Rom for læring 3/2011

ROM fOR læRinget magasin om inkluderende opplæring fra statped

nr 3 2011

på greveløkka skole får de elevene til å lese. Hva er det de gjør?

Tema: Lese- og skrivevansker

Ansvarleg redaktør Helge Lund, UtdanningsdirektoratetRedaktør (konstituert) Vibeke Saltveit, Torshov kompetansesenterI redaksjonen Synnøve M. Sydnes, Huseby kompetansesenter • Torbjørn Gundersen, Øverby kompetansesenterFoto Terje Heiestad, side 2,3,6,8,9,10,11 og 13 • Omslagsbilde: fotolia/Giordano AitaDesign Millimeterpress • Trykk 07 gruppenØnsker du kontakt med redaksjonen: [email protected] 1891-5922Rom for læring vert distribuert i 18 500 eksemplar til PPT, skular, barnehagar og brukarar.

Satsing på lese- og skrivevanskarElin Kragset Vold er redaktør og jobbar ved Lillegården kompetansesenter

Innholdleder 3

aktuelt fra statped 4

tema: lese- og skrivevansker 6

den andre leseopplæringa 12

lærer med dysleksi 14

aktuelt fra statped 16

legg lista høyt! 20

alvorlig dysleksi og problematferd 22

fag og forskning 24

skråblikk 26Fo

to: E

LLEn

Lan

dE G

oss

nEr

18

PORtettet:Burde vi forby flere bøker? Forfatter Arne Svingenkommer med forslag for å motivere gutter til å lese mer.

rom for læring er statped sitt magasin om inkluderande opplæring. Utgivaren er Utdannings-direktoratet. Ønskjer du å få rom for læring tilsendt kostnadsfritt, gi beskjed på www.statped.no/abonnement.

rom for læring skal være eit blad som er godt tilgjengelig for alle. difor arbeidar vi, i samarbeid med grafisk designer, kontinuerleg med å utvikle innhald og utforming av magasinet i tråd med reglane for universell design.

Dette nummeret av Rom for læring handlar om lese- og skrivevanskar. Barnehagar, skolar og PPT blir stadig betre på å førebyggje og å hjelpe på lese- og skrivevans-kar. I 2009 og 2010 tok til dømes 45.000 lærare etterut-danning i leseopplæring. Når barnehagar, skolar og PPT ikkje veit kva meir dei kan gjere, kan Statped hjelpe til med å avdekkje kor langt eleven har komme i lese- eller skriveprosessen, og tilrå tiltak som får eleven vidare.

Statped kan også hjelpe til ved systemarbeid i klassen, skolen eller kommunen, noko du kan lese om i artikkelen om Greveløkka skole. Der reknar dei no alle lærarane på skolen som leselærarar, uavhengig av kva for fag dei underviser i. Tilbakemeldingane frå både lærarane og foreldra er positive.

– Overraskende mange elever på mellomtrinnet hadde ikke lært seg å lese godt nok, og andelen var langt høyere enn det som kunne tilskrives dysleksi, sier rektor ved Greveløkka skole i Hamar.

les MeR På side 6

tidlig innsats kan bidra til at så mange som 80 prosent av elever med lese- og skrivevansker kan komme inn i en god lese- og skriveutvikling, i følge leseforsker Torleif Høien, men bare hvis innsatsen gjøres på 1. og 2. trinn.

les MeR På side 24–25

«Lesing i alle fag»

18

ROM for læring | nr 03 2011 | 54 | Aktuelt fra Statped

[ akTueLT fra statped ]

Når barNet ikke begyNNer å sNakke Trenger du informasjon om barn som ikke utvikler forståelig tale? Nå foreligger det en informasjons-brosjyre for foreldre og helsestasjoner. Brosjyren forteller på en lettfattelig måte om alternativ og supplerende kommunikasjon for barn som har forsinket eller manglende talespråk. Last ned brosjyren på www.statped.no/askbrosjyre på bokmål, urdu, tyrkisk, somalisk eller arabisk. Arbeid med å oversette brosjyren til russisk og polsk er i gang.

støtte ved stellebordet– Vi ønsker å slå et slag for at spesialpedagogen også kan ha sin plass i hjemmet, sier spesial-pedagogisk rådgiver Kirsten Ruud ved Sørlandet kompetansesenter. Senteret bidrar med å spre kunnskap om barn som er født for tidlig. Vi vet at hjernen har stor evne til å kompensere for forsin-ket utvikling ved god oppfølging. Derfor blir tidlig innsats i forhold til språk, kognisjon og sosial utvikling viktig de tre første leveårene. Les mer om tidlig innsats overfor barn med spesielle behov på www.statped.no/sorlandet.

søRlandet kOMPetansesenteR

giMleMOen 19, 4630 kRistiansand

telefOn 38 05 83 00

global oppvarmiNg – tegNspråk Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen, Naturfagsenteret, har en lærerik og spennende side om global oppvarming som nå er gjort tilgjengelig på tegnspråk. Her kan du lære mer om hvorfor global oppvarming skjer, og hvilke konse-kvenser dette får både for mennesker og dyr. I tillegg er det forslag til en rekke oppgaver omkring temaet. Du finner siden på www.erher.no. Møller-Trøndelag kompetansesenter har hatt ansvaret for å tilrettelegge sidene for tegnspråkbrukere.

MølleR-tRøndelag kOMPetansesenteR

POstbOks 175 HeiMdal, 7473 tROndHeiM

www.statPed.nO/MOlleRtROndelag

Foto

: FLi

cKr

/FrU

ch

tzw

ErG

Foto

: ist

oc

Kph

oto

/Ko

ntr

Ec

Foto

: EdV

in c

LaEs

son

Foto

: sto

cK.

xch

nG

/rc

cc

LarK

ser mattevaNskeNe i sammeNheNg– Matematikkvansker må forstås i lys av konstitu-sjonelle forhold og eventuelle andre vansker eleven har, sier Marianne Akselsdotter ved Øverby kompetansesenter. Senteret er i gang med et større kompetansehevingsarbeid innen matema-tikkvansker i Nord-Østerdal. Arbeidet har bestått av kurs til PPT og lærere i både grunn- og videre-gående skole, drøfting av anonymiserte elever, opplæring i testmateriell og hyppige møter og dialoger. Er du interessert i prosjektet, kontakt:

øveRby kOMPetansesenteR

teknOlOgiveien 4, 2815 gjøvik

telefOn 61 18 85 00

lapp på øyetNår barnet bruker det ene øyet mindre enn det andre, blir synet svekket. Fire til fem prosent av alle førskolebarn har amblyopi, det vil si nedsatt skarp-syn på ett øye. Det er flere årsaker til amblyopi, men den vanligste er skjeling. Barnet opplever å se dobbelt, og hjernen undertrykker derfor bildet fra det ene øyet. For å øve opp skarpsynet får barnet lapp på det øyet det bruker mest. Det er viktig å komme i gang så tidlig som mulig med behandling. Når lappen er på, er det viktig at barnet bruker synet på nært hold. Kunsten er å finne lystbetonte aktiviteter som er også er synskrevende. Når lappen er på, har barnet nedsatt syn, og det må omgivelsene ta hensyn til. Huseby kompetansesenter har nå gitt ut et hefte med enkle råd og gode tips til foreldre og ansatte i barnehage og skole. Heftet kan bestilles eller lastes ned gratis på www.statped.no/huseby.

