1

Årsplan for

Gjernes barnehage 2019

2

Innhald

Om årsplanen ...................................................................................................................................... 3

1. Generell del...................................................................................................................................... 4

Organisering av verksemda ....................................................................................................................... 4

Formål ................................................................................................................................................. 6

Visjon ............................................................................................................................................................ 6

Satsingsområde for dette året: ................................................................................................................... 6

Formålet med og innhaldet i Gjernes barnehage ..................................................................................... 7

Tilvenning i Gjernes barnehage ................................................................................................................. 8

Medverknad for barn ................................................................................................................................. 8

Pedagogisk årsplan ............................................................................................................................. 9 Samvær på tvers av avdelingane ............................................................................................................................... 9 Bruk av nærmiljøet .................................................................................................................................................... 9 Fagområda i rammeplanen for barnehagen ............................................................................................................. 10 ................................................................................................................................................................................. 14 ................................................................................................................................................................................. 16

Progresjon for kvart enkelt barn ............................................................................................................. 17 ................................................................................................................................................................................. 17 Førebyggjande arbeid .............................................................................................................................................. 17

............................................................................................................................................................ 20

HMS-arbeid ....................................................................................................................................... 21

Mål for HMS-arbeidet: ............................................................................................................................. 21

Samarbeid med foreldre og andre instansar .......................................................................................... 21

Plan for overgang og samarbeid mellom barnehage og skule i Voss kommune .................................. 22

Kontaktinformasjon: ......................................................................................................................... 24

3

Om årsplanen

Verksemdsplanen skal vera eit viktig arbeidsreiskap for personalet. Den skal visa verksemda sine

prioriteringar av oppgåver for det aktuelle året innan rammer gitt av skuleeigar og elles

lov/forskrift. Verksemdsplanen er bindande for personalet, og gjeld for eitt år i gongen.

Verksemdsplanen skal vedtakast av samarbeidsutvalet.

(Frå handboka for balansert målstyring i Voss kommune.)

Årsplanen er meint fyrst og fremst å vera eit konkret arbeidsdokument for oss i personalet. Men

samtidig vil han òg vera informativ for foreldre og andre som ynskjer informasjon om barnehagen.

Styringsdokument for årsplanen:

Nasjonale:

• rammeplan for barnehagen, ny utgåve frå 1. august 2017

Kommunale:

• kommuneplan

• Den gode barnehagen

Interne:

• evaluering av årsplan 2018

• lotusskjema (Den gode barnehagen)

• HMS-handlingsplan for Gjernes barnehage

Denne planen har samla trådar frå alle desse dokumenta og frå erfaringar og evalueringar me har

gjort i det året me har bak oss.

4

1. Generell del

Gjernes barnehage:

Tlf.: 56 51 20 93

E-postadresse: tor-einar.wahl@voss.kommune.no

Styrar: Tor-Einar Wahl

Barn: 32

Avdelingar: 2

Tilsette: 10

Barnehagelærarar: 5

Assistentar/fagarbeidarar: 4

Anna personale: 1

Organisering av verksemda

Personalressursen per januar 2019 er 8,15 årsverk i barnegruppene og 0,65 årsverk til

administrasjon.

Ekorn-avdelinga vårhalvåret 2019:

Personale:

Pedagogisk leiar: 100 %

Barnehagelærar: 105 % (100%+ 5%)

Fagarbeidar: 100 %

Barnegruppa:

4 barn (f. 2013)

8 barn (f. 2014)

6 barn (f. 2015)

Hare-avdelinga vårhalvåret 2019:

Personale:

Pedagogisk leiar: 100 %

Barnehagelærar: 130 % (100% + 30%)

Fagarbeidar: 80 % (40% støtteressurs)

Assistent: 200 %

Barnegruppa:

11 barn (f. 2016)

3 barn (f. 2017)

Støtteressurs: 40 % støtteressurs knytt til eit enkeltbarn på avdelinga Hare

Styrar: 65 %

Reinhaldar: 33,33 %

Vaktmeister: ved behov

Dagsrytme

07.15 Barnehagen opnar

07.15–08.30 Frukost (niste) for dei som skal ete i frukost i barnehagen

10.00 Gruppeaktivitetar, turar eller fri aktivitet, alt etter kva vekeplanen seier

ca. 11.00 Lunsj for barna på Hare

ca. 11.30 Lunsj for barna på Ekorn

12.00 Uteleik/inneleik eller smågrupper. Sovetid for dei som treng ein lur

ca. 14.00 Mellommåltid/fruktstund

16.30 Barnehagen stengjer

Kjernetida i barnehagen er mellom 10.00 og 14.00.

5

Ansvarsfordeling i personalet:

Kvar enkelt tilsett har ansvar for å delta i og bidra

til beste for samarbeid og for den pedagogiske verksemda i barnehagen.

♪ Styraren har det overordna ansvaret for å leia heile barnehagen – pedagogisk leiing, personalleiing og økonomistyring.

♪ Pedagogiske leiarar har det særlege ansvaret for å leia barnegruppa og arbeidet på avdelinga, slik som planlegging, dokumentasjon, vurdering av innhald og oppgåver i

barnehagen, klargjering av mål og rammer for barnehagen, organisering og rettleiing av

personalet og samarbeid med foreldra.

♪ Barnehagelærarar og støttepedagogar skal saman med pedagogisk leiar delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av arbeidet på avdelinga og i barnehagen, og ha eit

særleg ansvar for oppfølging av barn med særlege behov.

