Upload
lnu
View
221
Download
1
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Opinion har på oppdrag fra LNU gjort en gallupundersøkelse om ungdommers kunnskap og holdninger til Nord/Sør-spørsmål.
Citation preview
Ungdom og Nord/Sør-spørsmål 2014 Undersøkelse gjennomført for LNU
Opinion AS
November-desember 2014
INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE
Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver LNU - Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Kontaktperson Ingvill Breivik, internasjonal rådgiver
Hensikt Kartlegge norske ungdommers holdninger til og kunnskap om Nord/Sør-spørsmål
Metode Kvantitativ, webpanel
Utvalgsområde/univers Landsrepresentativ undersøkelse, 15-24 år
Vektig Data er vektet på alder, kjønn og geografi
Antall intervju 600
Feilmargin Ved n=600 må resultatet tolkes innenfor en feilmargin på ± 1,7 og ± 4,0 prosentpoeng. Feilmarginene for undergrupper er større. Se feilmargintabell til slutt i denne rapporten (side 40).
Gjennomføring Uke 48-50 (nov-des) i 2014 . Rapport levert 27. januar 2015.
Ansv konsulent Opinion Henrik Høidahl, [email protected], tlf. +47 992 61 015
Oppdragsbeskrivelse
2
INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE
Om undersøkelsen
3
2014-undersøkelsen
• I 2011 hadde Opinion ansvaret for datainnsamlingen, og leverte vektede resultattabeller i Excel og rådata i SPSS-format. NordSør-konsulentene brukte resultatene til å utarbeide en rapport med grafiske illustrasjoner av funnene og kommentarer til funnene. Spørreskjemaet som ligger bak undersøkelsen ble utviklet av LNU og NordSør-konsulentene. Her støttet man seg også til dokumentanalyse, hjemmesidene til ulike bistandsorganisasjoner, og det ble gjennomført fire fokusgrupper med ungdom. Innsikten man fikk gjennom fokusgruppene førte til noen justeringer i spørreskjemaet, særlig i svaralternativene på de ulike spørsmålene. Spørreskjemaet inneholder både kunnskapsspørsmål og holdningsspørsmål.
• I forbindelse med undersøkelsen gjennomført i november-desember 2014 er det Opinion som har hatt ansvaret for datainnsamling og rapportering av resultater – i form av denne PowerPoint-rapporten med hovedfunn og grafiske illustrasjoner av funn, der også data fra 2011-undersøkelsen er inkludert for å vise eventuelle endringer fra resultatene i 2011. Opinion har også levert vektede resultattabeller i Excel med kryss på relevante bakgrunnsvariabler samt rådata i SPSS-format.
• Metode: Kvantitativ, webpanel • Utvalg: Landsrepresentativt, 15-24 år • Vekting: Alder, kjønn, geografi • Antall respondenter: 600 • Feltperiode: Uke 48-50 (nov/des), 2014
2011-undersøkelsen
• Metode: Kvantitativ, webpanel • Utvalg: Landsrepresentativt, 15-24 år • Vekting: Alder, kjønn, geografi • Antall respondenter: 607 • Feltperiode: November 2011
• Ungdoms kunnskap og holdninger innen følgende temaer har blitt analysert: fattigdom i Sør, global klimaproblematikk, hiv/aids, Barnekonvensjonen, handel, flyktninger og bistand. I tillegg har studien sett på ungdoms kilder til informasjon om Nord/Sør-spørsmål og deres ulike former for engasjement i tematikken.
INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE
Hovedfunn
Fattigdom i Sør
• Ungdommene mener at interne forhold er viktigere enn eksterne forhold når det gjelder de viktigste årsakene til fattigdom/manglende utvikling i fattige land. Kultur, arv, frihandelsbarrierer og feilslått bistand blir tillagt mindre vekt.
• En av fire peker på at det er staten i fattige land som har størst potensial til å få til utvikling i fattige land, mens henholdsvis 14% og 12% mener folkelige bevegelser og sivilt samfunn og næringslivet har mest potensial. Også her er det interne forhold som blir tillagt mer vekt enn eksterne forhold.
• Ungdom mener framfor alt at det er utdanning som er løsningen på fattigdomsutfordringen.
• En av tre svarer India på spørsmålet om i hvilket land i verden det bor et størst antall fattige mennesker. Tre av fire svarer Afrika på spørsmålet om i hvilken del av verden vi finner vi de 10 fattigste landene i verden.
Klima
• Nær 2 av 3 mener menneskelige handlinger er den viktigste årsaken til klimaendringen observert i verden i dag.
• Signifikant flere i 2014 enn i 2011 mener menneskelige handlinger, spesielt CO2-utslipp er viktigst. Signifikant færre i 2014 mener naturlige variasjoner og menneskelige handlinger er like viktige årsaker.
• Tiltak som endrer forbruk og mer forskning på klimavennlig teknologi skiller seg ut som de viktigste virkemidlene som ungdom mener at den norske staten kan bruke for å bremse klimaendringer.
• Signifikant flere i 2014 enn i 2011 svarer at det viktigste for verdens klima er at utslippskuttene blir gjort, ikke hvor de blir gjort. Det er først og fremst medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner (70%) som mener at Norge har et moralsk ansvar.
4
INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE
Hovedfunn
HIV/AIDS Barnekonvensjonen
5
• 27% av ungdommene mener at det er kvinner som er mest utsatt for HIV-smitte, i 2011 var andelen 40%
• Det er med andre ord signifikant færre som nå svarer kvinner, mens det er signifikant flere som svarer at det er menn som er mest utsatt for HIV-smitte.
• Samtidig er det signifikant flere i 2014 som ikke har noen formening om spørsmålet, noe som indikerer at de ikke vet.
• Flere i 2014 enn i 2011 mener at Vest-Afrika har den høyeste andelen HIV-smittede i befolkningen, færre i 2014 mener at HIV-smitte øker mest i Sørlige-Afrika.
