Sakliste Gausdal kommune · Ingunn Myklebø og Roar Paulsrud, Karjolvegen 27, 2319 Hamar Søknad innvilget. Sak 10/11 Side 7 av 39 TILLATELSE TIL BRUKSENDRING FRA HELÅRSBOLIG TIL

Sakliste

Gausdal kommune

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL.

Planutvalget Formannskapssalen 04.02.2011 13.00

SAKER TIL BEHANDLING:

Sak 9/11

REFERATSAKER PLANUTVALGET DEN 04.02.2011

Sak 10/11

DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET 04.02.2011

Sak 11/11

REGULERINGSENDRING FOR VIKNEKJØLEN HYTTEFELT -

PLANPROGRAM

Sak 12/11

REGULERINGSPLAN FOR KALKBRUDDET I FORSETSETERLIA -

PLANPROGRAM

Sak 13/11

FORELING AV RAMMER 2011-TEKNISK ENHET

Sak 14/11

KLAGE PÅ PÅLEGG OM TILKNYTNING TIL KOMMUNALT

VANNLEDDNINGSNETT FOR EIENDOMMEN SOLHAUGEN GNR.

166 BNR. 5.

Sak 15/11

TILLATELSE TIL TILTAK - REVIDERTE TEGNINGER FOR

PÅBYGG/TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG SAMT

OPPFYLLING AV TOMT PÅ GNR 131 BNR 21 I FOLLEBU.

TILTAKSHAVER; ØYVIND TORGERSEN.

Sak 16/11

KLAGEBEHANDLING - SØKNAD OM INNGJERDING AV G/BNR

224/153 OG 154, SLETTALYKKJA 23, 25, 27 OG 29 I

REGULERINGSPLAN FOR BOKSTAD SETER M.M.

TILTAKSHAVER; HELENE SUNDT / CHRISTIAN SUNDT

Sak 17/11

RANDULF MØLLERLØKKEN, LILLEHAMMER - SØKNAD OM

TILLATELSE TIL OPPFØRING AV ANNEKS PÅ PÅ G/B/FNR

238/1/48 VED DOKKVATNET I GAUSDAL STATSALMENNING.

Sak 18/11

BRUKSENDRING AV EIENDOMMEN "BRUVANG 2" G/BNR 205/67,

BRUVANGSVEGEN 2 I ØSTRE GAUSDAL

Sak 19/11

ROGER SOLBERG, DAL- SØKNAD OM RIVING OG

GJENOPPFØRING AV HYTTE G/BNR 238/1/256 VED GRYTSAGA I

GAUSDAL VESTFJELL.

Sak 20/11

UNDIS H KALLUM, OSLO- KLAGE PÅ AVSLAG VEDR. STABBUR

PÅ G/BNR 109/45 I ESPEDALEN.

Sak 21/11

RANDI OG ARNE KVÆKEN, RIDABU- KLAGE PÅ

BYGGETILLATELSE PÅ HYTTE PÅ G/BNR 155/111 PÅ

SKEIKAMPEN HYTTEGREND. TILTAKSHAVER ARNE OG ELI

WIIK.

Sak 22/11

JØRA BYGG AS- SØKNAD OM GODKJENNING AV CINDERELLA

FORBRENNINGSTOALETT G/BNR 108/5/41 I WIEGAARD SKOG

TILTAKSHAVER: ØIVIND GULLICHSEN

Sak 23/11

INGEBORG SEIELSTAD, Ø. GAUSDAL- SØKNAD OM TIILBYGG

TIL HYTTE PÅ G/BNR 225/382, SEGALSTADSETERVEGEN 382.

Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til

servicetorget, tlf. 61 22 45 92. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling.

Saker unntatt offentlighet blir utsendt til medlemmene. Varamedlemmer som blir innkalt må

selv henvende seg til servicetorget for å få tilsendt disse.

Gausdal, 26.01.2011

Jan Erik Kristiansen

Leder

Egil O. Murland

Enhetsleder

Gausdal kommune 3

Side 3 av 39

Ark.: Arkivsaksnr.: 11/89

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO:

9/11 Planutvalget 04.02.2011

Saksbehandler: Wenche Iverstuen

REFERATSAKER PLANUTVALGET DEN 04.02.2011

Vedlegg: Ingen

1. Status drift og anlegg – Teknisk enhet.

2. Orientering: Endring av gebyrsats for bruksendring fra bolig til hytte.

3. Orientering: Søknad om rammetillatelse for tilbygg til Gausdal vdg.. skole og

idrettshall.

Rådmannen foreslår at det gjøres følgende

vedtak:

Referatsakene tas til etterretning.

Gausdal kommune 4

Side 4 av 39

Ark.: Arkivsaksnr.: 11/85



Saksbehandler: Wenche Iverstuen

DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET 04.02.2011

10/1531 12.11.2010 DS 418/10 TEK//BJNY GNR 225/102

Gausdal kommune Søknad innvilget

TILLATELSE TIL TILTAK – OMBYGGING OG BRUKSENDRING AV

BOLIG OG GARASJE TIL AMBULANSESENTRAL PÅ GNR/BNR 225/102,

BAKLIVEGEN1481 VED SEGALSTAD BRU. TILTAKSHAVER GAUSDAL

KOMMUNE

10/1659 07.12.2010 DS 427/10 TEK//JOST GNR 132/85

Advokatfirma Thallaug, v/Bergsvein Træthaug, Postboks 354, 2602

Lillehammer Søknad innvilget

TILLATELSE TIL FYLLING PÅ G/BNR 132/85 KORNHAUG –

TILTAKSHAVER KORNHAUG GJESTEGÅRD

10/1613 28.12.2010 DS 428/10 TEK//BJNY GNR 34/63

Cate Nyvoll, Flatavegen 4, 2653 Vestre Gausdal Søknad innvilget

TILLATELSE TIL TILTAK - RIVING AV EKSISTERENDE OG OPPFØRING

AV NY INNEBYGD VERANDA PÅ G/BNR 34/63, FLATVEGEN 4 I FORSET.

TILTAKSHAVER; CATE NYVOLL

10/1603 28.12.2010 DS 429/10 TEK//SMBR GNR 132/163

M. Traaseth Holding AS, Jon Kvisberglien og Kent B. Brattås,

Heggesvevegen 20, 2656 Follebu Søknad innvilget

TILLATELSE TIL FRADELING AV TRE TOMTER FRA G/BNR 132/163

PRESTÅKERVEGEN 5 I HEGGEN BOLIGFELT

11/5 04.01.2011 DS 1/11 LAND//TOMO K01

Gausdal Maraton, v/Kai Roger Bårdseng, 2653 . Gausdal Søknad innvilget

GAUSDAL MARATON - ENDRING AV TRASE GRUNNET LITE SNØ

10/1530 04.01.2011 DS 2/11 TEK//SMBR GNR 131/45

Skogvang Eiendom AS, Pb 34, 2656 Follebu Søknad innvilget

TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV TILBYGG TIL

BUTIKKLOKALE FOR KIWI I FOLLEBU PÅ G/BNR 131/45,

HOLSBAKKAN 2. TILTAKSHAVER: SKOGVANG EIENDOM

10/1392 04.01.2011 DS 3/11 TEK//BJNY GNR 210/35

Arne og Anne Jensen, Pareliusvegen 1c, 1177 Oslo Søknad innvilget

TILLATELSE TIL TILBYGG, INNBYGGING AV VERANDA PÅ G/BNR

210/35 PÅ SKEI - TILTAKSHAVER ARNE OG ANNE JENSEN

10/1123 06.01.2011 DS 4/11 TEK//GUAA 223 Q15

Sigmund Kraabøl, 2653 V. Gausdal Søknad avslått

Sak 10/11

Side 5 av 39

SØKNAD OM TILSKUDD TIL VEDLIKEHOLD AV PRIVATE VEGER I

GAUSDAL 2010

10/1287 06.01.2011 DS 5/11 LAND//GUHA GNRLG 166/2

Erik Sveen, Treahøgda 652, 2652 Svingvoll Søknad innvilget

GODKJENNING AV NYDYRKING PÅ EIENDOMMEN SKINNERLIEN,

G/BNR 166/2 I GAUSDAL KOMMUNE.

10/1412 10.01.2011 DS 6/11 TEK//BJNY GNR 224/129

Mari Ann og Uno johannessen,Steinbrøttet 4, 2743 Harestua

Søknad innvilget

TILLATELSE TIL TILTAK- OPPFØRING AV HYTTE I SKEI FJELLGREND

G/BNR 224/129 TILTAKSHAVER MARI ANN OG UNO JOHANNESSEN.

10/1391 11.01.2011 DS 7/11 LAND//GUHA GNRLG 206/1

Mette Berg, Lishøgda 270, 2652 Svingvoll Søknad innvilget

GODKJENNING AV NYDYRKING PÅ EIENDOMMEN HOVDE, G/BNR.

206/1 I GAUSDAL KOMMUNE.

10/1407 11.01.2011 DS 8/11 TEK//BJNY GNRE 142/2

Eigil Lunde, Lunde gård, 2656 Follebu Søknad avslått

AVSLAG PÅ SØKNAD OM FRADELING AV TILLEGGSAREAL FRA

G/BNR 142/2 SOM TILLEGGSAREAL TIL BOLIGTOMT G/BNR 142/33 I

KLUFTA.

10/1422 11.01.2011 DS 9/11 TEK//BJNY GNR 224/108

Berit Thallaug og Tor Kjetil Lund,Grønflata 7,2651 ØSTRE GAUSDAL

Søknad innvilget

TILLATELSE TIL TILTAK- GARASJE OG CARPORT G/BNR 224/108

GRØNFLATA 7 TILTAKSHAVER: BERIT THALLAUG OG TOR KJETIL

LUND

10/1395 11.01.2011 DS 10/11 TEK//BJNY GNR 224/3

Skeikampen Pluss AS, Baklivn. 910, 2656 Follebu Søknad innvilget

TILATELSE TIL BYGGING AV GANG- OG SYKKELVEG FORBI SKEIBO

G/BNR 224/3 OG 236/14

10/1688 11.01.2011 DS 11/11 TEK//SMBR GNR 206/13

Cato Bjørnhaug, Lieshøgdvegen 266, 2652 Svingvoll Søknad innvilget

TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV TILBYGG TIL BOLIG PÅ

G/BNR 206/13, LIESHØGDVEGEN 266, SVINGVOLL. TILTAKSHAVER;

CATO BJØRNHAUG.

09/22 12.01.2011 DS 12/11 TEK//GUFO L12 74

Kankerud fjelltak AS v/Egil Rolstad, Maskinvegen 1, 2640 Vinstra

Søknad innvilget

Sak 10/11

Side 6 av 39

DISPENSASJON FOR OPPSTART AV MASSEUTTAK I KANKERUD

FJELLTAK

10/1399 12.01.2011 DS 13/11 TEK//SMBR GNR 210/1

Astrid og Stein Høgsveen, Baklivegen 1934, 2651 Ø. Gausdal

Søknad innvilget

FRADELING AV AREAL FRA G/BNR 210/1 SOM TILLEGGSAREAL TIL

HYTTETOMT G/BNR 210 /29 SAMT GRENSEJUSTERING TIL HTTETOMT

G/BNR 210/38 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR SØR SKEI H1-H3.

