Upload
others
View
7
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Sakliste
Gausdal kommune
STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL.
Planutvalget Formannskapssalen 07.12.2012 09.00
Befaring: Sak 83/12 – Reguleringsplan for sameiet «Elgen» Skei fjellandsby
SAKER TIL BEHANDLING:
Sak 81/12
REFERATSAKER PLANUTVALGET 07.12.2012
Sak 82/12
DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET 07.12.2012
Sak 83/12
REGULERINGSPLAN FOR SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI
FJELLANDSBY
Sak 84/12
FORSKRIFT OM FEIE- OG TILSYNSORDNING FOR GAUSDAL
KOMMUNE
Sak 85/12
RUNE HEGGEN, FOLLEBU- BRUKSENDRING AV FJØS/LÅVE TIL
FORSAMLINGSLOKALE OG GARDSBRYGGERI/PUB PÅ HEGGEN
EIENDOMMEN G/BNR 132/2.
Sak 86/12
KONSESJON PÅ BLIKSET G/BNR 174/10 I GAUSDAL KOMMUNE
OG G/BNR 169/5 I ØYER KOMMUNE
Sak 87/12
KLAGE PÅ PÅLEGG OM TILKNYTNING TIL OFFENTLIG VANN-
OG AVLØPSLEDNING FOR EIENDOMMENE G/BNR. 227/1, GRYTE
OG 228/1, HOLEN.
Sak 88/12
VAKUUMTOALETTER PÅ HYTTER UTEN INNLAGT VANN
Sak 89/12
MOTORFERDSEL I UTMARK - KJØRING MED SNØSCOOTER I
FORBINDELSE MED KONKURRANSER I SKIORIENTERING
NORGESCUP 11. - 13. JANUAR 2013, VESLESETRA
Sak 90/12
OMLEGGING AV SKILØYPETRASE - FAGERÅSEN - GÅSØYA
Sak 91/12
TILDELING AV SNØSCOOTERLØYVE I GAUSDAL KOMMUNE
2013 - 2016
Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til
servicetorget, tlf. 61 22 45 92. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling.
Saker unntatt offentlighet blir utsendt til medlemmene. Varamedlemmer som blir innkalt må
selv henvende seg til servicetorget for å få tilsendt disse.
Gausdal, 29.11.12
Jan Erik Kristiansen
Leder
Torbjørn Furuhaugen
Enhetsleder
Gausdal kommune 3
Side 3 av 47
Ark.: Arkivsaksnr.: 12/1552
SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO:
81/12 Planutvalget 07.12.2012
Saksbehandler: Wenche Iverstuen
REFERATSAKER PLANUTVALGET 07.12.2012
Vedlegg: 1. Skriv til Vats as – ref.sak nr. 2
2. Skriv fra Fylkesmannen i Oppland – ref.sak 3
1. Status drift og anlegg – Teknisk enhet.
2. Ref. skriv av 26.11.12 til Vats as. Forhåndsvarsel om pålegg om oppfyllelse av krav
om
handicaprom for 7 hotellbygg m.fl. g/bnr 225/319.
3. Ref. skriv av 19.10.12 fra Fylkesmannen i Oppland. Klageavgjørelse –
dispensasjonsvedtak for oppføring av tilbygg på gnr 241 bnr 1 i Gausdal kommune.
Rådmannen foreslår at det gjøres følgende
vedtak:
Referatsakene tas til etterretning.
Gausdal kommune 4
Side 4 av 47
Ark.: Arkivsaksnr.: 12/1551
SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO:
82/12 Planutvalget 07.12.2012
Saksbehandler: Wenche Iverstuen
DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET 07.12.2012
12/447 30.10.2012 DS 365/12 TEK//BJNY GNR 225/313
Siving. Knut Byfuglien, Bakkalykkje 7, 2614 Lillehammer
Søknad innvilget
RAMMETILLATELSE FOR TILBYGG TIL FORRETNING, KIWI G/BNR
225/313 OG 314 TILTAKSHAVER FURULUND SENTER
11/1676 30.10.2012 DS 366/12 RÅD//JOSY X53
Adresseliste Søknad innvilget
VV10754 EROSJONSSIKRING MOT GAUSA VED SEGALSTAD BRU -
DISPENSASJON
12/1166 31.10.2012 DS 367/12 TEK//SMBR GNR 225/403
Kreativ Tømrerservice AS, Holterveien 4 B, 1440 DRØBAK
Søknad innvilget
IGANGSETTINGSTILLATELSE - OPPFØRING AV BOLIG OG GARASJE PÅ
G/BNR 225/403, HASSELBAKKEN 32 I FJERDUMSENGA BOLIGFELT.
TILTAKSHAVER; LINDA OG LARS ERIK THORKILDSEN.
12/1450 31.10.2012 DS 368/12 TEK//JMHO GNR 33/1/6
Oddbjørn Melbø,Jordmorveien 13,2653 VESTRE GAUSDAL
Søknad innvilget
TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV CARPORT G/B/FNR 33/1/6 I
JORDMORVEGEN 13, VESTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER ODDBJØRN
MELBØ
12/1408 31.10.2012 DS 369/12 LAND//GHVE GNRLG 126/2
Per Erik Lykstad, Rådyrstien 1, [email protected],
Søknad innvilget
KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM RØNNINGEN NORDRE
G/BNR 126/2,10 SAMT TILKNYTTEDE EIENDOMMMER G/BNR 238/1/351
12/1375 02.11.2012 DS 370/12 TEK//JMHO GNR 207/153
Tinde Bygg AS, Brugt. 1, 2630 RINGEBU
Søknad innvilget
TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 207/153 OPPFØRING AV
FRITIDSBOLIG PÅ GLÅMHAUGEN138 TILTAKSHAVER IVAR RØRSTAD
OG ELLEN FLØTRE
12/1357 02.11.2012 DS 371/12 TEK//BJNY GNR 208/11
Vegard Homb, 2651 Ø. Gausdal
Søknad innvilget
Sak 82/12
Side 5 av 47
UTSLIPPSTILLATELSE PÅ G/BNR 208/11 BAKLIVEGEN 2173, ØSTRE
GAUSDAL TILTAKSHAVER VEGARD HOMB.
12/1480 05.11.2012 DS 372/12 TEK//GUFO L12 L12.61
Statens Vegvesen, Postboks 1010, 2605 LILLEHAMMER
Søknad innvilget
LINNFLÅKRYSSET – MINDRE ENDRING I REGULERINGSPLAN –
BYGGING AV GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 315 FRA NY
BUSSLOMME TIL BOLIGEIENDOMMEN MED GNR 225 BNR 16
12/1448 07.11.2012 DS 373/12 TEK//BJNY GNR 132/155
Jøra Bygg AS, ved Arne Solberg, 2656 FOLLEBU
Søknad innvilget
ENDRET RAMMETILLATELSE SAMT IGANGSETTINGSTILLATELSE
FOR BYGG 3 G/BNR 132/ I KORNHAUGALEEN.
12/1459 08.11.2012 DS 374/12 TEK//JMHO GNR 164/39
Kristianstuen Byggservice AS, Klukkerjordet 4, 2635 TRETTEN
Søknad innvilget
TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 164/39 REHABILITERING AV
ELEMENTPIPE I ENGJOMSVEGEN 47, SVINGVOLL TILTAKSHAVER:
HENNING HATLEN
12/308 08.11.2012 DS 375/12 TEK/GUFO l12 201201
Oppland Fylkeskommune, Kulturarvenheten, Serviceboks, 2626
Lillehammer
Klage tas til følge
REGULERINGSENDRING LINFLÅA IDRETTSPLASS – KLAGE PÅ
KOMMUNESTYRETS REGULERINGVEDTAK I SAKNR. 51/12
12/1469 08.11.2012 DS 376/12 TEK//JMHO GNR 207/1
Gausdal kommune, teknisk enhet Søknad innvilget
TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV PUMPEHUS PÅ G/BNR 207/1
VED BRUVANGSVEGEN 19, ØSTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER:
GAUSDAL KOMMUNE
12/1449 08.11.2012 DS 377/12 TEK//SMBR GNR 131/9
Daniel Solbakken, Gausdalsvegen 1144, , 2656 FOLLEBU
Søknad innvilget
TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 131/9 BRUKSENDRING INNREDNING
AV UINNREDET LOFT, GAUSDALSVEGEN 1144 I FOLLEBU.
TILTAKSHAVER; DANIEL SOLBAKKEN.
12/1485 09.11.2012 DS 378/12 TEK//GUKV GNR 230/5
Gunvor Kristvik, Vestringsvegen 289,2653 V. Gausdal Søknad innvilget
SØKNAD OM FRITAK FOR RENOVASJONSAVGIFT G/BNR 230/5
12/1455 09.11.2012 DS 379/12 TEK//SMBR GNR 224/161
Kampen Eiendom AS, Låndåsveien 2, , 2636 ØYER
Sak 82/12
Side 6 av 47
Søknad innvilget
TILLATELSE TIL FRADELING FRA G/BNR 224/161 INNEFOR
REGULERINGSPLAN FOR BOKSTAD SETER M.M PÅ SKEI. REKVIRENT:
KAMPEN EIENDOM AS
09/1122 12.11.2012 DS 380/12 BYAR//BJNY GNR 142/42
Trestandard Bygg AS,Furulia Grønndalsvegen,2055 NORDKISA
Søknad innvilget
GODKJENNING AV NY ANSVARSRETT FOR GARASJE/BODER GNR 142
BNR 42 I LUNDEKLUFTA TILTAKSHAVER TRESTANDARD BYGG AS
12/1503 12.11.2012 DS 381/12 TEK//JMHO GNR 146/4
Norkring AS, Snarøyveien 30 Bygg M2f, , 1331 FORNEBU
Søknad innvilget
TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 146/4 OPPFØRING AV TILBYGG TIL
KOMMUNIKASJONSANLEGG VED LUNDEVARDEN I FOLLEBU
TILTAKSHAVER NORKRING AS
12/1421 12.11.2012 DS 382/12 TEK//SMBR GNR 139/17
Kone AS, Postboks 163 Kjelsås, , 0411 OSLO
Søknad innvilget
TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 139/17 UTSKIFTING AV HEIS PÅ
SKEIKAMPEN HOTELL, HOTELLVEGEN 3 PÅ SKEI. TILTAKSHAVER:
THON HOTELLBYGG AS
10/1715 12.11.2012 DS 383/12 TEK//BJNY GNR 238/1/56
Knut Midtenget, Steinshågån 29, 2651 Ø. Gausdal
Søknad innvilget
TILLATELSE TIL TILBYGG PÅ SETERHUS PÅ G/B/FNR 238/1/56 I
SILVIKA. TILTAKSHAVER KNUT MIDTENGET.
12/1458 13.11.2012 DS 384/12 TEK//BJNY GNR 67/14
Sønstehage Maskin, Forsetseterlia 63, 2653 VESTRE GAUSDAL
Søknad innvilget
UTSLIPPSTILLATELSE PÅ G/BNR 67/14 SMELIA 1 I OLSTAD
TILTAKSHAVER ARILD BJERKELIEN
12/1371 13.11.2012 DS 385/12 TEK//BJNY GNR 148/134
Arne Nyheim Rørleggerservice, 2651 ØSTRE GAUSDAL
Søknad innvilget
UTSLIPPSTILLATELSE PÅ 2 BOLIGENHETER PÅ G/BNR 138/134
TILTAKSHAVER STEINAR ENGJUM, GRØNLANDSVEGEN 10
12/1462 14.11.2012 DS 386/12 TEK//SMBR M32
Sønstehage Maskin,Forsetseterlia 63,2653 VESTRE GAUSDAL
Søknad innvilget
TILLATELSE TIL TILTAK – LEGGING AV VA-LEDNING SAGBAKKEN-
JONSRUD I FORSETSETERLIA. TILTAKSHAVER, STIG ROAR OPSET
12/1457 19.11.2012 DS 387/12 TEK//SMBR GNR 30/5
Sak 82/12
Side 7 av 47
Anton Sønstehage,Forsetseterlia 63,2653 VESTRE GAUSDAL Søknad
innvilget
TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 30/5 UTVIDELSE TERASSE,
FORSETSETERLIA 63 I VESTRE GAUSDAL. TILTAKSHAVER: ANTON
SØNSTEHAGE
12/984 19.11.2012 DS 388/12 TEK//JMHO GNR 150/6
Steinar Hansen, Hærrabakken 3, 2653 VESTRE GAUSDAL
Søknad innvilget
TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 150/6 RIVING AV GARASJE OG 2 ETG
PÅ BOLIG, SAMT TILBYGG OG PÅBYGG PÅ BOLIG I
ØVERBYGDSVEGEN 1562, ØSTRE GAUSDAL. TILTAKSHAVER GUNNAR
RØNNINGEN OG NINA HALVORSEN
08/147 22.11.2012 DS 389/12 TEK//BJNY GNR 205/75
G. Thue Håndlafting og sagbruk, 2940 Heggenes
Søknad innvilget
IGANGSETTINGSTILLATELSE RESTERENDE ARBEIDER PÅ HYTTE
GNR 205 BNR 75 AUSTLID - GLÅMHAUGEN H2-6. TILTAKSHAVER
BIRGIT OG BJØRN BEKKEVOLD
Rådmannen foreslår at det gjøres følgende
vedtak:
Delegasjonssakene tas til etterretning.
Gausdal kommune 8
Side 8 av 47
Ark.: L12 174 Arkivsaksnr.: 10/1487
SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO:
103/11 Planutvalget 04.11.2011
83/12 Planutvalget 07.12.2012
Saksbehandler: Gudmund Forseth
REGULERINGSPLAN FOR SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI FJELLANDSBY
Vedlegg:
1. Planbeskrivelse, revidert 21.11.2012.
2. Plankart, revidert 21.11.2012.
3. ROS- analyse.
4. Reguleringsbestemmelser, revidert 21.11.2012.
5. Bildeillustrasjon Molok-anlegg
SAMMENDRAG:
Formålet med planen er å øke graden av utnytting på området slik at siste byggetrinn
med fritidsleiligheter kan fullføres.
Forslag til reguleringsplan for SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI FJELLANDSBY med
bestemmelser foreslås lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring i 6 uker.
NYTT SAMMENDRAG:
Regionale eller statlige planmyndigheter har ikke fremmet innsigelse mot
reguleringsplanen.
Mange hytteeiere og Skeikampen Fjellandsby Velforening protesterer mot høyere grad
av utnytting, at utsikten mot Skeikampen blir forringet, og at plassen for
søppelkontainere blir borte.
På bakgrunn av innkomne høringsuttalelser og merknader foreslås følende endringer i
planen:
- Grad av utnytting endres til BYA 30 %
- Eksisterende renovasjonsanlegg reguleres som eget formål
- Krav i reguleringsbestemmelsene om at hver boenhet/eierseksjon skal være
tilgjengelig for utleie i minst 36 uker
- Rekkefølgebestemmelse med krav om bygging av gang- og sykkelveg langs
fylkesvegen, utbedring av bru over kulverten under fylkesvegen, opparbeidelse
av gangforbindelse ned på gangvegen/skiløypetraseen og etablering av nytt
renovasjonsanlegg (Molok-anlegg)
Endra forslag til reguleringsplan legges ut til nytt offentlig ettersyn og oversendes på ny
høring.
