PRHQ *UXQQODJ IRU UHYLGHUW UHJXOHULQJVSODQ … · ydqq rj q\ww odqg iru n lp¡whnrpph phunqdghu uhodwhuw wlo qdwxuplom¡ rj wlowdn l yhuqd ydvvgudj 8wjdqjvsxqnwhw iru xwi\oolqjhq

$Page 1: PRHQ *UXQQODJ IRU UHYLGHUW UHJXOHULQJVSODQ … · ydqq rj q\ww odqg iru n lp¡whnrpph phunqdghu uhodwhuw wlo qdwxuplom¡ rj wlowdn l yhuqd ydvvgudj 8wjdqjvsxqnwhw iru xwi\oolqjhq$
Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 (FRE16)

Sundvollen/Høgkastet - Bymoen

Grunnlag for revidert reguleringsplan, Sundvollen

00A For begrenset høring 2018-12-19 HOF KeS MFR/LPN Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av

Tittel:

Sundvollen/Høgkastet - Bymoen

Grunnlag for revidert reguleringsplan, Sundvollen

Sider:

48

Produsert av:

Prod.dok.nr.: Rev: Erstatter: Erstattet av:

Prosjekt: 960297 - Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 (FRE16)

Dokumentnummer: Revisjon:

Parsell: 30

FRE-30-A-25350 00A

Drift dokumentnummer: Drift rev.:

x


Sundvollen/Høgkastet - Bymoen Grunnlag for revidert reguleringsplan, Sundvollen

Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

2 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

FORORD

Samferdselsdepartementet har bedt Bane NOR og Statens vegvesen om å sette i gang planlegging av Ringeriksbanen og videre planlegging av E16 Skaret – Hønefoss. Samferdselsdepartementet har gitt premisser for planarbeidet. Som en del av merknadsbehandlingen av reguleringsplan for Ringeriksbanen og E 16 er det besluttet å optimalisere planen og styrke kunnskapsgrunnlaget rundt utfylling i Kroksund og framtidig Sundvollen stasjon. Hovedfokuset er å beskrive hvilke endringer et optimalisert konsept for stasjon og by- og knutepunkt inneholder i forhold til løsninger beskrevet i planforslaget, samt ytterligere detaljere grensen mellom vann og nytt land for å imøtekomme merknader relatert til naturmiljø og tiltak i verna vassdrag. Utgangspunktet for utfyllingen som er vist er konseptet fra mulighetsstudiens (FRE -00-A-00027) foretrukne alternativ. Dette gjelder særlig elementene rundt verdien av er blå grønn struktur og torget der tettstedet møter vannet. Forslaget er videre bearbeidet for å tilpasse seg jernbanestasjonens funksjonelle behov, stedets topografi og andre viktige faktorer som naturmiljø, kulturminner, trafikk o.l. Sammenhengen med øvrig bebyggelse og funksjoner på Sundvollen belyses, som tilknytning til eksisterende sentrum og hvilke andre områder som kan egne seg for boligutvikling i fremtiden. En større utfylling påvirker miljøet med planter og dyreliv lokalt. Tiltak for å bevare eller erstatte eksisterende verdier beskrives. Rapporten skal sendes ut på en begrenset høring til offentlige myndigheter og berørte grunneiere og er grunnlag for revidert reguleringsplan som går ut på begrenset høring.

Sandvika, 19. desember 2018



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

3 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

INNHOLD

FORORD ................................................................................................................................................. 2

INNHOLD ................................................................................................................................................ 3

SAMMENDRAG ...................................................................................................................................... 5

1 INNLEDNING................................................................................................................................... 7

1.1 VURDERING AV ULIKE STØRRELSER UTFYLLING .......................................................................... 8

2 SUNDVOLLEN STASJON OG TETTSTEDSPOTENSIAL .......................................................... 10

2.1 ENDRINGER I STASJONSLØSNING OG KNUTEPUNKTFUNKSJONER ............................................... 10 2.2 GANG-SYKKELATKOMSTER TIL STASJONEN .............................................................................. 14

Gang-sykkelveger på Sundvollen .................................................................................... 14 Kryssing av Holevegen for myke trafikanter .................................................................... 15

2.3 TETTSTEDSUTVIKLING PÅ SUNDVOLLEN ................................................................................... 16 2.4 AREAL OG UTNYTTELSE .......................................................................................................... 18

3 LANDSKAP PÅ UTFYLLING OG FJORDKANT .......................................................................... 21

3.1 UTFYLLING- UTFORMING OG TILPASNING ................................................................................. 21 Utfyllingens avslutning under vann .................................................................................. 22 Detaljering av strandsone ................................................................................................ 22 Tilpasning til økologiske forhold....................................................................................... 26

3.2 PARKDRAG OG TURVEIER ....................................................................................................... 27 Friluftsliv (gang- og sykkelforbindelser og turveier) ......................................................... 27 Parkdrag med turvei langs stasjonen .............................................................................. 27 Turvei rundt øya og langs eksisterende strandlinje ......................................................... 28 Turvei opp skråningen mot oppvekstsenteret .................................................................. 28

3.3 KLEIVBEKKEN ........................................................................................................................ 28 Økologi og landskap ........................................................................................................ 28 Hydrologi .......................................................................................................................... 30

3.4 MIDLERTIDIGE TILTAK PÅ UTFYLLINGEN.................................................................................... 32

4 TEKNISKE KONSEKVENSER AV NY LØSNING ........................................................................ 33

4.1 GEOTEKNIKK ......................................................................................................................... 33 Grunnforhold .................................................................................................................... 33 Geotekniske tiltak under utfylling ..................................................................................... 34 Geotekniske tiltak langs Kleivbekken .............................................................................. 34

4.2 GEOLOGI ............................................................................................................................... 34 4.3 KONSTRUKSJONER ................................................................................................................ 35

Sundvollen jernbanebru ................................................................................................... 35 Planfri kryssing av Holeveien for gående og syklende .................................................... 35 Bruer for GS og atkomstveg på utfyllingen ...................................................................... 36

4.4 OVERVANN, DRENERING OG VA .............................................................................................. 38 4.5 TILTAK MOT STØY OG VIBRASJONER ........................................................................................ 38 4.6 ANLEGGSGJENNOMFØRING ..................................................................................................... 38

5 RAMS ............................................................................................................................................ 40

6 KONSEKVENSER ......................................................................................................................... 41

6.1 INNLEDNING ........................................................................................................................... 41 6.2 LANDSKAP ............................................................................................................................. 42 6.3 NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV .................................................................................................... 42

Nærmiljø .......................................................................................................................... 43 Friluftsliv ........................................................................................................................... 44

6.4 NATURMANGFOLD .................................................................................................................. 44 6.5 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ ........................................................................................... 45 6.6 OPPSUMMERING .................................................................................................................... 46

7 VEDLEGG ..................................................................................................................................... 47



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

4 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

8 DOKUMENTINFORMASJON ....................................................................................................... 48

8.1 DOKUMENTHISTORIKK ............................................................................................................ 48 Terminologi ...................................................................................................................... 48



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

5 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

SAMMENDRAG

Hensikten med rapporten er å beskrive endret utforming av stasjon og utfylling særlig som følge av høringsinnspill fra offentlige myndigheter. Endringene består i at utfyllingen er utformet i forhold til å

bevare så mye som mulig av eksisterende strandlinje opparbeide ny strandlinje med gruntvannsområder og øyer utforme Kleivbekken i ny trase

En annen endring er at kollektivknutepunktet er flyttet ned på utfyllingen med atkomster fra nye rundkjøringer i Sundvollenkrysset og på Sundøya. Atkomst på øvre nivå som ivaretar gang- og sykkeltrafikk fra oversiden av Holeveien opprettholdes. Utfyllingen er også utformet med tanke på ny tettstedsutvikling i Sundvollen rundt det nye kollektivknutepunktet. Det forutsettes at utfyllingen i fremtiden vil detaljreguleres for videre utvikling av områder til bolig og næring. En utfylling gir muligheter for areal til tettstedsutvikling som kan gi boliger i kort avstand til toget og der det kan tilrettelegges for et unikt bomiljø ved fjorden. Etter endringen er fyllingens størrelse redusert fra 185 til 125 daa. Endringen medfører at mer av eksisterende strandlinje ikke berøres av utfyllingen. Langs ny strandlinje skal det opparbeides en offentlig turvei som oppfyller kravene til universell utforming. Minst 70 % av den nye strandlinjen opparbeides til strandsone med gruntvannsområder og øyer. Forlenget Kleivbekk opparbeides med en mer buktende utforming med stor variasjon mellom terskler og kulper i et 30 meter bredt grøntdrag. Tyrifjorden er et vernet vassdrag og det er strenge restriksjoner til utfylling i slike områder. Det vises til merknadsbehandling og innkomne uttalelser fra offentlige myndigheter. Hovedkommentarene er at en stor utfylling vil være til nevneverdig skade og ulemper for allmenne interesser, da det kan være i strid med vernegrunnlaget for Tyrifjorden. Videre heter det at Kleivbekken og utforming av denne må sikres i bestemmelser og rekkefølgekrav. Endret utfylling viser avbøtende tiltak for naturmiljø i form av at større deler av eksisterende gruntvannsområder og dagens strandlinje kan opprettholdes. Det er også vist etablering av nye slike områder i hele den nye fjordfrontens lengde. Endret utfylling viser flere gruntvannsområder i Tyrifjorden enn det er i dag. Gruntvannsområder er viktig for sjøfugl og for planter, fisk og kreps. Endret hovedgrep for stasjon og utfylling gir samlet sett følgende endrede konsekvenser i forhold til opprinnelig planforslag: For Landskapsbilde er det store negative omfanget av utfyllingen redusert. Den vil fortsatt representere en forringelse av landskapet ved at den snevrer inn sundet og reduserer lesbarheten av den opprinnelige landformen, men i langt mindre grad enn i opprinnelig planforslag. For Nærmiljø og friluftsliv vil ny utforming og forbedrende tiltak som tilrettelegger for bruk og ferdsel slik de er forankret i planforslaget, gi økte positive virkninger for nærmiljø, og reduserte negative virkninger for friluftsliv. For Naturmangfold vil den nye løsningens utforming og planlagte habitatforbedrende tiltak gi mindre negative virkninger for naturmangfoldet. At tiltakene også forankres i planbestemmelsene styrker dette. For Kulturminner og kulturmiljø vil den nye løsningens utforming og forbedrende tiltak gi noe mindre negative virkninger for kulturminner og kulturmiljø. At tiltakene også forankres i planbestemmelsene styrker dette.



