Prosjektanvisning¸re arbeid på UiOs eiendom... · Kathe Dyrset SIDE: 7 av 22 Valg av møbler (stoff, farge, tyngde, m.m.) i henhold til gjeldene avtaleleverandør. Vår anbefaling

UNIVERSITETET I OSLO, EIENDOMSAVDELINGEN, SEKSJON FOR BYGNINGSTEKNIKK UTARBEIDET AV: Miguel Escobar og Kristin Valentinsen

GODKJENT: 01.07.18

Prosjektanvisning 805 Renhold ved UiO

REV. NR B

DATO: 07.05.2019

REVIDERT AV: Kathe Dyrset

SIDE: 1 av 22



GODKJENT: 01.07.18


REV. NR B

DATO: 07.05.2019


SIDE: 2 av 22

Innhold

1 Overordnede føringer ..................................................................................................... 4

1.1 Definisjoner ............................................................................................................. 4

1.2 Forkortelser ............................................................................................................. 4

1.3 Referanser .............................................................................................................. 4

2 Revisjoner ...................................................................................................................... 5

3 Formål ............................................................................................................................ 5

4 Omfang .......................................................................................................................... 5

4.1 Hva ...................................................................................................................... 5

4.2 Hvem....................................................................................................................... 5

4.3 Gyldighetsområde ................................................................................................... 5

4.4 Når og hvor lenge .................................................................................................... 5

Del 1 Krav til renhold i prosjektering og byggeperiode ved UiO ........................................ 6

5 Generelle krav til renhold i prosjektering og byggeperioden ........................................... 6

5.1 I prosjekteringsfasen ............................................................................................... 6

5.2 Før gjennomføring av prosjekter .............................................................................. 7

5.3 Bygg-renhold i prosjekter......................................................................................... 7

5.4 Avsluttende renhold før overlevering ....................................................................... 8

5.5 Etter utført bygg-renhold ......................................................................................... 8

6 Teknologi........................................................................................................................ 9

Del 2 Generelle krav til renhold ved UiO ..........................................................................10

7 Innledning......................................................................................................................10

8 Renholds prosjektering ..................................................................................................10

8.1 Hygieniske hensyn .................................................................................................10

8.2 Estetiske hensyn ....................................................................................................10

8.3 Hensyn til innemiljøet .............................................................................................11

8.4 Økonomiske hensyn ...............................................................................................11

8.5 Digitalisering...........................................................................................................11

9 Fokusområder Renhold .................................................................................................11

9.1 Utforming av inngangsparti .....................................................................................11

9.1.1 Utesone ...........................................................................................................12

9.1.2 Sluse ...............................................................................................................12

9.1.3 Innesone .........................................................................................................12

9.1.4 Dører ...............................................................................................................13


GODKJENT: 01.07.18


REV. NR B

DATO: 07.05.2019


SIDE: 3 av 22

9.1.5 Møbler .............................................................................................................13

9.1.6 Vinduer............................................................................................................14

9.2 Trapper ..................................................................................................................14

9.3 Tepper ....................................................................................................................14

9.4 Utforming, innredning og møblering .......................................................................15

9.4.1 Utforming ........................................................................................................15

9.4.2 Innredning .......................................................................................................15

9.4.3 Møblering ........................................................................................................16

9.5 Rom for renholdsfunksjonen ...................................................................................16

9.5.1 Vaskeridel - planløsning /Renholdssentral (vaskeri) ........................................17

9.5.2 Renholdsstasjon/ladestasjon ...........................................................................18

9.5.3 Renholdsrom/ bøttekott ...................................................................................18

9.5.4 Lager ...............................................................................................................18

10 Prosjektenes avslutningsfase .....................................................................................18

10.1 Gulvbehandling ......................................................................................................19

10.2 Fastmontert utstyr ..................................................................................................19

10.3 Løst utstyr ..............................................................................................................19

10.4 Dispensere .............................................................................................................19

10.4.1 Montering av dispensere .................................................................................19

11 Gulvbelegg ................................................................................................................19

11.1 Vinyl .......................................................................................................................19

11.2 Linoleum ................................................................................................................20

11.2.1 Renhold og vedlikehold ...................................................................................20

11.2.2 Daglig renhold .................................................................................................20

11.2.3 Periodisk vedlikehold .......................................................................................20

11.3 Gummigulv .............................................................................................................20

11.3.1 Rengjøring av gummigulv ................................................................................20

11.4 Tregulv ...................................................................................................................21

11.4.1 Parkett.............................................................................................................21

11.4.2 Massivt tregulv ................................................................................................21

12 Avslutning ..................................................................................................................21

13 Litteraturliste ..............................................................................................................21

14 Internett: ....................................................................................................................22

15 Vedlegg .....................................................................................................................22


GODKJENT: 01.07.18


REV. NR B

DATO: 07.05.2019


SIDE: 4 av 22

1 Overordnede føringer

1.1 Definisjoner

Ord Beskrivelse

Leverandør Herunder konsulent, rådgiver, leverandør og entreprenør

Prosjekt Herunder større og mindre rehabiliterings-, ombyggings- og vedlikeholdsprosjekter i UiO sine eide og leide bygninger, samt nybyggprosjektet i regi av Eiendomsavdelingen

1.2 Forkortelser

Forkortelse Beskrivelse

UiO Universitetet i Oslo

EA Eiendomsavdelingen (ved Universitetet i Oslo)

1.3 Referanser

Referanse Beskrivelse

Sintef Byggforsk veileder til renholdsrom (Vedlegg 1)

Gir en beskrivelse av utforming og innhold for renholdsstasjon i nybygg

Montering av Tork papirdispenser (Vedlegg 2)

Anvisning for montering av Tork papirdispenser for toaletter ved UiO

Montering av Tork såpedispenser (Vedlegg 3)

Anvisning for montering av Tork såpedispenser for toaletter ved UiO

Montering av Tork avfallsbøtte (Vedlegg 4)

Anvisning for montering av Tork avfallsbøtte for toaletter ved UiO

Montering av Tork toalettpapirholder (Vedlegg 5)

Anvisning for montering av Tork toalettpapirholder for toaletter ved UiO

Prosjektanvisning kildesortering ved UiO

Egen Prosjektanvisning om kildesortering ved UiO


GODKJENT: 01.07.18


REV. NR B

DATO: 07.05.2019


SIDE: 5 av 22

2 Revisjoner

Versjon Utarbeidet av

Dato Kontrollert av Godkjent av Gyldig fra

0 KD 25.01.18 ART ELG 01.07.18

A KD 20.08.18 ART ELG 29.11.18

B KD 18.03.19 ART ÅAA 07.05.19

3 Formål Formålet med denne prosjektanvisningen er å gi en beskrivelse av hvilke krav som stilles til

renhold i både planleggings-, gjennomførings- og overleveringsfasen i prosjekter som utføres

for eller i regi av Eiendomsavdelingen ved UiO.

