RUS- OG PSYKISK HELSEDAG 2019 - korus-stavanger.no og psykisk helsedag 14_01_19_Innleggene.pdf · 1. At leiinga ved DPS sørgjer for innarbeidde rutinar for - systematisk utgreiing

RUS- OG PSYKISK HELSEDAG 2019

Erfaringar frå tilsyn 2017 med ein allmennpsykiatrisk poliklinikk i kvart helseføretak i Helse Vest

Tenester til personar 18 år og eldre med psykisk liding og mogeleg samtidig rusliding

Landsomfattande tilsyn 2017 – 2018

Formål med tilsyn

- Bidra til å styrkje tryggleik og kvalitet i helse- og omsorgstenestene

- Om verksemdene oppfyller lovkrav og om det er resultat av systematisk styring

- Endring og forbetring

Risikovurdering i forkant

- Manglande samtidig og integrert behandling i psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling

- Brukar/pasient får ikkje tilpassa bustad

- Mangelfull utgreiing, vurdering og diagnostisering av somatisk helse og rusavhengigheit

(Rapport frå Helsetilsynet 3/2016)

Målgruppa – definisjon

«Personer 18 år og eldre med psykisk lidelse og mulig samtidigrusmiddelproblematikk i form av behandlingstrengende rusmiddelproblem, uavhengig av om rusmiddelproblemet kan defineres som en ruslidelse (skadelig bruk og/eller avhengighet).»

Rusmiddel: alkohol, vanedannande legemiddel (feil/overforbruk), illegale rusmiddel og anabole steriodar

Legg helseføretaket til rette for og følgjer med på at pasientanefår heilheitlege, individuelt tilpassa og forsvarlege polikliniske tenester?

Utgreiing: Kartlegging av eventuelle rusmiddelproblem, pasientane sin motivasjon for endring, somatisk helse, pårørande/nettverk, butilhøve, arbeid/aktivitet, samarbeid og samhandling med andre instansar samt risikoåtferd (sjølvmord, vald og overdose). Oppfølging av «ikkje møtt».

Diagnostisering: Byggjer denne på informasjon som kjem fram i utgreiinga, er diagnosargjennomgåande sett innan tre månader etter påbegynt utgreiing og blir ruslidingar diagnostisert.

Behandling: Planar for behandling blir utarbeidde så snart det ligg føre nødvendig informasjon frå utgreiinga og om pasientane får samordna og eller integrert behandling for samtidig psykisk liding og rusliding.

Avslutting av behandling i poliklinikk: Byggjer dette på ei vurdering av pasientane sine behov og måloppnåing og får oppfølgjande instans informasjon når pasientane samtykker til oppfølging.

Brukarmedverknad – gjennomgåande tema

Invitasjon til pasientar om å dele sine meiningar og erfaringarom helsehjelp i spesialisthelsetenesta – få som møtte

Praksis undersøkt i intervju og ved stikkprøver i journalar

Person med brukarerfaring med i tilsynslaget ved tilsynet med Helse Fonna

3 av 4 svikt i styring

- om og korleis ev informasjon om bruk av rusmiddel blei kartlagt, nærare utgreiddog følgd opp i diagnostisering og behandling

- om pasientane fekk tilbod om behandling for både psykisk liding og samtidig rusliding

- medverknad

- uavklart ansvar internt og mellom psykisk helsevern og TSB, svikt i samhandling

- om leiinga i DPS-et hadde vurdert kva kompetanse som var nødvendig, gitt opplæring, gitt føringar for praksis, følgde med på korleis praksis var

Rapportane og ei samla oppsummering: https://www.helsetilsynet.no/tilsyn/tilsynsrapporter/?r=Helse%20Vest%20RHF&w=2017-

2018%20Tjenester%20til%20pasienter%20med%20psykisk%20lidelse%20og%20mulig%20samtidig%20ruslidelse

https://www.helsetilsynet.no/tilsyn/tilsynsrapporter/?r=Helse Vest RHF&w=2017-2018 Tjenester til pasienter med psykisk lidelse og mulig samtidig ruslidelse

Forventning til forsvarlege spesialisthelsetenester til pasientar med psykisk liding og mogeleg samtidig rusliding:

1. At leiinga ved DPS sørgjer for innarbeidde rutinar for

- systematisk utgreiing inkludert avdekking av mogelege ruslidningar - oppfølging og diagnostisering av identifisert rusmiddelproblematikk- planlegging og gjennomføring av samordna og/eller integrert behandling - avslutting av behandling med avsluttingssamtale

Leiinga ved DPS følgjer opp at rutinane fungerer og blir følgde, og set i verk nødvendige tiltak dersom det har utvikla seg ein uønskt praksis.