SAKSOPPLYSNINGER:
Sak 83/12
Side 9 av 47
Forslag til reguleringsplan for SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI FJELLANDSBY fremmes for 1.
gangs behandling i planutvalget. Området som tas opp til regulering fremgår av vedlagte
dokumenter.
Gjeldende bestemmelser om reguleringsplanlegging..
Reguleringsplaner behandles etter bestemmelsene i Plan- og bygningslovens kap. 12. Det er
opp til kommunestyret som øverste planmyndighet i kommunen, å avgjøre hvilke områder
som skal reguleres og hvilke formål områdene skal legges ut til. I henhold til § 12-4 er
endelig vedtatt reguleringsplan bindende med hensyn til arealbruken.
Gjeldende planstatus
Kommunedelplanen for Skei sist revidert den 17.06.2010. Kommunedelplanen fastlegger
rammene for arealbruken og er retningsgivende for reguleringsplanarbeidet. Området er avsatt
til utbyggingsområde med formål næring. I tillegg er det vist rundkjøring på fylkesvegen i
forbindelse med ny innkjøring til Skei sentrum.
Hele planområdet er regulert fra før og omfattes av reguleringsplan for Skei Fjellandsby,
vedtatt 18.09.2001.
Planprosessen.
Varsling om oppstart av arbeidet med reguleringsplanen er kunngjort i lokalavisen GD
28.01.2011. Videre er offentlige fagmyndigheter og andre berørte parter i saken varslet ved
eget brev datert 25.01.2011. I forbindelse med forhåndsvarslingen har det kommet merknader
og innspill fra:
Statens Vegvesen, brev datert 28.02.2011
Oppland Fylkeskommune, Regionalenheten/Kulturarvenheten, brev datert 18.02.2011
Fylkesmannen i Oppland , brev datert 15.02.2011
Eidsiva Nett AS, brev datert 26.01.2011.
Det vises til planbeskrivelsen der innspillene er kommentert.
Virkninger for miljø og samfunn - Planprogram.
Forslaget til endringer av reguleringsplanen vil ikke medføre vesentlige virkninger for miljø-
og samfunn. Det er derfor ikke utarbeidet eget planprogram eller egne konsekvensutredninger
for planen.
Beskrivelse av tiltaket
Det vises til vedlagte planbeskrivelse.
VURDERING:
Administrasjonen har gått igjennom foreliggende planforslag. Det vises for øvrig til de
merknader som har kommet inn i forbindelse med oppstarten av planarbeidet.
Administrasjonen mener at planforslaget er i tråd med forutsetningene i overordna
kommundelplan for Skei. Konsekvensene ved tiltaket ansees tilstrekkelig belyst og vurdert i
konsekvensanalysen som ble gjennomført i forbindelse med kommunedelplanen.
Sak 83/12
Side 10 av 47
Administrasjonen mener at planforslaget er godt nok gjennomarbeidet og at det ivaretar de
ulike hensynene på en best mulig måte.
Administrasjonen har ingen ytterligere kommentarer enn det som er kommentert ovenfor.
Administrasjonen anbefaler at reguleringsplanforslaget legges ut til offentlig ettersyn og
sendes berørte instanser til høring.
Rådmannen foreslår at det gjøres følgende
vedtak:
I samsvar med Plan- og bygningslovens § 12-10 legges foreliggende forslag til
reguleringsplan for SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI FJELLANDSBY ut til offentlig ettersyn i 6
uker og sendes offentlige fagmyndigheter på høring.
Planutvalget behandlet saken den 04.11.2011 sak 103/11
Behandling:
Gudmund Forseth refererte brev fra Statens vegvesen, datert 20.10.2011.
Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.
Vedtak:
I samsvar med Plan- og bygningslovens § 12-10 legges foreliggende forslag til
reguleringsplan for SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI FJELLANDSBY ut til offentlig ettersyn i 6
uker og sendes offentlige fagmyndigheter på høring.
NYE SAKSOPPLYSNINGER:
OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING 15.11.2011 til 29.12.2011
Nedenfor følger et sammendrag av høringsuttalelsene i noe forkortet versjon:
Merknad Administrativ vurdering av
merknaden GLØR iks, datert 17.11.2011, j.nr. 10/1487- 19
Det er etablert en oppsamlingsplass for avfall fra hytter i Skei
Fjellandsby og leieavtalen for dette området er oppsagt. GLØR
mener det er svært vanskelig å plassere et lignende «Miljøtorg» på
et annet sted innenfor Skei Fjellandsby, og ber om at det vurderes å
beholde plassen der den er i dag. GLØR tilbyr i så fall å skifte ut
containere med nedgravde avfallsbrønner av type Molok eller
tilsvarende.
GLØR gjør oppmerksom på at alle miljøtorgene i Skei-området er
beregnet for avfall fra fritidsboliger. Næringsavfall fra
utleieenheter, serveringssteder, forretningsdrift og lignende, må
håndteres av hver enkelt bedrift, enten ved avtale med en godkjent
renovatør eller ved leveranse til GLØR`s gjenvinningsstasjoner.
Dersom det imidlertid kan etableres et Miljøtorg som nevnt over,
kan det være mulig å inngå separat avtale for bruk av dette også for
Flere alternativer til ny plassering av
renovasjonsanlegget inne i
Fjellandsbyen har vært vurdert.
Skeikampen Fjellandsby Velforening
har avvist alle forslagene av
miljømessige hensyn. Velforeningen
begrunner dette med at de ikke ønsker
stor gjennomgangstrafikk, kjøring med
store lastebiler som er trafikkfarlige
med hensyn til små barn som leker, og
at Fjellandsbyen får større vedlikeholds-
kostnader som følge av økt trafikk. Et
alternativ med plassering på oversida av
fylkesvegen har også vært vurdert.
Vegvesenet mener en slik plassering vil
komme i konflikt med en framtidig
Sak 83/12
Side 11 av 47
næringsavfall. gang- og sykkelveg, og at plasseringen
vil bli på «feil side» av fylkesvegen i
forhold til brukerne. Vegvesenet har
signalisert at de ikke vil gå med på en
slik løsning.
I forhold til de hyttene renovasjons-
anlegget skal betjene mener vi
nåværende plassering er den beste.
Administrasjonen konkluderer med at
eksisterende renovasjonsanlegg bør
opprettholdes, og at det avsettes areal til
dette formålet i reguleringsplanen. Svein J Hoel, 0279 OSLO, e-post datert 24.11.2011, j.nr.
10/1487- 20
Hoel går imot forslaget om å endre TU (utnyttelsesgrad) på
Servicetomten fra 25 til 35 %. Han viser til gjeldende
reguleringsplan for hele Skei Fjellandsby som har vært strengt
fulgt av kommunen i alle detaljer uten noen form for avvik eller
unntak. Selv et lite takutbygg på underkant av 1 meter blitt avslått
med henvisning til detaljreguleringen. Det er nærmest uhørt i
forhold til dette at en utbygger skal få mulighet til å få godkjent en
slik omfattende endring som utnyttelsesgrad fra 25 % til 35 % med
resultat at et helt nytt bygg kan bli oppført.
Kommunedelplanen legger til grunn at
graden av utnytting i dette området kan
være inntil BYA 30 %.
Administrasjonen mener det bør tas
hensyn til hytteeiernes innvendinger slik
at graden av utnytting reduseres til
BYA 30 % i samsvar med
kommunedelplanen.
Finn Hellum, 2760 BRANDBU, e-post datert 29.11.2011, j.nr.
10/1487- 21
Hellum som er eier av hytte 42A tun 11 i Fjellandsbyen klager på
forslaget om å endre TU fra 25 til 35 % og viser til protesten fra
Fjellandsbyens styre.
Administrasjonen mener at graden av
utnytting bør reduseres til BYA 30 % i
samsvar med kommunedelplanen.
Gry Estensen/Tore Stampen, 2208 KONGSVINGER, e-post
datert 20.12.2011, j.nr. 10/1487- 22
Protesterer mot forslaget om å utvide utnyttelsesgraden fra 25 til
35 %. Kjøpte hytte med god utsikt mot Skeikampen men at
utsikten ble en god del forringet ved den første utbyggingen. Med
videre utbygging blir det en mur mot fjellet. Flytting av
søppelanlegget vil også forringe området. Hvis utbyggingen blir
godkjent vil mange hytteeiere bli veldig skuffet over kommunen.
Mange som har vært gode ambassadører for destinasjonen vil bli
det motsatte. Er det slik kommunen vil behandle sine hytteeiere ?
Administrasjonen mener at graden av
utnytting bør reduseres til BYA 30 % i
samsvar med kommunedelplanen.
Kommunedelplanen legger her opp til
en forholdsvis konsentrert utbygging
med den konsekvens at noen hytteeiere
vil få redusert sin utsikt mot
Skeikampen. Administrasjonen ser
imidlertid på dette som påregnelig
utvikling i området, og et moment som
ikke kan tillegges vesentlig vekt ved
sluttbehandlingen av planen.
Administrasjonen mener eksisterende
renovasjonsanlegg bør opprettholdes, og
at det avsettes areal til dette formålet i
reguleringsplanen.
Trond Kirkenær, 1476 RASTA, brev datert 20.10.2011, j.nr.
10/1487- 23
Kirkenær protesterer mot forslaget om å øke graden av utnytting.
Fortetting vil hindre utsikten til fjellet fra hyttende i
Fjellandsbyen. Planlagt rundkjøring på oversiden av denne tomten
blir skadelidende av denne planen. En rundkjøring vil være sikrere,
penere og langt mer oversiktlig enn den løsningen som er skissert.
At inn/utkjøringen til Fjellandsbyen skal krysse vegen rett foran
rundkjøringen virker lite gjennomtenkt. Dersom de nye byggene
blir satt opp på denne tomten vil muligheten til å gjennomføre den
overordnete planen ikke være mulig.
Når det gjelder graden av utnytting
vises til vurderingene ovenfor.
Kommunedelplanen legger føringer for
ny hovedadkomstveg til Skei sentrum.
Skissert plassering og utforming av
framtidig rundkjøring er ikke juridisk
bindende for denne detaljreguleringen.
Grunneier på oversida av fylkesvegen
har akseptert at rundkjøringa kan
forskyves noe i forhold til
kommunedelplanen.
Sak 83/12
Side 12 av 47
Helge Østvang, Sameieleder tun 4, e-post datert 23.12.2011,
j.nr. 10/1487- 24
Det protesteres sterkt i mot å øke utnyttelsesgrad fra 25% til 35%. Området er regulert til 25%, fordi det skal være kontroll over
tettheten. Forslaget vil kunne medføre en enda større tetthet i hele
området, da det ikke kan forskjellsbehandles ved eventuelle andre søknader om tilsvarende utnyttelsesgrad.
Forsøplingsproblematikken bedret seg etter at miljøstasjonen vart
etablert men denne vil forsvinne ved utbyggingen. Manglende
alternativer i nærheten vil få store følger for forsøplingen.
Kommunen må gå inn å sikre grunn for denne miljøstasjonen, slik
at muligheten for å bli kvitt avfall blir ivaretatt.
Vi kan ikke se at det foreligger noen grunner til at det ønskes flere
"varme senger" da vi ser at de eksisterende leilighetene i sameiet brukes av eierne selv. Det nok "varme senger" i området,
da nåværende kapasitet på langt nær er utnyttet.
Lønnsomhetsgrunnlaget også brukt som argument. Ved overtakelse
av eiendommen var det klart hva som var utnyttelsesgraden, og det er ingen grunn til å endre denne, med begrunnelse i lønnsomheten.
Mange utbyggingsområder hadde ønsket seg en større utnyttelse
for å få større fortjeneste,uten at det har blitt tatt til følge.
Det er en gammel beiterett i området, noe alle i Fjellandsbyen har
akseptert. Flere tun har markert grensene med skigard, men ingen har port eller annet stengsel inn på tunene. Sameiet har fra start
stengt av inngangen til tunet, for å hindre dyr å komme inn for å
beite. Dette er noe som det bør tas tak i, hvis ikke alle skal stenge
av for dyr i hele Fjellandsbyen.
Et av trivselsmomentene i Fjellandsbyen er utsikten mot
Skeikampen. Vi aksepterer ikke at utsikten blir tatt bort ved denne
utbyggingen. Det er nok "kasser", slik det er på denne tomta.
Arkitekturen er dårligere her enn i Fjellandsbyen forøvrig.
Det vises til tidligere vurderinger og
kommentarer hva angår graden av
utnytting, plassering av
renovasjonsanlegget og redusert utsikt
mot Skeikampen.
Når det gjelder beiteretten og
inngjerding forutsettes av
kommunedelplanens bestemmelser
legges til grunn ved reguleringen.
Statens Vegvesen, Plan og trafikk Oppland, brev datert
19.12..2012, j.nr. 10/1487-25
Vegvesenet har tidligere gitt innspill til planarbeidet, blant annet
føringer om frisikt på 6x75 meter i det aktuelle krysset, og 4 meter
avstand mellom fylkesvegen og gangvegen. Innspillet til planen
var ikke innarbeidet i plantegningen, som fulgte utsendelsen, men
var innarbeidet på plantegning ettersendt på e-post 11. november,
med revisjon datert 09.11.2011. Vegvesenet forutsetter at
plantegning med revisjonsdato 09.11.2011 legges til grunn ved
sluttbehandlingen, og har ellers ingen merknader til planen.
Administrasjonen foreslår å endre
plankartet og bestemmelsene i samsvar
med Vegvesenets merknader.
Hilde Torp og Jørgen Ingebrigtsen, brev datert 23.12.2011,
j.nr. 10/1487- 26
Protesterer på det sterkeste mot forslaget om å endre TU fra 25 %
til 35 % med følgende begrunnelse:
- Søppelcontainerne vil måtte flyttes. Leieavtalen med
kommunen er sagt opp, så hvor skal vi da sette dem?
- Vi forstår ikke hvorfor de skal få en utnyttelsesgrad på 35
% når vi (Skeikampen Fjellandsby) kun fikk tillatelse til
en TU på 25 % i 2001.
- Argumenter om at byggeprosjektet skal være
regningssvarende holder ikke, da de visste at
utnyttelsesgraden var 25 % da de kjøpte tomten.
- Vi mener at tomten er godt nok utbygd som den er.
Fortettelsen er mer enn stor nok i Skeikampen Fjellandsby
Administrasjonen viser til tidligere
vurderinger og kommentarer.
Sak 83/12
Side 13 av 47
allerede.
- Bygningene er dessuten store og ruvende i motsetning til
de allerede eksisterende hytter i Fjellandsbyen.
Skeikampen Fjellandsby Velforening v/ Knut Vidar Gule, brev
datert 27.12.2011, j.nr. 10/1487- 27
Velforeningen protesterer på det sterkeste i mot sameiets ønske om
å øke TU fra 25 % til 35 %. Hele Fjellandsbyen var regulert til TU
25 %, fordi det skal være kontroll over tettheten. Dette vil kunne
medføre enda større tetthet i hele området, da det ikke kan
forskjellsbehandles ved eventuelle andre søknader om tilsvarende
utnyttelsesgrad
Etter at miljøstasjonen har vært etablert i Fjellandsbyen, har
forsøplingsproblematikken bedret seg. Ved økning av
utnyttelsesgraden vil grunnen til miljøstasjonen forsvinne., og
manglende alternativer i nærheten vil få store følger for forsøpling.