Det er viktig at alle krav til renhold i samtlige faser av nybygg og rehabiliteringsprosjekter

ivaretas i henhold til prosjektanvisningen.

Det er alltid denne prosjektanvisningen som skal ligge til grunn for renhold i prosjekter ved

UiO.

4 Omfang

4.1 Hva

Prosjektanvisning angir og beskriver hvordan større og mindre prosjekter skal planlegge og

gjennomføre renholdsarbeidet i alle faser, med formål å oppnå tilfredsstillende og godkjent

renhold etter overtagelsen av prosjektet.

4.2 Hvem

Prosjektanvisningen gjelder for alle UiO sine ansatte og leverandører (herunder konsulenter,

rådgivere, leverandører og entreprenører) som UiO har inngått kontrakt med.

4.3 Gyldighetsområde

Prosjektanvisningen gjelder for alle nybygg, utbygging-, ombygging- og

rehabiliteringsprosjekter, samt alle drifts- og vedlikeholdsoppgaver, som UiO sine ansatte

gjennomfører. Den gjelder for alle UiO sine leverandører fra inngåelse av kontrakt til

akseptert sluttdokumentasjon og overtagelse.

4.4 Når og hvor lenge

Denne prosjektanvisningen er den eneste gyldige beskrivelsen inntil den erstattes av en ny

versjon eller utgår.


GODKJENT: 01.07.18


REV. NR B

DATO: 07.05.2019


SIDE: 6 av 22

Del 1 Krav til renhold i prosjektering og

byggeperiode ved UiO

5 Generelle krav til renhold i prosjektering og byggeperioden Renhold i byggeperioden er viktig for å oppnå et godt arbeidsmiljø under bygging, og et godt

innemiljø i ferdig bygning uten forurensninger fra byggeperioden. En forutsetning for å oppnå

et vellykket resultat er at det stilles klare kvalitetskrav til renholdet.

I henhold til arbeidsmiljøloven skal man innrette arbeidsplassen slik at arbeidsmiljøet blir fullt

forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd. Blant annet skal man

sørge for at arbeidsrom og sanitær- og velferdsrom blir holdt ved like og er rene og ryddige.

Det gjelder også byggeplasser. Det må etableres faste rutiner for renhold i hele

byggeperioden.

Renholdet omfatter periodisk støvsuging av utsatte installasjoner, tekniske rom,

sjakter, rørgater og lignende

Rengjøring av overflater i hulrom, vegger, mv. før de lukkes eller forsegles

Rengjøring av installasjoner som ventilasjonsanlegg før overlevering

Grundig hovedrengjøring av alle overflater før innflytting

5.1 I prosjekteringsfasen

Det er viktig at følgende ivaretas i en tidlig fase i prosjektet:

At aktuelle rom for renhold blir ivaretatt. Se Vedlegg 1

Utforming, montering og plassering av sanitærutstyr. Dispenserne festet til vegg med

dobbeltsidig tape. Innkjøp av nødvendige dispensere i henhold til gjeldene

innkjøpsavtale

1. Dispensere til mykpapir og håndsåpe (se hhv. Vedlegg 4 og 5)

2. Sanitærbindholdere. Monteres 50 cm opp fra gulv, på samme side som

dispenser til toalettpapir.

3. Toalettbørsteholdere (Vedlegg 3)

4. Avfallsbeholdere (se Vedlegg 6)

5. Toalettpapirholder (se Vedlegg 7)

6. Kortlesere: nødvendig tilgang

Utforming av inngangspartier og renholds soner. Viser til gjeldene avtale med

N3zones Group for implementering og montering av renholds soner.

Valg av type gulvbelegg og øvrige overflater. Vår anbefaling er enten Vinyl eller

Linoleum i gråtoner som er enkle å behandle med voks. Vi ønsker ikke lyse/hvite

gulvbelegg da de er krevende å vedlikeholde og raskt får dårligere kvalitet og

utseende.


GODKJENT: 01.07.18


REV. NR B

DATO: 07.05.2019


SIDE: 7 av 22

Valg av møbler (stoff, farge, tyngde, m.m.) i henhold til gjeldene avtaleleverandør. Vår

anbefaling er renholds vennlige farger som for eksempel mørk grå, mørk blå, brun.

Valg av bord er bordplate med V-ben

Når det gjelder innkjøp av møbler må alle forholde seg til UiOs felles møbelavtale.

Det gjelder også for innleide arkitekter

Valg av gardiner. UiO har en standard på gardiner vi må forholde oss til.

Malingskvalitet. Helst ikke vannbasert. Det anbefales å montere pleksiglass på vegg

ved vannkran i alle minikjøkken. Unngå mørke farger som vanskeliggjør renhold.

Plassering og avsetting av plass til returpapircontainere i bygningene. Bestilles

gjennom vår avtaleleverandør.

Når det gjelder plassering av kildesorteringsstasjoner og valg av type fraksjoner har

UiO flere leverandører av kildesortering systemer å forholde oss til: en til grønne otto

containere, en til Røros, en til Vario, Amega og Miro, en til kildesorteringsplakater.

Det kan ta lang tid fra bestilling til leveranse. Se egen Prosjektanvisning for

kildesortering ved UiO.

Valg av løsninger skal kvalitetsikres av fagansvarlig for renhold i EA

5.2 Før gjennomføring av prosjekter

Byggearbeider:

Fagansvarlig for renhold i EA skal varsles minimum 2 måneder før ombyggingen

settes i gang slik at renholds avtaler kan tilpasses og eventuelle tekstiler kan fjernes

fra arealet

Det skal tettes tilstrekkelig av alle aktuelle arealer i hele ombyggingsperioden for å

unngå unødvendig spredning av smuss og støv til nærliggende områder

Alle gulvbelegg skal tildekkes dersom gulvet ikke er en del av ombyggingen

Alle møbler, inventar og annet som skades av byggestøv skal tildekkes

5.3 Bygg-renhold i prosjekter

Bygg-renhold i nybygg og ved ombygginger skal minimum omfatte:

Holde trafikkarealer ryddige for å unngå ulykker og bedre effektiviteten

Samle og sortere materialer i henhold til UiOs kildesorteringssystem (se egen

Prosjektanvisning om kildesortering ved UiO)

Finne egnet oppbevaringsplass for byggematerialer

Benytte egen støvsuger med hepafilter eller egen støvsuger for bygg-rengjøring for å

støvsuge alle frie flater jevnlig (daglig) under byggeprosessen

Holde bygningsmaterialer og installasjoner tildekket for å unngå støv, fukt og nedbør

Begrense byggeareal for å unngå at byggearbeid påvirker de andre nærliggende

arealer


GODKJENT: 01.07.18


REV. NR B

DATO: 07.05.2019


SIDE: 8 av 22

Sluttrengjøring av alle overflater i hulrom før gjenlukking

Benytte klebematter «Rentromsmatter» på alle områder inn til ombyggingsarealet.