• Organisasjonsmedlemsskap betyr lite for kunnskapen om de to spørsmålene knyttet til HIV-smitte.
• Det er delte meninger om hvem som har det juridiske ansvaret for å sørge for at Barnekonvensjonen blir oppfylt: Omtrent like mange svarer statene som har skrevet under på konvensjonen (26%) som FNs Høykommissær for Menneskerettigheter (24%).
• UNICEF er trolig den FN-organisasjonen ungdommene kjenner best til, noe som kan forklare den høye andelen som har svart denne organisasjonen (18%).
• Ungdom har god kjennskap til barns rettigheter – med unntak av organisasjonsfrihet.
• Relativt stor spredning av svar på spørsmålet om hvilke to land i verden som har ikke skrevet under på Barnekonvensjonen, noe som tyder på at temaet preges av usikkerhet og mangel på kunnskap. 38% svarer Somalia, 20% svarer USA – som er de to landene som ikke har skrevet under på Barnekonvensjonen.
INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE
Hovedfunn
Forholdet mellom Nord og Sør Ungdoms engasjement og informasjonskilder
6
• 61 % velger medfølelse og solidaritet for å beskrive forholdet sitt til fattige mennesker i fattige land. Medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner velger, som i 2011-undersøkelsen, «solidaritet» i vesentlig større grad enn de som ikke er medlemmer.
• 70% av de spurte er enig i utsagnet om at «det er vår plikt som medmennesker å hjelpe folk i fattige land». Drøyt halvparten er enig i utsagnet om at «jeg er veldig opptatt av situasjonen for barn og unge i fattige land».
• Det er omtrent like mange som er enige og uenige i utsagnet «Norske myndigheter bør begrense import fra fattige land for å beskytte norsk landbruk».
• Signifikant flere i 2014 enn i 2011 mener at det er fattige land som tar imot flest flyktninger. Mindre endringer er registrert i kunnskapen om hvor mennesker på flukt befinner seg.
• Å skaffe seg kunnskap er den vanligste formen for engasjement etterfulgt av indirekte eller direkte økonomisk støtte. Medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner er overrepresentert i alle kategorier for engasjement.
• Nettaviser og TV er fortsatt viktigste informasjonskilde, mens sosiale medier har blitt viktigere, papiraviser mindre viktige: 41% oppgir sosiale medier som en viktig kilde til informasjon om fattige land og utviklingsspørsmål, en økning på 12 prosentpoeng fra 2011. 21% oppgir papiraviser, en nedgang på 12 prosentpoeng fra 2011.
• Nær 2 av 3 oppgir krig, konflikt og uro på spørsmålet om hva de leste/hørte om sist de leste/hørte om fattige land. Et klart flertall oppfatter nyheter om fattige land som negative, og kun 1 av 4 følte at de hadde nok bakgrunnsinformasjon til å sette temaet de leste/hørte om i sammenheng.
Utvalget i undersøkelsen
Opinion AS
November-desember 2014
INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE
Kjønn
Utvalget, n=600
8
51%
49%
Kvinne
Mann
Alder
39%
30%
31%
15-18 år
19-21 år
22-24 år
Region
19%
27%
14%
18%
22%
Nord-Norge og Trøndelag
Vestlandet
Sørlandet
Rest Østlandet
Oslo og Akershus
Hva gjør du til vanlig? Hva er din hovedsysselsetting?
3%
28%
9%
17%
19%
19%
5%
Går på ungdomsskolen
Går på videregående skole – studieforberedende utdanningsprogram Går på videregående skole – yrkesfaglig utdanningsprogram
Studerer på høgskole
Studerer på universitet
Jobber
Annet
INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE
Aktivitet
Utvalget, n=600
9
53%
34%
13%
Er medlem av barne- ogungdomsorganisasjon
Ikke medlem av barne- ogungdomsorganisasjon, men drivermed annen fritidsaktivitet
Driver ikke med noe fritidsaktivitet
Driver du med noen av følgende fritidsaktiviteter?
49%
23%
18%
9%
4%
22%
Treningssenter (f.eks. dans, hest, styrketrening)
Idrettslag
Egenorganisert (f.eks. løkkefotball, spiller i band osv.)
Menigheter knyttet til religion / livssyn
Fritidsklubb / Ungdomshus
Annet
Er du, eller har du i løpet av de siste 3 årene vært, medlem av noen av de følgende typer barne- og ungdomsorganisasjoner?
17%
15%
15%
14%
13%
9%
4%
47%
Andre typer politiske / samfunnsorienterte/ humanitære organisasjonerBarne- og ungdomsorganisasjoner innenKor, korps, kultur o.l.
Partipolitiske ungdomsorganisasjoner
Friluftsorganisasjoner
Livssynsorganisasjoner
Andre typer barne- ogungdomsorganisasjoner
Interesseorganisasjoner
Ingen
INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE
Utvalget, n=600
10
Kjønn Alder Hovedsysselsetting
TOTAL Mann Kvinne 15-18 år
19-21 år
22-24 år
Går på ungdomsskolen
Går på videregående skole – studieforberedende utdanningsprogram
Går på videregående skole – yrkesfaglig
utdanningsprogram
Studerer på høgskole
Studerer på universitet Jobber Annet
BASE 600 308 292 234 179 188 20 170 51 102 112 116 30
Mann 51 % 100 % 51 % 52 % 51 % 73 % 44 % 64 % 51 % 47 % 56 % 58 %
Kvinne 49 % 100 % 49 % 48 % 49 % 27 % 56 % 36 % 49 % 53 % 44 % 42 %
TOTAL 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 %
Aktivitet Type barne- og ungdomsorganisasjon Er medlem av
barne- og ungdomsorg.
Ikke medlem av barne- og ungdomsorg. men driver med
annen fritidsaktivitet
Driver ikke med noe
fritidsaktivitet Partipolitiske ungdomsorg.