Huseby kOMPetansesenteR

telefOn 22 02 95 00

e-POst [email protected]

tORsHOv kOMPetansesenteR

POstbOks 13 kalbakken, 0901 OslO


Foto

: Kari Go

mn

æs

ROM for læring | nr 03 2011 | 76 | Tema: Hørsel

Alle lærere

– Vi ble naturlig nok bekymret da vi opplevde at elever helt opp til 7. trinn manglet grunnleggende leseferdig-heter og trengte ekstra lesekurs, sier rektor Sissel Bakke Tvedten ved Greveløkka skole på Hamar. Hun trodde årsaken verken var dårlige lærere eller mange svake elever. Det måtte ha noe å gjøre med hvordan leseopp-læringen var lagt opp. Resultatet ble «Tett på – tidlig innsats», et leseopplæringsprosjekt i samarbeid med Bredtvet kompetansesenter i Oslo, Høgskolen i Hed-mark og Høgskolen i Lillehammer, og med støtte fra Utdanningsdirektoratet. Prosjekt ble gjennomført parallelt ved Hamarskolene Rollsløkken og Greveløkka.

God skole, godt miljøGreveløkka skole er knapt 10 år gammel. Det er en ganske liten skole med 180 elever og bare én klasse på

hvert trinn. Skolen ligger idyllisk til ved Ankerskogen, et populært friområde i Hamar kommune, og er en baseskole med åpne arealer, baserom og mindre grup-perom. Arkitekturen reflekterer skolens ambisjoner om å være en åpen skole der elever og lærere kommer tett på hverandre. Arbeidsmiljøet blant ansatte er godt, og elevene trives på skolen. Alt skulle være i den skjønneste orden.

– Likevel opplevde vi for noen år siden at ikke alt var som det skulle. Overraskende mange elever på mellom-trinnet hadde ikke lært seg å lese godt nok, og andelen var langt høyere enn det som kunne tilskrives dysleksi. Resultatet var at vi måtte bruke mye tid på lesekurs for elever som burde ha brukt kreftene på andre fag, sier Sissel Bakke Tvedten.

Når barn og unge sliter med å lese, går det ut over både skoleprestasjoner, motivasjon og selvtillit. Ved Greveløkka skole på Hamar har de satt lesing på timeplanen i alle fag – og på alle trinn.

TeksT MORTEN RyEN/FETE TyPER FoTo TERjE HEiESTAD

»

« Elevene på Greveløkka gjør det bedre på lesetester, de har større selvtillit, trives bedre og jobber bedre.»Her Martinus Toth Blindheim fra 4. trinn.

er leselærere

ROM for læring | nr 03 2011 | 98 | Tema: Lese- og skrivevansker

Lesing i alle fag– Metodene for leseopplæring i skolen har vært for fastlåste, opplæringen har gått for fort, og lærebøkene har vært for vanskelige, sier Vigdis Refsahl ved Bredtvet kompetansesenter. I to år har hun samarbeidet med lærere og ledelse ved Greveløkka skole i prosjektet «Tett på - tidlig innsats». Målet var å forbedre elevenes lesefer-digheter gjennom en god og systematisk grunnopplæ-ring i lesing sammen med bruk av læringsstrategier.

– Det viktigste tiltaket var å sette lesing på timeplanen i alle fag og på alle trinn, sier Refsahl. – Skolen har i tillegg utarbeidet en felles forpliktende leseplan, de følger opp enkeltelever tett og tar i bruk intensive lesekurs - vanligvis over minst åtte uker når det er nødvendig. Og det har gitt resultater!

Skumlese, letelese og nærlese– Dette er det beste prosjektet jeg har vært med på! Vi ser jo at det fungerer, sier lærer Ullrica Isacsson. Hun

står foran en gruppe 7.-trinnselever som er i gang med repetisjoner på tampen av skoleåret. Bare en lang sommerferie ligger mellom dem og ungdomsskolen.

– Jeg tror de er godt forberedt, sier Ullrica. – Vi har sett en veldig positiv utvikling hos elevene i løpet av de siste tre årene. Da vi begynte med dette prosjektet, var det behov for en god del «reparasjonsarbeid» blant de eldste elevene.

Alle lærere på Greveløkka er nå leselærere. Leseopp-læringen skal inngå som en naturlig og kontinuerlig del av opplæringen i alle fag og på alle trinn. Elevene får også veiledning i bruk av ulike læringsstrategier og arbeidsmodeller. Ullricas elever glemmer neppe hva tankekart, begrepskart eller BISON-metoden er. De vet forskjellen på å skumlese, letelese og nærlese. Veggene i klasserommet er praktisk talt tapetsert med små og store folierte plansjer med ulike modeller som viser lese- og lærestrategier.

– Jeg kan jo ikke ha alt oppe i hodet heller, så de »

Lærer Michel L. Gasper og Julie Haug Utkilen på 4. trinn. – Vi har fått en helt annen bevissthet rundt det vi gjør, sier rektor Sissel Bakke tvedten

Veggene i klasserommet er praktisk talt tapetsert med plansjer som viser ulike lese- og lærestrategier.

n Hele personalet har fått mer kunnskap og kompetanse knyttet til lesing

n Skolene har utarbeidet en felles, forpliktende leseplan for 1.-7. trinn

n Tenker leseopplæring i alle fagn Har fått økt fokus på læringsstrategier som

verktøy for å læren Er «tett på» hver elev for å fange opp de som

trenger ekstra støtte så tidlig som mulig. Systematisk kartlegging hjelper oss med å finne ut hvor hver og en står

n Har bygd opp spisskompetanse på lesing og tilbyr intensive lesekurs for de som trenger det

resultater av «tett på - tidlig iNNsats»:

fungerer både som en påminnelse for meg og som noe elevene kan bruke når de står fast, sier Ullrica.

– Etter at vi begynte å jobbe med lesestrategier, lærer vi mye bedre. Vi finner raskt ut hva vi kan om et emne, hva vi trenger å øve på, og hva vi må lære mer om, sier Herman Huuse. Han deler pult med Malene Lago Olsen. 13-åringene er spente på høsten og ungdomsskolen, men trygge på det de har lært.

– Jeg tror nok jeg kommer til å bruke teknikkene Ullrica har lært oss på ungdomsskolen også, sier Malene. – De gjør det lettere både å huske og lære nytt stoff.

KnyttnevemetodenI første etasje er elevene i på tredje trinn i full gang med å lære seg stavskrift. Bokstaver og stavelser har de allerede lært, så nå handler det om å skrive sammen-hengende ord og setninger.

– Først lærte vi store bokstaver, så lærte vi små. Jeg


synes egentlig de små bokstavene er penest, sier Julie Haug Utkilen (9), som også er glad i å lese. Spesielt liker hun bøker i en serie som heter «Kaldt blod».

– Noen i klassen har ALLE bøkene!Håvard Olstad (9) har lyst til å lese Roald Dahl. Han

synes det er litt synd at de bøkene som ser mest spen-nende ut, er de vanskeligste. – Jeg har prøvd, men jeg forstår ikke alle ordene, sier han.

