Upload
others
View
3
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Sakliste
STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL.
Kommunestyret Kommunestyresalen – dagmøte 21.06.2018 09:00
Det innkalles med dette til møte i Kommunestyret.
Møtestart kl. 09.00.
Tidsplanen er slik:
Kl. 09.00 begynner møtet med «Kommuneøkonomi for folkevalgte».
Kl. 12.15: Lunsj.
Kl. 13.00: Behandling av sakene.
SAKER TIL BEHANDLING:
Sak 36/18
REFERATSAKER KOMMUNESTYRET 21.06.2018
Sak 37/18
RAPPORTERING I HENHOLD TIL FINANS- OG
GJELDSREGLEMENTET PER 30.04.2018
Sak 38/18
GJENNOMFØRING AV NEDSKJÆRING VEDTATT FOR
PLANOMRÅDE 6
Sak 39/18
ØKONOMI- OG AKTIVITETSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2018
Sak 40/18
LOKALER FOR HJEMMETJENESTEN OG LANGSUA-
FELLESSKAPET
Sak 41/18
INTERKOMMUNAL BARNEVERNVAKT
Sak 42/18
FELLES PERSONVERNOMBUD - GODKJENNING AV AVTALE
Sak 43/18
FLOM- OG SKREDFOREBYGGING - FINANSIERING
Sak 44/18
EVALUERING AV POLITISK ORGANISERING 2015-2019 -
FORSLAG TIL PROSESS
Sak 45/18
SALG AV KOMMUNAL BYGNINGSMASSE - ENGJOM SKULE,
MYRA BARNEHAGE OG MÆLINGSVEGEN 26.
Sak 46/18
DETALJREGULERINGSPLAN FOR KJOSLIA 1 - 2 GANGS
BEHANDLING.
Sak 47/18
UTBYGGINGSAVTALE KJOSLIA 1 - GODKJENNING
Habilitet og interessekonflikter:
Medlemmer og varamedlemmer til politiske utvalg kan være inhabile i enkeltsaker til politisk
behandling. Se derfor nøye gjennom saklisten.
For at det skal være mulig å innkalle varamedlem i slike tilfeller, må medlem eller innkalt
varamedlem i god tid før møtet ta opp spørsmål om egen habilitet med utvalgets leder. Ved
behov kontaktes rådmannen for vurdering av habiliteten.
Kommer man til at det kan foreligge inhabilitet, må melding gis til servicetorget så raskt som
mulig for innkalling av varamedlem til den aktuelle saken. Det er organet selv som formelt
avgjør habilitetsspørsmålet ved votering.
Eventuelle forfall meldes til servicetorget på e-post: [email protected], evt.
på tlf. 61 22 44 00.
Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling.
Saker unntatt offentlighet blir utsendt kun til medlemmene. Varamedlemmer må selv
henvende seg til servicetorget for å få disse.
Gausdal, 13.6.2018
Hans Oddvar Høistad
Ordfører
Rannveig Mogren
Rådmann
Gausdal kommune 3
Side 3 av 57
Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 18/1150
SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO:
36/18 Kommunestyret 21.06.2018
Saksbehandler: Nisveta Tiro
REFERATSAKER KOMMUNESTYRET 21.06.2018
1. Orientering fra regionrådet.
2. Ytringsfrihet og varsling i Gausdal kommune.
Rådmannen foreslår at det gjøres følgende
vedtak:
Referatsakene tas til etterretning.
Gausdal kommune 4
Side 4 av 57
Ark.: 200 Arkivsaksnr.: 18/1053
SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO:
39/18 Formannskapet 12.06.2018
37/18 Kommunestyret 21.06.2018
Saksbehandler: Marit Bråten Homb
RAPPORTERING I HENHOLD TIL FINANS- OG GJELDSREGLEMENTET
PER 30.04.2018
Vedlegg:
Rapportering i henhold til kommunens finans- og gjeldsreglement per 30.04.2018.
Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen.
SAMMENDRAG:
Det foreslås at rapportering i henhold til kommunens finans- og gjeldsrapportering per
30.04.2018 tas til etterretning.
SAKSOPPLYSNINGER:
Dette er en av tre årlige rapporteringer til formannskap og kommunestyre knyttet til status på
finans- og gjeldsforvaltningen.
For øvrig informasjon, vises det til vedlagt rapport.
Rådmannen foreslår at det gjøres følgende
innstilling:
Rapportering i henhold til kommunens finans- og gjeldsreglement per 30.04.2018 tas til
etterretning.
Formannskapet behandlet saken, saksnr. 39/18 den 12.06.2018.
Behandling:
Enstemmig tiltrådt.
Innstilling:
Rapportering i henhold til kommunens finans- og gjeldsreglement per 30.04.2018 tas til
etterretning.
Gausdal kommune 5
Side 5 av 57
Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 18/1099
SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO:
52/18 Formannskapet 12.06.2018
38/18 Kommunestyret 21.06.2018
Saksbehandler: Gudbrand Aanstad
GJENNOMFØRING AV NEDSKJÆRING VEDTATT FOR PLANOMRÅDE 6
Vedlegg: Ingen
Andre saksdokumenter (ikke utsendt):
SAMMENDRAG: Det er vedtatt innsparing for planområde 6 på kr 450 000.-for 2018. En vesentlig del av dette
planområdet omfattes av selvkostprinsippet. For at innsparingen skal ha betydning for
kommunens økonomi, må de tas utenfor disse selvkostområdene. Etter rådmannens skjønn er
det problematisk å gjennomføre hele innsparingen innenfor planområde 6, og det foreslås å
kutte ut tilskudd til private veger på kr 250 000.- Videre foreslås at det resterende kuttet
gjennomføres innen planområde 7, og dekkes i 2018 gjennom bruk av enhetens fond.
SAKSOPPLYSNINGER: Planområde 6 omfatter følgende områder:
Prosjektering
Veger og gatelys
Miljø- og trafikksikkerhetstiltak,
Tilskudd private veger
Brannvern og feiing
Vann- og avløpsanlegg
Renovasjon og septikk
Løypebrøyting.
I forhold til budsjett 2017, er det vedtatt et nedtak på til sammen 450 000.- Pris- og lønnsvekst fra -17
til -18 er i budsjettdokumentet anslått til kr 100 000.-. Det er ikke gitt kompensasjon for dette, og
kommer således i tillegg til det nevnte beløpet.
Største delen av dette planområdet er underlagt selvkostprinsippet, og evt. innsparinger og nedtak her
vil ikke ha betydning for kommuneøkonomien, men vil kunne gir redusert avgiftstrykk for
kommunens innbyggere.
De områder hvor selvkost-prinsippet ikke gjelder er: Løypebrøyting, kommunale veger, gatelys og
tilskudd private veger.
Sak 38/18
Side 6 av 57
VURDERING: Innsparing vedr. lønns- og prisvekst tas innenfor planområdet.
I det følgende gis en vurdering av innsparingsmuligheter innen hvert enkelt av områdene nevnt over.
Tilskudd til private veger:
Kommunen yter et tilskudd på kr 250 000.- til vedlikehold av private veger. Innsparing av dette
beløpet vil ikke ha noen direkte innvirkning på kommunens drift, men en viss kritikk og negativ
omtale må påregnes. Dette innsparingspotensialet har ved flere anledninger tidligere vært drøftet, men
det har så langt ikke vært ønskelig å gjennomføre.
Løypebrøyting
Kommunen yter tilskudd på ca 0,2 mill. til brøyting av skiløyper, i form av drift og vedlikehold av en
løypemaskin, transport av maskinen rundt til de ulike skiløypene, samt brøyting av ulike skiløyper.
Noe av dette løypenettet er knyttet til kommunens egne skoler og barnehager.
Løypebrøyting er ingen lovpålagt kommunal oppgave, og kan kuttes ut uten store konsekvenser for
kommunens øvrige drift, bortsett fra at skoler og barnehager vil miste sine løyper.
For løypebrøytingen er det imidlertid inngått bindende samarbeidsavtaler med lag og foreninger i
kommunen. Avtalen løper til 2022, men begge parter kan si opp avtalen med ett års varsel.
På kort sikt synes det lite ønskelig å gjennomføre nedskjæringer innen dette området.
Kommunale veger og gatelys
Samlet sett har vi hatt et overforbruk for disse to områdene, i de senere år. Det synes derfor ikke
mulig å kutte innen disse områdene, uten at det vil få vesentlige konsekvenser for standarden og
framkommelighet på det kommunale vegnettet.
Kutt overføres til annet planområde – eiendom.
Siden så stor andel av planområde 6 omfatter selvkostområder, kan det være problematisk å
gjennomføre hele det vedtatte nedtaket innenfor det planområdet. Det vil derfor gi mindre
konsekvenser om deler av nedtaket gjennomføres innen andre planområder. Dersom tilskudd til
private veger på kr 250 000.- kuttes ut, kan det resterende nedtaket på kr 200 000.- overføres til
planområde 7, Bygg / eiendom / areal.
I løpet av de seneste årene har enheten hatt et overskudd i forhold til budsjett, og deler av overskuddet
er lagt til egne fond for enheten. dette fondet er stort nok til å dekke det resterende nedtaket for
inneværende år.
Rådmannen foreslår at det gjøres følgende
innstilling:
Vedtatt nedtak på kr 450 000.- for planområde 6 gjennomføres på følgende måte:
Ordningen med tilskudd på kr 250 000.-til private veger oppheves.
Nedtak på kr 200 000.- overføres til planområde 7. I 2018 dekkes dette av enhetens fond.
Sak 38/18
Side 7 av 57
Det gjøres følgende budsjett endringer:
14700 4500 3300 -250000 K
14900 4700 1301 -200 000 K
14900 4500 3321 450 000 D
Formannskapet behandlet saken, saksnr. 52/18 den 12.06.2018.
Behandling:
Jan Erik Kristiansen, Ap, satte fram dette forslaget:
«Vedtatt nedtak for planområde 6 sees i sammenheng med planområde 7 inn mot
tertialrapport 2 for 2018».
Votering:
Innstillingen fikk 2 stemmer. Forslaget til Jan Erik Kristiansen ble tiltrådt med 4
stemmer.
Innstilling:
Vedtatt nedtak for planområde 6 sees i sammenheng med planområde 7 inn mot tertialrapport
2 for 2018.
Gausdal kommune 8
Side 8 av 57
Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 18/846
SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO:
40/18 Formannskapet 12.06.2018
39/18 Kommunestyret 21.06.2018
Saksbehandler: Marit Bråten Homb
ØKONOMI- OG AKTIVITETSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2018
Vedlegg:
- Brev fra fylkesmannen knyttet til kontroll av budsjett 2018 og økonomiplan 2018-
2021.
- Brev fra Gausdal kirkelige fellesråd vedr. omprioritering av midler til vanntåkeanlegg
– brannsikring av middelalderkirker.
- Brev fra Riksantikvaren til Gausdal kirkelige fellesråd, invitasjon til å søke om
tilskuddsmidler til brannsikring av middelalderkirker i stein.
- Økonomi- og aktivitetsrapport per 30.04.2018
Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen.
SAMMENDRAG:
Det foreslås at kommunestyret slutter seg til Gausdal kirkelige fellesråd sin anmodning
vedrørende omprioritering av tildelte investeringsmidler for 2018. Videre foreslås det å
ta økonomi- og aktivitetsrapporten per 30.04.2018 til etterretning.
SAKSOPPLYSNINGER:
Når det gjelder status på arbeid med de ulike mål for tjenestene samt økonomi, vises det til
vedlagt økonomi- og aktivitetsrapport for 1. tertial 2018.
Det er noen øvrige forhold som ønskes tatt opp i forbindelse med tertialrapporten:
Omprioritering av investeringsmidler, anmodning fra Gausdal kirkelige fellesråd.
Gausdal kirkelige fellesråd har fått anmodning fra Riksantikvaren om å søke om tilskudd til
brannsikring av middelalderkirker. Fellesrådet ser det er nyttig å benytte seg av denne
tilskuddsordningen, og anmoder kommunen om å få aksept for å omprioritere bevilgningen til
vanntåkeanlegg i de to trekirkene til slukkeanlegg i de middelalderkirkene i stein som er i
kommunen. Det vil si enten Follebu eller Østre Gausdal kirke.
I budsjettet for 2018 er det lagt inn en bevilgning i kommunens budsjett på 550.000 kr og i
økonomiplanen er det i 2019 lagt inn ytterligere på 450.000 kr. Dette skulle etter planen dekke
vanntåkeanlegg i Svatsum og Aulstad kirker.
Sak 39/18
Side 9 av 57
Fellesrådet arbeider med å skaffe til veie kostnadsoverslag for begge middelalderkirkene. Det
viktigste for dem nå er å få en bekreftelse fra kommunen på at denne omprioriteringen av
investeringsmidlene kan finne sted. Det er naturlig at en investeringsoversikt for kommende år
legges fram i forbindelse med høstens budsjettarbeid.
Administrasjonen mener det er fornuftig å benytte seg av slike tilskuddsordninger for på den
måten å få mest mulig ut av de begrensede investeringsmidlene som er. Det fremmes derfor et
forslag om å støtte søknaden fra fellesrådet om at de kan omprioritere investeringsmidlene til
dette formålet.
Ny sak om bosetting av flyktninger for 2019 og 2020.
Kommunestyret har tidligere vedtatt at det skal legges fram en ny sak om bosetting av
flyktninger første halvår 2018.
Situasjonen med innvandring og bosetting er vesentlig endret etter vedtaket i 2016. Samtidig
har det tidligere vist seg at situasjonen kan forandre seg raskt igjen. Anmodning om bosetting
kommer fra IMDI sent på høsten. Rådmannen er derfor av den oppfatning at det er etter det at
en ny sak bør legges fram for kommunestyret, og foreslår i den forbindelse at ny sak legges
fram vinteren 2019.
Fylkesmannens kontroll av budsjett 2018 og økonomiplan 2018-2021.
I sitt brev til kommunene i Oppland datert 26.04.2018, uttrykker fylkesmannen bekymring for
den økonomiske utviklingen i Gausdal kommune. Der står blant annet dette:
I forbindelse med høstens arbeid med budsjettet for 2019 og økonomiplanen for 2019-2022,
vil det bli arbeidet med å lage handlingsregler som skal gjelde for Gausdal. Det vil da bli satt
ekstra fokus på avvik mellom handlingsreglene og de ulike forslag til budsjett og
økonomiplan.
Brevet fra fylkesmannen er lagt ved saken til orientering.
Rådmannen foreslår at det gjøres følgende
innstilling:
1. Kommunestyret slutter seg til Gausdal kirkelige fellesråd sin anmodning om å
omprioritere investeringsmidler fra vanntåkeanlegg i to trekirker til brannsikring av
middelalderkirker i tråd med søknadsordning fra Riksantikvaren. Dersom fellesrådet
ikke får tilskudd til en slik søknad, er det opp til fellesrådet å vurdere om opprinnelig
Sak 39/18
Side 10 av 57
investeringsplan skal følges eller om midlene likevel skal gå til brannsikring av
middelalderkirkene.
2. Ny sak om bosetting av flyktninger legges fram for kommunestyret vinteren 2019.
3. Økonomi- og aktivitetsrapporten per 30.04.2018 tas til etterretning.
Formannskapet behandlet saken, saksnr. 40/18 den 12.06.2018.
Behandling:
Enstemmig tiltrådt.
Innstilling:
1. Kommunestyret slutter seg til Gausdal kirkelige fellesråd sin anmodning om å
omprioritere investeringsmidler fra vanntåkeanlegg i to trekirker til brannsikring av
middelalderkirker i tråd med søknadsordning fra Riksantikvaren. Dersom fellesrådet
ikke får tilskudd til en slik søknad, er det opp til fellesrådet å vurdere om opprinnelig
investeringsplan skal følges eller om midlene likevel skal gå til brannsikring av
middelalderkirkene.
2. Ny sak om bosetting av flyktninger legges fram for kommunestyret vinteren 2019.
3. Økonomi- og aktivitetsrapporten per 30.04.2018 tas til etterretning.
Gausdal kommune 11
Side 11 av 57
Ark.: 614 Arkivsaksnr.: 18/1117
SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO:
41/18 Formannskapet 12.06.2018
40/18 Kommunestyret 21.06.2018
Saksbehandler: Harald Landheim
LOKALER FOR HJEMMETJENESTEN OG LANGSUA-FELLESSKAPET
Vedlegg: 1) Planløsning for de tidligere banklokalene i kommunehuset. 2) Eksisterende planløsning for servicetorget og lokalene for Langsua-
fellesskapet i kommunehuset. 3) Skisse til planløsning for ny base for hjemmetjenesten i de eksisterende
lokalene for Langsua-fellesskapet i kommunehuset. 4) Notat av 13.11.17 fra leietakerne i Langsua-fellesskapet. 5) Notat av 15.02.18 fra leietakerne i Langsua-fellesskapet.
