Ramfoss NR utv. S **Referanse: Hofton T. H. 2013. Naturverdier for lokalitet Ramfoss NR utv. S, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

(Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=3874)

ReferansedataFylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2012Kommune: Modum Inventør: THHKartblad: Dato feltreg.: 09-10-2012H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 100% Areal: daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon

SammendragOmrådet ligger på vestsiden av Snarumselva rett sør for Ramfoss naturreservat, lengst nordvest i Modum kommune, 5-6 km sør for Krøderen. Det omfatter et noe under 200 daa stort sørlig utvidelsesforslag til Ramfoss NR, og består av den hovedsakelig østvendte, bratte 30-60 meter høye terrassekanten der de mektige breelv-terrassene omkring Markmoen faller ned i Snarumselva.Hele området har høybonitet granskog på tjukke breelv-sedimenter. Gran dominerer, men stedvis inngår også en del lauv-trær. Frisk-fuktig lågurtskog er vanligste vegetasjonstype, men det er også stedvis en del kildeskog (grunnvann som pipler ut i løsmassene), høgstaudeskog, og på mer solvarme hellinger litt tørrere lågurtskog med sparsomt furu. På toppen av terrassene er det furumoer (sandfuruskog).Skogstruktur og påvirkning varierer mellom gammel naturskog og ung kulturskog. Kjerne 4 i sør har usedvanlig gammel naturskog til å være høybonitets lavlandsgranskog, med høyreiste og meget grove trær, og rikelig med læger (men gamle UnWQH�PDQJOHU���1DWXUVNRJ�PHG�P\H�O JHU�L�XOLNH�VWDGLHU�¿QQHV�RJVn�L�NMHUQH����0HOORPSDUWLHW�PHOORP�.��RJ�.��HU�PRVDLNN�av eldre og yngre kulturskog – noe er overaldrig skog som har gått i sammenbrudd og dannet mye ferske læger, men mye HU�RUGLQ U�G¡GYHGIDWWLJ�VNRJ��RJ�GHW�HU�RJVn�XQJVNRJVIHOW��(W�OLWH�IHOW�HU�Q\�KRJVWÀDWH��VWULSHKRJVW��$UWVPDQJIROGHW�HU�WHPPHOLJ�ULNW��GHU�YHGERHQGH�VRSS�LQQHQ�GHW�V¡UERUHDOH�JUDQVNRJVHOHPHQWHW�XWPHUNHU�VHJ�PHG�ÀHUH�sjeldne og kravfulle arter. I mindre grad inngår også interessante lav. Karplanter og moser er mangelfullt undersøkt, men det er potensial for interessante arter særlig i kildeskogspartiene. Hittil er 11 rødlistearter påvist (1 EN, 6 VU, 4 NT).Kjerne 1 og 4 har meget store naturverdier i kraft av høyproduktiv gammel gran-naturskog på tjukke breelv-sedimenter i lavlandet. Så gammel skog av denne skogtypen er meget sjelden. I tillegg har området betydelige kildeskogskvaliteter. Midtpartiet har imidlertid mer eller mindre triviell skogtilstand, men stedvis også her med kildeskog, og stort restaurerings-potensial. Høyproduktiv gammel lavlandsgranskog på tjukke sedimenter er meget sjelden, og gir området høy grad av mangeloppfyllelse.Isolert sett vurderes dette sørlige utvidelsestilbudet til Ramfoss NR som regionalt verneverdig (**), der mye ungskog i midtpartiet gjør at en ikke gir ***. Det er imidlertid som en samlet enhet med Ramfoss NR området bør vurderes. Utvidel-sestilbudet har ikke like store naturverdier som eksisterende reservat (men kjerneområde 4 er fullt på høyde med de beste partiene innenfor reservatet). Til sammen utgjør Ramfoss NR og det sørlige utvidelsestilbudet et svært verdifullt skogområ-GH��VRP�VDPOHW�QRN�E¡U�NODVVL¿VHUHV�VRP�QDVMRQDOW�YHUQHYHUGLJ�RJ�VY UW�YLNWLJ�� ���2PUnGHWV�VDPOHWH�YHUGL�YLOOH�VW\UNHV�ytterligere om det også var mulig å knytte på mer areal (1) på furumoene, og (2) på østsiden av elva mot Slettmoen.

FeltarbeidOmrådet er ifbm. frivillig vern undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 9. oktober 2012. Værforholdene var gode. Hele lisida ble gjennomgått fra nord til sør. Artsleiting ble gjennomført middels intensivt, med fokus på dødved-arter (som sannsynlig-YLV�HU�DUWVJUXSSD�PHG�ÀHVW�IRUYDOWQLQJVUHOHYDQWH�DUWHU�L�RPUnGHW���.DUSODQWHÀRUDHQ�VnSDVV�VHLQW�Sn�K¡VWHQ�HU�P\H�QHGYLV-net, og derfor mangelfullt dokumentert. Det samme gjelder jordboende sopp, som hadde en meget dårlig sesong i 2012 (men det er trolig begrenset potensial for spesielle/sjeldne arter i denne gruppa). Samlet sett anses kunnskapsgrunnlaget mht. generelle parametre (avgrensning, vegetasjonstyper, skogstruktur) som godt, og artsdokumentasjonen som middels.

Utvelgelse og undersøkelsesområdeLokaliteten inngår i arbeidet med frivillig vern i regi av Direktoratet for Naturforvaltning, Fylkesmannen i Buskerud og grunn-eier. Undersøkelsesområde/tilbudsområde omfattet den bratte terrassekanten/elvelia sørover fra Ramfoss naturreservat, et areal på ca 185 daa (tilgjengelig kartavgrensning litt vanskelig å tolke). Avgrenset område er tilnærmet identisk med tilbudsområdet.