Andre typer politiske / samfunnsorienterte /
humanitære organisasjoner Livssyns
-org. Int.org. Barne- og ungdomsorg. innen kor, korps, kultur
o.l. Frilufts-
org. Andre typer barne- og
ungdomsorg. Ingen
BASE 319 204 77 90 101 80 25 93 87 54 281
Mann 47 % 56 % 59 % 49 % 43 % 51 % 56 % 44 % 51 % 48 % 56 %
Kvinne 53 % 44 % 41 % 51 % 57 % 49 % 44 % 56 % 49 % 52 % 44 %
TOTAL 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 %
Resultater fra spørreundersøkelsen Presentert i den rekkefølgen som spørsmålene er stilt i webundersøkelsen
Opinion AS
November-desember 2014
INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE
4. Under er en liste med forhold som noen mener er årsaker til fattigdom/manglende utvikling i fattige land. n=600 Velg de 4 årsakene du mener er de viktigste.
Interne forhold viktigere enn eksterne forhold. Kultur, arv, frihandelsbarrierer og feilslått bistand tillagt mindre vekt.
12
62% 56%
50% 37%
34% 21% 20% 20%
16% 14%
13% 10%
8% 8% 7%
2% 1%
0% 20% 40% 60% 80%
Dårlig styresett, ineffektivitet, korrupsjon og grådighet blant myndighetene i landene
Kriger og konflikter
Manglende utdanning
Fattige land blir utnyttet av rike land og selskaper gjennom det globale finans- oghandelssystemet
Den skjeve fordelingen av velstand innad i fattige land
Naturlige årsaker, som for eksempel tørke, flom, jordskjelv, og generelt ugunstig klima-og ressursgrunnlag
For høy befolkningsvekst
Manglende helsetjenester
Sykdom
Lave lønninger og mangel på arbeidsplasser
Kulturen, religionen og tradisjonene
Arv fra kolonitiden
Noen land har ikke gått gjennom de naturlige fasene mot utvikling
Frihandelsbarrierer og andre barrierer mot kapitalismen i fattige land
Feilslått bistand
Ingen formening
Ingen av de ovennevnte
72% 51%
43% 32% 36%
34% 26%
15%
14% 13%
11%
8% 10%
9% 8% 1% 0%
2011 (n=607)
Medlemmer av barne- og ungdoms-organisasjoner skiller seg ut ved at en signifikant større andel mener at frihandelsbarrierer og andre barrierer mot kapitalismen i fattige land, samt at fattige land blir utnyttet av rike land og selskaper gjennom det globale finans- og handelssystemet er årsaker til fattigdom.
INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE
5. Hvem mener du har mest potensial til å få til utvikling i fattige land? KUN ETT SVAR MULIG
Interne forhold tillagt mer vekt enn eksterne forhold: Staten, folkelige bevegelser og sivilt samfunn og næringslivet
13
25%
14%
12%
11%
10%
9%
7%
1%
10%
2%
21%
13%
11%
16%
15%
9%
7%
1%
7%
0% 10% 20% 30% 40% 50%
Staten i fattige land
Folkelige bevegelser og sivilt samfunn
Næringslivet
FN
Rike land
Bistandsorganisasjoner
Enkeltmennesker selv
Rike enkeltpersoner gjennom veldedighet
Ingen formening
Ingen av de ovennevnte
2014 (n=600) 2011 (n=607)
1 av 4 peker på at det er staten i fattige land som har størst potensial til å få til utvikling i fattige land, mens henholdsvis 14% og 12% mener folkelige bevegelser og sivilt samfunn og næringslivet har mest potensial.
Henholdsvis 11% og 10 % mener FN og rike land har størst potensial, en signifikant nedgang fra undersøkelsen i 2011.
De som er medlem av en barne- og ungdomsorganisasjon skiller seg i dette spørsmålet ikke vesentlig ut fra de som ikke er medlem eller ikke driver med noen fritidsaktivitet.
INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE
6. Under er en liste med forhold som noen mener er løsninger på fattigdom/manglende utvikling i fattige land. n=600 Velg de 4 forholdene du mener er de viktigste.
Ungdom peker framfor alt på utdanning som en løsning på fattigdomsutfordringen
14
61% 46%
42% 36%
28% 24% 24%
23% 14% 14% 14%
12% 10%
7% 7%
6% 4%
0% 20% 40% 60% 80%
Utdanning
Bekjempelse av korrupsjon
Skape arbeidsplasser, og styrke arbeideres rettigheter
Styrking av demokrati og statlige institusjoner
Mer rettferdige handelssystemer, og å bekjempe utnytting av fattige land frastorselskaper
Mer rettferdig fordeling av velstand innad i fattige land
Satsing på helsevesen og å utdanne mer helsepersonell
Økte investeringer og tilrettelegging for næringslivet i fattige land
Mer rettferdig fordeling av velstand mellom land (ny)
Fredsarbeid
Vesten må lære fattige land hvordan de kan starte en vekstprosess i landet sitt
Økt tilgang på prevensjon
Begrensninger på hvor mange barn folk kan få
Mer og bedre bistand
Bygge ned frihandelsbarrierer og andre barrierer mot kapitalismen
Forebygging av naturkatastrofer
Ingen formening
58% 51%
44%
39% 29%
24% 19%
23%
14%
19% 16% 8%
6% 6% 9% 4%
-
Medlemmer av barne- og ungdoms-organisasjoner er i større grad opptatt av styrking av demokrati og statlige institusjoner. Ungdom som er medlem av livssynsorganisasjoner peker i signifikant større grad på mer rettferdige handels-systemer, og å bekjempe utnytting av fattige land fra storselskaper.