Andre saksdokumenter (ikke utsendt):
SAMMENDRAG:
Administrasjonen foreslår at ny base for hjemmetjenesten etableres i lokalene som i dag
benyttes av Statens naturoppsyn (SNO), Langsua nasjonalparkstyre,
Randsfjordmuseene AS og Gausdal fjellstyre (heretter omtalt som Langsua-fellesskapet)
i kommunehuset ved Segalstad bru, og at Langsua-fellesskapet flytter inn i de tidligere
banklokalene i kommunehuset.
BAKGRUNN OG SAKSOPPLYSNINGER:
Et hovedgrep i omstillingen innen helse- og omsorgstjenestene i Gausdal kommune er å
gjennomføre en vridning fra institusjonsbaserte tjenester til hjemmebaserte tjenester, jfr.
strategiplanen 2017-2020, orienteringer om omstillingsprosessen innen Helse og mestring,
samt strategiplanen for 2018-2021.
Omstillingsprosessen innen Helse og mestring har pågått de siste par årene og vil fortsette i
flere år framover. Både samfunnsutviklingen generelt og den medisinske utviklingen spesielt, er
slik at flere eldre og flere yngre med kroniske plager ønsker å bo hjemme, og har mulighet til å
bo hjemme. Derfor legger også våre planer opp til å satse mer på hjemmetjenesten og redusere
antall plasser i institusjonene. Et hovedgrep for å få til dette var å skille ut hjemmetjenesten
som en egen seksjon. Hjemmetjenesten var tidligere integrert med sykehjemsdriften. Dette gir
mulighet til å utnytte ressursene mer effektivt, og å bruke rett kompetanse på de riktige
oppgavene. Den organisatoriske omleggingen ble gjennomført høsten 2017, men det tar tid å
snu en organisasjon med flere hundre medarbeidere. Den viktigste omstillingen ligger i kulturen
og måten vår å arbeide på og ikke minst å samarbeide på.
Det har ligget i kortene i omstillingsprosessen hele veien at det mest rasjonelle vil være å
etablere en ny felles base for hjemmetjenesten så sentralt som mulig i kommunen, særlig med
Sak 40/18
Side 12 av 57
tanke på hvor de fleste innbyggerne bor og mulighetene for tverrfaglig samarbeid mellom
hjemmetjenesten, legetjenesten og psykisk helsetjeneste.
Ved etablering av Helse og mestring høsten 2017 undersøkte man om det kunne være egnede
lokaler til hjemmetjenesten på Segalstad bru. Den delen av kommunehuset som tidligere var
banklokaler (jfr. vedlegg 1) ble vurdert som egnet (etter noe ombygging), men dette
alternativet ble frafalt av administrasjonen siden det lå politiske føringer om at lokalene skulle
brukes til næringsformål/sentrumsutvikling, jfr. FS-sak 20/16:
«Formannskapet sluttet seg til administrasjonens forslag om å se de ledige lokalene i
sammenheng med områdereguleringen, og derfor ikke ombygge/utbedre og leie før
den prosessen er ferdig. Formannskapet ønsket at mulighetene for å låne ut lokalene
slik de står vurderes, - for arrangement/utstillinger osv.»
I prosessen høsten 2017 med å få tegnet ut en løsning for ny base for hjemmetjenesten i
utstillingsdelen til Langsua-fellesskapet kom det innspill fra leietakerne om alternative lokaler
for dem i de tidligere banklokalene. De ble orientert om at det ligger bindinger fra politisk
nivå i så måte (jfr. foran), og det ble derfor ikke jobbet videre med dette alternativet.
Administrasjonen fokuserte følgelig i forslaget til strategiplan for 2018-2021 på å søke å få til
en løsning med ny base for hjemmetjenesten i lokalene i 1. etasje ved Servicetorget (jfr.
vedlegg 2), - lokaler som tidligere bl.a. har vært både hjemmetjenestekontorer og bibliotek.
Dette arealet benyttes i dag av Langsua-fellesskapet. Siden kontorene er i bruk, ble det vurdert
om resten av arealet (nåværende utstillingsarealer og møterom Langsua) kunne bygges om til
å fungere som ny base for hjemmetjenesten. Dette var fysisk mulig, men det ville bli trangt og
man ville ikke fått inn de funksjonene/lokalene man helst bør ha i en hjemmetjenestebase.
Ombyggingen ble derfor også forholdsvis kostbar (anslått til 5 mill. kr), og kommunestyret i
tok den ut i sitt vedtak 14.12.2017 i forbindelse med salderingen av budsjettet for 2018 (KST-
sak 77/17). Under behandlingen av Strategiplanen for 2018-2021 varslet rådmannen at
administrasjonen ville jobbe videre med å se på løsninger som var billigere, men gode nok
knyttet til base for hjemmetjenesten på Segalstad bru.
I formannskapet 20.02.18 under sak FS-7/18 ga administrasjonen en orientering om status i
arbeidet med ny base for hjemmetjenesten: Ut fra kommunestyrets behandling 14.12.17 har
det vært sett på en løsning som krever minimalt med investeringer, og som samtidig sikrer at
ledige kommunale lokaler blir benyttet. Denne løsningen innebærer at Langsua-fellesskapet
tar i bruk de tidligere banklokalene i størst mulig grad slik de står, slik at hjemmetjenesten kan
flytte inn i de nåværende lokalene til Langsua-fellesskapet. Begge deler gir begrensede
ombyggingsbehov og dermed lave investeringskostnader. Formannskapet protokollerte i sak
FS-7/18 følgende:
«Det blir lagt fram en sak knyttet til lokaler for hjemmetjenesten, inkludert en
vurdering av bruken av de gamle banklokalene.»
Med utgangspunkt i forannevnte legger rådmannen i det etterfølgende fram forslag om
følgende:
1. Ny base for hjemmetjenesten etableres i lokalene som i dag disponeres av
Langsua-fellesskapet (jfr. vedlegg 3).
Dagens midlertidige lokaler for hjemmetjenesten tilbakeføres til Forsettunet
og disponeres bl.a. til møterom/undervisningsformål.
Sak 40/18
Side 13 av 57
2. De tidligere banklokalene i kommunehuset tas i bruk som kontorer og
utstillingsareal for Langsua-fellesskapet.
VURDERING:
1. BASE FOR HJEMMETJENESTEN
1.1 Permanent base på Segalstad bru
Til grunn vurderingen av at basen for hjemmetjenesten bør ligge sentralt på Segalstad bru
ligger følgende momenter:
1) Nærhet til legesenteret:
Sykepleierne i hjemmetjenesten har hyppige møter med pasientenes fastleger bl.a. for
å avstemme legemidler. Det foreslås videre etablert et eget rom som vil kunne fungere
som: a) samtalerom – ved forebyggende samtale (som er en del av forebyggende
hjemmebesøk), b) demonstrasjon av velferdsteknologi, c) behandling av enkelte
kroniske lidelser (eks. leggsår) – hvor nærhet til lege er viktig, d) samtaler om
tjenesteytingen o.a. 2) Nærhet til psykisk helsetjeneste
Flere av de ca. 350 pasientene som hjemmetjenesten yter somatiske tjenester til, har
også psykiske plager. En del pasienter har både somatiske hjemmetjenester og
tjenester fra psykisk helsetjeneste. Nærhet gir bedre kjennskap til hverandre og åpner
for bedre samarbeid til pasientens beste.
3) Samlokalisering med samarbeidende funksjoner
I planen for omstilling av Helse og mestring står det at vi skal innføre en måte å jobbe
tverrfaglig på, etter mønster fra det som blir kalt Tillitsmodellen. Samlokalisering av
både seksjonsleder og fagleder for hjemmetjenesten, rehabilitering (fysio-
/ergoterapeut) og forvaltningsfunksjonen legger forholdene til rette for et godt
tverrfaglig samarbeid, både ved tildeling av tjenester, ved utføring/drift og ved
evaluering tjenesteytingen.
4) Mer tid til pasientene
9 av 11 kjøreruter i hjemmetjenesten er i dag i østre dalføre, og det er derfor rasjonelt å
ha basen i ved Segalstad bru. Mindre tid i bil gir mer tid til pasientene.
1.2 Dagens midlertidige lokaler for hjemmetjenesten ved Forsettunet
Som en midlertidig løsning ble det ordnet lokaler i tidligere dr. Bræins lokaler vegg-i-vegg
med Forsettunet. Disse lokalene ble oppgradert til møtelokaler for Forsettunet før
omstillingsprosessen, altså før det ble snakk om å bruke dem midlertidig til kontorer for
hjemmetjenesten. Lokalene er derfor lite egnet som base for hjemmetjenesten. Det mangler
kontorplasser og møterom, og det er utfordrende for personalet å jobbe der. Medisinrommet er
beregnet på Forsettunets 35 pasienter. Nå fungerer det også som medisinrom for om lag 200
Sak 40/18
Side 14 av 57
hjemmeboende pasienter som har hjelp av hjemmetjenesten med legemiddelhåndteringen.
(Hjemmetjenesten har totalt ca. 350 pasienter/brukere).
Når 9 av de 11 kjørerutene er i østre dalføre (Follebu og Østre Gausdal) vil det være mer
rasjonelt, mindre tidkrevende og mindre kostbart å ha basen ved Segalstad bru. Et overslag
over tidsbruken og kostnadene viser at en base ved Segalstads bru vil gi omtrent trekvart
årsverk mindre til kjøring enn dagens situasjon. Mindre tid i bil gir mer tids til direkte
pasientkontakt. Det er blitt en markant økning i antall kjørte kilometer sammenliknet med
tidligere år.. Det øker utgiftene til drivstoff, service og reparasjoner pga. slitasje, og innbytte
av bilene må skje med hyppigere intervaller.
1.3 Ny base på Segalstad bru v.s. dagens midlertidige lokaler ved Forsettunet
Arbeidsplassforskriften stiller krav til kontorlokaler, og tabellen nedenfor oppsummerer
administrasjonens vurderinger av behov for lokaler og ombygginger for å få til en
velfungerende base for hjemmetjenesten ved h.h.v. kommunehuset ved Segalstad bru og ved
Forsettunet.
BEHOV FOR LOKALER OG ANDRE FORHOLD
KOMMUNEHUSET, SEGALSTAD BRU
FORSETTUNET, FORSET
KONTORLOKALER / ARBEIDSPLASSER
Generelt om de aktuelle lokalene:
Kontorlokalene består her av lettvegger som ble satt opp som moduler til Langsua-kontorene. Det er lite arbeidskrevende å demontere og flytte på disse.
Kontorlokalene ligger i en eldre trebygning som det kan være arbeidskrevende å endre. Lokalene er opprinnelig legekontor, men ble bygd om for noen år siden til møterom for Forsettunet.
Kontor for seksjonsleder Rom 160 Ingen endring av rommet
Dette kontoret har tre dører og gjennomgang og små vinduer øverst på veggen. Gir ikke lys eller utsyn. Er ikke godkjent som kontor. Svært dårlige lydforhold. Her må det monteres større vinduer og det må lydisoleres.
Lite møterom – disp. av leder og tverrfaglig jobbing
Dette er praktisk for leder og for de andre som til daglig jobber tverrfaglig. Behov for en lettvegg med dør. Ventilasjonen må tilpasses.
Slikt rom er ikke tilgjengelig her, men det er plass til to-tre personer inne på leders kontor ved behov for korte møter.
Kontor for fagleder Rom 161 Ingen endring av rommet
Har ikke eget kontor fordi dette brukes av alle sykepleierne til dokumentasjon. Hvis fagleder skal bruke dette må det lages arbeidsplasser for dokumentasjon et annet sted. Dette rommet må også ha større vinduer og lydisolering.
Kontor rehab (fysio/ergo) Kombinert med kontor for kreftkoordinator
Rom 162 Ingen endring av rommet
Fysioterapeut har et lite kontor ved treningsrommet i underetasjen. Kreftkoordinator bruker i dag
Sak 40/18
Side 15 av 57
BEHOV FOR LOKALER OG ANDRE FORHOLD
KOMMUNEHUSET, SEGALSTAD BRU
FORSETTUNET, FORSET
Verken fysio/ergo eller kreft-koordinator vil være til stede hver dag/hele dager
kontor på kommunehuset. Må avtale møter ved behov.
Forvaltning, tildelingskontor
Rom 163 og halvparten av 164: På dette kontoret vil det på permanent basis sitte to personer. Standardkontorene er for små til det. Derfor flyttes veggen.
Tildelingskontoret er i dag på kommunehuset. Det trengs ikke eget kontor i Forset. TK er her på faste møter og ved behov.
Samtalerom Rom 165 og halvparten av 164: Her må en ha plass til noen personer til samtale, så et standardkontor er for lite. Det må være plass til å behandle en pasient (eks. leggsår) og derfor må det monteres vask. (Vannrør fra etasjen under).
Er ikke tilgjengelig. Må etableres. Det er ikke tatt stilling til hvor det kan være mulig å legge et slikt rom her.
- Felles for Forvaltning og Samtalerom (Nåværende rom 163, 164 og 165)
Tre små kontorer slås sammen til to større rom. Tar ned to lettvegger og setter opp igjen den ene i midten.
Arbeidsplasser for merkantil ressurs og til dokumentasjon
Krever ingen endring av rom. Det er tegnet inn 9 arbeidsplasser med datatilgang i eksisterende lokaler. Merkantil person får arbeidsplassen nær lederen. Her trengs bare enkle pulter med plass til PC/tynnklienter.
Trenger arbeidsplasser til 9 personer m. datatilgang. Har i dag tre arbeidsplasser som disp. sammen med fagleder. Disse arbeidsplassene må flytte ut fra fagleders kontor. Det er ikke tatt stilling hvor disse kan plasseres.
Møteplass for undervisning, rapporter, lunsjpauser, o.a.
Det settes inn et stort bord med stoler i det som nå er utstillingslokale for Langsua-fellesskapet. Lerret settes på den nye veggen til det nye møterommet. Det monteres videokanon i taket.
Dette er dekket for hjemmetjenesten her, men lokalene er egentlig bygd som møterom for Forsettunet – som nå ikke har tilfredsstillende møterom / undervisningsrom siden hjemmetjenesten er til stede på døgnbasis.
ANDRE ROM
Medisinrom Nåværende møterom Langsua tas i bruk til medisinrom. Legger inn vann og avløp fra toalett som er vegg-i-vegg. Ellers hyller på de andre veggene. Frosting av glassvegg. Adgangskontroll på døra.
Må bygges nytt medisinrom. Dagens sambruk med Forsettunet vil ikke gå gjennom et tilsyn. Det er alt for mye legemidler og utstyr inne på rommet og dette øker risikoen for feil. Det er veldig stressende å jobbe der.
Lager for medisinske forbruksvarer, med skanner
Skap langs veggen vil være tilstrekkelig her. Må ha datapunkt og strøm til skanneren for bestilling.
Mangler lager for medisinske forbruksvarer. Må bygges – evt. sette opp skap. Må ha datapunkt og strøm til skanner for bestilling.
Kopirom Rom 127: Har ikke kopirom. Skriveren står på
Sak 40/18
Side 16 av 57
BEHOV FOR LOKALER OG ANDRE FORHOLD
KOMMUNEHUSET, SEGALSTAD BRU
FORSETTUNET, FORSET
Som i dag. Felles med servicetorget
fagleders kontor. Skriver/skanner bør plasseres et annet sted for at kontoret skal kunne utnyttes også til små, korte møter.
INVENTAR
Inventar kontorer I utgangspunktet kan kontorpulter stå der de står, men dagens Langsua-kontorer er forholdsvis små, men har store kontorpulter. Kontorene i de tidligere banklokalene er større. Det foreslås derfor at pultene flyttes med Langsua-personalet dit. Det kjøpes små, enkle pulter til hjemmetjeneste-kontorene. Hjemmetjenesten har behov for plass til en ekstra stol på kontoret for samtaler med enkeltpersoner. Ser også på gjenbruk av de møblene vi har.
Her må kontorer oppgraderes slik at det blir tilfredsstillende lyd-, lys- og utsynsforhold. Det må lages (bygges) arbeidsplasser (til dokumentasjon) for personalet. Noe inventar er det her, men det må også kjøpes inn noen små, enkle pulter til kontorene/ dokumentasjonsplassene.