Tidligere undersøkelserDet synes ikke å være gjort relevante naturfaglige undersøkelser i området tidligere, foruten et besøk av Erlend Rolstad i den søndre delen. Det ligger ikke inne artsfunn fra området registrert i sentrale databaser (Artskart 2013) (med unntak av elvemusling i Snarumselva), og ingen deler av området er avgrenset som naturtypelokaliteter på Naturbase (2013). To små 0L6�¿JXUHU�HU�DYJUHQVHW�L�RPUnGHW��GHQ�HQH�V¡U¡VW�L�NMHUQH����GHQ�DQGUH�PLGW�PHOORP�NMHUQH���RJ����'H�VY UW�YHUGLIXOOH�partiene i kjerne 1 og kjerne 4 er altså ikke fanget opp av MiS.

BeliggenhetOmrådet ligger på vestsiden av Snarumselva rett sør for Ramfoss naturreservat, lengst nordvest i Modum kommune, 5-6 kilometer sør for Krøderen.

Naturgrunnlag7RSRJUD¿Området består av den bratte, 30-60 meter høye terrassekanten der de mektige breelv-terrassene omkring Markmoen faller ned i Snarumselva. Kanten er hovedsakelig østvendt, med mindre partier nordøstvendt og sørøstvendt, stedvis små-kupert med små, grunne ravinesøkk, men for det meste faller kanten ganske jevnt ned i elva.

GeologiOmrådet ligger innenfor grunnfjellsområdet som kalles Kongsbergkomplekset, og har relativt variert berggrunnsgeologi, PHG�NYDUWVLWW�RJ�NYDUWVULN�VNLIHU�� ´VLOLPDQLWWNQROOHVNLIHU´��JOLPPHUVNLIHU��EnQGHW�JUn�JQHLV�RJ�DP¿EROLWW� �1RUGJXOHQ��������+HOH�RPUnGHW�HU�LPLGOHUWLG�KHOW�GHNNHW�DY�PHNWLJH�JODVLÀXYLDOH�DYVHWQLQJHU�EHVWnHQGH�DY�YHNVOHQGH�ODJ�PHG�¿QVDQG�RJ�PHU�leirblandet sand, avsatt i havet på slutten av siste istid (marin grense i distriktet er ca 170 moh).

KlimaRegionalklimaet er relativt kontinentalt, med varme somre og kalde vintre, og området tilhører overgangsseksjonen (OC). Lokaliteten ligger i overgangen mellom sørboreal (SB) og boreonemoral (BN) vegetasjossone, men tilordning til førstnevn-te er nok mest riktig. Hovedsakelig østvendt eksposisjon, nærheten til den store elva, og tjukke løsmasser som holder godt på fuktigheten og ”forer” ut mye grunnvann, gjør at det meste av området har et nokså fuktig lokalklima tross at det er eksponert ut mot den åpne dalen. Nordøst- og østvendte søkk i kjerne 1 og 4 har et stabilt humid lokalklima, mens små solvendte partier skiller seg ut ved å ha et tørrere preg.

Vegetasjon og treslagsfordeling+HOH�WHUUDVVHVNUHQWHQ�GHNNHV�DY�K¡\ERQLWHWVVNRJ��*UDQ�GRPLQHUHU�GH�ÀHVWH�VWHGHU��PHQ�L�OLWW�\QJUH�VNRJ��VPn�XWUDVQLQ-JHU��YnWH�UDYLQHV¡NN�RJ�ÀRPVRQHQ�ODQJV�HOYD�LQQJnU�RJVn�HQ�JRG�GHO�ODXYWU U��JUnRU��EM¡UN��VHOMH��OLWW�RVS�Sn�W¡UUH�U\JJHU��VYDUWRU�L�HW�NLOGHVNRJVSDUWL���,�ÀRPVRQHQ�ODQJV�6QDUXPVHOYD�HU�HQ�VPDO�EUHP�PHG�JUnRUGRPLQDQV��)ULVN�IXNWLJ�OnJXUWVNRJ�er vanligste skogsamfunn, og dekker store arealer, men det er også en god del småbregneskog. På tørrere, litt solvarme steder (mest utpreget helt i sør) går denne over i en tørrere lågurt-utforming, og da gjerne i mosaikk med blåbærskog, her inngår noe furu i tillegg til gran. Helt på toppen er det små innslag av bærlyng-barblandingsskog. Furumoene oppe på breelvterrassene har for øvrig store arealer sandfuruskog, mest i form av en moserik bærlyngtype, men det er også en del tørrere lav-bærlyng-skog (tydelig forskjell på nedre og øvre terrassenivå; fuktigere bærlyngskog dominerer nedre nivå, tørrere lav-bærlyngskog dominerer øvre nivå).Lågurtskogen nede i skråningen veksler mosaikkartet og hyppig med fuktige-våte typer i grunne ravinesøkk og der grunn-YDQQ�SLSOHU�XW�L�KHOOLQJHQH��L�IRUP�DY�K¡JVWDXGHVNRJ��OLWW�VWRUEUHJQHVNRJ��VWHGYLV�P\H�NLOGHVNRJ��VDPW�VXPSVNRJ�Sn�ÀDWHUH�SDUWLHU��6 UOLJ�¿QH�NLOGHVNRJVPRVDLNNHU�¿QQHV�L�QRUG��NMHUQH�����VDPW�HQ�XWIRUPLQJ�PHG�P\H�VYDUWRU�L�NMHUQH����'HWWH�HU�L�KRYHGVDN�ULN�WLO�LQWHUPHGL U�NLOGHVNRJ��PHQ�Sn�ÀDWHUH�SDUWLHU�HU�GHW�IDWWLJHUH��PHU�VXPSVNRJVSUHJ��PHG�WRUYPRVHGRPL-nans i bunnsjiktet. Det er stedvis vanskelig å bevege seg i terrenget forbi disse våte kildeskogsfeltene.

