Embed Size (px)
Citation preview
A-AVIS
2007 et gullår formikrofi nansSIDE 11 OG 37
Victor D. Norman:
Tilbake til fremtidenSIDE 2
Et vellykket arrangement er mer enn bestilling av fl y og hotel.
VI ORDNER ALT!
GRUPPE- OG KONFERANSEREISER
RING GRETHE tlf. 40 00 85 95
18. JANUAR 2008 NR. 3 – 21. ÅRGANG – LØSSALG KR 25
«Hun så veldig fl ink ut...Ansette henne?»
Ring UpSource på 55 70 70 25 for en profesjonell vurdering.
I T F I N A N S M A R K E D E N G I N E E R I N G
FOT
O: K
LA
US
WÆ
RP
EN
DEPARTEMENT SLÅR ALARM OM DOBBELT-ROLLER OG REGELBRUDDSIDE 38
Skal gjøre slutt på streikene i SAS
Ledelsen og 39 fagforeninger i SAS har blitt enige om 10 prinsipper som skal gjøre slutt på streikene som har preget selskapet. – Dette er et historisk øyeblikk, sier konsernsjef Mats Jansson. SIDE 16-18
LEDERVERKTØY: SLIK BLIR DU EN LEDER I STORFORM SIDE 26–28
FOTO: JESSICA GOW/SCANPIX
FOT
O:
FOT
O:
FOT
O:
FOT
O: :
FOT
O:
FOT
O:
FOT
O: :
FOT
O:
OT
OOOOFO
TO
OOT
OT
FOTT
OTT
OK
LA
US
K
LA
US
A
US
K
LA
US
KL
AU
SK
LA
US
KL
AU
SK
LA
US
KL
AU
SU
LA
UUL
AU
LA
UUK
LAA
KÆ
RP
ENNN
ÆR
PE
NÆ
RP
EN
ÆR
PE
NW
ÆR
PE
NÆ
RP
EN
ÆR
PE
NÆ
RP
EN
ÆR
PE
NR
PE
NR
PE
NÆ
RP
EN
RP
ENN
ÆR
PE
WÆ
RP
RPP
WÆ
RP
RW
ÆRR
ÆÆW
ÆÆÆÆÆW
ÆW
ÆÆÆÆÆÆWW
FOTO: JESSICA GOW/SCANPIX
Lisbeth Marie Normann, leder for Norsk Sykepleierforbund:
HVITKLEDD OG KREVENDEHVITKLEDD OG KREVENDESIDE 22
FOT
O: G
UIL
LE
RM
O G
RA
NJ
A/S
CA
NP
IX
FOT
O: S
TIA
N L
YS
BE
RG
SO
LU
M/S
CA
NP
IX
«Vi må stille helt nye spørsmål – og på alle plan.» SIDE 32
MER ENN JOBBEN
8
2 NR. 3 – FREDAG 18. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE
Gründer og tidligere jagerfl yger Bjørn Kjos har høstet mange lovord for å ha klart å bygge opp Norwegian som en utfordrer til SAS. Han har også fått applaus for å investere i nye fl y med mer miljøvennlig teknologi enn de gamle. I likhet med den britiske fl yselskap-sjefen Richard Branson, har imidlertid Kjos kastet sine øyne på fl ere bransjer. I november åpnet han «Bank Norwegian», og denne uken ble det klart at han også
starter opp innen telefoni med det nye mobilselskapet «Call Norwegian As». Noe av hensikten med nyvinningene er å skape økt kundelojalitet. Banken skal knyttes opp mot Norwegians kundeportefølje, og mobil-selskapet skal ifølge dagensit.no lenkes opp mot fl yselskapets fordelsprogram «Norwe-gian Reward». Vi venter nå spent på neste trekk. I tillegg til fl yselskap, fi nansselskaper og mobiltelefoni, driver Richard Bransons «Virgin» nemlig plateselskap, fl ere reiseselskaper, et selskap for ballongfl yvning og bokhandel. For å
nevne noe. Satser Kjos på bøker, kan han dra ekstra fordeler av å selge egen-forfattede krimbøker. Om Norwegian-sjefen har talenter i retning av sang, slik at han kan dra de samme fordelene av et eventuelt platesel-skap, er imidlertid uklart.
AM
FOTO: NORWEGIAN
Gründer og tidligere jagerfl yger Bjørn Kjos har høstet mange lovord for å ha klart
starter opp inmobilselskapav hensikten økt kundeloja
Like a virginLike a virginNår Norwegian-sjef Bjørn Kjos åpner mobilselskap, gjør han som Virgin-sjef Richard Branson: Kombinerer flyvning, finans og fornøyelser.
8 – UKEAVISEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEENNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNN NNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNN NNNNNNNNN NNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNN N NNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNN NNNNNNNNNNNNNNN NNNNNNNNNNNNN LELLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLELLLLLLLLLLLLLLLLLELLLLLELLLLLLLLEEELLLLLLEEELLLEEEEEDELSE
Kjos på ekstraegen-er. Omharv
Bjørn Bjørn KjosKjos
Økonomiprofessor på NHH og tidligere statsråd for Høyre, Victor D. Norman,
har gjennom noen uker gått inn for en total omlegging av skat-tesystemet her i landet. Først i forhold til at skattetrykket må øke. så med at skatten skal tas på forbruk – som i praksis skjer på alle områder her i landet, allerede – mens lønnsinntekter skal være skattefrie. Det er helt nye toner fra den tidligere administrasjonsmi-nisteren i regjeringene Bondevik II. Tankene kommer samtidig som Ap har begynt å tenke høyt om skatteøkning igjen, liksom deler av LO, nå eller etter stor-tingsvalget i 2009. Nullskatt har ikke engang Frp våget seg på. Bare Unge Høyre har vært i nærheten, med troen på fl at beskatning.
SærskatteordningerMen så er ikke Yale og MIT-utdannete Norman først og fremst politiker: «Den andre hovedkil-den til ineffektivitet er politiske prioriteringer som fører til at vi bruker ressursene på ting som samfunnsøkonomisk kaster lite av seg. Eksemplene er mange: sko-ler som ikke blir nedlagt selv om
elevgrunnlaget er borte, broer og veier og tunneler som bygges der hvor det knapt er folk, sløsingen med energi og arbeidskraft som følger av industrikraftregimet og landbruksstøtten, kapitalen som feilallokeres som følge av særskat-teordningen for rederinæringen», skriver han i et innlegg i Dagens Næringsliv.
Økonomi og politikkOg her har hans økonomisk fun-derte teori gått over i et annet samfunnsområde: politikken. Av han liberalistiske omorgani-seringsforslag fra tidlig 90-tall – det såkalte Normansutvalget som ville effektivisere bort en halv million offentlige ansatte – er det knapt noe igjen. Heller ikke hans ulike tiltak som statsråd få
år tilbake. Norman som politiker er det ikke så mye igjen av. Men Norman i sitt studerkammer i Bergen har latt tankene vandre fra Keynes – med troen på styr-king av offentlig økonomi ved lavkonjunkturer – til Galbraith – med reduserte investeringer i vareproduksjonen til fordel for offentlig sektor. Og enda lenger. Men i forhold til skatt er det poli-tikk som avgjør. Det gjorde det i 2001, om enn mer med Aps i fall enn Bondeviks i posisjon.
Tilbake til fremtidenDet gjorde det også i 2005, med den rød-grønne koalisjonen. Og skatt vil være en toppsak også i 2009. Men neppe økt skatt gjen-nom nullskatt på inntekt og full skatt på forbruk. Det vil ikke noe politisk parti her i landet våge å gå til valg på. Det er sikrere å fl ikke på det gamle systemet. Men så er vel også Normans skatteutspill basert på økonomisk tenkning fra hans studiedager: Rybczynski-teoremet fra 50-tallet, som i kort-
het, og i denne sammenheng, vil kunne si noe slikt som at skal det investeres i en sektor i samfunnet så må det reduseres i en annen. Victor Norman beskriver teoremet i lærebok fra 1993. Sikkert greit når innsatsfaktorer skal hentes inn og allokeres, men uegnet i partipolitikken. Og uansett dets debattpotensial.
AV BJØRN R. JENSEN
Victor Danielsen Norman (62)
Tankene bak en omlegging ■av beskatningen her i landet var ikke helt ny, likevel.
Navn i uken
Tilbake til fremtiden
FOT
O: H
AL
LG
EIR
VÅ
GE
NE
S/S
CA
NP
IX
FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK
Professor Tor W. Andreassen ved Handels-høyskolen BI har vunnet den prestisjetunge MSI/H. Paul Root Award 2007.
Prisen tildeles den forskningsartikkelen som i størst grad har bidratt til å påvirke markedsførings-faget i praksis.
Professor Tor W. Andreassen ved Handelshøysko-len BI vinner den høythengende forskningsprisen for en artikkel han publiserte i Journal of Marketing i juli 2007 sammen med forskerkollegene Timothy L. Keiningham, Lerzan Aksoy og Bruce Cooile.
Andreassen og hans forskerkolleger har i den prisvinnende artikkelen gjennomført en forsknings-studie av ledelsesverktøyet Net Promoter Score (NPS), som er mye brukt i store internasjonale selskaper.
Prestisjepris til BI-forsker
FOTO KNUT FALCH/SCANPIX
Magnus Reitan og Robin Kamarkfra SAS planla store inntekter for reiselivs-selskapet GoNow. Så langt har de bommet på målet som var 500-700 millioner kroner i omsetning i løpet av 2008, og overskudd fra 2009. Men selskapet har ikke kunder, bare problemer, skriver Aftenposten.
Med Reitans 2000 utsalgssteder som distributør og markedskanal, trodde SAS og Reitan at det ville bli lett å selge reiser. Reklame i butikkene skulle «pushe» konser-ter, sykkelturer i løypa til Tour de France og okseløp i Pamplona, på kundene som handlet mat. Men «utrullingen av skjermene er forsin-ket».
– Nå håper vi på at de kommer i tredje eller fjerde kvartal i år, sier administrerende direktør i GoNow Svein Askekjær.
Reitan-fi asko
Økonomiprofessor Victor D. Norman vil nå radikalt endre skattleggingen av befolkningen.
4 NR. 3 – FREDAG 18. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE
LEDERPLASSVed redaktør Magne Lerø[email protected]
Det er ikke noe nytt at noen har snakket sammen i Ap for å få sine folk inn i viktige maktposisjo-ner i samfunnet og i bedrifter med samfunns-
messig betydning. Ap-ledelsen har imidlertid ønsket å skape et inntrykk at det var i etterkrigstiden man holdt på slik. Å nei.
Knut Brundtland inviterte 16. mai Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og Telenors mann i styret, Stig Eide Sivertsen, til et møte. Stoltenberg og Støre ønsket
Jan Erik Larsen som ny sjef for A-pressen, og Larsen hadde oppgitt dem som referanser i søknaden sin.
Knut Brundtland, styreleder i A-pressen, forklarer til VG at han ønsket å ha et møte mellom de to eierne for å fi nne ut om det var grunnlag for å enes om en kandidat. Støre og Stoltenberg sier de bare møtte i egenskap av å være referanser. Det er LO som står som eier i A-pressen, ikke Ap. Hodejegeren som var enga-sjert og de ansattes representant i ansettelsesutvalget
Ansatte som mobbere?Er det de ansatte ved Henie-Onstad
kunstsenter som er problemet, eller er det kunstsenterets skjebne å bli hjem-
søkt av sjef etter sjef som ikke holder mål? Det er bråk på Høvikodden igjen.
Dagens Næringsliv kunne sist lørdag fortelle at arbeidsmiljøet preges av at de ansatte mistrives sterkt på jobb, og at de er misfornøyd med Karin Hellandsjøs lederstil.
Arbeidsmiljøet ble undersøkt i 2006 og fulgt opp med grundige dybdeintervjuer. – Det er dokumentert altfor lite fremgang, sier Halvor Stenstadvold, som tiltrådte som styreleder ved årsskiftet. Direktør Karin Hellandsjø sier de iverksetter tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet, at det er mye å ta fatt i og at det derfor vil ta tid. De ansatte skal være misfornøyd med at hennes leder-stil er for kontrollerende.
Når ens arbeidsplass blir omtalt som «særdeles utrivelig» i mediene, er det naturlig at ledelsen samler de ansatte for å kommentere situasjonen. Det gjorde Karin Hellandsjø mandag. Hun mante sine ansatte til å vise ro og lojalitet – og høstet ny storm. Ifølge DN ble Hellandsjø konfrontert med at hun mobber og bak-taler sine ansatte, noe hun ble bedt om å slutte med. De ansattes frustrasjon, frykt og irritasjon skal ha nådd nye høyder utover dagen, skriver DN.
Oppslaget er basert på anonyme kilder. Ingen ansatte vil stå fram offentlig, bare snakke med journalister underhånden.
Vi har ikke sett arbeidsmiljøundersø-kelsen og aldri møtt Karin Hellandsjø. Vi har derfor ingen forutsetninger for å uttale oss om hennes lederegenskaper. Men driver hun med mobbing, hun også? Før jul trakk Eli Arnstad seg som sjef for Enova etter at hun var blitt anklaget for å ha mobbet fl ere ansatte. De som påsto de var blitt mobbet, ville ikke stå fram. Arnstad kastet kortene. Hun orket ikke gå inn i en offentlig runde om sin egen personlighet med basis i anonyme påstander hun ikke kjente seg igjen i.
Karin Hellandsjø kan være en annen type. Men en institusjon kan ikke leve med påstander i avisen om at sjefen mob-ber og baktaler de ansatte. Hvis styret nå bestemmer seg for å undersøke om dette er tilfelle, og sender en psykolog eller psykiater inn for å granske, må Helland-sjø igjennom en slik prosess som Arnstad ikke ville inn i.
Det er Halvor Stenstadvold og styret
som nå har ballen. Enten må de gi Hel-landsjø full tillit, be de ansatte akseptere henne som leder, gjøre det klart at det skal jobbes videre med tiltak som kan bedre trivselen og be da ansatte skjerpe seg – eller de må be henne om å slutte. Ansatte kan ikke slenge ut mobbepåstan-der mot sin sjef uten at det kan dokumen-
teres. Det er mulig for-
holdene har kjørt seg såpass fast at Helland-sjø egentlig ønsker seg ut av det hele. I så fall får hun og styrelederen avklare det, jo før jo heller.
Det kan imidlertid tenkes at det er de ansatte som er proble-met. Det har vært mye
bråk rundt Henie-Onstad kunstsenter. Det har vært konfl ikter sjefer imellom og mellom sjefer og ansatte, og det har vært faglig uenighet både om det ene og andre. Det synes å være behov for at styret forteller hvor skapet skal stå, hva strategien skal være, hva de forventer av de ansatte og hva som er akseptabel og ikke-akseptabel atferd. Noen ganger må ledere og styre gi klar beskjed til ansatte om å innrette seg etter strategi, policy og
beslutninger – eller fi nne seg noe annet å gjøre.
Styre og ledelse må være samkjørte om man skal klare å rydde opp i den misnøyen som preger institusjonen. Det kan godt være det beste er om noen ansatte slutter.
De ansatte bør også kjøre sin egen interne bevisstgjøringsprosess. Ledelsen har selvsagt ansvar for å skape en arbeids-plass preget av trivsel. Det er imidlertid ikke slik at dette kan fremsettes som en bestilling. Trivsel krever konstruktiv med-virkning fra de ansatte. Og det handler også om å akseptere beslutninger som blitt truffet, selv om man er uenig i dem. Videre betyr det å leve både med svake og sterke sider til de som er ledere.
Ansatte bør vite at når en leder settes under offentlig press med påstander om mobbing og trakassering, så er dette ødeleggende både for arbeidsmiljøet og ledelsen.
Men hvis målet er å bli kvitt en sjef, er det intet som er mer effektivt enn å psyke ned sjefen med påstander om at det er noe galt med ens personlighet, måten man utøver lederskap på, at man driver med klanderverdig baksnakking og at man opptrer som en bølle som mobber og ødelegger for sine ansatte. Og får man en journalist til å skrive om det, er det særdeles virkningsfullt.
t
hssufah
tam
b k d
«Igjen blir en kvinnelig sjef anklaget for mobbing uten at hun forstår bak-grunnen for det.»
Igjen er det uro ved Henie-Onstadsenteret. Direktør Karin Hellandsjø sier at det er mye å ta tak i for å forbedre arbeidsmiljøet.
FOTO: ROLF M. AAGAARD/SCANPIX
Vennskap og makt i A-pressen
NR. 3 – FREDAG 18. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 5
Detaljert program finnes på www.bi.no/sf08
ENTREPRENEURSHIP ANDINNOVATION IN SILICON VALLEY;BEST PRACTICE AND EMERGINGTRENDSLEDERPROGRAM I SAN FRANCISCO 31. MARS - 03. APRIL 2008
• Få faglig oppdatering og inspirasjon til nytenkning og forretningsutvikling i et av verdens ledendeområder innen innovasjon.
BI invitererer for 8. gang til internasjonalt lederprogram i San Francisco i samarbeid med LesterCenter for Entrepreneurship and Innovation ved Haas School of Business, University of California,Berkeley.
Denne gangen lanserer vi 5 parallelle emneområder/tracks man kan velge mellom:
• Commercialization Strategies • Experience Economy (Opplevelsesøkonomi) */**• Service Innovation • Integrated Multi-Channel Retailing * • Green Business
Alle møter og foredrag oppsummeres på norsk. Pris: kr 25.000 pr person
Faglig ansvarlig: Førsteamanuensis Peder Inge Furseth - Tlf 464 10 612 - [email protected]: Prosjektleder Katrine Sveen - Tlf 464 10 199 - [email protected]
*Tracket varer én dag lengre og siste dag vil være i Las Vegas** Tracket har fagsamlinger i Oslo før og etter San Francisco og koster kr 30.000,-
Da Rederiforbundet ble kjent med at regjeringen ville kreve at de betalte 21 milliarder i gammel skattegjeld,
gikk landets redere kollektivt i sjokk. De hadde håpet, noen vil si regnet med, å slippe. Rederiforbundet er vant med å vinne fram, ikke lide smertelige tape i vik-tige saker. Noen i Rederiforbundet mener det bare er å svelge nederlaget, betale inn skatten og være glad for at de tross alt har fått 0,6 prosent skatt i fremtiden.
Andre ser ut til å ville gå rettens vei for slippe å betale inn skattemilliardene i ettertid. Jurister mener de «har en sak». Men juss er juss, politikk er politikk.
Å gå til rettssak mot staten, en retts-sak som vil vare i årevis, kan få politiske konsekvenser og svekke ens omdømme. Det vil tegne et bilde av rederne som en gruppe som vil lure seg unna det som fellesskapet, representert ved regjering og storting, har bestemt.
Marianne Lie har understreket at det er styrets strategi hun har iverksatt. Ingen
har sagt noe annet. Det hun nå får høre er at hennes apparat ikke har fanget opp det som var i ferd med å skje godt nok. Det er en lettvint kritikk. Rederiforbundet har da ikke sine plassert i de innerste sirkler i regjeringen. Det var Jens Stoltenberg, Åslaug Haga og Kristin Halvorsen som skar igjennom etter harde tautrekkinger innad i regjeringen. SV fi kk mar-kert seg ved å skremme vettet av de rike rederne, og Ap var fornøyd med å gi rederinæringen 0,6 prosent skatt – slik de har i EU. Rederne skrek og bar seg over at de måtte betale milliarder av gammel skattegjeld, istedenfor å juble over at de får en skattemessig særbehand-ling andre bransjer bare kan drømme om. De ville nok helst hatt i pose og sekk.
Det er noe rosenborgaktig over Rederi-forbundet. Rederne er vant med å vinne,
og vil ikke ha sjefer som taper. Når det oppstår dyp uenighet i interes-
seorganisasjoner, har den daglige lederen et problem. Hvis hun har vært drivkraf-ten, den som har lagt løpet, sitter hun og
organisasjonen med et problem når strategien ikke fører fram.
Marianne Lie har på en måte blitt værende i neder-laget. Hun er blitt stående som et symbol for tap og uro. Og naturlig nok dukker det opp kritikk mot hennes lederstil i en slik situasjon. Det skjer ofte i slike situa-sjoner. Da blir det gjerne
hvisket i krokene «Hva var det vi sa?».Det er alltid mange som melder seg på
når etterpåklokskapen trenger seg på. Styret konkluderte med at Rederifor-
bundet nå er tjent med at en annen enn Marianne Lie fronter organisasjonen utad. Sett fra én side virker dette blodig
urettferdig. Sannsynligvis ville ingen kunne drevet bedre lobbyvirksomhet for å forhindre det regjeringen bestemte seg for. Marianne Lie må tåle pepper for at hun ikke fi kk bastet og bundet Kristin Halvorsen til å la de slippe unna med å betale gammel skatt. Andre vil si hun fortjener blomster for å ha fått fi nansmi-nisteren til å akseptere 0,6 prosent.
Hun synes nok selv det er ufortjent å bli ofret på denne måten. Men det er nå en gang slik at de som sitter på toppen, ikke sitter trygt. De er betalt for det. Rederifor-bundets president Trygve Seglem vil ikke si stort. Han sier egentlig bare at «det er best slik for Rederiforbundet», og at det har sam-menheng med skattesaken. Han sier ikke at «alle bør forstå at det i den situasjonen vi har havnet i, har vi behov for en syndebukk». Det aner oss at det er slik Lie føler det.
Marianne Lie sier neppe noe. Hun er profesjonell, hun kan spillet. Hun får fem millioner for å pakke seg ut av kontoret raskt og si «ingen kommentar». Makta rår.
Marianne Lie ofres
var ikke invitert til møtet. På denne tiden hadde ikke Knut Brundtland møtt Larsen en gang. Det forteller med all tydelighet at Brundtland ser på seg selv som en håndlanger for Ap. Finnes det en styreleder i en stor bedrift som kan tenke seg å ansette en toppsjef fordi en eiergruppering forteller at de vil ha ham? Telenor var skeptisk til Larsen fra første stund. A-pressens ansatte ville ha Telenors Erik Nord. Men Brundtland kan hestehandle. Han ville gi Telenor to konserndi-rektører under Larsen, og en av dem kunne få bli styremedlem i TV 2. Makan til kokkelimonke. Er det virkelig slik man bedriver ledelse og
eierstyring i en av landets største medieselskap? Heldigvis maktet Stig Eide Sivertsen å holde hodet kaldt og stå fast på det som er styrets oppgave: Å fi nne den toppsjefen man mener selskapet, ikke en av eierne, er best tjent med.
Vi har sant å si ikke hørt om referanser som deltar på møter der de ansatte og hodejegeren ikke er med. Vi trodde ikke LO og Ap la opp til at saker skal avgjøres i hemmelige møter med hestehandel-agenda der de som styret har utpekt til å delta ikke er med.
Lære er en ting. Liv noe annet, tydeligvis når det gjelder å få sine folk plassert.
– Dette var ikke noe overtalelsesmøte, sier Støre til Aftenposten. Vi får nesten minne ham om at i kommunikasjonen er ikke det avgjørende hva avsenderen sier han sa, men det mottakeren oppfatter. Selvsagt oppfattet Stig Eide Sivertsen dette møtet som et forsøk på å overtale ham til å akseptere Larsen som ny toppsjef. Det forstår vi da alle som én. Vi er ikke født i går. Det er slik makten ter seg i ansettelsessaker.
Når Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre ikke synes de har foretatt seg noe kritikkverdig i denne saken, kommer de selvsagt til å gjøre det samme neste gang det byr seg en anledning.
FOTO: FRODE HANSEN/SCANPIX
l illi d
orprik
mlagsourdeledDesjo
h i k i k k
«Det er nå en gang slik at den som sitter på toppen, ikke sitter trygt.»
FOTO: FRODE HANSEN/SCANPIX
Om Jens Stoltenberg hadde fått Om Jens Stoltenberg hadde fått det som han ville, skulle alle gått det som han ville, skulle alle gått inn for Stoltenbergs tidligere inn for Stoltenbergs tidligere statssekretær Larsen som ny statssekretær Larsen som ny sjef for A-pressen.sjef for A-pressen.
6 NR. 3 – FREDAG 18. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE
SISTE UKE
Lærer av de yngreEn undersøkelse utført av britiske Department for
Work and Pensions Jobcentre Plus viser at 40 prosent av eldre arbeidstakere mener at yngre kolleger lærer dem ferdigheter de ikke hadde fra før.
Både eldre og yngre arbeidstakere setter pris på og lærer av de kvaliteter som den andre aldersgruppen tar med inn på arbeidsplassen, heter det i rapporten.
Blant funnene ellers er at 94 prosent av de yngre mener eldre kolleger bidrar med nyttig erfaring, og at 66 prosent av de yngre setter pris på seniorenes pålitelighet. Tar Orkla-fallet med ro
Stein Erik Hagen er ikke bekymret selv om Orkla-aksjen raser.
Orkla falt med hele 7,3 prosent på børsen tirsdag denne uken. Bare siden nyttår har aksjen falt med hele 23,8 prosent. For Stein Erik Hagen betyr det et papirtap på 6 milliarder kroner. Likevel er han ikke bekymret.
– Dette tar jeg med knusende ro. Orkla tjener ikke mindre penger i dag enn det vi gjorde før jul. Det er ikke noen endring der, sier Hagen til Aftenposten. Tvert imot mener han at de fallende aksjekursene byr på muligheter for Orkla.
Sitt stille– Mitt råd til alle som allerede er inne i aksjemar-
kedet eller i fond: Sitt stille. Slike plasseringer bør være langsiktige, sier investor og milliardær Jens Ulltveit-Moe.
Til de som ikke er på børsen i dag, har han et annet råd, skriver VG.
– Oslo Børs er for tiden proffenes marked. Hvis du har penger, ber jeg folk stoppe opp: For Guds skyld, ikke gå inn i aksjemarkedet nå, sier han.
– Ulltveit-Moe gir to meget gode råd. Har du beløp på bankkontoen din, så er det ikke tid for å bruke dem på aksjer, sier informasjonssjef Bjørn Erik Sættem i Store-brand til VG.
Vil børsnotere Asia-bedriftene
Konsernsjef Christian Rynning-Tønnessen i Norske Skog forsøker å få Asia-virksomhetene børsnotert for å stoppe investorene Stordalen, Stray Spetalen og Guseviks salgsplaner.
Frem til den ordinære generalforsamlingen i april kjemper de to motstanderne om den fremtidige makten i sel-skapet. Får Norske Skog børsnotert Asia-delen før generalforsamlingen, kan mye av Unionens taktikk med å selge seg ut i Asia, Australia og New Zealand for å slette gjeld, være umulig å gjennomføre, skriver E24.no.
Faktum er likevel at AS Norge stadig går så det suser. Norske selskaper leverer stadig positive resultater,
investeringene er rekordhøye, ledighe-ten er rekordlav og folk låner stadig mer penger til forbruk.
Det er frykten for at noe kan gå for-ferdelig galt som driver aksjekursene nedover.
ResesjonDet kommer stadig nye tegn på at den verdensledende amerikanske økonomien er i ferd med å gå inn i en periode med negativ vekst, også kalt resesjon.
Boligmarkedet i USA knaker i søm-mene, og har utløst en dominoeffekt blant banker og fi nansforetak som har tapt store summer på å spekulere i et marked som har steget kraftig de siste årene. Nå snur trenden, og de utlånskåte bankene får svi.
Den voldsomme veksten av kredittde-rivater og såkalte strukturerte produkter har de siste årene gjort at de internasjo-nale markedene henger mye mer sammen enn tidligere.
De globale storbankene er involvert i alle større transaksjoner – enten direkte eller indirekte.
Derfor får det som skjer i USA direkte
konsekvenser for hva som skjer i verdens-økonomien for øvrig.
Infl asjonTilgangen på penger blir mindre – kost-nadene ved å låne blir større. Dette med-fører igjen mindre forbruk og stigende priser (infl asjon).
Alle solemerker peker nå i retning av en resesjon i USA.
Fallende økonomisk vekst i USA vil påvirke økonomien i hele verden, ettersom USA er verdens største «forbruker».
En økonomisk nedtur i Amerika vil føre til økonomisk nedtur i resten av ver-den.
Det er dette investorene på Oslo Børs (og i resten av verden) de siste ukene har innsett, og de har følgelig solgt seg ut av aksjemarkedet.
Samtidig kommer det nye bekreftelser på at infl asjonen (prisene) er på vei opp i store deler av verden.
Dette kan tyde på at vi ikke bare er på vei mot resesjon, men også stagfl asjon, en betegnelse på et økonomisk dilemma som oppstår nå veksten i økonomien avtar samtidig som prisene stiger.
I en stagfl asjon er sentralbankenes mulighet til å påvirke økonomien, for
eksempel ved rentekutt, sterkt begrenset.Den amerikanske sentralbanken har i
løpet av de siste seks månedene kuttet sty-ringsrenten i USA tre ganger, men uroen i fi nans- og aksjemarkedet har bare tiltatt i styrke.
Bear marketEt sikkert tegn på økonomisk krise er det som på investorspråket kalles et «bear market». Det er betegnelsen på et marked preget av pessimisme og forventninger om ytterligere tap.
Eksempler på tidligere «bear mar-kets» er perioden mellom 1930 og 1932 (innledningen til den store depresjonen),
1967 til 1983, da verdensøkonomien sist opplevde stagfl asjon, og under oljekrisen på 70-tallet.
Et kursfall på mellom 15 og 20 pro-sent regnes av profesjonelle investorer for å være et sikkert tegn på at man er i ferd med å få et «bear market».
På Oslo Børs har hovedindeksen falt over 15 prosent siden nyttår. På verdens børser er verdier for til sammen 12 305 milliarder kroner blåst bort.
Det er ikke rart at investorene på børsen er skremt!
AV FRODE HAUKENES
FOT
O: L
ISE
ÅS
ER
UD
/SC
AN
PIX
FOT
O: C
OR
NE
LIU
S P
OP
PE
/SC
AN
PIX
FOT
O: T
ER
JE
BE
ND
IKS
BY
/SC
AN
PIX
Næringsliv
N Ø K K E LTA L L
Skremmende børs
Selv om AS Norge går så det suser, stuper børsen i rekordfart.
Saken: Aksjekursene stuper på verdens børser. I Oslo har hovedindeksen falt over 15 prosent siden nyttår.
Aktørene: Investorer, banker- og fi nansinstitusjoner, og verdens sentralbanker.
Perspektivene: Det går mot økonomiske nedgangstider. Spørsmålet er hvor stor nedturen blir. I verste fall kan det føre til galopperende priser, høyere ledighet, fl ere konkurser og en total nedsmelting i fi nanssektoren.
