17
PROSJEKT- KATALOGEN 2014–2016 FINN DITT FAVORITT- PROSJEKT

Prosjektkatalogen 2014-2016

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Areopagos-prosjektene som forandrer menneskers liv i Norge, Kina og Hongkong.

Citation preview

Page 1: Prosjektkatalogen 2014-2016

AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014–2016 1

PROSJEKT- KATALOGEN2014–2016

FINN DITT FAVORITT-PROSJEKT

Page 2: Prosjektkatalogen 2014-2016

2 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014–2016 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014–2016 3

Vår tid roper etter møteplasser. Stille møteplasser mellom Gud og det dypeste i meg. Og den roper etter livsforandrende møteplasser med dem som tenker og tror annerledes enn meg.

«En av dialogkveldene spurte fire afghanske jenter med hijab om de kunne bli frivillige i Fransiskushjelpen,» forteller Iselin Jørgensen på side 25 i denne prosjektkatalogen. Møtene forandrer de som deltar, også henne selv: «Erfaringene fra dialogarbeid hjelper meg til å møte mennesker uten fordommer. Folk er aldri som man tror.»

Hele tiden erfarer vi at det å skape sanne møteplasser, som ikke er basert på overflatene våre, gjør noe med folks liv. Dialog forandrer liv. Nestekjær-lighet forandrer folks liv. Ny verdighet forandrer liv. Å finne et større rom for troen sin forandrer liv.

Det er dette du kan lese om i denne katalogen. Du møter mennesker som har gjort det til en livsoppgave å vise andre mennesker respekt og med-menneskelighet – uavhengig av religiøst ståsted, av deres kulturelle og religiøse bakgrunn og av deres såkalte funksjonsnivå. Du finner prosjekter som skaper nye uttrykksformer for kristen tro.

Du kan forandre andres liv gjennom å støtte disse prosjektene. Eller du kan bli frivillig i arbeidet. Du kan ta med deg katalogen til menigheten din og oppfordre til kirkeoffer eller menighetsavtale. Du kan gi en gave eller bli fast giver.

Den Gud som vi møter i dypet sender oss ut. Til bråket i byen, til sårbar-heten menneskene deler, til fellesskap, til kamp for rettferdighet og skaperverket. Det er i denne bevegelsen mellom dybde og overflate sann kristen tro må befinne seg. Bli med oss. Vi trenger din støtte.

raag rolfsen, direktør i Areopagos

Forandrer folks liv PROSJEKTKATALOGEN2014–2016

ansvarlig utgiver Areopagos

redaktør Ann Kristin van Zijp Nilsen

grafisk produksjon Torill Stranger

forsidefoto Arnfinn Pettersen, Ann Kristin van Zijp Nilsen og Tone Leksbø Walgermo

trykt av Grøset på Scandia 2000

kontaktAreopagos Pb. 6763 St. Olavs plass(Bernhard Getz’ gate 3)0130 [email protected] 23 33 17 00

Areopagos er en organisasjon som arbeider med religions-dialog og -studier, kristen åndelighet og bistand. Vi startet med det i 1922 og nå arbeider vi i Norge, Danmark, Kina og Hongkong.

Har du spørsmål? Vi hjelper deg gjerne!

Få svar om å være giver eller samarbeidspartner

fra Therese Gabrielsentelefon 23 33 17 00

e-post [email protected]

Få svar om prosjektene i Kina og Hongkongfra Grethe Raddumtelefon 23 33 17 05

e-post [email protected]

Få svar om prosjektene i Norge og menighetsavtaler

fra Tore Laugerudtelefon 23 33 17 05

e-post [email protected]

VIL GI DE SVAKESTE «ET VAKKERT LIV»

Mennesker med spesielle behov får ny hverdag i Kina

!FINNER SEG SELV

Kultursenter gir kinesisk ungdom nye impulser

"#FORSKJELLIGHET BLIR RESSURS

Tidenes dialogsatsing forebygger frustrasjon og vold

$$BEKJEMPER HAT OG FORDOMMER

Dialogsenter lærer ungdom å snakke skikkelig sammen

$%UT AV KOMFORTSONEN

Substans lar folk teste digital avrusning og moderne askese

&#

foto

: Ton

e Le

ksbø

Wal

germ

o

Foto: Tone Leksbø Walgermo

!

"#

$%

&#

$$

Foto: Ann Kristin van Zijp Nilsen Foto: Mehda Zolfaqari

Foto: Erlend Berge

AREOPAGOS SIN GAVE-

KONTO '#(& #( $$&$(

Page 3: Prosjektkatalogen 2014-2016

4 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014–2016 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014–2016 5

Unner du flere å møte respekt og godhet?Hjelp heltene i prosjektene våre med å forandre verden.

Vil du at mennesker skal møte respekt for sin åndelige lengsel og tro?Vil du at mennesker skal oppleve nestekjærlighet, bli verdsatt og erfare Guds kjærlighet?

På de neste sidene finner du mange ulike prosjekter i Kina, Hongkong og Norge som Areopagos står bak på ulike måter. Felles for dem er at de er fulle av helter som får gode ting til å skje – både nær deg og i Asia. Men de trenger folk som deg til å støtte dem. Vil du hjelpe dem?

DERFOR ER BEATE FRIVILLIG«Det føles veldig bra å være frivillig i en organisasjon jeg føler for, og hvor jeg trives sammen med menneskene som er der. Jeg hadde ikke tenkt på at Areopagos trenger frivillige, men så var jeg med på å starte opp de meditative kveldsmessene «Capella Johannea» i Oslo og ble med som et slags vertskap. Det betyr en liten praktisk innsats en gang i måneden. Det finnes ikke noe i Oslo som ligner på disse kveldene, og jeg er stolt av å være med på å arrangere dem.» beate pettersen, fakultetsdirektør

DERFOR GIR KÅRE TIL AREOPAGOS «I en tid hvor misjonsbevegelsen grånes og kirkebenkene står glisne, trenger vi noen som kan peke ut retningen for framtidens kirke. Areopagos er en slik veiviser, som virkelig tar menneskers lengsler på alvor. En gave til Areopagos er en gave til hele kirken.» kåre eriksen, kommunikasjonsrådgiver

DERFOR ER SOLFRID MEDLEM «Jeg føler meg hjemme i Areopagos med mitt åpne livssyn. Her er det høy himmel og rom for undring, refleksjon og dialog mellom ulike måter å ha kontakt med noe større på. Areopagos sitt magasin Tørst er som godteri for sjelen!» solfrid molland, musiker, sanger og komponist

Foto: Sigbjørn Kiserud/Digni Foto: Erlend Berge

Foto: Menighetsfakultetet

BLI FRIVILLIG Vi trenger stadig praktisk hjelp på små og store arrangementer. Vil du bidra? Ta kontakt med oss på telefon eller e-post: 23 33 17 00/[email protected]

BLI MEDLEMVed å bli med i Areopagos, blir du del av en bevegelse som vil gjøre verden litt bedre gjennom dialog, nestekjærlighet og kristen trospraksis. Meld deg inn på areopagos.no

START LOKALLAGVil du starte Areopagos-aktiviteter der du bor? Ta kontakt med oss for å få tips om å starte lokallag på telefon eller e-post: 23 33 17 00/[email protected]

wu (helen) yuerong fra TCG Nordica side 10

daniel yueng fra Institute for Sino-

Christian Studies side 16

steinar ims fra Kirkelig dialogsenter

side 24

silje trym mathiassen fra Kirkelig dialogsenter

Stavanger side 27

Engasjer deg på andre måter

DETTE KAN DU GJØRESEND SMSDet aller, aller letteste er dette: Send sms AGAVE til 2434 og gi 200 kroner til dagsenterprosjektet i Kina. Da hjelper du heltene på dagsentrene i Nanjing å gi mennesker med spesielle behov «et vakkert liv». Du kan lese om prosjektet på side 8.

FINN DITT FAVORITTPROSJEKTSe gjennom prosjektkatalogen og finn det prosjektet du liker best. Hjelp heltene i akkurat det arbeidet ved å gi en gave til bankkonto 9053.05.22325. Merk gaven med prosjektnummeret du finner på siden som forteller om prosjektet.

BLI FAST GIVERFaste støttespillere er bakkemannskapet som hjelper heltene å få prosjektet på

vingene. Vil du bli fast giver? Da kan du sende inn skjemaet på baksiden, eller gjøre det letteste: krysse av for «fast trekk» når du oppretter en betaling i nettbanken din.

Du kan støtte et spesielt prosjekt eller la Areopagos bruke gaven der den trengs mest. Det gjør du ved å enten skrive opp prosjektnummeret, eller la være.

SPAR I ETISK FOND OG STØTT AREOPAGOSMange sparer i aksjefond. Slik investerer de i egen, barnas eller barnebarnas framtid. Nå kan du spare i aksjefond og samtidig støtte Areopagos sitt arbeid. Vi har inngått avtale med Alfred Berg Humanfond, et fond som foretar grundige etiske undersøkelser av alle investeringer. 2 % av din oppsparte kapital hvert år går til Areopagos. Resten

beholder du. På areopagos.no finner du mer informasjon og tegningsblankett.

BLI SPONSORBEDRIFTSammen med Areopagos kan bedriften din ta viktig samfunnsansvar. Som samarbeidspartner i et av prosjektene i Norge eller Kina, kan dere skape et bedre samfunn gjennom holdningsskapende arbeid. Du finner kontaktinformasjon på side 3, om du vil snakke med oss om å bli sponsorbedrift.

