9.-13. juli // suoidnemnu 9.-13. b.

Jeg synes det samiske mangfoldet er noe vakkert som vi br verne om

Mu mielas smi lddjiivuohta lea juoga mii lea ppis ja maid mii berret ghttet

FRAMTIDEN ER BERGET, s. 4FORBUDT RKENBLUES, s. 6

BYSAMER, s. 10

Boahtteigi leabuori hlddus, s. 4

Gildojuvvon sttomeahcce-

blues, s. 6Gvpotsmit, s. 10

2riddu riu 2014

8WJLWWDYROJJRVDGGL5LGGX5LXFestivla AS 9144 Samuelsberg

31.05.2014

riddu@riddu.nowww.riddu.no

Trykk/Prenten: A1 Trykkeri/ Bladet Nordlys

Opplag/Biehkit: 25 500

Distribusjon/Distribuuvdna: Innstikk i Nordlys (24 500 eks.) Nordlys bldi oassin (24 500 biehki)

Redaktr/ Doaimmaheaddji: Kirsti Lervoll

*UDVNXWIRUPLQJ*UDIiODKiEPHQwww.hipphurra.asS. 26-27: Kine Yvonne Berntsen

Redaksjon/ Doaimmahus: Rita Mienna og shild Birkeland

Oversetting/ Jorgaleapmi: Rolf Olsen

Forside/ ovdasiidogovva:Katarina Barruk Fotograf/ Govvideaddji: Evelina Rnnbck

Takk til/Giitu didda5LGGX5LXVWDEHQEDUJLLGH

5LGGX5LXVWWWHVDY5LGGX5LXdorjot:Kulturdepartemeanta/Kulturdepartementet, Smediggi/Sametinget, Romssa fylkkasuokan/Troms fylkeskommune, Givuona suohkan/ Kfjord kommune, Smiraddi/Samerdet, Olgoriikadepartemeanta/Utenriksdepartementet, %iUHQWViOOLQJRGGL%DUHQWVVHNUHWDULDWHWFilm & Kino, KOMP, Frifond, Ymber

Hovedsponsorer/Vldosponsorat: Bladet Nordlys AS, Sparebank1 Nord-Norge/'DYYL1RUJJD6HDVWLQEDNX

Samarbeidspartnere/Ovttasbargoguoimmit: Senter for samiske studier ved universitetet i Troms/ Romssa universitetha - Smi dutkamiid guovdd. Kfjord sprksenter/Givuona smi giellaguovdd, Senter for Nordlige folk/ Davvi lbmogiid guovdds, Troms Fylkesbibliotek/Romssa fylkkagirjerdju, Regnskogsfondet, Ramsalt Lab AS

Hjertebank p Riddusletta?N gjr vi det igjen! Vi inviterer til rets artigste og viktigste festivaluke for feire Spmis fantastiske kulturliv. Programmet spr en lys framtid, med en artistliste smekkfull av unge og lovende samiske talenter. Vi gir publikum det nyeste og fineste som finnes med Ivvrs plateslipp, vinneren av Talang Sverige, Jon Henrik Fjellgrn, Maxida Mrak og Elle Mrj Eira p scenen.

Tidlig i festivaluka kryr det av forventningsfulle og glade Riddubarn. Ungdom fra alle verdenshjrner deltar p NUORAT-camp og gjennom nettverksmter kes fokus og toleranse for urfolkskulturer. En av frontkjemperne for samiske rettigheter, Synnve Persen, har laget ei bestillingsutstilling i anledning Grunnlovsjubileet.

Foran scenen skapes magiske yeblikk der du forfres av eksotisk rken blues og elektrisk pow pow. Nye og gamle venner srger for hli p campen, der noen holder liv i blet og gitaren dgnet rundt. P Riddusletta fr du uforglemmelige opplevelser som varer livet ut!

Vr gjestfrie Riddustab gir alt for at hjertene til artister og publikum skal banke i takt med den energiske Riddupulsen! La det bli akkurat DEG vi treffer mellom 9.-13. juli!

Hjertelig hilsen Kirsti Lervoll, festivalleder

Lagggo vibmu johtileappot Riddu-duolbanis?Dl mii fas dahkat dan! Din mii dl bovdet dn jagi suohttaseamos ja dehleamos festivlavhkkui vai shttit vvudit Smi earggosmahtti kultureallima. Progrmma ujuha uvges boahtteigi, masa gull artistalistu mas leat ahkka dievva attldatlas ja ovdneaddji smi nuorat. Mii addit gehiidasamet ja guldaleddjiidasamet gieskadaamus ja bbmus musihkkavshusa, go mii fllat Ivvrs skearroilbmadeami, Talang Sverige gilvvu vuoiti, namalassii Jon Henrik Fjellgrna, ja vel Maxida Mrak ja Elle Mrj Eira, guet servet lvdi.

rrat festivlavahku guaidit vuorddaeaddji ja ilola Riddu-mnt. Mieht milmmi boahtn nuorat servet NUORAT-camp doaluide, ja fierpmdatoahkkimiiguin olbmuide almmustahttojuvvojit lgolbmotkultuvrrat, ja daid dohkkeheapmi dainna lgiin viidna. Smi vuoigatvuoaid ovddasmanniin okta lea Synnve Persen, guhte lea rhkadan digojuvvon jhusa Vuoolga vvudeami vrs.

Lvddi ovddabealli uoilit dakkr magihkala bottut mat dolvvodit du go gullat eksohtala sttomeahcce-blues musihka ja el-rvnnjat pow pow. Oa ja ovdde ustibat buktet luoitdansadji holololo, go das muhtumat skuot dola ja skiggskahttet gitra geaos jndora. Riddu-duolbanis don muoshat vajldahtekeahtes dhphusaid, dakkriid mat bistet eallimat lohppii!

Min guosselis Riddu-bargoveahka dahk maid juo shte vai artisttaid ja gehiid ja guldaleddjiid vimmut shttet lala Riddu-ravkasiin rattlagaid laggat! Divtte min aiddofal DUINNA deaivvadit suoidnemnu beivviid, ovccdis golbmanuppelogdii!

Vimmola dearvvuoat dinsiidda, Kirsti Lervoll, festivlajoiheaddji

Foto/govva: rjan Bertelsen

4riddu riu 2014

Fremtiden er berget!Det finnes fortsatt samer som kjemper for sin identitet. Jeg synes det samiske mangfoldet er noe vakkert som vi br verne om, sier Katarina Barruk.

Katarina Barruk ble oppdaget som artist i 2012, da hun var rets unge kunstner p Riddu Riu. Hun sier selv at oppmerksomheten hun fikk da, har hatt en stor betydning for hennes vei videre.

Inspirasjonen til musikken hennes hentes gjennom tid til refleksjoner. Om jeg

aldri fr tid til stanse opp og tenke etter, s blir min kreativitet lidende, sier hun. Katarina er umesame og har det umesamiske sprket nrt sitt hjerte.

Katarinas kombinasjon mellom musikk og sprk bidrar til umesamisk revitalisering, noe som er viktig for det samiske mangfoldet. Hun sier at Riddu Riuer en plattform, hvor fellesskapet og mtene mellom mennesker er det som gjr festivalen s viktig. Siden jeg fikk en slik fin mottakelse av Riddu-staben da jeg spilte i 2012, s kjenner jeg meg

p et vis hjemme der. Det skal bli utrolig morsomt f mte publikummet og alle de trivelige menneskene igjen, avslutter Katarina.

rets musikkprogram brer preg av unge, fremadstormende samiske artister. I tillegg til Barruk kan du mte Jon Henrik Fjllgren, Maxida Mrak, Biru Baby/Cyaneed, Elle Mrj Eira, Felgen Orkester og Ivvar. Riddu Riu er stolte av presentere en ny generasjon samiske musikere, og vi tr hevde at framtiden er berget.

Katarina Barruk. Foto/govva: Evelina Rnnbck

5riddu riu 2014

Boahtteigi lea buori hlddus!Ain dlge leat dakkr smit geat rahet ieaset ievuoalgi dohkkeheami ovddas. Mu mielas smi lddjiivuohta lea juoga mii lea ppis ja maid mii berret ghttet, Katarina Barruk dadj.

Katarina Barruk attai dovddus artistan jagi 2012, go son lei Jagi Nuorra Diddr Riddu Riu festivlas. Ie son dadj ahte dat fuopmupmi mii deaividii sutnje lea leama hirbmat dehla su joatkimii ovddas guvlui. Inspirauvnna musihkkii son gvdn go bidj iggi smiehtadeapmi. Jos mun

in astta bissnastit ja smiehtadit, de mu hutkivuohta gill, son dadj. Katarina lea ubmispmela ja atn ubmismegiela rhkisin.

Go Katarina ovttastahtt musihka ja giela, de som lea mielde ealskahttime ubmismegiela, juoga mii lea dehla smi lddjiivuhtii. Son dadj ahte Riddu Riu festivla lea vuou mas searvevuohta ja olbmuid deaivvadeamit dahket festivla nu dehlaan. Dannego Riddu-bargoveahka vuostivlde mu nu liggosit go bohten uojahit festivlas jagi 2012, de dovddan iean juoga ldje gullevaan

dasa. Erenoam suohtas add fas deaivat gehiid ja guldaleddjiid ja buot daid smadhkes olbmuid, Katarina dadj loahpas.

Dn jagi musihkkaprogrmma dovdomearka leat nuorra ovdneaddji smi artisttat. Earret Barruka don shtt deaivat Jon Henrik Fjllgrena, Maxida Mraka, Biru Baby/Cyaneed, Elle Mrjj Eira, Felgen Orkestera ja Ivvra. Riddu Riu lea rmis go shtt buktit ovdan oa smi musihkrbuolvva, ja mii roahkadit uouhit ahte boahtteigi lea buori hlddus.

Jon Henrik Fjellgrn. Foto/govva: Johannes PoignantElle Mrj Eira. Foto/govva: Morten Pettersen

Felgen Orksester. Foto/govva: Anne Rasmus vvirMaxida Mrak. Foto/govva: privat

Ivvr. Foto/govva: Svein Harald LianBiru Baby. Foto/govva: Vegard Krogh

6riddu riu 2014

Bandet Tamikrest ble grunnlagt i 2006, og bor n i eksil i nabolandet Algerie. Der har de bedre muligheter til kjempe for sine rettigheter. De slss med musikk, ikke med vpen. Bandet er en koalisjon av sjangre, med en drivende bluesrock som kjennetegn. Tamikrest vil utvilsomt appellere til de som liker de mer kjente Tinariwen, som spilte p Riddu Riu i 2010.

Festival p vandringFestival au Dsert festivalen i rkenen var frem til 2012 en stor, fargerik attraksjon i Mali, med Tuareg-musikk

som hovedelement. De ekstreme islamistene i omrdet ville imidlertid kneble alle musikalske uttrykk, og festivalen var direkte truet av flere voldelige grupperinger. Arrangrene har imidlertid ikke latt seg stoppe: En Karavane for fred med maliske musikere har tatt festivalen med p flyttefot, og turnert i land med tryggere omgivelser. Riddu Riu opplevde rkenfestivalen da den inntok Oslo World Music Festival sin scene i november 2013. Bookingen av Tamikrest er et direkte resultat av Riddu Riu sitt gode samarbeid med Oslo World.

I sitt eget hjemland blir Tamikrest truet av vpnede opprrssoldater, og fratatt sine instrumenter med en klar advarsel om at livet er det neste som gr. Malis stolte og mer enn tusenrige musikktradisjon er i ferd med raseres av militante islamister, som pstr at Koranen forbyr musikk.

Forbudt rkenblues til Riddu!

Tamikrest. Foto/govva: pressefoto

7riddu riu 2014

Riikkasteaset Tamikrest nammasa uojahanjoavkku itet vearjuduvvon stuibmesoalddhat, ja joavkkus sii leat vldn uojanasaid ja vrren sin das, ahte boahte hvi sii vldet vel heakkage. Mli-riikkala goargadis ja eambbo go duhtjahksa musihkkarbevierru lea duame veahkavlddla islamisttaid geail, geat uouhit dan, ahte Korna gield musihka.

Tamikrest joavku vuouduvvui jagi 2006, ja dl sii orrot bardilis rnnjriikkas Algeriijas. Doppe sii buorebut shttet doarrut vuoigatvuoaideaset oauma ovdii. Musihka sii dasa geavahit, eaige vearjjuid. uojahanjovkui leat mgga gera ovttastuvvan, ja dovdomearka lea uoddjilis bluesrock-musihkka. Tamikrest joavku eahpitkeahtt geasuha sin geat liikojit dovdoset Tinariwen nammasa jovkui, geat uojahedje Riddu Riu festivlas jagi 2010.

Johtti festivlaFestival au Dsert sttomeahci festivla lei gitta jahki 2012 stuorra ivdns geasuheaddji dillavuohta Mali-riikkas, go das lei Tuareg-

musihkka vldodhphus. Guovllu viimmskan islamisttat dhtto dattetge duolbmat buot musikla dovddahusaid, ja festivla mga veahkavlddla joavkku njulgestaga ite. Lgideaddjit eai leat ieaset dattetge daid joavkkuid diktn bissehit. Rfi karavna (kmelridu) mas leat mielde mli-riikkala musihkrat, leat festivlain johtigoahtn, ja dahkan gierdomtkkiid dakkr riikkain main lea oadjebasat dilli. Riddu Riu vsihii Sttomeahccefestivla go dat searvvai Oslo World Music Festivla lvdi skbmamnus 2013. Go Tamikrest-joavku bovdejuvvui, de sivva lea Riddu Riu festivla buorre ovttasbargu Oslo World doaluiguin.

