Upload
others
View
1
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
S N O R R E K A R K K O N E N S V E N S S O N
PREPOSISJONER OG UTTRYKK FOR TID
www.snorreks.com
PREPOSISJONER BRUKT TIL TIDSUTTRYKK
• Hovedsakelig til tidsuttrykk: før, innen, om, siden
• Som også brukes til å uttrykke sted: etter, fra,
gjennom, i, mellom, mot, omkring, over, på, til,
under, ved
Snorre Karkkonen Svensson - 2015
PREPOSISJONEN I OG TID
• Vi bruker i når vi snakker om en tidsenhet som nettopp har slutta eller som begynner svært snart.
• i dag
• i natt
• i kveld
• i går
Substantivet er vanligvis ubestemt, men noen har bestemt form (festdager)
• i jula
• i påsken/i påska
• i helga
Preposisjonen i brukes også når man snakker om en tidsperiode.
• i middelalderen
• i den siste uka i november
Noen ganger kan den sløyfes
• (i) neste uke
• (i) forrige måned
Snorre Karkkonen Svensson - 2015
PREPOSISJONEN TIL OG TID
Om nærmeste framtid (uke, årstider, festdager, år),
som et sted man skal til
• til uka
• til sommeren
• til jul
• til neste år
Ulik bruk av bestemt og ubestemt formPreposisjonen i Preposisjonen til
i jula/juleni påska/ påsken
til jul, til jula/julentil påske, til påska/ påsken
i sommeri høst
til sommerentil høsten
Snorre Karkkonen Svensson - 2015
PREPOSISJONEN TIL OG TID
• til brukes også i betydningen fram til sammen med
måned, dag eller klokkeslett
Du må bli ferdig til august.
Vi må vente til fredag.
Møtet varer til klokka to.
Snorre Karkkonen Svensson - 2015
PREPOSISJONEN PÅ OG TID
Ved ukedager
• på mandag
• på lørdager/lørdagene
På brukes med tid på døgnet med adverb
• midt på natta
• tidlig på morgenen
• seint på høsten
På brukes ved klokkeslett.
• kvart på fem
Snorre Karkkonen Svensson - 2015
PREPOSISJONEN PÅ OG TID
• På brukes om begrenset tidsperiode, ofte i
forbindelse med nektelse eller når handlingen i
setningen blir fullført. Substantiv i ubestemt form
• Her kan man også bruke i løpet av
Han lærte seg arabisk på tre år.
Det klarer jeg ikke på en dag.
Snorre Karkkonen Svensson - 2015
PREPOSISJONEN OVER OG TID
• Over brukes om klokkeslett
• kvart over seks
• ti over halv tre
Snorre Karkkonen Svensson - 2015
Seks over halv ni
It's time BY huangjiahui CC Flickr.jpg
PREPOSISJONEN UNDER OG TID
• Under brukes når man snakker om en tidsperiode
som situasjon eller hendelse. Etter preposisjonene er
det bestemt form
Vi flyktet under revolusjonen.
Den beste tiden å planlegge en ny bok på, er
under oppvasken. (A. Christie)
Under krigen mellom Russland og Georgia ble
angrep på nettsider et stadig mer utbredt
våpen [..] (aftenposten.no)
Snorre Karkkonen Svensson - 2015
PREPOSISJONEN OM OG TID
• Når man snakker generelt om tider på døgnet og om årstider bruker vi om (ikke knyttet til taletidspunktet). Det er bestemt form.
• om morgenen om sommeren
Preposisjonen om brukes også i betydningen etter. Det brukes om framtid
• Jeg er der om fire timer : I’ll be there in four hours.
Flaggermusinteresserte i Norge har lenge
undret seg over hvor norske
dvergflaggermus gjør av seg om vinteren.
(zoologi.no)
Det pleier å være kaldt ute om kvelden.
Snorre Karkkonen Svensson - 2015
PREPOSISJONEN FOR .. SIDEN OG TID
• For .. siden
• For ti år siden var det ingen som surfet på Internett,
e-post var svært uvanlig, mobiltelefonen lite utbredt
og SMS-meldinger forekom ikke. (digi.no, 8.8.2005.)
Snorre Karkkonen Svensson - 2015
FØR OG SIDEN
• Før brukes hvis man snakker om noe knyttet til et
annet tidspunkt enn taleøyeblikket.
Kom før jul.
