Sak 6 Saksframlegg til årsmøtet

Norges Bondelags årsmelding 2018

Saksframlegg

Arkivsaksnr: 19/00099-8

Saksbehandler: Lise Boeck Jakobsen

Forslag til vedtak (styrets innstilling til årsmøtet):

Årsmøtet godkjenner Norges Bondelags årsmelding for 2018.

Saksutredning:

Norges Bondelags årsmelding for 2018 legges med dette fram for godkjenning.

Årsmelding 2018

2018 er eit år vi vil hugse lenge. Det blei den tørraste og varmaste sommaren på hundre år, og førte med seg brunsvidde beite og halverte kornavlingar i store deler av Sør-Noreg. Det var tøffe tak, og mange kjente på negative tankar og utryggleik for framtida. Klimaendringane er til å ta og føle på, og rammar oss i landbruket hardare enn kanskje nokon andre. Likevel er det med stor stoltheit vi ser det gode arbeidet som blir lagt ned i organisasjonen vår, frå lokallag, til fylkeslag og i det sentrale apparatet i Oslo. Då krisa ramma stod vi saman, hjelpte kvarandre og viste at det er samhaldet som gjer oss sterke. Året var prega av politikk frå januar til desember, noko næringa kjente godt på. Venstre kom inn i regjering og fekk gjennomslag for eit forbod av pelsdyrnæringa. Kostnadsveksten og situasjonen i marknaden var eit krevjande utgangspunkt for jordbruks-forhandlingane, og gav lite handlingsrom. Likevel blei det inngått ein avtale, der vi klarte å styrke marknadsordningane gjennom produksjons- regulerande tiltak. Det blei også eit løft til velferdsordningane i landbruket, og vesentlege forbetringar for dei små og mellomstore bruka.

Klima er eit tema som tar stadig større plass, både hjå oss, og i medvitet til dei rundt oss. I 2018 starta vi forhandlingar om ein frivillig klimaavtale med regjeringa, og mesteparten av hausten gjekk med til å samle betre kunnskap. For Bondelaget er det viktig at ein eventuell klimaavtale er kunnskapsbasert og inneheld tiltak som bonden sjølv rår over, og at alle utsleppskutt bonden gjer må telje med, også dei som ikkje blir fanga opp av det offisielle utsleppsrekneskapet.

Dyrevelferd er noko som angår oss alle. Når det blir avdekka forhold som dei vi har sett i Rogaland i år påverkar det heile næringa. Det er mange flinke svinebønder rundt om i landet som arbeider hardt for at dyra skal ha det bra og vere friske. Vi har vore sterke pådrivarar for utviklinga av eit dyrevelferdsprogram for slaktegris, og meiner at det bør bli utvikla tilsvarande program for alle dyr i norsk husdyrproduksjon. Dyrevelferda skal vere god, og det er det vårt ansvar å sørge for.

Etter eit slikt år som vi har hatt syns eg det er på plass å takke. Eg vil takke heile organisasjonen for den jobben som blir gjort. Fylkeslag, lokallag, dei tillitsvalde og enkeltmedlemmar står på knallhardt kvar einaste dag for å gjere ein forskjell. Dette har stor betydning, og gir oss som organisasjon einheilt unik styrke og slagkraft. Dette viser att i medlemstala våre som held seg stabilt høgt etter fjorårets rekordår.

Open Gard er vår største og viktigaste arena for å bygge kunnskap om livet på garden og korleis maten blir produsert. I år feira arrangementet 30 år, og det med fleire deltakarar enn nokon gong! Dette viser oss at det er stor interesse for norsk landbruk.

Sjølv om det har vore eit tøft og utfordrande år har vi mykje å vere stolte av. Vi har greidd å påverke politikken i positiv retning, til trass for eit vanskeleg utgangspunkt. Krisepakken som blei vedtatt i samband med tørken bidrog med 525 millionar kroner, ein avtale vi til slutt fekk i hamn etter knallhardt arbeid opp mot styres- maktene. Året blei runda av på beste vis då vi fekk ein ny verdsmeister her i landet. Verdsmeister i ost, basert på mjølk frå det som må vere verdas beste kyr. Skal vi kunne produsere slike produkt, også i framtida, kan vi ikkje senke skuldrene. Bonden si rolle er viktigare enn nokon gong, og det å synleggjere det er vårt aller viktigaste arbeid.

Lars Petter Bartnes, leiar i Norges Bondelag

Innhald03 Forord

04 Jeløya-plattforma og Venstre inn i regjering

06 Vårkampanje

08 Jordbruksoppgjeret 2018

11 Den historiske tørkesommaren 2018

16 Rovdyr

20 Temperaturen stig i klimaforhandlingane for jordbruket

23 Dyrevelferd

25 Ingen nye verktøy for vern av matjorda

28 Partshjelp for staten

30 Viktig delseier for lov om god handelsskikk

32 Open Gard 30 år!

34 Andre saker

38 Nye fylker i Noreg - organisasjonsprosess i Norges Bondelag

40 Lokallagsskulen

42 Medlemskartlegging

43 Nasjonal vervemånad i Bondelaget

46 Styret i Norges Bondelag

49 Tilsette i Norges Bondelag

50 Tilsette på fylkeskontora

51 Styrets årsberetning 2018

54 Konsernets rekneskap

57 Noter til årsrekneskapet frå 2018

68 Rapport frå revisor

Forord

2 3

Regjeringa blir utvidaPå starten av året går Venstre inn i Erna Solberg si regjering. Den nye regjeringa sin politikk blir nedfelt i Jeløya-plattforma. Plattforma vidarefører ei liberalisering av landbruket, som var dominerande også for Solberg-regjeringa sine tidlegare platt- former. Det handlar om meir marknad og mindre reguleringar, framleis effektivisering og større einingar. I tillegg inneheld plattforma omkampar på ei rekkje endringar i eigendomsregelverket som Stortinget tidlegare hadde sett ein stoppar for: Liberalisering av konsesjonslova, avvikling av konsesjons- og buplikta på skogeigendommar og ei utgreiing for avvikling av odelslova og grunnlovs- vernet av odelsretten.

Lars Petter Bartnes kommenterte blant anna dette i ei pressemelding 15. januar:

– I erklæringa heiter det at landbrukspolitikken til regjeringa skal byggje på kva fleirtalet med dei fire ikkje-sosialistiske partia stod bak i behandlinga av jordbruksmeldinga. I behandlinga av meldinga i vår skilte tvert imot desse fire partia lag i mange, store saker. Det verkar som regjeringa heilt overser fleirtalet i Stortinget, seier Bartnes.

Den store nyheita i Jeløyaplattforma for landbruket var likevel at Venstre hadde fått Høgre og FrP med på eit forbod av pelsdyrnæringa frå 2025.

Plutseleg nedlegging av ei heil næringSom ei følgje av forslaget om å forby pelsdyr- næringa, trakk styresmaktene i april tilbake dei nye innskjerpingane i forskrifta for hald av pelsdyr som blei implementert ved årsskiftet 2017/2018. Innskjerpingane gjaldt forbod mot gruppehold av mink med unntak for produsentar som deltek i eit dyrevelferdsprogram, nye krav til aktivitetsobjekt

for rev og strengare dokumentasjonskrav for avl, tilsyn og stell av dyr.

I høyringssvaret til saka, sa Norges Bondelag at reversering av den nyleg vedtekne forskrifta er å for-skottere vedtak av ei sak som ennå ikkje er fremja for Stortinget. Det er også i strid med Stortinget sine føringar frå januar 2017, om vidareføring av pelsdyrnæringa.

I november sendte Landbruks- og matdepartementet ut eit forslag til lov knytt til forbodet og skisse til erstatningsordning. Forslaget er på høyring ut januar 2019. Regjeringa foreslo ein kompensasjon på 365 millionar kroner, og legg opp til ei styrt avvikling av næringa. Anslag frå Oslo Economics og Samfunnsøkonomisk analyse, viser at kompen-sasjonen må opp på eit nivå på over 2 milliardar kroner for å kunne dekke reelle kostnadar, tapte investeringar og tap av framtidige inntekter.

– Det er urovekkjande at Høgre og FrP snur 180 grader om næringa si framtid og går inn for av-vikling, og deretter ikkje er villige til å gjere opp for seg på ein anstendig måte. Det gir ikkje meining å drive næringsliv på denne måten, sa Lars Petter Bartnes då lovforslaget blei lagt fram.

Bondelaget har også kritisert den korte høyrings-fristen i ei så alvorleg og prinsipiell sak, og bad LMD utsetje høyringsfristen. Departementet har avvist dette kravet, og seier saka vil kome til behandling i Stortinget i løpet av vårsesjonen 2019.

Forslaget om næringsforbod for norsk pelsdyr-produksjon er ei viktig prinsipiell sak og har vore høgt på agendaen for Bondelagets politiske arbeid. Arbeidet held fram i 2019.

Jeløya-plattforma og Venstre inn i regjering

4 5

76

Skuleelevar på gardsbesøk Som eit ledd i det utovervende arbeidet før jordbruks- forhandlingane, blei lokallaga oppfordra til å invitere barnehagebarn eller skuleelevar på gardsbesøk. Gjennom Bondelaget sin vårkampanje viste vi barna kor maten kjem frå, og let dei møte dyra og bonden, og bli kjente på garden. Besøket blei avslutta med å steike og ete pannekaker.

Frukost til stortingspolitikarane18. april var folkevalde og tilsette på Stortinget invitert til frukost på Løvebakken som ein del av oppkøyringa til jordbruksforhandlingane. Rundt 50 stortingsrepresentantar fekk blant anna smake på frukostpannekaker frå Bondelagskokk Nils Henning Nesje.

KrF-ordførar Jonas Skrettingland fortalte om land-bruket si rolle i landets største husdyrkommune Hå. Eigar av Thorbjørnrud Hotell Olav Lie-Nilsen heldt appell om verdien av mat for hotellet hans, og om samanhengen mellom landbruk og turisme.

Open Gard på Facebook2. april gjentok vi suksessen med å arrangere Noregs største Open Gard – på Facebook! Vi oppfordra bønder til å fortelje frå arbeidsdagen sin på sosiale medium denne dagen, og alle utanfor landbruket til å følge med. Mange bønder sendte direkte frå våronn, lamming og fjøsstell. Dette er ein fin måte å vise mangfaldet av alt som skjer i landbruket, og å framstå som ei open næring.

Sunt bondevett – kampanje i sosiale medium I tida rundt jordbruksoppgjeret er Bondelaget særleg aktive i sosiale medium. Det er viktig for

oss å vise kva oppgjeret betyr for bonden, samfunnet og forbrukarane. Det er også ein fin arena for medlemmene å engasjere seg.

Under paraplyen «Sunt bondevett» hadde vi fleire utspel i sosiale medium i vekene rundt jordbruks- oppgjeret. Vi ønska å vise fram måten vi produserer mat på, og kva kvar enkelt bonde gjer, for å sikre trygg mat og god dyrevelferd. Målet var å skape engasjement og stolte bønder, og å lære folk utanfor landbruket om fordelane ved norsk mat. Vi delte det sunne bondevettet gjennom tre små filmar, som hadde tema dyrevelferd, lokal mat og levande landsbygder. Filmane vekte eit bredt en-gasjement og spreidde seg særs bra på Facebook, med over 700 000 visningar.

Hovudfilmen dette året var ein dag i bondens liv frå bondens eigen synsvinkel. Bønder filma eigen kvardag med eit GoPro-kamera i panna. Bøndene var svine- bonde Gry-Heidi Ruud Wethal frå Ullensaker i Akershus, eple- sau- og ammeku-produsent Ann Kristin Teksle frå Nome i Telemark, grønt-produsent Hans Kristian Berge frå Larvik i Vestfold, lokal-matprodusent Jon Fredrik Skauge frå Orkdal i Sør-Trøndelag og mjølkeprodusent Elin Karin Aa Hope frå Gloppen i Sogn og Fjordane.

I tillegg ville vi dele det sunne bondevettet, og arrangerte to sendingar med Facebook live. Det var første gangen vi gjennomførte live-sendingar som eit ege kampanjeelement. Her annonserte vi møtet og tema på forhand, slik at folk kunne sende inn spørsmål. To bønder i kvar sending snakka om sin produksjon og gav tips og råd.

VårkampanjeKvar vår gjennomfører Bondelaget ein felles positiv kampanje for å auke

merksemda og kunnskapen om kva landbruket bidreg med.

Stavanger Bondelag inviterte barn frå Havglimt barnehage til å setje poteter på Kvernevik. Barna fekk ein lærerik dag og blei invitert tilbake for å ta opp potetene i juni. Foto: Stavanger Bondelag

Ein dag i bondens liv dokumentert av bonden sjølv. Her er det Ann Kristin Teksle frå Telemark som har festa eit kamera i panna.

– Mange politikarar tok turen ut på Eidsvolls plass for å prate med Bondelaget. Her er generalsekretær Per Skorge saman med Knut Arild Hareide og Olaug Bollestad fra KrF.

Eit spent forhandlingsutval er klare til å presentere jordbrukets krav. Frå venstre: Lars Petter Bartnes, Frøydis Haugen, Bjørn Gimming og Per Skorge.

Forhandlingane i 2018 var dei første med Venstre i regjering. Med KrF utanfor regjeringskontora, var det framleis ei mindretalsregjering som skulle forhandle og legge fram eit tilbod til jordbruket. Tal frå Budsjettnemnda for jordbruket som kom før forhandlingane, viste ein inntektsnedgang for bonden frå 2016-2018 på grunn av stor kostnads-vekst i perioden.

– Ein alvorleg situasjon for bonden og eit krevjande utgangspunkt for jordbruksforhandlingane, sa Lars Petter Bartnes då tala blei kjent. I tillegg var over-produksjon av sau/lam og svin ei sak som prega inngangen til oppgjeret.

