjettet.

Tjenesteproduksjonen innenfor dette samfunnsområdet foregår i henhold til en betydelig mengde lover ogforskrifter, samt kommunale sektor-/temaplaner med mål og strategier.

Kommunen har nå følgende oppdaterte godkjente planverk innenfor dette samfunnsområdet:

Strategisk plan: Folkehelsearbeid i Elverum 2013-2017.Strategisk plan: Barnefattigdom – Bekjempelse og forebygging 2013-2016.Strategisk plan: Integrering i Elverum 2015-2019.Strategisk plan for NAV i Hedmark 2015-2020.Strategisk plan/kommunedelplan: Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-2018.

Følgende planverk som er tilknyttet til dette samfunnsområdet skal oppdateres og utvikles i 2016:

Strategisk plan: Helse og omsorg i Elverum – 2016-2020.Strategisk plan: Oppvekst i Elverum – 2016-2019.Boligsosial plan for Elverum kommune.

Det legges opp til at arbeidet innenfor helse, livskvalitet og oppvekstmiljø prioriteres på følgende tiltak forperioden 2016-2019:

Utbygging av Helsehus samt rehabilitering av Moen sykehjem. Dette er en betydelig investering for Elverum

kommune i kommende fireårs periode – se investeringsoversikt.Utbygging av Jotuntoppen bo og servicesenter – se investeringsoversikt.En rekke faglige utviklingsinitiativ som pågår innenfor både sektor for pleie, rehabilitering og omsorg og sektorfor familie og helse fortsetter over flere år – se omtaler under sektorene i Virksomhetsplan for 2016.Planlegging for -og oppstart av investeringsprosjektene på Lillemoen skole og nye Ydalir skole.Sektor for barnehage og sektor for skole skal slås sammen fra 01.01.2016 og arbeide seg sammen under enfelles ledelse i en sektor for oppvekst.Utviklingsarbeidet i Elverumskolen fortsetter, basert på den kompetanse som er ervervet i prosjektet«Læringslyst».Flyktninger i arbeid (videreføring av FIA) – Vedtatt videreføring i kommunestyret 17.12.2015. Goderesultater og erfaringer så langt viser at det er mulig å spare mange år i det kommunale apparatet ved tidligyrkesretting av kvalifiseringsløpet. FIA bidrar til at norskopplæringen blir tidligere relatert til arbeidsrettetnorsk/bansjenorsk framfor tradisjonell skoleunderivsning. Elverum Læringssenter endrer undervisningen for desom skal videre i et yrkesrettet løp, som samkjøres med kursene i FIA.Fortsettelse av jevn og god drift i barnehagene støttet av utviklingsarbeid som foregår i interkommunaltkvalitetsutviklingsprosjekt.Flyktningtjenestens arbeid vil stadig få økt oppmerksomhet og vil med sannsynlighet måtte øke i omfang, gittElverums nødvendige bidrag på linje med alle i kommuner i Norge, for å ivareta en stor flyktningstrøm tilEuropa.Jevn og relativt stor kulturproduksjon på kino, kulturhusarrangementer og bibliotek fortsetter. Elverumkommune bidrar betydelig både økonomisk og praktisk, i samarbeid med frivillige og øvrige organisasjoner, påen rekke kulturarrangementer som festspill, Grundsetmartn, Elverumsdager, Jakt- og fiskedager, filmfestival(Movies on War), 17. mai, fotball- og håndballturneringer m.v.

ØkonomiplanØkonomiplan – Budsjettskjema 1A

Økonomiplan Budsjettskjema 1A

Tall i 1000 kroner 2016 2017 2018 2019

FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

Skatt på inntekt og formue -465 480 -475 201 -485 601 -495 822

Ordinært rammetilskudd -568 655 -574 534 -579 634 -583 813

Eiendomsskatt verk og bruk -5 335 -5 335 -5 335 -5 335

Eiendomsskatt annen fast eiendom -61 955 -62 465 -62 465 -62 465

Andre direkte eller indirekte skatter -372 -372 -372 -372

Andre generelle statstilskudd -43 574 -45 016 -44 739 -45 439

Sum frie disponible inntekter -1 145 371 -1 162 923 -1 178 146 -1 192 246

FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER

Renteinntekter og utbytte -29 381 -18 158 -16 506 -30 192

Gevinst finansielle instrumenter(omløpsmidler) 0 0 0 0

Renteutgifter, provisjoner og andrefinansutgifter 59 643 62 186 66 236 64 710

Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0

Avdrag på lån 61 542 66 634 73 816 73 565

Netto finansinntekter/-utgifter 91 805 110 662 123 546 108 082

AVSETNINGER OG BRUK AVAVSETNINGER

Til dekning av tidligere årsregnskapsmessige merforbruk 26 659 0 0 0

Til ubundne avsetninger 3 503 29 780 27 140 42 637

Til bundne avsetninger 390 1 417 1 417 1 417

Bruk av tidligere års regnskapsmessigemindreforbruk 0 0 0 0

Bruk av ubundne avsetninger 0 0 0 0

Bruk av bundne avsetninger -3 105 -2 428 -2 428 -2 428

Netto avsetninger 27 447 28 769 26 129 41 627

FORDELING

Overført til investeringsregnskapet 0 0 0 0

Til fordeling drift -1 026 118 -1 023 492 -1 028 470 -1 042 537

Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 1 026 118 1 023 492 1 028 470 1 042 537

Regnskapsmessigmerforbruk/mindreforbruk 0 0 0 0

Budsjettforskriftenes budsjettskjema 1A viser kommunens ressurstilgang i form av inntekter, virkning av vedtattefinansposter og fondsbevegelser og hva som står til disposisjon for tjenesteproduksjon i driftsregnskapet.

Økonomiplan fordelt på sektorer og staber – Budsjettskjema 1B

Budsjettskjema 1B – Driftsbudsjettet, fordelt på sektor

Tall i 1000 kroner 2016 2017 2018 2019

Netto driftsutgifter pr sektor

Rådmann 19 466 18 118 17 228 17 591

Teknikk og miljø 22 411 20 760 22 181 24 881

Eiendomsstab -13 343 -14 077 -6 617 -4 130

Barnehage 146 263 142 225 141 238 141 238

Familie- og helse 89 311 90 999 91 021 91 021

NAV-leder 45 007 44 911 45 111 45 111

Skole 249 493 248 469 245 164 251 814

Kultur 60 739 60 004 60 111 60 111

Pleie-, rehabilitering- og omsorg 315 619 309 929 309 265 307 875

Personalstab 11 712 11 712 11 712 11 712

Service/IT-stab 13 360 14 167 13 360 14 167

Økonomistab 16 803 16 803 16 803 16 803

Felles/finans/div 49 277 59 473 61 894 64 344

Netto for sektorene 1 026118

1 023491

1 028470

1 042537

Budsjettforskriftenes budsjettskjema 1B spesifiserer linjen «Sum fordelt til drift» fra budsjettskjema 1A på deenkelte sektorer og staber.

Sektorer og stabers budsjettrammer

Sum inntekt/utgift inkl finansposter per sektor

Tall i 1000 kroner

Sektor/stab 2016 2017 2018 2019

Rådmann 18 073 17 375 16 485 16 848

Teknikk og miljø 22 200 20 549 21 970 24 670

Eiendomsstab -13 343 -14 077 -6 617 -4 130

Barnehage 146 263 142 225 141 238 141 238

Familie- og helse 89 311 90 999 91 021 91 021

NAV-leder 44 007 43 911 44 111 44 111

Skole 244 756 243 732 240 427 247 077

Kultur 60 739 60 004 60 111 60 111

Pleie-, rehabilitering- og omsorg 315 619 309 929 309 265 307 875

Personalstab 11 712 11 712 11 712 11 712

Service/IT-stab 13 360 14 167 13 360 14 167

Økonomistab 16 803 16 803 16 803 16 803

Felles/finans/diverse -969 500 -957328 -959 885 -971502

TOTAL 0 0 0 0

Tabellen viser sum inntekter og utgifter per sektor og stab inkludert finansposter som i henhold tilbudsjettforskriften skal vises i budsjettskjema 1A. Det er denne oppstilling over sektorer og stabersbudsjettrammer som det rapporteres opp mot i måneds- og tertialrapporter gjennom året.

Økonomisk oversikt - Drift

Økonomisk oversikt – Drift

Tall i 1000 kroner 2016 2017 2018 2019

DRIFTSINNTEKTER

Brukerbetalinger -69 405 -72 327 -110 990 -112 380

Andre salgs- og leieinntekter -114 856 -120 481 -122 001 -122 001

Overføringer med krav til motytelse -176 574 -176 774 -176 724 -176 574

Rammetilskudd -568 655 -574 534 -579 634 -582 813

Andre statlige overføringer -43 574 -45 016 -44 739 -45 439

Andre overføringer -2 277 -3 156 -3 156 -3 156

Inntekts- og formuesskatt -465 480 -475 201 -485 601 -495 822

Eiendomsskatt verk og bruk -5 335 -5 335 -5 335 -5 335

Eiendomsskatt annen fast eiendom -61 955 -62 465 -62 465 -62 465

Andre direkte og indirekte skatter -372 -372 -372 -372

Sum driftsinntekter -1 508483

-1 535661

-1 591017 -1 606 357

DRIFTSUTGIFTER

Lønnsutgifter 742 565 737 453 770 948 778 598

Sosiale utgifter 193 332 195 672 197 972 200 272

Kjøp av varer og tjen. som inngår i komm. tjenesteprod. 172 785 182 357 191 464 197 383

Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteprod. 167 668 163 825 164 325 164 325

Overføringer 137 354 141 396 141 106 140 544

Avskrivninger 65 000 65 000 65 000 65 000

Fordelte utgifter -24 810 -24 810 -24 810 -24 810

Sum driftsutgifter 1 453 894 1 460 894 1 506006 1 521 313

Brutto driftsresultat -54 588 -74 766 -85 011 -85 044

EKSTERNE FINANSINNTEKTER

Renteinntekter og utbytte -29 381 -18 158 -16 506 -30 192

Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0

Bruk av interne lån 0 0 0 0

Mottatte avdrag på lån -415 -415 -415 -415

Sum eksterne finansinntekter -29 795 -18 573 -16 921 -30 606

EKSTERNE FINANSUTGIFTER

Renteutgifter og låneomkostninger 59 643 62 186 66 236 64 710

Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0

Avdrag på lån 61 542 66 634 73 816 73 565

Utlån 18 18 18 18

Sum eksterne finansutgifter 121 204 128 838 140 070 138 292

Resultat eksterne finanstransaksjoner 91 409 110 265 123 150 107 686

Motpost avskrivninger -65 000 -65 000 -65 000 -65 000

Netto driftsresultat -28 180 -29 501 -26 861 -42 358

BRUK AV AVSETNINGER

Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 0 0 0 0

Bruk av disposisjonsfond -600 -600 -600 -600

Bruk av bundne driftsfond -3 105 -2 428 -2 428 -2 428

Sum bruk av avsetninger -3 705 -3 028 -3 028 -3 028

AVSETNINGER

Overført til investeringsregnskapet 0 0 0 0

Avsatt til dekning av tidligere års r.messige merforbruk 26 659 0 0 0

Avsatt til disposisjonsfond 4 835 31 112 28 472 43 969

Avsatt til bundne driftsfond 390 1 417 1 417 1 417

Sum avsetninger 31 884 32 529 29 889 45 386

Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 0 0 0 0

Budsjettforskriftenes hovedoversikt drift viser kommunens inntekter, utgifter og finanstransaksjoner fordelt på deenkelte hovedposter.

Investeringsplan 2016 – 2019 – Budsjettskjema 2A

Budsjettskjema 2A – Investeringsbudsjettet

Tall i 1000 kroner 2016 2017 2018 2019

FINANSIERINGSBEHOV

Investeringer i anleggsmidler 375 309 446 267 196 271 139 454

Utlån og forskutteringer 65 000 65 000 65 000 65 000

Kjøp av aksjer og andeler 3 400 3 400 3 400 3 400

Avdrag på lån 12 790 15 481 18 560 21 450

Dekning av tidligere års udekket 0 0 0 0

Avsetninger 0 0 0 0

Årets finansieringsbehov 456 499 530 148 283 231 229 304

FINANSIERING

Bruk av lånemidler -376 477 -403 591 -33 879 -145 395

Inntekter fra salg av anleggsmidler 0 0 0 0

Tilskudd til investeringer 0 0 0 0

Kompensasjon for merverdiavgift -61 732 -73 417 -34 674 -23 911

Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -12 790 -47 640 -209 178 -54 498

Andre inntekter

Sum ekstern finansiering -450 999 -524 648 -277 731 -223 804

Overført fra driftsregnskapet 0 0 0 0

Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0

Bruk av avsetninger -5 500 -5 500 -5 500 -5 500

Sum finansiering -456 499 -530 148 -283 231 -229 304

Udekket / Udisponert 0 0 0 0

Budsjettforskriftenes budsjettskjema 2A viser summen av planlagte investeringer og utlån, og hvorledes disseplanlegges finansiert.

Investeringsplan pr. prosjekt 2016 – 2019 – Budsjettskjema 2B

Investeringsplan 2016-2019 – Budsjettskjema 2B

Tall i 1000 kroner

INVESTERINGER BRUTTO Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett

Investeringer som medfører øktfinanskostnad (lån) 2015 2016 2017 2018 2019

Nyanlegg parker, utsatt jfr KS 48/15 rev. økplan 319 0 0 0 327

Faste gatedekker 637 868 1 081 1 230 1 230

Eiendomsinngrep 214 220 220 220 220

Gatelysinvesteringer, utsatt jfr KS 48/15 rev.øk plan 833 0 0 0 1 068

Rehabilitering bruer, utsatt jfr KS 48/15 rev.øk plan 1 562 0 0 0 1 025

Kommunale veger oppgradering 4 164 5 205 5 205 5 205 5 205

Nye veger – byområder 3 123 3 123 5 205 5 205 5 205

Grøndalsbakken – nytt bofellesskap 1 021 26 200 0 0 0

Ydalir, ny veg X RV 25 10 000 8 000 5 125 10 250

Kirkevegen 47 – eksisterende fløy A og Binneklimatiltak 10 000 4 400 6 000 0 0

Ny skole i søndre Elverum/Lillemoen 33 000 17 100 24 400 0 0

Vedlikeholds – og driftsmaskiner eiendom,utsatt jfr KS 48/15 330 0 0 0 338

Helsehuset m/tilleggsfunk. og 24omsorgsboliger 51 754 100 390 226 120 69 000 23 000

IKT i skole 2 000 2 050 2 050 2 050 2 050

IT investeringer 1 700 1 743 1 743 1 743 1 743

Kjøp av biler – jevn utskifting 3 500 3 793 3 793 3 793 3 793

IKT tjenesteproduksjon, velferdsteknologi 2 600 1 200 1 200 1 200

Ny skole i sentrum – Ydalir 3 000 31 800 26 700 77 100 61 400

PRO kjøkken vannkjøler 337 0 0 0

PRO digitale dekodere TV signal institusjon 260 0 0 0

Plasthall for lagring av grus 500 0 0 0

Kjølerom kantine kommunehuset Folkvang 350 0 0 0

SUM BRUTTO INVESTERINGER 210 939 311 717 171 871 118 054

INVESTERINGER BRUTTO Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett

Investeringer hvor finanskostnader erdekket av inntekter eller fond 2015 2016 2017 2018 2019

Vann- og avløpsplanen 22 000 22 000 19 000 22 000 19 000

Biler og maskiner (miljø og teknikk) 1 800 1 500 1 500 1 500 1 500

Startlån til videre utlån 65 000 65 000 65 000 65 000 65 000

Egenkapitalinnskudd EKP 1 500 1 500 1 500 1 500 1 500

Egenkapitalinnskudd KLP 1 800 1 900 1 900 1 900 1 900

Rundkjøring byggelånsrenter 900 900 900 900 900

Kjøp av kommunale boliger (Ikke fullt utdekket av leieinntekter) 18 000 43 750 43 750 0 0

12 boenheter for unge med nedsattfunksjonsevne (personalbase finansieres avlån)

16 063 26 219 0 0 0

Jotuntoppen bo- og servicesenter(Demenssenter 24 enheter+16omsorgsboliger)

0 70 000 69 400 0 0

SUM BRUTTO INVESTERINGER 232 769 202 950 92 800 89 800

SUM ALLE INVESTERINGER BRUTTO 443 708 514 667 264 671 207 854

Budsjettforskriftenes budsjettskjema 2B viser en spesifikasjon av de tiltak som planlegges gjennomført i form avinvesteringer og utlån. I vedlegget til økonomiplan vises en nærmere spesifikasjon av det enkelte tiltak medplanlagt finansiering og hvilke driftskonsekvenser tiltaket fører med seg.

Økonomisk oversikt – Investering

Økonomisk oversikt – Investering

Tall i 1000 kroner 2016 2017 2018 2019

INNTEKTER

Salg driftsmidler og fast eiendom

Andre salgsinntekter

Overføringer med krav til motytelse 0 -32 159 -190 618 -33 048

Kompensasjon for merverdiavgift -61 732 -73 417 -34 674 -23 911

Statlige overføringer

Andre overføringer

Renteinntekter og utbytte

Sum inntekter -61 732 -105 576 -225 292 -56 959

UTGIFTER

Lønnsutgifter

Sosiale utgifter

Kjøp av varer og tjen. som inngår i komm.tjenesteprod. 374 409 445 367 195 371 137 486

Kjøp av tjenester som erstatter kommunenstjensteprod. 0 0 0 1 068

Overføringer

Renteutgifter og omkostninger 900 900 900 900

Fordelte utgifter

Sum utgifter 375 309 446 267 196 271 139 454

FINANSIERINGSTRANSAKSJONER

Avdrag på lån 12 790 15 481 18 560 21 450

Utlån 65 000 65 000 65 000 65 000

Kjøp av aksjer og andeler 3 400 3 400 3 400 3 400

Dekning av tidligere års udekkede merforbruk

Avsatt til ubundne investeringsfond 0 0 0 0

Avsatt til bundne investeringsfond

Sum finansieringstransaksjoner 81 190 83 881 86 960 89 850

Finansieringsbehov 394 767 424 572 57 939 172 345

FINANSIERING

Bruk av lån -376 477 -403 591 -33 879 -145 395

Salg av aksjer og andeler

Mottatte avdrag på utlån -12 790 -15 481 -18 560 -21 450

Overført fra driftsregnskapet

Bruk av tidligere års udisponerte mindreforbruk

Bruk av disposisjonsfond -4 600 -4 600 -4 600 -4 600

Bruk av bundne driftsfond

Bruk av ubundne investeringsfond -900 -900 -900 -900

Bruk av bundne investeringsfond

Sum finansiering -394 767 -424 572 -57 939 -172 345

Udekket / Udisponert 0 0 0 0

Budsjettforskriftenes hovedoversikt investeringer viser inntekter, utgifter og tilknyttede finanstransaksjoner, samthvorledes dette er planlagt finansiert ved disponering av egenkapital og forbruk av lån.

Handlingsplan for vann og avløp 2016 – 2019

Forslaget legger opp til noe utvidelse av forsyningsområdet, jfr hovedplan vann og avløp. Det er medtatt ett ekstrafaglig ønsket tiltak i 2016 som følge av behov for lagring av beredskapsmateriell og strømaggregat. Rehabiliteringog oppgradering er økt noe som følge av generell prisstigning samt kjente kostnadsøkninger.

Tiltak/prosjekterTall i mill kroner

Tiltak2016

Tiltak 2017

Tiltak 2018

Tiltak 2019 Kommentar: (revisjon pr. 26.08..2015)

Ledningsnett

Sanering avledningsnett vann 6,0 6,5 6,5 6,5 Rehabilitering av gamle vannledninger

Sanering avledningsnett avløp 6,0 6,5 6,5 6,5 Rehabilitering av gamle avløpsledninger

Oppgraderingovervannsnett 2,0 2,0 2,0 2,0

Behov for å løse overvannsproblemer.Problemene med styrtregn øker. Kanmedføre skader på eiendom hvorkommunen blir erstatningspliktig

Oppgradering avhovedledningen tilElverum Renseanlegg

4,0 Rehabilitering av gammel 800 mm, betong,hovedledningen til Elverum Renseanlegg.

Renseanlegg avløp

Vannbehandlingsanlegg

Driftsbygningvannverket 1,0

Det er et behov for å lagre nødvannsutstyr isamarbeid med GIVAS og HIAS i et nytt bygg,samt lagring av nødstrømsaggregat.

Utvidelse av forsyningsområdet

UtbyggingHeradsbygd; herunderKvithammerberget

1,0 Utvidelse av forsyningsområdet jfr hovedplan

Søstugrenda 3,0 2,0 Utvidelse av forsyningsområdet jfr hovedplan

Strandbygda(Sundsvoll/Voldmogrenda)

4,0 3,0Utvidelse av forsyningsområdet jfrhovedplan. Oppstart etter ferdigstillelse avprosjekt Søstugrenda.

Nye utbyggingsområder

B1-B41 (samledekostnader) 2,0 1,0 1,0 1,0

Gjelder kommunal klargjøring i forb. med bl.a. privat utbygging. Det er synergieffekterå hente, i forhold til å utføre tiltak sammenmed andre. Herunder vannledning iYdalir/Prestmyra

SUM 22 19 22 19

Virksomhetsplan 2016Virksomhetsplan og årsbudsjett forklarer hovedtrekkene i det som skal gjøres av administrasjonen i 2016.

Virksomhetsplanen tar tak i:

1. Tiltak og aktiviteter som er beskrevet i handlingsplanen (fireårs-perspektiv) – planlagt i henhold til mål ogstrategier.

2. Føringer for tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling som anses som nødvendig å håndtere i ettårs perspektivog som ikke er redegjort for i planverk– uforutsett og ikke langsiktig planlagt.

Administrasjonen er organisert i seks sektorer som ivaretar tjenesteproduksjon, forvaltning og samfunnsutvikling. Itillegg er det fem staber som er støttefunksjoner for sektorene, og funksjoner for enkelte tjenester er ivaretatt ihel- eller deleide selskaper og virksomheter.

I kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplaner/sektor-/temaplaner er mål og strategier beskrevet iforhold til seks fokusområder. I virksomhetsplanen beskrives arbeidet som skal gjøres. Dette betyr at tiltak slikde beskrives i handlingsplanen er brutt ned til arbeidsoppgaver/tjenesteproduksjon i hver enkelt sektor og stab.Dette er grunnlaget for:

rådmannens resultatavtale for driftsåret med sektor- og stabssjefer.sektor- og stabssjefenes avtaler med sine enhetsledere.arbeidsoppgaver og tjenesteproduksjon den enkelte medarbeider utfører.oppfølging/rapportering gjennom året – månedlige økonomirapporter, tertialrapporter og årsmelding.

Redegjørelsen for neste års (2016) aktivitet i sektorer og staber har følgende underkapitler:

Tjenesteområder og særskilte rammer for virksomheten: hva som er fagområdet (ene) for sektor/stabsamt lover/forskrifter. Videre redegjøres det for budsjettramme, antall årsverk, kompetanse og kapasitet.Arbeidsoppgaver og planlagt utviklingsarbeid: tjenesteproduksjon og utviklingsarbeid som planlegges i2016.Arbeidsmål 2016 – målekort med indikatorer: arbeidsmålene for sektor/stab som er vurdert i forhold tiloverordnede mål. Målene synliggjøres i form av indikatorer i målekort. Indikatorene gjør det mulig å følgeutvikling over tid og viser om målene nås.

Styring – ledelse – kontroll

Figur: Illustrasjon av Elverum kommunes system for styring, ledelse ogkontroll av virksomheten.

Kommunen styres i henhold lover og forskrifter, regler og rutiner fra overodnet myndighet. Dette trenger vi for åha et tilfredsstillende system for:

styring (sette mål, sørge for tilstrekkelige planer og ha nødvendige rutiner for oppfølging) – utføres i hovedsakav de folkevalgte politikere i formannskap og kommunestyre.ledelse (ta i mot styringssignalene, organisere ressursene, målrette virksomheten, gjennomføre og rapportere)– utføres i hovedsak av den kommunale administrasjon under rådmannens ledelse.kontroll (dette utgjøres av kommunens egenkontroll og ekstern kontroll gjennom tilsyn).

«Handlings og – økonomiplan 2016-2019 – Virksomhetsplan og årsbudsjett – 2016» er etvesentlig grunnlag for styrings-, ledelses- ogkontrollarbeidet.

Årshjul

Figur: Årshjulet for styring

Årshjulet synliggjør viktige milepæler gjennom året. Her vises samspillet mellom folkevalgt styring og administrativledelse og gjennomføring.

Styringsplattformen

Kommunens styringsplattform er opprettholdt som et grunnlag for styrings- ogledelsesarbeidet:

Målhierarki og planhierarki

igur: Illustrasjon av det samlede mål- og planhierarki i Elverum kommune.

De overordnede planene (kommuneplanen og temaplaner/sektorplaner (strategiske planer)) har overordnedelangsiktige mål. Gjennom planarbeidet skal den røde tråden styrkes fra langsiktige og overordnede mål ogstrategier til den daglige tjenesteproduksjonen.

Illustrasjon av sammenhengen mellom langsiktige overordnede planer(kommuneplanen med samfunnsdel og arealdel) og detaljeringen av disse ikommunedelplaner og sektor/temaplaner (de strategiske planene), samtsammenhengen mellom 4-års syklusen og 1-års syklusen i henholdsvishandlingsplan – økonomiplan og virksomhetsplan (arbeidsprogram) –årsbudsjett. Planstrategien legger grunnlag for innhold, omfang ogtidsperspektiv i dette planverket innenfor en kommunestyreperiode.

Målekort – overordnede styringsmål

Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens overordnede plan med visjonen: ”Elverum har hjerterom”. Detlangsiktige målet i kommuneplanen er at «Elverum skal være et godt og sunt sted å leve, med aktive, glade ogfriske innbyggere». Det finnes overordnede mål for hele organisasjonen (nivå 1) med tilhørende mål forsektorene/stabene (nivå 2).

Målnivåene er justert ut i fra strategivedtaket i kommunestyret i juni 2015, og den forventede økonomiskeutviklingen i perioden (se målekortet under)

INDIKATORER SAMFUNN

Resultat2013

Resultat2014

MÅL2015

MÅL2016

MÅL2017

MÅL2018

MÅL2019

Innbyggertall (1% økning årlig) 20563 20794 21000 21200 21400 21600 21800

Innbyggertilfredshet 4,4 Ikke målt 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5

Reduksjon i energiforbruket ikommunale bygg ift.Referanseåret 2009 – 2010,korrigert ift. utetemp, areal ogbrukstid

-2% -21,0%nivåsom

2014

nivåsom

2014

nivåsom

2014

nivåsom

2014

nivåsom

2014

ORGANISASJON

Nærværsprosent 90,4% 92,50%

92,50%

92,50% 92,5% 92,5

% 92,5%

Medarbeidertilfredshet – ny endretmetode og undersøkelse fra 2016 – setabellen under

Medarbeidertilfredshet – ny endretmetode og undersøkelse fra 2016 – setabellen under

ØKONOMI

Netto driftsresultat i % av bruttodriftsinntekter (2% anbefalt avFylkesmannen)

-0,3% -02,6% 0,4% 1,8% 1,8% 1,4% 2,4%

Andel finanskostnader i % av frieinntekter (ekskl eiendomsskatt ogflyktningetilskudd) *)

8,7% 9,1 % 9,2% 10,1% 10,5% 11,6% 11,1%

TJENESTEKVALITET

Tjenestene skal være innenfor lov ogforskrift. (Tilsyn fra fylkesmann på uliketjenesteområder blir rapport itertialrapportene og årsrapporten)

ja ja ja ja ja ja ja

BRUKERUNDERSØKELSER PÅ ULIKE TJENESTER (et gjennomsnitt av gjennomførtebrukerundersøkelser i det enkelte rapporteringsår)

Resultat for bruker 5,0 5,0 4,7 4,7 4,7 4,7 4,7

Respektfull behandling 5,2 5,1 5,1 5,1 5,1 5,1 5,1

Tilfredshet med informasjon 4,6 4,3 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5

Ny og endret medarbeiderundersøkelse fra 2016

Kommunen tar i bruk et nytt forskningsbasert verktøy, som er utviklet for kommunesektoren. Dennemetoden/verktøyet er basert på færre variabler:

Undersøkelsen er bygget med ulike påstander, der den enkelte skal svare på en skala fra 1 – 5 (1 = svært uenigog 5= svært enig).Undersøkelsen er mer målrettet i forhold til medarbeiderutvikling, organisasjonsutvikling og lederutvikling.Undersøkelsen skal gjennomføres annet hvert år. Resultatene av medarbeiderundersøkelsen presenteres på 10Faktorer (se tabellen under).

Metoden er vesentlig endret og sammenligning med tidligere resultater vil ikke være hensiktsmessig. Resultatenegis på overordnet nivå for hele kommunen, per sektor/stab og på enhetsnivå.

Resultatene måles på en skala fra 1 – 5 (1 = svært uenig og 5= svært enig)

MedarbeidertilfredshetMÅL2016

Faktor 1: Oppgavemotivasjon – oppleves oppgavene som en drivkraft og som spennendeog stimulerende 4,0

Faktor 2: Mestringstro – tiltro til egen kompetanse og mulighet til å mestre utfordringer 4,0

Faktor 3: Selvstendighet – opplevelse av å ha mulighet til å jobbe selvstendig 4,0

Faktor 4: Bruk av kompetanse – brukt egen jobbrelevant kompetanse på en god måte 4,0

Faktor 5: Mestringsledelse – ledelse som vektlegger at den enkelte medarbeider skal fåutvikle seg best mulig i forhold til egne forutsetninger 4,0

Faktor 6: Rolleklarhet – forventningene til jobben som skal utføres er tydelig definert ogkommunisert 4,0

Faktor 7:Relevant kompetanseutvikling – best mulig rustet til å utføre sine oppgaver medhøy kvalitet 4,0

Faktor 8:Fleksibilitetsvilje – fleksibel på jobb å tilpasse sin måte å jobbe på til nye behovog krav 4,0

Faktor 9: Mestringsklima – motiveres av å lære, utvikle seg og gjøre hverandre gode 4,0

Faktor 10: Nytteorientert motivasjon – nyttig og verdifullt for andre 4,0

Organisering

Figur: Organisering av administrasjonen med sektorer for tjenesteproduksjonog utvikling samt støttefunksjoner samlet i staber.

Organisasjonskartet viser den administrative organiseringen med seks sektorer som har ansvar fortjenesteproduksjon og utvikling, og staber som støttefunksjoner. Det viser tre nivåer, de største sektorene harogså et nivå fire med avdelinger som ikke er synlige her.

Personaloversikt

I forbindelse med rapportering 1. tertial 2016 vil det bli satt opp en prognose på antall årsverk per sektor/stab vedutgangen av 2016, som vil være styrende for rapporteringen gjennom 2016. I tillegg vil det da også være mulig åsammenligne med tellingene fra 2015 for å se utviklingen.

Fra og med 1. tertial 2015 benyttes nå en mer spesifisert og korrekt oversikt over hvilke personalressurser sombenyttes i tjenesteproduksjonen og som det utbetales lønn til på de gitte tellepunkter. Dette vil gi en vesentligbedre oversikt over kommunens reelle innsats av ressurser i form av personell, og mindre endringer/forskyvningersom ikke endrer den totale innsatsen vil i større utstrekning være selvforklarende.

Grunnlaget hentes direkte ut fra lønnssystemet slik at tellingen er maskinell. Utgangspunktet for tellingen nå eraktuell lønnsprosent for de enkelte stillingskategorier, og disse summeres opp til lønnede årsverk.

Antall stillinger per 31.12.2014 som ble rapportert i årsmeldinga, er derfor ikke direkte sammenlignbart medrapporteringen per 31.8.2015. Det er derfor kun oppgitt en total sum for hele kommunen, basert på ny tellemåteper 31.12.2014.

Sektorer og staberAntall årsverk per.

31.12.2014Antall årsverk per.

31.08.2015

Rådmannskontoret og samfunnsutviklingsstaben 6

Sektor for teknikk og miljø 54

Eiendomsstaben 97

Sektor for oppvekst 505

Sektor for familie og helse 86

NAV Elverum 23

Sektor for kultur 85

Sektor for pleie, rehabilitering og omsorg 460

Personalstaben 14

Service- og IKT-staben 24

Økonomistaben 26

Sum kommunen 1419 1380

Sektor for pleie, rehabilitering og omsorg

Tjenesteområder og særlige rammer for virksomheten

Sektor for pleie, rehabilitering og omsorg (PRO) er ansvarlig for og driver tjenesteproduksjonen organisertinnenfor følgende enheter med tilhørende rammer:

Moen sykehjem og Sætre alders- og sykehjem med 140 plasser.Jotunhaugen rehabilitering/sykehjem og Lyngholtet sykehjem med 56 plasser.Hjemmebasert omsorg fordelt på følgende områder (nord, sør, sentrum, Sætre), Søndre Nyborg og Sandmoen

omsorgsboliger og forsterket avdeling.Enhet for tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne fordelt på følgende avdelinger: Loken, Sandbakken(interkommunalt bofellesskap), Sandmoen, Grøndalsbakken, Grønliveien, Søndre Nyborg og Vestly avlastning.

Kommunens helse- og omsorgstjenester ytes med hjemmel i Lov om helse- og omsorgstjenester. Kommunenplikter å oppfylle kravene i forskrift om en verdig eldreomsorg, kvalitetsforskriften, og forskrift om habilitering ogrehabilitering. Tjenestetilbudet skal være i overensstemmelse med lokale og nasjonale målsettinger, visjoner ogfaglige veiledere.

Følgende faktorer er beskrivende for de ressurser PRO har til disposisjon i 2016:

Sektorens budsjettramme: 315,6 mill. kronerTotalt antall årsverk til disposisjon ved årets start: 460Kompetansenivået består i hovedsak av personell med helsefaglig kompetanse: sykepleiere, vernepleiere,hjelpepleiere, helsefagarbeidere, miljøarbeidere, omsorgsarbeidere og assistenter – mange med etter- ogvidereutdanning

Arbeidsoppgaver og planlagt utviklingsarbeid

Tjenesteproduksjonen i regi av PRO skal betjene de mål som sektoren har ansvaret for. Et av målene er å sikre atden enkelte tjenestemottaker får mulighet til å leve og bo selvstendig. Videre skal den enkelte tjenestemottakersikres et aktivt og meningsfylt liv og en tilværelse i fellesskap med andre. En verdig avslutning på livet, somivaretar den enkeltes individuelle behov, skal også ivaretas.

Følgende tjenester fra sektoren spesifiseres:

Innenfor institusjonsområdet gis det tilbud om rehabiliteringsopphold, andre korttidsopphold og avlastning,langtidsopphold, samt interkommunal akutt døgnplass.Helse- og omsorgstjenester til personer med nedsatt funksjonsevne gis i brukers hjem,bofellesskap/omsorgsbolig eller som avlastning på Vestly avlastning eller i private hjem. Elverum har seksbofellesskap, en omsorgsbolig og en avlastningsavdeling til målgruppen.Dagaktivitetsopphold er et tilbud til hjemmeboende som har behov for sosialt samvær og aktivitet. Målet er attilbudet skal gi opplevelse av økt helse- og livskvalitet og bidra til at en skal kunne bo lengst mulig i eget hjem.Tjenestetilbudet innenfor hjemmebaserte tjenester omfatter hjemmesykepleie, praktisk bistand, trygghetsalarmog matombringing. Omlag 480 personer mottar hjemmesykepleie og cirka 210 personer mottar praktisk bistandhjemmehjelp.Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en ordning som er særlig tilrettelagt for mennesker med omfattendefunksjonsnedsettelser. I prinsippet omfatter ordningen de samme tjenestene som ordinære helse- ogomsorgstjenester – praktisk bistand som hjelp til stell, pleie, måltider, fritidsaktiviteter og alle andre nødvendigehverdagslige gjøremål. 29 personer i Elverum kommune har BPA ordningen nå.Ved særlig tyngende omsorgsoppgaver kan det tildeles omsorgslønn.Elverum kommunale sentralkjøkken produserer og leverer mat til kommunens institusjoner, kok/kjølt middag tilhjemmeboende og kommunal catering.Tjenestekontoret saksbehandler og tildeler vedtak om helse- og omsorgstjenester.Boligkontoret formidler Husbankens låne- og tilskuddsordninger, bostøtte og startlån til kjøp og utbedring, samtsaksbehandler og tildeler kommunens utleieboliger.

Planlagt utviklingsarbeid i 2016 vil i særlig grad være rettet mot:

å ivareta rollen som vertskommune for Utviklingssenter for sykehjem i Hedmark med fokus på fag- ogkompetanseutvikling på ulike fagområder knyttet til eldreomsorg.å sikre dokumentasjon av nødvendig helsehjelp.å drive lindrende behandling, fallforebygging, ernæring, legemiddelhåndtering og demensomsorg somprioriterte fagområder i PRO.å videreføre kreftkoordinator – prosjekt med fokus på å styrke samhandling rundt den kreftrammede og derespårørende, heve kompetansen til personell i helse- og omsorgstjenesten, samt direktepasient/pårørendekontakt.å etablere interkommunale øyeblikkelighjelp senger med tilhørende behov for nye prosedyrer ogkompetansehevingå fortsette arbeid med å implementere elektronisk meldingsutveksling mellom helsevirksomhetene.å bidra i arbeidet Boligsosialt utviklingsprogram i Elverum – aktiv deltakelse i prosjektet.å videreutvikle systemet for kvalitetssikring og internkontroll i sektoren.å redusere innleggelse og re-innleggelse i sykehus,

å se på vridning av tjenester med innsatsteam som et mulig tiltak for å styrke hjemmebaserte tjenesterå videreføre ledergruppeutvikling i sektorenå styrke, videreutvikle og kvalitetssikre styringsdata – verktøy for styring og kontroll.å starte prosjekt hverdagsrehabilitering – hvordan kan hverdagsrehabilitering organiseres i Elverum kommune?å bidra som aktiv prosjektdeltaker i velferdsteknologiprosjektet i Sør-Østerdal regionenå arbeide tverrfaglig og tverrsektorielt med velferdsteknologi og overgang fra analoge til digitaletrygghetsalarmer.å samarbeide med Demensforeningen for å spre kunnskap om demenssykdom for Elverum kommunesinnbyggereå samarbeide med Sykehuset Innlandet for ny samarbeidsavtale og retningslinjer for utskrivelse av pasientermed behov for langtidsmekanisk ventilasjon i hjemmetå samarbeide med MHBR om brannsikkerhet i brukers hjem – se på muligheter i trygghetsalarmen

Arbeidsmål 2016

På grunnlag av langsiktige strategiske mål (i kommuneplan, i helse- og omsorgsplanen, i handlingsplan –økonomiplan) har PRO fastlagt sine arbeidsmål for 2016. Det er satt opp indikatorer for forhold som vurderes somvesentlige. Indikatorene gjør det mulig å følge utvikling over tid og viser om arbeidsmålene nås.

IndikatorORGANISASJON

Resultat2014

MÅL2015

MÅL2016

Nævær i prosent 91,1% 88 % 88 %

Andel høgskoleutdannede innen helse og sosialfag i enhet for personermed nedsatt funksjonsevne. 19,9% 22 % 30 %

Andel helsefagarbeidere/hjelpepleiere/omsorgsarbeidere i enhet forpersoner med nedsatt funksjonsevne (NY) 60 % 60 %

Andel høgskoleutdannede i institusjonstjenesten 42 % 42 % 42 %

Andel høgskoleutdannede i hjemmebasert omsorg 50 % 50 % 50 %

Andel avdelinger som gjennomfører lokal internrevisjon på tjenestekvalitet(NY) Ny 100 %

TJENESTEKVALITETBRUKERUNDERSØKELSER SYKEHJEM

Resultat2014

MÅL 2015

MÅL2016

Resultat for brukerne (forenklet undersøkelse – med kun ja/nei spørsmål)andel beboere som er fornøyd) %-vis hvor mange er fornøyd 92% Ikke målt 92%

Respektfull behandling (forenklet undersøkelse – med kun ja/nei spørsmål)andel beboere som er fornøyd) %-vis hvor mange er fornøyd 96% Ikke målt 96%

Brukermedvirkning (forenklet undersøkelse – med kun ja/nei spørsmål)andel beboere som er fornøyd) %-vis hvor mange er fornøyd 92% Ikke målt 92%

Resultat for brukerne – pårørende(SKALA 1 – 6, DER 6 ER HØYEST) 4,5 Ikke målt 4,5

Respektfull behandling – pårørende(SKALA 1 – 6, DER 6 ER HØYEST) 5,0 Ikke målt 5,0

Brukermedvirkning – pårørende(SKALA 1 – 6, DER 6 ER HØYEST) 4,1 Ikke målt 4,1

ENHET FOR TJENESTER TIL PERSONER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE (skala 1 -6, der 6 er høyest)

Resultat for brukerne – pårørende Ikke målt 4,5 Ikke målt

Respektfull behandling – pårørende Ikke målt 4.5 Ikke målt

Brukermedvirkning – pårørende Ikke målt 4,5 Ikke målt

HJEMMEBASERTE TJENESTER (SKALA 1 – 6, DER 6 ER HØYEST, DER 6 ER HØYEST)

Trygghet og respektfull behandling Ikke målt 4,5 Ikke målt

Resultat for brukerne Ikke målt 5,1 Ikke målt

Brukermedvirkning Ikke målt 4,6 Ikke målt

INSTITUSJONSTJENESTEN

Andel beboere i institusjon med aktive tiltaksplaner 100 % 100 % 100 %

Fallutredning er utført på alle pasienter i henhold til prosedyre 100 % 100 % 100 %

Pasienter i spesialenhet skal være utredet for kognitiv svikt Ny 100 %

Alle pasienter skal ha mål for habilitering/rehabilitering jf. FOR-2011-12-16-1256 Ny 100 %

HJEMMEBASERTE TJENESTER

Ernæringskartlegging er utført på alle aktuelle brukere i henhold tilprosedyre 10% 100 % 100 %

Andel brukere i hjemmebasert omsorg med aktive tiltaksplaner 100% 100 % 100 %

TJENESTER TIL PERSONER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE

Alle tjenestemottakere skal ha aktive tiltaksplaner i Gerica somjournalføres daglig. 100% 100 % 100 %

Ernæringskartlegging gjennomføres på alle nye tjenestemottakere og desom er i risikogruppe i bofellesskap. 40% 100 % 100 %

Alle tiltaksplaner skal være oppdatert og kvalitetsikres av avdelingslederog primærkontakt innen 1. april hvert år. (NY) Ny 100%

Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt jfr Helse ogomsorgstjenestelovens Kap 9 skal være tema på personalmøter minimum4 ganger pr år.

Ny 100 %

FYSIO- OG ERGOTERAPITJENSTENBrukere skal vurderes og få behandling innenfor rammene som er satt i prioriteringsnøkkelen forergo- og fysioterapitjenesten

Rød sone (Sak påbegynnes innen en uke ), ant. saker hvor frist ikkeoverholdes 0,0% 0,0 % 0,0 %

Gul sone (Sak påbegynnes innen en måned), ant. saker hvor frist ikkeoverholdes 0,0% 0,0 % 0,0 %

Grønn sone (Sak påbegynnes innen 3 måneder), ant. saker hvor frist ikkeoverholdes 8,16% 0,0 % 0,0 %

TJENESTEKONTORET

Antall brudd på forvaltningsloven Ny 0

Sektor for familie og helse

Tjenesteområder og særlige rammer for virksomheten

Sektor for familie og helse er ansvarlig for -og driver tjenesteproduksjonen organisert i følgendeenheter, med tilhørende rammer:

Psykisk helse-/rustjeneste – Enheten yter oppgaver til voksne etter helse- og omsorgstjenesteloven. Statligeføringer varsler opptrapping på rusområdet.Helsestasjon – Enheten er delt inn i barn 0-5 år, barn 6-20 år, helsestasjon for ungdom (HFU),svangerskapsomsorg, helsestasjon for flyktninger, reisevaksinasjon og smittevern. Helsestasjonens oppgaverstyres av helse og omsorgstjenesteloven, folkehelseloven, smittevernloven og kjønnslemlestelsesloven medtilhørende forskrifter. Det foreligger en rekke statlige anbefalinger og veiledere for driften.Legevakt – legevakta er interkommunal, og drives i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven, og en deltaljertpliktregulering i akuttmedisinforskriften.Kommunehelsetjeneste forøvrig – Interkommunalt miljørettet helsevern, kommuneoverlege,kommuneleger, kommunepsykolog, familieteam og frisklivssentral yter oppgaver etter helse- og

omsorgstjenesteloven og folkehelseloven.Barnevern – Enheten yter tjenester i henhold til Barneverntjenesteloven, og er delt inn i undersøkelsesteam,tiltaksteam, miljøterapi og oppfølging av fosterhjem/tiltak.

Sektoren har delansvar for å oppfylle mål i kommunenes strategiske planer for folkehelse, integrering,barnefattigdom og helse- og omsorg.

Følgende faktorer beskrver de ressurser sektor for familie og helse har til disposisjon:

Sektorens budsjettramme: 89,3 mill. kronerTotalt 89,50 årsverk til disposisjon. Enhetene psykisk helse-/rustjeneste og helsestasjonen har felles leder, deandre enhetene har hver sin leder. Sektoren ledes av sektorsjef med drifts- og utviklingsstøtte fra en stab på1,8 årsverk.

Kompetansenivået i sektoren er gjennomgående høyt. De fleste har høgskole-/universitetsutdanning, mange medvidereutdanning.

