Reklamasjonsplikt ved kontraktsbrudd

Forelesning obligasjonsrett høst 2007, 3. avdeling

Professor dr. juris Olav Kolstad

Oversikt over forhold som kan utelukke misligholdsbeføyelser• Forbehold i kontrakten som reduserer mulige

misligholdssituasjoner– Spesifiserte forbehold: Knyttet til konkrete omstendigheter i

kontraktsforholdet• Forbehold om leveringstid, en bestemt egenskap m.v.

– Alminnelige forbehold: Frasier seg enhver risiko• Eks: ”Som den er”

• Undersøkelsesplikt– Forsømt undersøkelse kan føre til tap av krav

• Reklamasjonsplikt• Avkall

– Kuttrykkelig avtale eller konkludent handling• Passivitet• Foreldelse

Reklamasjonsreglene• Reklamasjon et varsel om at en part ønsker å påberope

seg en irregulær utvikling i et kontraktsforhold– Varsel om at det foreligger et kontraktsbrudd og at dette vil få

følger• Reklamasjonsreglene gjelder varsler om at en part i et

kontraktsforhold påberoper seg et kontraktsbrudd– Rettsbevarende utsagn: Varsel fører til at krav ikke tapes– Eksempler på andre typer varslingsregler i kontraktsforhold

• Krav på fristforlengelse• Krav om utstedelse av endringsordre

• Reklamasjonsplikt– Ingen egentlig plikt

• Pliktelementet ligger eventuelt i at man skylder kontraktsparten å skape klarhet

– Konsekvenser for ens egne muligheter til å gjøre krav gjeldende

Hensynene bak• Status quo prinsipp

– Ønsker kreditor endringer i et bestående forhold p.g.a. uregelmessigheter må han selv ta initiativet til endringene

• Et forhold som har satt seg skal det ikke rippes opp i– Uten aktiv påberopelse skjer ingen endringer

• Kravet bortfaller• Hindrer kreditor å spekulere i utviklingen

– Kan ikke avvente for å se om forholdet utvikler seg til egen fordel, for å påberope seg kontraktsbrudd hvis for eksempel markedsutviklingen er ugunstig

• Skaper klarhet for debitor– Gjøres oppmerksom på kravet om debitor ikke er oppmerksom på dette

• For eksempel skjult mangel• Kreditor må ta klart standpunkt til mulige kontraktsbrudd og

betydningen for kontraktsløpet– Må kartlegge om oppfyllelse er uriktig– Må ta standpunkt til konsekvensene

Hjemmelsgrunnlag

• Lovgitte reklamasjonsfrister– Kjl. § 32, fkjl. § 27, avhl. §4-19, hvtjl. § 12 og § 22, bustadl.

§ 30, agl § 24– Særlig om kjøpslovens betydning

• Avtalte frister– Eks. NS 8405, pkt. 36.6-36.8

• Alminnelige kontraktsrettslige prinsipper

Elementene i en reklamasjonsregel• Reklamasjonen (meldingen)• Reklamasjonsfristens utgangspunkt• Reklamasjonsfristens lengde

Reklamasjonen (meldingen)

• Form– I utgangspunktet formfrihet– Skriftlighet i særlige kontraktsforhold

• Innhold– Nøytral reklamasjon

• Fremsette kravet og identifiserer kontraktsbruddet– Spesifisert reklamasjon

• Angir sanksjonsform, for eksempel omlevering eller heving

• Forsendelsesrisikoen pålagt misligholder– Kjl § 82, jf avtl § 40

Reklamasjonsfristens utgangspunkt• Relative reklamasjonsfrister

– Objektivt element – hvilken kunnskap utløser friststart?– Subjektivt element – Hva er ”kunnskap” (normativt)

• Absolutte reklamasjonsfrister– Tar utgangspunkt i en ytre begivenhet

• For eksempel overtagelse

Reklamasjonsfristens lengde

• Skjønnsmessige tidsfrister (i praksis: relative reklamasjonsregler)– Innen rimelig tid, uten ugrunnet opphold

• Faste tidsfrister (i praksis: absolutte reklamasjonsregler)– “innen to år etter” etter friststart

Virkninger av unnlatt reklamasjon• Preklusive frister (ekte reklamasjonsregler)• Frister uten slik virkning

– Erstatningsplikt, bevisbyrde m.v.