Kravet: Landbruket leverer løysningar– Det skal lønne seg å drive matproduksjon med utgangspunkt i jorda, uansett kor jorda ligg. Vi prioriterer tilskotsordningar som reduserer kost-nader, som sikrar bruk av jordressursane, og som investerer i mangfaldet, sa Lars Petter Bartnes då jordbrukets krav blei lagt fram 26. april. Ramma for kravet var 1830 millionar kroner, der 1415 millionar kroner skulle dekke opp berekna kostnadsvekst.

Mangfald og marknadsbalanseFleire av tiltaka i kravet var retta mot små og mellomstore gardar. Jordbruket foreslo eit nytt tilskot målretta mot mjølkebruk med 15-30 kyr

Kostnadsvekst og ubalanse i fleire produksjonar prega jordbruksforhandlingane 2018. Etter lange forhandlingar blei det inngått avtale med staten 16. mai.

Jordbruksoppgjeret 2018

FAKTA OM JORDBRUKET SINE KRAV

• Jordbruket sine krav av 26. april hadde ei ramme på 1830 mill. kr. Meir enn to tredjedelar av dette skulle dekke den store kostnadsveksten. Ramma var finansiert gjennom 198 mill. kr i prisauke i marknaden, 1462 mill. kr i budsjett- overføringar og 170 mill. kr i jordbruks-frådrag og ledige midlar.

• Styrking av bruk av areal og beite.• Satsing på Sør- og Vestlandet og

Nord-Noreg, særleg gjennom auka husdyrtilskot for mjølk og ammeku i desse områda.

• Etablere driftsvansketilskot.• Nytt tilskot for mellomstore mjølkebruk

mellom 15 og 30 kyr. • To konkrete verktøy for betre marknads-

regulering. • Stimulere til meir produksjon av korn,

frukt og grønt. • Auka pott til investeringsverkemidlar.• Styrka velferdsordningar.• Meir pengar til klimatiltak.

På ettermiddagen 16. mai kom partane til einigheit om ei avtale. Den blei presentert på ei pressekonferanse med landbruks- og matminister Jon Georg Dale, leiar i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes og leiar i Bonde- og småbrukarlaget Merete Furuberg.

og eit driftsvansketilskot for å oppretthalde produksjon på marginale areal. Ei anna prioritering var velferdsordningar.

– I kravet var vi opptatt av å møte utfordringane med inntektsnedgang, kostnadsvekst og over- produksjon. Vi kravde at landbruket måtte få verkemidlar til å gjere jobben med å balansere marknadane. Samstundes ville vi sikre ei inntekts- utvikling og løfte små og mellomstore bruk, seier Lars Petter Bartnes.

Tilbodet: Reduserer ikkje inntektsavstanden

Tilbodet frå staten kom 4. mai. – Då tilbodet kom, reagerte jordbruket på at det ikkje svarte ut den satsinga vi hadde foreslått for å få alle med vidare i utviklinga av landbruket. Vi treng mangfaldet av gardar. Tilbodet såg utford-ringa med kostnadsveksten, men la ikkje opp til å redusere inntektsavstanden mellom jordbruket og andre grupper, understrekar Lars Petter Bartnes.

Fakta om statens tilbod• Tilbodet av 4. mai hadde ei økonomisk ramme på 1 mrd. kroner• Det skulle utgjere ein inntektsvekst på 11 900 kr per årsverk. • Dersom ein trekk frå urealistiske marknadsfor- ventningar ville veksten vere omlag 6 000 kr per årsverk.

8 9

Avtale: Resultat, trass vanskeleg utgangspunktEtter krevjande forhandlingar som strakk seg over ni dagar, inngjekk jordbruket avtale med staten onsdag 16. mai på kvelden.

– Vi har greidd å styrke marknadsbalanseringa ved at regjeringa har gått med på å innføre verkemidlar som forsterkar høvet til å balansere marknaden for sau og svin. Det er svært viktig for næringa på både kort og lang sikt, sa Lars Petter Bartnes i presse-meldinga om avtalen.

Overproduksjon i fleire produksjonar var ei sak gjennom vinteren forut for forhandlingane.

– Det at vi fekk større rom for å balansere marknaden, var sterkt medverkande til at vi kunne inngå jordbruksavtale i 2018, seier Lars Petter Bartnes. Det må vere ein samanheng mellom næringa sitt ansvar for overproduksjon og høvet for å regulere marknaden. Det bidreg til bondens inntektsutvikling.

I avtalen låg det også inne vesentlege forbetringar til små og mellomstore bruk.

– Eg var nøgd med at det blei eit tilskot til små og mellomstore mjølkebruk og tilskot for bratte jorder. Det blei også ei styrking av velferdsordningane slik jordbruket foreslo. Krevjande forhandlingar ga dessverre ikkje lik inntektsutvikling i kroner som andre grupper. Det var ikkje mogleg i viktige produksjonar på grunn av svake marknadshøve, sa Lars Petter Bartnes.

Jobb med marknadsordninger i 2018I jordbruksoppgjeret fekk jordbruket fleire verkemidlar for å betre marknads- og produksjonsbalansen for særleg svin og sau. Det var viktige gjennomslag.

– God marknadsbalanse er avgjerande for økonomien i svine- og saueproduksjonen. Det må leggast til rette for at det blir høve til å ta ut dei prisane som er avtalde i jordbruksavtalen, seier Lars Petter Bartnes. Gjennom året blei desse verkemidla tatt i bruk for å få betre balansen i marknaden for både svin og sau/lam. I samråd med marknadsaktør blei det oppfordra til frivillig dugnad for å regulere tilførselen av kjøtt til marknaden både for svin og sau/lam. Det ga resultat.

Det vart også utvikla og iverksett ei eiga ordning for å kjøpe ut svineprodusentar frå heile landet. Dette for å sikre redusert produksjon på lengre sikt, og få

produksjonen ned til eit nivå som samsvarar meir med etterspørselen i marknaden.

Eit anna grep i jordbruksoppgjeret, var å stramme inn eingongspurkeproduksjonen. Produksjonen fører til at tilførsel av smågris aukar. Landbruks- direktoratet gjekk gjennom ordningane og la fram ein rapport med forslag til løysningar i september. Dette vart så grunnlaget for eit forslag til ei forskrift som vil tre i kraft i løpet av 2019.

Samla jordbrukFrå jordbruksoppgjeret 2018, trekk også Bartnes fram verdien av eit samla jordbruk.

– I 2018 stod landbruket samla heile vegen inn til ei forhandlingsløysing. Vi såg verdien av eit samla landbruk igjen i forhandlingane om ein ekstraordinær krisepakke som landbruksorganisasjonane hadde med staten i august same år, avsluttar Lars Petter Bartnes.

Tørka 2018 ga særs dårlege avlingar. Fet, Akershus.

Knusktørre jorder, dårlege kornavlingar, fôrmangel og steikande sol i veker. Sommaren 2018 i Sør-Noreg og deler av Vestlandet vil gå inn i historia som den tørraste i fleire generasjonar. Mai månad var ifølge Meteorologisk Institutt den

varmaste Noreg nokon sinne har opplevd.

Den historiske tørkesommaren 2018

DETTE ER JORDBRUKSAVTALEN FOR 2019

• 16. mai inngjekk partane avtale med ei økonomisk ramme på kr 1 100 mill. • Avtalen skulle gi inntektsvekst på kr 11 700 kr per årsverk og innebere ein meir realistisk prising av marknads- inntektene enn i statens tilbod. • Velferdsordningar i landbruket blei gitt eit løft. Bønder er sikra betre høve til avløysing ved sjukdom og til ferie og fritid. • Styrking av tilskot til bratt areal.• Det blei gitt eit særskilt tilskot for små og mellomstore mjølkebruk.• Auka i botnfrådraget som det låg framlegg om i statens tilbod, blei stoppa. Botnfrådraget sto fast på kr 6 000.• Alle setrer fekk eit tilskot på kr 50 000.• Frukt, bær, grønt og korn blei prioriterte produksjonar i dette oppgjeret• Tilskot til veterinærreiser blei auka med kr 5,3 mill. • Landbruksdirektoratet fekk i oppdrag å greie ut konsekvensane av å avvikle samordninga av tilskot ved avløysing ved sjukdom, fødsel mv. mot lønns- inntekter, slik at ein likestiller lønns- inntekter med andre næringsinntekter.

10 11

Gjennomsnittstemperaturen for heile landet låg 1,8 grader over normalen i juni, juli og august. På Austlandet var det enda varmare. Der låg tempera- turen tre til fire grader over normalen. Det blei klart allereie i juni at høva for gode kornavlingar hadde tørka bort på Austlandet, men også bønder i andre deler av landet fekk merke tørken. Jordbærsesongen starta ei til to veker tidlegare enn vanleg og resultatet var små bær med mindre farge og smak og ein svært kort sesong. Grasavlingane blei svært varierande i tørkeområda, og i snitt rundt ein tredjedel av normalavling.

Leiar av kornutvalet i Norges Bondelag, Hans Edvard Torp, fortel at dei tidleg i juni forstod at dette kom til å bli ein spesiell sommar.

– Det er kritisk når kornet ikkje får vatn og næring på rett tidspunkt. Då går planta vidare til neste vekststadium, og kan ikkje ta igjen det tapte. Vi skjønte at det kom til å bli dårleg, men ikkje kor dårleg. Frustrasjon og utryggleik kjente vi på heile tida. Høg temperatur forverra situasjonen. Eg trur det ligg i ryggmargen til bønder å ønske eit best mogleg resultat. Vi haldt igjen på nokre kostnadar, tenkte og håpa at «det må då regne snart». Men det gjorde det ikkje, fortel Torp.

– Dette var tøft då det sto på. Alle dei faste kost- nadane ligg der, samt nesten alle dei variable også, men med nokre færre timar på skurtreskaren og litt mindre gjødsling. For dei som opplevde å få 20-25 prosent av normalavling er det alvorleg økonomisk, seier Hans Edvard Torp.

– Først og fremst blottla tørkesommaren kor sårbar mat- og fôrproduksjonen vår er. Dette såg vi somm- aren 2018 med ein kraftig auke i import, men vi såg også følgene frå tidlegare år med lite bruk av norsk avla såkorn tilpassa klimaet vårt. Vi må styrke eit reelt beredskapslager for såkorn, seier Torp.

Han legg vekt på behovet for å styrke kornøkono-mien slik at vi får høve til å halde jorda i god hevd, som betyr at den blir stelt på best mogleg agrono-misk måte.

– Dette er avgjerande for best mogleg å takle både fuktige og tørre sesongar. Vi ser nå at investerings- evna blir redusert. Til slutt vil eg seie at den beste beredskapen er å halde kornareala i drift. Korn- produksjon er eit avgjerande element i sjølvforsyninga til eit land og det speler ei nøkkelrolle i verdiskapinga og arbeidsfordelinga til norsk landbruk, seier Torp.

Bilitt, Østre Toten. Foto: Anne Rogneby.

Bilitt, Østre Toten. Foto: Anne Rogneby.

Bondelaget utgjorde ein forskjell i tørkekrisaBondelaget var tidleg ute med å råde bønder om å dokumentere mogleg avlingsskade og melde frå til landbrukskontoret. Husdyrbøndene blei råda til å endre fôringsplan tidleg.

Bondelaget koordinerte samordningsmøter med styresmaktene, og arrangerte saman med samvirke- organisasjonane informasjonsmøte om fôrsitua- sjonen i alle fylke på Austlandet og Sørlandet. Tema på desse møta var fôringsstrategi, slakte-plan under dei gjeldande forholda, aktuelle tiltak på jordet og søknad om avlingsskade. Møta var viktige sosiale møteplassar i ei krevjande tid.

Solidaritet og fôrformidlingEtter kvart som vekene gjekk utan regn og vekst på åkeren, blei det klart at det var snakk om ei tørkekrise. Vi oppfordra bøndene til å hjelpe kvarandre så godt dei kunne. Måten næringa stilte opp for kvarandre på, var viktig for å berge mest mogleg fôr. Det gjorde at krisa blei mindre enn den kunne ha vore. Korn som likevel var i ferd med å tørke bort, blei slått og blei viktig vinterfôr for hus-dyrbønder. Kornbønder blei oppfordra til å ta vare på halmen med mål om å sikre at alle tilgjengelege fôrressursar blei tatt vare på og at det kom husdyr-bøndene til gode. Det ble organisert formidling av halm, blant anna av lokallag i Bondelaget. Felles-

kjøpet Agri etablerte Halmformidling, ei tjeneste kor ein kunne kjøpe og selja halm.

Fleire bønder kjente på utryggleiken om dei hadde nok fôr, og økonomi og negative tankar prega mange. Bondelaget oppfordra til å vera open og å snakke saman, og Landbrukets HMS-tjeneste sine tilbod var viktig.

Fôrkrisa var eit tema som engasjerte langt utover bøndene sine rekker. Enkelte tok kontakt for å tilby graset i den litt store hagen til dyrefôr. Det er eit godt døme på at folk er opptatt av norsk matproduksjon.

Grovfôrmangelen gjorde også at Landbruks- direktoratet fastsette null i toll for import av grovfôr til Noreg. Bondelaget si haldning var at vi først og fremst må fordele det fôret vi har her til lands, deretter importere. Import av grovfôr er problematisk fordi det kan bringe med seg smittestoff og nye sjukdommar til landet.

Statsministeren kom på gardsbesøkDet blei jobba politisk på nasjonalt nivå gjennom heile sommaren med blant anna møte med land-bruks- og matminister Jon Georg Dale (FrP).