Kommunen gå inn å sikre grunn for denne miljøstasjonen, slik at
muligheten for å bli kvitt avfall blir ivaretatt.
Noen grunner for at det ønskes flere «varme senger» kan vi ikke se
foreligger, da vi ved selvsyn ser at bruken av de eksisterende
leilighetene i sameiet brukes av eierne selv. Pr. dato er det nok
«varme senger» i området, da nåværende kapasitet på langt nær er
utnyttet.
Lønnsomhetsgrunnlaget er oss bekjent også nevnt. Her var det
klart ved overtakelse av eiendommen hva som var
utnyttelsesgraden, og det er ingen grunn til å endre denne, med det
som begrunnelse. Mange utbyggingsområder hadde ønsket seg en
større utnyttelse for å få større fortjeneste, uten at det har blitt tatt
til følge. Vi føler at dette er en arroganse mot det etablerte. Vi har
sett at de tar seg til rette på andre områder også.
Vi vet at det er en gammel beiterett i området, noe alle i
Fjellandsbyen har akseptert. Flere tun i Fjellandsbyen har markert
grensene med skigard, men ingen har port eller annet stengsel inn
på tunene. Dette sameiet har fra start stengt av inngangen til tunet,
for å hindre dyr å komme inn for å beite. Dette er noe som Gausdal
kommune bør ta tak i, hvis ikke alle skal stenge av for dyr i hele
Fjellandsbyen.
Flere hytteeiere i Fjellandsbyen nedenfor «Sameiet Elgen» har i
dag utsikt mot Skeikampen og vil forsvinne ved denne
utbyggingen, noe vi ikke kan akseptere.
Det er nok «kasser», slik det er på denne tomta. Arkitekturen er
«dårligere» her enn i Fjellandsbyen for øvrig.
Vi anmoder Gausdal kommune å nekte «Sameiet Ælgen» å øke
utnyttelsesgraden fra 25 % til 35 % og dette ut fra:
- Forskjellsbehandling fra øvrige hytteeiere i Fjellandsbyen.
- «Sameiet Ælgen» vil mangle parkeringsplasser ved denne
fortetningen. Det bør avsettes to parkeringsplasser pr.
hytte/leilighet.
- Miljøstasjonen i Fjellandsbyen vil forsvinne og vi
anmoder Gausdal kommne å ekspropriere dagens område
til Miljøstasjon for at denne kan beholdes som i dag. Det
er ikke bare hytteeiere i Fjellandsbyen, men hytteeiere i
I reguleringsplaner kan det fastsettes
forskjellig grad av utnytting, uavhengig
av reguleringsformålet. Spørsmålet om
forskjellsbehandling er derfor ikke
relevant i reguleringsmessig
sammenheng. For øvrig er merknadene
som gjelder graden av utnytting,
plassering av renovasjonsanlegget,
redusert utsikt mot Skeikampen og
inngjerding i forhold til beiteretten i
området er vurdert og kommentert
tidligere.
Sak 83/12
Side 14 av 47
Sameiet Ælgen og på Branntomten, hytteeierne i
Skeikampen hyttegrend og andre hytteeiere fra
Skeikampen og Austlid som kjører innom Fjellandsbyen
og kaster søppel på veien hjem fra hytteoppholdet.
- I dag er ikke leilighet på fjellet lenger det hytteeieren
ønsker, men frittliggende hytter. Ut fra dette anbefaler vi
Gausdal kommune å prioritere egne utbyggere i
kommunen.
For øvrig ble ikke de nærmeste naboer av «Sameiet Ælgen» varslet
om oppstart av planarbeidet vedr. reguleringen for Ælgen 128/35 i
Skei Fjellandsby i informasjonsbrevet av 25. januar 2011. Ut fra
dette anmoder vi Gausdal kommune om å avvise saken pga.
manglende varsling av de nærmeste naboene.
Fylkesmannen i Oppland, brev datert 28.12.2011, j.nr.
10/1487- 28
Fylkesmannen har ingen merknader til planforslaget.
Tas til etterretning.
Karianne Stokke, udatert brev, j.nr. 10/1487- 29
Det protesteres mot forslaget om å øke utnyttelsesgrad fra 25 % til
35 %. Området regulert til 25 %, fordi det skal være noe kontroll
over tettheten. Utvidet utnyttelsesgrad vil medføre en enda større
tetthet i hele området, da det ikke kan forskjellsbehandles ved
eventuelle andre søknader om tilsvarende utnyttelsesgrad.
Den etablerte miljøstasjonen vil forsvinne, og manglende
alternativer i nærheten vil få stor følger for forsøpling. Kommunen
må gå inn å sikre grunn for denne miljøstasjonen, slik at
muligheten for å bli kvitt avfall blir ivaretatt.
Det stilles spørsmålstegn ved behovet for flere «varme senger», da
nåværende kapasitet på langt nær er utnyttet.
Lønnsomhetsgrunnlaget er også nevnt. Her var det klart ved
overtakelse av eiendommen hva som var utnyttelsesgraden, og det
er ingen grunn til å endre denne, med det som begrunnelse. Mange
utbyggingsområder hadde ønsket seg en større utnyttelse for å få
større fortjeneste, uten at det har blitt tatt tilfølge.
Den gamle beiteretten i området må respekteres, noe alle i
Fjellandsbyen har akseptert. Flere tun har markert grensene med
skigard, men ingen har port eller annet stengsel inn på tunene.
Sameiet har stengt av inngangen til tunet, for å hindre dyr å komme
inn for å beite. Dette bør det tas tak i, hvis ikke alle skal stenge for
dyr i hele Fjellandsbyen.
Utsikt mot Skeikampen er en av trivselsfaktorene ved stedet. Kan
ikke akseptere all utsikten vil bli borte ved denne utbyggingen.
Administrasjonen viser til tidligere
vurderinger og kommentarer.
Jens Egil Førrisdahl, e-post datert 28.12.2011, j.nr. 10/1487- 30
Protesterer sterkt imot å øke utnyttelsesgraden fra dagens 25 %.
For det fæørste er området regulert til 25 %, fordi det skal være
noe kontroll over tettheten. De 25 % er jo allerede fastsatt forti det
skal være litt kontroll over tettheten, men ved å øke
utnyttelsesgraden vil dette føre til enda større tetthet i hele området
siden man da ikke kan forskjellsbehandle eventuelt andre søknader
om tilsvarende økning i utnyttelsesgrad.
Avfallsproblematikken er også et aspekt som ikke må forglemmes,
og manglende alternativer for deponering av avfall i nærheten vil
kunne få store følger for forsøpling i området.
Kan ikke akseptere at den lille gjenværende utsikten til
Administrasjonen viser til tidligere
vurderinger og kommentarer.
Sak 83/12
Side 15 av 47
Skeikampen blir tatt bort, og som har vært en av de større
trivselsmomentene ved å feriere på Skeikampen. Følgene av at
utsikten blir tatt bort er også av økonomisk betydning da verdien
på hyttene vil falle i pris.
Synes det er beklagelig at kommunen ikke varsler de som blir
direkte berørt av en slik endring av utnyttelsesgrad. Hytteeiere er
en stor bidragsyter til kommunen gjennom de forskjellige
avgiftene, og en forventer som hytteeier at en ikke blir
«overskjørt» i en sak som dette. Oppland fylkeskommune, regionalenheten/kulturarvenheten,
j.nr. 10/1487- 31
Merknader fra Regionalenheten og Kulturarvenheten:
Planområdet er noe endret i forhold til det som ble vist ved varsel
om oppstart, da området ovenfor fylkesvegen ikke lenger inngår i
planen. I gjeldende kommunedelplan, sist revidert 17.06.2010,er
det vist framtidig sammenhengende gang- og sykkelveg langs
fylkesvegen på oversiden av fylkesvegen samt «nåværende turveg
og skiløype», også gjennom området som ble vist ved varsel om
oppstart, på oversiden av fylkesvegen. I tillegg er det vist
framtidig rundkjøring i kommunedelplanen innenfor tidligere
annonsert planområde, som i planforslaget ikke lenger inngår i
planforslaget og er forskjøvet nordover, jfr. skisse.
Våre innspill til varsel om oppstart var særlig knyttet til
ivaretakelse av framtidig gang- og sykkelveg, og oppfordret til at
tilrettelegging av kollektivtransport langs fylkesvegen måtte inngå
i planarbeidet. Planforslaget viser gang- og sykkelvegtrase på
nedsiden av vegen, altså ikke i samsvar med gjeldende
kommunedelplan der denne ligger nord for fylkesvegen.
Regionalenheten mener det er uheldig å fravike gjeldende
overordnet plan ift gang- og sykkelvegtrase på deler av
strekningen, da det vil kunne hindre gjennomføringen av en
framtidig sammenhengende trase og ber kommunen vurdere dette
på nytt, i samråd med Statens vegvesen.
Når det gjelder skissert rundkjøring nord for planområdet, er dette i
følge kommunen avklart med Statens vegvesen, og vi mener det
kan være fornuftig i forhold til at den slik den er lagt ikke berører
eksisterende bebyggelse.
Tilrettelegging for kollektivtransport er ikke vurdert i
planforslaget. Vi oppfordrer kommunen til å gjøre en helhetlig
vurdering av aktuelle stoppesteder så snart som mulig, i samråd
med Opplandstrafikk slik at dette kan innarbeides i framtidige
planer langs strekningen. Det er viktig at det avsettes tilstrekkelige
arealer til framtidige stoppesteder, og som ivaretar kravet til
universell utforming.
Kulturarvenheten har ingen merknader til planforslaget.
Etter administrasjonens vurdering vil
ikke denne reguleringen vanskeliggjøre
etablering av en sammenhengende
gang- og sykkelveg langs fylkesvegen
på oversiden av fylkesvegen slik som
forutsatt i gjeldende kommunedelplan.
Merknadene vedrørende tilrettelegging
for kollektivtransport tas til etterretning.
NY VURDERING:
Det vises til høringsuttalelsene ovenfor og til administrasjonens vurderinger og kommentarer.
Som det framgår har hverken regionale eller statlige planmyndigheter fremmet innsigelse mot
planforslaget.
Sak 83/12
Side 16 av 47
I forbindelse med høringen har det kommet inn mange protester fra hytteeiere i Fjellandsbyen
og fra Skeikampen Fjellandsby Velforening. Protestene gjelder først og fremst forslaget om å
øke utnyttingsgraden fra TU 25 % til BYA 35 %, samt forslaget om å fjerne
oppstillingsplassen for søppelcontainere. Hytteeierne protesterer også mot utbyggingen fordi
de mener utsikten mot Skeikampen blir borte eller sterkt forringet..
Grad av utnytting
Forslaget går ut på å øke utnyttingsgraden fra TU 25 % til BYA 35 %. Kommunedelplanen
ligger til grunn for reguleringen, og i de utfyllende bestemmelsene til delplanen for Skei er
det fastsatt at graden av utnytting i dette området kan være inntil BYA 30 %.
Administrasjonen mener at det i noen grad bør tas hensyn til hytteeiernes innvendinger og
foreslår at utnyttingsgraden reduseres til BYA 30 % i samsvar med kommunedelplanen.
Krav om utleie
Miljøverndepartementet har gjennom rundskriv lagt til grunn at salg av private
fritidsleiligheter vanligvis vil være i strid med reguleringsformålet næring (turistbedrift),
dersom det ikke er gitt andre bestemmelser i planen, for eksempel om utleie eller om salg og
tilbakeleie. Når det gjelder reguleringsbestemmelser om salg og tilbakeleie har
Miljøverndepartementet lagt til grunn at utleieperioden bør være på minst 9 måneder pr. år for
at reguleringsformålet næring skal være oppfylt.
Med bakgrunn i Miljøverndepartementets rundskriv, og gitte retningslinjer fra Fylkesmannen
i Oppland, ble gjeldende praksis for salg og tilbakeleie tatt opp til ny vurdering i forbindelse
siste revisjon av kommunedelplanen for Skei. I de utfyllende planbestemmelsene er det tatt
inn følgende:
«I alle områder for erverv, forretning, service og reiseliv skal områdene utnyttes til
utleie, næring og varme senger. Enheten skal være tilgjengelig for utleie 46 uker per
år. Eier av enheten kan disponere enheten privat inntil 3 uker per år første halvår og
inntil 3 uker per år andre halvår.»
For at reguleringsformålet næring skal være oppfylt foreslås minstekravet til utleie tatt inn i
følgende reguleringsbestemmelse:
«Hver boenhet/eierseksjon skal være tilgjengelig for utleie 36 uker per år. Eier av
enheten kan disponere enheten privat inntil 8 uker per år første halvår og inntil 8 uker
per år andre halvår. Utleiekravet tinglyses som heftelse på hver boenhet/eierseksjon.»
Plass for renovasjonsanlegg
Eierne av «Ælgen» har sagt opp leieavtalen om grunnen der containerne står i dag.
Reguleringsforslaget medfører at plassen for søppelcontainerne blir fjernet, noe Skeikampen
Fjellandsby Velforening og hytteeierne protesterer sterkt imot. Renovasjonsselskapet GLØR
mener også at det er svært vanskelig å plassere et lignende «Miljøtorg» på et annet sted
innenfor Skei Fjellandsby, og ber om at det vurderes å beholde plassen der den er i dag.
GLØR vil i så fall skifte ut containere med nedgravde avfallsbrønner (Molok-anlegg).
Høringsuttalelsene viser at konsekvensene ved å fjerne eksisterende plass for
søppelcontainere ikke er godt nok utredet i det private planforslaget. Kommunen har vurdert
flere alternative plasseringer for renovasjonsanlegget inne i Fjellandsbyen. Skeikampen
Fjellandsby Velforening har avvist alle forslagene av miljømessige hensyn. Velforeningen
Sak 83/12
Side 17 av 47
begrunner dette med at de ikke ønsker stor gjennomgangstrafikk, kjøring med store lastebiler
som er trafikkfarlige med hensyn til små barn som leker, og at Fjellandsbyen får større
vedlikeholdskostnader som følge av økt trafikk.
Det har også vært vurdert et alternativ med plassering på oversida av fylkesvegen mellom
innkjøringen til Fjellandsbyen og Skeikampen hyttegrend. Alternativet er forelagt Vegvesenet
som mener en slik plassering av miljøstasjonen vil komme i konflikt med en framtidig gang-
og sykkelveg, og at plasseringen vil bli på «feil side» av fylkesvegen i forhold til brukerne, og
har signalisert at de ikke vil gå med på en slik løsning.
Administrasjonen er enig i Vegvesenets vurderinger. Med nåværende plassering fungerer
renovasjonsanlegget meget tilfredsstillende i forhold til de hyttene det skal betjene. Etter en
samlet vurdering konkluderer administrasjonen med at eksisterende renovasjonsanlegg bør
opprettholdes, og foreslår at det avsettes et areal til dette formålet i reguleringsplanen. Videre
foreslås tatt inn en rekkefølgebestemmelse med krav om etablering av nytt renovasjonsanlegg
før det kan åpnes for videre utbygging i området.