Gildojuvvon sttomeahcce-blues boaht Riddui!

FLG OSS P:facebook.com/osloworld, twitter.com/osloworld &

www.osloworld.no

KJP BILLETTER P: billettservice.no, 7-eleven,

Narvesen & Posten

8riddu riu 2014

Str p barrikadeneI 1979 sultestreiket hun p Eidsvolls plass, omtrent 100 meter fra inngangsdra til Stortinget. I r har hun premiere p sin utstilling i anledning Grunnlovsjubileet.

Vr alles store SV -forbilde, Synnve Persen, er den som gjennom en bestillingsutstilling markerer Grunnlovsjubileet p Riddu Riu. De siste 2-3 rene har multikunstneren arbeidet med utstillingen som har premiere p sommerens festival. Synnve Persen har vrt og er en samfunnsengasjert kunstner. Hun var aktiv under Alta-kampen, og deltok i sultestreik utenfor Stortinget. Hun designet utkastet til det frste samiske flagget, og var hyst sentral da kunstnerkollektivet i Mazi ble opprettet p 80-tallet. Hun har ogs vrt en pdriver for samiske kunstnerorganisasjoner, og har i tillegg til sin egen kunstneriske

virksomhet brukt organisasjoner til synliggjre samiske saker.

Riddu Riu er med i Norges offisielle program for markeringen av grunnlovsjubileet 1814-2014. I samarbeid med Samtidsmuseet ved Senter for nordlige folk presenteres Synnve Persens bestillingsutstilling Terra incognita. Sametingspresident Aili Keskitalo skal pne utstillingen, og hun er full av lovord om dette refulle oppdraget. Jeg tenker det er stor symbolikk i valget av Synnve Persen til denne markeringen, og jeg tror hennes perspektiv p Grunnloven er utfordrende og spennende oppleve, sier Keskitalo.

Fakta SV SV str for jet Smi Vuoia (vis samisk nd) Den samepolitiske utviklingen utover 1970- og 1980-tallet var

en politisk og kulturell oppblomstring uten sidestykke i samisk historie. Denne tida ble ofte kalt SV.

, S og V er bokstaver i det samiske alfabetet som forekommer hyppig i sprket. Kombinasjonen av disse bokstavene fungerte i en periode p 1970-tallet som symbol i det samepolitiske arbeidet.

De tre bokstavene viste seg finne klangbunn i de samer som p forskjellige fronter var involvert i samepolitiske bestrebelser.

SV fikk et omfattende meningsinnhold, og gled inn i sprket som et eget begrep.

SV ble raskt et samlingsmerke for politisk radikale samer SV sto for et alternativt samisk selvbilde, samisk sprk og

kultur var ikke lenger noe man skulle skamme seg over Viser til kilde: http://www.nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.7944432

Duohtadieut SV SV mearkkaa jet Smi Vuoia Smepolitihkala ovdneapmi 1970-logu ja 1980-logu mielde lei

politihkala ja kultuvrrala liiideapmi mii ii lean ovdal leama smi historjjs. Dan iggi dvj gohodit SV.

, S ja V leat smi alfabehtas bustvat mat geavahuvvojit dvj gielas. Did bustvaid oahkki doaimmai muhtun iggi 1970-logus symbolan smepolitihkala barggus.

Duot golbma bustva heivejedje bures daidda smiide geat sierranas surggiin barge smepolitihkala viggamuaiguin.

SV oahki mearkkaupmi attai viiddis, ja ciekkai doaban gillii. SV farga attai politihkalaat radikla smiid

ovttastusmearkan SV ovddastii molssaeavttot smi iegova, smi giella ja kultuvra

ii lean at juoga man dihte olmmo galg heahpanaddat ujuhan gldui: http://www.nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.7944432

I forbindelse med Alta-konflikten sultestreiket Synnve Persen (m.fl.) foran Stortinget. Foto: Erik Thorberg / NTB scanpix

ltt stuimmiid iggi son lei nealgudeaddji eariguin ovttas Stuorradikki olggobealde. Govva: Erik Thorberg / NTB scanpixSynnve Persen. Foto/govva: Bente Geving

9riddu riu 2014

uodit barrikdaid duohkenJagi 1979 son lei nealgudeaddji Eidsvolls plass nammasa sajis, sullii 100 mehter Stuorradikki vldouvssas eret. Dn jagi sus lea premiera jhusainis mii lea Vuoolga vvudeami olis.

Min buohkaid stuorra SV-ovdagovva, Synnve Persen, lea dat gii digojuvvon jhusainis bukt ovdan Vuoolga vvudeami Riddu Riu festivlas. Maimu 2-3 jagi multididdr lea bargan jhusainis mas lea premiera dn geasi festivlas. Synnve Persen lea leama ja lea servodagas beroteaddji diddr. Son lea aktiiva ltt stuimmiin, ja searvvai nealgudeaddji jovkui mii lei Stuorradikki olggobealde. Son hbmii vuosttamu smi leavgga lgohmi, ja son lei guovdilis

olmmo go Mzii vuouduvvui diddrkollektiiva 1980-logus. Persen hbmii smi leavgga lgohmi, jagi 1977. Son lea maid leama smi diddrorganisauvnnaid ovddasmanni, ja lassin ieas diddala doibmii son lea geavahan organisauvnnaid vai smi it bohtet oidnosii.

Riddu Riu lea mielde Norgga almmola progrmmas mainna mii galgat mearkkaahttit Vuoolga vvudeami 1814-

2014. Ovttasriid Dliid museain Davvi lbmogiid Guovdd bukt ovdan Synnve Persena digojuvvon jhusa, man namma lea Terra incognita. Smediggepresideanta Aili Keskitalo galg rahpat jhusa, ja son dadj ahte dat lea sutnje stuorre gudnin, go beass rahpat jhusa. Mun jhkn ahte ollu symbolihkka lea das, go Synnve Persen vlljejuvvui mearkkaahttit Vuoolga vvudeami, ja mun jhkn ahte su perspektiiva Vuoolhkii hstala ja lea earggos vshus, dadj Keskitalo.

10

riddu riu 2014

Bysamer er like verdifulle som alle andre samer!Sametingspresident Aili Keskitalo er opptatt av ogs vre talsperson for bysamene.

Hun kjenner til at mange bysamer har blitt mtt med holdninger som hvis du flytter til byene m du forvente ikke f noe samisk tilbud. Det man glemmer er at det er mange samer som ikke har tatt det valget selv. Den retten hver og en har til sprk og kultur er helt uavhengig av det foreldrene har valgt. I mange tilfeller er bysamer fdt og oppvokst i by. Deres foreldre og besteforeldre er samer som bor i by. Og det er klart at sametinget skal tjene disse samene ogs sier en engasjert Keskitalo.

Sametingspresidenten har ogs mtt folk som lurer p om de er samisk nok til ikle seg kofte. Som forteller at besteforeldre hadde samisk som morsml, men selv fler de ikke at de har rett til kalle seg same, siden de ikke behersker sprket. Som strever fordi de ikke kjenner seg hel verken i det norske eller det samiske. -Vi trenger arenaer som utfordrer de stereotypiske bildene av hvem som er same, slik blant annet Riddu Riu gjr. Noe av det viktigste Riddu Riu har bidratt til er utvide folks mentale kart av hvem som kan kalle seg same, med srlig betydning for den sjsamiske kulturen sier Keskitalo.

Bysamer er ingen ensartet gruppe. Det spenner fra samer som gjennom flere generasjoner har bodd i by, til de som velger by p grunn av studier eller jobb. I tillegg har mange byer en samisk befolkning som alltid har levd i og rundt byene, for eksempel Troms og Bod som til alle tider har hatt en samisk befolkning mange ikke kjenner til. Drivkraften fra bysamer har alltid vrt viktig i samisk samfunnsutvikling, gjennom

forskning, samepolitisk arbeid og gjennom reise offentlig debatt utenfor kjernesamiske omrder.

Verden over viser alle statistikker demografisk vandring til byene. Dette gjelder ogs for samer, og for urfolk verden over. Og felles for samer og verdens urfolk som lever i byer er at de er srbare i konkurranse med de mer tradisjonelle urfolksomrdene. Flelsen av ikke vre urfolk nok er felles for by-urfolk i Canada, Brasil og Norge. Gruppa A Tribe Called Red (ATCR) er First Nations fra Canada. Deres foreldre flyttet fra livet i reservat og til storbyen Ottawa, der guttene vokste opp som urbane First Nations. Behovet for

vise sin opprinnelse ledet dem til blande electronica med tradisjonell pow wow. De har tatt Nord-Amerika med storm, og i sommer kommer de til Riddu Riu.

Riddu Riu kjenner mange samer som faller utenfor den stereotypiske fortellingen om hvem samer er. Mt noen av dem her:

Ylva Schwenke representerer en stor del av den samiske befolkningen. Hun har knapt sett en levende rein, utenom langs motorveien. Hun snakker ikke samisk, og joikeferdighetene er det s som s med. Hun er fdt og oppvokst i by. Hun er stolt same. Jeg tror en gjentagende misforstelse blant mange er at du

11

riddu riu 2014

enten er same eller nordmann. For sette det litt p spissen; enten driver du med rein, snakker samisk og joiker eller s gjr du ikke det. For meg stemmer ikke dette, sier Ylva. Hun mener informasjon og toleranse er nkkelen til fjerne fordommer og den stereotypiske beskrivelse av hvem samer er. I en kommentar i Bladet Nordlys bringer hun inn nyanser og egne opplevelser av vre stolt bysame. Jeg har s vidt sett en rein i levende livet, utenom p siden av motorveien. Likevel er jeg stolt av kalle meg samisk, sier Ylva.

Sarakka Gaup er opprinnelig fra Kautokeino, og har vokst opp i Oslo med norsk som morsml. Hun opplever det som en styrke ha en bde-og identitet: Jeg er stolt av vre asfaltsame, snakke stlending og samtidig vre samisk kulturbrer sier Sarakka.

Sarakka er skuespiller, og bruker kunst til problematisere identitet som tema.

Mange i Spmi har tilhrighet til bde det norske og det samiske, og det er dette Sarakka nsker f frem i sine tekster. Hun henter inspirasjon fra begge kulturer, og synes brobygging og aksept for vre bde-og er viktig for at flere skal ha en trygg og positiv identitet. I Oslo er samisk bare en liten del av det flerkulturelle. Med noen f unntak er det samiske s godt som usynlig i Oslo. Hun fremhever Samisk Hus som en uhyre viktig mteplass, i tillegg til Riksscenen som jevnlig presenterer samiske artister. I Oslo har jeg mye mer behov for bruke samiske symboler og klr for vise hvem jeg er og at de har en same i blant seg. Jeg henger mye sammen med andre flerkulturelle, som har et fortrinn i husfarge og andre ytre kjennetegn som viser at de kommer fra en annen kultur. I Nord-Norge har jeg ikke samme behovet for markere det samiske, kanskje fordi samer tross alt er majoritet blant minoritetene i nord? sier Sarakka.

En annen bysame Riddu kjenner godt er mannen som er kret tilrets Samiske Artist, Georg Buljo. Han er litt lei av klisjen om reinsdriftssamen fra indre Finnmark og mener vi m gjre vrt for belyse alle sider av den samiske kulturarven. Han er fdt i Norges strste samekommune,rett opp i bakken dergamlebyen i Oslo n ligger.

Georg synes det er viktig skape kulturelle mteplasser med pne, moderne holdninger til nyskapt musikk og tradisjon p samme tid. Derfor har jeg laget en konsertserie p Riksscenen i Oslo med samisk profil og god takhyde. Vi trenger steder der det ikke er s himla hytidelig samtidig som man viser respekt for historien og kulturen, sier Buljo.

Georg har vrt en markant artist og produsent gjennom sin mangerige karriere med artister som Mari Boine og Niko Valkeap, i tillegg til egne verk. BestillingsverketGeorgBuljos Electric Biushadde premiere p Riddu Riu i 2011.

P sprsml om hva som har vrt hans egne triks for bevare og utvikle samisk kultur i enstorby der det samiske nesten er usynlig gir han flgende svar:Alle m skape sin egen sannhet rundt sin identitet og det eneste kompasset finnes nederst i din egen mage

Du kan bli bedre kjent med Georg Buljo p sommerens festival vi gleder oss til konserten!

12

riddu riu 2014

Gvpotsmit leat ovttarvosaat ie smiiguin! Smediggepresideanta Aili Keskitalo berota dasge, ahte son lea middi gvpotsmiidge stnedoalvu.