08/53 12.01.2011 DS 14/11 TEK//BJNY GNR 169/1

Bjørkekubben DA v/Erik Sveen, Treahøgda 562, 2652 Svingvoll

Søknad innvilget

MELDING OM TILTAK - MIDLERTIDIG BRAKKE OG

VEDPRODUKSJONSANLEGG PÅ GNR 169 BNR 1 I SVINGVOLD..

TILTAKSHAVER; BJØRKEKUBBEN

10/1470 12.01.2011 DS 15/11 TEK//BJNY GNR 133/24

Sten Rønningen, Gausdalsvegen 1013, 2656 Follebu Søknad innvilget

TILLATELSE TIL OPPFØRING AV TILBYGG TIL BOLIG G/BNR 133/24 I

FOLLEBU TILTAKSHAVER STEN RØNNINGEN.

10/1330 12.01.2011 DS 16/11 TEK//BJNY GNR 145/22

Svein Engen, Bøslia 68, 2656 Follebu Søknad innvilget

TILLATELSE TIL TILBYGG TIL BOLIGHUS PÅ G/BNR 145/22 BØSLIA 68

TILTAKSHAVER: SVEIN ENGEN.

10/1645 17.01.2011 DS 17/11 LAND/CAHO GNR V83

Harald Kjernli, 2653 V. Gausdal Søknad innvilget

MELDING OM DELEGERT VEDTAK PÅ SØKNAD OM BYGGING AV

LANDBRUKSVEG BARLUND SKOGSVEG SØKER HARALD KJENLIE

10/1667 17.01.2011 DS 18/11 TEK//SMBR GNR 226/9

Ole Voldbakken, Bruvangsvegen 9, 2651 Ø. Gausdal Søknad innvilget

FRADELING AV PUNKTFESTE NR. 6 FRA G/BNR 226/9 INNENFOR

REGULERINGSPLAN FOR SVARTTJERNLIA NORD

10/1727 18.01.2011 DS 20/11 TEK//SMBR GNR 96/8

Anne Ingebjørg Bækken, Åsenvegen 6, 2657 Svatsum Søknad innvilget

TILLATELSE TIL BRUKSENDRING FRA FRITIDSEIENDOM TIL

BOLIGEIENDOM, G/BNR 96/8 ÅSENGVEGEN 6 I SVATSUM

10/1729 18.01.2011 DS 21/11 TEK//SMBR GNR 201/9

Ingunn Myklebø og Roar Paulsrud, Karjolvegen 27, 2319 Hamar

Søknad innvilget

Sak 10/11

Side 7 av 39

TILLATELSE TIL BRUKSENDRING FRA HELÅRSBOLIG TIL

FRITIDSBOLIG FOR G/BNR 201/9, LISHØGDVEGEN 130


vedtak:

Delegasjonssakene tas til etterretning.

Gausdal kommune 8

Side 8 av 39

Ark.: L12 213 Arkivsaksnr.: 10/1033



Saksbehandler: Gudmund Forseth

REGULERINGSENDRING FOR VIKNEKJØLEN HYTTEFELT -

PLANPROGRAM

Vedlegg: 1. Planprogram, udatert

SAMMENDRAG:

Det varsles oppstart av arbeidet med endring av reguleringsplan for Viknekjølen.

Formålet med planarbeidet er å legge til rette for fradeling av tomter, samt å utvide

med ca. 10 – 12 tomter.

Samtidig sendes forslag til planprogram på høring.

SAKSOPPLYSNINGER:

Planarbeidet omfatter endring av reguleringsplan for Viknekjølen og Helleberg skoger,

vedtatt 03.09.2002. Planen har 42 festetomter med et areal på ca 0,9 daa. Flere av hytteeierne

har ønsket å kjøpe tomtene og det er ønskelig med noe større areal. Grunneier, Hans Forrestad

har tidligere søkt om å få fradelt tomter på inntil 2 daa, men søknaden ble avslått med

begrunnelse at den var i strid med gjeldende reguleringsplan. Dispensasjon fra

reguleringsplanen ble heller ikke innvilget.

Hensikten med reguleringsendringen vil derfor være å legge til rette for fradeling av tomter på

inntil 2 daa, samt å utvide antall tomter med 10 -12 nye tomter.

I kommuneplanens arealdel er planområdet avsatt til nåværende fritidsbebyggelse. I

planbestemmelsene står det følgende om blant annet dette området:

Innenfor disse områdene forutsettes konsentrert hyttebygging, graden av utnytting fastsettes i

reguleringsplan.

I byggeområder for fritidsbebyggelse er det på plankartet påført to tall:

- første tall angir antall eksisterende hytter samt godkjente tomter i reguleringsplan

- tallet i parentes angir antall nye tomter som kan reguleres inn

Området som gjelder for reguleringsplanen for Viknekjølen og Helleberg skoger angir at

antall eksisterende hytter er 42 og det er ikke gitt rom for ytterligere utvidelse.

I henhold til plan- og bygningsloven skal det utarbeides planprogram for planer som kan få

vesentlige virkninger for miljø og samfunn, jf. §§ 4-1 og 12-9. Det foreligger nå forslag til

planprogram for regulering av Viknekjølen.

I henhold til forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009 skal planprogrammet være

tilpasset omfanget og nivået på planarbeidet. Programmet skal beskrive hvilke miljøforhold

Sak 11/11

Side 9 av 39

og naturressurser som blir berørt, samt tiltakets eventuelle konsekvenser for miljø og

samfunn. Det skal angis hvilke utredninger som anses nødvendig for å gi et godt

beslutningsgrunnlag. Videre angir forskrift om konsekvensutredninger § 2 bokstav f, jf.

forskriftens vedlegg I nr. 2 at ”områdereguleringer av hytte- og boligområder som ikke er i

samsvar med overordnet plan”, skal alltid konsekvensutredes.

Plan- og bygningsloven § 4-1 angir at programmet skal gjøre rede for følgende punkter:

formålet med planarbeidet

planprosessen med frister og deltakere

opplegg for medvirkning i planprosessen for berørte parter og andre

hvilke alternativer som vurderes

behovet for utredninger og hvilken metode som benyttes for utredning

kart over plan- eller tiltaksområdet og lokalisering

Planprogrammet skal utformes på en slik måte at man enkelt kan vurdere om planforslaget

med konsekvensutredning tilfredsstiller de kravene som planprogrammet legger til grunn med

hensyn til hvilke temaer som skal utredes/vurderes nærmere. Noe av hensikten med

planprogrammet er at man skal kunne utelukke en del temaer som ikke er relevante og som

det ikke er nødvendig å utrede nærmere i det videre arbeidet. Videre skal man kunne vurdere

om temaene som planprogrammet beskriver er tiltrekkelig utredet gjennom

konsekvensutredningen.

VURDERING:

En utvidelse av antall tomter i reguleringsplanen er i strid med føringer gitt i

kommuneplanens arealdel. Dette medfører at det må utarbeides en konsekvensutredning i

forbindelse med planarbeidet, siden områdereguleringen vil være i strid med overordna plan.

Etter administrasjonens vurdering tilfredsstiller foreliggende forslag til planprogram de

kravene som loven angir. Planprogrammet sier ikke noe om hvordan tiltaket vil påvirke

landskapshensyn og om dette skal utredes nærmere i konsekvensutredningen.

Administrasjonen mener imidlertid at dette også bør utredes. Temaene som planprogrammet

sier skal utredes nærmere er; kulturminner og miljø, naturens mangfold, beredskap og

ulykkesrisiko. I tilegg kommer administrasjonens forslag om landskap.

Administrasjonen anbefaler at foreliggende forslag til planprogram, med foreslåtte endring,

sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn.


vedtak:

I medhold av plan- og bygningsloven §§ 12-8 og 12-9 varsles oppstart av arbeidet med

endring av reguleringsplan for Viknekjølen, og samtidig legges foreliggende forslag til

planprogram ut til offentlig ettersyn og sendes på høring.

Gausdal kommune 10

Side 10 av 39

Ark.: L12 125 Arkivsaksnr.: 10/1476



Saksbehandler: Gudmund Forseth

REGULERINGSPLAN FOR KALKBRUDDET I FORSETSETERLIA -

PLANPROGRAM

Vedlegg: 1. Forslag til planprogram

SAMMENDRAG:

Det varsles oppstart av arbeidet med reguleringsplan for Kalkbruddet i Forsetseterlia.

Formålet med planarbeidet er å sikre framtidige ressurser for drift og uttak av kalk i

området.

Forslag til planprogram sendes ut på høring.

SAKSOPPLYSNINGER:

Bakgrunnen for planarbeidet er behovet for å sikre framtidige ressurser for drift og uttak av

kalk i området. I kommuneplanens arealdel, vedtatt 02.020.2006, er området avsatt til

råstoffutvinning – kalkbruddområdet. Planbestemmelsen for dette området er juridisk

bindende og lyder som følger:

For områder avsatt til råstoffutvinning skal arbeid og tiltak nevnt i pbl. §§ 81, 84, 86a, 86b

og 93 samt fradeling til slikt formål ikke finne sted før det er utarbeidet reguleringsplan for

masseuttaket, jfr. pbl. §20-4, 2. ledd pkt. a. Alle regulerte uttak skal ha driftsplan godkjent av

Bergvesenet.

Både for nye og eksisterende masseuttak i drift, med massereserver på over 5000 m3, skal det

utarbeides reguleringsplan innen to år etter godkjenning av arealdelen.

I henhold til plan- og bygningsloven av 2008 skal det utarbeides planprogram for planer som

kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, jf. pbl §§ 4-1 og 12-9. Det foreligger nå

forslag til planprogram for regulering av kalkbruddet, jf. vedlegg nr. 1.

I henhold til forskrift om konsekvensutredninger skal planprogrammet være tilpasset

omfanget og nivået på planarbeidet. Programmet skal beskrive hvilke miljøforhold og

naturressurser som blir berørt, samt tiltaket eventuelle konsekvenser for miljø og samfunn.

Det skal angis hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag.

Plan- og bygningsloven § 4-1 angir at programmet skal gjøre rede for følgende punkter:

formålet med planarbeidet

planprosessen med frister og deltakere

opplegg for medvirkning i planprosessen for berørte parter og andre

hvilke alternativer som vurderes

behovet for utredninger og hvilken metode som benyttes for utredning

Sak 12/11

Side 11 av 39

kart over plan- eller tiltaksområdet og lokalisering

Planprogrammet skal utformes på en slik måte at man enkelt kan vurdere om planforslaget

med konsekvensutredning tilfredsstiller de kravene som planprogrammet legger til grunn med

hensyn til hvilke temaer som skal utredes/vurderes nærmere. Noe av hensikten med

planprogrammet er at man skal kunne utelukke en del temaer som ikke er relevante og som

det ikke er nødvendig å utrede nærmere i det videre arbeidet.

VURDERING:

Etter administrasjonens vurdering tilfredsstiller foreliggende forslag til planprogram de

kravene som loven angir. Planprogrammet sier ikke noe om at virkningene i landskapet skal

utredes nærmere. Administrasjonen mener imidlertid at dette også bør utredes, på lik linje

med de andre temaene som planprogrammet ivaretar, som er forholdet til landbruket og

luftforurensning (støy og støv).

Administrasjonen anbefaler at foreliggende forslag til planprogram, men foreslåtte endring,

sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn.


vedtak:

I medhold av plan- og bygningsloven §§ 12-8 og 12-9 varsles oppstart av arbeidet med

reguleringsplan for Kalkbruddet i Forsetseterlia, og samtidig legges foreliggende forslag til

planprogram ut til offentlig ettersyn og sendes på høring.