Den klebrige matten fanger effektivt opp smuss og støv fra sko, utstyr og traller før de

kommer inn i kontrollerte miljøer

5.4 Avsluttende renhold før overlevering

I det avsluttende renholdet før overlevering skal følgende være utført:

Alt avfall skal være sortert og fjernet fra bygningen

Rengjøring av alle innvendige overflater, fastmonterte innredninger, utstyr, himlinger,

lister, skap, osv.

Rengjøring av flater og installasjoner over demonterbare himlinger og bygningsdeler

Rengjøring av tekniske installasjoner og sanitærutstyr

Pussing av vinduer og andre glassflater utvendig og innvendig

Rengjøring og overflatebehandling av harde gulv eller teppegulv etter avtale med

husøkonom. Vi trenger minimum 3 dager behandlingstid før arealet tas i bruk.

Rengjøringen må foretas før oppstart/innregulering av ventilasjonsanlegget. Dersom

ventilasjonskanaler er blitt skitne må de rengjøres innvendig før anlegget settes i drift.

Enkelte behandlingsmetoder, for eksempel oljebehandling av tregulv, kan gi stor avgassing

av flyktige organiske forbindelser og bør utføres i god tid før bygningen tas i bruk.

5.5 Etter utført bygg-renhold

Etter utført bygg-renhold skal tilstanden være:

Alle harde flater er avtørret, rene og frie for støv

Alle tekstile flater er rengjort og frie for støv og flekker

Vinduer og andre glassflater er pusset

Ventilasjonsanlegg er rent både innvendig og utvendig

Sanitærinstallasjoner og utstyr er klargjort og rengjort

Alt utført renhold skal kontrolleres og godkjennes av fagansvarlig renhold i EA

minimum 7 dager før arealet tas i bruk. Det sikrer tid til å gjøre eventuelle

renholdsmessige forbedringer.

Alle kostnader skal belastes det enkelte byggeprosjekt.


GODKJENT: 01.07.18


REV. NR B

DATO: 07.05.2019


SIDE: 9 av 22

Dersom lokalene ikke er klargjort for utførelse av daglig rengjøring til avtalt tid vil prosjektet

bli belastet med to timers oppmøte til rengjøringsfirma.

Ved behov vil det kunne utarbeides en mer detaljert oversikt over punkter som bør ivaretas

for de ulike prosjektene.

6 Teknologi Det er viktig å hele tiden ha fokus på utviklingen i Renholds bransjen, og gjøre vurdering av

hvilke teknologi som bør tas i bruk:

Innføring av robot til renhold av store frie flater. Grunnet sensorer må det være to

meter fri bane for at robot kan brukes. Det finns både en maskin til bruk på harde

gulv og en til bruk på teppegulv

Sensorteknologi er på full fart inn i bransjen og som en utdanningsbedrift bør vi starte

å teste ut noen av alternativene som er. Vi vet også at det skjer mye på dette

området

Dagens renholdere har nettbrett som arbeidsverktøy, det er derfor behov for god

dekning på hele bygget


GODKJENT: 01.07.18


REV. NR B

DATO: 07.05.2019


SIDE: 10 av 22

Del 2 Generelle krav til renhold ved UiO

7 Innledning Fagansvarlig for renhold i EA må involveres i en tidlig fase i alle prosjekter (se Del 1) for å

bidra med sin kunnskap, kompetanse og erfaring. Det er flere faktorer å ta hensyn til når det

gjelder renhold og mange av disse bør tilrettelegges for allerede i planleggingsfasen. Det

gjelder alt fra utforming av lokaler til materialvalg og møblering.

8 Renholds prosjektering Renholds prosjektering betyr tilrettelegging for renhold og er et samlebegrep for ulike tiltak.

Renholds prosjekteringen bør starte allerede før et bygg eller et lokale utformes/bygges, for

lettere å kunne utføre et kvalitetsmessig og kostnadsmessig riktig renhold (Jaksland, 2007,

2009b). For at en optimal prosjektering skal finne sted er det viktig at disse tiltakene starter

allerede på tegnebrettet. I prosjekteringsfasen tas mange viktige beslutninger og det er

derfor avgjørende at husøkonomen allerede her er aktivt med i prosessen. Av

renholdsmessige grunner bør det generelt velges materialer med harde, glatte overflater og

man bør søke å unngå horisontale flater i for stor grad da disse utgjør potensiell

lagringsplass for støv og smuss (Jaksland, 2007). Videre bør ru og porøse overflater unngås

fordi de vil virke som depoter for støv og fibre. Det er også svært tidkrevende å fjerne

urenheter fra denne type overflater.

Ved utforming av nybygg eller renovering av eksisterende bygg er det ulike hensyn som må

vektlegges. Hovedsakelig er det snakk om fire overordnede hensyn (Jaksland, 2009b):

Hygiene

Estetikk

Innemiljø

Økonomi

8.1 Hygieniske hensyn

Hvis man skal ha hygiene i fokus under renholds prosjekteringen, er det viktig å velge

overflater som er porefrie (slik at smuss ikke får feste), som er lette å rengjøre og som tåler

vann, rengjøringskjemikalier og desinfeksjonsmidler. Det er viktig at overflatene ikke har

smusskamuflerende farge og mønstring. Himling bør være plastbelegg eller malt betong (høy

glans) (Jaksland, 2009b).

8.2 Estetiske hensyn

Dersom estetiske hensyn veier tyngst bør man velge overflater som er til dels porefrie og

som er lette å fjerne støv og flekker fra. Overflatene må til en viss grad tåle fuktighet og

rengjøringsmidler og bør ha smusskamuflerende farge og mønstring slik at de holder seg

synlig rene over lengre tid (Jaksland, 2009b).