Nøytral reklamasjon - begrunnelse• Lojalitet i kontraktsforhold

– Hensynet til lojalitet i kontraktsforhold• Parten som har erlagt sin ytelse baserer seg på at den er

kontraktsmessig– Motsatt: Der det er klart ikee behov for avklaring (forsinkelse)

• Behov for avklaring• Rask avklaring vil kunne redusere misligholders tap

– Husk: Ikke illojalitet som begrunner reklamasjonsreglene• Hensynet til den annen part I fokus• Illjoal passivitet vil kunne føre til kravsbortfall etter passivitetsreglene

• Bevismessige aspekter– Krav kan være omstridt– Sannsynliggjøring av krav sikrer bevis på et tidlig stadium

• Passivitetssanksjon?– Ikke som passivitetsreglene rettet mot illojal passivitet– Men innrettelsesaspektet kan tilsi at passivitet prekluderer krav uavhengig

av illojalitet• Mao ingen sanksjon• Men passivitet i seg selv kan begrunne kravsbortfall

Nøytral reklamasjon - hjemmelsgrunnlag• Reklamasjonsplikt krever hjemmelsgrunnlag• Realdebitors kontraktsbrudd - mangler

– Reklamasjonsplikt gjennomgående pålagt realkreditor i lovgivningen

• Kjl. § 32, fkjl. § 27, avhl. § 4-19, hvtjl. § 22, bustadl. § 30 og 63, husll. § 2-8, tfl. § 31, pakkereisel. § 8-1

– Avtaler• NS 8405, pkt. pkt 36.6 – 36.7

– Alminnelig kontraktsrettslig prinsipp• Kjøpslovens bestemmelser om nøytral reklamasjon i

vid utstrekning anvendt analogisk

• Realdebitors kontraktsbrudd – forsinkelse– Normalt ingen reklamasjonsplikt

• Se for eksempel kjøpsloven• Forsinkelse et objektivt konstaterbart kontraktsbrudd for begge

parter– Avtalt leveringstidspunkt oversittet– Som regel ikke behov for avklaring m.h.t. kravets eksistens og grunnlag

– Unntak:• Kjl. § 23(3), fkjl. § 21 – rett til fastholdelse

– Tapes dersom kjøper venter ”urimelig lenge” med å fremme kravet• Avhl. § 4-19 – ”avtalebrot” generelt

– Forsinkelse ved salg av fast eiendom vil normalt ha begrensede konsekvenser

– Selger vil ha behov for avklaring om krav vil gjøres gjeldende og om kravet er større enn vanlig

• Hvtjl. § 12 – status quo prinsippet– Må reklameres for at hevning eller erstatning skal kunne kreves etter at

arbeidene er avsluttet

• Realkreditors kontraktsbrudd– Ikke det samme behov for varsel da realkreditor normalt er klar

over eget mislighold– Ved medvirkningssvikt vil det kunne være et større behov for

reklamasjonsplikt– Ikke krav om nøytral reklamasjon

• Foreldelsesreglene yttergrense• Antesipert mislighold

– Ikke regulert i lovgivningen, men reklamasjonsreglene gjelder– “Annulerer” en kontraktspart urettmessig kontrakten må den

andre parten reklamere dersom han vil bevare sin rett• Selgeren/kjøperen blir fri dersom det ikke reageres på

“annuleringen” innen rimelig tid– Rt. 1918 s. 494, Rt. 1919 s. 533, Rt. 1919 s. 761

– Det må fremgå klart av meldingen at det anses å foreligge et antesipert mislighold som vil få betydning for kontraktsforløpet

• Sondering om “alt er i orden” ikke nok

Nøytral reklamasjon – varselets innhold• Utgangspunktet: Tolkning av det enkelte

hjemmelsgrunnlag• To aspekter

– Gjøre kravet gjeldende– Identifisere hva slags kontraktsbrudd det dreier seg om