Skogstruktur og påvirkningSkogstruktur og påvirkningsgrad varierer mye, fra gammel naturskog til ung kulturskog. Kjerne 4 skiller seg ut ved å ha usedvanlig gammel naturskog til å være høybonitets lavlandsskog. Her er det heterogen, sjiktet skog med høyreiste og GHOV�PHJHW�JURYH�WU U��������FP���RJ�ULNHOLJ�PHG�JURYH�O JHU�L�GH�ÀHVWH�QHGEU\WQLQJVWDGLHU��PHQ�JDPOH�UnWQH�PDQJOHU���Karakteristisk er svære høgstubber etter rødrandkjuke-råte. Sør i dette kjerneområdet er det noe tørrere, med gammel, høyreist og kompakt grandominert skog med innslag av noe halvgrov furu. Deler av kjerne 1 har også gammel naturskog med grove trær og mye læger, men ikke like gammel som kjerne 4.Arealene mellom kjerne 1 og 4 er en mosaikk av eldre og yngre kulturskog trolig kommet opp etter harde hogster (antakelig PHVW�ÀDWHKRJVWHU���1RH�DY�GHWWH�HU�RYHUDOGULJ�´JDPPHO�NXOWXUVNRJ´�PHG�WLO�GHOV�P\H�Q\GDQQHW�O JHU��ORNDOW�RPIDWWHQGH�sammenbruddspartier, særlig nord for kjerne 4), men mye er også helt ordinær skog fattig på død ved, og noe er yngre skog i tidlig optimalfase (kanskje plantet), enkelte steder nylig tynnet (noe som er positivt for framtidig utvikling av mer ÀHUVMLNWHW�VNRJ��Rett sør for kjerne 3 var det helt nylig hogd ei smal gate nesten helt ned til elva. Tømmeret var ennå ikke hentet ut pr. 9.10.12.Furumoene på toppen av terrasseskrenten (sandfuruskogs-terrassene) er mest ordinær, mer eller mindre ensaldret skog med 20-30 cm diameter furu, der det for noen år siden er ryddet ut en del vinfall og tynnet en del smågran (som har skapt ´V¡\OHKDOO�VNRJ´���'HW�HU�RJVn�XQJVNRJVSDUWLHU�RJ�QRHQ�VW¡UUH�KRJVWÀDWHU�Sn�PRHQH�KHU��6HOYH�0DUNPRHQ�KDU�QRH�HOGUH�furuskog, bl.a. et mindre parti med litt halvgamle trær, på vestsiden rundt Bleikemyr (tilsynelatende) ugrøftet furumyrskog. ,�V¡U�V¡U¡VWYHQGW�EUDWWNDQW�QHG�IUD�0DUNPRHQ�¿QQHV�HW�OLWH�IUDJPHQW�UHODWLYW�JDPPHO��¿QW�XWYLNOHW�VDQGIXUXVNRJ��JUHQVHQGH�til sørligste ”arm” av Ramfoss NR. Bergryggen 210 er småkupert terreng med eldre, furudominert blandingsskog (furu, gran, osp, bjørk), på østsiden av denne middelaldrende grandominert skog med noen spredte store furutrær og noen få gamle osp og selje.

KjerneområderI det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Ramfoss NR utv. S. Nummereringen re-ferer til inntegninger vist på kartet.