BI Kompetanseforum inviterer til Årskonferansen 2008
• 45 fremragende foredragsholdere fra inn- og utland• Kunnskapstorg med aktuelle utstillere • 33 aktuelle tema• 9 praktiske cases • 7 fordypningsseminarer
• Flere forskningsbaserte foredrag • Akademisk tyngde• Flotte fasiliteter • God mat og drikke• Rik mulighet til nettverking
ROBERT MORISONBSG Concours, USA
MANUELA RAMIN-OSMUNDSENstatsråd, barne- og
likestillings departementet
ANIL GUPTACapgemini Norge AS
BJØRN MAGNUS KOPPERUDTelenor ASA
PAUL MOXNESHandelshøyskolen BI
ANITA KROHN TRAASETHSimula Innovation AS
STEINAR HOPLANDHOPLAND & Co AS
KIRSTI KIERULFAccenture
ØYSTEIN FJELDSTADHandelshøyskolen BI
HENRIK SYSEPRIO
ESPEN ANDERSENHandelshøyskolen BI
FRANK MØLLEROPSAS Institute Norge AS
SIGNE AARHUSOleana AS
BJØRN-ERIK WILLOCH, tidl. konsernsjef
Consulting World Wide,Capgemini
PETER LORANGEIMD, Sveits
AQSA BUTTIntellisearch AS
ÅSMUND LUNDESenter for seniorpolitikk
(SSP)
KRISTIN CLEMETCivita
FOR PROGRAMBI Kompetanseforum, tlf. 46 41 08 88 eller [email protected] www.bi.no/arskonferansen
FOR PÅMELDINGBI Konferanse, tlf. 46 41 00 17 eller [email protected]
BROSJYREBESTILLINGSend en e-post til: [email protected]
Fortsatt noen få utstillerplasser ledig:Kontakt Kjetil Hovda, tlf. 33 33 04 68,mobil 91 59 56 30 eller e-post: [email protected]
HANDELSHØYSKOLEN BI I OSLO, TIRSDAG 4. OG ONSDAG 5. MARS 2008
ÅRETS VIKTIGSTE MØTEPLASS INNEN HR,LEDELSE OG KOMPETANSEUTVIKLING
AKTUELLE TEMA FRA KONFERANSEN• Ønske det, ville det, men gjøre det? Utfordringer for nasjonal kunnskapsproduksjon• Hvordan kan HR bidra til styrket konkurransekraft• Et positivt menneskesyn og samfunnsansvar skaper meningsfulle arbeidsplasser• Hvordan dele kunnskap og arbeidsoppgaver på tvers av landegrenser• Ledelse og rekruttering i en tid med knappe ressurser• Hvordan tiltrekke seg og beholde dagens kunnskapsmedarbeidere • Samfunnsansvar lønner seg • HRs fremtidige rolle
NOEN AV FOREDRAGSHOLDERNE
8 NR. 3 – FREDAG 18. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE
endret slik at også kommuner kan sette revi-sjonsarbeidet ut på anbud. Offentlig sektor er nå blitt et stort og voksende marked for de private revisjonsselskapene.
– Vi har satset tungt på kommunesek-toren, og tror dette markedet kommer til å vokse betydelig i årene som kommer, sier administrerende direktør Kjetil Rivelsrud i BDO Noraudit.
Daglig leder i Norges Kommunerevisor-forbund synes det er positivt med konkur-ranse fra det private. Han mener både kom-munerevisjoner og private har blitt bedre på revisjon i offentlig sektor.
Støtter kommuneneKS-direktør Olav Ulleren gir sin fulle
støtte til kraftkommunene som investerte i amerikanske obligasjoner etter råd fra Terra.
– Kommunene har blitt lurt opp i stry, og har minst en høne å plukke med Terra. Alt tyder derfor på at de bør gå videre på det sporet de har fulgt til nå, og som innebærer at selskapet må ta en stor del av ansvaret for den situasjonen som har oppstått, sier Ulleren til Kommunal Rapport.
Bøndene tok altMesteparten av de 2,3 milliarder kro-
ner staten ga som såkalte bygdeutviklings-midler mellom 2001 og 2006 gikk rett til det tradisjonelle landbruket – og ikke til lokale gründerprosjekter.
Det viser en rapport Riksrevisjonen har
laget. De er kritiske til at verdiskapingspro-grammets bygdeutviklingsmidler – BU-mid-ler i – stadig stigende grad går til tradisjonelt landbruk, mens det er de nye næringene i distriktene, som gårdsturisme og gårdsmat, som gir størst effekt på bosetting, sysselset-ting og inntjening, skriver Nationen.
150107
SISTE UKESV-ere ut mot Stoltenberg
SV-leder Kristin Halvorsen adva-rer mot å bruke attentatet i Kabul som et argument for fortsatt norsk engasjement i Afghanistan.
Dermed sier hun seg uenig sin egen regjeringssjef. Dagen etter attentatet der den norske journalisten Carsten Thomassen ble drept, uttalte statsminister Jens Stolten-berg (Ap) at hendelsen «forsterker regjerin-gens budskap om at Norge må bidra til fred og statbilitet i Afghanistan. Angrepet styrker begrunnelsen for at vi er der.» SV-lederen vil ikke kommentere uttalelsen direkte, men går langt i å motsi statsministerens reson-nement.
– Denne tragedien er ikke noe argument verken på den ene eller andre siden i debat-ten om militær eller sivil innsats, sier Halv-orsen til Dagsavisen.
Feilinformerte familien
Utenriksdepartementet fortalte familien og pressen at journalist Carsten Thomassen bare var lettere skadet. Nå ber Jonas Gahr Støre familien om unnskyldning.
– Det er fremkommet at det ble formidlet til Carsten Thomassens pårørende et bilde som var mer positivt enn det viste seg å være. Det vil jeg beklage. Det er beklagelig at de hardt prøvete pårørende skulle få den ekstra belastningen, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre på en pressekonferanse i går.
Ville ha venn i sjefsstolen
Det var ikke Even Nordstrøm som skulle erstattet Alf Hildrum som A-pressens konsernsjef, men Jan Erik Larsen – partifelle og felles venn av både Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre.
Om Stoltenberg og Støre hadde fått det som de ville, skulle styreformann i A-pres-sen, advokat Knut Brundtland, og resten av styret gått inn for Stoltenbergs tidligere statssekretær Larsen, skriver tidligere TV 2-sjef Kåre Valebrokk i Aftenposten søndag.
Private revisorer inn i kommunene
Nærmere 30 kommuner har de siste årene dumpet kommunerevisjonen og tildelt private revisjonsselskaper oppdraget med å revidere regnskapene, skriver Aften-posten. Det var i 2004 at kommuneloven ble
Sover i timenSamfunn
Denne uken meldte ni av ti kommuner her i landet at de vil kutte i skolebud-sjettene for i år, på grunn av høyere
renter, større pensjonsutgifter, fl ere eldre og fl ere unge i skolepliktig alder, samt fall i frie inntekter. Av sistnevnte har kommunene fått 21 milliarder de siste årene. Men det har ikke holdt.
– Situasjonen totalt er mye strammere enn i fjor. Fra 2005 og 2006 skjedde et løft i det økonomiske fundamentet for kommu-nene. Det er bra. Men nå står kommunene overfor en situasjon der de må ta usedvanlig vanskelige prioriteringer mellom skole og eldreomsorg, sier adm.dir. i KS, Olav Ulle-ren til Nationen.
Soria MoriaKommunene og fylkeskommunene driver grunnskolen og den videregående skolen her i landet. Kommunene fi kk overført arbeids-giveransvaret for lærerne i grunnskolen da Kristin Clemet (H) var kunnskapsminister. Det likte lærerne dårlig da, og liker det heller ikke den dag i dag. Leder i Utdanningsfor-bundet, Helga Hjetland, sender derfor fort-satt regningene for skolen til regjeringen.
– Dette må bli et kjempeproblem for regjeringen. Det norske folk og den norske lærerstand forventer at løftene som er gitt om skolen på Soria Moria skal følges opp, sier hun
til Nationen, og poengterer at de frie midlene til kommunene ikke har gått til skolen.
PengemangelAkkurat det poenget tar ikke kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp), men hevder at hun er urolig for kutt i skolesektoren, og sier hun «kjenner både uro for ressurssituasjonen og på et engasjement for å få på plass mer midler» i forhold til kommunenes påståtte pengemangel. Sam-tidig kan hun allerede nå lekke en godbit fra statsbudsjettet for valgåret 2009: – Vi kom-mer til å øke de frie midlene til kommunene i budsjettet for 2009, sier hun. 2008 blir dermed et slags hvileskjær for kommunene, liksom 2007 var det for forskningen. Men når det er dags for stortingsvalg, kommer det friske milliarder.
Bryter lovenSamtidig med at det blir varslet at fi re av ti elever i grunnskolen får et dårligere tilbud i år enn i fjor, har fylkesmennene sett på hvor-dan kommunene skjøtter sine skoleplikter i forhold til loven. Fylkesmennene fører tilsyn med kommunene på dette området også, og rapporter til Utdanningsdirektoratet denne uken at for årene 2006 og 2007 kan de avsløre en betydelig svikt i kommunenes og fylkeskommunenes evne til å drive skole.
Rapportene avdekker at bare en av ti kom-muner fi kk passere med tilfredsstillende resultat i forhold til lovens krav om tilpasset opplæring og spesialundervisning.
– Vi oppfatter dette som alvorlig, fordi tilsynet avdekker at det er store muligheter for at elever ikke får oppfylt helt sentrale rettigheter. Kommunene og fylkeskom-munene har mye å gå på når det gjelder kvalitetsarbeid, sier områdedirektør Erik Bolstad Pettersen i Utdanningsdirektoratet til Dagens Næringsliv.
Pisa og PirlsVidere kunne fylkesmennene rapportere at bare tre av ti kommuner besto kravet om et forsvarlig system for å sikre at opplærings-loven oppfylles. Med stormen rundt nor-ske 15-åringers dårlige resultater – og gjen-tatte tilbakegang – i lesning og skrivning i OECDs Pirls og Pisa-rapporter i fjor høst i friskt minne, kunne ikke utdanningsmi-nister Bård Vegar Solhjell (SV) si annet til Dagens Næringsliv enn at «dette er et veldig alvorlig tema vi ikke omtaler så mye, men som har stor betydning i skolepolitikken». At Senterpartiets 21 milliarder til kommunesek-toren ifølge Kleppa har gitt 10 000 årsverk i omsorgssektoren og at 250 000 barn har fått barnehageplass, hjelper ikke ham stort. Der står norsk skole i begynnelsen av 2008.
Sover i timenDen fi nske skolen slår oss på alle områder – med elever som henger ytterklær ute, tar av seg luer og legger mobilene vekk i timen, i motsetning til i Norge, bli vi fortalt i avi-sene – mens hver nye krone som presses inn i den norske skolesektoren knapt har noen effekt. Samtidig som næringslivet har et enormt behov for høyt utdannet arbeids-kraft, går store deler av elevmassen i den videregående skolen ut før avlagt eksamen – og stadig fl ere av dem ender på trygd. Om det er strid om kvaliteten på norsk skole ut fra alle slags målinger, så fi nnes det en i
Saken: Ikke før har Pisa og Pirls blåst over norsk skole, så begynner kommunene å klage på pengemangel mens Utdanningsdirektoratet slakter deres skoledrift.
Aktørene: Fra skolen er det Utdanningsforbundet og arbeidsgiver KS, samt Utdanningsdirektoratet, Utdanningsministeren, Kommunaldepartementet og NHO.
Perspektivene: Staten er søkkrik. Kommunene får milliarder. Skolen får bunnoteringer. Og ingen klokker ringer – hverken varselsklokker eller vekkerklokker.
FOT
O: L
AR
S H
AR
AL
D J
. KR
IST
IAN
SE
N/S
CA
NP
IX
NR. 3 – FREDAG 18. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 9
Denne gangen mener politikerne det! De er i ferd med å legge føringer som vil gjøre både næringslivet og
forbrukerne litt mer klimavennlige.Ukens klimaforlik i Stortinget inne-
holder en skjerping av målsettingene for reduksjon av klimagassutslippene her hjemme, men målene er fortsatt formulert på en slik måte at det er lett for politikerne å lure seg unna. Da regjerings-partiene brukte disse formuleringene før som-merferien i fjor, var det en god del som trodde at Regjeringen formulerte seg så vagt fordi den ikke hadde vilje til å gjøre upopulære ting. Nå blir de samme formulerin-gene tolket mye mer positivt. Det er stort sett bare Siv Jensen og Fremskrittspartiet som nå ikke tror at regjerings-partiene og KrF/Venstre/Høyre mener alvor med målsettingen om å redu-sere de norske klimag-assutslippene med minimum 15 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020.
Årsaken til at man kan tvile på måle-setningene, er at de ikke er formulert som mål, men som realistiske antakelser for hva det er mulig å få til. Årsakene til at så mange tror på politikerne nå, mens de ikke gjorde det for åtte måneder siden, er mange. For det første er det klimapoli-tiske bakteppet annerledes nå enn for et snaut år siden. Vi har fått nye meldinger om issmelting, været fortsetter å bekrefte klimaforskernes antakelser og velgerne antas å ha en helt annen forståelse for en offensiv klimapolitikk nå enn før.
Den andre grunnen til at politikerne denne gangen er troverdig, er at de har forhandlet både lenge og ganske grundig om en felles plattform for klimapolitik-ken. De aller tøffeste dragkampene var nettopp om målsettingene, eller om det som i dokumentene er anslått som realistiske anslag for hva som er mulig å få til. Dersom Jens Stoltenberg hadde vært innstilt på å snakke seg rundt dette målet, ville han ikke ha jobbet så hardt for å hindre at det ble økt fra 13 til 15 milli-oner tonn. Det har i diskusjonen mellom regjeringspartiene og den blå-gul-grønne opposisjonen i Stortinget blitt brukt mye tid på å diskutere hvilke konsekvenser det kan få i den praktiske politikken at man tallfester de fremtidige kuttene man regner med å kunne få til.
Dette er til forskjell fra de andre gan-gene politikerne har gitt klimapolitiske løfter. Spesielt på slutten av 1980-tallet var det et åpent kappløp mellom partiene om å love størst mulig kutt i CO2-utslipp. Det var umiddelbart klart at partiene i det kappløpet tenkte mer kort enn langt. De var opptatt av å fremstå som mest mulig miljøvennlig i det forestående valget, og så tenkte de praktisk talt ikke på oppføl-gingene.
Klimaforliket i Stortinget innebærer også at Høyre og Arbeiderpartiet er blitt skilt fra Fremskrittspartiet og bundet opp til SV og mellompartier som tradisjonelt
er blitt sett på som de mest offensive forkjemperne for klimatiltak. Selv om det nok både i Høyre og Arbeiderpartiet er krefter som frykter at man nå blir nødt til å fremme lite velgervennlige forslag både overfor bilistene og næringslivet, så har ledelsen i de to partiene tydeligvis bestemt seg for den politiske linjen. De vil ikke gjenreise den lilla koalisjonen (Frp, Høyre og Arbeiderpartiet) som ganske ofte fant
sammen både i struktur- og miljøsaker på Stortinget på 1990-tallet.
Hva dette betyr i praksis, er det ikke så lett å si noe om. Selv om Regjeringens klimamelding fra før som-meren nå er blitt supplert med en god del konkrete tiltak, er det fortsatt ikke mulig å peke på virkelig store endringer som en følge av ukens klimaforlik. Det blir dyrere bensin, bil-avgiftene skal fortsatt leg-ges om, og det skal forskes og tilrettelegges mer på de aller fl este områder. Vi vet
fortsatt ikke hvordan støtteordningene for utvikling av fornybar energi kommer til å bli. Riktignok vet vi at Norge og Sverige forhandler om en grønn sertifi katord-ning, og at det kommer et alternativ som er minst like bra, dersom forhandlingene mellom Norge og Sverige skulle bryte sammen. Men det er verdt å huske at Jens Stoltenberg og daværende energiminis-ter Enoksen sa nøyaktig det samme da forhandlingene brøt sammen den første gangen. De kom med tiltak for utvikling av fornybar energi som de mente var like gode som det et sertifi katmarked ville ha gitt. Næringen var uenig, og det er formodentlig også de politikerne som står bak klimaforliket.
Konklusjonen blir derfor at forliket mellom regje-ringspartiene og opposisjo-nen minus Fremskritts-partiet utgjør en plattform som sikrer at klimapo-litikken i fremti-den blir rimelig ambisiøs uav-hengig av hvem som kommer i Regjeringen (forutsetningen er at Frp ikke får godt over 30 prosent oppslut-ning i neste valg). Samtidig kommer klimaforliket bare til å være en platt-form, og det kom-mer fortsatt til å stå mange slag både om tempo og om virkemidler.
Klimatiltak på alvorPOLITISK ANALYSE
sam19
eromklmmtimstføDavgeogal
«Politikerne er i ferd med å legge føringer som vil gjøre både næringslivet og forbrukerne litt mer klimavennlige.»
Av Aslak Bondeaslakbonde@
politiskanalyse.no
FOT
O: C
OR
NE
LIU
S P
OP
PE
/SC
AN
PIX
Aslak Bonde er frittstående analytiker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år.
Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef.Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no
ergi som degode somtmarkedæringendet erogså dem står bak
en bliret
ompo-ti-g
m
n
0ut-lg). meeeeeer rr
bareatt-
om-å
go ogr.
Bonde er frittstående analytiker
Økt sikkerhet i lufttrafi kken
Europa-Parlamentet og represen-tanter fra Rådet for den Europeiske union åpner for at bevæpnete vakter – såkalte Sky Marshals – også skal bli lovlig å ha om bord i europeiske fl y.
Kompromisset partene nå har kommet fram til omfatter hvilke regler som skal gjelde for slike vakter om bord på fl y, samt kostnadsfordelingen av sikkerhetsreglene mellom landet, fl yselskapet og fl yplassene eller passasjerene.
Leder av transportkomiteen og ansvarlig for fl ysikkerheten, Paolo Costa, sier det ikke er tvil om at der viktig at nye sikkerhetstiltak nå blir satt i verk raskt og effektivt.
– Må satse på elitenProfessor Rune Slagstad mener
Norge må satse på ett eliteuniversitet.I fremtiden vil vi ha et tjuetall univer-
siteter, og da er det viktig å ha ett som er av topp kvalitet, mener professor ved
Høgskolen i Oslo Rune Slagstad. – Om vi ikke tar en beslutning for hva vi
som nasjon vil satse på, vil vi få en ustyrt utvikling. Det er ikke sikkert det er i nasjo-nens interesse, sier Slagstad.
hvert fall en bunnlinje for problemene i norsk skole: trygdeordningene.
– Vi har skapt verdens beste land å sove i, sa NHO-president Erling Øverland på NHOs Årskonferanse i forrige uke. Men
fortsatt ringer ingen klokker – hverken var-selsklokker eller vekkerklokker.
AV BJØRN R. JENSEN
Ingen vekkerklokker har begynt Ingen vekkerklokker har begynt å ringe i norsk skole selv om å ringe i norsk skole selv om NHO-president Erling Øverland NHO-president Erling Øverland mener vi har skapt verdens mener vi har skapt verdens beste land å sove i.beste land å sove i.
10 NR. 3 – FREDAG 18. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE
nærmere 8 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det tilsvarer 11 millioner tur-retur reiser Oslo- Paris, sier Anders Arvesen, sivilingeniørstudent i Energi og miljø ved NTNU, med spesialisering innen industriell økologi til Aftenposten.
Utslippene i forbindelse med nordmenns
fl yreiser ble fordoblet i perioden fra 1992 til 2005, viser studien. Det konkluderes også med at nordmenns fl yreiser står for 1250 kg CO2-ekvivalenter per person hvert år, noe som er betydelig høyere tall enn norske myndigheter opererer med.
Ulike signaler om oljeleting i nord
Åslaug Haga er uenig med Erik Sol-heim som ber StatoilHydro-sjef Helge Lund ligge lavt i debatten om oljeåpning i nord.
– Jeg ser at noen mener vi ikke skal ha rett til å påpeke hvilke muligheter vi har i nord. Jeg mener at vi i et demokratisk samfunn har rett til å si det, og en industriell plikt til å si det, for det er vi som vet det. Før beslutningen er tatt, kan ikke noen aktører få munnkurv for det om de er store, sier Lund til Dagens Næringsliv.
Det var mandag at miljøvernminister Erik Solheim uttalte at det ikke var naturlig for det hovedsakelig statseide selskapet å forsøke å påvirke regjeringen i spørsmålet om områdene utenfor Lofoten og Vesterålen skal åpnes for oljeleting. Men det er ikke bare Lund som har reagert på uttalelsene. Solheim får heller ikke støtte fra olje- og energiminister Åslaug Haga som mener StatoilHydro må få tilkjennegi hva de mener er bedriftsøkonomisk riktig.
SISTE UKE
Klimaenighet på tinget
Dersom alt går etter planen, kan et nytt klimaforlik bli klart i dag. Partiene på Stortinget har sittet i intense forhandlinger siden starten på helgen. Sent i går kveld tydet alt på at regjeringen og opposisjonen vil klare å komme til enighet.
Kilder i SV og Senterpartiet sier til Dagsa-visen at de er positivt overrasket over hvor langt Arbeiderpartiet har vært villig til å strekke seg i de vanskelige forhandlingene. I alt skal nær to tredjedeler av opposisjonens krav ha blitt innfridd. Ifølge Dagsavisen skal regjeringen ha gått med på å forplikte seg til å binde opp fl ere hundre millioner kroner på neste års budsjett, noe som er nye takter fra de rødgrønnes side.
Etikkreglene følges ikke opp
Statens Pensjonsfond har fremdeles verstingselskaper i sin portefølje.
For ett år siden hadde oljefondet inves-tert i 22 selskaper som KLP har stemplet som uetiske. Siden den gang har staten bare trukket seg ut av ett av dem, skriver Klasse-kampen. Ett eksempel er internettgiganten Yahoo! som ble kastet ut av KLP etter at selskapet medvirket til at en kinesisk journa-list ble fengslet. Yahoo! inngår fremdeles i Pensjonsfondets portefølje.
Taper på ren samvittighet
Etter at de etiske retningslinjene ble innført i 2004 har Statens Pensjonsfond utland solgt eierandeler for om lag 8,2 mil-liarder kroner i 25 ulike selskaper. Siden da har mange av disse selskapene økt kraftig i verdi.
Ifølge Finansavisens beregninger har de uetiske fondene i snitt gått opp med 133 prosent i perioden 1. januar 2005 til 3. kvartal 2007. I samme periode har verdiene av aksjene i Statens Pensjonsfond økt med 57 prosent i snitt. Med disse forutsetningene ville de 8,2 milliardene ha økt til 19,1 milliar-der kroner dersom de hadde blitt stående. Dermed har etikkreglene kostet skattebeta-lerne 6,2 milliarder kroner.
Fly forurenser mer enn vi tror
En ny NTNU-rapport konkluderer med at klimagassutslippene fra fl yreiser tro-lig er mye høyere enn antatt.
– Hvis den kraftige veksten i fl ytrafi kken fortsetter, vil klimagassutslippene øke med
Glade lakserEtikk, miljø & samfunns
Et LO-utvalg med Fellesforbundets Rolf Jørn Karlsen som leder og med repre-sentanter fra Norsk Nærings- og Nytel-
sesmiddelarbeiderforbund (NNN), Fagfor-bundet, Sjømannsforbundet, Nærings politisk avdeling og Internasjonal avdeling – den avdelingen Ingunn Yssen en gang ledet – besøkte et sommerlig Chile rett før jul i fjor. Hensikten med turen var å besøke norske oppdrettsbedrifter i Region 10, hvor John Fredriksens-kontrollerte Marine Harvest og det norske, halvstatlige Cermaq – gjen-nom datterselskapet Mainstream – driver omfattende produksjon av laks for eksport til spesielt Nord-Amerika og Japan.
To børsnoterteMarine Harvest ASA driver sine anlegg rundt Chiles «laksehovedstad» Puerto Montt, med om lag 180 000 innbyggere. Selskapet har norsk ledelse og utenlandske eiere – Fredriksen selv er Kypriot – med hans engelske selskap Geveran Trading Co Ltd. som største enkelteier med noe under 30 prosent. Statens pensjonsfond Innland eier et par–tre prosent, og selskapet er notert på Oslo Børs. Så norsk kan man si det et. Mainstream er børsnoterte Cermag ASAs oppdrettsselskap, hvor den staten eier om lag 44 prosent. Mainstream Chile S.A.
har også sine anlegg lokalisert ved Puerto Montt.
Er lønnsledendeDet var hit LO kom i månedsskiftet novem-ber–desember i fjor, med en forventning om at selskapene hadde «anstendige arbeidsvil-kår for arbeidstakere og tillitsvalgte», som det heter i deres rapport. Og det var også hva de fant: «Begge de to norske selskapene hadde bedre forhold for de ansatte enn resten av lak-senæringen i Chile». Det betød bedre lønn, et viktig punkt i forhold til at gjennomsnittsløn-nen i Chile, som i andre utviklingsland, ikke er høy. At den er over to ganger minstelønna er verd å merke seg. Arbeidsvilkårene er også bedre enn i bransjen ellers i Chile – til dels så bra at det presser opp lønnsnivået i sektoren, heter det.
Makro og mikroAt det legges til rette for fagforeningsar-beid er ingen selvsagt ting i et u-land, eller i Sør-Amerika for den sakenS skyld. På et makronivå med gjennomsnittsberegninger og både lovfestede og andre rettigheter som blir ivaretatt og utviklet, utmerker selska-pene seg som de beste. Der rapporten fi nner rom for forbedringer, er hovedsakelig på et mikronivå med detaljer fra produksjonslin-
jer, ledelsesforhold, kjønnsulike muligheter og annet som trolig sier mer om de sosiale og kulturelle forholdene i Chile generelt, enn i selskapene spesielt.
Konfl iktlinjeneOrganisasjonsgraden er lav etter norsk stan-dard: 13 prosent i Chile mot rundt 50 pro-sent i Norge. Det er et utall fagforeninger på hver arbeidsplass, som igjen avspeiler ulik politisk tilhørighet. Konfl iktlinjen mellom arbeid og kapital har til dels vært ekstrem i Chile – med et borgerlig demokrati bygget på en jordeiende klasse fra midten av 1800-tal-let – i motsetning til det langt mer egalitære Norge. Som et eksempel er det oppgitt i rap-porten at det regjerende sosialistpartiet er splittet i intet mindre enn syv fraksjoner. Mange av synspunktene omkring den ansattes situasjon og samfunnsforhold – og det potensialet for forbedringer som er identifi sert – bør også kunne leses i en slik nasjonal, politisk kontekst.
Administrerende direktør Geir Isaksen Administrerende direktør Geir Isaksen kan notere at Cermaq ASAs Main-kan notere at Cermaq ASAs Main-stream, sammen med Marine Harvest, stream, sammen med Marine Harvest, kom godt fra LOs gransking av deres kom godt fra LOs gransking av deres chilenske selskaper.chilenske selskaper.
Saken: Representanter fra LOs fi skeriutvalg besøkte før jul i fjor norske oppdrettsselskaper i Chile for å vurdere lønnsforhold, organisasjonsforhold og ymse annet.
Aktørene: Representantene for LO og for oppdrettsselskapene Marine Harvest og Mainstream, samt lokale og regionale politikere og fagforeningsfolk.
Perspektivene: Så vanskelig det enn er å få det fram, så er rapporten et bevis på at norske bedrifter driver mer etisk og samfunnsansvarlig enn de fl este ute i verden.
Klimagassutslippene fra fl yreiser er Klimagassutslippene fra fl yreiser er trolig mye høyere enn antatt.trolig mye høyere enn antatt.
FOT
O: H
ÅK
ON
MO
SV
OL
D L
AR
SE
N/S
CA
NP
IX
NR. 3 – FREDAG 18. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 11
FOT
O: Ø
RN
E. B
OR
G/S
CA
NP
IX
FOTO: GUILLERMO GRANJA/SCANPIX
ansvar
– Jeg tenker at det blir lettere for Erik Sol-heim å akseptere klar tale fra StatoilHydro når vi legger opp til den åpenheten vi gjør, sier Haga.
Haga vil innføre to åpne høringsrunder der også miljøorganisasjoner og forsknings-miljøer skal få uttale seg før nye leteområder eventuelt blir åpnet.
Refser StatoilHydroMiljøvernminister Erik Solheim refser
StatoilHydro og mener selskapet forsøker å presse regjeringen til å vedta en mer miljøs-kadelig klimapolitikk.
– Det er ikke noen naturlig oppgave for StatoilHydro å påvirke den norske Regjerin-gen til å fatte mer miljøskadelige vedtak, sier Solheim ifølge Aftenposten. Kritikken kom fram under et møte med forskere og repre-sentanter for miljø- og utviklingsorganisasjo-nene om veien videre etter klimatoppmøtet på Bali i fjor.
Solheim viste til to vedtak Statoil har gjort som han mener er i strid med klimamålene til den norske staten, som er Statoils hovedeier.
– Jeg er bekymret når det statseide oljeselskapet setter seg som mål å påvirke myndighetene til å åpne sårbare områder i Vesterålen og Lofoten for oljeutvinning, sa Solheim.
En åpen økonomiNår en av rapportens kilder sier at «Chile produserer laks, vin og dessert til de rike landene i verden, men er nødt til å impor-tere basis matvarer», så har det lite med de to selskapene å gjøre, men desto mer med den chilenske statens fortsatt satsing på en åpen, liberal økonomi som har sikret landet en enorm vekst de siste årene. Når chilenske myndigheter i rapporten sier de samtidig har bedre kontakt med fagorgani-sasjonene i de norskeide bedriftene enn de har med (den chilenske, vil vi tro) bedrifts-ledelsen, burde ikke det overraske noen. Dette er Chile, ikke Norge. Ikke Skandi-navia, engang, men et «annerledesland» i Latin-Amerika. Likevel het det i mediene som hadde plukket opp rapporten, at den inneholdt kraftig kritikk av selskapene, spe-sielt Marine Harvest.
Globalt lederskapMen noe slikt står ikke engang i LO-leder
Roar Flåthens betraktning omkring rapporten på LOs egen hjemmeside. Og heller ikke i rapporten. At det er rom for forbedringer her og der – i Chile som i Norge – burde ikke være noen over-raskelse for noen. Når et konsern som Mainstream skriver på sin nettside at «Globalt lederskap fordrer at det settes standarder for bærekraftig drift, og at disse følges», blir det lett oppfattet som tomt prat her i landet. Men før jul i fjor ble Mainstream og Marine Harvest kikket i kortene av representanter fra et annet «annerledesland» – arbeidsmiljømes-sig og fagforeningsmessig sett – og kom fra det med ordene i behold. Det er med andre ord håp for at begrepet «bedriftenes samfunnsansvar» ikke bare er tomme fraser i norske næringslivslederes munn.
AV BJØRN R. JENSEN
FOT
O: E
RL
EN
D A
AS
/SC
AN
PIX
I løpet av våren kan Norge få et stort investeringsfond for mikrofi nans som er unikt i internasjonal sammenheng.
