1

Professor dr juris Geir Woxholth: Forelesninger over selskapsrett

DEL I: INNLEDNING

1.0 Selskapsretten

1.1 Rettslig plassering

Selskapene og deres rettsforhold

Forholdet mellom selskapsdeltakerne

Forholdet mellom deltakerne og selskapet

Selskapets forhold til omverden

Tidligere del av personretten

I dag del av sammenslutningsretten

Sammenslutningsrett: Selskapene og foreningenes rettsforhold. I praksis tas også ofte stiftelsene med

Sammenslutningsretten er en undergruppe av formueretten

Sammenhengen mellom selskapsretten og obligasjonsretten: Kravsforhold

Men reglene om organene og deres kompetanse gjør at selskapsretten

favner ut over obligasjonsretten – som en egen sammenslutningsrett

1.2 Selskapsrettens betydning

I praksis driver nesten all næringsvirksomhet verden over gjennom selskaper

Særlig om aksjeselskapsformens fortrinn – begrenset ansvar: Motstykket er selskapskreditorenes fortrinnsrett til selskapsmidler

1.3 Selskapsbegrepet

Selskapsbegrepet er ikke legaldefinert i norsk rett

Men i praksis bygger man ofte på definisjonen i sel § 1-2 første ledd bokstav a, jfr § 1-1 første ledd

Definisjonen er et utgangspunkt, men upresis av minst tre grunner. (1) AS trenger ikke drive økonomisk virksomhet, se asl § 1-1 tredje ledd

nr 2, (2) I AS og ASA kan det være bare en deltaker, jfr asa/asal § 3-1

annet ledd (forutsetningsvis), (3) Den får ikke frem selskapenes

særpreg i forhold til andre rettsfellesskap som forening, stiftelse mv

Ikke noe praktisk problem at vi ikke har en legaldefinisjon

Det typiske ved selskapene er at de har eiere med rett til å råde over selskapsandelen som en formuerettighet

1.4 Selskapsdeltakerne. Selskapsandeler

Begrepet selskapsdeltakere: Uavhengig av selskapsform. Fysiske og juridiske personer.

Deltaker i AS er i dagligspråket aksjonær. Lovens språkbruk er aksjeeier.

Deltaker i ANS omtales i selskapsloven som ”deltaker”

2

Begrepet selskapsandel er en fellesbetegnelse på den nettopart i selskapet deltakeren eier. Ikke fysisk anpart (bruttopart), men et krav på

utbetalinger. Nettoparten angir at det man har krav på å få utbetalt er

differansen mellom verdien av selskapets eiendeler og gjeld

Eierandelen i et AS/ASA er aksjen

2.0 Valg av eierform

Enhver selskapsform har ”muligheter” og begrensninger når det gjelder optimal økonomisk virksomhet: Det gjelder å velge riktig selskapsform for den konkrete

virksomheten

For økonomisk virksomhet har man i praksis (kun) valget mellom selskap, samvirkefortak og stiftelse

Ulik rettslig regulering av f eks ANS og AS, særlig vedørende ansvaret for selskapsgjelden

Ulik skattemessig behandling

3.0 Eierformene

3.1 Personselskap og kapitalselskap

Tradisjonelt inndeles selskapene etter ansvarsformen

Selskap med ubegrenset deltakeransvar (ansvarlig selskap), (2) Selskap med begrenset deltakeransvar (aksjeselskap/allmennaksjeselskap) og (3) Selskap

med blandet deltakeransvar (kommandittselskap)

Kapitalselskap: Selskap med plikt til å skyte inn en minimumskapital som bindes i selskapet. Motstykket til ansvarsbegrensningen (AS/ASA)

Personselskap: Minst en selskapsdeltaker hefter ubegrenset for selskapets gjeld. I ANS hefter samtlige deltakere ubegrenset.

3.2 Ansvarlig selskap

Der ingen spesiell ansvarsform er valgt, har selskapet ubegrenset ansvar, jfr Rt 1983 s 1401 (Tøttavangdommen)

ANS er det praktiske eksemplet på selskap med ubegrenset ansvar, jfr sel 1-1 første ledd sml § 1-2 første ledd bokstav b

Deltakerne kan likevel avtale annen ansvarsform, jfr sel § 2-4 tredje ledd, (men kan ikke velge begrenset ansvar for samtlige, da har man med et

AS/ASA å gjøre)

ANS er legaldefinert i sel § 1-2 første ledd bokstav b: Det må foreligge et ”selskap”, jfr § 1-1 første ledd. Dette forutsetter etter loven at det drives

”økonomisk virksomhet … for to eller flere deltakeres felles regning og

risiko

Virksomhetsbegrepet: Krav til omfang og varighet, jfr Rt 1989 s 296 (SAFE Drilling)

Økonomisk virksomhet: Ikke noe krav om overskudd, men fravær av overskudd over tid kan være indikasjon på at virksomheten ikke er

økonomisk, se Rt 1985 s 319 (Ringnesdommen)

3

Minst to deltakere

”Felles regning og risiko”: Alle deltakerne har andel i overskudd og underskudd. ”Felles”: Avgrensning mot virksomhet deltakerne driver

utenfor selskapet

To typer ANS: (1) Selskap med ubegrenset, personlig og solidarisk ansvar og (2) selskap med ubegrenset, personlig og delt (proratarisk) ansvar, se sel

§ 1-2 første ledd bokstav b. Det typiske ANS har solidarisk gjeldsansvar

(1). Hvis det ikke er avtalt og registrert delt ansvar, kan dette ikke gjøres

gjeldende i forhold til godtroende kreditor, se sel § 2-4 første, jfr tredje,

ledd

Hva er solidarisk gjeldsansvar?

Hva er delt (proratarisk) gjeldsansvar?

3.3 Aksjeselskap

Asl § 1-1 annet ledd: Selskap med begrenset ansvar for samtlige deltakere kan i utgangspunktet bare etableres som aksjeselskap underlagt aksjeloven

Begrenset ansvar: Kreditorene må ved enkeltforfølgning og konkurs holde seg til selskapsmidlene. Det totale ansvaret i AS er begrenset til et bestemt beløp, jf rasl

§ 1-1, i praksis det (de) innskuddet(ene) deltakerne gjør, se asl § 1-2 annet ledd

Gjeldsansvaret er videre indirekte – deltakerne har et ansvar direkte overfor selskapet, jf rasl § 1-2 første ledd, ikke overfor kreditorene. Kreditorene må derfor

forholde seg til selskapet og selskapsformuen

Aksjeselskapet krever innskutt aksjekapital på minimum NOK 100 000, jfr asl § 3-1 første ledd. Dette er motstykket til ansvarsbegrensningen.

Ansvarsformen er som regel definert i selskapsavtalen

I motsatt fall er hovedreglen i norsk rett at en selskapsdannelse er et ANS med direkte, ubegrenset og solidarisk ansvar, jfr Rt 1983 s 1401 (Tøttavangdommen)

Asl gjør selv unntak fra lovens eget utgangspunkt om at selskap med begrenset ansvar er aksjeselskap, jfr § 1-1 tredje ledd: (1) allmennaksjeselskap, (2) selskap

som ikke har økonomisk formål og (3) Samvirkeforetak. I praksis er det særlig (3)

som har interesse. Samvirkeforetak er regulert i egen lov, jfr

samvirkeforetaksloven 29 juni 2007 nr 81.

Annen lovgivning kan også gjøre unntak ved at det der er regulert særlige selskapsformer (med begrenset ansvar), se f eks statsforetaksloven 30 august 1991

nr 71

3.4 Allmennaksjeselskap

EU’s selskapsdirektivers forutsetning om to former for aksjeselskaper – de ”store” og de ”små”

Allmennaksjeselskapet er en foretaksform med samme ansvarsform som aksjeselskapet (indirekte, upersonlig og begrenset) og svarer til EU’

direktivenes ”store” selskap(er), men behøver ikke være ”store” – typisk har

de likevel flere aksjonærer enn AS og høyere selskapskapital

Definisjonen av ASA i asl § 1-1 stiller altså ikke krav om et minimum av deltakere, men kun et krav om en selskapskapital på minimum NOK 1 mill i

4

selskapskapital, jfr asal § 3-1 første ledd. At selskapet har minimum NOK 1

mill i aksjekapital er likevel ikke ensbetydende at det er ”større” enn (alle)

aksjeselskap. Mange aksjeselskap har mer enn 1 mill i aksjekapital.

Det er en frivillig sak for deltakerne om selskapet er aksjeselskap eller allmennaksjeselskap

At et selskap er et allmennaksjeselskap er derfor kun betinget av at stifterne har ønsket denne selskapsformen, stiftet det som et allmennaksjeselskap og

innbetalt minst NOK 1 mill i aksjekapital.

De fleste reglene i de to lovene er like eller i det minste nesten like. Asal har imidlertid en del spesielle regler som skal beskytte investorer med begrenset

innsikt i selskapets forhold.

Hvorfor velge allmennaksjeselskapsformen? (1) ASA, men ikke AS kan rette tegningsinnbydelser mot allmennheten og på denne måten få inn frisk kapital,

jfr asl § 10-1 førsteledd tredje punktum, (2) ASA, men ikke AS kan

børsnoteres. Sammenhengen mellom (1) og (2)

3.5 Kommandittselskap

Selskapsformen er underlagt selskapsloven, jfr sel 1-1 første ledd, sml § 1-2 første ledd bokstav e

Kommandittselskap er et selskap med ”blandet” kapital, dvs der minst en deltaker hefter ubegrenset for selskapsgjelden (komplementaren) og minst en

deltaker har begrenset sitt ansvar til et nærmere fastsatt innskudd

(kommanditistene)

Anvendelsesområde for selskapsformen: Hovedsakelig skattemotivert på grunn av fradragsreglene

Loven har et eget kapittel for KS

3.6 Enkeltpersonforetak

Virksomhet som utøves for en enkelt fysisk persons regning og risiko

Ikke noe rettslig skille mellom virksomheten og eierens private aktiviteter for øvrig

Heftelsesformen er ubegrenset og direkte

Ingen egen lov om enkeltpersonforetak, men særregler i forskjellige lover, f eks gjelder enkelte av sel regler, se sel 1-1 tredje ledd

Spesielle former for enkeltpersonforetak er hvor staten direkte eller indirekte er eneste eier. I slike tilfelle åpner lovgivningen for at eieren (staten) skiller ut

formuen til selvstendig styring, se f eks helseforetaksloven 15 juni 2001 nr 93

3.7 Sameiet (tingsrettslig)

To eller flere eier en ting, f eks en fast eiendom eller en traktor, sammen.

Regulert av sameieloven 18 juni 1965 nr 6.

Det kan være vanskelig å trekke grensen mellom et tingsrettslig sameie og et ansvarlig selskap, f eks leiegårder.

Hvis sameierne har en traktor i sameie og slutter å bruke den hver for seg, men starter å bruke den i en felles virksomhet, går det over til å bli et

5

ansvarlig selskap. Forutsetningen er at vilkårene etter selskapsdefinisjonen i

sel er oppfylt (økonomisk virksomhet for eiernes felles regning og risiko)

3.8 Stiftelse

Stiftelse er legaldefinert i stiftelsesloven 15 juni 2001 nr 59 § 2 første punktum.

Det må foreligge en formuesverdi

Det må foreligge en rettslig disposisjon (testament, gave mv)

Den rettslige disposisjonen må stille formuesverdien selvstendig til rådighet for

Et bestemt formål

Stiftelser kan drive økonomisk virksomhet, men er typisk ikke-økonomiske

Utdelingsstiftelser (legater) contra andre stiftelser, typisk aktivitetsstiftelser

Stiftelser er selveiende, selvstendige rettssubjekter, men med ”udemokratisk ” styring fordi de ikke har medlemmer med medlemsrettigheter.

