Ledelse for læring i et digitalt samfunn

Kjersti Stundal 3.12.09

Ledelse for læring i et Ledelse for læring i et digitalt samfunndigitalt samfunn

Hvordan utvikle en digitalt Hvordan utvikle en digitalt kompetent skole og en lærende kompetent skole og en lærende

organisasjon?organisasjon?

Kjersti Stundal 3.12.09

Ledelse for læring i et digitalt samfunn

En casestudie av rektors rolle i et digitalt skoleutviklingsprosjekt i det nasjonale programmet ”Kunnskapsløftet – fra ord til handling”

Masteroppgave i Utdanningsledelse ved ILS, UiO

Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09

AgendaAgenda

En lærende organisasjonEn lærende organisasjon En digitalt kompetent skoleEn digitalt kompetent skole TPCK – en analyserammeTPCK – en analyseramme Sentrale faktorer ved Sentrale faktorer ved

implementering av IKT implementering av IKT


Et lærende samfunnEt lærende samfunn

Education in the digital landscapeEducation in the digital landscape


Program for digital kompetanse 2004-2008

Visjonen for programmet er at eit innovativt og kvalitetsorientert utdanningssystem må setje digital kompetanse på dagsordenen. Det inneber at alle lærande må kunne utnytte IKT sikkert, fortruleg og kreativt for å utvikle dei kunnskapane dei treng for å kunne vere fullverdige deltakarar i informasjonssamfunnet.


St.meld. nr 17 (2006-2007)Norsk skule skal vere ein føregangsskule i verda med omsyn til bruk av IKT i undervisning og læring. Regjeringa har som mål å få fram ein moderne skule som har eit aktivt og kritisk forhold til ny teknologi, og som tek utgangspunkt i det potensialet som ligg i møtet mellom ein digital ungdomskultur og skulens meir tradisjonsbundne kultur for læring. Skulen må ta omsyn til at barn har ulike føresetnader for å nyttiggjere seg nye digitale tenester og verktøy, og gjennom eit slikt fokus medverke til å utviske tradisjonelle digitale skilje. Dette betyr at ein treng eit motivert og fagleg oppdatert lærarkorps. Dersom lærarane skal vere i stand til å undervise i og med IKT, må dei sjølve ha stor forståing for IKT og dei pedagogiske moglegheiter verktøyet byr på.


Til ettertanke

Hvordan er situasjonen på din skole sammenliknet med nasjonale mål og visjoner?

Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 2008Kjersti Stundal 2008

Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 2008Kjersti Stundal 2008


ITU Monitor 2009

www.itu.no


ITU Monitor 2009

www.itu.no


ITU Monitor 2009 Grunnskolen ligger fortsatt langt etter videregående skole når det

gjelder å bruke IKT. Forskjellen er tydelig i forhold til å ta i bruk IKT i faglig og pedagogisk arbeid. Skillet mellom grunnskole ogvideregående skole ser ut til å øke, og i følge ITU Monitor 2009 har forskjellen aldri vært så stor.

Lærerne rapporterer om forholdsvis begrenset bruk av digitale læringsressurser.

Datamaskiner er best integrert og brukes mest hyppig i faget norsk. Dette gjenspeiler også at datamaskin først og fremst brukes til skriving på alle trinn, mens lesing er den aktiviteten som øker på alle trinn blant elevene i studien.

Vi ser digitale skiller mellom elever i studien både når det gjelder bruk av datamaskin og digital kompetanse. Skiller i digital kompetanse er antydningsvis knyttet til elevenes skoleprestasjoner og hjemmeforhold uttrykt i foresattes utdannelse.

Vi ser at kjennetegn ved skolene, som for eksempel hvordan skolens satsning på IKT er utformet, har påvirkning på elevenes digitale kompetanse.

www.itu.no


Til ettertanke

Hvor mener du vi skal begynne? Hva er det viktigste skolen kan gjøre for å snu den negative utviklingen, spesielt i grunnskolen? Hva bør skoleledelsen gjøre? Hva bør lærerne gjøre? Hva bør IKT-ansvarlig gjøre?