BLI SAMARBEIDSMENIGHETInngå samarbeidsavtale mellom menig-heten og Areopagos, så kan dere hjelpe heltene i prosjektene våre med å forandre verden, og samtidig få kurs og andre tilbud fra Areopagos. Les mer om menighetsavtaler på areopagos.no.

Page 4: Prosjektkatalogen 2014-2016

AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014–2016 7 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014 7

KINA

DET KINESISKE SAMFUNNET er i endring etter mange år med enorm økonomisk vekst. Stadig flere opplever at landet har et verdimessig vakuum, og man ETTERSPØR ET NYTT ETISK FUNDAMENT for samfun-net. Mange leter i buddhistiske og ulike kinesiske tradisjoner. Andre ønsker informasjon om kristendom. Areopagos’ samarbeidspartnere i Kina viser hva KRISTNE VERDIER er i praksis.

NYE TIDER: I Kina øker etterspørselen etter andre verdier enn penger.

Foto

: Ton

e Le

ksbø

Wal

germ

o

Page 5: Prosjektkatalogen 2014-2016

8 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014–2016

Et godt liv

Ble butikksjef gjennom dagsenteret

I Nanjing skal dagsentre og lærere gjøre unge og voksne med nedsatt funksjonsevne selvstendige, trygge og glade.

– Det finnes nesten ikke skole- eller omsorgs -tilbud for mennesker med psykisk funksjons-hemming over 16 år i Kina, sier Birgith Omland Sjaastad, regionsrådgiver i Areopagos. I Kina får de fleste bare ett barn. Et funksjonshemmet barn kan ha store økonomiske konsekvenser for familien. Sjaastad mener at kampen for denne gruppens verdighet handler både om menneske-rettigheter og om å vise det kristne menneskesy-net i praksis.

40 lærere. Dette er grunnen til at Nanjing KFUK og Areopagos driver et stort dagsenter-prosjekt i storbyen Nanjing. Det er nært knyttet til myndighetenes nye satsing på dagsentertil-

bud. Gjennom prosjektet blir 40 dagsenter- lærere hvert år utdannet i temaer som rettig-heter, psykologi og autisme.

– Storsamfunnet ser gjerne på psykisk funksjonshemmede og syke som én gruppe, uansett om man har Downs syndrom eller psykose. Prosjektet skal gi lærerne økt forståelse og evne til å gi tilpasset omsorg, sier Sjaastad. Generell folkeopplysning om det å ha nedsatt funksjonsevne er også en del av arbeidet.

ny selvtillit. Dagsenteret Home of Grace, som drives av Nanjing KFUK med støtte fra Areopagos, er et mønstersenter for de nye dagsentrene i byen. Der kalles brukerne for «elever». På dagsenteret får

Shu Zhan har en psykisk funksjonshemning. Da han var i 20-30 årene, fikk han jobb som avisselger. Flere ganger opplevde han at folk tok aviser uten å betale. Da ville ikke avisfirmaet betale ut lønn, og foreldrene hans måtte ta ham ut av arbeidet. Som godt voksen var Zhan en av de første elevene på Home of Grace, og lærerne ville gjerne gi ham arbeidstrening. Da Nanjing KFUK startet en bruktbutikk i kontorets inngangsparti, ble Zhan oppmuntret til å søke på jobben som butikk-sjef. Han fikk den, og i dag sier de KFUK-ansatte at han har god

kontroll på økonomien og gjør en flott innsats i minibutikken.

På fritiden liker Zhan å skrive dikt. Før KFUK’s årlige festkveld for å samle inn penger til funksjonshemmede i Nanjing, satt han oppe til sent på kveld i dagevis for å skrive et festdikt. Da kvelden kom, framførte Zhan diktet til stor begeistring for de frammøtte. Han var også konferansier sammen med leder Li Enlin. Psykisk funksjonshemmede blir vanligvis holdt i bakgrunnen, så det var en viktig kveld i Nanjing for flere en Shu Zhan.

MØNSTERSENTERET: På Home of Grace har elevene blant annet tegne timer og Kung Fu Panda-trening, leser nyheter og lærer å re opp sengen sin.

KINA

Prosjekt 3033Dagsenterprosjektet

DAGSENTER-PROSJEKTET

• drives av Nanjing KFUK (YWCA) i samarbeid med Areopagos

• hever kompetansen til spesiallærere og andre som ivaretar psykisk funk-sjonshemmede og syke

• hjelper foreldre til å være gode talsmenn for sine voksne barn med sær-skilte behov

• driver folkeopplysning om psykisk utviklinghem-medes behov og rettig-heter

• videreutvikler Home of Grace som lokalt mønster-senter for nye dagsenter

• ble startet våren !"## • er godkjent og støttet av

NORAD (!"#!-!"#$)

elever mellom 16 og 60 år opplevelser og utfordring er de aldri har hatt, enten det er å reise på tur til dyreparken eller å re opp en seng. De lærer å skrive, tegne, lage mat og gjøre enkelt husarbeid. Hver morgen har de kroppsøving: «kung fu panda-trening» ute. Muren i bakgården har store kung fu panda-tegninger, slik at det skal være morsommere å gjøre øvelsene. I tillegg driver senteret arbeidstrening og småskala-produksjon av varer som småkaker.

– Vi vet at når mennesker greier ting de aldri har gjort før, blir selvtilliten bedre og bedre. Der er mange eksempler på folk som kommer hit, redde og sjenerte, og som blir glade, nysgjerrige og utadvendte etter en stund, fortalte daværende prosjektleder Fung Shiu Wing til Areopagos sitt magasin Tørst i 2012. Han kunne opplyse at noen av elevene aldri har gått på vanlig skole eller fått øve opp sosiale ferdigheter. På Home of Grace er målet å gjøre elevene så selvhjulpne og uavhengige som mulig,

– Egentlig ønsket jeg at dagsenterprosjektet skulle hete Project Life Beautiful, fordi jeg vil at elevene våre skal ha et vakkert og verdifullt liv, sa Fung.

mindre tabu. Gjennom dagsenteret har også

foreldrene fått et sted å møtes, i tillegg til veiledning og undervisning fra fagfolk. Samtaler har fjernet tabuer og lettet opplevelsen av å være alene. De møtes jevnlig og arbeider for å å sikre de psykisk funksjonshemmede livslang verdighet.

Birgith Omland Sjaastad kan fortelle at foreldrene har vært viktige pådrivere for prosjektet. De deltar aktivt i det som skjer på sentrene. Det sikrer at prosjektet har et sterkt lokalt eierskap.

begynte å snakke. En times kjøring fra Home of Grace ligger Truls Eco Garden, et landsbyhus med kjøkkenhage som er feriested for dagsenter-elevene. Nanjing KFUK leier stedet med støtte fra norske Truls og familien hans. Han er 30 år og psykisk funksjonshemmet. I helgene fylles huset opp av ivrige elever fra bykjernen og gir dem eksotiske opplevelser. En overnattingshelg hjemmefra med turer, kaninmating, arbeid i kjøkkenhagen og sengereiing kan være en stor og spennende utfordring. En av elevene som var på besøk i Truls Eco Garden hadde aldri snakket før. Både lærere og foreldre regnet med at hun manglet språk – helt til de fant henne pratende med kaninene i hagen.

Vil du være med å gi psykisk funksjonshemmede og syke et godt liv i Nanjing?

STØTT ARBEIDET Bli fast giver ved å

• fylle ut og sende inn skjemaet på baksiden eller

• gi en enkeltgaveBruk kontonummer

9053 05 22325 og merk gaven

«Dagsenter 3033»

Foto

: Ton

e Le

ksbø

Wal

germ

o

Foto

: Nan

jing

KFUK

Foto

: Hom

e of

Gra

ce

Foto

: Ton

e Le

ksbø

Wal

germ

o

BUDSJETTDagsenterprosjektet i Nanjing trenger 390 000 kroner i året.

AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014–2016 9

Page 6: Prosjektkatalogen 2014-2016

10 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014–2016 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014–2016 11

tilbyr noe annet. Menneskeverdet er nøkkel-ordet i kultursenterets visjon. Siden starten har målet vært «å stimulere til refleksjon rundt menneskets verdi uttrykt gjennom forskjellige kunstformer». I Kina, hvor økonomien har gjort flere tigersprang på kort tid, forsøker senteret å tilby noe annet enn materialisme gjennom frittstående, ikke-kommersiell kunst. Fotografi, performance, dans, musikk i alle sjangre og tradisjonell kinesisk kunst er blant uttrykkene i det gamle fabrikklokalet.

aidssyke. Før det ble stuerent å snakke høyt om hiv og aids, hadde TCG Nordica en samleutstil-ling som gjorde publikum kjent med hiv- og aidssyke som enkeltmennesker.

– Prosjektet Arts support HIV Aids er noe av det jeg er aller mest stolt av gjennom de årene vi har drevet kultursenteret. Arbeidet med utstillingen involverte mange lokale kunstnere og forandret retningen på livet deres fra selvopptatthet til uselviskhet. De fikk øynene opp for de marginaliserte i samfunnet, forteller Wu.

livsforandrende. Hun har vært vitne til mange menneskers livsforandrende møter med kunst, musikk og dans på TCG Nordica. Ulike kunstformer «når folks hjerter og vekker deres sjel», sier hun.

– Hvis en by er et piano, er Nordicas funksjon å spille på det. Hvis byen er en kropp, er Nordica kalt til å arbeide for byens sjel. Det vakre har ikke skjedd på enkelt vis, men gjennom en samtidig kamp.

menneskets verdi. Hun sier at menneskets verdi, slik det er reflektert i FNs menneskerettig-hetserklæring, fikk en ny betydning for henne da hun ble kristen.