Arbeidsoppgaver og planlagt utviklingsarbeid

Familie og helse har et bredt spekter av oppgaver i helse- og omsorgstjenestene:

Psykisk helse-/ rustjeneste omfatter helsehjelp, praktisk bistand, opplæring og forebygging. Omlag 300innbyggere forventes å søke tjenester i 2016, i tillegg til eksisterende brukere. Pykisk helsetjeneste er ireorganisering og endring etter innsparing og reduksjon av årsverk i 2015. Med færre ressurser forsøkes det åendre arbeidsmetodene for å levere riktige tjenester, med foreløpig usikkerhet om tiltakene fører til ønsketmåloppnåelse.Familieteamet ble etablert i 2015, og er et tverrfaglig team som jobber med lavterskel tjenester forfamilier/barn og gravide, og på systemnivå med kurs/veiledning.Barneverntjenesten forventes å få rundt 210 bekymringsmeldinger i 2016, basert på tidligere års tall. Det er omlag 380 rapporterte brukere. Ca. 30 barn er plassert i fosterhjem, og 20 i institusjon, i tillegg til at detkontinuerlig jobbes med andre tiltak, som foreldreveiledning, MST, PMTO, avlastningshjem, støttekontakt m.v.Det er interkommunalt legevakt for Elverum, Åsnes og Våler. Samlet gir legevakten et tilbud til 32.000mennesker.Sektoren administrerer og følger opp avtaler med fastleger, tilsynslege på kommunale sykehjem, leger ihelsestasjon og i skolehelsetjeneste. Elverum er vertskommune for SMISO, og har et interkommunalt samarbeidom Hamar krisesenter.Helsestasjonen utøver planmessig helsefremmende og forebyggende helsearbeid som omhandler både psykiskog fysisk helse i tillegg til sosiale forhold for barn,unge, gravide og familier. Helsestasjonstjenesten har følgendehovedarbeidsområder:1. Individuelle tiltak: helseundersøkelser2. Miljørettede tiltak: systematisk miljørettet arbeid med aktuelle samarbeidspartnere.3. Helseopplysning: gi råd, veiledning og undervisning individuelt og i grupper.4. Vaksinasjon: gi informasjon og tilbud i henhold til anbefalt statlig program.Miljørettet helsevern skal også i 2016 utføre saksbehandling, lovpålagte kontroller, veiledning ogavviksrapportering på en rekke områder i henhold til spesifikke forskrifter i fem kommuner.Frisklivsentralen er en forebyggende tjeneste for å bidra til bedre folkehelse. De holder kurs ogmotivasjonssamtaler for livstilsendring (røykeslutt, kosthold, fysisk aktivitet m.m.), trening for gravide og forpsykisk helse. Tilbudet er i stadig utvikling.

Planlagte utviklingsoppgaver i 2016 vil være:

Implementering av nye nasjonale anbefalinger i psykisk helsearbeid, jamfør statlig veileder «Sammen formestring»; kunnskapsbasert praksis, recoveryorientert arbeid.Planlegge etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene for mennesker med psykisk helse- ogrusproblemer (plikten inntrer i 2017)Strategisk arbeid mot vold i nære relasjoner, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, radikalisering, selvmord ogselvskading.Opptrappingsplan for rusarbeid, jamfør statlige føringer.Innføre elektronisk verktøy for Klient-og resultatstyrt praksis for alle ansatte i klinisk arbeid.Prosjektet «Kontinuerlig forbedring i Elverum kommne»: Sluttstille Lean-pilot i barneverntjenesten, starte ihelsestasjonen.Kompetanseheving ved legevakten, jamfør nye krav for leger og operatører i forskrift.Forprosjekt velferdsteknogi, regionrådet Sør-Østerdal.

Rekruttering av tiltak i nærmiljøet, og oppfølging av fosterhjem i barneverntjenesten.Kvalitetssikre dokumentasjon av nødvendig helsehjelp og saksbehandlingsrutiner.Å fortsette arbeid med å implementere elektronisk meldingsutveksling mellom helsevirksomhetene.Viderutvikle arbeidet ved frisklivsentralen i henhold til føringer for folkehelsearbeid.

Arbeidsmål 2016

På grunnlag av langsiktige strategiske mål i kommuneplan, handlingsplan- økonomiplan og kommunensstrategiske planer for folkehelse, integrering, barnefattigdom og helse- og omsorg, har sektor familie oghelse følgende arbeidsmål med indikatorer som gjør det mulig å følge utviklingen over tid.

IndikatorORGANISASJON

Resultat2014

MÅL2015

MÅL2016

Nærvær 92,7 % 94% 93%

IndikatorTJENESTEKVALITET

Resultat2014

MÅL2015

MÅL2016

BARNEVERNET

Respektfull behandling (skala 1 – 6, der 6 er høyest) Ikke målt 5ikke

måle

Resultat for bruker (skala 1 – 6, der 6 er høyest) Ikke målt 5,1ikke

måle

Fristoverskridelse for gjennomgang av melding 4% 0% 0%

Antall lovpålagte tilsyn i fosterhjem 100% 100%

Barn med frivillige hjelpetiltak som skal ha utarbeidet lovpålagt tiltaksplan 60% 100% 100%

HELSESTASJONSTJENESTEN

Respektfull behandling (skala 1 – 6, der 6 er høyest) 4,5 – 4,5

Resultat for bruker 3,5 – 3,9

Tilgjengelighet 3,7 – 4,0

LEGEVAKT

Andel helsepersonell som tilfredstiller kompetansekrav iakuttmed.forskriften 80%

Fastleger som deltar i legevaktarbeid (tar legevakter) 72,0 % 70% 70%

Antall klagesaker/avvik – mindre enn 5 <10 <10

PSYKISK HELSEARBEID

Respektfull behandling (skala 1 -4, der 4 er høyest) 3,7 3,9Ikke

måle

Resultat for brukeren 3,4 3,5Ikke

måle

Brukermedvirkning 3,4 3,5Ikke

måle

Kortvarig oppfølging som avsluttes, og ikke går over i langvarig behov 90%

MILJØRETTET HELSEVERN

Avvik fra svarfrist på høringsuttalelser 0 % 0 % 0 %

Tilbakemelding etter tilsyn/befaring <4 uker <4 uker <4 uker

FAMILIETEAM

Andel av pasienter som øker ORS-score fra første behandling til slutt 80%

FRISKLIVSSENTRAL

Andel av de gravide samt de som har født i løpet av de foregående 6månedene som deltar i fysisk aktivitet ved frisklivssentralen. 20% 20% 20%

Sektor for oppvekst

Tjenesteområder og særlige rammer for virksomheten

Sektor for skole og sektor for barnehage ble gjenom kommunestyrevedtak 02.09.2015 vedtattsammenslått til en felles oppvekstsektor med oppstart fra 1. januar 2016. Sektor for oppvekst eransvarlig for og driver tjenesteproduksjonen organisert innenfor følgende enheter med tilhørenderammer:

Kommunale barnehager: tjenesteproduksjon i henhold til barnehageloven, pedagogisk plattform forbarnehagene og kommunale enkeltvedtak som er styrende for virksomhetenVeiledning og tilsyn av private barnehagerSpesialpedagogisk hjelp til barn i førskolealder i henhold til §§ 5-7 i opplæringsloven.Grunnskole med skolefritidsordning: opplæring gis innenfor rammen, opplæringsloven, og forøvrig ihenhold til ambisjoner i kommuneplanen, skolepolitisk plattform samt andre kommunale planer, eksempelviskvalitetsplan for SFO og handlingsplan for Læringslyst.Elverum læringssenter: opplæring gis i henhold til introduksjonsloven og voksenopplæringsloven.Elverum kulturskole: musikk og kulturskoletilbud til barn og unge med bakgrunn i opplæringslovens §13.6.Pedagogisk psykologisk tjeneste: (PPT-tjenesten) organisert som en felles tjeneste for Elverum, Åmot, Stor-Elvdal, Våler og Hedmark fylkeskommune. Under PPT-tjenestens ledelse ligger også logopedtjenesten.

Barnehagetilbudet består av ti kommunale barnehager med 580 barn samt åtte private barnehager med 509barn (ved inngangen av 2015)

Grunnskoleopplæringen med tilhørende skolefritidsordning (SFO) er ved inngangen til 2016 fordelt på åttebarneskoler, en kombinert barne- og ungdomsskole, en ungdomsskole og Fjeldmora skole som er finansiert avfylkeskommunen. Elverum kulturskole og Elverum læringssenter er organisert som egne enheter, stasjonert ikommunehuset Folkvang.

For 2016 vil sektor for oppvekst ha ressurser til disposisjon for virksomhet planlagt og kjennetegnetav følgende faktorer:

Sektorens budsjettrammer: Barnehage 146,3 millioner kroner og skole 243,05 millioner kroner, sammenlagtbudsjettramme: 389,4 millionr kroner.Totalt antall årsverk til disposisjon ved årets start: 505.Kompetansenivået er gjennomgående høyt. Barnehagene har tilstrekkelig antall barnehagelærere i henholdtil Barnehageloven. Lærere har godkjent lærerutdanning og lang erfaring, men de nye kompetansekravene tillærere på barnetrinnet i fagene norsk, engelsk og matematikk har ført til at kommunen mangler mange læreremed godkjent kompetanse til å undervise i disse fagene.Kulturskolen og PPT har gjennomgående medarbeidere med utdanning på masternivå. Oppvekstsektoren harbarneveiledere med fagbrev som barne- og ungdomsarbeidere eller annen relevant utdanning og praksis.

Arbeidsoppgaver og planlagt utviklingsarbeid

Her er en kort beskrivelse av sektor for oppvekst sin tjenesteproduksjon. Tjenestene skal betjene de mål somsektoren har ansvaret for. Tjenesteproduksjonen foregår i barnehagene, skolene, i kulturskolen, PPT-tjenesten ogElverum læringssenter under ledelse av oppvekstsjef og med støtte fra en stab med fire pedagogiske rådgiver.

Barnehagen

Barna skal utvikle sin basiskompetanse gjennom lek og læring i et sosialt samspill med andre barn og voksne. Itillegg er sektoren tillagt veiledningsplikt og tilsynsansvaret med de private barnehagene i kommunen i hht. §8 og

§16 i barnehageloven.

Barnehagesektoren har også ansvaret for at det gis spesialpedagogisk hjelp til barn både i de kommunale- ogprivate barnehagene i hht. opplæringslova § 5 -7.

Grunnskolen

Elverumsskolen gir tilpasset opplæring slik at hver enkelt elev stimuleres til høyest mulig grad av måloppnåelse ihenhold til læreplanens kompetansemål. Følgende fem grunnleggende ferdigheter er integrert på det enkelte fagspremisser:

Å kunne uttrykke seg muntligÅ kunne uttrykke seg skriftligÅ kunne leseÅ kunne regneÅ bruke digitale verktøy

Sluttmålet for opplæringen er å utfordre og stimulere den enkelte til å realisere seg selv. Dette skal gjøres påmåter som kommer fellesskapet til gode og fostrer til menneskelighet i et samfunn i utvikling (generell del avlæreplanen).

Skolefritidsordningen (heretter SFO)

SFO produseres som et tilbud for elever fra 1. til og med 4. klassetrinn. Tilbudet skal være preget av trygghet,omsorg og opplevelser. Dette skal stimulere til vekst og utvikling, i naturlig samvær med andre barn og voksne.SFO er også et tilbud for elever med spesielle behov fra 5.-7. klassetrinn (jfr. kommunale vedtekter for SFO)

SFO i Elverum drives i tråd med kriteriene beskrevet i skolepolitisk plattform. Det er utarbeidet en felleskvalitetsplan for SFO i Elverum som ligger til grunn for tjenesteutøvelsen. Planen er ment som et førendearbeidsverktøy i utformingen av innholdet i Elverumsskolen SFO. Planen skal brukes av skolens ledelse og SFO-leder i den overordnede planleggingsfasen. Den brukes også av ansatte i SFO i utformingen av lokal plan i form avårshjul, detaljerte månedsplaner eller ukeplaner.

Elverum kulturskole gir barn og unge opplæring i kultur og kunstfag. Kulturskolen skal være etkompetansesenter innenfor ulike former for kulturuttrykk som er preget av høy faglig kvalitet, kreativitet ogtverrfaglig miljø. Kulturskolen samarbeider tett med frivillige lag og foreninger. Kulturskolen kan formidle kunnskapom det lokale kulturlivet i kommunen. Kulturskolen kan formidle forespørsel til elevene om spilleoppdrag iforbindelse med ulike arrangementer.

Elverum læringssenter tilbyr grunnskoleopplæring i fagene norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag ognaturfag. Spesialundervisning og norskopplæring for voksne. Læringssenteret tilbyr også norskopplæring medsamfunnskunnskap for voksne fremmedspråklige som gir mulighet for kvalifisering til arbeidsliv og videreutdanning. Spesialundervisning til voksne som ikke har eller kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinæreopplæringstilbudet.

PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste) bistår skolene med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling forå legge opplæringen bedre til rette for elever med spesielle behov. PPT sørger for at det blir utarbeidet sakkyndigvurdering av elever med spesielle behov og som ikke kan følge ordinær opplæring.

Logopedtjenesten kartlegger, utreder og behandler ulike former for kommunikasjonsvansker, stemmevansker,språk- og talevansker og svelgevansker hos elever med behov. I tjenesteutøvelsen inngår også å vurdere omtiltakene bør være i form av forebygging, diagnostisering, undervisning og/eller rådgivning.

Planlagt utviklingsarbeid i 2016:

«LEK GIR LÆRING» er et treårig kvalitetsutviklingsarbeid i barnehagene som er i samarbeid med kommunenei Sør-Østerdalsregionen, utviklingsarbeidet startet opp i august 2014.Hovedmålet er å sikre kvaliteten påbarnehagetilbudet ved å utvikle barnehagene som lærende organisasjoner og styrke den enkelte barnehagesom læringsarena.Læringslyst er et flerårig prosjekt for å utvikle skolen og bidra til resultatforbedring i Elverumsskolen. Et avhovedområdene for utviklingsarbeidet i 2016 er å utarbeide og implementere kommunal plan forvurderingsarbeid i skolen. Erfaringer med det regionale utviklingsarbeidet er svært positivt, men krever tettoppfølging fra skolene. PPT følger også opp med direkte veiledning av lærere gjennom prosjektet «forbedretpraksis», her er det spesielt to PP-rådgivere med spisskompetanse, sammen med pedagogisk rådgiver fraskolekontoret som bedriver veiledning av lærere i tråd med de standarder som er utviklet gjennom arbeidet

med Læringslyst.Pågående samarbeid mellom læringssenteret, flyktningetjenesten og NAV med mål om å få flyktninger raskereut i arbeidspraksis og arbeid.Fortsatt forsøk med foreldreskole med utgangspunkt i prosjektet «Styrke» som har vært gjennomført påLillemoen/Melåsberget skoler.Skolesektor deltar i prosjektet «Schools, learning and mental helath» Prosjektet er i regi av Høgskolen iHedmark. Prosjektet er rettet mot elever på ungdomstrinnet og Elverum deltar sammen med Bergenkommune. Prosjektet er en del av et internasjonalt studie der en forsker på ungdoms psykiske helse sett oppmot de faglige prestasjoner. Prosjektperioden er ut 2017.Deltakelse i den nasjonale satsingen: Ungdomstrinn i utvikling som er en nasjonal satsing med tilbud om støtte tillokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing og skriving. Satsingen har tre sentrale virkemidler –skolebasert kompetanseutvikling, lærende nettverk og pedagogiske ressurser. Prosjektperioden er ut 2017.Kulturskolen utarbeider lokal læreplan i Musikkfaget for grunnskolen, utprøvingen av planen vil foregå isamarbeid med Frydenlund skole.Kulturskolen utarbeider ny rammeplan for kulturskolen i tråd med sentral veiledning for lokaltrammeplanarbeid.Brasstastick for barn med spesielle behov. Initiativ ledet av kulturskolen i samhandling med grunnskolene ogElverum videregående skole.I samarbeid med Lions i Elverum skal alle lærere på barnetrinnet få kurset «Dette er mitt valg». Dette er etviktig holdningsarbeid for å hindre mobbing og antisosial atferd i Elverumsskolen.Elverum kommune er MOT kommune. MOT er et viktig holdningsskapende arbeid rettet mot ungdom i Elverum.Det vil bli arbeidet for å knytte lag og foreninger med i arbeidet samt synliggjøre mot mer aktivt i helekommunen i 2016.

Arbeidsmål 2016

På grunnlag av langsiktige strategiske mål i kommuneplan, skolepolitisk plattform, pedagogisk plattform forbarnehagen og Handlings- og økonomiplan, har sektor for oppvekst sine arbeidsmål for 2016. Det er satt oppindikatorer for forhold som vurderes som vesentlige. Indikatorene gjør det mulig å følge utvikling over tid og viserom arbeidsmålene nås.

På grunn av sammenslåing av skolesektor og barnehagesektor til en felles oppvekstsektor kan ikke resultat ogmål for 2015 under punktet organisasjon tas med.

INDIKATORORGANISASJON

Resultat2014

MÅL2015

MÅL2016

Nærvær i % 94% 93%

BARNEHAGE INDIKATORTJENESTEKVALITET:

Resultat2014

MÅL2015

MÅL2016

Oppholdstimer per årsverk 12239 11800 ———

Opprettholde 100 % barnehage dekning utfra (antall søkere) ihht loven 100% 100% 100%

Antall tilsyn etter § 16 i barnehageloven 4 3 3

Antall elever i språkpraksis fra Elverum Læringssenter 5 10 10

BRUKERUNDERSØKELSE (SKALA 1 – 6) (Måles 2 hvert år – neste 2017)

Trivsel Måles ikke 5,2 ——

Tilgjengelighet Måles ikke 5,7 ——

Resultat for brukerne Målesikke 5,1 ——

Respektfull behandling Måles ikke 5,4 ——

Informasjon Måles ikke 4,9 ——-

Generelt Målesikke 5,3 ——-

Fysisk miljø Måles ikke 4,7 ——-

Brukermedvirkning Måles ikke 4,9 ——-

SKOLE INDIKATORTJENESTEKVALITET

Resultat2014

MÅL2015

MÅL2016

Nasjonale prøver 5. trinn: Leseferdighet 20,5% <30 % <30 %

Nasjonale prøver 5. trinn: Engelsk 11,8 % <30 % <30 %

Nasjonale prøver 5. trinn: Regneferdighet 12,3 % <30 % <30 %

Nasjonale prøver 8. trinn: Regneferdighet 33,1 % <30 % <30 %

Nasjonale prøver 8. trinn: Leseferdighet 27% <30 % <30 %

Nasjonale prøver 8. trinn: Engelsk 31,2% <18 % <18 %

Nasjonale prøver 9. trinn: Leseferdighet 15,6 <16 % <16 %

Nasjonale prøver 9. trinn: Regneferdighet 18,9 <16 % <16 %

Grunnskole: NASJONALE PRØVER, prosentvis andel av elevene som ligger på nivå1 – MÅL:

Andelen av elever på nivå 1 på 5. trinn skal ikke overstige 30 %Andelen av elever på nivå 1 og 2 på 8. trinn skal ikke overstige 30%Andelen av elever på nivå 1 og 2 på 9. trinn skal ikke overstige 18%

SKOLE INDIKATORTJENESTEKVALITET forts.

Resultat2014

MÅL2015

MÅL2016

GRUNNSKOLEPOENG

Gjennomsnittlig grunnskolepoeng 38,7 38 39

BRUKERUNDERSØKELSE SFO (skala 1 – 6, der 6 er høyest)

Respektfull behandling 5,2 4,8 5,2

Resultat for bruker 4,9 4,5 5

Brukermedvirkning 4,5 4,5 4,6

ELEVUNDERSØKELSE

Elevundersøkelse 7. trinn: Faglig utfordring 3,9 4,0 4,0

Elevundersøkelse 7. trinn: Mobbing på skolen 1,3 1 1

OBJEKTIVE MÅL

LUS-leseutvikling, % andel barn på nivå 3 i LUS-trappa ved skolestart –tidlig innsats 91 % 90 % 95 %

Andel skolestartere som mestrer utvalgte ferdigheter innenforrammeplanens fagområde kropp, bevegelse og helse – tidlig innsats. 98 % 95 % 95 %

Økt svarprosent på brukerundersøkelse i barnehagen – – 50 %

Alle barn skal ha en å leke med (barnehagen) – – 95%

Pc-tetthet i grunnskolen /antall elever pr. pc) 5 3,3 2,6

KULTURSKOLEN (nye mål for 2015)

Andel foresatte som mener de får god informasjon av kulturskolen ——- 90% 90%

PP TJENESTEN

Andelen elever som får spesialundervisning ihht. § 5.1 8,9 % 9% 8,5%

ELVERUM LÆRINGSSENTER (nye mål for 2015)

Andel elever i grunnskolen som gjennomfører eksamen i løpet av tre år ——— 70% 60%

Andelen som består norskprøve A1 skriftlig og muntlig 90% 80%

Andelen som består norskprøve A2 skriftlig og muntlig ———- 60% 50%

Sektor for teknikk og miljø

Tjenesteområder og særlige rammer for virksomheten

Sektor for teknikk og miljø er ansvarlig for og driver tjenesteproduksjonen organisert innenforfølgende fagområder som også speiler sektorens inndeling i enheter:

Vann og avløpVei, park, anlegg og parkeringArealplanByggesak inkl. eiendomsskattekontoretGeodataLandbruk og miljø

Rammene for arbeidet er et mangfold av lover og forskrifter slik det blant annet fremgår av det administrativedelegasjonsreglementet. Av de mer sentrale nevnes:

Plan- og bygningslovenForskrift om vannforsyning og drikkevann og forskrift om begrensning av forurensning, med sine respektivelovhjemler herunder forurensningsloven.Matrikkelloven, eierseksjoneringslovenVegtrafikkloven og veglovenKonsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven (landbrukslovgivningen)EiendomsskattelovenFriluftsloven og lov om motorferdsel i utmark og vassdrag

Sektoren er delegert lokal forvaltningsmyndighet for saker som faller innunder disse lovene, og leverer i allhovedsak tjenester ovenfor innbyggerne innenfor det nevnte lovverkets rammer.

Sektoren samarbeider internt i særlig grad med servicekontoret/arkiv, økonomistaben, samfunnsutviklingsstabenog rådmannskontoret. Sektoren er kommunens største produsent av saker til politisk behandling. Deler avsektoren er helt (VA) eller delvis selvkostfinansiert.

Arbeidet med å fornye, revidere og utarbeide nytt strategisk planverk for deler av sektorens tjenesteproduksjon eri stor grad samsvarende med «Kommunal planstrategi for Elverum 2012-2015». «Samferdselsplan for Elverumkommune» og «Samlet strategisk plan for bygdeutviklingen i Elverum» gjenstår og vil bli tatt opp til drøfting iforbindelse med revisjon av planstrategien i 2016.

Følgende faktorer beskriver de ressurser sektor for teknikk og miljø har til disposisjon i 2016:

Sektorens netto budsjettramme eksklusive vann- og avløpsområdet (VA) er 22,2 mill. kroner, brutto 54,2 mill.kr.VA-området er fra 2015 budsjettert under felleskapittelet, netto budsjettramme er -23 millioner kroner.Totalt antall årsverk til disposisjon i sektoren er 54. Mange av disse er prosjektfinansiert.Kompetansenivået er formelt og reelt høyt med 11 medarbeidere på nivå master of science/siv.ing, 14 på nivåbachelor of science/ing., samt en rekke fagarbeidere.

Investeringer ekskl. VA utgjør ca 25 mill. kr. i 2016Investeringer vann/avløp i 2015, se «Handlingsplan vann og avløp 2015 – 2018» i del 2.

Arbeidsoppgaver og planlagt utviklingsarbeid

Tjenesteproduksjon i regi av sektor for teknikk og miljø skal betjene de mål som sektoren har ansvaret for.Tjenesteproduksjonen foregår i regi av sektorens seks fagenheter. Hver og en har sin enhetsleder, under samletledelse av teknisk sjef.

Hovedtemaene byutvikling, vekst og utvikling, og miljø fra kommuneplanens samfunnsdel er sentrale fagområder isektoren. Dette fører igjen til at fem av seks fokusområder fra planstrategien tematisk i stor grad påhviler enheteri sektoren. Det er: 1. Klima og energi, 2. By- og bygdeutvikling, 3. Samferdsel og infrastruktur, 4. Verdiskaping ognæringsutvikling (landbruksdelen), 5. Natur, kulturmiljø og landskap.

Styringssignalene er at planleggings- og utviklingsoppgaver knyttet til disse temaene ønskes vektlagt, mensektoren har begrenset med midler og ressurser til å imøtekomme forventningene.

Tjenesteproduksjonen er særlig knyttet til:

Saksbehandling og forvaltningsoppgaver innen lovverk knyttet til enhetenes arbeidsfelt.Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunal infrastruktur samt drift av byens offentlige parker oggrøntanlegg.By- og arealplanlegging.

Spesifisert på enhetene er sentrale oppgaver blant annet:

Vann og avløp: drift, vedlikehold, rehabilitering og nyanlegg på vannverk, renseanlegg samt rørnett (vann-spillvann og overvann) for i størrelsesorden 80 prosent av kommunens befolkning. Tjenestene ergebyrfinansiert.Vei, park, anlegg: Utøvelse av lokal veg- og parkeringsmyndighet, drift/ vedlikehold og utvikling av kommunaltvegnett, maskinell anleggsvirksomhet, trafikksikkerhetsarbeid, bydrift mm.Arealplan: Er lokal planmyndighet og står for behandling av private planforslag. Utarbeider og forvalterkommunens egne arealplaner.Geodata: Er lokal matrikkelmyndighet, forvalter kommunens kartverk, står for adressering,oppmålingsoppgaver, seksjoneringssaker, kart- og delingsforretninger mm.Byggesak: Er lokal bygningsmyndighet etter plan- og bygningsloven, behandler byggesaker, delingssaker,utslippssøknader mm. Eiendomsskattekontoret er tillagt enheten.Landbruk og Miljø: Behandling av lovsaker etter jordlov, konsesjonslov, viltlov, motorferdsellov mv.Informasjon og veiledning i miljø og landbruksspørsmål. Behandling av skogfondsaker, forvaltning avtilskuddsordninger, og landbruksrettet næringsutvikling.

Planlagt utviklingsarbeid i 2016 er:

Produktivitetsforbedring og kvalitetsarbeid med mål om at sektorens tjenester skal oppleves bedre av bruker,og at produksjonen samtidig blir mer tids- og ressurseffektiv.Profesjonalisering av maskinentreprenørvirksomheten.Utvikling av nye tomteområder, spesielt i samarbeid med Elverum Tomteselskap AS.Arbeidet med ny byplan, ringvegutredning og kommunedelplan for overordnet vegsystem.Omtakseringsarbeid for eiendomsskatt.Digitaliseringsarbeidet.

Arbeidsmål 2016

På grunnlag av langsiktige strategiske mål i kommuneplan, tema/sektorplaner, Handlings- og økonomiplan, harsektor for teknikk og miljø følgende arbeidsmål med indikatorer som gjør det mulig å følge utviklingen over tid.

INDIKATORORGANISASJON

Resultat2014

MÅL2015

MÅL2016

Nærvær i % 96% 95%

TJENESTEKVALITET INDIKATORResultat

2014MÅL

2015MÅL

2016

Antall saker omgjort av Fylkesmannen pga. saksbehandlingsfeil 0 0 0

LANDBRUK OG MILJØ

Ferdigbehandlede lovsaker innen 8 uker 78 % 85 % 85 %

Andel næringssaker sendt overordnet myndighet uten mangler – 100 % 100 %

Andel skogfondsaker som behandles innen 1 uke 75 % 85 % 85 %

Andel nærings og økonomisaker behandlet innen 3 uker 95 % 90 % 90 %

AREAL- OG BYPLAN

1.gangsbehandling max 12 uker etter mottatt komplett planmateriale 85 % 100 % 100 %

BYGGESAK/E-SKATT

Gjennomførte tilsyn i % av antall byggesaker 61 % 20 % 20 %

Overskridelser av saksbehandlingstid som medfører nedsettelse av gebyr 0 0 0

Andel saker som har brukt byggsøk – nasjonale løsningen for elektroniskkommunikasjon i plan- og byggesaker 16 % 20 % 20 %

Brukertilfredshet snitt, bedrekommune.no (hvert 2. år) 4,6 – 4,5

VANN OG AVLØP

Kommunale kloakkrenseanlegg, avvik fra krav 0 0 0

Ingen skal være uten vann i mer enn 6 timer 100 % 100 % 100 %

Plassering i tilstandsvurderingen BedreVA (innenfor de -% beste) 25% 10 % 10 %

Avvik fra drikkevannforskriftene 0 0 0

Brukertilfredshet snitt, (skala 1 – 6, der 6 er høyest) 5,1 4,5 4,5

VEG, PARK OG ANLEGG

Innbyggerundersøkelse «Ryddighet og renhold på offentlige steder» (hvert2. år) Ikke målt 4,5 4,5

GEODATA

Plassering av tiltak innen 3 dager 100 % 100 % 100 %

Andel eksisterende eiendommer i eiendomsbasen 97 % 97 % 97 %

Oversittelse av frist etter forskrift, Matrikkelloven § 18.3 (16 uker) 0 % 0 % 0 %

Sektor for kultur

Tjenesteområder og særlige rammer for virksomheten

Sektor for kultur er ansvarlig for og driver tjenesteproduksjon organisert innenfor følgende områdermed tilhørende rammer:

Idrettshaller og servicetjenester: drift av svømmehallen, Elverumshallen og idrettsanlegget på TerningenArena, transporttjenesten, jobbsentralen, hjelpemiddellageret og kommunens kjøretøyadministrasjon.Kino og kulturhus: daglig kinovisning, framvising av sceniske uttrykk i kulturhuset og drift av to kantiner.

Bibliotek: sikrer alle innbyggere fri tilgang til informasjon, kunnskap og kultur. Er en møteplass for folk flestsamt en kulturarena. Har arrangementer f eks. «Fredagstipset» hver fredag. Har billettsalg for kulturhuset,samt resepsjonstjenesten for rådhuset.Forebygging, fritid barn og unge: Gnisten, et flerfaglig knutepunkt for lavterskeltilbud, Oppsøkende team(utekontakten), Oppfølgende team, Ungdommens hus og Hernes fritidsklubb.Aktivitet og Fritid med bistand: Drift av Sundsvoll aktivitetssenter, Askeladden tekstilverksted og fritid medbistand/ støttekontakt. Det søkes på tjenestene og vedtak fattes etter individuell vurdering i henhold til Helse-ogomsorgstjenesteloven.Flyktningtjenesten: Mottak, bosetting og boveiledning av flyktninger i henhold til introduksjonsloven.Rådgivning, veiledning og oppfølging av frivillig sektor.

Følgende faktorer beskriver de ressurser som sektor for kultur har til disposisjon i 2016:

Sektorens budsjettrammer – netto budsjettramme på 60,1 mill. kroner.Totalt antall årsverk til disposisjon ved årets start: 85Kompetansenivået i sektor for kultur vurderes som godt når det gjelder de arbeidsoppgaver som skal utføres.Kompetansenivået varierer fra ufaglærte ansatte med relevant realkompetanse og fagarbeidere til de medhøyere utdanning/formalkompetanse fra høyskole/universitet. Flere ansatte har spisskompetanse basert påvidereutdanning. Det flerfaglige er prioritert med tverrfaglig samarbeid som arbeidsprinsipp.

Arbeidsoppgaver og planlagt utviklingsarbeid

Tjenesteproduksjonen i regi av sektor for kultur skal betjene de mål som sektoren har ansvaret for.Tjenesteproduksjonen foregår i regi av sektorens seks enheter og av rådgivere i stab/støttefunksjon. Alle seksenhetene har sin enhetsleder, under samlet ledelse av kultursjef og med støtte fra stab med fag- ogfunksjonsområder. Overordnede mål og strategier for kommunen innebærer at en vil løfte frem og prioritere barnog unge, tilby et bredt kultur-, idretts-, frilufts- og fritidstilbud, drive bosettings- og integreringsarbeid og driveforebyggende folkehelsearbeid.

Sektor for kultur har følgende tjenester:

Fritids- og kulturtilbud for innbyggerne i Elverum.Daglige kinoforestillinger for alle aldergrupper.Bibliotek med arrangement, møteplassfunksjon og utlån av bøker og media.Forebygging Fritid barn og unge, Drift av Ungdommens hus og Hernes fritidsklubb, Gruppeaktiviteter isamarbeid med frivillige lag og foreninger, Utleie/utlån av Ungdommens hus, BUK (Barn og ungeskommunestyre), Oppsøkende team (Utekontakt) og Oppfølgende team med helhetlig oppfølging av utsattungdom og enslige mindreårige flyktninger, Aktiv fritid, Ferieklubb, Etter skoletid tilbud for alle barn og unge,også de med nedsatt funksjonsevne.Svømmehall med tilbud/utleie til spesifikke grupper og generelle åpningstider for alle.Elverumshallen, som har full aktivitet og hvor all tilgjengelig treningstid benyttes.Kommunalt hjelpemiddellager som er mellomledd mellom NAV og alle kommunens innbyggere hva gjelderhjelpemidler.Transporttjenesten som i all hovedsak dekker PRO sitt behov for transport av personer med ulike vedtak fratjenestekontoret.Jobbsentral med lavterskel arbeidstrening/arbeidsmarkedstiltak, i hovedsak for voksne.Kjøretøyadministrasjonen er en nyopprettet avdeling med eierskap til, og ansvar for, kommunenskjøretøyflåte.Folkehelsearbeid med egen idrettspedagog med tilbud om aktivitet til innbyggere og ansatte. Egen rådgiverfor fysisk aktivitet og idrett.Aktivitet og fritid med bistand gir bistand til innbyggere som har rettigheter til, og behov for hjelp til å ha enmeningsfylt hverdag og fritidstilbud .(Helse og omsorgstjenesteloven)Sundsvoll aktivitetssenter er et aktivitetssenter for personer med utviklingshemming som gir godeopplevelser etter brukernes individuelle ønsker og behov. Stort fokus på fysisk aktivitet i tilbudet. ELVIS elevermed funksjonsnedsetting har «aktivtetspraksis» på Sundsvoll.Askeladden tekstilverksted er et lavterskeltilbud med tilrettelagt arbeid for yrkeshemmede som fallerutenfor ordinært og annet tilrettelagt arbeid. Produksjon av strikk, vev og utsalg. Arbeidstrening for ELVIS elevermed funksjonsnedsetting. Arbeidspraksistiltak / språktrening i samarbeid med NAV og flyktningetjenesten.Fritid med bistand/støttekontakt Fokus på fritid i karlegging og brukerens ressurser / ønsker og behov er ifokus. Tjenesten organiseres som deltagelse i aktivitetsgrupper, tilbud i samarbeid med frivillig organisasjoneller individuell støttekontakt. Fokus på lav terskel, tilrettelegging for bruk av ordinære kulturtilbud og fysiskaktivitet.Flyktningtjenesten har ansvar for mottak, bosetting og boveiledning av flyktninger.Flyktningtjenesten og

Elverum Læringssenter har et felles ansvar for gjennomføring avintroduksjonsprogram som innebærer full arbeidsuke på 37,5 timer. Alle sektorer har et felles ansvar forkvalifisering og integrering av bosatte flyktninger. (Strategisk plan – Integrering i Elverum 2015 – 2019)bosetting og oppfølging av enslige mindreårige flyktninger.

Rådgivning og arbeidsbistand innen idrett og kultur for organisasjoner og lag, idrettsråd, musikkråd,samfunnshus og grendehus, innvandrerrådet, 17.mai komité, spillemiddelsøknader, kulturminneforvaltning oginternasjonalt arbeid.

Planlagt utviklingsarbeid i 2016 er:

Gnisten – et flerfaglig knutepunkt og lavterskeltilbud for ungdom. Med fokus på Ungdommens Hus som åpen oginkluderende møteplass for alle barn og unge 10-20 år. MOT arbeidet skal også etableres og utvikles i enhetforebygging, fritid barn og unge med planlagt implementering av programmet og MOT spot kafe i UngdommensHus.Ungdommens Hus skal videreutvikles mht deltagelse og inkludering spesielt i forhold til å forebyggemarginalisering/segregering, radikalisering og voldelig ekstremisme av utsatte grupper barn og unge.Oppsøkende arbeid blant barn og unge. Etablere musikkstudio i Ungdommens hus.Videreføre arbeidet rundt prosjektet FIA (Flyktninger i arbeid).Elverum bibliotek har ikke kapasitet eller økonomi til eget utviklingsarbeid i 2016. Hedmark fylkesbibliotek hartatt initiativ til prosjekt om arenautvikling i 5 folkebibliotek – og Elverum er ett av dem.Rådgivere kultur har fokus på de av sektorens mål og strategier som omfatter et bredt kultur-, idretts-, frilufts-og fritidstilbud. Jmfr kommuneplan, kommunedelplan idrett og friluftsliv, folkehelseplan og frivillighetsmelding.Videreføre arbeid med ny kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer, med fokus på medvirkning oginformasjonFortsette og fullføre arbeid med ny Strategisk plan for internasjonalt arbeid.Videreutvikle samarbeid med idrettsrådet og frivillige lag/foreninger. Øke og vurdere tilskuddsordninger slik atde støtter mål i kommunalt planverk (Idrett, folkehelse og frivillighet).Bidra til kompetansebyggende tiltak for idrett, skole og barnehage. «En region i bevegelse».Jobbe for at vi skal ha frie midler som egenandel for å søke eksterne midler (YOG, Stiprosjekt,Gjensidigestiftelsen, tilskudd fra fylkeskommune)Kongens nei, legge til rette for et samarbeide i Elverum for å utnytte alle de mulighetene filminnspillingen avKongens nei gir Elverum.

Arbeidsmål 2016

På grunnlag av langsiktige strategiske mål i kommuneplan, tema/sektorplaner, Handlings- og økonomiplan, harsektor for kultur følgende arbeidsmål med indikatorer som gjør det mulig å følge utviklingen over tid.

INDIKATORORGANISASJON

Resultat2014

MÅL2015

MÅL2016

Nærvær i % 96,4% 95 % 95%

INDIKATORTJENESTEKVALITET

Resultat2014

MÅL2015

MÅL2016

BIBLIOTEKET

Utlån per innbygger 2,8 3,5 3,0

Antall besøkende per år 68985 83 000 76 000

KULTURHUSET

Antall besøkende på kulturarrangementer for voksne 6705 7 000 7000

Antall besøkende på kulturarrangementer for barn 4095 4 000 4000

Antall besøkende på kino – barn 13570 10 000 10 000

Antall besøkende på kino – fra 11 år og oppover 32360 38 000 38 000

Gjennomsnittlig besøk per. dag i kantina Elvarheim 15 33 33

KULTUR OG FRITID MED BISTAND / STØTTEKONTAKT

Tilfredse brukere (psykisk helse – skala 1 – 4) 3,5 Målesikke 3,5

Antall timer bistand til brukere som har rettigheter til og behov for hjelp tilå ha en meningsfylt fritid, snitttimer pr måned. 12 8 12

Askeladden, individuelt tilrettelagt arbeid for 14 yrkeshemmede, gj.snitttimer pr uke 15,5 12 14

Sundsvoll aktivitetssenter, individuelt tilrettelagt aktivitet for 10 brukere,gj.snitt timer pr uke. 15,5 15 15

ELVERUMHALLEN/SVØMMEHALLEN

Brukertilfredshet svømmehallen (skal 1-6, der 6 er høyest) Ikke målt 5 5

Brukertilfredshet Elverumshallen (skal 1-6, der 6 er høyest) (1-6) Ikke målt 5 5

Antall besøkende per.år i Elverumshallen 300 000 300 000 300000

Totalt antall brukere Svømmehallen 70912 80 000 80000

Svømmehallen antall besøkende på fellesbad 15578 19 000 19000

Antall deltakere på arbeidstrening/arbeidsmarkedstiltak i Jobbsentralen pr.uke 6 6

Månedlige oppdrag for hjemmeboende eldre (Jobbsentralen) 150 150

FOREBYGGING FRITID BARN OG UNGE

Planlagte åpnekvelder i sentrum og bygdene 254 300 250

Ferieklubb, antall deltagere 550 350 350

Sommeråpent Ungdommens hus 15 dager 15 0 0

Åpne dager etter skoletid på Ungdommens hus 111 111 111

Antall registrerte samtaler Utekontakten 1370 1 300 1000

IDRETT OG NÆRMILJØ

Antall veiledninger for søknad på spillemidler 60 50 50

Antall stormøter med informasjon til idrettsråd, samfunnshus oggrendehus 4 4 4

Antall styremøter i Elverum Idrettsråd 12 10 10

FLYKTNINGETJENESTEN

Antall enslige mindreårige som bosettes (av total-antall) 6 3 5

Andel enslige mindreårige i skole utdanning eller arbeid etter fylte 20 år 95 % 95%

Antall deltagere på introduksjonsprogrammet (varighet cirka 2 år) 63 50 50

Andel flyktninger som starter på utdanning eller jobb etter avsluttetprogram Grunnskole for voksne er inkludert. 50 % 50 %

Andel flyktninger som starter på utdanning eller jobb fem år etterbosetting (ferdig med integreringsfase) 82 % 60 % 80 %

Antall flyktninger som bosettes + sekundærbosetting ellerfamiliegjenforente 44 Inntil 50 Inntil 50

NAV

Tjenesteområder og særlig rammer for virksomheten

NAV er organisert inne i Elverum kommunes administrasjon på linje med øvrige tjenesteproduserende sektorer.Arbeids- og velferdsforvaltningsloven regulerer også hvilke kommunale oppgaver som skal legges til det lokaleNAV-kontoret. Loven pålegger at det felles lokale NAV-kontoret som et minimum skal dekke kommunens ansvarfor økonomisk sosialhjelp, råd og veiledning(minimumsløsning) I samarbeidsavtalen som ble inngått mellomElverum kommune og NAV Hedmark i 2008 ,sist endret i 2014, framgår det at følgende oppgaver i tillegg til«minimumsløsning» skal legges til NAV-kontoret i Elverum:

I samsvar med §§ 13 og 14 i arbeids- og velferdsforvaltningsloven skal det felles lokale kontoret være denlokale representasjonen til Arbeids- og velferdsetaten. Loven pålegger også at det felles lokale kontoret somet minimum skal dekke kommunens ansvar for økonomisk sosialhjelp, råd og veiledning.

Arbeids- og velferdsetaten skal forvalte arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven og andre lover hvor oppgaverer lagt til etaten. Alle tjenester fra Arbeids- og velferdsetaten skal, uavhengig av hvor de produseres, gjørestilgjengelig for brukerne via det lokale kontoret.

Utover kommunens ansvar for økonomisk sosialhjelp etter lov om sosiale tjenester, råd og veiledning skal kontoretdekke følgende tjenester som i dag ligger til NAV i Elverum:

Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen ,Kap 3: Generelle oppgaver:Informasjon og generell forebyggende virksomhet – Kommunen skal gjøre seg kjent med innbyggerneslevekår, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosialeproblemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer. Kommunen skal søke å leggeforholdene til rette for å utvikle og styrke sosialt fellesskap og solidaritet i nærmiljøet. Kommunen skal sprekunnskap om sosiale forhold og tjenester i kommunen.Samarbeid med andre deler av forvaltningenSamarbeid med frivillige organisasjonerBoliger til vanskeligstilteBeredskapsplan, hjelpeplikt og gjensidig bistan

Helse- og omsorgstjenesteloven ,Kap 3 § 3-2 pkt. 6 c Plass i institusjon og Kap 10, Tvangstiltak overforrusmiddelavhengige..Gjeldsrådgivning.Kvalifiseringsprogrammet(KVP).

NAV – Elverum har følgende ressurser til disposisjon for sin virksomhet:

Sektorens budsjettrammer, kommunal del ca 44,2 millioner kroner.NAV har totalt 45 årsverk fordelt med henholdsvis 18 kommunale årsverk og 2 statlige årsverk. Inkludert i disseårsverkene ligger 4 prosjektstillinger IPS-prosjekt(individuell jobbstøtte for målgruppen mennesker med psykiskelidelser) og 3 stillinger som utgjør kompetansemiljøet for veteransaker(Nasjonalt senter). NAV Elverum jobberetter fullintegrert modell, det vil si at oppgaver tillegges den enkelte veileder ut fra kompetanse uavhengig avtilsettingsforhold.Kompetansenivået ved NAV Elverum er relativt høyt med formell fagkompetanse fordelt på sosionomer,vernepleiere, førskolelærer, barnevernspedagog, sykepleier, lærere, fysioterapeut, økonomer, fagarbeideresamt at mange har ulike videreutdanninger. Flere har relevant realkompetanse gjennom tidligerearbeidsforhold i a-etat, trygdekontor, sosialkontor, barnevern, pleie- og omsorg, privat næringsdrivende,industri, bank, finans, skole, sykehus og andre kommunale og statlige arbeidsforhold.

Arbeidsoppgaver og planlagt utviklingsarbeid

I tillegg til å være lokalkontor for Elverum har også kontoret funksjon som regionskontor. Dette innebærer tildelingog fordeling av virkemidler samt oppfølging av avtaler med tiltaksbedriftene. Videre har kontoret et overordnetansvar for å heve kompetansen i markedsarbeidet ved det enkelte kontor.

Kontoret ved NAV Elverum er innsatsstyrt og delt inn i fire avdelinger med en avdelingsleder for hver avdelingsamt 1 felles leder for NAV i Elverum.

