Retningslinjer for masteroppgaver i samfunnssikkerhetstudent.uis.no/getfile.php/Studentsider/Studieinformasjon... · Web viewTeori – teoretisk perspektiv og tilnærming Metode –

Retningslinjer for masteroppgaverInstitutt for medie-, kultur- og samfunnsfag

Samfunnssikkerhet og endringsledelse

Vedtatt i instituttstyret okt. 2014, justert mai 2017

Innhold

1. Innledning.....................................................................................................................................11.1 Formål...............................................................................................................................11.2 Valg av tema.....................................................................................................................1

2 Formelle forhold............................................................................................................................22.1 Grunnlag.................................................................................................................................22.2 Uttak av oppgaven og oppnevning av veileder......................................................................22.3 Eventuell klausul på oppgaven...............................................................................................22.4 Innlevering..............................................................................................................................32.5 Omfang og layout på oppgaven..............................................................................................5

3. Utarbeidelse av prosjektskissen - forskningsdesign.....................................................................53.1 Valg av oppgavetype..............................................................................................................8

4. Veiledning til skriving av oppgaven.............................................................................................84.1 Disposisjon............................................................................................................................94.2 Bruk av referanser................................................................................................................114.3 Om språkbruk.....................................................................................................................124.4. Praktiske råd.......................................................................................................................13

5. Bruk av personopplysninger.......................................................................................................145.1 Innledning............................................................................................................................145.2 Hensyn som skal ivaretas for å unngå meldeplikt...............................................................15

6. Bedømming av oppgaven...........................................................................................................166.1 Karakterskala.......................................................................................................................176.2 Kriterier for bedømmelse.....................................................................................................18

Retningslinjer for masteroppgaver i samfunnssikkerhet og endringsledelse

1. Innledning

1.1 FormålDisse retningslinjene er veiledende for hvordan en masteroppgave bør utvikles i et samarbeid mellom student og veileder. Det er viktig å ikke bli så sterkt bundet av retningslinjene at originalitet og kreativitet blir borte. Som student finner du forhåpentlig støtte til planlegging og gjennomføring av mastergradsoppgaven igjennom dette dokumentet, og beskrivelse av formelle krav når det gjelder form og innhold vedrørende det skriftlige arbeidet som skal leveres. Deler av retningslinjene er ment som råd og anbefalinger som du kan bruke, men du er ikke bundet av på samme måte som de formelle kravene. Alternative arbeids- og dokumentasjonsformer kan evt. avtales med veileder.

Det er viktig, både for student og veileder, å etablere et godt samarbeid om gjennomføringen av prosjektet. Retningslinjene gir rammer og visse føringer for rollen som veileder. Retningslinjene et dermed ment som et felles referansepunkt for student og veileder, og vil forhåpentlig kunne bidra til klarhet rundt de respektive rollene.

Den tredje målgruppen for dette dokumentet er sensor. I kap. 5.1 er det gitt en beskrivelse av veiledende retningslinjer for karakterfastsetting. Videre er det i kap. 5.2 vist til kriterier for bedømmelse. Som student bør du sette deg inn i hele dokumentet med tanke på planlegging og gjennomføring av arbeidet med masteroppgaven.

Skjemaer du kan ha behov for i gjennomføring av masteroppgaven, foreligger som elektroniske vedlegg på studentsidene.

1.2 Valg av temaDet er viktig å tenke på et tema for oppgaven i god tid før arbeidet skal påbegynnes. For de fleste krever det lang tid å bestemme tema, og å tenke ut et gjennomførbart opplegg. Det er en modningsprosess der flere ideer prøves ut og forkastes eller endres. Ha derfor masteroppgaven i tankene underveis i studiet. Har du konkrete forslag til tema kan det være lurt å ta kontakt med faglærer(e) for å diskutere temavalg. Faglærere vil også prøve å være behjelpelig med forslag til tema for masteroppgaven, men bare hvis du selv er aktiv, eller griper mulighetene når de eventuelt melder seg. Dersom temaet for oppgaven er knyttet til en bestemt virksomhet (bedrift, offentlige etater, institusjoner e.l.), skal kontakten skje gjennom personlig henvendelse fra studenten selv eller fra vitenskapelig ansatte ved universitetet. Tematisk innretning av oppgaven vil i noen grad måtte tilpasses hvem som er faglig ansvarlig og hvem som skal være veileder for oppgaven. Når tema er valgt, skal det utarbeides en skisse for gjennomføring av oppgaven. Utformingen av skissen kan skje i samråd med en faglærer eller en av våre eksterne veiledere. (Se kapittel 3)

Mange får viktige input for masteroppgavetemaet sitt igjennom valgfagene. Så ha gjerne

1


masteroppgaven med i tankene ved valg av emner, og underveis i arbeidet med disse emnene.

Tredje semester i ordinært studieløp gir gode muligheter for å avklare og operasjonalisere tema for oppgaven. Metodefagene og oppgaveseminaret er lagt til dette semesteret. I løpet av oppgaveseminaret utarbeider du prosjektskissen for masteroppgaven – noe som danner utgangspunkt for tildeling av veileder.

2 Formelle forhold

2.1 GrunnlagMasterstudiet er normert til 2 år (120 studiepoeng). Masteroppgaven er normert til 30 studiepoeng. Det tilsvarer ca 5 måneders fulltidsarbeid. Alle masteroppgaveprosjekter skal ha en faglig ansvarlig, og vedkommende skal normalt være ansatt ved UiS. Før det er oppnevnt veileder, er det emneansvarlig for masteroppgaveemnet som er faglig ansvarlig.

2.2 Uttak av oppgaven og oppnevning av veileder. Formelt er masteroppgaven et emne i studieprogrammet (MENMAS eller MSAMAS). Inntil 2 studenter kan skrive masteroppgave sammen. Som for andre emner melder en seg opp til eksamen ved å bekrefte utdanningsplanen. For vårsemesteret må dette gjøres innen 1. februar, med innleveringsfrist 15. juni. For høstsemesteret må dette gjøres innen 1. september, med innleveringsfrist 15. januar. For å ta ut masteroppgaven må minst 60 studiepoeng av masterstudiet være fullført. Obligatoriske metodefag må normalt være fullført før innlevering av masteroppgaven.

For å få oppnevnt veileder må det leveres en prosjektskisse. Frist for innlevering av prosjektskissen annonseres på oppgaveseminarets it’s learning side. Prosjektskissen leveres til emneansvarlig i henhold til instruks (via it’s:learning). Emneansvarlig bruker prosjektskissen som grunnlag for oppnevning av veileder. Den som oppnevnes som veileder skal godkjenne skissen. (Les mer om utarbeiding av prosjektskissen i kapittel 3).