Gausdal kommune 12

Side 12 av 39

Ark.: 145 Arkivsaksnr.: 11/78



Saksbehandler: Jørn Tore Steinslien

FORELING AV RAMMER 2011-TEKNISK ENHET

Vedlegg: Oversikt rammer teknisk enhet 2011

SAMMENDRAG:

Administrasjonen foreslår at rammebevilgninger for vann- avløp, øvrige tekniske

anlegg og utbyggingsområder, fordeles på prosjekter i henhold til vedtatte

handlingsplan.

SAKSOPPLYSNINGER:

I budsjettet er bevilgningen på planområde 6 og 7 gitt i form av rammer. Rammen for 2010

ble fordelt ut på forskjellige prosjekter. Ubenyttede midler fra disse prosjektene foreslås

overført til rammen for 2011. For prosjekter innen vann- og avløp, øvrige tekniske anlegg og

utbygningsområder har vi ubenyttede midler fra 2010 på henholdsvis

kr. 2 520 420,-, kr. 1 594 432,- og kr. 251 169,-. Dette foreslås overført til 2011.

Rammen for vann- og avløp i 2011 er på kr. 10 000 000,-. Med ubenyttede midler fra 2010,

blir den totale rammen på kr. 12 520 420,-. Av dette foreslås det å fordele kr. 7 650 000,- på

seks forskjellige prosjekter.

For øvrige tekniske anlegg er det i 2011 ikke gitt midler på rammen. Av ubenyttede midler fra

2010 på kr. 1 594 432,- foreslås det å bruke kr. 1 350 000,- på reasfaltering.

Rammen for utbyggingsområder i 2011 er på kr. 1 950 000,-. Med ubenyttede midler fra

2010, blir den totale rammen på kr. 2 201 169,-. Av dette foreslås det foreløpig å fordele

kr. 1 950 000,- på to prosjekter.

VURDERING:

Fordeling av rammer er gjort i henhold til vedtatt HP 2011 -2014.


vedtak:

Administrasjonen foreslår at fordeling av rammer innen vann- og avløp, øvrige tekniske

anlegg og utbyggingsområder fortas i henhold til vedlegg ” Oversikt rammer teknisk enhet

2011”

Gausdal kommune 13

Side 13 av 39

Ark.: GNR 166/5 Arkivsaksnr.: 00/1949



Saksbehandler: Jørn Tore Steinslien

KLAGE PÅ PÅLEGG OM TILKNYTNING TIL KOMMUNALT

VANNLEDDNINGSNETT FOR EIENDOMMEN SOLHAUGEN GNR. 166

BNR. 5.

Vedlegg: Ingen

Andre saksdokumenter (ikke utsendt):

- Sak 53/01 i planutvalget, behandling av klage på avslått søknad om fritak fra

tilknytningsplikten til offentlig vann.

- Brev til fylkesmannen med oversendelse av sak til endelig avgjørelse, datert 02.07.01.

- Brev til fylkesmannen med spørsmål om svar på klagesak, datert 09.06.10.

- Brev fra fylkesmannen, datert 14.06.10.

- Brev til Kari Elisabet Svare med varsel om pliktig tilknytning til kommunal

vannledning, datert 15.09.10.

- Brev fra Kari Elisabet Svare, datert 01.10.10.

- Svarbrev til Kari Elisabet Svare, datert 06.10.10.





- Mail fra Kari Elisabet Svare, datert 25.11.10.

- Svarbrev til Kari Elisabet Svare, datert 06.12.10

- Pålegg om tilknytning til kommunal vannledningsnett, datert 08.12.10.

SAMMENDRAG:

Det foreligger en klage på pålegg om tilknytning til offentlig vannledningsnett for

eiendommen Solhaugen, g/bnr 166/5. Etter administrasjonens vurdering er ikke

tilknytningen forbundet med spesielt store kostnader eller andre særlige grunner som

skulle tilsi at det gis fritak. Det foreslås derfor at pålegget om tilknytning i

delegasjonssak 400/10 opprettholdes.

SAKSOPPLYSNINGER:

Planutvalget behandlet klage fra Kari Elisabet Svare på avslått søknad om fritak fra

tilknytningsplikten til offentlig vannledningsnett i sak 53/01. Klager fikk ikke medhold og

saken skulle derfor vært oversendt fylkesmannen til endelig avgjørelse. Av ukjente årsaker

mottok aldri fylkesmannen saken til behandling.

Saken ble deretter ikke fulgt opp av kommunen før i 2010. På grunn av at det hadde gått så

vidt lang tid anså administrasjonen det som riktig å starte prosessen på nytt.

Sak 14/11

Side 14 av 39

Høsten 2010 har det derfor foregått en betydelig korrespondanse mellom oppsitter og

kommunen, før nytt pålegg om tilknytning ble gjort i delegasjonssak 400/10 den 08.12.10.

Oppsitter har påklaget vedtaket i brev av 18.12.10. og varslet samtidig at saken er oversendt

sivilombudsmannen. Klagen er gitt innen fristen og klager har klagerett.

En del av argumentene som er brukt i klagen har sammenheng med ting som er tatt opp i

tidligere brev og vi velger derfor å gi en oppsummering av momentene.

Klager mener å ha en sikker og god vannkilde med tilstrekkelig vann. Hun er også redd for

kvaliteten på det offentlige vannet, både med tanke på forurensing og behandling av vannet.

Klager mener det er en reel fare for forurensing fordi vannledningene ligger i samme grøfta

som avløpsledningene. Hun mener også at behandling av vannet med bl.a. klor utgjør en

helserisiko.

Klager utrykker bekymring for at vann som vare skal konkurranseutsettes og komme ut på det

frie markedet med de prismessige konsekvenser dette kan få i framtiden.

På mer generelt nivå stilles det spørsmål om å benytte tvang i denne sammenhengen er i strid

med demokratiske prinsipper og annet lovverk. Endelig mener klager at betalingsevne må

være et viktig moment for å slippe tilknytning til offentlig vannverk.

Fordi saken ikke fikk en endelig avklaring i første runde, og dermed er tatt opp igjen nå,

oppfatter klager det som hun er fratatt klageretten.

Vannledning ble lagt parallelt med avløpsledning i grøfta da denne ble gravd for over ti år

siden.

VURDERING:

Etter bestemmelsene i plan- og bygningslovens § 27-1 foreligger det plikt om tilknytning til

vannledning når slik offentlig ledningsnett går over eiendommen eller over nærliggende areal.

Dersom det etter kommunens skjønn vil være forbundet med uforholdsmessig stor kostnad,

eller andre særlige grunner tilsier det, kan kommunen godkjenne en annen ordning.

Kostnader, i denne sammenhengen, er tidligere definert av fylkesmannen til å omfatte

anleggskostnader man har i forbindelse med graving og installering av stikkledningen. I og

med at stikkledningen er gravd tidligere, vil det i dette tilfelle ikke bli forbundet med

uforholdsmessige store kostnader å knytte eiendommen til det offentlige vannledningsnettet.

Sikkert vann er en forutsetning for i det hele tatt å kunne bo i en bolig. Dette er således ikke et

argument for å slippe tilknytning til offentlig ledning. Kommunen har etablert rutiner for

sikkerhet både i en driftsituasjon og ved hendelser som skal hindre forurensing og helserisiko.

Dette er en sikkerhet som man ikke har ved egne private anlegg og som nok er et argument

for en offentlig løsning.

Hvor vidt bestemmelsen i plan- og bygningsloven er i strid med annet loveverk og

demokratiske prinsipper er ikke vurdert. Vi konstaterer bare at kommunen som forvalter av

plan- og bygningsloven har hjemmel til å kreve tilknytning til offentlig ledningsnett der det

ligger til rette for det.

Når det gjelder manglende betalingsevne har fylkesmannen tidligere bl.a. uttalt at

tilknytningsplikten gjelder eiendommen og vurderes uavhengig av huseiers alder og personlig

økonomi. Kostnaden må ses i relasjon til eiendommens verdi og vil kunne anses som en

Sak 14/11

Side 15 av 39

investering med påfølgende verdistigning. På lengre sikt kan det være gunstig at beboerne

slipper risiko for arbeid og påkostning på egne anlegg.

Klagerett følger av forvaltningsloven.

På bakgrunn av dette kan vi ikke se at det foreligger særlige grunner som skulle tilsi at

kommunen skulle godkjenne annen ordning en tilknytning til offentlig vannledningsnett.


vedtak:

Klage på pålegg om tilknytning til offentlig vannledningsnett for eiendommen Solhaugen

g/bnr. 166/5 tas ikke til følge.

Vedtaket om tilknytningsplikt til offentlig vannledningsnett i delegasjonssak 400/10

opprettholdes.

Gausdal kommune 16

Side 16 av 39




Saksbehandler: Signe-Marit Brattås

TILLATELSE TIL TILTAK - REVIDERTE TEGNINGER FOR

PÅBYGG/TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG SAMT OPPFYLLING AV

TOMT PÅ GNR 131 BNR 21 I FOLLEBU. TILTAKSHAVER; ØYVIND

TORGERSEN.

Vedlegg: 1. Situasjonsplan

2. Terrengprofil nr 4

3. Plantegning/Fasadetegning

4. Naboprotest

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen

SAMMENDRAG:

Administrasjonen foreslår at reviderte plantegninger og oppfylling av tomt for gnr 131

bnr 21 og 282 godkjennes, og at det gis dispensasjon fra gjeldende

reguleringsbestemmelser for Follebu sentrum fra arealgrense på 30 m2 for terrasser.

SAKSOPPLYSNINGER:

Etter en naboprotest som omfattet oppfylling av eiendommen var planutvalget på befaring den

12.11.2010. Planutvalget vurderte fyllingen til å være søknadspliktig. Terrenginngrep

/Oppfylling over 1,5 meter i tettbebygd strøk er søknadspliktig tiltak, jfr. SAK § 4-1 pkt 6.

Også mindre fyllinger kan være søknadspliktige.

Viser til endringssøknad datert 14.12.2010 med reviderte tegninger for påbygg/tilbygg til

bolig. Endringene omfatter omdisponering av bod i kjeller til kontor, endringer av

inngangsparti samt endringer av veranda i 1. og 2. etasje og oppfylling av tomten som viser at

adkomsten er planlagt flyttet. Bruksareal for veranda i 1. etasje er 47 m2 samt overbygd

inngangsparti på 3 m2 og veranda i 2. etasje er 6 m2.

Jfr. reguleringsbestemmelsene for Follebu sentrum pkt. 3.4 står at terrasser som ikke ligger på

bakken ikke skal overstige 30 m2. Det søkes om dispensasjon fra denne arealgrensen.

Det ble i del sak 77/08 godkjent påbygg på 25 m2. I del sak 128/08 ble det godkjent reviderte

tegninger som omfattet endret ark fra oppløftet skråtak til ark med takvinkel som på

eksisterende bolig.

I forbindelse med utbygging av riksveg og forskjønning gjennom Follebu sentrum ble

adkomst til eiendommen omlagt, og ny vei til flere eiendommer innenfor område B 15 ble

anlagt. Dette førte til at området og tomten ble forandret og at det naturlig låg til rette for en

oppfylling. Det er nå innsendt terrengprofiler som viser oppfylling samt flytting av adkomst

Sak 15/11

Side 17 av 39

til eiendommene gnr 131 bnr 21 og 282. Hjemmelshaver for begge eiendommene er Øyvind

Torgersen.