Forholdet til oppretteren

3.9 Forening

En ideell forening er en virksomhet som drives av to eller flere for å realisere et ikke økonomisk formål, f eks idrett, velgjørenhet osv

Ideelle foreninger er ikke lovregulert i Norge, underlagt vedtektene og ulovfestet foreningsrett

Ideelle foreninger kan være egne rettssubjekter

Ideelle foreninger er selveiende (likt stifelser) og medlemsdrevne med medlemsdemokrati (ulikt stiftelser)

Økonomiske foreninger (typisk samvirkeforetak)

3.10 Samvirkeforetak

Spesiell type sammenslutning med begrenset ansvar underlagt samvirkeforetaksloven

Egen organisasjonsform (tidligere ansett som en ”økonomisk” forening)

Samvirkeforetak driver typisk økonomisk virksomhet, men etter kooperative prinsipper (”fremme medlemmenes interesser”)

Medlemmenes avkastning bygger ikke på renter av innskudd (utbytte), men på deres samhandling med foretaket

Andelen er ikke fritt omsettelig, men vedtektene kan åpne for salg. Ved salg av andelen får man ikke en forholdsmessig del av foretakets verdier

(nettopart) som i et selskap, men innskuddet tilbake pluss en evt beskjeden

rente på toppen.

Foretaksformen brukes mye i forbrukersamvirket (COOP), kraftsamvirke og i skogbruksnæringen

4.0 Registreringsplikt

4.1 Ulike offentlige registre

6

Plikt til registrering av næringsvirksomhet i flere offentlige registre, f eks Skattedirektoratets register over mva-pliktige, Rikstrygdeverkets register

over arbeidsgivere, Statistisk sentralbyrås register over bedrifter,

Stiftelsesregistret og Foretaksregistret.

Registreringsordningene skal fremme ulike formål – hensynet til offentlige myndigheter, allmennheten, eierne, ansatte, kreditorene mv

4.2 Enhetsregistret

Formålet med Enhetsregistret er at nærlingslivet skal slippe å forholde seg til mange forskjellige registre. Registrene nevnt under 4.1 er

tilknyttet Enhetsregistret. Enhetsregistret er igjen tilknyttet

Brønnøysundregistrene (www.brreg.no)

Meldepliktige i et register kan derfor nøye seg med å foreta registreringen i Enhetsregistret.

Og den som søker informasjon kan hente den i Enhetsregistret

4.3 Plikt og rett til å la seg registrere i Enhetsregistret

Forutsetningen for registreringsplikt er at det foreligger plikt til registrering i et tilknyttet register, f eks Foretaksregistret,

Arbeidsgiverregistret, Stiftelsesregistret.

På grunn av plikten til registrering i Foretaks- og stiftelsesregistret, er det registreringsplikt for blant annet selskaper, samvirkeforetak,

økonomiske foreninger, stiftelser og enkeltpersonforetak.

Det er registreringsrett for ideelle (ikke-økonomiske) foreninger.

Registreringen består i at enheten avgir opplysninger som angitt i enhetsregisterloven §§ 6 og 8.

Det finnes blanketter for registrering, (se http://brreg.no/blanketter/samordnet.html)

Opplysningene må dokumenteres, jfr enhetsregisterloven § 8

4.4 Organisasjonsnummer

I enhetsregistret får alle enheter et organisasjonsnummer, jfr enhetsregisterloven § 1 annet ledd.

Organisasjonsnummeret skal stå på alle forretningsdokumenter, dvs brevpapir, fakturaer, ordresedler, regninger mv

4.5 Foretaksregistret

Foretaksregistret er et næringsregister

Det er lokalisert i Brønnøysund og er tilknyttet Enhetsregistret og er felles for hele Norge, jfr fregl § 1-1.

Reglene om registrering i foretaksregistret påvirkes på forksjellig måte av EU-retten.

Hovedreglene er at all næringsvirksomhet, dvs alle foretak uavhengig av selskapsform, er registreringspliktige i Foretaksregistret.

http://www.brreg.no/http://brreg.no/blanketter/samordnet.html

7

For utenlandske foretak som driver filial i Norge (NUF), skal det gis opplysninger om hovedforetaket omtrent som for norske AS, se fregl

§ 3-8. Det skal også gis opplysninger om virksomheten i Norge.

For enkeltpersonforetak er det likevel ikke alltid registreringsplikt, men bare hvis innehaveren ”driver handel med dertil innkjøpte varer”,

se fregl § 2-1 første ledd nr 6. Det er også registreringsplikt om

foretaket ”sysselsetter mer enn fem fast ansatte i hovedstilling.”

Enkeltpersonforetak som ikke har registreringsplikt, har

registreringsrett.

Registreringspliktige foretak skal meldes til Foretaksregistret via Enhetsregistret før næringsvirksomheten begynner, fregl § 4-1.

Foretaksregisterloven har regler om formalia i forbindelse med registreringen, 4-1 flg.

Foretaksregistret skal foreta en prøving av registreringsmeldingen, jfr fregl kap V før registrering kan skje, jfr fregl kap VI. Er meldingen

ikke lovmessig, skal registrering nektes, jfr fregl § 6-1, sml § 5-2.

Registret skal alltid være korrekt. Derfor er det plikt til å melde opphør og endringer i de registrerte forhold, 4-1 annet ledd.

Det er straffbart ikke å overholde registreringsplikten, fregl § 10-4

4.6 Betydningen av registrering i Foretaksregistret

Opplysninger registrert i registret er offentlige, med unntak av fødselsnummer, fregl § 8-1.

Enhver har rett til å gjøre seg kjent med opplysningene og kan få utskrift.

Det som er registrert, kan få betydning for hvem som kan inngå avtaler på vegne av foretaket.

Skal ansvarsformen i et ANS fravike lovens normalordning (solidarisk ansvar), må dette (typisk delt ansvar) være registrert for å

få virkning i forhold til kreditor som ikke kjente eller burde kjenne

den avvikende ansvarsformen.

5 Foretaksnavn

Med foretaksnavn menes det offisielle navnet på en næringsdrivende juridisk person (AS, ASA, ANS osv) og kjennetegnet for et enkeltpersonforetak, fregl

§ foretaksnavneloven § 1-1)

Foretaksnavneloven stiller visse krav til foretaksnavn. Det er:

Foretaksnavnet må ikke være identisk med annet registrert foretaksnavn, foretaksnavneloven § 2-1.

Navn på land, fylker eller kommuner kan ikke brukes, foretaksnavneloven § 2-2.

Foretaksnavnet til enkeltpersonforetak skal inneholde innehaverens etternavn, for ansvarlig selskap: ordene ansvarlig selskap eller ANS, foretaksnavn for

aksjeselskap: ordet aksjeselskap eller AS, foretaksnavn for

8

allmennaksjeselskap: ordet allmennaksjeselskap eller ASA og foretaksnavn

for samvirkeforetak: ordet samvirkeforetak eller SA.

Foretaksnavn må ikke være egnet til å villede, foretaksnavneloven § 2-5.

Foretaksnavnet må ikke stride mot lov eller være egnet til å vekke allmenn forargelse, foretaksnavneloven § 2-5.

Foretaksnavnet skal være registrert i Foretaksregistret, jfr fregl kap III. Dermed kan Foretaksregisteret gi opplysninger om virksomhetsformen.

Registreringen gir samtidig rettighetshaveren en viss beskyttelse mot at andre bruker det samme foretaksnavnet, foretaksnavneloven kap III.

6 Rettskildene 6.1 Lovgivningen

Aksjeselskapsretten er detaljregulert i aksjeloven 13 juni 1997 nr 44 og allmennaksjeloven 13 juni 1997 nr 45

Aksjeselskapsretten er derfor i stor grad et lovstudium

Innholdet i loven er i hovedsak det samme, men asal inneholder en del regler som tar spesielt sikte på å beskytte aksjonærer som ikke er

daglig med i selskapets virksomhet, noe som henger sammen med

børsnotering/kapitalutvidelser og antallet aksjonærer.

Aksjeloven 1997 avløste aksjeloven 1976

Den første aksjelov fikk vi i 1910

De tidligere aksjeloven kan fortsatt ha en viss betydning, f eks norsk retts betydning under jakten på den såkalte Jahre formuen. Datidens

lov måtte legges til grunn for å bedømme om datidens disposisjoner

var rettmessige

EØS-avtalen forplikter Norge til å bringe selskapslovgivningen i samsvar med EU-retten, jfr EØS-avtalens art 77

Kravene i EU’s rådsdirektiver inkorporert i aksjelovene 1997

Selskapsloven 21 juni 1985 nr 83 er den første og eneste loven om ansvarlig selskap, tidligere var ANS underlagt ulovfestet rett

Selskapsloven er et ”helnorsk” produkt. EU’s direktiver stiller ikke krav til regulering av ANS

6.2 Lovforarbeidene til aksjelovene

På grunn av lovenes spesielle forhistorie (Stortinget ønsket at det ble utarbeidet to aksjelover, ikke en som komiteen og departementet la

opp til), er det to innstillinger fra ekspertutvalg og to

odelstingsproposisjoner som utgjør forarbeidene (og ikke en av hver).

NOU 1992:29 lov om aksjeselskaper.

Ot prp nr 36 (1993-94).

NOU 1996:3 Ny aksjelovgivning.

Ot prp nr 23 (1996-97).

Praktisk betydning: Må sjekke alle om det oppstår tolkningsspørsmål

6.3 Rettspraksis

9

Rettspraksis har omtrent samme betydning i selskapsretten som på andre lovfestede områder, dvs at lovgivningen er den primære

rettskilden. Det finnes ikke så mye rettspraksis om verken AS, ASA

eller ANS. Grunnen er at lovgivningen er detaljert og forholdsvis ny.

Men foreligger det en høyesterettsdom, har den samme relevans og

vekt som andre høyesterettsdommer. Underrettspraksis har ingen

rettskildeverdi, her som ellers, ut over at man eventuelt kan

argumentere for resultatet fordi dommens begrunnelse er god og

samsvarer med reelle hensyn

6.4 Reelle hensyn

Har samme betydning som ellers i norsk rett, men siden selskapsretten er detaljregulert i lov og på mange områder er nokså formell, vil man

nok ofte la lovens ordlyd, forarbeider mv telle mer enn reelle hensyn i

form av rene rimelighetsbetraktninger

6.5 EU- og EØS-selskapsretten og norsk selskapsrett 6.51 Harmonisering av europeisk selskapsrett

EU-retten bygger på at lovgivningen på selskapsrettens område hører under medlemsstatene, men ”Romatraktaten” forutsetter at deler av

den nasjonale selskapslovgivningen skal harmoniseres som ledd i

gjennomføringen av etableringsretten.

Tidligere: Frykt for at man ville søke seg til den stat som hadde enkel og ”attraktiv” lovgivning. I dag: Selskapene søker seg til den stat som

har best ”kvalitet” på lovgivningen.

Harmoniseringsønsket begrunnes i dag derfor i hensynet til kreditorene, investorene og bredere samfunnsmessige hensyn,

herunder hensynet til å forbedre europeiske selskapers Corporate

Governance, se nedenfor.

EU’s selskapsdirektiver rettet mot AS og ASA. Mange retter seg imidlertid kun mot ASA-typen. Begrunnelse: ASA’er brukes ofte i

”grenseoverskridende virksomhet”.