• Ulike formuleringer i lovgivningen– Kjl. § 32: ”gir selgeren melding som angir hva slags mangel det gjelder” – Fkjl. § 27: ”gi selgeren melding om at han eller hun vil påberope seg

mangelen”– Avhl. § 4-19: ” gir seljaren melding om at avtalebrotet vert gjort

gjeldande og kva slags avtalebrot det er”– Hvtjl. § 22: ”underrettet om at mangelen påropes”– Bustadl. § 30: ”melding til entreprenøren om at mangelen blir gjord

gjeldande”– Husll. § 2-8: ”melding til utleieren om at mangelen påberopes”– Pakkereisel. § 8-1: ”Vil kunden påberope seg en mangel etter at

pakkereisen er påbegynt, skal han gi arrangøren eller formidleren melding om dette …”

– (NS 8405• Ved overtagelse, 36.6: ”melder fra om mangel”• Senere reklamasjon: ”varsler entreprenøren”)

• Hva skal til for at det er fremsatt et krav?– Det er ikke tilstrekkelig at man klager

• Rt. 1994.1089, Hjullasterdommen– Kjøper beklaget seg over slitte dekk, avtalte med selger

at han skulle se om tilsvarende brukte dekk kunne skaffes. Da det ikke gikk kjøpte kjøper nye dekk av selger. Først etter flere måneder ble misligholdsbeføyelser gjort gjeldende. HR kom til at det uansett var reklamert for sent, men for ubestemt melding om kontraktsbrudd e.m.m.

– Klarhetskrav• Det må fremgå at kontraktsbrudd påberopes• Det må fremgå av meldingen at det vil gjøres

gjeldende krav som følge av kontraktsbruddet

• Kravet til identifikasjon av mangelen– Skal ikke tolkes strengt, Ot. Prp. Nr. 44 (2001-2002) s. 179 (fkjl)

• Det bør ikke stilles ”bestemte krav til spesifikasjon av mangel. Det bør være tilstrekkelig at kjøper påberoper seg at det foreligger en mangel”

– Strengere i forbrukerkjøp?• Mangelen må identifiseres og det må angis hva slags avtalebrudd

den resulterer i– Fkjl § 27: ”gi selgeren melding om at han eller hun vil påberope seg

mangelen”– Avhl. § 4-19: ” gir seljaren melding om at avtalebrotet vert gjort gjeldande

og kva slags avtalebrot det er”• Hvtjl. § 22, jf Ot. Prp. Nr. 29 (1988-89) s. 85-86?

– Synes å kreve at ”det forhold det klages på i noen grad konkretiseres gjennom angivelse om hva feilen består i”

• Som forbrukerlov bør kravet ikke være strengere i fkjl.– Gode grunner for at lovene tolkes i strid mot sin tekst og forarbeider?

– Utenfor forbrukertilfellene bør mangelen må identifiseres på en måte som sannsynliggjør at det foreligger et krav

• Vil kunne være tilstrekkelig å angi hvordan mangelen viser seg dersom dens årsak ikke kan kartlegges i første omgang

– Der reklamasjonen ikke identifiserer mangelen presist vil det kunne oppstilles et krav om at den må følges opp

• Rt. 1992 s. 166

Nøytral reklamasjon - friststart• Kunnskapstidspunktet avgjørende

– Kjl. § 32: ”burde ha oppdaget”– Tfl. § 32: ”fekk grunn til å gjere mishaldet gjeldande”– NS 8405, pkt. 36.6-7: ”burde ha oppdaget”

• Objektivt element – hva skal man ha kunnskap om?– Mangelen eller mangelsvirkningene (faktiske virkninger)

• Men trenger ikke å ha oversikt over de kontraktsmessige virkningene av kontraktsbruddet

– Ikke nødvendig med detaljert kunnskap• Subjektivt element – kunnskap

– Normalt normativt – bevisstgjøring– Faktisk kunnskap eller burde ha oppdaget– Det som observeres må kunne gi grunnlag for en slutning om at

forholdet innebærer et kontraktsbrudd• Men kjøper må ha forutsetninger for å forstå at det er en

mangel/mangelsvirkninger som observeres

• ”Burde ha oppdaget” – forholdet til undersøkelsesplikten– Undersøkelsesplikt pålagt kjøper (ikke i forbrukerkjøp)

• Eks. kjl. § 32– Alminnelig plikt til å undersøke tingen ved/etter levering/overtagelse

• Ingen alminnelig plikt til forundersøkelse– Men kan oppstilles for enkelte kontrakter, se for eksempel avhl. § 3-