Studenter som ikke følger ordinært studieforløp leverer prosjektskissen semesteret før arbeidet med oppgaven starter for fullt.

2.3 Eventuell klausul på oppgavenForskning skal i utgangspunktet være åpen og tilgjengelig for offentligheten. Dersom spesielle hensyn tilsier det, kan masteroppgaver holdes tilbake fra offentligheten i et visst antall år, vanligvis 2 år, men aldri permanent. Klausul skal være avklart med veileder og emneansvarlig lærer før innlevering av oppgaven.

For oppgaver som utføres ved en virksomhet, kan det være hensiktsmessig å inngå avtale mellom UiS v/ faglig ansvarlig og bedrift/institusjon. Avtalen bør regulere særlige forhold som

2


gjelder publisering, for eksempel båndlegging. Ta kontakt med emenansvarlig for kontrakt om «avtale om båndlegging av masteroppgaven».

Skal oppgaven holdes midlertidig tilbake fra publisering, skal side 2 (vedlegg) printes på rødt papir. Det skal oppgis hvor lang tid klausulen gjelder for.

2.4 InnleveringOppgaven leveres til instituttekspedisjonen i to innbundne eksemplarer (unngå spiralrygg/ringperm for papirutgaven).

Oppgaven skal også leveres digitalt på Inspera som pdf-fil. Fristen for innlevering er 15. juni innen klokken 23:59. Dette skal være den samme versjonen som leveres på papir.

Oppgaven må leveres på papir og i Inspera for å kunne godkjennes.

Oppgaven skal via biblioteksystemet være tilgjengelig for interesserte brukere, og skal registreres i ”BRAGE” (bibliotekets database) av hver enkelt student. Se fremgangsmåte på bibliotekets nettside om innlevering av masteroppgave. http://www.uis.no/bibliotek/studiehjelp/elektronisk-innlevering-av-masteroppgaver-til-biblioteket-article77078-8344.html

Studenten lager sin egen forside. På side 2 av masteroppgaven settes inn utfylt skjema, se vedlegg.

Studenten skal selv skrive inn og lagre masteroppgavens tittel på studentweb under utdanningsplan del 2. (Trykk på blyantikon ved masteroppgaven). Dette må gjøres før oppgaven leveres inn.

Frister/antall forsøk/utsatt innleveringEn masteroppgave kan som hovedregel bare leveres inn én gang. Frist for innlevering av masteroppgave er 15. juni i fjerde semester. Frist for å trekke seg fra eksamen/innlevering er 1.april – gir ikke bruk av forsøk (se Forskrift om eksamen § 2-9 nr. 6). Dersom trekkfristen ikke er overholdt, eller det ikke er innvilget utsatt innleveringsfrist (se nedenfor), vil manglende innlevering telle som bruk av et forsøk. Utsatt innlevering innebærer ikke veiledning utover opprinnelig tildelt veiledningsressurs.

For alle søknader om utsatt innleveringsfrist gjelder følgende:

Det kan søkes om utsatt innleveringsfrist for kandidater som har gyldig grunn. Som gyldig grunn regnes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn. Universitetet behandler og avgjør i hvert tilfelle hva som kan godkjennes som gyldig grunn. Dersom gyldig dokumentasjon ikke er levert administrasjonen innen fastsatt frist, vil kandidaten bli

3

http://www.uis.no/bibliotek/studiehjelp/elektronisk-innlevering-av-masteroppgaver-til-biblioteket-article77078-8344.html

http://www.uis.no/bibliotek/studiehjelp/elektronisk-innlevering-av-masteroppgaver-til-biblioteket-article77078-8344.html


registrert med et forsøk. Forhold knyttet til for eksempel arbeid ved siden av studiene eller lang bestillingstid på litteratur/utstyr regnes ikke som gyldig grunn1.

Begrunnet og dokumentert søknad (med legeattest eller lignende) må foreligge senest 3 uker før innleveringsfristen2. Dersom forholdet som danner grunnlaget for søknad om utsatt frist oppstår etter dette tidspunktet, skal dokumentasjonen leveres fakultetet senest 5 dager etter innleveringsfristens utløp. Etter dette tidspunktet vil kandidaten bli registrert med et innleveringsforsøk.

1. Ved behov for inntil 4 ukers utsatt innleveringsfristDersom vilkårene for utsatt innleveringsfrist er oppfylt, kan studenten i samråd med veileder og emneansvarlig søke fakultetet om forlenget frist. Det kan da innvilges inntil 4 ukers utvidet tid. (§2-11 nr.8 – det søkes på samme vilkår som utsatt eksamen §2-11 nr. 1).

2. Ved gyldig fraværKandidater med gyldig fravær etter § 2-11 nr. 1. har rett til konteeksamen (1.desmeber). Dokumentasjon skal være administrasjonen i hende innen 5 dager etter hjemmeeksamenens innleveringstidspunkt. Gyldig fravær regnes ikke som et forsøk. Studenten må selv melde seg opp til konteeksamen innen 1. september. Husk samtidig å betale semesteravgift og semesterregistere deg på studentweb.

3. Ved ikke gyldig fraværStudenter som ikke leverer oppgaven innen fastsatt frist, og som ikke har levert dokumentasjon på gyldig fravær, har brukt ett forsøk. Studenten kan da levere ved neste ordinære innleveringsfrist, men vil ikke ha rett på veiledning utover opprinnelig tildelt veiledningsressurs. Studenter må selv melde seg opp til eksamen innen gjeldende frist, godkjenne utdanningsplan og betale semesteravgift.

4. Ved ikke beståttEn masteroppgave som er vurdert til ikke bestått, kan bare leveres inn i bearbeidet form én gang. Denne skal da leveres til tildelt frist (1.desember), og blir tellende som et nytt og siste eksamensforsøk (se Forskrift om eksamen § 2-10 4b).

Det er opp til veileder i hvert enkelt tilfelle å gi instrukser til studenten i forhold til hva som kan godkjennes som en” bearbeidet” oppgave.

5. Trekk underStudenter som trekker seg fra eksamen på innleveringsdagen må møte opp å gjøre dette personlig i administrasjonen (3.etasje EOJ-hus). Studenten vil da ha tilgang til konteeksamen 1. desember. Trekk under gjelder som bruk av forsøk. Du må da søke om nytt og siste forsøk (se Forskrift om eksamen§2-11 3).

1 Viser til vedtak gjort av Utdanningsutvalget om regler og vilkår for godkjenning av gyldig fravær, datert 25.05.16.2 Se vedlegg – Søknadsskjema utsatt innlevering av masteroppgave (IMKS)

4


6. Ved ønske om å forbedre karakterenDekan kan innvilge et andre forsøk dersom en student ønsker å forbedre karakteren. I slike tilfeller kan studenten ikke gis anledning til å bearbeide en tidligere innlevert besvarelse, men må skrive en ny besvarelse på et nytt grunnlag (se Forskrift om eksamen § 2-10 nr.4a). Studenten kan da levere ved ordinære innleveringsfrist (15. juni), men vil ikke ha rett på veiledning utover opprinnelig tildelt veiledningsressurs.