På grunn av EØS-avtalens art 77 skal norsk lovgivning om AS og ASA være i samsvar med EU-direktivene.

Norske myndigheter må innrette seg etter EU-rettens selskaps- og etableringsregler. Eksempel: Økningen av bruk av NUF har sin

bakgrunn i en dom fra EU-domstolen, se nedenfor.

EU-selskapsretten har også betydning for norske domstoler, som er forpliktet til å tolke norsk lovgivning i samsvar med de relevante

reglene, EØS-avtalens art 6.

6.52 Selskapers nasjonalitet

Fordi selskapsretten ikke er fullt ut harmonisert og derfor bygger på nasjonal rett, er det nødvendig å fastsette selskapets nasjonalitet og dermed hvilke

nasjonale rettsregler som det enkelte selskap er underlagt

(”selskapsstatuttet”).

10

Internasjonalt er det to hovedteorier om hvilket lands selskapsrett som skal gjelde: Stiftelseslandsteorien og hovedseteteorien.

Kommer bare i konflikt hvis selskapets faktiske hovedsete (der det drives fra) ikke er stiftelseslandet, men det er ikke upraktisk.

Det følger av EF-domstolens praksis i sakene Centros, Überseering og Inspire Art at europeiske selskaper bedømmes ut fra stiftelsesteorien. Det innebærer

for det første at selskaper som er lovlig stiftet i en EU eller EØS-stat, vil

kunne brukes som ramme for virksomhet som helt eller delvis driver sin

virksomhet i andre EU- og EØS-land. For det annet har enhver EU eller EØS-

borger rett til å få en filial av et gyldig stiftet utenlandsk selskap registrert i

andre EU og EØS-stater. Det gjelder selv om selskapet kun driver virksomhet

i den stat der filialen registreres og selskapet ikke har virksomhet der det er

registrert. Dette er den direkte bakgrunnen for norsk filial av utenlandsk

selskap (NUF).

Det er noe usikkert om norsk rett bygger på stiftelsesteorien eller hovedseteteorien. Men fordi EU-domstolens praksis ikke gjør det mulig å

avskjære selskaper etablert i EU/EØS fra å drive virksomhet i Norge og

kanskje heller ikke forhindre at norske selskaper flytter ut av Norge, er

betydningen av å legge til grunn hovedseteteorien så liten at den ikke bør

velges

6.53 Virksomhet i Norge gjennom filial (NUF)

Centros sakens bakgrunn: Dansk ektepar ønsket å unngå det danske kravet om at aksjeselskap skal ha en minste, bunden, innskutt kapital, stiftet et

engelsk selskap med aksjekapital på 100 pund for å drive virksomhet i

Danmark gjennom filial. Etter en lang historie med registreringsnektelser i

Danmark, fikk ekteparet til slutt medhold av EF-domstolen, noe som åpnet

for etableringen av NUF i Norge.

Både norske og utenlandske statsborgere og selskaper kan drive virksomhet i Norge gjennom NUF.

Virksomheten skjer da i all hovedsak etter de reglene som gjelder i ”hjemlandet” til hovedforetaket.

Norske selskapsregler om f eks minste innskuddskapital gjelder ikke, men en rekke norske regler gjelder likevel, f eks om skatt, regnskapsplikt,

foretaksregistreringsplikt

6.54 SE selskapet og SPE

SE-selskapet er et grenseoverskridende europeisk kapitalselskap av ASA-typen, underlagt egen lovregulering i de enkelte EU- og EØS-statene, SE

loven 1 april 2005 nr 14.

Poenget er at selskapsformen er helt ensartet innenfor hele EU/EØS (også på de områder der EU-direktivene for AS og ASA ikke stiller krav).

Selskaper skal kunne skifte nasjonalitet uten å oppløses og nystiftes.

Ikke blitt noen stor suksess. Ca 100 i hele Europa.

EU-kommisjonens forslag om SPE: Kan få stor betydning. Selskap som tilsvarer AS (europeisk aksjeselskap), enhetlig regulert i direktiv og

11

lovgivning for alle EU- og EØS-stater. Enkel stiftelsesprosedyre. Stor

fleksibilitet i kapitalbindingen. Forslaget er ennå ikke vedtatt i EU’s

organer

6.6 Vedtektene i aksje- og allmennaksjeselskap

Aksjeloven og foretaksregisterloven krever at AS/ASA har vedtekter.

I ANS gjelder en tilsvarende plikt til å opprette selskapsavtale.

Vedtektene og selskapsavtalen er selskapenes ”grunnlov”, bindende for selskapets organer og deltakerne.

Vedtektene må ikke stride mot aksjelovgivningen selv eller annen lovgivning. Slike bestemmelser vil bli luket ut under prøvelsen av

registreringen i Foretaksregistret. Slik sett er vedtektene subsidiær

rettskilde i forhold til lovgivningen. Men der loven ikke gir tvingende

regler, dvs der lovens regler er fravikelige eller loven ikke gir noen

regulering i det hele tatt, får vedtektene status som primær rettskilde.

Den enkelte regel i aksjeloven må tolkes for å avgjøre om den er preseptorisk – hele loven er ikke preseptorisk, men svært mange av

reglene er det, særlig de som gjelder beskyttelse av tredjemann

(kreditorer) og aksjeeierminoritet.

Sondring mellom stiftelsesdokumentet, asl/asal § 2-1 og vedtektene. Stiftelsesdokumentet er et mer omfattende dokument som skal

inneholde vedtektene.

Vedtektene vedtas på konstituerende generalforsamling og kan senere eventuelt endres av generalforsamlingen med 2/3 flertall, asl/asal ! 5-

18.

Kan sammenlignes med en vanlig avtale, men ulikheter: Vedtektene både etablerer selve selskapsstrukturen, og binder selskapet i tillegg til

deltakerne, og kan endres uten at alle deltakerne er enige om det.

Vedtektene skal registreres i Foretaksregistret, jfr fregl § 3-1 nr 1

Vedtektene kan derfor også ha rettsvirkninger i forhold til tredjemann, jfr fregl § 10-1.

Aksjelovgivningen legger opp til at enkelte forhold skal vedtektsreguleres og andre kan, asl/asal § 2-2 som angir

minstekravene.

Ved uenighet om vedtektenes innhold, må de tolkes. Større vekt på ordlyden enn ved vanlig avtaletolkning

6.7 Selskapsavtalen i ansvarlig selskap

Lovbestemt plikt til å opprette selskapsavtale i ANS, sel § 2-3 første ledd første punktum.

Hovedsakelig samme funksjon som vedtekter i AS/ASA.

Viktigste forskjell: Endringsprosedyren. Krav om enighet fra samtlige deltakere, sel § 2-12 første ledd annet punktum. Som i andre

avtaleforhold. Begrunnelse: Ansvarsformen i ANS

6.8 Særlig om selskapsformålet

12

Selskapsdeltakerne plikter å avtale hvilken virksomhet selskapet skal drive ved å innta en bestemmelse om selskapets formål i

vedtektene/selskapsavtalen, asl § 2-2 første ledd nr 3, asal § 2-2 første

ledd nr 4 og sel § 2-3 annet ledd bokstav c.

Dermed krever formålsendring generalforsamlingsflertall som for vedtektsendringer eller i ANS enstemmighet.

Formålsangivelsen som ”handlingsprogram”

Formålsangivelsen som skranke for styrets og det alminnelige flertalls myndighet. Minoritetsbeskyttelse. Overtredelse av formålet vil være

mislighold av selskapsforholdet.

For å ta stilling til om en konkret disposisjon er innenfor/utenfor formålet, må det skje en tolkning.

Utgangspunktet tas i formålsbestemmelsens ordlyd og spørsmålet er så hvilke handlinger som med rimelighet står i sammenheng med den

virksomhetsangivelse som er angitt der. Eksempel: Långivning.

”og lignende virksomhet”

Hva skjer om selskapsrepresentanten handler i strid med formålet? Asl/asal § 6-33, sel § 2-22 annet ledd. Etter disse reglene kan en

formålsstridig disposisjon ikke gjøres gjeldende i forhold til

godtroende medkontrahent. Men hva med fregl § 10-1 første ledd som

sier at når vedtektene er registrert skal tredjemann anses å kjenne til

det registrerte. Dette er ikke det samme som at tredjemann kjenner til

at selskapsrepresentanten handlet i strid med formålet, fordi dette kun

kan bedømmes når man kjenner til motivene for disposisjonen

(avtalen). I praksis har formålet derfor liten betydning i forhold til en

godtroende medkontrahent, fordi det i utgangspunktet er ham

uvedkommende hva styret eller daglig leder er berettiget til i forhold

til selskapet

6.9 Aksjonæravtaler

Avtale mellom to eller flere aksjeeiere om utøvelsen av aksjonærrettigher i selskapet.

De fleste aksjonæravtaler gjelder utøvelse av stemmerett, men også vanlig å avtale fordeling av styreverv, adgangen til å avhende aksjer,

retten til utbytte mv.

Parter i aksjonæravtalen er som hovedregel bare de som er parter da den ble inngått eller de som senere frivillig slutter seg til avtalen. Det

er således vanskelig å tvinge en ny erverver av en aksje til å ”godta”

en aksjonæravtale.

Grunner til å inngå aksjonæravtaler: (1) Ikke tilstrekkelig flertall til å endre vedtektene (2) ønsker ikke offentlighet, (3) loven godtar ikke at

forholdet vedtektsreguleres, i enkelte tilfelle åpner loven for binding

gjennom aksjonæravtale, men ikke gjennom vedtektsbestemmelse.

Grunn: Aksjonæravtalen forplikter ikke selskapets og dets organer,

kun avtalepartene. Særlig viktig: Selskapsvedtak blir ikke ugyldige,

fordi de er i strid med en aksjonæravtale.

13

Men gjennomføringen av en aksjonæravtalen kan likevel komme i strid med loven (f eks avtale om tilbakeføring av hele formuen) eller

vedtektene, jfr Rt 1995 s 46 (Nimbus).

Aksjonæravtale er bindende som andre avtaler, kan normalt ikke sies opp og er underlagt alminnelige regler om kontraktsbrudd og

kontraktsbruddssanksjoner.

7 Enkelte prinsipper i aksjeselskapsretten

7.1 Prinsippet om den indirekte heftelse

Asl/asal § 1-2 første ledd: ”Aksjeeierne hefter ikke overfor kreditorene for selskapets forpliktelser”. Det er selskapet og ikke

deltakerne som hefter direkte for selskapsforpliktelsene med en

formue som er adskilt fra deltakernes øvrige formue

7.2 Prinsippet om den begrensede heftelse

Asl/asal § 1-2 annet ledd: ”Aksjeeierne plikter ikke å gjøre innskudd i selskapet eller i tilfelle i selskapets konkursbo i større utstrekning enn

det som følger av grunnlaget for aksjetegningen.” Prinsippet

innebærer at selskapets forlis ikke får noen konsekvenser for

aksjeeiernes private økonomi. Unntak: Ansvarsgjennombrudd.

Unntak: Erstatningsansvar der aksjeeieren har utvist culpa, asl/asa §

17-1. Unntak: Heftelse på separat kontraktsrettslig grunnlag, f eks en

kausjon.