2. Helseføretaket sørgjer for samanheng i behandlinga av psykisk liding og samtidig rusmiddelproblematikk

- nødvendig spesialistkompetanse er tilgjengeleg i heile behandlingsforløpet, uavhengig av om kompetansen finst i psykisk helsevern eller TSB

- ansvar og oppgåvefordeling mellom psykisk helsevern of TSB er avklart, uavhengig av om TSB er organisert i eller utanfor helseføretaket

- helseføretaket legg til rette for og følgjer med på at nødvendig samhandling og kompetanseutveksling fungerer

- i DPS er det trygt å melde om feil, manglar og uønskte hendingar, og leiinga brukar slik informasjon til kontinuerleg forbetring

Oppfølging i etterkant av tilsyna – til lovbrota var retta og leiinga hadde evaluert at dei iverksette tiltaka fungerer over tid.

Kontaktinformasjon

Fylkesmannen i VestlandNjøsavegen 26863 Leikanger

[email protected]

https://www.fylkesmannen.no

mailto:[email protected]

https://www.fylkesmannen.no/

Folgefonn DPS – FACT-teamet

Brukererfaring i klinisk arbeid- om å arbeide recovery orientert

Johnny Olsen - ErfaringskonsulentErlend Hellingsrud - Funksjonsleder

• Flexible Assertive Community Treatment -

• Fleksibelt aktivt oppsøkande behandlings-team

• FACT Folgefonn DPS starta 1. sept. 2014

• Tverrfaglig team, 8 stillingar, 5 årsverk

• Målgruppa er lengre varig behandling for

menneske med alvorlig psykisk liding

og sammensatte problem.

Vektlegg funksjonsnivå, ikkje diagnose.

Kva er FACT?

• FACT-modellen = recovery-tilnærming

• Erfaringskonsulent i teamet, arbeider klinisk

• Høg brukartilfredshet

Brukarperspektivet

og

recovery

I forkant av tilsetting:

- God leiarforankring

- Holdninger blant tilsette – snakk om det

- Ser teamet utfordringer eller muligheter?

- Ofte ulike meininger om kva arbeidsoppgåver

ein ser for seg erfaringskonsulenten skal

utføre

Reell integrering eller festtale?

• FACT-modellen = recoverytilnærming

• Recovery-skule

• Roller og utdanning

Det «nye» perspektivet

Takk for oss

Johnny Olsen, Erfaringskonsulent FACT FDPS

Tlf. 950 09 933

[email protected]

Erlend Hellingsrud, Funksjonsleiar FACT FDPS

Tlf. 952 56 269

[email protected]



Rus- og psykisk helse-dag «Recovery kurs og recoveryutdanning»

FOUSAM-HVL-Karmøy kommune m.fl.

Kristin Ådnøy Eriksen (HVL/FOUSAM), Annette Fredriksen (FOUSAM) og

Cathrine Vea Storesund (HVL)

https://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&ved=0ahUKEwi29tiGpsDXAhWrAJoKHUrcDgwQjRwIBw&url=https://www.extrastiftelsen.no/logo/&psig=AOvVaw2MXDpLmeGoM5Sm0ZJReDi-&ust=1510825340153139

Det LEVDE LIVET –din erfaring er verdifull

Rus- og psykisk helse-dag 14.januar 2018 35

MITT LIV, MINE VALG!Velkommen til recoverykurs

Idè frå England - Perkins, Repper, Rinaldi & Brown 2012

Recovery College – Recovery Education Centre…

• Fokus på personens styrker

• Få mulighet til å forstå egne utfordringer

• Få mulighet til å velge egen veg

• Fokus på mulighet for å utvikle selvsikkerhet og tro på seg selv –gjennom å gjenkjenne/legge merke til egne evner og muligheter

• Endrer tjenestene, de som jobber der og de som deltar på kurs


Terapeutisk tilnærming

• Fokus på problem, symptom, mangler

• Forståelsen går ut over terapien – blir overordnet paradigme

• Aktiviteter er terapi

• Problem definert – løsning valgt av profesjonelle

• Maktubalanse – ekspertisen er hos den profesjonelle

Læringstilnærming

• Legge merke til talent og ressurser

• Utforske muligheter og utvikle ferdigheter

• Støtte i å nå mål og planer

• Profesjonelle bidrar til personens løsninger

• Studenten velger kurs, måter å forstå egne erfaringer og hvordan de vil leve livet


Ikke dagsenter…

From Day centre

• Patient or client: “I am just a mental patient”

• Therapist

• Referral

• Professional assessment, care planning, clinical notes and review process

• Professionally facilitated groups

• Prescription:“This is the treatment you need”

• Referral to social groups

• Discharge

• Segregation

To Recovery College

• Student: “I am just the same as everyone else”

• Tutor

• Registration

• Co-production of a personal learning plan, including learning support agreed by the student

• Education seminars, workshops and courses

• Choice: “Which of these courses interest you?”