– Selv om jeg er født inn i denne kulturen, blir jeg stadig sjokkert over ting som foregår i samfunnet. Kunstnere har gjerne høyere bevisst-het, men de lever ofte i sin egen boble. Jeg håper vi kan være med på å gi dem mer ansvarsfølelse for samfunnet. At de kan formidle menneskever-det slik bare kunst kan gjøre det, sier hun.

KINA

Prosjekt 4001Kultursenter

Viser menneskets verdi gjennom kunst og kultur– I forbindelse med et aids-prosjekt vi hadde, inviterte vi prostituerte til å delta på et dansekurs. Det var fantastisk å se hvordan dansen ga dem kontakt med sin egen kropp igjen. De fikk nytt eierskap til kroppen og en annen verdighet, forteller Wu (He-len) Yuerong. Hun leder kultursenteret TCG Nordica i den kinesiske storbyen Kunming.

KULTURSENTER: Chen Jia er univeritetslærer i dans og underviser på TCG Nordica.

Foto: Ann Kristin van Zijp Nilsen

Aegge foto: Ann Kristin van Zijp Nilsen

BLE KRISTEN– Chen Jia underviser jazz på TCG Nordica og inviterte meg med. Hun sa det var en fantastisk plass, og det er det, forteller danseren Xiao Luo. For henne er det beste ved kultursenteret atmosfæren, den er veldig tilbakelent og hyggelig. – Når jeg er her, føler jeg meg alltid så avslappet, forteller hun. Etter hvert forstod hun at de fleste i staben er kristne. Da hun hadde danset her i tre år, bestemte hun seg for å bli kristen selv. – Jeg tror at å bli kristen, handler ikke bare om det utenpå. Det inni er viktigst. Nå føler jeg fred i hjertet, sier Xiao Luo.

miks er mulig. Dansestudenten Ding Ding har sekulær bakgrunn og tror ikke på noe. Han vil bli profesjonell danser og synes det er fantastisk at man finner på å kombinere ulike dansetradisjoner, som minoritets-kinesisk og samtidsdans. – Lærerne på universitetet er veldig

puristiske og strenge, de liker ikke miks. Her på Nordica ser folk plutselig at det kan være mulig, og de liker det. Senteret er en bro mellom kulturer, det er kjempekult!

TCG NORDICA

• er et kinesisk-skandinavisk kultursenter i Kunming,

• drives i tett samarbeid med Areopagos

• ble etablert i !"""• fremmer menneskeverd,

respekt og vennskap • vil være en bro mellom

samfunn og kirke gjen-nom kunst og kultur

TRE DANSERE: Xia Luo (t.v.) har blitt kristen gjen- nom TCG Nordicas dansegrupper. Ding Ding tror ikke på noe, men liker den frie utfoldelsen som danselærer Chen Jia (t.h.) og kultursenteret formidler.

BUDSJETTKultursenteret i Kunming trenger 300 000 kroner.

finne seg selv. I voksen alder fikk Wu en sterk personlig tro, men målet hennes er at TCG Nordica er et sted for alle, uansett ståsted. De unge får rom til å utfolde seg på scenen og i samtaler, for å finne seg selv og utvikle talentet sitt. Av de mange studentene som kommer innom, ønsker noen etter hvert å bli kristne. Lokalet har vært strategisk i forhold til kunst- og studentmiljøet i byen, men for et par år siden flyttet kunstuniversitetet ut av byen uten tilgang til offentlig transport. Nå ønsker TCG Nordica og flytte deler av virksomheten til det nye universi-

tetsområdet, for å være tettere på studentene.

kulturutveksling. Hvert år setter norske og danske volontører fra Areopagos og svenske folkehøgskoleelever preg på kulturaktivitene. I tillegg reiser både skandinaviske kunstnere til Kunming og omvendt. De ansatte ved TCG Nordica ser ikke bare stor verdi i kulturutveks-ling mellom øst og vest, men også mellom Kunming og minoritetslandsbyene i provinsen. I samarbeid med lokale minoritetsgrupper driver de både diakonalt arbeid og kulturturisme.

WU (HELEN) YUERONG er daglig leder på TCG Nordica.

Vil du gi kinesisk ungdom et unikt kulturtilbud?

STØTT ARBEIDETBli fast giver ved å

• fylle ut og sende inn skjemaet på baksiden eller

• Gi en enkeltgave

Bruk kontonummer 9053 05 22325 og merk gaven

«Kultursenter 4001».

STOR AKTIVITET: På TCG Nordica er det alltid rom for samtaler (Nina Cheng fra staben i stolen til venstre) og musikk (Gong Zheng på fløyte).

Page 7: Prosjektkatalogen 2014-2016

12 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014–2016 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014–2016 13

Bør være litt voksenVerken Hanne Nilsen Nygård eller Knut Ove Nygård kjente til Areopagos før de ble volontører i 2013. Et søk på nettet ledet dem til organisasjonens hjemmeside og muligheten for å jobbe frivillig på det kinesiske kultursenteret TCG Nordica i Kunming. Nygård er ingeniør og jobbet med tekniske ting som lys og lyd. Nilsen Nygård hadde kunst- og designrelaterte oppgaver, siden hun er kunstner. Hun mener at man bør være litt voksen for å takle utfordringene som frivillig.

– Er man 20 år og vil ha et litt gøyalt år, så er det ikke nødvendigvis her man får det. Men hvis man tør og er fleksibel, så får man mye igjen, sa volontøren til areopagos.no våren 2014.

KINA/HONGKONG

Smånytt

Folkegruppen miao er en av de store minoritetsgruppene i Kina. Den har nærmere 9 millioner mennesker fordelt over flere provinser og i mange undergrupper med ulike språk og klesdrakter. I provinsen Yunnan bor blant annet gruppen «blomstrende miao» som igjen er oppdelt i «den lille blomst» og «den store blomst». De fleste er fattige bønder med lite utdannelse, ofte bosatt på åsrygger og fjell med skrinn jord. I 1899 startet vestlige misjonærer en skole blant «de blomstrende miao». Det ble starten på deres eget skriftspråk og egen kirke. I dag er om lag 30 prosent av miaoene i Yunnan-provinsen kristne og tilhører den registrerte «tre selv-kirken». De har sin egen salmebok og bibeloverset-telse, men det er bare i kirka at skriftspråket fortsatt benyttes. Miaoene har en rik musikk- og håndarbeidstra-disjon, som de er stolte av.

nytt utviklingsprosjekt Kultursenteret TCG Nordica i provinshovedstaden Kunming (mer om det på side 10) har samarbeidet med miao-kirker og -sangkor i Fumin fylke i flere år. Nå ønsker ti miao-landsbyer i området hjelp til å bevare språket og kulturen sin i møte med utviklingen i storsamfunnet. Sammen med Areopagos og TCG Nordica skal de starte et landsby-utvikl ingsposjekt. De har selv definert tre viktige satsingsområder: Barnehage der læreren snakker miao, yrkesutdannelse for ungdom og kommersiell utvikling av bruks-kunst/håndarbeid. Videre skal de selv kartlegge landsbyenes liv og behov og så definere hva de vil og kan gjøre for å forbedre oppvekst og skole. Følg med på nyheter om prosjektets framdrift på areopagos.no.

Bevarer minoritetskultur

MINORITET: Gjennom et nytt Areopagos-prosjekt skal miao-folkegruppen «den store blomst» i Yunnan bevare kulturen sin for nye generasjoner.

Favoritt-gjestehuset i HongkongAscension House var et populært gjestehus for ryggsekkturister i tjue år, nevnt i reiseguiden Lonely Planet som et ideelt og fredfylt sted å overnatte i Hongkong. Det ligger i rolige omgivelser på det kristne dialog-, spiritualitets- og studiesenteret Tao Fong Shan i Hongkong, som ble grunnlagt av Karl Ludvig Reichelt (som også grunnla Areopagos). Etter at gjestehusdriften var avviklet fra 2008, er tilbudet gjenopprettet med skandinaviske volontører som vertskap siden 2013. Ascension House har seks gjesterom. Booking og mer informasjon på ascensionhousehk.com.

GJENÅPNET: Backpackerne er velkomne tilbake på Ascension House og Tao Fong Shan.

Drømmereise til KinaNå gir kultursenteret TCG Nordica deg muligheten til å oppleve Yunnan fra innsiden gjennom sitt kulturturisme-program. Kulturturistene får bo i en gjesteleilighet i lokalt nabolag i provinshovedstaden Kunming. Staben arrangerer landsbyopphold, der gjestene får bo lokalt og delta i hverdagslivet til minoriter, for eksempel miao-folket. Gjestene får også bidra selv i kulturutvekslingen, med blant annet engelskundervisning av barn. TCG Nordicas store nettverk av kunstnere gir turistene muligheter til å lære kinesisk kalligrafi, batikk, dans, (minoritets)musikk, kampsport og andre ting. Kultursenteret skreddersyr ulike turer over en eller flere dager for å gi en-gang-i-livet-opple-velser av Kinas vakre natur og unike kultur. Ta kontakt med [email protected] for mer informasjon.