Inventar medisinrom Benk med vask må monteres. Ellers hyller til legemidler og utstyr. Laboratorie-utstyr vil det ikke være behov for fordi prøver leveres til legekontoret. Ellers kan lab. på sykehjemmene benyttes.
Her må det enten bygges et nytt medisinrom, eller en må utvide det eksisterende (ikke tatt stilling til hvordan det kan være mulig.) Behov for benk, vask og utstyr blir som beskrevet til venstre.
VEGGER, DØRER OG LÅSESYSTEM
Lettvegger og dører
Rom 163 – 165: - To lettvegger tas ned og erstattes med en vegg som deler rom 164. Ved rom 160 / lite møterom: - Lettvegg med dør (ikke spes. lås) Ny inngang til basen ved kopirommet: - Lettvegg med dør med adgangs-kontroll Medisinrommet: - Dør med adgangskontroll - Frosting av glassvegger Vegger og dør inn til kafeen: - Døren låses med adgangskontroll - Veggen frostes Nytt møterom = erstatning for møterom Langsua: - Lettvegger med en inngangsdør fra servicetorget og en rømningsdør.
Vanskelig å si for lokalene i Forset i og med at det ikke blir planlagt noe ombygging/påbygging eller endring av rom før kommunestyret har tatt beslutning om hvor basen skal være.
Sak 40/18
Side 17 av 57
BEHOV FOR LOKALER OG ANDRE FORHOLD
KOMMUNEHUSET, SEGALSTAD BRU
FORSETTUNET, FORSET
Låsesystem dører, adgangskontroll
Lås med adgangskontroll ved 1) inngang til basen, 2) medisinrom og 3) dør inn til kafeen
Det er adgangskontroll på nåværende dører inn til hjemme-tjenestelokalene.
TEKNISK, STRØM, DATA
Datapunkter Det er datapunkter på alle kontorene og nåværende møterom Langsua som skal bli medisinrom. Det vil bli behov for punkter på de seks arbeidsplassene ved vinduet. Nytt møterom: Kan trekke datatilgang gjennomveggen fra kopirommet.
Ved utbygging vil det mangle datapunkter.
Trådløs sikker sone Det mest praktiske for personalet (men ikke påkrevd) er trådløs tilkopling til PC-er. Det må være trådløs sikker sone. Tynnklienter må ha vanlige datapunkter.
Trådløs sone er ikke tatt stilling til her.
Tilgangsstyring nye dører Tre dører, se over
Strømuttak Det er kontakter ved alle panelovnene. Det må gjøres en vurdering av behovet ut over det.
Muligheter for flere strømuttak er ikke vurdert.
Lagringsplass med «ladestasjon» for mobiltelefonene
Foreslås ved de tre kontorplassene midt i lokalet med egnede hyller og tilstrekkelig med kontakter.
Har lademuligheter i dag.
TIDLIGERE KONTOR FOR FORVALTNING, TILDELINGSKONTORET
Kontor nr. 209 for Tildelingskontoret i dag (ved Formannskapssalen) har totalt fire arb.plasser.
- Dette blir ledig når Tildelingskontoret flytter sammen med hjemmetjenesten.
-
MØTEROM FOR ALLE
Nytt møterom = ikke for hjemme-tjenesten, men disponeres av alle på kommunehuset
Vi bygger nytt møterom ved hovedinngangen / servicetorget. Krever to lettvegger og lettvegg med ny dør mot Servicetorget.
-
GARDEROBER
Garderober og toaletter
Tidligere datarom i underetasjen tas i bruk som garderobe for kvinner. Arkitekt har tidligere tegnet inn 50 skap i dette rommet. Det er toaletter rett over gangen, både kvinne-, mann- og HC-toalett. Herregarderobe blir sammen med legene i underetasje «vest».
Trenger garderober for ca. 50 personer. Eksisterende garderober er beregnet for personalet på sykehjemmet. Disse er trange med mange små skap. Det er kummerlige forhold i disse garderobene.
Sak 40/18
Side 18 av 57
BEHOV FOR LOKALER OG ANDRE FORHOLD
KOMMUNEHUSET, SEGALSTAD BRU
FORSETTUNET, FORSET
UTVENDIG: CARPORT TIL BILENE PÅ LENGRE SIKT
Det er en fordel med tak over bilene i vinterhalvåret, slik at tjenesten kan rykke ut så raskt som mulig ved alarmer m.v. Behov garasje / carport: Hjemmetjenesten 9 Forvaltning 1 Rehab./psyk. helsetj. 1 Framtidig behov 1 = Biler totalt: 12
Det må på litt lengre sikt bygges nye carporter / garasjer ved kommunehuset til 12 biler. Legetjenesten ved Segalstad bru har også et selvstendig behov for carporter for å sikre at de har kortest mulig responstid i.f.t. de beredskapskrav som stilles i akuttmedisinforskriften (dagberedskap). Legetjenesten og hjemmetjenesten kan dele på de samme carportene, da legetjenesten vil ha behov for noen av plassene på dagtid, mens hjemmetjenesten i hovedsak trenger plassene på kveld/natt.
Her er det carport for 6 biler. Det må bygges for 4 biler til. Det blir tils. 10 biler fordi de to bilene til forvaltning og psykisk helsetjeneste vil være stasjonert ved kommunehuset. Samme sambruk mellom fastlegen lokalisert i Forset og hjemmetjenesten forutsettes som for alternativet ved Segalstad bru.
Personalparkering Det antas å være nok P-plasser på Segalstad bru
Personalparkering må utvides (nå benyttes plener og grøfter)
Nærmere om carporter til bilene i hjemmetjenesten
Det er en fordel å ha tak over bilene i vinterhalvåret. Da er bilene isfrie når personalet skal ut
til brukerne – noe som helst skal skje så tidlig og raskt som mulig. I Forset er det i dag tak
over noen biler, men ikke over alle. Ved kommunehuset på Segalstad bru må det bygges nye
carporter til alle bilene. En ny carportløsing her må også ses i sammenheng med legenes
behov, da de også har behov for isfri bil for kort responstid ved utrykning (dagberedskap).
Hjemmetjenesten kan klare seg uten carporter på kort sikt, men det fordrer tilstrekkelig
strømtilgang til alle bilene. Ved kommunehuset er det motorvarmerkontakter, og motorvarmer
og kupèvarmer gir også varme og isfrie biler om vinteren. Riktignok må en ha noen ekstra
rutiner når det snør, slik at delvis smeltet snø ikke blir et tykt islag når man begynner å kjøre,
men det lar seg løse.
Bygging av carporter (garasjer) er beregnet å være den største kostnaden ved å flytte
hjemmetjenestebasen til Segalstad bru. Ledelsen i Helse og mestring prioriterer flytting av
basen framfor carporter til bilene. Følgelig kan bygging av carporter utsettes inntil videre, men
det må da oppgraderes el-opplegg for nødvendig antall motorvarmerkontakter, slik at det kan
kjøres kupèvarmere på disse samtidig.
1.4 Økonomiske konsekvenser
Ut fra tabellen foran framgår det at investeringsbehovet for å få til en velfungerende base for
hjemmetjenesten vil være langt mindre knyttet til en ny base i lokalene som i dag benyttes av
Langsua-fellesskapet i kommunehuset enn i de midlertidige lokalene ved Forsettunet. Dette
Sak 40/18
Side 19 av 57
skyldes i hovedsak at en del av de romfunksjonene det er behov for mangler i Forset.
Foreløpige kostnadsoverslag viser et behov for bygningsmessige investeringer på om lag
500.000 kr eks. mva. knyttet til etablering av en ny base i lokalene som i dag benyttes av
Langsua-fellesskapet. I dette overslaget er følgende inkludert:
Ombygging av 3 kontorer til 2 stk rom (forvaltning og samtalerom).
Ny vegg med dør mellom servicetorget og hjemmetjenesten.
Ny vegg med dør for etablering av møterom ved leder av hjemmetjenesten sitt kontor.
Adgangskontroll på 3 stk dører.
Vask med vann- og avløp på samtalerom.
Vask med vann- og avløp på medisinrom.
Innredning på medisinrom.
50 stk. garderobeskap i garderobe beliggende i kjeller.
Frosting av enkelte vindusflater.
10 stk nye datapunkter til arbeidsplassene og nytt møterom.
Elektrisk opplegg inkl. oppgradering av motorvarmerkontakter for 10 stk biler (bilene
til hjemmetjenesten og psykisk helsetjeneste).
Tilpasninger av ventilasjon. I dette overslaget er det basert på lik bruk som i dag av
lokalene. Den nye basen for hjemmetjenesten vil ikke ha flere permanente
arbeidsplasser enn hva tilfellet er i dagens bruk av lokalene, og det vil kun i veldig
avgrensede deler av dagen (i forbindelse med dokumentasjonsarbeid) oppholde seg
flere personer i lokalene Blir det flere permanente arbeidsplasser i lokalene har vi ikke
nok luft i eksisterende anlegg, og et nytt aggregat må på plass.
Nytt møterom til erstatning for dagens møterom Langsua er ikke inkludert i
kostnadsoverslaget ovenfor, men er kalkulert i underkant av 100.000 kr eks. mva. Dette vil
være et møterom som skal være tilgjengelig for hele kommunen. Kommunen mangler i dag
møterom med to dører, der ansatte har en alternativ utgang ved møter der vold-
/trusselsituasjoner kan oppstå. Det nye møterommet er planlagt med denne typen
funksjonalitet.
Kostnadsoverslaget inkluderer heller ikke midler for inventar, skapinnredninger, kontormøbler
og AV-utstyr.
Det legges opp til sambruk mellom hjemmetjenesten og Servicetorget av eksisterende
kopirom, slik at det ikke vil påløpe noen ekstrakostnader knyttet til dette.
Det er viktig å merke seg at de tegningene administrasjonen har jobbet ut fra kun er
grovskisser som fungerer som grunnlag for:
praktiske helsefaglige og sykepleiefaglige vurderinger av bruken av lokalene
de tekniske / bygningsfaglige vurderingene av lokalene
et kostnadsoverslag på bygningsmessige justeringer
Det vil være behov for å få utarbeidet noe mer detaljerte tegninger før en igangsetter evt.
ombygginger.
Forannevnte investeringer på 500.000 kr eks. mva. er å betrakte som engangskostnader med å
sette lokalene i stand for hjemmetjenestens behov og bruk, og foreslås finansiert over
Sak 40/18
Side 20 av 57
overskuddsfondet innen Helse og mestring, som pr. 31.12.17 var på 2.464.000 kr (jfr.
kommunestyrets vedtak i sak 24/18). I tillegg kommer inventar, skapinnredninger,
kontormøbler og AV-utstyr, som finansieres på samme måte.
De 100.000 kr knyttet til investeringer i nytt møterom foreslås finansiert over
overskuddsfondet bevilgningene til vedlikehold og rehabilitering innenfor planområde 7 på
teknisk enhet.
Driftsøkonomien i en base for hjemmetjenesten ved Segalstad bru er også vesentlig bedre enn
den midlertidige løsningen med lokaler ved Forsettunet (mindre tid i bil m.v.).
1.5 Forholdet til Servicetorget
Servicetorgarealet, med skranke, «venterom», publikums-PC og to kontorer, blir værende som
i dag ved evt. etablering av ny base for hjemmetjenesten i de lokalene som Langsua-
fellesskapet disponerer i dag. Skillet mellom servicetorget og basen går ved ny låsbar dør,
kopirommet og det nye møterommet.
1.6 Intern prosess
Det har vært kjørt en bred intern prosess vedr. forannevnte. Enhetsleder Inger Ellen Walhovd
og rådgiver Ole Edgar Sveen har hatt forberedende møter for å klargjøre de faglige behovene
som medisinrom, mulighet for møterom for tverrfaglig samarbeid, samtalerom m.v., og hvilke
tekniske og bygningsmessige muligheter og begrensinger som ligger i de aktuelle lokalene
som i dag disponeres av Langsua-fellesskapet:
11.04.18 med seksjonsleder for hjemmetjenesten.
18.04.18 med enhetsleder for Habilitering og rehabilitering.
25.04.18 med prosjektledere/rådgivere fra Teknisk enhet
03.05.18 med verneombudene o.a. 2. LOKALER FOR LANGSUA-FELLESSKAPET
Leietakerne i Langsua-fellesskapet har naturlig nok vært involvert i prosessen med det
forslaget som ble lagt inn i strategiplan for 2018-2021 med å søke å få til en løsning med ny
base for hjemmetjenesten i lokalene i 1. etasje ved Servicetorget i lokalene som i dag fungerer
som utstillingsarealer for Langsua-fellesskapet. Løsningen som ble foreslått ble ansett som
fysisk mulig, men det ville bli trangt for begge parter, og Langsua-fellesskapet ville få et svært
begrenset utstillingsareal.
Som nevnt i bakgrunnsbeskrivelsen foran kom det i prosessen høsten 2017 innspill fra
Langsua-fellesskapet om alternative lokaler for dem i de tidligere banklokalene, da de så disse
som bedre egnet for deres formål enn de lokalene de disponerer i dag (jfr. vedlegg 4). De ble
som nevnt orientert om at det ligger bindinger fra politisk nivå i så måte.
Som ledd i administrasjonens oppfølging etter budsjettbehandlingen i desember 2017 med å
se på løsninger som var billigere men gode nok knyttet til base for hjemmetjenesten på
Segalstad bru, ble det tatt kontakt med Langsua-fellesskapet for formelt å få sjekket ut
Sak 40/18
Side 21 av 57
interessen for en løsning der hjemmetjenesten tar over deres eksisterende lokaler og Langsua-
fellesskapet etablerer seg i de tidligere banklokalene. Det ble avholdt sonderingsmøter på to
nivåer med Langsua-fellesskapet i denne forbindelse:
03.01.18: Møte med de ansatte som holder til i 1. etg. til daglig.
13.02.18: Møte med de fire ‘eierne’ til aktørene i Langsua-fellesskapet.
Resultat fra sonderingene er at Langsua-fellesskapet er svært interesserte i en flytting til de
tidligere banklokalene. Det ble i sonderingene naturligvis tatt forbehold om politisk
behandling i formannskap og kommunestyre.
I etterkant av møtet 13.02.18 er det også mottatt et notat fra Langsua-fellesskapet der de
beskriver aktørenes innsats for verdiskapning (jfr. vedlegg 5).
2.1 De tidligere banklokalene og forholdet til områdereguleringen på Segalstad bru
Områderegulering Segalstad bru og funksjon til banklokalene
I arbeidet med områderegulering Segalstad bru har de tidligere banklokalene vært interessante.
Utvendig er denne delen av bygget anonymt, men beliggenheten er svært gunstig og sentralt i
forhold til de funksjonene som ligger rundt. Denne delen av bygget har vært vurdert å ha
potensiale for å bli et knutepunkt og et naturlig møtested. Det ligger tett inntil knutepunktet
for kollektivtrafikk, som er planlagt videreutviklet. På de andre sidene av bygget ligger
matvarebutikker og spesialbutikker. Både nordsida og sørsida av bygget er tiltenkt å ha en
torgfunksjon, med aktivitets-/grønt-/friområder.
I forkant av områdereguleringsprosessen ble det lansert en idè om en ombygging for å gjøre
bygget mer åpent og gjennomsiktig og at byget markeres som et sentrum i sentrum. Her ble
det skissert funksjoner for kollektivknutepunktet, informasjonsplass for nasjonalparken m.m.,
i kombinasjon med utsalg av lokale produkter (mat, husflid og nisjebutikker), samt evt.
servering som kan betjene et framtidig torg på begge sider.
Arkitekten har laget i 2015 en ideskisse for forannevnte som vist nedenfor. Dette krever en
større ombygging av fasadene. Hittil har det ikke vært stor interesse fra kommersielle aktører,
så spørsmålet er hvordan en kan få tilstrekkelig innhold og økonomi i et slikt prosjekt.
Skisse til kollektivknutepunkt av Larkas arkitekter AS v/Andreas Bjørtuft (2015)
Idealsituasjonen
Sak 40/18
Side 22 av 57
Med utgangspunkt i de ambisjoner som tidligere har vært uttrykt for utviklingen av fremtidige
Segalstad bru (jfr. forannevnte) og basert på den sentrale plassering de tidligere banklokalene
har i kommunesenteret, vil idealsituasjonen være å gjøre bruk av lokalet på en slik måte at det
kan fungere både som en forretningsmulighet for en driftig aktør og som et treffpunkt for
lokale og besøkende på Segalstad bru. Det taler for en kombinert drift av noe servering og noe
varebasert omsetning. Dette fordrer imidlertid enkelte grep med bygningskroppen, og at det
etableres gulv-til-himlingsvinduer på alle de tre ytterveggene, noe som vil generere en del
kostnader.