♪ Assistentar/fagarbeidarar skal i samråd med pedagogisk leiar delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av arbeidet på avdelinga og i barnehagen.

♪ Reinhaldaren tek seg av dagleg og periodisk reinhald i barnehagen. ♪ Vaktmeisteren er organisert under og administrert av bygg- og eigedomsavdelinga (BOE).

Han har i utgangspunktet trefftid i barnehagen etter behov.

Rådsorgan:

Foreldrerådet: Alle foreldra er medlemmer. Foreldrerådet skal fremja felles interesser hjå foreldra

og bidra til eit godt samarbeidsmiljø mellom heimane og barnehagen. Foreldrerådet skal få lagt

fram og ha rett til å uttala seg om saker som er viktige for foreldra sitt tilhøve til barnehagen.

Foreldrerådet har eit arbeidsutval (FAU) med to representantar frå kvar avdeling.

Samarbeidsutvalet (SU): Dette er det formelle organet i barnehagen, med representantar frå

personalet, foreldra og eigaren (Voss kommune). SU skal vera eit rådgivande, kontaktskapande og

samordnande organ. SU vedtek årsplanen for barnehagen, tek opp saker som er viktige for

barnehagen, og uttalar seg i ulike høyringar.

Medlemar:

FAU – foreldrerådet sitt arbeidsutval:

2017–2018

Henning Gladheim – leiar

Pernille Olafsen

Daniel Ringheim

Siv Marit Erga

SU – samarbeidsutvalet:

2017–2018

Foreldre:

Henning Gladheim

Pernille Olafsen

Tilsette:

Kristine Kvarme Ure

Grethe Haugsvær Vestli

Kommunal repr.: Mona Bystøl

Vara: Pål Erdal

Skrivar/styrar: Tor-Einar Wahl (ikkje

stemmerett)

6

Formål

Visjon

Den overordna visjon i kommuneplanen for Voss kommune er

Voss – bygd for sterke opplevingar

Visjonen til Gjernes barnehage:

Kvar dag – gode opplevingar

I sampel med andre, slik at barna blir sjølvstendige og trygge på seg sjølve som individ og på sin

lokale og kulturelle identitet.

Verdiane til Voss kommune:

Me er profesjonelle.

Me er pålitelege.

Me er skapande.

Me er inkluderande.

Satsingsområde for dette året:

o Vennskap og fellesskap Under vennskap og fellesskap kjem den sosiale utviklinga til barna som eit

viktig område. Det å læra seg å samhandla med andre er ein grunnstein for

sjølvkjensle, språkutvikling og tryggleik.

o Mat, helse og kosthald Kosthald og mat er ein viktig faktor for helse, energi og trivselsnivå i

barnehagen. Samtidig er det mykje læring og tverrfagleg i arbeid med mat og

kosthald. Me har ein eiga matgruppe i personalgruppa som skal arbeida

systematisk med mat, helse og kosthald.

Satsingsområda vil bli tekne opp i planar frå dei ulike avdelingane.

Dei vil gå som ein raud tråd gjennom heile året.

7

Formålet med og innhaldet i Gjernes barnehage

Samfunnsmandatet vårt har me fått i rammeplanen. Det pålegg oss å vera ei pedagogisk verksemd.

Me vil her skildra korleis me arbeider med omsorg, danning, leik, læring, vennskap og fellesskap og

kommunikasjon og språk. Teksten refererer til lotusskjemaet og fokusområde i personalgruppa.

Kjerneområde Korleis fremjar me området?

Omsorg

Me har gode og trygge rutinar som er gjennomtenkte.

Som vaksne er me støttespelarar, viser varme og er genuint

interesserte i barna.

Me observerer barna, prøver å tolka signal og set oss inn i deira

perspektiv.

Me samarbeider tett med foreldra.

Me er forståingsfulle og lydhøyre overfor barna.

Leik

Me observerer leiken til barna både systematisk og usystematisk.

Zero er ein arbeidsreiskap som me brukar systematisk for å

førebyggja mobbing, og der me lærer barna gode

samhandlingsmetodar.

Me legg til rette for leik gjennom deling av barnegruppa og gir

støtte og hjelp i leiken.

Me lèt barna få tid til sjølvvald leik og tek i bruk variert utstyr til

leik.

Me har eit mål om å vera aktive i leiken saman med barna.

Læring

Me ser på læring som ein prosess der barna får teke i bruk alle

sansane sine. Dette kan me oppnå med varierte læringsmåtar.

Den vaksne skal ta barneperspektiv og lytta og undra seg saman

med barna.

Me utfordrar barna til å løyse oppgåver sjølve. Dette bidreg til auka

meistring og sjølvkjensle.

Refleksjon kan skje gjennom samtale med barna i etterkant av

aktivitetar. Der skal barna få høve til å setja ord på og formulera det

dei tenkjer og meiner.

Vennskap og

fellesskap

Me skal støtta barna når dei tek initiativ til samspel, og bidra til at alle kan få leika med andre, oppleva vennskap og læra å halda på

venner.

Me skal støtta barna i å ta andre sitt perspektiv og reflektera over eigne og andre sine kjensler, opplevingar og meiningar.

Me skal støtta barna i å setja eigne grenser, respektera andre sine grenser og finne løysingar i konfliktsituasjonar.