Samstundes som det blei arbeida for få på plass ein krisepakke, inviterte Bondelaget og Småbrukar-

Jon Georg Dahle, Erna Solberg og Lars Petter Bartnes på gardsbesøk hos Lars Egil Lauten for å sjå korleis krisa hadde ramma der.

12 13

laget statsminister Erna Solberg på gardsbesøk. Målet var å vise landets øvste leiar korleis krisa hadde ramma matproduksjonen. Den 8. august kom statsministeren og landbruks- og matminis-teren på besøk til korn- og mjølkebonde Lars Egil Lauten på Kløfta i Akershus. Presseoppbodet var enormt.

Korleis var det å ha statsministeren på besøk?– For meg som er vant til å jobbe og drive åleine på garden, blei det mykje folk. Det blei mykje sirkus den dagen. Eg synst det var greitt å forklare statsministeren kva situasjon eg og alle bøndene i landsdelen var i. Det var kritisk, og veldig mange gardbrukarar var frustrerte og usikre på framtida, ikkje minst økonomisk. Det var godt å få ei stad-festing på at andre bryr seg, fortel Lauten.

Med pressekorpset i hælane viste Lauten frem tørrsvidde åkrar for Erna Solberg og Jon Georg Dale. Ironisk nok plaskregna det for første gang på mange månadar under besøket til Statsministeren.

Etterdønningane av tørkesommaren merkar han framleis.– Det er store kraftfôrrekningar kvar månad. Eg trur det området eg har gard i var eit av dei som blei verst ramma i landet. Graset gjekk i dvale og vi fekk ikkje noko gjenvekst. Flyttar du deg nokre mil lenger unna var situasjonen også ille, men dei fekk i det minste gjenvekst når regnet kom, fortel Lauten.

– Eg er mektig imponert over den enorme dugnads- ånda som bønder i alle produksjonar viste for kvarandre. Folk sto skulder ved skulder og hjelpte kvarandre.

Kløftabonden slapp å slakte dyr på grunn av fôr-mangel, men mange rundt ham sendte dyr før tida til slakt. Kornavlingane blei historisk dårlege med berre 25 prosent avling havre og 30 prosent avling bygg eller gras.

Det vart tydeleg at ein velfungerande avlingsskade-ordning er viktig etter sommaren 2018.

– Eg vil takke Bondelaget som fekk regjeringa med på å gi ekstra midlar til bøndene som var ramma av tørken, seier Lars Egil Lauten.

– Tørken har medført utruleg store tap, men også mykje ekstraarbeid og auka kostnadar. Køyring av vatn og fôr til dyr på beite, sanking av halm i sju

TØRKEN I TAL

Den verste tørken på fleire generasjonar fekk store verknadar.

• Dei totale tapa for bonden var på 3,5 milliardar kroner, det inneber eit inntektsbortfall i jordbruket på om lag 30 prosent etter avlingsskadeerstatning. (Budsjettnemndas tal for vederlag til arbeid og eigenkapital for 2017 var kr 14,9 mrd.). Tapet blir betydeleg større for dei enkeltprodusentane som blir ramma.• Kornavlingane var veldig varierande. Nokre stadar var avlingane nede i 10-20 prosent av normalen. Landet over blei kornproduksjonen på 54 prosent av normalen. Dette førte til at det måtte importerast 92 prosent meir matkorn og 120 prosent meir fôrkorn enn normalt til Noreg. • Grasavlingane på Austlandet blei meir enn halvert (SSB 2019).• Grønsaksbønder gjorde ein formidabel innsats med vatning døgnet rundt for å unngå dei verste avlingsskadane, men mange fekk store avlingsskadar. I Trøndelag måtte nokre grønsaker tole tørke, så flaum, og deretter frost, før dei endeleg kunne bli hausta. Nivået på avlingsskade blei betydeleg. Verst gjekk det ut over gul og raud løk, som blei utsett for mykje og langvarig haustregn etter tørken. Lagerbehaldningane blei redusert med rundt 70 prosent samanlikna med 2017.• Sjølvforsyningsgraden dalte til mellom 30 og 35 prosent, inkludert fôr og fôrmiddel.• Totalt 14 977 søknadar om avlingsskade- erstatning. Per mars 2019 er framleis ikkje alle utbetalingar gjennomført, men førebelse tal seier at det er utbetalt kr 1 740 850 000. Det gir ei gjennomsnittleg utbetaling på kr 142 227 per føretak, etter at 30 prosent eigenandel er trekt frå. • Det blei slakta fleire dyr enn vanleg denne sommaren og hausten, men ei storstilt slakting og varig reduksjon av besetningane vart unngått, blant anna på grunn av god rådgjeving om høva for endra fôring av husdyr med bruk av meir halm.

prestegjeld og alt meirarbeidet kvar dag med fôring av alternative fôrmiddel i fjøset. Alt gjenlegg i åk-eren som skulle bli eng til neste år døydde. Vi har over hundre mål med beite i ravinedalar som tørka heilt inn. Verken ekstra arbeid, tapt gjenlegg eller beite er med i erstatningsordninga. Eg personleg fekk til slutt ei akseptabel erstatning, men det dekker som sagt berre deler av tapet, seier Lars Egil Lauten.

Ba regjeringa om krisepakkeI tillegg til alt arbeidet som blei gjort internt i næringa, var det å oppnå forståing hjå styresmaktene viktig for å bremse dei langvarige verknadane av tørkekrisa.

Den 19. juli gjekk Norges Bondelag saman med Norsk Bonde- og Småbrukarlag ut og bad om økonomisk kompensasjon frå regjeringa, for å unngå langtidseffektar av tørken.

– Det er ein prekær situasjon for norsk landbruk med tørke og fôrmangel. Det tørre og varme vêret held fram og det må konstaterast at vi nå er i ein krisesituasjon. Mange tusen bønder treng økonomisk tryggleik til å ta rette val for framtida. Vi er svært bekymra for korleis denne situasjonen vil utvikle seg dersom styresmaktene ikkje kjem med ekstra midlar, sa Lars Petter Bartnes.

I første omgang blei det ikkje gitt noko krisepakke, men regjeringa viste til avlingsskadeordninga. Regjeringa gjennomførte fleire tiltak, etter innspel frå Bondelaget, blant anna blei det opna opp for å slå ned åker til grønt-fôr og behalde arealtilskotet på korn, og å sjå vekk frå kravet om over 50 prosent fôropptak på beite for å få beitetilskot.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag kravde 10. august tilleggsforhandling av jordbruks- avtalen for å få ein økonomisk krisepakke for bøndene som var råka.

Jordbruket bad om styrking av avlingsskadeordninga innan både korn, grovfôr og grønt. Etter fleire møte blei ein krisepakke på 525 millionar kroner vedtatt 30. august. Dette kom i tillegg til den ordinære avlingsskadeerstatninga.

– Vi har jobba hardt for å få på plass midlar til ein krisepakke etter den ekstraordinære sommaren. Eg er glad regjeringa bidrar til å hjelpe dei bøndene som er hardast ramma av tørken. Samstundes skulle eg ønske at fleire kunne få dekka ekstra- ordinære tap, sa Bartnes då krisepakka var på plass.

DETTE ER KRISEPAKKA

• Tilleggsforhandling til jordbruksavtalen for 2018 framforhandla av Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og regjeringa 30. august. Eit samla Storting vedtok krisepakka 25. oktober.• Krisepakka på 525 millionar kroner kjem i tillegg til de auka utbetalingane over avlingsskadeordninga.• Ekstrautbetaling av husdyrtilskot og auka sats på erstatning av avlingsskade på eigenprodusert grovfôr.• Ekstrautbetaling av arealtilskot på grønsaker.• Taket på erstatningsutbetalingar blir heva for husdyr, korn og grønt. Maksimal utbetaling blir på 1,5 millionar kroner per vekstgruppe. • Regjeringa la til rette for raske erstatnings- utbetalingar.• Fristen for å gjennomføre investerings- prosjekt kan utsetjast ved søknad. • Tørken gjekk verst ut over områda på Sør- og Austlandet. Difor blei ekstra husdyrtilskot og arealtilskot til grønsaker avgrensa til å gjelde for produsentar i Østfold, Akershus/Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark og Agder, samt kommunane Bjerkrheim, Gjesdal, Strand, Sokndal, Eigersund og Lund i Rogaland.

– Så høgt skulle kornet ha vore, sa Lars Egil Lauten.

14 15

2018 var eit krevjande år for landbruket, med store tap til ulv og bjørn i både Nord-Østerdal og Trøndelag. Forvaltninga blir stadig meir sentralisert, og blir ikkje

gjennomført med tanke på bestandsmåla. For første gang blei det i år opna for uttak av ein ulveflokk innafor sona, noko som ein kan sjå på som eit steg i rett retning.

Rovdyr

– Året har vist oss at der rovdyra angrip så er følgjene dramatiske. Samstundes ser vi at styres-maktene bevisst ønskjer å teikne eit positivt bilde av rovviltsituasjonen ved å vise til dalande tapstal. Dette er krevjande fordi vi veit at stadig færre dyr går på beite i mange beiteprioriterte område fordi bøndene vurderer rovdyrrisikoen som for høg. I desse områda er beitebruk og tilhøyrande næringsutvikling og verdiskaping nå trua, seier styremedlem og talsperson i rovviltsaker i Norges Bondelag, Einar Frogner.

Den katastrofale beitesesongenLeiar i Hedmark Bondelag, Erling Aas-Eng, bur i området der ulven herja i beiteflokken denne som-maren. Etter at ulven hadde slått til mot naboen sine sauer var mjølkebonde Aas-Eng med på kadaversøk for første gang.

– Vi gjekk nesten ein heil dag på søk etter daude og skadde dyr, og måtte avlive lam som ulven hadde rive. Det var ei veldig sterk oppleving. Når eg som bonde syns dette var vanskeleg kan eg berre tenkje meg korleis andre hadde reagert dersom dei hadde opplevd det same. Denne beitesesongen har rett og slett vore katastrofal, seier Aas-Eng.

I perioden frå beiteslepp til midten av september blei det dokumentert DNA frå seks ulike ulvar i kommunane Tolga, Tynset og Rendal. Truleg er 875 sau og lam tatt av ulv i løpet av sesongen – aldri før har det vore så store tap av husdyr til ulv innafor eit område. Dette er eit prioritert beiteområde som ligg eit par mil nord for ulvesona.

– For Bondelaget har det vore viktig å støtte dei som har vore ramma og samstundes synleggjere

det som har skjedd gjennom media. Vi har løfta saka politisk i eit forsøk på å gi regjeringa og KLD ansvar for det som skjedde. Vi fekk til slutt statsråd Elvestuen til å kome til Nord-Østerdal, men sett i etterkant er eg usikker på kor stort inntrykk det gjorde på ham. Medlemmene sette også pris på at Bondelaget sin leiar besøkte området. Det er viktig at dei føler at dei har faglaget i ryggen, seier Aas-Eng. I Rendal opplevde sauebøndene store tap til ulv også i 2016. Her gir fleire bønder nå opp sauedrifta. Nokre avviklar drifta mellombels for å vurdere om dei orkar meir, og nokre flyttar dyra på beite andre stadar den komande sesongen.

– Fleire føler at dei driv rovviltforvaltning for staten på dugnad i beiteprioriterte område. Det er også mykje sinne både mot den ulike behandlinga som har skjedd når det kjem til erstatning og korleis regjeringa nyttar nasjonale tapstal for å bagatellisere den vanskelege situasjonen denne regionen har stått i, seier Aas-Eng.

Litt lengre nord i landet, i Trøndelag, var det bjørn som skapte vanskar denne beitesesongen. Det ble utbetalt erstatning for 1612 sau og lam tatt av bjørn, noko som var ei auke frå året før. Sesongen blei også ei stadfesting på at bjørn nå tar husdyr stadig lengre unna forvaltningsområdet i Indre Namdal. For første gong tok bjørn nå også husdyr på Fosenhalvøya.

– Tapa til bjørn har over tid spreidd seg over større og større område. I Indre Namdal er utmarka så å seie tømt for beitedyr, og vi ser at det same nå er i ferd med å skje på Innherred. Situasjonen for bøndene er tøff og beitemiljøa er i ferd med å bli utarma. Eg er alvorleg bekymra for beitenæringa

og sjansen til å kunne ta i bruk utmarksressursane våre, seier leiar i Nord-Trøndelag Bondelag, Borgny Kjølstad Grande.

Grande fortel at folk opplever at det er vesentleg meir bjørn i utmarka enn det dei offisielle bestands- tala seier.

– At systemet for bestandsregistrering ikkje held mål er noko vi har jobba mykje med i 2018. Ved å kunne vise at det ikkje er samanheng mellom statistikken i Rovdata og bestandstala opplever vi nå at vi får gjennomslag. Både SNO og Rovdata tar til orde for å sjå meir på dette, og det er vi nøgde med. Eg trur at vi ved å halde oss til fakta som kan dokumenterast kan gjere det mogleg å skape endring på dette punktet, seier Grande.

Ordførarane tar ordet i rovdyrpolitikkenI løpet av hausten begynte ordførarar over heile landet å engasjere seg i rovdyrpolitikken. Det starta med 46 av 47 ordførarar i Trøndelag, og då året var omme hadde om lag 200 ordførarar slutta seg til oppropet som var retta mot statsminister Erna Solberg. Ordførarane kravde at Stortingets rovdyrforlik skulle følgjast opp slik det var vedtatt, og at apparatet som var sett til å følgje opp forliket i praksis blei gjennomgått. Ordførarane stilte spørsmål ved kor godt rovdyrpolitikken si todelte målsetjing, beite- prioriterte område, bestandsmål og kalvings- område for tamrein blei ivaretatt. Ordførarane hadde eit møte med statsministeren og dei stats- rådane dette gjeld for i september. Her blei dei samde om vidare samarbeid med kommunane. USS er heilt sentrale i dette samarbeidet, og for Bondelaget er det også viktig å støtte opp under kontakten mellom kommunane og statsministeren.