10(2)– Forkunnskap = ingen mangel

– Alminnelig aktsom besiktigelse• Kjl. § 32: ”undersøke tingen slik god skikk tilsier”• Kjøperens individuelle forutsetninger av betydning• Avveiningen mot selgerens opplysningsplikt

– Burde et forhold vært oppdaget ved oppfyllelsen av undersøkelsesplikten begynner reklamasjonsfristen å løpe

• Uavhengig av om forholdet ble oppdaget

• Kunnskap – identifikasjon– Der en kontraktspart benytter seg av kontraktshjelpere vil

kontraktsparten kunne identifiseres med deres kunnskap– Sakkyndige medhjelpere får konsekvenser for

kunnskapskravets subjektive element• Kunnskapskravet skjerpes

– Rt. 1998.656 Ullerudåsen borettslag s. 663• ”I forhold til reglene om reklamasjon må byggherren

etter min oppfatning identifiseres med sin sakkyndige medhjelper. Dersom denne har oppdaget eller burde ha oppdaget en mangel, vil byggherren ikke kunne gjøre gjeldende at han selv verken kjente til eller burde ha kjent til mangelen”.

Nøytral reklamasjon – fristens lengde• Generelt – ”innen rimelig tid”

– Konkret vurdering• Forbrukerforhold – fkjl. § 27(2)

– ”Denne fristen for å reklamere kan aldri være kortere enn to måneder fra det tidspunkt de forbrukeren oppdaget mangelen”

– 6 måneder for lenge?– I faresonen mellom 3-4 måneder?

• Strammere frister i næringsforhold– Agl. § 8, 2. ledd: Den andre part må få underretning ”uten

ugrunnet opphold” for at krav om erstatning ikke skal mistes– NS 36.7, senere reklamasjon: ”uten ugrunnet opphold”– Stramme frister vanlig i profesjonelle forhold– Strengere vurdering

Spesifisert reklamasjon - generelt• Nøytral reklamasjon gjør realdebitor klar over

kontraktsbruddet – men klargjør ikke hva slags sanksjon som vil bli påberopt

• Spesifisert reklamasjon stiller krav om angivelse av sanksjonen

• Krav om spesifisert reklamasjon oppstilles kun for enkelte sanksjoner– De økonomiske reaksjonene krever generelt ikke

spesifisert varsel• Må mao alltid holde åpent for krav om prisavslag og

erstatning

Spesifisert reklamasjon - begrunnelse• Heving og omlevering

– Kontraktsbruddsanksjoner som vil ramme misligholder hardt

– Kontraktsparten bør tidlig gjøres oppmerksom på at den mest byrdefulle sanksjon vil kreves

– Behov for så tidlig som mulig avklare kravet– Særlige krav til begrunnelsen bør stilles

• Retting– Uklar begrunnelse

• Krav på oppfyllelse– Utslag av den alminnelige passivitetsregel

Spesifisert reklamasjon - hjemmelsgrunnlag

Realdebitors forhold

• Heving– Mangel

• Lovgivningen: ”innen rimelig tid” (eller sammen med nøytral reklamasjon)

– Kjl. § 39, avhl § 4-13, pakkereisel. § 5-1(2)• Rt. 1999.408 Garasje-dommen

– Slår fast at det gjelder et alminnelig prinsipp om spesifisert reklamasjon ”innen rimelig tid”

– Varsel 3 ½ måned etter kunnskapstidspunktet: ”utvilsomt reklamert for sent når hevningserklæringen”

• Forbrukerkjøpsloven pålegger ikke krav om spesifisert reklamasjon

– Illojal passivitet kan føre til kravsbortfall i tilfelle forbrukeren venter svært lenge med å fremme et krav

Realdebitors forhold (fortsettelse)

– Forsinkelse: Nødvendig å skille mellom før og etter forsinket levering

• Før levering (svevende forsinkelse)– Ikke noe generelt krav om reklamasjon– Ved hevning etter bustadl § 20 kreves melding før

overtagelse• Etter levering (levert for sent)

– Reklamasjonsplikt– Kjl § 29: Spesifisert varsel rimelig tid etter at kjøper fikk

vite om forsinket/faktisk leveringstidspunkt– Heving p.g.a. forsinkelse kan være utelukket etter

levering, bustadl. § 20, 1. ledd, 2. pkt, husll § 2-12, 3. ledd

Realdebitors forhold (fortsettelse)• Retting og omlevering

– Retting som aktiv beføyelse (realdebitor krever avhjelp)• Kjl § 35, avhl. § 4-11: Sammen med nøytral

reklamasjon eller rimelig tid deretter• Hvtjl., bustadl.

