Prosjekt skoleskulk Pilotprosjekt i Hedmark skoleåret 2007-2008

Prosjekt skoleskulk

Pilotprosjekt i Hedmark

skoleåret 2007-2008

Side 2 Konferanse Hafjell 18.mars 2010 / 11. november 2009

Prosjekt skoleskulk

• Pilotprosjekt gjennomført skoleåret 2007-2008 i

3 utvalgte kommuner i Hedmark.


Prosjekt skoleskulk

• Et forebyggende barnevernprosjekt

• Etablere et nært samarbeid mellom følgende:

- Hjem

- Kommunalt barnevern

- PP-tjenesten

- Skole


Problemstillinger

1. I hvilken grad kan samarbeid mellom hjem og skole ut fra en konkret samarbeidsmodell, redusere skoleskulk?

2. I hvilken grad har arbeidet for å redusere skoleskulk positiv effekt på elevenes øvrige skolesituasjon?

3. I hvilken grad har arbeidet for å redusere skoleskulk positiv effekt på elevenes hjemmesituasjon?


Skoleskulk og antisosial utvikling

Skole

Hjem

Antisosiale kamerater Kriminalitet

Tidligere lovbrudd

-

-


Barneverntjenesten er en nødvendig aktør i skolen

• Barneverntjenesten har et vidt mandat

– Tjenesten skal sikre trygge og gode oppvekstvilkår og prososial utvikling for barn og unge

• Skolen og hjemmet er de viktigste formelle sosialiseringsarenaene

• Forebygging av skoleskulk må omfatte både hjem og skole

– Forebyggende arbeid på kun en sosialiseringsarena reduserer sannsynligheten for suksess


Barneverntjenesten som endringsagent

• Barneverntjenesten er i en spesielt god posisjon for intervenering i hjem og skole

– Ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer

– Spesielt ansvar for å avdekke problemer så tidlig som mulig slik at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette

• Barneverntjenesten har en kompetanse som er viktig i arbeidet med å redusere skoleskulk

– Spesielt god posisjon til å redusere opprettholdende faktorer (risikofaktorer) i hjemmet


Samarbeidsmodell

Løsningsfokus

1. Status 2. Målsetting

3. Analyse

7. Evaluering

6. Handling

4. Plan5. Samarbeidsavtale

Helhetsperspektivet

Empowerment

Fokus på realiteter her og nå


Utvalg og skulkefrekvenserElev Kjønn Trinn T1 Bor hos

A Gutt 9 30% Mor

B Jente 10 35-40% Mor

C Jente 9 45-50% Mor

D Gutt 10 95% Mor

E Gutt 9 30% Mor

F Gutt 9 50-55% Mor og far

G Jente 10 40-45% Mor

H Gutt 10 50-60% Mor

Gj.snitt 49%


Endringer i skulkefrekvensElev Kjønn Trinn T1 T2

A Gutt 9 30% 10%

B Jente 10 35-40% 0%

C Jente 9 45-50% 5%

D Gutt 10 95% 27%

E Gutt 9 30% 13%

F Gutt 9 50-55% 0%

G Jente 10 40-45% 30%

H Gutt 10 50-60% Frafall

Gj.snitt 49% 12%


Oppsummering av suksessfaktorer

• Det er en markant positiv utvikling for elevene i intervensjonsgruppen innen følgende områder:

– Relasjon lærer – elev

– Struktur i undervisningen

– Opplevelse av ros og oppmuntring

– Selvhevdelse

• Det er positive, men moderate endringer innen følgende områder:

– Trivsel i skolen

– Relasjon mellom elever

– Variasjon i undervisning


Oppsummering av suksessfaktorer

• Målrettet arbeid mellom hjem og skole ut fra en konkret samarbeidsmodell kan redusere skulkefrekvensen for elever på 9. og 10. trinn betydelig

• Reduksjon av skoleskulk er betydelig større enn i kontrollgruppa. Det foreligger betydelig positiv endring i skolen på flere områder

– Bedre relasjon mellom lærer og elev

– Undervisningen oppleves mer variert

– Undervisningen oppleves mer strukturert

– Det er mer oppmuntring og åpenhet i undervisningen

– Klart større grad av selvhevdelse

– Bedre trivsel på skolen

• Foreldrene opplever klar bedring hjemme

– Ungdommen viser bedre humør og atferd hjemme

– Familien har det bedre sammen

– Foreldrene mener ungdommen har fått det bedre på skolen

– Foreldrene har fått et klart bedre forhold til skolen


Hvorfor virker suksessfaktorene?

• Negative samspillsmønstre brytes

• Smutthull tettes

• Mestringsopplevelsene øker

• Nye rammebetingelser fører til nye valg

Documents

Prosjekt skoleskulk Pilotprosjekt i Hedmark skoleåret 2007-2008