16 17

KLD tar større kontrollI løpet av 2018 var det fleire døme på at Klima- og miljødepartementet tok større styring i rovviltfor-valtninga. Fleire av vedtaka gjekk på tvers av rovvilt-forlika som skal ligge til grunn for forvaltninga, og var ei stor kjelde til frustrasjon i næringa.

– Vi ser at i dei sakene der KLD nå tar større styring, så går det som hovudregel i favør av rovdyra og disfavør av bygdene og beitenæringane. Fleire av avgjerslene som KLD har tatt i 2018 har stor prinsipiell betyding for rovdyrpolitikken, og går ofte på tvers av den politikken som Stortinget har ved-tatt. Dette er ei kjelde til stor frustrasjon i næringa og på bygda, seier Einar Frogner i Bondelaget.

Ekstraordinært eller ikkje? På seinsommaren tok Bondelaget, saman med NSG og NBS, kontakt med KLD og LMD med krav om at bøndene i Nord-Østerdal fekk erstatning etter dei same prinsippa som gjaldt bøndene på Hadeland, Toten og Hurdal i 2017. Her gav regje-

ringa erstatning til alle som hadde ekstra utgifter knytt til ulveherjingane. Det blei skrive krav i form av brev og også gjennomført eit møte med stats- sekretærane i KLD og LMD. Her blei det tydeleggjort at bøndene i Rendal hadde hatt store tap til ulv både i 2016 og 2018 utan å få same erstatning som blei gitt i 2017. KLD valde likevel å avvise kravet. KLD påpeikte blant anna at tapa på Hadeland var meir ekstraordinære, fordi «tap av sau til rovvilt i Østerdal oppstår regelmessig».

– Både Nord-Østerdal og Hadeland, Toten og Hurdal er beiteprioriterte område. Det betyr at bøndene ikkje skal måtte rekne med tap til rovdyr. Det skulle også i teorien tilseie at områda blir behandla likt når rovdyr likevel tar beitedyr, men det synes altså ikkje å vere tilfelle. Ei slik rangering av beiteprioriterte område er prinsipielt svært urovekkande. At departe- mentet tilsynelatande behandlar dette som ein normalsituasjon tyder på at dei har gitt opp å forvalte rovdyra i dette området, og det framstår nesten som ei snikutviding av ulvesona, seier Einar Frogner.

Regjeringa undergrev ulveforliket – igjenPå sommaren gjorde rovviltnemndene i Hedmark og Oslo, Akershus og Østfold sine vedtak om lisensfellingskvote for ulv for den komande vinteren. Dei gjekk inn for å opne for uttak av 12 ulv utanfor ulvesona og tre flokkar inne i sona. For å kome ned på bestandsmålet for ulv, sett i ulve-forliket 2016, var det naudsynt å ta ut alle dei tre flokkane. Det kom klager på begge kvotane, og det blei dermed opp til KLD å avgjere sakene. Utanfor ulvesona blei nemndenes lisensfellingskvote ført vidare av KLD, mens departementet reduserte kvota inne i sona til ein flokk, Slettås-flokken. Det var første gang regjeringa opna for å felle ein ulveflokk med tilhald inne i ulvesona, likevel valde dei for tredje år på rad å ikkje regulere ulvebestanden ned til bestandsmålet som ble sett av Stortinget i 2016. Vedtaket i KLD utløyste mykje sinne i heile landet og det ble sett i gong planlegging av storstilte aksjonar på nyåret.

– Dei førebelse teljingane tidleg på våren 2019 viser at det er langt fleire ulv i Noreg nå enn det vedtekne bestandsmålet – det er også fleire enn i 2018. At bestandsmålet ikkje blir fylgt opp er eit svik både mot beitenæringa og mot dei som bur i ulvesona, seier Einar Frogner.

I perioden rundt KLD si avgjersle om å stanse jakta på to ulveflokkar i ulvesona forsøkte Bondelaget å tydeleg kommunisere korleis bruken av utmarka inne i ulvesona nesten har blitt avvikla sidan innføringa av sona i 2004. Dette blei sett opp mot vedtak frå Stortinget om at sona ikkje skal bli eit reservat. Historia blei blant anna fortalt gjennom infografikk, nettsaker, kronikk og ein film frå bruket til Per Johans Tallåsen i Trysil. Det ble brukt både tradisjonelle medium, nettside og sosiale medium i spreiinga. Ein del av tiltaka nådde breitt og skapte stort engasjement.

18 19

Landbruket er ein viktig del av klimaløysinga, og Norges Bondelag har over lang tid jobba for å løfte fram måtar næringa kan bidra til å kutte klimagass- utslepp på. Innsatsen har vore retta både mot å finne løysingar som kan redusere klimagassut-slepp frå norske gardsbruk, og å finne måtar å bidra med utsleppskutt andre stadar i samfunnet, som til dømes produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel.

Regjeringa har signalisert at dei ønskjer eit klima- mål for jordbruket og inviterte allereie i 2016

Bondelaget til å forhandle om ein frivillig klima- avtale for jordbruket. I 2018 starta forhandlingane, og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Små- brukarlag vedtok at dei ville forhandle samla.

Sigrid Hjørnegård, ass. generalsekretær i Norges Bondelag meiner det var rett å gå inn i forhandlingane.

– Mesteparten av jordbruket sine klimagass- utslepp kjem ikkje frå fossilt brennstoff, men frå biologiske prosessar i naturen. Klimaløysingar og verkemiddel for å fase ut fossil energi passar ikkje

I 2018 starta Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag forhandlingar om ein frivillig klimaavtale med regjeringa. Målet er å kome til semje i løpet av 2019.

Temperaturen stig i klimaforhandlingane

for jordbruket

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen innleiar på frokostseminar om jordbruk og klima. Panelsamtale på frukostseminar om klima arrangert i samarbeid med Utviklingsfondet. Frå venstre: Sigrid Hjørnegård, ass. generalsekretær i Norges bondelag, Steinar Reiten (KrF), Lars Haltbrekken (SV), Terje Halleland (FrP), Else May Botten (Ap), Sandra Borch (Sp), Une Aina Bastholm (MdG), Ola Elvestuen (V).

når vi skal redusere utsleppa frå naturen. Ein eigen frivillig avtale kan difor vere ei god løysing, så langt den klarer å ta vare på omsynet til norsk mat-produksjon på ein god måte, seier Hjørnegård. Regjeringa starta forhandlingane med å legge fram sitt utgangspunkt for ein avtale i juni 2018. Dei la blant anna fram forslag om eit svært krevjande klimamål for jordbruket og ein knapp tidsfrist for å kome til semje. Partane blei raskt samde om at det var ønskje om eit felles kunnskapsgrunnlag for å kome vidare.

– Hausten 2018 gjekk med til å samle betre kunnskap om klimatiltak i landbruket, både kva løysingar vi meiner det bør bli satsa på og kor vi treng å vite meir, fortel Hjørnegård.

Bondelaget gav Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet og NIBIO i oppdrag å samanfatte rapportar om dei viktigaste klimaløysingane og potensialet for utsleppskutt i jordbruket. Fag- rapportane blei presenterte på eit eige frukost-møte i Oslo, der representantar frå dei aller fleste politiske partia på Stortinget var til stades.

– Eg er glad for at vi gjorde ein grundig jobb med å skaffe oss best mogleg faggrunnlag. For Norges Bondelag er det heilt uaktuelt å signere på ein avtale vi ikkje veit kva inneber for bonden. Ved å få grundig kunnskap om klimatiltaka veit vi i mykje større grad kva klimaforpliktingane vil bety for næringa vår, seier Hjørnegård.

Blant klimaløysingane som Bondelaget ønskjer å satse på videre er:

- Betre kvalitet på grovfôr- Biogass basert på husdyrgjødsel- Klimarådgjeving og landbruket sin eigen klimakalkulator- Fornybart drivstoff på traktoren- God agronomi- Husdyravl

For Bondelaget har det vore viktig at ein eventuell klimaavtale berre skal innehalde tiltak som bonden sjølv rår over. I tillegg meiner Hjørnegård at alle utsleppskutt bonden gjer må telje med, også dei som ikkje blir fanga opp av det offisielle utsleppsrekneskapet.

– Vi meiner det er uhaldbart å avgrense avtalen til berre å gjelde tiltak og utsleppskutt som passar inn i dagens utsleppsrekneskap. Er det tiltak bonden gjer eller tiltak som andre aktørar bidreg til, må det bli ein del av den totale rekneskapen og her har vi jobba mykje, seier Hjørnegård.

Forhandlingane fortsette inn i 2019 og ved trykke- dato for årsmeldinga den 25. april var resultatet av forhandlingane framleis ikkje klart.

20 21

At ei matvare er produsert i Noreg skal vere ein garanti for forbrukaren, om at maten er produsert med strenge krav til dyrehelse og dyrevelferd. Det er generelt ein høg standard på dyrevelferda hjå norske bønder og dyrehaldarar. Vi har eit strengt regelverk, og folk og husdyrorganisasjonar som bryr seg om at dyr skal ha det bra. Det er mange flinke svinebønder rundt om i landet som arbeider hardt for at dyra skal ha det bra og vere friske. Når det blir avdekka forhold som dei vi har sett hjå deler av produsentane i Rogaland påverkar det heile næringa.

Den 5. juni kom Mattilsynets sluttrapport for til-synsprosjektet på slaktegris i Rogaland, der dei har ført tilsyn med velferd for slaktegris. I rapporten slo Mattilsynet fast at dyrevelferda ikkje var god nok på mange av dei gardane dei besøkte. Av 228 inspiserte besetningar fann Mattilsynet eit eller fleire avvik i 166 besetningar. Dei fleste avvika gjaldt sjuke og skadde dyr eller mangel på rote-materiale. Mattilsynet sin rapport viste ei betring gjennom tilsynsperioden med færre avvik i 2018 enn i 2017.

– Dette er uakseptable forhold. Ingen dyr skal ha det slik som Mattilsynet har avdekka under fleire tilsyn på slaktegris i Rogaland, uttalte Lars Petter Bartnes, leiar i Norges Bondelag, i eit møte med Landbruks- og matdepartementet i byrjinga av året.

– Alle husdyrbønder har ansvar for dyras velferd på eigen gard. Gode haldningar og rutinar er viktig for å sikre god dyrevelferd, seier Bartnes, og slår fast at vi alle har eit ansvar for å ta vare på dyra våre, noko som også er viktig for næringa sitt omdømme.

Nullvisjon for dårleg dyrevelferdNorges Bondelag tar rapporten på alvor, og under årsmøtet på Lillehammer den 6. juni innleia Lars Petter Bartnes med å fortelje om kor viktig det er å jobbe med dyrevelferd i alle ledd av næringa. Han uttalte også at regelverket for svinehald er godt, og at vi må sørge for at det blir følgt. Han uttrykte optimisme for det arbeidet som er sett i gong av næringa med eit eige dyrevelferdsprogram for svin, og tok også til orde for å utvide ordninga.

– Bonden må få betre system og rutinar, slik at dyra får det bra. Vi som organisasjon må jobbe med haldningar og politikk, og slakteria og vare-mottaka må ta ansvar gjennom krav til bonden og rådgjeving. I tillegg er det viktig med eit godt samarbeid med Mattilsynet. Vi må rett og slett finne gode måtar å samhandle på, understreka Lars Petter Bartnes i talen sin.

Innhald i programmetDyrevelferdsprogrammet som blei rulla ut gjennom året stiller krav om systematisk dokumentasjon og regelmessige veterinærbesøk, loggføring av hand-tering av sjukdom og skadde dyr og tettare opp- følging frå slakteria. Grunnlaget for programmet er

«Norges Bondelag godtar ikkje dårleg

dyrevelferd, og har ein nullvisjon for brot

på dyrevelferdslova.»

Norsk dyrehelse og dyrevelferd er i verdstoppen. Likevel kom Mattilsynet sommaren 2018 med ein nedslåande rapport som viste avvik hjå fleire slaktegrisprodusentar i Rogaland. Parallelt tok ei samla svinenæring initiativ til eit eige dyrevelferdsprogram for svin, som

blei implementert gjennom året.

Dyrevelferd

LOV OM DYREVELFERD: Dyr har eigenverdi uavhengig av den nytteverdi dei måtte ha for menneske. Dyr skal behandlast godt og beskyttast mot fare for unødige påkjenningar og belastningar.

22 23

Helsegris, eit digitalt system for dokumentasjon og oppfølging av helse og velferd i svinebesetningar.

Dersom ikkje krava i dyrevelferdsprogrammet blir fylgt opp, og avvik ikkje blir lukka innan oppgitt frist, resulterer det i eit trekk på slakteoppgjeret.

9 av 10 griser er med i dyrevelferdsprogrammet Status for programmet ved utgangen av året var at 86 prosent av totalproduksjonen var med i programmet, noko som er tilsvarande 737 slakte- grisprodusentar. Dei fleste produsentane som ikkje var innmeldt til då, var ganske små. Tala for deltaking frå Rogaland låg på gjennomsnittet for landet totalt.

– Dette er bra, vi er likevel ikkje der vi skal vere når målet for næringa er at alle produsentar skal delta i programmet; uavhengig av storleik, seier Bartnes og fortel at næringa og særleg slakteria nå har tett oppfølging av produsentane. Vi jobbar aktivt for å få med alle og innan 1. juni 2019 er målet at alle produsentane skal ha ein godkjent velferdsgris- status. Vi har ein nullvisjon for dårleg dyrevelferd, og gir oss ikkje før alle er med.