GODKJENT: 01.07.18


REV. NR B

DATO: 07.05.2019


SIDE: 11 av 22

8.3 Hensyn til innemiljøet

Tar man hensyn til innemiljøet må det velges overflater som er til dels porefrie, som er lette å

fjerne støv fra og som til en viss grad tåler fuktighet og rengjøringsmidler. Det er viktig å

unngå unødvendig åpne, horisontale flater hvor støv samles (for eksempel gulvlister, åpne

hyller og gardinbrett) (Jaksland, 2009b).

8.4 Økonomiske hensyn

Kostnader til renhold utgjør i gjennomsnitt 26 % av en bedrifts årlige driftskostnader. Av disse

utgjør lønn og lønnsrelaterte kostnader 80 % (Jaksland 2009b). Renholds kostnadene vil

variere avhengig av hvilken type bygg eller lokale vi har med å gjøre. De vil for eksempel

variere i henhold til de hygieniske krav som stilles til bygget og i henhold til kravene til

renholdskvalitet. Videre vil bygningens alder og bruksområde kunne være av betydning. Ut

fra økonomiske hensyn vil renholds prosjektering være en lønnsom investering i alle typer

bygg. Kostnader på kort og lang sikt må beregnes og dokumenteres.

Renholds kostnadene vil også påvirkes av faktorer som:

Lokalenes utforming og innredning

Objektenes materialoverflater og tilstand

Smussforebyggende tiltak

Hvilke renholdsmetoder som benyttes

Orden og holdninger blant brukerne

Konkurranseforhold

Beliggenhet i landet (Jaksland 2009c)

En husøkonom kan påvirke renholds kostnadene ved:

måling av renholdsflater og vurdering av arbeidsomfang

valg av renholdsmetoder

utforming av kvalitetsprofiler

organisering av renholdet (egen regi eller bruk av renholdsfirma)

krav til effektivitet (Hagesæther & Danielsen 2002)

8.5 Digitalisering

Det skjer stadige endringer i forhold til digitalisering i renholdsbransjen og Fagansvarlig for

renhold i EA forventer at det er fokus på denne utviklingen i alle fremtidige prosjekter.

9 Fokusområder Renhold

9.1 Utforming av inngangsparti

Smuss fra utemiljøet er en stor bidragsyter til slitasje på gulv. Slitte materialer krever mer av

renholder enn nye og glatte materialer. Det er derfor viktig å tilrettelegge for inngangsparti

som effektivt stopper smusset før det dras videre inn i bygget. Et riktig utformet inngangsparti

kan bidra til en reduksjon i renholdskostnadene på 10-15 %. Et inngangsparti er også på


GODKJENT: 01.07.18


REV. NR B

DATO: 07.05.2019


SIDE: 12 av 22

mange vis virksomhetens/institusjonens ansikt utad, og kan på denne måten være med å

heve eller senke (første)inntrykket av denne.

Inngangspartiet kan naturlig deles inn i tre soner:

Utesone

Sluse

Innesone

For å få et optimalt smussforebyggende inngangsparti bør følgende forhold være tilstede i de

ulike sonene (Nilsen, 2012).

9.1.1 Utesone

Består av et fast dekke av asfalt eller belegningsstein.

Overdekning (baldakin eller forlenget tak) slik at regn og snø ikke faller rett ved

døren. Minimum tre meter langt ut fra døren ‐ Varmekabler i grunnen slik at fuktighet

reduseres, spesielt på vinterstid. Varmekabler vil også redusere behovet for brøyting,

strøing og salting i nærheten av inngangsdøren.

Oppbevaringssted for rengjøringsutstyr til uteområdet, for eksempel slanger og

koster.

Helling av fast dekke i riktig retning slik at fuktighet eller jord (for eksempel fra

blomsterbed) ikke samles opp på feil sted eller spres.

Utesonen bør også ha en avskrapingsrist, som er lang nok til at publikum minimum

må ta et par steg på den.

Sluk i rist, samt vannslange, for mulighet til å spyle området.

(https://estudie.no/utforming-av-inngangsparti/)

9.1.2 Sluse

Hensikten med å ha sluse/vindfang er å forhindre trekk i innesonen, samt at løv etc. blåser

inn i bygget. Dørene i slusen skal da helst ikke kunne åpnes samtidig. Det oppnås ved for

eksempel bruk av rondell. I tillegg bør slusen ha varmekabler «metallrist åpen gummimatte

på rist eller fibermatte på rist», og ha en lengde på minimum to meter.

9.1.3 Innesone

I dette området skal en absorberende matte ta siste rest av smuss og fuktighet av skoene.

Sonen bør være minimum to meter. Mange velger løse absorberende matter i denne sonen,

ofte som en” nødløsning” etter at bygg er tatt i bruk. En annen løsning er å ha fastmonterte

matter som er nedfelt i gulvet. Dette hindrer snublekant og at mattene havner på steder der

folk ikke tråkker på dem. Dessuten er det estetiske inntrykket også viktig i denne

sammenhengen. Det finnes en rekke firmaer som tilbyr utleie og renhold av matter, både

løse og fastmonterte.

Til sammen utgjør de tre sonene omlag 6-7 meter eller åtte-ti skritt. Hver sko skal med andre

ord treffe underlaget fire-fem ganger. Dette reduserer inntråkket av smuss på en effektiv

måte. Gulvene får mindre slitasje og renholdspersonalet får mindre smuss å frakte ut igjen.

Noen inngangspartier kan mangle en av sonene, men likevel fungere hvis de to resterende

https://estudie.no/utforming-av-inngangsparti/


GODKJENT: 01.07.18


REV. NR B

DATO: 07.05.2019


SIDE: 13 av 22

sonene er utført godt over minimumskravene. Videre spiller det også en rolle inn hvilken

himmelretning inngangspartiet vender og om vinden blåser rundt hjørnene eller ikke.

9.1.4 Dører

Inngangsdører av glass er noe av det som trenger mest renhold. Glasset ser nemlig fort

skittent ut. Dører som åpner automatisk er det beste, da de sjeldent trenger å berøres.

9.1.5 Møbler

I vestilbyleområder blir ofte skinn og kunstskinn brukt i stoler og sofaer. Dette er på grunn av

at slike tekstiler er slitesterke, smusskamuflerende og enkle å rengjøre. Husk at møblene

også bør være lette å flytte på, slik at renholdet blir lettere.

Ønsker man å bruke tekstile møbeltrekk bør man bruke et mørkt mønster i flere farger. Dette

virker mer smusskamuflerende og mindre smussømfintlige enn lyse trekk.

Når det gjelder bordplater og andre vannrette plater bør man gå for et lyst treslag og unngå

glassplater. Glassplater og møbelplater i mørke farger avslører nemlig lettere støv og

fingermerker.