De fire avdelingene er:

Veiledningssenteret som betjener mottak, tar i mot og kvalitetssikrer søknader, gir råd og veiledning både iforhold kommunale og statlige ytelser.Markedsavdelingen har ansvar for sykefraværsoppfølging og arbeidsledige i alle aldre. Jobber aktivt ut motarbeidsmarkedet for å skaffe arbeid og -eller tiltaksplasser. Avdelingen har et særlig ansvar for å følge oppungdommer som er uten jobb eller har droppet ut av videregående skole. Regionalt ansvar for oppfølging iforhold arbeidsmarked ved de andre kontorene i Sør-Østerdal. Ansvar for oppfølging av krigsveteraner.Oppfølgingsavdelingen har ansvar for arbeidsavklaringssaker, oppfølging av brukere med spesielt tilpassetinnsats og de som har behov for arbeidsrettet oppfølging, kvalifiseringsprogrammet og rus.HR/Økonomi har ansvar for lønn, personal, budsjett, økonomisk sosialhjelp, controllerfunksjon i forhold tilstatens virkemidler og tiltaksbedriftene.

Planlagt utviklingsarbeid i 2016 er:

IPS-prosjektet (individuell jobbstøtte – Elverum er 1 av 6 piloter på landsbasis. Dette er et samarbeide mellomDPS (distriktpsykiatrisk senter), helse og NAV.Aktivitetsplikt for de som mottar økonomisk sosialhjelp som «hovedinntekt»(det er søkt omkompetansemidler for å bygge opp dette tilbudet).Hjem først og Veien til egen bolig , Elverum kommune har i samarbeid med NAV Elverum søkt tilskuddsordningen til kommunalt rusarbeid for 2015 og fått innvilget midler til prosjektene. Disse to prosjektenesamordnes da de har samme målgruppe, like arbeidsmetoder og mål. Det er signalisert midler også i 2016.

Arbeidsmål 2016

På grunnlag av langsiktige strategiske mål i kommuneplan, tema/sektorplaner, strategisk plan for NAV Hedmark,Handlings- og økonomiplan, har NAV Elverum følgende arbeidsmål med indikatorer som gjør det mulig å følgeutviklingen over tid.

INDIKATORORGANISASJON

Resultat2014

MÅL2015

MÅL2016

Nærvær 91% 95 % 94%

Medarbeidertilfredshet samlet, NAV Elverum bruker sentralemedarbeiderundersøkelse som måler HKI (Human Kapital Indeks) Maksoppnåelige poeng 30

25,4 26 26

INDIKATORTJENESTEKVALITET

Resultat2014

MÅL2015

MÅL2016

Antall deltagere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) 23 30 30

70% av alle deltagere som avslutter i KVP skal gå over i arbeid ellerutdanning. Måles hvert tertial. 81% 70 % 70%

Andel flyktninger som ikke er i arbeidsrettede tiltak og som følges opp avminoritetsveileder, skal ikke overstige 20%. Måles hvert tertial. [NY i 2014] 6% 20 % 20%

Antall brukere u/25 som mottar økonomisk sosialhjelp per mnd 50 40 40

Antall brukere u/25 år som har økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt oghar mottatt sosialhjelp i mer enn 30 dager 22 20 20

Antall rusmisbrukere som er i behandling, rehabilitering og som fåroppfølging av ruskonsulent i NAV. 55 60 30

Andel gjeldsrådgivningssaker som fører til avtale 83% 80 % 80%

Antall avsluttede gjeldsrådgivningssaker per mnd. 10 10

Brukertilfredshet. NAV gjennomfører brukerundersøkelser hvert år .Brukertilfredsheten måles på en skala fra en fra 1 -6. 4,30 4,70 4,70

Service- og IKT staben

Tjenesteområder og særlige rammer for virksomheten

Service- og IKT staben er ansvarlig for og driver intern og ekstern tjenesteproduksjonen organisert innenforfølgende enheter med tilhørende rammer:

IKT-driftService og arkivKommunikasjonFelles prosjekter

I tjenesteproduksjon er det særlig disse lover og forskrifter som gjelder:

KommunelovenOffentlighetslovenArkivlovenSikkerhetslovenForvaltningslovenForskrift om behandling av personopplysningerForskrift om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen (eForvaltningsforskriften)

Følgende faktorer beskriver de ressurser som service- og ikt staben har til disposisjon i 2016:

Stabens budsjettramme: 13,4 kronerTotalt antall årsverk til disposisjon: 24Kompetansenivået i service- og IKT staben er relativt høyt, både når det gjelder formal- og realkompetanse ogvurderes som riktig for å utføre de oppgaver staben har.

Arbeidsoppgaver og planlagt utviklingsarbeid

Service- og IKT staben har tjenesteproduksjon både internt og eksternt og bidrar med drift- ogstøttetjenester på følgende områder:

IKT-drift har ansvar for brukerstøtte, drift og vedlikehold av kommunalt nett, servere, fellessystemer ogfagapplikasjoner. De tekniske løsningene skal sikre at kommunen til enhver tid har en god, sikker og stabil drift.Servicekontorets oppgaver er først og fremst knyttet til de publikumsrettede tjenestene i kommunen. Måleter at publikum skal få løst flest mulig av sine oppgaver og få svar på sine spørsmål – der og da.Fellesarkiv eller «vårt felles dokumentsenter», har ansvar for digitalisering av all papirbasert innkommenpost. Journalføring og kvalitetskontroll av all inn- og utgående post (sendt og mottatt på mail, digitale søknader,etc). Postliste på nett hver dag før kl 15.00.Kommunikasjonenheten, har ansvaret for at kommunen fremstår som enhetlig og samordnet i sinkommunikasjon med omverden. Enheten skal legge til rette for dialog og kommunikasjon med brukere oginnbyggere og sørge for å gi innbyggerne og brukere tilgang til lik informasjon og en fellesvirkelighetsforståelse. Enheten arbeider for å skape kultur for god internkommunikasjon ved gode rutiner ogsystemer for intern støtte og bidrar til at organisasjonen tar aktivt i bruk kommunikasjon som et virkemiddel forå nå sine mål.Staben har systemansvaret for følgende fellessystemer:

Internett og intranett, Sosiale medier – Facebook, Linkedin, Twitter, Instagram, Youtube og VineAcos websak Fokus – saksbehandlingssystemAcos utvalgsbehandling inkl. portaløsning for poltikerneKvalitetssystemetBedre kommune – system for brukerundersøkelser og medarbeiderundersøkelserNye Ugleposten som bloggDigital skjemaportalen«Nabolaget mitt»Digitalt kort og låsesystem for hele kommunenTelefonisystem integrert mobil og fastnett med fraværsoppdateringer

Vedlikehold og oppdatering av hovedberedskapsplan og sørge for at de øvrige delplanene innen beredskapvedlikeholdes av den sektoren som har ansvar for delplanen. Planlegge og gjennomføre enkle øvelser for å

vedlikeholde kompetansen.Service- og ikt sjefen er programansvarlig for Boligsosialt utviklingsprogram, TAK på eget liv. Kommunen hargjennom programmet en unik tilgang til ulike læringsarenaer for kunnskapsutvikling og kompetansedeling.

Planlagt utviklingsarbeid i 2016 er:

Digitalisering av kommunen innen 2016, er forventningen fra innbyggere, næringsliv og organisasjoner. Digitaletjenester skal etableres på en felles plattform som betyr en stor og gjennomgående oppgradering av vår IKT-arkitektur.

Digital post til/fra innbyggereStandardprogrammer med åpne grensesnittSelvbetjente løsninger for publikum – nye portalerGode informasjonskanaler på sosiale medierSikkerhet gjennom bruk av nasjonale standarderSikker digital postflyt internt i kommunen

Kvalitetssystem – videreutvikle fellessystemet i nært samarbeid med sektorer og staber. Verktøy for fortløpendeavvikshåndtering og forbedringer i hele tjenesteproduksjonen. Være behjelpelig med gjennomføring av ROSanalyser i tjenesteproduksjonenProsjekt for test og oppgradering av klientløsningene for bruk mot ulike mobile enheter (nettbrett, mobil,bærbart, etc.), og forenklet administrasjon av løsningene.Prosjekt for test og utvikling av skytjenester i feks. mail, fildeling, prosjektstyring, etc.Internkommunikasjon ved gode rutiner og systemer, – utvikle og ta i bruk nye løsninger for å bygge en felleskultur.Ta ansvaret for og sammen med hele organisasjonen utvikle kommunens kommunikasjonsstrategi.Videreutvikle «ugleposten» på nett

Arbeidsmål 2016

På grunnlag av langsiktige strategiske mål (i kommuneplan, i Handlings- og økonomiplan) har service- og IKTstaben sine arbeidsmål for 2016. Indikatorene gjør det mulig å følge utvikling over tid og viser om arbeidsmålenenås.

INDIKATORORGANISASJON

Resultat2014

MÅL2015

MÅL2016

Nærvær i % 96,6 % 95 % 95%

ØKONOMI

Utgifter per tilknyttet PC i nett 9 582 10000 10500

INDIKATORTJENESTEKVALITET

Resultat2014

MÅL2015

MÅL2016

SERVICEKONTOR OG FELLESARKIV

Dagens inngående post registrert og på nett innen kl 15.00 hver dag 98% 96 % 98%

Forbrukerrådets kommunetest for servicetjenester – rangering/plass iHedmark Ikke testet 4. plass 2. hver år

Opplever 1. linjetjenesten som nyttig, serviceinntilte og fleksible 4,8 4,5 4,5

KOMMUNIKASJON

Flest mulig skjemaer skal kunne håndteres og sendes digitalt frainnbyggere. Andelen digitale skjemaer er beregnet ut fra totalt antall 90%

Brukertilfredshet målt i innbyggerundersøkelsen – internett (hert 2. år) 4,4 Målesikke 4,5

Brukertilfredshet målt i innbyggerundersøkelsen – sosiale medier (hert2. år) 4,4 Måles

ikke 4,5

Difi kåring – kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder – antall stjerner Ikke målt 5 4

Kommunikasjonsstrategi – utarbeidet og vedtatt i hht planstrategien Nei ja ja

IKT DRIFT

Opplever brukerstøtte som tilgjengelig og nyttig på mail og telefon 5,0 4,5 4,8

Oppetid for servere, nettverk og fellessystemer (måles i tidsrommet08.00 – 22.00, 7 dager i uka), oppetid = 5096 timer 99,4% 99 % 99%

Tilpassede desktoppløsninger til de ulike avdelingen, antall løsninger >1 3 stk

Opplever responsen på IKT-brukerstøtte som tilstrekkelig 5 5 5

Opplever IKT-drift som serviceinnstilt og fleksible 4,9 4,5 4,9

Personalstaben

Tjenesteområder og særlige rammer for virksomheten

Personalstaben er ansvarlig for – og driver støttetjenester innenfor følgende områder:

Lederstøtte: Støtte til cirka 85 ledere på flere nivåer innen områdene ledelse, HR- og personalforvaltning. Deter startet et lederutviklingsprogram. Basisopplæringen av ledere (ferdighetsopplæringen) er også laget i ny ogforbedret utgave.Helse, Miljø og Sikkerhet: Både systemarbeid, opplæring og oppfølging, samt tilrettelegging og oppfølging avfysisk og psykososialt arbeidsmiljø og kommunens bedriftshelsetjeneste. Arbeidet er forsterket med økt grad avkompetanseoverføring til linjelederne.Personalforvaltning: Utarbeide, oppdatere og følge opp kommunens system for personalforvaltning. I detteligger alle reglementer og prosedyrer fra ansettelse til opphør av arbeidsforhold. Det omfatter også oppfølgingog tilrettelegging av IA-arbeid og sykefraværsoppfølging. Alle slike dokumenter skal være digitalt tilgjengeligevia kommunens kvalitetssystem på intranett. Staben leder og følger opp forhandlinger om ansattes lønns- ogarbeidsvilkår.Rekruttering og kompetanse: Dette omfatter blant annet prosedyrer for ansettelser,kompetanseregistrering, analyser og tiltak. I tillegg administrerer staben lærlingeordningene. I årene framoverforventes det store endringer i tilgang til kvalifisert kompetanse. Dette betyr endringer i båderekrutteringsmønster/-metoder og krav til interne kvalifiseringssystemer. Dette området er sterkt fokusert ogomfatter også en rekke egne tiltak.Tillitsvalgtområdet og vernetjenesten: Staben er administrativt ansvarlig for tillitsvalgtordningene ogvernetjenesten.Omstilling og endring: Kommunen står foran vesentlige endringer – både i form av offentlige pålegg ogprioriteringer, men også ut fra kommunens egen situasjon. Dette vil i stor grad kunne påvirke den enkelteansatte og deres arbeidsforhold. Personalstaben skal bidra med kompetanse for både å skape nødvendigendringsvilje og at endringene følger de lover og avtaler som gjelder for slikt arbeid. I tillegg skal staben drivekompetanseoverføring til linjelederne på området gjennom en serie aktiviter/kompetansetiltak.

Personalstaben har et spesielt ansvar i forhold til kommunens oppfølging av arbeidsmiljøloven, hovedavtalen oghovedtariffavtalen. En rekke andre lov- og forskriftsmessige bestemmelser påvirker også tjenesten.Personalstaben har hovedansvaret for det overordnede systemet for å ivareta kommunens desidert mestomfattende ressurs: De ansatte (cirka 70 prosent av kostnadsbudsjettet)

Ressurser til disposisjon i staben er:

Stabens brutto budsjettramme er på 11,7 mill. kroner. Budsjettet er grovt sett tredelt. En del går til frikjøp avhovedtillitsvalgte og hovedverneombud. Personalstaben administrerer 4,7 årsverk frikjøpte hovedtillitsvalgt/-verneombud. En del går til lærlingelønn og veiledergodtgjørelse. Per dags dato er det 13 lærlinger i de ulikesektorer og staber. En del til egne, faste ansatte.Totalt antall egne årsverk til disposisjon: 3 rådgivere og 3 konsulent på HR-/personalspørsmål og personalsjef,totalt 7 årsverk.

Kompetansenivået er gjennomgående høyt, det vil si flest på can. mag/masternivå.

Arbeidsoppgaver og planlagt utviklingsarbeid

Personalstaben skal bidra til at de andre sektorene når sine mål gjennom daglig å levere tjenester ogspisskompetanse til øvrige sektorer/staber innen områdene:

Ledelse/ledelsesutvikling og –oppfølgingKompetanseutviklingRekrutteringLønnspolitikk og belønningssystemerArbeidsgiverpolitikkHMS-tiltak og sykefraværsarbeidLover og regler innen fagområdet. Spesielt lede den personalmessige prosessen rundt nedbemanning i forholdtil områdetOrganisasjonsutvikling og organisasjonskulturBistå ved konflikter og arbeid med psykososialt arbeidsmiljøRelasjonene til de ansatte og deres organisasjoner. Dette omfatter gjennomføring av alle nødvendige drøftingerog forhandlinger av overordnet karakterLikestilling og mangfoldArbeidsplassvurderinger og forflytningsteknikk

Planlagt utviklingsarbeid

Utviklingsarbeid i personalstaben i 2016 er planlagt innen følgende områder:

Arbeidsgiverstrategi: Dette arbeidet er allerede i gang, men vil bli bearbeidet og videreutviklet i 2016.Strategien utarbeides i samarbeid med organisasjonene og det politiske miljø, samt i nettverkssamarbeid iHedmark og Oppland i regi av KS..Kompetansestatus og GAP-analyser: Planen er å ha de første GAP-analysene på plass i 2015. Disse vil væreet grunnlag for videreutvikling av rekrutteringsstrategien. Omstilling og endring vil gi utfordringer til blant annetegne systemer for interne kvalifiseringsprogrammer, enten alene, eller sammen med eksternepartnere/utdanningsinstitusjoner. (Se også kompetanse-«sekretariat»)Rekrutteringsstrategi: Det skal utarbeides ulike prognoser for å se omfanget av avgang/pensjonering for dekommende år innenfor sektor/staber og innen ulike yrker, samt behov for ny kompetanse. Dette er grunnlagetfor analyser i forhold til nyrekruttering, samt vurdering av hvilken type kompetanse som skal rekrutteres inn.Kompetansestrategiens ulike veivalg vil sterk påvirke dette området.Kompetanse-«sekretariat»: Personalstaben vil se på muligheten for et sekretariat for å samordne interne ogeksterne kompetansetiltak. Dette betyr å administrere påmeldinger, bestilling av rom, instruktører, bespisningosv. Hvilke kompetansetiltak som skal iverksettes styres av den ansvarlige for området i personalstaben. Ut fradenne «bestillingen» gjennomfører «sekretariatet» tiltaket.

Arbeidsmål 2016

På grunnlag av langsiktige strategiske mål i kommuneplan og Handlings- og økonomiplan, har personalstabenfølgende arbeidsmål med indikatorer som gjør det mulig å følge utviklingen over tid:

INDIKATORORGANISASJON

Resultat2014

MÅL2015

MÅL2016

Nærvær i % personalavdelingen 92,9 % 94 % 95 %

INDIKATORTJENESTEKVALITET

Resultat2014

MÅL2015

MÅL2016

Tilfreds med faglige råd i arbeidsgiver- og personalspørsmål 4,9 4,5 4,7

Personalavdelingen som initiativtaker til forbedringer og utvikling avorganisasjonen 3,8 4,2 4,0

Opplever personalavdelingen som serviceinnstilt og fleksibel 4,9 4,5 4,7

Utvikle overordnet arbeidsgiverstrategi via partssamarbeid Versjon 1

Gjennomføre revisjon av lønnspolitisk plan og forhandlingsmodell for åunderbygge rekrutteringsstrategien. ok Vurdere

behov

Gjennomføre GAP-analyse kompetansenivå kontra -krav. Status forkommunen

Ikkeferdig

Ja

Ha 80% av kommunens faste ansatte registrert i kompetansesystemetDossier

Ikkeferdig Ja Ja

1000 fast ansatte med kompetanseprofilIkke

ferdigJa

Utarbeide 1. versjon av kompetansestrategi utsatt Ja

Antall elevdager kompetansetiltak arrangert direkte via rådgiver personalinnen prioriterte kompetanseområder OK 500 1000

Økonomistaben

Tjenesteområder og særlige rammer for virksomheten

Økonomistaben yter tjenester til flere virksomheter, men selvfølgelig er økonomiforvaltningen tilkommunen stabens hovedfunksjon. Det leveres økonomifunksjoner til følgende virksomheter:

Elverum kommuneMidt-Hedmark brann og redningsvesen IKS (tjenesteavtale regnskap, lønn, fakturering)Elverum kirkelige fellesråd og menighetsrådene (tjenesteavtale regnskap og lønn)Elverum Kommunale Pensjonskasse (systemdrift økonomisystem med lønn)Sør-Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap IKS med datterselskaper (systemdrift, fakturafunksjoner ogdriftsbistand)Terningen Arena Idrett og Kultur AS og Terningen Arena Idrett og Kultur Drift AS (tjenesteavtale regnskap ogfaktura)Sekretær og økonomifunksjon for kommunens tre stiftelser

For kommunen kan nevnes følgende funksjoner med tilknyttede rammer:

Økonomiplan, årsbudsjett og regnskap regulert av bla. budsjett og regnskapsforskriftene knyttet tilkommunelovenLønningsfunksjon regulert av hovedtariffavtalen og en rekke spesifikke lover og forskrifter på områdetKommunal fakturering og innfordring knyttet til regler om legalpant og innkreving av pengekravØkonomirådgivning og støtte til rapportering for øvrige sektorer og staberSkatteregnskap og kemnerfunksjonen regulert av flere sett med lover og forskrifterInnkjøpsfunksjon regulert av lov om offentlige anskaffelser. Gir støtte til avdelingene og gjennomfører etableringav rammeavtaler og kjøp over terskelverdi kr. 500.000

For 2016 vil økonomistaben ha ressurser til disposisjon for sin virksomhet planlagt og kjennetegnetav følgende faktorer:

Økonomistabens budsjettramme: 14,4 mill. kronerTotalt antall årsverk til disposisjon: 27 årsverk, hvorav en innkjøper belastes investeringsprosjektene.Kompetansenivået er gjennomgående høyt. Staben disponerer flere ressurser med master- og bachelor graderinnenfor økonomi-, finans- og revisjonsområdet. I tillegg innehar noen også autorisasjon som regnskapsfører forprivate virksomheter. På sekretær- og konsulentnivå har personalet lang erfaring på sine arbeidsområder. Enutfordring kan være at flere sentrale ressurser er i ferd med å nå pensjonsalder, men staben har god responspå sine stillingsutlysninger.

Arbeidsoppgaver og planlagt utviklingsarbeid

Innenfor kommunens økonomiforvaltning arbeides det med systematisk rutineutvikling og effektivisering for å

kunne gi rom for økt støtte til ledere i øvrige sektorer og staber. Dette er nødvendig ved siden av de merrutinemessige oppgavene knyttet til regnskap, lønn, reskontri og fakturering for å nå de mål som er beskrevet imålekortet.

Det er fortsatt funksjoner i økonomisystemet Agresso innenfor de moduler som benyttes for å kunne sette opp ogta i bruk flere funksjoner innen fakturering, kundereskontro, hovedbok, økonomiplan, årsbudsjett,leverandørreskontro med skanning av leverandørfakturaer, lønn, anleggsmodul og investeringsmodulen. Itillegg er det ønskelig å legge til rette for å kunne ta i bruk innkjøpsmodul og kontroll med bruken av kommnensinnkjøpsavtaler.

Slik regjeringens forslag til statsbudsjett er presentert forutsettes skatteoppkreveren overført fra kommunen tilstaten den 01.06.2016. Dette medfører at ca 2,5 mill kroner er tatt ut av kommunens inntektsramme og belastetØkonomistabens ramme. En slik overføring vil medføre tap av 4 stillinger i innfordringsavdelingen. Denne postenvar noe overraskende da Stortinget så sent som i juni 2015 sa nei til statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonene.Dersom endringen blir gjennomført vil Økonomistaben ha mulighet for selv å gjennomføre all inkasso avkommunale krav, og i så fall tilby overtallige ansatte annet likeverdig arbeid. Kommunen betaler i dag Lindorff sominkassobyrå betydelige beløp i saker hvor skyldner ikke kan gjøre opp for seg, i tillegg til at selskapet tar inn salærpå alle saker som løses direkte fra skyldner. Mister kommunen skatteoppkreverfunksjonen vil kommunen kun haen stilling på innkreving av kommunale krav, noe som blir ansett som svært usikkert både med tanke på fravær,men også i form at det fagligmiljøet rundt dette arbeidet utraderes.

Innenfor skatt og kemnerfunksjonen har det vært en del vakanser, og når enheten nå er fullt bemannet, vil man itillegg til de løpende oppgavene også måtte konsentrere seg om oppgaver som nå har vært nedprioritert. Dette vilvære nødvendig for å nå de mange krav skattemyndighetene setter til enheten.

Gjennom 2016 vi staben arbeide videre med en del utviklingsoppgaver som er påbegynt i 2014 og2015, men også prioritere nye muligheter i økonomisystemet Agresso som kommunen ikke benytteri dag:

Økonomisystemet Agresso vil bli oppgradert i slutten av 2015, og dette vil gi kommunen flere nye muligheter fordigitalisering av dokumentflyten, og nye og bedre tilgjengelige funksjoner som vil støtte organisasjonen i deresstyring av egne ressurser.Oppgraderingen vil føre til at en rekke interne prosedyrer og rutiner vil gjennomgås i løpet av 2016 med lean-prinsipper som metode, for å forenkle hverdagen hos våre brukere. Men dette vil også gi positive effekter innadi økonomistaben i forhold til å håndtere vekst i bilagsvolumer innenfor dagens ressursrammer.Stabilisere driften vedrørende mottak av elektroniske fakturaer på EHF-format slik staten krever, og samtidigtilrettelegge for bruk av e-faktura mot våre privatkunder og bedrifter.Legge til rette for bruk av timeregistering for personell og maskiner i både investering og drift, for åeffektivisere de kostnadsfordelinger som gjøres manuelt i dag.Styrke innkjøpsfunksjonen og gjennomføre opplæring av alle som bestiller varer og tjenester, samt etablere enmer brukervennlig presentasjon av våre rammeavtaler. Det er estimert ut fra erfaringer hos andre kommunerat dette kan gi reduserte kostnader ved rutinemessige kjøp av varer og tjenester. Til dette innføres etinnkjøpsanalyseverktøy i et prosjektsamarbeid med Hamar kommune. Arbeidet ble startet i 2015, men vakansergjør at arbeidet ikke er sluttført.Planlegge og estimere kost/nytte ved implementering av innkjøpsmodul med rekvisisjoner, elektroniskebestillinger mot rammeavtaler basert på elektroniske varekataloger, og legge til rette for at disse rutinerpresenteres i Agresso’s WEB-portal for alle i kommunen som skal bestille varer og tjenester mot disse avtalene.Det antas at dette vil kunne gi betydelig innsparinger på kommunens kjøp av varer og tjenester, men det vilkreve investering i lisenser og konsulentbistand og vil bli fremmet som egen sak.

Arbeidsmål 2016

Staben støtter de øvrige sektorer og staber i deres arbeid for å oppnå de langsiktige mål i kommuneplan og annetplanverk. Stabens mål er knyttet til dette og spesifiserer i tillegg mål for gjennomføring av økonomiforvaltningeninnenfor de lover og regler som styrer arbeidet. I tillegg fastsettes mål for skatteregnskapet direkte fraSkattedirektoratet og Skatt Øst.

IndikatorORGANISASJON

Resultat2014

MÅL2015

MÅL2016

Nærvær i % 93,0 % 96,0 % 96,0 %

IndikatorTJENESTEKVALITET

Resultat2014

MÅL2015

MÅL2016

Økonomiske rapporter gir et korrekt bilde og er levert til avtalte tider –ledere 4,3 4,5 4,5

Tilfreds med økonomiske analyser – ledere 4,0 4,5 4,5

Opplever økonomiavdelingen som serviceinnstilt og fleksibel 4,9 4,5 4,5

Avvik vedr. tidsfrister og feil i leverte terminoppgaver 0 0 0

Tidsfrist for ferdigstillelse av kommuneregnskap 11. mar 15.feb 15.feb

Forbehold i revisjonsberetning for kommuneregnskapet 2 ingen ingen

Uavklarte leverandørfakturaer eldre enn 90 dager 2,8 % 0,0 % 0,0 %

Andel av totalt utestående kommunale krav eldre enn 90 dager 17,0 % 25,0 % 25,0 %

Refusjonskrav sykepenger eldre enn 90 dager 70 % 30,0 % 30,0 %

Prisreduksjon kjøp varer/tjenester ved styrking av innkjøpsfunksjon Ikke målt 3,0 % 3,0 %

Pålegg i rapport etter stedlig kontroll av skatteregnskapet 0 0 0

Andel av kommunens arbeidsgivere hvor planlagt regnskapskontroll ergjennomført. (Norm for plan er 5 % av arb.givere) 5,0 % 5,0 % 5,0 %

Innbetalt restskatt, person, siste år av sum krav. 95,2 % 94,2 % )*

)* Mål for innbetalt restskatt 2016 fastsettes av skattemyndigheten idesember

Eiendomsstaben

Tjenesteområder og særlige rammer for virksomheten

Eiendomsstaben er ansvarlig for og driver tjenesteproduksjon organisert innenfor følgende områdermed tilhørende rammer:

Utleie: eiendomsforvaltning, herunder ivaretakelse av eierinteresser og forpliktelser tilknyttet kommunens EBA(eiendom, bygg og anlegg) – 121.710 m formålsbygg og 34.843 m boliger (408 boenheter).Drift: løpende driftstiltak i henhold til egen driftsplan, som sikrer ivaretakelse av kommunens eieransvar foregen EBA, herunder internkontroll, serviceavtaler og løpende utbedring av feil og mangler.Vedlikehold: vedlikeholdstiltak i henhold til egen vedlikeholdsplan. Den skal sikre opprettholdelse av denbygningstekniske tilstand overlevert ved ferdigstillelse av nybygg, herunder oppgradere kommunens EBA ihenhold til gjeldende forskriftskrav – eierstyrt utvikling.Renhold: regelmessig og periodisk renhold i henhold til egen renholdsplan, som skal bidra til ivaretakelse avinneklima, samt redusere behovet for bygningsteknisk vedlikehold.Byggeprosjekt: etablering av kommunale nybygg i henhold til vedtatt investeringsplan, herunder anskaffelseav boliger.

Eiendomsstaben implementerte i 2014 internhusleiemodellen, som skal bidra til areal- og kostnadseffektivisering.Modellen danner grunnlaget for fordeling og budsjettering av eiendomskostnadene.

Utdrag av forskrifter og lover, som forplikter eiendomsstaben som forvaltere av eiendom:

ByggherreforskriftenInternkontrollforskriftenBrann- og eksplosjonsvernlovenArbeidsmiljølovenLov og forskrift innen El-sikkerhetForskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid

2 2

Lov og forskrift om strålevernKlima- og forurensningslovPlan- og bygningsloven/TEK 10

Følgende faktorer kjennetegner ressurser eiendomsstaben har til disposisjon:

Stabens budsjettramme: -13,3 mill. kroner. Innføring av internhusleie er årsaken til at sektorens nettobudsjettblir -13,3 mill. kroner. Dette «overskuddet» skal gå til dekning av finanskostnader som er budsjettert underfelleskapitlet 9901. Overskuddet skal også gå til dekning av kostnader for den bygningsmasse som ikke erunderlagt internhusleieregime (Den norske kirke, MHBR, utleie til foreninger etc)Totalt 97 årsverk til disposisjon.Kompetansenivået vurderes som relativt høyt. Syv medarbeidere har formalkompetanse tilsvarendebachelor/ing.-nivå, to med teknisk fagskole, to med mesterbrev og 34 med fagbrev innen renhold, drift ogvedlikehold. Innen ingeniørfaget er kompetansen ensrettet mot bygg og anlegg, og bør på sikt suppleres medtekniske fag innen brann, elektro og vvs for å sikre tilstrekkelig tverrfaglighet innenfor spesielt tilstandsbasertvedlikehold.

Arbeidsoppgaver og planlagt utviklingsarbeid

Tjenesteproduksjonen i regi av Eiendomsstaben skal betjene de mål som staben har ansvaret for. Tjenesteproduksjonen foregår innenfor stabens fem enheter. Hver og en har sin enhetsleder, undersamlet ledelse av eiendomssjef. Tjenesteproduksjonen er særlig knyttet til:

Forvaltning av eiendomsporteføljen med tilhørende fdv-dokumentasjon, herunder ivareta kommunenseierinteresser og forpliktelser, herunder verdibevaring.Synliggjøring av eiendomskostnader relatert til tjenesteproduksjon (internhusleiemodellen).Utleie av kommunale boliger med hjemmel i vedtak fra tjenestekontoret.Gjennomføre og styrke tilstandsbasert vedlikehold av eiendomsmassen for å redusere etterslep.Gjennomføre forsvarlig og kostnadseffektivt renhold og løpende drift.Bidra til energiøkonomisering gjennom fysiske og organisatoriske tiltak.Gjennomføre investeringsprosjekter i henhold til årsplan med fokus på framdrift og økonomi.Avhende overflødig EBA i henhold til vedtak, samt erverve eiendom i henhold til gjeldende reguleringsplaner.Saksbehandling innen lovverk knyttet til enhetenes ansvarsområder.

Planlagt utviklingsarbeid i 2016 er:

Styrking av brannfaglig kompetanse.Videreutvikling av fagplaner i Facilit og Jonathan Clean(FDV-verktøy). Dette som grunnlag for å sikre riktig ogeffektiv bruk av budsjettmidler innen enhetenes ansvarsområder. Herunder å etablere egen 4-årig rullerendevedlikeholdsplan for formålsbygg, samt egen vedlikeholdsplan for boliger finansiert av leieinntektene.Innføring av «Beste Praksis Renhold» basert på INSTA800. Dette som grunnlag for et konkurransedyktig ogbehovsprøvd renhold, hvor elektroniske renholdsplaner er tilgjengelig for brukerne.Fortsette utviklingen av samarbeidet mellom eiendomsstaben og ulike behovshavere/aktører (Den norske kirke,Elverum Kommunale Industribygg og Elverum Tomteselskap) for å sikre tett koordinering og mer helhetligeløsninger. Etablering av fast møteforum mellom eiendomsstaben og sektor for teknikk og miljø for å sikreansvarskoordinering og gjensidig forutsigbarhet.Videreføre fokuset på økt bruk av tre i kommunens byggeprosjekter, jfr. kompetanseprogrammet for økt brukav tre (Fylkesmannen i Hedmark og Oppland).Innovative anskaffelser – koordinert med NHOs leverandørutviklingsprogram og ERNU.Optimal ressursutnyttelse av grunnvann til kjøling og oppvarming av bygg (Regionalt forskningsfond).ZEB (Zero Emission Buildings – forskningsprosjekt) – utvikling av produkter og løsninger for eksisterende og nyebygg med tanke på nullutslipp av drivhusgasser (i produksjon, drift og rivning).

Arbeidsmål 2016

På grunnlag av langsiktige strategiske mål (i kommuneplan, i tema/sektorplaner (strategiske planer), i Handlings-og økonomiplan) har eiendomsstaben sine arbeidsmål for 2016. Det er satt opp indikatorer for forhold somvurderes som vesentlige. Indikatorene gjør det mulig å følge utvikling over tid og viser om arbeidsmålene nås.

INDIKATORORGANISASJON

Resultat2014

MÅL2015

MÅL2016

Nærvær 91,8 % 90 % 90 %

INDIKATORØKONOMI

Resultat2014

MÅL2015

MÅL2016

Økonomi byggeprosjekter i hht. årsplan 97% 100 % 100 %

Økonomi byggeprosjekter i hht. entreprisekontrakter 100 %

Framdrift byggeprosjekter i hht. årsplan 73% 100 % 100 %

Framdrift byggeprosjekter i hht. entreprisekontrakter 100 %

Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i % av samledenetto driftsutgifter 9% 8,0 % 9%

Korrigerte brutto driftsutgifter til vedlikeholdsaktiviteter ieiendomsforvaltningen per m 128 100 170

Samlet arealer for førskolelokaler i m per. innbygger 1-5 år 6,5 6 6

Samlet arealer for skolelokaler i m per. innbygger 6-15 år 15,6 15 15

Samlet arealer for administrasjonslokaler i m per. innbygger 1,0 0,9

SAMFUNN

Reduksjon i energiforbruket i kommunale bygg ift. referanseåret 2009-2010, korrigert ift utetemp, areal og brukstid -21 % -21 % -21 %

TJENESTEKVALITET

I hvilken grad er du fornøyd med driftsteknikers evne til å løse avtalteoppgaver 4,6 4,5 4,5

I hvilken grad er du fornøyd med renholders evne til å løse avtalteoppgaver 4,1 4,5 4,5

Hvor fornøyd er du med oppfølgingen av dine henvendelser tileiendomsstaben? (eiendomssjef, enhetsledere, teamledere) 4,3 4,5 4,5

Hvor fornøyd er du med utførelsen av planlagt vedlikehold (vedtattårsplan) 4,2 4,5 4,5

I hvilken grad mener du som har bestilt et byggeprosjekt at prosjektet erutført iht inngått oppdragsavtale 4,1 4,5 4,5

Hvor fornøyd er du med eiendomsstaben sine samlede leveranser 4,3 4,5 4,5

2

2

2

2

Samfunnsutviklingsstaben

Tjenesteområder og særlige rammer for virksomheten

Samfunnsutviklingsstaben er en liten gruppering av kommunale medarbeidere bestående av:

Delvis av assisterende rådmanns arbeidskapasitetDelvis av juridisk rådgivers arbeidskapasitetNæringssjefens arbeidskapasitetSLT-koordinator, folkehelsekoordinator og prosjektleder

Samfunnsutviklingsstaben er knyttet til rådmannskontoret og er en operativ stab som skal ivareta:

Selskapssekretariat – dvs. å være støttefunksjon, sekretariat og saksforberedende organ for å ivareta Elverumkommunes eierskap i selskaper og virksomheter.Kommunens særskilte innsats på næringsutvikling.Ledelse, initiativ og bidrag til overordnet strategisk planlegging for kommunen – planstrategi, kommuneplan,tema-/sektorplaner.

Dekke andel av kommunens juridiske behov.Diverse prosjektledelse og koordineringsfunksjoner

For 2016 vil staben ha ressurser til disposisjon for sin virksomhet planlagt og kjennetegnet avfølgende faktorer:

Stabens budsjettramme: 5,3 mill. kronerTotalt antall årsverk til disposisjon: 4,0.Kompetansenivået vurderes som formelt og reellt høyt i det team som danner staben, med medarbeidere påmastergrad og bachelorgrad-nivå samt variert erfaring.

Arbeidsoppgaver og planlagt utviklingsarbeid

Tjenesteproduksjonen er særlig knyttet til:

Næringsutviklingsarbeid fordelt på en rekke arbeidsoppgaver, slik som: 1. Bistand til gjennomføring avOmstillingsprosjekt for Elverumregionen 2. Bedriftsbesøk og bistand til virksomheter i Elverum med behov forassistanse (1. linje tjeneste); 3. Utvalgte konkrete prosjekter. Forøvrig følge opp nyutviklet næringsplan medtiltak i henhold til mål og strategier.Selskapssekretariat skal bidra til å holde tak i kommunens samlede eierportefølje i selskaper og virksomheter.Dette gjelder ivaretakelse av intensjoner i eierskapsmelding, ivaretakelse av formaliteter og forberedelser tilbemanning av styrer, gjennomføring av dialogmøter, generalforsamlinger, opplæring av styremedlemmer m.v.Juridisk bistand – løpende juridisk bistand til kommunens øvrige sektorer, staber og selskaper både i en rekkekonkrete enkeltsaker og generelt.Sekretariat og koordineringsarbeid på SLT-funksjon, folkehelsekoordinator, diverse prosjekter med eksternfinansiering.

Planlagt utviklingsarbeid i 2016 er:

Oppfølging av ny «Strategisk Næringsplan for Elverum – 2014-2018».Utarbeidelse og oppfølging av kommunens planstrategi for perioden 2016 – 2019.Bistand til øvrige sektorer og staber i strategiske planprosesser.Prosjektledelse for prosjektet «Kontinuerlig forbedring i Elverum kommune» – jfr. egen prosjektplan og egenstyringsgruppe og tilknyttede konsulenter til «LEAN-arbeid».

Arbeidsmål 2016

På grunnlag av langsiktige strategiske mål (i kommuneplan, i tema/sektorplaner (strategiske planer), i Handlings-og økonomiplan) har samfunnsutviklingsstaben sine arbeidsmål for 2016. Arbeidsmålene kommer til uttrykk i deindikatorene som er satt opp for forhold som vurderes som vesentlig, i den forstand at de gir det antatt bestmulige uttrykk for de mål som ønskes nådd, samt at indikatoren er mulig å registrere/måle.

INDIKATORTJENESTEKVALITET

MÅL2014

MÅL2015 MÅL 2016

Antall gjennomførte eksterne arrangementer/temamøter 3 3 3

Antall gjennomførte bedriftsbesøk 10 10 10

Gjennomføring av planprosesser i henhold til planstrategi – – 100 %

Årsbudsjett 2016Organisatoriske endringer som påvirker budsjettrammene

Skole og Barnehage slås sammen til Oppvekstsektor

Kommunestyret fattet i sitt møte den 02.09.2015 sak KS-083/15 slikt vedtak om opprettelse av en Oppvekstsektori Elverum:

1. I regi av egen arbeidsgruppe med eget mandat, oppnevnt av rådmannen, er det utarbeidet utredning: «Fellesoppvekstsektor i Elverum kommune» datert 16.04.2015. Det vises til denne utredningen og dens konklusjon.

2. Kommunestyret tiltrer utredningens konklusjon og vedtar at sektor for skole og sektor for barnehage slåssammen til en felles sektor for oppvekst med virkning fra 01.01.2016. Rådmannen pålegges å sørge for atnødvendige organisatoriske, funksjonsmessige og administrative avklaringer gjøres fram til 01.01.2016.Prosessen skal gjennomføres i tråd med de forutsetninger som utredningen legger til grunn for atsammenslåingen skal bli vellykket – jfr. arbeidsgruppas konklusjon.

På dette tidspunkt var arbeidet med Handlings- og økonomiplan 2016 – 2019 kommet så langt at det med demengder av budsjettkonteringer som ligger til grunn for de økonomiske budsjettoversikter og rammeberegningen,ikke har vært mulig å vise sektoren samlet i planen.

Rådmannen vil i budsjettsaken be kommunestyret om fullmakt til å slå disse rammene sammen ved utarbeidelsenav det detaljerte årsbudsjettet for 2016, slik at det i den løpende økonomirapportering til formannskap ogkommunestyre gjennom året vil bli presentert som en sektor.Tilskudd til flyktninger

Alle rene tilskudd til mottak av flyktninger er flyttet ut av Kultursektoren og over til et eget ansvar i Felleskapitteletsom leder av Flyktningetjenesten rapporterer separat på. Dette er gjennomført for lettere å kunne følgefordelingen av disse midlene som går til mange forskjellige sektorer og staber, ut fra deres bidrag i det løpendearbeidet.

Ressurstilgang og fordeling

Driftsbudsjett - Budsjettskjema 1A

Budsjettskjema 1A – Driftsbudsjettet

Tall i 1000 kroner Budsjett 2016 Budsjett 2015 Regnskap2014

FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

Skatt på inntekt og formue -465 480 -431 972 -413 285

Ordinært rammetilskudd -568 655 -554 025 -548 649

Eiendomsskatt verk og bruk -5 335 -5 335 -4 583

Eiendomsskatt annen fast eiendom -61 955 -40 495 -26 115

Andre direkte eller indirekte skatter -372 -360 -373

Andre generelle statstilskudd -43 574 -32 582 -44 346

Sum frie disponible inntekter -1 145 371 -1 064 769 -1 037 351

FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER

Renteinntekter og utbytte -29 381 -27 967 -52 334

Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0

Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 59 643 55 548 54 223

Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0

Avdrag på lån 61 542 53 005 51 366

Netto finansinntekter/-utgifter 91 805 80 586 53 255

AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER

Til dekning av tidligere års regnskapsmessigemerforbruk 26 659 0 0

Til ubundne avsetninger 3 502 3 969 0

Til bundne avsetninger 390 390 5 669

Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 0 0 0

Bruk av ubundne avsetninger 0 -513 -9 176

Bruk av bundne avsetninger -3 105 -3 513 -6 200

Netto avsetninger 27 447 333 -9 707

FORDELING

Overført til investeringsregnskapet 0 0 64 253

Til fordeling drift -1 026 118 -983 850 -993 740

Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 1 026 118 983 850 1 020 399

Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk 0 0 26 659

Budsjettforskriftens budsjettskjema 1A viser kommunens ressurstilgang i form av inntekter, virkning av vedtattefinansposter og fondsbevegelser og hva som står til disposisjon for tjenesteproduksjon i driftsregnskapet.

Fordeling av driftsmidler på sektorer og staber - Budsjettskjema 1B

Budsjettskjema 1B – Driftsbudsjettet, fordelt på sektor

Tall i 1000 kroner Budsjett2016

Budsjett2015

Regnskap2014

Netto driftsutgifter pr sektor

Rådmann 19 466 17 790 18 261

Teknikk og miljø 22 411 19 810 181

Eiendomsstab -13 343 -12 660 -21 027

Barnehage 146 263 140 400 143 463

Familie- og helse 89 311 84 108 119 406

NAV-leder 45 007 41 169 46 421

Skole 249 493 235 314 245 578

Kultur 60 739 58 110 68 979

Pleie-, rehabilitering- og omsorg 315 619 295 031 333 589

Personalstab 11 712 11 321 10 449

Service/IT-stab 13 360 14 383 13 448

Økonomistab 16 803 17 413 17 855

Felles/finans/div 49 277 61 662 23 795

Netto for sektorene 1026008 983 851 1 020

398

Budsjettforskritenes budsjettskjema 1B spesifiserer linjen «Sum fordelt til drift» fra budsjettskjema 1 A på deenkelte sektorer og staber.

Sektorenes og stabenes netto rammer

Sum inntekt/utgift inkl finansposter pr sektor (i 1000 kr)

Sektor/Stab Budsjett2016

Budsjett2015

Regnskap2014

Rådmann 18 073 16 657 18 018

Teknikk og miljø 22 200 22 436 -3 506

Eiendomsstab -13 343 -12 660 -21 891

Barnehage 146 263 140 640 143 491

Familie- og helse 89 311 83 678 105 657

NAV-leder 44 007 41 658 38 528

Skole 244 756 230 974 239 259

Kultur 60 739 57 437 33 635

Pleie-, rehabilitering- og omsorg 315 619 289 444 325 764

Personalstab 11 712 11 003 12 805

Service/IT-stab 13 360 15 058 14 204

Økonomistab 16 803 17 783 18 622

Felles/finans/div -969 500 -914 107 -924 586

TOTAL 0 0 0

Tabellen viser sum inntekter og utgifter per sektor og stab inkludert finansposter som i henhold tilbudsjettforskriften skal vises i budsjettskjema 1A. Det er denne oppstilling over sektorer og stabersbudsjettrammer som det rapporteres opp mot i måneds- og tertialrapporter gjennom året.