– It is so nice to feel needed, skrev John Meyrick på bloggen johnogin-grid.weebly.com en av de første dagene etter at han og kona Ingrid Meyrick hadde begynt som seniorvo-lontører for Areopagos på Tao Fong Shan. Sammen med ledelsen har de begynt å planlegge ulike aktiviteter de skal ha ansvaret for og delta i de ti månedene de skal bo og arbeide på det kristne dialog-, spiritualitets- og studiesenteret i Hongkong. Det norsk-engelske paret skal bidra med alt fra engelskundervisning og meditasjons-workshops til å være verter for internasjonale gjester.

aper og gekkoer. «Eg måtte verkeleg klype meg i armen for å sjå

om det berre var ein draum. Her får vi utfordringar som vi aldri ville fått heime. Vi er medrekna att – sjølv om vi er pensjonistar!» skriver Ingrid Meyrick på bloggen. Der forteller hun også om hverdagsmøter med aper på stien til huset og gekkoer på taket. «Det er også masse slangar, ville grisar og hundar rundt i området, men dei har vi enno ikkje sett. Men vi let oss ikkje skræme så lett. Til det er det altfor spennande å vera her.»

I tillegg til Meyrick-paret er det unge danske ekteparet Heidi og Steffen Koldtoft Engedal volontører for Areopagos på Tao Fong Shan i 2014/2015. De er verter på Ascension House og blogger på heidiogsteffen.weebly.com.

SENIORVOLONTØRER: John og Ingrid Meyrick arbeider frivillig for Areopagos i Hongkong.

«Måtte klype meg i armen»

BLI VOLONTØR I KINA ELLER HONGKONG

REISE: Kultursenteret TCG Nordica tilbyr en-gang-i-livet-opplevelser i Yunnan.

ETT ÅR I KUNMING: Hanne Nilsen Nygård og Knut Ove Nygård var volontører på kultursenter.

Areopagos trenger stadig unge og eldre som vil bli volontører og seniorvolontø-

rer på Tao Fong Shan (bildet) i Hongkong og kultursenteret TCG Nordica i Kunming. Les mer på

areopagos.no eller ta kontakt med Grethe Raddum

([email protected]/23 33 17 05).

Foto

: Sol

veig

Om

land

Illustrasjonsfoto: Tone Leksbø Walgerm

o

Foto: Ann Kristin van Zijp Nilsen

Foto: Ann Kristin van Zijp Nilsen

Foto: Tone Leksbø Walgerm

o

Foto

: priv

at

Page 8: Prosjektkatalogen 2014-2016

AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014–2016 15

GATEBILDE: Buddhistmunker på morgenvandring i nærmiljøet mottar gaver fra troende til livets opphold.

SIDEN 1930-ÅRENE har Areopagos arbeidet med å gjøre kristen tro relevant for men-nesker i Hongkong. På en ås over byen bygde Karl Ludvig Reichelt opp TAO FONG SHAN (Taovindens fjell), et kristent dialogsenter i kinesisk tempelstil, for å ta i mot buddhist- og taoistmunker på pilegrimsvandring. Det er fremde-les et viktig RETREAT- OG STUDIESENTER for hele kinaregionen.

HONG

KONG

Foto

: Jon

atha

n Ko

s-Rea

d/Fl

ickr

Page 9: Prosjektkatalogen 2014-2016

16 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014–2016 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014–2016 17

Skaper kinesisk språk for tro

Arbeidet til et lite institutt i Hongkong gir store ringvirkninger ved kinesiske universiteter.

– Kristendommen har lenge vært sett på som ødeleggende for kinesisk kultur og identitet, og derfor blitt hardt motarbeidet. Et kjent slagord har vært: «Én kristen til – en færre kineser!». Derfor er livskallet mitt å bygge en kinesisk teologi, sier Daniel Yeung, direktør for Institute for Sino Christian Studies (ISCS).

tilgjengelig. Instituttet fremmer kinesisk-kristne studier, både for å berike kinesisk kultur og skape en stedegen kristen teologi.

– Vi har tre enkle prinsipper, forteller Yeung. – For det første gjør vi teologisk litteratur

tilgjengelig på kinesisk språk. For det andre støtter vi kinesiske studenter som ønsker å fordype seg i teologiske emner, og for det tredje

inviterer vi kinesiske forskere til å fordype seg her på Tao Fong Shan. Derfor er naboen vår, det lutherske seminaret (LTS), en uvurderlig samarbeidspartner.

røttene. ISCS ligger sammen på en stille åsrygg i utkanten av Hongkong, som en del av Tao Fong Shan, det kristne dialog- og retreatsen-teret som ble opprettet av Areopagos på 1930-tal-let. Grunnleggeren av både Tao Fong Shan og Areopagos, Karl Ludvig Reichelt, var en av datidens største kinavitere (sinologer). Han studerte kinesisk religion og kultur for å kommunisere med kinesere om kristen tro og praksis – på en måte som ga gjenklang i deres egen kultur. Hans arbeidsform, dialogen,

Alle foto: Ann Kristin van Zijp Nilsen

«ET KJENT SLAG - ORD HAR VÆRT: ÉN KRISTEN TIL – EN FÆRRE KINESER! DERFOR ER LIVSKAL-LET MITT Å BYGGE EN KINESISK TEOLOGI.»Daniel Yeung

FORELESNING: Studenter fra Kina får delta i teologiundervisning under studieopphold i Hongkong.

Areopagos-direktør Raag Rolfsen har selv besøkt Yunnan-provinsen i Kina flere gagner. Han har møtt studenter der, som mottar stipend for å studere ved Insititute for Sino-Christian Studies i Hongkong. Stipendene er finansiert av norske givere.

– Teologi som fag er forbudt ved kinesiske universiteter, sier Rolfsen.

– I en kommunistisk og materia-listisk virkelighetsforståelse er det ikke plass til åndelighet. Samtidig, og nettopp derfor, er det en enorm sult etter å studere teologi. I Kina finnes det modige mennesker som finner plass til teologien innenfor fag som filosofi, litteratur, samfunnsfag og historie. Det er disse menneskene og deres studenter våre givere gir en mulighet.

HJELPER TEOLOGISTUDENTER FRA FASTLANDS-KINA

BUDSJETTGaver til arbeidet på ISCS når langt: "' 000 kroner dekker et helt sett på 250 bøker til et seminar, universitet eller en kirke i Kina.&( 000 kroner gir en student fra Fastlands-Kina stipend for et helt semester ved ISCS eller en forsker studieopp-hold i tre måneder.&# 000 kroner betaler hele oversettelsen av en bok fra engelsk til kinesisk. Samme sum er nok til hele rediger-ingsarbeidet eller trykke- og distribusjonskostnadene. '# 000 kroner betaler hele prosessen med å lage en ny bok.

– Det inspirerer meg å se at mennesker forandres uten at de mister seg selv, sier Daniel Yeung, leder for ISCS. Instituttet lig-ger på en stille åsrygg i Hongkong, som del av det kristne dialog- og retreatsenteret Tao Fong Shan.

videreføres i dag av Institute for Sino-Christian Studies (ISCS).

ser forandring. Det er ikke noe som inspirerer direktør Yeung mer enn forandring.

– Jeg har sett det på alle nivåer, fra toppen til bunnen: Forskere forandres, fellesskap forandres, studenter forandres, universiteter, væremåter og moral forandres. Og forandring skjer uten at mennesker mister seg selv!

I tillegg ser han helt konkrete resultater av arbeidet.

– Når vi oversetter enda en bok, erstatter den ikke en annen. Den legges til i det biblioteket vi kan tilby de store kinesiske universitetene. På samme måte når vi støtter en student eller en forsker, så forsvinner de ikke ut i det blå. De blir del av et stadig større nettverk av mennesker og kompetanse – som gir stadig større ringvirkninger.

Vi trenger hjelp til å drive og utvikle instituttet for kinesisk-kristne studier videre.

VIL DU STØTTE ARBEIDET?

• bli fast giver ved å fylle ut og sende inn skjemaet på baksiden eller

• gi en enkeltgaveBetal til kontonummer 9053 05 22325

og merk gaven «ISCS 1063»

HONGKONG

Prosjekt 1063Institute for Sino Christian Studies

INSTITUTE FOR SINO CHRISTIAN STUDIES

• ble etablert i #%%&• har oversatt og

gitt ut !'" bøker om klassisk teologi fra vest og øst og distribuert dem til universiteter i Kina

• utgir en akademisk bokserie av kine-siske forskere

• utgir «Logos & Pneuma» på kinesisk to ganger i året, et internasjo-nalt anerkjent viten-skapelig tidsskrift om kinesisk-kristne studier og teologi

• inviterer forskere på studieopphold ved ISCS

• gir årlig åtte «Tao Fong Shan Scho-larship», stipend for unge forskere til å prioritere kinesisk-kristne studier

Page 10: Prosjektkatalogen 2014-2016

18 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014–2016 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014–2016 19

HONGKONG

Prosjekt 1059Diakoni-utdannelse

– I Kina tenker man litt annerledes om hvem som er «min neste» enn i Norge. Man føler gjerne ansvar for sin nærmeste familie, men ikke for naboen eller den gamle faren hennes. Det er ikke nødvendigvis høflig bry seg om ting man ikke har noe med, sier Lene Birgitte Bjølverud-Rødningsby. Hun er diakon og har skrevet masteravhandling om diakoni i Kina.

dårlig karma. Det kinesiske verdensbildet er sterkt preget av buddhistisk og konfutsiansk tradisjon. Grethe Raddum, regionleder i Areopagos, mener at dette kan være en viktig årsak til at man først og fremst bryr seg om familien.

– En vanskelig livssituasjon blir ofte sett på som et resultat av dårlig karma. Å akseptere skjebnen sin

er et viktig ideal i hele samfunnet, mener hun. Både regionlederen og diakonen mener at et snevert syn på hvem som er ens neste og idealet om å akseptere lidelse, også kan prege kristne kirker i Kina.

sug etter kunnskap. Kinesiske kirker står bak mye hjelpearbeid, men aller mest i form av diakonale institusjoner.