Bord og stoler på undervisningsrom, kontorer, og kollokvierom.

Det finnes en rekke hensyn man bør legge til rette for når det gjelder å velge materialer. Av

hygieniske årsaker er det viktig at man velger overflater som er porefrie slik at smuss ikke

fester seg. Overflatene bør være lette å rengjøre og de må tåle vann og rengjøringsmidler.

Av estetiske hensyn bør man gå for et lyst treslag da mørke farger avslører støv og

fingermerker. Overflatene bør også være porefrie slik at støv ikke fester seg. Materialene bør

tåle fuktighet og rengjøringsmidler. Materialene kan være smusskamuflerende. Når man

tenker på innkjøp av bord og stoler bør man ta hensyn til slitestyrke, tyngde, komfort,

stødighet, flyttbarhet, lettstelthet og ergonomi. Ved valg av stoffmøbler vil stoffkvaliteten og

graden av lysekthet på stoffet være viktig.

Av erfaring har stilletbein på bord og stoler medført skade på noen overflategulvbelegg

(f.eks. treverk og linoleum). Dette gjelder også for harde knotter i plast. Av hensyn til dette

må stolbein ha bredere bein og/eller større og mykere knotter. Enkelte typer løst inventar i for

eksempel kontormiljøer kan utstyres med hjul (understell på kontorstoler skal det benyttes

hjul med hard plast til teppegulvene og hjul med myk gummi til alle andre type gulv) slik at

det er lett å flytte. Når det gjelder bordbein bør de ikke ha smussfeller under eller mellom

beina, det må være bein med «opp ned V» form. Disse beina går diagonalt fra midten av

bordplaten til hver sin side ned til gulvet. Dermed tillater det rengjøring på en lett måte.

Ved plassering av møbler er det viktig at man tenker på framkommeligheten for renholderne.

Kommer de fram med maskiner og utstyr og får de gjort rent på alle steder? Man må også

tenke på tilgjengeligheten, dvs. hvordan møbler og utstyr er plassert. Man bør velge

renholdsvennlige materialer, og man må tenke på om man skal ha smussavsløring (viktig i

helsesektoren) eller smusskamuflering (på offentlige arealer og større flater).

Innkjøp av møbler må gjøres i henhold til gyldig rammeavtale


GODKJENT: 01.07.18


REV. NR B

DATO: 07.05.2019


SIDE: 14 av 22

9.1.6 Vinduer

Vinduer på gatenivå blir fort skitne på grunn av trafikk og lignende. Store vinduer gjør

smusset i inngangspartiet mer synlig. Hyppig og regelmessig renhold er vanligvis nødvendig

når det gjelder vinduer i inngangspartier. Vær derfor nøye med å ikke sette tunge møbler

foran vinduene (http://renholdtrondheim.org/utforming-av-inngangspartier-innvendig/)

Det skal alltid vurderes om UiO skal benytte Nanoteknologi (glassene i vinduene skal

redusere graden av gjenskinn fra solen, samt rense seg selv, kun ved hjelp av regnvann).

9.2 Trapper

Trapper som er plassert i hovedfartsårer i et bygg er kritiske for renholdere av to grunner;

Mye trafikk medfører stor slitasje og stort behov for både renhold og vedlikehold.

Trappens utforming vil gjøre flatene uegnet for maskinelt renhold/vedlikehold.

Det finnes håndholdte trappeskurere, men de er ikke hyppig i bruk. Kanskje en av grunnene

er at det er svært belastende for hender å holde en skuremaskin og samtidig utøve press

mot underlaget for å oppnå ønsket resultat. Det er derfor av avgjørende betydning hvilke

gulvtype som velges i trapper og det viktigste punktet er at de er smussavvisende og

slitesterke. Gode trappematerialer er skifer, flis og betong/terrazzo.

I mindre trafikkerte trapper fungerer vinyl, linoleum og gummi også greit. Tregulv bør unngås

i trapper.

9.3 Tepper

Bruk av teppegulv er blitt vanlig i kontorlandskap med begrunnelse om at det demper

trinnlyd. Dersom teppegulv er det foretrukne valg er den beste løsningen teppefliser som

enkelt kan byttes ut ved behov.

Teppeprodusenter fremsetter udokumenterte påstander om at nye typer moderne tepper ikke

er en risikofaktor med tanke på inneklima. Arbeidstilsynet ved Jan Wilhelm Bakke (2008) har

imidlertid oppsummert en rekke forskningsresultater som tilbakeviser slike påstander. For det

første viser fire ulike publikasjoner at tepper er en oppsamlingsplass for ulike forurensninger;

dyreflass, middrester, pollen, matrester, bakterier, bakterie rester, støv og partikler. I

kombinasjon med fukt og for høy temperatur kan teppegulvet gi grobunn for «muggsopp,

midd og annen mikrobiologi». For det andre vil tepper i likhet med støv suge til seg lukt,

gasser og kjemiske stoffer, som de i ettertid kan avgi til inneluften.

Et teppe kamuflerer støv og smuss, og kan faktisk inneholde opptil en kilo smuss per m² før

det vises på overflaten (Nilsen, 2012:17). Dette er teppeprodusentene klar over.

http://renholdtrondheim.org/utforming-av-inngangspartier-innvendig/


GODKJENT: 01.07.18


REV. NR B

DATO: 07.05.2019


SIDE: 15 av 22

Et eksempel er FDV-dokumentasjon for teppeflis fra produsenten Interface. Den viser en

beskrivelse av et omfattende og kostbart opplegg. Teppet, bestående av resirkulert nylon, er

en del av Scandinavian Collection og er av typen tuftet løkke luv (4,8 mm) med Graphlex®

baksidebelegg (Interface, 2014). Renholds- og vedlikeholds anvisningen innebærer blant

annet daglig teppebørstesuging (kraftigere enn vanlig støvsuger), flekkfjerning umiddelbart

etter søling, rengjøring med bonemaskin, og periodisk dyppens med varmtvann.

Beskrivelsen av «intenst renhold» er også medtatt i artikkelen fra Bakke. Dersom

anvisningen skal følges til punkt og prikke ville renholdskostnadene bli veldig høye.

Erfaringen fra renholdsbransjen indikerer også at et slikt renholds regime i realiteten ikke blir

fulgt opp. Faktisk er det ofte slik at renholdsfrekvens på gulv reduseres sammenlignet med

en hard gulvtype; fra 2-5 g/uke til 1 g/uke. Dette gjøres med bakgrunn i at smusset ikke er

visuelt synlig og at det er tyngre for renholder å jobbe med støvsuger eller teppebørstesuger

enn med mopp. Erfaring tilsier også at vanlig støvsuger benyttes i stedet for

teppebørstesuger.