Me skal førebyggja, stoppa og fylgja opp diskriminering, utestenging og mobbing.

Danning Me vaksne skal hjelpa barna å setja ord på eigne kjensler og støtta

og oppmuntra barna til å seia si meining i kvardagen.

8

Som rettleiande vaksne vil me bruka samspel og dialog for å visa

barna felles verdiar og normer, slik at barna sjølve kan bli utfordra

til å ta eigne avgjersler.

Dei vaksne er medvitne støttespelarar (tek barnperspektiv) når

barna samhandlar med kvarandre.

For å styra sjølvkjensla er det viktig at barna blir tekne på alvor,

altså at dei blir høyrde og kan koma med sine synspunkt i

kvardagen.

Kommunikasjon

og språk

Dei vaksne lyttar, har samtalar og undrar seg saman med barna, og

legg til rette for språkleg samhandling.

Barna skal møte medviten ordbruk frå personalet. Dei vaksne skal

setja ord på alt det dei og barnet gjer. Vaksne skal vera gode

språklege rollemodellar og støtta barna i kvardagen, til dømes i

viktige situasjonar som samling, lesing, overgangar og samhandling

barn–barn.

Me blir kjende med helsingsord på dei språka som er representerte i

barnehagen, og me spør etter bøker, forteljingar og songar frå dei

aktuelle landa.

For å ha eit godt foreldresamarbeid legg me vekt på dagleg kontakt

ved henting og levering.

Me brukar verkemiddel som TRAS, språkspel, små språkgrupper,

biletmateriale og konkretar. I tillegg skal me utforska kreativ og

skapande bruk av digitale verktøy saman med barna.

Tilvenning i Gjernes barnehage

Dei nye familiane blir kalla inn til foreldremøte før sommaren. Målet er at dei skal bli kjende med

barnehagen og få god informasjon om oppstart i barnehagen. Alle nye familiar har ein startsamtale

før eller like etter at barnet har byrja i barnehagen. Me har minimum tre dagar med tilvenning, men

ynskjer at foreldre kan vera fleksible med talet på dagar. Nokre barn klarer seg fort åleine i

barnehagen etter nokre dagar, medan andre treng lengre tid. Ein tett og god dialog er viktig. Alle

nye barn får ein primærkontakt som skal fylgja opp barnet og foreldra tett. Det viktigaste den fyrste

tida i barnehagen er å skapa gode relasjonar, gi omsorg og skapa tryggleik.

Barna som allereie går i Gjernes barnehage og skal flytta over på storbarnsavdeling, vil også trenga

tilvenning. Me legg vekt på dette i forkant ved at barna får eigne tilvenningsbesøk på avdelinga

Ekorn.

Medverknad for barn

Eit av måla med medverknad for barn i Gjernes barnehage er at barna skal få oppleva at dei har

innverknad på det som skjer i barnehagen. Barna skal oppleva at deira interesser og opplevingar blir

tekne omsyn til. Samtalar mellom vaksne og barn om det som skjer, skal gi dei kjensle av å bli

høyrde i kvardagen. Med dei eldre barna gjennomfører me strukturerte «barnemøte».

9

Pedagogisk årsplan

Samvær på tvers av avdelingane

Når me har aldersdelte barnegrupper, skal me òg leggja vekt

på at barna får vera saman på tvers av avdelingane. Dette

sikrar me slik:

☺ Søsken får vera med under bursdagsfeiring. ☺ Me har fellesaktivitetar/-samlingar kvar månad.

Bruk av nærmiljøet

Me tek i bruk områda i nærleiken på tur gjennom heile året. Aktuelle stader er Gjernesmoen,

lavvoen i skogen, Gjernes-tunet, Bordalsgjelet, Breidablikk og Tintrabrua/Prestegardsmoen.

For å auka medvitet og aktiviteten skal me

o leggja inn nærmiljøet som eit fast element i planlegging av tema og aktivitetar o ha temaveker med vekt på uteleik og bruka nærmiljøet medvite

10

Fagområda i rammeplanen for barnehagen

Fagområda skal spegla område som har interesse og eigenverdi for barna i barnehagen. Me skal sjå

fagområda i samanheng, og alle fagområda skal vera ein gjennomgåande del av innhaldet i

barnehagen. Me vil arbeida tverrfagleg med fagområda dagleg, men me vil fremja eitt fagområde

spesielt kvar månad. Rammeplanen for barnehagen er eit verktøy personalet vil nytta i planlegging

og evaluering av innhaldet i Gjernes barnehage. Slik arbeider me med fagområda:

Mengd, rom og form

Mål Metodar 3–6 år Metodar 1–3 år

* Barna skal få oppdaga og undra seg over

matematiske samanhengar og få erfaring med

ulike måtar å uttrykkja dette på.

* Barna skal utvikla forståing for

grunnleggjande matematiske omgrep og få

erfaring gjennom leik og eksperimentering med

tal, mengd og teljing.

* Barna skal få erfara, samanlikna og sortera

storleikar og former.

* Barna skal få bruka kropp og sansar for å

utvikla romforståing.

* Barna skal få oppleva gleder ved matematikk

og få erfaring med å løysa matematiske

problem.

* Ha god tilgang på og

bruka songar, bøker, spel,

biletmateriell og ulike

materiale som kan

inspirera til matematisk

tenking.

* Bevisst og aktiv bruk av

teljing, talsymbol,

mengdeomgrep og namn

på former til dagleg og i

«alle» samanhengar.