– Kirkene selv ønsker å drive mer diakonalt arbeid i menighetene, og der er et enormt behov for kompetanse, forteller Raddum. Suget etter teologisk kunnskap er generelt stort, fordi veksten i de kinesiske kirkene har vært så stor, kombinert med lite tilgang til utdanning. Den offisielle kirken har 21 teologiske seminarer, men nesten

Skal vi bry oss om naboen i gata?Kirkene i Kina og Sørøst-Asia får utvidet syn på nestekjærlighet og sosialt arbeid gjennom ny diakoni-utdannelse.

Illustrasjonsfoto: Terje Bringedal

IKKE NABOEN: – I Kina er «min neste» gjerne noen i familien, forteller diakon Lene Birgitte Bjølverud-Rødningsby.

– I Hongkong blir 30-40 prosent av det sosiale arbeidet gjort av staten, resten blir drevet av frivillige organisasjoner. De fleste er kristne, forteller rektor Simon Chow på Lutheran Theological Seminary. Myndighetene betaler for og stiller krav til arbeidet organisasjonene utfører. Mange av medarbeiderne er høyt utdannet, for eksempel innen eldreomsorg. Selv om mange av dem er kristne, vet de lite om diakoni.

– Vi ønsker at studentene våre skal

lære opp kollegene sine i diakonal tankegang, sier Chow. For at studiet skal være lettere tilgjengelig for yrkesaktive, vil LTS prøve å ha noen kveldskurs i sentrum av Hongkong.

Rektoren forteller at kirken i Kina er i ferd med å involvere seg mer i samfunnet. Myndighetene vil skape det de kaller et «harmonisk samfunn», slik at alle står sammen og bidrar positivt.

– For eksempel ønsker de at kirkene

kan drive nødhjelp i katastrofesituasjoner som jordskjelv. Da er det vesentlig at kirken har en teologisk basis for arbeidet.

ingen av lærerne har teologisk utdannelse ut over bachelor-nivå.

– I Kina mener mange at kirkens største trussel er utvikling av sekter og usunn religiøsitet, nettopp på grunn av det lave kunnskapsnivået, sier hun.

første i sitt slag. Lutheran Theological Seminary (LTS) på Tao Fong Shan i Hongkong tilbyr master- og doktorgradsstudier til studenter fra kirkene på det kinesiske fastlandet. Studentstipender fra norske givere gjør det mulig.

– Nå har LTS opprettet et ettårig masterprogram i diakoni. Det er det første i sitt slag i Sørøst-Asia, opplyser Raddum. Hun mener at kunnskap og større bevissthet om diakoni som fag gjør at kirken bedre kan møte mennesker på en helhetlig måte. Etter fullført utdanning, kan masterstudentene undervise andre i diakoni og ta ansvar i diakonale prosjekter i menigheter og organisasjoner.

mye praksis. I samarbeid med LTS og Areopagos,

har norske Diakonhjemmet, Diakonova og Menighetsfakultetet har vært sentrale aktører for å bygge opp det nye studiet i Hongkong. Kjell Nordstokke, Tormod Kleiven og Knud Jørgensen har alle forelest på diakonistudiet ved LTS. Samtidig sender LTS årlig en doktorgradsstudent til Norge, for å bygge opp skolens diakonikompetanse.

Diakonen Lene Birgitte Bjølverud-Rødningsby var den første norske studenten ved masterstudiet i Hongkong.

– Studiet er veldig bra og mer praktisk enn i Norge, forteller hun. Selv hadde hun praksis på et sosialsenter i Hongkong. I tillegg var det case-undervisning i timene, der man spilte ut aktuelle situasjoner: Det kunne være alt fra vold eller spillavhengighet i hjemmet til å være kristen i en buddhistisk sammenheng. Diakoni handler om å være til stede for mennesker i alle situasjoner, sier Bjølverud-Rødningsby.

ikke evangelisering. Som mange andre diakoner, kaller hun diakonien for «kirkens kroppsspråk». Den har sin egen verdi og er ikke noe man skal drive for å evangelisere.

– Selv om barmhjertighetstanken er til stede, finnes ikke begrepet ’diakoni’ i kinesiske kirker. Det drives mye bra hjelpearbeid, men det er også viktig å hvite hvorfor man gjør det, mener hun.

– Diakoni må ha sitt eget uttrykk i Kina, men må samtidig ha et faglig solid grunnlag.

MYNDIGHETENE INVOLVERER KIRKENE MER

Foto: Ann Kristin van Zijp Nilsen

KOMPETANSE: – Når myndighetene ønsker kirkelig hjelpearbeid, må kirken ha en teologisk basis for ar-beidet, mener rektor Simon Chow.

DIAKONI

LUTHERAN THEOLOGICAL SEMINARY

• opprettet Sørøst-Asias første masterstudium i diakoni i !"##

• ble grunnlagt i Kina i #%#&

• ble flyttet til Hong-kong og Tao Fong Shan i #%() pga. borgerkrig

• har et bredt tilbud, fra kveldskurs til doktorgradsstudier

• har studenter fra Hongkong, Fastlandskina og Mekong-landene

• er nestekjærlighet basert på en kris-ten forståelse

• brukes om sosialt arbeid drevet av kristne kirker

• kommer fra det greske ordet «diakoneo» som bl.a. betyr å «være til tjeneste» og «ha omsorg for»

• tar utgangspunkt i Jesu omsorg for syke og utstøtte

BUDSJETTStipender for studenter fra Fastlandskina, lærerlønninger og kompetanseheving koster over 220 000 kroner årlig.

STØTTE: Diakoni handler om å være til stede for men-nesker i alle situasjoner, sier Lene Birgitte Bjølverud- Rødningsby.

Hjelp kinesiske kirker å drive bedre diakoni.

VIL DU STØTTE ARBEIDET?

• Bli fast giver ved å fylle ut og sende inn skjemaet på baksiden eller

• Gi en enkeltgave

Betal til kontonummer 9053 05 22325 og merk gaven

«Diakoni 1059»

Foto

: Ann

Kris

tin va

n Zi

jp N

ilsen

Page 11: Prosjektkatalogen 2014-2016

AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014–2016 21

GJENGANGER: På norske alternativ-messer finner du engler i alle varianter – og Areopagos på fast standplass. Mer om det på side 28.

NORG

EFo

to: T

one

Leks

bø W

alge

rmo

VIL DU at mennesker i Norge skal forstå hverandre bedre – på tvers av ulik tro og ikke-tro? Bli med og skap FLERE MØTESTEDER OG MER DIALOGARBEID. Vil du at de som ønsker det, skal finne nye måter å praktisere kristen tro på? Bli med og gi folk INSPIRASJON OG HJELP i menigheter, grupper, nettverk og på alternativmesser.

Page 12: Prosjektkatalogen 2014-2016

22 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014–2016 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014–2016 23

NORGE

Prosjekt 2029Dialogsatsing

Norge blir i stadig større grad preget av mangfold. Forskjellighet kan føre til konflikt og vold. Areopa-gos vil at det norske samfunnet skal holdes sammen av åpenhet og respekt for forskjellighet. Ved å starte flere dialogsentre i norske storbyer, vil vi bidra til at religionsdialog blir tilgjengelig og alminnelig for vanlige mennesker – ikke minst ungdom.

forebygging. Hildegunn Isaksen, daglig leder i Kirkelig dialogsenter Bergen, har tatt initiativ til å besøke asylsentre i Hordaland sammen med representanter fra andre tros- og livssynssam-funn, for å snakke om religionsfrihet, respekt og dialog. Hun er overbevisst om at slike møter er konfliktdempende, noe som er særlig viktig for asylbarna.

– Dialog hindrer utestengelse og frustrasjon. Slik er dialogarbeid forebygging av vold og ekstremis-me, sier Isaksen.

seks nye sentre. I løpet av de siste årene har Areopagos tatt initiativ til dialogsentre i Oslo (2010), Bergen (2011) og Stavanger (2012). Sentrene driver kompetansebygging, erfarings-deling og tar initiativ til konkret dialogarbeid bl.a. på skoler, i asylmottak, i kirker, moskéer og i religiøse lederfora.

Alle drives i samarbeid med lokale bispedøm-mer (og flere steder i samarbeid med kommuner), og de ansatte er teologer med spesialkompetanse – som samarbeider tett med ulike tros- og livssynssamfunn.

Tidenes dialogsatsing i NorgeVil ha nye dialogsentre over hele landet

IDENTITET: «Vi må lære våre unge å bli trygge på og stolte av sin egen tro, uten å øve vold mot eller karikere andres», mener Iselin Jørgensen (t.v.) fra Kirkelig dialogsenter. Her på internasjonal dialogkonferanse for unge.

– Areopagos er i samtaler om flere nye sentre. Men vi trenger private givere, samarbeidsmenig-heter og sponsorer som vil hjelpe oss med å realisere drømmen om dialogsentre i elleve storbyer, sier areopagosdirektør Raag Rolfsen.

folk vil ha dialog. 88 prosent av Norges befolkning vil nemlig ha mer dialog mellom mennesker med ulik tro. Fire av ti nordmenn ønsker å delta i dialoggrupper for tro og livssyn, viser en undersøkelse TNS Gallup har gjort for Samarbeidsrådet for tros- og livssyn våren 2012.

STEINAR IMS er daglig leder og ISELIN

JØRGENSEN har ansvar for dialog mellom unge, begge

ved Kirkelig dialogsenter.