Støv er godt synlig når det er samlet på en overflate, men svever like fullt «usynlig» rundt i

luften uten at vi tenker over det. «Hybelkaniner» i et vanlig kontormiljø kan bestå av

hudavskallinger fra mennesker, tekstilfibre fra klær og tekstile overflater i interiøret, sopp,

husstøvmidd, hår, papirfibre, mineralullfibre og små plastpartikler for å nevne de viktigeste.

Støvet fungerer også som absorbenter for gasser, luktstoffer, bakterier og virus.

Sammensetning og mengde varierer utfra hvordan lokalet er utformet, hvilke ventilasjon det

er, hvilken aktivitet som foregår, hvordan utemiljøet er og hvilken tid på året det er (Nilsen,

2012:22). Det er slått fast at kontorstøv inneholder allergener og giftige kjemikalier (Skulberg,

2006).

Det finnes alternative type gulvbelegg som kan benyttes istedenfor tepper. Det foretrukne

valget av gulvbelegg er enten vinyl med pur eller linoleum, for eksempel:

Akustisk prosjektvinyl

Marmoleum Decibel(linoleum)

9.4 Utforming, innredning og møblering

9.4.1 Utforming

Når det gjelder fellesarealer, korridorer og andre store arealer bør man unngå hindringer som

for eksempel frittstående søyler, kanter og framspring, slik at manuell og maskinell rengjøring

kan utføres mest mulig uhindret og rasjonelt.

I forbindelse med ombygging av trapper bør man ha opptrinnssflate og anlegg tett mot vegg

slik at smuss kan fjernes og ikke faller eller drysser ned trappehuset.

9.4.2 Innredning

Rom bør innredes slik at det blir lettere tilgjengelig for renhold. Alle vannrette flater bør

unngås. Disse samler støv. Det må sørges for at det bør ha minst mulig vannrette overflater

som horisontalt profilert panel, brystninger, åpne bokhyller og skaptopper. Skap som ikke går


GODKJENT: 01.07.18


REV. NR B

DATO: 07.05.2019


SIDE: 16 av 22

helt til opp til himlingen, bør ha skråstilt toppflate, slik at flaten ikke samler støv og kan

rengjøres på en lett måte (Nilsen, 2012, 4,5)

9.4.3 Møblering

Det anbefales både på kontorer og liknende å benytte sjalusiskap i stedet for bokhyller. Skap

som ikke går helt til himlingen, er store støvsamlere. Skap som går opp til taket gir mer

oppbevaringsplass og mindre støv og fettavleiringer.

Bord og stoler i undervisningsrom, kantine og spiserom bør være så lette som mulig. Stolene

bør kunnes stables eller henges opp under bord. De bør være enkle å renholde og de bør

ikke bestå av for mye tekstil.

For å kunne tilrettelegge for bruk av robotiserte gulvmaskiner bør det være minimum 2 meter

frie flater mellom grupper av møbler. Gangsoner bør også være minimum 2 meter brede.

9.5 Rom for renholdsfunksjonen

Renholdsrommet er et svært viktig arbeidsrom for renholderen. Et dårlig utformet

renholdsrom kan gi begrensinger når det gjelder hvilke muligheter renholder har til å rengjøre

flater med ulike metoder. Rom for renholdsfunksjonen benyttes til:

oppbevaring av maskiner, renholdstralle og utstyr/rekvisita (mopper, kluter ol).

oppbevaring av forbruksvarer (rengjøringsmidler, tørkepapir og håndsåpe).

maskinvask av mopper og kluter

tørking av mopper og kluter enten ved tørketrommel eller ved oppheng

tømmestasjon for kombimatmaskiner

rengjøring og vedlikehold av maskiner

ladestasjon for batteridrevne kombimatmaskiner

I eldre bygninger uten heis finner man ofte en liten renholdsstasjon i hver etasje som kun

rommer en utslagsvask og plass til liten bøttetralle. I nye bygg er behovet annerledes, og

arealbehovet er samlet i en større renholdssentral, gjerne i 1.etasje eller kjelleretasje. I større

bygningsmasser kan det likevel være behov for renholdsrom i øvrige etasjer eller å supplere

med flere renholdssentraler i andre deler av bygningsmassen. Tabellen under (Figur 1) angir

hvordan dette kan dimensjoneres. (Staverløkk 2014).


GODKJENT: 01.07.18


REV. NR B

DATO: 07.05.2019


SIDE: 17 av 22

Figur 1: Dimensjonering av areal for renholdsrom (Nilsen, 2012:76)

9.5.1 Vaskeridel - planløsning /Renholdssentral (vaskeri)

For renholdsavdelingen er vaskeriet et av de viktigste rommene. Det er her

Renholdseksjonen utfører store deler av sitt arbeid og mange grep kan gjøres for å lette

dette. En plantegning bør utarbeides før det bygningsmessige arbeidet tar til og bør inngå i

planleggingsfasen. Det er mange faktorer å ta hensyn til når man skal planlegge et vaskeri

og det er fornuftig at så mange impliserte parter som mulig er med tidlig i denne fasen. Slik

kan man lettere oppfylle de ulike krav knyttet til teknikk, hygiene, miljø, økonomi og praktiske

forhold (med mer). En romplan må utformes på grunnlag av de kravspesifikasjonene

brukerne av bygget har gitt prosjektleder i prosjekteringsfasen. (Vedlegg 1 og 2).

Følgende utstyr og maskiner bør være i alle renholdssentralene:

Moppevaskemaskin

Tørketrommel

Stor stålvask

Lokasse

Stort sluk med rist

Trådkurver på hjul til oppbevaring av tørre kluter og mopper

Trådkurver på hjul til å sortere rene og urene mopper og kluter

Doseringsanlegg til vaskemidler

Traller på hjul til 30 liters dunker med vaskemiddel

I tillegg trenger vi:

Kjøleskap

Rengjøringsvogn

Kombimaskin (med kontakter for ladding)

Skuremaskin

Glansemaskin


GODKJENT: 01.07.18


REV. NR B

DATO: 07.05.2019


SIDE: 18 av 22

Det må være svingbart blandebatteri med spyleslange. Det må også være tilstrekkelig med

hylleplass for å oppbevare alt nødvendig renholds utstyr.