* Det same gjeld omgrep

som går på storleik,

plassering i rom

(preposisjonar) og

sortering, klassifisering

likskap og ulikskap etter

ulike problemstillingar.

* Bruka songar, bøker,

bilete og aktivitetar som

fører til matematisk

undring.

* Dagleg bruk av og

undring over ulike

matematiske omgrep.

* Bli kjend med

preposisjonar og

romforståing med

utgangspunkt i ein sjølv.

* Sjå etter likskap og

ulikskap – samanlikna.

Finna to like – eit par.

* Kunna rekkjetelja til 5 –

øva på å telja mengder til

5.

11

Etikk, religion og filosofi

Mål Metodar 3–6 år Metodar 1–3 år

* Barna skal få kjennskap til grunnleggjande

verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon

og bli kjende med religionar og livssyn som er

representerte i barnehagen.

* Barna skal få utforska og undra seg over

eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål.

* Barna skal få kjennskap til og reflektera over

grunnleggjande normer og verdiar.

* Barna skal få forståing for at det finst mange

ulike måtar å forstå ting på og leva saman på.

* Barna utviklar interesse og respekt for

kvarandre og forstår verdien av likskapar og

ulikskapar i eit fellesskap.

* Barna skal få undra seg

over ulike spørsmål

saman med ein vaksen og

andre barn i til dømes

samling/gruppe eller éin

til éin med ein vaksen.

* Barna skal bli kjende

med jul og påske og

eventuelt andre

merkedagar som finst i

barnegruppa.

* Me skal markera

bursdagen til kvart enkelt

barn (kvar dei har

tilhøyrsel til, flagg, språk,

ta med noko som er

spesielt for landet sitt,

smaka ein matrett eller ei

frukt frå heimlandet).

* Markering av

merkedagar som er

aktuelle for ulike barn i

barnegruppa.

* Barna skal få utforska

og undra seg over ulike

spørsmål saman med ein

vaksen.

* Barna skal bli kjende

med omgrepa jul, påske,

og andre merkedagar som

er aktuelle i barnegruppa.

* Barna skal byrja å bli

kjende med og setja ord på

eigne kjensler og grenser.

* Barna skal ha sitt eige

«hus» på avdelinga med

bilete av sin eigen familie.

12

Kunst, kultur og kreativitet

Mål Metodar 3–6 år Metodar 1–3 år

* Barna skal ha tilgang til ting, rom og

materiell som støttar opp om dei leikande og

estetiske uttrykksformene.

* Barna skal få bruka fantasi, kreativ tenking

og skaparglede.

* Barna skal arbeida med inntrykk og kjensler i

møte med kunst, kultur og estetikk gjennom

skapande verksemd ute og inne.

* Barna skal få møta eit mangfald av

kunstnariske og kulturelle uttrykksformer og

utforska og delta i kunst- og kulturopplevingar

saman med andre.

* Barna skal få bruka ulike teknikkar,

materiale, verktøy og teknologi til å utrykkja

seg estetisk.

* Barna skal kjenna seg glade og stolte over si

eiga kulturelle tilhøyrsle.

* Barna skal få

undersøkja og prøva

ulike uttrykksformer

saman med ein vaksen

og andre barn.

* Barna skal få bli kjende

med ulike

formingsmateriale som

måling, leire, ull, is, snø,

perler, modell, kitt, tre og

papir.

*Barna skal ha ulike

materiale tilgjengeleg ute

og inne som dei kan

byggja, utforska og leika

og laga noko av.

*Barna skal få høyra ulik

musikk, bevega seg til

musikk, læra seg songar

og utforska

rytmeinstrument.

* Barna skal bli kjende

med ulike

formingsmateriell som

måling, leire, ull, snø og

liknande.

* Barna skal ha ulikt

materiell tilgjengeleg ute

og inne som dei kan

byggja med, utforska,

leika med og laga noko

av.

* Barna skal få høyra ulik

musikk, bevega seg til

musikk og læra seg

songar.

13

Kommunikasjon, språk og tekst

Mål Metodar 3–6 år Metodar 1–3 år

* Barna skal få utrykkja kjensler, tankar,

meiningar og erfaringar på ulike måtar.

* Barna skal bruka språk til å skapa relasjonar

og delta i leik, og som reiskap til å løysa

konfliktar.

* Barna skal få vidareutvikla omgrepsforståinga

og bruka eit variert ordforråd.

* Barna skal leika, improvisera og

eksperimentera med rim, rytme, lydar og ord.

* Barna skal få møta eit mangfald av eventyr,

forteljingar, segner og uttrykksformer.

* Samtala med barna om

det som skjer i

barnehagekvardagen,

både før og etterpå, slik

at barna kan få koma med

meiningar, erfaringar,

ynskje og tankar rundt

eigen kvardag.

* Vaksne som støttar opp

om / rettleier barna i

korleis dei kan bruka

språket sitt for å kunna ta

meir del i leiken.

* Vaksne som er

medvitne i eigen ordbruk

og set ord på det dei gjer

saman med barna i

kvardagen.

* Ta i bruk biletmateriell

og konkretar for å

formidla kjende eventyr

og forteljingar for barna.

* Bruka kjende songar,

forteljingar og ha gode

samtalar med barna i

kvardagen.