Hovedoversikt drift

Økonomisk oversikt – Drift

Tall i 1000 kroner Budsjett2016

Budsjett2015

Regnskap2014

DRIFTSINNTEKTER

Brukerbetalinger -69 405 -67 636 -70 107

Andre salgs- og leieinntekter -114 856 -102 719 -106 387

Overføringer med krav til motytelse -176 574 -201 531 -227 960

Rammetilskudd -568 655 -554 025 -548 649

Andre statlige overføringer -43 574 -32 582 -44 346

Andre overføringer -2 277 -2 325 -9 695

Inntekts- og formuesskatt -465 480 -431 972 -413 285

Eiendomsskatt verk og bruk -5 335 -5 335 -4 583

Eiendomsskatt annen fast eiendom -61 955 -40 495 -26 115

Andre direkte og indirekte skatter -372 -360 -373

Sum driftsinntekter -1 508 483 -1 438 981 -1 451 500

DRIFTSUTGIFTER

Lønnsutgifter 742 565 751 712 786 325

Sosiale utgifter 193 332 193 599 216 268

Kjøp av varer og tjen. som inngår i komm. tjenesteprod. 172 785 160 284 185 142

Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteprod. 167 668 143 417 151 210

Overføringer 137 354 128 390 117 748

Avskrivninger 65 000 60 000 59 612

Fordelte utgifter -24 810 -20 287 -20 117

Sum driftsutgifter 1 453 894 1 417 115 1 496 188

Brutto driftsresultat -54 588 -21 865 44 688

EKSTERNE FINANSINNTEKTER

Renteinntekter og utbytte -29 381 -27 967 -52 334

Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0

Bruk av interne lån 0 0 0

Mottatte avdrag på lån -415 -392 -1 379

Sum eksterne finansinntekter -29 795 -28 358 -53 713

EKSTERNE FINANSUTGIFTER

Renteutgifter og låneomkostninger 59 643 55 548 54 223

Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0

Avdrag på lån 61 542 53 005 51 366

Utlån 18 31 164

Sum eksterne finansutgifter 121 204 108 584 105 753

Resultat eksterne finanstransaksjoner 91 409 80 226 52 040

Motpost avskrivninger -65 000 -60 000 -59 612

Netto driftsresultat -28 180 -1 640 37 115

BRUK AV AVSETNINGER

Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 0 0 0

Bruk av disposisjonsfond -600 -1 113 -9 988

Bruk av bundne driftsfond -3 105 -3 513 -6 200

Sum bruk av avsetninger -3 705 -4 626 -16 189

AVSETNINGER

Overført til investeringsregnskapet 0 0 64

Avsatt til dekning av tidligere års r.messige merforbruk 26 659 0 0

Avsatt til disposisjonsfond 4 835 5 876 0

Avsatt til bundne driftsfond 390 390 5 669

Sum avsetninger 31 884 6 266 5 733

Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 0 0 26 659

Budsjettforskriftenes hovedoversikt drift viser kommunens inntekter, utgifter og finanstransaksjoner fordelt på deenkelte hovedposter

Nærmere spesifikasjon av rammene på felleskapittelet

99 – FELLESKAPITLER BUDSJETTRAMMER Tall i 1000 kr

Tj.nr Tjeneste 2016 2017 2018 2019

1200 Administrasjon 4 187 7 825 9 062 9 062

1204 Div. adm. fellesutgifter -4 271 -1191 -1191 -1191

1710 Amortisering premieavvik 13 952 16452 18752 21 052

1804 Driftsreserver 44 121 46 521 45 321 45 321

1805 Seniortiltak -1 390 -1 390 -1 390 -1 390

1807 Diverse fellesutgifter 3 869 3 869 3 869 3 869

2025 Skolesektor fellestjeneste 143 143 143 143

2340 Arbeidstrening/tiltakstjeneste – – – –

2541 Hjemmetjenester 2 000 4000 6 000 8 000

3200 Kommuneskogen -2 277 -2156 -2 156 -3

156

3211 Konsesjonskraft -372 -372 -372 -372

3254 Konsesjonsavgifter – – – –

3330 Kommunale veger – – – –

3801 Flerbrukshall 1 419 1419 1 419 1 419

3920 Livssynsorganisasjoner 588 588 588 588

9900 Felles 61 969 75 708 80 045 83 345

1201 Arkiv/sekretariatstjenester -34 -34 – –

3253 Elverum næringsfond 360 360 360 360

8700 Renter 42 649 44 108 49 811 46 704

8701 Bruk av lån/avdrag på lån 61 542 66 634 73 816 73 565

8702 Utlån til andre -455 -455 -455 -455

8703 Utbytte -12 305 – – -12 105

8800 Interne finansieringstrans. 27 981 24 599 19 959 34 456

9901 Finans 119 738 135212 143 491 142 525

8000 Skatt på inntekt og formue -465 480 -475201 -485 601 -495 822

8001 Eiendomsskatt -67 290 -67 800 -67 800 -67 800

8400 Rammetilskudd oggen.tilskudd -599 323 -605 102 -610 152 -613 181

8800 Interne finansieringstrans. – – – –

9902 Skatt ogrammetilskudd -1 132

093-1 148

103-1 163

553-1176

803

1100 Revisjon 2 044 2 044 2 044 2044

1204 Div. adm. fellesutgifter 1 825 1 825 1 825 1 825

2340 Arbeidstrening/tiltakstjeneste 1 454 1 454 1 454 1 454

2341 Aktiviser. sos. tilbud – ikkelovhjeml. 394 394 394 394

2732 Arbeidstrening 983 983 983 983

3252 Næringstiltak 11 11 11 11

3390 Utrykning brann og ulykker 16 754 16111 16 111 16 111

3900 Kirkelig administrasjon 8 229 8229 8 229 8 229

9904 Stabssjeffelles 31 694 31 051 31 051 31 051

1908 Felles VA anlegg -3 -3 -3 -3

3400 Produksjon av vann 3 078 3 078 3 078 3 078

3450 Distribusjon av vann -14 388 -12 212 -12 212 -12 212

3500 Avløpsrensing 6 732 6 732 6 732 6 732

3530 Avløpsnett/inns.avavløpsvann -18 494 -19 617 -19 617 -19 617

9906 VA områdetselvkostberegning -23

075 -22

022 -22 022 -22022

2830 Tilskudd/formid.lånhusbanken – – – –

9907 Husbanklån/tilskudd –

– – –

8500 Generelt tilskudd flyktninger -37 139 -38 581 -38 304 -39 004

9908 Flyktningertilskudd fordeling -37 139 -38 581 -38 304 -39 004

1200 Administrasjon 381 381 381 381

1201 Arkiv/sekretariatstjenester 1 848 1 848 1848 1 848

1202 Felles IKT-tjeneste 3 703 3 703 3 703 3 703

1203 Informasjonsvirksomhet 2941 2 941 2 941 2 941

1207 ERP-system Agresso 534 534 534 534

9909Informasjonssjeffelles

9 407 9 407 9 407 9 407

-969 500 -957 328 -959885

-971502

Tabellen viser en spesifikasjon av budsjettrammene for de enkelte ansvar og tilhørende tjenester knyttet tilfelleskapittelet. Dette er i stor grad inntekter og utgifter som ikke kan knyttes til en sektor eller stab direkte.

Investeringsbudsjett - Budsjettskjema 2A

Budsjettskjema 2A – Investeringsbudsjettet

Tall i 1000 kroner Budsjett 2016 Budsjett 2015 Regnskap 2014

FINANSIERINGSBEHOV

Investeringer i anleggsmidler 375 309 259 440 212 337

Utlån og forskutteringer 65 000 68 300 66 729

Kjøp av aksjer og andeler 3 400 9 992 8 280

Avdrag på lån 12 790 0 45 090

Dekning av tidligere års udekket 0 0 2 103

Avsetninger 0 2 116 18 664

Årets finansieringsbehov 456 499 339 848 353 203

FINANSIERING

Bruk av lånemidler -376 477 -271 664 -206 913

Inntekter fra salg av anleggsmidler 0 0 -7 701

Tilskudd til investeringer 0 0 -269

Kompensasjon for merverdiavgift -61 732 -42 875 -31 303

Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -12 790 -17 269 -32 616

Andre inntekter -2 222

Sum ekstern finansiering -450 999 -331 808 -281 024

Overført fra driftsregnskapet 0 0 -64

Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0

Bruk av avsetninger -5 500 -8 040 -58 725

Sum finansiering -456 499 -339 848 -339 813

Udekket / Udisponert 0 0 13 390

Budsjettforskriftenes budsjettskjema 2A viser summen av planlagte investeringer og utlån, og hvorledes disseplanlegges finansiert.

Investeringsbudsjett - Budsjettskjema 2B

Investeringsplan 2016-2019 –Budsjettskjema 2B

Tall i 1000 kroner

INVESTERINGER BRUTTO Budsjett

Investeringer som medfører øktfinanskostnad (lån) 2015 2016 2017 2018 2019

Nyanlegg parker, utsatt jfr KS 48/15 rev. øk plan 319 0 0 0 327

Faste gatedekker 637 868 1 081 1 230 1 230

Eiendomsinngrep 214 220 220 220 220

Gatelysinvesteringer, utsatt jfr KS 48/15 rev. økplan 833 0 0 0 1 068

Rehabilitering bruer, utsatt jfr KS 48/15 rev. økplan 1 562 0 0 0 1 025

Kommunale veger oppgradering 4 164 5 205 5 205 5 205 5 205

Nye veger – byområder 3 123 3 123 5 205 5 205 5 205

Ydalir, ny veg X RV 25 10 000 8 000 5 125 10 250

Kirkevegen 47 – eksisterende fløy A og Binneklimatiltak 10 000 4 400 6 000 0 0

Ny skole i søndre Elverum/Lillemoen 33 000 17 100 24 400 0 0

Vedlikeholds – og driftsmaskiner eiendom, utsattjfr KS 48/15 330 0 0 0 338

Helsehuset m/tilleggsfunk. og 24 omsorgsboliger 51 754 100 390 226 120 69 000 23 000

IKT i skole 2 000 2 050 2 050 2 050 2 050

IT investeringer 1 700 1 743 1 743 1 743 1 743

Kjøp av biler – jevn utskifting 3 500 3 793 3 793 3 793 3 793

IKT tjenesteproduksjon, velferdsteknologi 2 600 1 200 1 200 1 200

Ny skole i sentrum – Ydalir 3 000 31 800 26 700 77 100 61 400

PRO kjøkken vannkjøler 337 0 0 0

PRO digitale dekodere TV signal institusjon 260 0 0 0

Plasthall for lagring av grus 500 0 0 0

Kjølerom kantine kommunehuset Folkvang 350 0 0 0

SUM BRUTTO INVESTERINGER 184 739 311717

171871 118 054

INVESTERINGER BRUTTO Budsjett

Investeringer hvor finanskostnader erdekket av inntekter eller fond 2015 2016 2017 2018 2019

Vann- og avløpsplanen 22 000 22 000 19 000 22 000 19 000

Biler og maskiner (miljø og teknikk) 1 800 1 500 1 500 1 500 1 500

Startlån til videre utlån 65 000 65 000 65 000 65 000 65 000

Egenkapitalinnskudd EKP 1 500 1 500 1 500 1 500 1 500

Egenkapitalinnskudd KLP 1 800 1 900 1 900 1 900 1 900

Rundkjøring byggelånsrenter 900 900 900 900 900

Kjøp av kommunale boliger (Ikke fullt ut dekket avleieinntekter) 18 000 43 750 43 750 0 0

Grøndalsbakken – nytt bofellesskap 1 021 26 200 0 0 0

12 boenheter for unge med nedsatt funksjonsevne(personalbase finansieres av lån) 16 063 26 219 0 0 0

Jotuntoppen bo- og servicesenter (Demenssenter24 enheter+16 omsorgsboliger) 0 70 000 69 400 0 0

SUM BRUTTO INVESTERINGER 258 969 202950 92 800 89 800

SUM ALLE INVESTERINGER BRUTTO 443 708 514667

264671 207 854

Budsjettforskriftenes budsjettskjema 2B viser en spesifikasjon av de tiltak som planlegges gjennomført i form avinvesteringer og utlån. I vedlegget til økonomiplan vises en nærmere spesifikasjon av det enkelte tiltak medplanlagt finansiering og hvilke driftskonsekvenser tiltaket fører med seg.

Hovedoversikt investering

Økonomisk oversikt – Investering

Tall i 1000 kroner Budsjett 2016 Budsjett 2015 Regnskap 2014

INNTEKTER

Salg driftsmidler og fast eiendom -7 701

Andre salgsinntekter -2 222

Overføringer med krav til motytelse 0 -6 197 -9 889

Kompensasjon for merverdiavgift -61 732 -43 708 -31 303

Statlige overføringer -269

Andre overføringer

Renteinntekter og utbytte 0

Sum inntekter -61 732 -49 905 -51 384

UTGIFTER

Lønnsutgifter

Sosiale utgifter

Kjøp av varer og tjen. som inngår i komm.tjenesteprod. 374 409 257 707 174 570

Kjøp av tjenester som erstatter kommunenstjensteprod. 833 82

Overføringer 37 203

Renteutgifter og omkostninger 900 900 422

Fordelte utgifter 60

Sum utgifter 375 309 259 440 212 337

FINANSIERINGSTRANSAKSJONER

Avdrag på lån 12 790 9 993 45 090

Utlån 65 000 65 000 66 729

Kjøp av aksjer og andeler 3 400 3 300 8 280

Dekning av tidligere års udekkede merforbruk 2 103

Avsatt til ubundne investeringsfond 0 1 080 6 184

Avsatt til bundne investeringsfond 12 480

Sum finansieringstransaksjoner 81 190 79 373 140 866

Finansieringsbehov 394 767 288 908 301 819

FINANSIERING

Bruk av lån -376 477 -266 464 -206 913

Salg av aksjer og andeler

Mottatte avdrag på utlån -12 790 -11 073 -22 728

Overført fra driftsregnskapet -64

Bruk av tidligere års udisponerte mindreforbruk

Bruk av disposisjonsfond -4 600 -4 740 -1 388

Bruk av bundne driftsfond

Bruk av ubundne investeringsfond -900 -6 631 -20 745

Bruk av bundne investeringsfond -36 592

Sum finansiering -394 767 -288 908 -288 430

Udekket / Udisponert 0 0 13 389

Budsjettforskriftenes hovedoversikt investeringer viser inntekter, utgifter og tilknyttede finanstransaksjoner, samthvorledes dette er planlagt finansiert ved disponering av egenkapital og forbruk av lån.

Kommunale tilskudd til ulikeorganisasjoner

Tilskudd til ulike organisasjoner

Sektor/stab Organisasjon/lag/forening Opprinnelig 2015 Revidert 2015 2016

Kultur Tilskudd til festspillene, reguleres ihtsum og føringer kulturdepartementet 941 000 941 000 941 000

Elverum håndball herrer «Bry deg» 50 000 50 000 50 000

Prosjektkoordinator Idrettensregionale kompetansesenter Avsluttet 2014

Elverum Turforening(løypemaskin) Avsluttet 2014

Nysted – Elverum Kunstforening 32 000 32 000 32 000

Hedmarken Symfoniorkester 18 000 18 000 18 000

Møteplassen 950 000 950 000 950 000

Musikk i Hedmark 160 000 160 000 160 000

Volum 100 000 100 000 100 000

Tilskudd samfunnshus 260 000 Vedtak 27.5 inn igjen 2017

Tilskudd lag og foreninger 300′ ogprosjekter etter søknad 2 ganger pr år(Musikkrådet)

300 000 Vedtak 27.5 inn igjen 2018

Elverum Idrettsråd 805 000 0 Inn igjenfra 2017

Tilskudd 17. mai 96 500 96 500 96 500

Tilskudd Glomdalsmuseet (avh. avinnbyggere) 103 000 103 000 103 000

Tilskudd Hedmark Fylkesmuseum 400 000 400 000 400 000

Tilskudd – aktivitet funksjonshemmede 46 500 0 0

Kulturpris 10 000 10 000 10 000

Frivillig lag og foreninger, tilskuddtiltak flyktninger, vurderes iht søknadog rapport

120 000 0 Vurderes i2017

Namibiaforeningen, internasjonaltinfosenter 50 000 50 000 50 000

Grundsetmart’n 230 000 230 000 230 000

4 prosjekter iht plan for kultur- ognæringslivsarbeid pkt 1-4 0 0 0

Familie ogHelse

Diverse tilskudd lag/foreninger innenhelse 55 000 55 000 55 000

SMISO (tidl. Evas Støttesenter) 162 000 162 000 162 000

Staber Herneshallen (indeksreguleres ihenhold til avtale) 275 000 275 000 280 500

Elverum Frivilligsentral, inkl husleie ogdrift 220 000 220 000 393 600

Christianfjelds venner 30 000 30 000 30 000

Sum 5.404.000 3.882.500 4.061.600

Eiendomsskatt 2016 – 19 – TekniskspilleromFor 2016 gir regelverket følgende spillerom innenfor eksisterende takstregler fra siste taksering i 2004. Ikommunestyrets vedtak i Økonomiplan 2015 – 2018 er det forutsatt en skattetakst på 7 promille for 2016. Vedrevisjon av Økonomiplanen i mai, ble det i tillegg vedtatt å gjennomføre en kontortaksering for 2016, innenforgjeldende regelverk. Det gir følgende tekniske spillerom:

Eiendomsskatt grunnlag og skatteestimater

Estimert takstverdi 12 637 284 300 inkl. kontortaksering

Antall bunnfradrag 10 062

2016

Bunnfradrag 2,00 2,50 3,00 3,50 4,10 4,25 4,50 5,00 5,50 5,75 6,10 7,00

0 25,27 31,59 37,91 44,23 51,81 53,71 56,87 63,19 69,51 72,66 77,09 88,46

50 000 24,27 30,34 36,40 42,47 49,75 51,57 54,60 60,67 66,74 69,77 74,02 84,94

100 000 23,26 29,08 34,89 40,71 47,69 49,43 52,34 58,16 63,97 66,88 70,95 81,42

150 000 22,26 27,82 33,38 38,95 45,62 47,29 50,08 55,64 61,20 63,99 67,88 77,90

200 000 21,25 26,56 31,87 37,19 43,56 45,16 47,81 53,12 58,44 61,09 64,81 74,37

250 000 20,24 25,30 30,37 35,43 41,50 43,02 45,55 50,61 55,67 58,20 61,74 70,85

300 000 19,24 24,05 28,86 33,67 39,44 40,88 43,28 48,09 52,90 55,31 58,67 67,33

350 000 18,23 22,79 27,35 31,90 37,37 38,74 41,02 45,58 50,14 52,41 55,61 63,81

400 000 17,22 21,53 25,84 30,14 35,31 36,60 38,76 43,06 47,37 49,52 52,54 60,29

450 000 16,22 20,27 24,33 28,38 33,25 34,46 36,49 40,55 44,60 46,63 49,47 56,77

500 000 15,21 19,02 22,82 26,62 31,19 32,33 34,23 38,03 41,83 43,74 46,40 53,24

550 000 14,21 17,76 21,31 24,86 29,12 30,19 31,96 35,52 39,07 40,84 43,33 49,72

600 000 13,20 16,50 19,80 23,10 27,06 28,05 29,70 33,00 36,30 37,95 40,26 46,20

Kommunen må gjennomføre en retaksering av eiendommene i henhold til gjeldende regelverk. Ut frabyggeprisindekser for vårt distrikt har eiendomsverdiene steget til om lag det dobbelte for boligeiendommer ogom lag en halv gang for næringseiendommer, siden forrige taksering i 2004. Det er ikke fattet politiske vedtak omprinsippene for en ny taksering enda, men tabellen under viser hva utslaget kan bli dersom samme regelverk somforrige gang beholdes. Det understrekes fra rådmannen at dette er svært grove estimater og de er ikke egnet tilannet enn å gi indikasjoner på inntektsnivåer i en økonomiplan.

Eiendomsskatt grunnlag og skatteestimater

Estimert takstverdi 19 591 354 875

Antall bunnfradrag 10 062

Promille 2017-2019

Bunnfradrag 2,00 2,50 3,00 3,50 4,10 4,25 4,50 5,00 5,50 5,75 6,10 7,00

0 39,18 48,98 58,77 68,57 80,32 83,26 88,16 97,96 107,75 112,65 119,51 137,14

50 000 38,18 47,72 57,26 66,81 78,26 81,13 85,90 95,44 104,99 109,76 116,44 133,62

100 000 37,17 46,46 55,76 65,05 76,20 78,99 83,63 92,93 102,22 106,86 113,37 130,10

150 000 36,16 45,21 54,25 63,29 74,14 76,85 81,37 90,41 99,45 103,97 110,30 126,57

200 000 35,16 43,95 52,74 61,53 72,07 74,71 79,11 87,89 96,68 101,08 107,23 123,05

250 000 34,15 42,69 51,23 59,77 70,01 72,57 76,84 85,38 93,92 98,19 104,16 119,53

300 000 33,15 41,43 49,72 58,00 67,95 70,43 74,58 82,86 91,15 95,29 101,09 116,01

350 000 32,14 40,17 48,21 56,24 65,89 68,30 72,31 80,35 88,38 92,40 98,02 112,49

400 000 31,13 38,92 46,70 54,48 63,82 66,16 70,05 77,83 85,62 89,51 94,96 108,97

450 000 30,13 37,66 45,19 52,72 61,76 64,02 67,79 75,32 82,85 86,61 91,89 105,44

500 000 29,12 36,40 43,68 50,96 59,70 61,88 65,52 72,80 80,08 83,72 88,82 101,92

550 000 28,11 35,14 42,17 49,20 57,63 59,74 63,26 70,29 77,31 80,83 85,75 98,40

600 000 27,11 33,89 40,66 47,44 55,57 57,61 60,99 67,77 74,55 77,94 82,68 94,88

Kommunen har i dag en reduksjonsfaktor på 25 % av markedsverdi og et sett med sonefradrag som gjelder somgjelder områder utenfor tettstedet før man kommer frem til takstgrunnlaget som inngår i beregningen over. Itillegg er en del eiendommer fritatt. Alle disse forutsetningene kan endres ved en ny taksering, og er noe av detførste det må tas politisk stilling til i forbindelse med en retaksering. Disse forutsetningene blir liggende fast fremtil neste retaksering.

I tillegg kan kommunestyret ved det årlige budsjettvedtaket endre både promillesats og bunnfradrag innenforregelverket det enkelte år. Det reelle skattenivået i kroner kan således tilpasses de prioriteringer man gjør iforhold til investeringer og utgifter. Rådmannen har lagt virkningen inn i økonomiplanforslaget med 4,1 promillefor 2017 og 2018, slik vedtaket i kommunestyret til Økonomiplan 2015 – 2018 ga signal om.

Ved gjennomgang av råbudsjettet i september ble det bedt om en sammenligning av hvilke gebyrnivåer vårenabokommuner og kommunene på Hedmarken benytter. SSB har sammenligningstall mellom kommuner basertpå 120 m2 standard bolig, og disse viser:

Årsgebyrer for eiendomsrelatertekostnader i 120 m2 standard bolig(2015)

IKS-levert i Elverum Hamar Ring-saker Løten Stange Våler

(Hedm.) Elverum Trysil Åmot

Årsgebyr for avfallstjenesten2015 1 858 1 857 2 516 2 222 2 564 2 360 2 284 1 832

Årsgebyr for septiktømming 2015 1 580 1 089 1 482 255 1 674 764 3 143 1 200

Årsgebyr for feiing og tilsyn2015 381 609 500 608 533 434 386 429

SUM 3 819 3 555 4 498 3 085 4 771 3 558 5 813 3 461

Fakturert frakommunen iElverum

Hamar Ring-saker Løten Stange Våler

(Hedm.) Elverum Trysil Åmot

Stipulert årsgebyravløp i 2015 for120 m2

4 368 6 696 4 654 4 666 4 223 2 703 6 612 6 750

Stipulert årsgebyrvann i 2015 for 120m2

2 675 2 675 2 675 2 675 2 675 2 675 2 675 2 675

Eiendomsskattstandard bolig i2015 for 120 m2

7 350 4 326 3 600 6 300 2 340 3 477 1 814 3 168

SUM 14 393 13 697 10 930 13 641 9 238 8 855 11 101 12 593

TOTALGEBYRBELASTNINGPÅ STANDARDBOLIG 120 M2

18 212 17 252 15 428 16 726 14 009 12 413 16 914 16 054

Gjennomsnitt

Esitmatervirkning av ålegge seg pådettekommunenivået

58,349 48,690 30,330 43,396 16,059 – 45,289 36,636 39,821

Tabellen viser gebyrene for renovasjon og feiing/tilsyn, som i Elverum leveres via interkommunale selskaper. Oggebyrene for VA-området og eiendomsskatt som faktureres fra kommunen. Totalt sett kommer Elverum kommuneut som den billigste kommunen i total gebyrbelastning på en standard bolig.

Den nederste linjen viser et grovt estimat på hvilket spillerom vi har for økning i vår eiendomsskatt i mill. kroner,for å ligge på nivå med denne kommunen i total belastning pr standard bolig. I tillegg vises tilsvarende spillerombasert på gjennomsnittet av de øvrige kommunene. I klartekst betyr det at hvis vi legger oss på engebyrbelastning lik gjennomsnittet av de andre kommunene, ville det gi oss 39,8 mill kroner i økte inntekter utover nivået vi lå på i 2015.

Rådmannen gir ingen anbefaling av hvilket nivå vi skal legge eiendomsskatten på, men påpeker at vi har etspillerom her i forhold til de ønsker som er fremkommet om ytterligere investeringer i infrastruktur og flerevelferdstjenester enn det som er tatt inn og beskrevet i dette økonomiplan forslaget.

Gebyrregulativ 2016 – RådmannensforslagLeie av Elverumshallen

LEIEPRISER I ELVERUMHALLEN IDRETTSHALL

2016 2015

A Turneringer/arrangementer

Messehallen/turn + 2 garderober/dusj (pr time à 60 min) kr 260,00 kr 250,00

Idrettshallen + 2 garderober/dusj (pr time à 60 min) kr 470,00 kr 450,00

Idrettshallen + alle garderober/dusj (pr time à 60 min) kr 520,00 kr 500,00

Bomberom + garderober/dusj (pr time à 60 min) kr 150,00 kr 140,00

Vestibyle kr 140,00 kr 130,00

B Idrettshallen

Arrangementer uten inntektsgivende tiltak pr døgn(vaktmestertjenester faktureres i tillegg) kr 6 720,00 kr 6 500,00

Idrettsarrangementer med egen avtale

Arrangement med inntektsgivende tiltak pr døgn(tilsyn/vaktmester faktureres i tillegg) kr 12 910,00 kr 12 500,00

Egne avtaler med f.eks Grundsetmart’n – –

Leie av utstyr

Tilsyn vaktmester per påbegynt time kr 540,00 kr 520,00

Scene-elementer med ben pr element for inntil 2 uker kr 150,00 kr 140,00

C Trening

Elverumshallen pr treningstime à 45 min kr 310,00 kr 300,00

Messehallen pr treningstime à 45 min kr 230,00 kr 220,00

Utleie av bomberom pr treningstime à 60 min kr 120,00 kr 110,00

Aktiviteter for barn og unge under 19 år gis 40 % rabatt

Avgift for bruk av klister pr.time kr 40,00 kr 30,00

D Kamper – 25 % av spilleinntekten

Minimumsleie kr 860,00 kr 830,00

Kretskamper kr 480,00 kr 460,00

E Garderobeutleie (hver seksjon har 1 eller 2 garderober + 1 dusj)

Garderobe en seksjon kr 140,00 kr 130,00

Garderober to seksjoner kr 250,00 kr 240,00

Garderober tre seksjoner kr 360,00 kr 360,00

Leie av lagerrom – egen avtale – –

Leie av skolelokaler

UTLEIE AV SKOLELOKALER

1Skolens lokaler kan lånes ut til sosiale og kulturelle formål utenomskoletid, såfremt denne bruken ikke i vesentlig grad begrenserskolens bruk av lokalene.

2016 2015

2

Rektor har det daglige ansvaret for tilsyn med skoleanlegget ogforestår utlån i disse tilfelle:arrangementer i skolens egen regi, eller i regi av skolensrådsorganer eller foreninger i skolens lokalmiljøIdretts- og kulturaktiviteter der utlån/-leie avtales for det enkeltetilfellevoksenopplæringskurs arrangert av kommunen eller av godkjentstudieorganisasjon. Slik at bruk av skolelokalene som ikke harinntektsbringende siktemål, er gratis for brukeren.For arrangementer av inntektsbringende karakter betales leie ettersatsene i reglementets punkt 6. Brukeren betaler for ekstra renholdsom måtte bli nødvendig på grunn av utvidet bruk, også i de tilfelledet ikke betales leie.Utlån av skolens kroppsøvingsanlegg som trenings- og øvingslokalerfor lokalt idretts- og kulturliv gjennom hele eller deler av skoleåret:Søknad sendes den enkelte skole etter kunngjøring før skoleferien.Denne bruken av skoleanlegget er gratis for brukerne. Brukesskolens kroppsøvingsutstyr så som baller, apparater og matter,betales en avgift pr t/u pr halvår for dette. Ekstra renhold betalesav bruker.

Bruk av kroppsøvingsutstyr pr t/u pr halvår kr 330,00 kr 310,00

3

Utleie av skolebygg til overnatting skjer etter avtale med rektor oginnkvarterings- ansvarlig for arrangementet, alternativt direktemed representant for brukerne. Rektor er ansvarlig forforhånsvarsling av brannvesenet. Rektor har ansvar for atarrangør/bruker blir gjort kjent med skolens brann- ogsikkerhetsinnstruks. Rektor vurderer om overnatting krever at detetableres bakvaktsordning av vaktmester eller tilsynsansvarlig.Uttak av strøm til campingvogner o.l skjer etter skolens anvisning,og kan bare skje i det omfang skolens tekniske anlegg tillater det.

Overnatting pr person pr overnattingsdøgn med bakvakt kr 80,00 kr 70,00

Overnatting pr person pr overnattingsdøgn uten bakvakt kr 80,00 kr 70,00

Uttak av strøm til campingvogn o.l pr døgn pr uttak kr 70,00 kr 50,00

4

Skolelokalene kan også leies bort til andre etter avtale med rektor:Møter og samlinger i heimevern og sivilforsvarKortere kurs arrangert av andre enn nevnt under punkt 2 foranAndre møter og foredragsvirksomhet, også av politisk eller religiøsartFor slik utleie betales husleie som nevnt i punkt 6

5

Bortleie skjer i alle tilfelle på slike vilkår:Kravene i renholdsforskriftene for skoler må overholdesLeieren må i hvert tilfelle oppgi en ansvarshavende blant dem somer tilstede, til skolens vedkommende ( rektor eller vaktmester).Den fastsatte godtgjøringen kan kreves innbetalt på forskuddLeietillatelsen kan når som helst tilbakekalles.Leieren er ansvarlig for at skolens lokaler og inventar blir behandlet

aktsomt og forsvarlig og står økonomisk ansvarlig for all skade sommåtte oppstå.All parkering av sykler og motorkjøretøyer skjer på anvist plass.Det er forbudt å nyte rusmidler innfor skoleområdet. Videre er detforbudt å røyke på skolens arealer.

6 Utleieprisen for de forskjellige rom fastsettes slik: (Minimumsleie =1 time)

Gymnastikksal m/garderobe og dusj kr 300,00 kr 290,00

Svømmebaseng m/garderobe og dusj kr 300,00 kr 290,00

Klasserom kr 160,00 kr 150,00

Øvrige rom kr 190,00 kr 180,00

Utgifter til brensel, lys og renhold fastsettes til 75 % av leieprisen.Når leietillatelsen gis etter pkt. 4 kan disse satsene settes ned avrektor/driftsstyret etter søknad i hvert enkelt tilfelle. Rektor påser atleieforholdet blir gjort kjent for økonomisjef mht. innbetaling av leie.

7 Vaktmester/rektor sender månedlig oppgave over utleie av skolenslokaler til revisor.

Leie - Helsehuset og Folkvang

LEIE FOR DE ENKELTE ROM I KOMMUNEHUSET FOLKVANG 2016 2015

Utleie skjer ved at forespørsel bekreftes med underskrevet avtale.Utleie som krever ekstra renhold på kvelder og i helger, belastesleietaker i tillegg til leiekostnadene.Leie for det enkelte rom er fastsatt slik:

A Elverum – Aulaen

Dagtid 8:00 – 15:30 pr gang kr 1 660,00 kr 1 600,00

Kveld 15:30 – 24:00 pr gang kr 1 870,00 kr 1 810,00

Fredag kveld, lørdag, søndag og helligdager kr 3 460,00 kr 3 350,00

Øving Aulan alle dager kr 500,00 kr 500,00

Timepris dagtid kr 250,00 kr 240,00

B Heradsbygd – Lille Auditoriet

Dagtid 8:00 – 15:30 pr gang kr 1 190,00 kr 1 150,00

Kveld 15:30 – 24:00 pr gang kr 1 190,00 kr 1 150,00

Fredag kveld, lørdag, søndag og helligdager kr 2 220,00 kr 2 150,00

Timepris dagtid kr 140,00 kr 130,00

C Leiret – Store Auditoriet

Dagtid 8:00 – 15:30 pr gang kr 1 610,00 kr 1 550,00

Kveld 15:30 – 24:00 pr gang kr 1 870,00 kr 1 810,00

Fredag kveld, lørdag, søndag og helligdager kr 3 460,00 kr 3 350,00

Timepris dagtid kr 250,00 kr 240,00

E Nordskogbygda 1. etg. H201 + Hernes 2.etg H301

Dagtid 8:00 – 15:30 pr gang kr 600,00 kr 580,00

Kveld 15:30 – 24:00 pr gang kr 600,00 kr 580,00

Fredag kveld, lørdag, søndag og helligdager kr 1 190,00 kr 1 150,00

F Strandbygda 2 etg. A302

Dagtid 8:00 – 15:30 pr gang kr 780,00 kr 750,00

Kveld 15:30 – 24:00 pr gang kr 780,00 kr 750,00

Fredag kveld, lørdag, søndag og helligdager kr 1 440,00 kr 1 390,00

LEIE FOR DE ENKELTE ROM I HELSEHUSET

Auditoriet

Dagtid 8:00 – 15:30 pr gang kr 780,00 kr 750,00

Kveld 15:30 – 24:00 pr gang kr 780,00 kr 750,00

Fredag kveld, lørdag, søndag og helligdager kr 1 440,00 kr 1 390,00

Kantina u/kjøkken og bemanning

Dagtid 8:00 – 15:30 pr gang kr 2 370,00 kr 2 290,00

Kveld 15:30 – 24:00 pr gang kr 2 370,00 kr 2 290,00

Fredag kveld, lørdag, søndag og helligdager pr dag kr 2 370,00 kr 2 290,00

Kursrom DATA u/instruktør

Dagtid 8:00 – 15:30 pr time kr 230,00 kr 220,00

Kveld 15:30 – 24:00 pr time kr 230,00 kr 220,00

Leie av Ungdommens hus

BETALING FOR LEIE AV LOKALER I UNGDOMMENS HUS

Frivillige lag, grupper eller organisasjoner med en klar barne- ogungdomsprofil: gratis bruk av lokalene til sin virksomhet på dageruten ordinær driftForutsetninger for gratis bruk er:At arrangementet er lukket (for lagets medlemmer), og at ikkebruk av utstyr medfører kostnader, samt at lokalene ryddes etterbruk

2016 2015

Bursdager, seremonier, jubileer etc kr 1 000,00 kr 1 000,00

Større arrangementer som cuper, lan, turneringer, mønstringer.Tilgang til hele huset unntatt øvingsrom kr 4 060,00 kr 3 930,00

B Utleie av lokaler til andre brukergrupper (kort varighet, kveld eller dag)

Kafè kr 690,00 kr 660,00

Storsal kr 1 370,00 kr 1 320,00

Buldrerom kr 420,00 kr 400,00

Øvingsrom pr. mnd. i helger kr 2 000,00

Øvingsrom pr. ukedag/kveld kr 500,00

C Utleie av kjentmann

Hverdager 09:00 – 24:00 pr påbegynt time kr 400,00 kr 380,00

Helger pr påbegynt time kr 510,00 kr 490,00

Fritid med Bistand

Egenandel transport pr. tur fritidsaktiviteter internt i Elverum kr 50,00 kr 0,00

Egenandel transport pr tur fritidaktiviterer til nabokommuner kr 100,00 kr 0,00

Leie - rom Rådhuset og Kulturhuset

Kultursjefen har fullmakt til å godkjennesærskilte avtaler for hele Kultursektorensansvarsområde. Det kan omfatte avtalermed leietakere/arrangører som feks.Festspillene i Elverum og lignende.Ledsagerbevis gir innehaveren adgang tilarrangementer med en ledsager mot åbetale kun for seg selv. Eksternearrangører må forespørres om åakseptere ledsagerbevisordningen

LEIE FOR DE ENKELTE ROM I RÅDHUSET

Utleie skjer ved at forespørsel bekreftes med underskrevet avtale.“Store arrangementer” i Festsalen er: utleie til bl.a. dansefester,brylluper, og kommersielle arrangementer med inngangspenger.Utleie som krever ekstra renhold på kvelder og i helger, belastesleietaker i tillegg til leiekostnadene.Leie for det enkelte rom er fastsatt slik:

2016 2015

A Festsalen – vanlig arrangement

Dagtid 8:00 – 15:30 pr gang Inkl vask kr 3 660,00 kr 3 540,00

Kveld 15:30 – 24:00 pr gang Inkl vask kr 3 870,00 kr 3 740,00

Fredag kveld, lørdag, søndag og helligdager Inkl vask kr 5 400,00 kr 5 230,00

Øving Festsal alle dager Inkl vask kr 1 550,00 kr 1 500,00

Festsalen – stort arrangement

Dagtid 8:00 – 15:30 pr gang Inkl vask kr 4 180,00 kr 4 040,00

Kveld 15:30 – 24:00 pr gang Inkl vask kr 6 270,00 kr 6 070,00

Fredag kveld, lørdag, søndag og helligdager Inkl vask kr 8 610,00 kr 8 330,00

B Tårnet i Rådhuset

Dagtid 8:00 – 15:30 pr gang Inkl vask kr 2 110,00 kr 2 040,00

Kveld 15:30 – 24:00 pr gang Inkl vask kr 2 110,00 kr 2 040,00

Fredag kveld, lørdag, søndag og helligdager Inkl vask kr 2 660,00 kr 2 570,00

C Rådhusfoajèen

Dagtid 8:00 – 15:30 pr gang Inkl vask kr 2 630,00 kr 2 540,00

Kveld 15:30 – 24:00 pr gang Inkl vask kr 2 630,00 kr 2 540,00

Fredag kveld, lørdag, søndag og helligdager Inkl vask kr 3 170,00 kr 3 070,00

D Kommunestyresalen

Dagtid 8:00 – 15:30 pr gang Inkl vask kr 2 110,00 kr 2 040,00

Kveld 15:30 – 24:00 pr gang Inkl vask kr 2 110,00 kr 2 040,00

Fredag kveld, lørdag, søndag og helligdager Inkl vask kr 2 660,00 kr 2 570,00

E Formannskapssalen

Dagtid 8:00 – 15:30 pr gang kr 1 750,00 kr 1 690,00

Kveld 15:30 – 24:00 pr gang kr 1 750,00 kr 1 690,00

Fredag kveld, lørdag, søndag og helligdager kr 2 300,00 kr 2 220,00

E Grupperommet

Dagtid 8:00 – 15:30 pr gang Inkl vask kr 1 200,00 kr 1 160,00

Kveld 15:30 – 24:00 pr gang Inkl vask kr 1 200,00 kr 1 160,00

Fredag kveld, lørdag, søndag og helligdager Inkl vask kr 1 730,00 kr 1 670,00

F Peisestua

Dagtid 8:00 – 15:30 pr gang Inkl vask kr 1 200,00 kr 1 160,00

Kveld 15:30 – 24:00 pr gang Inkl vask kr 1 200,00 kr 1 160,00

Fredag kveld, lørdag, søndag og helligdager Inkl vask kr 1 730,00 kr 1 670,00

G Resturant Elvarheim

Leie uten kjøkken (kun utleie etter kl 15. hverdager) Inkl vask kr 3 220,00 kr 3 110,00

Leie med kjøkken (kun utleie etter kl 15. hverdager) Inkl vask kr 4 350,00 kr 4 210,00

H Kantine Folkvang

Leie uten kjøkken (kun utleie etter kl 15. hverdager) Inkl vask kr 3 220,00 kr 3 110,00

Leie med kjøkken (kun utleie etter kl 15. hverdager) Inkl vask kr 4 350,00 kr 4 210,00

VEILEDENDE UTLEIEPRISER VED KULTURHUSET I ELVERUM

2016 2015

A Storstua – lokale leietagere/foreninger Pr gang Pr gang

Dagtid 8:00 – 15:30 kr 2 220,00 kr 2 150,00

Kveld 15:30 – 24:00 kr 4 660,00 kr 4 510,00

Fredag kveld, lørdag, søndag og helligdager kr 7 370,00 kr 7 130,00

Storstua – kommersielle leietakere alle dager Pr gang Pr gang

Alle dager kr 11 660,00 kr 11 290,00

Dobbeltforestillinger kr 15 310,00 kr 14 820,00

B Veslestua – lokale leietagere/foreninger Pr gang Pr gang

Dagtid 8:00 – 15:30 kr 1 650,00 kr 1 590,00

Kveld 15:30 – 24:00 kr 2 740,00 kr 2 650,00

Veslestua – kommersielle leietakere Pr gang Pr gang

Alle dager kr 4 840,00 kr 4 680,00

C Avgift for billettsystem – billettavgift

Bruk av husets billettsystem er obligatorisk. Kurs og konferanser er unntatt.

Billettavgift pr solgt billett kr 25,00 kr 25,00

Provisjon av billettinntekter etter at husleie og billettavgift er trukket fra brutto inntekt:(Lokale barne- og ungdomsaktiviteter der alle deltagere er under 18 år er fritatt for provisjon)

Lokale leietagere/foreninger 6 % 6 %

Kommersielle leietagere 7 % 7 %

D Utleie av teknikere

Lokale leietagere: Hverdager kl 09:00 – 24:00 pr påbegynt time kr 350,00 kr 340,00

Lokale leietagere: Helger pr påbegynt time kr 450,00 kr 440,00

Kommersielle leietagere hverdager og helg pr. påbegynt time kr 600,00 kr 500,00

D Utleie utstyr

Teknisk utstyr fra Kulturhuset leies ikke ut.

Leie Rådhusplassen og Musikkpavlijongen

UTLEIE AV RÅDHUSPLASSEN

Leie pr. dag inkl. strøm kr 850,00 kr 850,00

UTLEIE AV MUSIKKPAVILJONGEN

Musikkpaviljong etter nærmere avtale Gratis Gratis

Billettpriser Elverum kino

BILLETTPRISER VED ELVERUM KINO

Ledsagerbevis gir innehaveren adgang til arrangementer med enledsager mot å betale kun for seg selv. Eksterne arrangører måforespørres om å akseptere ledsagerbevisordningen.Vedtatt av rådmannen etter fullmakt. Prisene inkludererkulturmoms med gjeldende sats.

2016 2015

A Barneforestillinger kl 17:00

Pr person uansett alder kr 85,00 kr 80,00

Pr person uansett alder – 3D forestillinger kr 105,00 kr 100,00

B Ungdom/voksenforestillinger – Alle forestillinger

Pr person kr 105,00 kr 100,00

Pr person – 3D forestillinger kr 125,00 kr 120,00

C Rabattordninger

Barnefilmer/17:00 forestilling – Rabatthefte 6 forestillinger kr 525,00 kr 500,00

Ungdom/voksenforestillinger – Rabatthefte 6 forestillinger kr 625,00 kr 600,00

Honnørbillett voksen forestilling. kr 95,00 kr 90,00

Vernepliktige alle forestillinger kr 85,00 kr 80,00

Priser Elverum bibliotek

ELVERUM BIBLIOTEK

2016 2015

Erstatning for tapte og ødelagt bøker/lydbøker kr 550,00 kr 540,00

Erstatning for tapt og ødelagte filmer kr 340,00 kr 330,00

Erstatning for tapt og ødelagt musikk cd kr 230,00 kr 220,00

Erstatning for tapt og ødelagt pc spill kr 360,00 kr 350,00

Erstatning for tapt og ødelagte tidsskrifter kr 70,00 kr 60,00

Kopiering av vitnemål med rett kopi bekreftelse kr 6,00

Kopiering i sort/hvit format A4 kr 4,00 kr 4,00

Kopiering i sort/hvitt format A3 kr 8,00 kr 5,00

Kopiering i farge format A4 kr 7,00 kr 7,00

Kopiering i farge format A3 kr 14,00 kr 14,00

Erstatning for tapt lånekort kr 40,00 kr 40,00

Gebyr for 1. gangs varsel om innlevering kr 60,00 kr 55,00

Gebyr for 2. gangs varsel om innlevering kr 130,00 kr 120,00

Fax innland pr side kr 10,00 kr 10,00

Fax utland pr side kr 15,00 kr 15,00

Scanning minstepris pr. sending deretter 1 kr. pr. side over 4 sider kr 4,00

Utskrift fra PC pr side kr 4,00 kr 3,00

Billettpriser Elverum svømmehall

2016 2015

A Svømmehallen

Voksenbillett kr 75,00 kr 70,00

Førstegangstjeneste/student kr 55,00

Barnebillett kr 30,00 kr 30,00

Klippekort, voksne kr 600,00 kr 560,00

Klippekort, barn kr 240,00 kr 240,00

Klippekort, honør kr 480,00 kr 450,00

Årskort, voksne kr 2 030,00 kr 1 890,00

Årskort, barn kr 810,00 kr 810,00

B Klubber/Idrettslag, stevner

Svømmestevne på helgedag(Tilsyn utover hallens ordinære åpningstid, og eventuellevaktmestertjenester faktureres i tillegg)

kr 3 800,00 kr 3 800,00

Svømmestevne på hverdager(Tilsyn utover hallens ordinære åpningstid, og eventuellevaktmestertjenester faktureres i tillegg)

kr 880,00 kr 850,00

B Klubber/Idrettslag, trening

Hele bassenget pr time kr 350,00 kr 330,00

Baneleie pr time kr 100,00 kr 90,00

C Ordinær utleie

Hele bassenget pr time kr 800,00 kr 800,00

Bare trimrommet kr 110,00 kr 110,00

Tillegg for tilsyn/badevakt pr påbegynt time kr 540,00 kr 520,00

Når hele bassenget leies kan trimrom benyttes uten tillegg.