2011 (n=607)
INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE
7. Hva mener du er den viktigste årsaken til klimaendringen observert i verden i dag? KUN ETT SVAR MULIG
Nær 2 av 3 mener menneskelige handlinger er den viktigste årsaken til klimaendringen observert i verden i dag
15
63%
22%
7%
3%
5%
48%
30%
17%
1%
5%
0% 20% 40% 60% 80%
Menneskelige handlinger, spesielt CO2-utslipp
Naturlige variasjoner og menneskeligehandlinger er like viktige årsaker
Naturlige variasjoner i verdens klima
Jeg mener det ikke foregår klimaendringeri verden i dag
Ingen formening
2014 (n=600) 2011 (n=607)
I spørsmålet om den viktigste årsaken til klimaendringen observert i verden i dag ser vi en interessant utvikling fra 2011- til 2014-undersøkelsen:
1. Signifikant flere i 2014 mener menneskelige handlinger, spesielt CO2-utslipp er viktigst.
2. Signifikant færre i 2014 mener naturlige variasjoner og menneskelige handlinger er like viktige årsaker.
3. Signifikant færre i 2014 mener naturlige variasjoner i verdens klima er viktigste årsak til klimaendringen.
INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE
8. Under er en liste med ulike virkemidler den norske staten kan bruke for å bremse klimaendringer. Velg de 3 virkemidlene du mener er de viktigste.
Tiltak som endrer forbruk og mer forskning på klimavennlig teknologi skiller seg ut som de viktigste virkemidlene
16
60%
56%
45%
28%
20%
17%
16%
6%
4%
3%
4%
63%
61%
49%
24%
20%
15%
6%
7%
4%
3%
4%
0% 20% 40% 60% 80%
Tiltak som endrer forbruk, som for eksempel bedre og billigerekollektivtransport og momskutt på klimavennlige varer
Mer forskning på klimavennlig teknologi
Mer bruk av eksisterende klimavennlig teknologi
Redusere utslippene fra oljeindustrien (inkludert elektrifisering avnorsk sokkel)
Bidra økonomisk til CO2-kutt i fattige land
Tiltak som begrenser forbruk, som for eksempel økte avgifter påflyreiser og restriksjoner på bilbruk i store byer
Staten bør redusere / stoppe leting etter nye oljefelt
Hvert enkelt individ må ta ansvar for sin adferd og å leve miljøvennlig
La markedet løse problemet, for eksempel ved kjøp og salg avklimakvoter
Jeg mener norske myndigheter ikke bør foreta seg noe
Ingen av de ovennevnte / Ingen formening
2014 (n=600) 2011 (n= 607)
Ungdom mener snarere at endring i forbruk, ikke begrensning av forbruk, er et viktig virkemiddel, samt at mer forskning og mer bruk av klimavennlig teknologi , framfor å redusere utslippene fra oljeindustrien, er viktige virkemidler.
Merk at det er signifikant flere – spesielt medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner – i 2014 som mener at staten bør redusere/stoppe leting etter nye oljefelt.
INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE
9. Ville det være riktig av Norge å ikke kutte sine egne utslipp, men heller hjelpe andre land å kutte sine? KUN ETT SVAR MULIG
Signifikant flere i 2014 svarer at det viktigste for verdens klima er at utslippskuttene blir gjort, ikke hvor de blir gjort
17
27%
62%
12%
22%
67%
11%
0% 20% 40% 60% 80%
Ja, det viktigste for verdens klima er atutslippskuttene blir gjort, ikke hvor de blirgjort
Nei, Norge har et moralsk ansvar for åkutte sine egne utslipp
Ingen formening
2014 (n=600) 2011 (n=607)
Et klart flertall mener at Norge har et moralsk ansvar for å kutte sine egne utslipp, en (ikke signifikant) nedgang på fem prosentpoeng fra undersøkelsen i 2011.
Det er først og fremst medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner (70%) som mener at Norge har et moralsk ansvar.
Blant de som driver med en annen fritidsaktivitet og ikke driver med noe fritidsaktivitet, er det 52% som mener at Norge har et moralsk ansvar for å kutte sine egne utslipp.
INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE
10. Hvor uenig eller enig er du i utsagnene nedenfor? n=600
Grad av enighet knyttet til en serie utsagn
18
34%
19%
15%
11%
9%
6%
6%
6%
6%
3%
36%
35%
18%
21%
14%
18%
16%
18%
20%
19%
16%
27%
18%
31%
29%
28%
23%
29%
27%
22%
5%
10%
13%
17%
20%
18%
35%
23%
28%
34%
5%
4%
18%
11%
18%
9%
15%
12%
13%
16%
4%
6%
18%
9%
11%
21%
6%
12%
6%
5%
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
Det er vår plikt som medmennesker å hjelpe folk ifattige land
Jeg er veldig opptatt av situasjonen for barn ogunge i fattige land
Jeg tjener økonomisk på at det eksistererfattigdom i fattige land
Norske myndigheter bør begrense import frafattige land for å beskytte norsk landbruk
Norge bør stoppe leting etter nye oljefelt
Fattigdom i fattige land kan ha konsekvenser sompåvirker mitt dagligliv på en negativ måte
Mange fattige land står overfor problemer som deter umulig å løse
Norske myndigheter bør begrense import frafattige land for å beskytte norsk industri
Jeg er villig til å gå betydelig ned i levestandardfor å bidra til å redusere klimautslipp
Jeg føler at klimaproblemene er uløselige
Helt enig (=5) Ganske enig Verken eller Ganske uenig Helt uenig (=1) Ingen formeningSnittverdi:
3,95
3,59
3,01
3,05
2,73
2,92
2,62
2,79
2,77
2,59
INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE
10. Hvor uenig eller enig er du i utsagnene nedenfor? Undersøkelsen i november 2011, n=607
Grad av enighet knyttet til en serie utsagn
19
34%
16%
10%
6%
4%
5%
4%
10%
4%
4%
31%
33%
13%
21%
9%
15%
17%
25%
14%
17%
17%
26%
19%
24%
20%
32%
20%
25%
22%
25%
9%
11%
15%
25%
23%
15%
33%
20%
33%
30%
4%
6%
19%
11%
34%
12%
17%
9%
20%
13%
6%
9%
24%
12%
11%
20%
9%
10%
6%
10%
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
Det er vår plikt som medmennesker å hjelpe folk ifattige land