Elevene har en god metode for raskt å finne ut om en bok er for krevende for dem.

– Vi bruker knyttneveprøven, sier Hanna Huuse (9) og forklarer:

– Når vi begynner på en bok, holder vi opp hånden med fem fingre. Når vi kommer til et ord vi ikke skjøn-ner, tar vi ned en finger. Hvis vi må ta ned fem fingre etter den første siden, har vi en knyttneve, og da er boken for vanskelig.

Endring i organisasjonenGreveløkka skole er ikke den første kunnskapsorganisa-sjonen som opplever at endret praksis også endrer organisasjonen og arbeidsmiljøet.

– Vi har fått en helt annen bevissthet rundt det vi gjør, sier rektor Sissel Bakke Tvedten. – Prosjektet har endret innstillingen hos alle. Tilbakemeldingene fra lærerne er entydig positive. Vi har skapt et felles kompetansemiljø der vi deler erfaringer og kunnskap, og alle har fått mer kunnskap og kompetanse på lesing. Når foreldrene i tillegg gir positive tilbakemeldinger og ser effekten av det vi har gjort, er jeg fornøyd.

Det positive inntrykket deles av Vigdis Refsahl på Bredtvet.

– Elevene på Greveløkka gjør det bedre på lesetester, de har større selvtillit, trives bedre og jobber bedre, sier hun. – Da har vi oppnådd mye. Elever er forskjellige, og noen lærer lettere enn andre, men når du kan lese og forstå det du leser, føler du deg i hvert fall ikke dum. n

Statpeds intensjon med prosjektet på Greveløkka var å prøve ut nye metoder som kommunenes PP-tjenester i neste omgang kan ta i bruk. Vigdis Refsahl beskriver prosjektet som et innovasjons-prosjekt basert på forskning om lesing, lærings-strategier og motivasjon. – PP-tjenesten har tradisjonelt jobbet individuelt med elever som har lære- eller lesevansker. Tanken bak prosjektet «Tett på – tidlig innsats» var å innføre en mer systemorientert tilnærming der vi ser på hele læringsmiljøet og løfter alle i flokk. Dette innebærer i realiteten en omlegging av PP-tjenestens arbeidsmetoder som ikke bare skolen er tjent med. Det vil også frigjøre ressurser slik at PP-tjenesten kan bruke dem mer effektivt

på de elevene som virkelig trenger ekstra oppfølging.

Ved HiPPT – Hamar interkommunale PP-tjeneste – har prosjektet «Tett på - tidlig innsats» blitt godt mottatt. – Det arbeidet som er gjort ved Greveløkka skole og Rollsløkken skole i samarbeid med Bredtvet kompetansesenter, er veldig viktig for oss, sier leder Lars Arild Myhr ved HiPPT.

– Vi bruker erfaringene fra prosjektet overfor alle skolene innenfor vårt ansvarsområde, og vi har utarbeidet felles leseplaner og læringsstrategier for skolene. For oss har det skapt en bedre sammenheng mellom det systemrettede og det individrettede arbeidet vi gjør. Metodene har visst seg nyttige i det forebyggende arbeidet mot lærevansker, men også ved tiltak overfor enkelt-elever.

Ny hverdag for ppt

– Hver gang et ord vi ikke skjønner dukker opp, tar vi ned en finger. Hvis fem fingre er nede etter den første siden, har vi en knyttneve, og da er boken for vanskelig.

ifølge tall fra Dysleksiforbundet har 20-25 prosent av befolkningen over 16 år så store lesevansker at det skaper problemer i skole eller arbeidsliv. Blant arbeidssøkere, trygdemottakere og hjemmevæ-rende er andelen med lesevansker nesten dobbelt så høy. Det kan tyde på at manglende leseferdig-heter både øker risikoen for å falle ut av arbeids-markedet og reduserer sjansene for å komme i arbeid. Selv i den yrkesaktive befolkningen har en fjerdedel reduserte leseferdigheter.

reduserte leseferdigheter – eN risiko Vigdis Refsahl er nå i

gang med nytt lese-opplæringsprosjekt i nes kommune.

FoTo

: ViB

eke

SaLT

VeiT


Den andre leseopplæringa forutsetter at elevene må kjenne til både fonologisk og ortografisk avkoding. – Elevene må få et bevisst forhold til hva slags av-kodingsstrategi de bruker, sier Inger Jahre, rådgiver ved Øverby kompetansesenter.

God avkoding en forutsetning– Skal vi bli gode lesere må vi umiddelbart kunne se hvilket ord som står og forstå hva det betyr. Når vi skal rette oppmerksomheten mot en tekst, kan vi ikke bruke mye tid og mental kapasitet på den tekniske delen av lesinga. Den andre leseopplæringen kan for alvor begynne når eleven har oppnådd en god avkodings-ferdighet, sier Jahre.

– I den andre leseopplæringen rettes oppmerksom-heten mot øving i å nyansere lesingen etter formålet. Det er viktig å utvikle hensiktsmessige strategier for å forstå ulike typer tekster, sier Jahre. Hun mener elevene alltid bør vite hensikten med lesingen.

– En god leser må også kunne vurdere sin egen lesing. Det går blant annet ut på å vurdere om du forstår eller ikke, og å vite hva som aktivt kan gjøres dersom forståelsen mangler, sier hun.

Følg med på elevenes leseutvikling– Det er viktig å overvåke elevenes leseferdigheter for å kunne gripe tidlig inn dersom utviklingen stopper opp. Det viktigste er å finne ut hva eleven er god på; hva det

er hun strever med og hvordan hun kan jobbe for å komme seg videre. Det å finne ut hvor det har stoppet opp er viktig for å kunne sette inn de relevante tiltakene, sier Jahre. Derfor mener hun det er viktig at læreren har den grunnleggende kunnskapen om hva lesing er.

– Skolen må kartlegge og sette inn tiltak som både skolen og eleven har tro på. Eleven bør involveres i hvorfor hun skal jobbe med en bestemt oppgave. Dersom tiltakene ikke gir ønsket effekt bør skolen søke seg mer kunnskap og kontakte PPT, sier Jahre.

Ønsker mer forskningsbasert leseopplæring– I arbeidet med masteroppgaven min om leseopplæring så jeg at lærerne i stor grad var erfaringsbaserte i lese-opplæringa. Når de ikke har systematiske undersøkelser å basere seg på, er det en risiko for at lærerne gjør ting som faktisk ikke virker etter intensjonen, sier Jahre. n

TeksT og foto TORBjØRN GuNDERSEN, ØVERBy KOMPETANSESENTER

Den andre leseopplæringaFra mellomtrinnet øker tekstmengden elevene skal lese, og det blir stilt større krav til leseferdigheten. De som leser dårlig, kan få vansker med å tilegne seg alle fag.

I klassen kan en eller flere elever ha en leseatferd som får læreren til å stusse: Kanskje dreier det seg om svært kort leseavstand til teksten, skjev hodestilling og vedvarende fingerstøtte i lesingen. Eller læreren ser at eleven gnir seg stadig i øynene, lukker eller dekker til ett øye, klager på dobbelt syn eller uklart syn. Eleven blir trett og får hodepine etter å ha lest en stund.