Utsikt mot Skeikampen
Flere hytteeiere protesterer mot utbyggingen fordi de vil miste utsikten mot Skeikampen.
Kommunedelplanen legger her opp til en forholdsvis konsentrert utbygging i området med
den konsekvens at noen hytteeiere vil få redusert sin utsikt mot Skeikampen.
Administrasjonen ser imidlertid på dette som påregnelig utvikling, og et moment som ikke
kan tillegges vesentlig vekt ved behandlingen av planen.
Rekkefølgebestemmelser
Bygging av gang- og sykkelveg langs fylkesvegen, utbedring av bru over kulverten under
fylkesvegen, opparbeidelse av gangforbindelse ned på gangvegen/skiløypetraseen og
etablering av nytt renovasjonsanlegg (Molok-anlegg) foreslår administrasjonen blir tatt inn
som rekkefølgebestemmelser.
Nytt offentlig ettersyn og ny høring
Det er foretatt så vesentlige endringer både på plankartet og i reguleringsbestemmelsene at
det utløser krav om nytt offentlig ettersyn og ny høringsrunde i henhold til bestemmelsene i
plan- og bygningsloven.
Rådmannen foreslår at det gjøres følgende
vedtak:
1. På bakgrunn av innkomne høringsuttalelser og merknader gjøres følende endringer i
planen:
- Grad av utnytting endres til BYA 30 %
- Eksisterende renovasjonsanlegg reguleres som eget formål
- Krav i reguleringsbestemmelsene om at hver boenhet/eierseksjon skal være
tilgjengelig for utleie i minst 36 uker
- Rekkefølgebestemmelse med krav om bygging av gang- og sykkelveg langs
fylkesvegen, utbedring av bru over kulverten under fylkesvegen, opparbeidelse av
Sak 83/12
Side 18 av 47
gangforbindelse ned på gangvegen/skiløypetraseen og etablering av nytt
renovasjonsanlegg (Molok-anlegg)
2. I samsvar med Plan- og bygningslovens § 12-10 legges endra forslag til
reguleringsplan for SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI FJELLANDSBY (sist revidert
21.11.2012) ut til nytt offentlig ettersyn i 6 uker og oversendes offentlige
fagmyndigheter og andre berørte parter på ny høring.
Planutvalget behandlet saken, saksnr. 103/11 den 04.11.2011.
Behandling:
Gudmund Forseth refererte brev fra Statens vegvesen, datert 20.10.2011.
Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.
Innstilling/Vedtak:
I samsvar med Plan- og bygningslovens § 12-10 legges foreliggende forslag til
reguleringsplan for SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI FJELLANDSBY ut til offentlig ettersyn i 6
uker og sendes offentlige fagmyndigheter på høring.
Gausdal kommune 19
Side 19 av 47
Ark.: M80 Arkivsaksnr.: 11/1744
SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO:
84/12 Planutvalget 07.12.2012
Saksbehandler: Gudbrand Aanstad
FORSKRIFT OM FEIE- OG TILSYNSORDNING FOR GAUSDAL
KOMMUNE
Vedlegg: Forslag til lokal forskrift om feie- og tilsynsordning.
SAMMENDRAG:
Administrasjonen tilrår kommunestyret å vedta lokal forskrift, hvor hytter med
infrastruktur i form av veg, vann og avløp sidestilles med boliger når det gjelder feiing
og tilsyn.
Man antar at «høystandard-hytter» benyttes vesentlig mer enn tradisjonelle hytter uten
vegforbindelse og andre fasiliteter.
Bakgrunnen for å vedta ny lokal forskrift er et ønske om best mulig brannsikkerhet i
kommunen.
Administrasjonen tilrår at forskriften legges ut på offentlig ettersyn, og sendes på
høring i 6 uker.
SAKSOPPLYSNINGER:
Feiing og tilsyn er en lovpålagt oppgave for kommunene, med hjemmel i Forskrift om
brannforebyggende tiltak og tilsyn (forebyggendeforskriften), gjeldende fra 1.7.2002, jfr. Lov om vern
mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og
eksplosjonsvernloven).
Forebyggende-forskriften sier i § 7-3, siste ledd: ”Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift
fastsette om og hvor ofte feiing og tilsyn skal foretas i fyringsanlegg som benyttes til oppvarming av
bebyggelse som kun bebos korte deler av året.”
Kommunestyret vedtok i sak 41/11 samarbeid mellom Lillehammer, Øyer og Gausdal innen brann- og
feiervesen.
Både Øyer og Lillehammer har tidligere (2009) vedtatt en lokal forskrift hvor det innføres tvungen
feiing og tilsyn på hytter som er tilknyttet offentlig infrastruktur i form av veg, vann og avløp.
I praksis medfører dette at slike hytter håndteres på samme måte som bolighus. Gebyrene er også de
samme.
Lillehammerregionen brannvesen (LRB) opplyser at ordningen med feiing på hytter har blitt relativt
godt mottatt av hytteeierne i de to kommunene.
Når det gjelder dagens nye fritidsboliger med full infrastruktur, er det all mulig grunn til å anta at disse
blir mye hyppigere brukt enn vegløse hytter inne i fjellet.
Det er dessuten ønskelig med et mest mulig enhetlig regelverk innen samarbeidsområdet.
Sak 84/12
Side 20 av 47
Styret i Lillehammerregionen brannvesen (LRB) behandlet saken om lokal forskrift for feie- og
tilsynsordningen i Gausdal som sak 7/12. LRB ønsker at endringen iverksettes fra og med 2013.
VURDERING:
Hyttebebyggelsen er et område hvor det over tid har vært en betydelig endring:
hyttene er hyppigere brukt,
større og mer verdifulle hytter
stor økning i antall
I sum medfører dette økt sannsynlighet for brann, og større konsekvenser i hvert branntilfelle.
Bakgrunnen for saken er et generelt ønske om best mulig brannsikkerhet i kommunen. Man
mener at gjennomføring av feiing og tilsyn på hytter vil være et godt tiltak i så måte.
Administrasjonen tilrår at forskriften legges ut på offentlig ettersyn, og sendes på høring i 6
uker.
Rådmannen foreslår at det gjøres følgende
vedtak:
Lokal forskrift om feie- og tilsynsordning legges ut til legges ut på offentlig ettersyn i 6 uker, og
sendes på høring.
Gausdal kommune 21
Side 21 av 47
Ark.: GNR 132/2 Arkivsaksnr.: 11/982
SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO:
85/12 Planutvalget 07.12.2012
Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt
RUNE HEGGEN, FOLLEBU- BRUKSENDRING AV FJØS/LÅVE TIL
FORSAMLINGSLOKALE OG GARDSBRYGGERI/PUB PÅ HEGGEN
EIENDOMMEN G/BNR 132/2.
Vedlegg: Situasjonsplan
SAMMENDRAG:
Det søkes om bruksendring av fjøs/låve til forsamlingslokale. Det foreslås at søknaden
godkjennes og at det gis dispensasjoner fra både tekniske krav og fra kommuneplanens
arealdel. Det foreslås at det gis tillatelse til omdisponering etter jordloven på ca 0,5 daa
dyrket mark til parkeringsplass.
SAKSOPPLYSNINGER:
Det vises til søknad mottatt 04.07.2011 fra Rune Heggen om bruksendring av driftsbygningen
på gården Heggelund i Follebu. Behandling av søknaden har vært avventet lenge i påvente av
bl.a komplettering av tegninger og dokumentasjon av tekniske krav.
Dyreholdet på garden er avviklet og gården inngår i samdrift med eiendommen Hanestad.
Heggen mener bygningen ikke lenger er egnet for økonomisk forsvarlig husdyrhold og søker
om bruksendring. Tiltaket medfører ingen vesentlige fasadeendringer, og det legges stor vekt
på å beholde gårdspreget både ute og inne.
I 1. etg er ett rom på ca 30 m2 tatt i bruk til bryggeri, og fjøset er innredet til
forsamlingslokale. En mindre del av etasjen vil fortsatt brukes til verksted og lager. Låven i
etasjen over er isolert og også innredet til forsamlingslokale. Bruksendringen omfatter 377 m2
i 1. etg, 296 m2 i 2. etg og 89 m2 på loft. Heggen antyder en gjennomsnittelig hyppighet på 2
selskaper pr måned.
Toalettforholdene er løst ved at det er plassert ei toalettbrakke inntil lokalene. Brakka og
fjøset er tilknyttet offentlig avløp. Det skal fortsatt benyttes vann fra privat vannverk. Både
vannverket og lokalene er godkjenningspliktig til mattilsynet.
Forhold til kommuneplanen. Området ligger innenfor kommuneplanens LNF sone 1 med spesielle
kulturlandskapsinteresser. Innenfor LNF-sonene er det tillatt med bygging i stedbunden
næring, der bygging er nødvendig av hensyn til driften. All annen byggevirksomhet er
forbudt, og krever dermed dispensasjon.
Bruksendringen medfører at driftsbygningen ikke lenger kan tjene til landbruksformål.
Søknaden er således i strid med fastsatt arealbruk, og en godkjenning av søknaden er betinget
av at det kan gis dispensasjon.
Sak 85/12
Side 22 av 47
Dispensasjoner omfattes av plan- og bygningslovens § 19-2:
Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i
medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen.
Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller om
lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi
dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det skal legges særlig
vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Statlige og regionale
rammer og mål skal tillegges vekt, og det bør ikke gis dispensasjon når en direkte berørt
statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonen.
Søknaden er sendt på høring. Følgende høringsuttalelser foreligger:
Fylkesmannen i Oppland har i brev datert 30.08.2011 opplyst at dersom kummunen etter en
vurdering av forholdet til NLF-formålet og en avveining av fordeler og ulemper, kommer til
at vilkårene for å gi dispensasjon er til stede vil ikke Fylkesmannen motsette seg at det gis
dispensasjon.
Oppland fylkeskommune har i brev datert 7.09.2011 ingen innvendinger til bruksendringen,
men påpeker at det er viktig at tiltaket skal ha gode visuelle kvaliteter og at det det legges
vekt på god landskapstilpasning av veger og p-plasser etc. Videre bør kommunen stille krav
om god dokumentasjon i forbindelse med søknad om byggetillatelse dvs tegninger,
situasjonsplan, terrengsnitt og tiltak på tunet. Det er ønskelig at bygningen fremstår som en
driftsbygning i kulturlandskapet og at spørsmål knyttet til landskap og bygningsvern blir
vurdert i prosessen.
Landbrukskontoret i lillehammerregionen har avgitt følgende tilrådning:
Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen tilrår overfor Byggesak i Gausdal kommune at
driftsbygningen på Heggelund omdisponeres til selskapslokale og minibryggeri da dette vil
bidra til å styrke inntekstgrunnlaget på garden. Saken tilrås behandlet som dispensajonssak
da prosjektet legger beslag på en større del av driftsbygningen og den omsøkte virksomheten
er vanskelig å kombinere med ordinær bruk og kommer derfor ikke under landbruksbegrepet.
slik det er definert i veilederen Landbruk Pluss, T-1443.
Atkomst:
Eiendommen har privat atkomstveg fra Fv 341. Avkjøringen ligger innenfor reguleringsplan
for gang og sykkelveg Follebu. Det er kommunen som har vedtaksmyndighet på utvida bruk
av avkjørselen etter uttale fra Statens vegvesen. Basert på at det ikke er forventet veldig
hyppig bruk av lokalene har Statens vegvesen i brev datert 06.11.2012 anbefalt at kommunen
gir dispensasjon fra reguleringsplanen og tillater utvida bruk av avkjøring på følgende vilkår:
1 Det må holdes ved like en frisiktsone i avkjørselen på 4 x 45 m. Sikten måles 4 m inne i
avkjørselen målt fra vegkant og 0,5 m over avkjørselens plan.
2 Er ikke tillatelsen tatt i bruk til formålet innen 3 år fra dato, bortfaller tillatelsen.
Tekniske krav til bygget:
Sak 85/12
Side 23 av 47
Tiltaket er omsøkt på nytt av Evensen og Evensen 10.10.2012 som ansvarlig søker. Som
forsamlingslokale vil ikke bygget tilfredsstille alle krav i TEK 10, (teknisk forskrift 2010).
Det søkes om dispensasjon fra følgende forhold:
-Brannkrav til takkonstruksjonen over plan 2 som er en åpen trekonstruksjon.
-Krav til overflater i lokaler over 200 m2. Kledningen i 2. etg er trepanel.
-Fri bredde i rømningsveger skal være min. 120 cm. Det søkes om bruk av 3 dører på 90 cm.
-Isolasjonskravet blir ikke oppfylt.
-Radonsikring vil ikke bli gjennomført.
-Det er tenkt naturlig ventilasjon i varme perioder.
Tiltak i bestående byggverk skal tilfredsstille kravene i TEK 10. Unntak fra dette er beskrevet
i plan- og bygningslovens § 31-2, 4. ledd:
Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av
eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten
uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og
nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Kommunen kan stille vilkår i tillatelsen.
Departementet kan gi forskrifter som nærmere regulerer kommunens adgang til å gi tillatelse
etter leddet her.
Overtredelse: Arbeidene med ombyggingen er igangsatt før det foreligger tillatelse. Dette er brudd på plan-
og bygningsloven. Kommunen ser alvorlig på at byggetiltak blir gjennomført uten tillatelse.
Etter plan- og bygningslovens § 32-8 kan kommunen ilegge overtredelsesgebyr til den som
endrer og tar i bruk bygning uten tillatelse. I dette tilfellet bør dette håndteres noe smidig. Det
forutsettes at tiltakshaver for ettertiden holder seg innenfor rammene av plan- og
bygningsloven. Ved eventuelt ytterligere overtredelser må straffereaksjoner påregnes.
VURDERING:
Bruksendringen vil bidra til at driftsbygningen blir brukt og holdt ved like, og den
opprettholder sin funksjon i kulturlandskapet. Tiltaket er ikke i strid med hensynene som skal
ivaretas i kommuneplanen. Det er større fordeler enn ulemper ved tiltaket, slik at det kan gis
dispensasjon fra formålet i kommuneplanen.
Lokalene består av betongvegger i 1. etg og betongdekke mellom 1. og 2. etg.
Brannalarmanlegg skal dekke hele bygningen, og det skal monteres brannslanger og
håndslukningsapparater samt nødlysanlegg. For å kompensere for at noen av rømningsvegene
ikke tilfredsstiller breddekravet på 1,2 m er det prosjektert med ekstra rømningsveger. I sum
er bredden på alle rømningsvegene bedre enn kravet.
Uten at søknaden er begrunnet kan vi fastslå at det vil bli uforholdsmessig dyrt å tilfredsstille
kravene i TEK 10. Ombyggingen vurderes som forsvarlig slik at det kan gis dispensasjon som
omsøkt fra TEK 10.
Omdisponering av dyrka mark til parkeringsplass:
Parkeringsarealet er lagt på dyrka mark. Dette medfør en omdisponering av den dyrka marka,
og omdisponeringa må derfor behandles etter jordlova § 9.