Fjoråret ble et gullår for prosjekter med mikrokreditt. En del av årsaken til den økte populariteten må nok krediteres utdelingen av Nobels fredspris til Muhammed Yunus for hans arbeid med å hjelpe folk ut av fat-tigdom ved hjelp av mikrokreditt. Her til lands har blant annet mikrokredittselska-pet Kolibri Kapital vokst kraftig med god hjelp fra samfunnsengasjerte nordmenn, se side 37.
Det nye storfondet som er under planleg-ging, skal være et samarbeid mellom staten og private aktører. Dersom fondet blir en realitet, vil blant annet statlige bistandspen-ger og penger tjent på tobakkssalg bli inves-tert til lån til mennesker i fattigere deler av verden, skriver Vårt Land.
Halv milliard kronerAvkastning på investeringene sikres gjen-nom at låntakerne betaler renter.
– Vi tror vi er nokså nær å sette opp et fond på fem hundre millioner kroner som skal investeres i mikrofi nans. Det vil i så fall trolig være det første initiativet av en sånn karakter også internasjonalt, sier Kjell Roland, direktør i statens fond for investe-ringer i utlandet (Norfund).
Fondet vil utmerke seg både på grunn av størrelsen og fordi det ligger an til å bli et samarbeid mellom private og statlige aktø-rer, mener Roland. Med i samarbeidet er både eks-tobakkskongen Johan H. Andresen DnB NOR og Storebrand, sammen Norfund og Norad. Planen er at staten og det private skal skyte inn en halvpart hver.
Arthur Sletteberg leder en styrings-
gruppe som i nesten et år har arbeidet med å utrede fondet.
– Min personlige hypotese er at man kommer med halvparten hver, sier han.
Sletteberg representerer Ferd og Johan H. Andresen, som sammen med bistands-minister Erik Solheim har vært pådriver for prosjektet.
Det er en forutsetning for alle de invol-verte partene at prosjektet blir levedyktig, understreker Sletteberg. Han bekrefter at selskapet Ferd kan stille opp mot 100 milli-oner norske kroner.
– Vi skal i hvert fall ikke komme med noe mindre enn hva som er vår rimelige andel hvis fondet blir en realitet, sier han.
– Flott initiativStrømmestiftelsen er en annen part som er aktiv i samarbeidet om mikrofi nans, og her etterlyses det mer konkrete forpliktelser fra statlig side.
– Initiativet som er tatt for å få dette fon-det på plass, er utrolig fl ott, men nå er vi kommet til et punkt hvor det må følges opp med konkrete tiltak. Det venter vi på med stor spenning, sier Johannes Sannesmoen i Strømmestiftelsen.
Norfund er villige til å legge penger på bordet, bekrefter direktør Kjell Roland.
– Vi kan godt legge inn i fondet vår por-tefølje av mikrofi nansprosjekter som i dag er på 130 millioner kroner, sier han. Han bekrefter også at fondet er villig til å hoste opp ytterligere midler for å sikre et statlig bidrag på 50 prosent.
– Vi må fi nne plass til resten innenfor de nye investeringene vi skal gjøre, sier Roland.
Fondet skal bestå av tre elementer. Inves-tering i allerede etablerte mikrofi nanssel-skaper i den tredje verden, investeringer for å fremme vekst i nye, lovende mikrofi nans-selskaper og arbeid for å heve kompetansen hos låneinstitusjoner i den tredje verden.
Norsk kjempefondtil mikrofi nans
Fredsprisvinner Muhammed Yunus har nok mye av æren for at mikrokreditt er i vinden for tida.
12 NR. 3 – FREDAG 18. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE
SISTE UKE
Saken: Helge Lund vil rope ut til alt folket at nå er det på tide å utvide olje- og gassaktiviteten i nord.
Aktørene: Helge Lund, Erik Solheim og Åslaug Haga.
Perspektivene: Får ikke Helge Lund det som han vil av hensyn til klimaet, vil det etter hvert få store konsekvenser for norsk økonomi.
Miljø- og bistandsminister Erik Solheim vil at sje-fen for StatoilHydro, Helge Lund, skal ligge lavt i debatten om økt oljeaktivitet i nord. Olje- og ener-
giminister Åslaug Haga satt Solheim på plass. Lund skal selvsagt kunne fremføre sine argumenter for økt olje- og gassutvinning i Lofoten og Vesterålen.
– Det er ikke noen naturlig oppgave for StatoilHydro å påvirke den norske regjeringen til å fatte mer miljøskade-lige vedtak, mener Solheim. I forrige uke sådde han tvil om at Goliat-feltet skal bygges ut. Haga signaliserer det motsatte. Solheim mener at sjefen for et statseid oljesel-skap ikke skal sette seg som mål å påvirke myndighetene til å åpne sårbare områder i Vesterålen og Lofoten for oljeutvinning. Det er politikerne som skal utforme olje-, miljø- og klimapolitikken, sier Solheim. Det er ingen uenig med ham i.
Industrileder– Jeg er ikke politiker, men industrileder, sier Helge Lund. Han mener han har en plikt til å peke på mulig-hetene og at ingen aktør må få munnkurv fordi om man er stor.
Det er sjelden noen vinner frem med å be folk ligge lavt med henvisning til at saken ligger på politikernes bord. Hadde Solheim virkelig sett for seg at Helge Lund og Statoil skulle melde seg ut av debatten om oljeaktivitet i nord? Det fi nnes ikke en bedriftsleder i landet som ikke engasjerer seg i forhold til politikere hvis det er saker som er av vital betydning for den bedriften man leder.
StatoilHydro er et børsnotert selskap. Det betyr at man ikke er i lomma på staten. Staten er forpliktet til å utøve sin innfl ytelse gjennom selskapets organer. Staten og private eiere har forpliktet seg på at selskapet skal styre ut fra bedriftsøkonomiske prinsipper og lønnsom-hetsvurderinger, og innenfor rammebetingelser gitt av politikerne. Når Helge Lund og hans stab ser muligheter for vekst og god avkastning ved økt aktivitet i nord, plik-ter han og styret – på vegne av alle eierne – å peke på disse mulighetene. Hvis Lund skulle ha tatt hensyn til Solheims oppfordring om å ligge lavt, ville han sviktet sin oppgave som konsernsjef i et børsnotert selskap.
Lund mot SolheimHelge Lund og Erik Solheim kan komme til å represen-tere motpolene i den debatten vi nå er i gang med. Lund vil nok befl itte seg på å opptre klokt og ryddig og ikke provosere sine politiske motstandere. Solheim er tjent med samme strategi. Den som må bære uenigheten i sinn og sjel er Åslaug Haga. Hun forsøkte å utnevne seg selv til en slags klimaminister da hun ble utnevnt. Da var det ikke måte på jubel fra miljøbevegelsens side. Det går neppe lenge før Haga blir slått i hartkorn med Helge Lund. Nyansene forsvinner ofte når debatten blir opphetet. Hagas oppgave er å formidle og vise forståelse for oljeindustriens syn – både innad i regjeringen og i offentligheten.
Haga er mellom barken og veden. Der befi nner også Erik Solheim seg, for han er medlem av en regjering som må balansere hensynet til oljeindustriens krav om økt aktivitet i nord i forhold til de miljømessige konse-kvenser. Erik Solheim er opptatt av å tegne en noe annen
profi l enn olje- og energiminister Haga, forståelig nok. Til slutt må de stå sammen om et kompromiss.
Et av regjeringens mest vellykkede kompromisser, var vedtaket om en begrenset økning i aktivitet i nord, men at Lofoten og Vesterålen skal vernes enda noen år. Mot-standen mot økt gass- og oljeutvinning i sårbare områder har økt. Samtidig er det blitt viktigere for StatoilHydro å få økt produksjonen. Det gjør at regjeringens handlings-rom er mindre. Vi vil nok denne gang høre skrikene fra de smertefulle kompromisser tydeligere. Men det er langt frem. Stoltenberg skjærer vanligvis ikke igjennom før fem på tolv.
StatoilHydro har imidlertid ikke så god tid som politikerne kunne ønske seg. De opererer med lange planleggingshorisonter. De må snart vite hva de har å forholde seg til.
KriseFrem til november i fjor var Helge Lund kongen på hau-gen blant norske industriledere – ingen over, ingen ved siden. Han hadde lagt under seg Hydros oljedivisjon, nå skulle han gå løs på nasjonale og internasjonale utfor-dringer med større muskler og større ambisjoner. Så kom det ukontrollerte oljeutslippet i havet ved Statfjord A-plattformen, meldingen om redusert produksjon, 10 prosent verdifall på børsen på en dag og meldinger fra Bali om at man snarest mulig må satse radikalt på for-nybar energi og ikke la seg styre av oljeindustrien. Andre uke i januar kom meldingen om at Snøhvit-prosjektet
er i dyp krise, og det vil gi redusert produksjon i år. Samtidig la Helge Lund ut på turné for å promotere StatoilHydro. Han lovet analytikere i London 15 prosent produksjonsvekst frem til 2012, men fi nansmarkedet ser ut til å ta Lunds løfter med en klype salt. Mange ser ut til å ha mistet troen på Statoil som et vekstselskap etter at selskapet fl ere ganger måtte jekke ned sine produk-sjonsanslag i fjor.
Helge Lund står overfor en gigantisk lederutfordring. Den må han løse i skvis mellom politikk og marked. Markedet ber enkelt og greit om økt produksjon. Å hente opp olje og gass er så lønnsomt at produksjonen avleses nærmest direkte på bunnlinjen. Det er langt frem før Shtokman-eventyret gir penger i kassa. Det er blytungt å vinne konkurransen om nye oljefelt i konkurranse med de internasjonale oljegigantene. Det enkleste og raskeste er å satse på å få tatt opp det vi har av olje- og gassressurser på egen sokkel – Lofoten og Vesterålen, med andre ord.
Vi er ikke i nærheten av en situasjon der vi kan trappe ned på olje- og gassutvinning og basere oss i større grad på fornybar energi. Det er all mulig grunn til å tro at Jens Stoltenberg og Helge Lund vil være ganske enige. Vår spådom er at Helge Lund vinner frem. Han får det ikke helt som han ønsker seg, men Jens Stoltenberg vil sørge for at olje- og gassaktiviteten i nord blir utvidet.
AV MAGNE LERØ
Etikk, miljø & samfunnsansvar
Lund i motbakke, men uten munnkurv
Sjefen for StatoilHydro, Helge Lund, tar ikke hensyn til Erik Solheims oppfordring om å ligge lavt. I stedet peker han på mulighetene for vekst og god avkastning ved å utvide olje- og gassaktiviteten i nord.
FOT
O:
LU
KE
MA
CG
RE
GO
R/S
CA
NP
IX
161 000 lesere!
SMS: Send «TVG» til 2004Kundeservice: 22 31 04 50 E-post: [email protected]
Prøv 3 utgaver
gratis!GUIDEN PROGRAMBLADETGUIDEN PROGRAMBLADETPROGRAMBLADETPROGRAMBLADET
Full oversikt over alle norske og svenske filmer
´ 92 TV-kanaler ́ 8 radio-kanaler ́
DAGLIG GUIDING TIL DET BESTE PÅ TV
Foto
: Ist
ock
ph
oto
100kanaler!
TV-guiden ProgrambladetNorges største radio- og TV-guide
14 NR. 3 – FREDAG 18. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE
Glad kan den vere som vinn godt omdømme mellom folk.» Dette visdomsordet
er hentet fra «Håvamål», og viser at et godt omdømme lenge har vært sett på som viktig og noe man skal være seg bevisst.
Innovasjon Norge er opptatt av omdømme. Vi bidro aktivt i Utenriksdepartementets omdøm-meutvalg, og diskuterer stadig med våre kunder hvordan de kan bygge sitt omdømme. Men hva mener vi egentlig med begrepet «omdømme», og hvorfor er det blitt så viktig å snakke om dette?
Enkelt sagt er vårt omdømme summen av de assosiasjoner og forventninger omverdenen har til oss. Det er ikke noe vi eier, men noe som sitter i hodet på dem som forholder seg til oss. Det forutsetter derfor en viss kjennskap til oss, eller kunn-skap om oss. Denne kunn-skapen er ikke alltid basert på realiteter, og ofte kan holdninger og forventninger være ufortjent. Derfor er bedrifter, organisasjo-ner, politikere og andre profesjo-nelle aktører opptatt av å påvirke omdømmet sitt i ønsket retning.
SårbartEt omdømme varierer. Holdnin-ger og forventninger endres og påvirkes kontinuerlig, av alt vi sier og gjør. Vi blir stadig minnet om hvor sårbart et omdømme kan være, og hvor dramatisk konsekvensene av et ødelagt omdømme kan bli: Internasjo-nalt kjenner vi Enron-skandalen, vi ser at et av symbolene på rede-lighet, revisjonsselskapet Arthur Andersen, ikke eksisterer lenger på grunn av en plutselig mangel på tillit, og vi ser hvordan enkelte organisasjoner blir boikottet som følge av beskyldninger om barnearbeid eller utbytting av de ansatte. Her hjemme har vi Terra-saken friskt i minne. Vi ser stadig personer som den ene dagen beskrives som helter og vinnere, og den andre dagen som uredelige og upålitelige.
Norsk næringsliv blir i stadig større grad spillere på en inter-nasjonal arena. I en globalisert verden er kampen om både arbeidskraften og kundene tøf-fere enn noen gang. Kundene er i økende grad opptatt av hvor-
dan man driver virksomheten og om varene eller tjenestene de kjøper, er produsert på en ansvarlig og bærekraftig måte. De unge velger yrke og arbeids-sted ut fra holdning og følelser – altså hvordan de oppfatter omdømmet. Mediene og frivil-lige organisasjoner overvåker næringslivet tett, og slår raskt til om de fi nner kritikkverdige forhold. Investorer inkluderer omdømmemessige risiko, som miljømessige og sosiale forhold, i sine investerings analyser.
Omdømme er med andre ord mye mer enn et moteord. Det er et konkurranseparameter, og for viktig til at vi kan la være å ha en bevisst holdning til hvilket omdømme vi bør ha og hvordan vi påvirker det.
Moderne omdømme-bygging tar utgangspunkt i selve eksis-tensgrunn-laget for den enkelte bedrift: Hvorfor er vi til, og hva er det vi ønsker å
oppnå? Det perfekte omdømmet er det som best hjelper oss til å nå en slik visjon. Det betyr igjen at et godt omdømme må være:
Differensierende, attraktivt og relevant, tydelig og lett å forstå.
Norge og norsk næringslivs omdømmeFor Norge og store deler av norsk nærings- og kulturliv, er problemet i første omgang at vi ikke har noe omdømme – vi er lite kjent. Undersøkelser de siste årene bekrefter dette. I den grad vi er kjent, er det med stikkord som «pent, kaldt og dyrt».
Det offentlig oppnevnte omdømmeutvalget tok fatt i denne problemstillingen og leverte sin rapport til utenriks-ministeren i 2006. Utenriks-departementet har ansvaret for Norges profi l i utlandet. Målet for omdømmearbeidet er at Norge skal fremstå som en tyde-lig, pålitelig og attraktiv partner på den internasjonale arena. Gjennom det skal vi:■ Oppnå bedre forståelse og gjennomslagskraft for norske standpunkt i internasjonal politikk.■ Styrke norsk næringslivs internasjonale konkurranseevne.■ Promotere norsk forskning og teknologi.
■ Vise at Norge er et attraktivt reisemål.■ Synliggjøre at Norge er et attraktivt land å investere i.■ Styrke tiltrekningsevnen for arbeidskraft på strategisk viktige områder.■ Profi lere Norge som en spen-nende og moderne kunst- og kulturnasjon.
Omdømmet avgjør om du overleverInnovasjon Norge skal styrke norske bedrifters internasjonale konkurransekraft gjennom økt innovasjonsevne, et interna-sjonalt perspektiv og målrettet omdømmebygging.
Derfor er det viktig for oss å legge vekt på sammenhengen mellom omdømmebygging og suksessfulle bedrifter med inter-nasjonal gjennomslagskraft.
Internasjonal fri fl yt av kapital og kompetanse gjør at kundene ikke lenger jakter på lokale pro-dukter og tjenester. Nå sloss leve-randørene om kundene. Som en
konsekvens av dette hevder For-tune Magazine at: «In the 21st century branding will ultimately be the only unique differentiator between companies.»
Det vil med andre ord bli omgivelsenes holdninger til oss og våre verdier som bestemmer hvor attraktive vi er. Skal vi leve opp til dette, må vi kjenne våre kunders ønsker og behov, og målrettet bygge et omdømme som øker vår konkurranseevne. En målrettet omdømmestrategi vil sette føringer for kommuni-kasjon, for utviklingen og leve-ransen av produkter og tjenester, og ikke minst for hvordan orga-nisasjonen møter omverdenen.
Utviklingen av nyskapende og bærekraftige løsninger vil bygge omdømme, og et godt omdømme vil legge grunnla-get for introduksjonen av nye løsninger.
Tenk omdømme – tenk fremoverMye av norsk næringslivs virk-
somhet er i det vi kaller «busi-ness to business»-segmentet, også eksport av råvarer. Derfor mener mange at vi ikke trenger å legge så stor vekt på markeds-orientering og omdømmebyg-ging. Innovasjon Norge ønsker tvert imot å vise at vi her har uutnyttede muligheter. En fors-kningsrapport fra Universitetet i Lund i Sverige (Brand Orien-tation Index) ser på sammen-hengen mellom lønnsomhet og bevisst omdømmebygging. Kon-klusjonen er klar: Det er en sterk sammenheng, uavhengig av om du selger varer eller tjenester til forbruker eller til profesjonelle kjøpere.
Med andre ord: Skal vi ta ut potensialet i norsk næringsliv, og bygge internasjonal konkur-ransekraft på lang sikt, må vi være bevisste på hva slags omdømme vi trenger for å lyk-kes. Derfor er vår utfordring til norske bedrifter:
Tenk omdømme – i alt du gjør!
Et godt omdømme vil legge grunnlaget for introduksjonen av nye løsninger, skriver Gunn Ovesen.Gunn Ovesen er administrerende direktør i Innovasjon Norge.E-post: [email protected]
f
obuitleHtd
? f k
«Omgivelsenes holdninger til oss og våre verdier bestemmer hvor attraktive vi er.»
UKEFORUM
DE NNE UK E N:
Et omdømme er ikke noe vi eier, men noe som sitter i hodet på dem som forholder seg til oss. Det er en sterk sam-menheng mellom lønnsomhet og omdømme, skriver Gunn Ovesen.
Verdien av et godt omdømme
TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET Civita – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Spekter-direktør PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør
NR. 3 – FREDAG 18. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 15
HE
NR
IK M
ON
TG
OM
ER
Y/S
CA
NP
IX
LIV & LEDELSE
Vil ha et streikefritt SAS
LEDERFOKUS:
Forhandlinger i praksis Side 28
Mats Jansson, konsernsjefen i SAS, innkalte toppledelsen og ledere fra alle de 39 fagforeningene i Norge, Sverige og Danmark for å enes om ti prinsipper for fremtidig samarbeid.
Bla om!
16 NR. 3 – FREDAG 18. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE
Konsernledelsen i SAS og fag-foreningene er blitt enige om ti samarbeids-prinsipper. Målet er å unngå fremtidige streiker. AV ANITA MYKLEMYR [email protected]
Fly som står på bakken. Flyplasser stinne av ventende, sinte passasje-rer. Skrikende unger. Frustrerte foreldre. Irriterte forretningsfolk. Det er ingen tvil om at de mange streikene i SAS har gitt merkevaren og kundenes tillit til fl yselskapet stygg medfart.
Siden 1995 har det ifølge e24 vært hele 113 konfl ikter i SAS-systemet. Siste måling fra Norsk kundebarometer viste at kundetil-fredsheten fra 2005 til 2006 dalte fra 64,4 til 57,9. Til sammenligning oppnådde konkurrenten Norwegian 71,9 poeng av 100 mulige.
Strategi arbeidsroKonsernsjef Mats Jansson har sittet ved spakene i SAS i ett år, og den svenske toppsjefen ga på et tidlig tidspunkt uttrykk for at han ville streikekulturen i selskapet til livs.
– Ett av de spørsmålene som har vært helt sentrale i forbindelse med strategiarbeidet i SAS, er at vi må ha arbeidsro i selskapet, sier Bertil Ternert, kommunikasjonsdirek-tør i SAS-konsernet, til Ukeavisen Ledelse.
– Vi må kunne løse konfl ikter uten streiker. Vi må bort fra gamle tankesett der man omgående går til konfl ikt og der krav drives frem gjennom trusler om konfl ikt. Vi er i en så tøff konkurransesituasjon at foretaket tar skade av streikene, og den innsikten har Mats Jansson vært fl ink til å løfte frem. Han sier at fungerer ikke dette, så fungerer ikke resten av selskapet heller.
I juni la Jansson frem sin første strategiplan som sjef i SAS, «Strategi 2011». Her gjør han rede for at selskapet frem til 2011 må klare et resul-tat før skatt på rundt 4 mil-liarder sven-ske kroner, og samtidig senke kostnadene med 2,8 milliarder. Dette for å sikre selska-
pets utvikling og dekke fremtidige investeringsbehov, blant annet når det gjelder nye fl y.
For å komme i mål med strate-gien, må det imidlertid en kultu-rendring til, fastslår SAS-sjefen. Jansson vil ha bort streikekulturen, til fordel for en kun-deorientert forretnings-kultur, og varslet i juni en ny samar-beidsmodell med fagfore-ningene.
Janssons samarbeidsmodellVåren 2007 hadde vært urolig på konfl iktsiden, spesielt i Danmark, og Mats Jansson uttalte at det kunne bli aktuelt å overføre ruter til Norge og Sverige. Før sommeren ble det imidlertid signert det fl ere kilder i SAS omtaler som en «fredsavtale» mellom ledelsen i SAS og danske fagforeninger.
I slutten av november fant det såkalte «Sigtuna-møtet» sted. Etter initiativ fra konsernledelsen møttes da toppledelsen i SAS, med Mats Jansson selv i spissen, og represen-tanter fra alle de 39 fagforeningene i Sigtuna i Sverige. I fi re dager var lederne og fagforeningslederne samlet. De diskuterte hva de ønsker oppnå i fellesskap, og hvordan de skal klare det. Hvordan skal ledel-sen og medarbeiderne organisere sitt samliv for å redusere sjansene for åpne konfl ikter?
Lederen i den danske fagfore-ningen «Luftfartsfunktionærene», Nicolas E. Fischer, skriver i forenin-gens internblad at det vil være løgn å si at det var hallelujastemning, men han mener partene ble klokere på hverandre. De lyttet til hverandre og fi kk, ifølge Fischer, en langt en bedre forståelse av ulike behov og motiver i selskapet.
Det håndfaste resultatet av Sig-tuna-møtet ble en felles uttalelse fra ledelse og fagforeninger. I doku-mentet gir partene skriftlig uttrykk for en felles forståelse av dagens situasjon og en del viktige visjoner og mål. Ledelsen og fagforeningene fastslår videre at de er enige om ti
prinsipper for fremti-dens samar-beidsmodell (se fakta-rute).
– HistoriskKonsernsjef Mats Jans-son var sær-
deles fornøyd etter Sigtuna-møtet.– Det her er et historisk øyeblikk.
Det er første gang på 60 år at fag-foreningene og ledelsen formulerer hjørnesteinene i en samarbeidsmo-dell, sa toppsjefen tilfreds til medar-beideravisen Inside Express.
Lederen i Norsk Kabinforening, John Lyng, deltok på Sigtuna-møtet.
Han fortel-ler at møtet også inne-holdt en selvransa-kelsesdel: Hvorfor har egent-lig situa-sjonen blitt som den har blitt
i SAS? Hvorfor er det så mange streiker?
– Hvilke svar fant dere? – Svarene er historisk kjent.
Dette har blant annet handlet om kamper om arbeidsplasser i SAS-systemet. Dette har vært et stort tema hos fagforeningene opp gjen-nom årene, og ledelsen har nok ikke vært fullt ut kompetent og dyktig nok til å løse den typen problemstil-linger, sier Lyng, som mener det er en fordel at det nå sitter er mange nye forhandlere i systemet.
Toppledertettheten på Sigtuna-seminaret forteller noe om hvilken tyngde toppledelsen nå legger i å få til et samarbeid med fagforenin-gene. Konsernsjef Mats Jansson deltok. Det samme gjorde visekon-sernsjefen, John Dueholm, samt konsernets nye HR-sjef.
– Slik jeg ser det, har Mats Jans-son med sitt engasjement lagt nes-ten hele sin fremtidige lederkarriere i SAS i dette samarbeidsprosjektet. Så alvorlig tar han dette, sier John Lyng.
– Må synliggjøre fellesskapLyng mener det viktigste i de ti over-ordnede prinsippene partene er blitt enige om, er det elementære: Åpen-het og tillit mellom partene. Utover samarbeidsprinsippene, mener fag-foreningslederen at Janssons største utfordring ligger i å kommunisere fellesskap.
– Mats Jansson må forklare alle i selskapet hva det er vi står sammen om under den blå, fi rkantede SAS-logoen. Hvis det velges en organi-sasjonsmodell hvor de ulike selska-pene driver fra hverandre, vil det før eller siden ble stilt spørsmål ved hvorfor vi samarbeider. Stordrifts-fordelene må synliggjøres.
– Kan de ti samarbeidsprinsip-pene forhindre streik?
– Det vet vi ikke, men prinsip-pene, og en videreutvikling av samarbeidsmodellen er den eneste farbare vei for øyeblikket. I Norsk Kabinforening ønsker vi også en modell der ansatte blir deleiere i selskapet. Dette er imidlertid et syn
ikke alle fagforeningene deler. Hovedtillitsvalgt for SAS-konser-
nets funksjonærer i Norge, Asbjørn Wikestad, vet heller ikke om prin-sippene er nok til å unngå streik.
– Dette er imidlertid et godt, prinsipielt grunnlag. Det gjelder å unngå provokasjoner og spissing av enhver situasjon. Vi trenger en organisasjon som bærer preg av gjensidig respekt, åpenhet og til-lit, og som er mer løsningsorien-tert enn den har vært. Saker må i større grad løser saker gjennom dialog, sier Wikestad, som mener
Sigtuna-dokumentet er en viktig erkjennelse av at både ledelsen og fagforeningene vil kundenes og selskapets beste.
Låste posisjonerKonsernsjef Mats Jansson har ifølge kommunikasjonsdirektør Bertil Ternert innført en ny måte å snakke på.
– I det gamle SAS satte man seg ned ved forhandlinger, og streike-trusselen lå alltid i bakgrunnen. Nå kan man føre samtaler med hverandre uten at trusselen er der,
SAS-sjefens nye strategi:
Ti prinsipper skal
Toppsjefen i SAS, Mats Jansson, vil streikekulturen i SAS til livs, og har tatt initiativ til en ny samarbeidsmodell med de ansatte. Jansson mener dette er avgjørende for å lykkes med resten av fl yselskapets strategi frem mot 2011.
prfodebe(seru
– HKoMso
«Det er første gang på 60 år at fagforeningene og ledelsen formulerer hjørnesteinene i en samarbeidsmodell.»
HleoghosekeHhligsjsoh
«Mats Jansson har med sitt engasjement lagt nesten hele sin fremtidige leder karriere i SAS i dette sam arbeids prosjektet.»
LIV & LEDELSE
NR. 3 – FREDAG 18. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 17
sier Ternert. Det som nå skjer på samarbeidsfronten er ifølge kom-munikasjonsdirektøren vel foran-kret både i styret og i foretaket. Noe av bakgrunnen er at Jansson etter kort tid i sjefsstolen satte seg ned og dybdeintervjuet både sjefer og fagforeningsledere.
Ifølge John Lyng i Norsk Kabin-forening har kommunikasjonen i SAS alltid vært preget av åpenhet.
– I perioder har selskapet vært preget av brutal åpenhet, sier Lyng, som konstaterer at kommunikasjo-nen partene imellom er blitt mildere
i nyere tid. Fagforeningslederen er optimistisk til konsernledelsens samarbeidsinitiativ, men mener det er en forutsetning at ledelsen tar forhandlinger i fredstid på alvor.
– Vi kan ikke over tid ha det slik at vi ikke løser vanskelige spørsmål før det kommer til avtalerevisjon. Da risikerer vi at alle ting blåses opp til en eneste stor ballong som truer med å sprekke.
Posisjonene i SAS-systemet har til tider vært svært låste, med mange yrkesgrupper, fagforeninger og nasjonale posisjoner.
– Hvis vi går i retning av færre fagforeninger, kan det gi større stabilitet og forutsigbarhet, sier Asbjørn Wikestad.
– Det kan i seg selv være med på å gjøre prosessen med å fi nne løsninger lettere.
Eksamen i februarPrinsippene i den nye samarbeids-modellen skal opp til eksamen allerede i februar. Bakgrunnen er at SAS-styret før jul skulle ha tatt en beslutning om hvorvidt de skulle selge SAS Ground Servi-
ces (SGS), SAS Technical Services (STS) og deler av SAS Cargo eller ikke. Ledelsen og fagforeningene var imidlertid uenige, og like før jul ble det klart at beslutningen om et eventuelt salg ble utsatt til neste styremøte, som avholdes den 5. februar.
Ifølge medieoppslagene unn-gikk SAS med dette en eventuell streik som ville fått store konse-kvenser midt i juletrafi kken. Ifølge SAS selv kom utsettelsen fordi de trengte fl ere analyser før de kunne ta en beslutning.
Kommunikasjonsdirektør Ber-til Ternert bekrefter at ledelsen og fagforeningene var uenige, men sier at årsaken til at beslutningen ble utsatt var at de ønsket å fortsette bakgrunnsarbeidet i en måned til.
– Det var behov for mer dialog, sier Ternert.
forhindre streikFOTO : JESSICA GOW/SCANPIX
LIV & LEDELSE
Saken fortsetter:Godeprinsipper
Dette er de nye samarbeids-prinsippene i SAS1 Samarbeidet og forhandlingene skal hvile på tillit, respekt,
oppriktighet og hensyn partene imellom.
2 Samarbeidet og forhandlinger skal hvile på en anerkjennelse av partenes forskjellige roller og handlingsvilkår, og skal foregå tett på dem som «eier» forhandlingenes innhold.
3 Samarbeidet og forhandlingene skal fi nne sted med basis i et aktuelt grunnlag og være velforberedte.
4 Samarbeidet og forhandlingene skal bruke dialogformer som forutsetter at man kommer til enighet, for eksempel ved å lytte.
5 Samarbeidet og forhandlingene skal foregå profesjonelt i hele prosessen, inklusiv formidlingen og kommunikasjonen av resultatene.
6 Samarbeidet og forhandlingene skal fi nne sted på grunnlag av de beste erfaringer, og partene skal derfor lytte til og la seg inspirere, så de ikke gjentar tidligere feil.