7.3 Prinsippet om bunden egenkapital

Prinsippene om indirekte heftelse og begrenset heftelse må ses i sammenheng med prinsippet om bunden egenkapital

(selskapskapital). Aksjekapitalen skutt inn ved stiftelsen og en

eventuell senere kapitalforhøyelse (sammen med visse bundne fond)

utgjør selskapets bundne egenkapital og setter regnskapsmessige

sperrer for visse utbetalinger, typisk utbytte. Utdelinger fra selskapet

til aksjeeierne og nærstående kan bare skje om selskapet etter

regnskapene har en egenkapital som overstiger den bundne

aksjekapitalen mv, såkalt ”fri egenkapital”. De transaksjoner det

gjelder er:

Utbytte

Konsernbidrag

Gaver

Lån og sikkerhetsstillelse overfor aksjonærer og nærstående

Erverve og pantsette egne aksjer

Foreta kapitalnedsettelse

Sondringen mellom bunden og fri egenkapital går som en rød tråd gjennom aksjelovene.

14

Virkning: Aksjekapitalen må ikke stå på ”bok” som penger. Kan anvendes til investeringer og også til drift. Det er utdelinger det er

sperre mot og fri egenkapital (som kan utdeles) er en regnskapsmessig

størrelse som vil fremgå av selskapets regnskap oppstilt etter

regnskapslovens krav. Størrelsen vil variere avhengig hvordan det går

med selskapet, fordi egenkapitalen pr definisjon er forskjellen mellom

eiendeler og gjeld. Har man egenkapital som er positiv, er det altså

ikke nok til å foreta utdelinger. Egenkapitalen må være så stor at den

overstiger det som er innskutt av (bunden) aksjekapital. Først da kan

utdelinger skje (fri egenkapital). Begrunnelse: Hensynet til

kreditorene og det som kan ”rettferdiggjøre” indirekte og begrenset

ansvar

7.4 Prinsippet om aksjeeierdemokrati

Prinsippet er hjemlet i asl/asal § 5-17, styring av selskapet skjer som hovedregel etter alminnelig flertall.

Brytes i to retninger: (1) Aksjelovgivningens minoritetsrettigheter og (2) Krav om kvalifisert flertall ved visse vedtak, f eks

vedtektsendringer

7.5 Prinsippet om minoritetsvern

Konflikter mellom aksjeeiere som representerer mer enn og mindre enn 50%. Grenser for hvor langt man kan og bør trekke

”demokratiprinsippet”.

Begrunnelse: Minoriteten kan ikke alltid komme ut av selskapet, aksjer i AS ikke underlagt vanlig markedsmessig omsetning og

eierskifte vil oftest være underlagt selskapets kontroll, asl § 4-15

annet ledd om samtykkekrav ved aksjeovergang.

Minoritet som ”permanent opposisjon”.

Aksjelovens regler om minoritetsrettigheter, asl §§5-6, 5-25, 7-3 annet ledd, 8-4 første ledd, 16-14 første ledd nr 2 og § 17-4.

Aksjelovens regler om kvalifisert flertall, f eks vedtektsendringer.

Rett til uttreden (innløsning), asl § 4-24 og 4-17 første ledd nr 4. Disse reglene er i realiteten regler om minoritetsvern.

For lovgiveren er det en viktig oppgave å vedta regler som dels kan sørge for effektiv og demokratisk styring (flertallsprinsippet mv) og

dels kan gi beskyttelse mot ren ”overkjøring” (minoritetsvern)

7.6 Prinsippet om likhet

Likhetsprinsippet er hjemlet i asl/asal § 4-1.

Alle aksjer av samme størrelse skal ha lik rett i selskapet.

Likhetsprinsippet er ikke til hinder for at en majoritetsaksjonær får igjennom vedtak fordi han/hun representerer mange aksjer.

Men likhetsprinsippet er til hinder for at en aksjonær f eks får større rett til utbytte på sine aksjer enn andre, utvidet stemmerett pr aksje,

eller større andel av formuen ved oppløsning/likvidasjon. Unntak:

15

Ulike aksjeklasser (A og B aksjer), men dette er da bestemt ved

stiftelsen og er noe alle vet og har godtatt. Tidligere likestilte aksjer

kan ikke endres på uten at samtlige aksjeeiere gir sitt samtykke,

asl/asal § 5-20 første ledd nr 4.

Brudd på prinsippet kan føre til at vedtak blir ugyldige og evt erstatningsansvar etter asl/asal § 17-1.

7.7 Prinsippet om forbud mot myndighetsmisbruk

Asl/asal § 5-21 og 6-28. Generalklausuler: Selskapsorganene må ikke foreta seg noe som er egnet til å gi visse aksjeeiere eller andre en

urimelig fordel på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning.

Prinsippet må ses i sammenheng med likhetsprinsippet, men rekker videre.

Brudd på prinsippet kan føre til at vedtak blir ugyldige og kan utløse erstatningsplikt etter asl/asal § 17-1. En avtale som rammes av

misbruksreglene kan også revideres, jfr Rt 1995 s 1026

(Sandakergården)

7.8 Prinsippet om offentlighet

Enhver kan gjøre seg kjent med selskapets vedtekter, fregl § 8-1, og årsregnskap, rskl § 8-1. Aksjeeierboken og aksjeeierregistret er åpen for

enhver, asl 4-6

8 Enkelte prinsipper for ansvarlig selskap 8.1 Prinsippene om innskuddsfrihet og ubegrenset ansvar

Ingen innskuddsplikt i ANS (personselskap), sel § 2-6.

Ubegrenset og personlig ansvar, sel § 1-2 første ledd bokstav a.

Disse prinsippene innebærer at det ikke er behov for bunden egenkapital i ANS og regler som verner om slik kapital

8.2 Prinsippet om enstemmighet

Det mest vidtgående ”minoritetsvern” som tenkes kan. Sel § 2-12.

Begrunnelse: Ubegrenset og (som regel) solidarisk ansvar

8.3 Prinsippet om lojalitet

Deltakerne i ANS, som typisk er små med tette forhold, står i et avhengighetsforhold til hverandre. Prinsippet er ulovfestet. En

”avlegger” av prinsippet er prinsippet om ”konkurranseforbud” –

Deltaker i ANS kan ikke være utøve eller være personlig ansvarlig

deltaker i konkurrerende virksomhet. Dette er lovfestet, sel § 2-23

første ledd.

16

DEL II: AKSJESELSKAPSRETT

1.0 Aksjelovene av 1997

Repetisjon: De to hovedformene for selskap med begrenset ansvar er regulert i asl og asal. Se foran om lovenes tilblivelse

2.0 Sondringen mellom aksjeselskap (AS) og allmennaksjeselskap (ASA)

Repetisjon: Ingen ”innholdsmessige” kriterier for sondringen. Eierne velger selv. Ulike innskuddskrav. Ulike fordeler og ulemper

3.0 Corporate Governance

Ikke ”egentlige” rettskilder, men ”soft-law” anbefalinger om hvordan selskapsrettslige regler og strukturer bør utformes slik at de sikrer

optimal utnyttelse av selskapets resursser. Anbefalingene gjelder

innenfor rammene for gjeldende lovgivning, altså for regulering i

vedtekter, aksjonæravtaler, i retningslinjer eller mer uformelt for

behandling av styresaker mv.

Uklart hva som ligger i begrepet – ingen fast definisjon.

Må ses i sammenheng med næringslivets behov. God lovgivning kan trekke til seg næringsvirksomhet (”Delawareeffekten”).

Balanse i hensynet til eierne, selskapets medkontrahenter og kreditorer og bredere samfunnsmessige vurderinger, men også den

tekniske utformingen av regelverket.

CG-diskusjoner har ført til at mange land og organisasjoner har utarbeidet standarder for god CG, se f eks oversikten på

http://www.ecgi.org/codes/all_codes.php.

I Norge har ni sentrale organisasjoner utarbeidet Norsk anbefaling Eierstyring og selskapsledelse, se http://www.nues.no.

Den norske koden er ikke rettslig bindende, men selskaper som søker opptak på Oslo Børs må redegjøre for selskapets prinsipper for CG og

om de er i samsvar med den Norske anbefalingen. Selskapene

forventes å følge koden, eller forklare hvorfor det ikke skjer (”Comply

or explain-prinsippet”)

4.0 Stiftelse av AS og ASA 4.1 Simultanstiftelse og omdanning av AS til ASA

Et selskap kan stiftes som AS eller ASA.

Som alternativ til å stifte et nytt selskap som ASA, kan et AS omdannes til ASA. Omdanningen kan skje enkelt ved

vedtektsendring, men loven krever også at det utarbeides særskilt

dokumentasjon som forelegges generalforsamlingen, asl § 15-1.

http://www.ecgi.org/codes/all_codes.phphttp://www.nues.no/

17

AS stiftes ofte i forbindelse med etablering av ny virksomhet, men stiftelsen kan også ha sammenheng med at flere selskaper slår seg

sammen.

AS kan også stiftes i forbindelse med omgjøring av et enkeltpersonforetak eller ANS. Foretakene overføres med bokførte

verdier som aksjekapital til et nystiftet AS.

AS og ASA må stiftes ved ”simultanstiftelse” etter reglene i asl/asal kap 2. Lovene gir regler om stiftelsesprosedyren, innbetaling av

aksjeinnskudd mv. Reglene tar sikte på at de som skyter inn

aksjekapital skal få best mulig informasjon og at aksjekapitalen

virkelig skytes inn og er mest mulig intakt når virksomheten starter

opp.

Stiftelsesprosedyren består i flere ledd, som i praksis gjennomføres ved at dokumenter undertegnes og deretter innsendt til

Brønnøysundregistrene for registrering

(http://brreg.no/blanketter/samordnet.html)

4.2 Forskjellige typer aksjeinnskudd

Vanligst er kontantinnskudd

Aksjeinnskudd i annet enn penger er å anse som ”tingsinnskudd”.

Ved tingsinnskudd stilles det nærmere krav til stiftelsesdokumentet, asl/asal 2-1 annet ledd.

Det samme gjelder dersom aksjeinnskudd skal kunne skje i form av motregning der aksjetegneren bruker et tilgodehavende i selskapet som

sitt innskudd av aksjekapital. For at motregning ikke skal benyttes til

skade for selskapet eller kreditorene, er et oppgjør i form av

motregning ”ikke frigjørende så langt motregningen kan være til skade

for selskapet eller dets kreditorer”, asl/asal § 2-12 annet ledd

4.3 Stiftelsesdokumentet

Plikt til å opprette et stiftelsesdokument, asl/asal § 2-1

Stiftelsesdokumentet skal som et minimum blant annet inneholde selskapets vedtekter, samt en rekke andre opplysninger som

foretaksnavnet, navnet til stifterne med fødselsnummer og adresse,

antall aksjer stifterne tegner seg for, det beløp som skal betales for

hver aksje (aksjeinnskudd), tidspunktet for oppgjør av

aksjeinnskuddet, samt hvem som skal være medlemmer av selskapets

styre og hvem som skal være selskapets revisor. Jfr asl/asal §§ 2-2 og

2-3.

Revisor har viktige oppgaver ifm stiftelsen. (1) Bekrefte og utarbeide en redegjørelse om aksjeinnskudd i annet enn penger og særskilte

rettigheter som noen gis, asl/asal §§ 2-6 annet ledd, (2) Bekrefte

åpningsbalansen, asl/asal § 2-8, se nedenfor, (3) Bekrefte at

aksjekapital er innbetalt, asl/asal § 2-18, se nedenfor.(4) Ansvar for det

som måtte mangle av aksjekapital som er oppgitt og bekreftet innbetalt

til selskapet, asl/asal § 2-19

http://brreg.no/blanketter/samordnet.html

18

4.4 Stiftelsesutgifter

I forbindelse med stiftelsen oppstår det en del stiftelsesutgifter (gebyr til Foretaksregistret, honorar til revisor og evt advokat).

Hvis selskapet (og ikke stifterne) skal dekke utgiftene, må det angis særskilt, asl/asal § 2-5 første ledd. Gunstigst

skattemessig.