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

6 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

Figur 0-1: Nytt stasjonskonsept med utfylling på Sundvollen



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

7 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

1 INNLEDNING

Foreliggende rapport er en oppfølging av merknadsbehandlingen etter at reguleringsplanen for Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 var lagt ut til offentlig ettersyn 19. april - 24. juni 2018. Tyrifjorden er et vernet vassdrag og det er strenge restriksjoner til utfylling i slike områder. Planforslaget innbefattet en fylling i Kroksund i Hole kommune. Hensikten med rapporten er å beskrive endret hovedgrep for stasjon og utfylling som følge av høringsinnspill fra blant annet offentlige myndigheter. Følgende har kommet opp: • Planforslaget må regulere fyllingens utforming under vann med motfyllinger og strandarealer. • Utforming av Kleivbekkens bekkeløp må reguleres mer detaljert enn foreslått. Det minnes på at

Kleivbekken er en viktig gytebekk. • Utfyllingens omfang bør reduseres. Prosjektet har fått i oppdrag å planlegge og bygge jernbane med stasjon på Sundvollen. I henhold til prinsippet om samordnet areal og transportplanlegging er det ønskelig at flest mulig kan dra nytte av det nye transporttilbudet. Prosjektet ønsker å bidra til det gjennom en utfylling ved stasjonen og Sundøya som kan utvikles til attraktivt tettsted ved stasjonen og Tyrifjorden, for å styrke passasjergrunnlaget til stasjonen. Utfyllingen bidrar til å dempe uønsket arealpress andre steder i Hole og kan begrense utvikling av et spredt utbyggingsmønster. Kompakt arealutvikling tett på stasjonene gir grunnlag for at så mange som mulig kan ankomme til fots og på sykkel. Samtidig må disse områdene bygges ut med en kvalitet som sikrer tilflytting av bredt tverrsnitt av befolkningen slik at dette skal bli gode og attraktive boområder. I forbindelse med etablering en ny stasjon for Ringeriksbanen på Sundvollen det blitt sett på potensialet for å etablere et tettsted i tilknytning til stasjonen, med eller uten utfylling i Tyrifjorden. Dette arbeidet har pågått siden silingsrapporten. For å gi et passende passasjergrunnlag for jernbanestasjonen er det antydet behov for å utvikle et område på i størrelsesorden 6-8000 innbyggere, med supplerende sosial infrastruktur, handel, privat og offentlig service. Tekniske forutsetninger for etablering av en jernbanestasjon på Sundvollen og dimensjonering av stasjonen er fyldig omtalt i Detaljplan/teknisk plan, Generell del (FRE-00-A-25400) og er ikke gjentatt her. For overordnet beskrivelse av prosjektet og henvisninger til faglige detaljer og rapporter henvises til kapittel 1 i FRE-30-A-25300 Detaljplan/teknisk plan, strekning 3.



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

8 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

1.1 Vurdering av ulike størrelser utfylling

Tre ulike utfyllingsvarianter på Sundvollen ble illustrert i reguleringsplanen, som ble lagt ut til offentlig ettersyn. Se fig. 1-1.

Figur 1-1: Tre varianter av utfylling på Sundvollen og forslag til reguleringsplan. Brunt er baneformål, oransje er bebyggelse og anlegg, og grønt er landbruks- og friområder (C: Maksimalutfylling) A. Minimumsvarianten, tilstrekkelig til å etablere jernbane med stasjon, tilkomst, rømning, - og med

utfylling på landsiden av sporet. Dette tilsvarer omtrent illustrasjonen i silingsrapporten fra 2015.

B. Mellomvarianten, som vist i detaljplan/teknisk plan datert juni 2017, som har utfylling utenfor stasjonen og jernbanetraseen. Dette er en mellomløsning mellom de to andre variantene.

Variant A

Variant B

Variant C



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

9 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

C. Maksimalvarianten er i tråd med det regulerte planforslaget, og representerer stor fylling med

maksimal plass til bebyggelse e.l.

Prosjektet har vurdert innspillene vedrørende fyllingens størrelse og hvilken effekt en mindre fylling ville ha. Samtidig har det i prosjektet blitt søkt etter kostnadsreduserende tiltak. Gjennom hele prosessen har det blitt lagt vekt på å beholde kvaliteter som er nødvendig for et velfungerende knutepunkt. Den alternative stasjonsløsningen i fig 1-2 viser hvor liten en utfylling kan være, samtidig som den inneholder alle nødvendige funksjoner som en ny stasjon trenger.

Figur 1-2: Alternativt Kollektivknutepunkt og stasjon, hovedatkomst på kote +66, og gang/sykkelatkomst på kote +83 Det er prosjektets vurdering at den viste løsningen på en liten utfylling ikke svarer på bestillingen fra Kommunal- og moderniseringsdepartmentet om å tilrettelegge for byutvikling og mange nok reisende. Den nye stasjonen blir liggende i utkanten av sentrumsområdet og det er et begrenset antall boliger som kan ligge i kort avstand til stasjonen.

C. Maksimalvariant



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

10 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

2 SUNDVOLLEN STASJON OG TETTSTEDSPOTENSIAL

2.1 Endringer i stasjonsløsning og knutepunktfunksjoner

Hovedatkomst til stasjonen er flyttet ned til på utfyllingen. En sekundæratkomst for gående og syklende er fortsatt oppe ved øvre nivå ved Holeveien. Den nye løsningen beslaglegger mindre areal oppe ved Holeveien enn reguleringsplanløsningen. Likevel dekkes stasjonens behov på en tilfredsstillende måte.

Stasjonens plassering er grunnleggende for videre utvikling av Sundvollen som tettsted. Knutepunktet er sentralt lokalisert på utfyllingen med hensyn til infrastruktur både for kjørende og gående og på en slik måte at det gir god fleksibilitet til å utvikle tettstedet.

Figur 2-1 Illustrasjon som viser hovedgrep for stasjon, parkering og atkomstområder

A) Kollektivknutepunkt og hovedatkomst for buss, taxi, av- og påstigning B) Atkomst for gående/syklende og for driftkjøretøy C) Planfri kryssing under Holeveien D) Rundkjøringer med hovedatkomst E) Driftsatkomst og rømningsatkomst plattformer F) Heiser og trapper til plattform G) Trapper ved enden av plattform

D

D

F

E

E

C

A

F

G

B

C



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

11 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

Kollektivknutepunkt og hovedatkomst for buss, taxi, av- og påstigning (A) Overgang buss-bane, parkering, taxi, av- og påstigning legges i tilknytning til hovedatkomst på utfyllingen. Taxi og av- og påstigning er vist parallelt med jernbanen, mens busstopp med plass til 6 rutebusser er vist som langsgående parkeringslommer. Gående og syklende kan i tillegg benytte atkomst fra Holeveien. Det er også vist busstopp langs Holeveien. Atkomst for gående/syklende og for driftskjøretøy (B) Til atkomstområde ved Holeveien er det gang/sykkelveg fra Holeveien og til øvre atkomstnivå. Denne vegen skal også kunne benyttes av driftskjøretøy. Planfri kryssing under Holeveien (C) Gående og syklende sikres ved planfrie kryssinger under Holeveien to steder. På øvre nivå er denne koblet til gang- og sykkelvegnettet og busstopp langs Holeveien, mens ved Kleivbekken føres gang/sykkelveg sammen med bekken under Holeveien. Rundkjøringer med hovedatkomst (D) Sundvollenkrysset vil bli en viktig inngangsport til kollektivknutepunktet og det nye området som planlegges for boliger, næring og rekreasjon. Som element i å bedre fremkommeligheten og redusere forsinkelser for reisende til stasjonen, skal rundkjøringen i Sundvollenkrysset suppleres med en rundkjøring på Sundøya. Dette vil bidra til at bytte av transportmiddel blir mer effektivt ved at man kommer seg enklere inn og ut av området. (Se Fig. 2-2 Illustrasjon som viser kollektivområdet ved hovedatkomst)

Driftsatkomst og rømningsatkomst plattformer (E) Det er behov for kjøreatkomst til begge sidene av plattformene ved tunnelportal, både i forbindelse med beredskap ved rømning av jernbanetunnelen og for å kunne rydde plattformområdet fri for snø (E). På grunn av topografi, må atkomst til vestre plattform legges med avkjørsel fra Holeveien rett nord for bilverkstedet/den gamle bensinstasjonen. Denne stenges med bom for å hindre annen bruk av vegen. Atkomst til østre plattform skjer via gate som etableres som en del av gatenettet på den nye utfyllingen. Heiser og trapper til plattform (F) Prinsipp for utforming av og trappeatkomster endres ikke fra tidligere løsning. Heishus og trapper fra utfyllingen opp til plattform plasseres mest mulig sentralt for gang-, sykkel- og kollektivtrafikk. Plattformer og påhugg er flyttet ca. 40 m mot øst. Løsningen gir noe mindre høydeforskjell mellom atkomstområde ved Holeveien til hovedatkomst på Sundøya enn i planforslaget som har vært til høring. Heiser og trapper flyttes noe for å tilpasse seg en ny løsning, men denne endringen er begrenset i omfang da funksjonene beholdes. Det legges til rette for heiser ved hovedatkomst og enkle heiser fra atkomst ved Holeveien. Dette er samme antall som i tidligere, men med endret plassering. Antall trapper er uendret.



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

12 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

Trapper ved enden av plattform (G) Trapper ved enden av plattform er ikke endret i denne løsningen. Disse vil fungere både som som rømningstrapper og som en tilleggsatkomst.