Bondelaget meinerDyrevelferd er eit høgt prioritert område for Norges Bondelag. Hovudprioritet framover er difor å få på plass ein solid grunnmur av dyrevelferdsprogram for alle produksjonar.

• Vi skal halde ved like og utvikle eit godt og strengt regelverk for dyrevelferd og dyrehald.• Vi skal styrkje samhandlinga mellom bonde, veterinær og styresmakter og arbeide for koordinering av regelverk og samarbeid mellom offentlege tilsynsorgan.• Det skal utviklast dyrevelferdsprogram for alle dyr i norsk husdyrproduksjon.

TIL NÅ FINST DET DYREVELFERDS- PROGRAM FOR FØLGJANDE PRODUKSJONAR

• Slaktekylling• Kalkun• Slaktegris• Verpehøner (under utarbeiding)

I februar 2018 vedtok Stortinget at regjeringa måtte oppdatere jordvernstrategien med nye verkemiddel. Regjeringa svarte med å legge fram forslag om to utgreiingar.

– Regjeringa hadde alle høve til å innfri. Diverre blei 2018 nok eit tapt år for jordvernet, seier Frøydis Haugen, 2. nestleiar i Norges Bondelag.

Ingen nye verktøy for vern av matjorda

I 2015 vedtok eit samla Storting ein Nasjonal jord- vernstrategi med mål om å redusere den årlege nedbygginga av dyrka mark til 4000 dekar i 2020. I starten av 2018 etterlyste fleire parti ei sterkare satsing for å nå dette målet og bad regjeringa kome tilbake med ein oppdatert jordvernplan.

– Jordvernåret starta bra. Vi har lenge etterlyst fleire verkemiddel for å ta vare på matjorda i Noreg og dette var ein klar marsjordre for regjeringa, seier Haugen.

I prosessen mot oppdateringa gav Bondelaget innspel om innstraming av jordlova for å gi matjorda betre juridisk vern, eit forbod mot å inngå opsjons- avtalar på matjord og innstramming av fleire føringar og rettleiingar i plan- og bygningslova.

Overrekte trua matjord til stortingspolitikaraneI oktober samla Bondelaget, Småbrukarlaget, Natur og Ungdom og jordvernforeiningar over heile landet seg utanfor Stortinget for å markere behovet for betre vern av matjorda. Politikarane fekk utdelt trua matjord frå heile landet og fekk høyre frå fleire bønder som var råka av planar om nedbygging av jorda si.

– Eg er for lokale avgjersleprosessar, men når det gjeld matjord må det til langt strengare reglar. Matjord som er trua av nedbygging kan ikkje reknast i kroner og øre, men i verdiar som er langt meir verd, sa bonde og grunneigar Bjørn Elvestad frå Råde. Elvestad fortalte dei frammøtte om korleis Bane Nor sine planar om jernbane vil påverke drifta på garden hans og landbruket i kommunen. Politikarane fekk også høyre Eli Singstad frå Sør-Trøndelag fortelje om planane om travbane

Jordvernmarkering utanfor Stortinget. Frå venstre: Ole Andre Myrvold (Sp), Geir Pollestad (Sp), Bjørn Elvestad (Bonde og medlem i Råde Bondelag).

24 25

som truar matjord i Malvik og Orkdal, og Sven Martin Håland frå Sandnes fortalte om planane for E39 som vil splitte fleire landbrukseigedommar i kommunen. Johan Bjørneby frå Ås fortalte dei frammøtte om sin kamp for å ta vare på Dyster- jordet, eit av dei beste kornområda i Noreg.

Skulle forsterke jordvernplan – enda med to utgreiingarDå regjeringa la fram sin oppdaterte jordvernplan i samband med statsbudsjettet for 2019 var det likevel ingen spor av Bondelaget sine innspel. Dåverande landbruksminister Bård Hoksrud varsla at han ønskte å gjennomføre to utgreiingar. Den eine om i kva grad opsjonsavtalar kunne gjerast pliktig tinglysing og den andre om i kva grad bonden bør bli søknadspliktig etter jordlova viss han ønskjer å bygge ned eiga dyrka mark. I behandlinga i Stortinget blei det presisert at utgreiinga om opsjonsavtalar også måtte vurdere i kva grad desse avtalane var konsesjonspliktige.

– Regjeringa og Stortinget hadde alle høve til å styrke vernet om matjorda vår, men slo seg til ro med to utgreiingar. Året 2018 blei på mange måtar eit tapt år for jordvernet, seier Haugen.

Jordvern vekker engasjement over heile landetFleire lokallag i Bondelaget har jobba mykje og grundig med jordvern i året som gjekk. I Stange fortel lokallagsleiar Thor Ludvig Løken at dei opp- lever eit høgt press på dyrka mark i kommunen.

– Nærleiken til Hamar gjer at dyrka marka i kommunen er under press. I tillegg er fleire sam-ferdselsprosjekt som vil gå gjennom kommunen under planlegging, fortel han.

Løken opplever at dei får god utteljing for å vere aktivt med i planprosessane i kommunen, og pleier god kontakt med både administrasjonen og landbrukskontoret.

– I arbeidet vårt med kommunale plansaker er vår solide erfaring at ein alltid må ligge i forkant, det nyttar ikkje å kome inn først i sluttspurten. I prosessen har vi blant anna spelt inn alternative areal til kommunen slik at dei slepp å ta av den verdifulle dyrka marka vår, seier Løken.

Han fortel at lokallaget følgjer tett med på møte- planen og agendaen i kommunen sine planutval, og følgjer også opp med saker i lokalmedia når det

trengs. Bane Nor planlegg nytt dobbeltspor gjennom kommunen. Løken seier at dei har fått stadig meir gehør hjå prosjektleiar og konsulentar for å legge vekt på omsyn til dyrka mark.

– Vi klarer ikkje å unngå all nedbygging, til det er prosjekta til Bane Nor for store. Men vi har fått stadig auka forståing for at omsyn til dyrka mark må vektleggast, og gjennomslag for at beslaglegging av dyrka mark må kompenserast med anna areal, seier lokallagsleiaren.

Han ser fram til å utfordre lokalpolitikarane på jordvernsaker i lokalvalet i 2019. – Vi vil blant anna invitere alle listetoppane i Stange på kveldsmat under valkampen for å få sett trykk på vern av den dyrka marka vår.

Jernbane truar matjord i RådeJordvern har også prega arbeidet til Bondelaget i Råde i året som gjekk. Bane Nor planlegg ein ny jernbanetrase som følgje av utbygginga av Follo- banen og lokallagsleiar Per Erik Tofteberg fortel at dei har følgt prosessen tett for å sikre at minst mogleg dyrka mark går tapt.

– Vi har vore aktive i høyringsprosessen til Bane Nor og samstundes jobba mot både kommune- administrasjonen, ordføraren og fylkesmannen si miljøvernavdeling for å bidra til ei best mogleg løysing for traséval og plassering av stasjon, fortel Tofteberg.Lokallaget har også synleggjort saka blant anna i lokalmedia og gjennom stand på Parkfestivalen i Fredrikstad. Tofteberg håpar at mest mogleg dyrka mark blir spart, men erkjenner også at saka er krev-jande fordi ulike traseval rammar bønder ulikt.

– Det er ein balansegang. Noko dyrka mark vil bli råka uansett. Vi kan ikkje fremje den enkelte bonde sine interesser, men må jobbe for at ein held jord-vernfana høgt.

Jordvernmarkering utenfor Stortinget. Fra venstre: Une Aina Bastholm (MdG), Ingunn Foss (H), Geir Pollestad (Sp), Cecilie Myrseth (Ap), Terje Lien Aasland (Ap), Nils Kristen Sandtrøen (Ap), Johan Bjørneby, bonde og medlem av Ås Landbrukslag.

Thor Ludvig Løken, Stange Bondelag. Per Erik Tofteberg, Råde Bondelag

26 27

Partshjelp for staten Utfallet av saka er viktig fordi den kan få ringver-knadar for forvaltninga av andre rovdyr framover. Det meiner advokat i Norges Bondelag, Karoline A. Hustad, som prosederte på vegne av landbruket.

– Rovdyr har hatt eit stort fokus i Norges Bonde- lag dei siste åra fordi mange av medlemmene våre bur og driv næring i område som er råka av rovdyr-problematikk. Difor vil vi markere at dette er ei viktig sak for Bondelaget, seier ho.

Hausten 2017 gjekk WWF til søksmål mot Klima- og miljødepartementet med påstand om at den norske rovdyrforvaltninga strir mot Grunnlova, Naturmangfaldlova og Bernkonvensjonen. I dommen frå Oslo tingrett av 18. mai blei staten frikjent på alle punkt. WWF anka, og saka skal behandlast av Borgarting lagmannsrett i desember 2019. Norges Bondelag har på nytt meldt seg som partshjelp.

– Dom i denne saka vil vere veldig sentral i forvalt-ninga framover. Saka handlar i hovudsak om i kva grad vi kan regulere ulvestamma i Noreg, meiner Hustad.

Kva står på spel med denne saka?– Høvet til å drive med husdyrproduksjon i om-råde som grensar mot ulvesona. Vi ser at fleire vel å legge ned husdyrproduksjonen innafor ulvesona. Desto viktigare blir det å sikre ei forvaltning som gjer det mogleg med framleis husdyrproduksjon i områda som grensar til dei ulike rovdyr-sonene. I mange område handlar det om korleis utmarka skal brukast, seier Hustad.

Korleis vi forvaltar rovdyr har stor betydning for bruken av utmark, gjengroing og korleis ein kan drive næringsverksemd i distrikta.

– Ein rovdyrpolitikk som ikkje fungerer har potensielt store negative ringverknadar for distrikta, seier Hustad.

Politisk jobbingGjennom året har næringspolitisk- og juridisk avdeling hatt ei rekkje møte med representantar for ulike politiske parti på Stortinget, blant anna for å løfte temaet om utbetaling for tap av husdyr til rovdyr.

– Dagens erstatningsordningar er ikkje tilstrekke- lege for å sikre beitebrukarar full erstatning ved tap av husdyr til rovdyr, meiner Hustad.

– Lokal forankring av forvaltningsplanane for rovdyr er viktig, understrekar Karoline Hustad.

– Noko av det viktigaste i utgreiinga er at prinsippa i bruksretten som bøndene har i statsallmeningane i dag, skal liggje fast. Med bruksrettar meinas bruk av beite, setrer, tilleggsjord og lokal forvaltning av hogstretten. I tillegg legg den nye loven opp til å styrke det lokale sjølvstyret, seier advokat Ole Jacob Helmen som sat i utvalet.

Norges Bondelag jobba aktivt for å senke det høge konfliktnivået og temperaturen som pregar mykje av rovviltdebatten. Omfanget av problemstillingar relatert til rovdyr er stadig aukande, fortel Karoline Hustad.

– Rovdyr som tema har blitt ein gjengangar heile året mens det tidlegare var meir konsentrert til periodane for vedtak av lisensfellingskvotar, og beite-sesongen. Vi ser også at stadig fleire interesseorgani- sasjonar bruker rettsapparatet for å prøve ut vedtatt politikk slik som WWF gjer med ulveforvaltninga.

Kurs, høyringer og rådgjevningI løpet av 2018 jobba Bondelagets avdeling for rekneskap- og juridisk service med fleire større og mindre høyringsuttalar, Bondelaget har vore representert og jobba aktivt i utvalet som la fram ei NOU om ny fjellov i 2018.

Gjennom året blei det halde 30 kurs med totalt 2823 deltakarar rundt om i landet i regi av juridisk avdeling. Blant anna i rekneskap og skatt. Kursa er for samarbeidande rekneskapsførarar og advokatar, og bidrar til gode tenester for medlemma våre.

– Ei av våre viktigaste oppgåver er å gi råd til medlemmar. Det kan spenne frå at nokre har kjøpt ein traktor som er mangelfull til at nokre vil legge eit skispor over eigedommen til ein bonde. Denne variasjonen gjer det fagleg morosamt og utfordrande å jobbe i Bondelaget, seier Karoline Hustad.

Norges Bondelag var partshjelp for staten då WWF gjekk til sak om den norske ulveforvaltninga. Dette er eit eksempel på korleis Norges Bondelag jobbar juridisk.

Presse og demonstrantar framfor Tinghuset same dag som rettsaken starta.

Einar Frogner, styremedlem i Norges Bondelag, blir intervjua. Karoline A. Hustad, advokat i Norges Bondelag.

28 29

Den 28. mai inviterte Bondelaget, NNN, NHO Mat og drikke, Dagligvareleverandørenes landsforening og Bondens marked til kakefest utanfor Stortinget. Blant dei som var møtt fram var fleire sentrale stort-ingspolitikarar. Eit samla Storting vedtok seinare den dagen at lov om god handelsskikk skulle innførast i Noreg i løpet av 2019.

– Lov om god handelsskikk vil bidra til å skape eit ryddigare forhold mellom leverandørane og dagleg-varekjedene som både bonde og forbrukar tener på. Sjølv om vi ikkje er kome heilt i mål meiner vi at ei lita feiring er på sin plass, sa Bartnes.

I etterkant har regjeringa sagt at dei ikkje vil rekke tidsfristen til Stortinget, men varsla at dei vil legge fram forslag til lov om god handelsskikk med sikte på at den kan tre i kraft i 2020.

– Eg deler ikkje ut fleire kakestykke før vi har fått ein god lov med ein sjølvstendig tilsynsstyresmakt på plass, og eg kan love at vi kjem til å følge pros-essen tett heilt inn til mål, seier Bartnes.

Sjølv om mykje tyder på at lova vil bli vedtatt i Stortinget, er bondelagsleiaren svært bekymra over den generelle utviklinga i daglegvaremarknaden og posisjonen til bonden i verdikjeda.