Er briller nok?Mye av dette kan gi grunn til bekymring. Mistanken øker når eleven hopper over eller leser om igjen ord og linjer, blander sammen bokstaver og ord som er form-like og har mange feil ved avskrift av tekst fra bok eller tavle. Læreren observerer at lesehastighet, leseflyt og innholdsforståelse blir merkbart dårligere når skrift-størrelsen er liten, og bedres med større skrift.

Årsakene til synsrelaterte lesevansker er mange, og temaet er stort og komplekst. En synsundersøkelse kan avklare om det faktisk er et synsproblem som gjør det vanskelig å lese. Ofte er briller alt eleven trenger. Andre ganger blir mer kompliserte synsvansker avdekket. Øyemotoriske vansker kan eksempelvis være et betydelig hinder i lesingen og krever helt spesielle tiltak.

Tilrettelegging av tekstTilbake i klasserommet blir det aldri feil å sørge for god, tilpasset belysning. Eleven må få en plassering hvor han slipper motlys og blending. Neste viktige tiltak er en godt utformet tekst – noe også andre lesesvake kan ha nytte av. Enkel tilrettelegging av teksten kan være:

n Forstørret tekst n Tydelige og godt lesbare skrifttyper/fonter. Unngå

tekst i kursiv n God avstand mellom ord, linjer, avsnittn Sort på hvitt, eller annet som gir gode kontraster n Ryddig og klar layout. Ingen tekst på bildebakgrunn!n Små bokstaver er oftest lettere å lese enn versaler

(store bokstaver)

Eleven kan også ha nytte av lupelinjal og optiske hjelpemidler. For lettere å kunne lese egen håndskrift, bør skriveredskapene gi god kontrast. Lydbøker kan være et godt supplement til å lese visuelt, ikke minst når tekstmengden øker. Andre ganger kreves mer omfat-tende tiltak. Behovet for tilrettelegging er oftest svært individuelt. n

Mistanke om synsrelaterte lesevansker

TeksT SyNNØVE SyDNES, HuSEBy KOMPETANSESENTER

Eleven sliter åpenbart med å lese teksten. Kan det være så enkelt som at eleven faktisk ikke ser teksten godt nok?

inger Jahre har undersøkt læreres bruk av forskning i leseopplæringa.

Lupelinjal i bruk

14 | Tema: Lese- og skrivevansker ROM for læring | nr 03 2011 | 15

Dysleksi må aldri bli en unnskyldning for å gi opp, mener Mette Schevik. Sosiologen og læreren har selv kjent på kroppen hva det krever for å prestere når ordene blir vanskelige.

Bredtvet kompetansesenter har prøvd ut kurs for elever med dysleksi. Ett år etter elevkurset viser elevene en positiv utvikling i både læringsutbytte og motivasjon for skolearbeid.Elevkursene har hatt åtte elever i alderen 11 til 13 år med store lese- og skrivevansker, som får en ukes opplæring i bruk av digitale lære- og hjelpemidler innen lesing og skriving. Ett år etterpå rapporterer foreldrene at elevkurset har vært en motivasjonsfak-tor for både elevene og skolene. Alle elevene kan nå skrive enkle tekster ved bruk av CD-ord (predi-sjonsprogram, dvs. at programmet prøver å gjette seg til hva du prøver å skrive, og kunstig tale) og LingDys/LingRight (stavekontroll, prediksjon, skjerm-leser og kunstig tale), og de bruker jevnlig notatinn-lesing i Inspiration (tankekartprogram) og lydbøker. Bredtvet planlegger nå en ny oppfølgningssamling om et år.

Lydbøker Både Statped og Norsk lyd- og blindeskriftbi-bliotek låner ut lydbøker til alle som har vansker med å lese vanlige bøker, uansett om dette skyldes dysleksi, synsvansker eller andre lese-vansker. Statped lager tilpassede lydbøker for grunnopp-læringen i DAiSy-formatet – et digitalt lydbokfor-mat med gode muligheter for navigasjon i lærestoffet. Se en oversikt over bøker og bestil-ling på www.skolelydbok.no.Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek har et bredt utvalg av både skjønnlitteratur og faglitteratur for barn, ungdom og voksne. De tilbyr også gratis abonnement på en lydutgave av Aftenposten. Se www.nlb.no for mer informasjon.

Elevkurs for dyslektikere

Lærer med dysleksi

Foto

: sto

cK.

xch

nG

/UG

aLdE

w

Foto

: ist

oc

Kph

oto

/sc

ott

dUn

Lap

tekst og foto: LENE FjELLSTAD, STATPED

Mette fikk liksom ikke tak på skrivingen. De andre medelevene skjønte etter hvert dette med doble konso-nanter, men ikke Mette. Og så den dumme b-en da, som stadig ble forvekslet med d, og m-en som lurte seg inn der det skulle stå n. Lesningen var heller ikke mye å skryte av. Det gikk treigt, og alltid ble det så mye feil. – Jeg fikk etter hvert lite trua på meg selv, og tenkte at jeg var dummere enn alle de andre. Den dårlige selvtil-liten smittet også over på andre ting, forteller Mette.

En lang kamp for utredningLikevel var det ingen av lærerne som reagerte. Familien måtte virkelig kjempe for at Mette skulle utredes. – Sko-lens rådgiver advarte foreldrene mine, og gjorde dem

oppmerksomme på at dersom jeg skulle utredes, måtte alt sjekkes. Han mente utredningen ville gi dem svar de ikke ønsket, sukker Mette. Med andre ord: Rådgiveren mente at Mette var mindre intelligent.

PPT ble omsider koblet inn, og kunne konstantere at Mette hadde «dyslektiske trekk». Intelligensen var det derimot ikke noe i veien med. Skolens svar på Mettes diagnose var å ta henne ut av den ordinære undervisnin-gen noen timer i uka. Der fikk hun oppfølging av en av de eldre lærerne. – Læreren var grei nok han, men han var jo ingen spesialpedagog med kunnskap om dysleksi. Det å bli tatt ut av klasserommet bare forsterket følelsen av å være utenfor, forteller Mette.

Diagnosen ble likevel et vendepunkt for Mette.

Er nå selv lærer– Det var godt å få slått fast at jeg ikke var dum, og jeg skjønte at jeg også kunne klare ting bare jeg jobbet hardt. Når de andre trengte en dag for å forberede seg til en prøve, måtte jeg lese i fire dager. Etter at diagnosen var satt gikk jeg opp en karakter i nesten alle fag fra 7. til 8. klasse.