Det er opp til veileder i hvert enkelt tilfelle å komme med instrukser til studenten i forhold til hva som kan godkjennes som” nytt grunnlag”.

7. Dersom studieretten må utvidesDersom søknad om ny innleveringsfrist innebærer endret innleveringssemester, og eventuelt overskrider opprinnelig tildelt studierett, søkes det også om forlenget studietid. Søknaden avgjøres av dekan eller den dekan har bemyndiget. Eventuell forlengelse av studietiden gjøres som endring i studentens utdanningsplan (ref. Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger, § 2-1 nr.5).

2.5 Omfang og layout på oppgaven. Mange studenter etterlyser retningslinjer når det gjelder omfang og kopiering av masteroppgaven. Omfang (antall sider eller ord) er sjelden et spørsmål som tillegges spesiell vekt ved bedømmelse av oppgavene. Kunsten er å tilpasse omfanget til innholdet. Veiledende sidetall er 60-80 sider (eksklusiv vedlegg og litteraturliste) for oppgaver som skrives individuelt. 80 sider tilsvarer ca 30000 ord. For oppgaver som skrives av to studenter er veiledende sidetall 80 sider.

Papirversjonen bør leveres med dobbeltsidig kopi.

3. Utarbeidelse av prosjektskissen - forskningsdesignProsjektskissen er starten på utviklingen av et forskningsdesign. Skissen bør utarbeides i god tid, og arbeidet med å forberede den kan gjerne skje i dialog med en faglærer eller en ekstern veileder. Det er viktig at en så snart som mulig kan komme fra tema og over til en konkret og mest mulig presis problemstilling. Det viser seg at utforming av problemstillingen er vanskelig å få til, og studenten bør derfor bestrebe seg på dette allerede under utarbeidingen av prosjektskissen. Det kan være en god hjelp å se på tidligere masteroppgaver som er utført innen temaområdet en er interessert i. (Forskningsbiblioteket har lagt ut en del oppgaver som kan lastes ned elektronisk i fulltekst).

Du bør også tenke gjennom hvordan du kan hente inn informasjon for å svare på forskningsspørsmålene du ønsker å stille. Hvordan skal respondentene velges ut og kontaktes? Hvordan få adgang til en eller flere virksomheter? Hvilke ressurser krevers for å gjennomføre de

5


nødvendige undersøkelsene? etc. Du må også være forberedt på at det å gjennomføre undersøkelser stiller deg overfor forskningsetiske utfordringer. Det kan for eksempel være nødvendig med tillatelse / konsesjon for å innhente og lagre personopplysninger. Nærmere informasjon om slike forhold finner du på hjemmesidene til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, http://www.nsd.uib.no/personvern/. Noen viktig bestemmelser og råd er sammenfattet i vedlegget ”Om meldeplikt til personvernombudet ved NSD”. Det kan også lønne seg å undersøke på forhånd om det er måleinstrument/ spørreskjema/ intervjuguide/observasjonsopplegg som allerede er utviklet og som kan brukes i oppgaven.

Under utformingen av undersøkelsen (forskningsdesignet) må du ta hensyn til blant annet følgende forhold: Det må være mulig å finne svar på de spørsmålene du stiller Undersøkelsesopplegget må være mulig å gjennomføre i praksis Du må ta stilling til hvilken type forskningsdesign det er aktuelt å bruke - kvalitativt eller

kvantitativt eller en kombinasjon av begge?

Prosjektskissen skal bidra til en klargjøring omkring tema, problemstilling, teoretisk tilnærming og gjennomføring.

En masteroppgave kan ha svært forskjellig form (jfr. kapittel 3.1 nedenfor). Det er viktig at du gjør deg opp en mening om valg av oppgavetype tidlig, siden dette valget i stor grad vil påvirke planleggingen og gjennomføringen av arbeidet. Referanser skal oppgis og skrives i en standard (se avsnitt om referanser).

Prosjektskissen bør normalt inneholde følgende punkter:1. Tittel – hva vil du skrive om2. Bakgrunn – hvorfor studere dette akkurat nå?3. Introduksjon – problemstilling og forskningsspørsmål4. Teori – teoretisk perspektiv og tilnærming 5. Metode – hvordan vil det bli studert?6. Resultater – Hva kan du regne med å finne?7. Diskusjon – Hva kan du allerede i denne fasen se for deg av mulige måter å forklare/tolke

funnene på?8. Referanser (foreløpig).

TittelTittelen bør reise en problemstilling eller et spørsmål (for eksempel – ”Opplever kvinnelige ledere mer stress enn mannlige ledere?” eller ”Hvordan forbedre virksomhet X’s innovasjonsevne?”) og ikke bare være tematisk angitt (f. eks. ”Kjønn og ledelse”).

Bakgrunn I denne delen av prosjektskissen bør du redegjøre for hvorfor du vil studere dette spørsmålet akkurat nå. Du bør sette forskningstemaet ditt inn i en samfunnsmessig sammenheng og vise

6

http://www.nsd.uib.no/personvern/


hvordan det er aktuelt. Denne delen av skissen bør slutte med ”Hensikten med denne oppgaven er…………..”

IntroduksjonIntroduksjonen skal lede opp til og inneholde en mest mulig presis formulering av problemstillingen. Problemstillingen kan bestå flere delproblemstillinger, og kan formuleres som et spørsmål som du ønsker å finne svar på eller som hypoteser. Av problemstillingen kan en også utlede mer konkrete forskningsspørsmål som en skal svare på.

TeoriTeoridelen skal gi en oversikt over den teoretiske tilnærmingen du vil bruke for å besvare problemstilling og forskningsspørsmål. Så langt det er mulig ved utarbeidelsen av en prosjektskisse, bør teoridelen også inneholde en oversikt over relevant litteratur som er egnet til å sette problemstillingen inn i en faglig og teoretisk sammenheng. Det er bare den litteraturen som er aktuell for de spørsmålene som stilles og for den teoretiske tilnærmingen du vil bruke osv., som skal tas med.

Forskningsstrategi og metodeNår du har gått gjennom litteraturen og formulert delproblemstillinger, forskningsspørsmål osv. kan du gå inn på metodespørsmål knyttet til oppgaven / undersøkelsen.

Forskningsstrategier (induktive, deduktive, retroduktive, abduktive) representerer ulike tilnærminger til empiriske undersøkelser. Disse baserer seg på ulike slutningsregler eller «logikker» og gir føringer for hvilke slutninger som kan trekkes ut av en undersøkelse. Du bør derfor spesifisere hvilken forskningsstrategi du har tenkt å bruke.