– Ikke krav om melding– Retting nærliggende og nøytral reklamasjon dekker

behovet for varsel– Retting som passiv beføyelse (realkreditor møter krav om

andre misligholdsbeføyelser med avhjelp)• Selgeren tilbyr aktivt, men ikke eget krav til meldingen

Realdebitors forhold (fortsettelse)• Krav på oppfylllese

– Kjl. § 23(3), avhl. § 4-2(2), hvtjl. § 14(2) – realkreditor taper krav på oppfyllelse dersom han/hun venter ”urimelig lenge”

– Utslag av den alminnelig passivitetsregel• ”Urimelig” vil normalt være illojal

• Erstatning– Ingen generell plikt til spesifisert varsel

• Jf. ovenfor om økonomiske reaksjoner– Unntak: Agl § 8, 2. ledd

• Krav om erstatning må meldes ”uten ugrunnet opphold”

Realkreditors kontraktsbrudd• Heving

– Ikke nødvendig å reklamere dersom betaling eller medvirkning ikke har funnet sted

– Når betaling har funnet sted:• Melding må være sendt før kunnskap om betaling eller

medvirkning – Kjl. § 59, avhl. § 5-7(1), hvtjl. § 43(2), bustadl. § 57(3)

– Agl. § 27(2): uten ugrunnet opphold• Ytelsens karakter

• Rett til oppfyllelse ved å kreve betaling– Selger fastholder og krever betaling– Er tingen ikke levert taper selger krav på oppfyllelse dersom

han/hun venter urimelig lenge med å kreve oppfyllelse• Kjl. § 52(3), avhl. § 5-2(1)(3)

Realkreditors kontraktsbrudd (fortsettelse)• Erstatning/renter

– Ingen krav til spesifisert reklamasjon– Krav som må forventes– Unntak: Agl. § 8, 2. ledd: Uten ugrunnet opphold

Unntak fra reklamasjonsplikt ved grov skyld hos kontraktsparten• Kjl. § 33, avhl. § 4-19(3), hvtjl. § 22(3), bustadl. § 30, 4.

ledd, NS 8405 pkt. 36.8• Begrunnelse

– Utslag av det alminnelige prinsippet om at ansvarsbegrensninger ikke gjelder ved grov skyld eller uredelighet

– Kontraktspart ikke verneverdig• Unntaket gjelder både nøytral og spesifisert reklamasjon• Når foreligger grov skyld

– Mer enn uaktsomhet– Men ikke krav om bevisst risikotagen– Helhetsvurdering av relevante omstendigheter

• Konsekvensene av kontraktsbruddet• Brudd på offentlige sikkerhetskrav• m.v.

Relative reklamasjonsfrister og læren om realitetsdrøftelser• Innsigelse om mangelfull reklamasjon går tapt der realdebitor

har begitt seg inn på drøftelser av realiteten• Utviklet i rettspraksis

– Rt. 1910.790, Rt. 1920.831, Rt. 1928.980, Rt. 1935.1014, Rt. 1937. 3123, Rt. 1949.961, Rt. 1957.323, Rt. 1958.591, Rt. 1960.12, Rt. 1960.143

– Rt.1984.962: Alminnelig kontraktsrettslig prinsipp• Begrunnelse

– Kutyme, Rt. 1920.831• ”Almindelig princip” blant næringsdrivende ”at en sælger, som til

kjøperens reklamation av mangler ved en vare eller dens levering imøtegaar de fremkomne anker uten at paastaa at der er reklamert for sent, kan ikke ved senere leiligher rettelig gjøre denne innsigelse gjeldende mot kjøpers protest” (henviste også til Rt. 1910.790)

– Lagt læren om realitetsdrøftelser til grunn uten å begrunne denne nærmere senere

• Det grunnleggende hensyn bak regelen ikke formulert klart

– Utslag av konkludent atferd?• Rt. 1984.962 kan peke i den retning• Hagstrøm kritisk til en avtalerettslig synsvinkel• Reklamasjonsreglene bygger ikke på en avtalekonstruksjon