Arealer for parkering Arealer for parkering, både HC-parkering nær stasjonen og for pendlere med bil og sykkel: Det tilrettelegges for inntil 300 parkeringsplasser for bil og like mange parkeringsplasser for sykkel. Dette er tilsvarende det som har vært beskrevet i tidligere planforslag. Innfartsparkering opparbeides som dagløsning i påvente av tettstedsutvikling rundt stasjonen. Ved en fremtidig tettstedsutvikling av disse arealene må det gjøres en nærmere vurdering av om innfartsparkering enten kan ivaretas i p-hus, i underetasje til ny bebyggelse eller på andre arealer i tilstrekkelig nærhet. Dette må avklares gjennom fremtidig planprosess Behovet knyttet til å kjøre og hente folk på toget vil ivaretas ved tilrettelegging for enkel av- og påstigning. Hentesituasjonen tar lengre tid, da folk gjerne kommer litt før toget ankommer og står og venter på de reisende. For at disse ikke skal oppta verdifull plass rett foran hovedinngangen til stasjonen, legges det til rette for korttidsplasser på parkeringsplassen nærmest stasjonen som kan benyttes til dette formålet. Bussoppstillingsplasser (buss-for-tog): Parkeringsplassen utformes slik at det er mulig å innpasse parkering for busser i avvikssituasjoner.

Figur 2-2 Illustrasjon som viser kollektivområdet med parkeringsplasser ved hovedatkomst

Endret vegsystem som følge av endret stasjonsløsning Ved alle alternativer av utfylling i forbindelse med Sundvollen stasjon vil eksisterende E16, Holeveien, være en viktig forbindelse mellom Sundvollen og Vik. I tillegg til å være innfartsveg mellom tettstedene vil den også måtte fungere dersom motorvegen på grunn av uforutsette hendelser skulle bli stengt og all trafikk derfra skulle bli ledet tilbake på avlastet vegnett.

Heiser/trapper

Trapper



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

13 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

For å opprettholde Holeveiens funksjon og legge til rette for et attraktivt kollektivknutepunkt og utviklingsområde må reisende få tilgang til området på en sikker og effektiv måte. Gående og syklende krysser planfritt Holeveien og holdes adskilt langs med vegen ved å videreføre rekkverksløsningen mellom veg og g/s-veg. Kryss etableres som rundkjøringer og avkjørsler er søkt sanert/begrenset. Viser også til Vedlegg 2 - Plan og profil veger.

Figur 2-3 Vegsystem med nye rundkjøringer i Sundvollenkrysset og på Sundøya, og veger til den nye stasjonen



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

14 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

Figur 2-4 Illustrasjon som viser langsgående busslommer på øvre nivå langs Holeveien, tilknyttet planfri kryssing under Holeveien for gående og syklende

2.2 Gang-sykkelatkomster til stasjonen

Gang-sykkelveger på Sundvollen

Man kan regne med at en avstand på 2-3 km vil være overkommelig med sykkel. Akseptabel gangavstand er erfaringsvis 1 km. Det antas også at dagens bruk av elsykler og andre elektriske fremkomstmidler vil gi lengre rekkevidde enn vanlig sykkel og føre til andre parkeringsbehov. Det viser seg at sikker sykkelparkering på stasjonene er avgjørende for at folk velger å sykle til toget. Det må tilbys gode fasiliteter med låsbare løsninger under tak, der det også er god sosial kontroll. Sykkelparkering bør lokaliseres tettest mulig på plattformene, helst innenfor atkomstområdet.

Busslommer

Busslommer



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

15 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

Figur 2-5 Nye og eksisterende gang- og sykkelveger i endret forslag til reguleringsplan

Kryssing av Holevegen for myke trafikanter

Gående/syklende som ankommer den nye stasjonen fra eksisterende sentrum/Sundvolden Hotel kan benytte undergang ved Kleivbekken og videre på bilfri veg frem til stasjonen. Gående/syklende som kommer fra områder på oversiden av dagens E16 vil kunne bruke atkomst ved Holeveien og ta trapper eller heis ned til plattform. Det etableres sykkelparkering ved alle atkomster. Reisende som ankommer med bil/buss vil i hovedsak bruke hovedatkomsten på Sundøya. Fremtidens bygater vil danne en attraktiv urban tilkobling for de som skal bruke stasjonen. Gang/sykkelveg under Holeveien blir en hovedakse for gående og syklende mellom stasjonen og eksisterende sentrum/Sundvolden Hotel. Det er vist en bru i Holeveien med en romslig lysåpning som gir plass til både gang/sykkelveg og bekken i et omlagt løp. Brukonstruksjonen skal være åpen og innbydende med mulighet for god sosial kontroll slik at oppholdsarealet under brua oppleves som en positiv og naturlig veg for myke trafikanter.



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

16 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

Figur 2-6 Øverst: Prinsipp for gang- og sykkelbru under Holeveien som også inkluderer Kleivbekken Nederst: utsnitt fra landskapsplan for de to planfrie kryssingene under Holeveien

2.3 Tettstedsutvikling på Sundvollen

Det store arealet som ikke detaljreguleres i denne fasen, vil benyttes til bolig- og næringsutvikling i fremtiden. Illustrasjoner under viser mulige løsninger, men dette er eksempler på hvordan tettstedet Sundvollen vil kunne fremstå med ny jernbanestasjon. Det er Hole kommune som er planmyndighet og som skal behandle detaljreguleringsplaner i fremtiden. En ny kommunedelplan er under arbeid.



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

17 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

Figur 2-7. Mulig tettstedsutvikling på utfyllingen. Tetttstedsutvikling skal bidra til at Sundvollen blir et attraktivt sted å oppholde seg, og der gående og syklende prioriteres. Det legges opp til gode og skjermede gang- og sykkelatkomster. Utfyllingen bør ha minst mulig biltrafikk og legge til rette for felles parkering under fremtidige bygg og terreng. I en midlertidig fase vil noen arealer kunne benyttes til overflateparkering. Ny stasjon på Sundvollen vil være en katalysator for tettstedsutvikling. Det er attraktivt å bo og jobbe nært et knutepunkt. Løsningen viser hvordan stasjon og ønsket tettstedsutvikling kan plasseres samtidig som noe av dagens strandsone kan bevares.



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

18 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

Figur 2-8. Mulig utviklingspotensial på liten utfylling. I påvente av tettstedsutvikling benyttes utfyllingsareal til parkeringsplass

2.4 Areal og utnyttelse

Det er sett på utviklingspotensial med og uten utfylling vest for jernbanen på Sundvollen. Økt befolkning på Sundvollen vil føre til behov for kommunal utbygging av skoler, barnehager, sykehjem, omsorgsboliger mm. Dette er ikke beskrevet i denne rapporten. Sundvollen har i dag noe over 1000 innbyggere. Illustrasjonen under viser 6 potensielle utviklingsområder der felt 1 og 6 er utviklingsområdene på Sundøya, og 5a og 5b som utgjør potensialet for utvikling i tilknytning til dagens sentrum. For områdene 2, 3 og 4 viser man mulig bebyggelse for å teste antall nye boliger som kan innpasses i gangavstand til stasjonen.



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

19 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

Figur 2-9. Mulig utbyggelse på de enkelte delområder som er vurdert i analysen Handel og andre sentrumsfunksjoner bør utvikles på delområde 5 og 6 ettersom grunnlaget for handel regnes som ganske begrenset. Disse må lokaliseres nær sentrum og knutepunktet for best mulig effekt. Oppsummert for de enkelte områdene vil potensialet for utvikling kunne brytes ned slik:

Område Areal BRA %BRA Boligareal Antall boliger

Antall mennesker

Næringsareal

1 61 500 98 400 160 96 000 1 010 2 500

2 64 000 41 600 65 38 000 360 900

3 140 000 98 000 70 85 400 810 2 000

4 41 000 30 800 75 29 000 280 700

5A 23 500 28 200 120 29 000 300 750

5B 20 000 26 000 130 22 000 230 600 4 500

6 24 000 39 600 165 28 000 300 750 11 000

Total 374 000 362 600 327 400 3 290 8 200 15 500



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

20 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

Oppsummert viser analysen at det med middels til høy utnyttelse tomtearealet til utbygging, vil være potensiale for et boligareal på ca 360 000 til 380 000 m2 med plass til noe over 8000 nye innbyggere. Dette forutsetter at tilgjengelige arealer i fremtiden blir regulert til et slikt formål. Arealene som etableres på den nye fyllingen (Område 1 og 6) gir mer enn 3000 nye innbyggere eller ca. 40% av totalt potensiale innenfor områdene som er vurdert.



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

21 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

3 LANDSKAP PÅ UTFYLLING OG FJORDKANT

3.1 Utfylling- utforming og tilpasning

Det søkes å bevare så mye som mulig av den eksisterende strandlinjen og den karakteristiske skråningen ned mot Tyrifjorden. Det gis mulighet for oppdeling av den nye strandsonen med etablering av mindre holmer, sund og viker. Utfyllingen er trukket bort fra land og det anlegges en bukt mellom utfylling og eksisterende terrengform der Kleivbekken renner ut. Det foreslås en utfylling som en halvøy til Sundøya. Ved utforming av den nye strandlinjen har hovedprinsippet vært å etablere en strandsone med gruntvannsområder, øyer og tiltak for å sikre biologisk mangfold. Terrenget er formet som en slak utfylling med helning 1:8. Helningen representerer kravet til slak skråning på motfyllinger under vann, og angir maksimalt fall på utfyllingen ut fra geotekniske hensyn. Det er viktig at høydeforskjeller på utfyllingen ikke fører til barrierer for bevegelseshemmede. Høyeste punkt på utfyllingen er kote +68 og overflaten formes slik at det blir god overflateavrenning og lett tilgjengelige atkomster til fjordsiden av utfyllingen under jernbanebru. Etablering av en ny naturlik strandlinje vil gi en naturlig sammenknytning til Tyrifjordlandskapet og vil bidra til å redusere fjernvirkningen av den nye stasjonsbyen.