For metodedelen bør du skrive noe om det du tenker med hensyn til: Hvilken oppgavetype du planlegger å skrive – jfr. punkt 3.1 nedenfor Hvilke metoder du planlegger å bruke for oppgaven / undersøkelsen (kvantitativt /

kvalitativt osv) Kriterier for utvalg av undersøkelsesenheter Opplegg for datainnsamling Opplegg / metode for analyse av data.

En viktig hensikt med metodeavsnittet i skissen er å beskrive, og noen ganger forsvare, hvorfor du vil gå fram på en spesiell måte. En viktig utfordring i forbindelse med metodeavsnittet er å reflektere over sammenhenger mellom teoretiske perspektiver og metodiske valg. En strukturforklaring kan for eksempel kreve et noe annet undersøkelsesopplegg enn hva som vil følge av et mer aktørorientert forståelsesperspektiv.

FramdriftsplanUtarbeid en realistisk framdriftsplan, med tidsangivelser, for gjennomføring av prosjektet.

7


FinansieringDersom det påløper kostnader i arbeidet med masteroppgaven, utarbeid en finansieringsplan. Instituttet har ikke avsatt driftsmidler til gjennomføring av mastegradsprosjekter.

Samarbeid og faglig nettverkLag en oversikt over de personer du eventuelt vil samarbeide med i gjennomføringen av prosjektet. Lag også en oversikt over fagpersoner som de kan trekke på i arbeidet med masteroppgaven.

Prosedyren for tildeling av veileder. Ved innlevering av prosjektskissen er det anledning til å ytre ønske om hvem du skal ha som veileder. Du har ikke krav på å få ønsket ditt oppfylt, men muligheten vil bli undersøkt, og ønsket vil – i den grad det er mulig- bli tatt hensyn til. Emneansvarlig lærer koordinerer prosessen med å skaffe veileder, og foretar innstilling. Instituttleder foretar formell oppnevning.

3.1 Valg av oppgavetype I de fleste oppgaver reiser studenten en problemstilling og forskningsspørsmål som blir

belyst ved å gjennomføre egen datainnsamling (empiri) eller ved å bruke tilgjengelige datakilder som er samlet inn av andre. Dette materialet blir så vurdert og analysert ved hjelp av et eller flere teoretiske perspektiv.

En annen type oppgave kan ha et mer teoretisk siktemål med vekt på teoriforståelse og teroriutvikling. Her kan studenten gi en oversikt og analyse av ulike teoretiske/faglige bidrag omkring en viktig problemstilling, sammenfatte synspunkter og empiriske funn som er gjengitt i litteraturen, gi en status av ”forskningsfronten” innen feltet og trekke opp noen sentrale spørsmål for framtidig forskning.

En tredje type oppgaver kan ta utgangspunkt i hvordan en virksomhet kan utvikles/forbedres. Et eksempel er at studenten kan undersøke hvordan konkrete tiltak eller endringsprosesser medfører endringer i sikkerhetsatferd, etc. Det er da en forutsetning at studenten kan være hospitant eller ha et tilstrekkelig opphold i virksomheten som studeres. En kan også utføre oppgaven i den virksomheten en selv arbeider i. Det stilles da særlige krav til arbeidsmetode slik at en får en nødvendig kritisk distanse til det fenomen en skal studere

Oppgaven kan også leveres i form av vitenskapelig artikkel. For denne varianten er det utarbeidet egne retningslinjer, se vedlegg

8


4. Veiledning til skriving av oppgaven

Veiledningsprosessen bygger på et samarbeidsforhold mellom student og veileder. Omfanget av veiledning til mastergraden ved UiS er normert til et timetall som omfatter 10 veiledningstimer + forberedelse og oppfølging for veileder. Dette er en veiledende norm. I hvert enkelt tilfelle er det mulig for veileder og student å bli enige om hvordan dette skal praktiseres og hvordan en skal vektlegge forholdet mellom muntlig kontakt og dialog i forhold til skriftlige kommentarer og tilbakemeldinger.

I utgangspunktet er veileder kun en rådgiver for studenten. Med utgangspunkt i retningslinjene skal veileder etter beste skjønn sette studenten i stand til å gjennomføre en best mulig oppgave innenfor de rammer og muligheter som foreligger. Veileder skal ikke overta ledelsen av ”skriveprosjektet”, men vise til mulige veivalg underveis og peke på hvilke konsekvenser dette får.

Det er ikke veileders oppgave å innkalle til veiledning eller å mase på studenten. Videre er det en god regel at studenten skal har skrevet noe som et utgangspunkt for samtale/diskusjon.

Veileder bør si fra dersom framdriften er for dårlig og dersom oppgaven står i fare for ikke å bli godkjent.

Dersom studenten ikke er fornøyd med veileder eller synes veiledningen er mangelfull, skal det i første omgang tas opp direkte med veileder. Dersom veiledningen av faglige eller andre grunner ikke fungerer kan både student og veileder ta dette opp med emneansvarlig lærer.

Det gjennomføres også et oppgaveseminar. Dette er frivillig, men studentene anbefales å følge dette. Her utdypes de tema som er behandlet i retningslinjene, det tas opp spørsmål fra studentene som er av felles interesse.

4.1 DisposisjonEn masteroppgave kan skrives på forskjellige måter, og det er derfor vanskelig å sette opp en felles mal for gjennomføring og rapportering. Det er heller ikke ønskelig å detaljregulere hvordan en oppgave skal utformes. På et overordnet nivå bør imidlertid enhver oppgave inneholde noen grunnleggende elementer. Nedenfor er disse samlet i en rekke punkter.

1. Forside(r): Forsiden skal inneholde tittel på oppgaven, forfatter, dato/år, studieretning og navn på institusjon (UiS og evt. samarbeidende bedrift/institusjon). Husk at skjemaet ”Forside - masteroppgave” skal fylles ut og stå på side 1 eller 2.

2. Innholdsfortegnelse: Kapitler og underkapitler med sidetall angis. Er det mange symboler og forkortelser i oppgaven kan en etter innholdsfortegnelsen lage en liste over disse.

3. Sammendrag: Sammendraget bør kunne leses uavhengig av resten av oppgaven, og skal i korthet presentere problemstillingen og skissere hva som er gjort i oppgaven. Også hovedresultater og viktige konklusjoner tas med. Det bør legges ned mye arbeid i å skrive et godt sammendrag - for det er dette de fleste vil komme til å lese. Sammendraget skal være kort.

9


4. Forord: Dersom man ønsker å takke institusjoner og/eller personer som har vært til stor hjelp under arbeidet med masteroppgaven, kan dette gjøres i et forord. I forordet kan du være personlig og uformell.