Stiftelsesutgiftene kan bare dekkes av selskapet hvis stifterne innbetaler et tilsvarende beløp ut over aksjenes pålydende til

selskapet (”overkurs”), jfr asl/asal § 2-8 tredje ledd

4.5 Åpningsbalanse

I tillegg til stiftelsesdokumentet skal stifterne la utarbeide og datere og underskrive en åpningsbalanse, asl/asal § 2-8. Den skal settes opp etter

regnskapslovens regler, vedlegges stiftelsesdokumentet og bekreftes av

revisor.

Selskapets egenkapital etter åpningsbalansen skal minst tilsvare selskapets aksjekapital, asl/asal § 2-8 fjerde ledd

4.6 Innbetaling av aksjeinnskudd

Aksjeinnskuddet er det beløpet som skal betales for hver aksje, asl/asal § 2-3 første ledd nr 3.

Aksjeinnskuddet utgjør aksjenes pålydende og kan ikke være mindre enn pålydende, asl/asal § 2-12 første ledd. Tegning til underkurs er altså ikke

lovlig. Grunn: Selskapet skal tilføres en aksjekapital som gjenspeiler

aksjenes pålydende.

Stifterne må innbetale hele aksjeinnskuddet senest på det tidspunkt som stiftelsesdokumentet angir, asl/asal § 2-11.

Fordi dette tidspunktet ikke kan være senere enn tidspunktet når selskapet meldes til Foretaksregistret, kan ikke innbetaling av aksjekapitalen skje

senere enn tre måneder etter at stiftelsesdokumentet er undertegnet,

asl/asal § 2-18

4.7 Stiftelsen av selskapet

Når alle stifterne har undertegnet stiftelsesdokumentet, er aksjene tegnet og selskapet stiftet, asl/asal § 2-9.

Unntak: Selve tegningen kan etter forholdene være ugyldig, f eks fordi tegneren er lurt, asl/asal § 2-10 annet ledd. Han kan f eks ha tegnet seg i

tillitt til en finansiering som ikke kom på plass. Men ugyldigheten kan kun

påberopes inntil registrering skjer, jfr Rt 2003 s 1574. Begrunnelse: Det

som fremgår av registreringen i Foretaksregistret om aksjekapitalens

størrelse med mer skal kunne legges til grunn av alle, herunder kreditorene

4.8 Melding til Foretaksregistret

Selskapet må meldes til Foretaksregistret senest 3 mnd etter at stiftelsesdokumentet er undertegnet, asl/asal § 2-18 første ledd.

19

Før selskapet meldes til Foretaksregistret skal aksjeinnskuddene være innbetalt fullt ut, asl/asal § 2-18 annet ledd, se foran.

Meldingen av AS/ASA skal inneholde gitte opplysninger, herunder vedtektene, fregl § 3-1. 3-1 a) og 3-7).

Meldingen skal også ha visse vedlegg, fregl § 4-4.

I praksis skjer meldingen til Foretaksregistret ved at det fylles ut og innsendes et skjema (”Samordnet registreringsmelding”, jfr

http://www.brreg.no/blanketter/samordnet.html) til Brønnøysundregistrene

4.9 Ansvar for ikke-innbetalt aksjeinnskudd

Hvis et aksjeinnskudd ikke er innbetalt til tross for at det er meldt til Foretaksregistret med bekreftelse fra revisor at innbetaling har skjedd, har

styremedlemmene og revisor et solidarisk og objektivt ansvar for det som

mangler, asl/asal § 2-19 annet ledd

4.10 Avtaler inngått i forbindelse med stiftelsen

Stifterne eller andre kan ha inngått avtaler som skal binde det ”fremtidige” selskapet, f eks om kjøp av kontorutstyr, fast eiendom mv. Slike avtaler

må være tatt inn i stiftelsesdokumentet eller henvist til slik loven krever,

for at avtalen skal kunne gjøres gjeldende mot selskapet, asl/asal § 2-4

tredje ledd.

Hovedregelen er at et AS/ASA først kan erverve rettigheter og pådra seg plikter overfor tredjepersoner når det er registrert, asl/asal § 2-20 første

ledd. Unntak for avtaler som er tatt inn i stiftelsesdokumentet, asl/asal §

2-20 første ledd, se foran.

Det er de som opptrer på vegne av det uregistrerte selskapet som blir ansvarlig (personlig) for avtaler som inngås før registreringen. Ved

registreringen overtar selskapet forpliktelsene og rettighetene uten videre,

asl/asal § 2-20 annet ledd annet punktum

5.0 Aksje, aksjeeier (aksjonær) og aksjebevis

Aksje er navnet på en eierandel i et AS eller ASA. Det kan være en eller flere aksjer. De samlede aksjeinnskudd utgjør aksjekapitalen. Aksjekapitalen er dermed

fordelt på et antall aksjer, som hver skal lyde på et bestemt beløp i NOK, og som

skal være like store, asl/asal § 3-1 annet ledd.

Eier av en aksje er aksjeeier (i lovens terminologi) eller aksjonær (i dagligspråket).

For aksjene skal det utstedes aksjebevis, asl § 4-10, asal § 4-9. Aksjebeviset skal dateres og angi det som er innført i aksjeeierboken/aksjeeierregistret om

aksjonæren og vedkommendes aksjeinnehav, se nedenfor.

6.0 Aksjonærrettigheter 6.1 Økonomiske rettigheter, forvaltningsrettigheter og disposisjonsrettigheter

En aksje gir en rekke rettigheter i selskapet: Aksjonærrettigheter

http://www.brreg.no/blanketter/samordnet.html

20

Utgangspunktet er ”likhetsprinsippet”, se foran: En aksje gir en stemme, hvis det da ikke unntaksvis er opprettet flere aksjeklasser (A, B osv), se

foran.

Tradisjonelt inndeles aksjonærrettighetene ellers slik: Økonomiske rettigheter, forvaltningsrettigheter og disposisjonsrettigheter.

Økonomiske rettigheter: Retten til utbytte, tilbakebetaling ved kapitalnedsettelse, fortrinnsrett til aksjer som utstedes ved

kapitalforhøyelse og rett til fusjonsvederlag.

Forvaltningsrettigher: Retten til å møte, stemme og utøve andre rettigheter på generalforsamlingen, retten til å se protokollen fra generalforsamlingen,

få tilsendt delårsrapport, anlegge ugyldighetssøksmål mv.

Disposisjonsrettigher: Retten til å avhende eller erverve aksjer (grensen mot økonomiske rettigheter er i realiteten diffus)

6.2 Individualrettigheter og minoritetsrettigheter

Aksjonærrettighetene kan også grupperes etter hvor stor andel av aksjonærene (stemmene, aksjekapitalen) som må stå sammen for å kunne

utøve aksjonærrettighetene.

Individualrettigheter er rettigheter som kan utøves av den enkelte aksjonær, uavhengig av antall aksjer han eller hun eier.

Minoritetsrettigheter er aksjonærrettigheter som kan utøves av en nærmere bestemt aksjeminoritet.

Individualrettigheter: Rett til utbytte, rett til andel ved kapitalnedsettelse, oppløsning eller innløsning, rett til en forholdsmessig andel av aksjene ved

kapitalforhøyelse, og rett til forholdsmessig andel av fusjonsvederlag.

Møterett. Rett til å ta ordet. Få saker på dagsorden. Rett til å få

årsregnskap, årsberetning, revisjonsberetningen. Rett til å få informasjon

fra ledelsen om forhold vedrørende aktuelle saker og selskapets

økonomiske stilling, asl/asal § 5-15 første ledd nr 3.

Minoritetsrettigheter: Rett til å kreve ekstraordinær generalforsamling, krav om at det besluttes granskning mot selskapet, rett til å kreve at

tingretten fastsetter utbyttet, hvis det er fastsatt ”urimelig lavt”, asl § 8-4

mv. Vanligvis krav om minst 1/10 av stemmene

6.3 Aksjeklasser

Vedtektene kan gjøre unntak fra likhetsprinsippet (”at alle aksjer har lik rett i selskapet”, asl/asal § 4-1 første ledd.

Vedtektene kan i stedet bestemme at selskapet skal ha aksjer av ulike slag (”aksjeklasser”).

Typisk unntak: En aksjeklasse skal ha fortrinnsrett til utbytte.

Typisk unntak: En aksjeklasse har fritt omsettelige aksjer, en annen har aksjer som bare kan overdras til bestemte personer.

Typisk unntak: Stemmesvak aksjeklasse, aksjer i klassen får lavere stemmevekt enn en stemme pr aksje, asl § 5-3 første ledd.

21

Aksjeklasser omtales ofte som A-aksjer, B-aksjer, ”preferanseaksjer” mv.

Kjøper av aksje i en bestemt klasse, får bare de aksjonærrettighetene som er knyttet til aksjer i denne klassen.

Inndeling i ulike aksjeklasser kan f eks være praktisk i forbindelse med generasjonsskifte: Senior beholder aksjene med full stemmerett, mens

junior får en mindre andel av aksjer som ikke har full stemmerett, men

en større andel av aksjer av aksjer som har preferanse til utbytte (som

kan gjenspeile at han arbeider mest for selskapet).

7.0 Aksjeeierbok og aksjeeierregister

ASA skal ha et aksjeeierregister i et verdipapirregister, asal § 4-4.

Aksjeeierregistret skal blant annet inneholde visse opplysninger om aksjonæren og antall aksjer vedkommende eier, om selskapet og selskapets

aksjer, asal § 4-5.

Ved eierskrifte skal den tidligere eier straks sørge for at eierskiftet blir meldt til registeret.

AS kan ha et aksjeeierregister i et verdipapirregister, asl § 2-2 første ledd nr 9. I tilfelle kommer asals regler om aksjeeierregistrering til anvendelse, asl § 4-4.

Det er ikke vanlig.

Hvis et AS ikke gjør bruk av den frivillige muligheten til registrering i aksjeeierregistret, skal skal selskapet opprette en aksjeeierbok, asl § 4-5.

Aksjeeierboken skal inneholde opplysninger om aksjonærene og antallet aksjer som hver enkelt eier.

Aksjeeierboken er offentlig, asl § 4-6. Også selskapets konkurrenter kan kreve innsyn, Rt 1998 s 106.

Når aksjer skifter eier, skal selskapet uten opphold føre den nye eieren inn i aksjeeierboken.

8.0 Finansiering av aksjeselskaps virksomhet

8.1 Innledning

Nær sammenheng mellom heftelsesform og kapitalkrav, se foran.

Nær sammenheng også mellom heftelsesform/kapitalkrav og reglene og prinsippene om selskapets finansiering.

Tilførsel av fremmedkapital (lån) er avhengig av heftelsesformen og långivers muligheter til å ta beslag i eventuelle egenkapitalinnskudd.

Kapitalinnskuddene er selskapets egenfinansiering.

Hvis disse ikke er tilstrekkelige til å finansiere driften, kreves ytterligere kapital gjennom fremmedfinansiering

8.2 Egenfinansiering

Egenfinansiering er den kapital aksjeeierne skyter inn – aksjeinnskuddene.

Disse innskuddene utgjør en del av selskapets egenkapital, se nedenfor.

22

Aksjeloven har en detaljert regulering av egenfinansieringen, både i forbindelse med stiftelsen og eventuell senere kapitalforhøyelse (emisjon).

Viktig forskjell mellom AS og ASA med hensyn til mulighetene til egenfinansiering.

For det første: Bare aksjeeierne eller bestemte navngitte personer kan innbys til å tegne nye aksjer i AS, asl § 10-1 første ledd. AS avskjæres fra

å hente inn kapital fra markedet. Det er forbeholdt ASA.