Kommunen har jobbet aktivt med et par potensielle aktører som vil kunne tenkes å ivareta
ambisjonen som er uttrykt over, men har ikke lyktes å lande dette. Samtidig har vi fått et par
henvendelser i perioden etter at banken innstilte sin drift i lokalene, og dette dreier seg om
rene varehandelsvirksomheter. I påvente av en avklaring av Gausdal kommunes egne
arealbehov, har ikke samtalene blitt ført frem til drøfting av konkrete avtaler.
Realsituasjonen
Sett bort fra noe utlån til lags- og foreningsaktiviteter, har lokalet stått tomt fra da DNB flyttet
sine funksjoner fra Gausdal. Kommunen har løpende kostnader med bygningsmassen, og
ingen leieinntekter.
Med tanke på lokalets sentrale plassering på Segalstad bru, vil bruk til rene kommunale
servicefunksjoner ikke være en optimal løsning, idet slike tjenester ikke er avhengig av
gateeksponering for å fungere optimalt. Snarere vil de kunne fortrenge andre prefererte
aktiviteter som vil kunne profitere på den gode plasseringen disse lokalene har. Videre vil
slike aktiviteter være et langt større aktivum for både bygdas egen befolkning og tilreisende,
enn eventuelle kommunale servicetjenester i det aktuelle lokalet.
Av gjeldende Regional næringsplan fremgår det at utmarksbasert næringsutvikling er et av
våre satsingsområder. Det innebærer å legge til rette for større omsetning knyttet til våre
utmarksressurser. Å løfte frem det fjellrelaterte forvaltnings- og kompetansemiljøet i Langsua-
fellesskapet gjennom en flytting fra servicetorget til det tidligere banklokalet, vil kunne være
et element i denne satsingen. En forutsetning for å få det til, er at miljøet gjøres åpent for
henvendelser/besøk utenfra. Lokalene må følgelig utformes og driftes på en slik måte at både
Langsua-forvaltningen og fjellstyret blir mer tilgjengelig for næringsdrivende og turister enn
hva tilfellet er i dag. Behovet for, og ønsket om, en bedret tilgjengelighet og kontakt med
publikum framgår også av vedlagte notater fra Langsua-fellesskapet (jfr. vedlegg 4 og 5).
2.2 Ivaretakelse av kommunens ansvar som nasjonalparkkommune og
forvaltningsknutepunkt
Nasjonalparkkommunen
Gausdal er en av landets nasjonalparkkommuner. Norges nasjonalparkkommuner og
nasjonalparklandsbyer består av 32 medlemmer som etter søknad har fått tildelt status som
nasjonalparkkommune, eller kommuner som har et tettsted som har fått status som
nasjonalparklandsby. Statusen er tildelt av Miljødirektoratet etter gitte kriterier.
Målet er at statusen som nasjonalparkkommune skal stimulere til økt lokal verdiskaping og
representere en bedre mulighet for lokal næringsutvikling. Dette må sees i sammenheng med
Sak 40/18
Side 23 av 57
merkevaren «Norges nasjonalparker» som ble lansert 13. april 2015. Kriterier for
nasjonalparkkommunene for å ta i bruk merkevaren «Norges nasjonalparker» er bl.a.:
Nasjonalparkkommunen skal forankre sin status som aktør under merkevaren Norges
nasjonalparker i sitt planverk.
Nasjonalparkkommunen skal som aktør under merkevaren Norges nasjonalparker være
med å innfri merkevarens målsetting om mer besøk, økt verdiskaping og bedre vern.
Økt kompetanse skal sikre god lokal kunnskap om nasjonalparkkommunen,
verneområdene og god service til gjestene.
Forvaltningsknutepunkt Langsua
Gausdal kommune ble i brev av 12.09.12 fra Miljøverndepartementet utnevnt til
forvaltningsknutepunkt for Langsua nasjonalpark og tilliggende verneområder. I sin vurdering
la departementet vekt på at Gausdal kommune er utnevnt til nasjonalparkkommune, at
kommunen har et vesentlig areal innenfor nasjonalparken og at flere av de øvrige
verneområdene og plasseringen er geografisk meget god som innfallsport til nasjonalparken
og de øvrige verneområdene. Forvaltningsknutepunktets rolle er beskrevet bl.a. i brev av
23.03.11 fra Miljøverndepartementet om nasjonalparkstyrene for verneplan for Langsua i
Oppland:
«Den nye modellen for lokal forvaltning av verneområdene innebærer at det skal
bygges opp lokale/regionale faglige fellesskap knyttet til nasjonalparksentre eller
andre typer naturinfosentre hvor forvalteren samlokaliseres med andre fagpersoner
tilknyttet verneområdet, som for eksempel personell fra Statens naturoppsyn,
naturveiledere og lignende.
……
Forutsetninger som må ligge til grunn når knutepunkt skal etableres er blant annet at
det kan utvikles et godt fagmiljø, at det må ha en egnet geografisk beliggenhet i
forhold til verneområdet og at det må ha egnede kontorfasiliteter.»
Hensikten med knutepunktet er bl.a. å styrke samarbeidet mellom tilgrensende organisasjoner,
effektivisere, bedre arbeidsmiljøet, styrke det faglige og arbeide utadrettet i forhold til publikum.
Samlet sett mener rådmannen at en lokalisering av Langsua-fellesskapet til de tidligere
banklokalene vil innebære en bedre ivaretakelse av kommunens ansvar som
nasjonalparkkommune og en bedre profilering av forvaltningsknutepunktet enn hva dagens
lokalisering gjør.
2.3 Økonomiske konsekvenser
Foreløpige overslag viser en kostnad på snaue 300.000 kroner eks. mva. (375.000 kr inkl.
mva) for oppussing av de tidligere banklokalene for å ta imot Langsua-fellesskapet. Det er
ikke momskompensasjon på lokaler som vi skal leie ut til Langsua-fellesskapet, siden de er
virksomheter som ikke driver avgiftspliktig/kompensasjonsberettiget virksomhet. Følgende
elementer inngår i dette kostnadsoverslaget:
Oppfrisking av overflater vegg.
Nytt gulvbelegg der det er teppefliser i plan 1 og i trapp.
Dataopplegg og telefoni
Mindre bygningsmessige arbeider.
Sak 40/18
Side 24 av 57
Det er lagt opp til at Langsua-fellesskapet tar med seg møbler, inventar og kopimaskin som
står i nåværende kontorlokaler ved Servicetorget, slik at det ikke vil påløpe kostnader til dette.
Det er videre lagt til grunn at en flytting til de tidligere banklokalene skal være
kostnadsnøytralt for leietakerne i.f.t. dagens lokaler. Husleien videreføres derfor på samme
nivå som i gjeldende avtale. Gjeldende leieavtale utløper 31.12.18, og kommunen har varslet i
tråd med avtalen at det kan bli behov for en justering av denne for å reflektere evt. ny
lokalisering.
Kostnadene på 375.000 kr inkl. mva. med oppussing av de tidligere banklokalene foreslås
finansiert over overskuddsfondet på Teknisk enhet.
3. RÅDMANNENS SAMLEDE VURDERING
Rådmannens totalvurdering er ut fra forannevnte at både faglige og økonomiske hensyn taler
for en etablering av ny base for hjemmetjenesten i de lokalene som i dag disponeres av
Langsua-fellesskapet:
Økt nærhet og samhandling mellom hjemmetjenesten og legetjenesten.
Økt nærhet og samhandling mellom hjemmetjenesten og psykisk helsetjeneste.
Mer tid til pasientkontakt, som følge av mindre tid i bil.
Bedre driftsøkonomi sammenlignet med dagens midlertidige lokalisering av hjemmetjenesten ved Forsettunet.
Lavere investeringskostnader enn en oppgradering av dagens midlertidige lokaler ved Forsettunet.
For Langsua-fellesskapet vil en flytting til de tidligere banklokalene innebære følgende:
Bedre ivaretakelse av kommunens ansvar som nasjonalparkkommune.
Bedre profilering av forvaltningsknutepunktet.
Bedre synlighet for besøkende.
Bedre egnede utstillingslokaler.
For kommunen vil den foreslåtte løsningen for øvrig innebære at lokaler som har stått tomme
over lengre tid fylles med aktivitet.
Arbeidet med områdereguleringen for Segalstad bru nærmer seg nå en ferdigstilling, uten at
det vært stor interesse fra kommersielle aktører for de tidligere banklokalene. En ombygging
av denne delen av kommunehuset i tråd med skissene presentert for et par år tilbake vil for
øvrig kreve større investeringer.
Rådmannen foreslår at det gjøres følgende
innstilling:
1. Ny base for hjemmetjenesten etableres i lokalene som i dag benyttes av knutepunkt Langsua i
kommunehuset ved Segalstad bru.
2. Knutepunkt Langsua flytter inn i de tidligere banklokalene i kommunehuset ved Segalstad bru.
Sak 40/18
Side 25 av 57
3. Kostnadene med flyttingen/ombyggingen finansieres slik:
a) 500.000 kr eks. mva. for etablering ny base for hjemmetjenesten i dagens lokaler for Langsua-felleskapets finansieres over overskuddsfondet innen Helse og mestring. Møbler og inventar for den nye basen finansieres på samme måte.
b) 100.000 kr eks. mva. for etablering av nytt møterom i tilknytning til Servicetorget finansieres over bevilgningen i 2018 til rehabilitering innenfor planområde 7.
c) 375.000 kr inkl. mva. til oppussing av de tidligere banklokalene til kontorer og utstillingsareal for Langsua-fellesskapet finansieres over overskuddsfondet på Teknisk enhet.
4. Det gjøres følgende budsjettendringer:
Lokaler hjemmetjenesten i kommunehuset 02300.4700.2541.93166 613.000 D
Møterom kommunehuset 02300.4700.1301.91135 123.000 D
Rehabilitering tidligere banklokaler 02300.4700.3252.94001 375.000 D
Momskompensasjonsinntekt 07290.9000.8410.93166 -113.000 K
Momskompensasjonsinntekt 07290.9000.8410.91135 - 23.000 K
Bruk overskuddsfond Helse og mestring 09400.4700.2541.93166 -500.000 K
Bruk bevilgning rehabilitering bygningsmasse 02300.4700.1301.96070 -100.000 K
Bruk av overskuddsfond Teknisk enhet 09400.4700.3252.94001 -375.000 K
Formannskapet behandlet saken, saksnr. 41/18 den 12.06.2018.
Behandling:
Tilleggsinformasjon fra rådmannen:
Etter søknad fra Langsua-fellesskapet har Miljødirektoratet bevilget kr. 155.000,- til
opprusting av knutepunkt Langsua i forbindelse med mulig flytting til banklokalene.
Formannskapet ønsker en orientering i kommunestyret om følgende:
- Hvordan samhandlingen mellom hjemmetjenesten og samarbeidende tjenester, som
legetjenesten og psykisk helsevern, foregår, og hva som kan bli bedre ved samlokalisering i
kommunehuset.
Votering i saken: Enstemmig tiltrådt.
Innstilling: 1. Ny base for hjemmetjenesten etableres i lokalene som i dag benyttes av knutepunkt Langsua i
kommunehuset ved Segalstad bru.
2. Knutepunkt Langsua flytter inn i de tidligere banklokalene i kommunehuset ved Segalstad bru.
3. Kostnadene med flyttingen/ombyggingen finansieres slik:
a) 500.000 kr eks. mva. for etablering ny base for hjemmetjenesten i dagens lokaler for
Langsua-felleskapets finansieres over overskuddsfondet innen Helse og mestring. Møbler
og inventar for den nye basen finansieres på samme måte.
b) 100.000 kr eks. mva. for etablering av nytt møterom i tilknytning til Servicetorget
finansieres over bevilgningen i 2018 til rehabilitering innenfor planområde 7.
Sak 40/18
Side 26 av 57
c) 375.000 kr inkl. mva. til oppussing av de tidligere banklokalene til kontorer og
utstillingsareal for Langsua-fellesskapet finansieres over overskuddsfondet på Teknisk
enhet.
4. Det gjøres følgende budsjettendringer:
Lokaler hjemmetjenesten i kommunehuset 02300.4700.2541.93166 613.000 D
Møterom kommunehuset 02300.4700.1301.91135 123.000 D
Rehabilitering tidligere banklokaler 02300.4700.3252.94001 375.000 D
Momskompensasjonsinntekt 07290.9000.8410.93166 -113.000 K
Momskompensasjonsinntekt 07290.9000.8410.91135 - 23.000 K
Bruk overskuddsfond Helse og mestring 09400.4700.2541.93166 -500.000 K
Bruk bevilgning rehabilitering bygningsmasse 02300.4700.1301.96070 -100.000 K
Bruk av overskuddsfond Teknisk enhet 09400.4700.3252.94001 -375.000 K
Gausdal kommune 27
Side 27 av 57
Ark.: F47 &01 Arkivsaksnr.: 18/843
SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO:
42/18 Formannskapet 12.06.2018
41/18 Kommunestyret 21.06.2018
Saksbehandler: Kjersti Grimstad
INTERKOMMUNAL BARNEVERNVAKT
Vedlegg:
1.Utkast til avtale om interkommunal barnevernvakt, datert 10.4.2018
2.Forenklet foreløpig budsjett og kostnadsfordeling per 25.4.2018, mottatt fra
Ringsaker kommune
Andre saksdokumenter (ikke utsendt):
SAMMENDRAG:
I denne saken foreslås at Gausdal kommune går inn i Ringsaker interkommunale
barnevernvakt fra 1.1.2019.
SAKSOPPLYSNINGER:
En barnevernvakt skal ivareta barn og ungdom i akuttsituasjoner utenom ordinær kontortid.
Det gjelder for eksempel barn under akutt omsorgssvikt, ungdom i akutt rus eller kriminelle
handlinger, krise i pågående hjelpetiltak og lignende. Videre skal barnevernvakten besvare
den nasjonale hjelpetelefon for barn og unge, tlf. nr. 116111.
De siste to årene har det fra statlig hold kommet to innskjerpinger og presiseringer som
påvirker kravet om kommunal barnevernvakt:
1. Krav om tilstrekkelig beredskap til å håndtere akutte situasjoner for barn hele døgnet.
Presiseringen kom i en tolkningsuttalelse fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
datert 11.06.2016, med bakgrunn i forsvarlighetskravet som ble tilføyd i
barnevernlovens § 1-4 i 2013.
2. Endret lovforståelse av hvem som kan utøve offentlig myndighet. I brev fra Barne-,
likestillings- og familiedepartementet (BLD) datert 20.10.2017, ble det presisert at
private aktører ikke kan utøve offentlig myndighet på vegne av kommunen.
Gausdal kommune har ikke tidligere hatt en formalisert barnevernvakt. Utfra nye krav om
tilstrekkelig beredskap og krav til hvem som kan utøve offentlig myndighet, har Gausdal
kommune henvendt seg til andre kommuner om samarbeid om vaktordning. Ringsaker
kommune har sagt seg villig til å påta seg vertskommuneansvar for en slik ordning. Ringsaker
har tidligere hatt avtale om drift av barnevernvakt v/privat aktør sammen med Engerdal,
Trysil, Åmot, Elverum, Løten, Stange, Hamar og Lillehammer. Disse kommunene ønsker å
inngå i ny ordning med Ringsaker som vertskommune. I tillegg til Gausdal ønsker også Øyer,
Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron å inngå i samarbeidet.
Sak 41/18
Side 28 av 57
Vertskommunesamarbeid
Vertskommunesamarbeid er hjemlet i kommuneloven § 28-1. Denne saken gjelder
administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven § 28-1 b. Hovedprinsippet er at
kommunestyret i samarbeidskommunene delegerer myndighetsutøvelsen innenfor et gitt
område til vertskommunen. Kommuneloven stiller krav om at det inngås en egen avtale om
samarbeidet, og det er krav om hva avtalen skal inneholde. Vedlagte forslag til avtale
tilfredsstiller kommunelovens krav.
Det er vertskommunen som er ansvarlig for at tjenestene er faglig forsvarlige, men det er
samarbeidskommunen som behandler eventuelle klager på vedtak som vertskommunen har
fattet.
Drift og samarbeid rundt interkommunal barnevernvakt inneholder mange underliggende
problemstillinger som må løses. Det er derfor behov for en tilleggsavtale som regulerer
detaljene i samarbeidet. En underliggende avtale kan kalles tjenesteavtale og inngås på
administrativt nivå.