Jeg er veldig opptatt av situasjonen for barn ogunge i fattige land
Jeg tjener økonomisk på at det eksistererfattigdom i fattige land
Norske myndigheter bør begrense import frafattige land for å beskytte norsk landbruk
Norge bør stoppe leting etter nye oljefelt
Fattigdom i fattige land kan ha konsekvenser sompåvirker mitt dagligliv på en negativ måte
Mange fattige land står overfor problemer som deter umulig å løse
Norske myndigheter bør begrense import frafattige land for å beskytte norsk industri
Jeg er villig til å gå betydelig ned i levestandardfor å bidra til å redusere klimautslipp
Jeg føler at klimaproblemene er uløselige
Helt enig (=5) Ganske enig Verken eller Ganske uenig Helt uenig (=1) Ingen formeningSnittverdi ikke
beregnet i 2011
INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE
11. Hvilket av ordene nedenfor vil du velge for å beskrive ditt forhold til fattige mennesker i fattige land? KUN ETT SVAR MULIG
61 % velger medfølelse og solidaritet for å beskrive forholdet sitt til fattige mennesker i fattige land
20
44%
19%
17%
8%
6%
6%
38%
19%
21%
8%
8%
5%
0% 20% 40% 60% 80%
Medfølelse
Maktesløshet – problemene virker så store at jeg har gitt opp å forholde meg til dem
Solidaritet
Likegyldighet
Ingen formening
Ingen av disse
2014 (n=600) 2011 (n=607)
61 % velger medfølelse og solidaritet – to begrep ungdommene nødvendigvis ikke skiller så lett – for å beskrive forholdet sitt til fattige mennesker i fattige land, mot 59 % i 2011. Det er signifikant flere i 2014 enn i 2011 som velger medfølelse, samtidig som det er en (ikke signifikant) nedgang på fire prosentpoeng for solidaritet.
Medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner velger, som i 2011-undersøkelsen, «solidaritet» i vesentlig større grad enn de som ikke er medlemmer.
De som ikke driver med noen fritidsaktivitet velger i større grad «likegyldighet», i tillegg til at de ikke har noen formening.
INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE
12. Under er en liste med måter man personlig kan engasjere seg for å redusere fattigdom i fattige land. Engasjerer du deg personlig på en eller flere av måtene nedenfor? Kryss av for en eller flere
Å skaffe seg kunnskap er den vanligste formen for engasjement etterfulgt av indirekte eller direkte økonomisk støtte
21
49%
32%
29%
28%
16%
11%
7%
7%
22%
6%
44%
29%
21%
25%
13%
7%
8%
6%
25%
9%
0% 20% 40% 60% 80%
Jeg skaffer meg kunnskap
Jeg støtter bistandsorganisasjoner / prosjekter / individer i fattigeland med penger, inkludert fadderbarn
Jeg unngår varer / tjenester fra leverandører jeg vet eller tror ikkeopptrer etisk i fattige land
Jeg kjøper Fairtrade / Rettferdig Handel produkter
Jeg har bistandspolitikk som kriterium for hvilket politisk parti jegstemmer på ved valg eller skolevalg
Jeg jobber frivillig for en eller flere organisasjoner (2011: "Frivilligarbeid")
Jeg er aktiv i media (blogg, leserinnlegg etc.)
Jeg jobber med informasjonsarbeid for å øke kunnskap og bekjempefordommer
Jeg engasjerer meg ikke
Annet
2014 (n=600) 2011 (n=607)
Medlemmer av barne- og ungdoms-organisasjoner er overrepresentert i alle kategorier for engasjement, og med unntak av medieaktivitet og informasjonsarbeid er medlemmer signifikant mer engasjert enn de som ikke er medlem og som ikke driver med noe fritidsaktivitet.
Merk at det i 2014 er signifikant flere som unngår varer/tjenester fra leverandører som man vet eller tror ikke opptrer etisk i fattige land.
INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE
13. Nevn tre folkerike utviklingsland som har store og sterkt voksende økonomier, og som derfor spiller en stadig n=600 viktigere rolle i internasjonale sammenhenger. (åpent spørsmål)
Omtrent like mange nevner Kina og India, med Brasil på en tredjeplass. Halvparten har ingen formening om saken.
22
32% 29%
14% 5%
3% 3%
2% 1%
7% 4%
3% 2%
29% 49%
0% 10% 20% 30% 40% 50%
Kina
India
Brasil
Russland
Sør-Afrika
Nigeria
Etiopia
Indonesia
USA
Norge
Japan
Sør-Korea
Annet
Ingen formening
Nær 1 av 3 nevner Kina som et folkerikt land med en stor og sterkt voksende økonomi, 29% nevner India, mens kun 14% nevner Brasil og 5 % nevner Russland.
Flere svarer USA enn Russland.
Flere svarer Norge enn Sør-Afrika, og like mange svarer Japan som Sør-Afrika.
Så mange som halvparten av de spurte har ingen formening om spørsmålet.
INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE
14. I hvilket land i verden bor det et størst antall fattige mennesker?
Små endringer fra 2011 til 2014 med hensyn til kunnskap om hvor i verden det bor flest fattige mennesker og i hvilken del av verden vi finner de 10 fattigste landene i verden
23
36%
16%
15%
14%
2%
17%
34%
13%
15%
16%
1%
21%
0% 10% 20% 30% 40% 50%
India
Bangladesh
Kina
Nigeria
Pakistan
Ingenformening
2014 (n=600) 2011 (n=607)
77%
9%
3%
2%
8%
78%
10%
5%
2%
5%
0% 20% 40% 60% 80%
Afrika
Asia
Midtøsten
Latin Amerika
Ingenformening
2014 (n=600) 2011 (n=607)
15. I hvilken del av verden finner vi de 10 fattigste landene i verden?
INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE
16. Er det totalt sett nok mat i verden i dag i følge FN?
Ingen samstemmighet i spørsmålet om det totalt sett er nok mat i verden: 1 av 3 svarer nei, halvparten svarer ja
24
50%
33%
17%
50%
33%
17%
0% 10% 20% 30% 40% 50%
Ja
Nei
Ingenformening
2014 (n=600) 2014 (n=607)
Det er knyttet usikkerhet til temaet om det totalt sett er nok mat i verden i dag: Mens 50% svarer ja, er det så mange som 33% som svarer nei, mens 17% ikke har noen formening om saken. Dette er for øvrig nøyaktig samme svarfordeling som i 2011.