Sak 85/12
Side 24 av 47
Vurdering
§ 9 i jordlova angir bruk av dyrka jord. Paragrafen lyder:
«Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar
jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida.
Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av
tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn
til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for
landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det
skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan
krevjast lagt fram alternative løysingar.
Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei
føremåla lova skal fremja.
Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett
igang innan tre år etter at vedtaket er gjort.»
Det er kommunen som er gitt departementets vedtaksmyndighet i saker etter jordlvoen § 9, jf
forskrift Vedtak om overføring av myndighet til kommunen, fylkesmannen, Statens
landbruksforvaltning og Direktoratet for mineralforvaltning etter konsesjonsloven, jordlova
og odelsloven. Det skal ikke være enkelt å omdisponere dyrka mark. Den omsøkte
parkeringsplassen på ca 0,5 daa ligger i en LNF-område, og det i seg selv gjør det ikke enkelt
å tilrå omdisponering. Det at arealet også ligger innenfor Follebu-Rudsbygd
kulturlandskapsområde gjør også at omdisponering ikke skal være enkelt. Imidlertid er arealet
nokså lite, slik at det ikke vil skape noen forstyrrelser for kulturlandskapet. Det som taler for
omdisponering er hensynet til næringsutvikling, og at målet tiltaket kan gi økt sysselsetting.
Det forhold at arealet er beskjedent, og også ligger som en krok på et større dyrka areal gjør at
rådmannen mener en omdisponering av dyrka mark for den omsøkte parkeringsplassen kan
aksepteres. Rådmannen mener imidlertid at det ikke kan påregnes utvidelse av
parkeringsplassen, da det vil gi et større innhogg i et godt arrondert jorde og få en større
innvirkning på kulturlandskapet.
Det er ikke funnet spesielle naturverdier i tilgjengelige databaser som gjør at tiltaket kommer
i konflikt med naturmangfoldsloven §§ 8-12.
Rådmannen foreslår at det gjøres følgende
vedtak:
Planutvalget i Gausdal gir Rune heggen dispensasjon etter jordlova § 9 for
omdisponering av ca 0,5 daa dyrka mark til parkeringsplass som omsøkt. Det er
vektlagt at omdisponeringa kan bidra til næringsutvikling, og at det er et lite areal.
I medhold av plan- og bygningsloven, gir planutvalget dispensasjon fra
kommuneplanens arealdel og omsøkte dispensasjoner fra TEK 10, og godkjenner
omsøkte bruksendring fra fjøs/låve til forsamlingslokale på gnr. 132 bnr. 2. Det gis
Sak 85/12
Side 25 av 47
samtidig tillatelse til utvida bruk av avkjøring fra Fv 341. Det gjøres oppmerksom på
følgende:
Når tiltaket er ferdig skal ansvarlig søker oppdatere gjennomføringsplan i samsvar
med samsvarserklæringer før søknad om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse
sendes til kommunen. Gjennomføringsplan skal følge som vedlegg til søknad om
ferdigattest, jfr. byggesaksforskriftens § 8-1. Vi minner om at det ikke er tillatt å ta
tiltaket i bruk før ferdigattest evt. midlertidig brukstillatelse er gitt av kommunen.
Søker skal også bekrefte at tilstrekkelig dokumentasjon som grunnlag for driftsfasen er
overlevert byggverkets eier, jfr. byggesaksforskriftens § 8-2.
Det er ikke tillatt å brenne bygningsavfall på byggeplassen. Lokale containerplasser er
ment for husholdningsavfall og skal ikke benyttes til bygningsavfall. Bygningsavfall
skal leveres til godkjent mottak.
Er ikke tilbakemelding mottatt innen 12 mnd. fra vedtaksdato betrakter kommunen
tiltaket som ferdig og tatt i bruk og ilegger kommunale avgifter. Dette fritar likevel
ikke fra plikten til å inneha brukstillatelse/ferdigattest når bygget tas i bruk.
Det må foreligge godkjenning fra mattilsynet.
Det skal monteres vannmåler.
Det forutsettes at tiltakshaver for ettertiden holder seg innenfor rammene av plan- og
bygningsloven. Ved eventuelt ytterligere overtredelser må straffereaksjoner påregnes.
Følgende foretak har sentral godkjenning og godkjennes med ansvarsrett:
Ansvarlig foretak
Ansvarlig
søker
SØK
Ansvarlig
prosjekt
PRO
Ansvarlig
utførende
UTF
Evensen og Evensen AS
Søker Bygningsmessige arbeider
brann/rømning
Bygningsmessige arbeider
brann/rømning
Skogvang Installasjon AS
Brannvarsling, nødlys Brannvarsling, nødlys
Medby AS
Innv. sanitær
Utv. avløp
Innv. sanitær
Utv. avløp
Gausdal kommune 26
Side 26 av 47
Ark.: GNRLG 174/10 Arkivsaksnr.: 12/1471
SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO:
86/12 Planutvalget 07.12.2012
Saksbehandler: Geir Halvor Vedum
KONSESJON PÅ BLIKSET G/BNR 174/10 I GAUSDAL KOMMUNE OG
G/BNR 169/5 I ØYER KOMMUNE
Vedlegg:
Kartutsnitt
Andre saksdokumenter (ikke utsendt):
Konsesjonssøknad fra Tore Morten Blihovde mottatt og journalført 31.10.2012
Kjøpekontrakt mellom partene Kristian Blikset og Tore Morten Blihovde datert 30.10.2012
Takstdokument av takstmann Kjell Skarstad datert 12.09.2012
SAMMENDRAG:
Tore Morten Blihovde søker konsesjon på Blikset g/bnr 174/10 i Gausdal kommune og g/bnr
169/5 i Øyer kommune. Han eier fra før garden Blihovde gnr 174/1 i Gausdal kommune.
Rådmannen mener Blikset kan legges til Blihovde som tilleggsjord men at konsesjonssøker
må oppfylle krav om 5 års boplikt. Rådmannen tilrår planutvalget å innvilges konsesjon.
SAKSOPPLYSNINGER:
Bakgrunn:
Tore Morten Blihovde søker konsesjon på eiendommen Blikset gnr/bnr 174/10 i Svingvoll i
Gausdal kommune i søknad av 31.10.2012. Eiendommen skal etter søknaden benyttes til
grasproduksjon og bosted. Til eiendommen hører også en skogteig g/bnr 169/5 i Musdal i
Øyer kommune.
Blikset er en mindre landbrukseiendom som ikke har vært i drift som selvstendig enhet siden
2001. Tidligere eier, Kristian Blikset, har ikke selv bebodd eiendommen de senere år.
Eiendommen bærer preg av manglende fornyelse og vedlikehold.
Bruket ligger i Rødumsbygda i Svingvoll, gardstunet ligger på 585 m.o.h. Det er kommunal
veg fram til eiendommen.
Fra før eier konsesjonssøker nabogarden Blihovde g/bnr 174/1. Denne eiendommen overtok
han konsesjonsfritt som odelsberettiget den 31.08.2010. Også til denne eiendommen hører en
skogteig g/bnr 141/34 i Musdal i Øyer kommune. På Blihovde er de 2 boenheter som bebos
av Blihovdes tidligere eier og kårfolk. Behovet for en ytterligere boenhet i tilknytning til
garden vil med dette ervervet bli løst.
Iht konsesjonsloven §12 skal søknaden sendes til ordføreren i den kommunen hvor
eiendommen ligger. For eiendommer med beliggenhet i flere kommuner sier Landbruks- og
matdepartementet i rundskriv M-6/2003 følgende: (…)skal den kommunen der hoveddelen av
Sak 86/12
Side 27 av 47
eiendommen ligger avgjøre saken etter at uttalelse er innhentet fra den/de andre
kommunen(e) der eiendommen ligger.(…) Hva som utgjør «hoveddelen» av en eiendom vil
hovedsakelig måtte avgjøres ut fra hvor driftssentrumet for eiendommen ligger.
Konsesjonssøker har sendt søknad både til Gausdal og Øyer kommune. Eiendommens
driftssenter ligger i Gausdal og det er følgelig Gausdal kommune som avgjør
konsesjonsspørsmålet. Kravet om uttalelse fra den andre kommunen ansees å være oppfylt
siden Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen behandler konsesjonssaker både for
Gausdal og Øyer kommune. Landbrukskontoret har ut fra gjeldende delegasjonsreglement i
Gausdal kommune fullmakt til å avgjøre konsesjonssaker. Da denne saken kan være av
prinsipiell betydning velger Rådmannen å legge saken fram for politisk behandling .
Fakta om eiendommens ressurser:
Gausdal kommune:
Øyer kommune:
Bygningsmassen består av våningshus, driftsbygning og annet uthus. Våningshuset er
halvannenetasjes med grunnflate på 70 m2. Oppføringsår 1938. Driftsbygningen er på
grunnflate 170 m2 og består av kufjøsfjøs og låve. Uthuset rommer skåle og stabbur.
Det er melkekvote på garden på 32 tonn som fram til 01.03.2013 inngår i Tråseth/Blikset
Samdrift DA. Bak dette selskapet står Kjell Arne Furuheim og Kristian Blikset.
Konsesjonssøker opplyser i telefonsamtale den 28.11.2012 at melkekvota for kvoteåret 2013-
14 ikke vil bli benyttet men at han vil leie ut kvota påfølgende kvoteår.
Den avtale kjøpesummen er ifølge søknaden på kr 1.120.000,-
Lovgrunnlaget:
Saken skal vurderes etter konsesjonsloven av 28.11.03 sine bestemmelser.
Konsesjonsloven § 1 sier: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast
eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og
bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet for blant annet å tilgodese:
1. Framtidige generasjoners behov
2. Landbruksnæringen
3. Behovet for utbyggingsgrunn
4. Hensynet til miljøet, allmenn naturverninteresser og friluftsinteresser
5. Hensynet til bosettingen
Sak 86/12
Side 28 av 47
Forhold som er av betydning for om konsesjon skal gis, er regulert i konsesjonsloven § 9:
Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruks-
formål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på:
1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling
2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området
3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning
4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen.
5. om ervervet ivaretar hensyn til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet
VURDERING:
I følge rundskriv M-2/2012 skal bebygde, konsesjonspliktige landbrukseiendommer med
omsetningsverdi under kr 2.500.000,- ikke være gjenstand for prisvurdering ved
konsesjonsbehandling. Da omsøkte eiendom er bebygd, og kjøpesummen er under 2.500.000
skal det ikke gjennomføres noen verdivurdering. Søknaden skal imidlertid vurderes etter de
øvrige kriteriene i konsesjonsloven §9.
Konsesjonssøker oppgir i sin søknad at eiendommen skal benyttes til grovfôrproduksjon og
bosted. Melkekvota skal iht søknaden leies ut. Siden søker også eier naboeiendommen
Blihovde vil det bli avgjørende for saken hvorvidt Blikset fortsatt skal bestå som selvstendig
enhet eller om det kan slås sammen med Blihovde.
Pr dags dato er det kun hestehold på Blihovde men landbrukskontoret har fått opplyst fra
søker at det planlegges oppstart av ammeku og sauehold på garden. Kombinert med
hesteholdet vil konsesjonssøker få behov for et større jordbruksareal enn hva han i dag
disponerer.
Blikset er en relativt liten landbrukseiendom i lokal målestokk. I utgangspunktet er det en
lettdrevet enhet siden dyrkamarka består av kun ett skifte. Deler av jorda består imidlertid av
myr med dårlig bæreevne og deler er grunnlendt. Det opplyses i taksten at deler av jorda ikke
kan høstes på somre med mye regn. Melkekvota er på 32 tonn og dette kan i dag ikke regnes
for å være en drivverdig selvstendig melkeproduksjonsenhet. I tillegg er driftsapparatet
nedslitt og utidsmessig. Skogen på Blikset består utelukkende av skogteigene i Øyer og det
produktive arealet er 66,1 daa. Rådmannen mener det er grunnlag for konkludere med at
Blikset ikke lenger må bestå som selvstendig enhet.
Blihovde er en middels stor landbrukseiendom i Gausdal. Dersom disse eiendommene slås
sammen vil de fortsatt framstå som en middels stor landbrukseiendom. Blihovde har totalt
149 daa dyrket mark fordelt på 3 skifter. Det største er på 95,8 daa og grenser til Blikset.
Blihovde har noe skog ved tunet, ellers er skogen innlemmet i hyttefelt på Skei. Skogteigen i
Øyer er på 58,4 daa hvorav 53,9 daa er produktivt. Denne teigen er naboteig til Blikset men
det er ikke felles grense. Totalt sett er Blihovde en mer rasjonell enhet og ved sammenslåing
vil det klart oppstå en rasjonaliseringsgevinst i forhold til drifta av jorda. For drifta av skogen
vil en sammenslåing være av mindre betydning.
Sak 86/12
Side 29 av 47
I formålsparagrafen til konsesjonsloven står det at en skal oppnå «slike eier- og bruksforhold
som er mest gagnlige for samfunnet». Så er spørsmålet hva som er mest gagnlige for
samfunnet. Overordnet må det være av samfunnsinteresse at gardsbrukene har såpass
ressursgrunnlag at de kan danne grunnlag for en arbeidsplass. I Gausdal er det mange bønder
som driver med husdyr i en større skala enn hva eget bruk har ressursgrunnlag for. Disse
baserer sitt produksjonsgrunnlag delvis på leid jord. Det er et velfungerende marked for
jordleie. Ut fra hensynet til at jorda på Blikset skal bli drevet er det ikke avgjørende at den
blir solgt til naboeiendommer og bruksrasjonalisert. Likevel vil dyrket mark som regel bli
bedre vedlikeholdt mhp eksempelvis grøfter og gjerder dersom jorda disponeres av eier
kontra leier. Det kan derfor være samfunnsinteresser forbundet med at en nabo kjøper jorda,
samtidig som en oppnår gode drifts- og arronderingsmessige løsninger ved at
sammenhengende arealer med dyrket mark kan drives som en enhet.
I flg Konsesjonsloven §11, 2. skal det tas stilling til om boplikt er påkrevd ut fra hensyn til
bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet, og om boplikten skal være
personlig for eier. Svingvoll er et område i kommunen som politikerne har definert som
særlig viktig mhp opprettholdelse av bosetting. Dette er uttrykt bl.a. ved at sentrumsområdene
i Svingvoll har nedsatt konsesjonsgrense. Søker har oppgitt at han akter å tilflytte
eiendommen. Siden han overtok også Blihovde konsesjonsfritt i 2010 er han nå inne i
perioden for å oppfylle boplikten også på den eiendommen. Dersom han innvilges konsesjon
på Blikset vil disse to landbrukseiendommene komme på samme eierhånd. I forhold til
delingsbestemmelsen i jordlova §12 har Landbruksdepartementet i rundskriv M-4/2003
vurdert at landbrukseiendommer på samme eierhånd tross ulike registerbetegnelser må regnes
som ei driftsenhet. Om han bebor en av eiendommene vil således driftsenheten være bebodd
og boplikten ivaretatt for begge eiendommene. Det kan imidlertid være aktuelt å stille boplikt
som vilkår med 5 års oppfyllelsestid fra han tilflytter Blikset.