Status i skolen

Store utfordringer i forhold til Store utfordringer i forhold til nasjonale ambisjoner og målnasjonale ambisjoner og mål

Ansvaret for å integrere den femte Ansvaret for å integrere den femte grunnleggende ferdigheten ligger grunnleggende ferdigheten ligger hos skoleledernehos skolelederne

Læreren er den viktigste faktoren i Læreren er den viktigste faktoren i elevers læring: Teachers todayelevers læring: Teachers today


Digital Natives

http://vaunraymondblog.blogspot.com/


Ledelse for læring i et digitalt Ledelse for læring i et digitalt samfunnsamfunn

Forskningsspørsmål og hensikt med Forskningsspørsmål og hensikt med undersøkelsenundersøkelsen• Hva er rektors rolle i et digitalt Hva er rektors rolle i et digitalt

skoleutviklingsprosjekt i det nasjonale skoleutviklingsprosjekt i det nasjonale programmet programmet Kunnskapsløftet – fra ord til Kunnskapsløftet – fra ord til handlinghandling? ?

SkoleledelseSkoleledelse Skolen som organisasjonSkolen som organisasjon Skolen i et digitalt samfunnSkolen i et digitalt samfunn Kunnskapsløftet – fra ord til handlingKunnskapsløftet – fra ord til handling MetodeMetode


Til ettertanke

Hvilke arenaer har dere på din skole for å lære av hverandre?


Teoretisk perspektivTeoretisk perspektiv

OrganisasjonslæringOrganisasjonslæring• Peter M. Senge og den lærende Peter M. Senge og den lærende

organisasjonorganisasjon Kultur som verdsetter kontinuerlig læring, Kultur som verdsetter kontinuerlig læring,

både individuelt og i fellesskap, og som både individuelt og i fellesskap, og som fokuserer på kreativitet og utviklingfokuserer på kreativitet og utvikling

Helhetlig systemperspektiv Helhetlig systemperspektiv Fem disipliner for å utvikle lærende Fem disipliner for å utvikle lærende

organisasjonerorganisasjoner


Kjerneegenskaper for teamlæringKjerneegenskaper for teamlæring

Senge (2006, s. xi)


Organisasjonslæring Peter M. Senge om ledelse:

Most of the outstanding leaders I have had the privilege to know possess neither

striking physical appearance nor forceful personality. What distinguishes them is the clarity and persuasiveness of their ideas, the depth of their commitment, and the extent of their openness to continually learning more. They do not “have the answer”, but they seem to

instill confidence in those around them that, together, “we can learn whatever we need

to learn in order to achieve the results we truly desire”


Organisasjonslæring

Argyris & Schön• Enkeltkrets-, dobbeltkrets- og

deuterolæring• Uttalt teori og bruksteori

Handling KonsekvenserMål Idè

Godtatt

Ikke godtatt

Enkeltkrets

Dobbeltkrets


Organisasjonslæring

Nonaka & Takeutchi• “middle-out” ledelse (mellomledernivå)

Roald• Balansegang mellom

Erfaring og forventning Aksjon og refleksjon Struktur og kultur Interne og eksterne impulser


Organisasjonslæring Wadel

Reproduktiv pedagogisk ledelse v/lærerne

Produktiv pedagogisk ledelse v/lærerne

Byråkratisk administrativ ledelse v/rektor

Harmonisk fasitkulturRektor/lærere enige: ”Sånn skal det gjøres!”

Konfliktfylt innovasjonskulturRektor: ”Sånn skal det gjøres”Lærere: ”Sånn kan det gjøres”

Innovativ administrativ ledelse v/rektor

Konfliktfylt fasitkulturRektor: ”Sånn kan det gjøres”Lærere: ”Sånn skal det gjøres”

Harmonisk innovasjonskulturRektor/lærere enige: ”Sånn kan det gjøres!”

(etter Tobiassen, 1997)


Til ettertanke

Hvilket læringssyn mener du er mest fruktbart for å lykkes med pedagogisk bruk av IKT?


Teoretisk perspektivTeoretisk perspektiv Digital kompetanseDigital kompetanse

• Ulike definisjoner av begrepetUlike definisjoner av begrepet

””Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det

lærende samfunnetlærende samfunnet”” (Erstad, 2005, s. 12).(Erstad, 2005, s. 12). • Kommer til uttrykk på ulike nivåer i skolen:Kommer til uttrykk på ulike nivåer i skolen:

som grunnleggende ferdighetersom grunnleggende ferdigheter som kunnskap om digitale mediersom kunnskap om digitale medier koblet til kunnskapsutvikling innen bestemte fag og koblet til kunnskapsutvikling innen bestemte fag og

temaområdertemaområder som uttrykk for elevenes læringsstrategier i møte med som uttrykk for elevenes læringsstrategier i møte med

ulike informasjonskilderulike informasjonskilder som digital dannelsesom digital dannelse