• Siden brukes om tidspunkt hvor noe begynner
Jeg har vært singel siden første september.
Snorre Karkkonen Svensson - 2015
OVERSIKT
fortid nåtid framtid
• i går i dag i morgen
• i forgårs i overmorgen
• i morges nå om morgenen i morgen tidlig
• i kveld i kveld i kveld
• i går kveld i morgen kveld
• i natt i natt i natt
• (i) forrige uke (i) denne uka/uken (i) neste uke
• på fredag (i dag) på fredag
• i fjor i år til neste år
• i forfjor om to år
Snorre Karkkonen Svensson - 2015
OVERSIKT - ÅRSTIDER
fortid nåtid framtid
• i sommer/i somres i sommer til sommeren
• i høst/i høstes i høst til høsten
• i vinter i vinter til vinteren
• i vår/i våres i vår til våren
Snorre Karkkonen Svensson - 2015
ÅRSTID UTEN PREPOSISJON
• Når man snakker om årstid som ikke er knyttet til
taleøyeblikket, brukes bestemt form og det er ikke
preposisjon
Krigen i Europa slutta våren 1945.
Da den tyske forbundspresidenten Gustav Heinemann åpnet
de olympiske lekene i München sommeren 1972 var
hensikten å vise verden et nytt og sympatisk tysklandsbilde.
(folkevett.no)
Høsten 2015 tas det opp studenter til norskstudier.
Vinteren etter at du har betalt tilbake lånet, kan vi dra til
Italia.
Snorre Karkkonen Svensson - 2015
MÅNEDER
• Ved månedsnavn bruker man i.
Snorre Karkkonen Svensson - 2015
HØYTIDSDAGER
• Hvis høytidsdagene varer flere dager brukes i og bestemt form, men hvis de varer bare en dag, brukes på. Også til brukes om framtid.
• Hvis man snakker om en festdag uten tilknytning til taleøyeblikket brukes ikke preposisjon:
Hvor var du jula 1978?
Påsken 2003 var det fint skiføre.
Fortid Framtid
i jula/julen i jula/julen, til jul, til jula/julen
i påska/påskeni påska/påsken, til påske, til
påska /påsken
på syttendemaipå syttendemai, til
syttendemai
på sankthans på sankthans, til sankthans
Snorre Karkkonen Svensson - 2015
UKEDAGER
• Med ukedager brukes på
Snorre Karkkonen Svensson - 2015
#83 Represent a TV Show or Film (movie) in your image BY Trevor King CC Flickr
NÅR IKKE TALEØYEBLIKKET ER UTGANGSPUNKT
• Ikke om, men etter:
Først hørtes det ut som en snøskuter, men etter en
stund forsto vi at det var ulvehyl, ja et helt kor!
(blogg.nrk.no)
• før
Et Sea King redningshelikopter fra Ørland flystasjon
reddet de to ut like før klokka 18. (vg.no)
• siden
Dagens konge tilhører fyrsteslekten Glücksburg, som
har regjert Norge siden 1905. (kongehuset.no)
Snorre Karkkonen Svensson - 2015
GENERELL TIDSANGIVELSE
• om morgenen
• om formiddagen
• om dagen
• om ettermiddagen
• om kvelden
• om natta
• om sommeren
• på lørdager/lørdagene
• Det regner lite om sommeren.
Snorre Karkkonen Svensson - 2015
ANGIVELSE AV TIDSPERIODER
• Generelt uten preposisjon eller med i:
• Ved begrenset tidsrom, som det er viktig for taleren
å framheve. Gjerne ved nektelse og ved fullført
handling. Her kan også i løpet av brukes.
Jeg har prøvd å få den opp i to timer.
Hva gjør du hvis bruden din har en uke igjen å leve?
Snorre skravler hele tida.
Marte skriver på norsk hver dag.
Tenk hvis det ikke blir noen fly her i Europa på to år, da
må de jo begynne med noe annet. (topp.no)
Jeg har ikke sett ham en eneste gang på tre måneder.
Snorre Karkkonen Svensson - 2015
KLOKKETIDER
Ved hel og halv brukes ikke preposisjon
• Jeg står opp klokka halv sju.
• Han tok fram ginen klokka elleve.
• kvart på fem
• ti på to
• fem på halv tre
• ti på halv sju
• kvart over seks
• ti over halv tre
• Toget går sytten femtini.
Snorre Karkkonen Svensson - 2015