For det andre: AS er avskåret fra børsnotering, børsforskriften § 2-1. Forbeholdt ASA: Henger sammen med forbudet i AS mot forbundet mot å

invitere allmennheten ved kapitalforhøyelse.

De to alternativene kan derfor heller ikke kombineres, slik som i ASA

8.21 Aksjekapitalen (innskuddskapital og kapitalforhøyelse)

AS skal ha en aksjekapital på minst NOK 100 000, asl § 3-1 første ledd.

ASA skal minst ha en aksjekapital på NOK 1 mill, asal § 3-1 første ledd.

Innbetales i forbindelse med stiftelsen, se foran.

Senere kan aksjekapitalen forhøyes eller nedsettes etter reglene i aksjelovene.

Aksjelovene har ikke regler om hvordan aksjekapitalen skal være plassert. Normalt brukes den som selskapets driftkapital, men selskapet kan bruke

aksjekapitalen til hva det ønsker. Tilbakebetaling til aksjonærer kan

imidlertid kun skje etter nærmere regler.

Etter innbetalingen er aksjekapitalen kun en regnskapsmessig størrelse som må figurere i vedtektene, asl/asal § 2-2 første ledd nr 4/5, angis i

selskapets anmeldelse til Foretaksregistering, fregl § 3-1 og føres opp i

selskapets balanse, regnskapsloven § 6-2 bokstav C. Det er den nominelle

kapitalen som skal angis på denne måten, ikke kapitalen slik den til enhver

tid er. Aksjekapitalen (og annen egenkapital) kan således være helt eller

delvis tapt, selv om den fortsatt står oppført i regnskapet med sitt

nominelle beløp som aksjekapital. Det vil fremgå indirekte når man

trekker gjelden fra eiendelene, da får man en eventuell egenkapital.

Aksjekapitalen er en del av denne (eventuelle) egenkapitalen. Er

egenkapitalen tapt, er aksjekapitalen også tapt

8.22 Finansielle instrumenter mv

Selskapets finansiering kan også delvis skje ved bruk av ulike finansielle instrumenter, som ligger i grenseområdet mellom egen- og

fremmedfinansering, se asl og asal kapittel 11 og ved ansvarlig lånekapital

8.23 Overkursfond, fond for vurderingsforskjeller og fond for urealiserte

gevinster.

Selskaper som stiftes med tegning av aksjer til overskurs, skal ha et overkursfond. Her føres overkursen fratrukket stiftelsesutgiftene.

Overkursfondet inngår i selskapets bundne kapital og kan ikke disponeres

fritt av aksjonærene, asl/asal § 3-2 annet ledd.

23

Selskapet skal også ha et fond for vurderingsforskjeller, asl/asal § 3-3. Det skal avsettes til fondet i samsvar med reglene i regnskapsloven § 5-17

tredje ledd nr 4. Bestemmelsen gjelder for selskapet som regnskapsfører

selskapsinvesteringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og

felleskontrollert virksomhet etter egenkapitalmetoden eller bruttometoden.

Det må i så fall avsettes til fondet en positiv differanse mellom

investeringenes balanseførte verdi og deres anskaffelseskost. Fondet

inngår i selskapets bundne kapital.

Selskapet skal ha et fond for urealiserte gevinster

Selskapet skal ha et fond for urealiserte gevinster dersom eiendelene vurderes til virkelig verdi, asl/asal § 3-3a. Reglene må ses i sammenheng

med innføringen av IFRS som regnskapsstandard i Norge. Fondet er et

bundet fond

8.24 Kravet om forsvarlig egenkapital

AS og ASA skal ”til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet”, asl/asal § 3-4.

Egenkapitalen er eiendelene minus gjelden: Er gjelden større enn eiendelene har selskapet negativ egenkapital.

Lovgrunn: Beskyttelse av kreditorer og aksjonærer.

Skal ha preventiv virkning for å unngå at EK synker under et forsvarlig nivå.

Kravet kommer i tillegg til reglene om aksjeinnskudd/bunden egenkapital.

Vurderingen må skje med utgangspunkt i styrets kunnskaper da det foretok vurderingen av egenkapitalen, Rt 1991 s 119.

Selskapets regnskapsmessige EK fremgår av årsregnskapet, regnskapsloven § 6-2 bokstav C. Egenkapitalen inndeles i 1) innskutt EK

(selskapskapital, overkursfond og annen innskutt EK og 2) opptjent EK

(fond og annen egenkapital). I følge lovforarbeidene er det ikke den

balanserførte EK, men den reelle EK som er utgangspunktet ved

bedømmelsen av om den er forsvarlig. Et skip er f eks mer verd enn etter

bokført verdi pga oppussing og et godt marked.

”Forsvarlig” innebærer at EK skal være tilpasset den aktuelle virksomheten, slik at det er sannsynlig at forpliktelsen vil bli dekket etter

hvert som de forfaller. Både tidsaspektet og hvor sikre forpliktelsene er må

tas i betraktning.

EK’s størrelse er det selvfølgelig utgangspunkt for vurderingen.

Selskapets likviditet og kontantstrømmer er i tillegg vesentlige.

Tilsvarende vil finansieringssituasjonen være relevant.

Om selskapets virksomhet er risikoeksponert er relevant (konjunkturer mv).

Styrets medlemmer kan bli personlig ansvarlig hvis det ikke fører tilsyn med at EK er forsvarlig, men det kreves uaktsomhet, asl/asal § 17-1

8.25 Handleplikt ved uforsvarlig lav egenkapital

24

Hvis EK blir uforsvarlig lav i AS eller ASA eller synker under halve aksjekapitalen (nominell verdi), har styret en lovbestemt plikt til å reagere,

asl/asal § 3-5.

Formål: Gi styret og generalforsamlingen mulighet til å sette i verk tiltak før det er for sent.

Overholder styret ikke handleplikten, kan styrets medlemmer bli erstatningsansvarlig, asl/asal § 17-1.

Konsekvensen av handleplikten er at styret kontinuerlig må ha oppmerksomheten mot selskapets egenkapitalsituasjon.

Handleplikten inntrer i to grupper av tilfelle.

Der ”det må antas at egenkapitalen i et AS eller ASA er lavere enn forsvarlig ut fra risiki ved og omfanget av virksomheten i selskapet og

Der det må antas at ”selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen”

Handleplikten innebærer at styret straks skal behandle saken.

Styret skal videre innkalle generalforsamlingen (normalt gjennom ekstraordinær generalforsamling).

Styret skal gi generalforsamlingen en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling.

Styret skal videre foreslå tiltak som vil føre til at selskapet igjen får forsvarlig EK (f eks tilførsel av ny EK, fusjon, fisjon, kostnadskutt).

Hvis det ikke er mulig å få tilslutning til forslagene, skal styret foreslå at selskapet oppløses

8.26 Forskjeller mellom aksje- og allmennaksjeselskap vedrørende

Egenfinansiering

Se foran: Bare ASA kan rette emisjoner mot allmennheten og børsnoteres

8.3 Fremmedfinansiering

8.31 Lån (gjeld)

Dersom egenfinansieringen ikke er tilstrekkelig, trengs fremmedfinansering (lån eller andre kreditter).

Fremmedfinansieringene (lånene) inngår som deler av selskapets fremmedkapital, se nedenfor.

Aksjeloven har ingen detaljert regulering av fremmedfinansieringen (långivning til selskapet). Det er i prinsippet en sak for styret og daglig

leder, underlagt alminnelige kontraktsrettslige regler.

8.4 Egenkapital og fremmedkapital

8.41 Egenkapital

Ingen legaldefinisjon, men ifølge fast praksis er EK: Eiendeler minus Gjeld (i henhold til balansen).

EK kan være positiv eller negativ

Selskapsrettslig er EK selskapets nettoformue, dvs hvor mange penger deltakerne ville få utbetalt om selskapet ble oppløst (likvidasjonsutbytte).

25

Regnskapsrettslig følger kravene til selskapets balanse av regnskapsloven § 6-2. Her fremgår det av oppstillingen at EK er Eiendeler minus Gjeld.

EK inndeles i undergrupper. Regnskapsloven sondrer mellom innskutt og opptjent EK, se § 6-2 C I og II:

Selskapskapitalen i form av aksjeinnskudd, er en del av innskutt EK, jfr § 6-2 C I 1.

Det samme gjelder for senere innskudd som deltakerne evt gjør (kapitalforhøyelse).

Overkursfondet og eventuelt annen innskutt EK er også innskutt EK, jfr ! 6-2 C I, 2 og 3.

Opptjent EK skal vise hva selskapet selv har opptjent av EK og omfatter ”fond” og ”annen egenkapital”. Sistnevnte regnskapspost sier noe om hvor

godt (eller dårlig) selskapet drives. Det som årlig tilføres denne posten er

en resultatdisponering ved avslutningen av selskapets resultatregnskap. Et

overskudd øker posten. Et underskudd minker den.

EK er ikke bare en regnskapsmessig størrelse, men har også betydning som rettsfaktum, dvs at den kan utløse rettsvirkninger etter asl/asal.

For det første: Danner grunnlaget for utbetalinger, f eks utbytte, asl § 8-1 første ledd (”fri egenkapital”).

For det annet: Betydning for handlefriheten og grensene for denne, jfr kravet om ”forsvarlig” EK og handleplikt ved brudd på forsvarlig EK, se

foran.

8.42 Fremmedkapital

Selskapets gjeld (lån, annen kreditt)

8.43 Selskapets balanse: Eiendeler, egenkapital og gjeld

Regnskapsloven § 6-2.

Eiendeler på ”aktivasiden”

Gjeld og EK på ”passivasiden”

Passivasiden er dermed et uttrykk for selskapets finansiering (egen- og fremmedfinansiering, se foran).

Summen av eiendeler på den ene siden og EK og gjeld skal alltid være lik (”balanse”).

8.44 Egenkapital og aksjekapital

Egenkapitalen består av aksjekapitalen og annen EK.

Annen EK er i praksis EK som unntaksvis er skutt inn uten å være aksjekapital og viktigst i praksis: Opptjent EK som følge av selskapets

drift.

8.45 Fri egenkapital

Egenkapitalen er en regnskapsmessig størrelse som kan variere på grunn av gjelden (høy gjeld= lav EK). Formelt står aksjekapitalen oppført med

sin nominelle verdi i regnskapene. Men både den og evt annen EK kan

26

være ”tapt”. Det vil fremgå når man tar for seg selskapets eiendeler og

trekker fra gjelden. Er det noe ”positivt” igjen, er det EK. Er dette lavere

enn aksjekapitalen nominelt (bokført), er deler eller evt hele aksjekapitalen

tapt.

Utdelinger kan kun skje om selskapet har en fri EK, dvs en EK som overstiger en nominell (bokført) aksjekapital. Se utbyttereglene, asl/asal §

8-1, konsernbidrag, asl/asal § 8-5, gaver, asl/asal § 8-6, kreditt til

aksjeeiere og nærstående, asl/asal § 8-7, kapitalnedsettelse, asl/asal § 12-2.

Aksjeeierne kan ikke ”angripe” den bundne EK.

9.0 Avtaler mellom selskapet og dets aksjonærer, ledelsen mfl

For avtaler mellom et AS/ASA på den ene siden og selskapets aksjonærer, ledelsen mfl på den andre oppstiller asl/asal § 3-8 en

spesiell gyldighetsregel.

Regelen oppstiller krav til saksbehandlingen, men ifølge forarbeidene inneholder den ikke noen materielle begrensninger

for hva slags avtaler selskapet kan inngå.