D Garderober i underetasje

1 garderobe / 1 dusj pr time kr 130,00 kr 120,00

2 garderober / 1 dusj pr time kr 180,00 kr 170,00

3 garderober / 2 dusj pr time kr 210,00 kr 200,00

4 garderober / 2 dusj pr time kr 240,00 kr 230,00

Ved utleie av garderobene utenom badets åpningstider fakturerestillegg for tilsyn pr time kr 540,00 kr 520,00

Salg av dokumenter

SALG AV DOKUMENTER

2016 2015

A Publikum kan tegne abonnement på saksdokumenter til følgende organer:

Formannskapet pr år inkl porto kr 1 330 kr 1 280

Kommunestyret pr år inkl porto kr 800,00 kr 770,00

Andre komiteer/utvalg kr 800,00 kr 770,00

B Kjøp av andre offentlige dokumenter. Kopipris pr side

Sort/hvit format A4 kr 11,00 kr 10,00

Sort/hvit format A3 kr 11,00 kr 10,00

Farge format A4 kr 33,00 kr 31,00

Farge format A3 kr 44,00 kr 42,00

Gebyr salg- og skjenkebevillinger

ALKOHOLLOVEN: SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER

2016 2015

Kunnskapsprøve – salgsbevilling pr gang kr 400,00 kr 400,00

Kunnskapsprøve – skjenkebevilling pr gang kr 400,00 kr 400,00

Etablerer prøve for serveringsvirksomhet kr 400,00 kr 400,00

Søknad om ambulerende bevilling pr. gang kr 310,00 kr 310,00

Søknad om skjenkebevilling for enkeltanledning en dag kr 1 000,00 kr 1 000,00

Søknad om skjenkebevilling for enkeltanledning flere dager, ekstrapr dag i tillegg kr 500,00 kr 500,00

Gebyr for ikke levert salgsoppgave fra bevillingshaver – prarrangement kr 1 000,00 kr 1 000,00

Gebyr per omsatt vareliter alkoholholdig drikke følger satsene iforskrift om omsetning av alkoholholdig drikke § 6-2. Avgiftene blirregulert hvert år av Helse- og omsorgsdepartementet

kr 0,00 kr 0,00

Betaling for opphold i skolefritidsordning

BETALING FOR OPPHOLD I SKOLEFRITIDSORDNING (SFO)

Betalingssatser for opphold i SFO fra 01.08(Betaling innkreves over 11 måneder)Matpenger er inkludert ibetalingssatsen

2016 2015

A Heldagplass pr mnd kr 2 900,00 kr 2 850,00

B Delt plass pr mnd kr 2 300,00 kr 2 130,00

CLeksehjelptilbud:Det gis fratrekk i betalingssatsen ut fra antall timer leksehjelp somgis i sfo-tiden Fratrekk pr time:

kr 100,00 kr 99,00

D Søskenmodrasjon ytes slik:For barn nr. 2 eller flere: 20%

EUtleie av skolen til store årlige arrangemeneter rettet mot barn ogunge, eksempelsvis Elverumsturneringen og håndballturneringen.Pris pr skole pr utleie.

kr 10 000,00 kr 0,00

Elverum kulturskole semesteravgifter

SEMESTERAVGIFT FOR ELEVER I DEN KOMMUNALE KULTURSKOLE

2016 2015

Med virkning fra 01.08 fastsettes semesteravgiften slik:

A Semesteravgift for eneundervisning kr 1 600,00 kr 1 600,00

B Semesteravgift for undervisning i gruppe kr 1 300,00 kr 1 300,00

C Instrumentleie pr. semester kr 400,00 kr 300,00

D Note/Kopieringsavgift pr år kr 170,00 kr 160,00

E Materiell visuelle fag pr år kr 550,00 kr 530,00

Norskopplæring ved Elverum læringssenter

NORSKOPPLÆRING FOR ELEVER VED ELVERUM LÆRINGSSENTER UTEN RETT TIL GRATIS OPPLÆRING

Det fastsettes timebetaling for elevene slik: 2016 2015

A Timepris for dagundervisning kr 70,00 kr 50,00

B Timepris for kveldsundervisning kr 100,00 kr 80,00

Betaling for opphold i barnehage

Ny nasjonal ordning for reduksjon av foreldrebetalingen ibarnehager ble innført 2015. Husholdninger med lavere inntekt enn473 000 kan søke om reduksjon av foreldrebetalingen. Ingen

husholdning skal betale mer enn 6 prosent av inntekten sin for enbarnehageplass.I tillegg skal husholdninger med lavere inntekter enn 405 000 hagratis kjernetid (20 timer per uke) når barn er 4 – 5 år.

2016 2015

A Heldagplass pr mnd (statsbudsjettets maksimalsats) 01.01. – 31.12. kr 2 660,00 kr 2 580,00

Dagplass – betaling for enkeltdager kr 260,00 kr 250,00

Gebyr for henting av barn etter åpningstid; pr. påbegynt halvtime kr 580,00 kr 560,00

Matpenger pr mnd – endring med virkning fra 01.08 kr 280,00 kr 270,00

BSøskenmodrasjon ytes slik:For barn nr. 2: 30 %For barn nr. 3: 50 %Matpenger er unntatt fra søskenmodrasjonen

Betaling for utenlandsvaksinering

BETALING FOR UTENLANDSVAKSINERING

Egenbetaling for utenlandsvaksinasjon er fastsatt slik:Selve vaksinen og vaksinemateriell betales av den enkelte. Denneprisen varierer for de ulike vaksinene. Vaksinasjonsprogrammetmot enkelte sykdommer, krever vaksinasjon i flere omganger. Barnunder 16 år, betaler kun for selve vaksinen og medgått materiell.

2016 2015

Vaksinasjon pr gang (fra fylte 16 år) kr 280,00 kr 250,00

Pris ved senere besøk ang. samme reiseprogram kr 180,00 kr 160,00

Familie kr 470,00 kr 400,00

Studenter / honnør / barn 12- 16 år kr 220,00 kr 200,00

Egenandel ikke møtt til time kr 280,00 kr 150,00

Enkel kontakt /resept kr 50,00 kr 40,00

Barn under 16 år, betaler kun for selve vaksinen og medgåttmateriell

BETALING FOR KOPI AV JOURNAL

Avgift for kopi av journal kr 85,00 kr 0,00

Betaling for tjenester innen pleie og omsorg

BETALING FOR SERVERING AV MIDDAG

Prisen for servering av middag til eldre og uføre fastsettes slik:Prisene forutsetter at det tegnes abonnementsavtale for minimumen måned ad gangen. Rådmannen, eller den han bemyndiger, gisfullmakt til å avvike fra denne prisen i spesielle tilfelle ettervurdering av helse- og /eller sosial status.

2016 2015

Utkjøring av middag med dessert kr 86,00 kr 84,00

Utkjøring av middag uten dessert kr 72,00 kr 70,00

Middag med dessert kjøpt i kantine/institusjon kr 79,00 kr 77,00

Middag uten dessert kjøpt i kantine/institusjon kr 65,00 kr 63,00

VEDERLAG FOR HELSETJENESTER I HJEMMET

I medhold av forskrift FOR-2011-12-16-1349 om egenandel ikommunale helse- og omsorgstjenester som fastsetterbetalingssatser for hjemmehjelp dvs. praktisk bistand og opplæringi hjemmet:

2016 2015

1 Abonnementsordning for tjenester som ytes over lang tid

Månedsavgift ved inntekt 0 G – 2 G (inntil 180 136) kr 186,00 kr 186,00

Månedsavgift ved inntekt 2 G – 3 G (inntil 180 136 – 270 204) kr 728,00 kr 661,00

Månedsavgift ved inntekt 3 G – 4 G (inntil 270 204 – 360 272) kr 1 741,00 kr 1 323,00

Månedsavgift ved inntekt 4 G – 5 G (inntil 360 272 – 450 340) kr 2 836,00 kr 1 982,00

Månedsavgift ved inntekt over 5 G (over 450 340) kr 3 372,00 kr 2 636,00

De som er innlemmet i abonnementsordningen, men som ikke fårhjelp under ferieavviklingen, fritas for månedsavgift i en måned.Brukere av hjemmetjenester skal ikke betale høyere vederlag enndet kommunens utgifter til vedkommende tjeneste utgjør pr måned(sjølkost). De som er innlemmet i abonnementsordningen, skaldermed betale en lavere sats enn månedsavgiften, dersom antalltimer vedkommende har fått hjelp er så lavt at kommunenskostnader, ved å gi hjelpen, ikke overstiger den månedsavgiftbrukeren skulle ha betalt etter sin netto inntekt.

2 Betalingssatsen uten abonnementsordning

Kommunens kostnad pr time (sjølkost) for hjemmehjelp, boveiledero.l kr 465,00 kr 450,00

I tilfelle hvor brukere har behov for nødvendig hjelp for et korteretidsrom, gis pleie- og omsorgssjef fullmakt til å reduserebetalingssatsen, eventuelt gi gratis tjenester. Det betales ikkeegenandel for hjemmesykepleie.

VEDERLAG FOR OPPHOLD I INSTITUSJON

Vederlag for opphold i institusjon er regulert i forskrift fra Helse- ogomsorgsdepartementet – forskrift om egenandel i kommunalehelse- og omsorgstjenester av FOR-2011-12-16-1349.I medhold av forskriften § 3 og 4 er følgende maksimalsatser foregenandel i institusjon vedtatt:

2016 2015

Kortidsopphold

Korttidsopphold pr døgn. Transport, kost og losji, medisiner o.l,samt nødvendig hjelp, er inkludert i satsen kr 147,00 kr 147,00

For dag eller nattopphold uten middag kr 77,00 kr 77,00

Satsene følger de til enhver tid fastsatte maksimalsatser i forskriftom kommunale helse- og omsorgstjenester § 4.Avlastningstiltak for personer og familier, som har et særdelestyngende omsorgsarbeid, er gratis. Personer på avlastningstiltakhar også gratis kost og losji, men utgifter til medisiner, medisinskforbruksmateriell, transport- og reiseutgifter, hygieneartikler, vaskog reparasjon av privat tøy og egenandel for bruk av tjeneste,dekkes ikke.

LangtidsoppholdKommunen fastsetter oppholdsutgiftene ved den enkelte institusjoni eget vedtak. Den fastsatte egenandel skal ikke overstige de reelleutgiftene, og skal beregnes på følgende måte:Av inntekter inntilfolketrygdens grunnbeløp, fratrukket et fribeløp, kan det krevesbetalt 75 prosent årlig. Fribeløpets størrelse følger av Helse- ogomsorgsdepartementets forskrift om kommunale helse- ogomsorgstjenester § 3 andre ledd.Betalingen skal begrenses slik atenhver har i behold til eget bruk minst 25% av folketrygdensgrunnbeløp i tillegg til fordelen av fribeløpet. Av inntekter utoverfolketrygdens grunnbeløp betales inntil 85%. Kommunen gir fradragfor boutgifter i egen bolig ved tildeling av fast plass i sykehjem:1.Leiligheter: Inntil kr. 2.729.- mot dokumentert betaling av husleie.2.Enebolig: Inntil kr. 1.632.- mot at det fremvises dokumentasjon på

betalt strøm, kommunale avgifter og boligforsikring. Dersombeboer har hjemmeboende ektefelle, eller mindreårige barn ellerdelvis forsørger barn over 18 år, halveres beløpene. Det foreslåshøyere fradrag for leiligheter enn eneboliger, da leilighets beboeregjennom sin husleie har høyere boutgifter.

BETALING FOR KOPI AV JOURNAL

Avgift for kopi av journal kr 85,00 kr 0,00

Landbruk - gebyrer for behandling av saker

MILJØSERTIFISERING jf. MILJØFYRTÅRN ordningen

Satser for miljøsertifisering av bedrifter i Elverumkommune 2016 2015

1 Nysertifisering av bedrift, inkl mva kr 3 000,00 kr 3 000,00

Tillegg for bedrifter med 4 eller flere bransjekrav, inklmva kr 500,00 kr 500,00

2 Resertifisering av bedrift, inkl mva kr 1 000,00 kr 1 000,00

Tillegg for bedrifter med 4 eller flere bransjekrav, inklmva kr 500,00 kr 500,00

BETALINGSREGULATIV FOR BEHANDLING AV SAKER ETTER JORD- OG KONSESJONSLOVEN

Gebyr for behandling av saker etter jord- ogkonsesjonsloven fastsettes ved forskrift av Landbruks-og Matdepartementet. Gebyr merket med *)kan endresav departementet etter at kommunestyret har fattetvedtak.Gebyrene er fritatt for merverdiavgift.

2016 2015

1 Delingssaker etter jordloven *)

For delingssaker som behandles etter jordloven, i hht.gebyrsats fastsatt av Landbruksdepartementet p.t. kr 2 000,00 kr 2 000,00

2Konsesjonssaker*)For delingssaker som behandles etterkonsesjonsloven, i henhold til gebyrsats fastsatt avLandbruksdepartementet. Tinglysningsgebyr kommer itillegg.

kr 5 000,00 kr 5 000,00

3

Mindre overføring av landbruksareal – deling ogkonsesjon. Ved overføring av landbruksarealer mellomeiendommer hvor arealet ikke endrer formål som følgeav overføringen.Tinglysingsgebyret og ev. oppretting av matrikkelenhetkommer i tillegg.

3.1 Areal fra 0-15 daa – jordlovdeling og konsesjon kr 2 500,00 kr 2 280,00

3.2 Areal fra 15,1 – 30 daa – jordlovdeling og konsesjon kr 4 000,00 kr 2 280,00

4 Søknader i hht. forskrift om hold av vilt i fangenskap m.v.jfr. rundskriv 1/99 kr 2 560,00 kr 2 409,00

5 Fellingsgebyr hjortevilt

Voksen elg kr 300,00 kr 300,00

Elg kalv kr 300,00 kr 300,00

Voksen hjort kr 150,00 kr 150,00

Hjort kalv kr 150,00 kr 150,00

6 Timepris(kommer til anvendelse ved gjennomføring avavtalte oppdrag.) kr 830,00 kr 800,00

Kart og oppmåling - gebyrer for behandling av saker

BETALINGSREGULATIV FOR KARTKOPIER OG ANNEN KOPIERINGSTJENESTE

1Normalt uttak av kopier for saksorientering er gratis.Kopieringsoppdrag utover dette dekkes etter timepris, plusspapiromkostninger

kr 810,00

kr 750,00

2 Diverse bestemmelser

Det skal ikke tas betaling for kart som skal følge delingssøknad,byggesøknad, søknad om utslippstillatelse eller dokumenter som eren del av vår informasjonsplikt og naturlige serviceansvar.Unntak er situasjonsplaner etter byggefor skriftenes kap. 14.5.Andre offentlige etater, skoler og ideelle organisasjoner betaler ikkefor enkeltkopier på papir. For større leveranser kan det avtalesspesialpriser. Regulativet indeksreguleres hvert år etter StatensKartverks indeks for kart- og oppmålingsarbeider.

GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN OG SEKSJONERINGSLOVEN

Lovhjemmel Matrikkelloven § 32, forskriftenes §16 og Lov omseksjonering §7. Tinglysingsgebyr fastsettes ved statsbudsjettetog kommer i tillegg.

2016 2015

1.1 Oppretting av matrikkelenhet

1.1.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn

areal fra 0 – 500 m² kr 15 680,00 kr 14 280,00

areal fra 501 – 750 m² kr 18 200,00 kr 16 580,00

areal fra 751 – 1000 m2 kr 20 900,00 kr 19 120,00

areal fra 1001 – 1250 m2 kr 23 750,00 kr 21 660,00

areal fra 1251 – 1500 m2 kr 26 570,00 kr 24 200,00

areal fra 1501 m² – 1750 m² kr 29 350,00 kr 26 740,00

areal fra 1751 – 2000 m2 kr 32 150,00 kr 29 280,00

pluss pr. påbegynt daa mellom 2 daa – 10 daa kr 2 690,00 kr 2 450,00

Økning pr. daa over 10 daa kr 1 350,00 kr 1 230,00

For arealer over 20 daa betales etter medgått tid. Minstepris kr 67 180,00 kr 61 180,00

For landbrukseiendommer og grunn til allmennyttige formålbetales etter medgått tid. Minstepris kr 10 200,00 kr 9 300,00

Ved samtidig oppmåling av minimum 6 tilgrensede tomter somer rekvirert av samme rekvirent, gis 10% reduksjon av gebyret.For punktfeste der merking og måling i marken er unødvendig,betales etter pkt. 1.2. Ommatrikulering av arealer der målebrever med koordinater regnes 50% av 1.1.1

1.1.2 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn

Arealklasser følger 1.1.1. Gebyr 50% av 1.1.1.

For areal over 20 daa betales etter medgått tid. Minstepris: kr 23 320,00 kr 23 320,00

1.1.3 Oppmåling av uteareal på eierseksjon

Arealklasser og gebyr følger 1.1.1.

1.1.4 Oppretting av anleggseiendom

Gebyr for oppretting av anleggseiendom;

areal fra 0 – 2000 m³ kr 31 750,00 kr 28 920,00

areal fra 2001 m³ – , økning pr. påbegynt 1000 m³ kr 1 350,00 kr 1 230,00

1.1.5 Registrering av jordsameie

Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureresetter medgått tid.

1.2 Oppretting av matrikkelenhet

(Tidligere midlertidig forretning og registreringsbrev).Matrikkelføring uten fullført oppmålingsforretning.I tillegg kan detkomme tilleggsgebyr for å utføre oppmålingsforretning. Viser til1.1.1, 1.1.2, 1.1.4 og 1.1.5.

kr 6 720,00 kr 6 120,00

1.2.1 Avbrutt oppmålingsforretning eller matrikulering

Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført,må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endredehjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settestil 1/3 av gebyrsatsene etter 1.1 og 1.2.

1.3 Grensejustering

1.3.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie

Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverteeiendommer justeres med inntil 5% av eiendommens areal(maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertidikke avgi areal som i sum overstiger 20% av eiendommens arealfør justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformålkan andre arealklasser gjelde.

areal fra 0 – 250 m² kr 5 650,00 kr 5 160,00

areal fra 251 m² – 500 m² kr 10 050,00 kr 9 170,00

1.3.2 Anleggseiendom

For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5% avanleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settestil 1000 m³.

volum fra 0 – 250 m³ kr 14 800,00 kr 13 480,00

volum fra 251 – 1000 m³ kr 16 610,00 kr 15 130,00

1.4 Arealoverføring

1.4.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie

Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysinggjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dettegjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål.

areal 0 – 250 m² kr 14 800,00 kr 13 480,00

areal fra 251 m² – 500 m² kr 17 510,00 kr 15 950,00

areal fra 501 m²-, økning pr påbegynt 500 m² kr 4 920,00 kr 4 480,00

1.4.2 Anleggseiendom

For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra enmatrikkelenhet til en annen, – ikke være registrert på en tredjematrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhetdersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum.

volum fra 0 – 250 m³ kr 19 310,00 kr 17 590,00

volum fra 251 – 500 m³ kr 22 890,00 kr 20 850,00

volum fra 501 m³-, økning pr påbegynt 500 m³. kr 6 120,00 kr 5 580,00

1.5 Klarlegging av eksisterende grensepunkt der grensen tidligere er koordinatbestemt vedoppmålingsforretning

For første punkt kr 3 590,00 kr 3 270,00

For hvert nytt punkt kr 730,00 kr 660,00

1.6 Klarlegging av eksisterende grensepunkt der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / ellerklarlegging av rettigheter

For første punkt kr 5 660,00 kr 5 160,00

For hvert nytt punkt kr 2 840,00 kr 2 590,00

Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid.

1.7 Privat grenseavtale

For inntil 2 punkter kr 4 490,00 kr 4 090,00

For hvert nytt punkt kr 730,00 kr 660,00

Billigste alternativ for rekvirent velges.

Alternativt kan gebyr fastsettes etter medgått tid (minimum 3timer).

1.8 Timepris

Timepris for arbeider etter matrikkelloven kr 1 000,00 kr 810,00

1.9 Urimelig gebyr

Hvis gebyret anses å bli klart urimelig i forholdt til det arbeid ogde kostnader som kommunen har hatt med saken, kanrådmannen på eget initiativ eller etter søknad fastsette annetgebyr enn det som framgår av regulativet.

1.10 Betalingsbetingelser

Gebyret beregnes etter de satser som gjelder pårekvisisjonstidspunktet. .Gebyret kreves inn etterskuddsvis, menfør tinglysning.

1.11 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring i saken

Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget formatrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret.

1.12 Kostnader for innhenting av relevante opplysninger

Kostnader utenom det som er nevnt over, som kommunenpåføres i forbindelse med innhenting av relevante opplysninger iforbindelse med oppmålingsforretning, viderefaktureres tilrekvirenten.

1.13 Utstedelse av matrikkelbrev

Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 230,00 kr 230,00

Matrikkelbrev over 10 sider kr 460,00 kr 460,00

Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i taktmed den årlige kostnadsutviklingen.

GEBYRREGULATIV FOR SEKSJONERING AV EIENDOMMER.

Lovhjemmel: Lov om seksjonering § 7. 2016 2015

1 Generelt

Regulativet skal dekke utgifter til kontroll av at vilkårene forseksjonering er til stede, herunder kontroll av tegninger ogeventuell befaring. Gebyret gjelder pr sak og ikke pr seksjon. Rettsgebyr fastsettes ved statsbudsjettet hvert år, pr 2014 kr 860,-.Tinglysning av seksjonsbegjæringen kommer i tillegg.

2 Tillatelse til seksjonering uten nødvendig befaring

3 ganger rettsgebyret kr 2 580,00 kr 2 580,00

3 Tillatelse til seksjonering med nødvendig befaring

5 ganger rettsgebyret kr 4 300,00 kr 4 300,00

4 Betalingsbestemmelser

Innbetaling skal skje innen frist fastsatt av kommunen. Blirseksjoneringstillatelse ikke gitt skal tinglysningsgebyret oghalvparten av gebyret for seksjonering betales tilbake.

5 Gebyr for oppmåling av uteareal på eierseksjon kommer i tillegg til pkt 2. og 3.

Se gebyrregulativ for matrikkelloven pkt. 1.1.3.

OPPDRAG FOR TJENESTER UTFØRT AV EGET FORETAK

Oppdrag og tjenester utført av eget foretak, Org. Nr. 986 783 679

For alle tiltak som krever godkjenning beregnes beløpet ettermedgått tid. Medgått tid til beregning skal belastes oppdraget. Forstørre utbyggingsprosjekter og anlegg gis foretaksleder anledningtil å regne fastpris/anbud. Prisen skal baseres på timepris. Vedstiknings- og måleoppdrag skal det beregnes instrumentleie etterutleietid. Oppgitte timepriser er ekskl. mva. Alle oppdrag ogtjenester faktureres med 25 % mva.

2016 2015

1Plassering av tiltak og beliggenhetskontrollFor alle tiltak som krever godkjenning beregnes beløpet ettermedgått tid.

kr 1 530,00 kr 1 390,00

2 Instrumentleie

GPS – timepris kr 450,00 kr 410,00

Totalstasjon – timepris kr 200,00 kr 180,00

Niveller – timepris kr 100,00 kr 90,00

Byggesak - gebyrer for behandling av bygge- og delingssaker

BETALINGSREGULATIV FOR BEHANDLING AV BYGGE- OG DELINGSSAKER M.M.

2016 2015

Det fastsettes følgende gebyr for behandling av bygge- og delingssaker iht. pbl § 33-1. Tid tilnødvendig tilsyn inngår og finansieres med 10% av gebyrinntektene. Eventuell tvangsmulkt ogovertredelsesgebyr behandles særskilt. Gebyrene er fritatt for merverdiavgift.

Gebyr beregnes etter de satser som gjelder på det tidspunkt saken registreres, og betales tilkommunekassa etter regningsoppgave fra kommunen. Hvis gebyret anses å bli klart urimelig iforholdt til det arbeid og de kostnader som kommunen har hatt med saken, kan rådmannen på egetinitiativ eller etter søknad fastsette annet gebyr enn det som framgår av regulativet.

1 Boliger og fritidsboliger (tillatelse til tiltak)

A Nybygg/hovedombygging pr. bruksenhet kr 21.780,00 kr 18.150,00

B For søknader med mer enn en selvstendig boenhet i sammebygning, betales pr boenhet f.o.m. enhet nr. 2 t.o.m. enhet nr 20. kr 10.890,00 kr 9.075,00

CFor søknader med mer enn en selvstendig boenhet i sammebygning, betales ved flere enn 20 boenheter i samme bygning prboenhet:

kr 5.445,00

2 Andre kategorier nybygg samt tilbygg, påbygg, underbygging, hovedombygging, betales etterbruksareal.

A1 Grunnbeløp – til og med 15 m² kr 4.490,00 kr 3.740,00

A2 16 – 200 m² – pr m² kr 100,00 kr 83,00

A3 201 – 600 m² – pr m² kr 71,00 kr 59,00

A4 alt over 600 m² – pr m² kr 39,00 kr 22,00

BBruksendringVed bruksendring betales 50 % av satsene i 2 A, men maksimumkr. 36.540,-.

CDriftsbygninger ilandbruket Fordriftsbygninger i landbruket betales etter satsene i 2 A(1-4) , menmaksimum kr 20.000,-

3 Arealuavhengige tiltak på bolig-, fritids- og landbrukseiendom

A

Endring av tillatelse, forstøtningsmur, støyskjerm, brønn, dam ogbasseng, midlertidig tiltak, fasadeendring, riving, bygningstekniskinstallasjon (separat installasjon eksklusiv ildsted/skorstein),tilknytning til offentlig nett, tankanlegg, gjerde, terrenginngrep ogp-plasser.

kr 2 910,00 kr 2 420,00

B Arealuavhengige tiltak på annen eiendom enn bolig-, fritids- oglandbrukseiendom

Endring av tillatelse, forstøtningsmurer, støyskjerm, brønn, damog basseng, midlertidig tiltak, fasadeendring, riving,bygningsteknisk installasjon (separat installasjon eksklusivildsted/skorstein), tilknytning til offentlig nett, lednings- ogkabelanlegg, tankanlegg, gjerde, terrenginngrep og p-plasser,skiltplaner (for enkeltskilt og reklameinnretninger betales detetter satsene under 3E)

kr 5 810,00 kr 4 840,00

C Igangsettingstillatelse etter rammetillatelse, pr.stk kr 4 024,00 kr 3 353,00

D Skorstein og ildsteder

Oppføring, rehabilitering av skorstein kr 911,00 kr 759,00

E Skilt og reklame

Oppføring av enkeltskilt inntil 2 stk. (ved mer enn 2 skilt ogskiltplaner for bygninger betales etter satsene i 3 B) kr 2 510,00 kr 2 090,00

4 Dispensasjoner

A Administrativ avgjørelse (fullt gebyr uavhegig av utfall) kr 5 410,00 kr 5 410,00

B Politisk avgjørelse (fullt gebyr uavhengig av utfall) kr 11.220,00 kr 9.350,00

5 Fradeling

A For behandling av søknad om deling av eiendom i regulertområde betales kr 4 500,00 kr 2 970,00

B For hver ytterligere parsell i samme søknad betales kr 2 300,00 kr 1 485,00

C For behandling av søknad om deling av eiendom utenfor regulertområde betales kr 6 470,00 kr 5 390,00

D For hver ytterligere parsell i samme søknad betales kr 3 300,00 kr 2 750,00

6 For behandling av utslippssøknader

A Inntil 15 pe: kr 5 040,00 kr 4 200,00

B 15-100 pe kr 24 720,00 kr 20 600,00

C Over 100 pe kr 51 920,00 kr 43 260,00

7 Behandling av søknader som ikke kommer til utførelse:

AFor ferdigbehandlede søknader som ikke kommer til utførelsebetales 75 % av satsene for gjeldende behandling, unntattdispensasjonsgebyret, som betales fullt ut se punkt 4.

B Ved avslag betales 75% av satsene for gjeldende behandling, unntatt dispensasjonsgebyret som betales fullt ut, se punkt 4.

CDersom søker velger å trekke saken før den er ferdigbehandlet,faktureres gebyret ut fra hvor langt i prosessen behandlingen harkommet. Ferdigbehandlet søknad settes til 75 % av ordinærtgebyr. Prosesstart regnes fra mottakskontroll er gjennomført.

DVed pålegg om søknad for ulovlig igangsatt byggearbeid ellerarbeid igangsatt uten tillatelse, betales 100 % tillegg av satseneovenfor pga merarbeid.

EFornyelse av tidligere godkjent byggesøknad og revidertesøknader som krever ny behandling belastes med 50 % avgjeldende behandling hvis søknad mottas innen ett år etter utløpav byggefrist.

FMerarbeid der arbeid ikke dekkes av regulativet faktureres med kr. 1000 pr time. Dette gjelder også besvarelse av forespørslersom medfører en sammenstilling av informasjon.

8 Behandling av søknad om godkjenning av foretak og ansvarsrett.

A Lokal godkjenning kr 4 490,00 kr 3 740,00

B Personlig godkjenning (selvbyggere) kr 2 250,00 kr 1 870,00

C Søknad om ansvarsrett (der det ikke er gitt lokal eller personliggodkjenning) kr 840,00 kr 700,00

D Erklæring om ansvarsrett kr 840,00

E Endring av ansvarshavende kr 1 800,00 kr 1 500,00

9 Andre gebyrer

A Søknad om midlertidig brukstillatelse (skal brukes kun unntaksvis,se pbl. § 21-10, 3. ledd) kr 3 600,00

BFerdigattest som rekvireres innen fastsatt frist i midlertidigbrukstillatelse belastes ikke med gebyr. Hvis ikke settes gebyrettil:

kr 2 235,00

C Anmodning om tilleggsopplysninger pga. søknad ikke komplett ogbehandlingsdyktig, pr. gang kr 1 000,00

DGjennomgang som fører til retur av søknad fordi den ikkeinneholder den minimumsdokumentasjonen som kreves iforskriften

kr 2 500,00

Plansaker - gebyrer for behandling

BETALINGSREGULATIV FOR BEHANDLING AV PLANSAKER

1 Private planforslag PBL (Plan- og bygningsloven) kapittel 12

Med hjemmel i forskrift til plan- og bygningsloven § 2-1 kreves det at alle forslag tilreguleringsplaner konstrueres og leveres på digital form før planforslaget tas opp til 1. gangsbehandling. Digital arealplan skal være i henhold til nasjonal produktspesifikasjon for arealplan ogdigitalt planregister. Gebyret skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren.Gebyrene er fritatt for merverdiavgift. Rådmannen kan inngå avtale om reduksjon av gebyrdersom planen løser kommunale oppgaver eller gebyret blir urimelig høyt.

2016 2015

A Planprogram kr 17 500,00 kr 14 600,00

B Reguleringsplaner

Planareal inntil 10 daa kr 70 000,00 kr 58 330,00

Planareal inntil 20 daa kr 78 500,00 kr 65 600,00

Over 20 daa tillegg pr. påbegynt 10 daa kr 7 000,00 kr 5 850,00

Innenfor arealdelplanene for Elverum sentrum – Leiret og Vestadnord er gebyret

kr 128500,00

kr 107140,00

Maksimalgebyr for reguleringsplaner settes til kr 155.000,-

Mindre reguleringsendringer, fast pris: kr 20.650,-

CTilleggsgebyrNår kommunen må utføre digitalisering av plankart og tilpasningav format for innlegging i GIS-database betales gebyr etter bruktetimeverk.

Minstegebyr pr. planforslag kr 7 800,00 kr 6 493,00

Timepris – fritatt for merverdiavgift kr 1 000,00 kr 915,00

D

KonsekvensutredningerHvor planmyndigheten er godkjenningsmyndighet for søkerskonsekvensutredninger, jfr. Forskrift om konsekvensutredninger,betales gebyr etter brukte timeverk og utgifter kommunen måtteha hatt til sakkyndig bistand.

Minstegebyr pr. planforslag kr 24 000,00 kr 20 000,00

Timepris – fritatt for merverdiavgift kr 1 000,00 kr 870,00

EForlenget gyldighet av planvedtak. Forlenget gyldighet av planvedtak ihht plan og bygningsloven §12-4

kr 9 600,00 kr 8 000,00

Vei, park og anlegg

LEIE AV TORGPLASSER

A Torgplassene er på 12,5 m².Gebyrene er fritatt for merverdiavgift. 2016 2015

A Salg fra fast plass pr. år, uten strøm kr 3 430,00 kr 3 320,00

Salg fra fast plass pr. år, med strøm kr 5 430,00 kr 5 250,00

B Annet salg pr. dag, uten strøm kr 460,00 kr 440,00

Annet salg pr. dag , med strøm kr 490,00 kr 470,00

LEIE AV KOMMUNAL P-PLASS, GATEGRUNN, TORG ELLER PARK

Gebyrene er fritatt for merverdiavgift.

Rådmannen kan inngå avtale om reduksjon av gebyr dersomgebyret blir urimelig høyt.

FOLKVANGTOMTA

Pris pr dag. kr 5 170,00 kr 5 000,00

TORGET SØR

Pris pr. dag kr 5 350,00 kr 5 180,00

KOMMUNAL GATEGRUNN

Pris pr. dag og gatekvartal kr 5 350,00 kr 5 180,00

ELVARHEIMPARKEN, TRIANGELPARKEN

Uten vegstenging, intet gebyr. Evt. skader belastes søker. kr 0,00 kr 0,00

Pris pr. dag dersom trafikkomlegginger kr 5 350,00 kr 5 180,00

Det er utarbeidet særskilt avtale i 2015 for Grundsetmarten,Elverumsdagene og julegateåpning med omfattendetrafikktiltak og leiebehov. Evt skader faktureres separat.

kr 150.000,00 kr 150.000,00

PARKERINGSGEBYR

Parkeringsavgift langtid pr dag kr 25,00

Parkeringsavgift langtid pr time kr 12,00

Parkeringsgebyr i tråd med vegtrafikkloven (LOV-1965-06-18-4). Satser fastlagt av departement: kr 500,00 kr 500,00

Tilleggsavgift, statlig sats i hht vegtrafikkloven (LOV-1965-06-18-4) kr 300,00

FRIKJØP AV PARKERINGSPLASSER

Jfr. vedtekt til pbl §69 nr. 4, stadfestet 05.11.1984.Prisen er fritatt for merverdiavgift

kr294.300,00

kr294.300,00

GRAVING I KOMMUNALE VEGER OG GATER

Gebyrene er fritatt for merverdiavgift.

Behandling av gravetillatelser, pr. sak kr 2 730,00 kr 2 640,00

Forringelsesgebyr ved ordinær graving i asfaltert veg pr. m² kr 230,00 kr 220,00

Dersom veg-/grøfte-areal ikke er istandsatt i hht. avtaleinnenfor fristen, påløper et ekstra gebyr pr. m². Gebyretgjelder også dersom graving er igangsatt uten godkjentgravetillatelse.

kr 560,00 kr 540,00

GEBYR FOR BEHANDLING AV TILTAK UTEN GRAVING

På kommunalt trafikkareal som krever arbeidsvarsling ogskiltplan kr 1 300,00

Vann- og kloakkgebyrer

VANN- OG KLOAKKGEBYR

Gebyrsatsene er oppgitt ekskl. merverdiavgift. Gebyrene ermerverdiavgiftspliktige, hvis ikke annet er spesifisert under detenkelte punkt.

2016 2015

1 Tilknytningsgebyr (engangsgebyr)Tilknytningsgebyr skal være betalt før byggearbeider kan igangsettes

A

I eksisterende og nye boligfelt, industrifelt, forretningsområder o.l.hvor refusjoner for veg, vann og avløp er fastsatt på grunnlag avfaktiske investeringer eller er innregnet i tomteprisen, betalestilknytningsgebyr ifølge gjeldende forskrifter for vann- ogkloakkgebyr etter følgende satser

VANN:

For boliger pr. m² beregnet areal kr 35,00 kr 35,00

For annen bebyggelse pr. m² bruksareal kr 35,00 kr 35,00

KLOAKK:

For boliger pr. m² beregnet areal kr 62,00 kr 62,00

For annen bebyggelse pr. m² bruksareal kr 62,00 kr 62,00

B

I eksisterende og nye boligfelt, industrifelt, forretningsområder o.l.hvor refusjoner for veg, vann og avløp ikke er fastsatt på grunnlagav faktiske investeringer eller er innregnet i tomteprisen, betaleset tillegg pr m2 til tilknytningsgebyr etter pkt A. Tillegget er fritattfor merverdiavgift.

VANN:

For boliger pr. m² beregnet areal kr 116,00 kr 116,00

For annen bebyggelse pr. m² bruksareal kr 41,00 kr 41,00

KLOAKK:

For boliger pr. m² beregnet areal kr 182,00 kr 182,00

For annen bebyggelse pr. m² bruksareal kr 61,00 kr 61,00

CEiendommer som tilknyttes vann og avløp i forbindelse medutvidelsen av forsyningsområdet i henhold til hovedplan VA,betaler et fast tillegg til tilknytningsgebyr alt. A. Tillegget er fritattfor merverdiavgift.

Vann kr 16 800,00 kr 16 800,00

Kloakk kr 16 800,00 kr 16 800,00

D Tilknytningsgebyr for tilbygg mindre enn 8 m² innkreves ikke.

2 Årsgebyr

A Boliger – med vannmåler

Vann pr. m³ målt vannforbruk kr 9,91 kr 9,91

Kloakk pr. m³ målt vannforbruk kr 14,95 kr 14,95

Boliger – uten vannmåler

Vann pr. m² beregnet areal kr 15,86 kr 15,86

Kloakk pr. m² beregnet areal kr 23,92 kr 23,92

For svømmebasseng på eiendom hvor det ikke er vannmålerVanngebyr og kloakkgebyr etter beregnet forbruk tilsvarende bassengets størrelse pr. m³

VANN:

Bassengvolum fra 3 m³ til 20 m³ kr 396,00 kr 396,00

Bassengvolum fra 20 m³ til 40 m³ kr 792,00 kr 792,00

Bassengvolum over 40 m³ kr 1 188,00 kr 1 188,00

KLOAKK:

Bassengvolum fra 3 m³ til 20 m³ kr 598,00 kr 598,00

Bassengvolum fra 20 m³ til 40 m³ kr 1 196,00 kr 1 196,00

Bassengvolum over 40 m³ kr 1 794,00 kr 1 794,00

B Næringsdrivende

Vann pr. m³ målt vannforbruk kr 9,91 kr 9,91

KloakkBedrifter med avløpsvann som ikke avviker vesentlig fra vanligboligavløpsvann betaler pr. m³ målt vannforbruk.

kr 14,95 kr 14,95

Ikke forurenset avløpsvann (kjølevann o.l.) som ledes tilovervannsledning pr. m³ målt vannforbrukDet er en betingelse at det monteres vannmåler for det vann somslippes til overvannsledningen.

kr 2,25 kr 2,25

Vann pr. m³ målt vannforbruk, ved vannforbruk over 10.000 m³pr. år. Storkunde etter avtale kr 3,37 kr 3,37

3 Gebyr for vannavstenging

For oppmøte i forbindelse med avstenging/-påsetting avvannforsyning betales et gebyr. kr 585,00 kr 585,00

Innfordring - gebyrer for behandling

INNFORDRINGSGEBYR

Omkostninger som påløper i forbindelse med innfordring av husleie,barnehage/SFO, pleie- og omsorgstjenester, kommunaleeiendomsavgifter, diverse fakturering og plan- og byggesakerframgår i tabellen nedenfor. Gebyrer fastsettes ut fra det til enhvertid gjeldende rettsgebyr (R) eller inkassosats (IS) fastsatt i forskrift

2016 2015

Purregebyr (0,1 IS) av gjeldende inkassosats kr 65,00 kr 65,00

Betalingsoppfordring (0,3 IS) av gjeldende inkassosats kr 195,00 kr 195,00

Saker til forliksråd (1 R) av gjeldende rettsgebyr kr 860,00 kr 860,00

Begjæring om utlegg (1 R) av gjeldende rettsgebyr kr 860,00 kr 860,00

Midt-Hedmark Brann- og redningsvesen IKS

GEBYR FOR TILKNYTNING TIL AUTOMATISKE ALARM¬MOTTAKER

Det fastsettes følgende satser for tilknytning til brannvesenetsautomatiske alarmmottaker ekskl. merverdiavgift, med unntak avnoen som er inkl. merverdiavgift og som er merket.Ikke avgiftspliktige ytelser er merket særskilt

2016 2015

1 Avgiftsgruppe 1

Brannalarm

Kvartalsgebyr kr 1 598,00

2 Avgiftsgruppe 2

Brannalarm

Kvartalsgebyr kr 2 400,00

3 Avgiftsgruppe 3

Brannalarm

Kvartalsgebyr kr 3 202,00

4 Avgiftsgruppe 4

Brannalarm

Kvartalsgebyr kr 4 005,00

5 Avgiftsgruppe 5

Privatbolig/leilighet

Kvartalsgebyr (inkl. mva) kr 1 082,00

6 Avgiftsgruppe 6

Leilighetsbygg/blokker med felles brannvarslingsanlegg

6.1 Kvartalsgebyr 2-10 boenheter (inkl. mva) kr 695,00

6.2 Kvartalsgebyr 11-50 boenheter (inkl. mva) kr 603,00

6.3 Kvartalsgebyr mer enn 51 boenheter (inkl. mva) kr 464,00

7 Avgiftsgruppe 7

Innbrudd

Kvartalsgebyr (inkl. mva) kr 403,00

8 Avgiftsgruppe 8

Heisalarm, gjelder bygg som ikke har andre alarmer til 110

sentralen

Kvartalsgebyr kr 802,00

9 Avgiftsgruppe 9

Heisalarm, gjelder bygg der det er overført andre alarmer til 110sentralen

Kvartalsgebyr kr 403,00

10 Avgiftsgruppe 10

Teknisk alarm, gjelder bygg som har andre alarmer til 110sentralen

Kvartalsgebyr kr 403,00

11 Avgiftsgruppe 11

Teknisk alarm, gjelder bygg som ikke har andre alarmer til 110sentralen

Kvartalsgebyr kr 802,00

A Gjelder kunder som har abonnementsavtale med lokalt brannvesen

Tilknytninggebyr første alarm kr 4 550,00 kr 4 417,00

Tilknytningsgebyr av flere alarmer og heisalarm kr 2 274,00 kr 2 208,00

B Gebyr

Gebyr ved eierskifte eller endring av alarmoverføring

Tilknytningsgebyr av flere alarmer og heisalarm kr 773,00

NB! Gjelder alle kunder

C Unødige alarmer utover 1 grunnet manglende vedlikehold/uaktsomhet. kr 6 413,00 kr 6 226,00

Unødige innbruddsalarmer utover 3 grunnet manglendevedlikehold/uaktsomhet. kr 630,00 kr 612,00

DAbonnementsgebyr på trygghetsalarmerMed virkning fra 01.01 betales en abonnementsavgift påtrygghetsalarmer. Fritatt for merverdiavgift.

Pris pr. mnd. kr 230,00 kr 220,00

E Leie av bil og mannskap

Leie av utrykningskjøretøy pr. time (ihht. KS satser) kr 608,00 kr 635,00

Mannskap pr. time (ihht. KS satser) kr 835,00 kr 840,00

Fritatt for merverdiavgift ved utrykning.

FKursavgift for kurs arrangert av brann- og feiervesenet fastsettes iforhold til det enkelte kurs.Fritatt for merverdiavgift

G Gebyr for behandling av søknad om fyrverkeri og tilsyn avutsalgssted. Fritatt for merverdiavgift. kr 2 970,00 kr 2 883,00

FEIE-OG TILSYNSGEBYR

Med virkning fra 01.01.16 fastsettes følgende betalingsregulativ forfeiing og tilsyn i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS.Samtlige satser er ekskl. merverdiavgift.Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS (MHBR) innkrever+C13feie- og tilsynsgebyrer på vegne av kommunen, og representererved innfordring av kravene Elverum kommune hva gjelder bruk avlegalpant i eiendommer.

2016 2015

1 For vanlige røykpiper i bolig- og forretningsbygg inntil 3 etasjer,ekskl. kjeller og uinnredet loft pr. pipe (røykløp) pr. år. kr 422,00 kr 410,00

Det foretas ikke feiing av piper (røykløp) dersom ildsted ikke ertilkoblet, eller i særskilte tilfeller, ildstedet (ene) er plombert avfeiervesenet. I disse tilfellene kan det søkes fritak for feie-/tilsynsgebyr.

Feiing/tilsyn fritidsbolig pr. pipe (røykløp) pr. år (Trysil kom.) kr 211,00 kr 205,00

2 For bygninger med flere etasjer enn nevnt under punkt 1 betales ettillegg pr. etasje pr. år. kr 71,00 kr 69,00

3 For større røykpiper betales for medgått tid ettersats pr. time. kr 455,00 kr 442,00

4 Mannskap pr. time, fyrkjele feiing. kr 455,00 kr 442,00

5 Gebyr for ferdigbefaring/trykkprøving/videofilming pr. røykløp inntil1 time, pr. påbegynte time nr. 2 er kr 455,- (pkt.4) kr 600,00 kr 582,00

Samtlige gebyrer er ekskl. merverdiavgift.

Sør-Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap IKS

RENOVASJONSGEBYR

Det fastsettes følgende gebyrsatser for Sør- ØsterdalInterkommunale renovasjonsselskap IKS. Alle priser er eks. mva.Ved manuell betaling av fakturering/betalinger, vil det tilkomme etbehandlingsgebyr på kr. 35,-.Sør-Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap IKS (SØIR)innkrever renovasjonsgebyrene på vegne av kommunen, ogrepresenterer ved innfordring av kravene Elverum kommune hvagjelder bruk av legalpant i eiendommer.