I brev datert 27.12.2010 protesterer Jorunn og Gudbrand Flaten, eier av naboeiendommen gnr

131 bnr 15 på disse varslede endringene. Ut fra naboprotesten framgår det ikke på hvilken

måte eier av naboeiendommen blir berørt og skadelidende av omsøkte fylling.

Søknaden behandles etter Plan- og bygningslovens § 20-1 pkt. k. Dette uavhengig om

søknaden er framstilt før eller etter at tiltaket er utført.

VURDERING:

Dispensasjoner omfattes av PBL § 19-2 der det siteres følgende; ”Kommunen kan gi varig

eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det

kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak

bestemmelsen det skal dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir

vesentlig tilsidesatt. I tillegg må forholdene ved å gi dispensasjon være klart større enn

ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved

dispensasjon fra loven og forskrifter til loven, skal det legges særlig vekt på dispensasjonens

konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.”

Reguleringsplan er blitt til gjennom en lang og omfattende prosess, og det skal ikke være

kurant å fravike fra bestemmelsene. Etter vår vurdering vil en overskridelse av arealgrensen

for terrasse ikke medføre ulempe eller at noen blir skadelidende av tiltaket. Verandaen er

heller ikke skjemmende. Det er derfor kurant å gi dispensasjon.

Rådmannen vurderer at oppfylling av tomt og flytting av adkomst til eiendommen gnr 131 bnr

21 og 282 ikke berøre eier av gnr 131 bnr 15, og etter en totalvurdering har kommet til at

innvendingene fra Jorunn og Gudbrand Flaten ikke bør tas til følge.


vedtak:

I medhold av Plan- og bygningslovens bestemmelser, jfr § 19-2 og 93 gir planutvalget

dispensasjon fra gjeldende reguleringsbestemmelser for Follebu sentrum, og godkjenner

reviderte plantegninger og terrengprofiler for oppfylling av eiendommen gnr 131 bnr 21 og

282, tilhørende Øyvind Torgersen.

Gausdal kommune 18

Side 18 av 39





KLAGEBEHANDLING - SØKNAD OM INNGJERDING AV G/BNR 224/153

OG 154, SLETTALYKKJA 23, 25, 27 OG 29 I REGULERINGSPLAN FOR

BOKSTAD SETER M.M. TILTAKSHAVER; HELENE SUNDT / CHRISTIAN

SUNDT

Vedlegg: Klage datert 14.12.2010

SAMMENDRAG:

Hille-Melbye arkitekter AS påklager planutvalgets vedtak om avslag på inngjerding av

eiendommene gnr 224 bnr 153 og gnr 224 bnr 154, i felt B4 innenfor reguleringsplan for

Bokstad seter m.m. på Skei til et felles tun.

Det foreslås at klagen tas delvis til følge, og at det gis midlertidig dispensasjon fra

gjerdeforbudet.

Beskrivelse av søknaden.

Hille-Melbye arkitekter søkte den 16.09.10 om tillatelse til oppsetting av skigard på vegne av

Helene Sundt eier av gnr 224 bnr 153 og Christian Sundt eier av gnr 224 bnr 154.

Eiendommene ligger inntil hverandre med en felles grense. Inngjerdingen omfatter oppføring

av skigard, som er planlagt oppført langs ytre eiendomsgrense. Inngjerdinga vil da omkranse

disse to eiendommene og danne et naturlig felles tun. Det ble nabovarslet til alle berørte

naboer der ingen hadde noen bemerkninger.

Begrunnelse for søknaden med ønske om oppsetting av skigard, er at det er mye beitedyr i

området.

Eiendommene ligger sentralt på Skei. I reguleringsplan er det avsatt grøntkorridorer for tur-

og skiløyper. Eiendommene har grøntområde på tre sider og vei på den fjerde, slik at en

inngjerding som omsøkt derfor ikke vil stenge for den frie ferdselen for dyr eller mennesker.

Beskrivelse av tomta, reguleringsmessige forhold m.m.

Disse to eiendommene omfattes av reguleringsplan for Bokstad seter m.m, og ligger i område

B4 som er avsatt til formål erverv, forretning, service, reiseliv. I reguleringsbestemmelsenes

§ 3.02 står blant annet følgende ”Det er forbud mot inngjerding, men skigarder kan tillates,

dersom kommunen ser det som ønskelig og et positivt bidrag i landskapsbilde.”

Dette gjelder for områdene B1, B4 og B9. For de andre områdene i denne planen er det

forbud mot inngjerding, jfr. § 2.11.

Eiendommene hvor omsøkte skigard er planlagt, ligger innenfor reguleringsplan for Bokstad

seter m.m. I kommunedelplan for Skei vedtatt 17.06.2010 under pkt 2. Generelle

Sak 16/11

Side 19 av 39

bestemmelser er denne reguleringsplan opplistet blant planer som fortsatt skal gjelde. Der står

blant annet følgende; ”Godkjent kommunedelplan gjelder i prinsippet foran eldre

reguleringsplaner. Dersom det er motstrid mellom eldre reguleringsplaner og

kommunedelplan, gjelder kommunedelplan foran reguleringsplanen. Reguleringsplaner som

blir godkjent etter at kommunedelplanen er vedtatt, skal gjelde foran kommunedelplanen, jfr.

PBL § 20-6 siste ledd.”

I kommunedelplanen er det vedtatt et eget temakart for Skei sentrum, hvor det skal utarbeides

egne gjerdebestemmelser. I pkt. 3.4.14 første ledd om oppføring av gjerde står følgende

”Sentrum av Skei defineres på eget temakart for Skei sentrum. Det er kun tillatt å etablere

gjerder innenfor felles områder utarbeidet i reguleringsplaner.”

Intensjonen med egne gjerdebestemmelser for sentrum vil være å få til et mer helhetlig

inntrykk av området hvor større områder kan inngjerdes og danne naturlige tun. Dette

arbeidet er enda ikke oppstartet.

Planutvalgets vurderinger og kommunens vedtak i første instans.

En inngjerding av disse to eiendommene fører ikke til at den frie ferdselen i området hindres,

men en inngjerding nå vil vanskeliggjøre en videre prosess med å utarbeide felles

gjerdebestemmelser innenfor Skei sentrum.

Administrasjonen mener derfor at det ikke bør gis tillatelse til omsøkte tiltak, da det vil

vanskeliggjøre en videre prosess med å utarbeide felles gjerdebestemmelser innenfor Skei

sentrum.

Vi kan ikke se at fordelene ved å gi dispensasjon er større enn ulempene. Det er derfor ikke

tillatt å gi dispensasjon.

Planutvalget behandlet søknaden i sak 104/10 og fattet følgende enstemmig vedtak:

I medhold av Plan- og bygningslovens § 12-4 avslår planutvalget foreliggende søknad om

inngjerding av eiendommene gnr 224 bnr 153, hjemmelshaver Helene Sundt, og gnr 224 bnr

154, hjemmelshaver Christian Sundt, i felt B4 innenfor reguleringsplan for Bokstad seter

m.m. på Skei.

Avslaget begrunnes med at en inngjerding av disse to eiendommene er i strid med

reguleringsbestemmelsene i reguleringsplan for Bokstad seter m.m., og vil vanskeliggjøre en

videre prosess med å utarbeide felles gjerdebestemmelser innenfor Skei sentrum i samsvar

med kommunedelplan for Skei, godkjent 17.06.2010.

KLAGEBEHANDLING:

Klage.

I brev datert 14.12.2010 fra Hille-Melbye arkitekter as påklages planutvalgets vedtak. Klagen

er innkommet innen fristens utløp, og klageren er klageberettiget.

I klagen vises til tolkning av gjeldende planer og skigard som landskapselement, men det

framkommer ingen nye opplysninger som har vesentlig betydning for saken.

VURDERING AV KLAGEN:

Sak 16/11

Side 20 av 39

I forbindelse med lignende klagebehandling har planutvalget i PU-sak 105/10 gitt midlertidig

dispensasjon fra gjerdeforbudet på Skeibo som også ligger innenfor reguleringsplan for

Bokstad seter m.m. Skeibo er område B6- B8 hvor det, jfr § 2.11, ikke er tillatt med oppføring

av gjerder som i B4. Sett i lys av denne saken, og at det er friområde rundt disse tomtene,

mener rådmannen at det bør kunne gis tilsvarende midlertidig dispensasjon også her.

Vi gjør oppmerksom på at dersom omsøkte skigard ikke blir i tråd med de kommende

gjerdebestemmelser, må dette endres slik at kravene i nye gjerdebestemmelser oppfylles.


vedtak:

Foreliggende klage fra Hille-Melbye arkitekter as tas delvis til følge. I medhold av plan- og

bygningslovens §§ 19-2 og 20-1 gir planutvalget midlertidig dispensasjon fra gjerdeforbudet

innenfor reguleringsplan for Bokstad seter m.m. og godkjenner oppføring av skigard som

omsøkt for eiendommene gnr 224 bnr 153 og gnr 224 bnr 154 til et felles tun.

Tillatelsen er midlertidig inntil det er fastsatt gjerdebestemmelser i reguleringsplanen, men

ikke ut over 01.09.2012. Midlertidig tillatelse gis på følgende vilkår:

1. Ved revidering av gjerdebestemmelser for Skei sentrum må oppførte skigard

etterkomme kravene som fastsettes i reguleringsplanen.

Gausdal kommune 21

Side 21 av 39

Ark.: GNR 238/1/48 Arkivsaksnr.: 10/1500




RANDULF MØLLERLØKKEN, LILLEHAMMER - SØKNAD OM

TILLTELSE TIL OPPFØRING AV ANNEKS PÅ PÅ G/B/FNR 238/1/48 VED

DOKKVATNET I GAUSDAL STATSALMENNING.

Vedlegg: Situasjonskart M 1:5000

SAMMENDRAG:

Søknaden er i strid med kommuneplanens byggeforbud langs vassdrag og bestemmelsen

om antall bygg, samt kommende bestemmelser i Dokkfaret landskapsvernområde.

Rådmannen foreslår at foreliggende søknad om oppføring av nytt anneks ikke

godkjennes.

SAKSOPPLYSNINGER:

Viser til mottatt søknad om oppføring av anneks på 13 m2 på nevnte eiendom. Eiendommen

ligger langs Liomsetervegen i Gausdal statsalmenning ved Dokkvatnet. Eiendommen er fra

før bebygd med hytte på 54 m2 bruksareal og uthus på 7 m2 bruksareal. Eksisterende hytte er

det bygget som ligger nærmest Dokkvatnet i en avstand på ca 27 meter. Omsøkte anneks er

tenkt plassert bak eksisterende bygninger, da i en avstand på ca 50 meter fra vannet. Det

medfører ingen endringer når det gjelder atkomst til eiendommen.

Eiendommen ligger innenfor foreslått utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark i området

foreslått som Dokkvatnet landskapsvernområde.

Forhold til gjeldende plan:

Eiendommen ligger i kommunenplanens LNF sone 3, områder i fjellet med viktige frilufts-,

vilt-, natur- og/eller landbruksinteresser. Nybygging, fradeling og omdisponering av

eksisterende bebyggelse skal som hovedregel ikke tillates. Ved eventuell ombyging må det tas

hensyn til bebyggelsens tradisjonelle utseende og bruk. For bestående hytter i LNF-områder

er maksimalt tillatt bruksareal på 80 m2. Det tillates inntil to bygninger på hver

hyttetomt/eiendom, maksimalt tillatt bruksareal for bygning nr. 2 er 20 m2.