DIALOG-PROSJEKTET

Areopagos arbeider for å etablere nye dialog-sentre i alle bispedøm-mer innen !"!".

• Kirkelig dialogsenter finnes i dag i Oslo, Bergen og Stavanger.

• Sentrene driver kompetansebygging, erfaringsdeling og tar initiativ til konkret dialogarbeid bl.a. på skoler, i asylmottak, i kirker, moskéer og i religiøse lederfora.

• Areopagos har arbei-det med religions-dialog i Norge i over !" år. I #%%! ble dia-logsenteret Emmaus opprettet i Oslo, som ble erstattet av Kirke-lig dialogsenter i !"#". Dette senteret er viktig i det nye nasjonale nettverket.

«DIALOG HINDRER UTE STENGELSE OG FRUSTRASJON. DET

FOREBYGGER VOLD OG EKSTREMISME.»

HILDEGUNN ISAKSEN I KIRKELIG DIALOGSENTER

BERGEN

BUDSJETTAreopagos trenger i overkant av en million kroner i ekstra støtte de neste fire årene for å etablere flere dialog-sentre i norske storbyer.

– Vi trenger et dynamisk, trygt og skapende samfunn. Det oppnår vi ved å se forskjellighet som en ressurs. Det er det dialog handler om, sier Steinar Ims entusiastisk. Han er daglig leder ved dialogsenteret i Oslo og har erfaring fra pionérsenteret Emmaus, som Kirkelig dialogsenter har tatt opp arven etter.

bygge identitet. Ims og kollega Iselin Jørgensen har utarbeidet ressursmateriellet «Homo-hore-jøde-terrorist-svarting – sier vi»

for ungdom. Målet er å kjenne igjen fordommer og ta et oppgjør med bevisst hat eller ubevisste holdninger.

– 15-åringer arbeider hardt for å bygge sin egen identitet - ofte i kontrast til det de ikke er. Vi må lære våre unge å bli trygge på og stolte av sin egen tro, uten å øve vold mot, karikere eller fortegne andres tro, mener Ims og Jørgensen.

«Forskjellighet er en ressurs»

UNGDOM: Konfirmanter og venner med annen tro møttes på gjestebordsgudstjeneste i Rødtvedt kirke gjennom Kirkelig dialog senter. Les mer på s. 24.

Bli med på tidenes dialogsatsing i Norge

VIL DU STØTTE ARBEIDET?

• Bli fast giver ved å fylle ut og sende inn skjemaet på baksiden eller

• Gi en enkeltgaveBetal til kontonummer 9053 05 22325

og merk gaven «Dialog 2029»

Foto: Mehda Zolfaqari

Foto: Lars Flydal

Page 13: Prosjektkatalogen 2014-2016

24 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014–2016 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014–2016 25

Vil få dialogen ned på grasrotaKirkelig dialogsenter i Oslo hjelper menigheter og lokalsamfunn til å møte flerkulturelle utfordringer og ha religionsdialog.

– mange i kirken har et godt teologisk utgangs-punkt for å gå i gang med ulike former for dialog i menigheten, men de trenger litt større frimodighet for å starte opp, sier Steinar Ims, daglig leder for Kirkelig dialogsenter (KD).

se mulighetene. KD er et ressurs- og kompe-tansesenter som skal veilede og oppmuntre

menighetene til å drive med religionsdialog. – Vår utfordring er å finne nøkler og verktøy

som gir folk lyst og mot til å starte opp – og ikke minst: Se mulighetene. En konfirmantgudstje-neste kan brukes til dialog med klassekamerater som har annen religiøs bakgrunn, forteller han. I samarbeid med KD arrangerte Rødtvedt menighet i Oslo en gjestebudsgudsteneste i fastetiden, der

konfirmantene snakket sammen med venner om faste.

bevisste på egen tro. – Vi mener at religionsdia-log ikke bare er et møte med mennesker som har en annen tro. Den bidrar også til å øke bevissthe-ten om vår egen tro. Derfor arbeider vi for at dialog skal bli en naturlig del av menig- hetenes arbeid, uttaler Ims.

KD driver egne dialogprosjekter, både på grasrotplan og på offisielt plan (f.eks. den buddhistisk-kristne dialogen), ikke minst for å ha egne erfaringer å dele av.

– Men det viktigste er å hjelpe lokalmenigheter med konkrete råd, refleksjon rundt utfordringer og arbeid – og ikke minst til å dele erfaringer med hverandre, sier han.

ikke alene. – Mange ansatte og frivillige i kirken ser behovet for religionsdialog, men opplever at de har for mye å gjøre til å prioritere det, sier Steinar Ims. Han mener at mye kan gjøres ved

bevisstgjøring og at et naturlig fokus på dialog ikke trenger å være mer ressurskrevende. Tvert om kan det være til hjelp i møte med konkrete utfordringer man står overfor i et flerkulturelt lokalsamfunn. – Mange tror de er alene om erfaringer med alt fra gravferd for buddhister til kristne ungdomsklubber med barn og unge fra andre religiøse tradisjoner. Så viser det seg at gjennom erfaringsutveksling og kursing behøver man ikke å finne opp kruttet på nytt, sier Ims.

for vanlige folk. Dialogsenteret arrangerer nettverkssamlinger, seminarer og større konferanser på ulike nivå. Men noe av det viktigste er å utvikle ressursmateriell for menighetene, som konfirmantkurset «homo-hore-jøde-terrorist-svar-ting» sier vi.

– Alt dette er ting som kan komme hele landet til gode. Det er viktig for oss å gjøre inspirasjons- og ressursstoff tilgjengelig for vanlige folk, forteller Steinar Ims.

LÆRER BORT DIALOG: – Dere skal være opptatt av personen dere snakker med. Da viser dere respekt, sa Steinar Ims til konfirmantene som skulle intervjue venner med annen tro i Rødtvedt kirke. Kirkelig dialogsenter har også laget konfirmantkurset «homo-hore-jøde-terrorist-svarting» sier vi for å motarbeide fordommer og hat.

ENGASJERTE: Iselin Jørgensen (t.v.) og Mehda Golabi.

BUDSJETT: Dette arbeidet koster Areopagos 780 000 kroner per år

Folk er aldri som man trorEn av dialogkveldene spurte fire afghanske jenter med hijab om de kunne bli frivillige i Fransiskushjelpen.

Noe av det mest spennende jeg er med på, er dialoggruppa som oppstod etter at unge muslimer ringte meg etter 22. juli 2011 og ville ha kontakt med unge kristne. Nå møtes 30 ungdommer mellom 18 og 30 år fra Majorstuen menighet og «Islamsk studiesirkel på norsk» jevnlig. En av kveldene spurte fire afghanske jenter med hijab om de kunne bli frivillige i Fransiskushjelpen, fordi de synes besøkstjenesten gjør en så god jobb. Når slike ting skjer, blir jeg rørt.

– Erfaringene fra dialogarbeid hjelper meg til å møte mennesker uten fordommer. Folk er aldri som man tror.iselin jørgensen, Kirkelig dialogsenterFo

to: P

rivat

Foto

: Lar

s Flyd

al/V

årt L

and

«Religionsdialog bidrar også til å øke bevisstheten om vår egen tro.» Steinar Ims

Vil spørre de kristne selv – Jeg vil ikke sitte hjemme og lese hva muslimer mener om kristne, jeg vil spørre de kristne selv! For meg er dialog å lære om andre på deres egne premisser. Når vi lærer om hverandres tro, forebygger vi misforståelser og fordommer. Dessverre ser det ut til at de fleste religiøse mennesker er mye mer opptatt av sin egen tro enn å forstå andres. Ofte er det bare en snever gruppe som er interessert i dialog, gjerne godt voksne mennesker.

Derfor er det viktig at pådrivere som Kirkelig dialogsenter finnes. Etter 22. juli har vi i Islamsk studiesirkel på norsk hatt møter med unge kristne i Majorstuen menighet sammen med Iselin fra dialogsenteret. Nå har vi dialog mellom muslimer, kristne og jøder. Det er spennende å se dynamikken som foregår når vi møtes. Jeg opplever at mange konflikter egentlig ikke handler om tro, men om kommunikasjon. mehda zolfaqari, Islamsk studiesirkel på norsk

NORGE

Prosjekt 1001Kirkelig dialogsenter

KIRKELIG DIALOGSENTER (KD)

• ligger i Oslo• er et verksted, ressurs-

og kompetansesenter for religionsdialog

• vil bidra til økt dialog-aktivitet i menighetene

• har to fulltidsansatte: Steinar Ims og Iselin Jørgensen

• ble etablert som prosjekt i !"#" og har vært i ordinær drift fra !"#&

• eies og drives av Areopagos og Oslo bispedømmeråd

• bygger bl.a. på lang erfaring og kompe-tanse fra Dialogsen-teret Emmaus

• har samarbeidsavtaler med Mellomkirkelig Råd og Kirkens Nød-hjelp

• er forankret i Den norske kirkes tro og bekjennelse, har en kristen økumenisk holdning og møter andre med åpenhet og respekt

KIRKELIG DIALOGSENTER er avhengig av bidrag

fra givere og menigheter.

VIL DU STØTTE ARBEIDET?