7 Metodene i samarbeidet og forhandlingene skal være robuste i den forstand at de skal kunne håndtere svært van-skelige saker.
8 Samarbeidet og forhandlingene må fi nne sted på bakgrunn av en type mandater som muliggjør undersøkelser av nye muligheter.
9 Samarbeidet og forhandlingene skal søke resultater som er optimale for de partene som deltar, og skje med oppmerk-somhet på partenes felles interesser.
Samarbeidet og forhandlingene skal hvile på en anerkjen-nelse av hva partene er enige om, også i løpet av prosessen.
* Det gjenstår fi nsliping av enkelte formuleringer på de ulike språ-kene. SAS legger frem sin endelige versjon av prinsippene i løpet av første kvartal 2008.
10
18 NR. 3 – FREDAG 18. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE
Fortsettelse fra forrige side: Ti prinsipper skal forhindre streik
HåperAsbjørn Wikestad, som represente-rer ansatte i SGS, bekrefter mener denne prosessen blir den første prøvesteinen på om samarbeids-modellen ser ut til å fungere.
– Er prinsippene fra modellen blitt brukt?
– I tråd med samarbeidsprin-sippene er det viktig at verken ledelsen eller fagforeningene gjør ting av provokativ art, og jeg mener beslutningen om utsettelse var fornuftig. Vi deltar for tiden i et heftig utredningsarbeid hvor målet er at selskapet fi nner det beste alternativet i denne saken. Vi har brukt mer tid på å gjen-nomgå situasjonen. Vi har sett på aktivitetsplaner, samt spare- og fortjenestemuligheter. Beslut-ningsgrunnlaget blir nå bedre, og her er det ikke bare et spørsmål om eierskap. Dette handler like mye om produktet.
– Hvor viktig har Mats Jansson vært for å skape et bedre samar-beid mellom partene?
– Han har tatt et steg i riktig retning, og har skapt mer åpenhet, dialog og tillit så langt. Hvis dette fortsetter frem til februar, ligger det godt til rette for et godt sam-arbeid som kan skape et sterkt og levedyktig SAS.
– Klarer dere å bli kvitt de tall-rike streikene i SAS?
– Jeg håper det. Vi jobber veldig hardt for å klare det.
Ukens utvalgte stillinger
Se lederjobb.no for nærmere informasjon, kontakt oss på e-post: [email protected] eller tlf 815 44 110
Se lederjobb.no for fl ere lederstillinger
For deg som vurderer nye utfordringer!
Tittel Arbeidsgiver Sted Frist
Enhetsleder Areal og byggesak Narvik kommune Narvik 31.01.2008
Administrasjonsleiar Åmli kommune Åmli 20.01.2008
Felles arbeids- og velferdsleder NAV Hasvik og NAV Loppa Hasvik og Øksfjord 10.02.2008
Økonomisjef Sirdal kommune Sirdal 22.01.2008
Direktør for idrettsetaten Oslo kommune Oslo 25.01.2008
IT-Sjef Presentations Data AS Oslo 30.01.2008
Tidligere rektor ved Handelshøyskolen BI og for-fatter av fl ere bøker om strategi og ledelse, Torger Reve, mener det er positivt at ledelsen i SAS og fagforeningene er kommet frem til et sett samar-beidsprinsipper.
– Prinsipper som dette gir en prosessforståelse. Partene er enige om spillereglene, og slik sett er dette en oppskrift i hvordan samarbeid og forhandlinger bør foregå, sier professoren til Ukeavisen Ledelse.
Det avgjørende er imidlertid hvordan prinsip-pene utøves i praksis.
– Man ikke vedta tillit og respekt, sier Reve. – Hvordan kan man bruke slike prinsipper? – De fungerer omtrent som lovgivning. Man har
en ramme; noen gode, gjennomtenkte lover. Det betyr ikke at man aldri får lovbrytere, men man har et godt grunnlag for å gjøre ting bedre. Prinsippene til SAS er veldig gode de. Følger partene disse, blir det bra.
SyretestenI den praktiske utøvelsen av slike prinsipper, kan det ifølge professoren være naturlig med kursing av partene. Man bør også evaluere prosesser i etter-kant, for å se om prinsippene ble fulgt.
– Blir SAS streikefritt med disse prinsippene?
– Prinsippene er et godt skritt på veien. De har betydning, og utgjør en forutsetning, men samtidig er ikke reelle interessemotsetninger noe man kan vedta seg bort fra.
Reve mener utfallet i den pågående saken som blant annet involverer SAS Ground Services (SGS), blir en syretest på praktisering av prinsippene. Når SAS vurderer å sette ut tjenestene i SGS, vil interes-semotsetninger komme til overfl aten.
– Dette er en vanskelig situasjon. SGS utgjør, med sitt bakkepersonale og sine servicefunksjoner, en del av kjernen i SAS.
– Gode prinsipper– Prinsippene til SAS er veldig gode, men tillit er ikke noe som kan vedtas, konstaterer BI-professor Torger Reve.
– Prinsipper som dette gir en prosessforståelse, sier Torger Reve, professor ved Handelshøyskolen BI.
FOT
O: J
AR
L F
R. E
RIC
HS
EN
/SC
AN
PIX
FOT
O: F
RE
DR
IK S
OL
STA
D/S
CA
NP
IX
– Åpenhet og tillit mellom partene, er avgjørende, mener John Lyng, leder i Norsk Kabinforening.
– Sigtuna-dokumentet er en viktig erkjennelse av at både ledelsen og fagforeningene vil kundenes og selskapets beste, mener Asbjørn Wikestad, hovedtillitsvalgt for de norske funksjonærene i SAS
I SALG NÅ!Økonomisk Rapport gir ut Verden i 2008 i samarbeid med The Economist
En unik beskrivelse av de trender og valg som verden står overfor
NANCY PELOSI Klimautfordringen DALAI LAMA Melding til KinaMICHAEL BLOOMBERG Makt til byene INDRA NOOYI Det ansvarlige selskap
BAN KI-MOON FNs prioriteringer MICHEL PLATINI Fremtiden for fotballJØRGEN RANDERS Vendepunktet GUNN WÆRSTED Subprime-krisen
kr. 69
ISSN 1890-2642
9771890264001
01
www.
VERDEN
2005 20072006 2007
-5
0
5
10
15
Bolig-priseri USA
-55 -50
0
50
100
150
200
250
300
Kinesiskeselskaps-verdier
20 NR. 3 – FREDAG 18. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSELIV & LEDELSE
Sladder og baksnakking på jobben er farlig og smittsomt, og noe ledere bør slå ned på på et tidlig tidspunkt, mener arbeidsmiljøsjef i organisasjo-nen Lederne, Lars Andersen. Får sladderen utvikle seg, kan den bli til et stort problem.
– Det kan være fantastisk skadelig for dem det går ut over, de blir totalt isolert og mister
selvtilliten, sier han til avisen Politiken.
Sykefraværsundersøkelser gjort av Lederne viser at medar-beidere på arbeidsplasser med mye baksnakking har dobbelt så mange sykedager som ansatte på sunne arbeidsplasser. Et dår-lig arbeidsmiljø med baksnak-king kan dessuten føre til rekrut-teringsproblemer for fremtiden.
Baksnakkes på jobben
Sladder på jobben smitter.Sladder på jobben smitter.
Sjefsmangel Mangel på sjefer bremser vekst.
Ikea sliter med å få tak i mange nok ledere, og sier dette er en trussel mot selskapets vekstmuligheter.
– Vanskeligst er det å fi nne kandidater som vil bli varehussjefer, sier personalsjef Staffan Lundquist til svenske Dagens Handel.
Dette skjer ifølge Chef til tross for at Ikea ble kåret til den mest attraktive arbeidsplas-sen i Sverige av unge akademikere.
AV BJØRN R. JENSEN
Det viser professor i statsvitenskap, Kjell Arne Røvik, i sin nye bok «Trender og translasjoner – ideer som former det 21. århundrets orga-nisasjon». Her går han systematisk igjennom de idéstrømmene som har hatt betydning for organisasjo-ner og ledelse de første syv årene av dette årtusen.
SuperheltenUt fra disse mener han å kunne for-utsi hva som ligger og venter på å bli fremtidens ideer for organisasjoner og ledelse.
– De ideene som vil bryte igjennom og vir-kelig sette dagsor-den verden over, vil blant annet handle om ledelse. Det kan på den ene siden virke som en fortsettelse av en 80-tallstrend, som fi kk et kraftig tilbakeslag på slutten av 90-tallet, da fokus dreide mot styring og organisering. På den annen side tyder mye på at den nye ledelsestrenden markerer et brudd med 80- og 90-tallets tro på ledere og ledelse og den superstatus de fi kk med sine visjoner, kunnskaper og tøffe grep i kampen for sine orga-nisasjoner. For fremtiden vil denne statusen bli utfordret, sier Røvik.
Hverdagshelten– Det er hverdagshelten det vil bli etterspørsel etter. Det er nå behov for – og dermed også tid for – ledere som ikke stiller seg selv i sentrum og som er overveiende «hands on» i forhold til selskapenes drift. Når dette idealet nå bryter fram, avspei-ler det at mange egenrådige ledere med store fullmakter i årene som har gått har handlet på måter som har vært ødeleggende for organi-
sasjonene deres. I utlandet er det Enron og Parmelat og mange andre eksempler å hente frem. Motreaksjo-nen er at styrene vil se lederne nær-mere i kortene og innskrenke deres handlingsmulig-heter. Derfor er også «den styre-kontrollerte leder»
en viktig del av det nye, «justerte ledelsesidealet», fortsetter han.
Kvalitetssikring– Andre metoder vil være å kvali-tetssikre lederrekrutteringsproses-sen slik at organisasjonen ikke får ansatt «ufordragelige» og maktsyke personer som ledere. I de ideer omkring ledelse Harvard Business Review har presentert gjennom de syv siste årene, er det tydelig å merke en reorientering fra 90-tal-lets endringskåte ledere til at en
kontinuitetsorientert leder vil bli ettersøkt og feiret. Resultatene til organisasjonen skal for fremtiden heller oppnås gjennom inkremen-telle endringer enn hurtige omstil-linger. Den langsiktige hverdags-helten, typisk med lang ansettelse og ledergjerning i selskapet og som deler skjebnefellesskap med sin organisasjon, blir fremtidens lede-rideal. En amerikansk studie viser at de mest robuste og lønnsomme selskapene der nettopp har slik ledelse, poengterer han.
Soft og hard – Også innen Human Resource skjer det ting?
– Så langt har det nye tusen-året vært preget av at fokuset har dreid fra «soft» til «hard» Human Resource. Tidligere var personalfol-kene regnet som organisasjonens «softiser». Det var de som sto for de myke grep og var «menneske-kjennerne». I dag er den moderne HR-medarbeider mer en systemek-spert, en som «kan» å lage beløn-nings- og bonussystemer, og som samler og leverer styringsinforma-sjon til toppledelsen. Men det er mulig vindene nå blåser i en annen og mer «soft» retning igjen. Flere store virksomheter ser for eksempel at de igjen må satse mer på «people management», påpeker Røvik
Nevrovitenskap– Et nytt område kaller du for en moderne variant av scientifi c mana-gement: Nevrovitenskapelig basert ledelse?
– Nevrovitenskap er en av de ras-kest voksende naturvitenskapelige disipliner i øyeblikket. Det går i kort-het ut på å studere sammenhenger mellom prosesser i nervesystemet og
fenomener som grenser mot sosiale sider ved mennesket som sansing, hukommelse, emosjoner, språk og tenkning. Bak ligger en tro på nevro-vitenskap som et styringsverktøy som skal kunne gi bedre organi-sasjoner. Det skal skje gjennom at denne vitenskapen skal kunne for-utsi – og dermed også styre – ansatte og kunders atferd bedre enn i dag. For eksempel hvordan de vil oppfatte beslutningsprosesser og hvordan de vil reagere på dem, ut fra ulike, ytre stimuli, forklarer han.
Markedsføring– Satt på spissen må dette kunne kalles det 21. århundrets variant av forrige århundres forhatte Taylo-risme og scientifi c management. Likhetene er slående, bl.a. troen på eksakt vitenskap og at mennesket kan temmes og styres. Forskjellen er vel bare at den gamle versjonen var tuftet på ingeniørvitenskapen, mens den nye henter inspirasjon fra nevrovitenskap. Jeg vil dog advare mot en urealistisk tro på denne disi-plinens bidrag til nyttige innsikter i organisasjonsvitenskapen og i prak-tisk ledelse, under-streker han.
– Videre viser din forskning at omdøm-mestyring er viktig?
– Ja, en tung trend i samtiden er at moderne orga-nisasjoner bruker stadig mer av sine ressurser på det vi kan kalle ekspres-sive aktiviteter. De skal håndtere sitt omdømme, ikke bare i forhold til kunder, men overfor en lang rekke andre interes-senter i offentligheten, ikke minst
media, sier Røvik.
Nanostrategi– For å klare dette, har man bruk for «ekspressivitetseksperter», det vil si folk som kan alt fra «corporate sto-rytelling» og informasjonsrådgiv-ning til design av visuelle symboler. Kommunikasjons- og omdømme-bransjen er derfor den kanskje raskest voksende konsulentnisjen akkurat nå, fortsetter han.
– Og endringer i organisasjonene slutter ikke her?
– Fremtidens organisasjoner vil typisk være tekno-logioptimistiske, med stor tro på raske fremskritt innen kommuni-kasjons- og nano-teknologi. Selv om IKT-selskaper er svært konjunk-turavhengige, og vil fortsette å være
det, tegner den økonomiske utviklin-gen på området en jevn, oppadgå-ende kurve over tid. Nanoteknolo-gien – å kunne bygge opp produkter
Ut med superhelten – inn med hverdagssliteren:
Lederideali endring
Det er nå tid for ledere som ikke stiller seg
dl l d l
sI Eoefrnvminhhok
ikti d l d
«Nevro-vitenskapen skal kunne forutsi og styre ansattes og kunders atferd bedre enn i dag.»
Den endringsvillige superlederen med sine visjoner og tøffe grep er på vei ut, og den grå og mer kjedelige hverdagslederen som ikke stiller seg selv i sentrum er på vei inn som lederideal for fremtiden.
otlmriktoetv
«Kunnskapsor-ganisasjonenes nye struktur må inneholde både innovasjon og imitasjon.»
NR. 3 – FREDAG 18. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 21LIV & LEDELSESkal du få folk til å Skal du få folk til å lytte, må kropps-lytte, må kropps-språket henge med.språket henge med.
triks for å få folk til å lytteSelv gode foredrag blir kjedelige hvis kroppsspråket
ikke henger med.
1 Snakk tydeligereFørste bud for å fange folks opp-
merksomhet, er å snakke tydelig. Dette kan du ifølge retorikkekspert Marlou Vislie øve på ved å lese tekster høyt for deg selv med en kork mellom tennene.
2 Balanse i kroppenTalen er ikke alt, kroppssprå-
ket er minst like viktig. – En taler med kroppen i
balanse oppfattes som nærvæ-rende og troverdig, sier Marlou Vislie til Ny Teknik. Sørg for å ha begge beina godt plantet i gulvet.
3 Bevegelige armerNår du står i balanse, får du
mer bevegelige armer, tipser Vislie. Du bøyer automatisk i albuene og åpner hendene, og får på den måten muligheten til å bruke de gestene du vil.
4 «Heng» i en trådDet er heller ikke uvesentlig
hvordan du holder hodet, mener retorikkeksperten, som anbefaler å tenke «oppover» med hodet. Tenk
deg at du henger i en tråd eller at noen drar deg lett i håret.
5 Unngå skjelvingEt smart triks for å slippe
trøbbelet med skjelvende hender: Sett fi ngertuppene sammen når skjelvingen begynner. Spenn, og slapp av, noen ganger. Skjelvingen forsvinner når du tretter ut mus-klene.
5
selv i sentrum og som er overveiende «hands on» i forhold til selskapenes drift, sier professor Kjell Arne Røvik.
FOTO: BJØRN R. JENSEN
nærmest atom for atom – kan ende-vende den klassiske organiseringen av produksjonsbedrifter, for nå vil produkter kunne spesiallages for hver enkelt kunde. Og dette er ikke lenger en abstrakt fremtidsdrøm, men teknologi som er i ferd med å bli tatt i bruk, mener Røvik.
Nye strukturer– Mange bedrifter vil derfor måtte utvi-kle en «nanostrategi» for sin organisa-sjon, og mange organisasjoner – som de såkalte kunnskapsorganisasjonene – vil også måtte fi nne helt nye måter å organisere seg på, mener du?
– Slike organisasjoner er kjent for å være «rotete» og uten struktur, mens dette er mer tilsynelatende og en forutsetning for kreativitet og innovasjon. For fremtiden må de i tillegg til å være kreative også opparbeide sin evne til å imitere – altså kopiere og overføre fra andre. Dette skaper store utfordringer for måten fremtidens moderne kunnskapsorganisasjon bør være «skrudd sammen» på. For fremti-den vil begge deler være like vik-tige for kunnskapsorganisasjonene. Det betyr at kunnskapsbedriftene
må bygge inn begge disse hensyn i sine strukturer og, ikke minst, i sine kulturer. Det vil innebære store utfordringer, sier Røvik.
Ut med kultur– Hvor har det blitt av moteord num-mer én på ledelsesfronten nå: Organi-sasjonskultur?
– Du har rett i det når det gjel-der Norge. Både i forbindelse med fusjonen av Statoil og Hydro og i den pågående NAV-reformen snak-kes det svært mye om utfordringene knyttet til å mikse gamle, etablerte kulturer til en ny. Men internasjo-nalt er det slett ikke så mye opptatt-het av organisasjonskultur. Harvard Business Review har i perioden 2001 til 2007 publisert til sammen 97 såkalte gjennombruddsideer, det vil si ideer man mener setter dagsor-den i samtiden og vil prege morgen-dagens organisasjoner. Utrolig nok handler ikke en eneste av disse om organisasjonskultur. Fra 80-tallets japonisme, med enorm opptatthet av bedriftskultur, har denne idéstrøm-men internasjonalt mistet mye av sin kraft fra midten av 1990-årene, sier professor Kjell Arne Røvik.
Han har analysert over 500 artikler publisert i Harvard Business Reviewi perioden 1999-2007 i jakten på gjennombruddsideer som vil prege vår tids organisasjoner. Han ser fi re hovedmønstre:
BiologismeEt viktig fellestrekk ved de ideer som vil prege den nære fremtid, er at de er tydelig inspirert av biolo-gien. Dels er det forventninger om at biologi vil være den viktigste kilde til produktinnovasjoner. Men vel så viktig er forventningen om at også organisasjoner i økende grad vil bli bygget etter inspirasjon av måten biologiske systemer fungerer på.
RetroorienteringVi befi nner oss ved starten av det nye hundreåret, og kunne slik sett for-vente helt nye idéstrømmer. Røvik
viser at mange av de «nye ideer» like-vel har et tydelig «retropreg».
Det er tid til å se seg litt til-bake, bygge på klassiske innsikter – for eksempel fra fi losofi – samt anvende velprøvde grep. Historike-ren Fukuyamas’ spissformulering fra 1991 om at vi befant oss ved «his-toriens slutt» er avløst av en mer rea-listisk forestilling om at historien nok en gang gjentar seg – også i et nytt tusenår, mener Røvik.
Økt sikkerhetTenkningen om ledelse og organi-sering er samtidig preget av samti-dens alvorlige terrorhandlinger.
– Særlig hendelsene 11. septem-ber 2001. Samtidig med at det nye tiåret preges av sterk teknologi-optimisme, råder også en grunn-leggende politisk pessimisme og økende frykt for terrorhandlinger,
sammen med frykt for naturkatastrofer. Utvikling av sikkerhetsfi losofi er og sikkerhetsløsninger fl yttesderfor stadig høyere opp på dagsordenen for alle typer organisasjonerverden over, fortsetter han.
Langvarighet Røvik avdekker noen underliggendemønstre i tenkningen om ledelsestrategi og omstilling av fremtidensorganisasjoner: Mange vinder blåser retning av det langvarige lederskap.
– Mange av de aller beste virksomheter preges av ledere som harvært der svært lenge. På strategisidenvar 90-årene preget av virksomhetersom fulgte øyeblikkets innfall på jaktetter de raske og store penger. Nå eridealet igjen organisasjoner som preges av gjennomtenkte og svært langsiktige strategier. Og når det gjeldermåten organisasjoner bør omstillespå, er brutale og raske «turnaround»kommet i miskreditt. Idealet nå eraltså ikke revolusjonen, men evolusjonen, den langsomme og kontinuerlige endring, sier han.
Biologien har overtatt for fysikken og maskiningeniørfaget som den sterkeste inspirasjonskilden for organisasjons- og ledelsesvitenskapen, viser professor Røvik.
Fire hovedmønstre
22 NR. 3 – FREDAG 18. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE
Hvitkledd og krevendeLisbeth Normann er valgt til åremålsstillingen
som toppsjef og forhandler i Norsk Syke-pleierforbund (NSF) for over 80 000 med-
lemmer. Fire år er ikke all verdens tid for å få gjen-nomført alle de sakene hun mener politikerne snart både bør og må innse og ikke minst gjennomføre.
– Sykepleien og sykepleiere er altfor lite prioritert som yrkesgruppe. Vi har en lang vei å gå før ting er på plass og før vi føler oss rettferdig behandlet, mener den tydelig engasjerte forbundslederen.
Ikke lett å ledeTopplederen tror ikke at hun selv er den letteste å lede.
– Nei, jeg er nok en krevende person i så måte. Jeg har sterke meninger og vet hva jeg står for og ikke minst hva jeg vil. I tillegg er jeg ganske så kresen til hvem jeg selv vil ha som sjef. Men, når det er sagt, så må jeg også si at jeg også har hatt fl ere gode sjefer!
Førtisjuåringen fra Oslo har selv lang farts-tid og solid utdannelse innen sitt eget fagfelt.
– Det er helt nødven-dig for å fylle stillingen som forbundsleder i NSF, mener Lisbeth Normann. – I tillegg er det faktisk også et krav for å bli valgt, legger hun til.
Kontoret hennes er både romslig, delikat innredet og svært ryddig – og det ligger selvfølgelig i toppeta-sjen. NSFs hovedkontor er plassert i sentrum av Oslo. – Ja, administrasjonen vår er plassert her i Oslo, men i tillegg har vi nitten fylkeskontorer som gjør en viktig jobb i forhold til alle medlemmene rundt om i landets kommuner, sykehus og ikke minst i utdanningsmiljøene.
Ulike ledertyperLisbeth Normann mener hun har et klart syn på lederskapet og hvordan det skal utøves – i hvert fall for hennes egen del.
– Den enkelte leder har alltid sine spesielle egen-skaper. Ingen er best på alt, sier hun.
Selv betegner hun seg som entreprenørtypen fordi hun mener at hun både er kreativ, skapende, og liker å kunne påvirke.
– Muligheten for å påvirke og selv være med på å bestemme er kanskje de viktigste kriteriene for at jeg trives med det å være leder. Jeg er nok i min-dre grad en forvaltningsperson, konkluderer hun. – NSF er en organisasjon med mange utfordringer og oppgaver å ta fatt på. Selv om vi forholder oss til Landsmøtets vedtak, har vi allikevel store mulig-
heter for å påvirke, skape og komme med nye ideer og innspill. Jeg trives veldig godt i stillingen min, selv om jeg bare har hatt denne posisjonen i et par måneder.
ÅpenhetDen nyvalgte lederen av NSF gikk til valg blant annet på kravet om styrking av faget og på slagor-det «åpenhet».
– Ja, det gjorde jeg, fordi jeg anser meg selv for både å være en åpen og tilgjengelig leder, sier hun. – Og jeg er overbevist om at å være åpen og tilgjengelig, også når det gjelder å gi av seg selv, er viktige lederegenskaper for en leder. I hvert fall er det ingen som hittil har klart å overbevise meg om noe annet.
Hun er like overbevist om at et godt arbeidsmiljø er helt avhengig av trygghet og at medarbeiderne også opplever det slik.
– Trygghet og åpenhet skaper tillit, entusiasme, engasjement og kreativitet, og er, sammen med humor, en sterk bidragsyter til positive resultater både for organisasjonens interne liv og for vårt omdømme utad, mener Normann.
Hun forteller at hun ikke liker å «mure» seg inne på kontoret, selv om det er aldri så koselig der.
– Nei, overhodet ikke. Jeg er altfor rastløs og nys-
gjerrig til det. I tillegg er det viktig for meg å ha mulighet til å slå av en uformell prat med kollegaer i huset.
– Men du har fast plass i kantina?– Nei, vet du hva! Jeg slår meg ned der det er
plass, jeg. Å samles i lunsjen er viktig for trivselen og for følelsen av at man er i et fellesskap. I tillegg kan en jo også dele nyttig informasjon under en slik prat, samtidig som jeg også kan gi uttrykk for mine meninger og hvordan jeg ser på ting. Det hender ofte at jeg også forteller om ting som skjer i privatlivet.
– Kan ikke det være en svakhet for en leder?– Å bare være seg selv sammen med andre? Ikke
etter mitt syn, i hvert fall. Hvordan skal jeg skape åpenhet og få mine medarbeidere til å stole på meg og dele ting med meg, dersom ikke jeg gjør det samme? Men en behøver jo ikke plumpe ut med alt en tenker, legger hun til.
Lisbeth Normann deltar også gjerne i sosiale sammenhenger på arbeidsplassen
– Jeg mener at en leder også må kunne delta i rent sosiale sammenhenger. Men, i og med at jeg også er en rollefi gur, enten jeg liker det eller ikke, så må jeg være bevisst på dette og kanskje ikke akkurat være den aller siste som forlater selskapet.
Motivator og brobygger– Jeg synes det er veldig inspirerende å jobbe i team – for gode resultater kommer ikke av seg selv, og man oppnår dem i hvert fall ikke alene, hevder hun.
– Endringsprosesser er både viktige og riktige. Å legge om kursen, når det trengs, er en viktig lederoppgave. Den er like viktig som å skape gode og positive allianser, gjerne mellom NSF og andre yrkesgrupper.
– Jeg har hørt at du kan være en tøffi ng?– Har du det? Ja, kanskje – men ikke for tøff,
håper jeg. Jeg vet at enkelte har uttalt at jeg ser streng ut og at de er litt forsiktige med meg til å begynne med. Har også hørt at jeg nok kan oppfattes som litt formell og at jeg viser autoritet. Men det gjør vel ikke noe så lenge man er bevisst på det, og også kan vise noen av de mykere sidene. Det er jo helt nødvendig å være tydelig også i en slik rolle, sam-tidig som jeg mener at det er en viktig egenskap i diskusjoner og ikke minst under forhandlinger, sier hun og smiler. – Egentlig er jeg både en glad og utadvendt person som elsker humor og ser på humor både som underholdende for meg selv og som et effektivt virkemiddel.
Kompetent organisasjonHun mener at hun er privilegert ved å være leder for en så kompetent, engasjert og positiv organisa-sjon som NSF.
– Sammen med mine to medledere og styret kan vi spille på våre øvrige kompetente medarbeidere, både ved hovedkontoret og i fylkesapparatet. I til-legg har vi tillitsvalgte og ledere av faggruppene som gir verdifulle bidrag slik at vi kan lykkes. Det er viktig å ha medarbeidere og samarbeidspartnere som forstår sammenhengen mellom fag og politikk,
gjemi h
plaogkaslimhei p
ettåpogsaalt
sa
soenvæde
M– Jforop
Å ledogyrk
Stilling: Forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF)Familie: Gift med Erik Normann (sykehusdirektør Ahus), 4 barnBosted: Kjelsås i OsloUtdannelse: Sykepleier med spesialutdanning i operasjonssykepleie og Master of nursing science.Karriere: Aker Universitetssykehus: sykepleier, operasjonssykepleier, hovedtillitsvalgt NSF, bedriftssykepleier, oversykepleier, helsefaglig direktør. Rikshospitalet: oversykepleier. NSF: avdelingssjefFritid: Jogging, turer i skog og mark Engasjerer mest nå: At sykepleien ikke verdsettes tilstrekkelig – verken kompetansemessig, omdømmemessig eller økonomisk
gmi
Stilli F b d l d i N k
Lisbeth Marie Normann (47)
Forbundsleder Lisbeth Normann brenner for at sykepleien skal få sin rettmessige posisjon både yrkesmessig, lønnsmessig og ikke minst i politikernes bevissthet.
krevende måte. Jegmeningerstår for ohva jeg vjeg ganskForbundsleder Lisbeth
LEDERSPEILET
Klaus Wærpen
LIV & LEDELSE
BemanningsboomI fjor kom det 400 nye bemanningsselskaper. Nå er veksten i bransjen i ferd med å fl ate ut.
Bemanningsselskapene har nytt godt av det stramme arbeidsmarkedet, og stadig fl ere så i fjor sitt snitt til å tjene penger i bransjen. I løpet av fjoråret økte de seks største bemanningsselskapene omsetningen sin med 30 prosent, melder Finans-avisen.
Per i dag er det registrert 2158 selskaper innenfor utleie og formidling av arbeidskraft i Brønnøysundregis-trene. Det er ifølge Finansavisen 400 fl ere enn året før.
I møtet med alle hverdagsoppgavene og rutinene kan entusiasmen få seg en knekk.
De to ledelsesprofessorene Douglas A. Ready og Jay A. Conger har registrert feno-menet, og har på bakgrunn av undersøkelser og intervjuer i 40 globale selskaper laget en modell for hvordan ledere kan opprettholde entusiasme og troen på visjonene for selska-pet.
Modellen kan ifølge Mandag Mor-gen oppsummeres i følgende fem punkter:
Hold liv i visjoneneLag rammefortellingerLedere som lyktes med å endre organisasjoner brukte aktivt historiefortelling for å skape handling. Historiene fremhevet de viktigste prioriteringene i selskapene, og la særlig vekt på prestasjoner, både i nåtid og fremtid.
Engasjer organisasjonenNeste steg er at endringsledere må spre eierskap til visjonen bredt utover i organisasjonen. Dette gjøres best ved å la de ansatte delta i prosessene og samarbeide om disse. Store visjoner skaper spenninger. Ledere som lykkes klarer imidlertid å ta dette steget uten å komme i konfl ikter med medarbei-dere som var stjerner under det forrige bedriftsregimet.
1oner boriefor
andremorite 2
n. Dette gdelta i pro
disse. Snger. Lid å ta detflik
NR. 3 – FREDAG 18. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 23
Lisbeth Normann mener at slik det er i dag, så har sykepleiere en for stor arbeidsbelastning.
– Når vi vet at hele 70 til 80 prosent av syke-huspasientene legges inn som øyeblikkelig hjelp, skjønner vi at det er nødvendig med både høy kompetanse, raske avgjørelser og gode observa-sjoner. I tillegg har sykepleiere, i alle deler av hel-setjenesten, viktige koordinatorroller og ansvar for informasjon både til pasienter og pårørende, sier Lisbeth Normann.