Eiendommen ligger også innenfor byggeforbudssonen på 100 meter langs vassdrag. Da

gjelder ikke arealgrensa på 80 m2, da man er svært restriktive i dette område.

Søknaden er således i strid med kommuneplanens regel om maksimalt to bygg og forbud mot

all bygge- og anleggsvirksomhet innenfor 100 meter fra vassdrag. En godkjenning av

søknaden er betinget av at det kan gis dispensasjon.

Dispensasjoner omfattes av plan- og bygningslovens § 19-2:

”Dispensasjoner kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen de dispenseres fra, eller

hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tilegg må fordelene ved å

Sak 17/11

Side 22 av 39

gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke

dispenseres fra saksbehandlingsregler.

Ved dispensasjon fra loven om forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på

dispensasjonskonsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.

Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer

og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens

bestemmelser om planer og forbudet i § 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional

myndighet har uttalt seg negativ om dispensasjonssøknaden.”

Søknaden har vært sendt på høring. Følgende høringsuttalelser foreligger:

Statskog har i brev datert 22.11.2010 ingen innvendinger til omsøkte anneks og plassering av

dette.

Oppland fylkeskommune har i brev datert 14.12.2010 følgende konklusjon; Oppland

fylkeskommune har ingen merknader til kommunens vurdering når det gjelder å gi

dispensasjon for det omsøkte annekset. Kommunen bør vurdere presedensvirkningen av en

dispensasjon her, særlig kravet om maks. to bygninger pr. eiendom. Det bør settes vilkår for

en dispensasjon når det gjelder utformingen jfr. kommuneplanens retningslinjer.

Fylkesmannen i Oppland viser i brev datert 15.12.2010 til brev fra Miljøverndepartementet til

kommunene datert 18.09.1992 der det vises til ny landsplan for nasjonalparker og andre større

verneområder som ble lagt fram gjennom St.meld. nr. 62 (1991-92). Departementet ber

kommuner og fylkeskommuner unngå planlegging og/eller iverksetting av tiltak og

naturinngrep som vil redusere/ødelegge verneverdier i de områdene som er til behandling

samband med landsplanen for nasjonalparker. Regjeringens nasjonalparkplan skal oppfattes

som en rikspolitisk retningslinje for kommune-, regional- og statlig planlegging. Planlegging

og gjennomføring av tiltak i strid med intensjonene i meldingen vil være innsigelsesgrunn for

fylkesmannen i den ordinære saksbehandling av planer og enkeltsaker etter plan- og

bygningsloven.

I forslag til verneforskrifter for Dokkfaret landskapsvernområde er utgangspunktet et forbud

mot inngrep som bl.a. oppføring av nye bygninger. Denne hjemmelen er presisert i utkast til

forvaltningsplan, og knyttet opp mot verneforskrifter både for nasjonalpark og

landskapsvernområde: ”Tillatelse til utvidelser av private hytter vil kunne gis for å kunne

dekke behov for lagringsplass, utedo, vindfang med mer tilsvarende behov innenfor

nåværende bruksformål og bruksomfang. Utvidelser i forbindelse med behov for økt areal

generelt som eksempelvis flere sengeplasser, vil ikke bli tillatt”.

Av overnevnte grunner er det etter Fylkesmannens vurdering ikke grunnlag for å gi

dispensasjon fra kommuneplanen etter § 19-2 i plan- og bygningsloven.

VURDERING:

Hensikten med annekset er å øke antall sengeplasser. Slik utvidelse vil ikke bli tillatt i h.h. til

bestemmelsene i ny nasjonalplan. Vi støtter oss til miljøvernavdelingens uttalelse om at

hensynet bak planen vil bli vesentlig tilsidesatt.

Det er en klar overvekt av hensyn som taler imot at dispensasjon kan gis. Kommunen kan

dermed ikke gi dispensasjon.

Sak 17/11

Side 23 av 39


vedtak:

I medhold av plan- og bygningslovens § 19-2 avslår planutvalget søknad om dispensasjon fra

kommuneplan, for oppføring av nytt anneks på g/b/fnr 238/1/48.

Avslaget begrunnes med at søknaden er i strid med kommuneplanens arealdel og at

kommunen ikke kan gi dispensasjon.

Gausdal kommune 24

Side 24 av 39





BRUKSENDRING AV EIENDOMMEN "BRUVANG 2" G/BNR 205/67,

BRUVANGSVEGEN 2 I ØSTRE GAUSDAL

Vedlegg: Kartutsnitt i M 1:5000

SAMMENDRAG:

Det søkes om bruksendring fra bolig til primært kombinert bolig/fritidsbebyggelse,

evnt. til bolig/utleie til fritidsbruk. Søknaden krever dispensasjon fra kommuneplanens

LNF-formål. Det er ikke ønskelig å tillate at leilighetene selges til fritidsformål uten å

sikre at de blir utleid. Søknad om bruksendring til fritidsformål foreslås avslått.

Bruksendring til kombinert formål utleie dvs næringsformål foreslås godkjent.

Søknaden reiser et spørsmål om utleieklausul for å bidra til å sikre utleie.

SAKSOPPLYSNINGER:

Viser til søknad datert 21.12.2010 fra advokat Stavrum, Nystuen & Bøen som representerer

eiere av nevnte eiendom hvor det gjengis følgende;

”Det søkes med dette om bruksendring. Eiendommen er i dag regulert til bolig.

Eiendommen ble totalt ødelagt i forbindelse med brann i august 2009. Eiendommen var

forsikret og det bygges nå 5 seksjonsleiligheter på eiendommen i to etasjer. Det kan være

aktuelt å leie ut noen av disse til fritidsformål.

Det søkes med dette om at eiendommen omreguleres til både bolig og fritidsformål.”

Søknadens innhold er diskutert med søker. Søknaden skal forstås som søknad om

bruksendring primært til bolig/fritidsformål, sekundært til bolig/utleieformål.

Det er ikke sendt nabovarsel. Vi forutsetter at dette blir gjort. Det må derfor tas forbehold om

evt. naboprotester.

Bygget var tidligere butikklokale med en leilighet. Den eldste delen av bygningen ble

totalskadet i brann i august 2009. Statens vegvesen krevde den delen revet. Eiendommen

gjenoppbygges nå med ombygging av gjenstående nyere butikkdel til boligformål, samt

påbygg på denne. Det etableres 3 nye leiligheter i 1. etasje og 2 nye i 2. etasje.

Eiendommen ligger innenfor kommuneplanens sone LNF 2 (landbruk-, natur- og

friluftsområde). I denne sonen kan det tillates bruksendring fra bolig til fritidshus for å ta vare

på eksisterende bebyggelse. Søknaden krever dispensasjon fra kommuneplanens formål fordi

fritidsformål og næringsformål ikke rammes av formålene landbruk, natur eller friluftsliv.

Dispensasjoner omfattes av plan- og bygningslovens § 19-2;

Sak 18/11

Side 25 av 39

”Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i

medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen.

Dispensasjoner kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen de dispenseres fra, eller

hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å



Ved dispensasjon fra loven om forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på

dispensasjonskonsekvenser for helse, miljø og sikkerhet og tilgjengelighet.

Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer

og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens

bestemmelser om planer og forbud i § 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional

myndighet har uttalt seg negativ om dispensasjonssøknaden.

Det kan gis dispensasjon dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir

vesentlig tilsidesatt og fordelene ved dispensasjon er større enn ulempene.

Søknaden har ikke vært sendt på høring.

Tidligere praksis.

For å hindre at boliger innenfor kommunens 4 tettsteder blir bruksendret til fritidsformål har

kommunen innført nullkonsesjon. (dvs at det kreves konsesjon dersom en bolig skal tas i bruk

til fritidsformål). Søknader om bruksendringer her blir normalt avslått.

For gamle boliger som ligger i områder hvor det ikke er innført nullkonsesjon, er

bruksendring til fritidsformål ansett som kurant. Det er derfor gitt en del slike godkjenninger.

Denne eiendommen ligger utenfor område for nullkonsesjon.

VURDERING:

Fritidsformål:

Denne saken er spesiell fordi det er gjenoppbygging etter brann hvor det etableres nye

leiligheter. Den vil dermed ikke dekkes etter intensjonen om bevaring av bestående

bebyggelse. Kommunens politikk har vært å konsentrere fritidsbebyggelse i regulerte hyttefelt

og ikke ved nybygg nede i bygda som her. Kommunen ønsker å holde fast ved denne

praksisen. Det er derfor lite ønskelig å gi dispensasjon for bruksendring til fritidsformål.

Søknad om bruksendring til fritidsformål blir å avslå.

Utleie:

Å leie ut leiligheter til fritidsformål anses som kommersielt formål, dvs næring. Det er

imidlertid ønskelig å legge til rette for etablering av næringsutvikling ved at leilighetene kan

leies ut til fritidsformål. Kommunen kan dermed gi dispensasjon fra kommuneplan og

godkjenne omsøkte bruksendring fra bolig til kombinert bolig- og næringsformål.

Salg/utleie:

Kommunen kan ikke nekte seksjonering av leilighetene, noe som muliggjør at de blir solgt.

For å sikre at leilighetene virkelig blir utleid bør det tingslyses en utleieklausul. I denne kan

det fastsettes hvor mye eiendommen skal leies ut for å tilfredsstille kravet. Vi har i dag

utleieklausuler på leiligheter på Skei som juridisk sett ikke skal være strenge nok for å

tilfredsstille formålet næring. I signaler vi har fått vil først et krav om utleie på minst 50 %

tilfredsstille kravet om næring. Å sette utleieandelen for høyt vil medføre at leilighetene blir

tunge å omsette. Likeledes vil et krav om utleie på de mest attraktive delene av året (jul,

Sak 18/11

Side 26 av 39

vinterferie og påske) også bidra til å gjøre leilighetene tunge å omsette. Et annet moment er

at den faktiske bruken vil være vanskelig å kontrollere og følge opp.

Under sterk tvil legger rådmannen frem to alternative forslag. Ett uten utleieklausul, og ett

med krav om at leiligheten må stå tilgjengelig 100 % av tiden, men til fri bruk for utleier til

fritidsformål i de perioder han ikke lykkes i å leie ut. Det kan her stilles spørsmål ved hvor

aktivt man må annonsere og evnt. kontroll av hvem som faktisk bruker leilighten.


vedtak:

Alt. 1:

I medhold av plan- og bygningslovens §11-6 avslår planutvalget foreliggende søknad om

bruksendring fra bolig til kombinert bolig fritidsformål på g/bnr 205/67. Avslaget begrunnes

med at søknaden er i strid med kommuneplanens arealdel, og at det ikke kan gis

dispensasjon.

I medhold av plan- og bygningslovens §§ 19 og 20-1 gir Gausdal kommune dispensasjon fra

kommuneplanens arealbruk, og godkjenner med dette omsøkte bruksendring for g/bnr 205/67

fra bolig til kombinert bolig- og næringsformål (dvs utleie til bolig/fritidsbruk).

Nabovarsel må sendes. Det tas forbehold om evt. naboprotester.

Alt: 2:

I medhold av plan- og bygningslovens §11-6 avslår planutvalget foreliggende søknad om

bruksendring fra bolig til kombinert bolig fritidsformål på g/bnr 205/67. Avslaget begrunnes

med at søknaden er i strid med kommuneplanens arealdel, og at det ikke kan gis

dispensasjon.