– Gitt avkall på sitt krav• Men på passivitetsbetraktninger• Bortfall på grunn av realitetsdrøftelser bør også begrunnes i

passivitetsbetraktninger– Bør ikke gis annen begrunnelse

• Kan også begrunnes i lojalitetskravet e.m.m.– Bør rydde opp i situasjonen så fort som mulig

• Rimelighet?– Utviklet under kjøpsloven av 1907 med strenge reklamasjonsregler– Ikke samme behov lener å komme kjøperen til unnsetning

• Hva med innrettelsesbetraktninger?– Konklusjon: Fasettert begrunnelse

• Kravet til realitetsdrøftelse– Reklamasjonen må ikke ha vært avvist som mangelfull

• Avvisning av reklamasjon som mangelfull står seg selv om man siden prøver å finne en minnelig løsning

– Rt. 1922.153– Realiteten i det fremsatte krav må ha vært reelt drøftet

• Rt. 1940.740: Ikke nok at reklamasjonen er avvist som grunnløs uten at det spesifiseres at den er for sent fremsatt

• Diskusjon om det foreligger kontraktsbrudd eller forhandlinger om minnelig løsning

• Simonsen JV 1999 s. 5-6– ”Poenget må være at fristinnsigelsen ikke går tapt dersom

debitor har foretatt en vanlig, hensynsfull behandling av reklamasjonen. Dersom debitor i en rimelig periode etter reklamasjonen foretar avklaringer av mangelspørsmålet, og deretter framfører sine realinnsigelser, bør ikke dette lede til bortfall av rettigheter. Langvarige forhandlinger, kanskje ispedd enkelte utbedringsforsøk, vil derimot sette fristinnsigelsen i fare”

Absolutte reklamasjonsfrister• Fremstår som foreldelsesregler• Men formelt sett ikke foreldelsesregler

– Foreldelseslovens regler gjelder side ved side med de absolutte reklamasjonsfrister

– Foreldelse skiller seg fra absolutte reklamasjonsfrister• Fristberegningen (delvis)

– For eksempel lengstefrist på 13 år• Foreldelse medfører absolutt tap av alle rettigheter• Ikke unntak for grov skyld• Avbrytes ved stevnning, ikke varsel

– Avbrutt frist for absolutt reklamasjon fører ikke til at foreldelsesfristen avbrytes

• Likheten med foreldelse vektlagt av Høyesterett– Rt. 1960 s. 143 om realitetsdrøftelse ved absolutt reklamasjon

• ”Etter min mening må spørsmålet for denne frists vedkommende prinsipielt bedømmes på samme måte som ved en vanlig foreldelsesfrist, og det må anses fastslått ved rettspraksis at skyldneren i alminnelighet ikke forspiller sin adgang til å påberope foreldelse ved å innlate seg på spørsmålet om fordringens reelle berettigelse”

Begrunnelse

• Foreldelsessynspunkter• Status quo prinsippet: Et forhold som har satt seg

skal det ikke rippes opp i• Innrettelsessynspunktet• Hvorfor absolutte reklamasjonsfrister i tillegg til

foreldelse?– Bevissikring– Unngå spekulasjon i markedssvingninger– Avklaring før foreldelse kan være ønskelig, særlig i profesjonelle

forhold– Foreldelsesreglene rene preklusjonsregler, gir ikke uttrykk for en

avveining mellom hensynet til realdebitor og hensynet til realkreditor

• Hjemmelsgrunnlag– Lovgivning/avtale

• Forlenget reklamasjonsfrist krever uttrykkelig avtale– Ikke alminnelig kontraktsrettslig prinsipp/regel

• Positivrettslig karakter utelukker analogisk anvendelse• EKS: Kjøpsloven av 1907 anvendt analogisk på

eiendomskjøp, men ikke den absolutte reklamasjonsfristen, Rt. 1981.445

• Fristutgangspunktet– Kjl., avhl., bustadl: ”overtok”/”overteke”/”overtakinga”

• Besittelse• Ikke det samme som ”levering”

– Hvtjl.: ”avslutning av oppdraget”