• Making friends with fellow students

• Graduation

• Integration


Planlegging av kurs og gjennomføring av undervisning skal

gjøres i et likeverdig samarbeid (co-production) mellom

profesjonelle og brukere.

Kursene skal organiseres som skoletilbud der deltakerne er

studenter.

Skoletilbudet må være recovery-orientert på alle mulige plan

og gi håp, kontroll og muligheter for den enkelte.

Oversatt av Tor Bruvik Pettersen

Kvalitetskriterier


Co-production – co-creation – co-….

• Fagkunnskap og erfaringskunnskap likestilles (i teori og praksis…)

• Felles planlegging, undervisning, læring og evaluering

• Fellesskap – likeverd

• Utvikler kurs som legger til rette for «Well-being and social inclusion»

• Skills in recovery and self-management


Gi håp, kontroll og muligheter

• Tenkning og tilnærming i recovery college skal bidra til bedringsprosess og forståelse

• Godkjente kurs skal bidra til bedringsprosess og forståelse

• Kursene skal legge til rette for aktiv deltaking med tanke på utvikling og myndiggjøring


Eksempel - Newman- Taylor et al 2016

• Utvikler kurs som legger til rette for «Well-being and social inclusion»

• Skills in recovery and self-management

Funn:

• Connecting with others differently• Reflection on «stuckness»

• Quality of relationship enables change

• Widening horizons


Lite forskning så langt…

• Beskriver hva det er og ikke er

• Beskriver intensjon

Noen studier har funnet:

• Bidrar til at folk når sine recovery mål

• Nedgang i bruk av helsetjenester

• Det er nyttig for de som er kursledere, - og ser ut til å ha effekt på holdningene til andre ansatte


«Skole» – College – Kurs? Utdanning?

• Frivillig deltakelse

• Åpent for alle

• Kursbevis

• Studieplan

• Danmark: «skolen for Recovery»

• Jæren Recovery College (prosjekt fra 2019)


Flere kvalitetskriterier…• Base (med bibliotek og

møteplass) for virksomheten –men kurs kan gjennomføres flere steder

• Innsøkingsrutiner

• Tilbud om personlig kontaktperson for de som ønsker det

• Undervisningen er ikke substitutt for behandling

• Undervisningen er ikke substitutt for andre studier


Prosjektet «Recoverykurs og recoveryutdanning»• Finansiert av Extrastiftinga gjennom Rådet for Psykisk Helse

• 2017-2020

• Frikjøp av to medarbeidere (20%) i Karmøy kommune i 2 år

• To prosjektmedarbeidere (20%) ansatt i FOUSAM i ca 3 år

• Egenandel HVL 20% prosjektledelse


Kurs A – recoverykurs

Mitt liv, mine valg

• Karmøy kommune –

• Utarbeida av dei 4 som var tilsatt i prosjektet hausten 2017

• Samskaping av rammer og innhald for kurset

• Kursdeltakarane bidreg aktivt (samskaping på kurset også)

• Kursleiarane har «eierskap» til det dei skal formidle

• Kursleiarane har vore deltakarar når dei ikkje har hatt ansvar


Fagleg grunnlag

• CHIME-elementa (jfr verdigrunnlag): • Tilhørighet

• Håp

• Identitet

• Meining

• Empowerment

• 5 veker – to samlingar i veka – fokus på eitt element pr veke


Mitt liv, mine valg

• Personar frå Haugesund har «hospitert» på Karmøy

• Startar kurs no i vår

• Har lova å lære opp ein ny kommune

• (Meir om Karmøy sine erfaringar kjem etterpå)


Kurs B

Det levde livet

• For «de som vil være til hjelp for andre»

• Pilotkurs høsten 2018

• Nytt kurs våren 2019

• (Annette sier mer om dette etterpå)


Recovery Karmøy

Gjennomføring av recoverykurs

Rekruttering

Organisering

Veien videre

Det levde livet – din erfaring er verdifull(Annette)

• Pilot høsten 2018 – nytt kurs våren 2019

• Målet med kurset

• Rekruttering

• Innhold • Praksis• CHIME-elementene• «Tree of Life»• Refleksjonsgrupper • Mindfullness• Bevertning/lunsj

• Tilbakemelding fra deltakere


«Mitt liv – mine valg» evaluering(Cathrine)

Evalueringsdata:

• Skriftlig: Forventninger og erfaringer fra dag 1 og 10 fra kursdeltakere

• 3 Fokusgrupper på kursdag 10: 2 med deltakere og 1 med kursledere

Foreløpige resultat:

• Rammer

• Læringsutbytte

• Fellesskap


Litteratur og lenke til film

• https://www.youtube.com/watch?v=BdphSYGXm1U (co-production )

• Perkins, R., Repper, J., Rinaldi, M., & Brown, H. (2012). Recovery colleges. Implementing recovery through organisational change. London: Centre for Mental Health.