I medhold av plan- og bygningslovens §§ 19 og 20-1 gir Gausdal kommune dispensasjon fra

kommuneplanens arealbruk, og godkjenner med dette omsøkte bruksendring for g/bnr 205/67

fra bolig til kombinert bolig- og næringsformål på følgende vilkår:

Det må tinglyses en heftelse på eiendommen hvor det kreves at dersom leilighetene ikke

brukes til boligformål må de stå tilgjengelig for utleie hele året. Den tiden utleier ikke lykkes i

å leie ut kan han bruke leiligheten selv.

Nabovarsel må sendes. Det tas forbehold om evt. naboprotester.

Gausdal kommune 27

Side 27 av 39




Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt

ROGER SOLBERG, DAL- SØKNAD OM RIVING OG GJENOPPFØRING AV

HYTTE G/BNR 238/1/256 VED GRYTSAGA I GAUSDAL VESTFJELL.

Vedlegg: Kopi av situasjonsplan

Kopi av tegninger.

SAMMENDRAG:

Det søkes om riving og gjenoppføring av hytte ved Grytsaga. Pga dårlige grunnforhold

omsøkes hytta flyttet nærmere Gryta. Kulturvernavdelingen mener det er lite som tyder

på at hytta er verneverdig. Det foreslås at det gis dispensasjon fra kommuneplanens

byggeforbud langs vassdrag, og at det gis byggetillatelse under forutsetning av at den

må oppføres der den gamle står.

SAKSOPPLYSNINGER:

Roger Solberg eier bestående hytte på ovennevnte eiendom på Grytsaga ved Gryta i

Dokkfaret. Saken reiser et spørsmål om hytta ble bygd i forbindelse med kjærebrenning på

1930-tallet eller i forbindelse med sagvirksomheten rundt forrige århundreskifte. Hytta er i

dårlig forfatning og omsøkes revet sammen med uthuset. Da det er bedre byggegrunn der

uthuset står, ønskes den nye hytta gjenoppført der uthuset nå står. Dette medfører at hyttas

avstand til bekken reduseres fra ca 45 m til ca 25m. Den gamle hytta er på ca 28 m2 med

uthus på 8 – 10 m2. Den nye hytta har et bruksareal på 43 m2 inkl takoverbygd veranda på 4

m2 bruksareal. Hytta skal oppføres i laft av Solberg selv som driver med lafting. Det skal

avsettes plass i hytta til både vedbod og do.

Det forutsettes at vann ikke skal legges inn og at det skal brukes svanemerkegodkjent

formuldingstoalett. Det er gangatkomst til hytta.

Forhold til gjeldende plan.

Tomta ligger i kommuneplanens LNF-område der det er forbud mot vesentlig utvidelse, og

mot all bygge- og anleggsvirksomhet 100 m fra vassdrag. Søknaden krever dispensasjon fra

kommuneplanen.

Dispensasjoner omfattes av plan- og bygningslovens § 19-2 der følgende er sitert:

Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i


Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det skal dispenseres fra, eller

hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å



Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven, skal det legges særlig vekt på

dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.

Sak 19/11

Side 28 av 39

Hytta ligger videre innenfor foreslått grense for utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark.

Dispensasjonsspørsmålet er sendt på høring. Følgende høringsuttalelser foreligger:

Fylkesmannens miljøvernavdeling sier brev datert 22.01.2010 at de ikke vil motsette seg

dispensasjon forutsatt at det settes vilkår slik kommunen har foreslått om at hytta skal

gjenoppføres på samme sted, at uthuset rives og at utedoen erstattes med formuldingstoalett.

Hensynet bak bestemmelsen om byggeforbudet vil dermed ikke bli vesentlig tilsidesatt.

Gjenoppføring vil ikke være i konflikt med verneplanforslaget for utvidelse av

Ormtjernkampen nasjonalpark.

Gausdal fjellstyre er noe i tvil om riving av hytta da den danner et bilde av tidligere tiders

bruk av fjellet. I sak 10.01.2010 fattet de følgende innstilling: Gausdal fjellstyre er av den

oppfatning at hytta bør restaureres der den står, eller alternativt, at den rives og at ny bygges

opp på tilnærmet samme tomt.

Oppland fylkeskommune sier i mail datert 12.02.2010 at de ikke vil motsette seg dispensasjon

forutsatt at det settes vilkår om at hytta skal gjenoppføres på samme sted, at uthuset rives, og

at utedoen erstattes med formuldingstoalett. Når hytter er plassert i nærheten av vann og

vassdrag, kan utformingen av hytta ha betydning på i hvor stor grad bygget ”privatiserer”

elva. Dersom omsøkte hytte er godt synlig fra elva, bør derfor kommunen sette vilkår om

utforming i dispensasjonen.

Oppland fylkeskommunes kulturvernavdeling har i brev datert 10.02.2010 vist til Jarle Byes

bok ”Vide vidder i vest” der grytsaga og saghytta er omtalt. Grytsaga ble oppført i 1888, og

bu til mannskapet kom opp to år etter. Pål Trassrud og Iver Mathisen begynte med

tjærebrenning i 30- åra. I 1942 kjøpte Trassrud saghytta. I boka er Karen Trassrud, mor til Pål

avbildet på hytta mens karene dreiv med tjerebrenning. Dersom hytta er saghytta er den en del

av et teknisk industrielt kulturminne i miljøet rundt Dokkvannet. De anbefaler at det gjøres

forundersøkelse for få oversikt over hva som må gjøres for å utbedre hytta. Dersom det er

mulig å sette hytta i stand vil de frarå dispensasjon og riving.

Roger Solberg har i brev mottatt 14.09.2010 sannsynliggjort at hytta ikke er saghytta. Han

viser til at denne hytta er bygd av Pål Trassrud på ny tomt lenger fra bekken enn der saghytta

sto. De synlige materialene, dører og vinduer er etter hans skjønn ikke fra slutten av 1800

tallet og bærer ikke preg av å ha vært brukt i tidligere hytte (saghytta)

Solberg har vedlagt bilder som viser at hytta har omfattende skader. Det er råteskader ved

pipa pga vannlekkasje, utvendig kledning ligger helt ned i bakken, svill og bjelkelag ligger på

jordbakke og har råteskader, gulvet har sunket 5 cm og det er sprekk i brannmur pga synking

av gulv. Han mener utbedring er så omfattende at den beste løsningen er å bygge nytt. Dette

er så oversendt kulturvernavdelingen.

Oppland fylkeskommunes kulturvernavdeling har i nytt brev datert 20.12.2010 konkludert

med at det er lite som tilsier at den omsøkte hytta er den omtalte saghytta. Da hytta er i så

dårlig stand støtter de kommunens vurdering om at det bør gis dispensasjon og tillatelse til

riving med vilkår om at den nye hytta plasseres der den gamle står.

VURDERING:

Sak 19/11

Side 29 av 39

Vi støtter oss til kulturavdelingens vurderinger om at hytta neppe er verneverdig og kan rives.

Utvidelsen av hytta er ikke vesentlig. Bakgrunnen for byggeforbudet langs vassdrag er først

og fremst for å sikre den frie ferdselen langs vannet, å unngå privatisering i strandsonen samt

å unngå forurensning. Det er prinsippielt uhelding å trekke hytta nærmere bekken, særlig når

den ligger innenfor nasjonalparkgrensa. Vi mener hytta bør gjenoppføres der den står i dag,

og at eksisterende utedo må erstattes med svanemerkegodkjent formuldingstoalett for å bidra

til å redusere forurensningsfaren. Det forutsettes at uthuset med utedo rives slik at det vil bli

større avstand fra bebyggelsen til bekken. Samlet vil dette bli en bedre situasjon i forhold til

dagens, og hensynet bak bestemmelsen om byggeforbud synes ikke vesentlig tilsidesatt. Det

kan derfor gis dispensasjon.


vedtak:

I medhold av plan- og bygningslovens §§ 19-2 og 20-1 gir planutvalget dispensasjon fra

kommuneplanens arealdel og godkjenner riving og gjenoppføring av hytte på gnr. 238 bnr. 1

fnr. 256 på følgende vilkår:

Hytta skal ikke trekkes nærmere bekken, men gjenoppføres på samme tomt som før.

Vann tillates ikke innlagt i hytta.

Som privetløsning godkjennes bare svanemerkegodkjent formuldingstoalett.

Når tiltaket er ferdig skal det søkes kommunen om utferdigelse av ferdigattest. Vi minner

om at det ikke er tillatt å ta tiltaket i bruk før ferdigattest evt. midlertidig brukstillatelse er

gitt av kommunen.

Det er ikke tillatt å brenne bygningsavfall på byggeplassen. Lokale containerplasser er

ment for husholdningsavfall og skal ikke benyttes til bygningsavfall. Bygningsavfall skal

leveres til godkjent mottak.

Er ikke tilbakemelding mottatt innen 12 mnd. fra vedtaksdato betrakter kommunen

tiltaket som ferdig og tatt i bruk og ilegger kommunale avgifter. Dette fritar likevel ikke

fra plikten til å inneha brukstillatelse/ferdigattest når bygget tas i bruk.

Roger Solberg godkjennes med personlig ansvarsrett i alle funksjoner.

Gausdal kommune 30

Side 30 av 39





UNDIS H KALLUM, OSLO- KLAGE PÅ AVSLAG VEDR. STABBUR PÅ

G/BNR 109/45 I ESPEDALEN.

Vedlegg: Situasjonsplan.

Klage fra Undis Kallum datert 05.01.2011.

SAMMENDRAG:

Undis Kallum påklager tidligere avslag på omsøkt stabbur. Søknaden krever dispensasjon fra

kommuneplanens krav om reguleringsplan før byggetiltak kan godkjennes. Det foreslås at

klagen tas til følge og at det gis dispensasjon for oppføring av stabburet.

Beskrivelse av søknaden

Undis Kallum leverte første gang melding om oppføring av ”gjestehus” på 9 m2 på

ovennevnte eiendom i Espedalen. Hytta ligger blant flere andre hytter øverst i Espedalen.

Saken ble avslått av administrasjonen 12.05.2010 fordi tomta allerede var bebygd med mer

enn det som kommuneplanen tillater.

I ny søknad datert 20.09.2010 søker Kallum på nytt om oppføring av bygget. Denne gang er

bygget betegnet som stabbur, og det søkes om dispensasjon fra arealgrensa. Det opplyses at

stabburet ikke er til sjenanse for noen, og at omsøkt plassering er den beste. Kallum har

tidligere opplyst at dette laftede stabburet er fra Espedalen, og at det har flyttet med henne dit

hun har flyttet. Hun ønsker nå å flytte det tilbake til Espedalen.

Beskrivelse av tomta, reguleringsmessige forhold m.m.

Tomta er uregulert og ligger innenfor område i kommuneplanen som er avsatt til fremtidig

byggeområde. I de juridisk bindende bestemmelsene til planen er det fastsatt at før

byggetiltak kan godkjennes må det foreligge godkjent reguleringsplan. Det er ingen planer om

regulering av området.

Administrasjonens vurderinger og kommunens vedtak i første instans.

Tomta var vurdert å ligge innenfor eksisterende byggeområde der er det fastsatt ei

byggegrense på 110 m2 bruksareal. Da bebyggelsen på tomta allerede utgjør mer enn det, ble

søknaden avslått. Det ble vist til at en godkjenning vil kunne danne presedens for senere

søkere, og at dette ville være svært uheldig.