Søker oppgir å ha 3-årig agronomutdannelse og tilfredsstiller derfor kompetansekravet iht
konsesjonsloven §9 første ledd punkt 4 om å være skikket til å drive eiendommen. De øvrige
vilkårene i §9 synes også å være oppfylt.
Konklusjon:
Rådmannen mener Blikset ikke må bestå som egen selvstendig driftsenhet, men kan legges til
en naboeiendom som tilleggsareal da dette vil medføre bruksrasjonalisering. Slike eier- og
bruksforhold er samfunnsgagnlig og det oppnås gode drifts- og arronderingsmessige
løsninger.
Rådmannen rår planutvalget til å innvilge konsesjon til Tore Morten Blihovde for erverv av
Blikset g/bnr 174/10 i Gausdal kommune og g/bnr 169/5 i Øyer kommune.
Rådmannen foreslår at det gjøres følgende
Sak 86/12
Side 30 av 47
vedtak:
1. Gausdal kommune gir i medhold av konsesjonsloven av 28.11.03, § 1 samt diverse
forskrifter konsesjon til Tore Morten Blihovde på erverv av landbrukseiendommen
Blikset g/bnr 174/10 i Gausdal kommune og g/bnr 169/5 i Øyer kommune
2. Konsesjon betinger at Tore Morten Blihovde bebor eiendommene Blihovde eller
Blikset i minimum 5 år fra tidspunktet for overtagelse av Blikset
3. Det forutsettes i medhold av Jordloven § 8 at den nye eieren innen ett år etter
overtakelsen bestemmer seg for om han vil drive jordbruksarealene selv, eller om han
vil leie disse bort. Dersom søker velger å leie bort jordbruksarealene, må dette
dokumenteres med inngått 10-års leiekontrakt. Dette må framvises for
Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen.
Gausdal kommune 31
Side 31 av 47
Ark.: GNR 227/1 Arkivsaksnr.: 11/967
SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO:
427/11 Planutvalget 20.12.2011
87/12 Planutvalget 07.12.2012
Saksbehandler: Jørn Tore Steinslien
KLAGE PÅ PÅLEGG OM TILKNYTNING TIL OFFENTLIG VANN- OG
AVLØPSLEDNING FOR EIENDOMMENE G/BNR. 227/1, GRYTE OG 228/1,
HOLEN.
Vedlegg:
Andre saksdokumenter (ikke utsendt):
-Klage fra advokat Jo-Are Aamodt Brænden
SAMMENDRAG:
Eierne av g/bnr 227/1, Gryte og g/bnr 228/1, Holen har via advokat sammen klaget på
pålegg om tilknytning av bolighusene på eiendommene til offentlig vann- og avløpsnett.
Klagen begrunnes bl.a. i at påleggene bygger på et uriktig faktisk grunnlag og at er
umulig å ta stilling til hvilke kostnader en tilkobling vil medføre for eiendommene.
Administrasjonen foreslår at klagen ikke tas til følge og at påleggene opprettholdes.
SAKSOPPLYSNINGER:
I forbindelse med graving av overføringsledningen for vann- og avløp mellom Forset og
Segalstad bru vinteren 2004/2005, ble tilsiget til den private brønnen til bl.a. g/bnr 227/1,
Gryte og g/bnr 228/1, Holen redusert. De ble da midlertidig koblet til det kommunale
vannverket. Dette ble gjort ved at kommunen gravde en ledning fra den kommunale ledningen
til deres private ledning nedenfor deres brønn.
Plan- og bygningslovens bestemmelser i § 27-1 og 27-2 fastsetter at boliger skal tilknyttes
dersom offentlig ledningsnett går over eller i nærheten av eiendommen. Annen løsning kan
godkjennes dersom tilknytning er forbundet med særlig store kostnader eller andre særlige
grunner foreligger.
Kostnader med opparbeidelse av stikkledning er for g/bnr 227/1 beregnet til kr. 220 490,- og
for g/bnr 228/1 kr. 243 125,-. På g/bnr 27/1 er det tre boliger, mens det på g/bnr 228/1 er to
boliger.
Planutvalget har tidligere fastsatt at lovens bestemmelser om særlig store kostnader defineres
som kostander som overskrider kr 200 000,- pr eiendom der det er en bolig og kr 180 000,-
der det er to eller flere boliger.
På bakgrunn av dette ble det den 20.12.2011 utsted pålegg til g/bnr 227/1, Gryte og g/bnr
228/1, Holen om tilknytning til kommunalt vann- og avløpsnett.
Sak 87/12
Side 32 av 47
05.01. 2012 mottok kommunen en klage på disse påleggene. Klagen kom via advokat og
innenfor fristen. Klagen begrunnes ut fra at de mener at vedtaket bygger på et uriktig faktisk
grunnlag. De hevder at eiendommene allerede er tilkoblet det kommunale vannverket og at
det ikke kan være grunnlag for ytterligere pålegg om tilkobling. De påberoper seg en
erstatning for at kommunes graving har ført til en reduksjon av tilsiget til den private brønnen,
og mener at det ikke vil være mulig å ta stilling til hvilke kostnader en tilkobling vil medføre
for eiendommene. De foreslår gjennom sin advokat at klagen stilles i bero i påvente av en
eventuell avtale om erstatning for brønn og flytting av vannforsyningen til eiendommene.
Etter råd fra kommunens advokat godtok vi å stille klagebehandlingen i ro og har gått inn i
forhandlinger om en erstatning for vankilden og en ordning for tilknytning av
driftsbygningene.
Disse forhandlingene har foreløpig ikke resultert i noen avtale. For å komme videre med
saken velger vi nå å starte opp igjen klagebehandlingen.
VURDERING:
Etter kommunens vurdering foreligger det tilkoblingsplikt etter bestemmelsen i plan- og
bygningsloven for boligene. Driftsbygningene er fritatt for tilknytningsplikt. Dette gir etter
vår mening to paralelle saker hvor tilknytningsplikten for boligen må holdes adskilt fra
erstatningen for det framtidige private vannet til driftsbygningene.
Den midlertidige tilknytningen til det kommunale vannverket ble gjort som en kriseløsning
for å opprettholde tilstrekkelig vannforsyning. Denne tilknytningen er ikke av en
tilfredsstillende teknisk kvalitet for å virke som en permanent løsning. Den tar heller ikke
hånd om avløpet som også er underlagt tilknytningsplikt..
Med utgangspunkt i gjeldene kostnadsgrenser for når tilknytningsplikt inntreffer, ser vi at
grensen for g/bnr 227/1, hvor det er tre boliger kommer på kr. 540 000,-. For g/bnr 228/1,
med to boliger er den på kr. 360 000,-. Vi ser dermed at begge eiendommene er klart
innenfor det vi har definert som en grense for når vi kan pålegge tilknytning.
Administrasjonen kan derfor ikke se at det etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven
foreligger særlig store kostnader eller andre særlig grunner for å fravike tilknytningsplikten.
Rådmannen foreslår at det gjøres følgende
vedtak:
I medhold av plan- og bygningslovens § 27-1 og 27-2 avvises klagen på pålegg om
tilknytningsplikt for g/bnr 227/1, Gryte og g/bnr 228/1, Holen. Pålegget om tilknytning til
kommunalt vann- og avløpsnett i delegasjonssak 427/11 og 428/11 for boligene på g/bnr
227/1, Gryte og g/bnr 228/1, Holen opprettholdes.
Gausdal kommune 33
Side 33 av 47
Ark.: M40 Arkivsaksnr.: 12/1393
SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO:
71/12 Planutvalget 19.10.2012
88/12 Planutvalget 07.12.2012
Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt
VAKUUMTOALETTER PÅ HYTTER UTEN INNLAGT VANN
Vedlegg: Ingen
SAMMENDRAG:
Det foreslås at foreliggende forslag om godkjenning av vakuumtoaletter godkjennes.
SAKSOPPLYSNINGER:
Kommunen har i dag flere hytteområder som ligger langt fra kommunal avløpsledning.
I hht reguleringsbestemmelsene er det ikke tillatt å legge inn vann i hyttene. Som
toalettløsning godkjennes her bare toaletter basert på formuldingsprinsippet og som har
svanemerkegodkjenning, evnt forbrenningstoaletter. Hytter som ligger utenom regulerte felt
rammes av det samme kravet som også er nedfelt i kommuneplanens arealdel.
Vi ser et økende behov for en mer komfortabel toalettløsning enn disse, og det er et økende
ønske om å kunne tillate oppsamling av avløpsvann fra vakuumtoaletter til tett tank.
Dette er en avløpsløsning som krever utslippstillatelse etter forurensningsloven. Etter forskrift
om begrensning av forurensning kap 12 utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og
lignende, har kommunen myndighet til å avgjøre en slik søknad. Slike søknader er i strid med
reguleringsbestemmelsene/kommuneplanen og vil derfor kreve dispensasjon.
Dagens praksis:
Med unntak av Rausjøen og Vassenden er det ikke gitt utslippstillatelser fra hytter i hyttefelt.
Ved Vassenden og Rausjøen er det grunnforhold som tilllater infiltrasjon, og både
infiltrasjonsanlegg og tette tanker over 6 000 l er derfor blitt godkjent. På de andre feltene
tillater ikke grunnforholdene infiltrasjon da massene er tette og området er langt mer sårbart
ovenfor utslipp i grunnen. Tette tanker i slike hytteområder vil ved en evnt lekkasje fort
kunne medføre en ikke ubetydelig forurensningsfare spesielt for drikkevannsforsyningen på
feltet. Søknader om tette tanker har derfor blitt avslått pga fare for forurensning. Dette i
samråd med vurdering fra kommunelegen.
Generelt om vakumtoaletter:
Vakumtoaletter er vannbesparende toaletter som kan bruke ned til 0,5 liter vann ved spyling.
Her blir avløpet først kvernet før det blir sugd til en tett tank ved hjelp av et vakuum. Avløpet
er dermed ikke avhengig av fall til tanken. I motsetning til selvfallstoaletter som også kan
bruke ned til 1liter vil man her være sikker på å få tømt skåla skikkelig. For å ha kontroll på
vannmenden i tanken kan tanken leveres med telleverk og nivåmåler som varsler om høy
vannstand. Tellverket kan kontrolleres opp mot faktisk tømming. Som ekstra sikkerhet
stopper systemet før tanken rekker å bli helt full.
Sak 88/12
Side 34 av 47
Tankkvalitet:
Bioforsk anbefaler at tette tanker for avløpsvann skal være i GUP (glassfiberarmert polyester)
og tilfredsstille NS 1545.
Den tette tanken som brukes på Jets toaletter (som er markedsledende i dag) er konstruert som
drivstofftank og er bygd av hardplast PEH og leveres i størrelser fra 1300 l til 6000l. Fordelen
med denne tanken er at den skal være mer solid enn tradisjonell glassfibertank. Dersom hytta
brukes 60 døgn av 5 personer regnes forbruket med Jets toalett til 1700 l. En tankstørrelse på
2000 l bør derfor i de aller fleste tilfeller være tilstrekkelig.
Driftsikkerhet:
Et vakuumtoalett er en mer teknisk avansert innretning enn selvfallstoaletter og
formuldingstoaletter. Man kan derfor ikke se bort fra at driftsstans kan forekomme.
Tilgjengeligheten på strøm kan også falle bort. Dette gjelder særlig ved bruk av 12 volt som
er basert på f.eks. solceller. Ved besøk vinterstid kan det bli tomt for strøm og toalettet virker
ikke. Disse hyttene blir stående kalde om vinteren, og det er viktig å unngå frost. I
instruksjonsmanualen for Jets beskrives rutiner for iblanding av frostvæske og utspyling før
hytta forlates. Toalettet og pumpen er da frostsikret ned mot -22 grader C. Ved tilgang på
strøm kan rørene også påmonteres varmekabel. Det bør derfor ikke godkjennes
vakuumtoaletter basert på 12 volt uten at det er agregat på hytta.
Tømming:
Etter forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende § 12-13
kreves tilstrekkelig ydeevne på renseanlegg under alle klimatiske forhold som er normale for
stedet der de ligger. I hht kommunens forskrift for slamtømming skal tette tanker tømmes
hvert år, og det kreves fremkommelighet hele året for slambil med akseltrykk 8 tonn.
Ikke alle hyttefelt har tilgjengelighet for tømming hele året. Rutinen med tømming av tette
tanker hvert år har ikke fungert som forutsatt. Inntil denne rutinen kommer på plass bør det
uansett ikke tillates tette tanker der det ikke er helårsveg for tømmebil. Selv med en slik
rutine på plass kan det oppstå behov for tømming, og hytta bli ubrukelig. Vi mener derfor at
kravet om helårsveg bør opprettholdes.
VURDERING:
Ved bruk av de mest vanngjerrige toalettene reduseres behoved for store tanker. Når
tankmaterialet i tillegg er sterkere enn glassfibertanker godkjent etter NS 1545 skal det mye
til at det blir lekkasje. Slike tanker representerer dermed en mindre forurensningsfare enn tette
avløpstanker i glassfiber på mange tusen liter. Selvfallstoaletter som bruker så lite som 1 liter
pr spyling vil ofte gi dårlig tømming og flere spylinger som resultat. Vi vil derfor utelukke
selvfallstoaletter. Rådmannen mener vakuumtoaletter er en miljømessig god løsning som etter
søknad bør godkjennes under følgende forutsetninger:
Det tillates bare vakuumtoaletter som bruker maks 1 liter pr spyling.
Toaletter som er avhengige av strøm skal gå på 230 Volt, evnt. fra agregat.
Tanken skal ikke overstige 3000 liter og tankkvaliteten skal være NS 1545 godkjent eller
bedre.
Tanken skal tømmes hvert år, og det skal være helårsveg som tåler akseltrykk på minst 8
tonn.
Sak 88/12
Side 35 av 47
Det skal monteres varslingsanordning som varsler før tanken blir full.
Tanken skal legges minst 30 m fra drikkevannskilder.
Etter at forslaget er sendt på høring til aktuelle høringsinsstanser bl.a velforeningene i de
aktuelle hytteområdene vil saken legges frem på nytt for planutvalget. Fremtidige søknader i
tråd med de godkjente forutsetningene vil kunne behandles av administrasjonen.
Planutvalget fattet i PU sak 71/12 følgende vedtak:
Foreliggende forslag om å godkjenne vakuumtoaletter på hytter sendes på høring til aktuelle
høringsinstanser.
Høringsrunde:
Forslaget er sendt på høring. Følgende høringsuttalelser foreligger:
Rausjøen hyttevel er i brev datert 15.11.2012 positive til at det blir tillatt med vakuumtoaletter
også hos dem. De mener at Rausjøen hyttefelt bør tas ut av lista over hyttefelt som skal
pålegges å installere vakuumtoaletter samtidig som selvfallstoaletter og lukkede tanker på
6000 l skal utelukkes.
Værskei Nord hytteeierforening er i mail datert 19.11.2012 positive til forslaget, men har en
merknad angående tankstørrelsen. I deres hytteeierforening er det mange som tilbringer mye
tid på hyttene, og i perioder også med besøk av barn og barnebarn frykter vi at kapasiteten på
3000l kan bli noe snau. De ønsker derfor at denne økes til 4000 l.