Figur 3-1 Fjordfront med øyer og gruntvannsområder Et annet viktig prinsipp for fjordfronten er å tilgjengeliggjøre ulike deler av strandsonen for friluftsliv. I dag er eksisterende strandsonen lite tilgjengelig og deler av strandlinjen er privatisert. Det etableres en turvei på det utfylte arealet som gjør vannkanten tilgjengelig for opplevelse langs deler av strandsonen der det er aktuelt med ferdsel. Det har også vært vurdert mulighet for å bygge en kanal gjennom utfyllingen for å tilføre flere bo-og oppholdskvaliteter i det nye tettstedet rundt stasjonen. Kanal har i det videre arbeidet blitt lagt vekk pga investeringskostnader i forbindelse med geoteknisk stabilisering av tiltaket.



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

22 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

Utfyllingens avslutning under vann

Utfyllingen opparbeides med slake skråninger under vann (1:8) Det etableres gruntvannsbassenger med øyer i deler av fjordfronten og i disse områdene er utfyllingen under vann enda slakere.

Figur 3-2 Snitt C-C som viser utforming av fjordfronten med øyer og gruntvannsområder på utsiden av utfyllingen.

Figur 3-3 Snitt C-C som viser utforming av fjordfronten inn mot landsiden av utfyllingen der det dannes en ny fjordbukt

Figur 3-4 Illustrasjon viser utforming av fjordfronten med gruntvannsområder

Detaljering av strandsone

God utforming av den nye strandsonen skal gi en ny og attraktiv fjordfront for det nye tettstedet på Sundvollen. Fjordfronten skal bygges i forbindelse med opparbeidelse av stasjonen slik at strandsonen er ferdig opparbeidet og velfungerende før det nye tettstedet på utfyllingen etableres.



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

23 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

Vannspeilet i Tyrifjorden ligger på kote +63 og ny fremtidig bebyggelse skal ligge på flomsikkert nivå på kote +66,34 (200 år) eller over. Høydeforskjellen på 3 m bearbeides og formes slik at vannkanten i hovedsak blir tilgjengelig. Strandsonen, som er ca 700 meter lang, utvikles slik at arealet får en variasjon i funksjon og innhold. Minst 70% av strandsone utvikles til ny natur med grunntvannsområder og øyer. Resterende areal består av park og friluftsarealer og urban kant med torg med brygger. Dersom det ikke blir aktuelt å bygge en stor utfylling vil de samme prinsipper gjelde for utvikling av ny strandsone i reduserte utfyllingsalternativer. Mulighetene er mange og nedenfor vises noen utformingsprinsipper som kan gjennomføres i fjordfronten.

Figur 3-5 Illustrasjon viser mulig utforming av strandsone med gruntvannsområder og øyer



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

24 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

Figur 3-6 Utforming av fjordfronten med fiskeplass

Figur 3-7 Mulig utforming av badestrand



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

25 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

Figur 3-8 Prinsipputforming av brygge/torg

Figur 3-9 Fremtidig bruk av strandsonen. Turvei, møteplasser, natur, opplevelse



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

26 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

Figur 3-10 Fremtidig strandliv på badestrendene i Sundvollen

Tilpasning til økologiske forhold

Det er flere måter å legge til rette for et fremtidig biologisk mangfold og således en bærekraftig utgang av et stort terrenginngrep. Det bør tilrettelegges for en utforming som favoriserer arter som er utsatt for å forsvinne fra området, som for eksempel edelkreps. Noe av utredningsarbeidet i en tiltaksplan vil være utforming av strandlinje og artsforsterkningstiltak, f.eks.:

• kunstige øyer, odder og bukter

• steinrøyser/ rev

• steinranker

• bløtbunns/mudderområder

• sivområder

• store steinblokker

• naturlige masser (tas vare på fra før utbygging) Tilgangen på føde og skjul er avgjørende faktorer for hvor god en edelkrepsbestand er. Skjulmulighetene er ofte begrensende for hvor stor en krepsebestand kan være, og ofte varierer tilgangen på skjul i en sjø. På grus-, leire- og steinbunn finnes det som oftest naturlige skjul, mens andre deler av sjøen kan bestå av løsere bunn som ikke gir naturlige skjulmuligheter. I Sundvollen-bukta viste prøvefisket at det var gode tettheter av edelkreps langs utfyllinger og strandlinje med varierende substrat, mens bestanden var tynn eller fraværende ute på de store mudderflatene hvor det var lite stein og annet skjul. Utfyllingen og nye gruntvannsområder skal formes med henblikk på gode livsbetingelser for kreps. Det viktigste grepet er å dekke utfyllingsfoten med egnet bunnsubstrat for kreps herunder stein og naturstein i egnede dimensjoner, utplassering av større stokker og greiner samt etablere små øyer, steinranker og hauger med grovere stein som kan sikre krepsen gode skjulmuligheter. Når disse elementene er på plass vil det videre legges ut partier med stedegne bunnmasser som kan sikre hurtig revegetering og følgelig næringsgrunnlag for edelkreps. Det er forventet at disse tiltakene vil kunne komme en rekke andre ferskvannsorganismer til gode.



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

27 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

Figur 3-11 Prinsippskisse for etablering av krepsehabitat langs fjordkanten og partier av utfyllingen For andre artsgrupper som fugl og fisk vil en utforming av strandlinjen, for å gi mest mulig diversitet og heterogenitet i habitat og landskap, være det viktigste grepet sammen med å ta vare på mest mulig av den eksisterende vannkanten. Løsningen med bekkens løp inn i en fjordarm sikrer at en vesentlig del av eksisterende vannkant og kantvegetasjon fra Kleivbekken og videre på østsiden av fjorden kan bestå, mens vesentlige deler av den nyetablerte vannkanten rundt utfyllingen skal ha ulike grader av naturlig og semi-naturlig utforming med sivbelter og naturlig vannkantvegetasjon.

3.2 Parkdrag og turveier

Friluftsliv (gang- og sykkelforbindelser og turveier)

Sundvollen er et attraktivt utgangspunkt for friluftsliv. Tyrifjorden er i dag delvis tilgjengelig fra Sundøya og fra småbåthavnen. Resten av strandlinjen er privatisert. Sundvollen er interessant som utgangspunkt for turer både på fjordene, på åsene og i den bratte skråningen opp mot Krokskogen.

Parkdrag med turvei langs stasjonen

Det etableres et parkdrag med varierende bredde på ca. 40 m på landsiden og 15 m på fjordsiden av stasjonen. Parkdragene følger jernbanen og ivaretar gang- og sykkelforbindelse mellom øvre (Holeveien) og nedre (Utfyllingen) nivå. Parkdraget omslutter stasjonen og styrker konseptet «stasjonen i det grønne». Stasjonsparken ligger i skrånende terreng og gir mange fine utsiktsplasser og har følgende innhold:

Turvei med stigning 1:12 fra øvre til nedre nivå på landsiden inkludert brukryssing over Kleivbekken, Tursti med trapper på fjordsiden



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

28 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

Trapper mellom de ulike nivåene på stasjonen. Trappene utformes som 4 m brede trapper

med midtstilt håndløper og natursteinsdekke. Snøsmelteanlegg forutsettes.

Steder for aktivitet

Møteplasser

Vegetasjon med naturpreg: trær og busker- lyng og furu

Overvann/bekkesig

Turvei rundt øya og langs eksisterende strandlinje

I hele fjordfrontens lengde etableres en turvei som gjør vannkanten på ny fylling tilgjengelig for friluftsliv.

Turvei opp skråningen mot oppvekstsenteret

Atkomsttorget på øvre nivå (kote+ 83) knyttes sammen med en ny turvei som ledes opp mot oppvekstsenteret via planfri kryssing under Holeveien. Det opparbeides turvei i den del av terrenget som berøres av byggegrop for tunnel.

3.3 Kleivbekken

Kleivbekken opparbeides permanent i ny trasé og med et nytt lengdeprofil. Denne blir en viktig del av den blågrønne strukturen i den nye stasjonsbyen. Langs bekken prosjekteres gangtrase som knytter eksisterende sentrum sammen med kollektivknutepunktet. Kleivbekken må bygges om i ny trase fra et påkoblingspunkt ca 50 m på oversiden av Holeveien. Påkoblingen skal utformes med tilstrekkelige erosjonssikring.

Økologi og landskap

Det vil bli nødvendig å flytte Kleivbekken både horisontalt og vertikalt i forbindelse med den nye utfyllingen for å gi plass til stasjonen. Det er prosjektert en bred grønnkorridor på ca. 30 m for den nye Kleivbekken. Arealet skal sikre at bekken kan få plass til et buktende forløp. Det legges til rette for at bekken kan ha forskjellig vannstand, noe som gir bedre forhold for biologisk mangfold. Det må sikres at elverommet har nok kapasitet til de store nedbørstoppene og det må utføres hydrologiske beregninger i forbindelse med detaljprosjektering av bekketraseen. Undersøkelser i 2017/ 2018 har vist at bekken inneholder en tett bestand av bekkeørret men at den har mindre betydning i dag som gyteområde for større ørret i Tyrifjorden. Utrettinger og flomforbygging gjennom årene har sannsynligvis bidratt til at bekkens verdi er blitt redusert. Ved reetablering av bekken, vil vesentlige tiltak utføres for å forbedre forholdene for fisk og ferskvannsorganismer. Blant annet vil det bestrebes å anlegge bekken med en mer buktende utforming med stor variasjon mellom terskler og kulper.