* Kjenslene og tankane til

barna skal bli sette ord på

av dei vaksne. Barna føler

meistring når dei blir sett

og høyrde. Dei vaksne må

vera medvitne om

kroppsspråket og

mimikken til barna.

* Leikegrupper med vekt

på deling, å venta på tur

og ein støttande vaksen

som viser barna gode

kontaktmåtar og korleis

dei kan løyse konfliktar på

gode måtar.

* Bruka instrument,

introdusera enkle rim og

regler.

* Tulla med ord og

ordlydar.

* Barna skal oppleva

samlingstunder med bruk

av konkretar.

14

Nærmiljø og samfunn

Mål Metodar 3–6 år Metodar 1–3 år

* Barna skal få oppleva at alle får utfordringar

og like høve til å delta.

* Barna skal få kjennskap til institusjonar og

stader i nærmiljøet.

* Barna skal bli kjende med lokale tradisjonar

og lokalhistorie.

* Barna skal få undra seg og læra om ulike

levemåtar og familieformer.

* Barna skal få kjennskap til at samane er

urfolket i Noreg.

* Barna skal bli kjende

med Voss som bygd og

kva som er tradisjonar i

nærmiljøet.

* Dei tilsette i

barnehagen skal hjelpa

barna til å få forståing for

at deira val kan påverka

situasjonar for dei sjølv

og for andre.

* Barna skal besøkja

ulike stader i nærmiljøet i

samband med tema-

arbeid og prosjekt.

* Barna skal bli kjende

med ulike levemåtar

gjennom bøker og

temafilmar.

* Barna skal nytta

gymsalen på Gjernes

skule.

* Barna skal få oppleva at

dei blir inkluderte i eit

fellesskap.

* Barna skal få oppleva at

dei blir inkluderte i eit

fellesskap.

* Gjennom bruk av

konkretar skal me undra

oss saman med barna

rundt tradisjonar for

gardsdrift på Voss.

* Barna skal få ta i bruk

gymsalen på Gjernes skule

til motoriske aktivitetar.

15

Natur, miljø og teknologi

Mål Metodar 3–6 år Metodar 1–3 år

* Barna skal få oppleva og utforska naturen og

mangfaldet i naturen.

* Barna skal få gode friluftsopplevingar året

rundt.

* Barna skal få oppleva, utforska og

eksperimentera med naturfenomen og fysiske

lover.

* Barna skal få kjennskap til naturen og

berekraftig utvikling, og utvikla respekt for

naturen.

* Barna skal få kunnskap om dyr og dyreliv.

* Barna skal laga konstruksjonar av ulikt

materiale og utforska kva reiskapar og

teknologi kan by på.

* Barna skal få kjennskap til livssyklusen til

mennesket.

* Barna skal få oppleva

turar og friluftsliv i

variert natur.

* Naturen skal vera ein

arena som fremjar leik,

undring, utforsking og

læring.

* Dei eldre barna skal få

kunnskap om

forandringar som skjer

med klimaet og dyre-

/planteliv ved dei ulike

årstidene.

* Barna skal bli rettleidde

til å visa respekt for

naturen og dyreliv.

* Barna skal få utforska

og prøva digitale verktøy

me har i barnehagen.

* La dei yngste barna få

positive erfaringar i

naturen.

* Vaksne skal vera

nysgjerrige og undrande

rundt ulike årstider saman

med barna.

* Barna skal få kjennskap

til ulike dyr dei viser

interesse for.

* Me skal leggja til rette

for øvingar på ulike

teknikkar og

konstruksjonsleik.

* Barna skal få positive

opplevingar med kamera

og nettbrett.

16

Kropp, rørsle og helse

Mål Metodar 3–6 år Metodar 1–3 år

* Barna skal få oppleva trivsel, glede og

meistring ved allsidige rørsleerfaringar både

inne og ute året rundt.

* Barna skal bli kjende med eigne behov, få

kjennskap til menneskekroppen og utvikla gode

vanar for hygiene og eit variert kosthald.

* Barna skal vidareutvikla motoriske

ferdigheiter, kroppskontroll, koordinasjon og

fysiske eigenskapar.

* Barna skal oppleva å vurdera og meistra

risikofylt leik gjennom kroppslege utfordringar.

* Barna skal bli trygge på eigen kropp, få ei

positiv oppfatning av seg sjølv og bli kjende

med sine eigne kjensler.

* Leggja til rette for

varierte aktivitetar både

inne og ute tilpassa

årstidene.

* Anerkjenna meistringa

til barna, slik at

aktivitetar freistar til

gjentaking.

* Bruka nærmiljøet med

naturen og gymsalen på

skulen.

* La barna få delta i

matlaging, og gi dei

kjennskap til kvar

råvarene me brukar til

matlaginga, kjem frå.

Samtala med barna om

kva maten gjer med

kroppen vår, og kvifor

han er viktig.

* Barna må få kjennskap

til kvifor hygiene etter

dobesøk og før matlaging

er viktig.

* Tumleleik der barna kan

springa, imitera og ha

positiv samhandling.

Enkle songleikar, turar i

nærområdet.

* Laga omriss av kroppen

til barna, som barna kan

teikna, og deretter ha

samtalar rundt likskapar

og ulikskapar osv.

* Delta i enkel matlaging

der me brukar sansane.

* Hinderløyper med små

hinder, klatra over, under,

gjennom, hoppa, balansera

og rulla.