Son dovd ollu gvpotsmiid ja dieht ahte sii deaividit dakkr miellaguottuid go jos frret gvpogiidda, de fertet leat gearggus dohkkehit ahte dutnje eai leat doppe smi flaldagat. Mii vajlduvv lea ahte ollu smit eai leat iea dahkan dakkr vlljemua. Dat vuoigatvuohta mii juohke olbmos lea giellasis ja kultuvrasis ii leat das gitta maid su vnhemat leat vlljen. Mgga dhphusas gvpotsmit leat riegdan gvpogii ja bajsaddn das. Sin vnhemat ja hkku ja ddj leat

smit guet orrot gvpogis. Ja ielggas lea ahte smediggi galg did smiidge blvalit dadj isberoteaddji Keskitalo. Smediggepresideanta lea maid deaivan olbmuid geat smiehtadit leatgo sii doarvi smit gvtti grvodit. Sii muitalit ahte sin ddj ja hkku srtnuiga smegiela, muhto alddiineaset lea dat dovdu ahte sis ii leat vuoigatvuohta ieaset gohodit spmelaan, go eai mhte smegiela. Sii rahet go eai dovdda ieaset gullat eai drrui eaige spmi. Mii drbbait arenaid mat hstalit stirdon govvdusaid das gii lea spmela, dakkriid mat doibmet nugo Riddu Riu festivla. Dehleamos iin maid Riddu Riu lea dahkan, lea dat go lea leama mielde viiddideame

olbmuid jurdatla krtta mii jeha geat shttet ieaset gohodit spmelaan, ja dat lea erenoam dehla mearrasmi kultuvrii, dadj Keskitalo.

Gvpotsmit eai gula ovttalgan jovkui. Dakkr smit leat guet leat orron gvpogis mga buolvva ja dakkrat geat vlljejit gvpogii mannat barggu geail dahje oahppan dihte juoid. Mgga gvpogis lea lassin smi lbmot mii lo lea orron das dahje dan biras bikkiin, omd. Romssas ja Bodeajus, main iggiid aa lo lea leama smi lbmot, mas eana olbmot eai diee olus. Gvpotsmiid la lea lo leama dehla smi servodatovdneapmi, go sii leat searvan dutkamii, smepolitihkala bargguide ja uoaldahttn almmola divatallama smiid guovdilis bikkiid olggobealde.

Milmmi mieht statistihkat ilbmadit demogrfala johtima gvpogiidda. Nu lea smiidge dfus, ja lgolbmogiid dfus milmmi mieht. Ja mii lea oktasa smiin ja lgolbmogiin muui milmmis geat ellet gvpogiin, lea dat ahte sin lgolbmotvuohta lea hearkkit dilis go sin geat orrot rbevirola lgolbmotguovlluin. Dat dovdu sis ahte eai leat doarvi lgolbmotolbmot gal lea oktasa buot gvpogiid lgolbmotolbmuin Kandas, Brasiillas ja Norggas. Joavku A Tribe Called Red (ATCR) lea First Nations Kandas. Sin vnhemat frrejedje reservhta eallimis eret stuorra Ottawa gvpogii, mas brtnit bajsadde gvpotla First Nations olmmoin. Drbu jehit ieaset lggu dagahii dan, ahte sii seaguhedje electronica musihka rbevirola pow wow vieruiguin. Sii leat Davvi-Amerihk dovdduid vuoitn, ja geasset sii bohtet Riddu Riu festivlii.

Riddu Riu dovd ollu smiid geat bhcet olggobeallai dan govvdusa mii lea dbla olbmuid gaskkas smiin.

13

Deaivva sis moaddsa ds:

Ylva Schwenke ovddasta smi lbmogis stuorra oasi. Son ii bljo leat oaidnn ealli bohcco, eargo geaidnoguoraid. Son ii srtno smegiela, ja juoiganmhttuge lea nuo ja n. Son lea riegdan gvpogii ja das bajsaddan. Son lea rmis go lea spmela. Mun jhkn ahte dbla boasttu ipmrdus oluin lea ahte olmmo ferte leat juogo spmela dahje drru. Dat lea dadjat juo nu, ahte juogo dus leat bohccot ja mhtt srdnut smegiela ja juoigat, dahje dus dat vilu oppalohki. Mu dfus ii leat nu, dadj Ylva. Son oaivvilda ahte diehtojuohkin ja guhkgierdavavuohta lea oavdda mainna jvkadit ovdagttuid ja stirdon ilgehusaid smiid birra. Komeanttainis mat sus ledje Nordlys aviissas son bukt ovdan iege beliid ja ieas vshusaid das go son lea rmis gvpotspmela. Mun lean aiddo dal oainnestan ealli bohcco eallimisttn ie sajis go mohtorgeainnu buohta. Dattetge lean rmis go shtn gohodit iean spmelaan, dadj Ylva.

Sarakka Gaup boaht Guovdageainnus, muhto son lea bajsaddan Oslos ja drogiella lei eatnigiella. Son nanusvuohtan vsiha dan go sus lea sihke-ja ievuoalhki: Lean rmis go lean asfltaspmela, srtnun stlending-dru ja seamms lean smi kulturguoddi dadj Sarakka.

Sarakka lea neavttr, son atn didaga go son ievuoalgi dahk fttla vttisvuohtan. Smis ollu olbmuin lea gullevavuohta sihke drrui ja spmi, ja dan dat Sarakka dhttu buktit ovdan teavsttaidisguin. Su mielladolvvodeapmi vuolg goappaiin kultuvrrain, ja danne su mielas lea dehla dahkat rovi nuppis nubbi ja dohkkehit sihke-ja dili vai eanebuin shtt leat oadjebas ja positiiva ievuoalhki. Oslos spmelavuohta lea duefal unna oas mggakultuvrralavuoas. Due hrve spiehkastagaiguin spmelavuohta lea mealgadii oaidnemeahttun Oslos. Son deattuha Smi viesu hirbmat dehla deaivvadansadjin, ja vel Riikalvddi mii jeavddalaat add smi artisttaide

vejolavuoat boahtit ovdan. Oslos mus lea ollu stuorit drbu geavahit smi symbolaid ja biktasiid jehan dihte gii mun lean ja ahte mun lean sin gaskkas spmelaan. Mun lea ollu ovttas mggakultuvrrala olbmuiguin, geain lea liikeivnni dfus ovdu ja iege olgguldas dovdomearkkat mat jehit ahte sii bohtet ie kultuvrras. Davvi-Norggas mus ii leat seamma drbu jehit iean spmelaan, vrra dannego smit dattetge leat eanetlogus unnitloguid gaskkas davvin? dadj Sarakka.

Okta vel gvpotspmela gean Riddu bures dovd, lea dat olmmi gii lea vlljejuvvon Jagi Smi Artistan, namalassii Georg Buljo. Son lea veah dolkan stirdon miellagovvdusaide mat leat Sis-Finnmrkku boaospmelaa dfus, ja oaivvilda ahte min lea drbu uvget smi kulturrbbi buot osiid. Son riegdii Norgga stuorimus smi suohkanii, jure justa luohkki mii odne lea das boares Oslo-gvpoga bajbealde.

Georg oaivvilda leat dehlaa oaut igi kultuvrrala deaivvadansajiid main leat rabas ja oaigsa miellaguottut sihke oa musihkkii ja rbevieruide

oktanaga. Danne leange rhkadan konseartariddu Riikalvdi mii lea Oslos, ja das lea smi profiila ja buorre allodat rohpi. Mii drbbait sajiid main ii leat badjelmearla goarratvuohta ja dattetge miellalhki mii rvvus atn historjj ja kultuvrra, dadj Buljo.

Georg lea leama mearkkaahtti artista ja buvttadeaddji ieas mggajahksa fidnodoaimmas. Son lea Mari Boine ja Niko Valkeap nammasa artisttaiguin bargan ovttas, ja lassin geavahan ieas diddabargguid. GeorgBuljos Electric Bius nammasa digojuvvon diddabarggus lei vuosttamu jlmas Riddu Riu festivlas jagi 2011.

Go jerrojuvvo mat su ieas vugiid leat leama seailluhan ja ovddidan dihte smi kultuvrra dakkr stuorra gvpogis mas spmelavuohta ii bljo leat oidnosis, de son vstida n:

Buohkat fertejit gvnnahit ieaset duohtavuoa mii lea sin ievuoalgi birrasis ja idna komps sis oavjji vuolimus siskkois.Don shtt buorebut oahppsmuvvat Georg Buljoi dn geasi festivlas mii iluin vuorddait dan konseartta!

riddu riu 2014

14

riddu riu 2014

Hovedscenen Tor 10/7/14 Offisiell pning Marja H. F. MortenssonJrgen Stenberg Maxida Mrak Sator Fre 11/7/14 Ivvr Elle Mrj Eira Tamikrest Hekla Stlstrenga A Tribe Called Red Lr 12/7/14 Jon Henrik Fjllgren Katarina Barruk Georg Buljo Biru Baby/Cyaneed Felgen Orkester

Biblioteket Ons 09/7/14 pning kunstutstilling - Synnve Persen: Terra Incognita. Tor 10/7/14 Litteratur: Liv Helene Willumsens - Dmt til ild og bl. Om heksene i Finnmark. Nordlysseminaret: Med Stig Henrik Hoff , Synnve Persen og Maxida Mrak. Fre 11/7/14 Sesam-seminaret: Lstadianismen - Fra husforsamling til urfolksreligion? Regnskogfondets seminar: Rettigheter redder regnskog. Artistseminar: Viktigheten av musikk blant urfolk Lr 12/7/14 Litteratur: Samisk fantasy - Jens Martin Mienna og Mret nne Sara Samiske veivisere

Kultursalen Fre 11/7/14 Ferske Scener: Nok En Same. Vises to ganger. Lr 12/7/14 Beaivv Smi Naunlatehter: Mun Lean Inanna. Vises to ganger.

Riddu Siida Ons 09/7/14 Barnefestivalen pning (Lillescenen) Familieforestilling (Lillescenen) Tor 10/7/14 Barnefestivalen Filmprogram (Nisgaa) Drop-in kurs/kunnskap Urfolksboligene har pent Yurtakonsert Familieforestilling (Nisgaa) Fre 11/7/14 Barnefestivalen Drop-in kurs/kunnskapUrfolksboligene har pent Yurtakonsert Geassi@Davvi-Romsa (Lillescenen) Nye samiske veivisere (Lillescenen) Lr 12/7/14 Filmprogram (Nisgaa) Drop-in kurs/kunnskapUrfolksboligene har pent Yurtakonsert pen scene (Lillescenen) Sn 13/7/14 Filmprogram (Nisgaa)

L un

db

L ad

Med

ia

a S

S v a

ne

go

dk

jen

t tr

y kk

eri

2 4

1 7 6

2

Besk Senter for nordlige folk i Kfjord

Vi har bibliotek, kaf og utstillinger

pningstider

Bibliotek og museum: hverdager 10-15.30 Kaf: tir-fre 11-14. Frste lrdag i mneden: 12-15

www.nordligefolk.no

15

riddu riu 2014

Riddu Lvdi Duor 10/7/14 Almmola rahpan Marja H. F. Mortensson Jrgen Stenberg Maxida Mrak Sator Bearj 11/7/14 Ivvr Elle Mrj Eira Tamikrest Hekla Stlstrenga A Tribe Called Red Lv 12/7/14 Jon Henrik Fjllgren Katarina Barruk Georg Buljo Biru Baby/Cyaneed Felgen Orkester

Riddu Siida Gask 9/7/14 Mnidfestivla rahpan (Lvdd) Bearajlmas (Lvdd) Duor 10/7/14 Mnidfestivla Filbmaprogrmma (Nisgaa) Drop-in kursa / mhttu lgolbmotviesut leat rabas Yurta-konsearta Bearajlmas (Nisgaa) Bearj 11/7/14 Mnidfestivla Drop-in kursa / mhttu lgolbmotviesut leat rabas Yurta-konsearta Geassi@Davvi-Romsa (Lvdd) Oa Smi ofelaat (Lvdd) Lv 12/7/14 Filbmaprogrmma (Nisgaa) Drop-in kursa/mhttu lgolbmotviesut leat rabas Yurta-konsearta Rabas lvdi (Lvdd) Sotn 13/7/14 Filbmaprogrmma (Nisgaa)

DavsZZ

Onsdag 20.00-01.00

16

riddu riu 2014

Landsdelsmusikerne i Nord-Norge bestr av 30 profesjonelle musikere som reiser rundt i vr landsdel og formidler musikk. Ni av disse befinner seg i Troms og er ansatt i Kultur i Troms, en del av Troms fylkeskommune. De jobber mot formlet: STORE OPPLEVELSER P SM STEDER.Dette betyr at musikerne i lpet av ret skal kunne beske nettopp ditt hjemsted, en eller flere ganger. Kultur i Troms trenger derfor lokale arrangrer og ildsjeler som kan vre med tilrettelegge for konserter arrangrer og ildsjeler som kan vre med tilrettelegge for konserter og kulturarrangementer.

Les mer p: www.kulturitroms.no

(Fra verst venstre: Runa Bergsmo, Erika Toth, Ann-Sofie God, Hvard Lund, Inga Juuso, Knut Erik Sundquist, Bendik L. Haanshus, Ragnhild Furebotten og Lena Jinnegren. Alle foto: ivind Arvola)

Etter ha sett hvor mye jegkan spare p kjpeutbytte i Coop hvert r,

har jeg blitt mer bevisst p hvor jeg handler.

Spar ogs penger p mat, medlemskupp, klr, overnatting, underholdning og forsikring hos Coop.