Følgende maskiner ønskes (eller tilsvarende kvalitet og funksjon):

Vaskemaskin Electrolux W5130H og W575H

Til kluter, arbeidstøy og annet vaskemaskin Electrolux W555H

Tørketrommel Electrolux T5130 med kondens i søyle

Kjøleskap av typen 400L med glassdør

Det er viktig at vaskeriet har stort nok areal til å plassere nevnte maskiner og utstyr på en

måte som er praktisk, hensiktsmessig og i henhold til HMS. Ønsket minimumsareal er 50 m².

Man bør passe på å få et stort nok fall mot avløp til vann eller sluk i moppevaskeriet, selv om

det er lokasse eller forsinkelseskasse der. Derfor er det viktig at rørlegger vurderer hvor det

er mulig å plassere et moppevaskeri uten for store kostnader eller ta høyde for det i nybygg.

Det samme gjelder for strøm. De fleste industrimaskiner er 3 fase og krever derfor mer strøm

enn ordinære husholdningsmaskiner. De fleste rengjøringsmaskiner trenger 16 amper strøm

og det bør være mulig å rengjøre denne typen maskiner i moppevaskeriet. Inntak til og

utlufting av luft for tørketrommel er også viktig å ha sjekket ut i forkant av byggingen av

moppevaskeriet. For Renholdseksjonen er det viktig å ha dette med i kravspesifikasjonene

på et rom. Doseringsanlegg for vaskemiddel til vaskemaskin er smart å leie fra leverandør

(Lilleborg). Man får riktig dosering av vaskemiddel til for eksempel micromopper og kluter, og

man unngår dermed søl av vaskemiddel på maskinene og slipper overdosering og mye skum

i maskinen. Veggene bør ha membran og gulvene bør males med epoxy, eller man kan

legge epoxybelegg eller vinylbelegg.

9.5.2 Renholdsstasjon/ladestasjon

Et rom hvor rengjøringsmaskiner, rengjøringsvogner og rengjøringsmidler kan oppbevares.

Kan være kjelleren, f.eks. ladestasjon. Ønsket minimumsareal er 15-20 m². Størrelsen

avhenger av antall m2 bygget er.

9.5.3 Renholdsrom/ bøttekott

Et mindre rom som renholdere kan benytte til oppbevaring av rengjøringsvogner og utstyr.

Må finnes i hver etasje. Ønsket minimumsareal er 5-10 m².

9.5.4 Lager

Tørrlager til oppbevaring av tørkepapir, toalettpapir, såpe, kjemikalier, utstyr, etc. Ønsket

minimumsareal er 25-50 m².

10 Prosjektenes avslutningsfase I forbindelse med avslutningen av et prosjekt er det lett å glemme kostnader som påløper før

man kan ta en bygning i bruk. Følgende punkter må det derfor budsjetteres for i

byggeprosjektet:


GODKJENT: 01.07.18


REV. NR B

DATO: 07.05.2019


SIDE: 19 av 22

10.1 Gulvbehandling

Behandling av gulv (oppsetting) etter at prosjektet er ferdig (voksing, boning, oljing av

tregulv, etc.). Her kan man benytte rengjøringsfirmaer som UiO har rammeavtale med.

For eksempel

Vinyl og linoleum: Fra 1 til 2 strøk med voks (pris på dette arbeidet ligger i vår

rammeavtale).

Tregulv: Gulvene bør mettes etter behov i løpet av første året. Det vil si at den første

behandlingen foretas med grund olje før arealene tas i bruk. Etter ca. 6 måneder bør

tregulvene behandles på nytt. Denne prosessen bør vurderes etter hva slags type

tregulv som benyttes.

10.2 Fastmontert utstyr

Fastmontert utstyr som for eksempel vaskemaskiner, tørketrommel, lokasse, hyller/ lagerreol,

stålvask, kjøleskap, svingbart blandebatteri gjerne med en lang slange med dusj på (for

eksempel til å spyle bak maskinene og spyle utstyr), montering av doseringssystemer.

10.3 Løst utstyr

I egne bygg skal "løst" utstyr som renholdsmaskiner (skure-. kombi-, glansemaskiner),

rengjøringsvogner, etc. legges inn som brukerutstyr i prosjektet.

10.4 Dispensere

Det må benyttes standard dispensere på toalettene da UiO har en rammeavtale om levering

av papir i standard format (se vedlegg Nr. 5).

10.4.1 Montering av dispensere

Montering av dispensere skal skje på følgende måte:

Såpedispenserne skal monteres ved vasken, enten over vasken eller over

søppelbøtte. Hvis det drypper fra dispenseren, vil det dryppe i vasken eller i

søppelbøtten.

Tørkepapirdispenserne skal monteres i lett tilgjengelig avstand fra vasken.

Toalettpapirdispenserne skal monteres i lett tilgjengelig avstand fra toalettet.

Toalettbørsteholderne skal henge på veggen ved siden av toalettet på høyre side.

Klippholderne for sanitetsposer skal henge tilgjengelig ved siden av toalettet.

11 Gulvbelegg Nedenfor vil de mest brukte gulvtypene bli beskrevet og bruksområder og gulvenes

egenskaper vil bli forklart.

11.1 Vinyl

Gulvbelegg av vinyl er egnet på skoler, sykehus, kontorer, butikker, industrilokaler og i alle

boligrom. Fordi vinylbelegg er vanntett og lett å renholde, er de også svært godt egnet til

baderom, rengjøringsrom, storkjøkken, laboratorier og lignende. (For legging i våtrom gjelder

spesielle regler.) Vinyl er den daglige benevnelsen for PVC – Polyvinylklorid. PVC er et


GODKJENT: 01.07.18


REV. NR B

DATO: 07.05.2019


SIDE: 20 av 22

kunststoff med en rekke egenskaper, som gjør det velegnet til gulvbelegg. For å oppnå

ønskede egenskaper tilsettes i prosessen forskjellige stoffer, som stabilisator, mykgjører,

fargestoffer og eventuelt fyllstoffer. I vinyler som er godkjent av gulvbransjen anvendes det

utelukkende godkjente myknere i henhold til gjeldende regler og forskrifter. Ftalatfrie

mykgjørere brukes i stor grad.

Overflaten til vinyl er lett å holde ren. Vinylbelegg har ofte en slitesterk og rengjøringsvennlig

overflatebeskyttelse i form av polyuretan (PUR). Dette er en herdeplast, som gir belegget en

tett og porefri overflate. Det er lite eller ingen behov for å bruke polish eller voks på slike

gulv. Lavt forbruk av vedlikeholdsmidler gir gulvet lav miljøbelastning gjennom bruksfasen.

Vinylgulv har god motstandsevne mot vann og de fleste sure/alkaliske materialer.