1 Laslette NVNaturtype: Gammel barskog - Gammel granskogBMVERDI: A

Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 9.10.2012 ifbm. frivillig vern.Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på vestsiden av Snarumselva nordvest for Laslette, og består av en nordøstvendt bratt WHUUDVVHNDQW�QHG�IUD�GH�VWRUH�EUHHOYVOHWWHQH�Sn�0DUNPRHQ��/RNDOLWHWHQ�JUHQVHU�WLO�5DPIRVV�15�L�QRUG��ÀDW�IXUXPR�Sn�EULQNHQ�L�YHVW��RJ�\QJUH�JUDQVNRJ�L�V¡U��%HUJJUXQQ��JOLPPHUJQHLV��JOLPPHUVNLIHU��PHWDVDQGVWHLQ��DP¿EROLWW��1*8��������PHQ�KHOH�RPUnGHW�GHNNHV�DY�WMXNNH�JODVLÀXYLDOH�DYVHWQLQJHU��%LRNOLPD�UHJLRQ��V¡UERUHDO�ERUHRQHPRUDO�±�RYHUJDQJVVHNVMRQ��6%�%1���2&��1DWXUW\SHU��XWIRUPLQJHU�RJ�YHJHWDVMRQVW\SHU��2PUnGHW�KDU�K¡\ERQLWHWVJUDQVNRJ�Sn�WMXNNH��¿QNRUQHWH�RJ�GHOV�OHLUHWH�O¡VPDVVHU��EUHHOY�DY-setninger og marin leire) med grunn ravinedannelse. Gran dominerer, men i søkkene er det også mye gråor og bjørk, lokalt på tørrere U\JJHU�QRH�RVS�RJ�VHOMH��/DQJV�6QDUXPVHOYD�HU�GHW�HQ�VPDO�EUHP�ÀRPPDUNV�JUnRUVNRJ��0\H�DY�VNRJHQ�L�KHOOLQJHQH�HU�HQ�ÀRULVWLVN�PLG-delsrik, frisk lågurtskog, men det er også en del småbregneskog. I søkk og på slakere mark pipler sigevann fram og gir opphav til større arealer våt kildeskog og sumpskog, mye rikt, men også fattigere partier med torvmoser i bunnsjiktet. Det er stedvis vanskelig å ta seg fram pga. disse våte partiene. Granskogen er kompakt, høyreist og virkesrik. Nordlige del har gammel naturskog med grove dimensjoner og rikelig med læger (inkludert en del godt råtne). Ellers er det mest skog i sein optimalfase dominert av trær av midlere alder og dimen-sjoner, sjiktet, med en god del lauvtrær, men med stedvis noe opprevet tresjikt og på storparten av arealet mer eller mindre mye læger (i hovedsak i tidlige nedbrytningsstadier).$UWVPDQJIROG��.DUSODQWHÀRUDHQ� YLUNHU� LNNH� VSHVLHOW� ULN��PHQ�HW� EUD�XWYDOJ� W\SLVNH� OnJXUW�K¡JVWDXGH��� NLOGH�� RJ� VXPSVNRJVDUWHU� LQQJnU��LQYHQWHULQJHQ�IRUHJLNN�VHLQW�Sn�nUHW��RJ�GHW�NDQ�JRGW�Y UH�DW�RPUnGHW�KDU�PHU�LQWHUHVVDQW�NDUSODQWHÀRUD�HQQ�GHW�VRP�KLWWLO�HU�SnYLVW���Maigull, skogstjerneblom, skogsnelle, mjødurt, krypsoleie er typiske på våt mark. Spesielt er myske på kildeskogsmark (arten står normalt Sn�W¡UU�OnJXUWPDUN���3n�OnJXUWPDUN�¿QQHV�EO�D��¿QJHUVWDUU��VNRJVDODW��NUDWWPM¡ONH��,�HOYHEULQNHQ�YRNVHU�VNDYJUDV��LQGLNHUHU�XWVODJ�DY�EDVH-ULNW�VLJHYDQQ���9HGVRSSIXQJDHQ�Sn�JUDQ�HU�LQWHUHVVDQW��PHG�ÀHUH�QDWXUVNRJVDUWHU��URVHQNMXNH��)RPLWRSVLV�URVHD���17���VMRNRODGHNMXNH�(Junghuhnia collabens) (EN), okerporekjuke (Junghuhnia luteoalba) (NT), granrustkjuke (Phellinus ferrugineofuscus), rynkeskinn (Phlebia centrifuga). Av lav ble mjuktjafs (Evernia divaricata) (VU) sett sparsomt på noen få trær i et sumpskogssøkk.Bruk, tilstand og påvirkning: Gammelskog som ikke er påvirket i nyere tid.Fremmede arter: Ingen påvist.Del av helhetlig landskap: Breelvterrasse-brattkanten langs Snarumselva på strekningen Slettmoen-Ramfoss-Markmoen-Flatli (hovedsa-kelig på vestsida av elva) har mye gammel høybonitets-lavlandsgranskog på løsmasser, og store naturverdier. Mye ligger innenfor eksis-terende Ramfoss NR, men det er også en del verdifull skog utenfor (både på østsiden ved Slettmoen, og på vestsiden sør for reservatet).Verdivurdering: Gammel lavlandsgranskog er sjelden, særlig høybonitetsskog på marine sedimenter som her. Så godt utviklet og såpass store arealer kildegranskog er også sjeldent. Mye er overaldrig/gammel kulturskog som har dannet mye læger i nyere tid (og raskt vil danne naturskogsstruktur), men nordlige del er relativt gammel naturskog som har stått urørt lenge. Lokaliteten vurderes som svært viktig (verdi A).Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) er nødvendig for å bevare naturverdiene. Skjøtsel er ikke nødvendig.

2 Laslette SVNaturtype: Gammel barskog - Gammel granskogBMVERDI: B

Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 9.10.2012 ifbm. frivillig vern.Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på vestsiden av Snarumselva sørvest for Laslette, i den bratte terrassekanten ned fra de store breelvslettene, og består av den bratte østvendte lia opp fra elva, avgrenset av yngre skog bak. Berggrunn: glimmergneis/ glimmer-VNLIHU��PHWDVDQGVWHLQ��DP¿EROLWW��1*8��������PHQ�KHOH�RPUnGHW�GHNNHV�DY�WMXNNH�JODVLÀXYLDOH�DYVHWQLQJHU��%LRNOLPD�UHJLRQ��V¡UERUHDO�boreonemoral – overgangsseksjon (SB/BN - OC).Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Hellinga er noe småkupert med små ravinesøkk, og dekkes av høybonitets grandominert blandingsskog (gran, gråor, bjørk, osp, litt selje). Frisk lågurtskog dominerer, samt noe småbregneskog, men nede i ravinesøkkene er det høgstaude- og kildevegetasjon. Skogen er middelaldrende til halvgammel, mest ”gammel kulturskog” i sein optimalfase, som har dannet til dels mye læger i nyere tid. Stedvis er det også sammenbrudd av yngre lauvtrær.$UWVPDQJIROG��5HODWLYW�RUGLQ UW��RJ�GHW�HU�LNNH�SnYLVW�VSHVLHOOH�VMHOGQH�DUWHU��.DUSODQWHÀRUDHQ�KDU�W\SLVNH�OnJXUW���K¡JVWDXGH���RJ�NLOGH-VNRJVDUWHU��PHQ�YLUNHU�LNNH�V UOLJ�ULN��6NDYJUDV�¿QQHV��'HW�HU�LNNH�SnYLVW�VSHVLHOOH�DUWHU�DY�ODY�HOOHU�VRSS�Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre skog som ikke er påvirket i nyere tid.Fremmede arter: Ingen påvist.Del av helhetlig landskap: Breelvterrasse-brattkanten langs Snarumselva på strekningen Slettmoen-Ramfoss-Markmoen-Flatli (hovedsa-kelig på vestsida av elva) har mye gammel høybonitets-lavlandsgranskog på løsmasser, og store naturverdier. Mye ligger innenfor eksis-terende Ramfoss NR, men det er også en del verdifull skog utenfor (både på østsiden ved Slettmoen, og på vestsiden sør for reservatet).Verdivurdering: Selv om skogen i dette området ikke er spesielt gammel, er det mye læger og skogen er på god vei til å danne mer na-turskogsnær struktur (utvikling som går raskt på denne marka). Kombinert med at eldre til gammel høybonitets lavlandsskog på marine avsetninger er sjelden, vurderes området derfor relativt høyt, og verdien settes til viktig (verdi B).Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) er optimalt for å bevare og videreutvikle naturverdiene. Skjøtsel er ikke nødvendig.