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

29 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

Figur 3-12 Prinsippskisse - Utforming av Kleivbekken

Figur 3-13 Prinsippsnitt gjennom Kleivbekken En utfordring i dag er stor vannhastighet i nedre del og at dette gir mindre gode forhold for fiskeyngelen. I den nye situasjonen etableres terskler som gir stilleflytende vann på deler av



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

30 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

strekningen. Store stein plasseres på utvalgte steder i bekkeløpet. Steinene fungerer som energidempere for vannet og vil samtidig gi skygge og gjemmesteder for fisken. Elvebunnen reetableres på en naturlig måte. Eksisterende elvestein legges tilbake i ny situasjon. Bekkeskråningene reetableres med frodig undervegetasjon og flere høye trær som gir skygge for fisk, innsekter og dyr. På den ene siden kan det prosjekteres trapper og lignende, slik at det er mulig å komme ned til bekken på utvalgte steder. Gangbruer kan krysse over bekkeløpet. Gangbruene gir verdifull skygge for fisk i bekkesonen og sikrer gangtrafikk på tvers av bekken. Generelle økologiske prinsipper som må vurderes i videre prosjektering.:

Noen viktig fordeler med å la elva svinge seg er økt naturlig inntrykk, redusert vannhastighet, økt vanndekt areal.

Kantskog langs elva er viktig på flere måter. Den gir viktig skygge og viktig ly. Det naturlige vegetasjonsbelte motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr.

Tilrettelegge for gode gyteområder. Det bør tilrettelegges for at ørret kan vandre opp bekken på høsten, antar også en del bekkeørret med egne gyteområder. Gyteområder ligger på 0,2-0,7 m dyp med vannhastighet på 0,2-0,6 meter/sekund. God gytesubstrat i bekkebunnen må kunne opprettholdes

Tilrettelegge for gode oppvekstområder. Oppvekstområdene for ørret er de områdene den finner næring og søker skjul. Stein og grus i blanding er bra, gjerne med godt innslag av stein i størrelse 12- 30 cm

Trygge skjulesteder. Ørreten «står» gjerne over gjemmestedet sitt. Her fanger den «driv» av vanninsekter og plankton. Ørret, eller storørret lever fra 1- 5 år i bekken før de er store nok til å vandre ut i innsjø.

Kulper, dyppartier er meget viktig i en bekk. Uten disse områdene er det en overhengende fare for at livet i bekken dør ut ved ekstremsituasjoner som ved tørke sommerstid, og ved lavvannføring i kombinasjon med frost vinterstid.

Det er sannsynlig at flere arter vandrer opp i Kleivbekken på nærings- eller gytevandring. Noen av disse er bekkeniøye, ål, edelkreps, abbor og gjedde. I denne sammenheng er det vesentlig å utforme bekken med utforminger som hermer naturlige avsnøringer som terskler og evjer.

Edelkreps er en art som finnes i Tyrifjorden, og sannsynligvis har leveområder også i Kleivbekken. Habitatforbedrende tiltak for edelkreps er å øke tilgangen på huler og skjulmuligheter ved utplassering av stokker og større greiner, utplassering av steiner i ulik størrelse som legges i hauger og utplassering av kvister og risvaser/kvisthauger spredt på bunnen. Slike hauger vil også fremkomme naturlig som resultat av sidevegetasjon

Hydrologi

Nederste del av Kleivebekken er foreslått lagt om og forlenget ut i Tyrifjorden pga. ny jernbanestasjon på Sundvollen. I «FRE-00-A-26340/01A Beskrivelse av fysiske tiltak i vassdrag» er 200 årsflom i Kleivebekken beregnet til 7,0 m³/s (20 % klimapåslag eller 8,2 m³/s ved40% klimapåslag). 1000 årsflom er i tidligere beregninger for Drammensvassdraget utført av Norconsult i 2006 beregnet for dam Tyrifjord til å være 1610 m³/s med en tilhørende vannstand i Tyrifjorden på kote 66,56 moh. (NN2000). 200 årsflom er ved hjelp av samme metode beregnet til 66,34 moh. I forbindelse med utbygging av Sundvollen stasjon vil 200 årsflom med klimapåslag og samtidig høy vannstand i Tyrifjjorden bli tatt hensyn til, slik at flomvannføringen holder seg i bekkeløpet. Det vil også kontrolleres for om det finnes flomvannveier oppstrøms som kan lede vann inn på stasjonsområdet. Samtidig må det nye bekkeløpet erosjonssikres. Det må også vurderes om erosjon oppstrøms kan



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

31 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

medføre at bekkeløpet kan endres slik at vann igjen kan finne nye flomveier som kan renne over det nye stasjonsområdet. Viser til vedlegg 4 for lengdeprofil og snitt gjennom Kleivbekken.

Figur 3-14 Snitt A-A som viser Kleivbekken i ny trase

Figur 3-15 Illustrasjonsplan med snitthenvisning



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

32 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

3.4 Midlertidige tiltak på utfyllingen

Utfyllingen ved Sundvollen skal etterlates med midlertidig opparbeiding på en slik måte at den kan bli benyttet som park/friluftsområde, til sosiale arrangementer, samlinger og idrettsarrangementer og annen midlertidig bruk i påvente av at det kommer ny bebyggelse i området. De fremtidige utbyggingsarealene tilsås med eng i påvente av at tettstedet rundt stasjonen utvikles.

Figur 3-16 – Utfylling med tiltak som bygges som del av ny stasjon og knutepunkt



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

33 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

4 TEKNISKE KONSEKVENSER AV NY LØSNING

4.1 Geoteknikk

Grunnforhold

Grunnforholdene i Tyrifjorden består av kvikkleire. De øverste 2 til 4 m av kvikkleirelaget viser høyt vanninnhold mellom w=50% og 89% og lav tyngdetetthet mellom γ=15,8 kN/m3 og 17,7 kN/m3. Dette er en indikasjon på at leira er lite komprimert i toppen. Videre nedover øker tyngdetetthet og vanninnhold blir lavere. Ut fra totalsonderinger tolkes det mektighet av hele kvikkleirelag mellom 4 m og 19 m. Under kvikkleira er det påvist berg. Stedvis tolkes det et morenelag mellom kvikkleire og berg. Tolkning av bergkoter ut fra utførte grunnundersøkelser er vist i vedlegg 5 side 1. Kartet viser at bergnivå stiger generelt fra nord til sør i Tyrifjorden, men at bergnivået har lokale dype partier. I vedlegg 5 side 2 er tolket løsmassemektighet vist. Løsmassenes mektighet på sjøbunnen viser også en generell økning fra nord til sør, men også fra øst til vest. Størst løsmassemektighet er det påvist i sørvestre og sørøstre del av reguleringsområdet.

Figur 4-1 Løsmassemektighet i Sundvollen (se også vedlegg 5 side 2)



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

34 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

Geotekniske tiltak under utfylling

Steinfylling i Tyrifjorden må legges ut trinnvis og det kreves en detaljert utfyllingsplan for å ivareta områdestabilitet under alle utfyllingstrinn. Hvis man ønsker å unngå behov for grunnforsterkning må det velges en slak motfylling under vann. I første omgang skal det legges ut et sandlag på sjøbunn. Foreløpig er det antatt at mektighet av sandlaget er ca. 0,5 m. Sandlaget har som formål å virke som et drenslag, men den skal også forhindre oppvirvling av løse sjøbunnssedimenter. Når sandlaget er etablert må det settes vertikaldren. Vertikaldren har som formål å drenere bort porevannet fra løsmassene under utfylling. Dette er viktig både med tanke på stabilitet og setninger. Når grunnen belastes vil dette føre til oppbygging av poreovertrykk, noe som svekker stabiliteten. Ved bruk av vertikaldren kan poretrykksutjevning fremskyndes betydelig. Også setninger vil fremskyndes. Vedlegg 6, side 1 viser detaljer rundt oppbygging av steinfyllingen. Det er antatt en konservativ avstand mellom vertikaldren på en meter i beregning av kostnader. Det er foretatt supplerende grunnundersøkelser som skal gi bedre grunnlag for å bestemme permeabilitet og krypsetningsegenskaper av kvikkleira. Ut fra disse resultatene kan det utføres en detaljprosjektering av senteravstand. Foreløpige vurderinger har ført til en senteravstand på 2 m, og det antas at endelig senteravstand vil ligge mellom 1 og 2 m. Når sandlaget er fylt ut og vertikaldren er installert kan utfylling med sprengsteinsmasser startes. Det er viktig at utfylling skjer lagvis. Utfylling på sjøbunn må utføres med lekter opp til ca. kote +60,0. Over kote +60,0 kan utfylling utføres fra land. Mektighet av de enkelte lagene vil være ca. 2 m, og det forventes at det må legges ut ca. 4 til 5 lag ved ønsket fylling til maks kote +68,0. Fyllingshelning må velges slak nok, slik at stabilitet av fyllingen er ivaretatt. Det kan etableres en stabil fylling med helning 1:8 uten at det behov for andre stabiliserende tiltak. Dette gjelder for hele fyllingsskråning inn i Tyrifjorden, både på vest-, sør- og østside. Det forutsettes at primærsetninger for fyllingen vil være unnagjort før endelig anlegg er ferdig og Sundvollen stasjon er idriftsatt. Endelig masseuttak på Sundvollen er fremdeles usikkert, men det vil være en periode på minst 2 år etter at alle steinmasser er lagt ut hvor det pågår arbeider med stasjon, bru og landskapstiltak på fyllingen.

Geotekniske tiltak langs Kleivbekken

Helning mot Kleivbekken er tenkt å bli etablert med helning ca. 1:6. Bunn av Kleivbekken på utlagt fylling vil ligge ca. en halv meter under midlere vannstand. Generell er det tilstrekkelig stabilitet mot utvidet utløp av Kleivbekken på utlagt fylling. Under planlagt jernbanebru vil det være økt krav til områdestabilitet for å tilfredsstille Bane NOR’s Teknisk regelverk (TRV). Det er derfor behov for å etablere soner med kalk/sement-stabilisering langs utvidet bekkeløp og under og litt ved siden av planlagt jernbanebro. Etter at sandlaget er lagt ut og vertikaldren er installert må det etableres en kalk/sement-stabilisert sone på hver side langs Kleivbekken. Plassering og bredde av kalk/sement-stabilisert sone er avhengig av valgt utforming av utløpet til Kleivbekken. Viser til vedlegg 6 side 2 for snitt under jernbanebru. Etter etablering av kalk/sement-stabilisert sone legges det ut steinmasser til ønsket nivå.

4.2 Geologi

Ingen endringer i forhold til forrige planforslag.