Tradisjonelt Tradisjonelt klasserom klasserom

Konstruktivistisk Konstruktivistisk klasserom klasserom

Klasserommet som Klasserommet som læringsfellesskaplæringsfellesskap

Tett relasjon til pensum Tett relasjon til elevenes forkunnskaper

Tett relasjon til elevenes kulturelle bakgrunn og forkunnskaper

Formidling av informasjon

Bearbeiding av forestillinger i forhold til en gitt representasjon

Bearbeiding av forestillinger i forhold til lokale kontekster

Aktivitetene tett relatert til lærebøker og arbeidsbøker

Aktivitetene tett relatert til primære kilder og materiale som kan manipuleres

Aktivitetene tett relatert til materiale som konstrueres av elevene selv og materiale som kan manipuleres

Lærerstyrt undervisning Aktivitetsorientert undervisning

Problem- og aktivitetsorienterte læreprosesser

Bredde og fragmentering Dybde og integrasjon av tema og begreper

Dybde og integrasjon av tema og begreper

Individuelt arbeid Individuelt arbeid Systematisk arbeid i grupper

Rett svar Resonnering med begreper Resonnering med begreper i ulike læringsfelleskap

Prøver med vekt på gjengivelse

Tester med vekt på adekvat forståelse

Prosjekt- fremleggelser portefølje

PC som ressurs: drill og øvelser

Støtte for individuell konstruksjon av kunnskap

Tilgang til informasjon som må omformes ved hjelp av refleksjon i lærings-fellesskapet

(Ludvigsen, 2000)


Fleksible rammevilkår

og læringsmiljø

Læreres

kompetanse i pedagogisk bruk av IKT

Elever som aktive

kunnskaps-produsenter

Innovative digitale lærings-

ressurser

Visjonære styrings-

instrumenter

Helhetlig strategiarbeid

hos ledelsen

Optimal infrastruktur

Betingelser for en digitalt kompetent

skole

(Erstad, 2005 s. 226)

Erstads betingelser for en digitalt kompetent skole


Skoleledelsens rolle ved Skoleledelsens rolle ved implementering og bruk av IKTimplementering og bruk av IKT

• EndringsagentEndringsagent• Bygge nettverk internt og eksterntBygge nettverk internt og eksternt• Etablere teamEtablere team• Sette seg selv i en lærende posisjonSette seg selv i en lærende posisjon• Beherske og forstå ny teknologiBeherske og forstå ny teknologi• Strategier for kompetanseutviklingStrategier for kompetanseutvikling• Bevisst hvordan IKT utfordrer kunnskapssyn og Bevisst hvordan IKT utfordrer kunnskapssyn og

særtrekk ved fagområdersærtrekk ved fagområder


Digitalt kompetente skoler

• Digitale læringsomgivelser• IKT-modenhet• Vurdering med IKT• Fleksibilitet

ITU Monitor 2007


Skoleutvikling med IKTSkoleutvikling med IKT

SystematiskUsystematisk

Utviklingsorientert

Motstand mot endring

Skolen med ”nye handlingsrom”

Den ”tradisjonstro” skolen”Konfliktskolen”

”Pendelskolen”

(Erstad, 2005 s. 215)


ITU Monitor 2009ITU Monitor 2009

Suksessfaktorer:Suksessfaktorer:• Tilgang til IKT ved behovTilgang til IKT ved behov• IKT-driftIKT-drift• Midler til integrering av IKT i fagMidler til integrering av IKT i fag• Bruk av LMSBruk av LMS• Systematisk kompetanseutvikling for Systematisk kompetanseutvikling for

lærerelærere


Fagdidaktisk IKT-kompetanseFagdidaktisk IKT-kompetanse

TPCK-modellen TPCK-modellen (http://www.tpack.org)(http://www.tpack.org)

Mishra & Koehler (2006, s.1025)


AnalyserammeAnalyseramme

TPCK-modellen som analyseramme for rektors TPCK-modellen som analyseramme for rektors rolle i det digitale skoleutviklingsprosjektetrolle i det digitale skoleutviklingsprosjektet

TPCK-modellen (etter Mishra & Koehler, 2006) i et ledelsesperspektiv


Til ettertanke

Hva mener du er ledelsens viktigste rolle når det gjelder implementering av IKT i organisasjonen?

Hvorfor tror du det går så sakte når det gjelder å implementere pedagogisk bruk av IKT i skolen?

På hvilken måte kan innføring av IKT effektivisere skolen som organisasjon?