I dag jobber Mette selv som lærer, og har flere elever med dysleksi. – Jeg prøver å utvise «hard kjærlighet», sier Mette og forklarer: – Jeg vil de skal se ting i øynene og erkjenne at det er tøft, og at de må stå på litt ekstra. En slik diagnose må ikke bli brukt som en unnskyldning for å gi opp, avslutter Mette Schevik. n

ROM for læring | nr 03 2011 | 1716 | Aktuelt fra Statped

[ akTueLT fra statped ]

Landsdelssamling for PP-tjenesten i Nord-Norge og Statped Nord arrangeres i Tromsø 27.–29. september. Stortingsmelding 18 – konsekvenser for PP-tjenesten og Statped er felles tema. Kari Brustad fra Kunnskapsdepartementet holder hovedinnledningen. Ellers blir det dialogmøter

mellom PP-tjenesten og Statped Nord og flere parallelle sesjoner for faglig påfyll. Tema på de parallelle sesjonene er tilpassa opplæring, sosiale medier, tidlig innsats, WISC IV, minoritetsspråklige elever, kartlegging og tiltak. Les mer på www.landsdelssamlinga.no

treffpuNkt i Nord

ikt i opplæriNgVeilederen iKT i grunnleggende språk-, lese- og skriveopplæring gir praktiske eksempler på hvordan lærere kan integrere digitale lære- og hjelpemidler i grunnskolen. Den skal være en kilde til inspirasjon og støtte, og bidra til at pedagoger i barnehage og skole bruker de mulighetene IKT kan gi i å tilrettelegge språk-, lese- og skriveopp-læring. Les mer på www.statped.no/bredtvet.

bRedtvet kOMPetansesenteR

POstbOks, 13 kalbakken, 0901 OslO

www.statPed.nO/bRedtvet

statped på facebookStatped har egne sider på Facebook, hvor du kan få fersk informasjon om arrangementer, veilednin-ger, prosjekter og nyheter. De som har konto på dette sosiale nettstedet, kan trykke ”Liker” på www.facebook.com/statped, og de vil automatisk få informasjon fra Statped. informasjonen er også tilgjengelig gjennom andre kanaler. Deltakerne har mulighet til å kommentere og supplere informa-sjonen, samt spre den til sine egne kontakter på Facebook.

gitaropplæriNg Husby har gitt ut et hefte for lærere som skal undervise i gitarspill i grunnskolen, og som har en blind eller sterkt svaksynt elev i klassen. Heftet kan også brukes i andre sammenhenger der synshemmede skal lære å spille gitar, for eksem-pel på kulturskolen. intensjonen med heftet er å gi praktiske og enkle råd om hvordan undervisnin-gen kan tilrettelegges slik at blinde og sterkt svaksynte når kompetansemålene for faget musikk. Hovedvekten er lagt på akkord- og gehørspill.Heftet kan lastes ned gratis på www.statped.no/gitar.

Huseby kOMPetansesenteR

telefOn 22 02 95 00


søRlandet kOMPetansesenteR

giMleMOen 19,

4630 kRistiansand

telefOn 38 05 83 00

Nytt blikk på læremidlerHar læremidler blitt definert for snevert, og har læremidlet i seg selv ofte blitt selve målet? En ny rapport fra Sørlandet kompetansesenter konklu-derer med at det kan være nyttig å se med nye øyne på begrepet læremidler. Rapporten presen-terer et konkret sett av verdier som læremidler kan bidra til å realisere i barnehager og skoler.Les hele rapporten på www.statped.no/sorlandet

FoTo

: iST

oc

kpH

oTo

/MaT

TJea

co

ck

Foto

: istoc

Kpho

to

FoTo

: iST

oc

kpH

oTo

/MaT

TJea

co

ck

Foto

: sh

Utt

Erst

oc

KFo

to: K

rist

in Ø

stEr

ho

Lt

statPed nORd


www.statPed.nO/nORd

ROM for læring | nr 03 2011 | 1918 | ROM for læring | nr 03 2011

– Hvis en elev sier at han har lest en bok i helgen, får han beskjed om å holde et innlegg for klassen om det eller skrive et resymé. Men når læreren kommer hjem og setter seg ned med den nye boka til Jo Nesbø, så stikker ikke naboen innom og ber henne om å fortelle om forfatterens virkemidler. Læreren får lov til å lese fordi hun har lyst. Hvorfor kan ikke eleven få lov til å gjøre det samme? spør Arne Svingen. Forfatteren lener sine 194 cm over kafé-bordet for å forsikre seg at jeg hører ham godt.

Lesetrening og leselystArne Svingen har vært på forfatterbesøk i flere tusen klasser. Datterens klasse har han vært i hvert eneste år. Marlene nikker bekreftende bak smoothien sin. – Du og klassen leser bra med bøker, sier faren. Men det tror han endrer seg i år, nå som Marlene begynner på ungdoms-skolen. På ungdomsskolen er det ikke lenger tøft å lese bøker. – Gutter taper jo på alle fronter. En undersøkelse viser at gutta ligger ett år etter jentene når det gjelder leseferdigheter. Da er det kjempeviktig at de får lesetre-ning. Men da må de også få leselyst. I alle klassene jeg besøker, spør jeg elevene om hvilke bøker de leser, og ingen har hittil svart en prisbelønt bok. Jeg håper å høre det en dag, men foreløpig har det ikke skjedd. 80 prosent svarer spenningsbøker.

Jakten på den gode historienSelv leste han Morgan Kane og andre westernbøker på gutterommet på Grorud i Oslo. Det var ikke noe problem blant kameratene hans, men overfor voksne måtte tenåringen forsvare at han leste «dårlig» litteratur. – Noen typer litteratur er liksom mer verdifull enn andre, sier Arne Svingen. – Voksne står i veien for leselysten til barn. Selv leser de krim, men når de skal ha en bok til barna, da

skal det være noe oppbyggelig. Hvorfor skal det gjelde andre regler for barn? Det vi alle ønsker, er jo å komme inn i en historie.

Boktips best fra jevnaldrendeArne Svingen vil ha gode skolebibliotek med ny litteratur. – Det som går unna i bokhandelen når mor eller bestefar kjøper en bok, er noe helt annet enn det elevene låner selv i skolebiblioteket, sier han. Og boktips fra jevnaldrende, aller helst fra noen som er ett eller to år eldre, er best. Han presiserer at det finnes mange gode lærene der ute, og at de mest engasjerte lærerne etter hans erfaring har de beste klassene. Men han savner lærere med en basiskunn-skap om hvilke barne- og ungdomsbøker som finnes. – Dessverre anmeldes ikke barne- og ungdomsbøker så ofte, så jeg skulle ønske at det fantes et nettsted med objektiv informasjon om barne- og ungdomslitteratur, sier forfatteren.

Et snev av forbud– På en videregående skole jeg besøkte, var Hubert-bøkene mine på utlånstoppen i skolebiblioteket. Der skal de ikke være. De er barnebøker. Jeg skulle ønske det fantes flere lettlestbøker som handler om noe for 15-16-åringene, særlig for gutta, sier Arne Svingen og drikker opp teen sin. – Noe med et tøft omslag som ikke ser for barnslig ut.

Før han og Marlene stikker av gårde til hytta på Hvaler, sier han: – Lærere burde ikke si: «Denne boka passer akkurat for deg.» De burde heller si at: «Jo, jeg tenkte på denne boka til deg, men jeg tror kanskje at den blir for rå.» Alt som har et snev av forbud, er jo veldig forlok-kende. Han tenker seg om. – Det er i grunnen synd at vi forbyr så få bøker. n

Voksne står i veienGuTTene oG LeseLysTen

TeksT ViBEKE SALTVEiT FoTo ELLEN LANDE GOSSNER

Burde vi forby flere bøker? Forfatter arne Svingenkommer med forslag for å motivere gutter til å lese mer.