• Bli fast giver ved å fylle ut og sende inn skjemaet på baksiden eller

• Gi en enkeltgave. Betal til kontonummer

9053 05 22325 og merk gaven «KD 1001»

Page 14: Prosjektkatalogen 2014-2016

26 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014–2016 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014–2016 27

NORGE

Prosjekt 2028Dialog Bergen

NORGE

Prosjekt 1004Kirkelig dialogsenter Stavanger

– Kunnskap er viktig, men det er først når teorien fylles med menneskelige møter at den blir relevant for ungdommenes liv, sier Hilde-gunn Isaksen, daglig leder og prest i Dialog Bergen. Bergenssenteret ønsker å starte dialogarbeid ved videregående skoler i byen, der planen er å la elevene delta i samtaler mellom en prest, en imam og en humanetiker.

trosfrihet på asylmottak. Dialog Bergen har også utviklet et undervisningsopplegg om dialog og trosfrihet for asylsøkere i Hordaland i samarbeid med Utlendingsdirektoratet, Bergen Moske og Ytrebygda asylmottak. Imam Adboula-tif og prest Hildegunn Isaksen reiser sammen rundt på asylmottakene. De snakker blant annet

om retten til å praktisere egen tro, retten til å

kunne skifte tro (konvertere) og retten til ikke å ha en tro.

– Jeg er overbevist om at slike møter er konfliktdempende, noe som er særlig viktig for asylbarna, sier lederen for dialogsenteret.

rom for stillhet. I tillegg til å skape mer tro- og livssynsdialog på ulike arenaer i Bergen, vil dialogsenteret også skape kontakt og gjensidig respekt mellom Den norske kirke og det nyåndelige miljøet i Bergen. Senteret står også bak kveldsmessene «Under Åpen Him-mel» i Johanneskirken og andre initiativ for å skape større rom for stillhet og kristen spiritua-litet i byen.

Bygger ned fordommer og gir ny forståelseI Bergen skal samtaler med ungdom og asylsøkere øke respekten for andres tro.

– Mange etniske nordmenn frykter det nye og fremmede, i stedet for å se berikelsen fra et mer mangfoldig samfunn. Noen av våre nye landsmenn er preget av frykt for det moderne og liberale, og fristes til å isolere seg. Frykten skaper igjen holdninger som kan bli ekstreme. Vi må motvirke dette ved å møte hverandre og forstå grunnlaget for usikkerhet og frykt, sier daglig leder og prest Kian Reme i Kirkelig dialogsenter Stavanger.

en del av løsningen. Reme tror at frykten kan være basert på at ens eget religiøse verdigrunn-lag blir utfordret. Selv om religion kan være en kilde til konflikt, mener han og partnerne bak dialogsenteret at den også må den også være en del av løsningen.

I tillegg til å samarbeide med menigheter og

kommuner i distriktet, arrangerer dialogsenter-et i Stavanger blant annet åpne dialogkvelder med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssam-funn. Framover er både samarbeid med asylmottak og dialogarbeid for ungdom særlige satsingsområder.

se gud i min neste. Dialogmessene i St. Petri kirke skal bidra til å gjøre terskelen inn i kirken lavere for de nysgjerrige og er en viktig arena for kirkens dialog med nyåndelige. Dialogprest Silje Trym Mathiassen har ansvaret for stavangersen-terets arbeid med dette. For henne er dialog «å se Gud i vår neste» og å være kristen er å leve I kjærlighet og dialog.

– Dialog som er preget av gjensidig velvilje og åpenhet skaper et rom av trygghet. Da kan vi berøre hverandres liv, sier Mathiassen.

Vil motvirke frykt og utvikle folks troI Stavanger skal dialogarbeidet skape en bedre by og gjøre kirkedør-terskelen lavere.

KIRKELIG DIALOGSENTERSTAVANGER • arbeider for å fremme dia-

log, toleranse og respekt• ble etablert i !"#!• samarbeider med menig-

heter og kommuner for å styrke mangfoldsamfunnet.

• arrangerer åpne dialogkvel-der og har nettopp startet «Ung dialog»

• holder månedlige dialog-messer i St. Petri kirke og meditativ bønn i Bispeka-pellet annenhver mandag

• har to ansatte: Kian (Odd Kristian) Reme og Silje Trym Mathiassen.

• eies og drives av Areopagos og Stavanger bispedømme og - kirkelig fellesråd

DIALOG BERGEN

• er et ressurs- og kompe-tansesenter for menighe-ter, organisasjoner, skoler og andre

• ble formelt stiftet i !"##• har to ansatte: Hildegunn

Isaksen og Yvonne Margareta Wang

• vil utvikle en folkelig forank ret tros- og livssyns-dialog i Bergen og møte-plasser for dette

• vil også bidra til dialog mellom det nyåndelige miljøet og Den norske kirke

• skaper rom for stillhet og kristen spiritualitet

• eies og drives av Areopagos og Bjørgvin bispedømme

• støttes i tillegg av Bergen kommune, Bergen kirkelige fellesråd, Bergen Domkirke menighet, Kulturdeparte-mentet og private givere

BESØKER ASYLMOTTAK: Daglig leder for Dialog Bergen, Hildegunn Isaksen, og imam Adboulatif lærer asyl søkere respekt for andres tro og ikke-tro.

IKKE BARE KONFLIKT: Daglig leder for Kirkelig dialogsenter Stavanger, Kian Reme, mener at religion må være en del av løsningen for mang-foldssamfunnet.

VELVILJE: – Dialog som er preget av gjensidig velvilje og åpenhet skaper et rom av trygghet. Da kan vi berøre hverandres liv, sier dialogprest Silje Trym Mathiassen, her på domkirketrap-pen i Stavanger.

VIL DU STØTTE DIALOG

BERGEN? Bruk konto 9053 05 22325

og merk gaven «Bergen 2028», eller støtt senterets

arbeid fast (se baksiden).

Areopagos sitt budsjett for Dialog Bergen er

150 000 kroner per år.

VIL DU STØTTE KIRKELIG

DIALOGSENTER STAVANGER?

Bruk konto 9053 05 22325 og merk gaven «Stavanger 1004», eller støtt senterets

arbeid fast (se baksiden).

Areopagos sitt budsjett for KDS er 130 000 kroner per år.

BEDRE BY: Dialog Bergen mener at dialogarbeid hindrer utestengelse og frustrasjon.

Foto

: Dia

log

Berg

en

Illustrasjons foto: Johannes W. Berg

Foto

: Arb

eide

rpar

tiet

Foto: Jon Ingemundsen

Page 15: Prosjektkatalogen 2014-2016

28 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014–2016 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014–2016 29

Vil være kirke på denalternative arenaenStadig flere nordmenn finner mening og hjelp i nyåndelige tilbud. Areopagos arbeider med å gjøre kirken relevant, lydhør og i stand til å møte den åndelige lengselen i dagens samfunn.

– svært mange nordmenn opplever at kirken ikke kan møte deres åndelige lengsel og behov for mening og tilhørighet. Derfor søker de svar og hjelp innenfor det nyåndelige universet. En stor del av dem er såret fra tidligere møter med kirken eller kristne, forteller Asbjørn Stavenes. Areopa-gospresten har årelang fartstid på alternativ-messene i Norge.

troverdig måte. – Gjennom dette arbeidet ønsker Areopagos å formidle evangeliet på en troverdig måte for åndelig søkende mennesker, forteller Stavenes.

– Vi deltar på alternativmesser og holder kurs, seminarer, samtalegrupper og kveldsmesser for å

lære av dagens åndelige søkere og dele vår kristne tro. Messen i Lillestrøm er Nord-Europas største og har om lag 15 000 besøkende. Der represente-rer vi et tydelig kristent nærvær, lytter og veileder. På standen vår tilbyr vi samtale, forbønn og velsignelse. Dessuten holder vi seminarer om kristen tro på messen.

blir kompetente. – Mange frivillige og ansatte i kirken føler seg lite kompetente til å møte mennesker i alternativmiljøet på en god måte, sier Liv Hegle, prest og leder for nyåndelighets-arbeidet.

– Vi jobber for at større deler av kirken skal bli tryggere på dette og være tilstede på alternativ-mes-

sene i landet. Derfor tilbyr vi «messeskole» og kurser folk i stand-deltakelse. Det kommer frivillige og ansatte fra et bredt spekter i kirken og kristne organisasjoner. Her får de lære om nyånde-lighet og tankegodset som preger en del av dagens samfunn. Vi støtter messeteam i mange byer og arrangerer et årlig kurs sammen med Institutt for Sjelesorg. Målet er å utruste folk til en åpen, respektfull og tydelig kristen tjeneste, forteller hun.

mange interesserte. – Ja, kirken må være der folk er, sier Greta Gramstad. Hun har lang erfaring med å stå på alternativmesse-stand i Bergen som frivillig og leder for Kirkens SOS i byen.

– Areopagos gjør en uvurderlig innsats med å øke bevisstheten og kunnskapen om hvordan kirken kan møte det nyåndelige miljøet. Det er så viktig å få flere frivillige og ansatte i kirken til å oppdage potensialet på alternativmessene: Vi får møtepunk-ter med mange ulike mennesker som er åpne og interesserte. Gjennom respektfull dialog kan vi selv

lære mye både om Gud og om det å være menneske. – Første gang jeg var på alternativmesse-stand,

ble jeg så overrasket over hvor utrolig lett det var å snakke med mennesker om tro. Jeg har aldri vært noe sted der det har vært mer naturlig å snakke om åndelighet, forteller Liv Hegle.

– De fleste av våre medutstillere er jo mennes-ker som vil det aller beste,akkurat slik vi vil, fortsetter Greta Gramstad. Hun mener at å være på Alternativmessen er en øvelse i toleranse, respekt og vidsyn.