• Meddings, S., Byrne, D., Barnicoat, S., Campbell, E., & Locks, L. (2014). Co-delivered and co-produced: creating a recovery college in partnership. The Journal of Mental Health Training, Education and Practice, 9(1), 16-25.

• Newman-Taylor, K., Stone, N., Valentine, P., Hooks, Z., & Sault, K. (2016). The Recovery College: A unique service approach and qualitative evaluation. Psychiatric rehabilitation journal, 39(2), 187.


https://www.youtube.com/watch?v=BdphSYGXm1U

BrukerPlan

Helse Fonna 2018

Brukere med kun rusproblemer eller

samtidig rus og psykiske problemer

Inger Bjørgo Hustvedt

Rådgiver Helse Stavanger

Rus og

ROP

DekningsgradFylke Dekningsgrad

Østfold 88 %

Akershus 64 %

Oslo 100 %

Hedmark 83 %

Oppland 99 %

Buskerud 48 %

Vestfold 100 %

Telemark 67 %

Agder 61 %

Rogaland 99 %

Hordaland 98 %

Sogn og Fjordane 49 %

Møre og Romsdal 85 %

Trøndelag 91 %

Nordland 50 %

Troms 85 %

Finnmark 78 %

Rus og

ROP

Prevalens

3

Kommune Kartlagte Prevalens Kartlagte PrevalensKarmøy 241 7,2 325 9,8

Haugesund 241 8,0 98 3,2

Stord 159 10,7 101 6,8

Kvinnherad 58 5,4 145 13,6

Bømlo 46 5,0 0 -

Tysvær 35 4,2 39 4,6

Vindafjord 25 3,6 69 9,8

Odda 106 18,1 72 12,3

Sveio 24 5,5 26 6,0

Sauda 39 10,0 73 18,8

Etne 14 4,3 27 8,2

Suldal 32 10,4 32 10,4

Tysnes 15 6,3 Færre enn fem -

Bokn Færre enn fem - 5 7,3

Fitjar Færre enn fem - 0 -

Totalt 2018 1035 7,6 1012 8,1

Fonna 2017 1144 8,1 1024 8,4

Norge 2017 23206 6,8 30964 10,5

Rus Psykisk

Kjønn

4

Kommune Menn Kvinner Menn KvinnerKarmøy 71 % 29 % 36 % 64 %

Haugesund 73 % 27 % 26 % 74 %

Stord 81 % 19 % 37 % 63 %

Kvinnherad 64 % 36 % 30 % 70 %

Bømlo 70 % 30 % - -

Tysvær 74 % 26 % 36 % 64 %

Vindafjord 60 % 40 % 30 % 70 %

Odda 77 % 23 % 44 % 56 %

Sveio 71 % 29 % 46 % 54 %

Sauda 77 % 23 % 41 % 59 %

Etne 86 % 14 % 37 % 63 %

Suldal 75 % 25 % 34 % 66 %

Tysnes 80 % 20 % - -

Bokn - - 20 % 80 %

Fitjar - - - -

Totalt 2018 74 % 26 % 35 % 65 %

Norge 2017 70 % 30 % 38 % 62 %

Rus Psykisk

Rus og

ROP

Aldersfordeling Norge 2017 rus

16-17 år 1 % 1 %

18-23 år 8 % 8 %

24-29 år 11 % 13 %

30-39 år 20 % 22 %

40-49 år 26 % 23 %

50-59 år 22 % 20 %

60-69 år 9 % 9 %

70 år og eldre 2 % 3 %

9

Aldersfordeling

Gjennomsnittsalder

2015 2016 2017 2018

Fonna 41 42 42,1 42,9

Rus og

ROP

Andel brukere

Bor alene 68 %

Bor med partner 17 %

Bor med barn under 18 år 6 %

Bor med voksne barn 3 %

Bor med foreldre/foresatte 9 %

Bor med venner/bekjente 2 %

Vet ikke 1 %

Totalt 105 %

Bor sammen med

17

Rus og

ROP

KommuneAndel brukere

som har barn

Andel brukere

som har omsorg

Andel brukere

som har samvær

Bømlo 41 % 17 % 17 %

Etne 21 % 7 % 14 %

Haugesund 15 % 2 % 9 %

Karmøy 22 % 2 % 16 %

Kvinnherad 24 % 5 % 12 %

Odda 28 % 9 % 18 %

Sauda 18 % 10 % 5 %

Stord 19 % 6 % 11 %

Suldal 19 % 6 % 9 %

Sveio 21 % 0 % 4 %

Tysnes 33 % 13 % 13 %

Tysvær 23 % 3 % 11 %

Vindafjord 16 % 8 % 4 %

Totalt 21 % 5 % 12 %

Norge 2017 21 % 5 % 12 %

Brukerens barnRus og

ROP

19

Rus og

ROP

19

Barna til de kartlagte brukerne

Antall brukere med barn: 221

Antall barn: 339

2006 2008 2013 2015 2016 2017 2018

Antall/andel

rød/blålys

brukere med

omsorg for

barn

11

(40%

17

(17%)