ROM for læring | nr 03 2011 | 21

Torill Solbø Zahl har undervist barn og unge med nedsatt hørsel i norskfaget i en årrekke. Hun liker dårlig mantraet om at denne elevgruppen sliter med å lese og skrive. – Sliter i større grad enn hvem, spør hun reto-risk. – Ja, det er utfordrende å lese og skrive når man hører dårlig, fordi tradisjonelt handler det å knekke lesekoden om fonologi. Men de får det til. Vi har lykkes med mange barn, og vi vet etter hvert mye om hvordan vi best får suksess, forteller Zahl entusiastisk, og påpe-ker at det er mange lærere til hørende elever som også kan ta i bruk disse metodene.

Smaken av ordEn av metodene er at elevene skal lære seg å «smake på ordene». Bokstaven skal kjennes fysisk i munnen og på leppene. Denne taktiske fornemmelsen av bokstaven er viktig for å forstå sammenhengen mellom bokstav og mening når du ikke kan høre lyden av bokstaven.

En annen ting er at tekstene må gi mening. – For noen år siden gjorde vi en studie av seks døve elever ved Hunstad skole. Disse elevene lå alle på gjennomsnittet eller bedre på de nasjonale prøvene i norsk. Det vi så, er at nøkkelen for å lykkes med lesning og skriving er det

jeg kaller «kommunikative ferdigheter». Det vil si at elevene har en erfaringsbakgrunn som gjør tekstene meningsfulle. Denne erfaringen har de skaffet seg gjennom å delta i miljøer hvor de har gode kommunika-sjonsmuligheter, forteller Zahl.

Sett høye forventingerHvilke forventinger skal vi ha til barn og unge med nedsatt hørsel i forhold til lese- og skriveferdigheter? – Vi skal ha høye, men realistiske forventinger, sier Zahl som mener miljøet har hatt en tradisjon for å legge lista altfor lavt. – Lave forventinger vil være et dødsstøt i forhold til en god utvikling. Jeg pleier å si at vi skal ha forventinger til at en elev med nedsatt hørsel kan bli akkurat det samme som vedkommende ville blitt som hørende.

MotivasjonZahl mener det er viktig at hørselshemmede finner motivasjon for å lære seg å lese og skrive norsk. – En elev skal ikke lese for mor, far eller lærerens skyld. Eleven skal ha lyst til å lese fordi vedkommende da ser at han eller hun får et rikere liv. Når Kari føyer til «Sure sild» på handlelista til mamma, blir mamma så glad for Karis prestasjon at hun kjøper med en pose. Og det gir Kari motivasjon fordi hun ser at hun drar nytte av lese- og skriveferdighetene her og nå. Det ligger ikke mye motivasjon i at «du trenger å kunne dette en gang i fremtiden», avslutter Torill Solbø Zahl. n

TiPS: På www.erher.no (materiell-Grunnskole) finner du Zahls «Tonefortellingene» fortalt på tegnspråk og skrevet på norsk. De kan brukes fritt. Tone er skole-jenta som stadig kommer opp i situasjoner hvor det kunne vært fint å lese.

Legg lista høyt!

Det er i utgangspunktet ingen grunn til at lese- og skriveferdighetene skal være dårlige bare fordi man har nedsatt hørsel. I så fall kan under-visningsopplegget ha feilet, mener Torill Solbø Zahl.

avslører syNshemmedes tekNikkerTambartun kompetansesenter har utstyrt svaksynte med et par spesialbriller med kamera. Dette spesi-elle måleinstrumentet, kalt Eye-tracking, skal gi fagfolkene mer kunnskap om hvilke teknikkersvaksynte bruker under ulike aktiviteter. Arbeidet er en del av et større forskningsprosjekt med deltakere fra NTNu, uiO og brukerforeningene. Det fokuseres på to lidelser, kikkertsyn (RP) og aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD). RP gir innskrenket syn med dårlig side- og mørkesyn. AMD virker motsatt ved at skarpsynet er nedsatt, mens sidesynet er bra.

[ faG oG forskning ]

TeksT LENE FjELLSTAD, STATPED

ut av klasseN?Finnes det elever som ikke passer inn i klasse-rommet? Noen lærere opplever det slik og hevder at bare disse var i et smågruppetiltak, ute av klassen, ville alle elevene tjene på det. Lillegården kompetansesenter har undersøkt om det er slik. Skoler med smågruppetiltak skårer dårligere enn skoler uten slike tiltak når det gjelder kvaliteten på læringsmiljøet og skolekulturen. Når det gjelder atferd, motivasjon og arbeidsinnsats, ser det ikke ut til å være forskjell på elevene. undersøkelsen viser behov for systematisk arbeid med lærings-miljøet for å forebygge segregering. Funnene kan leses i Bedre skole nr. 3/2011.

lillegåRden

kOMPetansesenteR

beRgsbygdaveien 8,

3949 PORsgRunn

tlf. 35 93 17 50

Foto: istocKphoto/timsa

FoTo

: TaM

BaRT

UN

taMbaRtun kOMPetansesenteR

7222 MelHus

telefOn 72 87 93 00

skryt til Norsk skoleEu-prosjektet ADORE (ADOlescent REader) samlet forskere fra 12 land i Europa for å finne fram til god praksis for undervisning rettet mot ungdommer med lese- og skrivevansker. Lesesenteret deltok fra Norge. Prosjektet hadde som mål å finne eksempler på gode tiltak for elever som har vansker med lesing. For å kunne gjøre dette måtte man utvikle et eget registrerings- og observasjonsverktøy som gjorde det mulig å sammenligne tiltak i land med forskjellige skolesystemer og forskjellig tradisjon for å gi hjelp. i Norge fokuserte man på de videregå-ende skolene, og de fikk god omtale i prosjektrap-porten. Norge ble framhevet som særlig vellykket når det gjelder skole- og rettighetslovgivning, men også når det gjelder organisering og økonomi. Les rapporten på: ec.europa.eu/education/transversal-programme/doc/studies/2006adore_en.pdf.

Foto

: sto

cK.x

chnG

/tUt

U55

Lesesenteret har gjennomført en kartleggingsstudie av 70 barn i alderen 8 til 16 år, som alle er diagnostisert med en svært alvorlig grad av dysleksi. Både foreldre, lærere og elever har rapportert om problematferd. – Vi har lenge kjent til at barn med dysleksi kan ha proble-matferd, og vi ønsket å undersøke grundig hva slags vansker de har, sier Anne Elisabeth Dahle.

Lærere underrapporterer internaliserte vansker?Studien skiller mellom to hovedformer for problem-atferd – internaliserte og eksternaliserte vansker. Eksternaliserte vansker kommer til uttrykk gjennom for eksempel aggresjon, regelbrudd eller vold, og de er rettet mot personens miljø. Internaliserte vansker er derimot problemer som i hovedsak retter seg mot personen selv, for eksempel som tilbaketrukkethet,

22 | Fag og forskning ROM for læring | nr 03 2011 | 23

hvem? Anne Elisabeth Dahle, Universitetslektor ved Lesesenteret i Stavanger. Hun er utdannet spesialpedagog og har 25 års erfaring fra skolen, både som lærer og leder.

hva?Har akkurat avsluttet en doktor-gradsavhandling hvor problem-atferd ved alvorlig dysleksi er et av temaene.