Bli medlem i dag du ogs!Les mer og meld deg inn p coop.no/medlem

eller via Bli-medlem-brosjyre i butikk.

Foto/govva: Arne-Terje Sther

17

riddu riu 2014

MNIDFESTIVLARiddu Riu mnidfestivla lea geasi stuorra dhphus! Muhtun hrjnan festivlamnide ii leat duoaid albma geasseluopmu jos eai atta searvat Riddu mnidfestivlii. Golbma beaivvi Riddu-duolban nuppstuvv ja add sadjin masa bohtet dievva mnt gean agit leat 3 jagi rjis gitta 13 jagi rdjai, ja sii addet guhtet guimmiideaset ustibin, ja mnidfestivla fll sidjiide mggalgan doaimmaid, musihka ja dnsumiid. Agit: 3-13 r Bist: suoidnemnu 9. beaivvis rjis 11. beaivvi rdjai Mnt johtalit mggalgan doaimmaid gaskka mat leat sin agiide heivehuvvon Juohke beaivvi loahpas lea bearakonsearta/jlmas Vldde mielde liegga biktasiid dlkki mielde, eatni dahje hi du mielde jos leat nuorat go 7 jagi, ja sierra borramua jos dus lea borramuallergiija Buohkat oot Riddu Riu Mnidfestivla t-biddi ja luna juohke beaivvi Dieiheapmi lg geassemnu 23. b. 2014, www.riddu.no Mii fllat bearraiidda kmpensaji mii lea heivehuvvon bearraiidda main leat mnt.

Kmpen lea suohtasis eallin! Maid hliidit mnt jos sii oot vlljet orrut tealtts, barttas dahje hoteallalanjas? Mii jhkkit eana mnid vlljet orrut tealtts! Nu akke juo orru leamen go mii geahadit festivla beara-kmpensaji juohke jagi! Das dutnje leat buoremus dillavuoat tealtts orrut ja liikot dasa; kmpensadji hket olut, ja das lea sihke hci ja hivsset. Kmpensajis lea vejola vzzit festivlabiki. Beara-kmpensajis galg leat jaska biellu 23.00, vai olbmot shttet bures oait earggos festivlabeaivvi mail. Jos dus ii lea beara mielde festivlas, muhto hliidat gvdnat jaskes tealtsaji, de shtt dieusge cegget dan beara-kmpensadji!

BARNEFESTIVALENRiddu Riu sin barnefestival er sommerens hydepunkt! For noen erfarne festivalbarn blir det faktisk ikke skikkelig sommerferie, uten ha deltatt p Riddu sin barnefestival. I tre dager forvandles Riddusletta til en myldreplass for barn i alderen 3-13 r hvor vennskap, aktiviteter, musikk og dans er noe av det barnefestivalen tilbyr. Alder: 3-13 r Varighet: 09.-11. juli Barna rullerer mellom forskjellige, alderstilpassede aktiviteter. Hver dag avsluttes med en familiekonsert/forestilling Ta med klr etter forholdene, mamma eller pappa om du er under 7 r og egen mat hvis du har matallergi. Alle fr Riddu Riu Mnidfestivla t-skjorte og lunsj hver dag. Pmeldingen starter 23. juni 2014 p www.riddu.no Vi tilbyr familiecamp som er tilpasset camping med barn

Camping er livet! Hva foretrekker barna om du gir dem valget mellom bo i telt, hytte ellerhotellrom? Vi tror de fleste barn ville velge telt! I hvert fall ser det slik ut p festivalens familiecamp hvert r! Her fr du de beste mulighetene for kunne trives i telt; campene er romslige og har tilgang til vann og toalett. Beliggenheten er i gangavstand til festivalomrdet.

P familiecampen skal det vre ro kl. 23.00, slik at man fr mulighet til sove godt etter en spennende dag p festival. Om du ikke har familien med deg p festival, men nsker en rolig plass til deg og teltet ditt, kan selvflgelig du ogs campe her!

Foto/govva: Gran StensrudFoto/govva: Arne-Terje Sther

Et samarbeid mellom samiske ungdomsorganisasjoner og Riddu Riu har gitt liv til ungdomsprogrammet NUORAT/UNGDOM/YOUTH. I fjor deltok hele 80 ungdom mellom 13-25 r fra Russland, Norge, Sverige, Finland, Canada, Guatemala, Tanzania, Grnland og Japan p NUORAT/UNGDOM/YOUTH 2013. Til sammen skapte disse ungdommene 5 innholdsrike dager som var fylt med joik, dans, god mat, konserter, forestillinger og politikk.

I r blir det like bra, om ikke enda bedre! I tillegg til det faste ungdomsprogrammet, kan du f med deg ungdomskonserten GEASSI@DAVVI-ROMSA, du kan f vist frem ditt talent p pen scene, samt f med deg avslringen av hvem de nye samiske veiviserne blir.

Meld deg p!Se www. riddu.no for mer info og pmeldingsskjema.

NUORAT/UNGDOM/YOUTHOvttasriid Riddu Riu festivla ja smi nuoraidorganisauvnnat leat ealskahttn NUORAT/UNGDOM/YOUTH nuoraidprogrmmii. NUORAT/UNGDOM/YOUTH 2013 progrmmii serve diibm buohkanassii 80 nuora, geat ledje boahtn Ruoas, Norggas, Ruoas, Suomas, Kandas, Guatemlas, Tanzanias, Ruoneatnamis ja Japnas, ja sin agit ledje 13 jagi rjis 25 jagi rdjai. Ovttas dt nuorat aahedje 5 lbms beaivvi mat dievvasii siskkildedje juoigamiid, dnsumiid, njlgga borramuaid, konsearttaid, jlmasaid ja politihka.

Dn jagi dat add leat seamma buorre, jos juo ii atta buoret vel og ovdal! Lassin bissova nuoraidprogrmmii don shtt muoshit nuoraidkonseartta GEASSI@DAVVI-ROMSA, don shtt jehit ieat attldagaid Rabas lvddis, ja vel beassat diehtit geat dat addet oa smi ofelaan, mii ain lea iegos i,

Dieit ieat searvama!Geaha www. riddu.no mas gvnnat lasi dieuid ja dieihanskovige.

Foto/govva: Gran Stensrud

Foto/govva: Gran Stensrud

Foto/govva: rjan Bertelsen

NB! + BILLETTAVGIFT VED FORHNDSKJP. KJPTE BILLETTER REFUNDERES IKKE + p Narvesen og 7-ElevenTREDAGERSPASS 1399,- DAGSBILLETTER 699,-

PATTI SMITH[US] MARI BOINE MASTOD

ON[US]

DROPKICK MURHPYS[US] OPETH

[SE] SKAMBANKT

THE BRONX[US] LILLEBJRN NILSEN

BIRU BABY THE WAR ON DRUGS

[US]

JON SPENCER BLUES EXPLOSION

[US]

KRE AND THE CAVEMEN

(BUKTA I BYEN)

FLERE ARTISTER OG MER INFO P

ja Gfedat

Vi leverer mat til:

20

riddu riu 2014

Meld deg som frivillig! Riddu Riu festivalen trenger din hjelp for kunne gjennomfre rets arrangement med stil. I lpet av festivalhelga vil over 200 frivillige gjre en kjempeinnsats for festivalen.

Som frivillig fr du en unik mulighet til bli kjent med innsiden av festivalen, med opplevelser du ikke fr som vanlig publikum. Riddu brenner for ta godt vare p de frivillige. Basen for de frivillige er et stort betjent telt, der vaffelpressa gr over en lav sko. Kom innom for kaffe, dagens aviser og ikke minst for treffe frivillig-kollegaer.

Meld deg som frivillig p riddu.no

Praktisk infoFasiliteter: Festivalen foregr for det meste utendrs, ta derfor med klr for all slags vr! Overnatting foregr p teltcamper. Vi har 2 ulike camper; festivalcamp (18 rs aldersgrense) og familiecamp. Ta med eget telt. Det er vann og toaletter p campene.Dusjfasiliteter p festivalomrdet (Senter for Nordlige folk). P festivalomrdet vil det vre mulighet for kjpe mat store deler av dgnet. Det er to dagligvarebutikker p Lkvoll, ca. 2 km unna festivalomrdet.

Campingvogn/bobil: Ta kontakt for mer info, eller sjekk nettsiden.

Aldersgrenser:Serveringssted for l og vin: 18-rs aldersgrenseFestivalcampen: 18-rs aldersgrenseFamiliecampen: ingen aldersgrenseFestivalomrdet etter kl. 24.00: 15-rs aldersgrense

Betaling:Vi foretrekker at du betaler med kort, fremfor kontanter.

Dyr - husdyr: Det er ikke tillatt ha med seg dyr/husdyr p festivalcampen eller festivalomrdet.

Funksjonshemmede:Vi anbefaler rullestolbrukere ha med seg ledsager, da det kan vre vanskelig for rullestolbrukere bevege seg rundt p festivalomrdet. Ledsagerbevis godtas. Det finnes toalett for funksjonshemmede p Senter for nordlige folk og p festivalomrdet. Ta kontakt ved parkeringsbehov.

Nrmeste overnattingsplasser:Rde kors Birtavarre (15 min med bil).Birtavarre camping (15 min med bil).Lyngen lodge (45 min med bil) LHL helse Skibotn (30 min med bil)Olderelv camping Skibotn (30 min med bil)Leie av lavvu: Fexx.no

Geavatla dieutFasilitehtat: Festivla lea eana olgun, vldde danne biktasiid buotlgan dlkkiid vrs! Idjadeapmi lea tealtkmpensajis. Mis leat 2 sierra kmpensaji, festivlakmpensadji (18 jagi ahkerdji) ja beara-kmpensadji. Vldde tealtt mielde. Kmpensajiin leat hci ja hivssegat. Festivlabikkis lea vejola riodit (Davvi lbmogiid Guovddis). Festivlabikkis lea vejola oastit borramua eana iggiid jndoris. Lvkgiettis leat guokte borramugvppi, sullii 2 km duohken festivlabikkis meara guvlui.

Kmpenvvdna/viessobiila: Vldde oktavuoa dieuid dihte, dahje geaha neahttasiiddu.

Ahkerjit:Drjjodansadji mas lea vuolla ja viidni: 18 jagi lea ahkerdjiFestivlakmpensadji: 18 jagi lea ahkerdjiBearakmpensadji: ii ahkerdjiFestivlabiki biellu 24.00 mail: 15 jagi ahkerdji

Mksu:Mii dhtoeimmet din ovdal mksit koarttain go ruaiguin.

Eallit - husdyr: Ii leat lohpi vldit elliid festivlakmpensadji iige festivlabiki.

Doaibmavdjigat:Mii rvvet rullastuollogeavaheddjiid leat veahkeheaddji mielde, go muuid shtt leat vttis sirddait festivlabikkis. Veahkeheaddjiduoatusa mii dohkkehit. Doaibmavdjigiid vrs lea hivsset Davvi lbmogiid Guovddis ja festivlabikkis. Vldde oktavuoa jos drbbaat prket.

Lagamus idjadansajit:Rukses ruossa Biertavrri (15 min biillain).Biertavri camping (15 min biillain).Lyngen lodge (45 min biillain) LHL helse Skibotn (30 min biillain)Olderelv camping Ivgobaas (30 min biillain)Lvu ligoheapmi: Fexx.no

1: Senter for nordlige folk2: Kafe3: Kultursalen4: Galleriet5: Biblioteket6: Billetter7: Info8: Akkreditering9: Hovedinngang10: Riddu Kiosk11: Hovedscenen12: Nisgaa longhouse13: Barnefestival14: Lillescenen15: Riddu marked16: Skole og gymsal17: Familiecamp

1: Davvi lbmogiid guovdd2: Gfedat3: Kultursle4: Galleriija5: Girjerdju6: Lihput7:Dieut8: Akkrediteren9: Vldouksa10: Riddu Kioska11: (Riddu Lvdi) Vldolvdi12: Nisgaa Longhouse13: Mnidfestivla14: Lvdd15: Mrkanbiki16: Skuvla & lmmohallanlatnja17: Bearaorohat

21

riddu riu 2014

Riddu Riddu

Vi nsker lykke tilmed rets festival

09-13 juli

2014

Garver Hansensv. 5, 9144 Samuelsberg Tlf. 92 44 11 22e-post: post@manndalenbygg.nopningstider: mand-fred 08:00-16:00 lrd 10:00-13:00

Dieit ieat iedhtola veahkkin! Riddu Riu festivla drbbaa du veahki aahit dn jagi lgideami bures. Festivlabasi mielde badjel 200 iedhtolaa dahket hirbmat buori barggu festivla ovddas.

Iedhtola veahkkin dus lea erenoam buorre vejolavuohta oahpsmuvvat festivlii dan siskkobealde, ja beasat vsihit maid dbla guossit eai beasa. Riddu lain vld bures vra iedhtola vehkiin. Sin bsa lea stuorra lvvu mas lea blvaleapmi, ja das lea vffelruovddit lo anus. Boae sisa gfe juhkat, lohkat beaivvi aviissa ja deaivvadit ie iedhtola vehkiiguin.