3

(4%)

12

(17%)

16

(21%)

6

(10%)

(ingen

blålys)

11

(21%)

(ingen

blålys)

Antall/andel

med oms. for

barn

29

(7%)

98

(10%)

82

(7%)

72

(6%)

78

(7%)

59

(5%)

53

(5%)

Alle brukere

totalt

405 951 1116 1201 1112 1144 1035

Brukere (rus/rop) med omsorg for barn

samlet funksjonsvurdering

Levekårsområder

Bolig

Arbeid/aktivitet

Økonomi

Fysisk helse

Psykisk helse

Rusmiddelbruk

Sosial fungering

Nettverk

2222

Kommune Grønn Gul Rød

Bømlo 96 % 4 % 0 %

Etne 79 % 14 % 7 %

Haugesund 83 % 14 % 3 %

Karmøy 87 % 11 % 2 %


Odda 98 % 2 % 0 %

Sauda 95 % 5 % 0 %

Stord 90 % 10 % 0 %

Suldal 97 % 0 % 3 %

Sveio 100 % 0 % 0 %

Tysnes 80 % 20 % 0 %

Tysvær 91 % 6 % 3 %


Totalt 89 % 9 % 1 %

Norge 2017 73 % 19 % 8 %

Levekårsområde boligsituasjon

Grønn - Permanent, tilfredsstillende

Gul - Ikke permanent, ikke tilfredsstillende

Rød - Bostedsløs

Rus og

ROP

23

%-andel rød på bolig – brukere med rusproblemer

2008 2014 2015 2016 2017 2018

% % % % % %

Haugesund 16 15 10 6 5 3

Karmøy 6 4 3 3 1 2

Kvinnherad 3 2 3 3 0 0

Odda 1 2 1 0 1 0

Sauda 14 0 5 4 0 0

Stord 9 0 1 1 1 0

Suldal 0 0 0 4 0 3

Sveio 0 4 5 0 0 0

Tysvær 9 6 8 6 0 3

Vindafjord 0 0 0 4 0 0

Bømlo 3 3 4 2 2 0

Alle

kommunene

(snitt %)