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

35 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

4.3 Konstruksjoner

Sundvollen jernbanebru

Bruas tverrsnitt og banens geometri er blitt endret. Brutverrsnittet er endret fra traubru til bjelkebru. Bæringen er lagt mer direkte under sporet, for å optimalisere bruas funksjon og redusere kostnader. Det vil fremdeles være mulig å oppnå tilstrekkelig frihøyde under brua ved kotering av terreng og etablering av underganger for fremtidig byutvikling på sydsiden av sporet.

Figur 4-2 Endring av tverrsnitt fra traubru til bjelkebru, ved og utenfor stasjon.

Planfri kryssing av Holeveien for gående og syklende

Det etableres 2 nye planfrie GS-kryssinger av Holeveien. Den første etableres nær nytt Sundvollenkrysset som skal etableres som en rundkjøring og den andre ligger ved stasjonens øvre nivå. Det er viktig at disse kryssingene oppleves åpne og attraktive. Kryssingen nær Sundvollenkrysset vil sammen med den planfrie kryssingen for gående og syklende føre Kleivbekken under Holeveien. Kryssingen utføres som ei landkarsløs platebru. Se figur 6.4. Spennvidde og fundamentering vurderes videre. Kryssingen under Holeveien ved stasjonens øvre nivå vil måtte utføres som en kulvert på grunn av kryssingens korte avstand til underliggende jernbanekulvert. Endelig spennvidde på kryssingen må vurderes videre i senere planlegging.



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

36 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

Figur 4-3 Illustrasjon bru for planfri kryssing under Hoelveien. Bekken vist til venstre for gangvegen

Bruer for GS og atkomstveg på utfyllingen

Det etableres to bruer over blågrønn struktur på utfyllingen, en bru for bilveg med fortau og en bru for gs-veg. I modellen vises bruene som stålbruer med vertikal kurvatur, og underkant av bruene bør ligge på minimum på kote +66,3. Bruen for atkomstveg opp til stasjonen skal fungere både som GS-trase og vegtrase. Endelig bredde og spennvidder må vurderes i den videre planleggingen. Foreløpig ligger er det planlagt for en bredde på noe over 11 meter på brua. Brua for GS-trafikk over bekken vil kun fungere som en enkel GS-veg, som har tilstrekkelig bredde til å føre gangvegen over. Gangvegens bredde er 3 meter.



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

37 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

Figur 4-4 Bruer på utfylling for adkomstveg til plattform og gang- og sykkelveg. Sett mot stasjonen.

Figur 4-5 Bru på utfylling for adkomstveg til plattform og gang- og sykkelveg. Sett mot stasjonen.

Figur 4-6 Bru på utfylling for turveg over Kleivbekken til kollektivknutepunkt. Portal og stasjon i bakgrunn.



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

38 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

4.4 Overvann, drenering og VA

For overordnet beskrivelse av håndtering av overvann, drenering og VA henvises til Detaljplan/teknisk plan, Strekning 3 (FRE-30-A-25300). Utfylling for Sundøya og stasjonen endrer ikke prinsippene beskrevet i vesentlig grad.

4.5 Tiltak mot støy og vibrasjoner

Bane, E16 og Holevegen ligger i samme trasè som tidligere forslag til reguleringsplan. Det er foretatt en mindre justering av stasjonens plassering. Endringen er vurdert til å ikke endre resultatet fra tidligere beregninger. Det er derfor ikke gjort noen videre vurdering på støy i denne rapporten.

4.6 Anleggsgjennomføring

Med gjeldende entrepriseinndeling er det planlagt å ta ut omtrent 730 000 pfm3 (faste masser) fra tverrslaget på Sundvollen. Med utvidelsesfaktor 1,8 tilsvarer dette 1,3 millioner pam3 (anbrakte masser). Massebehovet til utfylling for Sundøya og jernbanestasjonen er antatt å være ca 1,64 millioner pam3 som er mer enn det som planlegges tatt direkte ut fra tverrslaget på Sundvollen. Økt mengde masser til utfyllingen må sikres ved å frakte dem sydfra med lastebil, eller ved å endre på entreprisegrenser i tunnelen slik at behovet dekkes. Det er foreløpig ikke avklart endelig entreprisegrenser. Viser også til Detaljplan og teknisk plan, Fagrapport anleggsgjennomføring Strekning 3 (FRE-30-A-25160_01A) for krav til arbeidsopplegg rundt utfylling og tiltak for å begrense partikkelspredning og sikre vannkvalitet i anleggsfasen. All anleggsatkomst og masser til utfylling vil innledningsvis fraktes inn til anleggsområdet og utfyllingen via ny rundkjøring som etableres på Sundvollen. Når hovedtunnelen har fått gjennomslag kan også hovedtunnel kunne brukes som et direkte tverrslag for å slippe mest mulig transport av sprengstein på offentlig veg. Rundkjøringen i Sundvollenkrysset planlegges etablert midlertidig for anleggsperioden. Størrelsen på rundkjøringen tilpasses behovet for full trafikk på E16, anleggstrafikk til utfyllingen og betjening av fylkesveg 156 mot Åsa. Når ny E16 er satt i drift og trafikkvolumet på Holeveien er vesentlig redusert, vil rundkjøringen bygges permanent. Størrelsen kan da reduseres på grunn av mindre trafikkvolum samtidig som rundkjøringen og deler av Holeveien løftes for å gi plass til bru over GS-veg og Kleivbekken. Trafikken vil da i en periode måtte finne en omkjøring via Sundvollen sentrum. Innledningsvis vil Kleivbekken ligge i eksisterende trase frem til deler av utfyllingen er etablert. Når nytt elveleie er bygget, vil bekken flyttes over til permanent trasee. Som vist i figur 4.6 tilrettelegges det for en midlertidig bru over ny rundkjøring og anleggsveg for å sikre planfri kryssing for GS-trafikk ved Sundvollenkrysset. Denne GS-bruen vil måtte være operativ i hele anleggsperioden, for å sikre en trygg veg for fotgjengere og sykelister som skal krysse fjorden.



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

39 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

Figur 4-7 Prinsippskisse - GS-veger i anleggsfasen Illustrasjonen viser med rosa farge eksisterende gang- og sykkeltraseer, med rød farge nye gang- og sykkelveger, med lilla farge midlertidige gang- og sykkelveger. Planskilt kryssing – bru eller undergang - er vist med sort stiplet linje. Anleggsatkomst er markert med røde piler. Sti/tråkk er vist som gul stiplet linje. Tilrettelagt kryssing av Holeveien i plan (ikke del av hoved-gang-og sykkelvegnett) er vist som varseltrekanter med en fotgjenger inne i trekanten.



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

40 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

5 RAMS

Kollektivknutepunktet er i forhold til tidligere plan, flyttet fra øvre nivå og ned på utfylling. Dette medfører en endring i personstrømmer. I forrige forslag til reguleringsplan ble det tilrettelagt for tilkomst både for reisende, redningsetater og drift og vedlikehold fra det øvre nivået. Endringer som foreslått i denne rapporten medfører ingen vesentlige forskjeller fra dette konseptet. Med foreslått løsning er det fortsatt flere tilkomster til plattform på begge sider av Kleivbekken, samt tilkomst med nyttekjøretøy, eksempelvis for snøbrøyting, til begge plattformer ved portal Sundvollen. Det må i det videre arbeidet sikres at forutsetninger i forslag til reguleringsplan med hensyn på dimensjonering av brannslokkepunkt, tilkomster og responstid fortsatt er gyldige for det nye konseptet. Stasjonen vil være brannslokkepunkt for både den lange tunnelen mellom Jong og Sundvollen og tunnelen under Vik. Det medfører at det er en forhøyet sannsynlighet for et brannscenario her. Ved planlegging av bebyggelse nær jernbanen bør avstand fra jernbanen vurderes. Basert på disse overordnede vurderingene er det ingen vesentlige RAMS-forhold som bør vektes ved valg av alternativ. Det må imidlertid gjøres ytterligere vurderinger når valgt løsning detaljeres.



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

41 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

6 KONSEKVENSER

6.1 Innledning

Nytt forslag til planutforming og planbestemmelser for utfyllingen på Sundvollen er vurdert opp mot de konsekvenser som ble vurdert for det planforslaget som har vært på høring. Som omtalt tidligere viste høringsutgaven en utfylling på Sundvollen som én stor sammenhengende flate fordelt mellom to hovedformål, jernbane og byggeområde. Plankart og bestemmelser ga få føring på hvordan flaten skulle utformes og det var ikke angitt nærmere detaljering av strandsonen. I konsekvensutredningen ble det da lagt til grunn at planen ville gitt hjemmel for å fylle ut to tredeler av bredden på sundet, og at det i prinsippet kunne bygges helt fram til strandkanten slik planen var utformet. I dette kapittelet vurderes endringer i konsekvenser ved et nytt og mer bearbeidet planforslag hvor flere kvaliteter er innarbeidet og forankret i planen enn i opprinnelig høringsforslag. Det er endring i konsekvens fra opprinnelig planforslag til nytt planforslag som presenteres her. Det presiseres at konsekvenser i anleggsfasen ikke er omtalt i denne rapporten. For disse vurderingene henvises det til de respektive konsekvensutredningsrapportene. For forhold knyttet til tiltakets effekter på vannmiljø, blir konsekvensvurderingene styrket med to spesifikke rapporter. Dette gjelder en eksisterende rapport (FRE-30-A-23320) som vurderer tiltakets effekter på vanngjennomstrømningen i Kroksundet inkludert vannutskiftingen mellom Steinsfjorden og Tyrifjorden. Denne rapporten konkluderer med at tiltakene i prosjektet i liten grad påvirker vannutskiftingen i Steinsfjorden. Den andre er en rapport (under utarbeidelse FRE-30-A-25321) som vurderer konsekvenser av anleggsgjennomføringen med hensyn til vannkvalitet. Denne rapporten legges ved oversendelse til KMD og vil danne grunnlag for avbøtende tiltak og prosjektets søknad om anleggskonsesjon etter forurensningsloven. Her vurderes bl.a. følgende forhold;

spredning av partikler påvirkning som følge av tilførsel av nitrogenforbindelser fra uomsatt sprengstoff som vedheng

på tilførte masser spredning av plast fra tilførte masser mobilisering, spredning og påvirkning av forurensede sedimenter vurdering av sumeffekter på vannkvalitet og naturmangfold lokalt i Kroksundet mulig sumpåvirkning av drikkevannsinntak i Tyrifjorden