Lovgrunn: Beskytte kreditorinteressene og motvirker ulik behandling av aksjonærer.

Aksjonærmajoriteten skal hindres i å misbruke sin innflytelse til å oppnå uakseptabelt gode avtaler med selskapet.

Regelen omfatter i utgangspunktet alle slag avtaler mellom selskapet og de relevante persongrupper uavhengig av hvem som

yter pengevederlaget.

Regelen gjelder dermed både for selskapets kjøp og salg.

Det gjøres unntak for bestemte typer avtaler. Det viktigste unntaket er for forretningsavtaler som inngås som ledd i selskapets vanlige

virksomhet og inneholder pris og andre vilkår som er vanlige for

slike avtaler, asl/asal § 3-8 første ledd nr 4. F eks inngås en avtale

om transport av selskapets varer med en aksjonær.

Det gjøres unntak for avtaler med liten verdi.

For at avtalen skal behandles etter asl/asal § 3-8 første ledd nr 1 må ytelsen fra AS ha en virkelig verdi som utgjør 1/10 av

aksjekapitalen på tidspunktet for ervervet eller avhendelsen, mens

det for ytelser fra ASA er satt en grense på 1/5.

Videre er avtaler med AS som part og hvor selskapets vederlag har en virkelig verdi på mindre enn NOK 50 000 ikke omfattet av

saksbehandlingsregelen. Forutsetningen er at avtale er godkjent av

styret.

Et vilkår for at avtaler som er omfattet av gyldighetsregelen skal være bindende er at de er godkjent av generalforsamlingen, asl/asal

§ 3-8 første ledd.

Dessuten skal det utarbeides en redegjørelse som skal vedlegges innkallingen til generalforsamlingen og meldes til

Foretaksregistret, asl/asal § 3-8 annet ledd.

27

Hvis en avtale som er omfattet av gyldighetsregelen ikke er generalforsamlingsbehandlet mv, er den ugyldig og det skal i

prinsippet skje en restitusjon av ytelsene. Men dette kan bøtes på

ved at avtalen godkjennes av generalforsamlingen ”i ettertid”.

10.0 Selskapsorganene i AS og ASA

Et AS/ASA er en papirkonstruksjon, et upersonlig rettssubjekt. Det må derfor har selskapsorganer der det sitter fysiske rettssubjekter – av kjøtt og blod – som

handler på selskapets vegne.

Tre nivåer for styring: (1) Aksjonærene gjennom generalforsamlingen, (2) styret og (3) daglig leder.

Har selskapet bedriftsforsamling, er systemet mer komplisert, ettersom bedriftsforsamlingen har myndighet som ellers ville ha ligget hos

generalforsamlingen eller styret og dessuten har til oppgave å føre tilsyn med

styret og daglig leders forvaltning av selskapet, se nedenfor.

Alle AS og ASA må ha (1) generalforsamling, asl/asal § 5-1 og (2) styre, asl/asal § 6-1.

I tillegg må alle AS og ASA har revisor, asl/asal § 7-1.

ASA må ha daglig leder, asal § 6-2

Hovedregelen for AS er den samme. I AS med mindre enn 3 mill i aksjekapital kan styret likevel bestemme at det ikke skal være daglig leder

Har selskapet mer enn 200 ansatte, skal det ha bedriftsforsamling, asl/asal § 6-35

10.1 Generalforsamlingen

10.11 Generalforsamlingens myndighetsområde

Generalforsamlingen er øverste myndighet i AS/ASA, asl/asal § 5-1 første ledd

Generalforsamlingen kan treffe alle avgjørelser som ikke positivt er lagt til annet selskapsorgan

I praksis innebærer det at generalforsamlingen kan gi styret instruks og/eller omgjøre dets vedtak (med mindre tredjemann har etablert en

rettighet på grunnlag av vedtaket)

Unntak fra hovedregelen: (1) I selskaper som har bedriftsforsamling er dette øverste organ i enkelte viktige saker som typisk har betydning for de

ansatte, asl § 6-35 første ledd, asal § 6-37 fjerde ledd.

Som hovedregel er det generalforsamlingen som velger styret, asl/asal § 6-3 første ledd.

Har selskapet bedriftsforsamling, skal denne velge styre, asl § 6-35, asal § 6-37 første ledd

Har selskapet bedriftsforsamling, skal generalforsamlingen normalt velge 2/3 av denne, asl § 6-35 første ledd, asal § 6-35 tredje ledd

28

Enkelte regler deler myndigheten mellom generalforsamlingen og styret, f eks reglene om utbytte. Når generalforsamlingen skal bestemme størrelsen

på utbyttet, må den holde seg innenfor de rammer som styret har besluttet,

asl/asal § 8-2

10.12 Ordinær generalforsamling

Ordinær generalforsamling skal holdes innen seks måneder etter utløpet av hvert regnskapsår, asl § 5-5 første ledd/asal § 5-6 første ledd.

Den skal treffe beslutning om utbytte, asl/asal § 8-2

Den skal velge styret, asl/asal § 6-3 første ledd

Den skal godkjenne årsregnskapet og årsberetningen, asl § 5-5 annet ledd, asal § 5-6 annet ledd

Og treffe alle andre beslutninger som ikke er lagt spesifikt til annet selskapsorgan, se foran

10.13 Ekstraordinær generalforsamling

Ekstraordinær generalforsamling skal holdes etter krav fra styret, bedriftsforsamlingen eller lederen for bedriftsforsamlingen, asl § 5-6

første ledd og § 6-35 første ledd, asal § 5-7 første ledd.

Ekstraordinær generalforsamling skal også holdes innen en måned hvis det kreves skriftlig av revisor eller av aksjonærer som representerer minst 1/10

av aksjekapitalen, asl § 5-6 annet ledd, asal § 5-7 annet ledd. (I ASA

minst 1/5)

10.14 Aksjonærenes møterett

Hovedregelen er at generalforsamlingen skal avholdes som møte, asl § 5-7/asal § 5-8

I AS er det en viss adgang til å avvikle generalforsamling uten møte, se nedenfor.

På generalforsamling som skal avholdes som møte har alle aksjonærene møterett og talerett, asl/asal § 5-2

I ASA (men ikke AS) kan det imidlertid bestemmes i vedtektene at aksjonærene må melde seg innen en viss frist for å delta på

generalforsamlingen, asal § 5-3

10.15 Fullmektiger og rådgivere

Aksjonærer har en ubetinget rett til å la seg representere av fullmektig, asl/asal § 5-2

Fullmakten må være skriftlig og datert og den gjelder bare kommende generalforsamling, hvis ikke annet tydelig fremgår.

Aksjonærene har også rett til å ta med på generalforsamlingen en eller flere rådgivere, f eks en advokat eller en (ekstern) revisor, asl/asal § 5-2

tredje ledd. Hver aksjonær kan gi talerett til 1 rådgiver.

10.16 Andre som har møterett eller plikt

29

Også daglig leder, medlem av styret og bedriftsforsamlingen og revisor har møterett på generalforsamlingen, asl § 5-4, jfr 6-35, asal § 5-5 og asl

7-5/asal § 5-5 og 7-5

Daglig leder, styreleder og lederen for bedriftsforsamlingen har møteplikt. Møteplikten har sammenheng med at aksjonærene har rett til å avkreve

daglig leder, styret og bedriftsforsamlingen og daglig leder gir bestemte

opplysninger om visse forhold, asl/asal § 5-15 første ledd

10.17 Innkalling til generalforsamlingen

Som hovedregel innkalles generalforsamlingen av styret, asl/asal § 5-9 første ledd

Praktisk overlates dette til administrasjonen

Vedtektene kan bestemme at generalforsamlingen skal innkalles av lederen for bedriftsforsamlingen, og unntaksvis skal generalforsamlingen

innkalles av retten, asl/asal § 5-9 annet ledd.

Andre, f eks selskapets største aksjonær, kan ikke innkalle generalforsamlingen, jfr Rt 2001 s 132

I AS skal innkallingen foretas med minimum en ukes varsel, mens innkallingsfristen i ASA er minimum to uker asl/asal § 5-10 annet ledd

Innkallingen skal skje i form av skriftlig varsel som skal sendes til alle aksjonærer med kjent adresse, asl/asal § 5-10 første ledd

Varsel i form av brev, telefax eller e-mail oppfyller kravet til skriftlighet, men det er ikke tilstrekkelig med en annonse eller f eks en angivelse på

selskapets side på nettet. Samtlige aksjonærer har jo en rett til å være til

stede

Innkallingen skal bestemt angi de saker som skal behandles på generalforsamlingen, asl/asal § 5-10 tredje ledd. Det er ikke tilstrekkelig å

angi f eks ”behandling av innkomne forslag” og/eller ”eventuelt”. Hvis

vedtektene f eks foreslås endret, må innkallingen gjengi forslaget.

Innkallingen skal inneholde en dagsorden for møtet. Sammen med innkallingen eller senest en uke før generalforsamlingen, sendes gjerne

annen informasjon som årsregnskapet, årsberetningen og

revisjonsberetningen, asl § 5-5 tredje ledd, asal § 5-6 fjerde ledd

Saker som ikke er meddelt aksjonærene etter reglene om innkallingen kan som hovedregel ikke gyldig behandles, asl/asal § 5-14 første ledd

Unntak gjelder dersom samtlige aksjonærer gir sitt samtykke, ikke nok med samtykke av samtlige tilstedeværende

10.18 Aksjonærenes rett til å få behandlet saker

Hver enkelt aksjonær har rett til å få behandlet en sak på generalforsamlingen, dersom dette meddeles skriftlig til styret i så god tid

at det kan tas med i innkallingen, asl/asal § 5-11

10.19 Aksjonærenes rett til informasjon

Gjennom saken som behandles på generalforsamlingen vil aksjonærene få en rekke opplysninger om selskapets forhold

30

Dessuten kan generalforsamlingen ved vanlig flertallsvedtak bestemme at opplysninger skal fremlegges for generalforsamlingen

Også den enkelte aksjonær kan kreve at opplysninger blir fremlagt på generalforsamlingen. Dersom det kreves av en aksjonær, plikter således

medlem av styret, bedriftsforsamlingen og daglig leder å fremlegge visse

opplysninger, asl § 6-35, asl/asal § 5-15. Retten gjelder bare de angitte

saker. Noe ubetinget krav på å få innsyn i selskapets

forretningshemmeligheter o l har den enkelte aksjonær ikke, jfr

reservasjonen ”ikke kan gis uten uforholdsmessig skade for selskapet”

10.20 Generalforsamling uten møte

I visse AS kan generalforsamlingen avvikles uten møte, asl § 5-8 første ledd. Dette er ikke under noen omstendighet tillatt i ASA

Begrunnelsen er praktiske behov, særlig i små og mindre selskapsforhold

Selskapet må ha færre enn 20 aksjonærer

Forutsetningen er at styret anser at ”saken kan behandles på en betryggende måte” ved at den/de skriftlig forelegges aksjonærene

I det enkelte tilfelle kan (likevel) den enkelte aksjonær kreve møtebehandling, asl 5-8 fjerde ledd

Hvis møtebehandling sløyfes, er det lovfestet nærmere krav om informasjonsplikten i det skriftlige grunnlaget for møtet til

aksjonærene, asl 5-8 annet ledd. Saksdokumentene skal sendes

sammen med forslag til vedtak sendes samtlige aksjonærer med

frist til å avgi stemme

Loven forutsetter at beslutning i møte uten generalforsamling skal treffes skriftlig. En telefon- eller videokonferanse som munner ut i

en skriftlig stemmegivning må her godtas.