Leder og fagkompetanseLederen av NSF mener at alle ledere må inneha fag-kompetanse i tillegg til lederkompetanse. – Skal lederen forstå «stammespråket» i bedriften eller organisasjonen må hun eller han kjenne faget. En må kunne fange opp både nyansene og argumen-tene, om nødvendig også helt ned på mikronivå. Det kan du ikke dersom du ikke selv har fagkompetanse og/eller erfaring. I så fall er du helt avhengig av dem rundt deg, og du må stole 100 prosent på dem. For meg har det vært en styrke å ha tung faglig kompe-tanse i tillegg til lang erfaring fra klinisk virksom-het. Det gir meg trygghet i lederrollen og legitimitet i forhold til dem jeg leder, men også overfor dem jeg har som oppgave å påvirke.
Kvinnelige ledereHun er selv kvinnelig toppleder og sier hun aldri
har hatt problemer med å bli akseptert som både kvinne og leder.
– Innenfor helsevesenet tror jeg også at det er adskillig mer vanlig med kvinnelige ledere enn andre steder. Legestanden har jo tradisjonelt vært mannsdominert, men nå er faktisk 50 prosent av nyutdannete leger kvinner. Det er i hvert fall en positiv utvikling.
– Vet du, sier hun plutselig. – Jeg leser Dagens Næringsliv, hver dag. Da har jeg en egen «sport», nemlig å telle hvor mange bilder og/eller reportasjer det er av kvinner og kvinnelige ledere. Det er ikke mange, kan jeg love deg, men enda mer provose-rende er det at avisen aldri omtaler kvinnelige leder fra helsevesenet. Sjelden fra offentlig sektor heller, forresten. Når skal det private næringsliv se at her sitter det ressurser i haugevis i form av kompetente kvinner som ledere i komplekse kunnskapsbedrif-ter?
– Personlig tror jeg at kvinnelige ledere er modige og at de også tør å gå inn i vanskelige konfrontasjo-ner og problemstillinger på arbeidsplassen.
– Er de mer kranglete også?– Nei, det tror jeg ikke, men kanskje er kvinner
generelt fl inkere til å plukke opp også de nonverbale signalene, mener NSF nye forbundsleder som fak-tisk gleder seg til vårens tariffoppgjør.
Det er bare å fi nne fram boksehanskene, gut-ter!
FOT
O: K
LA
US
WÆ
RP
EN
fordi NSF er en viktig samfunnsaktør som har stor påvirkningsmulighet. Derfor må vi være bevisst på denne rollen hele tiden, mener forbundslederen. – Vårt forbund har fl ere viktige oppgaver og roller. En er å ivareta medlemmenes interesser, en annen er å utvikle faget og en tredje er å være en samfunns-aktør for å sikre gode helsetjenester for alle deler av befolkningen.
På barrikaden– Ja, selvsagt er jeg villig til å stå på barrikaden for mine medlemmer og jeg kan love at jeg skal bruke alle lovlige virkemidler for å sørge for at de får gode lønns- og arbeidsbetingelser, sier en tydelig kamp-villig forbundsleder.
Hun røper at likelønn blir en av hovedsakene i årets tariffoppgjør, i tillegg til ønsket om at syke-pleiernes utdanning, kompetanse og ansvar skal belønnes på lik linje med andre på tilsvarende nivå.
– Fortsatt har vi hele 93 prosent kvinnelige med-lemmer og bare sju prosent menn i vår organisasjon, så yrket vårt er helt tydelig fortsatt et kvinneyrke.
– Vi skal også sikre sykepleierne et godt arbeids-miljø og gode muligheter for faglig utvikling slik at vi ikke mister dyktige og erfarne sykepleiere til det private næringsliv og andre sektorer. Høyere lønn og langt bedre arbeidsbetingelser frister mange. Det må vi gjøre noe med.
huskkosjoseinLi
LeLekoledormtenkaogrumtahei foha
«Jeg synes det er veldig inspirerende å jobbe i team – for gode resultater kommer ikke av seg selv, og man oppnår dem i hvert fall ikke alene»
Lisbeth Normann overtok sjefsstolen i november i fjor. Nå har hun fi re år på å gjennomføre det hun brenner mest for: at sykepleien skal verdsettes like høyt som den virkelig fortjener.
LIV & LEDELSE 23& LEDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDEEEEEEELSE
Det er en kunst å holde entusiasmen Det er en kunst å holde entusiasmen oppe hele karrieren.oppe hele karrieren.
Bygg visjonskritiske egenskaperEn ny visjon stiller nye krav til virksom-hetens ansatte, og dermed oppstår også behov for nye ferdigheter og ny kunnskap. Utfordringen kan være å identifi sere hvilke egenskaper som trengs, og å unngå at endringen utvi-kler seg til et spill der medarbeidere som må lære nye ting sitter igjen med «svarte-Per» og får skylden for organi-sasjonens problemer.
Sett sammen biteneFor å lykkes, må organisasjonen sette sammen de tre foregående bitene. Virksomheter som har vært igjennom disse prosessene forteller at veien frem til dette punktet preges av avsporinger. Avsporingene skyldes gjerne eksisterende tankesett og prosesser, eller ledere som sender ut feil beskjeder uten å vite om det.
Engasjer enkeltmenneskeneSkal man nå en visjon, kreves det støtte fra et stort fl ertall ledere og ansatte. Man må utnytte kompetanse og talenter innenfor alle forretnings- og funksjonsområder. Det er ifølge forskerne ofte ikke mangel på talenter, men for dårlig sammenheng mellom interne talentprogrammer og bedriftens etterspørsel etter kompetanse som kan føre til problemer.
3r nye ferdiordringen
egensgå at en
pill der mee ting s
4omhe
nom disat veien fpreges av a
sky 5må utnynenfor aområder. e ikke maig samme
24 NR. 3 – FREDAG 18. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE
ADVOKAT GUIDEN
Arntzen de Besche– din sikre samarbeidspartner innen Arbeidsrett.
Vår arbeidsrettsavdeling tilbyr:rådgivning ved ansettelser, omstillinger, virksomhetsoverdragelser, nedbemanning,
pensjonsforhold m.v.bistand i forhandlinger, ved arbeidskonflikter, oppsigelser og avskjed.bistand ved prosessoppdrag.
Arntzen de Besche Advokatfirma ASOslo – StavangerTelefon: 23 89 40 00, www.arntzendebesche.no
www.haavind.noTlf. 22 43 30 00
SPØR OSS OM LOV11 av våre advokater arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, somer et av av våre sentrale kunnskapsområder. I de viktigste norskeog utenlandske advokatrangeringer er vi oppført på topp innen-for arbeidslivsområdet.
Med arbeidsrett som verktøy for gode løsninger
Tlf: +47 67 56 53 00Mobil: +47 905 42 770www.norseng.noE-post: [email protected]
Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.AndersenDet er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler
Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no
MNA ANS
DUE LUND
ADVOKATFIRMAET
Den mest effektive måten å løse rettslige problemer på, er å unngå dem.
Bull & Co tlf. 23010101 – www.bullco.noKontaktpersoner:Bjørn Blix - Corporate, Andreas Wahl - M&A, Kåre Bjørlo, Nicolay Skarning - Arbeidsrett, Kristine M. Madsen - IPR/IT
Vil du annonsere her?Ring Per Myhre på telefon 22 31 02 21
E-post: [email protected]
Spør juristene om råd
Advokatene Kari Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål
om arbeidsrett. Tjenesten er gratis.
Postadresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo
E-post: [email protected]@[email protected]
Krav på sykepengerSpørsmål Min kone har vært ansatt i en bedrift siden 2000. I 2006 og 2007 var hun hjemme med et nyfødt barn i ett års fødselspermisjon. Etter dette fi kk hun innvilget nesten fi re måneder permisjon uten lønn fra arbeidsgiver.
Da hun begynte i jobb igjen jobbet hun nesten tre uker (14 arbeidsda-ger), før hun ble sykemeldt av legen. Hun ble sykemeldt en hel måned 100 prosent. Deretter ble hun sykemeldt 20 prosent de neste to månedene. Etter å ha lest litt om krav til og rett til sykepenger og etter å ha snakket med NAV, er jeg like forvirret. Har hun rett på sykepenger fra arbeidsgiver eller NAV i hele eller deler av perioden hun var sykemeldt?
Svar: Et grunnvilkår for å få rett til sykepenger er at man har «vært i arbeid i minst fi re uker umiddelbart før han eller hun ble arbeidsufør (opp-tjeningstid). Fravær i et arbeidsforhold uten gyldig grunn regnes ikke med i opptjeningstid, jf. folketrygdloven § 8-2. Likestilt med å ha være i arbeid er perioder hvor man har mottatt fødselspenger/foreldrepenger etter folketrygdloven kap. 14.»
Jeg forstår deg imidlertid slik at din kone i de siste fi re månedene før hun begynte å arbeide igjen hadde forlenget permisjon uten fødselspen-ger, deretter arbeidet hun i ca. tre uker. Det kan dermed se ut som om hun dessverre ikke oppfyller opptje-ningskravet etter folketrygdloven. Det kan imidlertid tenkes at hun gjen-nom sin arbeidsavtale eller eventuell tariffavtale har rett til sykepenger fra arbeidsgiver selv om hun ikke oppfyl-ler opptjeningskravet etter folketrygd-loven. Vi vil derfor råde dere til å lese disse avtalene nøye. Dersom avtalene ikke skulle åpne for sykepenger, vil vi råde dere til uansett å rådføre dere hos NAV. Husk at NAV har en utstrakt og lovfestet veiledningsplikt. Dere har rett til å få drøftet saken med en saksbehandler, henvisning til infor-masjon på nettet og så videre er ikke tilstrekkelig.
Fra 100 til 80 prosent stilling Spørsmål: Vi har en ansatt som har vært ute i svangerskapspermisjon i til sammen tre år. Først permisjon i ett år, forlenget permisjon med ett år og ny svangerskapspermisjon i ett år. Den ansatte skal være tilbake våren 2008, men grunnet barnehageplass er det tidligst oppstart etter permi-sjon fra høsten av. Hun ønsker også å gå ned i stillingsprosent til en 70/80 prosent stilling. Dette er absolutt en 100 prosent stilling hos oss.
Har vi som arbeidsgiver rett til kreve at hun kommer tilbake til 100 prosent stillingen hun hadde før hun gikk ut i permisjon? Dersom hun ikke ønsker dette og fastholder at hun bare kan jobbe 70/80 prosent, kan det bli noen konfl ikter her? Vi blir så sårbare i en liten organisasjon som vi er.
Svar: Kort gjennomgang av reglene for rett til redusert arbeidstid:
Arbeidsmiljøloven sier at en arbeidstaker har rett til arbeidstidsre-duksjon dersom vedkommende «av helsemessige, sosiale eller andre vek-tige velferdsgrunner har behov for å få redusert sin arbeidstid» og dette kan gjennomføres «uten vesentlig ulempe for virksomheten».
I et av forarbeidene til loven fra 1982/83 sies det klart at foreldre med barn under ti år uten videre burde anses for å ha behov for redusert arbeidstid dersom de ba om det, og at denne gruppen ikke trengte å påvise til-leggsbelastninger utover dette. Utbyg-gingen av skolefritidsordning og lengre åpningstider i barnehagene innebærer at uttalelsen muligens ikke bør ha den samme vekt i dag. Selv om denne arbeidstakerens behov skal anses som vektige nok, har hun ifølge rettskildene likevel ingen ubetinget rett til redusert arbeidstid. Det må foretas «en viss avveining mellom partenes interes-ser», og uttrykket «uten vesentlig ulempe» gir anvisning på en konkret skjønnsmessig vurdering.
Hvilke ulemper arbeidsgiver kan påberope seg vil bero på en konkret vurdering. Hvis arbeidstaker utfører oppgaver på heltid som ikke så lett kan overføres til andre, kan arbeidsgi-ver påberope seg at det er umulig eller vil medføre uforholdsmessige vanske-ligheter å få tilsatt noen i den ledige deltidsstilling eller overføre arbeids-oppgavene til andre arbeidstakere. Problemer med å skaffe kvalifi sert vikar kan etter Arbeidstilsynets praksis være en relevant ulempe, likeledes problemer med å tilpasse reduksjonen til turnusplanen. Ulemper for andre arbeidstakere ved at noen går ut i deltid, er også et relevant argument.
Dere skriver at stillingen til arbeids-taker er en «absolutt 100 prosent stil-ling». Hvis det innebærer at man kan dokumentere at stillingen ikke kan deles på to eller at det vil medføre uforholdsmessige vanskeligheter å overføre arbeidsoppgavene til andre arbeidstakere, vil dere kunne si nei til redusert arbeidstid.
Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett
ari Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen
S P Ø R J U R I S T E N EAdvokatene Kai Advokatfirma
om arbeids
Postadre
E-post
Advokatene Ka
S P Ø R
å
O M A R B E I D S R E T T
LIV & LEDELSE
NR. 3 – FREDAG 18. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 25
HVA SKJER?
JANUAR 22 Langtidsfrisk Møteplassen
For deg som vil gå fra innsikt til hand-ling for å skape Langtidsfriske arbeids-plasser. Oslo – www.bi.no/langtidsfrisk
15–17 Norsk kommunesektor og EU/EØSVirkninger – muligheter – begrensnin-ger. Skreddersydd opplæringsprogram for kommunesektoren. www.kskonsulent.no/konferanser
16 HMS for ledereMålet med kurset er å gi arbeidsgivere kunnskap og forståelse om hvor viktig det er med et godt og systematisk HMS-arbeid.www.norseng.no
19–20 Magnetisk selvhypnoseGjennom behagelig og avslappende guiding fi nner du ro og glede. www.metaresource.net
21 «NLP – unik kompetanse til mestring, ledelse og resultater»Gratis introduksjons- og temakveld med felles gruppecoaching. www.metaresource.net
22–23 Partnerskap for karriereveiledningThon Hotel Arena, Lillestrømwww.kskonsulent.no/konferanser
28 modul 1 grunnleggende testbruk med autorisa-sjon på evne- og ferdighetstester www.cut-e.no
31–1 Coaching og ny teknologiHva er coaching og coachende skoleledelse? Henvendelse: Per-Egill Frostmann Telefon: 9186 6134 E-post: [email protected]
FEBRUAR 3–6 Landstinget og kommunedagene 2008
Moldewww.kskonsulent.no/konferanser
4–5 Coachingskolen starter i AltaPraktisk og profesjonell utdannelse i Inspirerende CoachingTM. Sertifi sering. www.ringom.no
4–6 CERTIFIED COACH – modul 1 av 4Utdanningen skiller seg ut gjennom kvalitet, bredde, faglig standard og utpregede lærekrefter. www.metaresource.net
4 «NLP – unik kompetanse til mestring, ledelse og resultater»Gratis introduksjons- og temakveld med felles gruppecoaching. Opplev den høyeste standard innen NLP, coac-hing og hypnose i praksis.www.metaresource.net
4–6 modul 2grunnleggende testbruk (3 dager).Modul 2 bygger direkte på modul 1, og fokuserer på profi ltester.www.cut-e.no
6–7 Coachingskolen starter i KristiansundPraktisk og profesjonell utdannelse i Inspirerende CoachingTM. Sertifi sering. www.ringom.no
7–9 NLP Practitioner – modul 1 av 5Utdanning med sertifi sering av Dr. Richard Bandler og The Society of NLP. www.metaresource.net
8 modul 3Bruk av 360-graders utviklingsverktøy (1 dag). modul 3: Bruk av 360-graders utviklingsverktøy (1 dag). Modul 3 gir en spesifi kk innføring i bruk av 360-graders verktøy i organisasjoner.www.cut-e.no
12–13 Coachingskolen starter i TrondheimPraktisk og profesjonell utdannelse i Inspirerende CoachingTM. Sertifi sering. www.ringom.no
12–14 Styrelederskolen Trinn 1 og 2 Refsnes Gods, Jeløy, Mosswww.styrelederskolen.no
13–15 NLP Master Practitioner – modul 1 av 5Utdanning med sertifi sering av Dr. Richard Bandler og The Society of NLP. www.metaresource.net
14 oppfølgingsdagprofi l- og evnetester i praksis (1 dag). Etter modul 2 er alle deltakere velkom-men tilbake til oppfølgingsdag.www.cut-e.no
25–26 Coachingskolen starter i BergenPraktisk og profesjonell utdannelse i Inspirerende CoachingTM. Sertifi sering. www.ringom.no
28–29 Coaching Basert ProsjektledelseEn banebrytende prosjektlederutdan-nelse hvor coachingens teknikker benyttes for å lede den viktigste ressur-sen i et prosjekt – menneskene. www.tccn.no
MARS 1–6 Norsk kommunesektor og EU/EØS
Virkninger – muligheter – begrensnin-ger. Skreddersydd opplæringsprogram for kommunesektoren. Brussel www.kskonsulent.no/konferanser
3 CERTIFIED COACH – modul 2 av 4Godkjent i Norges Den Norske Coach Forening. Utdanningen skiller seg ut gjennom kvalitet, bredde, faglig stan-dard og utpregede lærekrefter. www.metaresource.net
3 «Det du tror om deg selv gjør deg til den du er»Gratis introduksjons- og temakveld med felles gruppecoaching. Opplev den høyeste standard innen NLP, coac-hing og hypnose i praksis. www.metaresource.net
3 Executive CoachUtdannelsen retter seg mot dyktige og ambisiøse topp- og mellomledere. Målet er å akselerere lederens bidrag til virksomhetens resultatskapelse. www.tccn.no
UTVALGTE KURS, KONFERANSER, SEMINARER OG EVENTS
Tips oss om arrangementer! Send e-post til [email protected]
KS-Konsulent AS - best på kommunal sektor
Hold deg oppdatert - følg med på våre kurs, seminarer og konferanser:www.kskonsulent.no- konferanser
HURDALSJØENHOTELL OG KONFERANSESENTER
2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - [email protected] - www.hurdalsj.no
Ekstra rabattI uke 8-9 får du ekstra kurs-rabatt hos oss! Ta kontakt med vår salgsavdeling, så får du vite mer om våre gode betingelser i februar. God, hjemmelaget mat, flotte kurslokaler ogen unik beliggenhet rett nord for Garder-moen. Ring oss da, så gir vi deg litt ekstra!
31–1 CoHvskoHeTeE-p
FEBR 3–6 La
Moww
4–5 CoPraEkstra rabatt
KURS OG KONFERANSER
LIV & LEDELSE
Syv av ti toppsjefer i de ti største selskapene på børsen har tatt hele eller deler av utdannelsen sin i utlandet. Toppsjefene i Statoil og Telenor, Helge Lund og Jan Fredrik Baks-aas, er begge siviløkonomer fra Norges Handelshøyskole, men begge har tatt tilleggsutdannelse ved prestisjetunge handelshøy-skoler i utlandet. Helge Lund har en MBA-grad fra Insead i Frankrike, mens Jan Fredrik Baksaas har sin MBA fra IMD i Sveits. Sjefen i Yara International, Thorleif Enger, har tatt hele sin utdannelse ved universitetet i Colorado i USA.
Den erfarne hodejegeren Steinar Hopland sier til Finans-avisen at han foretrekker ledere som har tatt en del av utdan-nelsen sin ute når han skal fi nne toppledere til internasjonale
bedrifter. Han mener dette løfter ledernes internasjonale forstå-else.
Når Hopland snakker om internasjonale bedrifter, viser han til bedrifter som er eid av utlen-dinger eller som har mesteparten av sin forretningsvirksomhet rettet mot utlandet.
Mange næringslivstopper fremhever fordelene med å ha utdanning fra utlandet, og mange sender også barna sine ut for å ta utdannelse, skriver Finansavisen. Norsk Hydro-sjef Eivind Reiten har en sønn som studerer i Storbritannia. Norske Skog-sjef Christian Rynning- Tønnesen forteller at to av hans fi re barn har vært ute ett år. En har gått på skole i Canada. Den andre i England. NHO-sjef Finn Bergesen har fi re barn. Tre av dem har studert ute. Én har stu-dert i Mexico, New Zealand og Sverige, én har studert i Irland og én har studert i USA.
Toppene har studert utenlands
Flere og fl ere ser det som en fordel å ha deler av utdannelsen fra utlandet.
26 NR. 3 – FREDAG 18. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSELIV & LEDELSE
Ledere bør tenke som trenere. I følge konsulentene i Storform blir det umulige mulig når målene blir klare. Og når staben blir vinnere smiler bunnlinja tilbake.
AV MAREN ANNE TERJESEN
OL i Calgary i 1988 endte uten nor-ske gullmedaljer. Idretten var langt nede. Så skjedde det noe - i løpet av årene som fulgte ble vi verdens beste idrettsnasjon i forhold til fol-ketallet.
– Det ble etablert en vinnerkul-tur, sier Storforms daglige leder og medeier Torbjørn Hekneby. Han har bakgrunn som blant annet rådgiver for Gunnar Pettersen, landslagstre-ner i håndball og etikkansvarlig i Norges Håndballforbund. - En pre-stasjonskultur som ikke bare var opptatt av målet, men også gikk grun-dig inn i forut-setningene for å komme dit.
Storform er et Oslo- og Kristiansands-basert konsu-lentselskap som har samlet og foredlet norsk toppidretts erfaringer fra bunnåret i Calgary, gjennom oppturen i tiåret som fulgte. Nå trener Hekneby og sta-ben bedriftsledere i de samme tek-nikkene. Lederne lærer å tenke som trenere, organisasjonene lærer å tenke som team. Fokus er rettet mot delmål og hovedmål. Individene ses ut fra styrker og svakheter. Suksess er en kontinuerlig prosess.
– Det man kan, pluss det man vil, er det man får til. Så enkelt er det. Og for at en leder skal kunne se hvordan hver enkelt medarbeider ligger an, må vedkommende kjenne menneskene.
– Gjør de ikke det, som regel?– Nei.
Ledelse kontra kontrollGod ledelse dreier seg om kommu-nikasjon og samspill. I følge Stor-form er dette veldig vanskelig for mange. Å kontrollere at en oppgave er gjort er ofte lettere enn proses-sen som dreier seg om å snakke sammen om hvordan den best kan utføres.
– Ledere tror ofte at jobben deres dreier seg om å kontrollere. De ser ikke hvor viktig det er at de kommer seg ut av kontoret og faktisk ser medarbeiderne, kvali-tetene deres og prosessene som pågår. Men sånn foregår praksis i henhold til den klassiske, hier-arkiske ledermodellen, sier råd-giver Håkon Øgaard.
– Resultatet er at den gode kom-petansen renner ut mellom fi n-grene til bedriftene, skyter medeier Erik Dale inn.
Dale får støtte av blant andre den ferske HR-undersøkelsen «The Future of HR in Europe», utført av blant andre Boston Consulting Group. Den største fremtidsfrykten
blant de 1300 europeiske lederne som del-tok, var mangel på kvalifi sert arbeidskraft. De hadde innsett at utviklings-muligheter, jobbinnhold, bedriftskultur og gode kolleger er vel så viktig som lønn.
– Vi har et presset arbeids-
marked, likevel er det alt for mange ledere der ute som sover i timen. Men de som våkner først har utrolig mye å hente.
– Hva er det lederne gjør feil? – De kompenserer, sier Hek-
neby. Manglende samspills- og kommunikasjonsevner er erstattet av ytre kommunikasjonsstrukturer, altså lønninger og bonusordninger. Det er veldig populært å tenke at dette med gode lønninger gjør folk selvdrevne, selv om hyllemeter på hyllemeter med ledelseslitteratur og forskning forteller at det ikke er slik. Å erstatte kommunikasjon med lønn er som å pisse i buksa når man fryser.
Mental og praktisk treningFra egen bakgrunn innen idrett og omsorg, økonomi og kommu-nikasjon vet Storformstaben at det krever solid mental styrke å være til stede for medarbeidere, en styrke som sjelden kommer av seg selv. Det er her treningen kommer inn.
– Ledelse dreier seg om å pre-stere under stort press over tid. Man skal defi nere lagspillernes roller og se hvilket potensial man kan hente ut av hver enkelt. En må se på hvor-dan vi kan spille sammen. Det høres så grunnleggende og basalt ut, men en må altså se at det dreier seg om mennesker. At ledelse er en profesjon som dreier seg om mer enn fag. Det er her vi kommer inn – det er dette vi trener dem i.
Hekneby bruker et bilde fra idretten. En fotballspiller skal ta et avgjørende straffespark i en VM-fi nale. I det avgjørende øyeblikket er det én essensiell faktor spilleren må ha kontroll over.
– Det mentale. Når du befi nner deg i en trykkoker må du takle følel-seslivet. Det dreier seg ikke om å slutte å tenke, men å ha kontroll over følelsene. Da er du mentalt sterk. Det samme gjelder ledere, som skal klare å komme hjem etter jobb – med alt som har skjedd der med konfl ikter og stress, og likevel kunne fi nne roen, være sammen med familien og nyte de nære ting.
Ledere i lotus – Betyr det at ledere føler for lite?
Skal de føle mer?– Nei, dette dreier seg om det
motsatte. En skal ikke gå rundt og føle, men lære å forholde seg til følelsene. Hvis jeg føler meg spent i forhold til en situasjon, for eksempel en «nødvendig samtale» med en medarbeider, men bestem-mer meg for å legge følelsen vekk, så kan spenningsnivået bli så høyt at jeg presterer dårlig. I stedet må jeg og andre ledere forholde oss til følelsene, registrere dem, kjenne og smake på dem og la dem gå. Disse tingene holder det ikke å bare snakke om, man må trene på dem.
Rådgiverne i Storform forklarer at idrettsutøvere driver med dette daglig, hver gang de skal prestere. Det handler om avspenning og meditasjon.
– Det er det vi trener lederne i –
helt konkret hos oss også. Vi trener blant annet zen-teknikk i lotusstil-ling for å bevisstgjøre utviklingen av grunnleggende mentale ferdig-heter.
Evnen til avspenning blir så testet i praksis gjennom praktiske cases som kan oppleves svært så stressende.
- Lederne gruer seg ofte til å gå gjennom det. Øvelsene er svært realistiske, og kan være slitsomme. Men ved å gå gjennom prosessen får de trent og blir bedre. Mennesker er ikke maskiner. Vi er mennesker uansett hvor vi er og hva vi driver med. Vi har et følelsesliv enten vi heter Gunnar Pettersen eller Kjell Inge Røkke.
I følge Storform er en leder sterk når vedkommende klarer å forholde seg til at han eller hun er nervøs og har det vondt før for eksempel en vanskelig samtale. Det kan være vanskelig å sette ord på følelsen, men vedkommende klarer å for-holde seg til den og prestere.
– Når Bjørndalen skal skyte blink
på standplass er han jo nervøs, men han må klare å takle det for å treffe. Hvis spenningen tar overhånd når du skal holde en tale, så kopler du ut underbevisstheten, som har en kapasitet som er en million ganger høyere enn den rasjonelle delen av hjernen. Du glemmer budskap og publikum og nistirrer i manus. Da presterer du dårligere.
«Rotenolbehandler» systemet Storforms inntreden i en bedrift starter ofte med en arbeidsmiljø-undersøkelse som kniper sjefene med buksa på knærne. Medarbei-derne er misfornøyde, turnoveren er litt for høy, omsetningen burde vært bedre. Storform beskriver tre-ningsopplegget som en «rotenol-behandling». En må til bunns i problemet.
– Vi ser som regel at ledelsen rea-gerer på to måter på en slik under-søkelse, sier Dale. – Den ene er «for-get it», pakket inn i «nei, dette kan vi ikke ta tak i nå, vi har ikke tid,
blaeuledtokpåarbhaat mujobbeoger so
pr
«Ledere ser ikke hvor viktig det er at de kommer seg ut av kontoret og faktisk ser medarbeiderne, kvalitetene deres og prosessene som pågår.»
Tren deg og bedriften storform
Fysisk ledertrening for Storform. F.v. Håkon Øgaard, Jan-Erik Narvesen, Janne Mese
Imponér investoreneSpaltist og fagbokforfatter David E. Gumpert gir i Business Week en lang rekke råd om hvilke temaer som bør med en investorpresenta-sjon. Her er noen av tipsene hans:
1. Hva er muligheten?Med andre ord: Hvilket problem er det du løser? Investorer vil ofte lure på hvorfor ingen har forsøkt å løse dette problemet før. Eller, hvis
noen har forsøkt tidligere, hvorfor virket det ikke? I tillegg til å fortelle hvilket problem du løser, må du overbevise potensielle investorer om at fordelene ved å løse dette problemet er store nok.
2. Hvorfor har du spesielle fortrinn når det gjelder å løse dette problemet?Eksempler på slike fortrinn kan
være patenter på nye produktløs-ninger eller prosesser, eventuelt et sterkt varemerke eller unike sam-arbeidsavtaler. Et annet konkurran-sefortrinn kan være den erfaringen bedriftens lederteam sitter inne med. Når det gjelder lederteamet og medarbeiderne, kan det være lurt å vise til allerede oppnådde resultater og fortelle noe om hvor-for dere lykkes.
3. Hvilken forretningsmodell har du valgt? Presenter modellen og fortell hvorfor du forventer at du skal lykkes med denne. Hva skal til for å få opp omsetningen i akkurat denne modellen?
4. Hvordan vet du at du vil få kunder? Investorer vil ofte være mer interes-
sert i bedriftens egne undersøkelser og tester enn generelle, eksterne markedsundersøkelser. Jo, nærmere opptil et salg du ligger, jo bedre. Neste spørsmål er: Hvordan vil du knytte kontakt med kundene? Hvilke kanaler vil du bruke? Butikker, internett – eller en kombinasjon?
5. Har du en superselger?Investorer vil gjerne vite om du
NR. 3 – FREDAG 18. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 27LIV & LEDELSE
det blir for komplisert, dette får vi ta senere.» Den andre er: «Au, dette var kjipt. Hm - vanskelig. Hva gjør vi nå?» Denne fasen er kritisk – det å bli enige om diagnosen. Men det er som når du skal slanke deg. Du må først erkjenne at du er tykk. Så kan man gå videre.
– Da starter ledertreningen, sier Hekneby. – Vi samler lederne innenfor metodikken vår. Det dreier seg om medarbeidernes opplevelse av lederne, ikke leder-nes.
Deretter blir bedriftens mål lagt under lupen. Målene må klarleg-ges. Hvilket er viktigst? Er målet å ta medaljer? Ledelsen må dernest erkjenne at den har ansvaret for å nå målet, og at målprosessen beve-ger seg fra å erkjenne målet til å forstå det. Det er dette man skal få medarbeiderne med på.
– Skjønner ikke medarbeiderne målet om de får det skissert og forklart i mail og hand-outs?