Dieit ieat iedhtola veahkkin dsa: riddu.no

Busstopp

Mat/drikke

Vann

l & vin

WC

Dusj

Rde Kors

Bussebissehat

Biebmu & juhkamu

hci

Vuola & viidna

WC

RIu

Rukses roussa

Hva er ditt beste Riddu-minne? Beste minne som frivillig var da jeg var vakt nr Buffy Sainte-Marie ankom Riddusletta ifjor, det var stort! Hennes konsert var fantastisk! Violet Road sin konsert i fjor var ogs en stor opplevelse.Hva er det beste med vre frivillig p Riddu Riu? Det f vre en del av festivalen; stemningen og folket.

Mii lea du buoremus Riddu-muitu? Mu buoremus muitu das go ledjen iedhtola veahkki lea dat ledjen fkta dallego Buffy Sainte-Marie boii Riddu-duolbanii, ja dat lei stuorra vshus! Su konsearta lei erenoam buorre! Violet Road joavkku konseartage, mii lei diibm, lei stuorra dhphus. Mii du mielas lea buorre das, go leat iedhtola veahkki Riddu Riu festivlas? Dat go beasan leat oasla festivlii; ja olbmot ja mielladilli.

Heidi Grnnbakk (Riddufrivillig):

Foto/govva: privat

22

riddu riu 2014

P Riddu Siida mter du urfolk fra hele verden

Riddu Siiddas don deaivvat olbmuid geat bohtet milmmi mieht!

Langs elva str lavvuer oppreist s langt yet ser, noen med Manndalsgrener eller annen urfolksdekor hengende som pynt i front. Blryken tilsier at noen er hjemme. Vi entrer Riddu Siida og mter i fleng: Russisk urfolk fra Amur, Taimyr, Tuva, Nenets og Lujavre. I urfolksboligene Yurta og Tsjummen fr vi servert te og smaksprver av

tradisjonell mat. Vertene forteller hjertelig om hvor de kommer fra, og hvordan de har tatt vare p sine urfolkstradisjoner. De viser oss genuint hndverk, synger tradisjonelle sanger og lrer oss noen ord p deres sprk. Vi kryper inn i en Tupeq fra Grnland og mter ei inuittdame, som forteller historier anfrt av tromme og sang.

Lvut ceaggjit johkagtti nu guhks go albmi oll, ja muhtun lvuin leat Olmmivkki rnut dahje ie lgolbmothearvvat mat sorjjit das ikan uvssoha bealde. Reahpensuovva muitala ahte soamis lea siiddas. Mii mannat Riddu Siidii ja deaivvadit ovttain nuppiin: Ruoa

lgolbmotolbmuid geat leat boahtn muris, Timyris, Njenjehcas ja Lujvrris. lgolbmotviesuin, maid gohodit Jurtan ja ummen, mii guossut sis veah deaja ja rbevirola borramua. Guossoheaddjit mielas muitalit gos sii leat boahtn ja mo sii seailluhan ieaset lgolbmotrbevieruid. Sii jehit midjiid

albma giehtadujiid, lvlot rbevirola lvlagiid ja oahpahit midjiide ieaset gielain moadde sni. Mii adit ovtta Tupek nammasa viesus, maid geavahit Ruoneatnamis, ja das mii deaivvadit inuihttala nissonolbmuin, ja son muitala midjiide cukcasiid ja uojaha rumbbu ja lvlu.

Riddu Siida. Foto/govva: Arne-Terje Sther

Riddu Siida. Foto/govva: Arne-Terje Sther

23

riddu riu 2014

Vi stopper opp ved trrfiskhjellene og lrer oss banke trrfisk, som vi gomler videre p vr vei.

I Gammen fr vi servert god gammeldags blkaffe, med en historie om gammen og samisk mytologi. Her inne er det godt bare slappe av p de myke reinskinnene.

Nr vi gr ut igjen, mter vi p en gjeng med joikere som har stilt seg opp midt p plassen, de deler en joik som treffer deg midt i hjertet. Stor applaus, og plutselig er det hele over. Vi finner de igjen litt senere i matserveringa hvor de tar en ny joik.

Husfliden i Manndalen viser fram sine hndverk, samtidig som de gladelig gir tips og rd til sprrende om lokale strikkemnstre.

Like bortenfor mter vi p kvenene som viser oss deres tradisjoner og kunnskaper.

I en gammel tradisjonell lavvu finner vi et drop-in samiskkurs og vi fr lrt oss noen fraser p samisk fr vi gr videre.

I Nisgaa huset ser vi en film om regnskogen i Brasil og vi fr et nytt perspektiv p hvor forskjellig urfolk lever i dag.

P den store gressletta springer det barn fra stasjon til stasjon; vi er i Barnefestivalens kjerne. Her kaster noen lasso, andre gr p line eller lrer seg lage bl.

Ved Lillescenen skal det snart vre ungdomskonsert med lokale ungdomsartister. Spenningen er stor, og vi ser noen som tester ut lyden fr de skal g p scenen.

Vi avslutter runden ved markedet, hvor vi kjper oss et par ulladder som er kjekt ha til vinteren.

Men fikk vi med oss alt p denne runden? Nei, vi tar en runde til og en runde til og en runde til

Mii uoatit goikeguollejilliid buohta, ja das mii oahppat dearpat goikeguliid dimisin, ja beassat suoskkadit goikeguoli go joatkit mtkki.

Goais mii guossut dolas vuon buori boaresigsa kfe, ja beassat gullat muitalusa goai ja smi oskku birra. Das lea buorre due ohkohallat dipma duljiid alde.

Go mii mannat olggos, de deaivat juoigi joavkku geat leat dasa lljui uoastan. Sii rohttestit luoi mii deaiv dovdduid. Ollu speaun, ja de leage visot nohkan. Mii deaivat juigiid mail das gos olbmot viet borramua, ja das fas beassat gullat oa luoi.

Olmmivkki duodjegvpi jeha ieas giehtadujiid, ja dan botta sii mielas vstidit sidjiide geat jerret bikkla goinminstariid birra, ja addet sidjiide rvvagiid.

Dobbelaas mii deaivvadit kvenaiguin, geat jehit midjiide ieaset rbevieruid ja mhtuid.

Boares rbevirola lvus lea oanehis dakkaboddosa kursa smegielas, ja mii oahppat moadde dajaldaga ovdalgo fas mannat.

Nisgaa indina viesus mii geahat filmma mii jeha Brasiilla arvevuovddi. Mii das oaidnit man sierranas eallinvuogit lgolbmogiin leat odne.

Rssegiettis mnt viegadit vuolggasajis nubbi, go dakko lea Mnidfestivla vldobiki. Das muhtumat njorostallet, nuppit fas vigget avgejuvvon btti alde gahakeahtt vzzit, ja nuppit gis oahppet sajudola cahkkehit.

Unna lvddi luhtte galg leat nuoraidkonsearta mas servet bikkla nuorat. Stuorra vuordmuat leat, ja mii geahat go muhtumat isket mo jienat doibmet ovdalgo lget duoas uojahit.

Mii loahpahit gierdomtkki mrkanbevddiid luhtte, ja das mii oastit ullolohtoriid maid lea buorre atnit dlvet.

Muhto beasaimetgo visot oaidnit dn mtkkis? Na, gal mii mannat geahame vel oktii, ja oktii vel, ja vel eanetge gerddiid...

Riddu Siida. Foto/govva: Arne-Terje Sther

Riddu Siida. Foto/govva: Arne-Terje Sther

24

riddu riu 2014

Oahpes madeajut Riddu-kmpensajis5LGGXNiPSHQVDMLVRUURWKLUEPDWROOXVPDiKNHVROEPRWMDGDVEHDLYYiLLJRDVVHJHOXRLWiW.iPSHQVDMLVPLHOODLOEPLOHDiLEEDVHUHQRDPiMDGDWERYGHROEPXLGPXRViKLWEXRUUHGLOLERDUHVMDRDXVWLELLJXLQ0DLPXMDJL5XQGEHUJEHDUUDLVOHDOHDPDGLKWRNiPSHQVDGMLMDYDOMLVXVWLEDWELUDVWHDOWWiLQ%XRKNDQDVVLLVLLOHDWVWXRUUDMDYXRJDVMRDYNXPDVROEPRWGLNRWVDMRGRODMDXRMDKLWJLWiUDJHDRVMiQGRUD0LLOHDWGiKWWRQVRDPLV5XQGEHUJDLGPXLWDOLWPDNNiUJDVNDYXRKWDVLVOHD5LGGXNiPSHQVDMLLQMDDGGLWPRDGGHNiPSHQUiYYDJD'871-(

Herman Rundberg dadj ahte Riddu-kmpensadji lea oppa riikka buoremus ja guoibmmus feastakmpensadji!Ii bljo gvdno suohttaseabbo vuohki deaivvadit olbmuiguin!0LVOHDWEXRULWVLYDWMiKNNLWDKWHVXVOHDEXRUUHYXRXPDVEXRKWDVWDKWWLWJRVXVOHDWXRMDKDQEDUJJXWVLKNHGDYYLQMDRDUMLQOXOOLQ

Halvard Rundberg add rvvagiid das maid don berret vldit mielde jos du igumu lea orrut kmpensajis:Golbma (3) biergasa mat dus FERTEJIT leat mielde kmpensadji: Stuorra biergobhti (olbmui boaht borranmiella),

EHDLYHDOEPHOiVDW5LGGXIHVWLYiODVOHDiOREHDLYYDGDWVRWQDEHDLLLGDMDGiKNLGDQDKWHLWYHO dallege leat nohkkan) MDORDKSDVYHOPXKWRGDWWHWJHGHKiODbures geavahuvvon gitra. lo leat ollugat geain lea miella lvlumii, MXRLJDPLLMDGiQVXPLLMDLLOHDWHDUiJRGRKSSHVWLWXRMDKDQHOOXMDELGMDWGDQMRKWXL(DKSLWNHDKWWiGDWEXRULGDRNWDVDPLHOODGLOL0DLGGRQLW GiUEEDYiOGLWPLHOGH&RQYHUVHJiSPDJLLGXOOROHDVWWXLGKDJD'DWHDLGRKNNHIHVWLYiODJiPDQ0XKWRXOOROHDVWWXWGDQVDGMiL-XUMXVWHPRJDOJiOHDW

Herborg Rundberg govahall Riddu-kmpensaji n: Beaivv, arvi, lvlun, juoigan, sajodolla, bohccobiergu, goikeguolli, ilola olbmot, vileva nohkkan.

+HUERUJDGGiGiQUiYYDJDGXWQMH9iOGGHPLHOGHJDKSLUDIiKFDLGMDJHDVVHXYOOD*XRHVLLGLLSXPSVJiSPDJLLGi]HKDWGRLEPHWEXUHVMDOHDWROOXiEEiEXW

.MHQWHIMHVSn5LGGXFDPSHQ3n5LGGXFDPSHQERUXK\UHPDQJHQHIRONRJKHUJnUVROHQDOGULQHG6WHPQLQJDSnFDPSHQHUKHOWXQLNRJLQQE\UWLOnNRVHVHJPHGQ\HRJJDPOHYHQQHU*MHQQRPGHVLVWHnUKDU5XQGEHUJIDPLOLHQKDWWVLQIDVWHSODVVSnFDPSHQPHGUWHQNRPSLVHULQDERWHOWHQH7LOVDPPHQXWJMUGLVVHHQJHGLJHQQJMHQJGHUQRHQKROGHUOLYLEnOHWRJJLWDUHQGJQHWUXQGW9LKDUEHGWQRHQDY5XQGEHUJHQHIRUWHOOHRPVLWWIRUKROGWLO5LGGXFDPSHQRJRPnNRPPHPHGQRHQFDPSWLSVWLO'(*

Herman Rundberg sier at 5LGGXFDPSHQHUGHQEHVWHRJNRVHOLJVWHIHVWFDPSHQLKHOHODQGHW En artigere mte mte mennesker p skal du leite lenge etter! 9LKDUDOOJUXQQWLOnWURDWKDQKDUJRGWVDPPHQOLJQLQJVJUXQQODJPHGVSLOOHMREEHUIUDQRUGWLOVU

Halvard RundbergJLUGHJWLSVIRUKYDGXEUWDPHGRPGXVNDOERSn5LGGXFDPSHQ WLQJGX0cKDPHGGHJSnFDPSHQ(QVYUNMWWJU\WHPDQEOLUVXOWHQ - 6ROEULOODGHWHDOOWLGVROSnVQGDJVPRUJHQHQSn5LGGXRJGDKDUGXJDUDQWHUWLNNHODJW deg enda) og sist men ikke minst; - en velbrukt gitar. Det e alltid mange som e gira p litt sang, joik og dans, og da e det bare HNNHRSSIMODRJVHWWHLJDQJ*DUDQWHUWVWHPQLQJVYLQQHU'HWGXLNNHWUHQJnWDPHG&RQYHUVHXWHQOVWD )XQNHULNNHVRPIHVWLYDOIRWW\0HGOVWDGHULPRW3HUIHNW

Herborg RundbergKDUGLVVHEHVNULYHOVHQHDY5LGGXFDPSHQ 6ROUHJQVDQJMRLNEnOUHLQNMWWWUUVNJODGHIRONOLWHVYQ +HUERUJVWLSVWLOGHJ7DPHGOXDYRWWDQRJVRPPHUNMROHQ /HJJLJMHQSXPSVNRPPDJHUIXQNHUEHGUHRJHUP\HQHUH