8 5 4 3 2 1

Rus og

ROP

Kommune Grønn Gul Rød

Bømlo 48 % 24 % 28 %

Etne 36 % 50 % 14 %

Haugesund 25 % 31 % 44 %

Karmøy 38 % 54 % 8 %


Odda 82 % 18 % 0 %

Sauda 26 % 49 % 26 %

Stord 69 % 27 % 4 %

Suldal 41 % 56 % 3 %

Sveio 58 % 42 % 0 %

Tysnes 33 % 20 % 47 %

Tysvær 31 % 20 % 49 %


Totalt 45 % 37 % 18 %

Norge 2017 30 % 40 % 29 %

Levekårsområde meningsfull aktivitet

Grønn - Nok/tilstrekkelig

Gul - Litt

Rød - Ingen

Rus og

ROP

24

Kommune Elev/student I arbeid Annen aktivitet

Bømlo 4 % 11 % 15 %

Etne 7 % 14 % 57 %

Haugesund 5 % 8 % 48 %

Karmøy 6 % 2 % 62 %


Odda 2 % 37 % 72 %

Sauda 3 % 13 % 41 %

Stord 14 % 18 % 70 %

Suldal 0 % 28 % 91 %

Sveio 0 % 17 % 54 %

Tysnes 0 % 40 % 13 %

Tysvær 0 % 0 % 57 %


Totalt 6 % 13 % 59 %

Norge 2017 4 % 13 % 48 %

I arbeid, er student, annen aktivitetRus og

ROP

25

LevekårsområderRus og

ROP

11

Kommune IP Andre planer KriseplanNettverks-

gruppe

Ansvars-

gruppe

Bømlo 2 % 17 % 0 % 0 % 37 %

Etne 0 % 36 % 0 % 14 % 36 %

Haugesund 15 % 10 % 5 % 14 % 42 %

Karmøy 5 % 68 % 3 % 0 % 41 %

Kvinnherad 9 % 16 % 3 % 2 % 33 %

Odda 3 % 16 % 3 % 0 % 63 %

Sauda 5 % 10 % 8 % 0 % 28 %

Stord 3 % 50 % 8 % 3 % 34 %

Suldal 6 % 16 % 13 % 0 % 53 %

Sveio 0 % 46 % 0 % 0 % 4 %

Tysnes 7 % 0 % 13 % 0 % 33 %

Tysvær 0 % 51 % 3 % 3 % 49 %

Vindafjord 12 % 76 % 4 % 4 % 20 %

Totalt 7 % 35 % 5 % 4 % 40 %

Norge 2017 14 % 28 % 9 % 3 % 41 %

Planer/ansvarsgruppe - RusRus og

ROP

11

Kommune Grønn Gul Rød Blålys

Bømlo 0 % 46 % 48 % 7 %

Etne 0 % 29 % 71 % 0 %

Haugesund 11 % 34 % 41 % 13 %

Karmøy 3 % 44 % 52 % 1 %

Kvinnherad 5 % 36 % 50 % 9 %

Odda 25 % 63 % 11 % 0 %

Sauda 8 % 33 % 51 % 8 %

Stord 31 % 52 % 16 % 1 %

Suldal 13 % 72 % 16 % 0 %

Sveio 4 % 75 % 21 % 0 %

Tysnes 0 % 40 % 53 % 7 %

Tysvær 9 % 37 % 46 % 9 %

Vindafjord 20 % 56 % 24 % 0 %

Totalt 13 % 45 % 37 % 5 %

Norge 2017 5 % 36 % 46 % 14 %

LevekårsindeksRus og

ROP

39

Andel rød og blålys – samlet vurdering -

Brukere med rusproblemer

2008 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Rød 45 29 30 34 33 34 37

Blålys 8 4 5 3 4 4 5

Antall brukere Norge 2017 rus

Alkohol 27 % 34 %

Cannabis 20 % 22 %

Heroin 0 % 5 %

Sentralstimulerende 15 % 16 %

Illegale LAR 10 % 4 %

Illegale legemidler 21 % 13 %

Annet rus 4 % 6 %

Doping midler 0 % 0 %

Sum 97 % 100 %

Betydelig eller svært omfattende

bruk av rusmidler

Rus og

ROP

33

Andel brukere Norge 2017 rus

Injiserer 23 % 16 %

Har tatt overdose siste år 4 % 4 %

Aktuell fare for overdose 10 % 9 %

Injisering og overdose

Andel av brukere som injiserer med tilbud

om utdeling av utstyr for injisering: 80 %

Rus og

ROP

35

Andel brukere Snitt tjenester

NAV 93 % 1,9

Kommunal boligtildeling 37 % 0,4

Helse og omsorg 96 % 2,9

Barnevern 8 % 0,1

Barnevern for brukeren 2 % 0,0

Spesialisthelsetjenester rus 52 % 0,8

Spesialisthelsetjenester psykisk helse 24 % 0,4

Spesialisthelsetjenester somatikk 29 % 0,4

Snitt av alle tjenester 7,0

Tjenester - andel brukere og snitt antall tjenester

Forklaring: 93% av brukere får NAV-tjenester osv.

I snitt får brukere 1,9 NAV-tjenester osv.

Rus og

ROP

40

KategorierRus og

ROP

40

ROP DEFINISJON

Rusmiddelbruk Psykisk helse Antall brukere

Rød Rød 25

Rød Gul 42

Gul Rød 42

Sum 109

53

2016 2017 2018

Andel ROP 11 % 10 % 11 %

Rus og

ROP

Grønn Gul Rød Blålys Alle

ROP 0 % 0 % 56 % 44 % 100 %

Ikke ROP 14 % 51 % 35 % 0 % 100 %

Sum 13 % 45 % 37 % 5 % 100 %

Norge 2017 rus

Grønn Gul Rød Blålys Alle

ROP 0 % 0 % 39 % 61 % 100 %

Ikke ROP 6 % 46 % 48 % 0 % 100 %

Sum 5 % 36 % 46 % 14 % 100 %

ROP og øvrige mot levekårsindeksRus og

ROP

54

Kjennetegn mellom kategorierRus og

ROP

54

ROP

(N=109)

Samtidig

problem

men ikke

ROP

(N=696)

Kun

rusproblem

(N=230)

Gjennomsnittsalder 42,4 43 42,7

Kvinner (andel) 27 % 30 % 17 %

Bor alene (andel) 76 % 70 % 57 %

Omsorg for barn

(andel)3 % 4 % 8 %

IP (andel) 10 % 6 % 6 %

Gul bolig (andel) 15 % 9 % 6 %

Kjennetegn mellom kategorierRus og

ROP

54

ROP

(N=109)

Samtidig

problem

men ikke

ROP

(N=696)

Kun

rusproblem

(N=230)

Rød rusbruk (andel) 61 % 0 % 5 %

Rød aktivitet (andel) 50 % 14 % 14 %

I arbeid (andel) 4 % 10 % 26 %

TSB tj. (andel som

har)69 % 54 % 52 %

Akutt TSB (andel) 12 % 1 % 0 %

LAR (andel) 38 % 22 % 34 %

Aktuelle tema på rusfeltet

• Opptrappingsplanen

• Pakkeforløp

• BrukerPlan – pakkeforløp

• Kvalitetsregister – pakkeforløp

• Rusreform

Opptrappingsplanen

• Generelt styrket kapasitet (9% vekst i antall

årsverk fra 2017 til 2018) og kompetanse i de

kommunale rus- og psykisk helsetjenestene

Men:

• Under halvparten av kommunene rapporterer at

de har brukt økte rammeoverføringer fra

opptrappingsplanen til økt innsats på rusfeltet

• Nye NOU om prioriteringer i kommunale

helsetjenester («Det viktigste ført), men rus og

psykisk helse knapt nok nevnt

Så:

• Skal den positive utviklingen fortsette må både

interesserte politikere, fagfolk og brukere holde

trykket oppe!