Interkommunal barnevernvakt
En interkommunal barnevernvakt vil ivareta heldøgns akuttberedskap innen barnevern for
deltakerkommunene. Det vil etableres en turnusordning som dekker kveld, natt og helg, der
to ansatte er på vakt til enhver tid. Dette skal ivareta sikkerheten til de ansatte, samt sikre gode
faglige beslutninger. Detaljene rundt vaktordningen er foreløpig ikke fastsatt, og disse vil
påvirke den endelige kostanden.
Det er foreslått at barnevernvaktens utgifter fordeles mellom deltakerkommunene ut fra
innbyggertall siste år (31.12), samt at ekstrautgifter på grunn av aktivering av bakvakt og ev.
overtid faktureres det enkelte barns oppholdskommune. Budsjettet skal på forhånd drøftes
med alle samarbeidskommunene.
Ringsaker interkommunal barnevernvakt planlegges som en avdeling i barneverntjenesten i
Ringsaker kommune og lokalisert i samme lokaler som barneverntjenesten. Barnevernvakten
skal ha egen leder som er underlagt barnevernleder.
VURDERING:
Ut fra nye krav om tilstrekkelig beredskap og endret lovforståelse av hvem som kan utøve
offentlig myndighet, må kommunen ha godkjent barnevernvakt.
Heldøgns akuttberedskap innen barnevern er ressurskrevende samtidig som det kreves høy
kompetanse hos de ansatte. Det er derfor meget utfordrende for enkeltkommuner å sørge for
dette selv. En interkommunal barnevernvakt med mange deltakerkommuner vil på en god
måte bidra til god faglig standard og effektiv ressursutnyttelse. Geografiske avstander kan i
enkelte situasjoner bli en utfordring, særlig ved samtidige hendelser. Samlet sett vurderes
likevel fordelene med interkommunal barnevernvakt større enn ulempene.
Siden barnevernvakten må rykke ut utenom ordinær arbeidstid, bør det være to personer på
vakt til enhver tid for å ivareta sikkerheten til de ansatte. I tillegg vil de ansatte i de mest
alvorlige sakene kunne måtte fatte beslutninger av svært inngripende art. Ved at det er to
ansatte på vakt til en hver tid, vil de ha mulighet for faglige drøftinger og kvaliteten på
avgjørelsene sikres i større grad.
Sak 41/18
Side 29 av 57
Det anses som hensiktsmessig at barnevernvaktens faste utgifter fordeles mellom
deltakerkommunene ut fra innbyggertall. Ekstrautgifter som følge av aktivering av bakvakt og
eventuell overtid vil bli fakturert det enkelte barns oppholdskommune. Det foreligger
foreløpig budsjettoversikt og budsjettforslag utarbeidet av Ringsaker kommune, der det
skisseres en forventet årlig kostnad i størrelsesorden kr 300.000 for Gausdal kommune. I
tillegg skisseres en oppstartskostnad i størrelsesorden kr 28.500. Samtidig tar Ringsaker
kommune forbehold om flere uavklarte forhold som vil spille inn på de reelle kostandene,
eksempelvis hvilken turnusordning som velges, antall stillinger og stillingsstørrelser
Rådmannen vil inkludere forventede driftskostnader i budsjett 2019.
Det foreslås at rådmannen gis myndighet til å inngå tjenesteavtale med Ringsaker kommune
som regulerer detaljene i samarbeidet.
Konklusjon
Ut fra nye krav om tilstrekkelig beredskap og endret lovforståelse av hvem som kan utøve
offentlig myndighet, må kommunen ha godkjent barnevernvakt. Det vil være både økonomisk
og faglig krevende for Gausdal kommune å etablere en slik ordning alene, og det vurderes
derfor som hensiktsmessig å inngå interkommunalt samarbeid på dette området. Ringsaker
kommune har påtatt seg vertskommuneansvar for ordningen.
Rådmannen foreslår at det gjøres følgende
innstilling:
1. Gausdal kommunestyre vedtar samarbeidsavtale om drift av interkommunal
barnevernvakt med Ringsaker kommune, jfr. vedlegg.
2. Samarbeidet etableres som et administrativt vertskommunesamarbeid i medhold av
kommuneloven § 28b med Ringsaker kommune som vertskommune.
3. Rådmannen gis fullmakt til å signere samarbeidsavtalen.
4. Rådmannen gis myndighet til å inngå tjenesteavtale med vertskommunen som
ytterligere beskriver innholdet i barnevernvakten.
Formannskapet behandlet saken, saksnr. 42/18 den 12.06.2018.
Behandling:
Enstemmig tiltrådt.
Innstilling:
1. Gausdal kommunestyre vedtar samarbeidsavtale om drift av interkommunal
barnevernvakt med Ringsaker kommune, jfr. vedlegg.
2. Samarbeidet etableres som et administrativt vertskommunesamarbeid i medhold av
kommuneloven § 28b med Ringsaker kommune som vertskommune.
3. Rådmannen gis fullmakt til å signere samarbeidsavtalen.
4. Rådmannen gis myndighet til å inngå tjenesteavtale med vertskommunen som
ytterligere beskriver innholdet i barnevernvakten.
Gausdal kommune 30
Side 30 av 57
Ark.: 400 Arkivsaksnr.: 18/1101
SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO:
43/18 Formannskapet 12.06.2018
42/18 Kommunestyret 21.06.2018
Saksbehandler: Rannveig Mogren
FELLES PERSONVERNOMBUD - GODKJENNING AV AVTALE
Vedlegg: Forslag til avtale med Lillehammer kommune
Andre saksdokumenter (ikke utsendt):
Se Datatilsynets informasjonssider for mer utfyllende informasjon:
https://www.datatilsynet.no/regelverk-og-skjema/veiledere/personvernombudsordningen-
etter-nytt-regelverk/?id=7451
SAMMENDRAG:
Alle kommuner må ha et personvernombud. Det foreslås at Gausdal kommune inngår i
et samarbeid med å opprette en felles personvernombudsordning for kommunene
Gausdal, Ringebu, Øyer og Lillehammer.
SAKSOPPLYSNINGER:
Den nye personvernforordningen (GDPR) blir norsk lov i juli 2018 og avløser da
personverndirektivet.
Kommunene behandler personopplysninger og får med dette nye plikter, men grunnleggende
prinsipper iht. til personvernet videreføres. All behandling av personopplysninger krever et
lovlig behandlingsgrunnlag. Behandlingen skal være transparent, begrenset til formålet,
korrekt og minimert. Ansvarligheten må være definert og den behandlingsansvarlige skal
sørge for sikring av opplysningene og lagringen skal være begrenset.
Nye plikter til virksomheten er som følgende:
oversikt over behandlingsaktivitetene
risiko- og sårbarhetsanalyser for aktivitetene og personvernkonsekvensanalyser
System for internkontroll for databehandling
Sikre rettigheter til de registrerte (innsyn, retting, sletting)
Innbygd personvern som standardinnstilling
Regler for avviksmelding
Personvernombud
Videre faller konsesjons- og meldeplikt bort, men tidligere konsesjoner blir videreført.
Databehandlingsansvarlige (kommunen) må få på plass databehandleravtaler med alle
databehandlere.
Sak 42/18
Side 31 av 57
Alle offentlige virksomheter blir pålagt å oppnevne et personvernombud. Regelverket
regulerer hvilke oppgaver og hvilke roller ombudet skal ha og stiller krav til kompetanse og
tydeliggjør kravet om ombudets uavhengighet.
Artikkel 39 i personvernforordningen gir oversikt over hvilke oppgaver at personvernombud
skal ha. Personvernombudet vil ha som hovedoppgave å gi råd om hvordan den
behandlingsansvarlige (kommunen) best mulig kan ivareta personverninteressene. Det er
likevel viktig å understreke, at selv om det etableres et personvernombud, er det fremdeles
kommunen som har det juridiske og utførende ansvaret for at all behandlingen av
personopplysninger skjer i tråd med regelverket.
Personvernombudet skal:
Informere og gi råd
Kontrollere overholdelsen av personvernregelverket:
- samle inn informasjon for å identifisere behandlingsaktiviteter
- analysere og sjekke at behandlingsaktivitetene er i tråd med regelverket
- informere, gi råd og anbefalinger for å sikre regelverketterlevelse
- foreslå ansvarsfordeling for oppgaver knyttet til ivaretakelse av personvernet i
virksomheten
- gjennomføre holdningsskapende arbeid i virksomheten og opplæring av
medarbeidere
Gi råd om vurdering av personvernkonsekvenser
Samarbeide med Datatilsynet og fungere som kontaktpunkt
Prioriter innsatsen dit hvor personvernrisikoen er høyest
Bidra til å få oversikt over behandlingene
Se Datatilsynets informasjonssider for mer utfyllende informasjon:
https://www.datatilsynet.no/regelverk-og-skjema/veiledere/personvernombudsordningen-
etter-nytt-regelverk/?id=7451
Den regionale rådmannsgruppen (RMG) har hatt personvernombudsordningen oppe til
diskusjon, og det ble enighet om å opprette en felles personvernombudsordning for
kommunene Gausdal, Øyer og Lillehammer. I tillegg ønsker Ringebu kommune å delta i
personvernombudsordningen. 2018 blir etableringsåret.
VURDERINGER: Den ordningen som er avtalt sikrer en profesjonell innretning av rollen som
personvernombud, helt i tråd med intensjonene, der det sikres avstand/uavhengighet i forhold
til kommunalt apparat og tjenesteutøvelse.
Ordningen er faglig og økonomisk gunstig for samarbeidskommunene. Alternativet for
Gausdal sin del ville vært å legge funksjonen til en eksisterende stilling, og dette ville kunne
gitt utfordringer på faglig oppdatering og prioritet i hverdagen, i tillegg til at en slik
organisering ikke ville gi den samme avstand/uavhengighet.
Lillehammer kommune har tilsatt Christoph Køsling i stillingen. Stillingen er knyttet til
kommuneadvokaten på Lillehammer, og det er en styrke ved denne samarbeidsordningen.
Sak 42/18
Side 32 av 57
Større kommuner (som Lillehammer) håndterer flere personopplysninger enn små kommuner.
Det er likevel en stor del basistjenester som må leveres til alle kommunene uavhengig av
folketall. Den foreslåtte betalingsmodell er som følgende:
Gausdal kr. 200 000
Øyer kr. 200 000
Ringebu kr. 200 000
Lillehammer kr. 509 000
Omfanget på personvernombudsordningen og betalingsmodell blir evaluert vinter 2018/2019.
2018 vil være preget av arbeid med innføring av GDPR. Etterhvert vil en ha mer oversikt over
arbeidet for de neste årene. Betalingsordningen vil også kunne endres om flere kommuner
melder interesse for samarbeidet.
Rådmannen tilrår at kommunestyret godkjenner framlagt avtale.
Rådmannen foreslår at det gjøres følgende
innstilling:
1. Kommunestyret godkjenner vedlagte avtale mellom Lillehammer kommune og
Gausdal kommune om kjøp av tjenesten personvernombud.
2. Rådmannen får fullmakt til å undertegne avtalen.
3. Driftsutgifter på kr 150.000 i 2018 dekkes inn ved å bruke 100.000 kr av
formannskapets tilleggsbevilgningspost og 50.000 fra overskuddsfond rådmannen.
4. Årlige utgifter fra 2019 blir innarbeidet i økonomiplan og årsbudsjett.
5. Det gjøres følgende budsjettendring i budsjettet for 2018:
Kjøp av tjeneste fra Lillehammer 13500.1500.1205 150.000 D
Bruk av formannskapets tilleggsbevilgningspost 14901.9000.9001 -100.000 K
Bruk av overskuddsfond 19401.1500.1205 -50.000 K
Formannskapet behandlet saken, saksnr. 43/18 den 12.06.2018.
Behandling:
Enstemmig tiltrådt.
Innstilling:
1. Kommunestyret godkjenner vedlagte avtale mellom Lillehammer kommune og
Gausdal kommune om kjøp av tjenesten personvernombud.
2. Rådmannen får fullmakt til å undertegne avtalen.
3. Driftsutgifter på kr 150.000 i 2018 dekkes inn ved å bruke 100.000 kr av
formannskapets tilleggsbevilgningspost og 50.000 fra overskuddsfond rådmannen.
4. Årlige utgifter fra 2019 blir innarbeidet i økonomiplan og årsbudsjett.
5. Det gjøres følgende budsjettendring i budsjettet for 2018:
Kjøp av tjeneste fra Lillehammer 13500.1500.1205 150.000 D
Bruk av formannskapets tilleggsbevilgningspost 14901.9000.9001 -100.000 K
Bruk av overskuddsfond 19401.1500.1205 -50.000 K
Sak 42/18
Side 33 av 57
Gausdal kommune 34
Side 34 av 57
Ark.: K21 Arkivsaksnr.: 17/1425
SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO:
46/18 Formannskapet 12.06.2018
43/18 Kommunestyret 21.06.2018
Saksbehandler: Jon Sylte
FLOM- OG SKREDFOREBYGGING - FINANSIERING
Vedlegg: Ingen
Andre saksdokumenter (ikke utsendt):
Søknad om midler til planlegging Finna juni 2017
Tilsagn om tilskudd fra NVE, 18.02.2018
SAMMENDRAG:
Rådmannen ser det som fornuftig å bruke midler på tiltak for å forebygge skader fra
flom og skred. Samfunnsmessig er dette mer lønnsomt enn å reparere skader. Ved
bevilgninger fra NVE er det krav om lokal egenandel. Rådmannen tilrår at det bevilges
kr. 420 000 til kartlegging/prosjektering av tiltak i Finna, for å dekke opp kravet om
finansiering. Forslag om finansiering er fra kapitalfondet. Eventuelt tilleggstilskudd
tilbakeføres til fondet. Administrasjonen bes arbeide videre med langsiktige tiltak i
Dørja og faresonekartlegging for flom og skred, med sikte på behandling i neste budsjett
og økonomiplan.
SAKSOPPLYSNINGER:
Generelt
Gausdal har vært utsatt for flom og skred i flere omganger de siste årene. Dette har medført
store skader og kostbare reparasjoner. NVE har stilt velvillig opp med bistand til planlegging
og finansiering av mange tiltak. Naturskadefondet har dekka mye gjenoppbygging på private
veger og jordbruksareal. Private forsikringer dekker sin del, og kommunen har fått innvilga
ekstra skjønnstilskudd fra fylkesmannen for reparasjon av kommunal infrastruktur. Likevel er
det klart at dette medfører store ulemper og økonomiske tap for gardbrukere, hus- og vegeiere
og for det offentlige. Etter som skader oppstår flere ganger på samme sted må en også regne
med avkorta erstatning. Mye av disse midlene går til gjenoppbygging, og i liten grad til
finansiering av bedre sikring mot nye flommer og skader.
Gausdal kommune har over flere år jobba med kartlegging og prosjektering av tiltak i Follebu
sør. Dette har skjedd med vekt på å vurdere hele nedbørfelt samla – fra øverst på
Follebukjølen til nederst ved samløp med Gausa. Det har også vært vurdert tiltak på kjølen for
å forsinke avrenninga, som medvirker til å redusere flomtoppen lenger ned i bygda der vatnet
har større fart og med stort skadepotensial. At vi har sett samla på et større nedbørfelt og med
fordrøyning øverst, har vært sett på som et pionerprosjekt av regionale og statlige
myndigheter. Det er innvilga tilskudd fra fylkesmannen, Miljødirektoratet og regional plan for
Sak 43/18
Side 35 av 57
Laugen til dette. Første gjennomføring av tiltak skal skje med det første med sikring av
eksisterende og planlagt boligområde i Heggen. Dette arbeidet legges ut på anbud før
sommerferien.
Finna i Follebu
Kommunen har planlagt å videreføre dette arbeidet, i første omgang ved å sette fokus på
Finnavassdraget litt lengre nord i Follebu. Det kommer også fra Follebukjølen, renner mellom
Fougner-gardene, gjennom Follebu sentrum ved hovedkrysset og videre nedover langs
Kvennvegen og forbi gamle renseanlegget i Follebu.
Gausdal kommune har i første omgang søkt om tilskudd fra NVE til planlegging og
prosjektering av tiltak. Søknaden ble innvilga av NVE i februar. Kostnadsoverslaget er på kr.
2,1 millioner eks. mva. NVE har innvilga tilskudd på inntil kr. 1 680 000 (80 % av
kostnaden). Lokal egenandel er dermed kr. 420 000, og eget arbeid kan ikke regnes inn her.