3 Flatli NVNaturtype: Rik sumpskog - Rik sumpskogBMVERDI: C

Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 9.10.2012 ifbm. frivillig vern.Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på vestsiden av Snarumselva NNV for Flatli, i den bratte terrassekanten ned fra de store breelvslettene, og består av et lite felt i en jevn østvendt helling avgrenset mot mer triviell granskog rundt. Berggrunn: glimmergneis/ JOLPPHUVNLIHU��PHWDVDQGVWHLQ��DP¿EROLWW��1*8��������PHQ�KHOH�RPUnGHW�GHNNHV�DY�WMXNNH�JODVLÀXYLDOH�DYVHWQLQJHU��%LRNOLPD�UHJLRQ��V¡U-boreal/boreonemoral – overgangsseksjon (SB/BN - OC).Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: I hellinga her pipler næringsrikt grunnvann ut og gir opphav til en velutviklet kildeskog med JUDQ�RJ�HQ�GHO�VYDUWRU��JUnRU�RJ�OLWW�EM¡UN��6NRJHQ�HU�PHVW�PLGGHODOGUHQGH��XWHQ�VSHVLHOW�JDPOH�WU U��ÀHUVMLNWHW��OLWW�G¡G�YHG�$UWVPDQJIROG��'HW�HU�LNNH�SnYLVW�VSHVLHOOH�VMHOGQH�DUWHU��PHQ�GHQ�ULNH�NLOGHVNRJHQ�JLU�JUXQQODJ�IRU�HQ�ULN�NDUSODQWH��RJ�PRVHÀRUD��LNNH�undersøkt).Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre skog som ikke er påvirket i nyere tid.Fremmede arter: Ingen påvist.Del av helhetlig landskap: Breelvterrasse-brattkanten langs Snarumselva på strekningen Slettmoen-Ramfoss-Markmoen-Flatli (hovedsa-kelig på vestsida av elva) har mye gammel høybonitets-lavlandsgranskog på løsmasser, og store naturverdier. Mye ligger innenfor eksis-terende Ramfoss NR, men det er også en del verdifull skog utenfor (både på østsiden ved Slettmoen, og på vestsiden sør for reservatet).Verdivurdering: Området skiller seg ut ved å være godt utviklet kildegran-svartorskog (sjelden skogtype i reigonen), men skogtilstanden er ordinær, det er ikke påvist spesielle/sjeldne arter, og arealet er lite, lokaliteten vurderes derfor som lokalt viktig (verdi C).Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) er optimalt for å bevare og videreutvikle naturverdiene. Skjøtsel er ikke nødvendig.

4 Flatli VNaturtype: Gammel barskog - Gammel granskogBMVERDI: A

Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 9.10.2012 ifbm. frivillig vern.Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på vestsiden av Snarumselva vis-a-vis Flatli, i den bratte terrassekanten ned fra de sto-re breelvslettene, og består av den bratte øst- til sørøstvendte lia opp fra elva, avgrenset mot sein optimalfaseskog med mye nydannet O JHU�L�QRUG��IXUXGRPLQHUW�VNRJ�Sn�WRSSHQ��RJ�KRJVWÀDWH�L�V¡U��%HUJJUXQQ��JOLPPHUJQHLV��JOLPPHUVNLIHU��PHWDVDQGVWHLQ��DP¿EROLWW��1*8��������PHQ�KHOH�RPUnGHW�GHNNHV�DY�WMXNNH�JODVLÀXYLDOH�DYVHWQLQJHU��%LRNOLPD�UHJLRQ��V¡UERUHDO�ERUHRQHPRUDO�±�RYHUJDQJVVHNVMRQ��6%�BN - OC).Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Nordre-midtre del har helt grandominert skog i form av frisk lågurtskog og noe småbregne-skog, og på slakere mark nedover i hellingen frodig høgstaudeskog-kildeskog, mens den brattere søndre delen av lia er noe tørrere med lågurtskog og blåbærskog, og med spredt furu i tillegg til gran. Lauvtreinnslaget er beskjedent. Lia har usedvanlig gammel skog til å være høybonitets lavlandsskog. Skogstrukturen er heterogen og godt sjiktet, med mye opprevet skog og glennedynamikk. Trærne er høyreiste RJ�GHOV�PHJHW�JURYH��RIWH�������FP�GEK���'HW�HU�ULNHOLJ�PHG�JURYH�O JHU�L�GH�ÀHVWH�QHGEU\WQLQJVVWDGLHU��PHQ�JDPOH�UnWQH�O JHU�PDQ-gler). Svære høgstubber etter rødrandkjuke-råte er vanlige. Lia sørover på litt tørrere mark har ikke like grov skog, men det er høyreiste og gamle trær, spredt halvgrov furu, og godt med ferske og middels nedbrutte læger. Et lite søkk på toppen har gammel grandominert blåbær-barblandingsskog, også her med mye læger.$UWVPDQJIROG��.DUSODQWHÀRUDHQ�YLUNHU�LNNH�VSHVLHOW�ULN��PHQ�HQ�GHO�W\SLVNH�DUWHU�IRU�YHJHWDVMRQVW\SHQH�LQQJnU��VRP�EOnYHLV��W\VEDVW��MRQV-RNNROO��¿QJHUVWDUU��VNRJVDODW��VNRJVYLQHURW��VNRJVQHOOH��VDPW�VNDYJUDV��9HGVRSSIXQJDHQ�Sn�JUDQ�HU�ULN��PHG�PDQJH�QDWXUVNRJVDUWHU�DY�GHW�V¡UERUHDOH�HOHPHQWHW��LQNOXGHUW�ÀHUH�VMHOGQH��JXO�VQ\OWHNMXNH��$QWURGLHOOD�FLWULQHOOD���98���SLJJEURGGVRSS��$VWHURGRQ�IHUUXJLQRVXV���UXVW-skinn (Crustoderma dryinum) (VU) (meget sjelden art), rosenkjuke (Fomitopsis rosea) (NT), granrustkjuke (Phellinus ferrugineofuscus), U\QNHVNLQQ��3KOHELD�FHQWULIXJD���NOHQJHNMXNH��6NHOHWRFXWLV�EUHYLVSRUD���98���E¡OJHNMXNH��6SRQJLSRUXV�XQGRVXV���98���3n�O JUHQH�¿QQHV�RJVn�UnWHYHGPRVHQ�JU¡QQVNR��%X[EDXPLD�YLULGLV���/DYÀRUDHQ�HU�LNNH�OLNH�ULN��PHQ�QRHQ�LQWHUHVVDQWH�DUWHU�¿QQHV��'HW�HU�P\H�VNMHJJODY��PHQ�PHVW�YDQOLJH�VWU\ODY�DUWHU��QRH�VSULNHVNMHJJ��%U\RULD�QDGYRUQLNLDQD���17���'YHUJJXOOQnO��&KDHQRWKHFD�EUDFK\SRGD��¿QQHV�Sn�VWnHQGH�dødved, og gammelgranlav (Lecanactis abietina) på grovbarket gran.Bruk, tilstand og påvirkning: Gammelskog som ikke er påvirket i nyere tid.Fremmede arter: Ingen påvist.Del av helhetlig landskap: Breelvterrasse-brattkanten langs Snarumselva på strekningen Slettmoen-Ramfoss-Markmoen-Flatli (hovedsa-kelig på vestsida av elva) har mye gammel høybonitets-lavlandsgranskog på løsmasser, og store naturverdier. Mye ligger innenfor eksis-terende Ramfoss NR, men det er også en del verdifull skog utenfor (både på østsiden ved Slettmoen, og på vestsiden sør for reservatet).Verdivurdering: Lokaliteten har store naturverdier knyttet til usedvanlig gammel høybonitets lavlandsgranskog, og med et rikt artsmangfold av naturskogsarter. Så gammel granskog på marine sedimenter i lavlandet er meget sjelden. Lokaliteten er klart svært viktig (verdi A).Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) er nødvendig for å bevare naturverdiene. Skjøtsel er ikke nødvendig.

