Registrering av kjemikalier i Kromatografigruppa,

Fürst Medisinsk laboratorium.Database laget med bruk av teknologiene

PHP, MySQL og Apache

Prosjektoppgave 19E

Høgskolen i Sør-Trøndelag V07

Trude Athammer Sandvik, ViD2004

Om oppgaven

Oppdragsgiver:• Fürst Medisinsk Laboratorium v/ Asgeir Husa.

Sammendrag:• Opprettelse av en database for registrering og

loggføring av kjemikalier i Kromatografigruppa hos Fürst Medisinsk laboratorium.

• Webbasert brukergrensesnitt.• Realisert ved bruk av webprogrammeringsspråket

PHP, databasesystemet MySQL og Apache server.

Fürst Medisinsk Laboratorium

Primærhelsetjenestens sentrallaboratorium • Privateid klinisk kjemisk laboratorium.• Laboratoriet ble grunnlagt 4. mai 1950 av dr. Valentin

Fürst. • Norges største med 180 årsverk og utførte i 2006 nesten

9 millioner analyser. • Hovedlaboratoriet ligger på Furuset i Oslo. • Tre prøvetakingsenheter i Oslo-området, samt

laboratorie- og prøvetakingsvirksomhet i Sandefjord.• Akkreditert I 1995 av Norsk Akkreditering innen

områdene Medisinsk biokjemi og Prøvetaking.

Visjon og verdier Fürst Medisinsk Laboratorium

Bakgrunn for oppgaven• I det daglige laboratoriearbeidet bruker vi på Kromatografigruppa

mange narkotiske kjemikalier i våre analyser.• I dag blir loggføring av disse gjort i Excel-regneark og på papir som

lagres i permer. Dette er et manuelt system hvor det er vanskelig å holde kontroll på hvor og når kjemikaliene blir brukt.

• Da jeg ble ansatt hos Fürst i mai 2006 hadde jeg utsatt prosjektoppgaven som egentlig skulle vært utført våren 2006.

• Kromatografigruppa ønsket seg et system som kunne gi bedre oversikt og kontroll på forbruk og beholdning av narkotiske kjemikalier.

• Jeg så her muligheten til å kombinere prosjekt og jobb, og da ledelsen hos Fürst var positive til dette ble denne oppgaven formulert.

• Veileder hos oppdragsgiver er Asgeir Husa, metodeutvikler på kromatografigruppa, og i samarbeid med han kom jeg fram til at en database var det som egnet seg best til vårt formål.

Valg av teknologi

• Det var ønskelig at databasen skulle lages med webbasert brukergrensesnitt.

• I samråd med IT-avdelingen her på Fürst og veileder Kjell-Toft Hansen hos HiST fant jeg ut at det som var best egnet til utviklingen av en slik database var bruk av PHP, MySQL og Apache.

• Denne teknologien ble valgt på grunnlag av at jeg hadde hatt ”Webprogrammering med PHP” som valgfag i studiet og at programvaren og en del kompetanse på området allerede fantes ”på huset”.

Løsningsstrategi• Brukte mye tid i starten på å finne ut hvilken funksjonalitet vi

ønsket i systemet. Vi ønsket å kunne registere nye kjemikalier, loggføre uttak og når et kjemikalie er oppbrukt/kastet. Videre ønsket vi å kunne ta ut rapporter over beholdning, forbruk osv.

• Forstudierapport og kravdokumenter ble utviklet for å dokumentere at opgaven kunne gjennomføres med de ressursene som var til rådighet.

• Det ble også utarbeidet en fremdriftsplan for å disponere tiden frem mot innlevering best mulig.

• Parallellt ble det utviklet en prototype på systemet og planer ble lagt for implementeringen.

• Strategien var å jobbe litt parallelt med de fleste områder i prosjektet etter modell av en modifisert fossefallsmetode med iterasjoner.

Status pr. 10.mai 200721 dager før prosjektinnlevering

• En god del arbeid gjenstår fortsatt. Da spesielt på implementeringsbiten samt testing av systemet.

• Stort sett ferdig med dokumentasjonen rundt databasen.

• Fremdriftsplanen har sprukket tidsmessig på omtrent alle punkter men jeg har god tro på at databasen skal stå ferdig den 31.mai 2007

Veien videreHva skjer etter prosjektinnlevering?

• Under arbeidet med databasen har det vært fokusert på narkotiske kjemikalier hvor det er krav til loggføring av forbruk. Etter at systemet er tatt i bruk vil det være naturlig å utvide slik at databasen omfatter alle kjemikalier på Kromatografigruppa.

• Da jeg selv jobber på Kromatografigruppa til daglig får jeg mulighet til å følge opp systemet etter at det er tatt i bruk. Det gir mulighet til å forbedre og rette feil samt optimalisere systemet når man ser hvordan det fungerer i praktisk bruk på laboratoriet.

• Dersom det ønskes ny funksjonalitet i systemet er det også muligheter for å videreutvikle databasen til bruk på flere områder i ettertid.