5. Innledningen av oppgaven bør gjøre rede for hvorfor du har valgt det aktuelle temaet. Du må begrunne hva som er formålet med oppgaven og hvorfor dette temaet er viktig å studere akkurat nå. Gjennom innledningen bygger du opp argumenter for temavalg og retter fokus inn mot den problemstillingen som er valgt. Denne problemstillingen danner grunnlaget for den teoretiske delen. I den innledende delen bør du også gjøre rede for den sammenheng eller kontekst som studien gjennomføres i. Det kan være en samfunnssektor, en næring, en gruppe av virksomheter eller individer, etc. Videre bør du kort beskrive hva oppgaven går ut på, hva som skal utføres - hva som er gjort (studier, litteratursøk, intervjuer osv.), og hvordan rapporten er bygget opp.

6. Det er viktig å gjøre rede for teorigrunnlaget du bygger på, og som regel er det hensiktsmessig å presentere dette i en egen del eller et eget kapittel. I denne delen viser du at du har klar bevissthet om det eller de perspektivene du orienterer deg ut fra, og hvorfor du har valgt nettopp dette teoretiske ståstedet. Du skal kun presentere perspektiver, teorier og begreper du benytter eller posisjonerer deg i forhold til. Og det er viktig å legge presentasjonen opp slik at «teorikapittelet» faller logisk på plass som del av oppgaven / avhandlingen. Å presentere mer teori eller annen teori enn du bruker, har ingen hensikt, og kan være grunnlag for trekk ved sensur av oppgaven.

7. Dernest bør en gjøre rede for arbeidsform og metoder som er anvendt i oppgaven. Det dreier seg ikke om å gjengi lærebokstoff om metode, men å vise hvordan en selv har lagt opp undersøkelsen ved å ta hensyn til metodiske krav. De valgene som er foretatt for eksempel av et utvalg av virksomheter eller av informanter kan begrunnes både teoretisk/metodisk og ut fra praktiske hensyn.

8. Det bør være en presentasjon av resultater fra det innsamlede datamaterialet og de analysene som er gjennomført. Denne presentasjonen må avstemmes i forhold til arbeidsmetodikk, om det er egne data eller data fra sekundære kilder, om det bearbeides med kvalitative eller kvantitative metoder, etc. Bruk gjerne tabeller (med tekst over) og figurer (med tekst under). Referer til modeller og litteratur i teoridel. I mange tilfeller er det naturlig å diskutere og kommentere resultatene fortløpende. Da kan det være aktuelt å slå sammen kapitlene om resultater og diskusjon.

9. I drøftingen av resultater og funn bør du anvende det teoretiske perspektiv som er valgt tidligere i oppgaven (ref. pkt.2) og eventuelle hypoteser du ønsker å etterprøve. Drøft mulige feilkilder, og hvilke utslag disse kan ha gitt. En god oppgave er kjennetegnet ved en reflektert diskusjon. Diskusjonen må dreie seg om vesentlige resultater og observasjoner. Gi ikke inntrykk av at du har løst alle detaljer. Vær ærlig - forsøk ikke å skjule egne forenklinger/feiltakelser underveis, som du senere har funnet ut var lite heldige. Gi heller en begrunnelse for valget som er gjort, og kommenter resultatet.

10


10. Til slutt bør du trekke en konklusjon og sammenfatte det du har kommet fram til. Det innebærer at du binder sammen problemstillingen, valg av teori og metoder og vurderer om de resultatene du er kommet fram til svarer på den problemstillingen og de spørsmål som er reist. Husk at de antakelser som ikke blir bekreftet kan være like interessante som de som blir bekreftet.

11. Referanser til litteratur, både i teksten og i litteraturoversikt skal følge en akseptabel standard. Vi anbefaler den som er vist i neste punkt

12. Vedlegg beskriver detaljerte avgrensede deler av rapporten som kan være nyttig å ha med, men som svekker lesbarheten dersom de plasseres i hoveddelen, og som ikke er nødvendige for å forstå sammenhengen. Eksempler på dette kan være en spesiell teori omkring deler av problemstillingen, eller presentasjon av rådata fra deler av datainnsamlingen, spørreskjema, intervjuguide, brev, dokumenter, etc.

Det hjelper på framstilling og klarhet dersom du oppsummerer de enkelte avsnitt og sørger for å binde sammen de ulike delene med korte avsnitt. Det kan ofte være nødvendig med tilpasninger, og dersom du er i tvil, så ta dette opp med faglig ansvarlig eller veileder.

4.2 Bruk av referanserReferanser er en liste over bøker, artikler, manualer osv., som det er referert til i rapporten. Det er viktig å få klart frem i oppgaven hva som er ditt bidrag og hva som er hentet fra kilder. Dersom du gjengir tekst fra for eksempel en artikkel, skal leseren gjøres oppmerksom på dette. Formuleringer som: ”dette avsnittet er i stor grad hentet fra”, ”dette avsnittet er inspirert av” kan brukes for å kunne gi en mest mulig riktig beskrivelse av de faktiske forhold. Dersom man siterer setninger må kilden komme klart frem. Noter kilder etter hvert. Det er ofte vanskelig å spore dem opp senere. Hver referanse skal inneholde tre elementer:

1. Forfatteren(e)s navn

2. Bokens/artikkelens/osv. tittel

3. Utgiveropplysninger

De følgende eksempler viser en vanlig brukt form på referanser.

Bræk, R., m.fl. (1983) Håndbok i systemarbeid. Tapir, Trondheim.

Grahl-Nielsen, O., Stavland, J.T., and Wilhelmsen, S. (1978) Aromatic hydrocarbons in bentic organisms from areas polluted by iranian crude oil. J. Fish. Res. Board Can., 35, 615-623.

Johannesen, K. (1978) Biotester med oljehydrokarboner-metodikk for kontinuerlig ekstraksjon og dosering. Symposium om økotoksikologi. Trondheim Forurensing og Hav., 6.-7. nov., 289-293.

I dette tilfellet inneholder tekstsiteringer navn og årstall, for eksempel (Bræk m.fl. 1983).

Tabeller og figurer: Tabeller og figurer bør plasseres i teksten der de naturlig hører hjemme. Alternativet er å ha noen av dem i Vedlegg. Det er et krav til både tabeller og figurer at disse

11


skal kunne leses og gi entydig informasjon uten at leseren må innhente opplysninger fra et annet sted i oppgaven.

En alternativ form er å sitere referansene i teksten ved å bruke nummer i parentes, for eksempel [1], [2,3] eller [1-3]. Den siste referansen [4], refererer til en bok som er hentet fra internett.