– En hand-out forklarer ikke nød-vendigvis hver enkelt hva vedkom-
mende konkret skal bidra med for at vi skal komme dit. Poenget er at hver medarbeider både skal forstå målet og vite hva som er vedkommendes konkrete leveranse hver dag. Dette skal lederne klare å formidle. De skal også sørge for at motivasjonen er til stede, noe som blant annet skjer gjennom oppfølging.
I intervjuer etter skiløp refere-rer løperne ofte til sekunderingen. Denne oppfølgingen regulerer strategien videre, den motiverer og skjerper.
- Oppfølging er utrolig viktig. Når man blir fulgt opp på leveran-sene kommer den positive opplevel-sen: «Wow!» «Jeg er produktiv!»
Leder-Norge i ship-shapeStorforms «trenerteam» vil ha hele Leder-Norge i Storform. De mener de har mye å ta tak i.
– Det er utrolig hvor mange det er som sleper seg gjennom arbeids-dagen og bruker uka til å lengte etter helgen. En slik adferd sprer seg i staben. Over tid utvikler det
seg normer man ikke tenker over lenger. Hvis normene i arbeidsmil-jøet løfter oss mot målet så er det ok. I motsatt fall må lederne være sterke nok til å røske tak i dem og gjøre forandringer. Det er ikke nød-vendigvis enkelt. Disse lederne må ha både mental styrke og relasjonell kompetanse.
Resepten er sunn input, mental, psykisk og fysisk adferdstrening.
– Vi trener systematisk på kom-munikasjon, på det å snakke med folk, på samhold og det å være dis-sosiert i stedet for assosiert. Å være proff uten å være upersonlig. En må vite hvor man skal, lytte og stille gode spørsmål slik at alle er moti-vert for å trekke i samme retning. Da øker prestasjonene.
LEDERVERKTØY
FOT
O: L
IV Ø
VL
AN
D
til storform
el Ringøen, Erik Dale, Thorbjørn Hekneby og Svein Hjorthaug.
Presentasjonen er Presentasjonen er avgjørende for om avgjørende for om investorene velger å investorene velger å satse på ditt prosjekt.satse på ditt prosjekt.
har en superselger om bord. Kan du peke ut et par mennesker med dokumentert salgserfaring, vil investorene like det. De vet at salg krever talent, og de vet at mange unge bedrifter ikke har gode nok salgstalenter i organisasjonen.
6. Hva vet du om konkurransenHvor er konkurrentene dine dyktige?
Hva gjør de dårlig? Jo, mer spesifi kk du er, jo bedre. Si etterpå noe om hvor du tror du kan slå dem.
7. Hva er risikoen? Dette er kanskje ikke det punktet du ønsker å dvele lengst ved, men du bør vise at du har et forhold til risiko. Hvis forretningsmodellen din ikke har vært brukt i denne bransjen før, fortell det. Hvis det ligger an til at
konkurransen vil øke det neste halve året, si det.
8. Hvilke marginer forventer du? Legg frem et sammendrag av de fi nansielle beregningene dere har gjort. Legg vekt på marginene, og hvordan disse kan tenke seg å endre seg hvis konkurransen endres.
9. Hvor realistisk er utgangsstrategien? For profesjonelle investorerer som lever av å investere i oppstartsel-skaper vil det være interessant å få vite noe om hvordan de kan få tatt ut profi tt, gjerne i løpet av fem år. Vanlige strategier er aksjesalg eller å la et annet selskap kjøpe opp hele virksomheten. Begrunn også denne strategien.
Saken fortsetter:Skjerpet under supervekst
Slik blir du en leder i storformDagens ledere skal prestere under stort press – over tid. Det er avgjørende å være i storform.Dette handler om to ting:
det mentale ■det menneskelige samspillet ■
Spør deg selv:Hva er egentlig prestasjonstenkning? ■Hva med menneskene i organisasjonen din – hvilket poten- ■
sial har den enkelte klart å forløse under ditt lederskap?Hvor viktig er motivasjon og mental styrke for de daglige ■
prestasjonene til medarbeiderne dine?Hvordan blir de praktiske ferdighetene til lederne i organisa- ■
sjonen din trent og utviklet?
En prestasjonskultur:… er en organisasjon som sammen, kontinuerlig defi nerer, utvikler og forbedrer kritiske prestasjoner, på et stabilt høyt nivå over tid. Det handler om å utvikle og ta ut potensialet hos hver enkelt medarbeider.
Arbeidsmetodikk:For å hente ut potensialet må man ha fokus på følgende seks elementer:
Målprosess: ■ I prestasjonskulturer har man ikke fokus på selve måloppnåelsen, men bearbeider kontinuerlig forutsetnin-gene for å nå målene. En må skape målforståelse og involvere de ansatte for å oppnå motiverende utvikling og eierskap til målet.
Organisering av teamet: ■ Se på hvordan bedriften kan utnytte kompetansen som fi nnes der – rasjonelt og optimalt. Dette handler om å utvikle samspillet og samspillseffekten. Hvilke mål skal nås? Er vi riktig organisert i forhold til dette?
Kultur og verdier: ■ Kulturfundamentet er avgjørende for måloppnåelsen. Kultur kan i så måte sies å være et forretnings-kritisk parameter. Et felles verdigrunnlag med felles aksept og forståelse hjelper bedriften til å styre mot målet med fasthet. Hver enkelt må bevisstgjøres på hva som skal til for å utvikle og styrke kulturen i bedriften.
Samspill og kommunikasjon: ■ En konkretisering av verdiene i et sett med samspillregler gir et verktøy for utvikling av kommunikasjon og samspill. Hver enkelt må bevisstgjøres på hva som kan bidra til økt samspill og kommunikasjon.
Feedback-trening: ■ For å kunne nå et mål er det av gjørende å fokusere på kritiske prestasjoner. Derfor må både leder og medarbeider trene og måles i forhold til egne prestasjoner. Resul-tatene av målingene gir grunnlag for å gi og motta feedback.
Ledelse og motivasjon: ■ Jobb med situasjonsbestemt ledelse. Å ta ut poten-sial handler om å utvikle mennesker. Det er viktig å motivere, utvikle og koordinere individene på deres premisser.
(Kilde: Konsulentselskapet Storform AS, Prestasjon & ledelse.)
28 NR. 3 – FREDAG 18. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE
Prognosene viste formi-dabel vekst, og ledelsen i Aker Kværner MH så for seg en stor utfordring. Med målrettet ledertrening angrep man utfordringen.
AV MAREN ANNE TERJESEN
– Vi mente omsetningen ville øke tre til fem ganger, og var redde for at arbeidsmengden ville bli for stor, sier Thor Arne Håverstad, divisjonsleder ved boreutstyrs-produsentens hovedkontor på Dvergsnes i Kristiansand. Enhe-ten hans har ansvaret for forret-ningsområdet utstyr og utstyrs-pakker inkludert alle innkjøp, og Håverstad snakker om utsiktene i forkant av 2006, da markedet ble stadig hetere.
– Vi visste at hvis vi klarte å defi -nerer de riktig målsettingene, gå i takt og fokusere på mål og delmål så ville vi klare veksten. Spørsmå-let var hvordan vi best skulle få det til, for målene var ekstremt høye, nærmest umulige.
Oppgaven med å ruste leder-teamet gikk til Storform. I følge Håverstad gikk konsulentene til margen på ledelsen i divisjonen.
– Vi har gjennom årene vært borti fl ere konsulentselskaper tidli-gere, men i motsetning til tidligere gikk vi denne gang i dybden på den enkelte leder, og ikke minst la vi opp et langsiktig program med involvering av ansatte på fl ere nivå. Sammen med Storform jobbet vi med lederne for blant annet å bli enda bedre kjent med hverandre og ikke minst for å forstå hvordan hver enkelt og vi som gruppe pre-sterer under stort press.
Tillit og samspillEt hovedpunkt var å jobbe med prosesser som styrket samspil-let og gav rett fokus. Gruppas mål for bedriften ble lagt under lupen, og man defi nerte fl ere mål som skulle oppnås i løpet av året. Deretter fokuserte man på det ene som var det aller viktigste. Det viktigste var «null forsinkelse av dokumentasjon», et mål som rent praktisk ble defi nert som mer enn 90% levert dokumentasjon innenfor defi nert dato i doku-
mentplanen. Videre ble ledernes sterke og svake sider klargjort, og ansvarsforholdene etablert.
– Var det tøft å få de svake sidene blottlagt?
– Prosessen var åpen og direkte i den forstand at feedbacken på oss som ledere skjedde i de andres påhør. Det ble satt navn på ting som man gjerne skulle hørt alene. Men det var nødvendig. Vi ble tryggere på hverandre, på status – hvor vi stod personlig og i pro-sessen, og på hva som skulle til for å nå målet. Samtidig har vi jobbet i bransjen lenge, vi tåler såpass. Vi brukte heller ikke ordet svakhet, men utfordring.
Slankingen av antallet mål fra ti til ett ga fokus, retning og moti-vasjon.
– Det funket veldig bra. Vi ble skjerpet og fokuserte. De ansatte fi kk bedre oppfølging, og vi kjørte ut status på dokumentasjon på alle avdelingene hver eneste uke. Det ga en sterkere følelse av lagspill og samhold.
Opplegget inkluderte også intervjuer i andre deler av bedrif-ten, der det også ble gitt feedback på hvordan teamet ble oppfattet,
sterke og svake sider og hvilke forventninger man hadde til det. Storform deltok på ledermøtene, coachet hver og en og arrangerte regelmessige samlinger. Trenin-gen ga resultater.
– Stemningen og optimismen ble vesentlig bedre, både i teamet vårt og utover i organisasjonen. Tryggheten ble større, nå tør vi å snakke åpent om det som er vanskelig. Alt i alt skaper dette et bedre miljø. Vi setter mer pris på hverandre i hverdagen.
Større, sterkere, gladereDen økte tryggheten slo ut der den skulle. De ansattes opplevelse av lederinnsats i forhold til bedrif-
tens mål ble målt i fi remåneders intervaller. Resultatet styrket seg betraktelig.
– Andelen motiverte medarbei-dere økte med 20 prosent. Dette skjedde mens antall ansatte i divi-sjonen doblet seg til ca 400. Og vel, hovedmålet var «null forsin-kelse av dokumentasjon». Etter ca 7 måneders hardt arbeid landet vi på like under 80 prosent målopp-nåelse, men best av alt, mengden produsert dokumentasjon hver uke var økt til det femdobbelte i løpet av perioden.
Det kraftigste endringen skjedde imidlertid i omsetningen. Forventet omsetningsmultiplikator ble verken tre eller fem, men ti!
Skjerpet under supervekst
Aker Kværner MHs fem samspillsregler Vårt samspill skal preges av trygghet og respekt. ■
Vi skal vise handlekraft. ■
Vi skal være løsningsorienterte. ■
Vi skal være lojale mot de mål vi setter oss. ■
Vi skal skape begeistring. ■
Thor Håverstad, divisjonsdirektør i Aker Kværner MH, stilte som
skyteskive og lot staben gjøre egne målinger på ham underveis i proses-
sen. Og jo da, populariteten økte.
Fortsettelse fra forrige side: Tren deg og bedriften til storform
LIV & LEDELSELIV & LEDELSE
Finn den retteMange arbeidsgivere er utålmodige etter å fylt ledige stilinger. Vær imidlertid tålmodig og grundig når du ansetter. Ikke la deg stresse av den harde konkurransen om medarbeiderne. Det er rådet fra de danske psykologene og rekruttererne Edit Kahlke og Victor Smith.
Tiden du bruker på en ansettelse, bør du se på som en investering. Det første du må fi nne ut av i en rekrutteringspro-sess er hvilke resultater du ønsker av den
personen som måtte få den nye stillingen. Når man kommer så langt som til inter-
vjuene, er det viktig å være strukturert, slik at ikke intervjuet renner ut i småprat, mens viktige temaer glipper. Husk også det opplagte i ansettelseshåndverket: Har ved-kommende den kunnskapen og erfaringen bedriften trenger? Stemmer CVet overens med virkeligheten? Hva sier referansene?
Dette er noen av rekrutteringstipsene fra Lederne.dk:
Du børsette av tid ■ avklare krav til kandidatenes kompe- ■tanse og ønskede resultaterstrukturere intervjuene ■ bruke mer enn en vurderingsmetode, for ■eksempel referanser, intervjuer og test.
Du bør ikkeansette hvis du er i tvil ■ forsøke å sette temporekord - møt den ■
aktuelle kandidaten minst to ganger overselge jobben, ■fortell om ulempene holde deg med kon- ■sulenter som sier de er ufeilbarlige
Kilde: www.lederne.dk
08 – UKEAVISEN LEDELSE
andidaten gangerjobben,
m ulempeneg med kon-som sier lbarlige
w.lederne.dk
NR. 3 – FREDAG 18. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 29LIV & LEDELSE
Mange av denne avisa sine lesarar har nok blitt intervjua i Dagens Næringsliv si fl eir-årige spalte om kva ein har på nattbordet.
Det var ei «rå» spalte som refererte det du sa utan å tilpassa det til eit skriftleg språk. Både fni-sing, sukking og famling etter ord kom på trykk. Eg har sjølv opplevd dette, og eg likte ikkje det eg las! Det var ikkje journalisten si skuld. Det var mi, og det var brutalt å oppleva. I seinare tid er spalta blitt litt snillare, men svara, som gjerne kjem frå mange av næringslivet sine leiarar eller andre meir eller mindre profi lerte inter-vjuobjekt, er ofte trist lesing. Eg må leggja til at særleg mennene skuffar – mange av dei. Det er dokument eller faglege tidsskrift som oftast blir trekt fram. Ein har ikkje tid til skjønnlitteratur, er standardsvaret frå mange. Du, så mykje dei går glipp av! tenkjer eg og skulle ynskt for min eigen del at eg hadde lest langt fl eire bøker enn dei eg får tid til. Det beste svaret eg har lest til dags dato var nokonlunde slik: Når de veit kven eg er gift med, må alle forstå at eg ikkje får lest bøker på senga! Det var ikkje min mann som gav meg eit slikt kompliment, men han er heller aldri blitt utfordra!
Så til denne avisartikkelen. Intensjonen er jo å få opp interessa for den gode boka. Det er ein fl ott intensjon. Alle blir eit betre menneske av å lesa god litteratur. Alle har godt av det. Alle bør gjera det! Dei som ikkje les skjønnlitteratur har eit fattigare liv enn vi som les.
Boka eg vil trekka fram, er Edvard Hoem si sterke bok «Mors og fars historie». Eg har sjølvsagt lese boka. I tillegg har eg høyrt Hoem kåsera over boka to gonger. Og tårene trillar både når eg høyrer Hoem og når eg les sjølv.
Boka er ei forteljing om foreldra til Hoem. Dei aller fl este situasjonane i boka er autentiske, men alt er skildra med forfattaren si stemme og slik han ser det føre seg, ut frå det han har sett og drøymt, skriv Edvard Hoem om kjeldene.
Tabuemne som forhold til tyskar under kri-gen, emissær som gifter seg med ei einsleg mor og «fornuftsekteskap» er omtala med kjærleik og eleganse.
– Mamma, elskar du han pappa? spurde Edvard mor si ein gong som liten gut. Han hadde oppdaga at det var noko mellom foreldra han ikkje forsto. Han hadde òg oppdaga at syster hans var fødd før mora og faren gifta seg og hadde høyrt på skulen at ho var «tyskarunge». Edvard venta ikkje noko svar frå mora, men etter ei lang stund svarte ho: – Eg var ikkje glad i far din da eg kom saman med han, men eg vart glad i han, for han var trufast, og truskap er like viktig som kjærleik.
Vidare skriv Hoem: Det var ei dør til det ukjende som opna seg den kvelden. Det var noko i mors og fars liv som det ikkje skulle snakkast om, men no hadde ho innvigd meg i at det fanst.
Dette er historia om indremisjonspredikanten frå Romsdal som hadde sitt virke i Gudbrands-dalen. Han burde teke over odelsgarden, men han kunne ikkje svikta kallet sitt som emissær. Slik gjekk det til at han var bonde i sommar-halvåret og reisande emissær vinterhalvåret. Ikkje noko latmannsliv, men kven hadde det på den tida?
Emissæren møtte ei jente som ikkje ville ha han. Ho var gravid etter eit kjærleiksforhold til ein tyskar. Dette forholdet er også vakkert omtala. Indremisjonen i Gudbrandsdalen ville sjølvsagt at han skulle gifta seg med ei «verdig» kvinne, men Hoem reiste til Oslo og fekk råd frå indremisjonshøvdingen Ole Hallesby. – Du må gifte deg med piken, avslutta Hallesby samtalen med. Og dermed hadde han fått det svaret han kunne bruka mot alle indremisjonsfolka i Gud-brandsdalen som åtvara han.
Boka skildrar livet til Knut og Kristine Hoem, glimt frå barndomen deira og rik skildring frå ungdom og vaksenliv. Dei levde gjennom mange konfl iktar. Historia grip meg fordi ho er så ærleg og usentimental, ja nesten brutal til tider. Vi får rike skildringar frå landskap i Romsdal og Gudbrandsdalen. Vi får lesa om eit ærleg møte mellom ei ung norsk jente og ein tysk soldat. Det er ikkje vanskeleg å forstå at slike forhold oppsto. Vi blir òg tatt med på utfordringar i å takla livet som ung kone på ein vestlandsgard, med mannen på reis i misjonen si teneste, med mange små born, trong økonomi, mørke og kalde dagar og svigerforeldre å ta seg av. Likevel er det truskapen og kjærleiken som står sterkast. Eg har òg ei kjensle av at borna fekk ein trygg og god barndom, men at det var mange spørsmål dei ikkje fekk svar på.
Eg vil anbefala denne boka. Fordomar mot Indremisjonen får ikkje grobotn, for dei som er plaga med det. Oppfordring til truskap treng vi alle, og innsikt i korleis livet var under og etter krigen er ikkje å forakta. Vi lever i ei tid der mange lever i overfl od. Vi hiv tonnvis av god og frisk mat. Garderoben blir stadig utvida, og nøy-semd er eit framandord. Boka er på ingen måte moraliserande, men sterkt tankevekkande. At ho er skriven på glimrande nynorsk er heller ikkje noko å forakta. Og – for dei i næringslivet som har fordomar mot Oktober forlag – gløym det!
Om du ikkje får tårer i auga av å lesa mi anbe-faling, så er faren stor for at du får det dersom du les boka.
Mors og fars historieValgerd Svarstad Haugland tykkjer fl eire burde ta seg tid til å lesa skjønnlitteratur, og anbefaler Edvard Hoem si bok «Mors og fars historie» — ei forteljing som får tårene til å trilla.
Valgerd Svarstad HauglandKirkeverge i Oslo
Informasjonsdirektør i Norad
LITTERATUR OG LEDELSE
Jens FrydenlundForfatter og direktør for forretningsutvikling
Erik GrønnerForfatter
Finn Bergesen jr.Administrerende direktør i NHO.
30 NR. 3 – FREDAG 18. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE
Forhandlinger i praksis
LEDERFOKUS
Ingvild Opøien, juridisk rådgiver, gir råd om hva du bør gjøre og ting du må være oppmerksom på i forhandlinger. Hun har selv internasjonal erfaring, og mener forhandlinger som fag er et forsømt område i norsk næringsliv.
FAG F O L K I L E D E L SE – O M L E D E L SE – T I L O G F O R L E D E RE
«Forhandlinger» er en prosess der to eller fl ere parter, med delvis motstridende inter-
esser, prøver å komme frem til en felles beslut-ning.
Forhandlinger som fag og profesjon er dess-verre et forsømt område i norsk næringsliv. Dette kan synes underlig når vi vet at det hver eneste dag inngås avtaler, på mange ulike nivåer, og disse avtalene kodifi serer et resultat som partene har oppnådd etter forutgående forhandlinger. Dyktighet i forhandlingsposisjonen er avgjørende for det økonomiske resultatet.
Forhandlinger handler om planlegging, kom-munikasjon og taktikk/strategi, samt en forståelse for mennesker og menneskelige reaksjoner. Det er viktig å kommunisere optimalt med ord, taushet, kroppsspråk, ansiktsuttrykk og stemmeuttrykk. Noen har en intuitiv evne som gjør at de beher-sker dette faget, men stort sett må forhandlinger læres, som alt annet. Det læres gjennom egen erfaring, og det bør læres fra andres erfaring. I likhet med bilkjøring er det lett å få inn tidlige uvaner som aldri senere blir korrigert.
I de fl este forhandlingsprosesser er kjøper og selger parter. Innkjøpere er den yrkesgruppen med størst erfaring fra forhandlinger, selv om kunnskapsnivået varierer. Selgere, derimot, har store mangler innen forhandlingsfaget. For-handlinger, som del av salgsprosessen, er blitt neglisjert. Selgere kan salg, og avansert salg, de er fôret med produktinformasjon og salgsstrategier. De kan derimot veldig lite om hvorfor og hvordan innkjøpere handler. Med mer kunnskap her vil de bli dyktigere selgere.
Gode råd til deg som forhandler:
ForberedelserSørg for å ha bakgrunnsinformasjon om mot-part som bedrift. Du skal også vite hvem som kommer til forhandlingene, og deres posisjon.
Du bør alltid kartlegge dine rammer på forhånd. Hvilke mål skal du søke å oppnå, og hva kan hjelpe deg eller hindre deg i å nå disse målene? Hvilket spillerom har du til å forhandle, hvilke fullmakter har du, og hva kan du bidra med av din erfaring og kompetanse?
Dersom dere er en gruppe: sørg for at det er klart for alle at du er leder av gruppen. Forhand-linger en ingen demokratisk forestilling, det er viktig at alle i gruppen kjenner sin funksjon, følger sin leder, og er samstemte under møtene. Jeg opplevde en gang å bli skjelt ut av en i min gruppe under et forhandlingsmøte fordi han mente jeg presset motpart for hardt. Amatørmessig, men klart min feil: jeg skulle forberedt ham bedre.
Er du leder og lar andre forhandle på bedriftens vegne, bør du gi forhandlerne fullmakter til å ta avgjørelser. Det er en uting at mange som møter i forhandlinger ikke har disse fullmaktene. De blir usikre, «eier» ikke forhandlingssituasjonen, og må hele tiden ringe og få tillatelser etter hvert. Dette gir motpart et overtak.
ForhandlingsrommetTilpass rommets størrelse etter hvor mange som kommer. Husk at du er vert, du må alltid minst servere noe å drikke.
De ulike team skal sitte på hver sin side av bordet. Forbausende mange vet ikke dette. Dere skal se rett på motpart over bordet, ikke til siden. Dessuten kan motpart, hvis denne sitter ved siden av deg, få innblikk i dine papirer.
Dersom møterommet har utsikt, sørg for at motpart plasseres på den siden som har utsikt. Utsikt er forstyrrende, og distraherer motpart, du derimot vil kun se mot motpart med en vegg rett bak.
ForhandlingsposisjonDe resultater du har mulighet for å oppnå i en forhandling, avhenger av din posisjon. Den må du være deg bevisst. I mange tilfeller vil den ene part inneha en sterkere posisjon enn den andre. Tilby-der er avhengig av å selge sine produkter, og er ute i markedet for å gjøre det – den er en av mange leverandører. Kjøper kan velge mellom fl ere alter-native leverandører, og har derfor sterkest posi-sjon. Motsatt kan selger være den sterkeste part, den har patent på et produkt, eller det er mange kjøpere til for eksempel salg av en eiendom. Sterk forhandlingsposisjon gjør det mulig å stille krav som en svakere posisjon ikke ville tålt, til å presse tøffere, og til å høyne innsatsen.
Ikke undervurder motpartJeg har dessverre aldri opplevd å bli undervurdert av motpart fordi jeg er kvinne, og det er jeg litt lei meg for. Det ville vært morsomt, og det kunne gitt meg en stor fordel. Enkelte har fordommer mot kjønn, alder, hudfarge, utseende, klesstil, stilling, utdannelse og lignende. Fordommer kan tyde på manglende klokhet, og manglende evne til å se sammenhenger. Slike mennesker viser, ved sine holdninger, at de kan la personlige oppfatninger prege forretningsmessige beslutninger. Det er en viktig oppdagelse om motpart!
Opplever du at motpart undervurderer deg skal du bruke det til din fordel. Spill med, og overrask motpart lenger ute i prosessen ved å motbevise hans fordommer. Det gir et mentalt overtak. Utnytt det, men vær klok, og ikke la motpart føle seg så avslørt som det han egentlig er. Det er vik-tig at han ikke blir for negativt innstilt.
LyttIkke forutsett at motpart tenker som deg. Lytt til det han sier. Du skal lese motpart. Finn ut hvor-dan og hva han tenker. Finn ut hva behovene hans er, og hva han er opptatt av. Prøv å møte behovene uten å miste fokus på dine egne behov.
ForhandlingsteknikkerEn forhandling lever sitt eget liv, den er uforut-sigbar. Det kan oppstå uventede problemer, nye oppgaver, eller forutsetningene endres underveis. Dette må du være forberedt på, og evne å justere.
Jeg har ikke møtt kvinner på andre siden av bordet ofte. De er sjeldnere jo lengre opp i syste-met man kommer. Men jeg har møtt alle typer av menn. Jeg har møtt menn som spiller teater: et helt tydelig på forhånd regissert opplegg. Jeg har møtt menn som lager masse grimaser og håndbevegelser for å understreke hvor uenige de er eller hvor rett de selv har. Jeg har møtt menn som gråter (fem ganger faktisk). Og jeg har møtt
menn som blir sinte – og som reiser seg og går, som en demonstrasjon. Og som kommer tilbake igjen etter en stund. Når motpart møter mot-stand, enten faglig, ved argumenter, ved spørsmål som ikke kan besvares, ved kritikk, eller økono-misk press, settes personene under et personlig press som ikke alle takler like bra. Det er en del av forhandlingsspråket – det å være forberedt på mulige utganger, det å kunne sitt fag og sin argumentasjon, og det å kunne kontrollere sine egne personlige følelser. Det er også en del av forhandlingsspråket å bruke dette mot motpart. Men det må være elegant. Å overskride grensene for høfl ighet og god oppdragelse er ikke elegant. Det er også veldig avslørende. Å opptre i strid med redelighet vil raskt plassere deg i markedet. Du er avhengig av et godt renommé: neste gang du skal forhandle, og kanskje møter en motpart som har gjort sin hjemmelekse og funnet ut litt om deg og din bedrift, kan du raskt bli plassert i kategorier du ikke ønsker grunnet tidligere opptreden. Ta godt vare på ryktet ditt! Samtidig vil det alltid være personer du møter som reagerer negativt på din opptreden, selv om du holder deg godt innenfor det akseptable. Det vil som regel være personer som ikke selv takler situasjonen, og legger ansva-ret på deg. Det må du bare ta som en del av gamet.
Vær forsiktig med å stille krav du er usikker på om motpart kan akseptere, føl deg frem, les mot-parts kroppsspråk. Vær forsiktig med å stille ulti-matum dersom du ikke kan stå ved dem. Har du sagt at «jeg aksepterer ikke under noen omsten-dighet en pris under en million» – og dette blir avvist av motpart, da mister du troverdighet, og fremstår som svak, hvis du likevel gir deg og aksepterer et lavere beløp. Det samme gjelder hvis du avbryter forhandlingene demonstrativt og går, for deretter å komme luskende tilbake. Erfarne forhandlere gjør ikke slike feil, men mange andre gjør det …
Ikke la deg presse til å ta en avgjørelse der og da dersom du trenger mer tid, eller du er usikker på resultatet. Jeg har mange ganger presset frem resultater, og vunnet på det. Si at du kommer tilbake til motpart neste dag. Er det sent på dagen trenger ikke motpart et svar før neste dag uansett påstått forklaring.
KroppsspråkLær deg de mest vanlige tegnene. Se om motpart
hpvi
dumhUseti
LIkdd
«Dyktighet i forhandlings-posisjonen er avgjø-rende for det økonomiske resultatet.»
FOTO:
I forhandlinger er det mye å tenke på, og overraskende mange
LIV & LEDELSE
NR. 3 – FREDAG 18. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 31
«En suksessfull forhandling er når begge parter er fornøyde.»
Ingvild Opøien har bakgrunn fra nasjonalt og inter-nasjonalt næringsliv på toppnivå med strategisk rådgivning, kvalitetssikring av kontraktsporteføljer, forhandlinger, leverandørutvikling, salg og innkjøp for tunge bedrifter og konsern.E-post: [email protected]
vet ikke at man skal sitte ansikt til ansikt med motpart skriver Ingvild Opøien.
11. – 13. februar 2008Radisson SAS Scandinavia Hotel,
Holbergsgate 30, Oslo
2008SOFTWAREEngasjement - Nettverk - Kompetanse
Workshopledelse 2.0 – for viderekomne, kurs 11. februar 2008Har du ledet workshops? Trenger du flere ideer til å sikre et vellykket resultat? Dette kurset er for deg som har noe erfaring med å fasilitere workshops. Lær deg gjennomprøvde teknikker som kan sikre suksessen, forsterke samarbeidet og lette beslutninger i arbeidsmøter.
Salg for ikke-selgeretodagers kurs, 12.-13. februar 2008Hva er årsaken til at mange IT-prosjekter og leveranser ikke fungerer som de skal? Hadde den som solgte inn ikke gode nok kunnskaper til å forstå kunden og kundens behov? Kjennskap til tekniske løsninger er ikke nok. Grunnleggende salgskunnskap er viktig for å kunne levere riktige løsninger og derfor en del av IT-kunnskapen du må ha i dag. Dette kurset gir deg et grunnlag å bygge videre på.
Kurs i teambuilding, 12. februar 2008Nå er det et paradigmeskifte på vei. Nye tanker innen coaching fokuserer på å coache relasjonen mellom mennesker, det være seg i teamet, gruppen eller hele organisasjonen. Hvis du velger å delta på dette sporet på Software, kan det hende du får svar på noen av disse spørsmålene:
Hvordan «trene» organisasjonen for 1. fremtidens utfordringer? Hvilke egenskaper kreves av fremtidens 2. ledere og medarbeidere? Hvilke faktorer skaper et godt og produktivt 3. klima? Hvordan kan interne og eksterne relasjoner 4. bevisst trenes og utvikles? Hvordan kan mangfold bidra til vekst? 5.
19 seminarer over tre dager
Kontakt oss gjerne på flf: 22 36 48 80 eller les mer på: www.dataforeningen.no/software
sitter med sammenknyttede hender, armene i kors, bena krysset, sammenknepet munn. Dette er avvisende tegn, for å skape avstand. Åpne lemmer er tegn på det motsatte. Kroppsspråket må sees i sammenheng med andre av kroppens reaksjoner, som stemmevolum. Vurder det også i sammenheng med personens personlighet. Noen uttrykker seg mer fysisk enn andre uten at det trenger å bety noe.