Ny søknadsordning NVE – tilskudd til kartlegging av kritiske punkt
NVE lanserte i januar 2018 ei ny ordning der kommunene kan søke om økonomisk støtte til å
kartlegge kritiske punkt som kan føre til at bekker og bratte vassdrag flommer over. Det er
kommunen som må være søker. Det kan gis inntil kr. 200 000 i tilskudd, og kommunen må
dekke tilsvarende beløp. Her er det fortløpende søknader og søknadsbehandling. Kommunen
har ikke forberedt noen søknad hittil.
Sikring av Dørja i Vestre Gausdal
I Regional plan for Laugen er sikring av Dørja plassert i prioriteringsgruppe 1 i
handlingsplanen. Gausdal kommune er satt opp med «ansvar for initiering», og med NVE og
grunneiere som «medansvar/interessenter». Tiltaket er beskrevet som masseavlagringsdam i
kombinasjon med erosjonssikring. Dette er et stort og komplisert tiltak. I første omgang har
kommunen bedt om møte med NVE for å komme videre med planlegging og prosjektering.
Aktsomhetssoner flom og skred
NVE har utarbeida aktsomhetskart for flere typer flom, skred og steinsprang. Karta er laga ut
fra data- og terrengmodeller, og dekker relativt store arealer innen kommunen. Dersom det
søkes om bygge- og anleggstiltak innen ei slik sone, så kreves det ved byggesaksbehandlinga
at det er dokumentert at tiltaket er sikkert. Dette skjer ved at det engasjeres et firma innen
fagområdet som etter nærmere vurdering finner at tiltaket er sikkert, evt. med vilkår om at
spesielle tiltak gjennomføres. Vanligvis bekostes dette av utbygger.
Kommunen kan også stå for innhenting av slik dokumentasjon, vanligvis da for et noe større
område. Det må skje når kommunen regulerer et område der det er aktsomhetssone, sist nå
ved områderegulering Segalstad Bru. Dermed går en fra aktsomhetssone (potensiell fare) til
faresonekart (reell fare der det ikke kan bygges med mindre det gjøres sikringstiltak).
Spørsmålet er om kommunen skal sette i gang slik faresonekartlegging for noen områder, for
at private skal slippe å engasjere konsulent i hvert enkelt tilfelle. Totalt sparer en kostnader,
og får bedre oversikt over helheten. Dette er mest aktuelt i tettbebyggelse og der det er
planlagt ny utbygging.
Sak 43/18
Side 36 av 57
VURDERING:
Generelt
Det er ønskelig at en i større grad tar steget fra reparasjon av flomskader og over til
forebyggende tiltak mot flom. Dessverre så er det etter rådmannens mening satt av alt for lite
penger på statsbudsjettet til forebyggende tiltak. Flere av ordningene er basert på at du får
midler til reparasjon av skade, og kan ikke brukes til samtidig å forsterke/sikre bedre mot ny
flom (eks. naturskadeerstatning, skjønnsmidler fylkesmannen).
KS har gjort undersøkelser som viser at det er 3-6 ganger lønnsomhet for samfunnet å
forebygge mot flom i stedet for å reparere skader i ettertid. Rådmannen ønsker at vi lokalt
satser mer på forebygging.
Finna
Helhetlig kartlegging og vurdering av flomfare for et større nedbørfelt i Follebu, og med
mulighet for fordrøyning øverst i nedbørfeltet på Follebukjølen, er et eksempel på å prøve å
tenke forebyggende. Flere regionale og statlige instanser har vist stor interesse for å gjøre det
slik. I 2017 søkte kommunen om videreføring av dette gjennom et større prosjekt med
kartlegging og prosjektering av tiltak langs Finna, og dette kan inkludere å gå videre med
fordrøyningstiltak på kjølen.
NVE har i 2018 innvilga søknaden fullt ut, men det er krav om 20 % lokal finansiering. For å
komme i gang med arbeidet tilrår rådmannen at kommunestyret godkjenner dette nå.
Størstedelen av utbetalinga forventes å skje i 2019. Kommunen vil også søke andre om
medfinansiering. Spesielt aktuelle er fylkeskommunen, som er eier av 5 fylkesveger i området.
Finansiering: Ettersom dette er en investering som kommunen utfører, vil det være mulig å
enten ta opp lån eller å bruke av kommunens investeringsfond.
Kommunen har disponibelt 9,8 mill. kr på investeringsfondet. Det er ikke dramatisk å bruke
0,42 mill. kr av dette, samtidig er det greit at kommunen har en buffer til eventuelle
investeringer/aksjekjøp som skulle komme brått på.
Alternativet til å bruke investeringsfond, er å øke låneopptaket med 0,42 mill. kr. Kommunens
lånegjeld er mer enn høy nok, og det er ikke ønskelig å øke den mer enn nødvendig. Samtidig
utgjør 0,42 mill. kr i den sammenhengen et relativt beskjedent beløp.
Rådmannen velger etter en samlet vurdering å foreslå at det brukes 0,42 mill. kr av
kommunens investeringsfond for å finansiere kommunens egenandel på denne investeringen.
Dersom det skulle vise seg at det sikres annen finansiering på kommunens egenandel,
reduseres bruk av investeringsfondet tilsvarende.
Ny søknadsordning NVE
Arbeidsmengda innen dette fagområdet er fra før høg, og det er få aktuelle personer å fordele
arbeidet på. Rådmannen tilrår derfor at en slik søknad vurderes for neste år, og at egenandelen
til et slik tiltak vurderes lagt inn i budsjettet for 2019.
Sikring av Dørja
Sak 43/18
Side 37 av 57
Administrasjonen jobber videre med å få fram en søknad/prosjekt i samarbeid med NVE.
Egenandel til dette er det tidsnok å komme tilbake til i forbindelse med budsjettet for 2019.
Aktsomhetssoner flom og skred
Dette er ei prinsipiell beslutning hvorvidt kommunen skal ta initiativ til og gjennomføre
kartlegging av fareområder for spesielle tema og spesielle geografiske områder. Dette vil være
for å forenkle saksbehandlinga for konkrete enkeltsøknader når de kommer, og slik sette være
med og stimulere utviklinga. Det må drøftes nærmere hvilke tema og arealer en i tilfelle skal
prioritere. Arbeidet kan gjennomføres over flere år. Rådmannen tilrår at disse vurderingene tas
inn i arbeidet med budsjett- og økonomiplan.
Rådmannen foreslår at det gjøres følgende
innstilling:
1. Kommunestyret bevilger inntil kr. 420 000 som egenandel til å gjennomføre kartlegging
og prosjektering av tiltak mot flom i Finnavassdraget.
2. Det foretas slik budsjettendring:
Investeringsutgift flomsikring Finna kr. 2 100 000
Tilskudd fra NVE kr. 1 680 000
Bruk av investeringsfond - kr. 420 000
Eventuelt tilskudd ut over dette tilbakeføres til investeringsfondet.
3. Administrasjonen bes arbeide videre med planlegging av tiltak i Dørja. Kostnad med
planlegging/prosjektering legges inn i budsjett 2019.
4. Spørsmål om felles faresonekartlegging av aktuelle utbyggingsområder innen
aktsomhetsområder for flom og skred, og eventuell bevilgning til dette, vurderes i budsjett
og økonomiplan. Det samme gjelder midler til egenandel for søknad etter ny
søknadsordning NVE.
Formannskapet behandlet saken, saksnr. 46/18 den 12.06.2018.
Behandling:
Enstemmig tiltrådt.
Innstilling:
1. Kommunestyret bevilger inntil kr. 420 000 som egenandel til å gjennomføre kartlegging
og prosjektering av tiltak mot flom i Finnavassdraget.
2. Det foretas slik budsjettendring:
Investeringsutgift flomsikring Finna kr. 2 100 000
Tilskudd fra NVE kr. 1 680 000
Bruk av investeringsfond - kr. 420 000Eventuelt tilskudd ut over
dette tilbakeføres til investeringsfondet.
3. Administrasjonen bes arbeide videre med planlegging av tiltak i Dørja. Kostnad med
planlegging/prosjektering legges inn i budsjett 2019.
Sak 43/18
Side 38 av 57
4. Spørsmål om felles faresonekartlegging av aktuelle utbyggingsområder innen
aktsomhetsområder for flom og skred, og eventuell bevilgning til dette, vurderes i budsjett
og økonomiplan. Det samme gjelder midler til egenandel for søknad etter ny
søknadsordning NVE.
Gausdal kommune 39
Side 39 av 57
Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 18/1007
SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO:
47/18 Formannskapet 12.06.2018
44/18 Kommunestyret 21.06.2018
Saksbehandler: Cathrine Furu
EVALUERING AV POLITISK ORGANISERING 2015-2019 - FORSLAG TIL
PROSESS
Vedlegg:
Andre saksdokumenter (ikke utsendt):
SAMMENDRAG:
I denne saken foreslås at kommunestyret vedtar prosess for evaluering av politisk
organisering for inneværende periode og vurdering av politisk organisering for neste
kommunestyreperiode.
SAKSOPPLYSNINGER:
I slutten av hver kommunestyreperiode legges det opp til evaluering av den politiske
organiseringen slik den har vært og fungert i perioden.
Det er det sittende kommunestyret som evaluerer og som deretter med bakgrunn i
evalueringen vedtar ny/endret organisering, slik at den er klar for neste kommunestyreperiode.
Kommunestyret bestemmer også hvordan det skal arbeides med saken inn mot sluttbehandling
i kommunestyret.
Når det gjelder kommunestyrets medlemstall (antall kommunestyrerepresentanter), fremgår
følgende av kommuneloven § 7 nr 2 og 3:
2. Kommunestyrets medlemstall skal være et ulike tall, som fastsettes slik for kommuner med:
a. ikke over 5 000 innbyggere, minst 11
b. over 5 000, men ikke over 10 000 innbyggere, minst 19
c. over 10 000, men ikke over 50 000 innbyggere, minst 27
d. over 50 000, men ikke over 100 000 innbyggere, minst 35
e. over 100 000 innbyggere, minst 43.
(…)
3. Endring av medlemstallet vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv senest 31.
desember i nest siste år av valgperioden, med virkning for kommende valgperiode.
Dersom kommunestyret ønsker å vurdere en endring av kommunestyrets medlemstall for
perioden 2019-2023, må dette følgelig utredes høsten 2018, slik at endelig vedtak kan skje i
kommunestyret senest i desember 2018.
Sak 44/18
Side 40 av 57
Det samme gjelder om kommunestyret ønsker å innføre en parlamentarisk styreform.
Om dette fremgår følgende av kommuneloven § 18 nr 1 og 2:
1. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv vedta å innføre parlamentarisk styringsform etter
reglene i dette kapittel. Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst halvdelen av
kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer.
2. Forslag om innføring av parlamentarisk styringsform må være fremmet og votert over i
kommunestyret eller fylkestinget senest 31. desember i nest siste år av valgperioden. Det
kreves ikke at forslaget oppnår flertall. Innføring av parlamentarisk styringsform kan tidligst
vedtas på det nyvalgte kommunestyrets eller fylkestingets konstituerende møte. Styringsformen
må være vedtatt og satt i verk når det andre året av den nye valgperioden tar til.
VURDERING:
Dersom kommunestyret ønsker å endre kommunestyrets medlemstall, må dette eventuelt
endelig vedtas i kommunestyrets møte i desember 2018, jfr. kommuneloven § 7 nr. 3.
Samme frist gjelder for å fremme forslag om og votere over innføring av parlamentarisk
styreform, jfr. kommuneloven § 18 nr 2.
Eventuell endring av kommunestyrets medlemstall eller andre omfattende endringer i politisk
organisering kan påvirke møtegodtgjøring o.l. Dersom det fattes vedtak knyttet til politisk
organisering for neste valgperiode i løpet av høsten 2018, vil rådmannen innarbeide eventuelle
økonomiske konsekvenser i økonomiplan for perioden 2019-2023.
Etter samråding med ordfører, foreslår rådmannen følgende prosess knyttet til politisk
organisering:
Kommunestyrets møte i juni 2018:
Kommunestyret vedtar prosess for evaluering av gjeldende politisk organisering og
valg av ny politisk organisering for neste valgperiode.
Kommunestyrets møte i august 2018:
Gruppearbeid med evaluering av gjeldende organisering. Kommunestyret får sak til
behandling der rådmannen eventuelt gis i oppdrag å utrede noen alternativer til politisk
organisering for perioden 2019-2023.
Dersom kommunestyret ønsker å utrede muligheten for å endre kommunestyrets
medlemstall, må dette inngå i bestillingen til rådmannen.
Kommunestyrets møte i november eller desember 2018:
Rådmannen må eventuelt fremme sak knyttet til kommunestyrets medlemstall, dersom
kommunestyret ønsker dette utredet. Om ulike alternativer for politisk organisering for
neste valgperiode er ferdig utredet, kan kommunestyret samtidig ta stilling til disse.
Alternativt kan det fremmes politisk sak i løpet av våren 2019.
Rådmannen foreslår at det gjøres følgende
innstilling:
Kommunestyret vedtar prosess for evaluering av politisk organisering og vurdering av politisk
organisering for valgperioden 2019-2023 som fremgår av saken.
Sak 44/18
Side 41 av 57
Formannskapet behandlet saken, saksnr. 47/18 den 12.06.2018.
Behandling:
Enstemmig tiltrådt.
Innstilling:
Kommunestyret vedtar prosess for evaluering av politisk organisering og vurdering av politisk
organisering for valgperioden 2019-2023 som fremgår av saken.
Gausdal kommune 42
Side 42 av 57
Ark.: 614 Arkivsaksnr.: 18/1106
SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO:
48/18 Formannskapet 12.06.2018
45/18 Kommunestyret 21.06.2018
Saksbehandler: Torbjørn Furuhaugen
SALG AV KOMMUNAL BYGNINGSMASSE - ENGJOM SKULE, MYRA
BARNEHAGE OG MÆLINGSVEGEN 26.
Vedlegg:
Andre saksdokumenter (ikke utsendt):
SAMMENDRAG:
Som en del av omstillings- og omstruktureringstiltakene tidligere vedtatt i strategiplanen
foreslår rådmannen at følgende kommunale bygg selges: Engjom skule, Myra
barnehage og Mælingsvegen 26.
SAKSOPPLYSNINGER:
Det har i flere år vært fokus på omstrukturering og arealeffektivisering for å redusere
kommunens driftskostnader. Som et ledd i dette arbeidet vedtok kommunestyret i KS-sak
46/16 at GAVO-bygget og Frydenlund 27 ved Segalstad Bru, samt Herredshuset i Forset
skulle selges. De to førstnevnte byggene er solgt. Herredshuset har det vært relativt liten
interesse for, og er for tiden tatt av markedet. Administrasjonen ønsker å omregulere
eiendommen til boligformål før den på nytt legges ut i markedet for salg.
Det legges nå frem en ny sak for kommunestyret der ytterligere tre kommunale eiendommer
foreslås avhendet.
Som en følge av sammenslåingen av Engjom og Fjerdum skoler samt Myra og Fjerdum
barnehager foreslås det at Engjom skule og Myra barnehage selges. I tillegg foreslås det at den
kommunale utleieboligen i Mælingsvegen 26 i Forset selges.
I forbindelse med diverse utredninger og vedtak i forbindelse med skolestruktursaken har det
tidligere vært fattet vedtak om salg av bygningsmasse. I KS-sak 44/15 den 25.06.2015 fattet
kommunestyret i punkt 6 følgende vedtak:
6. Engjom skule legges ut for salg på det åpne marked.
Dette vedtaket ble fattet uten at heftelser i forbindelse med idrettsanlegg, og alternativer for
salg ble vurdert.
Skole- og barnehagestrukturen i Gausdal var oppe til behandling i kommunestyret bl.a. i
forbindelse med sak 47/16 Nedleggelse av Myra barnehage og sammenslåing av Myra og
Fjerdum barnehager den 22.06.16 og sak 73/16 Fremtidig skole- og barnehagestruktur i
Sak 45/18
Side 43 av 57
Gausdal kommune, samt utløsning av opsjon den 29.09.16. I sak 73/16 ble det bl.a. vedtatt
følgende:
1. Det vedtas å utløse opsjon knyttet til innredning av underetasjen ved Fjerdum skole.
2. Det besluttes av underetasjen ved Fjerdum skole skal benyttes til barnehagedrift.
I de to nevnte kommunestyresakene var det forutsatt at bruk av underetasjen ved Fjerdum
skole til barnehagedrift innebærer at Myra barnehage legges ned. Kommunestyret har
imidlertid ikke gjort noe vedtak om hva som gjøres med bygningsmassen i Myra etter
nedleggelse av barnehagedriften. Rådmannen ønsker derfor å avklare sitt mandat før
salgsprosessene settes i gang.