(1) Bræk, R., Hygen, J., Høyseter, S., Johansen, T., og Scott, P., Håndbok i systemarbeid. Tapir, Trondheim, 1983

(2) Johannesen, K. Biotester med oljehydrokarboner-metodikk for kontinuerlig ekstraksjon og dosering. Symposium om økotoksikologi. Trondheim, Forurensing og Hav. 1978 (6.-7. nov.), 289-293.

(3) Grahl-Nielsen, O., Stavland, J.T., Wilhelmsen, S., Aromatic hydrocarbons in bentic organisms from areas polluted by iranian crude oil. J. Fish. Res. Board Can., 1978, 35, 615-623.

(4) Wilde, G.J.S. Target Risk. [online]. Queen’s University Kingston, Ontario, Canada. Tilgjengelig fra: <http://pavlov.psyc.queensu.ca/target/>. [Nedlastet 20/5 -01] 1994.

4.3 Om språkbruk

Ha leseren i sikte: Hvem skriver du for? Tilpass ordvalget etter leseren. Bruk konkrete og kjente ord der du kan. Sløs ikke med ord og bokstaver. Forklar fagord og andre vanskelige ord.

Ha saken i fokus: Del teksten inn etter hovedpoengene. Si én ting om gangen. Bruk bindeordene (og, eller, at m.fl.) bevisst. De viser sammenhengen i teksten. Å skrive er å tenke. Når tanken fram?

Ha øye for teksten: Vær på vakt mot abstrakte formuleringer. Prøv å omformulere dersom du ikke er fornøyd. Smak på setningene. Les dem gjerne høyt. Spør andre om gode språkråd. Få hjelp til korrekturlesing.

12


Ha skriveråd i bakhånd: Skriv fullstendige setninger. Normalt brukes ikke jeg-form Del opp lange og innfløkte setninger. Det er ingen skam å sette punktum. Plasser gjerne verbet tidlig i setningen. Bruk aktiv uttrykksmåte der det passer. Bruk oppdaterte ordbøker og andre veiledningsbøker.

Ha dette i mente: Hold deg til offisielle skriveregler Husk spesielt på å luke vekk ”engelske orddelinger” (f.eks. lamme lår, ananas biter). Bruk norske ord, ikke engelske. Husk til slutt at ”å skrive er å omgås andre”.

«Vi må ikke bare taleslik at tilhørerne kan forstå oss,men slik at de ikke kan misforstå oss.»(Quintilian (ca. 35-100 e.Kr.)

Du finner mer om språkbruk under Norsk språkråd sin adresse http://www.sprakrad.no.

4.4. Praktiske rådTidlig i studiet bør du tenke på:

- Om du skal skrive alene eller sammen med en medstudent (Du kan skrive med en student, men ikke med flere.)

- Om du skal utarbeide oppgaven i samarbeid med en bedrift eller offentlig virksomhet.

Det er en fordel å starte skrivingen av oppgaven så tidlig som mulig. Lag gjerne en foreløpig innholdsfortegnelse for oppgaven. Etter hvert som du arbeider fylles de forskjellige kapitler og delkapitler med stoff. I starten vil teksten ofte være mangelfull og til dels i stikkordsform. Men skriv ned alle idéer og tanker du kommer på underveis. Ellers kan gode idéer fort glemmes. Under arbeidet med en masteroppgave kan man til tider komme inn i frustrerende perioder der alt ser håpløst ut og ingen fremdrift er å spore. Det er da en fordel å kunne ta frem delkapitler som er så å si ferdige.

Ved å fokusere på det endelige sluttproduktet, masteroppgaven, vil du kunne spare verdifull tid og sikre en god kommunikasjon mellom deg og veileder/faglig ansvarlig.

Mange studenter opplever ”dataproblemer”, ofte i forbindelse med store filer. Mye av problemene kan unngås ved å dele opp filer (f.eks. for hvert kapittel), ta sikkerhetskopier ofte, og å begrense store og kompliserte figurer og tabeller i teksten.

Det er viktig at du planlegger arbeidet ditt tidsmessig, og holder rede på hvor du står. En masteroppgave skal også være en trening i å løse en oppgave innenfor en gitt tidsramme. En god arbeidsmåte er å føre journal over samtaler med veileder/kilder, litteratur, undersøkelser,

13

http://www.sprakrad.no/


prøving og feiling.

Før innlevering av masteroppgaven er det viktig å utføre følgende kontrollrutiner:

få ekstern hjelp til korrekturlesing, sjekk at sidetall og henvisninger stemmer, sjekk at alle referanser, tabeller og figurer er tatt med, og at de er korrekt gjengitt og henvist til.

Sjekk spesielt nøye at forside, sammendrag, forord og innholdsfortegnelse ikke inneholder noen feil eller uklarheter.

For øvrig kan Hall, G. (1994) How to write a paper. London BMJ Publishing Group, anbefales som praktisk hjelp.

5. Bruk av personopplysninger

5.1 InnledningAlle forsknings- og studentprosjekt som innebærer elektronisk behandling1 av personopplysningerog/eller manuell behandling av sensitive personopplysninger er meldepliktige til personvernombudet.3 Personopplysninger er informasjon som

1. Direkte kan identifisere enkeltpersoner (som navn, personnummer eller fotografi.)2. Indirekte kan identifisere enkeltpersoner. Dette kan være en kombinasjon av

opplysninger som f. eks alder, kjønn, stilling og bosted. Stemmer på lydopptak kan også være en indirekte personidentifiserende opplysning.

En kan «avidentifiserte» personopplysninger dersom navn, personnummer eller andre personentydige kjennetegn er erstattet med et nummer, en kode, fiktive navn eller lignende, som viser til en atskilt liste med de direkte personopplysningene.

Dersom man anvender personopplysninger i prosjektet, skal det meldes til personvernombudet i NSD4 uavhengig av om slike opplysninger skal publiseres i den endelige oppgaven eller ikke.

Ved manuell behandling av sensitive opplysninger vil dette være meldepliktig dersom3 For en nærmere definisjon av hva som er 1)personopplysninger, 2)sensitive personopplysninger og 3)personregister, se lov om behandling av personopplysninger (heretter personopplysningsloven) § 2 nr1, nr 3 og nr 8.

4 NSD er utpekt av Universitets og høgskolerådet til å være personvernombud for alle universitet og høgskoler i Norge. Det innebærer at NSD på den ene siden skal veilede studenter og forskere ved gjennomføring av forskningsprosjekter slik at de utføres i tråd med personopplysningsloven og helseregisterloven m.fl., og på den andre siden at NSD skal vurdere prosjektene i henhold til lovverket. Samtidig skal NSD bistå deltakere i forskningsprosjekter i forhold til deres rettigheter.