2016 2015

A Grunngebyr pr. år – husstander/husholdningsavfall kr 848,00 kr 820,00

B Volumgebyr pr år – tømming av restavfallsbeholder 1 gang pr mnd– ordinære husstander:

140 ltr. restavfall kr 967,00 kr 936,00

190 ltr. restavfall kr 1 512,00 kr 1 464,00

240 ltr. restavfall kr 1 911,00 kr 1 850,00

360 ltr. restavfall kr 2 867,00 kr 2 776,00

660 ltr. restavfall kr 5 258,00 kr 5 092,00

160 ltr. ekstrasekk (kjøpes i butikkene – 45 kr inkl mva) kr 36,00 kr 32,00

Samlet årlig renovasjonsgebyr vil være Grunngebyr + Volumgebyr

C Leie av papirbeholder

140 ltr. papir kr 80,00 kr 76,00

240 ltr. papir kr 140,00 kr 132,00

360 ltr. papir kr 280,00 kr 264,00

660 ltr. Papir kr 688,00 kr 648,00

DRenovasjonsgebyr pr. år – forenklet renovasjonsordning (kunsekkerenovasjon) – jfr retningslinjer for endring av abonnement: (spredtbygde områder, lang privat gårdsveg, litenavfallsproduksjon)

Årsgebyr forenklet ordning kr 950,00 kr 920,00

EFradrag i ordinært renovasjonsgebyr pr. år som følge avhjemmekompostering/bruk av egen gjødselkjeller for bioavfall – jfr.retningslinjer for endring av abonnement

Fradrag hjemmekompostering -kr 372,00 -kr 360,00

F Serviceabonnement pr. år – henting av avfall utover 3 meters-regelen.

3-10 meter kr 139,00 kr 134,00

11-20 meter kr 282,00 kr 272,00

over 20 meter – særskilt avtale

G Gebyr pr år for renovasjon av hytter og fritidseiendommer

Kategori 0 kr 1 694,00 kr 1 640,00

– hytter/fritidseiendommer i områder med høy standard og storavfallsproduksjon (for eksempel Trysilfjellet)

Kategori 1 kr 1 060,00 kr 1 026,00

– hytter/fritidseiendommer i regulerte hytteområder medtilrettelagt infrastruktur (veg, vann, avløp, elektrisitet).

Kategori 2 kr 575,00 kr 556,00

– hytter/fritidseiendommer i eller i tilknytning til regulertehytteområder. Omfatter også hytter som ligger inntil offentligvei/privat vei og hvor det delvis er tilrettelagt infrastruktur. Defleste hytter hører inn under denne kategorien.

Kategori 3 kr 230,00 kr 222,00

– omfatter hytter/koier med lav standard utenfor regulerteområder, uten vegforbindelse i rimelig nærhet.

H Bringeordning av sortert avfall til ministasjoner – papp/papir, glassog tekstiler

Ministasjoner kr 0,00 kr 0,00

IBringeordning til gjenvinningsstasjoner – sorterte avfallsfraksjonersom papp/papir, treverk, metall, møbler, farlig avfall, hageavfall,kuldemøbler osv

Sortert avfall – Alle faksjoner unntatt restavfall kr 0,00 kr 0,00

Restavfall pr. m (minsteavgift. kr. 80,- inkl. mva) kr 155,00 kr 150,00

Kostnadene for håndtering av sortert avfall inngår i grunngebyret.

J Septikrenovasjon – Elverum kommune

For tømming av slamavskillere for eiendommer med fast bosettingbetales pr. år for slamvolum opp til 6 m³ og tømming hvert 2. år kr 789,00 kr 764,00

For eiendommer med fast bosetting uten toalett og forfritidsbebyggelse betales pr. år for slamvolum opptil 6 m³ ogtømming hvert 4. år

kr 392,00 kr 380,00

3

Elverum Kirkelige Fellesråd

2016 2015

Festeavgift for graver ved kirkegårdene i Elverum kr 220,00 kr 210,00

VedleggNærmere spesifikasjon av rammene for sektorene/stabene

Nedenfor er spesifisert nærmere oppbyggingen av sektorenes og stabenes rammer. Oppstillingen består avfølgende hovedelementer:

Basis 2016, som er lik opprinnelig budsjett 2015 med følgende endring: selvkostområdet vann og avløp er flyttetfra teknikk og miljø sin ramme og lagt inn under felles.Budsjettekniske justering, som er lønns- og prisframskrivinger, samt virkninger av tidligere politiske vedtak somiverksettes eller får helårsvirkning i perioden.Bak hver linje på gule sider, kan det ligge mange enkeltposteringer, nettovirkning vises.Rådmannens forslag som er endringer rådmannen foreslår, skal tas inn i økonomiplanen.Kommunestyrets vedtatte justeringer.Tabellen spesifiserer hvorvidt driftskonsekvensene kommer fra drifts- eller investeringstiltak.

Vær oppmerksom på at det vil være forskjeller mellom spesifikasjonen under og oppstillingen i budsjettskjema 1B,som er en oppstilling i henhold til forskriftene, og som skal vise rammene til driftsformål eksklusive de poster sominngår i budsjettskjema 1A.

Rådmannen

Tiltak (i 1000 kroner) Vedtakstype Inv/Drift 2016 2017 2018 2019

16/basis Fremskrevetbudsjett Fremskrevet -1 043 -1 043 -1 043 -1 043

Folkehelse- SLT koordinator Budsjettekniskejust. Drift -650 0 0 0

Driftsinntekt –1693

-1043

-1043 -1 043

16/basis Fremskrevetbudsjett Fremskrevet 18

09018

09018

090 18 090

Lønnsvekst Budsjettekniskjust. Fremskrevet 1 1 1 1

Prisvekst varer og tjenes Budsjettekniskjust. Fremskrevet 146 146 146 146

Forsvarskoordinator 2015-18videreføring jfr KS 083/14

Budsjettekniskjust. Drift 6 12 19 -194

Omstilling, utvikl., ny næring ogindustriell prod, Øk.plan 14-17

Budsjettekniskjust. Drift 25 50 50 -25

LEAN effektiviseringtjenesteproduksjon, øk.plan 14-17

Budsjettekniskjust. Drift 0 0 -400 -400

Østerdalen sivilt militært samarbeidvideref., øk.plan 14-17

Budsjettekniskjust. Drift 0 0 -150 -150

Innsparing kontinuerlig forbedring Budsjettekniskjust. Drift -1 000 -1 000 -1 000 0

Samhandlingsreform 5 kommuneravsluttes 1.april 2015

Budsjettekniskjust. Drift -125 -125 -125 -125

Tjenestekjøp Visit Elverum, øk.pl 14-17 og øk.pl 15-18

Budsjettekniskjust. Drift 21 -500 -500 -500

Medarbeider fra Eiendomsstab til Budsjetteknisk Drift 565 565 565 565

Rådmannsstab just. Drift 565 565 565 565

KS 53/15 Byregionprogrammet Budsjettekniskjust. Drift 215 215 108 0

FS 110/15 ENØK prosjekt SørØsterdal

Budsjettekniskjust. Drift 481 481 241 0

FS 53/15 MinnemarkeringMidtskogen

Budsjettekniskjust. Drift 10 12 12 12

Folkehelse- SLT koordinator Budsjettekniskjust. Drift 860 0 0 0

Justering Samhandlingsreform 5kommuner avsluttes

Budsjettekniskjust. Drift 46 46 46 46

Økt tilskudd kontrollutvalget Budsjettekniskjust. Drift 13 13 13 13

Endring internhusleie i 2015videreføres – helår 2016

Budsjettekniskjust. Drift -39 -39 -39 -39

Erkjentlighetsgaver ansatte, samlespå personal

Budsjettekniskjust. Drift -2 -2 -2 -2

Lønn sentralt oppgjør K4 2015 Budsjettekniskjust. Drift 13 13 13 13

Lederlønn 2015 helårsvirkning Budsjettekniskjust. Drift 35 35 35 35

Helårsvirking av lønnsoppgjør2014/2015

Budsjettekniskjust. Drift 44 44 44 44

Økt stilling varaordfører Kommunestyretsrevidering Drift 360 360 360 360

Driftsutgift 19766

18418

17528 17 891

Rådmann 18073

17375

16485 16 848

Teknikk og miljø

Tiltak (i 1000 kroner) Vedtakstype Inv/Drift 2016 2017 2018 2019

16/basis Fremskrevetbudsjett Fremskrevet -31

868-31868

-31868 -31 868

Prisøkning salgsinntekter Budsjettekniskjust. Fremskrevet -1 027 -1 027 -1 027 -1 027

Parkering – korttid i sentrum,Økonomiplan 15-18

Budsjettekniskjust. Drift -2 000 -2 000 -2 000 -2 000

Parkering – langtid, Økonomiplan15-18

Budsjettekniskjust. Drift -1 000 -1 000 -1 000 -1 000

Reguleringsplaner – øktegebyrinntekter

Budsjettekniskjust. Drift -641 -641 -641 -641

Byggesak. Endrede gebyrsatser(tilpasning til selvkost)

Budsjettekniskjust. Drift 189 189 189 189

Geodata. Økte gebyrinntekter(tilpasning til selvkost)

Budsjettekniskjust. Drift -658 -1 159 -1 159 -1 159

Prisøkning salgsinntekter –tilbakeføring jf gebyrøkning

Budsjettekniskjust. Drift 86 86 86 86

Tilbakeføring av salgsinntekter, jfgebyrøkning

Budsjettekniskjust. Drift 131 131 131 131

Tilbakeføring av salgsinntekter, jfgebyrøkning

Budsjettekniskjust. Drift 10 10 10 10

KS 48/15 Revidert økonomiplan 15-18

Budsjettekniskjust. Drift -200 -200 -200 -200

KS 013/15 pkt 4 og 7 Opphevparkeringsavgift korttid, forlenges

Rådmannensforslag Drift 5 000 5 000 5 000 5 000

Driftsinntekt -31978

-32479

-32479

-32479

16/basis Fremskrevetbudsjett Fremskrevet 50 954 50 954 50 954 50 954

Lønnsvekst Budsjettekniskjust. Fremskrevet 38 38 38 38

Prisvekst varer og tjenes Budsjettekniskjust. Fremskrevet 582 582 582 582

Eiendomsskatt omtaksering KS070/14

Budsjettekniskjust. Drift 2 000 -1 000 -1 000 -1 000

Reguleringsplan PrestegårdsjordetOVF

Budsjettekniskjust. Drift 0 0 -300 -300

Nedbemanning Økonomiplan2015-18

Budsjettekniskjust. Drift -575 -575 -575 -575

Ny medarbeider Eiendomsskatt jfROS analyse

Budsjettekniskjust. Drift 0 600 600 600

Biler kjøpt i 2015 belaster sektormed renter/avdrag

Budsjettekniskjust. Drift -21 -21 0 0

Endring internhusleie i 2015videreføres – helår 2016

Budsjettekniskjust. Drift -43 -43 -43 -43

Erkjentlighetsgaver ansatte, samlespå personal

Budsjettekniskjust. Drift -10 -10 -10 -10

Lønn sentralt oppgjør K4 2015 Budsjettekniskjust. Drift 135 135 135 135

Lederlønn 2015 helårsvirkning Budsjettekniskjust. Drift 31 31 31 31

KS 48/15 Revidert økonomiplan 15-18

Budsjettekniskjust. Drift -500 -500 -500 -500

Helårsvirking av lønnsoppgjør2014/2015

Budsjettekniskjust. Drift 786 786 786 786

Vegvedlikehold opptrappingsplan Rådmannensforslag Drift 500 2 050 3 750 6 450

Regulering Søbakken B2 og B3 Rådmannensforslag Drift 300 0 0 0

Driftsutgift 54177

53027

54448 57 148

Teknikk og miljø 22200

20549

21970 24 670

Eiendomsstaben

Tiltak (i 1000 kroner) Vedtakstype Inv/Drift 2016 2017 2018 2019

12 boenheter for unge mednedsatt funksjonsevne

Rådmannensforslag Investering 0 -1 469 -1 469 -1 469

Boligkjøp 2016 Rådmannensforslag Investering -1 520 -4 559 -6 079 -6 079

Grøndalsbakken – nyttbofellesskap

Rådmannensforslag Investering 0 -615 -615 -615

16/basis Fremskrevetbudsjett Fremskrevet -44

157-44157

-44157 -44 157

Prisøkning salgsinntekter Budsjettekniskjust. Fremskrevet -293 -293 -293 -293

Elverum Frivilligsentral Økt tilskudd Budsjetteknisk Drift -159 -159 -159 -159

til husleie og data/tlf just. Drift -159 -159 -159 -159

Driftsinntekt -46128

-51252

-52771

-52771

12 boenheter for unge mednedsatt funksjonsevne

Rådmannensforslag Investering 158 631 631 631

Jotuntoppen bo- og servicesenter Rådmannensforslag Investering 0 861 2 066 2 066

Ny skole i søndre Elverum Rådmannensforslag Investering 0 975 1 275 1 275

Ny skole i sentrum Ydalir Rådmannensforslag Investering 0 0 0 1 406

Boligkjøp 2016 Rådmannensforslag Investering 189 378 378 378

Grøndalsbakken – nyttbofellesskap

Rådmannensforslag Investering 0 391 391 391

Helsehuset m/tilleggsfunk. og 24omsorgsboliger

Rådmannensforslag Investering 0 0 7 285 8 366

16/basis Fremskrevetbudsjett Fremskrevet 31 497 31 497 31 497 31 497

Lønnsvekst Budsjettekniskjust. Fremskrevet 27 27 27 27

Prisvekst varer og tjenes Budsjettekniskjust. Fremskrevet -539 -539 -539 -539

Økte driftskostnader Søbakkenskole (utvidet areal)

Budsjettekniskjust. Drift 1 340 1 340 1 340 1 340

Søbakken skole rehabiliteringØkonomiplan 15-18

Budsjettekniskjust. Drift 370 370 370 370

Nedbemanning Økonomiplan 15-18

Budsjettekniskjust. Drift -862 -862 -862 -862

Medarbeider fra Eiendomsstab tilRådmannsstab

Budsjettekniskjust. Drift -565 -565 -565 -565

Innsparingstiltak: redusertvedlikehold. Tilbakeføring

Budsjettekniskjust. Drift 0 1 500 1 500 1 500

Biler kjøpt i 2014 belaster sektormed renter/avdrag

Budsjettekniskjust. Drift -119 -119 0 0

Biler kjøpt i 2015 belaster sektormed renter/avdrag

Budsjettekniskjust. Drift -71 -71 0 0

Endring internhusleie i 2015videreføres – helår 2016

Budsjettekniskjust. Drift 241 241 241 241

Erkjentlighetsgaver ansatte,samles på personal

Budsjettekniskjust. Drift -18 -18 -18 -18

Lønn sentralt oppgjør K4 2015 Budsjettekniskjust. Drift 609 609 609 609

Helårsvirking av lønnsoppgjør2014/2015

Budsjettekniskjust. Drift 535 535 535 535

Justering av leasing overganglånefinansiering

Rådmannensforslag Drift -5 -5 -5 -5

Driftsutgift 32785

37174

46154 48 642

Eiendomsstaben -13343

-14077 -6 617 -4 130

Oppvekst

Barnehage

Tiltak (i 1000 kroner) Vedtakstype Inv/Drift 2016 2017 2018 2019

Barnehage

16/basis Fremskrevetbudsjett Fremskrevet -16

907-16907 -16 907 -16 907

Prisøkning salgsinntekter Budsjettekniskjust. Fremskrevet -95 -95 -95 -95

Rev. nasj.bud. 2015Inntektsbasert foreldrebetalinglokal beregn.

Budsjettekniskjust. Drift 1 500 1 500 1 500 1 500

Rev. nasj.bud. 2015 Gratiskjernetid 4- og 5-åringer

Budsjettekniskjust. Drift 459 459 459 459

Driftsinntekt -15043

-15043

-15043 -15 043

16/basis Fremskrevetbudsjett Fremskrevet 157

307157307

157307 157 307

Lønnsvekst Budsjettekniskjust. Fremskrevet 61 61 61 61

Prisvekst varer og tjenes Budsjettekniskjust. Fremskrevet 433 433 433 433

Endring internhusleie i 2015videreføres – helår 2016

Budsjettekniskjust. Drift 27 27 27 27

Øk.plan 2015-18 Nedbemanning Budsjettekniskjust. Drift -1 437 -1 437 -1 437 -1 437

Øk.plan 2015-18 Innsparingkontinuerlig forbedring

Budsjettekniskjust. Drift -1 997 -3 235 -4 472 -4 472

Øk.plan 2015-18 Opprettholdeantall bhg-plasser

Budsjettekniskjust. Drift 262 262 262 262

Øk.plan 2015-18 Økt driftstilskudd Budsjettekniskjust. Drift 500 1 500 2 000 2 000

Prisframskriving tilskudd privatebarnehager

Budsjettekniskjust. Drift 1 338 1 338 1 338 1 338

Økt driftstilskudd privatebarnehager

Budsjettekniskjust. Drift 4 200 1 000 1 000 1 000

Erkjentlighetsgaver ansatte,samles på personal

Budsjettekniskjust. Drift -28 -28 -28 -28

Lønn sentralt oppgjør K4 2015 Budsjettekniskjust. Drift 1 246 1 246 1 246 1 246

Lederlønn 2015 helårsvirkning Budsjettekniskjust. Drift 31 31 31 31

KS 48/15 Revidert økonomiplan15-18

Budsjettekniskjust. Drift -1 800 -2 200 -2 200 -2 200

Helårsvirking av lønnsoppgjør2014/2015

Budsjettekniskjust. Drift 715 715 715 715

Videredeltakelse ProsjektKvalitetsutvikling

Rådmannensforslag Drift 450 250 0 0

Driftsutgift 161306

157268

156281 156 281

Barnehage 146263

142225

141238 141 238

Skole

Tiltak (i 1000 kroner) Vedtakstype Inv/Drift 2016 2017 2018 2019

Skole

16/basis Fremskrevet Fremskrevet -44 -44 -44 -44 530

16/basis budsjett Fremskrevet 530 530 530 -44 530

Prisøkning salgsinntekter Budsjettekniskjust. Fremskrevet -735 -735 -735 -735

Øk.plan 2015-18 Øktbrukerbetaling SFO

Budsjettekniskjust. Drift -245 -245 -245 -245

Øk.plan 2015-18 Øktelevkontingent Kulturskolen

Budsjettekniskjust. Drift -110 -110 -110 -110

Driftsinntekt -45620

-45620

-45620 -45 620

Ny skole i søndre Elverum Rådmannensforslag Investering 0 176 -1 929 -1 929

Ny skole i sentrum Ydalir Rådmannensforslag Investering 0 0 0 6 650

16/basis Fremskrevetbudsjett Fremskrevet 279

501279501

279501 279501

Lønnsvekst Budsjettekniskjust. Fremskrevet 147 147 147 147

Prisvekst varer og tjenes Budsjettekniskjust. Fremskrevet 1 547 1 547 1 547 1 547

Endring internhusleie i 2015videreføres – helår 2016

Budsjettekniskjust. Drift 16 16 16 16

Øk.plan 2015-18 Nedbemanning Budsjettekniskjust. Drift -862 -862 -862 -862

Øk.plan 2015-18 SamdriftLillemoen/Melåsberget

Budsjettekniskjust. Drift 0 -1 000 -2 200 -2 200

Øk.plan 2015-18 Innsparingkontinuerlig forbedring

Budsjettekniskjust. Drift -898 -898 -898 -898

Øk.plan 2015-18 Styrking tidliginnsats – opphører

Budsjettekniskjust. Drift -800 -800 -800 -800

Øk.plan 2015-18 Økt lærertetthet1. – 4. klasse

Budsjettekniskjust. Drift 1 000 1 000 1 000 1 000

Øk.plan 2015-18 Opprettholdedriftstilsk. til skolesektor

Budsjettekniskjust. Drift 700 700 700 700

Takstøkning Hedmark Trafikkskoleskyss utover ord. framskriving

Budsjettekniskjust. Drift 600 600 600 600

Utvidet SFO 5.-7. klasse dekkes avPRO

Budsjettekniskjust. Drift 460 460 460 460

Statsbudsjettet – økt mva påskolebarntransport

Budsjettekniskjust. Drift 131 131 131 131

Statsbudsjettet – Ekstranaturfagtime 5 – 7 trinn

Budsjettekniskjust. Drift 319 319 319 319

Erkjentlighetsgaver ansatte, samlespå personal

Budsjettekniskjust. Drift -67 -67 -67 -67

Lønn sentralt oppgjør K4 2015 Budsjettekniskjust. Drift 2 667 2 667 2 667 2 667

Økt integreringstilskuddviderefordelt til sektorer

Budsjettekniskjust. Drift 1 000 1 000 1 000 1 000

Lederlønn 2015 helårsvirkning Budsjettekniskjust. Drift 31 31 31 31

KS 48/15 Revidert økonomiplan 15-18

Budsjettekniskjust. Drift -500 -500 -500 -500

Helårsvirking av lønnsoppgjør2014/2015

Budsjettekniskjust. Drift 3 233 3 233 3 233 3 233

Innkjøp og fonying av lærebøker,nødvendig tiltak

Rådmannensforslag Drift 450 250 250 250

Prosjekt flyktninger i arbeid (FIA) kommunestyrets Drift 1 700 1 700 1 700 1 700

Prosjekt flyktninger i arbeid (FIA) revidering Drift 1 700 1 700 1 700 1 700

Driftsutgift 290376

289352

286352 292697

Skole 244756

243732

240427 247077

Familie og helse

Tiltak (i 1000 kroner) Vedtakstype Inv/Drift 2016 2017 2018 2019

16/basis Fremskrevetbudsjett Fremskrevet -20

133-20133

-20133 -20 133

Prisøkning salgsinntekter Budsjettekniskjust. Fremskrevet -654 -654 -654 -654

Endring refusjon ressurskrevendebrukere

Budsjettekniskjust. Drift 1 577 1 577 1 577 1 577

Internkjøp kultur/bofellesskap ogbarnevern, 1. tertial -15

Budsjettekniskjust. Drift -800 -800 -800 -800

2 stillinger Psykolog Rådmannensforslag Drift -300 -600 -600 -600

Driftsinntekt -20310

-20610

-20610

-20610

16/basis Fremskrevetbudsjett Fremskrevet 104

241104241

104241 104 241

Lønnsvekst Budsjettekniskjust. Fremskrevet 330 330 330 330

Prisvekst varer og tjenes Budsjettekniskjust. Fremskrevet 943 943 943 943

Biler kjøpt i 2014 belaster sektormed renter/avdrag

Budsjettekniskjust. Drift -22 -22 0 0

Nedbemanning -økning i økoplan fra2016

Budsjettekniskjust. Drift -1 150 -1 150 -1 150 -1 150

Skolehelsetjenesten – økning iøkoplan fra 2017

Budsjettekniskjust. Drift 0 650 650 650

Økning dekning pasientskadesaker Budsjettekniskjust. Drift 200 200 200 200

Erkjentlighetsgaver ansatte, samlespå personal

Budsjettekniskjust. Drift -16 -16 -16 -16

Lønn sentralt oppgjør K4 2015 Budsjettekniskjust. Drift 722 722 722 722

Lederlønn 2015 helårsvirkning Budsjettekniskjust. Drift 45 45 45 45

KS 48/15 Revidert økonomiplan 15-18

Budsjettekniskjust. Drift -985 -985 -985 -985

Helårsvirking av lønnsoppgjør2014/2015

Budsjettekniskjust. Drift 627 627 627 627

25 % stilling kommuneoverlege Rådmannensforslag Drift 300 300 300 300

2 stillinger Psykolog Rådmannensforslag Drift 935 1 870 1 870 1 870

Nye stillinger legevakte Rådmannensforslag Drift 410 813 813 813

Økt ramme til beredskapstillegg –pålagt bakvakt i ny forskrift

Rådmannensforslag Drift 300 300 300 300

Helsesøster flyktninger – ny 100%stilling

Rådmannensforslag Drift 740 740 740 740

Barnevernet – økt grunnrammebarn utenfor hjemmet

Rådmannensforslag Drift 2 000 2 000 2 000 2 000

Driftsutgift 109621

111609

111631

111631

Famile og helse 89311

90999

91021 91 021

NAV

Tiltak (i 1000 kroner) Vedtakstype Inv/Drift 2016 2017 2018 2019

16/basis Fremskrevetbudsjett Fremskrevet -2 743 -2 743 -2 743 -2 743

Prisøkning salgsinntekter Budsjetteknisk just. Fremskrevet -54 -54 -54 -54

KS 48/15 Revidert økonomiplan15-18 Budsjetteknisk just. Drift -114 0 0 0

Driftsinntekt -2911

–2797 -2 797 -2 797

16/basis Fremskrevetbudsjett Fremskrevet 43 001 43 001 43 001 43 001

Lønnsvekst Budsjetteknisk just. Fremskrevet 7 7 7 7

Prisvekst varer og tjenes Budsjetteknisk just. Fremskrevet 746 746 746 746

Øk.plan 2015-18 Nedbemanning Budsjetteknisk just. Drift -575 -575 -575 -575

Øk.plan 2015-18 Økningøkonomisk sosialhjelp Budsjetteknisk just. Drift 300 500 700 700

Øk.plan 2015-18 Innsparingkontinuerlig forbedring Budsjetteknisk just. Drift -400 -800 -800 -800

Erkjentlighetsgaver ansatte,samles på personal Budsjetteknisk just. Drift -4 -4 -4 -4

Lønn sentralt oppgjør K4 2015 Budsjetteknisk just. Drift 144 144 144 144

KS 48/15 Revidert økonomiplan15-18 Budsjetteknisk just. Drift -280 -290 -290 -290

Helårsvirking av lønnsoppgjør2014/2015 Budsjetteknisk just. Drift 149 149 149 149

Økt sosialhjelp og 1 stillingaktivitetskoordinator

Rådmannensforslag Drift 4 075 4 075 4 075 4 075

Justering av leasing overganglånefinansiering

Rådmannensforslag Drift -46 -46 -46 -46

Redusert økonomisk sosialhjelp Kommunestyretsrevideringer Drift -200 -200 -200 -200

Driftsutgift 46918

46708

46908

46908

NAV 44007

43911

44111

44111

Kultur

Tiltak (i 1000 kroner) Vedtakstype Inv/Drift 2016 2017 2018 2019

16/basis Fremskrevetbudsjett Fremskrevet -39

287-39287

-39287 -39 287

Prisøkning salgsinntekter Budsjettekniskjust. Fremskrevet -999 -999 -999 -999

Driftsinntekt -40 -40 -40 -40

Driftsinntekt 287 287 287 287

16/basis Fremskrevetbudsjett Fremskrevet 97

39797

397 97 397 97 397

Lønnsvekst Budsjettekniskjust. Fremskrevet 147 147 147 147

Prisvekst varer og tjenes Budsjettekniskjust. Fremskrevet 1 150 1 150 1 150 1 150

Biler kjøpt i 2014 belaster sektormed renter/avdrag

Budsjettekniskjust. Drift -106 -106 0 0

Endring internhusleie i 2015videreføres – helår 2016

Budsjettekniskjust. Drift 94 94 94 94

Nedbemanning øk.plan 15-18 Budsjettekniskjust. Drift -1 213 -1 213 -1 213 -1 213

Tre døgn i april/Reiselivseffektøk.plan 15-18

Budsjettekniskjust. Drift 500 0 0 0

Økt egenandel bolig for ensligmindreårige øk.plan 15-18

Budsjettekniskjust. Drift -1 000 -2 000 -2 000 -2 000

Internkjøp kultur/bofellesskap ogbarnevern, 1. tertial -15

Budsjettekniskjust. Drift 800 800 800 800

Erkjentlighetsgaver ansatte, samlespå personal

Budsjettekniskjust. Drift -17 -17 -17 -17

Lønn sentralt oppgjør K4 2015 Budsjettekniskjust. Drift 593 593 593 593

Økt integreringstilskuddviderefordelt til sektorer

Budsjettekniskjust. Drift 3 366 3 366 3 366 3 366

Lederlønn 2015 helårsvirkning Budsjettekniskjust. Drift 32 32 32 32

KS 48/15 Revidert økonomiplan 15-18

Budsjettekniskjust. Drift -4 370 -3 005 -3 005 -3 005

Helårsvirking av lønnsoppgjør2014/2015

Budsjettekniskjust. Drift 475 475 475 475

Oppheve kuttvedtak på årsverkbibliotek

Budsjettekniskjust. Drift 500 500 500 500

Motpost ekstratilskudd 1 og 2synliggjøre utgift for å mota tilskudd

Budsjettekniskjust. Drift 2 425 2 425 2 425 2 425

Justering av leasing overganglånefinansiering

Budsjettekniskjust. Drift -348 -348 -348 -348

Tilskudd til idrettsrådet Kommunestyretsrevideringer Drift 500 0 0 0

Kulturformål barn/unge Kommunestyretsrevideringer Drift 100 0 0 0

Driftsutgift 10126

100291

100397

100397

Kultur 60739

60004

60111 60 111

Pleie-, rehabilitering og omsorg

Tiltak (i 1000 kroner) Vedtakstype Inv/Drift 2016 2017 2018 2019

Jotuntoppen bo- og servicesenter Rådmannensforslag Investering 0 -1 736 -4 166 -4 166

Helsehuset m/tilleggsfunk. og 24omsorgsboliger

Rådmannensforslag Investering 0 0 -36 233 -37 623

16/basis Fremskrevetbudsjett Fremskrevet -102

920-102920

-102920

-102920

Prisøkning salgsinntekter Budsjettekniskjust. Fremskrevet -2 371 -2 371 -2 371 -2 371

Endring refusjon særligressurskrevende brukere

Budsjettekniskjust. Drift -4 400 -4 400 -4 400 -4 400

Driftsinntekt -109691

-111427

-150091

-151481

Helsehuset m/tilleggsfunk. og 24omsorgsboliger

Rådmannensforslag Investering 0 0 38 000 38 000

PRO digitale dekodere TV signalinstitusjon

Rådmannensforslag Investering 27 23 23 23

16/basis Fremskrevetbudsjett Fremskrevet 397 951 397 951 397

951397951

Lønnsvekst Budsjettekniskjust. Fremskrevet 739 739 739 739

Prisvekst varer og tjenes Budsjettekniskjust. Fremskrevet 2 349 2 349 2 349 2 349

Utvidet SFO 5.-7. klasse dekkes avPRO

Budsjettekniskjust. Drift -460 -460 -460 -460

Nedbemanning, øk plan 15-18 Budsjettekniskjust. Drift -6 325 -6 325 -6 325 -6 325

Brannsikkerhet nattbemanningMoen, øk plan 15-18

Budsjettekniskjust. Drift 0 -3 950 -3 950 -3 950

Krefkoordinator videreføring økplan 15-18

Budsjettekniskjust. Drift 136 136 136 136

Innsparing kontinuerlig forbedring,øk plan 15-18

Budsjettekniskjust. Drift -2 839 -2 839 -2 839 -2 839

Heldøgns bemanning SøndreNyborg, øk plan 15-18

Budsjettekniskjust. Drift 2 000 2 000 2 000 2 000

Opprettholde Sætre alders- ogsjukehjem, øk plan 15-18

Budsjettekniskjust. Drift 4 350 4 350 4 350 4 350

Erkjentlighetsgaver ansatte,samles på personal

Budsjettekniskjust. Drift -88 -88 -88 -88

Lønn sentralt oppgjør K4 2015 Budsjettekniskjust. Drift 4 203 4 203 4 203 4 203

Lederlønn 2015 helårsvirkning Budsjettekniskjust. Drift 31 31 31 31

Helårsvirking av lønnsoppgjør2014/2015

Budsjettekniskjust. Drift 2 196 2 196 2 196 2 196

Økning BPA Rådmannensforslag Drift 9 800 9 800 9 800 9 800

Innsparing UK ikke realisert –Omlegging tjensten ikke valgt

Rådmannensforslag Drift 2 600 2 600 2 600 2 600

Økt bemanning Loken bofellesskap Rådmannensforslag Drift 2 500 2 500 2 500 2 500

Økt bemanning Jotunhaugenomsorgsbolig 3 etg.

Rådmannensforslag Drift 1 700 1 700 1 700 1 700

Kommunal øyeblikklig hjelp tatt inni rammetilskudd

Rådmannensforslag Drift 5 000 5 000 5 000 5 000

Justering av leasing overganglånefinansiering

Rådmannensforslag Drift -560 -560 -560 -560

Driftsutgift 425310

421356

459356

459356

Pleie-, rehabilitering ogomsorg 315

619309929

309265

307875

Personalstaben

Tiltak (i 1000 kroner) Vedtakstype Inv/Drift 2016 2017 2018 2019

16/basis Fremskrevetbudsjett Fremskrevet -407 -407 -407 -407

Prisøkning salgsinntekter Budsjettekniskjust. Fremskrevet -13 -13 -13 -13

Driftsinntekt -421 -421 -421 -421

16/basis Fremskrevetbudsjett Fremskrevet 11 410 11 410 11 410 11 410

Lønnsvekst Budsjettekniskjust. Fremskrevet 10 10 10 10

Prisvekst varer og tjenes Budsjettekniskjust. Fremskrevet 80 80 80 80

Økt frikjøp hovedvernombud Budsjettekniskjust. Drift 165 165 165 165

Lønnsjustering lærlinger Budsjettekniskjust. Drift 63 63 63 63

Erkjentlighetsgaver ansatte,samles på personal

Budsjettekniskjust. Drift 259 259 259 259

Lønn sentralt oppgjør K4 2015 Budsjettekniskjust. Drift 53 53 53 53

Lederlønn 2015 helårsvirkning Budsjettekniskjust. Drift 45 45 45 45

Helårsvirking av lønnsoppgjør2014/2015

Budsjettekniskjust. Drift 48 48 48 48

Driftsutgift 12133

12133 12 133 12 133

Personalstaben 11712

11712 11 712 11 712

Service- og IKT staben

Tiltak (i 1000 kroner) Vedtakstype Inv/Drift 2016 2017 2018 2019

IKT tjenesteproduksjon,velferdsteknologi

Rådmannensforslag Investering 0 -1 300 -1 300 -1 300

16/basis Fremskrevetbudsjett Fremskrevet -2 582 -2 582 -2 582 -2 582

Prisøkning salgsinntekter Budsjettekniskjust. Fremskrevet -82 -82 -82 -82

Elverum Frivilligsentral Økt tilskudd tilhusleie og data/tlf

Budsjettekniskjust. Drift -15 -15 -15 -15

Driftsinntekt -2 679 -3979

-3979 -3 979

IKT tjenesteproduksjon,velferdsteknologi

Rådmannensforslag Investering 0 1 300 1 300 1 300

16/basis Fremskrevetbudsjett Fremskrevet 16 965 16 965 16 965 16 965

Lønnsvekst Budsjettekniskjust. Fremskrevet 40 40 40 40

Prisvekst varer og tjenes Budsjettekniskjust. Fremskrevet 118 118 118 118

Endring internhusleie i 2015videreføres – helår 2016

Budsjettekniskjust. Drift -296 -296 -296 -296

Erkjentlighetsgaver ansatte, samlespå personal

Budsjettekniskjust. Drift -4 -4 -4 -4

Nedbemanning,jfr øk.pan 15-18 Budsjettekniskjust. Drift -288 -288 -288 -288

Innsparing kontinuerlig forbedring, jfrøk.plan 15-18

Budsjettekniskjust. Drift -175 -535 -535 -535

Valg justeres i basis, jfr øk.plan 15-18 Budsjettekniskjust. Drift -807 0 -807 0

Korrigering kontinuerlig forbedring tilfelles

Budsjettekniskjust. Drift 175 535 535 535

Retting digitalisering, annonser,papir, 1. tertial 2015

Budsjettekniskjust. Drift 675 675 675 675

Lønn sentralt oppgjør K4 2015 Budsjettekniskjust. Drift 141 141 141 141

Lederlønn 2015 helårsvirkning Budsjettekniskjust. Drift 39 39 39 39

KS 48/15 Revidert økonomiplan 15-18

Budsjettekniskjust. Drift -650 -650 -650 -650

Helårsvirking av lønnsoppgjør2014/2015

Budsjettekniskjust. Drift 89 89 89 89

Justering av leasing overganglånefinansiering

Rådmannensforslag Drift 17 17 17 17

Driftsutgift 16040

18146

17340

18146

Service- og IKT-staben 13360

14167

13360

14167

Økonomistaben

Tiltak (i 1000 kroner) Vedtakstype Inv/Drift 2016 2017 2018 2019

16/basis Fremskrevetbudsjett Fremskrevet -2 775 -2 775 -2 775 -2 775

Prisøkning salgsinntekter Budsjetteknisk just. Fremskrevet -90 -90 -90 -90

KS 48/15 Revidert økonomiplan15-18 Budsjetteknisk just. Drift -300 -300 -300 -300

Driftsinntekt -3165

-3165

-3165 -3 165

16/basis Fremskrevetbudsjett Fremskrevet 20 188 20 188 20 188 20 188

Lønnsvekst Budsjetteknisk just. Fremskrevet 12 12 12 12

Prisvekst varer og tjenes Budsjetteknisk just. Fremskrevet 120 120 120 120

Erkjentlighetsgaver ansatte,samles på personal Budsjetteknisk just. Drift -5 -5 -5 -5

Nedbemanning, jfr økoplan 15-18 Budsjetteknisk just. Drift -288 -288 -288 -288

Innsparing kontinuerligforbedring, jfr økoplan 15-18 Budsjetteknisk just. Drift -525 -525 -525 -525

Statsbudsjettet: Uttrekkskatteoppkreving Budsjetteknisk just. Drift -2 435 -2 435 -2 435 -2 435

Lønn sentralt oppgjør K4 2015 Budsjetteknisk just. Drift 103 103 103 103

Lederlønn 2015 helårsvirkning Budsjetteknisk just. Drift 31 31 31 31

Helårsvirking av lønnsoppgjør2014/2015 Budsjetteknisk just. Drift 331 331 331 331

Uttrekk skatteoppkrever Kommunestyrets Drift 2 435 2 435 2 435 2 435

oppheves revideringer Drift 2 435 2 435 2 435 2 435

Driftsutgift 19968

19968

19968

19968

Økonomistaben 16803

16803

16803

16803

Felles/finans/div

Tiltak (i 1000 kroner) Vedtakstype Inv/Drift 2016 2017 2018 2019

Startlån Rådmannensforslag Investering -813 -1 625 -3 185 -4 680

Finansvirkning endring ubruktelånemidler

Rådmannensforslag Investering -2 948 -3 567 -634 -1 010

16/basis Fremskrevetbudsjett Fremskrevet -1 232

814-1 232

814-1 232

814-1 232

814

Prisøkning salgsinntekter Budsjettekniskjust. Fremskrevet -198 -198 -198 -198

Endret utbytte e-verket, øk plan13-16

Budsjettekniskjust. Drift 2 000 2 000 2 000 2 000

Korr. utbytte everket ihht avtaleøk plan 14-17

Budsjettekniskjust. Drift 300 500 500 500

Red. utbytte K-skogen 2015 og-16, øk plan 15-18

Budsjettekniskjust. Drift 0 -879 -879 -879

Fryse eiendomsskatt på dagensnivå, øk plan 15-18

Budsjettekniskjust. Drift -3 460 -3 460 -3 460 -3 460

Endr. eiendomsskatt øk plan13-16

Budsjettekniskjust. Drift 3 460 3 460 3 460 3 460

Eiendomsskatt estimatretaksering 17 og 18, øk plan15-18

Budsjettekniskjust. Drift 0 -37 000 -37 000 -37 000

Eiendomsskatt 7 promille, økplan 15-18

Budsjettekniskjust. Drift -21 790 0 0 0

Eiendomsskatt 6,1 promille, økplan 15-18

Budsjettekniskjust. Drift 15 030 15 030 15 030 15 030

Renteutgifter gjeldendelåneportefølje – startlån

Budsjettekniskjust. Drift -454 -104 175 465

Økt integreringstilskuddviderefordelt til sektorer

Budsjettekniskjust. Drift -5 618 -7 061 -6 784 -7 484

Vann økte driftsinntekter(tilpasning til selvkost)

Budsjettekniskjust. Drift -337 -337 -337 -337

Vann bruk/avsetningselvkostfond (tilpasning tilselvkost)

Budsjettekniskjust. Drift -1 150 0 0 0

Avløp økt bruk av selvkostfond(tilpasning til selvkost)

Budsjettekniskjust. Drift -220 -1 343 -1 343 -1 343

KS 48/15 Revidert økonomiplan15-18

Budsjettekniskjust. Drift -14 700 0 0 0

Rammetilskudd og skattendring

Budsjettekniskjust. Drift -45 703 -61 303 -76 803 -90 203

Forskriftskrav endret inntektsføring utbytte EEV

Budsjettekniskjust. Drift 0 12 105 12 105 0

Avløp økte gebyrinntekter Budsjettekniskjust. Drift -955 -955 -955 -955

Tilbakeføring av prisvekstinntekter, jf økte gebyrer

Budsjettekniskjust. Drift 44 44 44 44

Redusertkompensasjonstilskudd skole,kirke, omsorg

Budsjettekniskjust. Drift 300 400 450 600

Justering kapittel omFrivilligsentral

Budsjettekniskjust. Drift 96 96 96 96

Justering kapittelTilskudd/formidl.lån Husbanken

Budsjettekniskjust. Drift 143 143 143 143

Redusert renteinntekt ihht.rente- og likviditetsutvikling

Budsjettekniskjust. Drift 500 500 500 500

Estimert økning avskrivninger Budsjettekniskjust. Drift -5 000 -5 000 -5 000 -5 000

Uttrekk skatteoppkreverreverseres

Kommunestyretsrevideringer Drift -2 435 -2 435 -2 435 -2 435

Driftsinntekt -1 316721

-1 323802

-1 337324

-1 364959

Nyanlegg parker, utsatt jfr KS48/15 rev. øk plan

Rådmannensforslag Investering 0 0 0 3

Faste gatedekker Rådmannensforslag Investering 6 40 90 150

Eiendomsinngrep Rådmannensforslag Investering 1 10 20 31

Gatelysinvesteringer, utsatt jfrKS 48/15 rev. øk plan

Rådmannensforslag Investering 0 0 0 9

Rehabilitering bruer, utsatt jfrKS 48/15 rev. øk plan

Rådmannensforslag Investering 0 0 0 9

Ydalir, ny veg X RV 25 Rådmannensforslag Investering 68 456 828 1 070

Vann- og avløpsplanen Rådmannensforslag Investering 187 1 254 2 360 3 684

Nye veger byområdet Rådmannensforslag Investering 21 142 386 638

Kommunale vegeroppgradering

Rådmannensforslag Investering 35 237 480 730

Plasthall for lagring av grus Rådmannensforslag Investering 3 23 23 22

Kjølerom kantinekommunehuset Folkvang

Rådmannensforslag Investering 2 16 16 16

12 boenheter for unge mednedsatt funksjonsevne

Rådmannensforslag Investering 178 881 145 144

Jotuntoppen bo- ogservicesenter

Rådmannensforslag Investering 476 2 352 4 771 1 899

Ny skole i søndre Elverum Rådmannensforslag Investering 116 780 1 922 1 898

Ny skole i sentrum Ydalir Rådmannensforslag Investering 216 1 450 2 693 6 453

Kirkevegen 147 eksist del A ogB inneklimatiltak

Rådmannensforslag Investering 30 201 481 475

Boligkjøp 2016 Rådmannensforslag Investering 372 1 838 3 359 2 917

Grøndalsbakken – nyttbofellesskap

Rådmannensforslag Investering 178 880 568 563

Helsehuset m/tilleggsfunk. og24 omsorgsboliger

Rådmannensforslag Investering 683 4 578 15 379 11 127

Vedlikeholds- og driftsmaskiner Rådmannensforslag Investering 0 0 0 3

IKT i skole Rådmannensforslag Investering 14 93 189 288

PRO kjøkken vannkjøler Rådmannensforslag Investering 2 15 15 15

PRO digitale dekodere TV signalinstitusjon

Rådmannensforslag Investering 2 12 12 12

IT investeringer Rådmannensforslag Investering 12 79 161 245

IKT tjenesteproduksjon,velferdsteknologi

Rådmannensforslag Investering 18 119 174 231

Kjøp av biler – jevn utskifting Rådmannensforslag Investering 26 173 350 532

Startlån Rådmannensforslag Investering 813 1 625 3 185 4 680

Finansvirkning endring ubruktelånemidler

Rådmannensforslag Investering 2 641 3 229 584 924

16/basis Fremskrevetbudsjett Fremskrevet 313 665 313 665 313 665 313 665

Lønnsvekst Budsjettekniskjust. Fremskrevet 22 22 22 22

Prisvekst varer og tjenes Budsjettekniskjust. Fremskrevet 2 235 2 235 2 235 2 235

Biler kjøpt i 2014 belastersektor med renter/avdrag

Budsjettekniskjust. Drift -34 -34 0 0

Retting digitalisering, annonser,papir, 1. tertial 2015

Budsjettekniskjust. Drift -850 -1 210 -1 210 -1 210

Ny saldering KS vedtak 15-18,ut av basis

Budsjettekniskjust. Drift -1 968 -1 968 -1 968 -1 968

EHF Cup 2015 FS 092/14 Budsjettekniskjust. Drift -150 -150 -150 -150

NHO innsparing, øk plan 13-16 Budsjettekniskjust. Drift -500 1 500 1 500 1 500

Omorg/effekt.prosjekt, øk plan14-17

Budsjettekniskjust. Drift -500 -500 -500 -500

Kontinuerlig forbedring, øk plan15-18

Budsjettekniskjust. Drift -9 000 -10 600 -11 800 -11 800

Kontinuerlig forbedring fordeltpå sektorer, øk plan 15-18

Budsjettekniskjust. Drift 7 849 9 847 11 084 11 084

Red. avsetn kommuneskogutbytte fin. av finansinnt TAIK

Budsjettekniskjust. Drift 0 1 000 1 000 0

Kompetanseutviklingkommunalt ansatte, øk plan 15-18

Budsjettekniskjust. Drift 0 1 000 1 000 1 000

Renteutgifter gjeldendelåneportefølje

Budsjettekniskjust. Drift -2 427 -3 586 -4 427 -6 443

Avdragsutgifter gjeldendelåneportefølje

Budsjettekniskjust. Drift 8 508 3 266 -2 089 -2 137

Renteutgifter gjeldendelåneportefølje – startlån

Budsjettekniskjust. Drift 454 104 -175 -465

Lønn sentralt oppgjør K4 2015 Budsjettekniskjust. Drift 28 28 28 28

Amortisering av premieavvik Budsjettekniskjust. Drift -2 500 0 2 300 4 600

Anslag ansiennitetsopprykk,sentrale forh 2015, helårsv

Budsjettekniskjust. Drift 1 550 1 550 1 550 1 550

Vann bruk/avsetningselvkostfond (tilpasning tilselvkost)

Budsjettekniskjust. Drift 0 1 027 1 027 1 027

Budsjetteknisk

Lederlønn 2015 helårsvirkning Budsjettekniskjust. Drift 0 0 0 0

KS 48/15 Revidert økonomiplan15-18

Budsjettekniskjust. Drift -4 980 -2 900 -2 900 -2 900

Tidligere års underskudd Budsjettekniskjust. Drift 26 659 0 0 0

Økt forsikringspremie Budsjettekniskjust. Drift 200 200 200 200

Økt tilskudd MHBR 3% pris- oglønnsvekst

Budsjettekniskjust. Drift -615 -615 -615 -615

Statsbudsjettet: Utdanningdeltidbrannpersonale MHBR

Budsjettekniskjust. Drift 643 0 0 0

Elverum Frivilligsentral Økttilskudd til husleie og data/tlf

Budsjettekniskjust. Drift 174 174 174 174

Justering lønnsreserve Budsjettekniskjust. Drift -4 000 0 0 0

Økt tilskudd revisjonen Budsjettekniskjust. Drift 157 157 157 157

Estimert økning avskrivninger Budsjettekniskjust. Drift 5 000 5 000 5 000 5 000

Balansering av økonomiplanen– avsetning til fond

Budsjettekniskjust. Drift 3 963 26 640 22 000 36 497

Økt antall ressurskrevendebrukere egenadelen

Rådmannensforslag Drift 0 2 000 4 000 6 000

Justering av leasing overganglånefinansiering

Rådmannensforslag Drift 0 0 0 0

Rådmannens saldering avøkonomiplanen ut

Kommunestyretsrevideringer Drift -3 963 -26 640 -22 000 -36 497

Ny saldering i hhtkommunestyrets vedtak

Kommunestyretsrevideringer Drift 1 503 24 780 20 140 34 637

Driftsutgift 347 219 366 473 377437

393456

Felles/finans/div -969502

-957330

-959887

-971504

Rådmannens forslag til nye driftstiltak

PRO

Tjenestekontoret – økte utgifter til BPA

BPA økning 2016 2017 2018 2019 Sum periode

Sum driftsinntekter 0 0 0 0 0

Lønn inkl sosiale utgifter 0 0 0 0 0

Kjøp av tjenester 9 800 000 9 800 000 9 800 000 9 800 000 39 200 000

Sum driftsutgifter 9 800 000 9 800 000 9 800 000 9 800 000 39 200 000

Netto påvirkning på drift 9 800 000 9 800 000 9 800 000 9 800 000 39 200 000

Beskrivelse av tiltaket: Brukerstyrt personlig assistanse er en lovpålagt tjeneste overfor brukere med varige ogstore behov for praktisk bistand. Tjenesten utføres i dag av eksterne leverandører som er godkjent leverandørerav tjenesten i henhold til en Tjenestekonsesjons avtale med kommunen. Denne avtalen trådde i kraft 010115 ogvarer i 4 år. I januar 2015 ble BPA som tjeneste rettighetsfestet: Betingelsen er at du har et langvarigassistansebehov, at du har behov for mer enn 25 timer assistanse i uka og at du er yngre enn 67 år.