RIDDUCAMPEN

25

riddu riu 2014

Oahpes madeajut Riddu-kmpensajis5LGGXNiPSHQVDMLVRUURWKLUEPDWROOXVPDiKNHVROEPRWMDGDVEHDLYYiLLJRDVVHJHOXRLWiW.iPSHQVDMLVPLHOODLOEPLOHDiLEEDVHUHQRDPiMDGDWERYGHROEPXLGPXRViKLWEXRUUHGLOLERDUHVMDRDXVWLELLJXLQ0DLPXMDJL5XQGEHUJEHDUUDLVOHDOHDPDGLKWRNiPSHQVDGMLMDYDOMLVXVWLEDWELUDVWHDOWWiLQ%XRKNDQDVVLLVLLOHDWVWXRUUDMDYXRJDVMRDYNXPDVROEPRWGLNRWVDMRGRODMDXRMDKLWJLWiUDJHDRVMiQGRUD0LLOHDWGiKWWRQVRDPLV5XQGEHUJDLGPXLWDOLWPDNNiUJDVNDYXRKWDVLVOHD5LGGXNiPSHQVDMLLQMDDGGLWPRDGGHNiPSHQUiYYDJD'871-(

Herman Rundberg dadj ahte Riddu-kmpensadji lea oppa riikka buoremus ja guoibmmus feastakmpensadji!Ii bljo gvdno suohttaseabbo vuohki deaivvadit olbmuiguin!0LVOHDWEXRULWVLYDWMiKNNLWDKWHVXVOHDEXRUUHYXRXPDVEXRKWDVWDKWWLWJRVXVOHDWXRMDKDQEDUJJXWVLKNHGDYYLQMDRDUMLQOXOOLQ

Halvard Rundberg add rvvagiid das maid don berret vldit mielde jos du igumu lea orrut kmpensajis:Golbma (3) biergasa mat dus FERTEJIT leat mielde kmpensadji: Stuorra biergobhti (olbmui boaht borranmiella),

EHDLYHDOEPHOiVDW5LGGXIHVWLYiODVOHDiOREHDLYYDGDWVRWQDEHDLLLGDMDGiKNLGDQDKWHLWYHO dallege leat nohkkan) MDORDKSDVYHOPXKWRGDWWHWJHGHKiODbures geavahuvvon gitra. lo leat ollugat geain lea miella lvlumii, MXRLJDPLLMDGiQVXPLLMDLLOHDWHDUiJRGRKSSHVWLWXRMDKDQHOOXMDELGMDWGDQMRKWXL(DKSLWNHDKWWiGDWEXRULGDRNWDVDPLHOODGLOL0DLGGRQLW GiUEEDYiOGLWPLHOGH&RQYHUVHJiSPDJLLGXOOROHDVWWXLGKDJD'DWHDLGRKNNHIHVWLYiODJiPDQ0XKWRXOOROHDVWWXWGDQVDGMiL-XUMXVWHPRJDOJiOHDW

Herborg Rundberg govahall Riddu-kmpensaji n: Beaivv, arvi, lvlun, juoigan, sajodolla, bohccobiergu, goikeguolli, ilola olbmot, vileva nohkkan.

+HUERUJDGGiGiQUiYYDJDGXWQMH9iOGGHPLHOGHJDKSLUDIiKFDLGMDJHDVVHXYOOD*XRHVLLGLLSXPSVJiSPDJLLGi]HKDWGRLEPHWEXUHVMDOHDWROOXiEEiEXW

.MHQWHIMHVSn5LGGXFDPSHQ3n5LGGXFDPSHQERUXK\UHPDQJHQHIRONRJKHUJnUVROHQDOGULQHG6WHPQLQJDSnFDPSHQHUKHOWXQLNRJLQQE\UWLOnNRVHVHJPHGQ\HRJJDPOHYHQQHU*MHQQRPGHVLVWHnUKDU5XQGEHUJIDPLOLHQKDWWVLQIDVWHSODVVSnFDPSHQPHGUWHQNRPSLVHULQDERWHOWHQH7LOVDPPHQXWJMUGLVVHHQJHGLJHQQJMHQJGHUQRHQKROGHUOLYLEnOHWRJJLWDUHQGJQHWUXQGW9LKDUEHGWQRHQDY5XQGEHUJHQHIRUWHOOHRPVLWWIRUKROGWLO5LGGXFDPSHQRJRPnNRPPHPHGQRHQFDPSWLSVWLO'(*

Herman Rundberg sier at 5LGGXFDPSHQHUGHQEHVWHRJNRVHOLJVWHIHVWFDPSHQLKHOHODQGHW En artigere mte mte mennesker p skal du leite lenge etter! 9LKDUDOOJUXQQWLOnWURDWKDQKDUJRGWVDPPHQOLJQLQJVJUXQQODJPHGVSLOOHMREEHUIUDQRUGWLOVU

Halvard RundbergJLUGHJWLSVIRUKYDGXEUWDPHGRPGXVNDOERSn5LGGXFDPSHQ WLQJGX0cKDPHGGHJSnFDPSHQ(QVYUNMWWJU\WHPDQEOLUVXOWHQ - 6ROEULOODGHWHDOOWLGVROSnVQGDJVPRUJHQHQSn5LGGXRJGDKDUGXJDUDQWHUWLNNHODJW deg enda) og sist men ikke minst; - en velbrukt gitar. Det e alltid mange som e gira p litt sang, joik og dans, og da e det bare HNNHRSSIMODRJVHWWHLJDQJ*DUDQWHUWVWHPQLQJVYLQQHU'HWGXLNNHWUHQJnWDPHG&RQYHUVHXWHQOVWD )XQNHULNNHVRPIHVWLYDOIRWW\0HGOVWDGHULPRW3HUIHNW

Herborg RundbergKDUGLVVHEHVNULYHOVHQHDY5LGGXFDPSHQ 6ROUHJQVDQJMRLNEnOUHLQNMWWWUUVNJODGHIRONOLWHVYQ +HUERUJVWLSVWLOGHJ7DPHGOXDYRWWDQRJVRPPHUNMROHQ /HJJLJMHQSXPSVNRPPDJHUIXQNHUEHGUHRJHUP\HQHUH

RIDDUCAMPEN

26

riddu riu 2014

Til Riddu Riu kommer det hvert r omtrent 250 artister, gjester og leverandrer. Alle disse trenger en seng sove i etter lange festivaldager. Det er ikke nok overnattingsplasser i kommunen, de plassene som nringslivet kan tilby er ikke tilstrekkelig for huse alle vre gjester fra inn og utland.

Leif Petter Salo har i flere r har stilt sitt eget hus til disposisjon til festivalens gjester. Mens verdensstjernene sover i sengene hans, flytter han selv p hytta eller p festivalcampen. Jeg synes det er fint vise gjestfrihet p denne mten, sier Leif, som mener det bare skulle mangle om ikke kommunens folk hjelper til for f boligkabalen til g opp.

Riddus vertskapsansvarlig Monica Wennberg er takknemlig for alle som bidrar: Uten alle de velvillige huseiere hadde denne kabalen aldri gtt opp, sier hun. Med mange rs erfaring i ryggen vet hun at et godt vertskap er avgjrende for hvor vellykket festivalopplevelsen blir for vre gjester. - kunne bo skikkelig, sove i en god seng og f snakke med lokalbefolkningen bidrar til gi vre gjester en unik opplevelse, sier Monica.

Riddu Riu festivlii bohtet sullii 250 artistta, guossi ja skhppojeaddji. Sii buohkat drbbait seagga mas nohkkat guhkes festivlabeivviid mail. Suohkanis eai leat doarvi idjadansajit, go dat sajit maid ealhusdoaimmat shttet fllat, eai leat doarvi gussiidasamet, geat bohtet ie sajiin riikkas ja olgoriikkasge.

Leif Petter Salo lea mga jagi bidjan viesus festivla gussiid hldui. Dan botta go milmmensttit oet su seaggain, de son ie orostall barttas dahje festivla kmpensajis. Mu mielas dat add buori dovddu go olmmo jeha guosselisvuoa dinna lgiin, Leif dadj, gean mielas ii eisege

shte leat ie ldje, go ahte suohkana olbmot veahkehit vai viessokabla boaht oahkki.

Riddu festivla verdeovddasvstideaddji Monica Wennberg lea giiteva buohkaide geat leat mielde veahkeheame: Veahkks viessoeaiggdiid haga dt kabla ii live lihkostuvvan, son dadj. Sus lea mggajahksa hrjneapmi ja son dieht ahte buorre verddevuohta lea mearrideaddji dehla gussiideamet buriid festivlavshusaide. -Go olmmo beass orrut albma viesus, nohkkat buori seaggas ja gulahallat bikkla olbmuiguin, de dat add gussiide erenoam buori vshusa, Monica lasiha.

Heldigvis for Riddu Riu er Kfjordingene kjent for vre ekstra gjestfrie. Det ta godt vare p sine gjester sitter i ryggmargen, ingen skal g sulten eller trst hjem fra besk. Det er faktisk slik at flere huseiere flytter ut og lar festivalens gjester bo i sine hjem. Leif Petter Salo er en av dem.

Lihkus lea nu ja buorre Riddu Riu festivlii ahte givuotnalaat leat beakkn guosselsat. Gussiin bures vldit vra lea cieggan ielgeaamii, go ii oktage galgga guossis vuolgit nelggiin ja goikkus. Nu lea vel duoaid, ahte mga viessoeaiggdat frrejit olggos ja diktet festivla gussiid orrut siiddaineaset. Leif Petter Salo lea sis okta.

Det skal bo folk i husan

Viesuin galget olbmot orrut

Leif Petter Salo er en gjestfri utleier. Foto: Riddu Riu

Leif Petter Salo lea guosselis ligoheaddji. Govva: Riddu Riu

Sterke opplevelSer! Sterke inntrykk!

Foto

: rj

an B

erte

lsen

Les alt om Riddu Riu og andre festivaler i Nordlys!Riddu Riu, Buktafestivalen, Festspillene i Nord-Norge, Nordlysfestivalen, Troms internasjonale filmfestival, Vrscenefest, NUK, UKM, BarentzJazz, Stumfilmfestivalen, Kalottspel, Senjafestivalen, Samisk uke, Ordkalotten, Karlsyfestivalen, Nordisk ungdomsfilmfestival, Mrkomeannu, Insomnia, Finnsnes i fest, Foldvik marked og kystkulturfestival, Skjervydagan, Arctic Trombone Festival, Isogaisa, Millionfisken, Operafestivalen, Troms internasjonale kirkefestival, Astafjord litteraturfestival, KontAk, ILIOS, Sommer-Mlselv, No siesta fiesta, Rock- og korfestivalen... ... og det er bare litt av festival- og kulturtilbudet i vrt nromrde!

FLG KULTUREN! Se alle vre abonnementer p nordlys.no/kundesenter

NeahttadigisnitStnegirji mii ipmirda sojahuvvon sniidOrdboka som forstr byde ord

http://sanit.oahpa.noNuvtt ja rabas buohkaideGratis og pen for alle

http://dicts.uit.noEar stnegirjjitAndre ordbker

http://gtweb.uit.no/mtMaskinoversetting Dihtorjorgaleapmi

Ear elektrovnnala reaiddut Andre elektroniske hjelpemidler Divvunprogrmmat smegilliihttp://divvun.no

Interaktive lringsprogramhttp://oahpa.no

Smi giellateknologiijahttp://giellatekno.uit.no

28

riddu riu 2014

Om du selv vil lage rognbollesuppe, kan du bruke Bjrgs oppskrift:

Rognboller2 never lettkokte havregryn3 dl. hvetemelLk i sm biterTrkakjtt i sm biter 5 - 6 dl. rognLitt pepper

Du forme deigen med en skje te sm bolla som legges i suppekrafta. Nr man koke, s m man frst prvekoke. D slepp man oppi en eller to bolla. Vannet m fosskoke. Hvis bollan lyses opp nr du slepp dem oppi, s m man rre litt meir mel i deigen og prve igjen. Det ska koke heile tida mens bollan ligg der. Hvis det slutte koke d m man vente fr man slepp meir bolla oppi. Ette ti minutte s kan bollan spises. Ette at alle bollan e ferdig s legg du gulrtte og potet oppi og lar det koke i tretti minutt. Eg bruke blande havregryn i bollan, for nr havregryna koke s ese dem ut. D blir bollan meir pors. Hvis eg har lite rogn s kan eg sl litt flte i for drye rognen.

Suppekraft:VannMargebein og trkakjtt Gulrtter i sm biterPotet i terninger

Eg bruke koke kraft p kjttbein og sm bite av trrkjtt. I tillegg sig kjttsmaken fra bollan ut i suppa. D blir den god. Spesielt god blir den hvis du har litt fett kjtt. Nr fettet kokes i bollan s smelte det og bollan blir meir pors.

Lokale delikatesserBjrg Eline Fossli (79 r) fra Manndalen har kokt litervis med rognbollesuppe opp gjennom rene.

Rognbollesuppa er en lokal rett som har blitt viden kjent takket vre flere innslag p tv og radio. Hva er egentlig

rognbollesuppas opprinnelse? Og hvordan lager man det?