11.2 Linoleum

Linoleum lages av fornybare råvarer, og består av linoelumsement som inneholder kokt

(oksidert) linolje og harpiks. Øvrige bestanddeler er tremel, steinmel, korkmel,

fargepigmenter og jute. Linoleum brukes både i boligmiljøer og i offentlig miljø. Linoleum

legges i tørre rom i skoler, sykehus, kontorer, butikker, barnehager, sykehjem, etc.

11.2.1 Renhold og vedlikehold

Ved levering fra fabrikk er linoleum ferdig overflatebehandlet, og det er ikke behov for å

behandle gulvet med polish eller voks før det tas i bruk. Overflaten er enkel å holde ren. Ved

fremtidig vedlikehold kan polish og voks benyttes. Se fabrikantens anvisninger.

Linoleum skal beskyttes mot langvarig fuktpåvirkning og påvirkning av alkaliske stoffer (slik

som enkelte rengjøringsmidler og løsemidler) som kan tære på overflaten og skade

produktet.

11.2.2 Daglig renhold

Tilpass rengjøring, metode og frekvens, beleggstype, bruksområde og

belastning. Normalt er det tilstrekkelig med tørre metoder som støvsuging og tørrmopping.

Generelt utføres rengjøring med vekselsvis tørr og våt metode, manuelt eller med maskin.

For konkrete anbefalinger for daglig vedlikehold, følg leverandørens anvisninger.

11.2.3 Periodisk vedlikehold

Det finnes ikke gulv som er helt vedlikeholdsfrie. For å friske opp overflatene utføres

vedlikeholdspolering etter behov – tørrpolering, alternativt spraypolering med gulvpleievoks.

Tilføring av gulvpleieprodukter forlenger gulvets levetid. Ved fremtidig vedlikehold kan polish

og voks benyttes. Følg leverandørens anvisninger og FDV-dokumentasjon.

11.3 Gummigulv

Gummigulv består av naturlig eller syntetisk gummi eller en blanding av disse. Det er tilsatt

bindemiddel, stabilisator, fyllstoff og pigmenter. Produktet gjennomgår en

vulkaniseringsprosess for å oppnå ønskede egenskaper. Gummigulv fremstilles ved støpning

eller kalandrering.

11.3.1 Rengjøring av gummigulv

Før gummigulvet tas i bruk skal det alltid foretas en såkalt byggrengjøring. Fremtidige

brukere skal informeres om korrekt rengjøring. Feil rengjøringsprodukter og metode kan


GODKJENT: 01.07.18


REV. NR B

DATO: 07.05.2019


SIDE: 21 av 22

skader beleggets overflate.

Til daglig rengjøring anvendes fortrinnsvis tørre metoder dvs. tørr- eller fuktmopping eller

støvsuging. Til periodisk rengjøring anvendes milde rengjøringsmidler uten sterke alkaliske

stoffer.

11.4 Tregulv

Med tregulv mener vi gulv som er laget av bord, staver, kubber eller laminerte materialer av

tre eller med slitesjikt av tre. (Laminat er en egen kategori gulv).

Tregulv brukes i boliger, kontorer, hotell og restaurant, skoler og lettere industri.

11.4.1 Parkett

Begrepet parkett er relativt stort. Kravet for at noe skal kunne kalles parkett er at elementene

består av tre og at det er et slitesjikt på minimum 2,5 mm. I daglig tale brukes ordet parkett

om flersjiktsparkett (også kalt lamellparkett).

11.4.2 Massivt tregulv

Dette kalles også heltreparkett, massiv parkett og plankegulv. Gulvbord av massivt tre lages

av ulike treslag, mest vanlig i Norge er furu og eik. Andre treslag brukes også, men i mindre

omfang. Gulvbordene er høvlet og profilerte og det er stor variasjon i bredde og lengde på

hva som leveres.

12 Avslutning Vi har i denne prosjektanvisningen tatt opp ulike renholdsfaglige innspill i forbindelse med

prosjekter, renovering eller nybygg. Innspillene er gitt på generelt grunnlag utfra vår

kunnskap og erfaring. Det vil ikke være mulig å gi spesifikke anbefalinger på generelt

grunnlag. Alle bygg er forskjellige og har ulike funksjoner og bruksområder. Ved igangsetting

og gjennomføring av fremtidige prosjekter etc. kan det være nyttig å få konkrete og

spesifikke forslag for hvert enkelt bygg eller lokale. Det er viktig at Renholdseksjonen så tidlig

som mulig involveres, slik at seksjonen kan komme med faglige innspill i forkant og

underveis i prosessen.

13 Litteraturliste Bakke, Jan Wilhelm (2008)

Hagesæther & Danielsen (2002)

Interface (2014)

Jaksland, Evy B. (2007). Renholdsprosjektering og renholdsplanlegging.

Undervisningskompendium. Høgskolen i Akershus.

Jaksland, Evy B. (2009a). Renholdsprosjektering. Enkelte rom og andre detaljer.

Powerpointpresentasjon. Høgskolen i Akershus.

Jaksland, Evy B. (2009b). Renholdsprosjektering. Delemne i emne 2400.



GODKJENT: 01.07.18


REV. NR B

DATO: 07.05.2019


SIDE: 22 av 22

Jaksland, Evy B. (2009c). Renholdsøkonomi i emne 2400 våren 2009.


Nilsen, Steinar Klubben. (2012). Alt om renhold. Sintef Byggforsk.

Staverløkk, Åshild (2014). Universell utforming og rasjonelt renhold. Et casestudie

med fokus på planløsning, materialbruk og inneklima. NTNU.

14 Internett:

http://www.gulvfakta.no/Halvharde-gulv

https://estudie.no/organisasjon-ledelse/support/renhold/


http://renholdtrondheim.org/utforming-av-inngangspartier-innvendig/)

15 Vedlegg Vedlegg 1: Renholds stasjon nybygg

Vedlegg 2: Skisse – Forslag til maskinplassering

Vedlegg 3: Produktinfo dispensere

Vedlegg 4: Montering av papirdispenser

Vedlegg 5: Montering av såpedispenser

Vedlegg 6: Montering av avfallsbøtte

Vedlegg 7: Montering av toalettpairholder

http://www.gulvfakta.no/Halvharde-gulv

https://estudie.no/organisasjon-ledelse/support/renhold/


http://renholdtrondheim.org/utforming-av-inngangspartier-innvendig/

Documents

Prosjektanvisning¸re arbeid på UiOs eiendom... · Kathe Dyrset SIDE: 7 av 22 Valg av møbler (stoff, farge, tyngde, m.m.) i henhold til gjeldene avtaleleverandør. Vår anbefaling