5 Markmoen SØNaturtype: Gammel barskog - Gammel furuskogBMVERDI: B

Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 9.10.2012 ifbm. frivillig vern.Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst på Markmoen på vestsiden av Snarumselva, og består av et lite gammelskogsparti i en sør-sørøstvendt jevn skråning mellom to store terrasser/furumoer, grensende til Ramfoss NR i nord, middelaldrende furuskog på moen L�EDNNDQW��RJ�VNRJVELOYHL�L�QHGNDQW��%HUJJUXQQ��JOLPPHUJQHLV��JOLPPHUVNLIHU��PHWDVDQGVWHLQ��DP¿EROLWW��1*8��������PHQ�KHOH�RPUnGHW�GHNNHV�DY�WMXNNH�JODVLÀXYLDOH�DYVHWQLQJHU��%LRNOLPD�UHJLRQ��V¡UERUHDO�ERUHRQHPRUDO�±�RYHUJDQJVVHNVMRQ��6%�%1���2&��Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Markmoen har store arealer sandfuruskog på breelv-terrassene. Avgrenset område er et parti solvarm sandfuruskog, med sparsomt innslag av litt gran i tillegg til furu, i from av tørr lav-bærlyng-skog. Skogen er relativt gammel, med grovbarkete trær av brukbare dimensjoner, og med litt dødved i form av nedfalte grove greiner. Mot vest er det yngre skog, men også dette er velutviklet tørr sandfuruskog og er tatt med i lokaliteten.

Artsmangfold: Sandfuruskogen her har stort potensial for interessante jordboende sopp. Soppsesongen 2012 var meget dårlig, slik at det-te er dårlig dokumentert, men kragemusserong (Tricholoma focale) og den sjeldne skyggebrunpigg (Hydnellum gracilipes) (VU) er klare indikasjoner på en rik jordsoppfunga. Området kan også være mulig voksested for bl.a. mogop.Bruk, tilstand og påvirkning: Ingen nyere tids påvirkning.Fremmede arter: Ingen påvist.Del av helhetlig landskap: Breelvterrasse-brattkanten langs Snarumselva på strekningen Slettmoen-Ramfoss-Markmoen-Flatli (hoved-sakelig på vestsida av elva) har mye gammel høybonitets-lavlandsgranskog på løsmasser, og store naturverdier. Markmoen-Slette-moen-området har også mye sandfuruskog, delvis også en del eldre skog av denne typen, der deler trolig har viktige naturverdier (lite undersøkt).Verdivurdering: Lokaliteten har klare naturverdier knyttet til solvarm, relativt gammel sandfuruskog, med bra potensial for sjeldne jordbo-ende sopp, og vurderes som viktig (verdi B).Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) er optimalt for å bevare naturverdiene. Skjøtsel er ikke nødvendig.