Alvorlig dysleksi og problematferdEn studie utført av Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger viser at barn med alvorlig grad av dysleksi har mer problematferd enn barn uten dys-leksi. Foreldrene rapporterer om et større omfang av vansker enn det lærerne gjør.

«– Et av de mest interessante funnene er at foreldrene rapporterer om større omfang av internaliserte vansker enn det lærerne gjør.»

TeksT TORBjØRN GuNDERSEN, ØVERBy KOMPETANSESENTER FoTo ELiSABETH TØNNESEN

ensomhet eller kroppslige «vondter» og bekymringer. – Et av de mest interessante funnene er at foreldrene

rapporterer om større omfang av internaliserte vansker enn det lærerne gjør. Jeg tror ikke dette skyldes at foreldrene overrapporterer vanskene. En sammenlig-ning av rapportering fra flere land viser faktisk at norske foreldre rapporterer langt mindre problematferd enn foreldre i andre land, sier Dahle.

Hun mener det kan være mange grunner til hvorfor lærere ser ut til å underrapportere internaliserte van-sker. – Elevene med denne typen problematferd forstyr-rer ikke undervisningen, og den kan derfor være mindre synlig for læreren. Kunnskap om internaliserte vansker og hvordan de oppdages, har det tradisjonelt sett blitt lagt for lite vekt på i lærerutdanningen, sier Dahle. Hun tror at den inkluderende skolen, hvor alle skal være i klasserommet, kan gjøre det vanskeligere å oppdage disse elevene.

Når det gjelder eksternaliserte vansker, var det ingen signifikant forskjell mellom det foreldrene og lærerne rapporterte.

Alvorlige vanskerDahle understreker at internaliserte vansker kan være alvorlige. Flere av barna har for eksempel alvorlige angstsymptomer, og flere har uttrykt tanker om selv-mord. – Dersom internaliserte problemer ikke blir oppdaget på skolen, vil de risikere ikke å få hjelp fra skolen eller fra andre aktuelle hjelpeinstanser, sier hun.

En annen norsk studie, utført av Anne Marie Und-heim ved NTNU, viser at voksne dyslektikere ofte tar lite utdanning, og at de har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Mange av dem sliter med dårlig selvbilde.

– Det har vært vanlig å se de ulike vanskeområdene isolert. De siste ti-femten årene har forskning gått mer i

retning av å se vansker i sammenheng – både fordi problemene blir mer alvorlige når de opptrer sammen, og fordi de blir vanskeligere å behandle, sier Dahle. Hun understreker at hennes studie ikke kan si noe om årsaken til at barn med alvorlig grad av dysleksi har mer problematferd enn de som ikke har dysleksi.

diagNostiseriNgs-tjeNesteNLesesenteret tilbyr bistand til alle kommuner og fylkeskommuner i Norge i forbindelse med utred-ning av elever med store og vedvarende lese- og skrivevansker. Elevene må allerede være utredet av PPT på hjemstedet, og de må ha hatt et tilrettelagt undervisningstilbud som ikke ga ønsket effekt. Lesesenteret utreder ca. 12-15 slike elever hvert år. Les mer på Lesesenterets nettsider: lesesenteret.uis.no

les mer:Dahle, A. E, Knivsberg, A-M, & Andreassen, A. B. (2011). Coexisting problem behaviour in severe dyslexia. i: journal of Research in Special Educa-tional Needs. undheim, A. M. (2003). Dyslexia and psychoso-cial factors. A follow-up study of young Norwe-gian adults with a history of dyslexia in childhood. i: Nordic journal of Psychiatry, 57(3), 221-226.


ROM for læring | nr 03 2011 | 2524 | Fag og forskning


i 2003–2004 deltok åtte jenter i alderen 8–17 år i prosjektet Skravlebøtter og dagdrømmere, om jenter og ADHD. Syv år etter har Anne-Lise Farstad intervjuet alle jentene og deres foreldre for å høre hvordan det går med dem. Gjorde utredningen og tiltakene noen forskjell? Rappor-ten Sånn er livet – 7 år etter kan lastes ned gratis på www.statped.no/torshov/livet.

TeksT EiNAR LANDMARK, BREDTVET KOMPETANSESENTER

Tidlig innsats kan bidra til at så mange som 80 prosent av elever med lese- og skrivevansker kan komme inn i en god lese- og skriveutvikling, i følge leseforsker Torleif Høien1, men bare hvis innsatsen gjøres på 1. og 2. trinn. Venter innsatsen til 3. trinn, synker andelen til 50 prosent. Ved tiltak satt i verk på 5. trinn eller senere er det kun 10–15 prosent som vil oppnå en normal leseferdighet.

Jørgen Frost2 har hatt gode erfaringer med helhetslesing som metode, hvor blant annet bruk av intensive lesekurs har vist seg mest egnet. For elever der hovedproblemet ikke skyldes svake

avkodingsferdigheter, men der lesingen fortsatt går sakte og mangler flyt, har repetert lesing vist seg å ha god effekt.3,4

Bente Hagtvet5 legger vekt på at god forebygging starter allerede i barnehagen, med oppøving av barnas språklige og fonologiske bevissthet gjennom språkleker og lekeskriving. Barna kan da lyden av de fleste bokstavene når de begynner på skolen. i skolens begynneropplæring er det mange som følger Tragetons6 «skrive seg til lesing»-metodikken. Da sitter elevene to og to sammen ved PC-en, mens de diskuterer hva som er eller skal bli skrevet, og de lager egne lesebøker og frie tekster. Mange supplerer med en digital stemme som leser opp bokstavlyden. Det kan være avgjørende for å knekke «lesekoden».

Riktig innsats for elever med dysleksi

I de tilfellene der atferdsvansker eller dårlig psykisk helse opptrer samtidig med lese- og skrivevansker, kan det i følge den store Bergensundersøkelsen «Ut med språket» hjelpe å styrke lese- og skriveferdighe-tene.7

For noen elever vil likevel lesing og skriving ikke utvikle seg som forventet, og PC med tilpasset programvare vil for mange bli et nødvendig redskap. Skolekunnskap får de da tilgang til gjennom lydbøker, alt annet på PC-en kan leses opp med syntetiske stemmer, mens gode stavekontroller og digitale stemmer hjelper dem med skrivingen.