Fra gammelt av var det vanlig bruke alt som var spiselig p den fangsten man fikk. Slik ble det til at ogs torskerogna ble utnyttet til flere retter, deriblant ogs suppe. Ferskkjtt hadde man mindre tilgang p

gjennom ret, mens det som var trket hadde lengre holdbarhet. Om det var matmangel eller nsket om variasjon i kosten som l bak opprinnelsen av rognbollesuppa er ikke kjent. Opphavet er fra omrder rundt Lyngenfjorden, og suppa blir ofte servert i vre omrder. Vi oppfordrer dere alle til teste ut denne spesielle retten p rets festival!

Kilde: Reni Wright: fra boka 7 sorter- Historier fra kjkkenkroken.

rets FestivalMeny Bios med brd fra Fristelsen bakeri i Nordreisa */** Lammekebab av skav med lvstikke og chillidressing */** Tradisjonsrik Rognbollesuppe fra Manndalen / Aja Gafedat Klippfisksuppe, en smaksrik fiskesuppe basert p lokalprodusert klippfisk og tomat. */** Fisk eller kvalburgere fra Reiny sjmat, servert i pitabrd med en geitost-urtedressing * Ridduplsa 50% reinkjtt, godt krydret og grov struktur. Serveres i lompe */** Vegetarburger */** Wraps fylt med hvalkjtt, kylling eller grnnsaker * Vrrull */** Barneburger eller plse i lompe *

* Kan serveres med glutenfritt **Serveres laktosefritt p foresprsel.

Bjrg Fossli. Foto/govva: Reni Wright

Rognbollesuppe. Foto/govva: Reni Wright

29

riddu riu 2014

Jus don ie hliidat rhkadit guohpprmllsa, de shtt uovvut Bjrgga mlestanneavvagiid:

Guohpprat:2 orpmadievva lkit duolddahahtti hvvarrievnnaid3 dl. nisojffuidChppojuvvon lvkkiidUhca bihtin uhppojuvvon goikebierggu 5 - 6 dl. meaemiidVeah bihpporiid

Don basttiin hbmet mvkka unna jorba bihttn maid bijat mleslipmii. Ovdal vuoama lea drbu vuos geahalit binniin. Dalle akta dehe guokte jorba bihta biddjojuvvojit vuoanlihtti. hci dalle galg boru duoldat. Jos duot jorba biht maid bijat lihtti ii biso oahkis, de lea drbu mvkii eanet jffuid fierrut ja fas geahalit. Duoldi liepma galg leat dan botta go jorba bihtat (guohpprat) leat das. Jus heait duoldamis, de olmmo ferte vuordit ovdalgo fas bidj eanet jorba bihtiid lihtti. Go logi minuhta leat gollan, de lea vejola daid borrat. Go guohpprat leat giksan, de galget ruppit ja bueittat gis biddjojuvvot lihtti ja duoldat golbmalogi minuhta. Mon lven hvvarrievnnaid seaguhit guohppriidda vai dat luhpot, dasgo dat rievnnat sturrot go duolddadit. Jus mus unnn leat meaemat, de shtn daidda lasihit lvcca.

Mlesliepma:hciAamat ja goikebiergu Ruppit uhca bihtinBircun uhppojuvvon bueittat

Mun lven liema vuoat dvttiin ja unna biergobihtiin. Dasto guohppratge lasihit biergomisttu mllsii. Dat dalle buorrna. Earenom buorre dat add jus dus lea veah buoiddes biergu. Go guohppriin buoidi duold, de dat sudd ja guohpprat luhpot.

Gldu: Reni Wright:su girji 7 sorter- Historier fra kjkkenkroken.

Bikkla ivanat Olmmivkkit Bjrg Eline Fossli (79-jahksa) lea jagiid mielde vuoan littariid mielde guohpprmllsa.

Guohpprmlis lea bikkla borramuldja mii lea viidt addan dovddusin TVa ja rdio mgga progrmma geail. Miibat guohpprmlis leage, rievtti mielde? Ja govt olmmo dan galg rhkadit?

Don dolin juo lei dbla atnit visot mii borahii sllais maid olmmo fidnii. Nu dat geavaige ahte dorskemeaematge vldojuvvojedje atnui mgga ldje borramuaide, omd. mllsii. Varas biergu ii lean nu valjis jagi mieht, muhto dat mii lei goikaduvvon, seaillui guhkibut. Leigo olbmuid borramuvili vai sin miella ielgan borramuii mii buvttii igi guohpprmllsa, ii leat dihtosis. Dan lge rhkadit Ivgu biras guovlluin, ja mlis lea dbla min guovlluin. Mii vuhit gait din borrat dn earenoam borramua dn jag festivlas!

Dn jag festivla borramulistu Bius libbiin maid reaisala Fristelsen libbohat lea libon */** hppojuvvon lbb-kebab masa gullet lastarsit ja ili-njoai */** Olmmivkki rbevirola guohpprmlis / Aja gfedat Boahkkeguolmlli, mistatla guollemlli masa adnojuvvojit bikkla boahkkeguolit ja tomhtat. */** Guolli dahje fllburgerat maid Reiny sjmat lea rhkadan, biddjojuvvon pitalibi masa vel lea biddjojuvvon giccavuostts ja

ruotnasiin rhkaduvvon njoaalmas * Riddu-mrfi mas lea 50% unnn ferdnejuvvon bohccobiergu, mii lea bures mguhuvvon. Biraldas duolbalibi */** Bierggohis burger */** Biraldaslibi masa lea biddjojuvvon fllbiergu, vuoncbiergu dahje ruotnasat * Giagearru */** Mnidburger dahje duolbalibemrfi *

* Vuovdimassii maiddi gluhtena haga **Dhtu mielde maiddi lktosa haga.

Bjrg Fossli. Foto/govva: Reni Wright

30

riddu riu 2014

Kurs Berit Alette Mienna er p plass med hennes populre joikekurs. Husk pmelding p riddu.no!Andre kurs er blant annet lokalt hndverk, samisk sprk, urfolkshndverk og p Riddu Siida presenteres flere ulike drop-in kurs.

Litteratur I samarbeid med Troms fylkesbibliotek presenteres litteraturprogrammet. I r mter vi de samiske ungdoms- og fantasyforfatterne Jens Martin Mienna og Mret nne Sara, samt Liv Helene Willumsen som har skrevet boka Dmt til ild og bl om heksene i Finnmark.

rets nordlige folk folk fra amur rets Nordlige folk kommer fra Amur i Russland. Langs Amurelva finnes det hele tte forskjellige urfolk, som tradisjonelt sett har levd av det elva bringer. P festivalen fr vi et innblikk i deres kultur, blant annet musikk, dans, hndverk og mattradisjoner.

Scenekunst Nok en same med Torgeir og Hkon Vassvik, tar opp temaer rundt det vre same nok. Mun lean Innana er et nytt stykke av Beaivv Smi Naunlatehter, og er en historie om Inanna dronningen over himmelen og jorden. Begge forestillinger vises to ganger.

Kursa Berit Alette Mienna lea sajis ieas geasuheaddji juoigankurssain. Muitte dieihit ieat dsa: riddu.no!Ie kurssat leat ee. bikkla duodji, smegiella, lgolbmotduodji, ja Riddu Siida gaskkusta sierranas drop-in kurssaid.

Girjjlavuohta Ovttasriid Romssa fylkagirjerjuin mii buktit ovdan girjjlavuoaprogrmma. Dn jagi mii deaivat smi nuoraid- ja jurddagovvduslliid Jens Martin Mienna ja Mret nne Sara, ja vel Liv Helene Willumsena, gii lea lln girjji Dmt til ild og bl noidoeaddji nissoniid birra Finnmrkkus.

Dn jag davvi-lbmot amur-olbmot Dn jagi Davvi-lbmot boaht Amuris Ruoas. Amura johkagttiin leat olles gvcci sierra lgolbmoga, guet rbevirolaat leat ealln dainna maid johka lea sidjiide addn. Festivlas beassat geahastit sin kultuvrii, ja oahpsmuvvat ee. sin musihkkii, dnsumii, duodji ja borramuvieruide.

Lvdedidda Nok en same maid Torgeir ja Hkon Vassvik buktiba ovdan, ja fdd guoskkaha jearaldaga goas olmmo lea doarvi spmela. Mun lean Innana lea oa bihtt Beaivv Smi Naunlatehteris, ja muitalusas lea Inanna almmi ja eatnama dronnet. Goappaat jlmasat leat guktii.

Berit Alette Mienna. Foto/govva: privatNok en same Foto/govva: Danielle Liljeqvist.Jens Martin Mienna. Foto/govva: privat

Mret nne Sara. Foto/govva: Frank Lande

31

Seminar SESAM-seminaret handler om lstadianismen: Fra husforsamling til urfolksreligion?. Regnskogfondet presenterer seminaret: Rettigheter redder regnskog. Vi inviterer ogs et knippe med artister til snakke om viktigheten musikk har blant urfolk. Og g ikke glipp av Nordlysseminaret!

Film Det er filmvisning fra torsdag til sndag i Nisgaa Longhouse p Riddu Siida. I r vil vi spesielt trekke frem at Regnskogfondet presenterer en ny film First Contact, om isolerte indianere i Amazonas. I tillegg vil det vre flere nye samiske filmer p lerretet. Alle filmene vises to ganger.

Kunst Riddu Riu er med i Norges offisielle program for markeringen av grunnlovsjubileet 1814-2014. I samarbeid med Samtidsmuseet for nordlige folk presenteres Synnve Persens bestillingsutstilling Terra incognita.

Nordlys-seminaret Det rlige Nordlysseminaret er populrt og godt beskt. I r er konseptet nytt, og sjefredaktr Anders Opdahl inviterer kjente personer til snakke om tema som angr bde deg og meg. Hvem er egentlig Stig Henrik Hoff i og utenfor rollen som Aslak Eira? Og vil Nordlys f tilgang p historier Synnve Persen ikke har delt med publikum fr? Kom p Nordlysseminaret torsdag 10. juli kl. 16 og f svarene!

Nordlys-seminra Jahksa Nordlys-seminra geasuha ollu olbmuid. Dn jagi das lea oa sisdoallu, ja vldodoaimmaheaddji Anders Opdahl bovde dovddus olbmuid hletit fttid birra mat gusket sihke dutnje ja munnje. Gii lea rievtti mielde Stig Henrik Hoff sihke Aslak Eira rollas ja dan olggobealde? Ja Nordlys oau muitalusaid maid Synnve Persen ii leat juogadan gehiiguin ja guldaleddjiiguin ovdal? Boae Nordlys-seminrii duorastaga suoidnemnu 10. b. biellu 16 ja gula vstdusaid!

Seminra SESAM-seminra lea lstadianismma birra: Viessooakkalmasain lgolbmotoskkoldahkii?. Arvevuovdefoanda gaskkusta seminra: Vuoigatvuoat gdjot arvevuvddiid. Mii maid bovdet artistajoavkku hleteapmi das man dehla musihkka lea lgolbmogiid gaskkas. Ja ale masse Nordlys-seminra!

Filbma Filbmajeheapmi lea duorastagas bearjadahkii Nisgaa Longhouse nammasa viesus Riddu Siiddas. Dn jagi mii vldit erenoamit ovdan ahte Arvevuovdefoanda jeha oa filmma, First Contact, mas fddn leat sirrejuvvon indinat Amazonasis. Lassin leat mga oa smi filmmage. Buot filmmat jehuvvojit guktii.

Didda Riddu Riu lea mielde Norgga almmola progrmmas mainna mearkkaahttit Vuoolga vvudeami 1814-2014. Ovttasriid Dliid museain guovdd bukt ovdan Synnve Persena digojuvvon jhusa, man namma lea Terra incognita.

Synnve Persen. Uten tittel II, akryl 2012, 60x60cm. Foto/govva: Marvin Pope

Stig Henrik Hoff. Foto/govva: rjan Bertelsen

riddu riu 2014

32

riddu riu 2014

Hva er ditt beste Riddu-minne? Jeg har mange sterke, unike og gode minner fra Riddu Riu. Ett yeblikk sitter sterkere enn andre. Jeg deltar p joikekurs sammen med folk fra nr og fjern. En ung jente fra omrdet ca. 8 r deltar intenst og med stor glede. Hun har ett klart ml: hun skal engang bli leder av Riddu Riu! For meg traff det kjernen av Riddu; stolthet, glede, kunnskap, kompetanse, som fres videre til neste generasjon.

Mii lea du buoremus Riddu-muitu?Mus leat mga erenoam ja buori muittu Riddu Riu festivlas. Okta dhphus lea nannosit bhcn muitui, nannoseappot go ie dhphusat. Mun serven juoigankursii ovttas olbmuiguin geat ledje guhkkin boahtn ja lagabusge. Nuorra nieidda, gii lea dn guovllus ja sullii gvcce-jahksa searvvai hui girit ja ilolaat. Sus lea ielga igumu: oktii son galg addat Riddu Riu festivla joiheaddjin! Mu mielas dat deaivvai Riddu festivla vibmosa; go das lea rmisvuohta, illu, mhttu, ehppodat, ja buot joatk boahtte bulvii.

Mette Olsen (Riddupublikum)

Hva er ditt beste Riddu-minneDet beste minnet fra Riddu Riu er at jeg har s mange gode minner. velge ett er urettferdig.