En gang jobbet jeg i en gruppe som forhandlet mot ulike lands forhandlere. Det var klart varier-
ende væremåter og særtrekk fra land til land. Faktisk i overraskende stor grad. Skal du for-handle med motpart fra et annet land bør du sette deg inn i disse forskjellene, samt landets sosiale regler. Mange husker Telenors konsernsjef som hadde møter i England: han kledde seg i dress når motpart kom i casual, og omvendt. Du som gjest må tilpasse deg det landet du besøker.
Ikke vær redd for å be om pauser under for-handlingene. Kanskje du trenger en pause, du er sliten, eller du trenger å ta en telefon eller trekke frisk luft. Ikke vær redd for å be om en time-out. Din gruppe trenger å diskutere et punkt, eller vurdere om et resultat kan aksepteres. Be motpart forlate møterommet til du kaller dem inn igjen.
AvlyttingAvlytting/opptak av samtaler er ulovlig uten eksplisitt samtykke.
Jeg har opplevd ulovlig avlytting to ganger (som jeg vet om):
motpart avlyttet heisen. Logikken var at heisen er det første stedet man blir alene etter å ha forlatt mot-parts lokale. Da snakker man fritt etter møtet. Etter dette snakker jeg aldri i heisen på vei ut.
motpart hadde opptaker i stresskofferten. Han skulle stadig ut på toalettet, eller ta en telefon, og han lot kofferten bli værende. Logikken var at vi, når han forlot rommet, ville snakke fritt. Vi benyt-
tet det til vår fordel, ved å snakke om forhold han klart ville mistolke.
Mitt råd er å si nei til opptak ved forespørsel.Det er tre stadier du må se i forhold til hveran-
dre: 1: Forhandlinger. 2: Inngåelse av kontrakt. 3: Oppfyllelse av kontraktsbetingelser.
Under stadium 3 må partene, på en eller annen måte, klare å gjennomføre et samarbeid for å oppfylle de avtalte rettigheter og plikter nedfelt i den inngåtte kontrakt, 2. Rettighetene og pliktene er avtalt gjennom forutgående forhandlinger, 1. At begge parter er fornøyde med utfallet av forhandlingene øker sjansen betraktelig for at det kommende samarbeid vil fungere, og at partene yter sitt beste for å oppfylle kontrakten.
En suksessfull forhandling er når begge parter er fornøyde.
Det betyr ikke at du ikke skal kjempe for resultatene dine. Det betyr at motpart skal tro at forhandlingen ble vellykket for han. Og det er noe ganske annet!
32 NR. 3 – FREDAG 18. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE
Vi ser oss tilbake og vi løfter blikket mot en ny horisont. En ny runde rundt solen er til-bakelagt og vi undres om vi er blitt klokere
av den siste rundturen? Jordens skjebne og helsetilstand kom oss i møte på denne runden på en ny og alarmerende måte. Vi ble konfrontert med en forsmak på Ragnarok da verdens klima-panel meldte kloden alvorlig syk – og vi sto måpende og uten medisiner. Kloden har feber – og vi vil alle bli berørt.
Vettløs velstandVi som bare har vokst oss inn i tankeløs vettløs velstand, vi som trodde at USA var idealet på det gode liv, så viser det seg at modellen er pill råtten fra rot til topp – og at det fører til en uoversiktlig klodekatastrofe. Menneskeskapt naturkaos med
stormaktene som verdensverstinger. Hvem kan vi stole på heretter. når våre best utdannede hoder ikke ser at de sitter midt i grisebingen?
DommenVi må stille helt nye spørsmål – og på alle plan. Hvem jobber i forurensningsbransjen? Hvem bidrar til klodekatastrofen? Hvem er frikjent og kan bli våre nye modeller? Hva kan forurenserne vente seg av tvangspålagte restriksjoner? Er det mulig å fortsette med det vettløse livsmønsteret i fem eller ti år? Den historiske dommen om 25– 75 år kan være at vi ikke klarte å medisinere i tide og at endringene løp løpsk. At vi ikke hadde styringsverktøy (les: politiske systemer og kraftmennesker) som maktet å snu verdens utvikling. Dermed tok kloden i bruk egen motgift og kvittet seg med uhelbredelige parasit-ter gjennom masseødeleggelser og rystende svettetokter med påfølgende oversvømmelser. Vi blir kalt katastrofegenerasjonen i våre etterkommeres historiebøker. Våre politikere blir beskrevet som vettløse ødselsledere. Klodens feber fi kk rase fordi ingen tok ansvar – eller hadde febernedsettende midler.
Håpet – lytt på ravneneOver mitt refl ektorium svever det hver dag ved 12-tiden et tyvetall ravner. De skriker et varsku og forutser trolig mye av det oven-for nevnte. Ravner varsler bare når de er sikre i sin sak. Gjennom alle tider har disse fuglene svevet over mitt vesle territorium – trolig fordi luftstrømmene rundt Husfjellet gjør oppdriften
uimotståelig og himmelleken lystelig morsom. Men i senere tider har jeg merket at leken over refl ektoriet har mystiske undertoner av gravalvor. Hadde Al Gore og Jens lyttet med musikalitet til dette ravnekoret ville de merket at ravner skjøn-ner mer enn mennesker – og lenge før katastro-fen inntrer. Men skrikene når bare ned til meg – i mitt ensomme refl ektorium – slik at jeg kan bringe deres budskap videre.
KlodevennligI mellomtiden startes buldrende fi rhjulstrek-kere og drønnende marinediesler av vettløse ødselsmennesker. Vi som tilhører forurens-ningsgenerasjonen og som ikke lærte det mest fundamentale for alt levende liv: klodens vitale
overlevelsesbetingelser. Skal vi snart starte ved egen dør? Unngå å starte motorer som yter mer enn 50 hestekrefter? Eller kanskje vi skal jakte på minimo-torer som ikke forurenser stort? Husk at den første populære fi s-kermotoren fra Saab-fabrikken var på tre hestekrefter. Den kom i 1925.
Kan vi forvente at våre politi-kere gjør noe av det de tross alt har makt til? De kan bestemme seg for at alle kjøretøyer til privatbruk har mindre enn 25
hestekrefter motor og at de ikke kan trille mer enn 100 km i uken. Kan du forestille deg skrap-haugen av en bilpark som da blir ulovlig? De kan bestemme seg for at all fritids sjøtransport skal
foregå med årer, segl og tre hestekrefter motorer. Kan du forestille deg båtparkene våre av private lystfartøyer i opplag?
Våre teknikere kan ordne det vi trenger for å kutte forurensningen til et minimum. De må bare få utfordringen – og belønningen for å skape noe mer klodevennlig. Våre økonomer vil fi nne butikk i alt som er klodevennlig – om vi bare gir dem vekstmuligheter. Våre matdyrkere vil tilpasse seg restriksjoner og metoder som er klodevennlige – om de bare får levelige kår.
En klodemodell?Kan Norge bli en klodemodell for et bærekraftig moderne levesett? Vi har en historisk sjanse til å vise at vi forstår at vi må ut av grisebingen. Vi sit-ter nå på toppen av søppelhaugen midt i bingen. Vi lever av forurensning – men kaller det energi. Derfor vil omstillingene berøre oss hardt – ingen kan unngå å betale for å oppnå en friskere klode. Konsekvensutredningen blir spennende lesestoff. En klodemodell forutsetter en mønster-stat med massiv støtte fra omgivelsene. Hver innbygger må forplikte seg til et levesett som er klodevennlig. Alt organisasjonsliv vil bli merket og preget av den klodevennlige visjonen. Kan så en slik bærekraftig klodevennlig modell kopieres i alle verdens hjørner? Hvor mye må vi forsake – takke nei til – fordømme – sørge over – glemme – styre unna – vaske vekk – begrave – rense – gjenbruke – fi nne ut av – skape – gjenskape – gi en ny sjanse – gi anerkjennelse? Ravner er varslere – og åtselsfugler. Jeg opplever dem som a critical friend.
Refl eksjoner ved nyttårsleite
Ellen Kjos-Kendall
LisaWade
vi UnmekatorHukervari 19
kerhasegpri
«Så viser det seg at modellen er pill råtten fra rot til topp – og at det fører til en uoversiktlig klode katastrofe.»
LIV & LEDELSE
Jan Spurkelands refl ektorium har åpnet for nye perspektiver.
Berit Cappelen
Morten Müller-Nilssen
GryEspedal
LES DINE FAVORITT TIDSSKRIFTER DIGITALTbesøk www.zinio.no i dag!
av den sisteskjebne og oss i møte pen ny og alable konfronpå Ragnaropanel meldsyk – og vi medisiner. og vi vil alle
Vettløs veVi som barei tankeløs vsom troddepå det godeat modellentil topp – oguoversiktligMenneskes
MER ENN JOBBENAv JAN SPURKE LANDJan Spurkeland er rådgiver og driver fi rmaet Relasjonsledelse AS.E-post: [email protected]
N KE LANDD
rådgiver
AS.sjonsledelse.no
NR. 3 – FREDAG 18. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 33
ETIKK, MILJØ & SAMFUNNS-
ANSVAR
Vekstdebattens renessanse
MIKROKREDITT:
Gullår for lån til fattige Side 37
Klimautfordringen har fått norske politikere til å se på den private forbruksveksten med bekymring og nye øyne. Til og med høyrefolk snakker om økt skatt. Bla om!
FOTO: GEIR OLE BJARTVIK
34 NR. 3 – FREDAG 18. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE
Vekstdebatten har vært død i ti år. Det måtte en partisekretær i Arbeiderpartiet og en tidligere Høyre-statsråd til for å vekke den til live.
AV RAGNHILD ANDERSEN
– Vår generasjon og den neste må bryte med denne tradisjonelle øko-nomiske tenkningen. Verden vil møte veggen, vi kan ikke lenger fortsette et system som fører til at alle skal forbruke stadig mer. Det vil ikke gå, uttalte Arbeiderpartiets partisekretær Martin Kolberg i et intervju med VG i september. Utta-lelsen gjorde Kolberg til miljøbeve-gelsens helt og fi kk Steinar Lem i Framtiden i våre hender til å uttale at han ville bære partisekretæren på gullstol opp Karl Johan.
Det siste året har fl ere av våre fremste politikere rettet skyts mot den private forbruksveksten.
– Forbruksveksten som fører til enorm vekst i energiforbruk, transport og søppel er den største klimautfordringen, hevdet olje- og energiminister Åslaug Haga (Sp).
– Overforbruk i den rike del av verden er hovedårsaken til de store, globale miljøproblemene, mente KrF-leder Dagfi nn Høybråten og etterlyste mer debatt om forbruks-vekstens utfordringer.
Venstre-leder Lars Sponheim hevdet at nordmenn må begrense antallet fl yreiser til én i året, og
AUF-leder Martin Henriksen gikk ut sammen med Framtiden i våre hender og krevde stans i forbruks-veksten. Sist ut blant samfunnstop-pene var rektoren ved Norges Han-delshøyskole og tidligere arbeids- og administrasjonsminister Victor Norman (H) som denne uka fore-slo en omlegging fra skatt på til skatt på forbruk. Forslaget har vært fremmet før, blant annet av Grønn skattekommisjon på midten av 90-tallet.
Gjenopplivet debatt– Dette var en debatt som var framme tidlig på 90-tallet før den forsvant fullsten-dig. Da Martin Kolberg uttalte at forbruksveksten måtte snus, var det første gang på ti år at noen politikere tok fatt i den problemstil-lingen, sier Stef-fen Kalbekken ved Cicero Senter for klimaforskning til Ukeavisen Ledelse.
Han mener debatten om den pri-vate forbruksveksten vil melde seg i økende grad i tiden fremover.
– De virkemidlene vi har satt inn så langt, har ikke vært tilstrekke-lig. I Norge ser vi at utslippene bare fortsetter å øke. Vi er nødt til å se grundigere på hva vi kan gjøre for å snu utviklingen, og da er det natur-lig at forbruksveksten blir debattert, sier Kalbekken.
AUF-leder Martin Henriksen mener det stadig økende private
forbruket i større grad enn tidligere skaper bekymring også politisk.
– Vekstpolitikken står fremdeles sterkt i Norge, men stadig fl ere har fått øynene opp for problemene ved den private forbruksveksten. Dette er noe man har begynt å diskutere i partiene, sier han.
Dobling på 25 årIfølge Framtiden i våre hender har nordmenns private forbruk økt med nær 60 prosent siden 1990. Kles-forbruket har økt med 80 prosent, møbelforbruket er tredoblet og vi
fl yr nesten 2,5 gan-ger så langt.
– Hvis veksten i det offentlige og det private for-bruket fortsetter på dagens nivå, betyr det en for-dobling på 25 år. 100 år fram i tid vil forbruket være 16 ganger så stort. Med teknologiske fremskritt kan vi kanskje tåle en dobling av forbru-
ket. Men slik det nå går kan det ikke fortsette, sier professor Arild Vatn ved Universitetet for miljø- og bio-vitenskap.
Vatn mener forbruksveksten i større grad enn tidligere anses som et problem innenfor det politiske miljøet. Likevel er det for lite fokus på disse utfordringene, synes han.
– Dette dreier seg om svært kre-vende beslutninger og jeg tror poli-tikerne er redde for sette seg selv utenfor den politiske agendaen om de går aktivt inn på dette feltet, sier Vatn. Samtidig hersker det stor usik-
kerhet om hvordan den nødvendige omleggingen av forbruket kan skje. Politikerne blir lett handlingslam-met fordi de ser ikke hva som kan gjøres, påpeker han.
– Må bli dyrere å forurenseØk de grønne skattene og gjør det dyrere å forbruke varer og tjenester som belaster miljøet. Det er opp-fordringen fra AUF-lederen. Han etterlyser en vridning fra privat til offentlig forbruk.
– Vi må endre selve veksten. Økt privat velferd fører til mer bil, mer kjøtt og mer fl ytrafi kk. I stedet bør vi ta ut mer av lønnsveksten i tid og satse mer på miljøvennlige sektorer som fornybar energi, mener han.
Henriksen sier seg langt på vei enig med Victor Norman som tid-ligere denne uken foreslo å legge om hele skattesystemet fra skatt på inntekt til skatt på forbruk.
– Vi må imidlertid passe på så vi ikke rammer de med lavest inntekt. Det vi vil ha, er økte skatter på luk-susforbruket, understreker han.
KrevendePå kort sikt vil vi se enkle tiltak som økte avgifter og subsidier, men ifølge professoren på Ås er dette ikke tilstrekkelig. Selv etterlyser han en helt ny tenkemåte og mener debatten bør dreie seg om hvordan vi organiserer økonomien.
Vatn viser til aksjeselskapene som et eksempel. Aksjeselskapene som institusjon ble etablert over en tidsperiode på om lag 300 år og var gjenstand for politiske stridigheter. Selskapsformen var sågar forbudt i England i over 100 år fram til1830-tallet. På samme måte som mye av vår økonomi er bygd opp rundt
disse institusjonene, må det bygges opp en nye institusjonelle systemer som ikke belaster miljøet på samme måte, mener Vatn. De viktigste end-ringene må skje innenfor nærings-livet.
– Et grep kan være å sette noen strenge begrensninger på hvor mye
ForbruksvekstenForbruksveksten bekymrerbekymrer
Martin Kolberg har vekket vekstdebatten
fl g
i dbpbd1v1Mfkd
«Forbruks-veksten som fører til enorm vekst i energifor-bruk, transport og søppel er den største klimaut-fordringen.»
ETIKK, MILJØ & SAMFUNNSANSVAR
Klimakrisen har fått Storbritannia til å tenke tanker ingen andre tør å tenke.I Storbritannia er Gordon Browns regjering i ferd med å utrede et system for personlige klimakvoter der alle borgere vil bli tildelt et visst antall klimaaksjer som skal brukes ved forurensende forbruk. Hver gang du kjøper en vare, for eksempel mat, bensin, strøm eller fl yreiser, belastes din «klima-konto» tilsvarende de utslippene som forbruket forårsaker. Dersom du forbruker mindre enn din tildelte kvote, kan du selge den
resterende kvoten til andre som har et høyere forbruk.
Lønnsomt for de lavtlønneteTiltaket representerer en helt ny måte å forholde seg til mil-jøproblemene på og oppsto opprinnelig som en idé hos daværende miljøvernminister David Miliband. Siden ble ideen utredet av det britiske Senter for bærekraftig energi på oppdrag fra departementet. Studien viser til at det allerede i dag fi nnes tek-nologi som kan registrere, lagre og analysere enorme mengder informasjon. De teknologiske løsningene som er nødvendig for å administrere et slikt system er
dermed langt på vei på plass.En av fordelene med personlige
klimakvoter, mener utrederne, er at ordningen først og fremst ram-mer de med høy inntekt og stort forbruk. Lavtlønnete vil tjene på systemet fordi de i snitt forbruker mindre enn høytlønnede.
KlimalovMens Storbritannias nytenkning stopper ikke der. Storbritannia var også det første landet i verden som utarbeidet forslag til en egen klimalov. Klimaloven slik den foreligger i dag, innebærer en lov-festing av 60 prosents kutt innen 2050, og reduksjoner på mellom 26 og 32 prosent innen 2020 sam-
menlignet med 1990-nivå. Planen er at det skal opprettes femårige «karbonbudsjetter» som legger begrensninger på hvor mye klima-gasser Storbritannia kan slippe ut for hver periode. Et uavhengig organ skal overvåke prosessen, og dersom en regjering ikke oppfyl-ler forpliktelsene etter loven eller overskrider budsjettet, skal den bli gjenstand for juridisk gransking og eventuelle sanksjoner.
Grønn linjeSamtidig med at disse forslagene utredes, har den britiske regjerin-gen opprettet et eget rådgivnings-senter og en «grønn linje» der folk kan ringe inn og få råd om prak-
tiske miljø- og energitiltak. Målet er at 50 prosent av alle britiske hjem skal få tilbud om rådgivning om energieffektivisering. Dessuten skal hvert tredje hjem få tilbud om lån til energisparingstiltak.
Klimarådgiver Anders Haug Larsen i Naturvernforbundet mener britene har gjort mye bra.
– Britene har satset mye penger på informasjonskampanjer og tiltak som skal gjøre det lettere for den enkelte å velge miljøvennlig. I Norge opprettet vi Klimaløftet, men det mangler litt på ambisjonsnivået, sier han til Ukeavisen Ledelse.
– For ressurskrevendeOgså i Norge er personlige
Annerledeslandet Storbritannia
NR. 3 – FREDAG 18. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 35
til live og ble miljøbevegelsens helt.
ETIKK, MILJØ & SAMFUNNSANSVAR
Join Dr. Diana Whitney author of the best selling The Power of Appreciative Inquiry for a 2.5 day exploration of Appreciative Inquiry and what it means for leadership. In this workshop you will learn:
The Principles of Appreciative Inquiry
The Appreciative Inquiry 4 – D Process for Positive Change
How to Craft Appreciative Inquiry Questions
The Five Dimensions of Appreciative Leadership
How to Bring Out the Best of Others Using Appreciative Coaching
The workshop will be highly interactive.
Diana will share examples from her consulting with corporations and NGOs, and she will provide opportunities for participants to practice skills related to Appreciative Inquiry.
Les mer om Diana her: www.positivechange.org Kurset gjennomføres på engelsk.
Dato: 8. – 10. April 2008 (Oppstart kl 1100 8. April. Avslutning kl 1300 10. April)
Sted: Soria Moria Hotell, Voksenkollen Oslo
Pris: Kr 8.800,- (uten overnatting – inkluderer lunsjer, boka Teambygging: Appreiciative Inquiry; Et verktøy for å skape velfungerende team)
Kr. 11.000,- (inkluderer: 2 overnattinger m/helpensjon, lunsj avreisedagen og boka Teambygging: Appreiciative Inquiry; Et verktøy for å skape velfungerende team) Påmelding: Send påmelding til: [email protected], husk å oppgi om du ønsker overnatting.
Påmeldingsfrist: 1. februar 2008
Bindende påmelding! Velkommen til et lærerikt og spennende kurs for ledere som liker å jobbe med gode ansatte
www.oslo.kommune.no
Oslo kommuneByrådsavdeling for næring og kultur
Oslo kommune har i dag organisert kultur- og idrettsforvaltningen i en etat. Som et ledd i en sterkere profileringav begge disse områdene forbereder nå byrådet å dele forvaltningen av disse områdene i to etater – kulturetaten og idrettsetaten.Den nye kulturetaten vil bli ledet av nåværende direktør i Kultur- og idrettsetaten, mens det i den nyeidrettsetaten skal ansettes ny direktør. Oslo kommunes Idrettsetat skal ha ansvaret for sektorene idrett og bad, hvor drift og forvaltning av de flesteidretts- og badeanlegg inngår. Etaten vil ha en vesentlig rolle i forbindelse med realiseringen av en rekkestørre idrettsanlegg i Oslo. Dette omfatter bl.a Holmenkollen, Voldsløkka, Tøyenbadet, idretthaller, klubbhusEtaten skal ha et løpende samarbeid med idrettens organisasjoner i Oslo, i særlig grad gjelder dette OsloIdrettskrets.Etaten opprettes ved overføring av ressurser fra nåværende Kultur- og idrettsetat og deler av Friluftsetaten.Opplysninger om disse virksomhetene finnes på nettstedene.
Til å lede den nye Idrettsetaten søkes (med forbehold om byrådets endelige godkjennelse)
Direktør for idrettsetatenDirektøren vil få ansvar for oppbygging og drift av den nye etaten. Idrettsetaten skal synliggjøre og styrkeOslo kommunes satsing på idrett.
Direktøren vil få utfordrende oppgaver i forhold til fagmiljøer og interessegrupper innen sektoren. Forholdettil media vil også være en betydelig utfordring. Planlegging, gjennomføring og oppfølging av byggeprosjek-tene innen idrettssektoren vil stille store krav til direktøren. Stillingen krever en person som kan samhandleinnen kommunens parlamentariske styringssystem. Direktøren er ansvarlig for at virksomheten drives etterbystyrets og byrådets mål og vedtak innenfor vedtatte økonomiske rammer.
Det søkes etter en handlekraftig og beslutningsdyktig leder med:• erfaring fra ledelse på høyt nivå i offentlig sektor, næringsliv eller organisasjonsliv• evne til gjennomføring, omstilling, motivering og samarbeid• erfaring fra samhandling med media• utdanning fra universitet, høyskole eller dokumentert realkompetanse
Søkere må kunne dokumentere gode resultater fra lederoppgaver. Direktøren tilsettes på åremål for en periodepå seks år med mulighet for forlengelse i en periode. Lønn etter avtale.
Nærmere opplysninger om stillingen gis av kommunaldirektør Lasse Johannessen, tlf. 23 46 16 25.
Søknaden med CV og attestkopier merkes utlysningsnr. 0142951og sendes til nedenstående adresseeller til e-post: [email protected] innen 25. januar 2008.
Byrådsavdeling for næring og kulturiRådhuset, 0037 Oslo
klimakvoter blitt drøftet. BI-pro-fessorene og Arne Jon Isachsen Jørgen Randers foreslo i rapporten Framtidsbilder 2030 at personlige klimakvoter kan være én av fl ere løsninger på klimautfordringen. Forslaget baserte seg på et prin-sipp om at alle mennesker er skapt like og skal ha rett til å slippe ut like mye CO2 og andre klimagas-ser. Men her til lands har forslaget så langt fått lite gehør.
– Personlig mener jeg det krever altfor store administrative ressurser å innføre et slikt system. Det fi nnes langt bedre måter å løse dette på, sier forsker Steffen Kalbekken ved Cicero Senter for klimaforskning.
Prisen for et renere miljø bør belastes så høyt opp i varekjeden som mulig. Da blir det enklere å kontrollere og organisere, mener han.
Heller ikke klimarådgiver Anders Haug Larsen i Naturvern-forbundet føler seg overbevist om at personlige klimakvoter er veien å gå.
– Det er lite trolig at dette vil bli et viktig virkemiddel globalt. Det aller viktigste er at vi gjør noe med de politiske beslutningene som påvirker de store utslippskildene. Industrien må merke at det er dyrt å forurense, samtidig som det må legges til rette for at forbrukerne kan gjøre de riktige valgene, sier han.
vi kan forbruke av våre naturressur-ser hvert år. Dermed kan konkurran-sen i næringslivet fortsette som før, men bedriftene må operere innenfor disse skrankene. Vatn mener også at man bør se på hvordan man kan endre selve målene til bedriftene og etablere en reell «triple bottom line»
i næringslivet.– Per i dag fi nnes det ingen sterke
eierinteresser til annet enn det øko-nomiske resultatet. Dette må endres slik at også sosiale hensyn og mil-jøhensyn får en tilsvarende verdi. Motoren som ligger i bunn må få en annen dynamikk, mener han.
36 NR. 3 – FREDAG 18. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE
Det var ventet at det ville komme kritikk mot NAV-reformen, fordi den er så
krevende i innføringsfasen. Men det er underlig at den kom-menterende journalistikk er så unyansert at den bruker ethvert feilslag som kritikk mot refor-men i seg selv.
Arbeids- og velferdsforvalt-ningen (NAV) får kritikk fra enkelte hold fordi brukerne ikke får gode nok tilbud i tide. Men betyr dette at NAV-reformen er feil, eller kan det være at den organisatoriske innføringen av NAV-reformen skaper vansker? Eller må vi heller lete i gamle
systemer som gjør at brukerne ikke alltid får tilbudene sine i tide?
Jeg vil hevde at NAV vil bli en vellykket reform for bekjempelse av fattigdom, fl ere i arbeid og aktivitet og at de personer som trenger inntektssikring vil få det på en bedre måte enn i dag.
IndividrettingDet er likevel naivt å tro at en reform som berører om lag 15 000 ansatte og som represen-terer de største postene på stats-budsjettet og med tunge byrå-kratiske strukturer i ryggsekken, skal komme på plass uten noen slags form for frustrasjon. Jeg har stor respekt for den smerte mennesker som ikke får de tilbud de har krav på, føler. Dette har likevel lite med NAV-refor-men som sådan å gjøre, men handler tvert imot om feil i det gamle systemet. Optimismen knyttet til NAV-reformen baserer seg på følgende: Tiltakene skal tilpasses personene med bistandsbehov – ikke at perso-nene skal måtte avpasse seg etter rigide tiltak. Individretting og behovsorientering handler om at man organiserer tjenestene og apparatet på en helt ny og bedre måte. Og så skal den enkelte få kompetent hjelp lokalt og på ett sted. Den nye organiseringen skal stå ferdig i 2010.
Unyansert kritikkDet var ventet at det ville komme kritikk fordi NAV-reformen er så krevende i innføringsfasen, men det er underlig at den kommenterende journalistikk er så unyansert at den bruker ethvert feilslag som kritikk mot reformen i seg selv. Skulle man opprettholdt det gamle systemet som er gått ut på dato – med rigide skranker mellom eta-tene, tungvint og unødvendig byråkrati og ensidige tilbud når for eksempel behovet for en som står utenfor arbeidslivet kre-ver innsats fra fl ere instanser? Kanskje trenger vedkommende arbeidstrening, hjelp til å skaffe seg bolig og hjelp til å kunne lese og skrive slik at han kan ta et fagbrev. Mange instanser og mye byråkrati skal nå avløses av mål-rettet hjelp, for eksempel slik at attføringsbedriften på oppdrag fra NAV syr en individuell pakke for vedkommende som da lettere når sitt mål om å få og beholde arbeid.
Flere kommer i arbeidMan kan likevel stille spørsmål ved om innføringen av reformen er så krevende med endrede arbeidsoppgaver, nytt fokus og sammensmelting av nye kultu-rer at NAV blir så innadvendt
at etaten ikke makter å opprett-holde tjenesteproduksjonen i overgangsfasen til det nye. Men heller ikke her synes det negative fokus på NAV å være rettferdig. Riktignok har man på enkelte områder sett at folk må vente noe lengre for å få tilbudene sine i denne overgangsfasen, men samtidig ser vi at NAV sammen med nettverket sitt gir fl ere og bedre tilbud for eksem-pel til sykemeldte som nå får mer potente tilbud for å kunne opprettholde tilknytningen sin til arbeidslivet. Flere kommer i arbeid etter attføring. Det er ikke grunnlag for å spre en neder-lagsfølelse overfor en reform som kan bidra til å redusere fattigdom og gi mange fl ere et bedre tilbud og dermed bedre liv. NAV-ansatte jobber hardt og målrettet sammen brukerne, leverandører av attføringstje-nester, næringslivet og mange andre både for å bygge det nye huset og for å gjøre det levelig for dem som bor og besøker huset i ombyggingsperioden. I ombyg-gingsperioden skal likevel ikke NAV være skjermet for kritikk. Den vil gjøre NAV bedre. Samti-dig må innføringen av reformen fullføres til beste for brukerne og samfunnet og som blant annet vil gi langt fl ere muligheter til å delta i arbeidslivet.
NAV-reformen – bedre tjenester og nye muligheter
Jeg vil hevde at NAV vil bli en vellykket reform for bekjempelse av fattigdom, fl ere i arbeid og aktivitet, skriver Johan Martin Leikvoll.
ETIKK, MILJØ & SAMFUNNSANSVAR
Norsk Transportarbeiderforbund (NTF), stiftet den 2. april 1896, er et fagforbund for ansatte innen transport og logistikk. Forbundet er tilsluttet LO. NTFs viktigsteoppgave er å arbeide for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, yte juridisk hjelp i arbeidsforhold, tilby kurs og aktivt påvirke samfunnsutviklingen nasjonalt og internasjonalt. Forbundet har 19 200 medlemmer fordelt på 20 fagforeninger overhele landet. Ved forbundets hovedadministrasjon i Oslo arbeider åtte tillitsvalgte og en fast stab på ni ansatte. Les mer på forbundets nettside: www.transportarbeider.no
Vår kontorleder skal gå over i ny stilling. Til forbundets hovedadministrasjon i Oslo søkes det derfor for snarlig tiltredelse
AdministrasjonssjefAdministrasjonssjefen vil ha ansvar for:
- administrative rutiner- budsjett og regnskap- personalansvar og arbeidsfordeling- kompetanseutvikling- medlemskontakt- informasjonsarbeid- vedlikehold av forbundets nettside- saksforberedelser overfor ledelsen- sekretær for arbeidsutvalget, forbundsstyret og representantskapet- teknisk planlegging og gjennomføring av arrangementer og møter
Vi søker en faglig dyktig person som er initiativrik, åpen og motiverende, og som vil trives i et hektisk fagligpolitisk miljø. Vi ønsker derfor en person som har følgende kvalifikasjoner:
- Høyere utdanning eller tilsvarende realkompetanse- Bred og relevant erfaring, inkl ledererfaring- Evne og vilje til å arbeide selvstendig og i team- Gode samarbeids- og kommunikasjonsevner- God muntlig og skriftlig framstillingsevne- Gode datakunnskaper
Kjennskap til arbeiderbevegelsen vil være en fordel.
Vi kan tilby lønn etter avtale, kollektiv pensjonsforsikring, bedriftshelsetjeneste og ethyggelig arbeidsmiljø i lyse og moderne kontorlokaler på Hammersborg Torg.