14


personopplysningene lagres og behandles på en slik måte at det faller inn under definisjonenpersonregister. Med elektronisk behandling forstås behandling/lagring på pc, ekstern harddisk eller server eller på skrivbare elektroniske lagringsmedia som CD, DVD disketter, USB/minnepinner etc. Mp3 og andre digitale mediefiler regnes som elektronisk lagret kun hvis de overføres til pc/harddisk/server.Det er utarbeidet egne detaljerte retningslinjer når en skal melde et prosjekt til personvernombudet. Se vedlegg.Det er da viktig å starte planleggingen i god tid da prosjekter skal meldes senest 30 dager før oppstart. På grunn av lang saksbehandlingstid hos NSD, så må en i praksis melde prosjektet tidligere enn dette. Hvis det er i tvil om meldeplikten kan personvernombudet kontaktes for rådgivning, se nettsideadresse med kontaktinformasjon under5.

De følgende retningslinjene viser en fremgangsmåte som oppfyllerpersonopplysningslovens krav, men uten at prosjektet blir meldepliktig.

5.2 Hensyn som skal ivaretas for å unngå meldepliktInnsamling og bruk av personopplysninger i studentarbeider krever samtykke fra denopplysningene gjelder, evt. ansatte i virksomheter, klienter, etc.Bruk av materiale som er innsamlet av andre, observasjonsdata fra offentlige steder ellerpersonopplysninger som er offentlig kjent kan være unntatt samtykkekravet etter en nærmerevurdering, men slikt materiale kan likevel medføre meldeplikt ved elektroniskbehandling/manuelt personregister. Bruk av andres tidligere innsamlede grunnlagsmateriale(for eksempel spørreskjema/intervjuer) vil i utgangspunktet kreve samtykke fra de opprinneligeinformantene hvis materialet skal brukes til et annet formål enn det opprinnelige.Samtykket skal være frivillig, uttrykkelig og basert på tilstrekkelig informasjon om hvaopplysningene skal brukes til, og eventuelle negative konsekvenser av å gi samtykke.Samtykket må ikke registreres/nedtegnes/oppbevares på en slik måte at det kan koblessammen med personopplysningene.

Alle personopplysninger som skal brukes i et studentarbeid skal som hovedregel samles innog lagres manuelt (ikke elektronisk, se over). Det kan brukes opptak til kassettbånd, diktafonereller videoopptak som ikke skjer direkte til eller overføres/lagres på et elektronisk medium somCD, DVD eller harddisk. Datamateriale som overføres til for eksempel pc skal være heltAnonymt (se punkt 10). Elektronisk registrerte opplysninger må ikke kunne kobles til navn ellerpersonnummer via tallkoder el.l. som henviser til et navneregister. Dette gjelder også vedmanuell behandling av sensitive personopplysninger. Ved all behandling av

5 Nettadresse til personvernombudet: http://www.nsd.uib.no/personvern/

15


personopplysninger bør datamaterialet og eventuelle direkte personidentifiserendeopplysninger lagres atskilt.Hvis det skal gjennomføres et intervju med utvalget vil dette ikke være meldepliktig så lengelydopptak ikke lagres elektronisk på pc/harddisk og eventuelle direkte og indirektepersonidentifiserende opplysninger anonymiseres når intervjuene transkriberes. All elektroniskbehandling av datamaterialet vil da være anonymt. For at dette skal være anonymt, måtranskribsjonene heller ikke vise til en kode/nummer som igjen viser til en navneliste.Hvis et spørreskjema skal være anonymt bør åpne spørsmål som kan medføre identifiseringav informantene eller registrering av taushetsbelagt informasjon unngås. Spørsmål ombakgrunnsopplysninger som alder, kjønn, utdanning etc. kan stilles i vide kategorier.Dersom det likevel registreres nok opplysninger til at enkeltpersoner kanvære indirekte identifiserbare i spørreskjemaet, må opplysningene kun registreres i kategorierved overføring til pc, ikke ved overføring av ett og ett skjema. Ved sensitive opplysninger erogså manuell behandling av spørreskjema meldepliktig hvis de for eksempel merkes mednavn eller viser til navneliste.Observasjoner vil ikke være meldepliktige hvis alle identifiserbare opplysninger kananonymiseres ved nedtegning, ved bruk av fiktive navn, aldersgrupper og andre videkategorier.Manuelle notater/registreringer må føres slik at det ikke vil innebære brudd på taushetsplikt ogpersonvern om disse skulle komme bort eller bli kjent for andre. Slike notater/registreringer måoppbevares på forsvarlig måte under prosjektarbeidet, og forutsettes slettet/makulert påforsvarlig måte når arbeidet er avsluttet. Dette er den enkelte students ansvar, og brudd pådette vil være brudd på taushetsplikt og personvernet.

Alle data/opplysninger som overføres fra de manuelle notatene eller opptakene til etelektronisk lagringsmedium skal være fullstendig anonymisert slik at det er umulig å kobleopplysningene til en enkeltperson eller mindre gruppe av enkeltpersoner (for eksempel enfamilie). Dette gjelder både direkte og indirekte identifiserbarhet. 1) Direkte identifiserbarefaktorer er eksempelvis navn, fødselsnummer, adresse, eller bilde. 2) Indirekte identifiserbarefaktorer er eksempelvis alder, spesielle fysiske kjennetegn, sosiale forhold, boforhold, bosted,e-postadresse, spesielle og sjeldne sykdommer eller syndromer etc.. Enkeltvis vil ikkeopplysningene være identifiserbare, men personen kan gjenkjennes ved at ulike opplysningersammenholdes. Alle identifikasjonsfaktorer som ikke er strengt nødvendige av hensyn tiloppgaven bør derfor utelates. Opplysningene må heller ikke kunne kobles mot navneliste overdeltakerne. Hele utskrifter av intervjuer kan overføres til pc/harddisk/server så lenge de er anonymisert i samsvar med disse retningslinjene.Ingen personopplysninger skal lagres på såkalte fellesområder på UiS sine servere. Vedbruk av filutveksling via e-post må aktsomhet utvises slik at data ikke blir

16


tilgjengelig for uvedkommende.Studentene må selv ta ansvar for å tenke igjennom og planlegge eventuell innsamling oglagring av data som omfatter personopplysninger i samråd med veileder.Dette skal gjøres før man setter i gang med intervjuer og datainnsamling.

6. Bedømming av oppgaven

Sensurfristen for masteroppgaven er 12 uker. Det skal være to sensorer, hvorav minst en ekstern, ved bedømmelsen av masteroppgaven. Dersom det er uenighet om karakterfastsettelsen mellom sensorene, er det ekstern sensor som har det avgjørende ordet. Masteroppgaven bedømmes etter en skala fra A – F (se kriterier nedenfor).