– Mens regjeringa har nølt med å innføre lov om god handelsskikk, er situasjonen i daglegvare-marknaden forverra. Fire daglegvarekjeder har blitt til tre og dei styrer stadig meir av verdikjeda frå bonde til butikk.

Han peikar blant anna på at av leverandørane er det berre Ringnes og TINE som framleis har eigen distribusjon av varer, resten blir styrt av Norges-gruppen gjennom ASKO.

– Det er ein klar samanheng mellom sterk kjede-makt og svak landbrukspolitikk. Der kor marknads-reguleringane har blitt svakare dei siste tiåra, har kjedemakta samstundes auka. Gode døme på dette er marknaden for kylling, frukt og grønt, der dei tre norske daglegvarekjedene kontrollerer stadig større deler av verdikjeda frå bonde til butikk. Dette viser kvifor ein sterk landbrukspolitikk stadig blir viktigare, både for bonde og forbrukar, seier Lars Petter Bartnes.

I mai 2018 vedtok eit samla Storting at det skulle innførast ei lov om god handelsskikk i Noreg. – Eit viktig vendepunkt etter over 10 år med kamp, sa Lars Petter

Bartnes, leiar i Norges Bondelag.

Viktig delseier for lov om god handelsskikk

Kakefest framfor Stortinget.

30 31

I 2018 feira Norges Bondelag sitt største nasjonale arrangement, Open Gard, 30 år. Det var arrangement over heile landet, og over 100.000 besøkjande var innom.

Open Gard 30 år!

– Stadig færre veks opp på eller i nærleiken av en gard. Open gard er difor eit kjempefint høve til å vise fram det beste norsk landbruk har å by på, og byggje bru mellom dei som lagar maten og dei som et den, seier Inger Johanne Sveen, Open gards-sjef i Bondelaget.

Sidan Open gard blei arrangert for første gong i 1988 har fleire millionar besøkjande fått stifte nærare kjennskap til landbruket. Open gard er Bondelaget sin største og viktigaste arena for å bygge kunnskap om livet på garden og om korleis maten vår blir produsert.

Jubileumsfeiring på EidsvollEidsvoll Landbruksforening var med og gjennom-førte Open gard for første gong for 30 år sidan, og er det einaste lokallaget i landet som har deltatt kvart år sidan då. Arrangementet går på rundgang på ulike stadar, men i 2018 var det tilbake på Måe gard, der det ble gjennomført første gong i 1988.

Leiar av Eidsvoll Landbruksforening, Amund Dønnum, kan fortelje at arrangementet har blitt ein flott tradisjon og fungerer som eit velsmurt maskineri.

– Vi har lang erfaring og alt går på skinner. Sjølvsagt krev førebuingane mykje arbeid, men det er mange menneske som står på og gjer ein stor dugnadsjobb. I jubileumsåret 2018 var det 2000 besøkjande på Måe gard.

Dugnad og godt vertskapGodt over 3.500 dugnadsfolk og 126 lokallag var i sving i jubileumsåret for å lage til saman 116 arrangement. Fasong og storleik på arrangementa varierte frå opne gardstun med 50 besøkjande og bygdedagar med fesjå, til nær folkevandringar med over 3000 besøkjande.

Uansett storleik er det mykje arbeid og planlegging som ligg bak, og organisasjonen jobbar for at det skal vere overkommeleg for eit lokallag å arrangere Open Gard på ein god måte. Difor har vi knytt til oss samarbeidspartnarane Landkreditt, Nortura og Tine, som bidreg med ulikt materiell og økonomisk støtte.

32 33

NORSK VINNAR I OSTE-VM I BERGEN

For første gong i historia blei VM i Ost arrangert i Noreg. Staden var Grieghallen i Bergen og Norges Bondelag var med som samarbeidspartner for arrangementet.

3472 ostar frå 41 land blei bedømt av 253 dommarar frå inn- og utland. Historisk mange norske ostar var påmelde, heile 175 stykk frå ystarar og ysteri frå heile landet. Ekstra morosamt var det at ein norsk gouda frå Ostegården i Fana i Bergen danka ut alle konkurrentane og blei kåra til verdas beste ost.

Hordaland Bondelag var ein sentral bidragsytar under arrange-mentet og bidrog blant anna med ein eigen stand med kyr, sauer og geiter. 2. nestleiar Frøydis Haugen i Norges Bondelag, og Lars Petter Taule i Hordaland Bondelag var i tillegg guidar på ein busstur til Geiranger som var sett opp for å vise fram det typiske ved norsk familielandbruk.

Andre saker

REGJERINGA VIL FORBY NYDYRKING AV MYR

Då Venstre gjekk inn i regjering i januar 2018 fekk dei nok ein gong gjennomslag for å forby nydyrking av myr. Forslag til lovendring som forbyr nydyrking blei sendt ut på høyring, og rett før jul 2018 la regjeringa fram lovforslag for Stortinget. Norges Bondelag har godt samarbeid med fleire fylkeslag i arbeidet mot innføring av forbodet. – Vi veit at klimaeffekten av eit myrforbod er høgst usikker. I tillegg fekk vi tydeleg bevis på at myrjorda speler ein vesentleg rolle i vår matberedskap sommaren 2018, sidan mange tørkeramma bønder berga seg med å dyrke gras på myrjorda, seier Bjørn Gimming, 1. nestleiar i Norges Bondelag.

ÅRETS LOKALLAG Under Bondelagets årsmøte blei prisen «Årets lokallag 2017» delt ut til Lier Bondelag i Buskerud. Lier Bondelag har over fleire år hatt eit jamt og høgt aktivitetsnivå, og i 2017 arrangerte dei fleire fagkveldar, Open Gard og Bondepub. Dei deltok på ein lokal matfestival, og laga ein informasjons-video om det lokale landbruket. Lier Bondelag er i tillegg aktive i fleire utval som Klimaforum for landbruket, fylkets jordvernallianse og andre lokale foreiningar. Juryen vektla også laget sitt arbeid med verving og målretta innsats for å rekruttere yngre styremedlem. – Det er viktig at vi er i takt med den øvre befolkninga. Då må vi være syn-lege. Meinigmann må forstå bonden og matproduksjonen, uttalte leiar i Lier Bondelag Wiggo Andersen, som syntest det var veldig moro å bli sett pris på.

Lier Bondelag i Buskerud.

1. nestleiar i Norges Bondelag Bjørn Gimming og klimapolitisk rådgjevar Johanne Houge Sæther var til stades under FNs årlege klimaforhandlingar i Katowice i desember. Dei deltok på ei rekkje arrangement og møte om klima og jordbruk, og heldt fleire innlegg på vegne av World Farmers Organization (WFO). Under FNs klimakonvensjon blir det blant anna jobba med eit arbeidsspor som ser på korleis jordbruket kan bli meir robust i møte med klimaendringane og bidra til utsleppskutt innanfor jordbrukssektoren. – Bønder i Noreg og elles i verda merkar klimaendringane på kroppen allereie, vi var der saman med bondelag frå heile verda for å følgje arbeidet som pågår og for å lære av kvarandre, seier Bjørn Gimming.

DELTOK PÅ KLIMATOPPMØTE I POLEN

34 35

NYLANSERING AV godtbondevett.no Gjennom hausten fekk Bondelagets nettside om psykiske helse i landbruket, www.godtbondevett.no, fornya innhald, med blant anna fleire filmar. Temaet er eit viktig område å jobbe med for Norges Bondelag og nettsida er utvikla i samar-beid med Mental Helse Ungdom, Norsk Land- bruksrådgivning, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Landbrukssamvirke, Norges Bygdeung-domslag, Nortura og Ruralis.

Auka fokus på bonden si psykiske helseNorges Bondelag jobbar for å skape ein open dialog rundt psykisk helse hjå bønder, eit tema som framleis er tabubelagt for mange. Det er viktig å sikre at bønder som slit har høve til å få hjelp, noko vi bidrar til gjennom samarbeidet med NLR- HMS. Tørkekrisa sommaren 2018 bidrog til å sette psykisk helse på dagsordenen i landbruket.

Prosjektet «Unge bønders psykiske helse» som er eit samarbeid mellom Norges Bondelag, Mental Helse Ungdom og ei rekkje andre samarbeids- partnarar blei lansert i Landbrukets Hus i Oslo på verdsdagen for psykiske helse. I salen satt blant anna landbruks- og matminister Bård Hoksrud (FrP) og statssekretær Anne Grete Erlandsen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet.

5 RÅD FOR - GOD BONDEHELSE -

Ta et morgenmøte med deg selvJobb med å strukturere hverdagen.

Plei det sosiale nettverket ditt...også når du ikke trenger det.

Prioriter deg selvFå nok søvn og spis sunt og regelmessig.

Ta pauserDet er lov å holde hviledagen hellig.

Skaff deg kunnskapDet er lov å spørre om råd og tips.

INTERNASJONAL HANDEL - Mercosur og WTO-forumNorges Bondelag arrangerte saman med bondelaga i Canada, Sveits, USA og Ugandas unge bønder ein paneldebatt under WTO sitt årlege opne forum i Genève. Temaet var korleis handel verkar inn på berekraftsmåla til FN. Nestleiar Bjørn Gimming deltok i panelet. Forhandlingane i WTO byrja å ta seg opp igjen mot slutten av året, og det er framleis stort fokus på internstøtte. Meir fokus er flytta over på forhandlingar mellom enkeltland og blokker. EFTA (Sveits, Island, Liechtenstein og Noreg) har rundt 30 frihandelsavtalar, og forhandlar/reforhandlar avtalar med 12 land/blokker. Mest bekymring frå vår side er knytt til forhandlingar med handelsblokka Mercosur, der store landbrukseksportørar som Brasil inngår. Norges Bondelag har skrive brev og hatt lesarinnlegg saman med Handelskampanjen og bønder frå andre EFTA-land, og arrangert møte i Landbrukets Hus om frihandelsavtalar. Vi arrangerte også ope møte med Beat Roosli frå det sveitsiske bondelaget. Norges Bondelag har også delteke i regjeringas referanse- gruppe om Brexit.

Nye reglar for handtering av personopplysningar Den 15. juni 2018 blei lova om behandling av personopplysningar, også kalla GDPR (General Data Protection Regulation), gjeldande i Noreg. Ein personopplysning er eikvar form for opplysning som kan identifisere ein person og gjeld både digitale og manuelle register. Det er gjort eit omfattande arbeid med å gjennomgå all behandling av personopplysningar som skjer i organisasjonen, og det er laga eigne rutinar for korleis tilsette og tillitsvalde skal forhalda seg til regelverket. Det er også utarbeida ein eigen person- vernerklæring som er publisert på nettsida vår, bondelaget.no.

– Som interesseorganisasjon med meir enn 63.000 medlemmar er det avgjerande at våre medlemmar og samfunnet elles har tillit til behandlinga vår av personopplysningar, seier IT-sjef i Bondelaget Terje Lystad.

ASKELADDENÅrets Askeladd 2018 blei Fredrik Bye (27) fra Levanger i Trøndelag. Han driv som landbruksfilmskapar. Askeladdprisen er eit samarbeid mellom Norges Bondelag og Landkreditt som blir delt ut til unge etablerarar på bygdene.

– Eg er overraska, glad og takknemleg over å vinne Askeladdprisen. Det gir meg guts til å fortsetje vidare framover, seier Fredrik Bye, som

legg til at det er artig at juryen har valt ein annleis og mindre tradisjonell vinnar enn tidlegare.

I grunngjevinga for prisen trakk juryen spesielt fram Byes visuelle måte å vise landbruket på, og hans evne til å fortelje ei historie om land-bruket til ei breitt samansett målgruppe. Bye har bl.a. laga filmar på oppdrag for Nord-Trøndelag Bondelag og den globale reiselivsorganisasjonen Adventure Travel Trade Association.

36 37

Nye fylke i Noreg – organisasjonsprosess

i Norges Bondelag Stortinget har etter ei langvarig tau-trekking mellom dei politiske partia, bestemt at Noreg skal bestå av 11 fylke frå 2020. Styret i Norges Bondelag har vore opptekne av å ikkje vere på- drivarar i sentrali- seringsprosessar. Likevel må Norges Bondelag aktivt ta stilling til ei fram- tidig fylkesinndeling

og sikre at vi har ein organisasjonsstruktur som er hensiktsmessig for det næringspolitiske og organi-satoriske arbeidet vårt.

Desember 2017 nedsette styret eit utval som skulle vurdere ei eventuell tilpassing av organisasjonen Norges Bondelag til den nye fylkesinndelinga. Utvalet bestod av representantar for styret, fylkes- leiarane og organisasjonssjefane, og blei leia av styremedlem Einar Frogner. Utvalet utforma følgjande målsetjing for arbeidet sitt: Eit kraftfullt bondelag med bonden og medlemmene i fokus.

Utvalet vog to viktige forhold opp mot kvarandre i prosessen: Det at Bondelaget skal vere ein tung

næringspolitisk aktør i dei nye fylka, samstundes som lokallaga og organisasjonen skal bli ivaretatt på ein best mogleg måte. Utvalet var også opptatt av at organisasjonen skulle få anledning til å bli høyrt i prosessen, og det blei difor køyrt ein open innspelsrunde på våren, og ein høyringsrunde til fylkeslaga på hausten.

Utvalet sin hovudkonklusjon er at organisasjonen Norges Bondelag skal tilpasse seg dei nye fylkes-grensene, slik at Norges Bondelag skal bestå av 10 fylkeslag. Det må gjerast endringar og tilpassingar i organisasjonen for best mogleg å legge til rette for dette. Blant anna er det forslag om større valfridom i fylkesårsmøta og fylkesstyra sin storleik, endringar i samansetninga av representantskapet og av årsmøtet i Norges Bondelag. Prosessen er foreslått gjennomført innan 1. april 2021.