– Det er en arena for egen vekst og utvikling, og det er en viktig tjeneste for å gjøre evangeliet synlig for moderne mennesker. Og det er en fantastisk mulighet til å komme helt nær et annet menneske som leter etter noe godt til livet sitt. Vi kan lytte til, be for og få gi videre velsignelse til den som ønsker det. Vi har ikke alle svarene. Men vi kan være en flik av Guds godhet og kjærlighet i verden og i det enkelte mennesket sin prosess i å finne seg selv og Gud, sier Gramstad.

BUDSJETT: Dette arbeidet koster kr 500 000 per år.

UTFORDRER MINE EGNE TANKER– Jeg syns opplæringen vi får av Areopagosstaben før man deltar på alternativ- messestand er veldig god. De er flinke til å gjøre oss bevisste på at målet er å lytte, ikke komme med gode argumenter. Det tar bort presset om å være «allvitende». Man kan bli med uansett alder, trenger ikke noen spesiell utdannelse – og lærer utrolig mye.

Samtalene kan være veldig utfordrende, særlig fordi mange har blitt såret i møte med kristendommen tidligere. Da er det sterkt å merke hvordan Gud kan lege sår ved at man lytter og ber for dem som ønsker det, og ikke løfter noen pekefinger. I tillegg gjør samtalene meg bedre til å kommunisere og ha et relevant forhold til nyåndelige tendenser som finnes i hele samfunnet. Erfaringene utfordrer også mine egne tanker om Gud. Jeg anbefaler definitivt andre å engasjere seg i dette!

ingebjørg seim, deltaker på messeteam

DIALOG: Asbjørn Stavenes (t.h. i venstre bilde) og Liv Hegle (ytterst til høyre) har mange samtaler på alternativ-messene.

PÅ MESSE: I mylderet av tilbud finner mange Areopagos-standen.

AREOPAGOS trenger 500 000 kroner fra givere og menigheter.

VIL DU STØTTE ARBEIDET?

• Bli fast giver ved å fylle ut og sende inn skjemaet på baksiden eller

• Gi en enkeltgave. Betal til kontonummer 9053 05 22325

og merk gaven «Nyåndelighet 1002»

Foto

: Alf

Mar

tin L

ie

Foto: Tone Leksbø Walgermo

NORGE

Prosjekt 1002Nyåndelighet

AREOPAGOS

• ønsker å formidle evangeliet på en tro-verdig måte for åndelig søkende mennesker

• deltar på alternativmes-ser over hele landet og tilbyr samtale, forbønn og velsignelse

• arrangerer kurs, samta-legrupper, dialogkvel-der og gudstjenester

• arbeider for å gjøre kirken bevisst på og i stand til å møte nyån-deligheten i Norge

• har to ansatte i arbeidet med nyåndelighet: Liv Hegle og Asbjørn Stavenes

• deltar i studieprosjekter som gir ny kunnskap om nyåndelighet

Page 16: Prosjektkatalogen 2014-2016

30 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014–2016 AREOPAGOS PROSJEKTKATALOG 2014–2016 31

Kristen trospraksisHva gjør egentlig kristne når de er kristne? Areopagos i Norge arbeider for gi mennesker inspirasjon og hjelp til å finne måter å praktisere troen sin på, blant annet gjennom dette:

Han er mannen bak Substans, et «nettverk for askese og aktivisme». Målet er å inspirere og hjelpe kristne til å integrere Jesu liv og lære i hverdagen. Derfor arrangerer Substans stadig jesusdojoer, som er en slags praktisk kursform. De har blant annet handlet om skjermbruk («Digital avrusning») og forbruk («Penga eller livet?»).

«Dojo» er det japanske ordet for et treningsstudio for kampsport og meditasjon, og betyr «stedet der en lærer veien». På en jesusdojo («stedet der en lærer Jesu vei») er praksis er like viktig som når man lærer karate. På disse «kursene» forplikter deltakerne seg til å å delta på ukentlige samlinger i 5-7 uker og utforske personlige øvelser – for eksempel en periode med totalavhold fra sosiale medier.

Praksisnettverket Substans er blitt en del av Areopagos, men har fremdeles sin egen nettside. Les mer på www.substansielt.no.

Det indre livetDen store seminardagen «Salig er tørsten – en praksisdag for det indre livet » arrangeres i Oslo hver vinter av Areopagos og magasinet STREK. Programmet er spekket med workshops om alt fra ikonmedita-sjon til kroppsøvelser, og toneangiv-ende skandinaviske foredragsholdere trekker mange (som Magnus Malm på bildet). De siste årene har pågangen vært rekordstor, og det lønner seg å være tidlig ute med påmelding. Følg med på areopagos.no eller facebooksiden vår.

Foto

: Håv

ard

Krog

edal

NORGE

Prosjekt 2024Kristen trospraksis

– Du vet du er hekta på nett, når du leker med ungen i den ene hånda og forteller om det med den andre, sier Stian Kilde Aarebrot.

Foto: Erlend Berge

GratismagasinetAreopagos sitt magasin Tørst gir leserne eksistensielle temaer – i et format de fleste har tid til å lese. Siden 2010 har leserne fått temautgaver om alt fra grådighet til åndelig modning. Bladet er «for de som er nysgjerrige på de store sammenhengene og dype spørsmålene», ifølge redaktør Ann Kristin van Zijp Nilsen.

– Mange lesere sier at vi gir dem inspirasjon og påfyll de ikke finner andre steder, sier hun.

På torstmag.no kan man lese nettutgaver av Tørst og bestille gratis papirabonnement.

Kristen meditasjon ut til folketFå nordmenn vet det finnes en årtusen gammel tradisjon for meditasjon i den kristne kirken. I dag finnes det mange varianter av kristen meditasjon, fra ulike former for tekstmeditasjon til zen-inspir-ert dypmeditasjon. Areopagos vil at meditasjon skal bli kjent og tilgjengelig som en kristen trospraksis, og vi koordinerer et stort norsk meditasjonspro-sjekt. På meditasjoner.no kan du se meditasjons-bøkene som lages, -kursene som arrangeres og -gruppene som finnes.

Illustrasjonsfoto: Tone Leksbø Walgermo

Gud i stillhetenHar du vært på retreat – eller drømmer du om reise på en? Eller vil du at enda flere skal oppdage hvor bra det er? Kristen retreat handler om å «trekke seg tilbake» et sted der man får hjelp til å være taus og søke Gud i stillheten. I Norge finnes det et stort og variert spekter av retreatsteder. De som driver disse får støtte, faglig inspirasjon og hjelp til felles markedsfø-ring av Areopagos. Retreater.no har tilbud om alt fra fjellvandringsretreater (Sandom) til livsynsåpne mindfulness-retreater (Prestegården).

Foto: Liv Øvland/Prestegården

Fra barnetro til moden troAreopagos tilbyr en unik kurspakke til menigheter om troens utvikling. Erfarne foredragsholdere har fire kurskvelder om tema som: troens vekst og utvikling, tro og tanke, tro møter tro og troens kilder. Samarbeidsmenigheter får kurset gratis som en del av menighetsavtalen. Mer om kurset «Fra barnetro til moden tro» på areopagos.no

Foto

: Tom

RT/

Flick

r

Digital avrusning

Vil du vise folk at kirken har flere måter å praktisere troen på, enn mange er klar over?

STØTT ARBEIDET• Bli fast giver ved å fylle ut og sende inn

skjemaet på baksiden eller• Gi en enkeltgave

Betal til kontonummer 9053 05 22325 og merk gaven «Trospraksis 2024».

Totalbudsjettet er 400 000 kroner.

Page 17: Prosjektkatalogen 2014-2016

Areopagos arbeider for at mennesker skal møte respekt for sin åndelige lengsel og tro, oppleve nestekjærlighet, bli verdsatt – og erfare Guds kjærlighet gjennom Jesus Kristus.

BLI DEN FORSKJELLEN DU ØNSKER Å SE I VERDEN

Bli fast giver i dag og utgjør en forskjell

SvarkupongGiveravtalen sendes til: Areopagos, Postboks 6763 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Som giver kan du komme til å motta materiell fra Areopagos. Vi vil ikke utlevere ditt navn og adresse til andre med unntak av evt. Skatteetaten ved ønske om skattefradrag.

Ved bruk av AvtaleGiro trekkes det beløpet du ønsker automatisk fra din konto til avtalt tid. Avtalen kan endres/stoppes når som helst ved å henvende deg til din bank.

Betalingsoppdrag

JA, jeg vil bli fast giver til Areopagos

JA TAKK, JEG ØNSKER Å BETALE MED AVTALEGIRO

Beløp:

Navn:

Beløpet trekkes fra mitt kontonummer:

Jeg vil at beløpet trekkes den i måneden

Adresse:

Sted/dato:

Postnr./sted:

Underskrift:

Beløpsgrense pr. trekk: (må oppgis)

hver måned hvert kvartal hvert halvår JEG VIL AT GAVENE MINE SKAL:

Brukes der de trengs mest

Gå til (prosjektnr.):

(prosjektnavn)

For å få skattefradrag for årlig gavebeløp mellom kr 500 og kr 16 800 må person-nummer oppgis:

Ta gjerne høyde for evt. framtidige ønsker om hevet beløp. Du vil uansett aldri bli trukket for mer enn det avtalte beløpet.

Mottaker: Areopagos Mottakers konto: 9053.05.22325

KID (fylles ut av Areopagos):

Jeg ønsker ikke å motta varsel i forkant av betalingen. (Mottaker av gaven sparer bankgebyr)

BLI FAST GIVER I DAG OG

UTGJØR EN FORSKJELL

DIN STØTTE GJØR ARBEIDET VÅRT

MULIG