Engjom skule.
Eiendommen består av 3 forskjellige parseller med et totalt areal på ca. 25 mål. Den er bebygd
med:
Skolebygg, areal ca. 1150 m2, oppført 1942 med mindre påbygg/ombygging i nyere
tid.
Rektorbolig, areal 168 m2, oppført 1943.
Fjøs/låve, areal og byggeår ukjent.
Stabbur, areal og byggeår ukjent.
Garasje/lager, areal og byggeår ukjent.
Brakkeriggen som ble oppført og som er brukt i forbindelse med ombyggingen av Fjerdum
skole er leid, og leieforholdet der blir avsluttet 01.07.2018. Utleier vil da rigge ned og fjerne
bygget.
I tillegg er det opparbeidet fotballbane, og det er start og innkomst for lysløype på
eiendommen. Gausdal idrettslag fikk i 1986 og 1987 til sammen kr 242 000,- i spillemidler til
opparbeidelse av fotballbanen. Dette medfører at anlegget må bestå i minst 40 år, ellers må
deler av spillemidlene betales tilbake. Slik sett er arealet der fotballbanen ligger bundet opp i
forhold til spillemidler frem til 2027. Det ble også innvilget spillemidler i forbindelse med
opparbeidelse av lysløypa, men dette var i 1974, slik at det ikke er noen bindinger her lenger.
Takst er foreløpig ikke innhentet for eiendommen.
Myra barnehage.
Eiendommen består av 2 parseller med et totalt areal på ca. 85 mål. Den ene parsellen på ca.
80,6 mål hvor bygningene står, eies av Opplysningsvesenets Fond (OVF) med Gausdal
kommune som fester. En del av arealet er dyrket, og leies bort og drives i forbindelse med
landbruksvirksomhet. Den andre parsellen på ca. 4,6 mål eies av kommunen.
Bygninger på eiendommen:
Skolebygg, areal 657 m2, oppført 1895 med tilbygg/ombygging fra 1999.
Rektorbolig, areal 164 m2, oppført ca. 1930.
Uthus, areal 34 m2, oppført 2004.
Uthus, areal 12 m2, oppført 2012.
Garasje, areal og byggeår ukjent.
Sak 45/18
Side 44 av 57
Takst er foreløpig ikke innhentet for eiendommen.
Mælingsvegen 26.
Mælingsvegen 26 er en kommunal utleiebolig beliggende i Forset. Boligen er oppført i 1973
og har et bruksareal på 237 m2. I tillegg er det en mindre garasje på 16 m2 oppført i 1986.
Tomteareal er ca. 1420 m2 som kommunen fester av OVF. Det ble innhentet takst på
eiendommen i 2015 der markedsverdi ble satt til 2,2 mill. kr. Det beskrives i taksten at
boligen fremstår som normalt vedlikeholdt, men med noe bruksslitasje og behov for
overflatebehandling både utvendig og innvendig.
VURDERING:
En administrativ arbeidsgruppe med representanter fra teknisk og landbruk har vært nedsatt
for å se på ulike alternativer for bygningsmassen på Engjom skule og Myra barnehage,
herunder evt. behov for reguleringsplaner..
Engjom skule:
Gausdal kommune vil ikke ha noen nytte av bygningsmassen i Engjom etter at skoledriften
legges ned, men det vil fortsatt være driftskostnader knyttet til bygningsmassen så lenge
kommunen står som eier. Rektorboligen har i perioder vært benyttet som kommunal
utleiebolig, men beliggenheten er ikke ideell med tanke på offentlig kollektivtransport. Mange
av beboerne i kommunale utleieboliger er avhengige av gode bussforbindelser for å komme
seg på skole, arbeid osv. Utleie av bygningsmassen er vurdert som uaktuelt, og det er derfor
ønskelig å få avhendet eiendommen så fort som mulig.
Arbeidsgruppen har kommet til at for Engjom skule vil en deling av eiendommen med salg av
skolebygg og rektorbolig hver for seg være mest aktuelt. Det anses som vanskelig å selge
bygningsmassen samlet. Riving av skolebygningen, og omsette tomta til eksempelvis
næringsformål har også vært vurdert. Rivningskostnaden er anslått til ca. 1 mill. kr.
Det vil være viktig å opprettholde fotballbanen og start/innkomst for lysløypa slik at det blir
fritt tilgjengelig for fellesskapet. Kommunen trenger ikke å eie arealet, men det vil være viktig
å få regulert arealet til idrettsformål. Gausdal Idrettslag må involveres slik at deres interesser
blir ivaretatt på en god måte.
Eiendommen bør gjennom en reguleringsprosess der det fastsettes formål før den legges ut for
salg. Dette vil gi kommunen bedre styring over hva eiendommen vil kunne benyttes til i
fremtiden. Det foreslås å regulere idrettsplassen og start/innkomst for lysløype til
idrettsformål. På arealet der den midlertidige brakkeriggen står må det sikres parkering til
idrettsformålet. Resten av eiendommen foreslås regulert til boligformål.
Om skolebygningen ikke blir solgt innen 01.09.2019 foreslår rådmannen at det legges inn
midler til riving av skolebygget i budsjettet for 2020.
Myra barnehage:
Arbeidsgruppen beskriver at for Myra barnehage er konklusjonene mye av det samme som for
Engjom. En deling av eiendommen og salg av bygningene hver for seg er mest aktuelt. Som
ved Engjom skule vil ikke kommunen ha noen nytte av barnehagebygget i Myra etter at
Sak 45/18
Side 45 av 57
barnehagedriften flyttes til Fjerdum. Antatt rivningskostnad for bygget er ca. 0,5 mill. kr, men
det antas at restverdien av bygningen er for høy til at dette alternativet kan tilrås.
Rektorboligen benyttes i dag som kommunal utleiebolig, men er av eldre dato og kostnader i
form av rehablilitering/vedlikehold vil måtte påregnes dersom kommunen fortsatt skal stå som
eier. Beliggenheten her eller heller ikke gunstig med tanke på kollektivtransport. Som i
Engjom foreslås det å dele fra rektorbolig og garasje med passende tomt, og selge det for seg.
Barnehagebygget inkl. uthus deles også fra og legges ut for salg. Det arealet som er dyrket
foreslås fortsatt leid ut til landbruksformål. Siden det er OVF som står som eier er det de som
må søke om fradeling. Administrasjonen har vært i kontakt med OVF med spørsmål om mulig
innløsning av tomten, men de er avvisende til en slik løsning. Det vil derfor fortsatt være
festetomter, men hvis det er mulig er det ønskelig å overføre festeavtalene til nye eiere slik at
kommunen slipper å sitte som framfester.
Også her bør eiendommen gjennom en reguleringsprosess der det fastsettes formål før den
legges ut for salg. Dette vil gi kommunen bedre styring over hva eiendommen vil kunne
benyttes til i fremtiden. Det forslås at eiendommen med unntak av arealene som brukes til
landbrukssammenheng reguleres til boligformål. På arealet som kommunen eier mellom
barnehagen og Østre Gausdal bygdahus har arbeidsgruppen drøftet om det kan være mulig å
dele fra en eller flere nye boligtomter. Det ligger til rette for dette i forhold til VA-ledninger
og adkomst. Dette må vurderes gjennom reguleringsprosessen.
Det kan nevnes at kommunen har fått en henvendelse fra Gausdal Husflidslag med spørsmål
om ikke de kan få leie barnehagebygget av kommunen når barnehagedriften avsluttes. Det er
ikke en kommunal oppgave å holde lokaler for lag og foreninger, og det blir vanskelig å
håndheve i forhold til hva kommunen gjør ved neste henvendelse av samme art.
Mælingsvegen 26:
Boligen i Mælingsvegen 26 ble i sin kjøpt som bolig for en av kommunens leger. Boligen
benyttes fortsatt som bolig for en av kommunens leger, men kommunen har ingen plikt til å
holde slik bolig. Boligen er relativt stor, og uhensiktsmessig i forhold til å bruke den som
kommunal utleiebolig, og i forhold til offentlig kommunikasjon er beliggenheten heller ikke
ideell. Mange av kommunens utleieboliger brukes til å huse flyktninger, og der har det
tidligere vært vurdert at boliger i aksen Segalstad Bru – Follebu er anbefalt, da det her er
bedre busskommunikasjon. Kommunen kjøpte i 2017 fire nye utleieboliger, to i Follebu og to
ved Segalstad Bru. Med tanke på at boligen er 45 år gammel vil det etterhvert også komme en
del vedlikeholdskostnader.
Det foreslås derfor at boligen selges, men at nåværende leietager får tilbud om å kjøpe boligen
etter et gjennomsnitt av to takster. Er ikke nåværende leietager interessert i å kjøpe legges
boligen ut for salg på det åpne marked.
Inntektene fra salgene settes på kommunens kapitalfond.
Sak 45/18
Side 46 av 57
Rådmannen foreslår at det gjøres følgende
innstilling:
1. Kommunestyret slutter seg til at bygningsmassen og tomtearealet i Engjom reguleres
til bolig- og idrettsformål, og legges ut for salg på det åpne marked slik som beskrevet
i saken. Blir ikke skolebygningen solgt innen 01.09.2019 legges det inn midler i
budsjettet for 2020 til riving av bygget.
2. Kommunestyret slutter seg til at bygningsmassen og tomtearealet ved Myra barnehage
reguleres til boligformål og legges ut for salg på det åpne marked slik som beskrevet i
saken.
3. Kommunestyret slutter seg til at eiendommen Mælingsvegen 26 tilbys nåværende
leietager for takst. Hvis ikke leietager ønsker å kjøpe legges eiendommen ut til salgs
på det åpne marked.
4. Rådmannen får delegert myndighet til å gjennomføre salgene.
5. Salgsinntekt fratrukket utgifter til gjennomføring av salget avsettes til kommunens
kapitalfond.
Formannskapet behandlet saken, saksnr. 48/18 den 12.06.2018.
Behandling:
Olav Olstad, V, satte fram forslag om å fjerne siste setning i punkt 1 (om riving).
Jon Arild Sagheim, Sp, fremmet endringsforslag til punkt 1 og 2 og 4:
1. «Kommunestyret slutter seg til at bygningsmassen og tomtearealet i Engjom reguleres
til bolig- og idrettsformål, og legges ut for salg på det åpne marked slik som beskrevet
i saken, bortsett fra at det ikke innhentes takst, men selges til høystbydende.
2. Kommunestyret slutter seg til at bygningsmassen og tomtearealet ved Myra barnehage
reguleres til boligformål og legges ut for salg på det åpne marked slik som beskrevet i
saken, bortsett fra at det ikke innhentes takst, men selges til høystbydende.
3. (…).
4. Formannskapet får delegert myndighet til å gjennomføre salgene omhandlet i punkt 1
og 2. Rådmannen får delegert myndighet til å gjennomføre salget i punkt 3.»
Votering:
Punkt 1: Olav Olstad sitt forslag ble enstemmig tiltrådt.
Forslaget til Jon Arild Sagheim ble enstemmig tiltrådt.
Punkt 2: Forslaget til Jon Arild ble enstemmig tiltrådt
Punkt 3. Innstillingen ble enstemmig tiltrådt
Punkt 4: Forslaget til Jon Arild Sagheim ble enstemmig tiltrådt.
Punkt 5: Innstillingen ble enstemmig tiltrådt.
Innstilling:
1. Kommunestyret slutter seg til at bygningsmassen og tomtearealet i Engjom reguleres
til bolig- og idrettsformål, og legges ut for salg på det åpne marked slik som beskrevet
i saken, bortsett fra at det ikke innhentes takst, men selges til høystbydende.
Sak 45/18
Side 47 av 57
2. Kommunestyret slutter seg til at bygningsmassen og tomtearealet ved Myra barnehage
reguleres til boligformål og legges ut for salg på det åpne marked slik som beskrevet i
saken, bortsett fra at det ikke innhentes takst, men selges til høystbydende.
3. Kommunestyret slutter seg til at eiendommen Mælingsvegen 26 tilbys nåværende
leietager for takst. Hvis ikke leietager ønsker å kjøpe legges eiendommen ut til salgs
på det åpne marked.
4. Formannskapet får delegert myndighet til å gjennomføre salgene omhandlet i punkt 1
og 2. Rådmannen får delegert myndighet til å gjennomføre salget i punkt 3.
5. Salgsinntekt fratrukket utgifter til gjennomføring av salget avsettes til kommunens
kapitalfond.
Gausdal kommune 48
Side 48 av 57
Ark.: Arkivsaksnr.: 16/1388
SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO:
47/18 Planutvalget 08.06.2018
46/18 Kommunestyret 21.06.2018
Saksbehandler: Lars Kristian Hatterud
DETALJREGULERINGSPLAN FOR KJOSLIA 1 - 2 GANGS BEHANDLING.
Vedlegg:
1. Plankart, datert 05.02.2018
2. Planbestemmelser, datert 25.05.2018
3. Planbeskrivelse, datert 25.05.2018
4. ROS- analyse, datert 08.12.2017
5. Rapport overvannshåndtering, datert 08.12.2017
6. Saksframlegg 1 gangs behandling, dato 09.03.2018
SAMMENDRAG:
Det er ikke varslet innsigelse til planen fra fylkeskommune, eller statlige fagmyndigheter
hvis saksområde blir berørt.
Detaljreguleringsplan for Kjoslia 1 med tilhørende planbeskrivelse og
reguleringsbestemmelser anbefales godkjent.
SAKSOPPLYSNINGER:
Planforslaget
Forslag til «detaljregulering for Kjoslia 1» er mottatt fra Arkitekt MNAL Geir Østerheim på
vegne av 15 grunneiere. Planområdet ligger på sør Skei, øst for elva i nærhet til Skeikamoen
skiareana. Bakgrunn for saken og beskrivelse fremgår av saksframlegg til behandling før
høring og offentlig ettersyn, se vedlegg 6.
Hensikt med reguleringen / omreguleringen
Hensikten med reguleringen er å tilrettelegge for følgende: Legge til rette for tradisjonell
fritidsbebyggelse, med tilhørende infrastruktur, samt deler av ny hovedadkomst fra sør Skei til
Austlid.
Forhold til overordnete planer
Planforslaget er i tråd med overordnete planer. Området er i kommunedelplanen for
Veslesetra perioden 2016-2027, vedtatt 26.05.2016, avsatt til arealformålene framtidig
fritidsbebyggelse.
Førstegangs behandling
Planforslaget ble førstegangsbehandlet av Planutvalget den 09.03.2018 sak 21/18.
Planutvalget vedtok å fremme saken og sende den på høring og legge den ut til offentlig
ettersyn.
Sak 46/18
Side 49 av 57
Endringer etter førstegangsbehandling
Som ledd i kvalitetssikringen av planforslaget, og for å imøtekomme høringsuttalelser, er det
gjort mindre endringer.
De viktigste endringer etter førstegangsbehandling er:
- Arealregnskap er innarbeidet i planbeskrivelsen
- Rekkefølgekrav til gang- og sykkelveg er tatt i planbestemmelsen 7.1
- Krav til dimensjonering av kulverter under Veg 3 og Veg 4 er tatt inn i bestemmelsene
pkt. 2.07
- Krav til overvannshåndtering er tatt i planbestemmelsen 7.4
Høringsuttalelser:
Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden fra 15.03.2018 til 09.05.2018. I samme
periode ble forslaget sendt regionale myndigheter, berørte grunneiere, kommunens
tjenesteområder m.fl. til uttalelse. Det kom inn totalt 5 uttalelser. Hovedtrekkene i
merknadene er referert nedenfor.
Merknad Kommentar
Lillehammer region brannvesen, e-post av 06.04.2018, sak.dok.nr. 16/1388-18. Brannvesenet minner om behovet for adkomst og tilstrekkelig slokkevann. Når det gjelder slokkevann ber vi om at det monters hydranter.
Dette ivaretas gjennom prosjekteringen av VVA. Merknaden tas til etterretning.
Statens vegvesen, brev datert 26.04.2018 sak/dok.nr. 16/1388-19. Vi anbefalte ved varsel om oppstart at samlevegen prosjekteres allerede ved reguleringsplan. Det bekreftes at dette er gjort slik at vegen tilpasser seg terrenget og kan derfor bli bygget i samsvar med reguleringsplanen. Det er planlagt gang- og sykkelveg langs samlevegen, og myke trafikanter blir godt ivaretatt med denne. Det er 3 meter bredde mellom denne og kjørevegen. Ved adkomstvegen inn til hytteområdene kan det gjerne reguleres inn kryssing fra gang- og sykkelvegen over grøfta. Det er satt rekkefølgekrav til at det skal opprettes utbyggingsavtaler, og i planbeskrivelsen går det fram at bygging av gang- og sykkelvegen sikres gjennom slike avtaler. Vi ber om at bygging av gang- og sykkelveg også sikres gjennom
Rekkefølgekrav til etablering av gang- og sykkelveg langs samlevegen tas inn i reguleringsbestemmelsen. Merknaden tas til etterretning.