Utvalet foreslår også at det blir sett i gang eit arbeid for å vitalisere lokallagsarbeidet, for å sikre god samhandling mellom alle ledd i organisasjonen, også etter at fylkessamanslåingar er gjennomført.

Utvalet sine forslag skal behandlast i fylkesårsmøta og representantskapet i Norges Bondelag, før styret avgjer si innstilling overfor årsmøtet i Norges Bondelag. Endeleg vedtak og eventuell lovendring blir fatta i Norges Bondelag sitt årsmøte juni 2019.

Einar Frogner, styremedlem i Norges Bondelag.

38 39

kunnskap om organisasjonen og organisasjons- arbeid, seier Trond Bjørkås, nestleiar i Nordland Bondelag og kursdeltakar.

Som lokallagstillitsvalt er det mykje å setje seg inn i, både praktisk og politisk. Kunnskap om politikk og fag er viktig, men minst like viktig er kunnskapen som gjer at kvardagsbondelaget fungerer godt som eit demokratisk organ, sosial møteplass og som ombod for landbruket på lokalt plan.

– Kursa vi har hatt i Nordland har vore lærerike for alle, gode debattar og engasjerte deltakarar. I tillegg til at dei får opplæring i korleis organisasjonen fungerer og arbeidet dei er valt til i lokallaget, opplever ein ofte kurset også som inspirasjon, påfyll og ein ny giv til lokallagsarbeidet. Eit anna aspekt er at styremedlemmene møtest, dei knyter kontaktar og fangar opp tips som dei tar med seg heim til sine lokallag.

Lokallagsskulen, som er namnet kurstilbodet har fått, er meint å gi grunnleggjande kunnskap om

begge desse aspekta og byggje kunnskap om eigen organisasjon. Kurset skal gi ein introduksjon til verktøya og det praktiske arbeidet i lokallaget, deltakarane skal få oversikt over arbeidsåret i Norges Bondelag på alle nivå, og ein grunnlegg-jande innføring i bondelaget sitt næringspolitiske arbeid og kommunikasjonsarbeid. Kunnskap om bondelaget sin bakgrunn og historie står også på programmet.

– Det er eit etterlengta og supert kurs alle burde delta på, avsluttar Trond.

I 2018 har målet vore at alle lokaltillitsvalde i Bonde- laget skal ha fått sjans til å delta på kurset. For framtida skal kurset vere eit tilbod om grunnleggande organisasjonsopplæring som blir tilbydd alle nye lokallagstillitsvalde i bondelaget som eit introduksjons- kurs. Det vil også være høve til å delta for andre som ønsker det. Det å oppretthalde ein sterk og slagkraftig organisasjon er eit kontinuerleg og langsiktig arbeid, og Lokallagsskolen vil vere ein viktig brikke i dette arbeidet.

Lokallagsskulen – Bondelaget satsar på tillitsvalt-

opplæring landet rundt

Lokallaga og dei lokalt tillitsvalde utgjer grunnfjellet i organisasjonen Norges Bondelag. Med om lag 520 lokallag er Norges Bondelag ein slagkraftig organisasjon, som er til stades landet rundt og i nær sagt alle kommunar, med eit apparat av tillitsvalde som mange kan misunne oss. Eit slikt apparat må ein vedlikehalde kontinuerleg. I 2017 bestemte difor styret i Norges Bondelag seg for å satse på å styrke tillitsvaltopplæringa. Resultatet blei eit grunnleggjande organisasjonskurs for lokallagstillitsvalte. I 2018 ble det arrangert 50 kurs over heile landet.

Eit av fylka som arrangerte kurs i 2018 var Nordland Bondelag, med fire heildagskurs ulike stadar i fylket.

– Det er flott med kursing, det gjer det lettare å drive ein organisasjon når sjølve grasrota har god

Frå lokallagskursa i Nordland.

Brita Skallerud, tidlegare nestleiar i Bondelaget, har vore kurshaldar på mange av kursa.

40 41

Nasjonal vervemånad i Bondelaget

Heile organisasjonen bretta opp ermane under nasjonal vervemånad i november. Det resulterte i nesten 700 fleire medlemmar!

Medlemsvekst blei vurdert i både tal og prosent, og det beste fylkeslaget blei Nordland Bondelag, med 70 nye medlemmar (2,5 % vekst).

– Dette var moro, og er eit resultat av at vi i Nord-land har prioritert medlemsverving, seier fylkesleiar Ståle Nordmo.

Fylkeslaget har eit eige verveutval og i november hadde fylket eit eige vervekurs.

– Verveutvalet har jobba godt, og det skal vi halde fram med. I 2019 er planen å verve meir gjennom heile året, seier Nordmo.

Nordland Bondelag kan be inn til fin middag, premien dei kjempa om var nemleg eit besøk av Bondelagskokken.

På andre og tredje plass blant fylkeslaga finn vi Akershus Bondelag med 96 nye medlemmar (vekst på 1,8 %) og Østfold Bondelag med 77 nye med-lemmar (1,6 %).

52000

54000

56000

58000

60000

62000

64000

66000

68000

70000

1989

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

Medlemsutvikling i Norges Bondelag

Ståle Nordmo, fylkesleiar i Nordland Bondelag.

– De fleste medlemmene er godt nøgd med medlem- skapet sitt i Bondelaget. 83,4% seier dei totalt sett er tilfreds eller svært tilfreds med medlemskapen, tilsvarande tal for medlemskartlegginga 2017 var 72,5%. Yngre medlemmar er generelt mest nøgd.– Medlemmene blei spurt om dei viktigaste grunnane

til at dei er medlem. Alternativa Bondelaget er min fagorganisasjon, eg vil støtte Bondelagets politiske arbeid og eg vil støtte norsk matproduksjon var viktigare enn gode medlemsfordelar og juridisk hjelp.

– Kartlegginga viser at lokallaga er svært viktige for at medlemmene skal ha utbytte av medlemskapet sitt. Omtrent halvparten av dei som svarte har deltatt på arrangement i lokallaget i løpet av det siste året, og lokallaget er ein av dei viktigaste kjeldene til informasjon frå Bondelaget. 62,9% er heilt samd i påstanden «Eg føler meg velkommen i lokallaget mitt».

– 84% av dei som svarte meinte at det å byggje landbruket sitt omdømme er det viktigaste Bonde- laget arbeider med. 77,7% svarte næringspolitikk og 26,4% medlemsfordelar.

– 74,1% svarer Ja på spørsmål om dei er medlem i Bondelaget om 5 år (70,4% i 2017).

Organisasjonssjef i Bondelaget, Astrid Solberg, er stolt av og glad for at så mange er nøgde med medlemskapen, og at det er en tydeleg framgang frå to år tilbake.

– Vi takkar for at så mange har svart, det er viktig for oss at medlemmene våre gir oss tilbakemelding på jobben vi gjer, seier Solberg. Nå startar jobben med å følge opp innspela vi har fått.

MedlemskartleggingFor å finne ut meir om korleis medlemmene ser på arbeidet som blir gjort i Norges Bondelag og få innspel til forbetringar, blei det i desember 2018

sendt ut ei medlemskartlegging til medlemmene våre. 25 prosent av medlemmene svarte på kartlegginga.

42 43

Endring 2017-2018

Fylke 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Antall Prosent

ØSTFOLD 4 588 4 656 4 685 4 812 4 884 4 902 18 0,4 %

AKERSHUS 4 891 4 942 5 057 5 231 5 344 5 350 6 0,1 %

HEDMARK 5 330 5 410 5 488 5 577 5 644 5 644 0 0,0 %

OPPLAND 5 508 5 559 5 554 5 571 5 649 5 589 -60 -1,1 %

BUSKERUD 3 756 3 770 3 827 3 891 3 895 3 861 -34 -0,9 %

VESTFOLD 3 155 3 176 3 185 3 190 3 200 3 201 1 0,0 %

TELEMARK 1 677 1 667 1 670 1 712 1 711 1 722 11 0,6 %

AUST-AGDER 935 955 957 964 1 044 1 024 -20 -1,9 %

VEST-AGDER 1 170 1 162 1 169 1 206 1 172 1 185 13 1,1 %

ROGALAND 6 350 6 377 6 446 6 567 6 543 6 404 -139 -2,1 %

HORDALAND 3 634 3 649 3 724 3 826 3 829 3 785 -44 -1,1 %

SOGN OG FJORDANE 3 780 3 751 3 755 3 739 3 811 3 797 -14 -0,4 %

MØRE OG ROMSDAL 3 334 3 323 3 307 3 314 3 293 3 260 -33 -1,0 %

SØR-TRØNDELAG 4 238 4 225 4 226 4 270 4 282 4 219 -63 -1,5 %

NORD-TRØNDELAG 5 072 5 090 5 063 5 039 5 058 5 026 -32 -0,6 %

NORDLAND 2 809 2 842 2 806 2 836 2 885 2 875 -10 -0,3 %

TROMS 907 927 942 919 913 915 2 0,2 %

FINNMARK 325 346 379 426 412 407 -5 -1,2 %

Norges Bondelag 0 0 0 0 3 1 -2 -66,7 %

Sum 61 459 61 827 62 240 63 090 63 572 63 167 -405 -0,6 %

MEDLEMSUTVIKLING Norges Bondelag hadde ved utgangen av fjoråret 63.167 medlemmar, og fekk ein liten medlems- nedgang på 405 medlemmar eller 0,6 % i 2018.

Norges Bondelag fekk 2.792 nye medlemmar i 2018, dette var 795 færre nye medlemmar enn i 2017. Blant lyspunkta i statistikken, finn vi auka nyrekruttering av bruksmedlemmar, og færre ut-melde bruksmedlemmar samanlikna med 2017.

Østfold, Akershus, Vestfold, Telemark, Vest-Agder og Troms er fylka med medlemsvekst, mens Hedmark har nøyaktig same medlemstal som ved utgangen av 2017.

Østfold fekk ein medlemsvekst på 18 medlemmar og var det fylket med størst vekst i talet på med-lemmar. Vest-Agder hadde størst prosentvis vekst med 1,1 %.

Medlemssamansetninga har endra seg slik at det er blitt 154 færre personlege medlemskap og 252 færre bruksmedlemskap i Norges Bondelag i løpet av 2018. Finnmark og Vest-Agder hadde ei auke i talet på bruksmedlemmar frå 2017 til 2018.

Landbruksdirektoratet opplyser at det er om lag 800 færre søkjarar av produksjonstilskot frå 2017 til 2018, ein nedgang på 2,1 %. Sett i forhold til nedgangen i mengda bruk i Noreg, aukar Norges Bondelag sin del av mottakarar av produksjonstil-skot. Norges Bondelag organiserer om lag 60 % av søkjarane av produksjonstilskot.

• Norges Bondelag hadde 63 167 med-lemmar ved utgangen av 2018. Dette er 405 færre medlemmar enn ved utgang av 2017, tilsvarande 0,6%. Det er det nest høgaste medlemstalet sidan 1997.

• Nasjonal vervemåned fekk nesten 700 medlemmar i november.

Det lokallaget som verva flest medlemmar ut frå ein totalvurdering i tal og prosent, var Sirdal Bondelag i Vest-Agder. Motoren i verve-arbeidet er lokallagsleiar Tor Arne Liland. Han verva eigenhendig 22 av de 25 medlemmene som kom inn løpet av månaden. Det gav ein medlemsvekst på heile 31,2 %.

– Dette var ei gledeleg overrasking, seier Tor Arne Liland. Sirdal Bondelag bidrar aktivt på bygdedagar og andre arrangement i kommunen, og har eigne samlingar for medlemmene.

– Nå passerer vi hundre medlemmar, og det er mange som er flinke til å stille opp når vi har arrangement, fortel Liland.

I tillegg til at Sirdal Bondelag vant vervemånaden, blei lokallagsleiar Liland årets vervar i Bondelaget 2018. I løpet av året skaffa han 42 nye medlemmar til organisasjonen. Han har sjølvsagt nokre vervetips:

– Dei fleste medlemmene vervar eg med mobil- telefonen. Det går raskare sånn, og det er sjeldan nokre seier nei når eg ber dei melde seg inn i denne fantastiske organisasjonen.

– Det finst sjølvsagt mange flotte og imponerande dataprogram på marknaden, men sånt ligg ikkje for meg. Eg brukar den gamle metoden med blyant og viskelêr, så noterer eg namn og adresse på baksida av siste utgåva av Norsk Ukeblad. Når eg har ei god liste med nye namn, så ringer eg dei inn til Turid på kontoret, ho ordnar resten.

– Mange legg merke til at Bondelaget gjer mykje positivt, både lokalt og nasjonalt. Eg legg heller ikkje skjul på at Bondelaget gjer mykje positivt for bygdene våre. I mange tilfelle kan ein takke nettopp Bondelaget for at det er lys i vindauga, at det er liv i nærbutikken og at det framleis er liv og busetting på landsbygda, seier Liland.

Premien for beste lokallag i vervekampanjen var ein tur til Oslo i 2019 med fagleg og sosialt innhald. Gjengen frå Sirdal Bondelag fekk mellom anna møte leiar Lars Petter Bartnes, ass. generalsekretær Sigrid Hjørnegård og organisasjonssjef Astrid Solberg.

På andre og tredje plass blant lokallaga kom Hurdal Landbrukslag i Akershus med 10 nye medlemmar (13,7% vekst), og Eidsberg i Østfold med 28 nye medlemmar (5,4 % vekst).