Lokalt arbeid – kommune/NAV

Individuelt tilpasset oppfølging: helse, økonomi, bolig, arbeid, aktivitet, sosial støtte, tilbakefallsforebygging

Pakkeforløp TSB

Mottak henvisning

Basis kartlegging

Vurdering rettigheter og individuell frist

Utvidet utredning og behandling

Kartlegging før henvisning – BrukerPlan?Start pakkeforløp

Første samtale

Klinisk beslutning

Viderebehandling

Evalueringspunktsamarbeidsmøte

EvalueringspunkterSamarbeidsmøter

Avsluttende samtale

KVARUS - kvalitetsregister TSB

Basisregistrering Målepunkter Avslutningsregistrering

1års oppfølging

Metoder, verktøy

Prioriterings-veilederen

IP Anbefalte utredningsverktøy

Feedbackverktøy

Rusreform• Avkriminalisere bruk og besittelse av illegale

rusmidler – alternativ reaksjon

• Politiets endrede rolle

• Ulike brukergrupper krever ulike reaksjonsformer

1. Rusmiddelavhengige brukere

2. Voksne brukere (av illegale rusmidler) uten

rusrelaterte problem

3. Barn og unge under 18 år

• Utviklet rusrelaterte problem /avhengighet

• Øvrige – all bruk vurdert som risikobruk –

og hva med alkohol?

• Hvem skal vurdere hvilke grupper en tilhører?

• Hvilke reaksjoner/tilbud skal gis?

• Skal det være reaksjoner dersom en ikke tar i mot

tilbudet / fortsetter bruken?

Takk for oppmerksomheten!

- gjennom de siste 14 årene

og lykke til videre!

PAUSE TIL KL 14.15

Faglig rådgiver Anne Bergljot Gimmestad Fjelnseth

Bruk av kilder for å forstå

tjenesteutvikling.

Pakkeforløp vs Recovery

92

NAPHA

• Nasjonalt kompetansesenter for psykisk

helsearbeid.

• Vi er en avdeling i NTNU Samfunnsforskning

og jobber på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Vi jobber for at mennesker med psykiske og

sosialt relaterte lidelser og problemer over

hele landet skal få hjelp og behandling fra

kunnskapsbaserte og samhandlende

tjenester der de bor.

93

94

Ulike kilder Brukes til

• BrukerPlan

• IS 24-8

• Rapporter FM

• Ungdata

• Folkehelserapporter

• Planer og strategier

• Saksopplysninger til

politikere

• Identifisere

tiltaksområder

• Søke midler

• Se utvikling i

tjenestene

95

BrukerPlanFra å mene, tro og anta – til å VITE!

Kartleggingsverktøy som grunnlag for å drive systematisk plan- og kvalitetssikringsarbeid i kommunene

96

97

BrukerPlan – «mulighetsrommet»

• Kartlegging

• Analyse

• Følge opp resultater

– BP må implementeres

– Sette av tid til arbeidet

– Se nytteverdi

• …….som kommer brukerne til gode

98

Sundhetsloven

av 1860

«oppmærksomhed

skal rettes mot

Stedets

Sunhedsforhold og

på hva derpaa kan

have Innflydelse».

99

Viktig med god oversikt

• Se bak tallene

• Still spørsmål

• Hva vet vi om de kartlagte?

• Hva vet vi om familieforhold? Barn?

100

BrukerPlan og psykisk helse

Helse Fonna

• Antall kartlagte pr. 1000 innbyggere: 8,1

• Helse og omsorgstjenester kartlegger mest

• 65% kvinner og 35% menn

• Utdanning: Grunnskole

• 58% bor alene

• 15% bor sammen med barn under 18 år

101

Hva sier BP tallene fra Helse Fonna?

• Fokusere på arbeid, aktivitet og bolig

• Mange blir uføretrygdet på tross av ønske

om å delta i arbeidslivet

• Ikke nok å ha bolig og økonomi på plass

• Brukerstemmen viktig

• Samarbeidsavtaler som kommer brukerne til

gode

• Få har IP, flere har ansvarsgruppe

102

Bolig

93% skårer grønn.