• Fristens lengde– Kjl. § 32: 2 år– Fkjl. § 27, hvtjl. § 22(2): 2 år, men 5 år hvis tingen skal

vare vesentlig lengre– Avhl § 4-19(2), Bustadl. § 30: 5 år

• Det gjelder ikke noen lære om realitetsdrøftelser i forhold til absolutte reklamasjonsfrister– Rt. 1960.143

• ”på samme måte som ved en vanlig foreldelsesfrist … [der] skyldneren i alminnelighet ikke forspiller sin adgang til å påberope foreldelse ved å innlate seg på spørsmålet om fordringens reelle berettigelse” (s. 146)

Bortfall av krav som følge av passivitet• Supplement til reklamasjonsreglene

– Eksempel: Nøytral reklamasjon avgis rettidig, men følges ikke opp– Og foreldelsesreglene

• Dobbelt karakter– Kan ses på som et uttrykk for en rettslig disposisjon

• Konkludent atferd– Selvstendig rettsfaktum som tillegges vekt uavhengig av partsviljen– Begge aspekter kan virke sammen

• Konkludent atferd– Man gir ved sin atferd den annen part grunn til å tro at kravet er falt bort– Eksempel på konkludent atferd: Rt. 1992.295– Eksempel på at konkludent atferd ble avvist: Rt. 1998.398

• Selvstendig rettsfaktum: Illojal passivitet fører til kravsbortfall– Passivitetssanksjon– Kreditor kan ikke vente urimelig lenge med sitt krav

• Kombinasjonen konkludent atferd og passivitet: Realitetsdrøftelse

Foreldelse av misligholdskrav• Foreldelsesfristens utgangspunkt

– ”fra den dag misligholdet inntrer”, § 3 nr. 2– For skjulte mangler inntrer misligholdet ved levering

• Rt. 2002.s. 696: ”Det er tale om eiendommer som er har en mangel ved at grunnen var så sterkt forurenset at byggearbeidene ble fordyret. Mangelen forelå ved overleveringen, og selv om kjøperne på dette tidspunkt var ukjent med den, var de rettslig sett ikke avskåret fra straks å fremme sine erstatningskrav. At mangelen den første tiden var skjult, medfører ikke at foreldelsen utsettes, jf. Blant annet Ot.prp. Nr. 38 (1977-78) side 53-54, men kan føre til at tilleggsfristen i foreldelsesloven § 10 blir aktuell” (s. 704).

• Rt. 2006 s. 1705: Det fristutgangspunkt som loven oppstiller, er objektivt bestemt. Det innebærer at fristen begynner å løpe selv om fordringshaveren ikke har kjennskap til kravet – også om det foreligger såkalt skjult feil eller mangel” (avsnitt 41).

– Foreldelsesfristen for erstatningskrav: Ved mislighold eller når skaden inntrer?

• Ved mislighold, Rt. 2006 s. 1705, jf. også Rt. 1998 s. 656• Ved rådgivningstjenester begynner fristen først å løpe når

tap er inntrådt– Rt. 2000 s. 679: Ikke ved tidspunktet for uaktsom finansiell

rådgivning, men da pengeplasseringen ble foretatt. Færst da er kravet ”inntrådt”

– Se også Rt. 2002 s. 286– Foreldelsesfristen for krav som følge av hevning (for eksempel

tilbakebetaling)• Hagstrøm: Løper formodentlig fra det tidspunkt det

foreligger vesentlig mislighold, under henvisning til Rt. 2000 s. 679

• Men etter Rt. 2006 s. 1705 fra misligholdstidspunktet?

• Foreldelsesfristens lengde– 3 år, jf. § 2– Tilleggsfrist i § 10, nr. 1

• Friststart– ”Dersom fordringshaveren ikke har gjort fordringen

gjeldende fordi han manglet nødvendig kunnskap om fordringen eller skyldneren, inntrer foreldelse tidligst 1 år etter den dag da fordringshaveren fikk eller burde skaffet seg slik kunnskap”.

– Må ha nok kunnskap til å kunne gå til fullbyrdelsessøksmål» Mao annet kunnskapskrav enn i forhold til reklamasjon

• Lengde, jf. § 10, nr 4– ”Foreldelsestiden kan ikke forlenges etter denne paragraf

med mer enn til sammen 10 år.”– Regnet fra utløpet av den alminnelige foreldelsesfrist

» Maks 13 år

• Fristavbrudd– Erkjennelse, § 14– Rettslige skritt, § 15