Henvendelser om stillingen kan rettes til forbundsleder Per Østvold på tlf 23 06 27 50/916 94 130 eller til kontorleder Berit Aaker på tlf 23 06 27 44/952 01 731.
Kortfattet søknad med CV, attester og vitnemål sendes på e-post [email protected] eller til Norsk Transportarbeiderforbund, Hammersborg Torg 3, 0179 Oslo innen 24. januar 2008.
■ Av direk-tør Johan-Martin Leikvoll, Attførings-bedriftene i NHO-Service
«Det er ikke grunnlag for å spre en nederlagsfølelse overfor en reform som kan bidra til å redusere fattigdom og gi mange fl ere et bedre tilbud og dermed bedre liv.»
INNLEGG
NR. 3 – FREDAG 18. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 37
Hotelleier Petter Stordalen, tobakksprins Johan H. Andresen og Opplysningsvesenets Fond gjorde 2007 til et gullår for vesle Kolibri Kapital AS.
GEIR OLE BJARTVIK
Mikrokredittselskapet når nå 8.300 utenlandske lånekunder som er for fattige til å få lån i van-lig bank.
– Det er noe som heter Nobels fredspris, smiler daglig leder, sivil-økonom Jo Henriksen når han skal forklare fjorårets fremgang.
Fredsprisen gikk i 2006 til mikrokredittens «far», Muham-med Yunus og hans Grameen Bank, noe som førte til massiv opp-merksomhet rundt denne formen for fattigdomsbekjempelse.
Aksjeselskapet – unnfanget som idé hos den kristelige stiftel-sen Korsvei for åtte år siden – fi kk i fjor økt sin forvaltningskapital med over 27 millioner kroner. Dette er en mangedobling i for-hold til året før.
Private og selskaperPengene kommer både fra pri-vatpersoner og fra selskaper. De fl este involverte er det Henriksen kaller vanlige mennesker, rundt 300 i tallet, som er inne med beløp fra 5.000 til 100.000 kroner. Tre millioner kommer fra hotellkonge Petter Stordalen, to millioner fra det kirkeeide Opplysningsvese-nets fond. Dette fondet har også lånt Kolibri en million amerikan-ske dollar som de selv bærer risi-koen for. Største enkeltinvestor var tobakksarving Johan H. Andresen som gjennom sitt selskap Ferd har skutt inn ti millioner kroner.
– Andresen er genuint interes-sert i mikrokreditt som en måte å hjelpe folk ut av fattigdom, sier Henriksen, som er glad for bred-den blant dem som investerer.
Når 43 000 fattigeForvaltningskapitalen som nå er på 34 millioner norske kroner blir fra Kolibri Kapitals kontorer i Oslo sluset videre til åtte mikrofi -nansselskaper i Sør-Amerika, Kaukasus og Afrika. To av sel-skapene er ledet av Misjonsal-liansen, et av Normisjon og et eies direkte av Kolibri selv. Tre av selska-pene er uten-landske. Disse selskapene sørger for at fattige mennesker får låne penger til å starte egen virksomhet. Henrik-
sen regner med at rundt 43.000 fattige mennesker på denne måten nås med fattigdomsbekjempelse, samtidig som at Kolibri selv går med overskudd og med tiden tar sikte på å betale utbytte til sine aksjonærer.
– Vi skal ikke slå bør-sen, men vi skal vise at vi tar vare på aksjonære-nes penger, forklarer Henriksen.
Styrele-der Hans Morten Haugen i
Stiftelsen Korsvei er likevel ikke fornøyd. Han mener mye er ugjort, spesielt i arbeidet med å få
vanlige sparere til å sette penger i selskapet. Han viser til at antallet sparere ligger langt under antal-let Korsvei har kontakt med til vanlig.
– Altfor få kjenner til Kolibri og har valgt å spare i selskapet. Det er ikke et sted der du gir bort penger, men et sted der du sparer.
Etisk sparing– Det føles kanskje litt feil å hente ut penger fra verdens fattige?
– Ingen har tjent noe ennå, men det kan skje en dag, og da har man i mellomtiden bidratt til en positiv endring i livet til ganske mange mennesker. Det er heller ikke uetisk å tjene penger på sin sparing, sier Haugen.
Korsvei skal nå reklamere mer for Kolibri. Stiftelsen har også fått observatørstatus i selskapets styre
og skal bruke statusen til å ivareta småspareres rolle.
Forsker og konsulent Roy Mer-sland er en av Norges fremste fag-personer på mikrofi nans. Han kaller Kolibri Kapital et hyggelig innslag.
– Selskapet forvalter betydelig mindre enn organisasjoner som Strømmestiftelsen og Misjonsal-liansen. Men samtidig har vi ikke
så mange aktører i Norge som sat-ser på dette, sier han.
– At Kolibri får det til å gå, er kjempebra. Det er godt det fi n-nes norske initiativ på dette feltet, både fordi vi får investert penger i bransjen, men også fordi vi får fl ere som kan informere om mikrofi nans som investerings-mulighet, og ikke bare som en gavemulighet, sier Mersland.
Gullår for lån til fattige
Fjoråret var et svært godt år for mikrokredittselskapet Kolibri Kapital AS og daglig leder Jo Henriksen. Dermed er selskapet i stand til å hjelpe 8.300 utenlandske lånekunder som er for fattige til å få lån i vanlig bank.
FOTO: GEIR OLE BJARTVIK
FOTO: KYRRE LIEN/SCANPIX FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX
ikseskvi akneforH
deMH
«De fl este involverte er det Henriksen kaller vanlige men-nesker, som er inne med beløp fra 5000 til 100 000 kroner.»
ETIKK, MILJØ & SAMFUNNSANSVAR
Rikingenes millioner fikk Kolibri Kapital til å vokse kraftig i fjor:
Hotelleier Petter Stordalen har investert tre millioner kroner i Kolibri Kapital.
Tobakksarving Johan H. Andresen er den største enkeltinvestoren, og har skutt inn ti millioner kroner.
38 NR. 3 – FREDAG 18. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSEETIKK, MILJØ & SAMFUNNSANSVAR
– Dette er alarmerende, sier departementsråd Karin Moe Røisland etter opplysningene i Ukeavisen Ledelse om dobbelt roller og utstrakt brudd på regel-verket i forbindelse med leder rekruttering i det offentlige.
AV RAGNHILD ANDERSEN OG FRODE HAUKENES
Fornyings- og administrasjonsde-partementet vil nå be det Direkto-ratet for Forvaltning og IKT om å se på saken.
Direktoratet som ble oppret-tet 1. januar i år, og har offentlige anskaffelser som ett av sine sat-singsområde, opplyser departe-mentsråden.
– Dessuten vil vi ta dette opp på statens topplederkonferanse i mars, sier Røisland.
DobbeltrollerUkeavisen Ledelse skrev i forrige uke om rekrutteringsprosessen i det statlige forskningskonsernet Nofi ma, som nylig er etablert og er en sammenslutning av de tidligere statlige aksjeselskapene Akvaforsk as, Fiskeriforskning as, Matforsk as, Norconserv as, samt relevant næringsrettet FoU-akti-vitet ved forvaltningsinstituttene Havforskningsinstituttet.
I september 2006 ble Peter Wesenberg engasjert av Fiskeri- og kystdepartementet som funge-rende administrerende direktør i forskningskonsernet Nofi ma.
En av oppgavene til Peter Wesenberg er å rekruttere nye ledere til den nye organisasjonen som skal være operativ fra 1. januar 2008. Samtidig er han kandidat i en annen rekrutteringsprosess.
Styret i Nofi ma beslutter i april 2007 å gi rekrutteringsoppdra-gene til selskapet Isco Group, etter innstilling fra Wesenberg. Kort tid etter ble Peter Wesenberg ansatt
som ny direktør i Nokas – gjen-nom det samme rekrutteringsby-rået – Isco Group.
En av Wesenbergs første hand-linger i den nye stillingen som Nokas-direktør er å gi Isco Group enda et nytt oppdrag.
Styreleder i Nofi ma, advokat Endre Skjørestad, bekrefter at han kjente til Wesenbergs dobbeltrolle, men unnlot å informere resten av styret.
AlarmerendeDepartementsråd Karin Moe Røisland sier at hun ikke kan kommentere konkrete saker, men at den generelle problemstillingen i seg selv er alarmerende.
Røisland sier også at problemet med dobbeltroller i forbindelse med lederrekruttering til det offentlige er noe man foreløpig ikke har tenkt så mye på i depar-tementet.
– Men dette tar vi meget alvor-lig, understreker hun.
NHO advarerI et høringsnotat til Kommunal- og regionaldepartementet fra 21. desember 2007 advarer Nærings-livets Hovedorganisasjon, NHO, mot stadig fl ere dobbeltroller i for-bindelse med lederrekruttering til offentlige virksomheter.
– Flere kommuner har de siste årene opprettet selskaper som skal konkurrere med private aktører. Kommuneansatte sitter nå på begge sider av bordet når kontrak-ter skal tildeles, påpeker NHO.
Ifølge stikkprøver Ukeavisen Ledelse har gjort blant rekrutte-ringsbyråer har antall oppdrag for offentlige virksomheter økt med mellom 50 og 60 prosent i løpet av 2007.
Flere regelbruddNår det gjelder Nofi ma, påpeker Ukeavisen Ledelse at det, i tillegg til brudd på habilitetsreglene, er begått fl ere brudd på reglene om offentlige anskaffelser.
De gjeldende rekrutterings-oppdragene ble ikke lagt ut på anbud, slik regelen tilsier.
I stedet ble fl ere rekrutteringsbyråer bedt om å komme med tilbud, men de som ikke fi kk oppdraget har aldri fått en ordentlig begrunnelse for avsla-get. Noe som også er påbudt.
SymptomatiskEtter det Ukeavisen Ledelse får opplyst i rekrutteringsbransjen er dobbeltroller, manglende offentlige anbud og manglende begrunnelser for tildeling et
utstrakt problem innenfor leder-rekruttering.
Rekrutteringsbyrået Capita påpeker dette i et brev til depar-tementsråd Karin Moe Røisland i Fornyings- og administrasjons-departementet den 7. desember 2007.
– Hos Capita opplever vi for ofte og i for stor grad at anskaf-felsesprosesser innen områdene
lederutvelgelse og rekruttering ikke er sam-menfallende med regelver-ket. Vi opplever for stor grad av tilfeldigheter og variasjoner. Dette gjelder både i forbin-
delse med noen av de prosessene der vi er involvert og i forbindelse med mange prosjekter der vi ikke får anledning til å delta i anskaf-felsesprosessen. Vi oppfatter dette som alvorlige avvik, skriver Capita til Fornyings- og administrasjons-departementet.
Ifølge departementsråd Karin Moe Røisland vil hun be det nye Direktoratet for Forvaltning og IKT se nærmere på rekrutterings-
prosessene innfor offentlig sektor, og eventuelt foreslå nye tiltak.
Røisland understreker at virk-somheter som opplever regel-brudd i forbindelse med anbud, bør klage dette inn til Klage-nemda for Offentlige Anskaffel-ser, KOFA.
Men etter det Ukeavisen Ledelse får opplyst er det vanske-lig å nå fram med klagene fordi dokumentasjonen av prosessene svært ofte er mangelfulle.
KorrupsjonRiksrevisjonen har ved fl ere anledninger påpekt at det er alt-for mange brudd på reglene i for-bindelse med offentlige anskaf-felser.
I en rapport fra oktober 2007 skriver Riksrevisjonen at det offentlige, inkludert kommuner og underliggende etater, kjøper varer og tjenester for 280 milli-arder kroner.
– Her ligger det enorme mulig-heter for misligheter og korrup-sjon, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.
Tall fra KOFA viser at det ble begått rekordmange brudd på reglene for offentlige anskaffel-ser i 2007. Jørgen Kosmo er både overrasket og skuffet.
– Vi har hatt fokus på dette over lang tid nå, og hadde forventet at situasjonen hadde bedret seg, sier han.
Tar tidDepartementsråd Karin Moe Røisland mener årsaken til at antall regelbrudd øker er at det er kommet nye regler, og at reglene er blitt endret underveis.
– Det tar tid før rutinene blir innarbeidet, sier hun.
Røisland understreker viktig-heten av at topplederne nå begyn-ner å fokuserer på dette.
– Vi ser helt klart problemet, avslutter Karin Moe Røisland.
Slår alarmOffentlige anskaffelser:
NHO advarer mot stadig fl ere dobbeltroller i forbindelse med lederrekruttering til offentlige virksomheter.
Departementsråd Karin Moe Røis-land understreker at Fornyings- og administrasjonsdepartementet tar problemene med dobbeltroller meget alvorlig.
b b d
ledogikmmkefotilogDbå
d l d
«Kommuneansatte sitter nå på begge sider av bordet når kontrakter skal tildeles.»
Coachingskolen
Påmelding og informasjon: 40 60 21 00www.ringom.no [email protected]
Coachingskolen er en praktisk og profesjonell utdanning i Inspirerende Coaching™. Utdanningen fører frem til sertifisering.
Vår kommunikasjonsmodell basert på følelser og holdninger er et unikt verktøy til å forstå og inspirere mennesker til økt trivsel på jobb og privat.
Målgruppen er ledere, rådgivere, veiledere og andre som er interessert i å inspirere og utvikle mennesker.
Oppstart våren 2008:Alta: 4. og 5. februar Kristiansund: 5. og 6. februar Trondheim: 12. og 13. februar Bergen: 25. og 26. februar Oslo: 5. og 6. mars
Informasjonsmøte i Bergen på Hotel Norge torsdag 14. februar kl 1800.
Bjørn Ringom, forfatter og daglig leder
NR. 3 – FREDAG 18. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 39
DET SKJEDDE — neste ukeSøndag 20.
Lina og Line har navnedag, og det er Brødremesse. Primstaven viser ofte en øks, som skulle minne folk om at nå måtte de hogge emneved før sevjen steg i trærne. I dag er det også en av Tycho Brahes 32 ulykkesdager.
i 1513 ble Christian II konge ■av Danmark–Norge
i 1952 ble Edgar Faure fransk ■statsminister
i 1984 ble Arne Treholt ■arrestert på Fornebu, mistenkt for spionasje til fordel for Sovjet unionen
Mandag 21.
Agnes og Agnete har navnedag, og vi kan feire Agnesmesse. Det er HKH Prinsesse Ingrid Alexandras fødselsdag, og offentlig fl aggdag.
i 1793 ble kong Ludvig 16. ■henrettet i giljotinen sammen med sin hustru Marie Antoi-nette
i 1924 døde Lenin ■i 2003 gikk Kevin Mitnicks ■
rettslige forbud mot bruk av elektronisk utstyr mer avansert enn en lommeregner ut
Tirsdag 22.
Ivan og Vanja har navnedag. i 1863 brøt Januaropprøret ■
ut i Polen, Litauen og Hvite-russland, målet var å gjeneta-blere den gamle polsk-litauiske føderasjonen
i 1924 ble Ramsay MacDo- ■nald den første britiske Labour statsministeren
i 2003 holdt Nederland ■omvalg til parlamentet, det forrige parlamentet hadde bare sittet i 86 dager
Onsdag 23.
Emil og Emma har navnedag.
i 1571 åpnet The Royal ■Exchange (London børs) i London
i 1813 ble Forfatteren Camilla ■Collett født
i 1984 ble Brunei selvstendig■
Torsdag 24.
Jarl, Jarle og Joar har navne-dag, det er Timoteusdagen og det er festdag for helgenen François de Sales.
i 1945 forlangte Vinmonopo- ■let innlevert to skrukorkfl asker for hver fl aske som ble solgt
i 1965 ■døde Winston Churchill
i 1996 ■gikk Polens stats minister Jozef Oleksy av grunnet en spionsak imot ham
Fredag 25.
Paul og Pål har navnedag, og det er Pålsmesse til minne om at Sakeus omvendte seg på veien til Damaskus, og tok navnet Paulus. Over hele Norden het det at man ikke måtte gå i gang med noe større arbeid på denne dagen, for det kom til å bli mislykket.
i 1759 ble den skotske lyrike-■ren Robert Burns født
i 1851 ble forfatteren Arne ■Garborg født
i 1971 ledet Idi Amin et kupp ■som avsatte Milton Obote og innsatte ham selv som ugandisk president
Lørdag 26.
Øystein har navnedag, det er nasjonaldag i Australia og India og det er en av Tycho Brahes fi re særdeles heldige dager.
i 1500 ble Vicente Yáñez Pin-■zón den første europeer som oppdaget Brasil
i 1788 eta-■blerte britene den første permanente euro-peiske boset tingen i Australia i Botany Bay, rett utenfor Sydney
SUDOKU nr. 0803
Vanskegrad: Lett
Løsning på nr. 0802:
© www.djape.net
1 2 95 9
2 7 52 88 6 3 2 45 6
3 4 78 1
8 5 2
7 4 3 5 6 1 2 8 92 5 6 7 8 9 3 4 11 8 9 2 3 4 5 6 75 3 7 1 4 6 8 9 28 9 1 3 7 2 6 5 44 6 2 8 9 5 1 7 33 1 4 6 5 7 9 2 86 7 8 9 2 3 4 1 59 2 5 4 1 8 7 3 6
Sudoku spilles slik: Fyll rutene med tallene fra 1 til 9 slik at hver rad, kolonne og boks (3x3 ruter) har kun én forekomst av hvert tall.
ETIKK, MILJØ & SAMFUNNSANSVAR
■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form.
REDAKSJON:Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15E-post: [email protected]
ABONNEMENT KL. 9-15:Telefon: 22 31 03 40Telefaks: 22 31 03 05E-post: [email protected]
ANNONSE:Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15E-post: [email protected]
POSTADRESSE:Postboks 1180 Sentrum, 0107 OsloBESØKSADRESSE: Kongens gate 22, OsloUTGIVER: Mentor Medier ASPRIS: kr 1265 per år (45 utg.) TRYKKERI: Nr1Trykk AS
ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER:
Magne Lerø 22 31 03 22 [email protected]
REDAKSJONSSEKRETÆR / DESK:
Siv Kristiansen 22 31 02 07 [email protected]
JOURNALISTER:
Dag Håkon Hellevik 22 31 02 14 [email protected]
Anita Myklemyr 22 31 02 19 [email protected]
Bjørn R. Jensen 22 31 02 22 [email protected]
Wanda Kristiansen (permisjon)22 31 02 13 [email protected]
DESIGNSJEF / WEBMASTER:
Jørn Støylen 22 31 02 06 — 92 43 80 [email protected]
WEB:
Marianne Reinskou Granerud Redaksjonssjef 22 31 02 [email protected]
Gry Watn Journalist 22 31 02 [email protected]
ANNONSER:
Arnt-Ove Drageset Salgs- og markedssjef annonse22 31 02 18 — 92 44 58 [email protected]
Hilde Leitring Key Account Manager22 31 02 12 — 98 61 71 [email protected]
Per Myhre Salgskonsulent22 31 02 21 — 47 85 09 [email protected]
Arne Bergsli Prosjektleder nett22 31 02 17 [email protected]
Geir Johansen Salgs- og markedskoordinator22 31 02 34 — 91 81 42 [email protected]
OPPLAG:
Stian Almli Salgssjef22 31 02 [email protected]
Mona Røkke Salgsleder22 31 02 [email protected]
Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurs personer som er opptatt av verdi skaping, samfunns ansvar og faglig utvikling.Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen ledelse, politikk, øko nomi og næringsliv.Ukeavisen Ledelse er uavhengig og ikke et talerør for noen organisasjoner.
www.ukeavisenledelse.no
PFU er et klage-organ opp nevnt av Norsk Presse-forbund. Organet,
som har medlemmer fra press-eorganisa sjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i pres-seetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).
Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected]
Arne Treholt ble Arne Treholt ble arrestert 20. arrestert 20. januar 1984.januar 1984.
Winston Churchill
orapp.no– økonominyheter hele dagen
Ved å delta i vårt leserpanel kan du være med på å si din mening om Ukeavisen Ledelse ved å svare på kortfattede undersøkelser på Internett.
Det spiller ingen rolle om du leser avisen ofte eller sjeldent — det viktigste er at du har en mening om oss både på redaksjonelt stoff og annonser. Dine tilbake-meldinger er viktige for oss, og gjør at vi kan lage en enda bedre avis.
Ønsker du å vite mer? Gå til denne nettsiden: tns-gallup. no/ukeavisen
Vil du være med i vårt leserpanel?
VELKOMMEN TIL Årskonferanse og Årsmøter for KS Bedrift
13.-14. FEBRUAR PÅ SORIA MORIA HOTELL, OSLO
Påmelding: www.kskonsulent.no/konferanser – innen 21. januar
For nærmere informasjon kontakt: e-post: [email protected], mobil: 99 70 59 95
www.ks-bedrift.no
– Det er ikke noe stort tap for norsk fi nansnæring at vi har mistet Terra Securities, sier sentralbanksjef Svein Gjedrem. Det er så sant som det er sagt. Gjedrem er også positiv til at det kom-mer snø i år, men er ganske sikker på at det er de færreste som vil se det som et tap at den forsvinner etter hvert som det nærmer seg som-meren.
Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo
Prøv bladet i 6 måneder for kr 2500
gründer nr. 5/2007
NR. 5/2007 kr. 65
ISS
N 1
502-
055X
97
71
50
20
55
04
1
05
Idol-sjefen: – Jeg hadde
RÅFLAKS
Guide for oppstart
av bedrift s. 48
Få dem til å kjøpe
av DEG s. 44
Slik får du penger
s. 54
Kreativitet er
angstfylt s. 62
s. 24
ISTIGDRISTIGde råd. Ekspertene vurderer
Ris, ros og gode råd. Ekspertene vurderer
se som gründer s. 6Märtha Louise som gründer s. 6
bl d
Nr. 1 2007 / Kr. 69,50
PORTRETTET:
SIRKUS SHARIF
Historien bak navnet
HELLY HANSEN
NORGES STYREKONGER
Kriseledelse:
GERD-LIV VALLA
9 7 7 1 5 0 2 0 5 5 0 2 7
0 1
PR-kåt provokatør eller dyktig farg
eklatt?
Døm selv. Gründer gir deg historien
bak Sharifs suksess.
MEGLERBRANSJENMøt gründerne so
m ble rike
av å megle eiendom
LIFEMASTERING
Test:REGNSKAPSSYSTEMER
VI GJØR DET LETTERE Å LYKKES
e!
e landet!
e
ründer
01/2
007 V
I GJØ
R D
ET L
ETTE
R Å
LYK
KE
S
13-02-07 10:57:07
f k 250250
SN
1502
-055
XS
SN
150
ISS
N 1
502
ISS
N
9997
71
50
20
55
04
17
71
50
7
055
05
efefennnIdol-l-sjjefI : l sjjefefefennIIdol- ::Jeegg hhhaa– J dde ddd
AÅFFFLLALARÅRÅ KKSgg d
Guide for opoppsttarrt
av bedrift s. . 4488
Få dem till å jøppee kj
av DEG s. 44444s
Slik får ddu p ngeereeng r5544ss.
Kreativivitet t err
fyltangstfy 662ss.
s. . 244
DDRDDRDRRis, ros og gRis,, ros og gMärtha LouMärtha Lou
ISSN 1502-055X
9 7 7 1 5 0 2 0 5 5 0 4 1
0 3
gründ
er nr. 3/2007
NR. 3/2007 kr. 65
Bransjen der vinnerne er gründere s. 6NY SERIE:Markeds-føring
s. 40
RODAHLS LANGE VEI TIL PATENT s. 26OPPSTARTSGUIDEN
s. 62SÅNN VINNER DU FORHANDLINGER
s. 44DETTE MENER SMÅBEDRIFTENE
s. 12
s. 20
GRÜNDEREN MIRA CRAIG:
SULTEN LØVINNE
t i 6 åt i 6
IF
bak nabak nbak navbak navnbbbak navnb vnetetet
HANSENEANSENHANSENAN EANS N
REKONGNGER
KrisERD-
ISSN 1502-055X
9 7 7 1 5 0 2 0 5 5 0 4 1
0 2
gründ
er nr. 2/2007
NR. 2/2007 kr. 65
s. 26
SUKSESS-OPPSKRIFTEN FOR OPPSTARTERE s. 14
BLIR KREATIVE I SACCOSEKKER s. 40KJENDIS-GRÜNDERNE s. 46OPPSTARTSGUIDEN: Foreninger og organisasjoner s. 62
FØRST BITTER, SÅ FANDENIVOLDSK
Gründeren Rebecca Mahboubi
Skaperen-vinner Ånund Olsen: Gråt av glede. s.11
d f
ISSN 1502-055X
9 7 7 1 5 0 2 0 5 5 0 4 1
0 3
NR. 3/200/2007 kkr. 65
GGRRÜÜÜNNNDNDDEEREN MMIRRRAAA CCCRRAIG:
SSSUSUUUUUUULT LLLLLLLLØØ
å
gründ
ernr. 4/2007
NR. 4/2007 kr. 65
IT-GRÜNDERNE
Vil de endre verden igjen? s. 32
Alt du trenger å vite for å starte en bedrift s. 48
ISSN 1502-055X
9 7 7 1 5 0 2 0 5 5 0 4 1
0 4 Gründeren Märtha Louise s. 5
Den gode følelsenÅnund Olsens hevn over tvilerne s. 26
Gründer blant verdens-kjendiser s. 42
Simen Staalnacke
Peder Børresen
Hip mote av bonde-romantikk og glamour
MOODS OF NORWAY:
s. 20
Du kan bestille på grunder.no/kampanje eller send e-post til [email protected]
FOT
O: S
CA
NP
IX
Det er en del nyheter som en ikke vet om en skal juble eller gråte over. Her om dagen kom meldingen om at salget at potenspiller går så det griner for tiden. Legemiddelet Cialis kan glede seg over en vekst på 13,3 prosent de siste tre månedene. Det betyr neppe at det er tilsva-rende økning i antallet menn som må knaske i seg piller for å få gjort det som gjøres skal. For Viagra har hatt en tilbakegang på 1,2 prosent i tilsvarende periode.
Og er det noe rart at Cialis danker ut gode
gamle Viagra. I pressemeldingen vi har mottatt reklamers det med at «Cialis virker raskt – og effekten varer i opp til 36 timer». Det kan jo bli litt upraktisk at effekten varer så pass lenge. På en annen side har man i løpet av 36 timer tid mulighet til å hvile litt mellom slagene. De er ikke helt billige disse pillene, så det gjelder å være i god form og sørge for at man virkelig får utnyttet det man har betalt for i 36 timer.
Pressemeldingen har den talende tittelen: Potensmarkedet på oppadstigende kurve.
Gjedrem om Terra
SIDEN SIST
FOTO: KNUT FALCH/ SCANPIX
U K E N S BL INK– De hater meg jo i Sp. De kaster dartpiler på bilder av meg på landsmøtene. Men det betyr ikke at vi ikke kan samarbeide, sier Venstres big boss, Lars Sponheim, til Dags-avisen. Dartpiler er bare en begynnelse. Nå er det snakk om å ta tyngre slagvåpen i bruk. Hva de gjør i Frp, er umulig å vite. Ryktene går om at der lyder mitraljøsene.
FOT
O: V
EN
ST
RE
FOT
O: S
CA
NP
IX
For at vi skal forstå hvor ille det er med all krigene i verden har Sylvester Stallone servert oss nok en Rambo-fi lm – og nå truer han med å fortsette å lage dem inntil det blir slutt på krig og ufred.
Vi bruker 80-90 milliarder på helse-vesenet, men likevel går folk rundt og skranter. Og ikke nok med det, sykehusene bruker i gjennomsnitt to milliarder kroner mer enn det politikerne har bevilget år etter år. Hva er det som er problemet? Olav Gunnar Ballo, medisinmannen fra nord som er kommet til Stortinget for å helbrede de syke og rette opp alle skavanker han ser, har endelig funnet roten til alt ondt. Og man-nen er endatil tatt med buksa nede. Det er selvsagt sjefen for ortopedisk senter på Ullevål universitetssyke-hus, Olav Røise, vi snakker om. Det var han som tok avgjørelsen om at Gro skulle få slippe foran i køen. Ikke sørget han for å fi nne fram alle skjemaene, ikke sjekket han om hun betalte skatt, ikke spurte han om hvilke honorar hun får fra Pepsi eller hva hun tjener på å holde et foredrag. Han bare tok fram kniven og litt bedøvelse og gikk i gang. For Gro er Gro. Han syntes hun for-tjente det. Han syntes ikke noe om at hun skulle halte rundt i verden som en dårlig reklame for norsk hel-
sevesen og si at «det går nok bra, jeg har nå rykket opp som nummer 472 i køen».
Det er horribelt, sa Ballo. For-kastelig. Det er slike som Røise som gjør at vi ikke får kontroll over norske sykehus. De gjør jo ikke som politikerne sier. De bare operer, skifter hofter i vildens sky. Det er en kultur som brer seg. Hvordan skal det gå hvis alle legene bare blåser i ventelister og budsjetter og bare diagnostiserer, opererer og medi-sinerer. Vi kan jo ikke ha det sånn. Det er horribelt.
Gro sier hun skal betale alt selv. Obs Røise, sjekk om hun fi kk refun-dert taxiregningen etterpå.
Når Gro er tilbake i Nice, kan hun ta en telefon til Nicolas Sarkozy
– Hallo, det er Gro her. Jens, ja du vet han som er statsminister i Norge, han vil ikke betale for en operasjon fordi jeg snek i køen. Dekker dere slikt her i landet?
– Hva? Bare ring hvis det er noe. Fint å ha deg i Nice.
Vi bruker 80-90 milliarder på helse-Vvesenet men likevel går folk rundtv
sevesen og si at «det går nok bra, jeg har nå rykket opp som nummer
UK ENS SLUG GER
Oppadstigende potens
REDAKSJON OG ANNONSE:Telefaks: 22 31 02 15Telefon: 22 31 02 10E-post: [email protected]
ABONNEMENT:Telefon: 22 31 03 40Telefaks: 22 31 03 05E-post: [email protected]
FOT
O:
JO
N H
AU
GE
/SC
AN
PIX
Dessverre profi ttAll den profi tten som kapitalismen fører med seg er fortsatt noe svineri i Klassekampen, ser det ut til. Klassekampen regner selvsagt med, som alle andre, at Mediehuset Vårt Land bare kjøper aviser og blad som går med dundrende underskudd, og tror de skal utrette mirakler med dem. Klassekampen skrev, sannsynligvis på refl eks, at Le Monde diplomatique som Mediehuset Vårt Land også har fått kloa i, gikk med underskudd. Men det ville ikke den gamle eieren, Truls Lie, ha på seg. Klassekampen tok da inn følgende rettelse:
Le Monde diplomatique gikk med et over-skudd i 2006, og regner med å gå med over-skudd også i 2007. Klassekampen beklager.