Funksjonshemmede barn kan få avlastning i form av BPA.

Flere av disse brukerne vil være ressurskrevende brukere for kommunen som utløser refusjon, noe som ikke erhensyntatt i økning for 2016. Refusjonsinntekt meldes på eget skjema. Intern teknisk korrigering av midler fraSandbakken bfs. til Tjenestekontoret er hensyntatt i beløpet med 2,240 mill.

Mål som påvirkes: Vi ser en økning og det er flere som får tjenesten innvilget brukerstyrt. Tjenesten er lovpålagti henhold til Pasient og bruker rettighetsloven og lov om kommunale helse og omsorgstjenester.

Konsekvens av ikke å gjennomføre tiltaket: Lovbrudd/pliktbrudd på tjeneste hvor det er klageadgang.Fylkesmannen er klageinstans.

UK-døgn, endring av budsjett – ikke gjennomført tiltak fra 2015

UK døgn Kontinuerligforbedring 2016 2017 2018 2019 Sum periode

Sum driftsinntekter 0 0 0 0 0

Lønn inkl sosiale utgifter 0 0 0 0 0

Kjøp av tjenester 2 588 560 2 588 560 2 588 560 2 588 560 10 354 240

Sum driftsutgifter 2 588 560 2 588 560 2 588 560 2 588 560 10 354 240

Netto påvirkning på drift 2 588 560 2 588 560 2 588 560 2 588 560 10 354 240

Beskrivelse av tiltaket: I handlings- og økonomiplan for 2015-2018 ble tiltakspakken med vridning avtjenesteprofil ved nedleggelse av Sætre alders- og sykehjem ikke vedtatt. Avvikling av bruk av UK døgn påsykehuset var en del av denne helhetlige tiltakspakken, og som beskrevet er det ikke gjennomførbart å velge ettiltak i tiltakspakken Kontinuerlig forbedring. Tiltak nr. 24; Avvikling av bruk av UK døgn til sykehuset ble tatt ut avtiltakspakken og rammen til PRO ble redusert for 2016. Da dette tiltaket ikke lar seg realisere utenvridningspakken, vil PRO måtte fortsette å benytte seg av UK døgn på sykehuset. Budsjett til UK døgn kan derforikke reduseres med 2,489 mill (budsjett 2015) slik vedtatt i Handlings- og økonomiplan 2015-2018.

Mål som påvirkes: Økonomi, og lovpålagte forsvarlige helse- og omsorgstjenester.

Konsekvens av ikke å gjennomføre tiltaket: Merforbruk ved å benytte UK døgn på sykehuset, elleruforsvarlige tjenester ved å ta ut pasienter fra sykehuset til et kommunalt tjenestetilbud som ikke er tilstrekkeligog forenlig med pasientens behov.

Økt bemanning Jotunhaugen omsorgsbolig, 3.etg

2016 2017 2018 2019 Sum periode

Sum driftsinntekter 0 0 0 0 0

Lønn inkl sosiale utgifter 1 745 120 1 745 120 1 745 120 1 745 120 6 980 480

Sum driftsutgifter 1 745 120 1 745 120 1 745 120 1 745 120 6 980 480

Netto påvirkning på drift 1 745 120 1 745 120 1 745 120 1 745 120 6 980 480

Beskrivelse av tiltaket: Jotunhaugen omsorgsboliger har fått endret beboersammensetning fra 1.9.2015. Utflyttet en bruker med vedtak på 1 time pr uke og inn flytter bruker som har behov for 1:1 på dag og kveld pågrunn av tilleggssykdom. I tillegg er det iverksatt skjermingstiltak rundt en bruker som medfører at vedkommendealltid må ha ett personalet tilgjengelig.ø Vedtak er gitt etter lov om helse- og omsorgstjenster § 9-5b og c. Det er ihht gjeldende lovverk § 9-9 krav til kvalifisert personalet for gjennomføring av tiltaket. Tidsperspektivet på tiltaketer usikkert, men en må påregne at dette vil være iverksatt minimum i ett år med mulighet for korrigering ellerforlengelse. Det er behov for økning på 1 årsverk for gjennomføring av vedtak etter helse- ogomsorgstjenestelovens § 9-5 b og c og 1,65 årsverk knyttet til bruker som flytter inn i bofellesskapet september2015.

Mål som påvirkes: Omsorgsplan 2010 – 2015 pkt . 2.2-6 – Det er tilstrekkelig bemanning med riktig kompetanseift brukers behov. Arbeidsmål PRO 2016 -Samsvar mellom bruk av tvang og makt jf. kap 9 Helse- ogomsorgstjenesteloven, andel avvik.

Konsekvens av ikke å gjennomføre tiltaket: Brudd på Helse og omsorgstjenestelovens kap 9-9 Krav tilgjennomføring og evaluering. Brudd på AML § 4.1 – generelle krav til arbeidsmiljøet og § 4.3 – krav til detpsykososiale arbeidsmiljøet, samt tilhørende forskrift om Organisering , ledelse og medvirkning §10-1 omplanlegging og tilrettelegging av arbeidet.

Økt bemanning Loken bofelleskap

2016 2017 2018 2019 Sum periode

Sum driftsinntekter 0 0 0 0 0

Lønn inkl sosiale utgifter 2 473 120 2 473 120 2 473 120 2 473 120 9 892 480

Netto påvirkning på drift 2 473 120 2 473 120 2 473 120 2 473 120 9 892 480

Beskrivelse av tiltaket: Loken bofellesskap har hatt en økning i vedtakstimer på ca 100 timer pr uke i løpet av2015 uten at det finnes økonomisk dekning for dette. Det har sammenheng med endret helsetilstand hos 3 avbrukerne, noe som fører til økt behov for hjelp og skjermingstiltak i fbm vedtak om bruk av tvang og makt etterhelse- og sosialtjenestelovens kap 9. I tillegg til de 3 brukerne med endret helsetilstand, har bofellesskapet fåttansvaret for oppfølging av en ny bruker som bor i geografisk nærhet til bofellesskapet uten at ressurser fulgtemed. Økt bemanning gjelder både i forhold til å kunne utføre lovpålagte tjenester overfor brukere samt sikre etforsvarlig arbeidsmiljø for ansatte som er i en situasjon hvor de blir utsatt for fysisk angrep fra bruker.Bofellesskapet har vært driftet 2/3 av året med redusert bemanning på 1,5 årsverk i forbindelse med atinnleggelse av bruker på spesialsykehus. Det er behov for å øke bemanningen med 3,6 årsverk. Bemanningenøkes slik at det alltid er 2 ansatte på natt, samt økning på dag/kveld slik at skjermingsvedtak etter Helse – ogsosialtjenestelovens kap 9 kan gjennomføres. Vedtak av denne typen krever at 2 personer alltid er tilstede forgjennomføring.

Mål som påvirkes: Omsorgsplan 2010 – 2015 pkt . 2.2-6 – Det er tilstrekkelig bemanning med riktig kompetanseift brukers behov. Arbeidsmål PRO 2016 -Samsvar mellom bruk av tvang og makt jf. kap 9 Helse- ogomsorgstjenesteloven, andel avvik.

Konsekvens av ikke å gjennomføre tiltaket: Brudd på Helse og omsorgstjenestelovens kap 9-9 Krav tilgjennomføring og evaluering. Brudd på AML § 4.1 – generelle krav til arbeidsmiljøet og § 4.3 – krav til detpsykososiale arbeidsmiljøet, samt tilhørende forskrift om Organisering , ledelse og medvirkning §10-1 omplanlegging og tilrettelegging av arbeidet.

Familie og helse

Barnevern – økt grunnrammen barn utenfor hjemmet

2016 2017 2018 2019 Sumperiode

Sum driftsinntekter 0 0 0 0 0

Økt Grunnramme 2 000 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000 8 000 000

Tekst 0 0 0 0 0

Sum driftsutgifter 2 000 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000 8 000 000

Netto påvirkning på drift 2 000 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000 8 000 000

Beskrivelse av tiltaket: Barnevernet har gjennom flere år hatt økt saksmengde, meldte saker ogomsorgsovertagelser. Kostnader forholder seg til sentrale satser og domsavsigelser i fylkesnemnda som kankreve ekstra tiltak /utredninger /oppfølging.

Mål som påvirkes: Kommunens pålagte oppgaver i henhold til barnevern. Budsjett hos barnevern /kommunenstotalbudsjett.

Konsekvens av ikke å gjennomføre tiltaket: Overforbruk av budsjett , da man ikke kan ikke velge bort sakereller tiltak i dommer i barnevernsaker.

Legevakt – krav til bakvakt lege

2016 2017 2018 2019 Sum periode

Sum driftsinntekter 0 0 0 0 0

Lønn inkl sosiale utgifter 300 000 300 000 300 000 300 000 1 200 000

Sum driftsutgifter 300 000 300 000 300 000 300 000 1 200 000

Netto påvirkning på drift 300 000 300 000 300 000 300 000 1 200 000

Beskrivelse av tiltaket: Ny akuttforskrift fra 1. mai 2015, inneholder kompetansekrav til vaktkjørende leger.Når legen ikke har spesialistkompetanse må denne ha bakvakt. Dette skal lønnes etter sentralt forhandlet takst,som er berdeskapsgodtgjørelse som beskrevet i SFS 2305 (særavtale mellom KS og legeforeningen). Sum iregnearket er Elverum kommune sin andel av utgiften i det interkommunale samarbeidet.

Mål som påvirkes: Lovverket brytes ved å ikke ha rett legekompetanse på plass. Derfor må vi ha erfarnebakvakter med rett kompetanse.

Konsekvens av ikke å gjennomføre tiltaket: Det vil være lovbrudd å bruke leger uten godkjent kompetanse.Det må søkes fylkeslege om dispensasjon for to mnd av gangen, dette er kun mulig i en overgangsperiode.

Økt bemanning legevakt

2016 2017 2018 2019 Sum periode

Sum driftsinntekter 0 0 0 0 0

Lønn inkl sosiale utgifter 410 000 813 000 813 000 813 000 2 849 000

Netto påvirkning på drift 410 000 813 000 813 000 813 000 2 849 000

Beskrivelse av tiltaket: 1. mai 2015 kom det en ny forskrift om akuttberedskap i kommunene. Denne fordrerressurser både på helsepersonell og utstyrssiden, for å holde lovkravene.

Det er behov for å øke helsepersonell tilsvarende 4 årsverk for å sikre lovfestet drift, samt sikre forsvarlig drift pånatt. Det er økt fokus på vold og trusler i ny forskrift, det er ikke helsemessig forsvarlig å jobbe alene på natt.Dette viser også vår ROS analyse på dette punktet. Dessuten vil økning av helsepersonell sikre enda raskere ogmer rasjonell drift, mindre vikar/sykevikar innleie og selvsagt enda bedre service til pasientene.

Det er tenkt som en gradvis økning i antall ansatte, 2 første året – så ytterligere 2 neste år slik at opplæring erferdig til etablering av ny legevakt i Helsehuset. Kostnadene fordeles på de 3 kommunene , og det er Elverum sinandel som vises i budsjettforslaget.

Mål som påvirkes: Å kunne oppfylle lovpålagte krav

Konsekvens av ikke å gjennomføre tiltaket: Vi klarer ikke å oppfylle lovpålagte krav i henhold tilakuttmedisinsk forskrift og lovverk for beredskap i kommunene. Det vil bli økt klagepågang som følge av for langsvartid på legevakt. Vi opplever en økt pågang på legevakta, befolkningen krever rask og effektivlegehjelp. Fylkeslege må underrettes dersom vi driver utenom lovkravene, både på helsepersonell og lege.

25% økning i stillingen som kommuneoverlege

2016 2017 2018 2019 Sum periode

Sum driftsinntekter 0 0 0 0 0

Lønn inkl sosiale utgifter 300 300 300 300 1 200

Sum driftsutgifter 300 300 300 300 1 200

Netto påvirkning på drift 300 300 300 300 1 200

Beskrivelse av tiltaket: 25% økning av stilling som kommuneoverlege, erstatter 25% stilling som tidligere gikk til arbeid som folkehelsekoordinator. Stillingen er planlagt inn mot samfunnsmedisin og utvidelse av deninterkommunale løsningen vi i dag har med 5 kommuner innen miljørettet helsevern. Det vil da og kunne væreaktuelt med salg av tjenester innen samfunnsmedisin til de samme kommunene, om stilling utvides.

Mål som påvirkes: Få et bredere fagmiljø til å kunne utføre de lovpålagte oppgavene innen samfunnsmedisin utfra hva som er lovpålagt.

Konsekvens av ikke å gjennomføre tiltaket: Lovpålagte oppgaver kan ikke utføres.

Psykologer

2016 2017 2018 2019 Sum periode

Tilskudd/ eksterne prosjektmidler 0 0 0 0 0

Tilskudd -300 000 -600 000 -600 000 -600 000 -2 100 000

Sum driftsinntekter -300 000 -600 000 -600 000 -600 000 -2 100 000

Lønn inkl sosiale utgifter 935 000 1 870 000 1 870 000 1 870 000 6 545 000

Sum driftsutgifter 935 000 1 870 000 1 870 000 1 870 000 6 545 000

Netto påvirkning på drift 635 000 1 270 000 1 270 000 1 270 000 4 445 000

Beskrivelse av tiltaket: Det er ansatt en psykolog i sektor for familie og helse. Denne arbeider i familieteametmed barn og unge. Sektoren ønsker å ansette to psykologer til. Den ene av de to vil ha spesielt ansvar for voksneog eldre. Den tredje vil arbeide blant annet på kommunal akutt døgnplass (KAD-psykisk helse) for psykiskelidelser, som er et pålegg til kommunen i samhandlingsreformen psykisk helse..

Staten har sterke føringer om at kommunen må ha behandlingskompetanse og dette blir et pålegg i kommunenefra 2019. Kommunen blir pålagt å etablere KAD-psykisk helse fra 01.01.17. Det gis gode tilskudd til lønnsmidler iinntil 6 år fra direktoratet til kommunene i en oppbemannings periode frem til pålegget trer i kraft i 2019. Etterdette vil en ikke få noen lønnstilskudd..

Mål som påvirkes: Kommunens mulighet til å fylle pålagte vilkår om behandlerkompetanse i kommunene. Detkommende pålegget om å ansette psykologer i kommunen.

Konsekvens av ikke å gjennomføre tiltaket: Kommunen vil ikke ha nok – og riktig – behandlerkompetanse tilå utføre pålagte oppgaver, da spesielt i forhold til voksne og eldre og KAD-psykisk helse. Samhandlingsreformeninnen psykisk helse vil bli gjeldende i de kommende år, erfaringer fra samhandlingsreformen og somatisk helsehar medført store økonomiske utgifter. Vi må derfor ansatte fler psykologer for å motvirke dette inne psykiskhelse.

Helsesøster – flyktning

2016 2017 2018 2019 Sum periode

Sum driftsinntekter 0 0 0 0 0

Lønn inkl sosiale utgifter 680 680 680 680 2 720

Kjøp av tjenester 60 60 60 60 240

Sum driftsutgifter 740 740 740 740 2 960

Netto påvirkning på drift 740 740 740 740 2 960

Beskrivelse av tiltaket: Elverum kommune har vedtatt å ta inn flere flyktninger tilsvarende en økning på ca.25%. Helsetjenestene for flyktninger skal utføre faglige anbefalinger fra direktoratet jmf. IS-1022,Helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente, og IS-1398, Bosetting av flyktninger medressurskrevende helseproblemer. Helsetjenestene innebærer kartlegging, kontroll, vaksinering og informasjon ogundervisning til nyankomne flyktninger, og er omfattende og tidkrevende. En stor økning i antall nye flyktninger tilkommunen vil innebære et redusert tilbud.

Mål som påvirkes: Kommuneplanens mål om livskvalitet og velferd.

Konsekvens av ikke å gjennomføre tiltaket: Ikke i stand til å utføre faglige anbefalinger fra direktoratet jmf.IS-1022, Helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente, og IS-1398, Bosetting av flyktningermed ressurskrevende helseproblemer. Kartlegging og oppfølging av psykososiale forhold og informasjons- og

undervisningsarbeid må vike til fordel for somatisk helsekontroll og vaksinasjoner.

NAV

Økt ramme sosialbudsjettet

2016 2017 2018 2019 Sum periode

Sum driftsinntekter 0 0 0 0 0

Lønn inkl sosiale utgifter 575 000 575 000 575 000 575 000 2 300 000

Kjøp av tjenester 3 500 000 3 500 000 3 500 000 3 500 000 14 000 000

Sum driftsutgifter 4 075 000 4 075 000 4 075 000 4 075 000 16 300 000

Netto påvirkning på drift 4 075 000 4 075 000 4 075 000 4 075 000 16 300 000

Beskrivelse av tiltaket:Forventet behov ut over skissert ramme innenfor økonomisk sosialhjelp. Dette er i trådmed utviklingen de seneste år for dette området i Elverum kommune herunder prognose for 2015 og likeledes ilandet for øvrig. Det er grunn til å anta at sjansen for forverring på området isolert sett er større enn forbedringgitt de signalene som kommer om lavere sysselsetting i landet som helhet, i første rekke innenfor oljebransjen,men med ringvirkninger for annen virksomhet og landets økonomi på sikt.

Med å påvirke denne utviklingen på sosialsiden i negativ retning er reduksjon i statlige tiltakspenger som fører tilat brukere som ikke oppebærer annen statlig ytelse i mindre grad kan søkes inn på statlige tiltak som medførerrett på statlige tiltakspenger. Økonomisk sosialhjelp blir da utveien for en del av disse brukerne.

Etablering av systematiske tiltak, spesielt organisert tilbud for aktivitet i kommunens regi matchet opp motaktivitets plikten i kommunens regi, kan redusere behovet for sosialhjelp på sikt. Det opprettes en stilling for åkoordinere aktivitets plikten i kommunen med en utgift på kr 575.000, det forventes at antatt økning i sosialhjelpvil kunne reduseres med 1 million til kr 3,5 million fra 2016.

Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at utbetaling av sosialhjelp er en lovpålagt ytelse som må innvilges ettersøknad som vedtak ved kartlagt behov.

Konsekvens av ikke å gjennomføre tiltaket: Dette er et resultat av lovpålagte ytelser som behovsprøvesetter søknad og fattes som vedtak.

Oppvekst

Barnehage – prosjekt kvalitetsutvikling

2016 2017 2018 2019 Sum periode

Sum driftsinntekter 0 0 0 0 0

Lønn inkl sosiale utgifter 0 0 0 0 0

Kjøp av tjenester 450 000 250 000 0 0 700 000

Sum driftsutgifter 450 000 250 000 0 0 700 000

Netto påvirkning på drift 450 000 250 000 0 0 700 000

Beskrivelse av tiltaket:I 2013 fikk barnehagene i Sør-Østerdal + Våler kommune i oppdrag fra Regionrådet iSør-Østerdal å utarbeide et 3-årig kvalitetsutviklingsarbeid – LEK GIR LÆRING. I 2014 ble det fattet et politiskvedtak at barnehagene i Elverum skulle delta i utviklingsarbeidet. Utviklingsarbeidet startet opp august 2014 ogavsluttes juli 2017. Utviklingsarbeidet har fått støtte fra KS, samt støtte fra Fylkesmannen i 2014. Søknad omkompetansemidler fra Fylkesmannen for 2015 ble avslått med begrunnelse at skolene i Sør-Østerdal har fåttmidler til prosjektet Ringer i vann og at andre deler av fylket måtte prioriteres i 2015. En søknad om skjønnsmidlerer sendt Fylkesmannen. Kommunene skal bidra med en egenandel + kostnader til lisens dataprogram.Barnehagene dekker vikarutgifter over eget budsjett. Barnehagesektor har dekket kommunens egenandel + lisenstil dataverkprogram i 2014 og 2015 over eget budsjett ved å spare inn på andre budsjettposter. Barnehagesektor

har ikke mulighet til å dekke utgiftene til kommunens egenandel + lisens til dataverktøy i 2016 og 2017.

Mål som påvirkes: Kvalitetsheving i barnehagene. Nasjonale føringer.

Konsekvens av ikke å gjennomføre tiltaket: Barnehagesektoren må vurdere å trekkes seg frautviklingsarbeidet. Dette vil få store konsekvenser for de øvrige kommuner i Sør-Østerdal + Våler kommune.

Skole – Innkjøp og fornyelse av læremidler

2016 2017 2018 2019 Sum periode

Kjøp av varer 450 000 250 000 250 000 250 000 1 200 000

Netto påvirkning på drift 450 000 250 000 250 000 250 000 1 200 000

Beskrivelse av tiltaket: Vi har flere år ikke kunne ta oss råd til å kjøpe inn nye samt supplere eksisterendelæreverk. Vi arbeider for at barneskolene skal ha samme læreverk i norsk, engelsk og matematikk.Ungdomstrinnet trenger også sårt nye læreverk, spesielt er det trengende å fornye lærebøkene i norsk på u-trinnet.

Mål som påvirkes:Elevenes læringsresultater

Konsekvens av ikke å gjennomføre tiltaket:Gamle læreverk gir dårligere grunnlag for å bedrive godundervisning!

Kultur

Oppheve kutttiltak for Elverum bibliotek

2016 2017 2018 2019 Sum periode

Sum driftsinntekter 0 0 0 0 0

Lønn inkl sosiale utgifter 500 000 500 000 500 000 500 000 2 000 000

Netto påvirkning på drift 500 000 500 000 500 000 500 000 2 000 000

Beskrivelse av tiltaket: I kommunestyrets vedtak 27.5.15 ble biblioteket kuttet tilsvarende ett årsverk. Etterstrategikonferansen ble vedtaket: Bibliotek – viktig rolle i forhold til integrering og sosial utjevning, møteplass ogarena for offentlig samtale og debatt, konsekvensene av endret åpningstider fra høsten 2015 søkes løst ibudsjettet for 2016 – 2019. Ved å oppheve kuttvedtaket vil Elverum bibliotek igjen kunne gå tilbake til tidligeregjeldende åpningstider og drift.

Mål som påvirkes: Biblioteket har redusert åpningstider og utadrettet virksomhet pga kuttet i budsjettvedtaket27.5.15. Både besøk og utlån påvirkes av dette, og målene er således nedjustert for 2016, noe som i praksis betyren negativ konsekvens i forhold til integrering, sosial utjevning, lik tilgang til informasjon og litteratur forinnbyggerne våre.

Konsekvens av ikke å gjennomføre tiltaket: Etter avtale med rådmannen har kuttet i inneværende år blittgjennomført ved å ikke bruke vikar, og på den måten holde et 20% vikariat ubesatt – samt reduksjon ibok/mediebudsjettet. Om kuttvedtaket ikke omgjøres, så vil biblioteket måtte avvikle en full stilling, og samtidigredusere bokinnkjøpet ytterligere.

Teknikk og miljø

Regulering B2 og B3 Søbakken

2016 2017 2018 2019 Sum periode

Sum driftsinntekter 0 0 0 0 0

Kjøp av tjenester 300 0 0 0 300

Sum driftsutgifter 300 0 0 0 300

Netto påvirkning på drift 300 0 0 0 300

Beskrivelse av tiltaket: I kommuneplanens arealdel ligger det inne framtidige boligarealer på Søbakken delfeltB2 og B3. Kommunen har et samarbeid med Elverum Tomteselskap om utarbeidelse av en områdereguleringsplanfor å legge til rette for boligbygging. Reguleringen omfatter så store arealer at det kreves en helhetlig plan forutvikling, der det er stort fokus på relastisk gjennomføring og opparbeidelse av infrastruktur. Planarbeidet er godt igang, men krever noen midler for å fullføre reguleringsarbeidet. For å utarbeide et fullstendig planmateriale medde utredninger som kreves, samt planbeskrivelse og bestemmelser vil det være nødvendig å kjøpekonsulenttjenester i samarbeid med Elverum Tomteselskap.

Mål som påvirkes: Ved å legge til rette med regulering av framtidig boligarealer vil det legges til rette for atkommunen kan vokse i samsvar med målsetningen om 1 % vekst. Denne veksten vil bli styrt på en god måte, medbl.a. fokus på en kostnadseffektiv drift av infrastruktur. Kommunen vil være attraktiv bostedskommune og privateutbyggere vil ønske å bygge boliger og etablere næringsvirksomhet i kommunen.

Konsekvens av ikke å gjennomføre tiltaket: Kommunen vil ikke få tilrettelagt med tilstrekkelig medboligtomter og fullført det planarbeidet som er godt i gang allerede. Utbyggere får ikke forutsigbarhet for videreutbygging og det blir et mindre mangfold i tilgangen på boligtomter i Elverum.

Vegvedlikehold opptrapping

2016 2017 2018 2019 Sum periode

Sum driftsinntekter 0 0 0 0 0

Lønn inkl sosiale utgifter 500 000 1 250 000 2 000 000 3 550 000 7 300 000

Kjøp av tjenester 0 100 000 300 000 400 000 800 000

Kjøp av varer 0 700 000 1 450 000 2 500 000 4 650 000

Sum driftsutgifter 500 000 2 050 000 3 750 000 6 450 000 12 750 000

Netto påvirkning på drift 500 000 2 050 000 3 750 000 6 450 000 12 750 000

Beskrivelse av tiltaket: Bakgrunnen for tiltaket er at nåværende rammer på drift og vedlikehold avkommunale veger gir et så stort etterslep og redusert kvalitetsnivå, at det nå bare er rammer til å gjennomførehelt nødvendige nødtiltak som går på farlige forhold. Videre har utviklingen i værsituasjonen i de siste årene ogsåvist seg å kreve mer vedlikehold av vegnettet. Målsettingen med tiltaket er å løfte ressurstilgangen til 85 % avgjennomsnittet for Kostragruppe 7. Kostragruppe 13 (ny sammenligningsgruppe fra 2014) brukte i 2014 162 175kr/pr. km veg brutto utgifter, mens Elverum kommune brukte 42 423 kr/km veg brutto utgifter, dvs. ca. 26 %. For2015 ble rammen for Elverum redusert med ytterligere 500.000 kr, i vedtak i kommunestyret 25.02.2015,i sak013/15. Dette er det helt nødvendig å få kompensert med ny bevilgning.

Mål som påvirkes: Situasjonen har etterhvert blitt slik at opptrapping må til hvis det skal gjøres mer enn ordinærbrøyting.

Konsekvens av ikke å gjennomføre tiltaket: Da blir det i hovedsak kun brøyting og nødvedlikehold.

Rådmannens forslag til investeringsprosjekter

Teknikk og Miljø

Biler og maskiner

Teknikk og miljø 2016 2017 2018 2019 Sum periode

Investeringsbeløp 1 500 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000 6 000 000

Lånebehov 0 0 0 0 0

Tilskudd / refusjoner 0

Egenkapital / fond 1 200 000 1 200 000 1 200 000 1 200 000 4 800 000

Andre inntekter 0

Inntekt MVA-kompensasjon 300 000 300 000 300 000 300 000 1 200 000

Årlig driftsresultat 0

Kommentar: Årlig bevilgning jfr økonomiplan 2015-2018. Det er nødvendig å holde en jevn plan fornyinvesteringer i biler og maskiner, for å gjennomføre drift, vedlikehold og investeringer i kommunalinfrastruktur.

Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Biler og maskiner er nødvendig innsatsfaktor og anleggsmiddell ialt vårt arbeid

Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Manglende investeringer til biler og maskiner vil redusere produksjonskapasiteten og på sikt føre til avvikling av tjenesten.

Eiendomsinngrep

Teknikk og miljø 2016 2017 2018 2019 Sumperiode

Investeringsbeløp 220 000 220 000 220 000 220 000 880 000

Lånebehov 176 000 176 000 176 000 176 000 704 000

Tilskudd / refusjoner 0

Egenkapital / fond 0

Inntekt MVA-kompensasjon 44 000 44 000 44 000 44 000 176 000

Driftsinntekter 0 0 0 0 0

Driftskonsekvenser:

Renteutg annuitet 0 0 0 0

Avdrag annuitet 0 0 0 0

Renteutg serielån -1 496 -2 992 -6 216 -9 747

Avdrag serielån 0 -7 040 -14 080 -21 120 25 år

Driftsutgifter -1 496 -10 032 -20 296 -30 867 -62 691

Årlig driftsresultat -1 496 -10 032 -20 296 -30 867 -62 691

Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Urasjonell saksbehandling, plunder og heft, svakgjennomføringsevne

Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Dette er midler sombrukes til løpende behov for innløsning av tomtegrunn m.v., og har også betydning for gjennomføring avveganlegg , ny kommunal bygningsmasse, m.v.

Faste gatedekker

Teknikk og Miljø 2016 2017 2018 2019 Sumperiode

Investeringsbeløp 868 000 1 081 000 1 230 000 1 230 000 4 409 000

Lånebehov 694 400 864 800 984 000 984 000 3 527 200

Tilskudd / refusjoner 0

Egenkapital / fond 0

Inntekt MVA-kompensasjon 173 600 216 200 246 000 246 000 881 800

Driftskonsekvenser:

Renteutg serielån -5 902 -11 805 -27 764 -47 790

Avdrag serielån 0 -27 776 -62 368 -101 728 25 år

Driftsutgifter -5 902 -39 581 -90 132 -149 518 -285 133

Årlig driftsresultat -5 902 -39 581 -90 132 -149 518 -285 133

Prosjekter: Planlagte tiltak for 2016 er: Elvarheimgata partier til Galgeberget bru og ved Lokket. Fortau motElvarheimparken inkl . ny kantstein, Gerhard Munthes veg nord, Bekkbakken, partier av Gamle Trysilveg, gsv fraSentrum Park til Folkvang, gsv vest for Pershagen.

Kommentar: Videreføring av tidligere års praksis.

Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Bevilgning av investeringsmidler vil bidra til å ta inn noe av dagensetterslep på å bedre veg standarden, redusere akutt vedlikehold, og gir bedre trafikksikkerhet. Spesielt leggesfokus på fortau og sykkelbaner for å øke andelen myke trafikanter med de miljøfordeler dette medfører.

Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Manglende midler til dekke rehabilitering, vil gi stadigdårligere kvalitet, og antall klagesaker vil øke. Omdømme konsekvens.

Gatelysinvesteringer

Teknikk og miljø 2016 2017 2018 2019 Sumperiode

Investeringsbeløp 0 0 0 1 068 000 1 068 000

Lånebehov 0 0 0 854 400 854 400

Tilskudd / refusjoner 0

Egenkapital / fond 0

Andre inntekter 0

Inntekt MVA-kompensasjon 0 0 0 213 600 213 600

Driftsinntekter 0 0 0 0 0

Driftskonsekvenser:

Renteutg serielån 0 0 0 -9 185

Avdrag serielån 0 0 0 0 25 år

Driftsutgifter 0 0 0 -9 185 -9 185

Årlig driftsresultat 0 0 0 -9 185 -9 185

Prosjektfase: Gjelder i all hovedsak utskifting av gatelys. Nyanlegg håndteres i det vesentligste av utbyggere.

Kommentar: Årlig bevilgning jfr økonomiplan 2015-2018. KS 48/15, Revidert økonomiplan: årlig bevilgning skyvesut i perioden.

Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Denne bevilgningen vil gi en samordnet gjennomføring av utfasingav bl.annet gamle kvikksølvlamper /gammel armatur mellom Eidsiva Energi og Elverum kommune . Dette medfører betydelige besparelser da e-verket dekker mya av anleggskostnadene(kabel/grøft) Utskifting av avgatelys er et viktig ENØK-tiltak, og gir økt trafikksikkerhet.

Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Uten deltakelse med midler fra Elverum kommune, vil EidsivaEnergi gjennomføre sine kabelprosjekter alene, uten samordning med Elverum kommune. Elverum kommune måeventuelt starte egne prosjekter, som vil gi større kostnader uten samordning. Mange av dagen lyktestolper erforøvrig så gamle og råtne at det er innført klatreforbud. Konsekvensen av manglende vedlikehold er fjerning avlysanlegg.

Kommunale veger oppgradering

Teknikk og miljø 2016 2017 2018 2019 Sum periode

Investeringsbeløp 5 205 000 5 205 000 5 205 000 5 205 000 20 820 000

Lånebehov 4 164 000 4 164 000 4 164 000 4 164 000 16 656 000

Tilskudd / refusjoner 0

Egenkapital / fond 0

Inntekt MVA-kompensasjon 1 041 000 1 041 000 1 041 000 1 041 000 4 164 000

Driftsinntekter 0 0 0 0 0

Driftskonsekvenser:

Renteutg annuitet 0 0 0 0

Avdrag annuitet 0 0 0 0

Renteutg serielån -35 394 -70 788 -147 072 -230 602

Avdrag serielån 0 -166 560 -333 120 -499 680 25 år

Driftsutgifter -35 394 -237 348 -480 192 -730 282 -1 483 217

Årlig driftsresultat -35 394 -237 348 -480 192 -730 282 -1 483 217

Kommentar: I tråd med Handlings- og økonomiplanstrategien 2016 – 2019

Beskrivelse: Følgende planlegges gjennomført: Storgata sør med parkeringslommer og ny beplantning. GSVmellom Fylken og Søbakken skole. Ringlivegen østre del. Henrik Ibsens veg partier. Bygdeveger, gjenståendegrøfting og oppgrusing. Prærienvegen ferdigstillelse. Hagaroavegen må heves og forsterkes.

Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Grundig belyst ved flere anledninger

Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Grundig belyst ved flere anledninger

Nyanlegg parker

Teknikk og miljø 2016 2017 2018 2019 Sumperiode

Investeringsbeløp 0 0 0 327 000 327 000

Lånebehov 0 0 0 261 600 261 600

Tilskudd / refusjoner 0

Egenkapital / fond 0

Andre inntekter 0

Inntekt MVA-kompensasjon 0 0 0 65 400 65 400

Driftsinntekter 0 0 0 0 0

Driftskonsekvenser:

Renteutg serielån 0 0 0 -2 812

Avdrag serielån 0 0 0 0 25 år

Driftsutgifter 0 0 0 -2 812 -2 812

Årlig driftsresultat 0 0 0 -2 812 -2 812

Prosjektfase: Kirkestua, rabattbeplantning. Elvarheimparken, ny beplantning, bord og benker. Gamle posthuset,ny beplantning, arrondering. Pernille, sikringstiltak. Badeplasser, div tiltak for universell utforming.

Kommentar: Videreføring av tidligere praksis. KS 48/15 Revidert økonomiplan 2015-18, investeringen skyves ut iperioden.

Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Investeringer vil redusere etterslepet på standarden og kvalitetenpå de kommunale parkanleggene. Det vil bli lagt vekt på å gjøre parkanleggene mindre vedlikeholdskrevende .Velstelte parker og vakre sommerblomster vil gi økt bolyst og trivsel.

Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Manglende midler vil bety fortsatt økt etterslep på standardog kvalitet på kommunale parkanlegg. Reduserte bevilgninger vil bety at vi må senke ambisjonsnivået.

Nye veger byområdet

Teknikk og miljø 2016 2017 2018 2019 Sum

periode

Investeringsbeløp 3 123 000 5 205 000 5 205 000 5 205 000 18 738 000

Lånebehov 2 498 400 4 164 000 4 164 000 4 164 000 14 990 400

Tilskudd / refusjoner 0

Egenkapital / fond 0

Inntekt MVA-kompensasjon 624 600 1 041 000 1 041 000 1 041 000 3 747 600

Driftsinntekter 0 0 0 0 0

Driftskonsekvenser:

Renteutg serielån -21 236 -42 473 -119 890 -204 552

Avdrag serielån 0 -99 936 -266 496 -433 056 25 år

Driftsutgifter -21 236 -142 409 -386 386 -637 608 -1 187 639

Årlig driftsresultat -21 236 -142 409 -386 386 -637 608 -1 187 639

Prosjekt: Olav Sæters veg forlengelse til Løvbergsmosaga, GSV forlengelse i Skogvegen til Loken, videreføreWelhavens veg til og med ny innkjøring til renseanlegget på Helset.

Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Olav Sæters veg videreføres først til saga og på sikt helt opp tilLangholsvegen. Fortau/gsv til Loken trygger ferdselen for de mange eldre som har bosatt seg på St.Hanshaugenog Loken. Videreføring av Welhavens veg gir store forbedringer for trafikksikkerheten i Johan Falkbergets veg medskole og barnehage.

Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Utsettelse av ønsket byutvikling, mulig forsinkende effektYdalir

Plasthall for vinterlagring av grus/pukk, mv

Teknikk og miljø 2016 2017 2018 2019 Sumperiode

Investeringsbeløp 500 000 0 0 0 500 000

Lånebehov 400 000 0 0 0 400 000

Tilskudd / refusjoner 0

Egenkapital / fond 0

Inntekt MVA-kompensasjon 100 000 100 000

Driftskonsekvenser:

Renteutg serielån -3 400 -6 800 -6 528 -6 256

Avdrag serielån 0 -16 000 -16 000 -16 000 25 år

Driftsutgifter -3 400 -22 800 -22 528 -22 256 -70 984

Årlig driftsresultat -3 400 -22 800 -22 528 -22 256 -70 984

Prosjektfase: Oppføring av ny eller brukt plasthall for tørr lagring av knuste masser

Kommentar: Strøgrus og omfyllingsmasser kan ikke brukes om de inneholder is og snø. Tidligere har vi leid hall iYdalir. Hallen ble fylt med tørre masser om sommeren. Dette har opphørt. Ny hall kan oppføres på kommunensdriftssentral.

Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Tørre masser kan brukes som strøgrus på islagte veger. Tørreomfyllingsmasser rundt rør i veggrunn forhindrer setninger.

Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Iset strøgrus går ikke gjennom strøkassa med mindre dethalvblandes med salt. Salt på gsv gir håpløs framkommelighet. Snø i omfyllingsmasser gir setninger i vegbane såvegbanen må bygges opp 2 ganger og forsinke og fordyre ferdigstilling.

Rehabilitering bruer

Teknikk og miljø 2016 2017 2018 2019 Sumperiode

Investeringsbeløp 0 0 0 1 025 000 1 025 000

Lånebehov 0 0 0 820 000 820 000

Tilskudd / refusjoner 0

Egenkapital / fond 0

Inntekt MVA-kompensasjon 205 000 205 000

Driftskonsekvenser:

Driftsinntekter 0 0 0 0 0

Renteutg serielån 0 0 0 -8 815

Avdrag serielån 0 0 0 0 25 år

Driftsutgifter 0 0 0 -8 815 -8 815

Årlig driftsresultat 0 0 0 -8 815 -8 815

Kommentar: I henhold til rapport fra lovpålagt bruinspeksjon. KS 48/15 Revidert Økonomiplan 2015-18,investeringen skyves utover i perioden.

Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Sikre framkommeligheten på våre veger. Sikre bruer og rekkverk ihenhold til krav.

Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Mulig stengning. Kommunen kan bli erstatningspliktig vedbrudd på regelverk. Tømmertransporten er svært sårbar.

Vann og avløpsplanen

Teknikk og miljø 2016 2017 2018 2019 Sumperiode

Investeringsbeløp 22 000 000 19 000 000 22 000 000 19 000 000 82 000 000

Lånebehov 22 000 000 19 000 000 22 000 000 19 000 000 82 000 000

Tilskudd / refusjoner 0

Egenkapital / fond 0

Andre inntekter 0

Inntekt MVA-kompensasjon 0 0 0 0 0

Driftskonsekvenser:

Renteutg serielån -187 000 -374 000 -720 040 -1 163 640

Avdrag serielån 0 -880 000 -1 640 000 -2 520 000 25 år

Driftsutgifter -187 000 -1 254 000 -2 360 040 -3 683 640 -7 484 680

Årlig driftsresultat -187 000 -1 254 000 -2 360 040 -3 683 640 -7 484 680

Prosjektfase: Rehabilitering og nyanlegg av vann- og avløpsanlegg pågår kontinuerlig, iht hovedplan vann ogavløp.

Kommentar: Investeringenes finansiering inngår i gebyrgrunnlaget for vann og avløp.

Ydalir; ny veg X RV 25

Teknikk og miljø 2016 2017 2018 2019 Sumperiode

Investeringsbeløp 10 000 000 8 000 000 5 125 000 10 250 000 33 375 000

Lånebehov 8 000 000 6 400 000 4 100 000 8 200 000 26 700 000

Tilskudd / refusjoner 0

Egenkapital / fond 0

Inntekt MVA-kompensasjon 2 000 000 1 600 000 1 025 000 2 050 000 6 675 000

Driftskonsekvenser:

Driftsinntekter 0 0 0 0 0

Renteutg serielån -68 000 -136 000 -252 160 -330 006

Avdrag serielån 0 -320 000 -576 000 -740 000 25 år

Driftsutgifter -68 000 -456 000 -828 160 -1 070 006 -2 422 166

Årlig driftsresultat -68 000 -456 000 -828 160 -1 070 006 -2 422 166

Prosjektfase: Nytt planløst vegkryss i Prestmyrbakken Rv25 med tilknytting til Olav Sæters veg ogPrestmyrvegen

Kommentar: Bevilgningen erstatter tidligere samleveg Ydalir -Loken. Prosjektet er koordinert medTomteselskapets utvikling av Ydalir området

Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Investeringene i Olav Sæters veg og Prestmyrbakken erforutsetting for den store Ydalirutbyggingen.

Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Utbyggingen av Ydalir kan ikke realiseres uten dennenødvendige infrastrukturen pga varslede innsigelser/rekkefølgebestemmelser.