Konsekvensvurderingen av ikke prissatte konsekvenser tar utgangspunkt i verdi-, omfang- og konsekvensvurderingene presentert i teamrapportene for hver av de ikke prissatte konsekvenstemaene. For nærmere omtale av metode og forutsetninger viser vi til disse rapportene. Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i det formelle plankartet og tilhørende bestemmelser og de føringer dette gir for utnyttelse og utforming av utfyllingen. Det innebærer at utbyggingen på byggeområdet ikke vurderes som del av denne planen ut over det som forankres i de formelle plandokumentene, dvs i plankart og bestemmelser. Konsekvenser av sentrumsetableringen vil tilhøre den planen som må utarbeides som grunnlag for utbygging på utfyllingen gjennom en egen detaljregulering. Det er gjennomført konsekvensvurdering av alle tema som i følge håndbok V712 skal utredes, unntatt for naturresurser. Naturressurser er utelatt fordi endringene i konsekvensgrad er ubetydelige og ikke beslutningsrelevant. Det innebærer at konsekvenser for følgende tema er vurdert:

Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmangfold Kulturminner og kulturmiljø



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

42 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

6.2 Landskap

Revidert planforslag på Sundvollen gir klarere føringer for utforming og opparbeidelse av utfyllingen og områdene rundt stasjonen, og endrer dermed noen av de faktorene som førte til konsekvensvurderingen i forrige utgave. Et viktig grep er at opprinnelig strandsone beholdes vest for stasjonsområdet, slik at utfyllingen løsrives fra land, og får mer karakter av halvøy. Strandsonen er oppdelt og detaljert, ikke bare i illustrasjonsplan, men også i planforslaget. Opparbeidelse av en naturlik strandsone med vegetasjon og opplevelseskvaliteter hjemles nå i planen. Kleivbekken er lagt om, men følger nå et grøntdrag sentralt i området med et utløp mot fjorden som virker naturlig og sannsynlig i landskapet. Utfyllingsfoten strekker seg like langt ut i sundet som i opprinnelig planforslag. Oppdelingen av strandsonen med etablering av mindre holmer, sund og viker, gjør likevel at utfyllingen fremstår som mindre massiv. At den også er trukket bort fra land gjør at den i større grad føyer seg inn i et landskapstrekk i området, der flere større og mindre øyer bryter opp det grunne fjordløpet.

Figur 6-1 Til venstre utsnitt av forslag til landskapsplan for Sundvollen (pr. 30. nov. 2018). Til høyre ortofoto som viser fjordlandskapet i Kroksundet For landskapsbilde er det store negative omfanget av utfyllingen redusert. Den vil fortsatt representere en forringelse av landskapet ved at den snevrer inn sundet og reduserer lesbarheten av den opprinnelige landformen, men i langt mindre grad enn i opprinnelig planforslag. For landskapsbilde i delområde Tyrifjorden-Steinsfjorden (KU Landskapsbilde) reduseres konsekvensgraden og blir dermed noe mindre negativ enn i opprinnelig planforslag.

6.3 Nærmiljø og friluftsliv

I planforslaget som har vært på høring ble det lagt til grunn og sikret i bestemmelsene at eksisterende ballbane i Sundvollbukta skal reetableres, og at det skal opparbeides gangveg, aktivitets- og oppholdsarealer langs den utfylte strandlinjen. I den nye løsningen blir ballbanen erstattet økonomisk, men er ikke sikret opparbeidelse i sitt opprinnelige nærmiljø. Framtidig tettstedsutvikling ble ikke vurdert, og er heller ikke en del av vurderingen som gjøres her Utfyllingen ble i konsekvensutredningen av opprinnelig planforslag vurdert å gjøre et stort inngrep i form av arealbeslag i Kroksundet og Tyrifjorden som friluftsområde, og i vesentlig grad redusere vannspeilet i Kroksundet som er ferdselsåren mellom Tyrifjorden og Steinsfjorden, og mellom Sundvollen og Kroksund. Størrelsen på utfyllingen ble vurdert også å gi negative visuelle konsekvenser for opplevelseskvaliteter i nærmiljø- og friluftsområder utover selve Kroksundet og Sundvollbukta, og da særlig friluftsområdene i Krokkleiva og kanten av Krokskogen som utfyllingen er mest eksponert fra. Ødeleggelsen av eksisterende strandsone ble vurdert som negativt for eksisterende nærmiljø, men dette ble tillagt liten vekt siden strandsonen i området i stor grad er privatisert. Ny allment tilgjengelig strandsone ytterst på utfyllingen ble vurdert som positivt for både



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

43 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

nærmiljø og friluftsliv, men ble også vurdert å få noe lang avstand til eksisterende bebyggelse pga. utfyllingens utstrekning. Etter høring er den store utfyllingen bearbeidet. Et viktig hovedgrep i det nye planforslaget er å bevare så mye som mulig av eksisterende strandsone i Sundvollbukta, dvs. at strandsonen sørvest for jernbanelinja bevares. Nordøst for jernbanelinja reetableres Kleivbekken gjennom utfylt areal som krysser under jernbanelinja og møter Tyrifjorden i en ny bukt mellom eksisterende strandsone og utfylt areal. Utfyllingens strandsone er bearbeidet og i større grad tilført kvaliteter for ferdsel og opphold som er sikret med eget reguleringsformål med tilhørende bestemmelser. I tillegg er større deler av opprinnelig strandsone på Sundøya bevart og reguleres til park og friluftsformål.

Figur 6-2 Oversikt utfylling, atkomstveger og stasjonsplassering I det følgende gis en vurdering av endringer dette gir som følge av konsekvensvurderingene for nærmiljø og friluftsliv som forelå til høring.

Nærmiljø

For eksisterende nærmiljø i området fra Rørvik til Sundvollbukta og Sundvollen vurderes ny utforming av utfyllingen å ha reduserte negative virkninger. Det gjelder for eksisterende strandlinje fra Rørvik til Sundvollen, der privat strandsone med bevares i større grad. Viktigere for nærmiljø er likevel at ny utforming i større grad er sikret opparbeidelse av allment tilgjengelig strandsone med gode kvaliteter for ferdsel og opphold gjennom planforslaget. I tillegg er det sikret blågrønne friområder og ferdselsårer langs Kleivbekken mellom Holeveien og ny strandsone på utfylt areal, noe som i større grad enn i høringsforslaget bidrar til å bringe eksisterende og framtidige nærmiljø sammen. Denne kvaliteten forsterkes av at byggeområdene mellom utfylt areal og kulturminnelokalitetene inkl. Gamleskolen tas ut, slik at kulturminnelokalitetene, Gamleskolen som møteplass og den blågrønne strukturen danner en helhet. Samlet vurderes endringene i utfyllingens utforming å ha positiv virkning for nærmiljø.



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

44 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

Friluftsliv

Ny utforming av utfylt areal reduserer det konkrete arealbeslaget i Kroksundet i noen grad. Planendringen ivaretar også i større grad opparbeidelse av allment tilgjengelig strandsone og mulighetene for ferdsel med kano og kajakk, og på isen om vinteren når det er mulig (motorisert ferdsel inngår ikke i vurderingen). Begge deler bidrar til å redusere negative virkninger for friluftsliv lokalt i Kroksundet, både i nær og fjernvirkning, men stor utfylling snevrer fremdeles inn sundets vannspeil, opplevelseskvaliteter og ferdselsmuligheter. Samlet konsekvensgrad er i opprinnelig konsekvensvurdering satt ut fra Tyrifjordens høye verdi som regionalt friluftsområde og varig vernet vassdrag der friluftsliv inngår som et av vernekriteriene. Vurderingen av konsekvensene av de samlete inngrepene i friluftsområdet endres ikke, selv om opparbeiding av en allment tilgjengelig strandsone med turveg har positiv skadereduserende virkning. Gudbrandsdalsleden som veg- og stinett for friluftsliv påvirkes i liten grad av ny utforming. Den følger den historiske kongevegen der attraktivitet og opplevelseskvaliteter forringes, selv om linjeføring, bruksmuligheter og tilgjengelighet opprettholdes. Oppsummert vil ny utforming og forbedrende tiltak slik de er forankret i planforslag gi noe reduserte negative virkninger for friluftsliv.