Administrasjonen fattet i del sak 396/10 datert 03.12.2010 følgende vedtak:

I medhold av plan- og bygningslovens § 11-6 jfr kommunestyrets delegering av 13.11.2008

avslår Gausdal kommune foreliggende søknad om oppføring av stabbur på gnr. 109 bnr. 45.

Avslaget begrunnes med at tiltaket er i strid med kommuneplanens arealdel, og at det ikke

kan gis dispensasjon.

KLAGEBEHANDLING:

Sak 20/11

Side 31 av 39

Klage:

I brev 05.01.2011 påklages kommunens vedtak. Klagen er innkommet innen fristens utløp, og

klageren er klageberettiget.

I klagen presiseres at bygningen er et stabbur, og hun viser til at fordi tomta er på hele 8 – 9

mål til sammen bør det være mulig å få dispensasjon fra arealgrensa. Med så stor tomt vil ikke

en godkjenning skape presedens. Stabburet er ellers ikke til sjenanse for noen.

VURDERING AV KLAGEN.

Dispensasjon fra krav om reguleringsplan.

Ved dispensasjonsvurderingen var det tatt utgangspunkt i ei arealgrense på 110 m2

bruksareal. Dette gjelder for bestående byggeområder uten reguleringsplan. Tomta ligger

imidlertid i område avsatt til ”fremtidig” byggeområde. Vi beklager å ha lagt feil

arealkategori til grunn i saken. Søknaden krever dermed dispensasjon fra kommuneplanens

krav om reguleringsplan før byggetiltak kan godkjennes. Her er det ikke fastsatt noen

arealgrense.




Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller om

lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi

dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det skal legges særlig

vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Statlige og regionale

rammer og mål skal tillegges vekt, og det bør ikke gis dispensasjon når en direkte berørt

statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonen.

Vurdering:

Rådmannen sier seg enig i at stabburet ikke bør være til sjenanse for noen naboer. Slik sett

kan det unntas fra krav om nabovarling i PBL 21 – 3.

Hensikten med byggeforbud før det foreligger godkjent reguleringsplan er å hindre at evnt

byggverk vil vanskeliggjøre gjennomføringen av planen, samt å hindre uheldige forhold ved

at det blir godkjent byggetiltak nå som ikke kan godkjennes etter at planen er vedtatt.

Tomta er allerede bebygd med i overkant av 110 m2 bruksareal er det trolig at ei arealgrense i

fremtidig reguleringsplan vil bli minst 120 m2. Søknaden aktualiserer et spørsmål om hvor

mange m2 som bør godkjennes på slike tomter.

Tomtas areal er på 3,2 daa, noe som gir en relativt lav utnyttelsesgrad. I Gausdal er det

imidlertid vanlig på hyttetomter å styre bebyggelsens størrelse med maksimalt bruksareal uten

å ta hensyn til tomtestørrelsen.

Det kan virke urimelig at et så lite bygg skal utløse krav om reguleringsplan.

En dispensasjon vil etter rådmannens syn medføre at hensynet bak bestemmelsene i

kommuneplanen ikke blir vesentlig tilsidesatt. Det er en overvekt av hensyn som taler for

dispensasjon. Rådmannen har derfor under noe tvil kommet til at det bør gis dispensasjon fra

plankravet, og at søknaden bør godkjennes. Foreliggende klage blir å ta til følge.

Sak 20/11

Side 32 av 39


vedtak:

Foreliggende klage fra Undis Kallun tas til følge. I medhold av plan- og bygningslovens §§

19-2 og 20-1 gir planutvalget dispensasjon fra kommuneplanens krav om reguleringsplan og

godkjenner med dette foreliggende søknad om oppføring av stabbur på g/bnr 109/45.

Gausdal kommune 33

Side 33 av 39





RANDI OG ARNE KVÆKEN, RIDABU- KLAGE PÅ BYGGETILLATELSE

PÅ HYTTE PÅ G/BNR 155/111 PÅ SKEIKAMPEN HYTTEGREND.

TILTAKSHAVER ARNE OG ELI WIIK.

Vedlegg: 1. Kopi av situasjonsplan

2. Kopi av dataljert situasjonsplan

3. Kopi av utdypende klage fra Randi og Arne Kvæken datert 22.12.2010

|

SAMMENDRAG:

Gjenboere Randi og Arne Kvæken protesterer mot gitte byggetillatelse på

naboeiendommen da de mener det blir veldig trangt om plassen mellom hyttene. De

gitte dispensasjoner på 0,5 m overskridelse av byggegrensa mot vegen gjør ikke at hytta

kommer nærmere Kvæken. Det foreslås at klagen ikke tas til følge.

SAKSOPPLYSNINGER:

Beskrivelse av søknaden og tomta.

I søknad mottatt 02.08.2010 søkte Proskejtconsult i Oslo om oppføring av hytte på 75 m2 og

uthus på 5 m2 for Arne og Eli Wiik. Tomta ligger inntil et vegkryss og har atkomstveger på

tre kanter. Atkomstvegene ligger som en egen eiendom.

Reguleringsmessige forhold m.m.

Utnyttelsesgraden på tomta er beregnet til 21,9 % som er under maksimalt tillatt på 35%.

Tomta ligger innenfor reguleringsplan for Skei Sentrum godkjent 01.09.98 og

bebyggelsesplan av 15.06.99.

Hytta overskrider byggegrensa mot veg både på syd og østsiden med 0,5 m. Mot felles veg

mellom omsøkte hyttetomt og Kvæken er det ikke fastsatt byggegrense. Her gjelder

avstandskravet på 4 m fra nabogrense.

I hht reguleringsbestemmelsene skal gesimshøyden ikke overstige 2,6 m målt fra grunnmur.

Det søkes om dispensasjon fra overskridelsen av byggegrensa og 20 cm overskridelse av

gesimshøyden. Hytta er senere blitt senket i høyde slik at den tilfredstiller kravet til

gesimshøyde som er 2,6 m.

Naboprotester:

Leif Loftsnes her i brev datert 14.07.2010 krevd at hytte og uthus skal plasseres 4,0 m fra

eiendomsgrensa i hht bestemmelsene.

Gjenboer i nord på g/bnr 155/64 Randi Synnøve og Arne Kvæken protesterer i brev av

12.07.2010, 05.08.2010 og 01.09.2010 på at hytta plasseres nærmere enn 4,0 m fra tomtas

nordre eiendomsgrense. De krever at reguleringsplanens krav om plassering og gesimshøyde

skal følges.

Sak 21/11

Side 34 av 39

Prosjektconsult kommenterte i brev datert 23.07.2010 protestene. De viser til at uthuset ikke

er i strid med avstandskravet til grense slik Loftsnes skriver. Ut fra målereglene skal hytta

tilfredsstille avstandskravet langs grensa som vender mot Kvæken.

Etter utstikking i marka og mer detaljert prosjekteringsunderlag viste det seg at hjørnet ved

inngangsparteiet på hytta likevel kom over nordre eiendomsgrense som vender mot Kvæken.

Endrede tegninger og situasjonsplan sist mottatt 17.09.2010 viser at hytta nå er inntrekt 0,6 m

ved inngangspartiet for å tilfredsstille avstandskravet til nabogrense. Hytta overskrider

fortsatt byggegrensa mot hovedvegen i feltet med 0,5 m både mot sør og øst.

Administrasjonens vurderinger og kommunens vedtak i første instans.

Uthuset er plassert 1,0 m fra eiendomsgrense. I hht avstandsreglene kan uthus plasseres inntil

1,0 m fra nabogrense uten at det utløser krav om brannsikring. Der uthuset er plassert er det

heller ikke regulert byggegrense. Uthuset er dermed plassert i tråd med plan- og

bygningslovens § 29-4 om krav til avstand.

Hytta overskrider bebyggelsesplanens byggegrense mot veg med 0,5 m. Dette er vurdert som

en mindre vesentlig dispensasjon som administrasjonen er blitt meddelt myndighet til å

godkjenne. Dette er ikke kommentert i naboprotestene. Vi anser tomta som vanskelig å

bebygge uten å komme i konflikt med byggegrensa.

Hytta tilfredsstiller kravet til gesimshøyde og det er ikke gitt dispensasjon fra dette.

Administrasjonen fattet i del sak 371/10 datert 18.11.2010 følgende vedtak:

Med hjemmel i Plan-og bygningslovens bestemmelser, jfr. Kommunestyrets delegering av

13.11.2008, gir Gausdal kommune dispensasjon fra bebyggelsesplan for Skeikampen

Hyttegrend, og tillater omsøkte tiltak etter ett- trinns søknadsbehandling.

Det gjøres oppmerksom på følgende:

Når tiltaket er ferdig skal ansvarlig søker innhente samsvarserklæringer fra de utførende

og søke kommunen om utferdigelse av ferdigattest. Søker skal også bekrefte at

tilstrekkelig dokumentasjon som grunnlag for driftsfasen er overlevert byggverkets eier,

jfr. Byggesaksforskriftens §8-1. Vi minner om at det ikke er tillatt å ta tiltaket i bruk før

ferdigattest evt. midlertidig brukstillatelse er gitt av kommunen.

Hytta må plasseres med teodolitt/GPS ut fra koordinatberegninger.

Det er ikke tillatt å brenne bygningsavfall på byggeplassen. Lokale containerplasser er

ment for husholdningsavfall og skal ikke benyttes til bygningsavfall. Bygningsavfall

skal leveres til godkjent mottak.

Er ikke tilbakemelding mottatt innen 12 mnd. fra vedtaksdato betrakter kommunen

tiltaket som ferdig og tatt i bruk og ilegger kommunale avgifter. Dette fritar likevel ikke

fra plikten til å inneha brukstillatelse/ferdigattest når bygget tas i bruk.

Sak 21/11

Side 35 av 39

KLAGEBEHANDLING:

Klage:

I brev datert 05.12.2010 påklager Randi og Arne Kvæken gitte byggetillatelse. Klagen er

innkommet innen fristens utløp, og klageren er klageberettiget.

Klagen er ikke begrunnet. I nytt brev datert 22.12.2010 begrunnes klagen med at det ikke er

akseptabelt å bli liggende inneklemt mellom to hytter som har fått dispensasjon fra gjeldene

reguleringsplan.

VURDERING AV KLAGEN.

Tomta er regulert til fritidsbebyggelse, og er trang og vanskelig å bebygge. Omsøkte hytte

krever dispensasjon fra byggegrensa mot veg på syd og østsiden. Vi kan ikke se at Kvæken

blir skadelidende eller mer innebygd mellom hyttene som følge av dispensasjonen. Hytta

tilfredstiller det eneste høydekravet som er i planen, dvs kravet om gesimshøyde.

Dersom hytta hadde vært i tråd med byggegrensa mot syd måtte den vært 0,5 m smalere.

Dette utgjør ca 20 cm lavere hytte. Slik kravet til gesimshøyde er praktisert i dette feltet (2,6

m oppunder gesimskassa) kunne hytta vært ca 30 cm. høyere. Omsøkte hytte blir dermed ikke

noe høyere enn om hytta hadde vært bygd og plassert i henhold til reglene. Overskridelsen av

byggegrensa mot syd har derfor ingen betydning for forholdet til Kvæken. Når det gjelder

byggegrensa mot øst mener vi at dette er så lite at det i praksis ikke har noen betydning for

Kvæken. Hytta er av de aller laveste i feltet og tar ikke mer sol og utsikt enn påregnelig.