54% av de som er medlem av en barne- og ungdomsorganisasjon svarer ja, mot 44% av de som driver med en annen aktivitet og 46% av de som ikke driver med noe fritidsaktivitet.
INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE
17. Er kvinner eller menn mest utsatt for HIV-smitte? Eller er de like utsatt?
Langt færre svarer at det er kvinner som er mest utsatt for HIV-smitte i 2014 (27%) enn i 2011 (40%)
25
27%
18%
30%
24%
40%
11%
33%
16%
0% 10% 20% 30% 40% 50%
Kvinner
Menn
Menn ogkvinner er likeutsatt
Ingenformening
2014 (n=600) 2011 (n=607)
27% av ungdommene mener at det er kvinner som er mest utsatt for HIV-smitte, i 2011 var andelen 40%. Det er med andre ord signifikant færre som nå svarer kvinner, mens det er signifikant flere som svarer at det er menn som er mest utsatt for HIV-smitte. Samtidig er det signifikant flere i 2014 som ikke har noen formening om spørsmålet, noe som indikerer at de ikke vet.
Ca. en tredel mener at menn og kvinner er like utsatt.
Organisasjonsmedlemsskap betyr lite for kunnskapen om det er kvinner eller menn som er mest utsatt for HIV-smitte.
INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE
18. Hvilken region i verden har størst andel HIV-smittede i befolkningen?
Flere i 2014 enn i 2011 mener at Vest-Afrika har den høyeste andelen HIV-smittede i befolkningen, færre i 2014 mener av HIV-smitte øker mest i Sørlige-Afrika
26
45%
29%
1%
1%
1%
0%
24%
35%
37%
2%
0%
3%
1%
22%
0% 10% 20% 30% 40% 50%
Vest-Afrika
Sørlige-Afrika
Sør-Asia
Karibien
Øst-Europa
Stillehavsregionen
Ingen formening
2014 (n=600) 2011 (n=607)
23%
15%
7%
5%
1%
1%
48%
25%
22%
6%
7%
1%
2%
38%
0% 10% 20% 30% 40% 50%
Vest-Afrika
Sørlige-Afrika
Sør-Asia
Øst-Europa
Karibien
Stillehavsregionen
Ingen formening
2014 (n=600) 2014 (n=607)
19. I hvilken region i verden øker HIV-smitte mest i dag?
• Organisasjonsmedlemsskap betyr lite for kunnskapen om de to spørsmålene knyttet til HIV-smitte.
INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE
20. Hvis en vare har Fairtrade/Rettferdig Handel-merke, hvilke av følgende kriterier gjelder da for varen? Kryss av en eller flere
Et flertall har god forståelse av hva Fairtrade/Rettferdig Handel-merket innebærer
27
55%
44%
13%
12%
7%
2%
25%
50%
44%
9%
14%
9%
23%
0% 20% 40% 60% 80%
Ansatte har grunnleggende rettigheter oppfylt
Produsenten av varen er sikret en minimumspris
Ofte får produsentene kjøpsgarantier ogkredittordninger
Butikken i Norge tjener ikke noe på varen, altoverskuddet av salg går tilbake til produsenten
All produksjonen er administrert av FN
Ingen av de ovennevnte
Ingen formening
2014 (n=600) 2011 (n=607)
I likhet med undersøkelsen i 2011 har flertallet av ungdommene relativt god forståelse av hva Rettferdig Handel merkeordninger innebærer, og det er små endringer i resultatene fra 2011 til 2014.
Ungdom som er medlem av barne- og ungdomsorganisasjoner har noe bedre kunnskap om ordningen enn de som ikke er medlem eller som ikke driver med noe fritidsaktivitet.
Hver fjerde spurte har ingen formening om hva merkeordningen betyr.
INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE
21. Hvem har det juridiske ansvaret for å sørge for at Barnekonvensjonen blir oppfylt?
Delte meninger om spørsmålet: Omtrent like mange svarer statene som har skrevet under på konvensjonen som FNs Høykommissær for Menneskerettigheter
28
26%
24%
18%
4%
1%
27%
26%
21%
23%
8%
22%
0% 10% 20% 30% 40% 50%
Statene som har skrevet under påkonvensjonen
FNs Høykommissær forMenneskerettigheter
UNICEF
Hvert enkelt barns foreldre / foresatte
Ingen av de ovennevnte
Ingen formening
2014 (n=600) 2011 (n=607)
Samme andel som i 2011 svarer at det er statene som har skrevet under på konvensjonen som har det juridiske ansvaret for å sørge for at Barnekonvensjonen blir oppfylt.
UNICEF er trolig den FN-organisasjonen ungdommene kjenner best til, noe som kan forklare den høye andelen som har svart denne organisasjonen.
Andelen som svarer at det er hvert enkelt barns foreldre/foresattes ansvar er halvert fra 2011 til 2014.
Medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner har bedre kunnskap om dette området enn andre ungdommer.
INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE
22. I følge Barnekonvensjonen har barn rett til… n=600
God kjennskap til barns rettigheter – med unntak av organisasjonsfrihet
29
86%
80%
75%
74%
53%
4%
4%
8%
5%
11%
10%
16%
16%
21%
36%
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
Hvile, fritid og lek
Ytringsfrihet
Gratis grunnskoleutdanning
Retten til å gi uttrykk for sine synspunkter ialle forhold som vedrører det
Organisasjonsfrihet
Ja Nei Ingen formening
INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE
22. I følge Barnekonvensjonen har barn rett til… Undersøkelsen i november 2011, n=607
God kjennskap til barns rettigheter – med unntak av organisasjonsfrihet
30
85%
82%
78%
76%
58%
3%
3%
6%
6%
12%
11%
15%
16%
19%
30%
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
Hvile, fritid og lek
Ytringsfrihet
Gratis grunnskoleutdanning
Retten til å gi uttrykk for sine synspunkter ialle forhold som vedrører det
Organisasjonsfrihet
Ja Nei Ingen formening
INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE
23. Hvilke to land i verden har ikke skrevet under på Barnekonvensjonen? MULIG Å KRYSSE AV FOR INNTIL TO ALTERNATIVER
Relativt stor spredning av svar, noe som tyder på at temaet preges av usikkerhet og mangel på kunnskap
31
38%
27%
20%
19%
18%
2%
36%
40%
23%
16%
27%
19%
1%
36%
0% 20% 40% 60% 80%
Somalia
Saudi-Arabia
USA
Kina
Zimbabwe
Norge
Ingen formening
2014 (n=600) 2011 (n=600)
38% svarer Somalia, 20% svarer USA – som er de to landene som ikke har skrevet under på Barnekonvensjonen.
Medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner svarer i større grad enn de som driver med annen/ingen fritidsaktivitet at USA (25%), mens det ikke er stor forskjell mellom de tre undergruppene når det gjelder Somalia.
36% har ingen formening om hvilke land som ikke har skrevet under på konvensjonen. Andel en for de som er medlem av barne- og ungdomsorganisasjoner er 31%.
INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE
24. Er det rike eller fattige land som tar imot flest flyktninger? Eller er det ganske jevnt fordelt?
Signifikant flere mener at det er fattige land som tar imot flest flyktninger Mindre endringer i kunnskapen om hvor mennesker på flukt befinner seg
32
28%
39%
13%
21%
34%
30%
17%
19%
0% 10% 20% 30% 40% 50%
Rike
Fattige
Ganske jevnt fordelt
Ingen formening
2014 (n=600) 2014 (n=607)
30%
32%
15%
23%
35%
28%
14%
24%
0% 10% 20% 30% 40% 50%
I eget land
I annet land
Ganske jevnt fordelt
Ingen formening
2014 (n=600) 2014 (n=607)
25. Befinner de fleste mennesker som er på flukt i verden seg i eget land eller har de reist til andre land? Eller er det ganske jevnt fordelt?
INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE
26. Hva er dine viktigste kilder til informasjon om fattige land og utviklingsspørsmål?
Nettaviser og TV er fortsatt viktigste informasjonskilde, mens sosiale medier har blitt viktigere, papiraviser mindre viktige
33
63%
60%
44%
41%
30%
27%
21%
4%
3%
7%
66%
64%
42%
29%
25%
25%
33%
4%
4%
8%
0% 20% 40% 60% 80%
Nettaviser
TV
Skolen
Sosiale medier
Kampanjer fra bistandsorganisasjoner ellerfadderbarnordninger
Andre internettsider
Papiraviser
Engasjement i barne- og ungdomsorganisasjonereller annen organisasjon
Annet
Ingen formening
2014 (n=600) 2011 (n=600)
63% har nettaviser og 60% har TV som sin viktigste kilde til informasjon om fattige land og utviklings-spørsmål.
Den interessante, og forventede, endringen finner vi i bruken av sosiale medier og papiraviser som informasjonskilder:
41% oppgir sosiale medier som en viktig kilde til informasjon om fattige land og utviklingsspørsmål, en økning på 12 prosentpoeng fra 2011. 21% oppgir papiraviser, en nedgang på 12 prosentpoeng fra 2011. Skolen og kampanjer fra bistandsorganisasjoner eller fadderbarnordninger er fortsatt viktige informasjonskilder.
INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE
27. Tenk på sist gang du leste/hørte om fattige land, hva leste/hørte du om?
Krig/konflikter/uro på topp, mens betydelig flere har lest/hørt om helse/utdanning, færre om økonomi/handel
34
62%
40%
35%
19%
19%
16%
9%
5%
4%
2%
13%
59%
21%
31%
20%
26%
30%
8%
8%
2%
2%
13%
0% 20% 40% 60% 80%
Krig / konflikter / uro
Helse / utdanning
Nødhjelp / nødhjelpsprosjekter
Andre katastrofer
Politisk administrasjon og valg
Økonomi / handel / næringsliv
Langsiktig bistand
Reisemål / turisme
Kulturliv
Annet
Ingen formening / Husker ikke
2014 (n=600) 2011 (n=607)
Nær 2 av 3 oppgir krig, konflikt og uro på spørsmålet om hva de leste/hørte om sist de leste/hørte om fattige land.
Den største forskjellen sammenlignet med undersøkelsen i 2011 gjelder helse/utdanning, som nå oppgis av 40%, en økning på 19 prosentpoeng, og økonomi/handel/ næringsliv, som nå oppgis av 16%, en nedgang på 14 prosentpoeng.
Ebolaepidemien har hatt en sentral plass i mediebildet og har dominert Afrika-dekningen de siste månedene. Dette fokuset kan nok bidra til å forklare den relativt høye andelen som har svart helse/utdanning.
INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE
28. Tenk fortsatt på sist gang du leste/hørte nyheter om fattige land. Oppfatter du disse nyhetene som positive eller negative?