ArtsmangfoldOmrådet har et rikt artsmangfold, med et betydelig antall interessante og rødlistede arter, men i første rekke innen det spesielle elementet av sørboreale vedlevende sopp knyttet til rik granskog. Dette er godt utviklet i kjerne 4, og i noe mindre grad også i kjerne 1. Typiske-vanlige naturskogsarter som rosenkjuke, granrustkjuke og rynkeskinn opptrer ganske vanlig, og i tillegg inngår sjeldnere og til dels kravfulle arter som gul snyltekjuke, rustskinn (Crustoderma dryinum), sjokoladekjuke, klengekjuke og bølgekjuke. Av disse må spesielt rustskinn framheves, dette er en meget sjelden art med få funn i Norge. Vedsoppmangfoldet er likevel ikke like rikt som innenfor eksisterende Ramfoss naturreservat (ganske grundig undersøkt på en tur i regi av Kjukelaget våren 2012)./DYÀRUDHQ�HU�LNNH�OLNH�ULN��2PUnGHW�KDU�L�XWJDQJVSXQNWHW�SRWHQVLDO�IRU�PDQJH�LQWHUHVVDQWH�DUWHU��JDPPHO��IXNWLJ�JUDQVNRJ�på løsmasser nær stor elv), og det er stedvis ganske mye skjegglav, men bare ganske få spesielle arter er påvist. Mest interessant er noen få trær med mjuktjafs i et sumpskogssøkk i kjerne 1. Mjuktjafs er for øvrig tidligere angitt som rikelig innenfor Ramfoss NR (bl.a. på Naturbase (2013)), men etter to turer i reservatet i 2012 er det vanskelig å støtte dette, fore-komstene må sies å være relativt sparsomme. Granskogsmiljøet i kjerne 1 og 4 er typisk miljø for trådragg, som ble aktivt HWWHUV¡NW�PHQ�QRH�RYHUUDVNHQGH�LNNH�SnYLVW��GHQ�¿QQHV�VSUHGW�L�WLOVYDUHQGH�VNRJ�LQQHQIRU�5DPIRVV�15���3n�JURYEDUNHWH�JDPOH�JUDQHU�¿QQHV�JDPPHOJUDQODY�VSUHGW��RJ�DY�VNRUSHODY�HU�GHW�SRWHQVLDO�IRU�VMHOGQHUH�DUWHU��GnUOLJ�XQGHUV¡NW��0RVHÀRUDHQ�HU�JDQVNH�GnUOLJ�XQGHUV¡NW��PHQ�HU�WUROLJ�DUWVULN�� LNNH�PLQVW�DY�NLOGHVNRJVDUWHU��3n�UnWQH�JUDQO JHU�¿QQHV�grønnsko..DUSODQWHÀRUDHQ�HU�JDQVNH�PDQJHOIXOOW�XQGHUV¡NW�VLGHQ�LQYHQWHULQJHQ�IRUHJLNN�UHODWLYW�VHLQW�Sn�K¡VWHQ��'HW�EOH�REVHUYHUW�middels rike karplantesamfunn, men i hovedsak mer eller mindre vanlige arter knyttet til lågurtskog, høgstaudeskog og kil-deskog. Interessante innslag er skavgras (enkelte steder i bunnen av hellingene massive bestand), og myske i kildeskog. Særlig i kildeskogspartiene er det potensial for (regionalt) sjeldnere arter, dette må undersøkes sommerstid.

Tabell: Artsfunn i Ramfoss NR utv. S. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr

at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen

Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er

JMRUW�L�KYHUW��NMHUQHRPUnGH����EHW\U�WHNVWOLJ�NYDQWL¿VHULQJ��6Pn�WDOO�XWHQ�NMHUQHRPUnGHQXPPHU�DQJLU�IXQQ�XWHQIRU�NMHUQH-

områder.

Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste- status

Totalt antall av art

Funnet i kjerne-om-råde (nr)

Snellefamilien Equisetum hyemale Skavgras 2 4

Maurefamilien Galium odoratum Myske 1

Bladmoser Buxbaumia viridis Grønsko 2 42

Busk- og bladlav Bryoria nadvornikiana Sprikeskjegg NT 1 41

Evernia divaricata Mjuktjafs VU 4 14

Skorpelav Chaenotheca brachypoda Dverggullnål 1 41

Lecanactis abietina Gammelgranlav 4 44

Sopp jordboende Hydnellum gracilipes Skyggebrunpigg VU 1 51

Lactarius musteus Fururiske 1 1

Tricholoma focale Teglrød kragemusse-rong

1 51

Sopp vedboende Antrodiella citrinella Gul snyltekjuke VU 2 42

Asterodon ferruginosus Piggbroddsopp 1 41

Crustoderma dryinum VU 2 42

Fomitopsis rosea Rosenkjuke NT 12 12 410

Junghuhnia collabens Sjokoladekjuke EN 1 11

Junghuhnia luteoalba Okerporekjuke NT 1 11

Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke 10 14 46

Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste- status

Totalt antall av art

Funnet i kjerne-om-råde (nr)

Phlebia centrifuga Rynkeskinn NT 6 13 43

Skeletocutis brevispora Klengekjuke VU 2 42

Spongiporus undosus Bølgekjuke VU 1 41

Avgrensing og arronderingTilbudsområdet utgjør en ganske smal sørlig utvidelse til Ramfoss naturreservat (427 daa, vernet 13.12.2002). Selv om området er smalt, er det likevel godt arrondert, siden i praksis hele den bratte terrassekanten er med, naturlig avgrenset PRW�6QDUXPVHOYD�XQGHU�RJ�ÀDWH�IXUXPRHU�EDN�'HW�HU�OLNHYHO�HW�VS¡UVPnO�RP�RJVn�QRH�DY�IXUXVNRJHQ�Sn�GH�ÀDWH�PRHQH�EDN�EXUGH�YXUGHUHV��6HOY�RP�GHWWH�VNRJVWUXN-WXUPHVVLJ�HU�RUGLQ U�VNRJ��¿QQHV�QRHQ�VW¡UUH�EHVWDQG�PHG�JRGW�XWYLNOHW�VDQGIXUXVNRJ�Sn�ÀDWH�EUHHOY�WHUUDVVHU��EnGH�EDN�kjerne 4, og selve Markmoen). Dette ville i såfall vesentlig økt områdets variasjonsbredde, og fanget opp en skogtype som er svært dårlig fanget opp i verneområder (stor mangel).

Andre inngrepForuten en gammel traktorvei i midtpartiet sør for kjerne 1 synes området ikke å være påvirket av andre inngrep enn skog-bruk. Elva er imidlertid regulert (Ramfoss kraftverk).