Vi har forståelse for at Kvæken føler det blir trangt. Deres veranda ligger veldig nær opp til

grensa mot felles veg mellom dem og tomta der det skal bygges. Den dispensasjonen som er

gitt har imidlertid ikke medført at det har blitt noe trangere enn det som planen legger opp til.

Etter rådmannens syn tilfører ikke klagen andre nye momenter av betydning som gjør at

planutvalget bør endre administrasjonens vedtak i sak 371/10.


vedtak:

Foreliggende klage fra Randi og Arne Kvæken tas ikke til følge. Planutvalget opprettholder

administrasjonens vedtak i sak 371/10.

Gausdal kommune 36

Side 36 av 39





JØRA BYGG AS- SØKNAD OM GODKJENNING AV CINDERELLA

FORBRENNINGSTOALETT G/BNR 108/5/41 I WIEGAARD SKOG

TILTAKSHAVER: ØIVIND GULLICHSEN

Vedlegg: Kopi av utdrag av miljørapport Norsk energi.

Kopi av analyseresultater av aske utført av Bio forsk.

SAMMENDRAG:

Cinderella forbrenningstoalett omsøkes som toalettløsning i stedet for

formuldingstoalett. Tester har vist at toalettet er hygienisk i bruk og at det er lite

forurensning fra toalettet. Det foreslås at det gis dispensasjon for bruk av toalettet.

SAKSOPPLYSNINGER:

Jøra Bygg as søker på vegne Øivind Gullichsen om installering av det elektriske

forbrenningstoalettet Cinderella. Hytta ligger innenfor reguleringsplan for Wiegaard Skog.

Forhold til gjeldende plan.

I hht reguleringsbestemmelsene tillates bare biologiske toaletter basert på

formuldingsprinsippet og som har godkjenning fra SFT evnt. med Svanemerkegodkjenning.

Det er ikke tillatt å legge inn vann i hyttene.

Dispensasjoner omfattes av plan- og bygningslovens § 19-2.

I vurderingen av om dispensasjon skal gis må kommunen ta stilling til om hensynet bak

bestemmelsen det dispenseres fra, eller om lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig

tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en

samlet vurdering. Det skal legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og

tilgjengelighet. Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges vekt, og det bør ikke gis

dispensasjon når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om

dispensasjonen.

Cinderella Forbrenningstoalett:

Cinderella produseres av firmaet Ecotech i Lyngen og er ofte presantert på hyttemesser.

Toalettet krever tilsvarende plass som et WC men bruker ikke vann, bare strøm. Ved et

toalettbesøk monterer man først en vanntett pose for oppsamling av ekskrementene i toalettet.

Ei vifte starter opp og suger uønsket luft ut av rommet. Når besøket er over og man lukker

dolokket, faller posen ned i et forbrenningskammer. Her blir avfallet kremert ved 600 grader.

Det brukes 2000 W ved en forbrenning. En normalt stor forbrenning tar ca en time, og

toalettet kan brukes kontinuerlig. Strømforbruket over ett år er angitt til 1000 – 1500 kWt ved

5 personer og 60 dagers bruk.Restavfallet er aske som tas ut i bunnen. Askemengden etter

Sak 22/11

Side 37 av 39

normal bruk av 5 personer i en uke får plass i en vanlig tekopp. Asken er bakteriefri og kan

benyttes som gjødsel.

Avgassene fra forbrenningen går i et rør over tak. En platinabelagt katalysator skal sørge for

at det ikke skal komme lukt fra anlegget.

Avgassene er analysert av Norsk energi som har gitt ut en miljørapport. Denne konkluderer

med svært lavt utslipp av SO, SO2, HF, NO2, CO2, CH4, HCl og NH3.

Toalettet er godkjent av NEMCO og har CE merke.

Asken er analysert av Bioforsk som viser konsentrasjoner av bl a kobber, sink, nikkel og

krom.

Toalettet er vurdert av WRS Uppsala AB som konkluderer med fordeler mhp hygiene og

miljø, men at strømforbruket er relativt høyt.

I Kongsberg kommune er toalettet likestilt med formuldingstoaletter. Pga innholdet av

tungmetaller i asken kreves asken levert som restavfall i avfallshånderingen. Vi kjenner ikke

til om toalettet er godkjent i flere kommuner.

Film som viser bruken av toalettet er utlagt på You Tube:

http://www.youtube.com/watch?v=i_rZOxmqZic

Søknaden er sendt på høring med forslag om at kommunen innstilt på å sidestille toalettet

med formuldingstoaletter. Følgende høringsuttalelser foreligger:

Fylkesmannen i Oppland har i mail datert 17.01.2010 ingen vesentlige merknader.

Kommunale helsemyndigheter har ingen vesentlige merknader.

VURDERING:

Vi har ikke sett toalettet i bruk, og kan derfor ikke uttale oss om lukt. Produseneten oppgir at

den ikke medfører lukt. Søker opplyser at det er mindre lukt fra dette enn fra

formuldingstoaletter. Toalettet oppfyller kravet til avløpsfrihet, relativt høy toalettstandard og

hygiene. Det blir lite avfall som er lett å håndtere. Det kan derfor synes å være et godt

alternativ til biologiske toaletter som vi vet ikke alltid fungerer like optimalt og hvor

avfallshåndtreingen kan være en utfordring fordi avfallet ikke er ferdig kompostert.

Spørsmålet om avfallshåndtering er drøftet med helsesjefen som pga de relativt små

mengdene som blir produsert mener at asken kan strøs på bakken.

Rådmannen slutter seg til denne vurderingen.

Rådmannen vil med dette sidestille Cinderella forbrenningstoalett med formuldingstoaletter i

kommunen. Da kravet i planen ikke er endret må det søkes om dispensasjon i hvert tilfelle.


vedtak:

I medhold av plan- og bygningslovens § 19-1 gir planutvalget dispensasjon fra

reguleringsbestemmelsenes krav om formuldigstoalett, og godkjenner med dette foreliggende

søknad om godkjenning av Cinderella forbrenningstoalett.

http://www.youtube.com/watch?v=i_rZOxmqZic

Gausdal kommune 38

Side 38 av 39





INGEBORG SEIELSTAD, Ø. GAUSDAL- SØKNAD OM TIILBYGG TIL

HYTTE PÅ G/BNR 225/382, SEGALSTADSETERVEGEN 382.

Vedlegg: -Utsnitt av kommunedelplan for Skei.

-Situasjonsplan.

SAMMENDRAG:

Tilbygget rammes av kommunedelplanens krav om reguleringsplan før byggetiltak kan

godkjennes. Da utvidelsen kan binde opp og vanskeliggjøre fremtidig regulering foreslås

at søknaden avslås. Det er hensynet til atkomsten til Thon hotell Skeikampen og evnt.

utvidelse av parkeringsplassen til Skei Seter som kan vanskeliggjøres dersom søknaden

godkjennes.

SAKSOPPLYSNINGER:

Ingeborg Seielstad søker om oppføring av tilbygg på 8 m2 pluss verandae til hytte på gnr. 225

bnr. 382 ved Segalstadsetra. Hytta ble oppført som lita utleiehytte av Terje Seielstad, og

deretter godkjent i teknisk hovedutvalg 20.12.93 med krav om at hytta måtte fradeles.

Tomt på 350 m2 ble godkjent av fradelt av planutvalget i sak 9/07 19.01.2007. Det ble satt

vilkår om tingslysing av utleieklausul samt vegrett for naboen på g/bnr 225/18 over tomta.

Dette er ikke tinglyst.

Hytta er i dag på 34 m2. Det foreligger erklæring fra eier av naboeiendommen på at tilbygget

kan plasseres 3 m fra eiendomsgrensa til g/bnr 225/37.

Forholdet til gjeldende plan:

Tomta ligger innenfor tidligere reguleringsplan for Segalstad seter.

I kommunedelplan for Skei er denne planen opphevet, og tomta er avsatt som byggeområde

for erverv, forretning, service, reiseliv. I de juridisk bindende bestemmelsene til planen er det

fastsatt at innenfor byggeområdene kan byggetiltak ikke finne sted før området inngår i

godkjent reguleringsplan.

Det søkes om dispensasjon fra kravet om reguleringsplan. Dispensasjonssøknaden gjengis:

Jeg søker om dispensasjon fra kommunedelplanen for Skei når det gjelder krav om

reguleringsplan. Søknaden gjelder et tilbygg på 9 m2 til eksisterende hytte. Jeg kan ikke se at

tiltaket er vesentlig og har noen konsekvenser for en senere regulering. Jeg kjenner for øvrig

til at det har vært gitt tilsvarende dispensasjon for tilbygg til hytte innenfor samme område nå

nylig.

Sak 23/11

Side 39 av 39




Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller om

lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi

dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det skal legges særlig

vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Statlige og regionale

rammer og mål skal tillegges vekt, og det bør ikke gis dispensasjon når en direkte berørt

statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonen.

Søknaden er ikke sendt på høring.

Hensikten med kravet om utarbeidelse av reguleringsplan er for å få en samordnet utbygging

og se et større område under ett. Hvis det er åpenbart at tilbygget ikke vil vanskeliggjøre

fremtidig utnyttelse av området kan det gis dispensasjon.

I delplanen er det vist ny hovedatkomst til blaa Thon hotell Skeikampen ca 40 m vest for

denne hytta. Den endelige plasseringen av vegen vil bli fastsatt gjennom reguleringsplan.

VURDERING:

Vi ser at det er behov for å utvide hytta da den i dag er svært liten.

. Ingeborg Seielstad viser til at kommunen har gitt dispensasjon fra plankravet for tilbygget til

Anne Seielstad Skog. Da det i dette tilfellet er flere og mer uavklarte forhold enn i hennes

tilfelle er ikke disse søknadene sammenliknbare.

Hytta ligger veldig nær vegsystemet som vil bli endelig avklart i en reguleringsplan. Dersom

adkomsten til hotellet i stedet skulle bli utvidet langs eksisterende trase vil det være uheldig å

godkjenne tilbygget. Hytta stenger også for en eventuell utvidelse av parkeringsplassen ved

Segalstad seter. Med den usikkerheten som er i området mener rådmannen det er uheldig å

godkjenne tilbygget. En godkjenning kan binde opp og vanskeliggjøre fremtidig regulering.

Tilbygget er i strid med hensynet bak byggeforbudet slik at det ikke kan gis dispensasjon fra

kravet om reguleringsplan før byggetiltaket kan godkjennes. Det er dermed en overvekt av

hensyn som taler imot at dispensasjon skal gis.


vedtak:

I medhold av plan- og bygningslovens 11-6 avslår planutvalget omsøkte tilbygg til utleiehytte

på gnr. 225 bnr. 382. Avslaget begrunnes med at tilbygget er i strid med kommunedelplanens

krav om reguleringsplan før byggetiltak kan godkjennes.

Vi minner for øvrig om at planutvalgets vedtak i sak 9/07 hvor det ble satt vilkår om

tingslysing av utleieklausul samt vegrett for naboen. Vi forutsetter at dette blir gjort innen

rimelig tid.

Documents

Sakliste Gausdal kommune · Ingunn Myklebø og Roar Paulsrud, Karjolvegen 27, 2319 Hamar Søknad innvilget. Sak 10/11 Side 7 av 39 TILLATELSE TIL BRUKSENDRING FRA HELÅRSBOLIG TIL