Et klart flertall oppfatter nyheter om fattige land som negative, kun 1 av 4 følte at de hadde nok bakgrunnsinformasjon til å sette temaet de leste/hørte om i sammenheng
35
7%
77%
10%
6%
6%
72%
8%
14%
0% 20% 40% 60% 80%
Positive
Negative
Verken positive ellernegative
Ingen formening /Husker ikke
2014 (n=525) 2011 (n=607)
25%
51%
19%
5%
27%
48%
17%
9%
0% 20% 40% 60% 80%
Ja
Delvis
Nei
Ingen formening
2014 (n=525) 2011 (n=607)
29. Følte du at du hadde nok bakgrunns-informasjon til å sette temaet du leste/hørte om i sammenheng?
INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE
30. Under er en liste med seks målsetninger. FNs Tusenårsmål inneholder blant annet tre av disse. Hvilke tre av målsetningene er det?
Et flertall av ungdommene har god kjennskap til FNs Tusenårsmål, 1 av 5 har ingen formening om målsetningene
36
72%
67%
67%
9%
8%
4%
21%
71%
66%
64%
10%
10%
6%
22%
0% 20% 40% 60% 80%
Skolegang for alle barn
Reduksjon i sult i verden
Reduksjon av barnedødelighet iverden
Liberalisering av verdenshandelen
Distribusjon av gratis mat til defattigste
Alle fattige i verden skal få tilgang påmikrokreditt
Ingen formening
2014 (n=600) 2011 (n=607)
Ungdommene synes å ha god oversikt over FNs Tusenårsmål, i hvert fall når de blir vist en liste med seks målsetninger.
Medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner har i signifikant større grad kjennskap til målene enn andre ungdommer med fritidsaktivitet, eller de som ikke driver med noe fritidsaktivitet.
Til tross for at det presenteres en liste med seks målsetninger, svarer hver femte ungdom at de ikke har noen formening om hva målene handler om.
INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE
31. Hvor stor andel av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) gis til bistand?
Omtrent like mange svarer at 1% av Norges BNP gis til bistand som ingen formening
37
14%
36%
12%
3%
35%
16%
35%
15%
4%
31%
0% 20% 40% 60% 80%
0,1 %
1 %
5 %
15 %
Ingen formening
2014 (n=600) 2011 (n=607)
36% av ungdommene svarer 1%, omtrent samme andel som i 2011. Det er registrert mindre endringer i forfordelingen fra 2011.
Ungdom som er medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner har i signifikant større grad enn ungdom som driver med annen fritidsaktivitet og som ikke driver med noe fritidsaktivitet kjennskap til at ca. 1% av Norges BNP gis til bistand.
Til tross for at det oppgis fire svaralternativ, svarer 35% av ungdommene at de ikke har noen formening om hvor stor andel av Norges BNP som gis til bistand.
INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE
Feilmargintabell
Alle undersøkelser er beheftet med feilmarginer. Feilmarginene knytter seg i hovedsak til statistisk usikkerhet. Dette er utvalgsskjevheter, som medfører at utvalget ikke er identisk med universet eller mål-gruppen. Ulikheter kan knytte seg til bestemte kjennetegn eller adferd. Feilmarginene ved ulike utvalgsstørrelser og prosentresultat ved 95% signifikansnivå er vist i tabellen til høyre. Ved en base på 600 (n=600) kan vi med 95% sannsynlighet si at det riktige resultatet ligger innenfor ± 1,7 og ± 4,0 prosentpoeng, avhengig av prosentresultatets størrelse. Usikkerheten er størst ved et prosentresultat på 50% og minst ved prosentresultater på 5%/95%.
40
Prosentresultat 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 % 35,0 % 40,0 % 45,0 % 50,0 %
Utvalgsstørrelse 25 8,5 % 11,8 % 14,0 % 15,7 % 17,0 % 18,0 % 18,7 % 19,2 % 19,5 % 19,6 % 50 6,0 % 8,3 % 9,9 % 11,1 % 12,0 % 12,7 % 13,2 % 13,6 % 13,8 % 13,9 % 75 4,9 % 6,8 % 8,1 % 9,1 % 9,8 % 10,4 % 10,8 % 11,1 % 11,3 % 11,3 % 100 4,3 % 5,9 % 7,0 % 7,8 % 8,5 % 9,0 % 9,3 % 9,6 % 9,8 % 9,8 % 150 3,5 % 4,8 % 5,7 % 6,4 % 6,9 % 7,3 % 7,6 % 7,8 % 8,0 % 8,0 % 200 3,0 % 4,2 % 4,9 % 5,5 % 6,0 % 6,4 % 6,6 % 6,8 % 6,9 % 6,9 % 250 2,7 % 3,7 % 4,4 % 5,0 % 5,4 % 5,7 % 5,9 % 6,1 % 6,2 % 6,2 % 300 2,5 % 3,4 % 4,0 % 4,5 % 4,9 % 5,2 % 5,4 % 5,5 % 5,6 % 5,7 % 400 2,1 % 2,9 % 3,5 % 3,9 % 4,2 % 4,5 % 4,7 % 4,8 % 4,9 % 4,9 % 500 1,9 % 2,6 % 3,1 % 3,5 % 3,8 % 4,0 % 4,2 % 4,3 % 4,4 % 4,4 % 600 1,7 % 2,4 % 2,9 % 3,2 % 3,5 % 3,7 % 3,8 % 3,9 % 4,0 % 4,0 % 700 1,6 % 2,2 % 2,6 % 3,0 % 3,2 % 3,4 % 3,5 % 3,6 % 3,7 % 3,7 % 800 1,5 % 2,1 % 2,5 % 2,8 % 3,0 % 3,2 % 3,3 % 3,4 % 3,4 % 3,5 % 900 1,4 % 2,0 % 2,3 % 2,6 % 2,8 % 3,0 % 3,1 % 3,2 % 3,3 % 3,3 %
1000 1,4 % 1,9 % 2,2 % 2,5 % 2,7 % 2,8 % 3,0 % 3,0 % 3,1 % 3,1 %
Innsikt som bringer deg videre
opinion.no
Opinion AS Maridalsveien 13E 0178 OSLO T: 21 300 400 E: [email protected]