Hvorfor samarbeiderNordlys med Riddu Riu? Riddu Riu er Nord-Norges viktigste festival. Da skulle det bare mangle at ikke vi stilte opp. Flere br gjre som Nordlys.

Mii lea du buoremus Riddu-muitu?Mu buoremus muitu Riddu Riu festivlas lea dat go mus leat nu ollu buorit muittut. Vlljet dihto muittu ii heive.

Manne Nordlys barg ovttasriid Riddu Riu festivlain? Riddu Riu lea Davvi-Norgga dehleamos festivla. Deba livii ima jos mii eat searvva. Eanebut berrejit dahkat nugo Nordlys.

Anders Opdahl (Riddusponsor Nordlys)

Sindre Furuseth 11 r (Riddustabsbarn)Hva er ditt beste Riddu-minne? Mitt beste minne var da Admiral P opptrdde p Riddu Riu i fjor.

Hva er det beste med vre med jobbe p Riddu Riu? Det er vre p artistkafeen og hjelpe til med f det fint der.

Mii lea du buoremus Riddu-muitu? Mu buoremus muitu lea dat go Admiral P serve Riddu Riu festivlii diibm.

Mii du mielas lea buorre das, go leat iedhtola veahkki Riddu Riu festivlas? Na, go lean artistagfedagas ja shtn veahkkin bbudit dan.

Foto/govva: rjan Bertelsen

Foto/govva: privat

Foto/govva: privat

33

riddu riu 2014

Hva er ditt beste Riddu-minne? Det er vanskelig si hva som er det beste, fordi det er s mange gode, men jeg velger yeblikket nr Timbuktu sang det lser seg den 22. juli. Alle sto samlet, og det var godt fle seg som en del av et fellesskap. Sterkt.

Hvorfor bruker du av din fritid/ ferie til arbeide med festivalen? Fordi Riddu Riu og det samiske er viktig for meg som person, og jeg fler at det er denne festivalen som gir meg lov til vise hvem jeg er, og hvem jeg vil vre. Jeg lrer s utrolig mye, og vet at dette vil hjelpe meg videre i livet.

Mii lea du buoremus Riddu-muitu? Vttis lea dadjat mii lea buoremus muitu, go ollu leat buorit muittut, muhto mun vlljen rohttet ovdan dan bottu go Timbuktu lvlo det lser seg suoidnemnu 22. b. Buohkat uodedje ovttamielalaat oahkis, ja buorre lei dovdat ieas gullat dn searvevuhtii. Dat buvttii dovdduid.

Manne don geavahat ieat friddjaiggi/luomu Riddu Riu festivla bargui? Dannego Riddu Riu ja spmelavuohta leat dehlaat munnje olmmoin, ja mun dovddan ahte dt festivla dat lea mii dikt mu jehit gii mun lean, ja geanin mun hliidan leat. Mun oahpan jhkkemeahttun ollu, ja dien ahte dat lea vkin munnje eallimis ain ovddas guvlui.

Maria Lkvoll (Riddustab)

Yngve Bergheim (samarbeidspartner Ramsalt) Hva er ditt beste Riddu-minne- Den fantastiske stemningen p Riddu Riu er noe man bare m oppleve. Min frste Riddu-festival var i 1999. Jeg og et par andre haiket fra Troms med sekk og telt og fryktet ingen ville plukke oss opp. Etter bare et par minutter stoppet en bil og en kvinne sveivet ned vinduet spurte om vi skulle til Riddu Riu. Vi ble kjrt helt frem til festivalinngangen selv om hun selv ikke kunne dra den dagen. Og slik fortsatte det. Jeg kjente knapt noen p festivalen da jeg kom, men nr festivalen var omme hadde jeg ftt mange nye venner og bitt utallige opplevelser rikere.

Hvorfor samarbeider Ramsalt med Riddu Riu? Du skulle kanskje ikke tro at vi som programmerer weblsninger dagen lang faktisk ogs har en sterkt kulturelt belastet bakgrunn. Eller hva? Men det har vi alts. Det har vi tatt med oss inn i Ramsalt og vi elsker jobbe med kultur. Det vre seg Troms Internasjonal Filmfestival eller Morgenbladet. Nr sjansen kom til f samarbeide med verdens beste urfolksfestival, lot vi den ikke g i fra

oss. N er det andre ret p rad vi er samarbeidspartner, og vi har ikke angret et sekund.

Mii lea du buoremus Riddu-muitu- Dan earenoam mielladilli mii lea Riddu Rius ferte gal juohkeha vsihit. Mu vuostta Riddu-festivla lei 1999:is. Mun ja vel guokte romsalaa leimmet Romssa gvpogis ohcamis shtu ja mielde lei due lvka ja tealt, muhto doaivvuimet ahte eat galgan gvdnat shtu. Moadde minuhta mail bisnii biila ja nissonolmmo rabestii biilalse ja jearai ahte lehpetgo Riddu Riui jous. Mii beasaimet gitta festivla uskkdaga rdjai vaikko son ii asttan dan beaivvi festivlabiki. Ja nie dat jotkkii. Mun in bljo dovdan ovttage ear festivlabikkis dalle go dohko jovden, muhto mail go festivla loahpahuvvui de ledjen oon mggai oa ustibiid ja ledje ollu doppe vsihan.

Manne ovttasbarg Ramsalt Riddu Riuin? Ii leat bljo jhkehahtti ahte mis, geat hbmet neahttaovdosiid, maiddi lea

nana kultuvrrala noauhuvvon duog. Vai maid? Muhto dat mis gal lea. Dan mii leat vldn mielde Ramsaltii ja mii liikot bargat kultuvrrain. Lea dl Romssa Riikkaidgaskasa Filbmafestivla dahje Iitbli (Morgenbladet). Go mii oaut vejolavuoa ovttasbargat ovtta milmmi buoremus lgolbmotfestivlaiguin, de mii dan vejolavuoa eat gal hilgon. Dl lea nubbe jahki go mii ovttasbargat, eatge leat oba veahge ghtan go lggaheimmet ovttasbarggu.

Foto/govva: privat

KONG LEARav William Shakespear

SOMMERKAMPANJE: 190,-Kjp billetter n, og f kampanjepris kr 190, per billett*Gjelder t.o.m. 15. juni. Ordinr pris 290,

halogalandteater.no

PREMIERE 11.SEPTEMBER

Har du lyst til bli Spmis nye store forfatter?

Telefuvdna: +47 78 47 40 00, samediggi@samediggi.no

Eller ser du etter en mulighet til gjre alvor av drmmenom f tekstene dine ut av skrivebordsskuffa?

I dagens samiske samfunn mangler det samisksprkligskjnnlitteratur skrevet av og for samiske unge. Dette vilSametinget n gjre noe med. Vi setter i gang etforfatterprosjekt, med oppstart januar 2015, der mlet er rekruttere unge, blivende forfattere til skrive p samisk.Prosjektet skal bidra til at yngre forfattere fr en reellmulighet til manusutvikling gjennom veiledning,kompetanseutvikling og nettverkssamlinger.Prosjektperioden er p to r, med jevnlige nettverksmter,skriveworkshops og veiledning fra erfarne fagfolk, og detstilles produksjonskrav under prosjektperioden.

Er du mellom 16-30 r, har lyst til skrive skjnnlitteratur psamisk og f hjelp til utvikle manus, s er dette noe for deg.

Vi skal ha kick-off med forml om rekruttering og informasjonom prosjektet under rets Riddu Riu-festival. Kom innomvrt arrangement og snakk med oss for informasjon,motivasjon og inspirasjon!

Nypnet interir- og fargehandel i Nordreisa!

NordreisaSRKJOSEN: Hovedveien 43. Tlf: 7776 4111 og 9152 3333. pent: Hverd 718. Lrd 1015. www.nordsjoidedesign.no

En ren fr-nyelse i 16 r! Oppdag Nordsj One fasademalingen med perfekt dekkevne og fargebestandighet. Holder i opp til 16 r!

Bildet kommer fra Myresjhus.

Er det behov for vingslokaleri ditt nrmilj?

Mangler dere vingsutstyr?

Trenger din scene lydanlegg, lysutstyr eller backline?

Sk Musikkutstyrsordningen om tilskuddHusk sknadsfrist 1. september

musikkutstyrsordningen den nasjonale tilskuddsordningen for teknisk utstyr, akustikk og lokaler.Gode musikkopplevelser hver dag i hele landet!

AHTTUnsker du drive en lnnsom bedrift?

httu er et nytt program som starter hsten 2014, der vi jobber sammen med deg for utvikle ditt konsept og din bedrift. Mlgruppen for utviklings-programmet er kunst- og kulturaktrer, som har skapt eller nsker skape nring av samiske kunst- og kulturuttrykk.

Du vil f individuell rdgivning av erfarne konsulenter, og f delta p tre samlinger.

Du fr ogs dele erfaringer med andre kulturnringsgrndere, og bli en del av et nettverk. Send en e-post til: post@kreativindustri.no

;GHWNNUVGPFKIRTQIT]ORwww.festspillnn.no

Sivert Hyem (NO)Anthony Strong (UK) Dele Sosismi (NG/UK)+^MRIRQGR (AR/UY)SiLyA (NO)@H+^QMR(IRL).OOH6UM.LU^ (SAPMI) BRJ^/LUH (NO)4QMMJK

FIN

NM

ARK

INTE

RNAS

JON

ALE

LITT

ERAT

URF

ESTI

VAL

ALTA 19.-22.11.2014www.finnlitt.org

Finnmrkku riikkaidgaskasagirjjlavuoafestivla

Tema: Tid / igi

Som samarbeidspartner og leverandr av festivalutstyr gjennom mange r nsker vi

rets Riddu Riu festival lykke til.

Telefon 77 75 32 50lundblad@lundblad.nowww.lundblad.no

Direkte fra Finland Hytter i alle strrelser. Alt i byggematerialer, gips og trepaller.

)RULQIRwilmar.johnsen@nordtroms.net Hjemmeside: www.jajo.no/wilmar

ZZZE\JJHV\VWHPHUQR

9LOHLHUXW

$OWGXWUHQJHUWLOGLWWDUUDQJHPHQW3DUW\WHOWWLOEU\OOXSRJIHVWPHGWLOEHKUVRPERUGRJVWROHUHOOHUERUGRJEHQNHVHWW%HO\VQLQJRJYDUPH

9LOHLHURJVnXWVWLOODVHUOLIWHUPDVNLQHUMRUGRJKDJHXWVW\UODJHUFRQWDLQHUH$UEEUDNNHUE\JJHSODVVJMHUGHU9LPRQWHUHURJGHPRQWHUHUVWLOODV

.RQWDNWRVVIRUWLOEXG

Det skjer i Nord-Troms!1.-8. juni Baaskiuka/ Paaskiviikko, Nord-Troms www.kvenkultursenter.no 6.-7. juni Lyngen Rock og Reker www.rockogreker.no 20.-22. juni St. Hansturneringa, Storslett www.sthansturneringa.no 20.-22. juni Skibotnmarkedet www.skibotnmarked.no 21. juni Gakk gakk race, Birtavarre www.ikil.no 21.juni Havnedag, Nord-Lenangen 21. juni Hesteleiken, Nordreisa www.nordreisarideklubb.no25.-29. juni Manndalen fi skefestival www.manndalen.no 25. -29. juni Skjervydagan 27. juni Fiskesommer i Burfj ord 29. juni Gargofj ellmarsjen, Burfj ord 5. juli Holmenes dagen, Kfj ord 9.-13. juli Riddu Riu, Manndalen www.riddu.no 11.-13.juli Baddertreff et 17.-20. juli Verddeturneringen, Burfj ord www.verddeturneringen.no 24.-26.juli Reinfj orddagan 25. juli Imagaisimarsjen, Storfj ord www.storengsteindaltrim.no 9. august Lavkarittet www.lavkarittet.no 9.-10.august Signaldalsdagan http://signaldalenbygdelag.org 13.-14. august Summer@Nord-Troms, Olderdalen 15.-16. august Furufl aten Vel-dager 16.august Mlgang Arctic Race of Norway, Kvnangsfj ellet 15.-17. august Skibotn stifestival http://skibotnstifestival.com 6.september Nord-Norsk mesterskap i motorcross, Nordreisa www.motorsportforbundet.no

Strikkhopping fra Gorsabrua i Kfj orddalen fra slutten av juni, se www.bungee.noNord-Troms Museum har arrangementer i regionen i hele sommer, se www.ntrm.no

Flg oss p Facebook Omdmmebygging i Nord-Troms

17.-20. juli Verddeturneringen, Burfj ord

25.-29. juni Manndalen fi skefestival

25. -29. juni Skjervydagan

Strikkhopping fra Gorsabrua i Kfj orddalen fra slutten av juni, se www.bungee.no

JON HENRIK FJLLGRENMAXIDA MRAK

9.-13. juli // suoidnemnu 9.-13. b.

KATARINA BARRUKA TRIBE CALLED RED

BIRU BABY/CYANEED

MARJA HELENA F. MORTENSSON

TAMIKRESTGEORG BULJO

ELLE MRJ EIRAHEKLA STLSTRENGA

SYNNVE PERSENJRGEN STENBERG

SATOR

IVVR

FELGEN ORKESTER