Treffer generalforsamlingen beslutninger uten møte, gjelder særlige krav til protokollasjon, asl § 5-8 tredje ledd

10.21 Aksjonærenes og aksjenes stemmerett

Bare aksjonærer har stemmerett på generalforsamlingen, asl § 5-3, asal § 5-4. Det eneste unntaket er møtelederen, som har stemmerett

dersom det er stemmelikhet, asl/asal § 5-17 første ledd

Hovedregelen er at en aksje gir en stemme, asl § 5-3 første ledd, asal § 5-4 første ledd

Vedtektene kan som nevnt inneholde bestemmelser om ulike aksjeklasser, f eks at visse aksjer ikke skal gis stemmerett eller kun

gis begrenset stemmevekt (kvalitative stemmerettsbegrensninger).

Poenget er å konsentrere makten til og hos visse aksjonærer.

Vedtektene kan også bestemme at ingen aksjonær kan stemme for mer enn f eks 10 % av den stemmerettsberettigede aksjekapital

(stemmetak; kvantitative stemmerettsbegrensninger) Poenget er å

spre makten i selskapet.

31

For å unngå at bestemmelsen skal kunne omgås ved at aksjonæren sprer aksjene på familie, samarbeidspartnere mv, er det vanlig å

innta såkalte konsolideringsbestemmelser i vedtektene i tillegg til

stemmetaket – samarbeidende aksjonærer skal anses som en

aksjonær i forhold til stemmerettsbegrensningen.

10.22 Åpningen av generalforsamlingen og avgjørelsen av spørsmålet om

aksjonærenes stemmerett

Hvem som har stemmerett og hvor mange stemmer den enkelte aksjonær representerer kan være vanskelig å avgjøre, særlig i

selskaper med vedtektsbegrensede stemmerettsbegrensninger og

konsolideringsbestemmelser, se foran.

Hovedregelen er at generalforsamlingen åpnes av styrets leder eller den styrelederen har utpekt, asl/asal § 5-12 første ledd

Dette behøver ikke å være samme person som senere skal være møteleder

Etter at generalforsamlingen er åpnet og det er opptatt en fortegnelse over aksjonærene, skal disse selv velge møtelederen

Den som åpner generalforsamlingen skal lede den inntil møteleder er valgt

Vedkommende skal påse at generalforsamlingen er lovlig innkalt og sette opp en fortegnelse over de aksjonærer som har møtt,

asl/asal § 5-13

Fortegnelsen skal vise hvor mange aksjer og stemmer aksjonæren og fullmektigene representerer.

Når den foreløpige møtelederen setter opp fortegnelsen, må han/hun ta stilling til gjeldende stemmerettsbegrensninger og

herunder gå inn i vanskelige juridiske spørsmål (godkjennelse av

fullmakter, om aksjeerverv er godkjent, om

stemmerettsbegrensninger). Resultatet kan få avgjørende betydning

for utfallet av generalforsamlingen, men generalforsamlingen kan

overprøve hans/hennes vurderinger og standpunkter. Det skal

imidlertid tas utgangspunkt i fortegnelsen, når det skal tas

standpunkt til om den skal fravikes. Det gjelder her alminnelig

flertallsregel

I prinsippet kan den foreløpige møtelederens avgjørelser kjennes ugyldige ved domstolsvedtak, men dette er lite praktisk av flere

grunner. Han har derfor faktisk sett stor makt. Loven legger derfor

opp til at tingretten i spesielle tilfelle skal bestemme hvem som

skal åpne generalforsamlingen, jfr asal § 5-12 annet ledd. Regelen

gjelder ikke i AS.

10.23 Generalforsamlingens avstemninger

32

Som generalforsamlingens beslutning gjelder normalt det som flertallet – altså mer enn 50% (absolutt flertall) - av stemmene

er avgitt for, asl/asal § 5-17 første ledd

Står stemmetallet likt, avgjør møteleders stemme.

Ved valg eller ansettelse gjelder at det alternativ som har fått flest stemmer vinner (relativt flertall), selv om ikke noe

alternativ har fått mer enn 50%, asl/asal § 5-17 annet ledd.

I saker som gjelder vedtektsendringer kreves normalt tilslutning av minst 2/3 flertall av både de avgittte stemmer og

den stemmeberettigede kapital, asl/asal § 5-18 (kvalifisert

flertall). Et mindretall på 1/3 eller mer kan således blokkere for

endring av vedtektene (”negativt flertall”).

Visse vedtektsendringer krever enda større flertall for å bli vedtatt. Dette gjelder gjeninnføring av samtykkeklausuler,

forkjøpsrett mv eller personklausuler, asl/asal § 5-19 nr 1 og

nærmere angitte innskrenkninger av aksjonærenes økonomiske

rettigheter, asl/asal § 5-19 nr 2.

Unntaksvis kreves det samtykke fra samtlige aksjonærer eller tilslutning fra de som berøres (f eks hele aksjeklassen), se

asl/asal § 5-20.

Generalforsamlingen kan heller ikke treffe noen beslutning som er egnet til å gi noen aksjonær en urimelig fordel på

selskapets eller annen aksjonærs bekostning, asl/asal § 5-21

(myndighetsmisbruk). F eks kan generalforsamlingen ikke

beslutte at det skal ytes et større lån til et annet selskap som

hovedaksjonæren har interesser i (Rt 1937 s 439).

10.24 Protokollasjon

Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll, asl/asal § 5-16 første ledd

Protokollen skal inneholde generalforsamlingens beslutninger med angivelse av stemmer for og eventuelt

mot

Det kreves ikke noe referat av diskusjonene

Protokollen skal underskrives av møtelederen og av minst en annen person som skal velges av generalforsamlingen,

asl/asal § 5-16 tredje ledd.

10.25 Søksmål mot generalforsamlingens beslutninger

Generalforsamlingens beslutninger kan kjennes ugyldig ved dom, asl/asal § 5-24

Forutsetningen er at beslutningen er fattet i strid med saksbehandlingsreglene i aksjelovgivningen, eller er i strid

med materielle regler i (aksje)lovgivningen og/eller

vedtektene, asl/asal § 5-22.

33

Ved overtredelse av saksbehandlingsregler tolkes loven slik at det er et krav om at feilen kan ha hatt innvirkning på

utfallet av vedtaket.

Søksmål kan anlegges av aksjonær, styremedlem eller daglig leder, samt et flertall av de ansatte, asl/asal § 5-22.

Har selskapet bedriftsforsamling, kan medlem av denne

anlegge sak, asl § 6-35/asal § 5-22.

Søksmål må som hovedregel være anlagt innen tre måneder, asl/asal § 5-23 første ledd

10.2 Styret

10.21 Styrets oppgaver

Styrets oppgaver kan deles i tre hovedgrupper: (1) Forvalte selskapet, se nedenfor.

(2) Føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig

(3) Opplysningsplikt overfor aksjonærer, kreditorer, ansatte, myndigheter og

andre.

Styret har ansvar for forvaltningen av selskapet og er dermed den øverste lederen av selskapets forretningsvirksomhet, asl § 6-12/asal § 6-12

Styret kan treffe alle beslutninger om den daglige forretningsvirksomhet uansett viktighet, med unntak av de som evt er lagt til

bedriftsforsamlingen etter asl § 6-35 første ledd/asal § 6-37 fjerde ledd

(1) Investeringer av betydelig omfang i forhold til selskapets ressurser

(2) Rasjonalisering eller omlegging av driften som vil medføre større

endring eller omdisponering av arbeidsstyrken. I selskaper uten

bedriftsforsamling kan styret foreta slike disposisjoner også. Med andre

ord trenger styret ikke å gå til generalforsamlingen for å foreta selv de

mest betydningsfulle investeringer mv. Generalforsamlingen kan heller

ikke gi styret bindende pålegg i slike saker, asl/asal § 5-1 annet ledd.

Styret har herunder ansvaret for selskapets finansiering via fremmedkapital (lån mv).

Styret skal sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten, fastsette planer og budsjetter for virksomheten i nødvendig utstrekning, holde seg

orientert om selskapets økonomiske stilling og påse at dets virksomhet,

regnskaper og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

Styret er overordnet daglig leder og skal føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig, asl/asal §§ 6-13 og 6-14 første

ledd.

Fastsettelsen av godtgjørelsen til daglig leder hører i AS under styret, men i ASA skal generalforsamlingen ha en rolle her, se nedenfor.

Styret har videre ifølge aksjeloven en rekke oppgaver som er spesifikt angitt, tilsette daglig leder (asl/asal § 6-2 annet ledd), representere

selskapet utad og tegne dets firma (asl/asal § 6-30), meddele

firmategningsrett (asl/asal § 6-31), handleplikt ved tap av egenkapital

(asl/asal § 3-5), eventuelt samtykke til aksjeerverv (asl/asal § 4-16 første

34

ledd, foreberedelse av saker som skal behandles på generalforsamlingen

og innkalle generalforsamlingen (asl/asal § 5-8 første ledd).

10.22 Antall styremedlemmer

Styret i AS og ASA skal som hovedregel ha minst tre medlemmer, asl/asal § 6-1 første ledd.

I AS med aksjekapital på mindre enn NOK 3 mill, er det imidlertid tilstrekkelig med ett eller to styremedlemmer, samt varamedlem, asl/asal §

6-1 første ledd og 6-3 første ledd.

Det skal registreres i Foretaksregistret hvem som skal være styremedlemmer, fregl § 3-1 første ledd nr 4 og fregl § 3-1 a nr 5.

10.23 Hvem velger styremedlemmene?

Hovedregelen er at hele styret velges av generalforsamlingen, asl/asal § 6-3 første ledd. Den eller de aksjonærer som representerer flertallet av

stemmene kan velge en eller samtlige av de styremedlemmer som står på

valg. Aksjelovene gir ikke en minoritet krav på styreplass.

Norsk CG-kode pkt 7 anbefaler at selskapet bør ha en valgkomite utpekt av generalforsamlingen sammensatt slik at brede aksjonærinteresser er

representert.

Vedtektene kan bestemme at styremedlemmene skal velges av andre enn generalforsamlingen, asl § 6-3 tredje ledd (bestemte enkeltaksjonærer,

kreditor e l).

I visse tilfelle har selskapets ansatte rett til å velge styremedlemmer. Aksjelovenes regler suppleres her av FOR-1998-12-18-1205)

Har selskapet mer enn 30 ansatte, kan et flertall av de ansatte rkeve at ett styremedlem og en observatør med varamedlemmer skal velges av og

blant de ansatte, asl/asal § 6-4 første ledd.

Har selskapet mer enn 50 ansatte, kan et flertall av de ansatte kreve at inntil en tredjedel av styremedlemmene skal velges av og blant de ansatte,

asl/asal § 6-4 annet ledd.

10.24 Observatører og varamedlemmer

Som et ledd i bedriftsdemokratiet kan det i tillegg til styremedlemmer i visse tilfelle også kreves valgt observatører til styret og

bedriftsforsamlingen, asl § 6-4 første ledd og asal § 6-4 første og tredje

ledd.

Observatører har ikke stemmerett, men møte- og talerett.

10.25 Styremedlemmenes kvalifikasjoner og kjønn

Aksjelovene har ikke nærmere regler om styremedlemmenes kvalifikasjoner, men det finnes enkelte regler i særlovgivningen, f eks at

den som er i konkurskarantene ikke kan velges som nytt styremedlem,

konkursloven § 142.

Minst halvparten av styremedlemmene må som hovedregel være bosatt i riket eller i en EØS-stat, asl/asal § 6-11.

35

Norsk CG-kode pkt 8 tilrå