103

Arbeid/aktivitet/utdanning

17% i ordinært arbeidMeningsfull aktivitet: 60% grønn, 34% gul5% student/elev

104

Økonomi

75% skårer grønn88% mottar ytelser fra NAV8% har lønn fra ordinært arbeid

105

Fysisk helse

Høye skår på gult i mange kommuner

106

Sosial fungering

74% skårer gult. Mange kommuner skårer høyt på gult.

107

Nettverk

40% på gult. Mange enkeltkommuner skårer høyt på gult.

108

Psykisk helse

85% er registret som å ha psykiske lidelser i mer enn 3 år.

109

Oppsummering – potensielle

fokusområder

• Psykisk helse – sikre fortsatt stabilisering

og bedringsprosesser

• Arbeid og aktivitet – flere i arbeid og

meningsfull aktivitet

• Boliger – differensierte tilbud

• Sikre at grunntjenestene i alle kommuner

kartlegger – bedre oversikt og

sammenlikningsgrunnlag.

110

IS 24-8

• Rapport utført av SINTEF på vegne av

Helsedirektoratet, siden 2007.

• I 2017 har alle kommuner levert årsverkstall.

• 2 000 fagfolk har deltatt.

• BrukerPlan klarlegger rundt enkeltbrukere.

• IS 24-8 kartlegger tjenestene.

111

Forventinger til psykisk helse-feltet

• Fra 2017-2018: Årsverk i kommunalt

psykiske helse og rusarbeid økt med 9%

• 28 flere årsverk utført av psykologer og

psykologspesialister enn i 2017. Totalt 189

årsverk.

• 24 % av kommuner/bydeler har ansatte

(årsverk) med erfaringskompetanse.

112

Årsverk fordelt på tjenester (voksne)

• 40% til boliger med personell.

• 27 % til rehabilitering og behandling.

• 20% til hjemmetjenester og ambulante

tjenester til hjemmeboende.

• 13%til arbeids og aktivitetstiltak.

113

Årsverk fordelt på hovedforløp

• Hovedforløp 1: Milde / kortvarige problem:

11 %

• Hovedforløp 2:Alvorlige/ kortvarige problem:

26%

• Hovedforløp 3: Alvorlig/ langvarige problem:

63%

Bedre tilbud til de med lette/ moderate lidelser

114

Hva mangler?

• Tilbud til de med alvorlige og sammensatte

lidelser. Ettervern, aktivitetstilbud, arbeid.

• Mangel på boliger.

• Lav bemanning og ressurser.

115

Arbeid

• 291 kommuner/ bydeler (66%) sier de har

etablert samarbeid mellom helse og

omsorgstjenesten og NAV om arbeid /

aktivitet.

• 94 kommuner / bydeler (21%) bruker IPS/SE

inne psykisk helse. 20% innen rusarbeid.

• Bedre samhandling med NAV siden 2017.

116

Bolig

• 68% av kommunene oppgir et godt tilbud til

mennesker med psykiske lidelser. 55% innen

rusarbeid.

• Vi vet det er vanskleig for mange å finne /

holde på bolig. Stigma å ikke «ha det på

stell».

• Housing First er en recoverybasert modell.

117

Fidelitymåling Housing First

Studie av Bergen Housing First

118

Hva fungerer?

• Opprettelse av FACT/ACT

• Rask Psykisk Helsehjelp

• Interkommunalt samarbeid

119

Pakkeforløp

• Økt brukermedvirkning og brukertilfredshet.

• Sammenhengende og koordinerte

pasientforløp.

• Unngå faglig ubegrunnet ventetid for

utredning, behandling og oppfølging.

• Mer likeverdig tilbud til pasienter og

pårørende i hele landet.

• Bedre ivaretakelse av somatisk helse.

120

Recovery

• Helsetjenestene i endring, pasienter er ute

etter kunnskap. Empowerment.

• Recovery et opprør mot utenforskap?

• Ikke en modell eller arbeidsform, men retten

til et normalt liv.

121

Pakkeforløp vs Recovery

• Bekymring: Strømlinjeformet behandling.

• Kompleksitet: «Fra kreft til rus og psykiske

lidelser».

• NAPHA (og andre) kom med innspill om

endring:

• Brukermedvirkning sterk vektlagt.

• Livet leves i kommunen: Trepartssamarbeid.

122

Hva ønsker folk seg?

• Langvarig oppfølging.

• Tverrfaglig oppfølging.

• Engasjerte veiledere/ samarbeidspartnere.

• Praktisk hjelp «finne ut av eks NAV).

• Bolig, orden i økonomien, aktivitet.

• Støtte, ikke skam og skyld.

123

Interkommunalt samarbeid / Kilder

124

[email protected]

Telefon :906 47 313

Documents

RUS- OG PSYKISK HELSEDAG 2019 - korus-stavanger.no og psykisk helsedag 14_01_19_Innleggene.pdf · 1. At leiinga ved DPS sørgjer for innarbeidde rutinar for - systematisk utgreiing