Sak 46/18
Side 50 av 57
rekkefølgebestemmelsene i planen.
Oppland fylkeskommune, brev datert 09.05.2018, sak.dok.nr. 16/1388-20. I planforslaget opprettholdes BYA 230 m² som maksimalt bruksareal, og tillatelse av ramloft. Vi mener terreng og landskap her tilsier en mer moderat utbygging med lavere bebyggelse og strengere krav til terrenginngrep enn det foreliggende bestemmelser gir selv om det er i henhold til overordnet plan. En god tilpassning mellom bebyggelse og terreng gir et bedre landskapsbilde og øker verdien av feltet. Bevaring av eksisterende vegetasjon er også svært viktig for å innordne hyttene i landskapet. Bestemmelsene bør derfor suppleres med en formulering som sikrer at mest mulig vegetasjon bevares. Regional planstrategi 2016-2020, Mulighetenes Oppland ei grønn har bærekraftig destinasjonsutvikling som et mål. Oppland fylkeskommune oppfordrer forslagstiller til å vurdere bærekraftige løsninger for oppvarming og for byggematerialer som for eksempel. Bruk av kortreiste materialer eller torvtak, trematerialer og stedegen stein i konstruksjoner. Hytteområder med høy standard, slik som dette fremstår som boligområde med utebelysning som står på også når ingen er på hytta, For å forhindre unødvendig energiforbruk og lysforurensing bør det gjennom bestemmelsene til planen stilles krav til bevegelsessensorer på all utebelysning. Barn og unge, planen opprettholder tilgangen til grønnstruktur og turveger som ved dagens situasjon. Gjerding, ved oppstart av planarbeidet kommenterte vi at det tillates 400m² inngjerding pr. tomt, der hyttas areal ikke medregnes. Vi savnet en begrunnelse for dette, da den avviker fra ordlyden i kommunedelplanen for Skei. Vi mener det bør ligge en konkret vurdering av gjerdebestemmelsene til grunn for hvert enkelt område, ut fra beitetrykk, estetikk, landskap og hensynet til friluftsliv og fri ferdsel i utmark. Vi kan ikke se at det er gjort vurdering av beitingens betydning og omfanget av gjerding i
Det er i bestemmelsene differensiert BYA på 230 og 110m² for ulike delområder i planen. Det er også satt krav til at bebyggelse på de bratteste tomtene (definert i bestemmelsene) skal bygges avtrappet i plan, evt. skal bygges i rektangulær og langstrakt form eller oppføres som underetasje. Vi mener at dette sammen med mønehøyde på 5 meter vil kunne gi en god tilpasning mellom bebyggelse og terreng , og dermed forsvare det høye bruksarealet. Krav til behandling av eksisterende vegetasjon er tatt inn i bestemmelsene pkt 3.02. Rådmannen er enig at det bør tilstrebes å benytte bærekraftige løsninger ved utbygging. Men ser bestemmelse om bevegelsessensorer på utebelysning som vanskelig å håndheve. Vi vil løfte dette opp i kommuneplanens arealdel, og vurdere om dette bør inn som retningslinje for all framtidige utbygging i hytteområder. Beite er vurdert og omtalt i planbeskrivelsene for kommunedelplanen for Veslesetra, vurderingene er innarbeidet i planbeskrivelsen for Kjoslia 1, side 10. I byggeskikkveiledere for fritidsbebyggelse vedtatt 28.01.2016, er gjerding et av punktene, her går det fram hvordan areal for gjerde regnes ut.
Sak 46/18
Side 51 av 57
planbeskrivelsen, det er heller ikke gjort nyanseringer i bestemmelsen (§3.07). Vi vil råde forslagsstiller om å gjøre dette. Kulturarv har ingen merknader til offentlig ettersyn av reguleringsplanen.
Planbestemmelsene setter krav til at områdene H16-H23 skal gjerdes inn samlet.
Norges vassdrags- og energidirektorat, e-post av 08.05.2018, sak/dok.nr. 16/1388-21. Det er laget en overvanns- og flomrapport, det virker noe underlig at man ikke har tatt inn de konkrete tiltakene fra fagrapporten i planen. Fagrapporten for overvann og flom som følger planen er utarbeidet for å ivareta planbestemmelsene for detaljreguleringen. Den konkluderer med følgende tiltak:
- Ivaretagelse av dagens naturlige bekkeløp og unngå inngrep i flomsonene langs bekkene.
- Forsterkning av naturlig avrenning fra myrområder der mye ligger ovenfor byggeområder. Fig 6 i rapport.
- Forsterket drenering av eksisterende skogsveg i overkant av vegen som vist med blå stiplede piler på fig 5 i rapporten.
- Bekken som er vist gjennom nedre del av planområdet (fig 5) er et flomløp som tidvis er i bruk. Det er mulig å stenge denne flomvegen med jordvoll el. Som vist med rød strek på fig. 5. Tiltaket vil frigjøre arealet til utbygging der bekken og hensynssonen er lagt inn.
- Det er også mulig å drenere det meste av området med torv/myr på nedre del av planområdet (fig 5). Det meste av myrområdet er grunn myr på fastmark og vil frigjøre arealet til utbygging. Et mindre område med våtmark og antatt noe dypere myr er vist med gul oval på kartet. Dette området bør bevares som myr.
NVEs merknad: Kan ikke se at disse tiltakene er lagt inn. Det er naturlig at dette tas inn som rekkefølgebestemmelse med henvisning til den faglige utredningen for hvordan gjennomføre dersom man ikke viser plassering i kartet. NVE mener dette må tas inn i planbestemmelsene.
Sak 46/18
Side 52 av 57
Tiltak overvannshåndtering tomter: - Anbefaler at overvann fra tette flater
ledes til veg- og parkeringsareal for fordrøyning og infiltrasjon. Det aktuelle området ligger i skrånende terreng med avrenning til bekker gjennom området og delvis direkte til skistadion. Her er det tilført store mengder stein og pukk, og det er risiko for flompåvirkning/flomskader nedstrøms reguleringsområdet.
NVEs merknad: Her må det, for å følge opp fagrapporten, legge inn rekkefølgebestemmelse om at grøfteareal skal fungere som overvannshåndtering fra tomter med krav til utforming, og at dette må på plass når vegen etableres. Kan gjerne henvise til rapporten. Flomberegning: Flomberegning viser at den største bekken ved skogsvegen vil ha vannføring på ca. 0,5 m3/s med gjentak 200 år med 20% klimapåslag. Som vist i tabell 3 må kulvert under vegen ha innvendig diameter på 500 mm for å kunne tilstrekkelig kapasitet for en 200- års flom. Vegene som krysser bekken lenger opp (se fig 8), bør ha kulverter med dimensjon 450 mm. NVEs anbefaling: I planbestemmelsen 2.07 bør man også vise til rapporten med faktiske dimensjoneringskrav når man har dette.
For å i møte komme merknadene fra NVE er kravene i overvannsrapportene innarbeidet som bestemmelser og rekkefølgebestemmelser i planbestemmelsene. Merknaden tas til etterretning.
Fylkesmannen i Oppland, brev datert 22.05.2018, sak/dok.nr. 16/1388-22. I Fylkesmannes uttalelse til oppstart er det vist til Fylkesmannens forventninger til kommunal planlegging i Oppland. I planbeskrivelsen er det opplyst at disse forventningene er tatt til etterretning. Fylkesmannen forutsetter da at forventningene følges opp, og at kommunen som ansvarlig planmyndighet også sjekker dette er fulgt opp. I planområdet er betydelig med dyrkbare arealer, og i Fylkesmannens forventninger pkt. 2.2.7 Jordvern jf og pkt. 3.2.2 Landbruk, står blant annet følgende: «Fylkesmannen forutsetter at det i planbeskrivelsen lages et arealregnskap som viser omdisponering av fulldyrka areal, overflate dyrka areal, innmarksbeite, skogsareal fordelt på høg, middels, og lav bonitet samt dyrkbart areal, alle fordelt på ulike arealformål.
Arealregnskapet er innarbeidet i planbeskrivelsen side 10.
Sak 46/18
Side 53 av 57
Fylkesmannen forutsetter at kommunen opplyser om omdisponering av dyrka og dyrkbart areal i sin KOSTRA-rapportering». Fylkesmannen kan verken se at forslagstiller eller kommunen har fult opp dette. Fylkesmannen forutsetter at det lages en arealoppgave som tas inn i planbeskrivelsen før planen godkjennes.
Merknaden tas til etterretning.
Innsigelser
Det er ikke varslet innsigelser til planen fra fylkeskommunen, nabokommuner eller statlige
fagmyndigheter hvis saksområde blir berørt. Kommunestyret kan dermed vedta
reguleringsplanen.
Lovhjemler
I henhold til Plan- og bygningslovens § 12-12, legges saken frem for kommunestyret til
vedtak.
VURDERING:
Innkomne merknader
Vurdering av de enkelte innkomne uttalelsene fremgår av kommentarene over.
Samlet vurdering:
Det foreligger merknader fra NVE tilknyttet flom- og overvann, merknadene går i hovedsak
på mangelfulle bestemmelser for å sikre sikkerhet til flom- og overvann. Rådmannen har tatt
merknaden til etterretning og planbestemmelsene er revidert på bakgrunn av merknadene.
Det er ikke varslet innsigelse til planen fra fylkeskommune, eller statlige fagmyndigheter hvis
saksområde blir berørt. Rådmannen vurderer at de endringer som er gjort i plankartet og i
bestemmelsene før vedtak av planen er såpass små at det ikke utløser noe nytt offentlig
ettersyn eller høring.
Med bakgrunn i redegjørelsen ovenfor anbefaler Rådmannen at planforslaget detaljregulering
for Kjoslia 1 vedtas.
Rådmannen foreslår at det gjøres følgende
innstilling:
Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12 godkjennes foreliggende
detaljreguleringsplan for Kjoslia 1.
Planutvalget behandlet saken, saksnr. 47/18 den 08.06.2018.
Behandling:
Stein Erik Skjelsvold (Ap), tok opp spørsmålet om sin habilitet som grunneier.
Sak 46/18
Side 54 av 57
Representanten fratrådte under diskusjon og avstemming over habilitetsspørsmålet, og
planutvalget behandlet spørsmålet med 6 medlemmer. Vurdering av habiliteten ble gjort, og
deretter votert over.
Votering over habilitet:
Planutvalget vedtok enstemmig at Stein Erik Skjelsvold er inhabil.
Planutvalget behandlet saken med 6 medlemmer.
Votering i saken:
Rådmannens forslag ble enstemmig tiltrådt.
Innstilling:
Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12 godkjennes foreliggende
detaljreguleringsplan for Kjoslia 1.
Gausdal kommune 55
Side 55 av 57
Ark.: L80 &01 Arkivsaksnr.: 18/403
SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO:
45/18 Formannskapet 12.06.2018
47/18 Kommunestyret 21.06.2018
Saksbehandler: Jon Sylte
UTBYGGINGSAVTALE KJOSLIA 1 - GODKJENNING
Vedlegg: Forslag til utbyggingsavtale Kjoslia 1
Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Forslag til reguleringsplan Kjoslia 1
SAMMENDRAG:
I tilknytning til reguleringsplanene Kjoslia 1, Kjoslia 2 og Kjoslia 3 er det
framforhandla utbyggingsavtaler for hver plan. Avtalene er mellom grunneierne og
kommunen. Utbyggingsavtalene har virkemidler for praktisk gjennomføring av viktige
rekkefølgebestemmelser, og avklarer finansiering for store tiltak. Ved prioritering av
tiltak er det tatt hensyn til planlagt rekkefølge for utbygginga, samt at en tidlig skal få
gjennomført store kostnadskrevende tiltak som er nødvendig for å komme videre med
planlagt utbygging. Det betyr at en del rekkefølgebestemmelser må vente på
gjennomføring til seinere utbyggingstrinn/reguleringsplaner innen delplanområdet.
Dette er første avtalene innen kommunedelplan for Veslesetra og danner dermed mal
for seinere avtaler. Utbyggingsavtalene for Kjoslia 2 og Kjoslia 3 ble godkjent av
kommunestyret 31.05.2018. Avtala for Kjoslia 1 har vært lagt ut til offentlig ettersyn i 30
dager. Det er ikke kommet noen merknader. Rådmannen tilrår at utbyggingsavtala for
Kjoslia 1 godkjennes.
SAKSOPPLYSNINGER:
Kommunestyret har vedtatt forutsetninger for bruk av utbyggingsavtaler, først generelle
forutsetninger i sak 03/08 den 31.01. 2008, og seinere spesielt for Skei-området i sak 50/10
den 17.06.2010. Reglene for utbyggingsavtaler framgår av plan- og bygningslovens kap. 17.
Her behandles utbyggingsavtala i tilknytning til reguleringsplan for Kjoslia 1.
Utbyggingsomfanget for planen er 56 tomter. Utbyggingsavtaler for Kjoslia 2 og Kjoslia 3 ble
godkjent av kommunestyret 31.05.2018.
Planene for Kjoslia er de første reguleringsplanene som er utarbeida etter at kommunedelplan
for Veslesetra ble vedtatt 26.05.2016. Kommunedelplanen inneholder mange
rekkefølgebestemmelser, som gir grunnlag for innholdet i utbyggingsavtalene. I
utbyggingsavtalene er det lista opp de tiltakene som har mest direkte tilhørighet til de
framlagte planene, og det er satt opp ei prioritering for hva som er prioritert innen den enkelte
plan for finansiering gjennom utbyggingsavtala. He er oversikt over prioriterte tiltak:
Sak 47/18
Side 56 av 57
1. Bru og veg ved skistadion
2. Omlegging av løype 3 langs høgspentlinje (Vinstra II) og i sørøst (S1), samt ny løype fra
skistadion til løype 3. Disse løypene skal være etablert før start på utbygging av neste område
sørøst for Kjoslia 1.
Ved neste byggetrinn inntil Kjoslia 1 er det enighet om å prioritere midler til skistadion.
VURDERING:
Hjemmelen for utbyggingsavtaler ligger i plan- og bygningslova. Alle vilkårene vi setter må
ha hjemmel i lova.
Dette er første utbyggingsavtalene innen kommunedelplan for Veslesetra, og vil da danne
malen for seinere avtaler i samme området. Den bygger i hovedsak på samme lesten som
tidligere avtaler, og spesielt avtala for Skei sør. Det er noe avvik fra prinsippene som ble
vedtatt i 2010. Nedre nivået for innbetaling til fond er fortsatt kr. 50.000 pr. tomt, men beløpet
skal ellers være 10 % av salgssum. Det er ikke satt noen øvre grense for innbetaling. Ved salg
av attraktive tomter og fortsatt prisstigning på tomter, kan innbetalinga derfor komme over
tidligere grense på kr. 100.000. Til gjengjeld er det godkjent at relativt store beløp kan gå til
bygging av veg og bru over Skeiselva. Dette er et nødvendig tiltak både for utbyggerne og for
skistadion, men vil medføre at andre rekkefølgetiltak blir gjennomført i seinere
utbyggingstrinn.
Utbyggingsavtalene for Kjoslia 1, 2 og 3 er like i innhold, bortsett fra pkt. 2.5.2 om
prioritering av tiltak for den enkelte plan.
Kjoslia 1 er avhengig av ny veg fra gamle renseanlegget på Skei med bru over Skeiselav.
Dette er omfattende investeringer, og derfor er dette første prioritet for bruk av
utbyggingsavtalemidler.
Utbyggingsavtalene er godkjent av den andre parten. Det foreligger også enighet om
partnerskapsavtale mellom utbygger og Skeikampen Pluss.
Rådmannen foreslår at det gjøres følgende
innstilling:
Vedlagt utbyggingsavtale i tilknytning til detaljreguleringsplan Kjoslia 1 godkjennes, jfr. plan-
og bygningslovens § 17-4.
Formannskapet behandlet saken, saksnr. 45/18 den 12.06.2018.
Behandling:
Enstemmig tiltrådt.
Innstilling:
Vedlagt utbyggingsavtale i tilknytning til detaljreguleringsplan Kjoslia 1 godkjennes, jfr. plan-
og bygningslovens § 17-4.
Sak 47/18
Side 57 av 57