Styret i Værskei Hytteeierforening har i mail datert 22.11.2012 uttalt at de ikke ser noen
grunn til å motsette seg bruk av vakuumtoaletter. Da mange potensielle brukere antas å ha
lavt utslipp, innstilles det derimot på å kunne tømme tanken når denne er full. Dvs at det ikke
blir tømmeplikt hvert år.
VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER:
I Rausjøen hytteområde har det blitt gitt tillatelse til infiltrasjon. Dette vil fortsette, men også
her vil det være en fordel med bruk av vakuumtoalett fordi tanken og avløpet blir mindre.
Feltet er ikke av de største og mest tettbygde, og det er generelt gode renseegenskaper i
grunnen. Rådmannen mener derfor at her kan dagens praksis fortsette med godkjenning av
selvfallstoaletter til tanker min. 6000 m3 og infiltrasjon av gråvann.
Årsaken til forslaget om begrenset tankvolum på 3000 l er for å redusere forurensningsfaren
ved et evnt. utslipp fra tanken. Jo større mengder som lekker ut jo større forurensning. Det vil
også fortere kunne oppstå lekkasje fra større tanker fordi de ofte er skjørere. 3000 l ansees
som tilstrekkelig.
Dersom tankene bare skulle tømmes når de blir fulle så kan det oppstå situasjoner hvor tanken
aldri blir tømt fordi den aldri blir full pga lekkasje. Årlig tømming innebærer også at tanken
blir underlagt årlig tilsyn hvor bl.a lekkasje og skader blir avdekket. Rådmannen mener derfor
at det bør gjennomføres årlig tømming av tankene i stedet for kun etter behov. En evnt.
endring av dette vil også innebære at forskriften for slamtømming må revideres.
Sak 88/12
Side 36 av 47
Rådmannen foreslår at tillatelse til bruk av vakuumtoaletter ikke bare bør kunne gis på hytter
uten innlagt vann, men ellers der løsningen måtte være hensiktsmessig.
Rådmannen foreslår at det gjøres følgende
vedtak:
Etter søknad kan administrasjonen fatte vedtak om utslippstillatelse til tett tank fra avløp fra
vakuumtoaletter når følgende forutsetninger er oppfylt:
Det tillates bare vakuumtoaletter som bruker maks 1 liter pr spyling.
Toaletter som er avhengige av strøm skal gå på 230 Volt, evnt. fra agregat.
Tanken skal ikke overstige 3000 liter og tankkvaliteten skal være NS 1545 godkjent eller
bedre.
Tanken skal tømmes hvert år, og det skal være helårsveg som tåler akseltrykk på minst 8
tonn.
Det skal monteres varslingsanordning som varsler før tanken blir full.
Tanken skal legges minst 30 m fra drikkevannskilder.
Planutvalget behandlet saken, saksnr. 71/12 den 19.10.2012.
Behandling:
Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Foreliggende forslag om å godkjenne vakuumtoaletter på hytter sendes på høring til aktuelle
høringsinstanser.
Gausdal kommune 37
Side 37 av 47
Ark.: K01 Arkivsaksnr.: 12/1504
SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO:
89/12 Planutvalget 07.12.2012
Saksbehandler: Sigbjørn Strand
MOTORFERDSEL I UTMARK - KJØRING MED SNØSCOOTER I
FORBINDELSE MED KONKURRANSER I SKIORIENTERING
NORGESCUP 11. - 13. JANUAR 2013, VESLESETRA
Vedlegg: Ingen
Andre saksdokumenter (ikke utsendt):
Søknad om kjøretillatelse for snoscooter i forbindelse med konkurranser i skiorientering 11. –
13. januar 2013
SAMMENDRAG:
Nordmarka skiorienteringsklubb har fått tildelt Norgescupløp i skiorintering 12. og 13. januar
2013. De planlegger å arrangere løpene på Austlid og søker i den forbindelse om tillatelse til
å benytte snøscooter til oppkjøring av løyper. Det har vært arrangert konkurranser i
skiorientering på Austlid – Veslesetra også tidligere. Bruk av snøscooter for å kjøre opp
løyper i forbindelse med dette arrangementet vil etter Rådmannen vurdering ikke medføre
vesentlig skade eller ulempe på natur, naturmiljø eller viltet i området, og foreslår at
Nordmarka skiorienteringsklubb med hjemmel i § 6 i Nasjonal forskrift for bruk av
motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag får tillatelse til å benytte snøscooter til
oppkjøring av skiløyper til dette arrangementet.
SAKSOPPLYSNINGER:
Nordmarka skiorienteringsklubb har fått tildelt Norgescupløp i skiorintering 12. og 13. januar
2013. De planlegger å arrangere løpene på Austlid og søker i den forbindelse om tillatelse til
å benytte snøscooter til oppkjøring av løyper. De søker om tillatelse til å benytte 2
snøscootere. Arrangøren regner med at det stiller ca 200 deltarere til start. Det har vært
arrangert konkurranser i skiorientering på Austlid – Veslesetra også tidligere - senest i 2010
da Norges orienteringsforbund arrangerte treningssamling på Austlid.
Oppkjøring av spor vil starte tidligst 29. desember og vil bli avslutta 13. januar. Området som
man vil benytte er i tilknytning til hovedløypene på Austlid, samt myrområdene vest for
Veslesetervatnet. Kartet som skal benyttes er «Vesleseter» og er utarbeidet av Rudsbygd IL.
Området har vært benyttet ved tidligere skiorienteringsarrangement.
Oppkjøring av løyper til skiorientering er ikke direkte hjemlet i Lov om motorferdsel i utmark
og vassdrag og må behandles etter § 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i
utmark og på islagte vassdrag. I § 6 står det at: I unntakstilfeller kan kommunestyret eller
Sak 90/12
Side 38 av 47
annet folkevalgt organ – etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover §§ 2,3,4 og 5
dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring og som ikke kan
dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes opp mot
mulig skade og ulempe i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum.
VURDERING:
Området som Nordmarka skiorienteringsklubb ønsker å benytte til Norgescup i skiorientering
har blitt benyttet til dette tidligere. Ved tidligere arrangement har det ikke blitt registrert
negative virkninger på natur eller naturmiljø. Kjøring med snøscooter på snødekt mark gir
ingen terrengskader eller kjøreskader på vegetasjon. Kjøring med snøscooter fører til noe
støy, men oppkjøring av løyper i forbindelse med et slikt arrangement vil ikke være av et slikt
omfang eller være konsentrert i tid og rom slik at det utgjør noe problem mht støy. Det vil
heller ikke representere forstyrrelser som vil være i konflikt med viltet i området.
Tiltaket skal også vurderes etter naturmangfoldlovens §§ 8 – 12.
Når det gjelder motorferdsel så er kunnskapsgrunnlaget godt mht hvordan forstyrrelser
påvirker omgivelsene og virkning på natur og naturmiljø, jf §§ 8, 9 og 10. § 11 – kostnadene
ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver – dette vurderes som ikke relevant – da under
forutsetning om at søppel med mer blir ryddet opp og håndtert av arrangøren. I dag blir
snøscooter mye brukt til oppkjøring av enkle skiløyper, dette er skånsomt og krever liten
grad av tilrettelegging – sammenlignet med f.eks kjøring med tråkkemaskin, jf § 12
miljøforsvarlig teknikker og driftsmetoder.
Rådmannen foreslår at det gjøres følgende
vedtak:
Med hjemmel i § 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte
vassdrag får Nordmarka skiorienteringsklubb tillatelse til å benytte snøscooter til
gjennomføring og oppkjøring av skiløyper av norgescupen i Skiorientering.
Tillatelsen gjelder på følgende vilkår:
- Tillatelsen gjelder gjennomføring og preparering av løyper til norgescupen i
skiorientering.
- Tillatelsen gjeldet bruk av 2 snøscootere i perioden 29.12.2012 – 13.01.2013.
- Kjøring med snøscooter skal foregå på en slik måte at støy og forstyrrelse av
dyreliv og mennesker reduseres til et minimum.
- Oversikt over hvilke snøscootere som benyttes – reg nr, og hvilke personer som
står for løypekjøringa skal meldes Gausdal kommune innen 14.12.2012.
- Det skal føres kjørebok- oversikt over tid og sted det kjøres løyper.
- Søker er ansvarlig for å innhente grunneiers tillatelse.
- Denne tillatelse skal medbringes og fremvises ved event kontroll.
Sak 90/12
Side 39 av 47
Ark.: K01 Arkivsaksnr.: 12/1555
SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO:
90/12 Planutvalget 07.12.2012
Saksbehandler: Sigbjørn Strand
OMLEGGING AV SKILØYPETRASE - FAGERÅSEN - GÅSØYA
Vedlegg:
Kart – Omlegging av løypetrase Fageråsen - Gåsøya
Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen
SAMMENDRAG:
Skiløypa fra Fageråsen til Gåsøya har frem til nå fulgt veien til Gåsøya. Til vinteren skal
denne veien brøytes og i den forbindelse har Skiløyper Svatsum Øst v/Bjørn Kleiven fremmet
forslag om ny trase. Denne traseen er tenkt lagt øst for veien fra Fageråsen og inn til Gåsøya.
Oppkjøring av skiløyper er regulert i lokal forskrift om motorferdsel i utmark og på islagte
vassdrag i Gausdal. Ettersom den nye traseen ikke ligger inne i løpeplanen må den enten
godkjennes ved rullering av løypeplanen eller ved at planutvalget godkjenner den nye traseen
som en mindre endring. For å få på plass en ny trase til vinteren mener Rådmannen at dette
bør behandles og godkjennes som en mindre endring. Med hjemmel i § 6 i lokal forskrift for
motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag foreslår Rådmannen at Skiløyper Svatsum Øst
får godkjent omlegging av løypetrase på strekningen Fageråsen – Gåsøya.
SAKSOPPLYSNINGER:
Skiløypa fra Fageråsen til Gåsøya har frem til nå fulgt veien til Gåsøya. Til vinteren skal
denne veien brøytes og i den forbindelse har Skiløyper Svatsum Øst v/Bjørn Kleiven fremmet
forslag om ny trase. Denne traseen er tenkt lagt øst for veien fra Fageråsen og inn til Gåsøya.
Fra Fageråsen går traseen nordover på østsiden av blåbærmyra og videre rundt østsida av
Øvstetjernet. Følger videre myra ned til Gåsøyvegen. Går derfra videre nordover til Gåsøya
og svinger østover ved Skyttermosetra. Følger derfra samme trase som skiløypa til
Lonhaugen. Etter ca 500 m tar den nye traseen av nordover, via Solbakksetra og går derfra
videre nordover og ned snuplassen på Gåsøyvegen. Følger derfra gammel trase til Årstulen.
Viser for øvrig til vedlagte kart. Der den nye traseen går gjennom skogsområder vil det være
behov for å hogge ny løypetrase. Dette er meldt som hogst i vernskog etter
vernskogbestemmelsene.
I Gausdal kommune er det den lokale forskriften - Lokal Forskrift for bruk av
motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag som regulerer opparbeiding og preparering
av skiløyper. I § 3 pkt b) står det at – motorkjøretøy kan på vinterføre nyttes til opparbeiding
og preparering av skiløyper i henhold til løypeplan med retningslinjer.
Den nye traseen ligger ikke inne i løypeplanen. I henhold til § 6 i ovenfor nevnte forskrift kan
planutvalget gjøre mindre endringer i løypeplanen.
VURDERING:
Ettersom veitraseen inn til Gårsøya skal brøytes til vinteren er det ikke lenger mulig å benytte
denne traseen til skiløype, og følgelig må traseen omlegges hvis man skal kunne opprettholde
et tilbud om preparerte skiløyper i dette området. Rådmannen mener at det er viktig at man får
Sak 90/12
Side 40 av 47
opprettholdt et godt skitilbud med preparerte løyper i hele kommunen. Dette er viktig for folk
som bor i kommunen, for de som har hytter i området og for turister som besøker området.
Skiløypa mellom Fageråsen og Gåsøya er populær og blir brukt av mange. Rådmannen mener
derfor at det er viktig at man får på plass en ny trase til vinteren. Oppkjøring av skiløyper er
regulert i den lokale forskriften om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag. Ettersom
den nye traseen ikke ligger inne i løypeplanen må den enten godkjennes ved rullering av
løypeplanen eller ved at planutvalget godkjenner den nye traseen som en mindre endring. Det
er lenge siden løypeplanen har vært revidert, noe som skulle vært gjort, men for å få på plass
en ny trase til vinteren mener Rådmannen at dette bør behandles og godkjennes som en
mindre endring. Det vil ta lengre tid å rullere løypeplane og skal man få på plass en ny trase
til vinteren må denne behandles som en mindre endring. Dette i påvente av endelig
behandling i forbindelse med rullering av løypeplanen.
Løypetraseen er utarbeidet av Skiløyper Svatsum Øst. Etablering av skiløper er en enkel form
for tilrettelegging. Traseen går gjennom åpent terreng, myrområder og skogsområder. Det er
ikke kjente natur eller miljøforekomster som etter Rådmannens vurdering kommer i konflikt
med den nye traseen. Det er kjent at det er et betydelig elgtrekk i dette området, men
etablering av skiløyper vil ikke påvirke dette trekket.
Hogst av løypetraseen er meldt som hogst i vernskog etter vernskogbestemmelsene i Gausdal.
Hogst av trase for skiløypa vil ikke være i strid med retningslinjer for hogst i vernskog.
Rådmannen foreslår at det gjøres følgende
vedtak:
Med hjemmel i § 6 i lokal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte
vassdrag får Skiløyper Svatsum Øst godkjent forslag til ny løypetrase på strekningen
Fageråsen – Gåsøya.
Skiløypa defineres etter lokal forskrift som: Preparert løype – løype som kan kjøres jevnlig
med snøscooter eller løypemaskin. Løypene kan stikkes.
Søker er ansvarlig for å innhente grunneiers tillatelse for tiltaket. Det skal tas hensyn til natur
og naturmiljø under etablering av den nye traseen. I områder hvor det er skog skal det ikke
avvirkes breiere trase enn nødvendig og man bør tilstrebe å legge traseen «lett» i terrenget.
I medhold av Skogloven § 12 og bestemmelsene om vernskogforvaltning i Oppland, vedtatt
av fylkeslandbruksstyret 02.02.1994 godkjennes hogst av skiløypetrase som omsøkt.
Gausdal kommune 41
Side 41 av 47
Ark.: K01 Arkivsaksnr.: 12/1161
SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO:
91/12 Planutvalget 07.12.2012
Saksbehandler: Sigbjørn Strand
TILDELING AV SNØSCOOTERLØYVE I GAUSDAL KOMMUNE 2013 - 2016
Vedlegg: Ingen
Andre saksdokumenter (ikke utsendt):
Søknader om løyver for perioden 2013 – 2016
SAMMENDRAG:
I henhold til § 5 b) i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på
islagte vassdrag skal det tildeles løyver for ervervsmessig kjøring med snøscooter for ny
fireårsperiode 2013 – 2016. Rådmannen mener at ordningen med ervervsmessig kjøring
fungerer godt og foreslår at det tildeles 12 løyver for kommende periode.