* Dei vaksne skal rettleia

og støtta barna i utprøving

– til dømes la barna få

prøva seg på å klatre opp

og ned.

17

Progresjon for kvart enkelt barn

Personalet tek omsyn til utviklinga til barna innanfor ulike område i barnehagen. Både alder,

føresetnader og modning skal vurderast når me legg til rette for kvart enkelt barn. Her i Gjernes

barnehage er me opptekne av at alle skal oppleva meistring kvar einaste dag. Samtidig ynskjer me

at barna har noko å strekkja seg etter. Barnehagen skal leggja til rette for progresjon gjennom val av

pedagogisk innhald, arbeidsmåtar, leiker, materiale og utforming av fysisk miljø

(Utdanningsdirektoratet, 2017).

Førebyggjande arbeid

Barnehagelova og rammeplanen gir oss eit tydeleg mandat om å tenkja og arbeida for førebygging

og å setja inn tidleg innsats for dei barna som treng det. Dette gjer me ved å ta opp og drøfta

«bekymringar» medan dei er små, både i personalet og med foreldra. Zero barnehage er eit av

verktøya me brukar for å byrja tidleg med støtte til barn som har utfordringar i samhandling med

andre barn.

Forum for drøftingar:

o avdelingsmøte o foreldresamtalar o fellestid for pedagogane o barnehageteam (samarbeid med PPT, helsestasjonen, barnevern)

18

Året gjennom, 2019

Her kjem ei oversikt over viktige datoar for både barn, foreldre og tilsette. Samtidig er det ei oversikt over kva område

me vil leggja ekstra vekt på i dei ulike månadene.

Januar: kropp, rørsle og helse • fysisk aktivitet inne og ute • kunnskap om kroppen • mat og helse

• 8. jan.: personalmøte

Februar: fleirkulturelt fokus • tema: «Forut» • bli kjend med land som er representerte

i barnehagen • få kjennskap til og læra oss om andre

religionar som er representerte i barnehagen

• bli kjend med samisk kultur

• 6. feb.: markering av samefolkets dag

• 6. feb.: personalmøte

• 14. feb.: karneval

• (skulevinterferie v. 10, 4.–8. mars)

• 26. feb.: forutaksjon

Mars: kunst, kultur og kreativitet • bli kjend med påske og tradisjonar • utfalda oss kreativt når me lagar

påskepynt • leika oss med musikk og instrument

• 1. mar.: fastelavn i barnehagen

• 12. mar.: personalmøte

• 12. mar.: barnehagedagen, med temaet «Eg lurer på …» Foreldrekaffi

• 18. mar.: planleggingsdag (barnehagen er stengd)

• skidag i Herresåsen (dato kjem)

April: natur, miljø og teknologi • halda fram med påske og tradisjonar • så frø i barnehagen • bli kjend med dyrelivet på Voss • gjera pedagogiske aktivitetar med

fotokamera og digitale verktøy

• 9. apr.: påskefrukost

• 10. apr. personalmøte

• påskeferie 13. april til 23. april (barnehagen er stengd)

• dugnad (dato kjem)

Mai: musikk, dans og drama • 17. mai: historie, flagg og tradisjonar • bli kjend med rytme, dans og

instrument • dramatisera kjende eventyr

• 7. mai: personalmøte

• 14. mai: «Rusken-dag» – me plukkar boss i nærmiljøet

• 15. og 16. mai: 17. mai-markering

• 21. mai: besteforeldrekaffi

• 30. mai: Kristi himmelfartsdag (barnehagen er stengd)

• 31. mai: planleggingsdag (barnehagen er stengd)

• 27. og 29. mai: besøksdag på skulane (for raud gruppe)

Juni: nærmiljø og samfunn • besøkja ulike institusjonar/arbeidsstader

i nærmiljøet • besøkja éin eller fleire gardar • markera id al-fitr

• 5. jun.: sommarfest for foreldre og barn

• 4. jun.: personalmøte

• 7. jun.: markering av id-al fitr

• avslutning for raud gruppe (dato kjem)

• 17.–21. jun.: uteveke

• 18. jun.: foreldremøte for nye barn

19

Juli: sommaraktivitetar • leika og eksperimentera med vatn • utforska planteliv i nærområdet • gå på tur i nærområdet

• v. 29. og 30: stengt (13.–28. juli).

August: sommaraktivitetar og tilvenning • tilvenning for nye barn og foreldre • tilvenning for dei «gamle» barna • gå turar rundt barnehagen på jakt

etter blomstrar og bær

• 14. og 15. aug.: planleggingsdagar

• 29. august: foreldremøte for begge avdelingane

September: vennskap og fellesskap • tilvenning • arbeida med vennskap og fellesskap • delta i brannvernveka

• møte i samarbeidsutvalet

• 4. sep.: personalmøte

• v. 37: uteveke (9.–13. sep.)