Beste lokallag i Nasjonal vervemånad og

Årets vervar 2018

44 45

LeiarBartnes Lars Petter LeiarNestleiararGimming Bjørn 1. nestleiarHaugen Frøydis 2. nestleiarMedlemFrogner Einar MedlemRøyneberg Arnstein MedlemUsland Birte MedlemJohansen John-Erik Skjellnes MedlemDolmseth Nils Asle MedlemSund Merethe MedlemØsterås Arne Elias MedlemKrageberg Ellen MedlemDombu Tora Voll MedlemVaramedlemFjelltveit Bodhild 1. varamedlemAas-Eng Erling 2. varamedlemSkjervøy Audun 3. varamedlemOrdførarAasen Arne Magnus OrdførarMjølnerød Martha Irene Varaordførar

Tillitsvalde i styret 2018/2019Styret i Norges Bondelag

Thor Johannes Rogneby Leiar

Berit Ullestad Medlem

Kari Sigrun Lysne Medlem

Bjørn GimmingMedlem frå styret i Norges Bondelag

Randi Hokland Medlem

Katrine Hesnes Jarnes Medlem

Ola Sunde Medlem

Kristin Bue Jahn Konsultativt medlem

Harald Buttedahl Konsultativt medlem

Per Harald Agerup Sekretær

Grøntutvalet

Oversikt over utval

Hans Edvard Torp Leiar

Einar FrognerMedlem frå styret i Norges Bondelag

Kjetil Aandstad Konsultativt medlem

Ole Hans Unelsrød Medlem

Anna Nergaard Rathe Medlem

Arne Elias Østerås Konsultativt medlem

Oddvar Mikkelsen Medlem

Elin Marie Haga Stabbetorp Sekretær

Kornutvalet

Styret sine fagområde og styreverv

Navn Fagområde Styreverv

Lars Petter Bartnes • Jordbruksforhandlingane • Maktforholda i verdikjeda for mat• Marknadsordningane• Forsikringar• Overordna politiske prosessar

• Omsetningsrådet• Norsk Landbrukssamvirke

Bjørn Gimming • Internasjonalt • Grøntutvalet • Kontraktdyrkarane• Klima • Energi• Bioøkonomi• Revisjon av gjødselforskrifta• Skog

• Matmerk• Landbrukets klimaselskap SA

Frøydis Haugen • Medlemsverving og rekruttering • Mjølk • Velferd • Utdanning • Jordvern • Lokalmat/Utviklingsprogrammet• Likestilling• HMS• Nasjonalt Fagkompetansesenter for Landbrukshelse

• AMU (arbeidsmiljøutvalet)• Studieforbundet (SNS)• NUGF/NRFG

(fagskuleutvalet)

Einar Frogner • Bistand • Kornutvalet • Rovdyr • Opplæring av styremedlemmene • Organisasjonsprosess ifbm. Regionreforma

• Tun Media• Landbrukets Dataflyt AS • Ruralis

John-Erik Skjelnes Johansen

• Rovdyr• Inn på tunet-utvalet• Mjølk• Organisasjonsopplæring for lokallagstillitsvalde• Aksjonsutvalet

Sigurd Enger Leiar

Anne Kristin Rossebø Medlem

Gunnar Alstad Medlem

Jan Idar Haugen Medlem

Frode Handeland Medlem

Birte UslandMedlem frå styret i Norges Bondelag

Hans Edvard Holtung Medlem

Mette Pedersen Anfeltmo Medlem

Inger Johanne Sikkeland Sekretær

Finn Erlend Ødegård Sekretær

Miljø- og kvalitetsutvalet Inn på tunet-utvalet

Hege Merethe Lindstrøm Leiar

Jan Halvor Høidalen Medlem

Ingunn Sigstad Moen Medlem

Henriette Sunde Medlem

Siri Ingeborg Bruem Konsultativt medlem

Marita Aanekre Medlem

Nina Ansethmoen Konsultativt medlem

John-Erik Skjellnes JohansenMedlem frå styret i Norges Bondelag

Amund Johnsrud Sekretær

46 47

Navn Fagområde Styreverv

Arnstein Røyneberg • Grovfôr • Grunneigarrettar – eigedomsregelverk• Skatt • Forsking• Gris• Kraftfôr• Fjørfe

• Fondet for forskingsmidlar over jordbruksavtalen

• Fondet for forskingsavgift på landbruksprodukt

• Agri Analyse

Birte Usland • Økologisk landbruk• GMO• Dyrevelferd• Trygg mat og dyrehelse• Norsk Landbruksrådgiving• Tryggere sammen • Velferd og likestilling• Landbrukets Brannvernkomite• Miljø- og kvalitetsutvalet• Landkreditt• Organisasjonsopplæring for lokaltillitsvalde

• NORSØK• Norges Bygdeungdomslag• Nei til EU• Debios komité for upartiskhet

Bodhild Fjelltveit • Sau/geit (beitenæring)• Organisasjonsprosessen ifbm. regionreforma

• Norges Bygdekvinnelag • Norske Lakseelver

Arne Elias Østerås • Norske Felleskjøp• Kornutvalet• Felleskjøpet Agri

*

Nils Asle Dolmseth • Tine *

Merethe Sund • Nortura *

Ellen Krageberg • Norges Bygdekvinnelag *

Tora Voll Dombu • Norges Bygdeungdomslag *

Arne Magnus Aasen • Ordfører

Fylkesleiarane i Norges Bondelag

Finnmark Bondelag Grete-Liv Olaussen

Troms Bondelag Svein Olav Thomassen

Nordland Bondelag Ståle Andreas Nordmo

Nord-Trøndelag Bondelag Borgny Kjølstad Grande

Sør-Trøndelag Bondelag Kari Åker

Møre og Romsdal Bondelag Oddvar Mikkelsen

Sogn og Fjordane Bondelag Anders Felde

Hordaland Bondelag Kjetil Mehl

Rogaland Bondelag Marit Epletveit

Vest-Agder Bondelag Tor Erik Leland

Aust-Agder Bondelag Knut Erik Ulltveit

Telemark Bondelag Aslak Snarteland

Vestfold Bondelag Thorleif Müller

Buskerud Bondelag Egil Chr. Hoen

Oppland Bondelag Kristina Hegge

Hedmark Bondelag Erling Aas-Eng

Akershus Bondelag Sigurd Enger

Østfold Bondelag Svend Arild Uvaag

* Deltar ikkje i faste representasjonsoppdrag fordi dei har styreverv i egne organisasjonar.

Norges BondelagTilsette totalt: 19 (19 årsverk)

Bondelagets Servicekontor ASTilsette totalt: 100 (92,5 årsverk) Tilsette sentralt sekretariat: 49 (46,1 årsverk)Tilsette ved fylkeskontora: 51 (46,4 årsverk)

Tilsette ved hovudkontoret

LeiingGeneralsekretær: Per SkorgeAss. generalsekretær: Sigrid Hjørnegård (frå 2.5.18) Leiargruppa består av generalsekretær, ass. generalsekretær, næringspolitisk sjef, ass. nærings-politisk sjef, administrasjonssjef, organisasjons- sjef, kommunikasjonssjef og sjef for avdelinga for rekneskap og juridisk service. Styresekretæren er sekretær for leiargruppa.

AdministrasjonsavdelingaAdministrasjonssjef: Jardar E. Flaa (til 30.4.18), Arild Bustnes (frå 1.6.18)

Seksjon for personell og serviceteamPersonal- og driftssjef: Catharina B. AndersenRådgjevarar: Cato Ørsal og Unni Wolden Staver Førstekonsulentar: Mona Sandnes, Inger Sletmoen og Terje BenjaminReinhaldsansvarleg: Bjørg Fjeld

ØkonomiseksjonenØkonomisjef: Bjørn H. Lønnum (til 21.2.18)Rådgjevarar: Ewa Lorentzen, Solveig Weser Kvidal og Tove M. Wahl

Seksjon for IKT og arkivIT-sjef: Terje LystadRådgjevarar: Tom Hannigan, Atle Johannesen og Berit Johnsen (arkivansvarleg)

OrganisasjonsavdelingaOrganisasjonssjef: Astrid SolbergStyresekretær: Åse Berit Valle Seniorrådgjevar: Inger-Johanne SikkelandRådgjevarar: Andreas Lunder, Gunn Mari Galleberg, Inger Johanne Sveen, Maren Løvstad Kjølberg og Elise Larsen Prosjekt Bybonde: Andreas Capjon

KommunikasjonsavdelingaKommunikasjonssjef: Lise Boeck Jakobsen Seniorrådgjevarar: Inger Johanne Sæterbakk (til 28.9.18) og Anne C. Wangberg Rådgjevarar: Guro Bjørnstad, Ole Marius A. Sandmo (permisjon til 29.7.18), Elisabeth Sæther og Siv Iren Åmodt Moe (frå 1.12.18)

Avdeling for rekneskap og juridisk service (RJS)Avdelingssjef: Arnstein TveitoAdvokat /juridisk sjef: Erlend S. Daling

Advokat/fagsjef forsikring: Aina BratlieAdvokat/fagsjef skatt: Mari C. Gjølstad Advokat/fagsjef kurs: Jan Bangen (frå 1.8.18)Seniorrådgjevar: Knut Andresen (til 28.2.18)Advokatar: Alfred Schøyen, Ole Jacob Helmen (til 31.8.18), Kristin B. Eid, Karoline A. Hustad, Marta Melby, Elise Midling-Hansen (frå 1.4.18) og Sem Gudbrand Varhaug Søberg (frå 3.9.18)Rådgjevarar: Elling Bjerke, Sigurd Løland, Jon Sigurd Tuset, Liv Ellen Fischer, Pål Arne Oulie og Gry-Heidi Ruud-Wethal

Næringspolitisk avdelingNæringspolitisk sjef: Arild Bustnes (til 1.6.18), konstituert Margrete Nøkleby (frå 1.6.18)Ass. næringspolitisk sjef: Anne Thorine Brotke (foreldrepermisjon frå 25.4.18)Seniorrådgjevarar: Finn Erlend Ødegård, Harald Velsand, Per Harald Agerup, Anders Huus, Hildegunn Gjengedal, Amund Johnsrud, Toril Wikesland og Anja F. Lillehaug Rådgjevarar: Elin Marie Stabbetorp, Kari Marte Sjø-vik, Svein Guldal og Johanne Sæther Houge (frå 2.5.18)

Tilsette i Norges Bondelag

48 49

AkershusOrganisasjonssjef: Vidar KapelrudRådgjevarar: Anders Klaseie, Simen Solbakken og Eline Stokstad Oserud (frå 13.8.18)Førstekonsulent: Anette Isaksen (til 30.4.18)

ØstfoldOrganisasjonssjef: Mina M. Johansen Rådgjevar: Heidi Kirkeby Førstekonsulent: Ida Marie Strekerud

HedmarkOrganisasjonssjef: Margrete Nøkleby (til 31.5.18), konstituert Guro Breck (frå 1.6.18) Rådgjevar: Guro Breck (til 30.5.18), Mona Solum Gjestvang (vikar frå 1.6.18)Førstekonsulent: Anne Rustad

OpplandOrganisasjonssjef: Ola RåbølRådgjevar: Astrid Simengård Førstekonsulent: Jorunn Løvdal

BuskerudOrganisasjonssjef: Wenche Redzepi Seniorrådgjevar: Ole Andreas Lilloe-OlsenRådgjevarar: Sissel R. Waaler og Eldor Bjerke VestfoldOrganisasjonssjef: Elin Røed Rådgjevar: Amund KindFørstekonsulent: Elisabeth Larsen

TelemarkOrganisasjonssjef: Jan ThorsenRådgjevar: Turid Stalsberg

AgderOrganisasjonssjef: Finn Aasheim Rådgjevar: Øystein MoiFørstekonsulent: Turid Breistøl

RogalandOrganisasjonssjef: Olav SandeRådgjevar: Marianne O. Bø og Are H. Braaten Førstekonsulent: Ruth Soma

HordalandOrganisasjonssjef: Lars Peter TauleRådgjevarar: Geir Totland og Maria M. SkjoldBybonde: Ida Kleppe (frå 01.11.2018)

Sogn og FjordaneOrganisasjonssjef: Merete StøfringRådgjevar: Birgitte Bjaanes (foreldrepermisjon til 31.8.18) Førstekonsulent: Marita Skeie

Møre og RomsdalOrganisasjonssjef: Arnar Lyche Rådgjevarar: Arild Erlien og Rose BergslidFørstekonsulent: Atle Frantzen

Sør-TrøndelagOrganisasjonssjef: Jon Gisle VikanRådgjevar: Berit SølbergFørstekonsulentar: Anne K. Føll og Gunn I. Stokke (permisjon til 31.10.19)

Nord-TrøndelagOrganisasjonssjef: Ailin Wigelius Rådgjevarar: Brita Buan, Leif Hjulstad (vikar til 1.6.19) og Marit Haugen (permisjon til 30.4.19)Prosjektleiar: Ove Magne Gundersen (fast frå 01.09.2018)

NordlandOrganisasjonssjef: Geir Jostein SandmoRådgjevarar: Vidar Bentsen, Grete N. Kvavik (til 28.2.18) og Tove Mosti Berg (frå 7.3.18)Førstekonsulent: Linda M. B. NordlieProsjektkoordinator: Signe H. Pedersen (til 31.12.19) og Bjørn Erik Normann Moe (frå 1.9.18)

TromsOrganisasjonssjef: Unni H. Andreassen Rådgjevar: Ajna NystadFørstekonsulent: Anita Skånhaug

FinnmarkOrganisasjonssjef: Terje Balandin

Tilsette på fylkeskontora

50 51

52 53

54 55

56 57

58 59

60 61

62 63

64 65

66 67

68 69

70 71

72 73

74 75

76 77

78 79

80 81

82

Layout og trykk: Flisa Trykkeri AS