SAKSOPPLYSNINGER:
Iht § 5 a) i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag kan
kommunen gi tillatelse til bruk av snøscooter til fastboende som i ervervsmessig øyemed vil
påta seg leiekjøring. Kjøringa gjelder spesielle formål og på særskilde vilkår, og tildeles for
perioder på 4 år.
Løyvekjøring etter § 5 a) gjelder:
- transport mellom bilveg og hytte
- tilsyn med privat hytte etter eierens oppdrag
- transport for media på repotasjeoppdrag
- transport av funksjonshemmede
- transport av ved
- transport etter dispensasjon i medhold av § 6
Kommunen er inndelt i områder og løyvene for perioden 2009 – 2012, totalt 14 stk - har vært
knyttet til: Vestfjellet sør/nord, Vestfjellet nord /sør, Espedalen, Svatsum østside, Næsset
sæter, Sjøsætra/Killia, Killia fra Roåker, Nyseterkjølen og Nordfjellet. For perioden 2013 til
2016 har det kommet inn 12 søknader om løyve for ervervsmessig kjøring. I Gausdal har
man forsøkt å begrense antall løyver, slik at de som har disse løyvene får et visst omfang med
kjøring. Samtidig har det vært viktig med god geografisk dekning og tilstrekkelig fleksibilitet
i de områdene hvor slik kjøring har størst omfang.
Oversikt over søknader for perioden 2013 – 2016.
Kjell Håkon Reistad, 2651 Østre Gausdal
Område: Sjøsætra, Killia og Jonnbu
Kjell Håkon Reistad har hatt løyve i dette området tidligere.
Sak 91/12
Side 42 av 47
Terje Seielstad, 2652 Svingvoll
Område: Gausdal Nordfjell.
Har hatt løyve i dette området fra 1975.
John H Slåen, 2653 Vestre Gausdal
Område: Vestfjellet nord/sør og Espedalen.
Har hatt løyve i dette området siden 2009, er i tillegg engasjert av sti og
løypekomiteen for Gausdal Vestfjell Nord til å kjøre opp skiløyper i området rundt
Sønstegårdseter – Leppe – Roaseter og Vikneseter.
Arne Helleberg – Olstad- 2653 Vestre Gausdal
Område: Vestfjellet nord/sør og Espedalen.
Arne Helleberg har hatt løyve i dette området siden 1972.
Torbjørn Fredriksen, Hjelmstadvegen, 2652 Svingvoll
Område: Gausdal Nordfjell med utgangspunkt Austlid
Har ikke hatt løyve tidligere, har imidlertid kjørt for Jon Romsås som har hatt løyve i
Nordfjellet. Har kjøpt scooter og utstyr fra Jon Romsås.
Sigbjørn Rognlien, 2657 Svatsum
Område: Svatsum østside og Espedalen.
Sigbjørn Rognlien har hatt løyve i dette området fra 2009.
Ola Borgard, 2651 Østre Gausdal
Område: Vestfjellet sør/nord.
Har hatt løyve i dette området siden 1999.
Erik Toft, 2651 Østre Gausdal
Område: Vestfjellet sør/nord.
Har hatt løyve i dette området siden tidlig på 90 tallet.
Anders Fyksen, 2651 Østre Gausdal
Område: Vestfjellet nord/sør.
Har hatt løyve i dette området fra perioden 2006-2008.
Rolv Audun Paulsrud, 2657 Svatsum
Område: Nesset seter og Vestfjellet nord.
Rolv Audun Paulsrud har hatt løyve for området Nessetsetra tidligere.
Ønsker å utvide området ettersom han har forespørsler om leveranser av ved.
Strand – Espedalen AS / Strand Fjellstue
Område: Espedalen
Har ikke hatt løyve i dette området tidligere. Bakgrunn for søknaden er å styrke det
næringsmessige grunnlaget for Strand Fjellstue ved å være et naturlig senter –
kontaktpunkt for service for hytteieiere i området som ønsker transport av varer, utstyr
og ved, samt tilsyn med hyttene sine. Strand Fjellstue disponerer egne snøscootere.
Gausdal Rødekors
Område: Alle områder.
Gausdal Røde Kors har hatt løyve forrige periode.
VURDERING:
Erfaringene med ervervsmessig kjøring i Gausdal er gode og ordningen fungerer godt. Det
har vært et mål å begrense antall løyver slik at de som innehar slike løyver kan få oppdrag av
et slikt omfang at det kan gi et økonomisk bidrag og være med å forsvare de investeringene
som kreves. Det er videre understreket fra fylkesmannen i Oppland at man bør begrense antall
løyver. Det er videre et mål at man har tilstrekkelig kontinuitet og at de som har hatt løyver
Sak 91/12
Side 43 av 47
tidligere skal prioriteres ved tildeling, jf rundskriv om Lov om motorferdsel i utmark og
vassdrag.
Man ønsker å knytte løyvene til hovedområder/kjærneområder, men så er det slik at det kan
være praktiske forhold som tilsier at man har en hvis form for overlapping mellom områdene.
Dette er spesielt viktig i områder hvor det i enkelte perioder er mange oppdrag.
Det er to søknader om tildeling av løyver hvor søker ikke har hatt tildelt løyver tidligere. Det
er videre fire løyver hvor løyveinnehaver for perioden 2009 – 2012 ikke søker om
forlengelse.
Torbjørn Fredriksen søker om tildeling av løyve for området Nordfjellet og området rundt
Austlid. I dette området er det behov for å tildele et nytt løyve, da Romsås og Einstad som har
hatt løyve tidligere ikke søker om nye løyver. Området Austlid og Nordfjellet vil da være
dekket med to løyver.
Strand Espedalen AS / Strand fjellstue søker om i få tildelt løyve for Espedalen. Bakgrunnen
for dette er å styrke det næringsmessige grunnlaget for Strand Fjellstue ved å være et naturlig
senter – kontaktpunkt for service for hytte eiere i området som ønsker transport av varer,
utstyr og ved samt tilsyn med hyttene sine. Flere løyver er knyttet opp mot Espedalen, men
ingen har Espedalen som kjærneområde. De som har løyver nord i Gausdal Vestfjell grenser
mot Espedalen og dekker området Roaseter og området Leppe – Megrunden. Tildeling av nytt
løyve i Espedalen vil ikke gå utover oppdragsmengden til de som har løyve i dette området.
Etter Landbrukskontorets vurdering får man en bedre geografisk fordeling av løyvene. Det er
videre et område – Nyseterkjølen – hvor det tidligere har vært ett løyve – og som nå må
fordeles / tildeles de med løyver i området. Totalt sett vil det derfor ikke bli mindre oppdrag
for de som har løyver i området. Landbrukskontoret vil kalle inn alle som får tildelt løyve til
møte for å se på områdefordeling – overlapping og for å finne en praktisk ordning mht til
tilbud om løyvekjøring på Nyseterkjølen. Kan også nevne at man på dette møtet vil
gjennomgå rutiner og retningslinjer vedr praktisering av løyveordningen m.m.
Gausdal Røde Kors Hjelpekorps søker om løyve for ervervsmessig kjøring i alle deler av
Gausdal. Hjelpekorpset har en svært viktig funksjon i vinterfjellet, og det må være viktig at
folk fra hjelpekorpset er kjent i fjellet. Det må likevel presiseres at hjelpekorpset ikke kan ta
på seg oppdrag som privatpersoner med løyve naturlig ville kunne kjøre. Dette gjelder også
oppdrag for medlemmer av hjelpekorpset.
Rådmannen foreslår at det gjøres følgende
vedtak:
1. Med hjemmel i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte
vassdrag § 5 a) får følgende tillatelse til ervervsmessig kjøring med snøscooter i perioden
2013 – 2016.
Kjell Håkon Reistad Område – Sjøsetra, Killia og Jønnbu
Terje Seielstad Område - Nordfjellet
John H Slåen Område – Vestfjellet nord/sør
Arne Helleberg Område – Vestfjellet nord sør
Sak 91/12
Side 44 av 47
Torbjørn Fredriksen Området – Nordfjellet
Sigbjørn Rognlien Område – Svatsum Øst – Espedalen
Ola Borgard Område – Vestfjellet sør/nord
Erik Toft Område – Vestfjellet sør/nord
Anders Fyksen Området – Vestfjellet nord/sør
Rolv Audun Paulsrud Område – Næsset sæter
Strand Espedalen AS/Strand Fjellstue Område – Espedalen
Gausdal Røde Kors Område – Gausdal
Gausdal Røde Kors Hjelpekorps gis tillatelse til ervervsmessig kjøring med snøscooter når det
passer naturlig sammen med andre oppdrag, og når det er vanskelig å få tak i andre til å ta
transporten. Det er ikke tenkt at Hjelpekorpset skal overta ”kunder” fra privatpersoner med
løyve.
2. Løyve for ervervsmessig kjøring gjelder iht § 5 a):
- transport mellom bilveg og hytte
- tilsyn med privat hytte etter eierens oppdrag
- transport for media på repotasjeoppdrag
- transport av funksjonshemmede
- transport av ved
- transport etter dispensasjon i medhold av § 6
3. Løyve gjelder ut 2016
4. Mindre endringer av områdeinndeling kan/må påregnes.
5. Løyve gjeld på vilkår for ervervsmessig kjøring med snøscooter i Gausdal
6. Brudd på vilkår for ervervsmessig kjøring med snøscooter i Gausdal kan medføre
inndragning av løyve.
Ark.: GNR 132/22 Lnr.: 9132/12 Arkivsaksnr.: 12/1535-3
Sak 91/12
Side 45 av 47
SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO:
92/12 Planutvalget 07.12.2012
Saksbehandler: Jørn Tore Steinslien
KLAGE PÅ STØRRELSEN PÅ TILKNYTNINGSAVGIFT TIL KOMMUNALT
AVLØPSNETT FOR SELSKAPSLOKAL/PUB/MIKROBRYGGERI PÅ G/BNR 132/2,
STAUMSTUEN.
Vedlegg:
Andre saksdokumenter (ikke utsendt):
-Klage på tilknytningsavgiften,
-Brev fra Rune Heggen
SAMMENDRAG:
Eier av g/bnr 132/2, Staumstuen har klaget på størrelsen på tilknytningsavgiften i
forbindelse med ombygging av fjøs/låve til selskapslokaler/pub/mikrobryggeri.
Administrasjonen foreslår at klagen ikke tas til følge og at det opprinnelige kravet
opprettholdes. Samtidig stadfestes tilknytningsplikten.
SAKSOPPLYSNINGER:
I forbindelse med omdisponering av driftsbygningen på g/bnr 132/2, Staumstuen til
selskapslokale/pub/mikrobryggeri er det foretatt tilkobling til det kommunale avløpsnettet.
Bygningen er målt opp til et bruksareal på 762 m2, som gir en tilknytningsavgift på
kr.160 387,50.
Rune Heggen har i brev den 21.11.2012 klaget på tilknytningsavgiften. Klagen begrunnes i at
han mener tilknytningsavgiften blir for stor. Det er fra starten av ikke tenkt at det skal være
daglig drift av stedet og han er usikker på om prosjektet er «liv laga». Han mener at det er
viktig at kommunen er villige til å bidra økonomisk til etableringen gjennom å redusere
tilknytningsavgiften. Han skriver at det vil være bra for bygda å få til et annerledes lokale å
tilby bygdefolket og tilreisende. Heggen skisserer en løsning med redusert tilknytningsavgift i
starten og at saken tas opp til ny vurdering dersom det blir daglig drift av stedet. Han foreslår
å betale for 200 m2. Dersom kommunen ikke er villige til å redusere tilknytningsavgiften, vil
han legge avløpet fra driftsbygningen i en tett tank som tømmes etter behov.
Plan- og bygningslovens bestemmelser i § 27-2 angir at når offentlig avløpsledning går over
eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal, skal bygningen som
ligger på eiendommen, kyttes til avløpsledningen. Vi det etter kommunes skjønn være
forbundet med uforholdsmessig stor kostnad eller særlige hensyn tilsier det, kan kommunen
godkjenne en annen ordning.
Sak 91/12
Side 46 av 47
I § 5 i forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal kommune, vedtatt av kommunestyret
23.11.2005, er det gitt en åpning for at kommunen kan fastsette avvikende engangsgebyr for
tilknytning, når tilknytningen krever ekstra høye/lave kostnader.
VURDERING:
Bestemmelsene i plan- og bygningsloven er etter vår oppfatning klare når det gjelder
tilknytningsplikt i dette tilfellet. Løsningen med tett tank bør derfor etter administrasjonens
oppfatning ikke godkjennes.
Definisjonen av stor kostnad i unntaksbestemmelsen i plan- og bygningsloven gjelder
anleggskostnad i forbindelse med opparbeidelse av stikkledning. Tilknytningsavgiften holdes
utenom vurderingene rundt spørsmålet om uforholdsmessig stor kostnad. Dette er for øvrig en
praksis som fylkesmannen har stadfestet ved flere tidligere anledninger.
Likhetsprinsippet bør ligge til grunn for vurderingen av hvorvidt avvikende engangsgebyr kan
fastsettes etter forskriften. Gausdal kommune har kjørt en restriktiv linje når det gjelder
fastsettelse av tilknytningsavgift. Vi har flere eksempler på boliger på gardsbruk som på
grunn av stort areal har fått en høy tilknytningsavgift.
Denne saken er spesiell i forhold til bruken av arealet. Vi har ikke tidligere hatt tilsvarende
saker hvor driftsbygninger i landbruket omdisponeres til dette formålet. Vi tror vel heller ikke
at det vil komme mange slike saker i framtiden. En eventuell reduksjon av avgiften i denne
saken vil derfor antagelig ikke skape presedens for mange saker framover. Det man imidlertid
bør diskutere er om det er prinsipielt riktig å benytte tilknytningsavgiften som et virkemiddel i
forholdt til starthjelp for næringsvirksomhet. Vil det i tilfelle sette føringer for etablering av
næringsvirksomhet på mer generell basis? Og i tilfelle ja, er dette en ønsket praksis? Det
offentlige sitter dessuten på andre virkemidler som man kan søke støtte fra i forbindelse med
nyetablering.
På grunnlag av dette vil administrasjonen foreslå at klagen vedr. størrelsen på
tilknytningsavgiften ikke tas til følge.
Rådmannen foreslår at det gjøres følgende
vedtak:
1. I medhold av forskrift om vann- og avløpsgebyr i Gausdal kommune, vedtatt av
kommunestyret 23.11.2005, tas ikke klagen på tilknytningsavgiften for
selskapslokale/pub/mikrobryggeri på g/bnr 132/2, Staumstuen til følge. Det
opprinnelige kravet på kr 160 387,50 i tilknytningsavgift for tilknytning til offentlig
avløp opprettholdes.
2. I medhold av plan- og bygningsloven § 27-2 stadfestes tilknytningsplikten til offentlig
avløpsnett for selskapslokale/pub/mikrobryggeri på g/bnr 132/2, Staumstuen. En
ordning med tett tank for å ta hånd om avløpet kan dermed ikke godkjennes.
Sak 91/12
Side 47 av 47