6.4 Naturmangfold

I forbindelse med ny løsning av ny utfylling med utforming av Kleivbekken ut i Sundvollbukta, er det planlagt en rekke tiltak for å ivareta eksisterende og fremtidig naturmangfold. I det følgende gis en vurdering av hvordan og hvorvidt disse tiltakene reduserer negative virkninger knyttet til opprinnelig løsning med stor utfylling. Den lokalt viktige naturtypelokaliteten med verdifulle mudderbanker og vannkantvegetasjon innerst i Sundvollbukta vil gå tapt også ved den nye løsningen på samme måte som i opprinnelig planforslag. Deler av den nyetablerte vannkanten langs utfyllingen skal imidlertid ha naturlig utforming, med mudderflater og stedegen vannkantvegetasjon. Det legges dermed til rette for at pusleplanter og noe av den karakteristiske elvesnelle-starrsumpen kan reetablere seg i området. Mudderflater kan dannes ved å skape variasjon (som bakevjer) der finere løsmasser kan sedimentere. Løsningen med å føre Kleivbekken ut mellom utfyllingen og dagens strandsone i sørøst sikrer også at en vesentlig del av eksisterende vannkant og kantvegetasjon i området fra Kleivbekken og videre østover mot Elstangen kan bestå. Når det gjelder naturtyper og vegetasjon representerer den nye løsningen en klar forbedring sammenliknet med opprinnelig stor utfylling. I de grunne og produktive områdene i Sundvollbukta hekker det vanligvis toppdykker, knoppsvane og sothøne (Sårbar) og vannfugl bruker område til næringssøk gjennom hele året så lenge området er isfritt. Dette er også viktige oppvekstområder for fisk og andre ferskvannsorganismer. Etableringen av gruntvannsområder med naturlig vegetasjon langs utfyllingen vil kunne skape nye hekkeområder og oppvekstområder for fisk, som i noen grad erstatter de som går tapt. Anleggelsen av små kunstige øyer kan også gi egnede hekkeplasser for vann- og våtmarksfugl. Samtidig beslaglegges fremdeles store deler av de viktige beite- og overvintringsområdene i Kroksund. Restarealene mellom jernbanebrua og vegbrua vil bli kritisk små og lite egnet som beite- og rasteområder for forstyrrelsessensitiv fugl. Det planlegges flere habitatforbedrende tiltak for kreps rundt deler av utfyllingen og i de nyetablerte gruntvannsområdene. Tiltakene omfatter bl. a. utlegging av stedegne bunnmasser og stein i egnede dimensjoner for å sikre krepsen god næringstilgang og skjulmuligheter. Habitatforbedrende tiltak var også planlagt for å avbøte negative virkninger ved opprinnelig stor utfylling, men tiltakene var ikke utredet i detalj, og det forelå såpass stor usikkerhet ved effektene at de i liten grad ble vektlagt i konsekvensvurderingen. Forskjellen mellom de to løsningene består i praksis at de habitatforbedrende tiltakene knyttet til den nye løsningen er mer konkretisert, slik at det foreligger mindre usikkerhet ved de positive virkningene tiltakene vil kunne gi. Omlegging og reetablering av Kleivbekken med en rekke habitatforbedrende tiltak lå til grunn for vurderingene knyttet til tidligere planforslag. Konsekvensene for bekken ble vurdert som positive, ved at funksjonsområdene for viktige arter ville bli forbedret. I den nye løsningen er de habitatforbedrende tiltakene beskrevet enda nærmere, men de to løsningene bygger i det store og hele på de samme forutsetningene.



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

45 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

Produktive gruntvannsområder har en helt spesiell betydning for artsmangfold av fisk og ferskvannsorganismer i en innsjø. Den massive utfyllingen på Sundvollen vil medføre tap av betydelige gruntvannsområder ved Sundvollen. Dette vil lokalt få betydning både for artssammensetning og Kroksunds egnethet som oppvekstområde for en rekke fiskearter. I mange av Norges innsjøer har viktige våtmarker og gruntvannsområder gått tapt, og flere artsgrupper som er typiske for slike områder er overrepresentert på rødlista. Situasjonen for disse viktige økologiske funksjonsområdene er derimot relativt god i Tyrifjord-systemet. I første rekke er det Steinsfjorden, som er en relativ grunn og næringsrik innsjø med store gruntvannsarealer og bukter med vannvegetasjon og sivbelter, som innehar mye av de samme verdiene som Sundvollsbukta. I Tyrifjorden er situasjonen en ganske annen med store dypvannsarealer og kantsoner preget av svaberg og steinstrender. Kroksund og Sundvollenbukta er i så måte litt utypiske for Tyrifjorden, men med eksisterende vern eller pågående verneprosesser for de store gruntvannsområdene ved Sælabånn og Røssholm/Karlsrudtangen er de største og trolig viktigste gruntvannsområdene godt ivaretatt. Situasjonen for disse viktige økologiske funksjonsområdene er følgelig relativt god i Tyrifjord-systemet. I vurderingen av samlet belastning etter Naturmangfoldslovens §10 i KU naturmangfold ble det følgelig ikke vurdert å følge ytterligere sumvirkningseffekt til utfyllingen på Sundvollen. Oppsummert vil den nye løsningens utforming og planlagte habitatforbedrende tiltak gi positive virkninger for naturmangfoldet. At tiltakene også forankres i planbestemmelsene styrker dette. Løsningen representerer således en forbedring av opprinnelig løsning med stor utfylling. Samtidig vil utfyllingen fremdeles beslaglegge store deler av viktige funksjonsområder, og gi negative virkninger som ikke avbøtes ved de planlagte tiltakene. Samlet sett vurderes en stor utfylling i Sundvollbukta uansett som negativ for naturmangfoldet, men bedre enn i opprinnelig reguleringsplanforslag.

6.5 Kulturminner og kulturmiljø

I forbindelse med planforslag for ny utfylling hvor Kleivbekken føres ut i en bukt mellom utfyllingen og sørøstre eksisterende strandsone er det planlagt en rekke tiltak og endringer, som bearbeidet strandsone til utfyllingen, reetablering av Kleivbekken, bukt og endret vegsystem. I det følgende gis en vurdering om disse tiltakene gir endringer i konsekvensvurderingene for kulturminner og kulturmiljø knyttet til opprinnelig løsning med stor utfylling. Stor utfylling i Sundvollbukta lå til grunn for plan og konsekvensutredning på høring. Som tidligere omtalt er framtidig tettstedsutvikling ikke vurdert i planframlegget på høring, og er heller ikke en del av vurderingen som gjøres her. Bergkunstlokaliteten, bygningsmiljøet på Benterud og det gamle skolehuset inngår ikke i den omarbeidete reguleringsplanen, men er i influensområde til planen. Visuelt vil bukt og reetablering av Kleivbekken sammen med ny gang- og sykkelveg i grøntdrag fremfor kulturminnelokalitetene være positivt for kulturmiljø. Dette forutsetter at kulturminnene blir en kvalitet i området. Sundvollen og Kroksund fremstår ikke som et typisk «vakkert kulturlandskap», men ut fra en kulturminnefaglig vurdering er dette et kulturmiljø med mange ulike verdifulle elementer bundet sammen av stedets lange bruk som overfartssted. Deler av opprinnelig strandlinje er berørt av tidligere tiltak, men bevart opprinnelig strandlinje er viktig for de kulturhistoriske sammenhengene og lesbarheten i kulturmiljøet. Stor utfylling endrer strandlinjen på Sundvollen og Kroksund i stor grad. Sundøya fremstår som del av fastlandet og den eldre sammenhengen i ferdsel ved Sundvollbukta er ikke lenger historisk lesbar. Stor utfylling snevrer inn hovedløpet på sundet og reduserer forståelsen av Kroksundet som historisk sundsted. Utfyllingen er mest eksponert fra utsiktspunktene innenfor kulturmiljøet i Krokkleiva/Kleivstua. Ny utforming med bukt og bearbeidet strandsone til utfyllingen vil ha noe positiv virkning på kulturmiljø, etter som Sundøya og utfyllingen med mer «opprinnelig» strandlinje få mer preg av halvøy og fremstår som noe mer løsrevet fra fastlandet. Endringene er vurdert til å være noe bedre enn i opprinnelig løsning, særlig med tanke på fjernvirkningen fra viktige kulturmiljø og utsiktspunkt. Samferdselsmiljøet over Kroksundet og på Sundvollen blir endret og forringet som følge av tiltaket. Kongeveien beholder likevel sin historiske linjeføring og den gamle steinbrua mellom Sundøya og Slettøya blir bevart.



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

46 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

Oppsummert vil den nye løsningens utforming og forbedrende tiltak gi noe mer positive virkninger for kulturminner og kulturmiljø. At tiltakene også forankres i planbestemmelsene styrker dette. Løsningen med bukt og bearbeidet strandsone til utfyllingen representerer en forbedring av opprinnelig løsning med stor utfylling, og gir derfor noe reduserte negative virkninger for kulturminner og kulturmiljø. Samtidig vil utfyllingen med bukt og reetablert Kleivbekk fremdeles endre den kulturhistoriske sammenhengen og lesbarheten i kulturmiljøet knyttet til Sundvollen og Kroksund, og gi negative virkninger som ikke avbøtes ved de planlagte endringene. Samlet sett vurderes også det nye forslaget til utfylling i Sundvollbukta som negativ for kulturminner og kulturmiljø.

6.6 Oppsummering

Videre bearbeiding av planforslaget på Sunnvolden med større detaljering og forankring av flere kvaliteter i planforslag, har bidratt litt til å dempe noe av de negative konsekvensene for alle relevante konsekvenstema. Konsekvensvurderingene er et utrykk for tap av opprinnelige natur- og miljøverdier ved utfylling. Samlet sett vil fortsatt utfyllingen ha negative konsekvenser, men i noe mindre grad enn i opprinnelig planforslag. Konsekvensene for nærmiljø (som delelement i nærmiljø og friluftsliv) ble vurdert som positivt i høringsforlaget, og får litt økt positiv virkning i det nye planforslaget. For øvrige tema vil det nye planforslaget avbøte noe på de negative virkningene av forslaget som forelå ved offentlig ettersyn. Tettstedsutvikling på det utfylt området inngår ikke i planforslaget og er derfor ikke vurdert her. Virkninger av framtidig tettstedsutvikling vil være tema ved videre detaljregulering.



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

47 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

7 VEDLEGG

Vedlegg 1: Oversikt Sundvollen og Kroksund Vedlegg 2: Plan og profil veger Vedlegg 3: Konstruksjoner Vedlegg 4: Landskapsplaner og snitt Vedlegg 5: Bergkoter og løsmassemektighet Vedlegg 6: Geotekniske snitt



Side: Dok.nr:

Rev: Dato:

48 av 48 FRE-30-A-25350

00A 19.12.2018

8 DOKUMENTINFORMASJON

8.1 Dokumenthistorikk

Rev. Dokument historikk

00A For begrenset høring

Terminologi

SOK Skinneoverkant SHA Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø RAMS Reliability, Availability, Maintainability and Safety

Documents

PRHQ *UXQQODJ IRU UHYLGHUW UHJXOHULQJVSODQ … · ydqq rj q\ww odqg iru n lp¡whnrpph phunqdghu uhodwhuw wlo qdwxuplom¡ rj wlowdn l yhuqd ydvvgudj 8wjdqjvsxqnwhw iru xwi\oolqjhq