LedelseskompetanseLedelseskompetanse

3 roller:3 roller: SystemutviklerSystemutvikler StøttespillerStøttespiller InspiratorInspirator


LedelseskompetanseLedelseskompetanse

• SystemutviklerSystemutvikler Felles oppslutningFelles oppslutning Personlig mestringPersonlig mestring Systemtenkning og helhetlig strategiarbeidSystemtenkning og helhetlig strategiarbeid Handlingsrom og tydelig ledelseHandlingsrom og tydelig ledelse NettverksbyggingNettverksbygging TeamTeam

• StøttespillerStøttespiller• InspiratorInspirator

Felles visjonFelles visjon


ITU Mentor

www.itumentor.no Hjelper deg med å finne ut hvor din

skole står i forhold til IKT og læring Inspirerer til forpliktelse og

involvering for hele skolen Hjelper deg med å sette realistiske

mål for utvikling


ITU Mentors områder

Ledelse og rammevilkår Skolens ressurser Kartlegging og planlegging Digital kompetanse Pedagogisk praksis Organisasjon


Oppgave

Kartlegg din arbeidsplass ved hjelp av ITU Mentor på følgende områder:• Ledelse og rammevilkår• Pedagogisk praksis• Organisasjon


Til ettertanke

Hvilken form for digital kompetanse er mest fremtredende hos elevene? Hva med lærerne?

Hvilke digitale ferdigheter tror du elevene trenger for å fungere i samfunnet de skal utdannes for?


Pedagogisk kompetansePedagogisk kompetanse

Elevens verden Elevens verden Læreres kompetanse i pedagogisk Læreres kompetanse i pedagogisk

bruk av IKTbruk av IKT Kompetansemiljøets rolleKompetansemiljøets rolle Rektor i en lærende posisjonRektor i en lærende posisjon Kollektiv læring og refleksjonKollektiv læring og refleksjon


Ringstabekkrysset

Hva var bra Hvorfor

Hva kan bli bedre Hvordan


Kompetanseutvikling

Hvilke tiltak har fungert godt når det gjelder å utvikle lærernes digitale kompetanse?

Hvorfor

Hva må forbedres for at alle lærere skal bli digitalt kompetente?

Hvordan


Til ettertankeTil ettertanke

Hvor viktig er rektors ferdigheter i Hvor viktig er rektors ferdigheter i bruk av IKT?bruk av IKT?

Hvilke digitale læringsressurser Hvilke digitale læringsressurser kjenner du til?kjenner du til?

Er det viktigst å prioritere godt Er det viktigst å prioritere godt utstyrte datarom eller bærbare utstyrte datarom eller bærbare løsninger?løsninger?

Hvordan ser et digitalt klasserom ut?Hvordan ser et digitalt klasserom ut?


Teknologisk kompetanseTeknologisk kompetanse

Optimal infrastrukturOptimal infrastruktur Rammevilkår og læringsmiljøRammevilkår og læringsmiljø Digitale læringsressurserDigitale læringsressurser Rektor behersker og forstår ny Rektor behersker og forstår ny

teknologiteknologi


IKT-plan

Foto: Rune Stokmo, Kristin Jarmund Arkitekter

Lokal plan for digital kompetanse i skolene i

Gjerdrum


Resultater og funnResultater og funn Rektors rolle i det digitale skoleutviklings-Rektors rolle i det digitale skoleutviklings-

prosjektetprosjektet

Ledelse for læring i et digitalt samfunn


Veien videreVeien videre

Studien har gitt et glimt inn i rektors rolle i et Studien har gitt et glimt inn i rektors rolle i et digitalt skoleutviklingsprosjekt, men det er mange digitalt skoleutviklingsprosjekt, men det er mange runder igjen av løpet. For hver runde utvikles runder igjen av løpet. For hver runde utvikles kunnskap og innsikt som kan dyktiggjøre kunnskap og innsikt som kan dyktiggjøre skoleledere i å lede skolens arbeid med skoleledere i å lede skolens arbeid med pedagogisk bruk av IKT på en profesjonell måte. pedagogisk bruk av IKT på en profesjonell måte. Og gjennom dette kan skolelederen bidra til at vi Og gjennom dette kan skolelederen bidra til at vi når vårt nasjonale mål om å gjøre elevene digitalt når vårt nasjonale mål om å gjøre elevene digitalt kompetente. Det vil si å utvikle ferdigheter, kompetente. Det vil si å utvikle ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet medier for mestring i det lærende samfunnet (Erstad, 2005). Slik kan elevene nå sine (Erstad, 2005). Slik kan elevene nå sine personlige mål og bli aktive deltakere i det personlige mål og bli aktive deltakere i det hyperkomplekse samfunnet. hyperkomplekse samfunnet.