Investeringsprosjekter Eiendom

12 boenheter for unge med nedsatt funksjonsevne

Investeringskalkyle 2016 2017 2018 2019 Sumperiode

Investeringsbeløp 26 219 400 0 0 0 26 219 400

Lånebehov 20 975 520 -16 524 000 0 0 4 451 520

Tilskudd / refusjoner 16 524 000 16 524 000

Inntekt MVA-kompensasjon 5 243 880 0 0 0 5 243 880

Driftskonsekvenser:

Gjengs leie 0 1 468 500 1 468 500 1 468 500 4 405 500

Driftsinntekter 0 1 468 500 1 468 500 1 468 500 4 405 500

Renteutg serielån -178 292 -356 584 -33 713 -32 648

Avdrag serielån 0 -524 388 -111 288 -111 288 40 år

FDV Boliger / FDVR fellesareal -135 708 -542 830 -542 830 -542 830 -1 764 198

FDVR base -21 938 -87 750 -87 750 -87 750 -285 188

Driftsutgifter -335 937 -1 511 552 -775 581 -774 516 -3 397 586

Årlig driftsresultat -335 937 -43 052 692 919 693 984 1 007 914

Kommentar: Investeringsbeløpene tar utgangspunkt i prosjektkostnad angitt i forprosjektet av 30.04.2014 , Forprosjektet viser en prosjektkostnad på kr. 45 870 000,-. Det er lagt til kostnader for tilkobling av fjernvarme,rydding av tomt inkl. mulig forurensning i grunnen, utvendig eltilførsel og utomhus VA . Totalt kr.: 1 250 000,-. Itillegg er det lagt til EK’s andel av kostnader reguleringsarbeidet med kr. 400 000,-

Dette gir en total investering på kr.: 47 520 000,- Fra dette er det trukket fra tidligere bevilgning på kr.: 6 500000,- for 2014 og kr.: 16 063 462,- for 2015 slik at sum periode utgjør kr.: 24 956 538,- + 2,5 % indeksreguleringpr. år siden 2014, tilsammen kr. 26219400. I beregningen av leieinntekter, er det benyttet «gjengs leie»prinsippet, og forventet tilskudd fra husbanken er tatt inn i beregningsgrunnlaget . Gjengs leie pr. boenhet erberegnet til kr. 10 198,- pr. måned inkl. energikostnad for oppvarming. FDV kostnad bolig er beregnet inklusiveenergikostnader for oppvarming, samt FDVR kostnader for fellesrom . Inntekt av forventet tilskudd fra Husbankener lagt til året etter forventet ferdigstillelse. FDV kostnad bolig er bergenet på bakgrunn av: Vedlikeholdskostnadkr. 170,- pr. m2 pr. år, forvaltningskostnad kr. 40,- pr. m2 pr. år, energikostnad for oppvarming kr. 150,- pr. m2 pr.år. FDVR kostnad fellesareal / base tar utgangspunkt i et nøkkeltall på kr.: 650,- pr. m2. Arealene i prosjektetfordeler seg på følgende måte: Boliger: 675 m2, Base: 135 m2, Fellesarealer: 460 m2. Arealer til teknisk er dafordelt mellom base og fellesareal. Tallene for leieinntekter og FDVR utgifter tar utgangspunkt i at bygget skal ståferdig og innflyttingsklart 4 kvartal 2016. I tidligere kalkyler er det lagt inn en innsparing på 1,2 mill ved redusertnatt bemanning pga samlokalisering. Denne innsparingen er ikke realistisk da sektoren i dag ikke kjenner tilaktuelle brukere med natt bemanning som vil kunne flytte inn i denne boligen. Behovet for bemanning i boligenavhenger av behovet til de som flytter inn , og hva de har av eksisterende tjenester som skal følge brukeren inn iboligen. Det er derfor vanskelig å beregne driftsutgifter til bemanning før vi vet hvem som flytter inn. Det er lagt tilrette for at brukere og bemanning fra midlertidig opprettet bofellesskap Søndre Nyborg følger med over til dettebofellesskapet.

Aktuelle problemstillinger: Framdriften er avhengig av tidshorisont for behandling av levert planforslag,bygging av rundkjøring RV 3, og etablering av nødvendig infrastruktur i området. Det er opplyst fra teknisk sektor,som koordinerer utbygging av rundkjøringen, at det planlegges byggestart for rundkjøringen våren 2016.

Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Kommunen kan tilby samlokaliserte omsorgsboliger til personermed nedsatt funksjonsevne i hovedsak er målgruppen yngre voksne med psykisk utviklingshemning. Boligene vilgi et større og mer robust fagmiljø, og således en faglig god tjeneste, samt være driftseffektive. Disse 12leilighetene vil være et godt alternativ for de som ønsker å bo i tilknytning til flere.

Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Målgruppen vil måtte skaffe seg annen bolig i Elverum, noesom medfører at kommunen vil i større grad måtte gi tjenester desentralisert. Dette medfører totalt sett størreutgifter pga manglende stordriftsfordeler og sårbarhet, og sannsynlig færre muligheter til deltakelse i et sosialtfellesskap i hverdagen for målgruppen.

Boligkjøp 2016

Investeringskalkyle 2016 2017 2018 2019 Sumperiode

Investeringsbeløp 43 750 000 43 750 000 0 0 87 500 000

Lånebehov 43 750 000 35 000 000 -8 750 000 0 70 000 000

Tilskudd / refusjoner 8 750 000 8 750 000 17 500 000

Inntekt MVA-kompensasjon 0 0 0 0 0

Driftskonsekvenser:

Gjengs leie 1 519 800 4 559 400 6 079 200 6 079 200 18 237 600

Driftsinntekter 1 519 800 4 559 400 6 079 200 6 079 200 18 237 600

Renteutg serielån -371 875 -743 750 -1 390 156 -1 166 813

Avdrag serielån 0 -1 093 750 -1 968 750 -1 750 000 40 år

FDV -189 000 -378 000 -378 000 -378 000 -1 323 000

Driftsutgifter -560 875 -2 215 500 -3 736 906 -3 294 813 -9 808 094

Årlig driftsresultat 958 925 2 343 900 2 342 294 2 784 388 8 429 506

Kommentar: Det er lagt til grunn investering i 25 boliger i 2016 og 25 boliger i 2017 basert på mottatt

Kommentar: Det er lagt til grunn investering i 25 boliger i 2016 og 25 boliger i 2017 basert på mottattboligbestilling fra stormøte i boligtildelingen. Det er beregnet en gjennomsnittspris pr. bo – enhet på kr. 1 750 000,-(Det er gjennomsnittsprisen for boligene anskaffet siste 3 år i Elverum kommune, justert for prisstigning.) Det erlagt til grunn en gjennomsnitt størrelse på 72m2 tre roms leilighet. Dette er gjennomsnitts størrelsen på boligenesom er anskaffet siste 3 år. Gjennomsnittlig gjengs leie er beregnet til kr.: 10132,- / mnd. pr. leilighet / bolig. (meddagens utgangspunkt for beregning ). Dette er gjennomsnitts leien for de 46 sist anskaffede boligene ikommunen. Det vil måtte være noe usikkerhet i dette da areal og snittpris kan variere, samt at gjengs leieberegningen for 2016 og 2017 vil være forskjellig fra dagens beregning ved at grunnlaget for 5 års gjennomsnittetblir flyttet fra 2011 – 2015 til 2013 – 2017. Investeringskalkylen har lagt til grunn et gjennomsnittlig tilskudd frahusbanken på 20 %. Denne inntekten er lagt til året etter investeringene, da Husbankens rutiner de siste år harlagt opp til dette. Det er lagt inn FDV kostnader kr.: 210,- pr m2 (170,- til vedlikehold og 40,- til forvaltning ogdrift). Disse kostnadene til FDV og drift er også lagt inn ved beregning av markedsleien, (som igjen dannergrunnlaget for gjengs leien), slik at disse postene balanserer mot hverandre.

Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Utleie av kommunale boliger skal i utgangspunktet være et nullspilløkonomisk, men ved å benytte gjengs leie prinsippet, vil ikke alltid leieprisen være eksakt lik nødvendig leie for ådekke kostnadene. Den kan variere noe over og noe under.Det vil derfor normalt ikke være noen størreøkonomiske konsekvenser ved å gjøre investeringene.

Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Mange vanskeligstilte i Elverum vil stå uten botilbud, samt atkommunen ikke vil kunne oppfylle bosetting av flyktninger.

Grøndalsbakken – nytt bofellesskap

Investeringskalkyle 2016 2017 2018 2019 Sumperiode

Investeringsbeløp 26 200 000 0 0 0 26 200 000

Lånebehov 20 960 000 -6 885 000 0 0 14 075 000

Tilskudd / refusjoner 6 885 000 6 885 000

Inntekt MVA-kompensasjon 5 240 000 0 0 0 5 240 000

Driftskonsekvenser:

Gjengs leie 0 615 480 615 480 615 480 1 846 440

Driftsinntekter 0 615 480 615 480 615 480 1 846 440

Renteutg serielån -178 160 -356 320 -216 597 -210 959

Avdrag serielån 0 -524 000 -351 875 -351 875 40 år

FDV Boliger -125 852 -125 852 -125 852 -377 556

FDVR base -100 500 -100 500 -100 500 -301 500

FDVR fellesareal -165 000 -165 000 -165 000 -495 000

Driftsutgifter -178 160 -1 271 672 -959 824 -954 186 -3 363 842

Årlig driftsresultat -178 160 -656 192 -344 344 -338 706 -1 517 402

Prosjektfase: Forprosjekt var ferdig april 2015.Detaljprosjektet startet juni 2015 og skal leveres ferdig til Elverumkommune medio november 2015. Anbud legges deretter ut på Doffin november/desember 2015, og forventes innfra entreprenører medio januar 2016. Det vil deretter bli valgt entreprenør i slutten av januar 2016, der hvortildeling av kontrakt vil skje. Etter dette vil det være en klagefrist for andre entreprenører på 21 dager.Igangsettingssøknad til bygningsmyndighetene kan sendes i begynnelsen av februar 2016 og antatt byggestart vilvære medio mars 2016. Byggeperioden vil være ca. 10 mnd.

Kommentar: Grøndalsbakken bofellesskap er et nytt bo-fellesskap med 5 bo-enheter samt fellesareal ogpersonalbase. Det bevilget 0,7 MNOK i 2014 og 1,021 MNOK 2015. Forprosjektet ble ferdigstilt i april 2015, og viser en kostnad på ca. NOK 24 700 000,-. Dette er den faktiskekostnaden. Det viser seg etter at forprosjektet er ferdig, at hele prosjektet blir ca 7 MNOK dyrere enn opprinnelig estimert. Dette skyldes større grunninvesteringer enn antatt, som krav til etablering av ny trafostasjonog anleggsbidrag fjernvarme. I tillegg er bo-fellesskapet blitt noe større enn utgangspunktet. Dette skyldes ulikeminimumskrav fra bruker/forskrift. Den første kalkylen viste et areal på 538 m2 BRA, mens det faktiske arealetblir 572 m2 BRA. Økningen i areal skyldes bl. annet personalfasiliteter og økt fellesareal. For å få et riktig

kostnadsbilde av bofellesskapet så ganger vi opp BRA med en brutto/netto-faktor som er satt til 1,3. Da får vi etBTA (bruttoareal) på 744 m2. I tillegg kommer det 5 stk. uteboder til hver av leilighetene på til sammen 41 m2BTA. DVS totalt BTA er 785 m2. Etter at forprosjektet ble ferdigstilt har det kommet behov for en omreguleringav eiendommen som følge av krav til parkering og minimumsavstand til friområde. I tillegg har teknisk sektorsignalisert at krav om bygging av gang- og sykkelveg vil komme med tilhørende finansieringsbehov fra prosjektet.Dette utgjør økte kostnader med hensyn til total kostnadsramme, og er estimert til 1,5 MNOK. Tilskudd ogmomskompensasjon utgjør i sum 12,7 MNOK.Det er lagt inn 5 x 1 337 400,- i investeringstilskudd fra Husbanken(maksimumssatser 2015). Beregnet gjengs leie til 10 258,-. FDV-kostnader er lagt inn med (45+47+200)kr/m2 for boligene (5* 78m2= 390 m2) og utebodene (41 m2). FDVR-kostnader for fellesarealer og personalbase(estimert til hhv. 220 m2 og 134 m2) er lagt inn med 750 kr/m2.

Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Sandbakken bofellesskap kan flytte opp til Grøndalsbakken, ogarealene på Sandbakken overtas av PRO.

Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: PRO vil ikke kunne overta Sandbakken bofellesskap.

Jotuntoppen Bo- og omsorgssenter

Investeringskalkyle 2016 2017 2018 2019 Sumperiode

Investeringsbeløp 70 000 000 69 400 000 139 400 000

Lånebehov 56 000 000 55 520 000 -60 692 000 0 50 828 000

Tilskudd / refusjoner 60 692 000 0 60 692 000

Inntekt MVA-kompensasjon 14 000 000 13 880 000 0 0 27 880 000

Driftskonsekvenser:

Husleie demens enkel 759 000 1 821 600 1 821 600 4 402 200

Husleie demens dobbel 205 800 493 920 493 920 1 193 640

Husleie omsorg enkel 545 350 1 308 840 1 308 840 3 163 030

Husleie omsorg dobbel 225 800 541 920 541 920 1 309 640

Driftsinntekter 0 1 735 950 4 166 280 4 166 280 10 068 510

Renteutg serielån -476 000 -952 000 -1 983 080 -628 030

Avdrag serielån 0 -1 400 000 -2 788 000 -1 270 700 40 år

FDV – boenheter demens -141 544 -339 706 -339 706 -820 955

FDV – boenheter omsorg -130 320 -312 769 -312 769 -755 857

FDVR – peronalbase 1 -78 840 -189 215 -189 215 -457 270

FDVR – personalbase 2 -32 480 -77 951 -77 951 -188 382

FDVR – dagaktivitet -63 016 -151 239 -151 239 -365 494

FDVR – fellesområder -414 463 -994 711 -994 711 -2 403 886

Driftsutgifter -476 000 -3 212 663 -6 836 670 -3 964 320 -14 489 654

Årlig driftsresultat -476 000 -1 476 713 -2 670 390 201 960 -4 421 144

Prosjektfase og fremdrift: Ferdig forprosjekt 06.2015. Detaljprosjektering høsten 2015. Kontraheringentreprenør januar 2016. Oppstart riverarbeid februar/mars 2016.Byggestart mars/april 2016. Ferdig bygg medio2017.

Kommentar: Tallene er indeksregulert med byggekostnadsindeks 2,5 %.

Underetasje/sokkel: Dagaktivitetssenter for personer med demens, to personalbase r, fellesvaskeri, samtrenholdsrom og garasje. I tillegg kommer fellesfunksjoner som lager, varemottak, avfallsrom og rom for tekniskeinstallasjoner.

1. etasje: 24 omsorgsboliger for personer med demens. Etasjen inneholder også betydelige fellesarealer somgjør boligene godt egnet for målgruppen. (20 enkle a 38,4m2 og 4 doble a 48,6m2, beregnet for par)

2. etasje: 17 omsorgsboliger og to fellesstuer. (13 enkle a 38,4m2 og 4 doble a 48,6m2, beregnet for par)

Totalt investeringskostnad kr. 186 200 000,-. (Det er tidligere bevilget kr. 46 800 000,- til prosjektet, da med24 omsorgsboliger for personer med demens, personalbase og dagaktivitetssenter. Husleie er foreløpig beregnettil kr. 7 590,-/mnd. for enkle leiligheter (tilrettelagt i 1. etg.) og kr. 10 290,-/mnd. for doble leiligheter (tilrettelagt i1. etg.). Kr. 8 390,-/mnd. for enkle omsorgsleiligheter i 2. etg. og kr. 11 290,-/mnd. for doble omsorgsleiligheter i 2.etg. Husleie og driftsutgifter er lagt inn for 5 mnd. i 2017. Det erberegnet fullt tilskudd fra Husbanken. 41 stk. x kr.1 377 000,- per omsorgsbolig og kr. 4 235 000,- for dagaktiviteten.

Driftsmidler til økt bemanning i pleie og omsorg er ikke hensyntatt, da utgangspunktet er at dagenshjemmebaserte tjenseter skal dekke døgnbemanning i 24 omsorgsboliger for personer med demens. Det er storusikkerhet til helse- og omsorgsbehovet til de som skal bo i boligene, og derved usikkert om dagens ressurser ihjemmebaserte tjenester vil være tilstrekkelig.

Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Avhjelpe press på sykehjemsopphold, spesielt for målgruppenpersoner med demens. Kommunen har en institusjonstung tjensteprofil, og etablering av omsorgsboliger forpersoner med demens vil gi kommunen trinnet i omsorgstrappen som mangler – heldøgns omsorgsboliger.Dekningsgrad for institusjonsplasser og omsorgsboliger med døgnbemanning vil bedres. Ved å bygge 17 av de 40planlagte omsorgsboligene i 2. etasje av demenssenteret bidrar dette til bedre utnyttelse av tilgjengelig tomt medtilhørende inndekning av relativt store infrastrukturkostnader (parkeringskjeller, riving av Jotunvegen 2-12,innløsing av bolig i Jotunvegen 12, samt etablering av ny adkomst).

Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Forskning viser at omlag 80 % av beboere på sykehjem harkognitiv svikt/demenssykdom. Kommunens sykehjem har få plasser tilpasset denne målgruppen. Ved å ikkeetablere 24 omsorgsboliger for målgruppen, vil kommunen ligge langt etter sammenlignbare kommuner når detgjelder tilpasset heldøgnsomsorg for målgruppen, og dagens press på sykehjemsplasser vil vedvare, fordikommunen ikke har alle trinnene i omsorgsgtrappen tilpasset personer med demens. Personer meddemenssykdom er ofte somatisk godtfungerende, og lever lenge med sin demenssykdom.

Helsehuset m/ tilleggsfunk. og 24 omsorgsboliger

Investeringskalkyle 2016 2017 2018 2019 Sum periode

Investeringsbeløp 100 390 000 226 120 000 69 000 000 23 000 000 418 510 000

Lånebehov 80 312 000 184 002 000 -65 976 000 -14 648 000 183 690 000

Tilskudd / refusjoner 121 176 000 33 048 000 154 224 000

Inntekt MVA-kompensasjon 20 078 000 42 118 000 13 800 000 4 600 000 80 596 000

Driftskonsekvenser:

Gjeng leie omsorgsboliger 0 1 390 000 1 390 000

Inntekt utleie BUP 1 254 300 1 254 300 2 508 600

Nto budsj følger rehab +finansiering ø.hj. og UK 14 155 000 14 155 000 28 310 000

Nto budsj følger korttids 14 700 000 14 700 000 29 400 000

KMF medfinansiering 1 000 000 1 000 000 2 000 000

Brukerbetaling 558 060 558 060 1 116 120

Fiansiering interkom. Ø.hj. 4 566 000 4 566 000 9 132 000

Driftsinntekter 0 0 36 233 360 37 623 360 73 856 720

Renteutg serielån -682 652 -1 365 304 -4 806 730 -3 193 792

Avdrag serielån 0 -3 212 480 -10 572 560 -7 933 520 25 år

FDVR HEL nybygg / rehab -7 284 700 -7 284 700 -14 569 400

Netto budsjettøkning PRO -38 000 000 -38 000 000 -76 000 000

FDVR omsorgsboliger -1 080 900 -1 080 900

Driftsutgifter -682 652 -4 577 784 -60 663990

-57 492912 -123 417 338

Årlig driftsresultat -682 652 -4 577 784 -24 430630

-19 869552 -49 560 618

Prosjektfase: Forprosjekt ferdigstilt september 2015. Detaljering startes.

Framdrift Helsehuset:

2015: Forprosjekt, detaljering og utarbeidelse av konkurransegrunnlag

2016: Utlysning, kontrahering og byggeprosess

2017: Ferdigstillelse i løpet av 2017

Kommentar: Prosjektet er mer enn 4 måneder forsinket på grunn av manglende rammeavtaler med rådgivendeingeniører 2. halvår 2014.I tillegg har det vært nødvendig å få avklart leieavtale med Sykehus Innlandet/BUP som grunnlag for forprosjektet.Planskisser for BUP er nå justert i flere omganger, og har resultert i signert intensjonsavtale. Leieinntekter er tattinn på inntektssiden i kalkylen. Momskompensasjonen for 2017 er nedjustert med kr.3 106 000,- da arealene sombygges for BUP / utleie ikke har MVA kompensasjon. Areal nybygg Helsehuset: 8540 m2, Ombygging eksisterendearealer; 2315 m2.

Kostnad; Totalkostnaden for Helsehuset 2017 m/ omsorgsboliger på Moen, samt også inkludertHelsehuset, tilleggsfunksjoner er i forprosjektet beregnet til kr. 395 520 654,- Kostnader til omsorgsboligenepå Moen er da ikke beregnet i dette forprosjektet. Kostnadene for Omsorgsboligene på Moen er tillagt etter beregninger gjennomført i 2014 og indeksregulert kostnad for bygging på tilsammen kr. 92 000 000,-. Tilsammenkr.487 520 654,-. Det er tidligere bevilget tilsammen kr. 69 011 000.- i tidligere vedtak slik at totalbehov bli 418510 000,-.

Dette er mer enn 30 % høyere enn opprinnelig estimat. Differansen skyldes i hovedsak utbygging avtilleggsfunksjoner samt legevakt og funksjoner rundt denne som som ikke ligger inne i gjeldende økonomiplan (jfr.egen redegjørelse fra helse- og omsorgstjenesten) og ikke var beskrevet. Det skyldes også stor usikkerhetsmarginpå tidligkalkylene og en kombinasjon av forhøyet brutto/nettofaktor, utfordringer rundt behov for forsterking avbærekonstruksjon i eksisterende bygningsmasse og omlegging av infrastruktur utomhus. Kostnader til strakstiltakbranntekniske oppgraderinger ved Moen sykehjem var også en del av opprinnelig estimat med estimert kostnadpå kr. 5 000 000,-. Dette prosjektet er nå avsluttet med en totalkostnad på ca. kr. 3 900 000,-

Prosjektet «Kirkevegen 47 – eksisterende fløy A og B inneklimatiltak» kommer i tillegg, og ble iforprosjektet estimert til 23 MNOK, og dette samsvarer med opprinnelig estimat. Prosjektene «Kirkevegen 47 –eksisterende fløy A og B inneklimatiltak» og ”Tilleggsfunksjoner” inngår som en naturlig del av hovedprosjektet«Helsehuset alt 3» Vi har valgt å legge «tilleggsfunksjonene» inn i kalkylen for Helsehuset 2017 m/ omsorgsboligerpå Moen, mens «Kirkevegen 47 – eksisterende fløy A og B inneklimatiltak » foreløpig er opprettholdt som egenkalkyle(se egen kalkyle under)

Inntekten av gjengs leie for omsorgsboligene har kun ½ års sum i 2019 da prosjektet ikke forventesinnflyttingsklart før i slutten av 2 kvartal 2019. Årlig gjengs leie inntekter vil fra 2020 blir kr. 2 780 000,-

FDVR kostnader Helsehuset nybygg / rehab er basert på kr. 750,- pr m2 for nybygg og 380,- pr. m2 foreksisterende som ombygges, (høyere renholdkostnader i helsedelen). FDVR kostnad omsorgsboliger er basert påkr. 360,- pr. m2 for leiligheter, (ca. 1440 m2), og kr. 750,- pr. m2 for fellesarealer, (ca. 750 m2).

Det er lagt til grunn et investeringstilskudd fra Husbanken på kr. 1 683 000,- /sykehjemsplass , samt finansiering avøyeblikkelig hjelp senger med 4.566.000,- og rammen for utskrivningsklare pasienter 2.440.000,-. Kalkylen harhensyntatt eksisterende rammer (utgifter og inntekter), som vil følge korttids- og rehabiliteringsplasser som blirflyttet fra Jotunhaugen og Moen sykehjem.

Aktuelle problemstillinger; I forbindelse med skisseprosjektet har utleie av parkeringsarealet bidratt tilutfordringer. I forbindelse med kjøp av eiendommen ble det inngått avtale med Sykehus Innlandet (SI) om langtidsleie av 236 parkeringsplasser frem til 2023 med tilhørende opsjonsmuligheter. Store deler av parkeringsarealet vilmåtte inngå som tomt for tilbygget, og dette innebærer at det er behov for å redusere antall p-plasser ileieavtalen. Likeledes bidrar dette til utfordringer for det samlede parkeringsbehovet tilknyttet nytt helsehus. SIhar også behov for adkomst over kommunen sin eiendom i forbindelse med etablering av nydialyseavdeling. Dialogen mellom SI og Elverum kommune for å finne en løsning, som bidrar til en omforenthelhetlig plan skal avklares og formaliseres. Dette er nå gjennomført og forankret gjennom en intensjonsavtale.

Som følge av utfordringene med å løse parkeringsbehovet er det i skisseprosjektet også utredet parkeringshus.Kostnadene er estimert til 50 MNOK. Dette er foreløpig ikke videreført i forprosjektet, da parkeringsproblematikkensyntes løst gjennom dialog med Midt-Hedmark Brann- og Redningsvesen , men utfordringer rundt reguleringenkan igjen aktualisere behovet for parkeringshus. Dette vil eventuelt komme som et tillegg til estimertebyggekostnader dersom ikke parkeringsbehovet kan løses på annet vis. Avklaring av dette må skje gjennom dialogmed EKI AS og Midt-Hedmark Brann- og Redningsvesen snarest.

Helsehuset må fraflyttes under ombyggingen. Dette betyr at det vil påløpe kostnader til ut- og innflytting, samtendrede leieforutsetninger. Dersom plassbehovet ikke kan dekkes i egne lokaler (f eks Svenskebyvegen 10,Skogvegen 16) kan det bli behov for eksterne løsninger som vil være kostnadsdrivende.

Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Utbygging av helsehuset gir mulighet til å i større grad kunneforebygge innleggelse og reinnleggelse, noe som igjen kan bidra til å redusere kommunens medfinansiering avspesialisthelsetjenester. Utbyggingen gjør oss i stand til å ta ut utskrivningsklare pasienter fra sykehuset. Elverumsom regionsenter tar sitt ansvar og sikrer døgnopphold for øyeblikkelig hjelp som er lovpålagt fra 2016, samtsørger for at kommunens innbyggere sikres et tilbud før, istedenfor og etter sykehusopphold sliksamhandlingsreformens intensjon tilsier. Et helsehus med det innhold som er skissert vil kunne bety mye forfremtidig rekkurtering av kompetent arbeidskraft, noe som vil være avgjørende for å sikre god kvalitet påkommunens helse- og omsorgstjenester.

Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Kommunen blir i mindre stand til å påvirke utgifter knyttet tilkommunal medfinansiering for spesialist helsetjenester, og tilrettelegger ikke for faglig forsvarlig lovpålagt tilbudom kommunal øyeblikkelig hjelp fra 2016. Kommunen må tilby sine innbyggere døgnopphold for øyeblikkelig hjelppå annen måte, mest sannsynlig i en annen kommune. Kapasiteten i hjemmebasert omsorg og ved institusjoneneer sprengt, og kommunen må fortsette å betale for utskrivningsklare pasienter som blir liggende i sykehus.

Kirkevegen 147, eksisterende del A og B i helsehuset – Inneklimatiltak

Investeringskalkyle 2016 2017 2018 2019 Sum periode

Investeringsbeløp 4 400 000 6 000 000 0 0 10 400 000

Lånebehov 3 520 000 4 800 000 0 0 8 320 000

Inntekt MVA-kompensasjon 880 000 1 200 000 0 0 2 080 000

Driftskonsekvenser:

Driftsinntekter 0 0 0 0 0

Renteutg serielån -29 920 -59 840 -148 646 -142 605

Avdrag serielån 0 -140 800 -332 800 -332 800 25 år

Driftsutgifter -29 920 -200 640 -481 446 -475 405 -1 187 411

Årlig driftsresultat -29 920 -200 640 -481 446 -475 405 -1 187 411

Forprosjekt ferdigstilt 10.09.2015

Kommentar: Kostnadene er i forprosjektet estimert til 23 MNOK, som tilsvarer tidligere estimat. 2,6MNOKbevilget 2014, 10 MNOK bevilget 2015. Eksisterende kontorlokaler i fløy A og B tilfredsstiller ikke dagen krav tilventilasjon, akustikk og lydtetthet. Det ble gjennomført strakstiltak i 2014 (akustikk kr 0,4 MNOK). Usikkerheten ernå ca. 10%, i hovedsak opp mot konjunktur og marked. Ingen vesentlig endrede driftskostnader FDVR i hht arealda lokalene brukes pdd. Det kan bli mindre justeringer grunnet mer teknisk utrustning i arealene.

Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Godkjente kontorlokaler i forhold til arbeidsmiljøloven .

Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Lokalene egner seg ikke til den bruken kommunen hardefinert

Ny skole i sentrum -Ydalir

Ny skole i sentrum -Ydalir 2016 2017 2018 2019 Sum periode

Investeringsbeløp 31 800 000 26 700 000 77 100 000 61 400 000 197 000 000

Lånebehov 25 440 000 21 360 000 61 680 000 49 120 000 157 600 000

Inntekt MVA-kompensasjon 6 360 000 5 340 000 15 420 000 12 280 000 39 400 000

Driftskonsekvenser:

Driftsinntekter 0 0 0 0 0

Renteutg annuitet 0 0 0 0

Avdrag annuitet 0 0 0 0

Renteutg serielån -216 240 -432 480 -821 021 -2 113 608

Avdrag serielån 0 -1 017 600 -1 872 000 -4 339 200 25 år

FDVR -1 406 250 -1 406 250

Skoledrift -6 650 000 -6 650 000

Driftsutgifter -216 240 -1 450 080 -2 693 021 -14 509058 -18 868 399

Årlig driftsresultat -216 240 -1 450 080 -2 693 021 -14 509058 -18 868 399

Prosjektfase: Utredning: Det er behov for midler til gjennomføring av prosjektering av infrastruktur samtskisseprosjekt for ny skole i sentrum

Kommentar: Mva av 27 MNOK til grunnerverv er ikke kompensasjonberettiget.

Behov; 2-parallell barneskole – 4.500 m2, 197 MNOK, med inntil 350 elever (tilrettelagt for 4 parallell).Inkluderer Infrastruktur vei, vann og avløp. Planleggingen av skolen skal hensynta behov for en fremtidigbarnehage i samme område. Grunnerverv – skole og barnehage.

Framdrift;

2015: Anskaffelsestrategi, grunnerverv og skisseprosjekt samt prosjektering infrastruktur

2016: Forprosjekt skole, grunnerverv/tomtekjøp

2017: Byggestart infrastruktur (ETS)– detaljprosjektering og anbud skole

2018: Byggestart ny skole (17 mnd byggetid)

2019: Ferdigstilles til skolestart i august.

Kostnad; Estimert til ca. 197 MNOK (>30 % usikkerhet) . Inkluderer inventar og utstyr, skoletomt oginfrastruktur (kabel, VA, Vei) til felt B1 – B4O1.

Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Elevtallsutviklingen tilsier at det er behov for ny skole i sentrumsenest 2020. Ny skole vil dekke dette behovet. FDVR-kostnader (750 kr/m2) vil påløpe fra aug 2019. I tillegg vilskolefaglige driftskostnader påløpe fra samme tidspunkt. (1 parallell skoledrift antatt frem til 2022) Kostnader skoledrift første år kr. 6,7 MNOK.

Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Manglende lokaler /skoleplass i forhold til elevtallsutviklingen.

Ny skole i Søndre Elverum

Ny skole i Søndre Elverum 2016 2017 2018 2019 Sumperiode

Investeringsbeløp 17 100 000 24 400 000 41 500 000

Lånebehov 13 680 000 19 520 000 0 0 33 200 000

Inntekt MVA-kompensasjon 3 420 000 4 880 000 0 0 8 300 000

Driftskonsekvenser:

Driftsinntekter 0 0 0 0 0

Renteutg serielån -116 280 -232 560 -594 138 -570 000

Avdrag serielån 0 -547 200 -1 328 000 -1 328 000 25 år

Skoleskyss -176 150 -176 150 -176 150 -528 450

FDVR 1 300 m2 nye klasserom -975 000 -975 000 -975 000 -2 925 000

FDVR 400 m2 ny gymsal -300 000 -300 000 -600 000

Redusert lærerbemanning 1 428 750 1 428 750 2 857 500

Redusert kontaktlærere 68 000 68 000 136 000

Redusert inspektør 160 000 160 000 320 000

Redusert barneveil. og merkantil 448 400 448 400 896 800

Driftsutgifter -116 280 -1 930 910 -1 268 138 -1 244 000 -4 559 328

Årlig driftsresultat -116 280 -1 930 910 -1 268 138 -1 244 000 -4 559 328

Kommentar: Tallene er indeksregulert med byggekostnadsindeks 2,5 %.

Opprinnelig kostnadkalkyle 90,3 MNOK. Politisk vedtak om å avsette totalt 43,3 MNOK i Øk-planperioden 2014-2017. Det er tidligere bevilget kr. 300.000,- og kr. 33,0 MNOK for 2015.

Administrasjonen forsøker å gjennomføre en forenklet og byggherrestyrt anskaffelse ved å se påhandlingsrommet innenfor teknisk forskrift (TEK 10) for å komme innenfor en redusert prosjektramme fraopprinnelig kalkyle 90,3 MNOK ned til 66,1 MNOK ekskl. infrastruktur. Usikkerhet priskalkyle større enn 30 %.Vurdert risiko fremdrift 25 % pga kort byggetid og uavklart regulering. Konseptet er tilsvarende skoleprosjekteneVestad og Hanstad. Hensikten med dette er å redusere prosjekteringskostnader samt legge til rette for øktindustrialisering med gjenbruk av både prosjekteringsgrunnlag og byggeprosesser.

Omfang: Indeksregulert investering kr. 74,8 MNOK , inkl. infrastruktur.

Nytt undervisningsbygg med 8 klasserom, grupperom og tilhørende fasiliteter. Tilbygg ca.1 300 m2. Rehabiliteringskole, ca. 2 000 m2. Frittliggende ny gymsal 400 m2 (Byggestart tidligst 2017) Tomt (Inkludert i kalkylen).

Infrastruktur : 7 MNOK – Kostnadsestimat fra august 2015 på utbedring og utvidelse av eksisterende avkjøring. Eiendomsstaben anser det som nødvendig å gjøre denne investeringen med hensyn på trafikksikkerhet ogtilgjengelighet til skolen.

Fremdrift

2015 Planlegging, prosjektering og markedsdialog. Anbuds utsendelse.

2016 Kontrahering, rehabilitering, byggestart nytt undervisningsbygg i massivtre. Nytt undervisningsbygg ogrehabilitert skole ferdigstilt og klar til bruk skolestart januar 2017.

Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Bygge om Lillemoen til en tilfredsstillende skole som også skalinkludere elevene fra Melåsberget skole til «Ny skole i Søndre Elverum». Driftsutgifter påløper fra januar 2017.Melåsberget skole frigjøres, og det må tas stilling til hva som gjøres med de ledige arealene (salg/alternativ bruk).Inntil videre planlegges det ved Melåsberget skole tomgangsdrift fra 2017, som vil medføre en redusert kostnadfor FDVR med kr 500.000 pr år.

Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Deler av skolen er i svært dårlig forfatning. I tillegg dekkerikke dagens fasiliteter behovet ved en sammenslåing mellom Lillemoen og Melåsberget. Det vil også skape storusikkerhet om hva som skjer med skolesituasjonen i Heradsbygd.

Vedlikeholds – og driftsmaskiner eiendom

Investeringskalkyle 2016 2017 2018 2019 Sumperiode

Investeringsbeløp 338 000 338 000

Lånebehov 0 0 0 270 400 270 400

Inntekt MVA-kompensasjon 0 0 0 67 600 67 600

Driftsinntekter 0 0 0 0 0

Renteutg serielån 0 0 0 -2 907

Avdrag serielån 0 0 0 0 25 år

Driftsutgifter 0 0 0 -2 907 -2 907

Årlig driftsresultat 0 0 0 -2 907 -2 907

Kommentar: Årlig bevilgning jfr økonomiplan 2015-18, men årlig bevilgning skyves ut i perioden jfr KS vedtak 48/15 Revidert økonomiplan.

Kantine Kommunehuset kjølerom

Investeringskalkyle 2016 2017 2018 2019 Sumperiode

Investeringsbeløp 350 000 0 0 0 350 000

Lånebehov 280 000 0 0 0 280 000

Inntekt MVA-kompensasjon 70 000 0 0 0 70 000

Driftskonsekvenser:

Renteutg serielån -2 380 -4 760 -4 570 -4 379

Avdrag serielån 0 -11 200 -11 200 -11 200 25 år

Driftsutgifter -2 380 -15 960 -15 770 -15 579 -49 689

Årlig driftsresultat -2 380 -15 960 -15 770 -15 579 -49 689

Prosjektfase:Nytt kjølerom kantina Kommunehuset Folkvang

Kommentar: I Kjølerommet i kantina på Kommunehuset Folkvang er det nå mye mugg og det renner vann langsveggene. Dette er ikke forsvarlig i forhold til internkontroll og regler for hygiene. Hvis vi får en kontroll avMasttilsynet vil kjørerommet blir stengt, og da må kantina stenges.

Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Fortsatt kunne ha drift i kantina på Kommunehuset Folkvang.

Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Stenge kantina nåværende driftsform. Det er ikke mulig ådrive kantina med dagens standard uten kjølerom.

Service- og IKT staben

IKT – Velferdsteknologi

Investeringskalkyle 2016 2017 2018 2019 Sumperiode

Investeringsbeløp 2 600 000 1 200 000 1 200 000 1 200 000 6 200 000

Lånebehov 2 080 000 960 000 960 000 960 000 4 960 000

Inntekt MVA-kompensasjon 520 000 240 000 240 000 240 000 1 240 000

Driftskonsekvenser:

Trygghetsalarm – innbyggerbetaling 1 300 000 1 300 000 1 300 000 3 900 000

Driftsinntekter 0 1 300 000 1 300 000 1 300 000 3 900 000

Renteutg serielån -17 680 -35 360 -52 186 -70 682

Avdrag serielån 0 -83 200 -121 600 -160 000 25 år

Drift av trygghetsalarmer etterdigitalisering -1 300 000 -1 300 000 -1 300 000 -3 900 000

Driftsutgifter -17 680 -1 418 560 -1 473 786 -1 530 682 -4 440 707

Årlig driftsresultat -17 680 -118 560 -173 786 -230 682 -540 707

Prosjektfase: Forprosjekt m/karlegging

Bruk av velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestene i Elverum kommune i løpet av 2020.

Beksrivelse av prosjektet: For å møte fremtidens omsorgs utfordringer må velferdsteknologi være en integrertdel av tjenestene i Elverum kommune i løpet av 2020. Det er naturlig å starte med digitalisering avtrygghetsalarmer siden analoge telefoner fases ut innen utgangen av 2018. Helsedirektoratet anbefaler atkommunene igangsetter arbeidet med overgang til full digitale løsninger så fort så mulig. Kommunen må taansvar for hele kommunikasjonskjeden med det økonomiske ansvaret dette medfører. Overgang til digitalkommunikasjons plattform krever mye forarbeid og planlegging, og dette må følges av endringer i arbeidsrutiner,saksbehandling med videre i tjenestene. Husbanken setter kriterier i sine tilskuddsordninger for at alle bygg foromsorgsformål er tilrettelagt for velferdsteknologi.

For å klare dette må sektorene samarbeide på tvers; IKT-drift, Eiendom, PRO og Familie og Helse.Velferdsteknologi må inn i kommunens planverk og forankres i politisk og administrativ ledelse. Jfrkommuneplanens samfunnsdel så står det at omsorgstjenestene skal være innrettet mot å gi enkeltmenneskermuligheter til å mestre egent liv, med tjenester gitt på riktig nivå med god kvalitet.

Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Kommunen melder seg på i den digitale utviklinga innentjenesteproduksjon. Det er helt nødvendig å gjøre en grundig kartlegging og forprosjekt for å få på plass ensikker og velfungerende plattform for denne nye type velferdsteknologi .

Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Kommunen har ikke gjort de nødvendige forberedelsene og vilikke være i stand til å håndtere bruk av digital teknologi i sin tjenesteproduksjon.

IKT-investeringer 2016 – 2019

Investeringskalkyle 2016 2017 2018 2019 Sumperiode

Investeringsbeløp 1 743 000 1 743 000 1 743 000 1 743 000 6 972 000

Lånebehov 1 394 400 1 394 400 1 394 400 1 394 400 5 577 600

Inntekt MVA-kompensasjon 348 600 348 600 348 600 348 600 1 394 400

Driftskonsekvenser:

Renteutg serielån -11 852 -23 705 -49 250 -77 222

Avdrag serielån 0 -55 776 -111 552 -167 328 25 år

Driftsutgifter -11 852 -79 481 -160 802 -244 550 -496 685

Årlig driftsresultat -11 852 -79 481 -160 802 -244 550 -496 685

Årlig bevilgning for å opprettholde en kontinuerlig sikker og stabil drift av servere og nett i hele kommunen.

Økonomistaben

Kjøp av biler-jevn utskifting 2016 2017 2018 2019 Sumperiode

Investeringsbeløp 3 793 000 3 793 000 3 793 000 3 793 000 15 172 000

Lånebehov 3 034 400 3 034 400 3 034 400 3 034 400 12 137 600

Inntekt MVA-kompensasjon 758 600 758 600 758 600 758 600 3 034 400

Driftskonsekvenser:

Renteutg serielån -25 792 -51 585 -107 175 -168 045

Avdrag serielån 0 -121 376 -242 752 -364 128 25 år

Driftsutgifter -25 792 -172 961 -349 927 -532 173 -1 080 853

Årlig driftsresultat -25 792 -172 961 -349 927 -532 173 -1 080 853

Årlige bevilgning for å holde en jevn utskifting på tjenestebilene.

Oppvekst

IKT investeringer Skole

2016 2017 2018 2019 Sumperiode

Investeringsbeløp 2 050 000 2 050 000 2 050 000 2 050 000 8 200 000

Lånebehov 1 640 000 1 640 000 1 640 000 1 640 000 6 560 000

Inntekt MVA-kompensasjon 410 000 410 000 410 000 410 000 1 640 000

Driftskonsekvnser:

Renteutg serielån -13 940 -27 880 -57 925 -90 823

Avdrag serielån 0 -65 600 -131 200 -196 800 25 år

Driftsutgifter -13 940 -93 480 -189 125 -287 623 -584 168

Årlig driftsresultat -13 940 -93 480 -189 125 -287 623 -584 168

Årlig bevilgning jfr økonomiplan 2014-2017

Pleie-, rehabilitering og omsorg

Digitale dekodere for TV signaler i institusjonstjenesten

2016 2017 2018 2019 Sumperiode

Investeringsbeløp 260 250 0 0 0 260 250

Lånebehov 208 200 0 0 0 208 200

Inntekt MVA-kompensasjon 52 050 0 0 0 52 050

Driftskonsekvenser: 0

Renteutg serielån -1 770 -3 539 -3 398 -3 256

Avdrag serielån 0 -8 328 -8 328 -8 328 25 år

Driftsutgifter -27 200 -23 240 -23 240 -23 240 -96 920

Driftsutgifter -28 970 -35 107 -34 966 -34 824 -133 867

Årlig driftsresultat -28 970 -35 107 -34 966 -34 824 -133 867

Prosjektfase: Overgang fra analoge til digitale TV signaler ved Moen og Sætre sykehjem.

Kommentar: Løsning for Moen sykehjem er en egen sentral, i steden for mange små dekodere, sidensykehjemmet er så stort. Dette vil sikre overgangen fra analog til digitale tv-signaler. Sætre sykehjem kan ha enbakkepakke. Lyngholtet og Jotunhaugen løses ved å bytte ut dekodere.

Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Pasienter ved sykehjemmene vil få se TV. Løsningen som erbeskrevet ovenfor er den økonomisk beste løsningen på sykehjem med størrelse som Moen sykehjem.

Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Pasienter får ikke se TV på sine rom eller i fellesareal.

PRO kjøkken vannkjøler

2016 2017 2018 2019 Sumperiode

Investeringsbeløp 337 000 0 0 0 337 000

Lånebehov 269 600 0 0 0 269 600

Inntekt MVA-kompensasjon 67 400 0 0 0 67 400

Driftskonsekvenser:

Renteutg serielån -2 292 -4 583 -4 400 -4 217

Avdrag serielån 0 -10 784 -10 784 -10 784 25 år

Driftsutgifter -2 292 -15 367 -15 184 -15 001 -47 843

Årlig driftsresultat -2 292 -15 367 -15 184 -15 001 -47 843

Prosjektfase: Vannkjøler Elverum kommunale sentalkjøkken – engangsinvestering.

Kommentar: Økt produksjonsmengde medfører behov for ekstra vannkjøler for å i vareta masttilsynetforskrifter.

Konsekvenser ved å gjøre investeringen:

Forskriftsmessig kjøling av mat. Overholder forskrift, og utsetter ikke pasienter/brukere for matforgiftning.

Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen:

Overholder ikke krav til matlovforskriften, og kan utsette pasient/bruker for matforgiftning.

Innspill og søknader fra andre

Her finner du søknader og innspill til årets økonomiplan som kommer fra ulike organisasjoner, frivillige lag ogforeninger m.m

Kontrollutvalget: Budsjett for tilsyn og kontroll 2016 og Budsjettforslag tilsyn og kontroll 2016Elverum idrettsråd: Elverum Idrettsråd Innspill til Elverum kommunes budsjett 2016 Midt-Hedmark brann og redning: MHBR

Kommunehuset Folkvang, Lærerskolealleen 1, 2408 ElverumPB 403, 2418 Elverum. Tlf 62 43 30 00 – postmottak@elverum.kommune.no

Webredaktør: Kate Elizabeth Franklin Langsethagen