• brannvernveka (dato kjem)

Oktober: kommunikasjon, språk og tekst • fabulera og leika med språk, lyd, rim og

rytme • bruka varierte formidlingsmåtar som

bøker, song og bilete

• 2. okt.: personalmøte

• 15. okt.: foreldrekaffi

• v. 41: skulehaustferie

November: tal, rom og form • telja, sortera, sjå mønster • bli kjend med ulike geometriske former • utforska og oppdaga struktur og

samanheng

• 5. nov.: personalmøte

• gardsbesøk med smalahove som tema

Desember: etikk, religion og filosofi • bli kjend med jul som tradisjon og dei

verdiane som ligg i kristne tradisjonar • leggja vekt på fellesskap og respekt for

kvarandre • utforska tradisjonane i Gjernes

barnehage

• 4. des.: personalmøte

• 5. des.: nissefest

• 13. des.: Lucia-dag

• 17. des.: julespel og julegløgg med foreldre

20

Vurderingsarbeid

Vurderinga skjer kontinuerleg. Når me arbeider med barna, skal me heile tida ha med oss refleksjon

og vurdera innhaldet i barnehagen. Hovudformålet med vurderingsarbeidet er å sikra at alle barn får

eit tilbod som er i tråd med barnehagelova og rammeplanen (Utdanningsdirektoratet, 2017).

Samtidig skal me vurdera barnehagen opp mot korleis barna og foreldra opplever barnehagen.

Personalet skal også få vurdera arbeidssituasjonen sin. Ulike fora og måtar me vurderer på i Gjernes

barnehage kan te dømes væra:

• Avdelingsmøte: Utviklinga og trivselen til barna. Arbeidsmetodar og kritisk refleksjon.

• Personalmøte: Innhaldet i barnehagen, utviklinga og trivselen til barna, kompetansen til dei tilsette.

• Zero og vennskap: Kontinuerleg på møta i barnehagen.

• Brukarundersøking (annakvart år): Gjennomgang og etterarbeid av resultatet med både med personalet og foreldra. Munnar ut i ein handlingsplan.

• Medarbeidarundersøking (annakvart år): Gjennomgang på personalmøte i april av sentrale problemstillingar ut frå resultatet for arbeidsplassen.

• Årsplan: Evaluering på personalmøte i november.

• Standardar i lotusskjemaet: Dette inneber at me må sjå om me oppfyller dei standardane som me vil ha for arbeidet vårt.

21

HMS-arbeid

Mål for HMS-arbeidet:

Me skal leggja vekt på både det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet,

og ta ansvar for eiga helse.

Me har ein egen plan for HMS-arbeidet i Gjernes barnehage som skal sørgja for at me skaper ein

trygg barnehage for barn, tilsette og foreldre. Me har ulike rutinar og prosedyrar for å fylgja opp

HMS-arbeidet.

Samarbeid med foreldre og andre instansar

Barnehage–heim

Visjon:

Tillit – respekt – samarbeid

Me skal møta foreldra og dei spørsmåla og synspunkta dei har,

på ein slik måte at dei kjenner seg respekterte og imøtekomne.

Utdrag frå lotusskjema: «Samarbeid mellom heim og barnehage»

1.1

Tillit mellom foreldra og dei tilsette

– Me arbeider for å skapa gode relasjonar til foreldre/føresette.

– Me er opptekne av god kommunikasjon med

foreldra.

1.2

Låg terskel for å ta opp ting med kvarandre

– I startsamtalar legg me vekt på at foreldra skal ha låg terskel for å ta opp ting med barnehagen,

uansett kva det er.

– Me oppmodar foreldre til å koma med tilbakemeldingar/tankar rundt barnet i

kvardagen.

1.3

Ei anerkjennande haldning overfor

kvarandre

– Me respekterer at foreldre har ulikt syn på

forskjellige ting.

– Me lyttar til foreldra og tek dei på alvor. – Me er medvitne om rolla vår som tilsette i

barnehagen.

1.4

Prioritering av dagleg kontakt med foreldra

– Me tek oss tid i møte med foreldra ved levering og henting.

– Me prøver å gi foreldra ei tilbakemelding om

korleis dagen har vore for barnet. – Me møter alle foreldre med eit smil.

8 Samarbeid mellom heim og barnehage

1.5

Gode foreldresamtalar og foreldremøte

– Me har gode rutinar for foreldremøte og foreldresamtalar.

– Me stiller godt førebudde til

foreldresamtalar. – Me involverer foreldre i samtalar og møte.

1.6

Oppmod foreldra om å koma med innspel og

tankar

– Me etterspør tilbakemeldingar.

– Me lèt foreldra koma med innspel til temaarbeid.

– Me tek i bruk foreldregruppa som ein ressurs.

1.7

Eit velfungerande FAU og SU

– Me har minimum to SU-møte per barnehageår.

– Me har minimum to FAU-møte per

barnehageår. – Me har postkasse i barnehagen der foreldra kan

koma med saker til FAU.

1.8

Halda på gode tradisjonar for arrangement

med foreldra

– Me held fram med arrangement som er

tradisjon i barnehagen.

22

Dagleg kontakt ved henting og bringing er svært viktig. Morgon: Så sant det er mogleg, tek me imot barna og foreldra i garderoben eller ber dei koma inn

på avdelinga om me ikkje kan gå frå dei barna som alt er komne.

Ettermiddag: Me vekslar nokre ord med dei som hentar barna, fortel litt frå dagen og svarar på

spørsmål eller gir beskjedar.

I tillegg er det viktig at me held informasjonstavlene oppdaterte.

Foreldresamtalar: Ein obligatorisk samtale på hausten, pluss eit tilbod om samtale på våren (foreldre til førskulebarna skal ha ein samtale i april).

Foreldremøte: Informasjonsmøte i juni før oppstart til nytt barnehageår for både nye og noverande foreldre. Det vil vera 1–2 foreldremøte i tillegg med ulikt innhald.