Vurdering og verdisettingNaturverdiene varierer mye innenfor området. Isolert sett er de klart største kvalitetene knyttet til kjerne 4 og kjerne 1. Disse har meget store naturverdier i kraft av å ha høyproduktiv gammel gran-naturskog på tjukke breelv-sedimenter, en VNRJW\SH�VRP�GHW�HU�VY UW�VMHOGHQ�n�¿QQH�L�Vn�JRGW�XWYLNOHW�QDWXUVNRJVWLOVWDQG��,�WLOOHJJ�KDU�V UOLJ�NMHUQH���YHOXWYLNOHWH�RJ�intakte kildeskogsmosaikker (truet naturtype, kategori VU). Området har også vegetasjonsbiologisk verdi, fordi det på en illustrativ måte viser fordelingen av kildeskog, sumpskog og fastmarksskog i bratt breelv-terrassekant, der ulike sediment-lag med ulik grad av vannpermeabilitet gir utforing av grunnvann på ulike nivå i hellingen. Slike vegetasjonsmosaikker i naturskogstilstand er sjeldne.Midtpartiet av lia har i all hovedsak triviell skogtilstand, med yngre og eldre kulturskog. Imidlertid er det også her stedvis kildeskog (inkludert et gran-svartor-parti), og på den svært høye boniteten går selvrestaureringsprosessen til naturskogs-tilstand raskt, og restaureringspotensialet er godt (ikke minst også pga. nærheten til kjerneområder hvorfra arter har kort spredningsvei).Høyproduktiv lavlandsgranskog i naturskogstilstand er i seg selv sjelden, og verneandelen er meget lav. Slik skog på tjukke sedimenter langs hovedvassdragene er svært sjeldent, og alle slike områder har stor verdi. Dette gjør også at området i stor grad oppfyller viktige skogvernmangler. Av generelle prioriteringer oppfylles (1) lavlandsskog og (2) rike skogtyper meget godt, og (3) rødlistearter middels godt. Av høyt prioriterte skogtyper inngår sørboreal granskog og kildegranskog i stor grad, og boreal naturskog og høgstaudeskog i middels grad.Isolert sett vurderes dette sørlige utvidelsestilbudet til Ramfoss NR som regionalt verneverdig (**), der mye ungskog i midtpartiet gjør at en ikke gir ***. Det er imidlertid som en samlet enhet med Ramfoss NR området bør vurderes. Utvidel-sestilbudet har ikke like store naturverdier som eksisterende reservat (men kjerneområde 4 er fullt på høyde med de beste partiene innenfor reservatet). Til sammen utgjør Ramfoss NR og det sørlige utvidelsestilbudet et svært verdifullt skogområ-GH��VRP�VDPOHW�QRN�E¡U�NODVVL¿VHUHV�VRP�QDVMRQDOW�YHUQHYHUGLJ�RJ�VY UW�YLNWLJ�� ���2PUnGHWV�VDPOHWH�YHUGL�YLOOH�VW\UNHV�ytterligere om det også var mulig å knytte på mer areal (1) på furumoene, og (2) på østsiden av elva mot Slettmoen.

Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Ramfoss NR utv. S. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for

kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet.

Kjerneom-råde

Urørt-het

Død ved mengde

Død ved

kontin.

Gamle bar-trær

Gamle løv-trær

Gamle edel-

løvtrær

Tre-slags-

fordeling

Topo- JUD¿VN��

variasjon

Vegeta- sjons-

variasjon

Rik-het

Arter Stør-relse

Arron- dering

Samlet verdi

1 Laslette NV

*** *** * * * – ** * * *** ** - – ***2 Laslette SV

*** ** 0 0 * – *** * * ** * - – **3 Flatli NV *** ** 0 0 * * *** * * *** * - – *4 Flatli V *** *** ** ** * – ** * ** *** *** - – ***5 Markmoen SØ

** * * ** – – * * * ** ** - – **Samlet vurdering

* *** * * * 0 ** * * *** ** * ** **

ReferanserArtskart 2013. Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. http://artskart.artsdatabanken.no/default.aspxNaturbase 2013. Direktoratet for Naturforvaltning, internett. http://geocortex.dirnat.no/silverlightViewer/?Viewer=NaturbaseNGU 2013. Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse. http://geo.ngu.no/kart/berggrunn/Nordgulen, Ø. 1999. Geologisk kart over Norge, berggrunnskart Hamar 1:250 000. Norges Geologiske Undersøkelse.

Flatli

Øyene

Markmoen

Laslette

Ramfoss

Snarumselva

Hallerdalsåsen

Øgardsåsen

210

184

4

1

2

3

546000mE

66

5900

0m

N

6660

61

Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern"

Ramfoss NR utv. S (Modum, Buskerud).

WGS84, sonebelte 32

Areal 196daa, verdi **

Rutenett 1km

Ekvidistanse 20m

Målestokk 1:10 000Tidligere registreringer

Eksisterende verneområder

Omr. for vurdering (DN/FM 2012)

Kartgrunnlag N50

Produsert 01.05.2013Alternativ grense

Verneverdig område

Kjerneområder

2012

Bilder�  fra�  området�  Ramfoss�  NR�  utv.�  S

Kildegranskog�  er�  vanlig�  i�  området,�  særlig�  her�  i�  kjerne�  1.�  Foto:�  

Tom�  Hellik�  Hofton

Mye�  av�  skogen�  i�  midtpartiet�  er�  middelaldrende�  og�  ung�  granskog.

Foto:�  Tom�  Hellik�  Hofton

Snarumselva,�  med�  terrasse-­brattkanten�  på�  vestsida�  til�  venstre.

Foto:�  Tom�  Hellik�  Hofton

I�  sør�  (kjerne�  4)�  er�  det�  grovvokst,�  gammel�  naturskog�  med�  mye

læger.�  Foto:�  Tom�  Hellik�  Hofton