Det er dermed mulig å kompensere for mindre gode lese- og skriveferdigheter og de krav samfunnet stiller til lesing og skriving.8

kilder1. Høien, T (2010): Dysleksi2. Frost, j (1999): Lesepraksis3. Klinkenberg, j. E (2005): Å bedre barns leseflyt4. Samuels, j (2002): Reading Fluency5. Hagtvet, BE (2002): Tidligere forløper til lesevansker6. Trageton, A (2003): Å skrive seg til lesing7. Heiervang og Torsheim (2010): Lærerrapporterte

lesevansker og psykisk helse (Bergensundersøkelsen)8. jensen, BS, Å Brandt og E Arendal (2009): Stor effekt

av pc-læsning til voksne i læsevanskeligheter

tidlig treNiNg hjelper for dysleksi Åtte års forsking på barn og dysleksi syner at tidleg kartleg-ging og språktrening hjelper mange av barna i risikogruppa for dysleksi. Det er mogleg å finne barna med slik risiko med enkle spørjeskjema, og så hjelpe dei til å utvikle betre lese- og skrivedugleik. Forskingsprosjektet ut med språket, eit samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Statped Vest og fem PP-kontor på Vestlandet, har følgt barn frå dei var 5 år til dei fylte 12. Av dei som var i risikosona, utvikla halvparten dysleksi sju år seinare. Les meir på:nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=49045. statPed vest

POstbOks 6039, 5892 beRgen

telefOn 55 92 34 00

Foto

: istoc

Kpho

to/KatE_sEpt2004

Foto

: ÅsE han

sEnFo

to: YaY/diEG

o c

ErVo

oppfølgiNgs-studie om jeNter og adhd

tORsHOv kOMPetansesenteR

POstbOks 13 kalbakken, 0901 OslO


Tenk deg en spesialpedagogisk dør som fører deg nøyaktig dit du trenger å komme. En drøm av en dør som går opp av seg selv, når du nærmer deg. Innenfor venter den spisskompetente flerfagligheten. Se for deg hvordan flerfagligheten slår ut sine mange armer og ønsker varmt velkommen. Utredning på kryss og tvers, og de faglige gjerdene er ikke høyere enn at det både snakkes og samrøres over dem. Til slutt stikker flerfag-ligheten alle hodene sine sammen og skreddersyr tiltak som treffer midt i prikk. Du blir loset vakkert gjennom det spesialpedagogiske systemet.

Kan dette bli mer enn en drøm? Skal foreldre og fagfolk få oppleve dette? Noe er utvilsomt på gang. Noen har snakket sammen og jobbet iherdig i flere år for å realisere både denne drømmen og mer til. Nå skal barn, unge og voksne få en enklere tilgang til spisskom-petent flerfaglighet når det nye Statped i 2013 blir organisert i fire regionsentre. Alt dette ifølge Melding 18 til Stortinget.

Men hva med å ruske litt i NAVs en-dør-inn før vi går videre? Hvis vi finner den da. Noe gikk veldig galt da NAV skulle gjøre alt enklere for oss. En-dør-inn skulle være nok for å få samordnet samtlige ytelser og tjenes-ter, slik lød NAVs løfte til brukeren for fem år siden. Nå

leser vi om store frustrasjoner, og NAV har dempet retorikken rundt sin en-dør-inn. Løftene og den monu-mentale helhetsdøra lot til å bli for store både for NAV-ansatte og brukere.

Er det noen i dette land som lever med så mange løfter og store ord rundt seg til hverdags som mennes-ker med funksjonsnedsettelser, undrer jeg. Som til de grader lever i spenningsfeltet mellom gode intensjoner og virkelighet? Da tenker jeg ikke bare på NAVs løfte om en-dør-inn, men på ord som likeverd, inkludering, en skole for alle, universell utforming og mye mer. Ord og begreper trygt forankret i en ideologi vi alle kjemper for. Ord vi trenger for å komme videre, men også skumle ord, fordi de i sin uangripelige fortreffelighet har en lei tendens til å sløve vår videre refleksjon over hva de skal fylles med, og hvordan ting skal gjøres. Da hender det at avstanden mellom intensjon og virkelighet øker, og skuffelse og frustrasjon vokser proporsjonalt.

Det er mange dører inn til Statped i dag, og målet om forenkling er vel verd en solid innsats. Arbeidet er påbegynt, men mye gjenstår. Det viktigste er til syvende og sist det som møter den som passerer døren(e). Statpeds oppgave blir nå å videreutvikle den annonserte flerfagligheten og sørge for at den får sin praktiske organisering. Så blir det spennende å se hvordan flerfagligheten kan bli bedre og mer effektiv for bruke-ren enn det gammeldagse dobbeltarbeidet. Det er slett ikke ideen om forenkling og heller ikke arbeidsproses-sen mot målet som fører til bekymring og slitasje hos brukerne. Problemet er de store løftene som gis før det er mulig å innfri dem.

[ skråblikk ]illustrasjon: Håvard Hegdal

synnøve m. sydnes jobber ved huseby kompetansesenter

Én dør inn til herligheten

26 | Skråblikk

Bredtvet kompetanse-senter, OsloSpråk-, tale- og stemmevan-skar. Lese- og skrivevanskar.Oslo, Akershus, Agder, Telemark, Vestfold, Buske-rud, Østfold, Hedemark, Oppland, Nord- og Sør-Trøn-delag og fylka i Nord-Noreg

Briskeby skole- og kom-petansesenter AS, Lierunge i vidaregåande opp-læring og vaksne med hørselshemming Landsdekkande

Huseby kompetanse-senter, OsloSynsvanskar og døvblind-blitte. Læremidler og lydbøker. Fylka på Aust-landet, Sørlandet og Rogaland

Lillegården kompetanse-senter, PorsgrunnUtvikling av gode lærings-miljø i skulen. Lands-dekkande

Møller-Trøndelag kompe-tansesenter, TrondheimHørselsvanskar. Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, FinnmarkLæremiddelutvikling og ansvar for Norsk tegnord-bok. Store samansette lære- vanskar, sosiale/emosjonelle vanskar og matematikk-vanskar. Språk-, tale- og kommunikasjonsvanskar Sør- og Nord-Trøndelag

Nasjonalt senter for leseopplæring og lese-forsking, StavangerLandsdekkande

Nedre Gausen kompetan-sesenter, HolmestrandHørselsvanskar. Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder

Senter for atferdsforsk-ning (SAF), StavangerForskings- og kompetanse-senter på sosiale og emosjo-nelle vansker. Landsdekkande

Signo kompetansesenter, AndebuHørselshemma og døv-blinde med tilleggsfunk-sjonshemming. Landsdekkande

Skådalen kompetanse-senter, OsloHørselsvanskar og døv-blinde. Skule for hørsels-hemma og døvblindfødte.Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland og fylka i Trøndelag

Statped NordKompetanse på alle vanske-områda. Fylka i Nord-Noreg. Landsdekkande for samiske brukarar

Statped Vest Kompetanse på alle vanske-områda. Rogaland, Horda-land, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal. Region-senter for døvblinde

Sørlandet kompetanse-senter, KristiansandStore og samansette lærevanskar, sosiale/

emosjonelle vanskar og matematikkvanskar.Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark

Tambartun kompetanse-senter, MelhusSynsvanskar. Fylka i Nord-Noreg, Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og HordalandLandsdekkande for Spielmeyer-Vogt syndrom

Torshov kompetanse-senter, OsloStore samansette lærevans-kar, sosiale/emosjonelle vanskar, særs alvorleg utvik- lingshemming og minoritets-språklege med særskilte opplæringsbehov. Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold

Øverby kompetansesenter, GjøvikLandsdekkande for personar med pådregen hjerneskade. Store og samansette lære-vanskar, og sosiale/emosjo-nelle vanskar. Oppland, Hedmark og Buskerud

– eit nasjonalt nettverk av kompetansesentrewww.statped.no

Returadresse: Statped, utdanningsdirektoratet,Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo

•••••

•••

•

•

•••

••

•••••

••••••••

•

Documents

Rom for læring 3/2011