6.1 KarakterskalaHovedteksten er hentet fra veiledning fra Universitets- og høgskolerådet

Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier

A Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

Kandidaten formulerer en relevant og forskbar problemstilling. Kandidaten viser et særdeles høyt kunnskapsnivå, med usedvanlig god innsikt i teori og oversikt over relevant litteratur. Begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes sikkert, selvstendig og reflektert i drøfting av problemstillingen. Kandidaten viser et refleksjonsnivå og en faglig forståelse godt over gjennomsnittet og resonnerer og argumenterer klart. Framstillingen er svært godt strukturert, med presis begrepsanvendelse og utmerket språkføring. Korrekt bruk av referanser og kildehenvisninger. Oppgaven kan lett bearbeides til internasjonal publiserbar artikkel

B Meget god

Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

Kandidaten formulere en relevant og god problemstilling. Kandidaten viser meget god innsikt over relevant litteratur. Begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes selvstendig og reflektert i drøfting av problemstillingen med god argumentasjon og et refleksjonsnivå og en faglig forståelse over gjennomsnittet. Framstillingen er godt strukturert, med presis begrepsanvendelse og god språkføring. Korrekt bruk av referanser og kildehenvisninger.

C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

17


Kandidaten formulere en relevant problemstilling, men det er mangler med oppfølging av denne i teori og metodevalg. Kandidaten viser god innsikt over relevant litteratur og forståelse av fagligområdet. Begreper, teorier og empirisk kunnskap brukes i drøfting av problemstillingen. Kandidaten viser en viss grad av selvstendighet, men refleksjonsnivået er noe begrenset. Fremstillingen er tilfredsstillende når det gjelder struktur, språkføring, og presisjon i begrepsbruk. Korrekt bruk av referanser og kildehenvisninger.

D Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

Klargjøringen og drøftingen av problemstillingen er ikke tilfredsstillende. Kandidaten kan gjøre greie for deler av litteraturen omkring temaet, men viser usikkerhet i forståelsen av sentrale faglige temaer og begreper. Kandidaten viser i begrenset grad selvstendighet og kritisk sans i drøftingen. Fremstillingen har klare svakheter når det gjelder struktur, språkføring, og presisjon i begrepsbruken. Mangelfull og begrenset bruk av kildehenvisninger.

E Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

Uklarheter om problemstilling og betydelige mangler med oppfølging og gjennomføring. Kandidaten kan gjøre greie for deler av litteraturen omkring temaet, men viser usikkerhet i forståelsen av sentrale faglige temaer og begreper. Kandiadaten viser i begrenset grad selvstendighet og kritisk sans i drøftingen. Fremstillingen har klare svakheter når det gjelder struktur, språkføring, og presisjon i begrepsbruken. Mangelfull og begrenset bruk av kildehenvisninger.

F Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Kandidaten mangler ferdigheter i å formulere en problemstilling og drøfte denne. Oppgaven inneholder lite relevant empiri. Kandidaten har for overfladisk innsikt i relevant litteratur og viser store hull i kunnskapen om temaet og sentrale faglige teorier og begreper. Fremstillingen er svært rotet, uoversiktlig og uklar.

6.2 Kriterier for bedømmelseDisse kriteriene kan knyttes til krav til innhold av oppgaven.

Formål og problemformulering

Det legges vekt på at studenten med utgangspunkt i et angitt problemområde er i stand til å formulere en avgrenset problemstilling og sette denne inn i et større perspektiv. Det er viktig:

å beskrive det aktuelle problemområdet, dvs angi alle relevante faktorer som er nødvendig for at problemstillingen skal kunne settes inn i et større perspektiv

å presisere formålet med undersøkelsen, dvs angi hvilken innsikt og erkjennelse som skal utvikles

18


å angi en presis problemformulering som er direkte knyttet til formålet å argumentere for valg av forskningsspørsmål (om de fremkommer i innledningen eller i

teorikapitlet) å sette problemformuleringen i en teoretisk sammenheng å drøfte det empiriske felt som må oppsøkes for å kunne analysere

problemformuleringen.

Teoriforståelse og teorianvendelse

Det legges vekt på at studenten kan demonstrere teoretisk overblikk, innsikt i de valgte teorier og er i stand til å benytte disse i analyse av den konkrete problemstilling. Det er viktig:

å demonstrere overblikk over relevante teorier knyttet til problemstilling og empirisk felt å demonstrere innsikt i den valgte teori, dens forutsetninger og anvendelsesmuligheter å fastholde en eller flere teoretiske innfallsvinkler å anvende valgte teorier i analyse av empiriske materiale å bidra til teorikritikk og teoriutvikling.

Metode og analysestrategi

Det legges vekt på at studenten er i stand til å reflektere over metodiske problemstillinger og fastlegge en konkret metode for å besvare de angitte problemer. Det er viktig:

å skille mellom alternative metodiske fremgangsmåter å drøfte valg av forskningsdesign å drøfte og begrunne det konkrete metodevalget å drøfte operasjonalisering av aktuelle variabler å drøfte validitetsmessige og reliabilitetsmessige problemstillinger knyttet til det valgte

forskningsdesign å forholde seg kritiske til egen analyse og metode.

Presentasjon og drøfting av empiri

Det legges vekt på at studenten kan skape overblikk og systematisere et empirisk materiale med henblikk på å analysere den valgte problemstilling. Det er viktig:

å definere og avgrense det empiriske felt å holde fokus på problemstilling, valgt empirisk felt og valgt metode å benytte de valgte teorier til analyse av det empiriske materiale å presentere stoffet i en velstrukturert og analytisk stringent form å forholde seg reflektert til data- og kildegrunnlag å reflektere over sammenhengen mellom datakvalitet, metode og analyse.

Oppgaver som skrives av to studenter forventes å ha et mer velutviklet og omfattende empirisk grunnlag, med en grundig og reflektert analyse, enn oppgaver skrevet av én student.

Sammenhenger, konklusjon og perspektiv

19


Det legges vekt på at studenten kan demonstrere bevissthet om sammenhengene mellom problemformulering, teoretiske perspektiv, analyse og konklusjon. Det er viktig:

å kunne strukturere fremstillingen i en innholdsmessig klar disposisjon at avhandlingens disposisjon er beskrevet og begrunnet at spørsmålene som er reist i problemstillingen besvares og diskuteres i en samlet

konklusjon å diskutere sammenhengen mellom analyse og problemstillingen å reflektere over resultatenes betydning for strategi, organisasjons- og/eller

ledelsesmessige forhold å presentere mulige forskningsbehov som kommer ut av dette prosjektet, gjerne i

relasjon til ekstern validitet.

20

Documents

Retningslinjer for masteroppgaver i samfunnssikkerhetstudent.uis.no/getfile.php/Studentsider/Studieinformasjon... · Web viewTeori – teoretisk perspektiv og tilnærming Metode –