Foreldretreff i barnehagen: Nokre gonger i året, morgon eller ettermiddag. FAU kan òg arrangera aktivitetar for barn og foreldre.

Deltaking/hjelp på arrangement i barnehagen: Foreldra hjelper til på større arrangement i barnehagen, for det meste praktisk arbeid, slik at personalet kan konsentrera seg om programmet

med barna.

Foreldra til femåringane hjelper til med sommarfesten.

Foreldra til treåringane hjelper til med innsamlingsaksjonen (annakvart år, ikkje dette

barnehageåret).

PMTO-rettleiing (Parent Management Training – Oregon). Dette er eit foreldrerettleiingsprogram, og det skal vera eit lågterskeltilbod for foreldra. Helsestasjon, PPT og andre i barnehagen har

rettleiarar som foreldra i barnehagen kan bruka.

Plan for overgang og samarbeid mellom barnehage og skule i Voss kommune

I tillegg til dei felles rutinane til alle barnehagar i Voss kommune har me i Gjernes barnehage eit tett

samarbeid med Gjernes skule. Barna som har siste året i barnehagen, er på fleire besøk på skulen,

der me har felles leiketid, besøk i klasserom og bruk av gymsal. Dette gjer me for å skapa tryggleik

og kjennskap til skulen for barna.

Tid Kva Ansvarleg

aug. * Barnehagar melder til kvar enkelt skule om barn som

skal byrja på den aktuelle skulen, slik at skulen får greie

på kva barnehage dei skal samarbeida med.

* Barnehagen i samråd med foreldre melder til skulen om

barn som har særlege behov med tanke på ressursar det

kommande skuleåret.

Styraren i barnehagen har ansvar for å

melda om barn som skal byrja på den

aktuelle skulen.

sep. Foreldremøte i barnehagen for dei som har barn som skal

byrja på skulen. Barnehagen presenterer plan for

overgang og samarbeid mellom barnehage og skule i Voss

kommune.

Styrar

okt. Eit felles leiarmøtemøte mellom barnehage og skule med

overgangen frå barnehage til skule som tema. Utveksling

av planar og erfaringar.

Oppvekststaben

nov. Innskriving Oppvekststaben sender ut brev

23

Lysing i Hordaland

Foreldre

des. Møte mellom skule, SFO og barnehage for å samarbeida

om barn som har spesielle behov. PPT kan delta.

Styrar

mar. * Foreldremøte med nye foreldre om skulen og SFO –

skulen sender ut skriftleg påmelding til leksehjelp

* Påmelding til SFO og leksehjelp – elektronisk

påmelding

Rektor i samarbeid med SFO-leiar

Kopi til barnehagane

Rektor

Påmeldingsfrist 1. april

Foreldre

mar./

apr.

Foreldresamtale i barnehagen med vekt på overgangen frå

barnehage til skule

Styrar / pedagogisk leiar

mai * Overføringsmøte i barnehagen med kontaktlærar på

1. årssteg og SFO-leiar

* Besøksdagar på skulen og SFO – foreldre/føresette

fylgjer barna (siste veka i mai)

Rektor

Rektor, i samsvar med avtale gjord i

oktober

juni Kurs for kontaktlærar på 1. trinn og pedagogisk leiar som

skal jobba med dei eldste barna i barnehagen.

Oppvekststaben

Rektor og styrar får invitasjon

Planen tek for seg eit minimum av kva forpliktande samarbeid som skal skje mellom barnehagen og

skulen.

Andre partar Andre barnehagar og skular: Desse samarbeider me med når det er aktuelt.

Pedagogisk-psykologisk tenestekontor (PPT): Me samarbeider med PPT om enkeltbarn i samråd

med foreldre, eller dei kan gi råd og rettleiing til personalet. Ein representant frå PPT er med i

barnehageteamet for Gjernes barnehage.

Barnevernet: Alle tilsette i barnehagar er i barnehagelova § 22 pålagde opplysningsplikt til

barnevernet når det er grunn til å tru at barn blir mishandla eller det skjer andre former for alvorleg

omsorgssvikt. Ein representant frå barnevernet er med i barnehageteamet for Gjernes barnehage.

Flyktningkontoret: Flyktningkontoret er ein viktig samarbeidspart når me har barn frå

flyktningfamiliar.

Helsestasjon: Helsesøster for Gjernes krins er med i barnehageteamet for Gjernes barnehage.

Helsestasjonen gir òg råd ved generelle spørsmål om helse og sjukdom som gjeld barn i barnehage.

Ein representant frå helsestasjonen er med i barnehageteamet for Gjernes barnehage.

Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP): BUP kan vera aktuelt å samarbeida med når det

gjeld enkeltbarn, i så fall etter tilvising frå PPT eller fastlege.

Lågterskeltilbod logopedi: Her får du råd, rettleiing og eventuelt noko direkte treningshjelp utan

tilvising.

Dato: ___________

________________________ ___________________________

SU-leiar styrar

24

Kontaktinformasjon:

Gjernes barnehage

Gjernesmoen 2

5700 Voss

E-post: gjernes.barnehage@voss.kommune.no / tor-einar.wahl@voss.kommune.no

Telefon:

56 51 20 93

Ekorn-avdelinga: 979 97 171

Hare-avdelinga: 918 74 205

Styrar: Tor-Einar Wahl

908 25 233

mailto:gjernes.barnehage@voss.kommune.no/