Den gode Akershusskolen

- Praksisprinsipper for god skoleledelse og opplæring

1

November 2013

2

InnholdsfortegnelseDel I. Tre kvalitetsområder i Akershusskolen.........................................................................................4

...............................................................................................................................................................4

Skolen som organisasjon....................................................................................................................5

Opplæringen.......................................................................................................................................6

Elevenes kompetanse.........................................................................................................................7

Del II. Pedagogisk ledelse i Akershus fylkeskommune............................................................................8

Rektor som leder for elevenes læring og trivsel.................................................................................8

Ferdigheter.........................................................................................................................................8

Kunnskaper.........................................................................................................................................8

Holdninger..........................................................................................................................................9

Rektor som leder av varig forbedringsarbeid.....................................................................................9

Ferdigheter.........................................................................................................................................9

Kunnskaper.......................................................................................................................................10

Holdninger........................................................................................................................................10

DEL III. Den profesjonelle læreren og standard for ledelse av den gode økta…………………………………...11

3

Dette dokumentet representerer starten på å beskrive kvalitet innen de ulike områdene vi i dag

vet påvirker elevenes læring og trivsel i skolen. Dokumentet løfter fram pedagogisk ledelse og

profesjonelle lærere som de viktigste faktorene for å skape en god skolekultur der lærerne

gjennom reell tilpasset opplæring sikrer en høyest mulig kompetanseoppnåelse hos den

enkelte elev. Dokumentet er en sammenfatning av forskning og det vi gjennom pedagogisk

litteratur vet bør være til stede i praksis for at vi kan si at elevene får en best mulig opplæring

i Akershus.

Den gode Akershusskolen er noe å strekke seg mot. I tillegg er det tenkt at det ferdige

dokumentet skal være konkret og inneholde nødvendige hjelpeskjemaer, slik at det kan brukes

aktivt i forbindelse med endringsledelse, skolebasert vurdering, kompetansekartlegging,

medarbeidersamtale, kollegabasert veiledning, skolevandring med mer.

Den gode Akershusskolen består av tre hoveddeler:

Del I omhandler tre kvalitetsområder med kjennetegn på høy kvalitet.

Kvalitetsområdene Elevenes kompetanse og Opplæringen bør være kjent for elever,

foresatte og andre som har interesse av å vite hva man i Akershus vurderer som høy

kvalitet i skolen. Sammen med disse skal kvalitetsområdet Skolen som organisasjon

være kjent internt på den enkelte skole. Alle tre områdene er egnet for diskusjoner

mellom skolene og mellom skoleslagene og det er et mål at vi på sikt kommer fram til

en felles forståelse mellom de 22 kommunene i Akershus og fylkeskommunen når det

gjelder kvalitet i Akershusskolen.

Del II omhandler hva Fylkesdirektøren i Akershus definerer som pedagogisk ledelse.

Definisjonen tar utgangspunkt i fem kjernekompetanser som er spesielt viktige for

rektor og mellomledere i Akershusskolen. Videre konkretiseres dette i nødvendige

kunnskaper, ferdigheter og holdninger man mener rektor/skoleledelsen må inneha for

å kunne oppnå en kvalitet beskrevet i de tre kvalitetsområdene.

Del III omhandler hva Fylkesdirektøren i Akershus mener bør være en standard for

undervisningsøkter med høy kvalitet, basert på hva forskning sier om dette. Denne

delen av dokumentet er nedfelt i «Standard for ledelse av den gode økta». Standarden

danner grunnlag for å observere praksis og gi veiledning, og er samtidig et dokument

4

som legitimerer en forventning fra lærernes side om å bli sett og veiledet av skolens

ledelse. I tillegg vil det utarbeides en mer detaljert beskrivelse/veiledning til hva en

kan forvente av lærernes kompetanse, uttrykt som den profesjonelle læreren.

Samlet sett kan satsingen Den gode Akershuskolen oppsummeres som Profesjonalisering av

skoleeier, skoleledelse og lærere gjennom organisasjonslæring. Innsatsen til de ulike nivåene

fremgår av følgende modell:

5

Del I. Tre kvalitetsområder i Akershusskolen

6

Skolen som organisasjon

Felles pedagogisk holdning

• Skolen har beskrevet hva som gir god sosial og faglig læring• Skolens medarbeidere baserer sitt daglige arbeid på denne

beskrivelsen.• Elever og foresatte er godt kjent med skolens pedagogiske

holdning

Robust struktur

• Skolen bruker IKO-modellen aktivt• Skolen har system for å analysere relevante resultatdata• Møter er ofte energigivende, og organiseres slik at ulike

utfordringer løses raskt• Ansatte og elever deltar i skolevurdering og utarbeidelse av

plandokumenter• Nødvendig informasjon er tilgjengelig for ansatte og elever

Forbedringsarbeid

• Ledelsen gir føringer for god pedagogisk praksis, og veileder enkeltlærere

• Ledelsen setter tydelige mål for forbedringsarbeidet og vurderer fortløpende om de nås

• Skolens kultur preges av åpenhet og spredning av god praksis• Skolen har felles arenaer der lærerne diskuterer forbedring av

egen og andres undervisning

Kompetanseutvikling

• Lærerne leser litteratur/forskning for å holde seg faglig og pedagogisk oppdatert

• Lærerne har møtearenaer på tvers av og innenfor enkeltfag• Den enkelte medarbeider kjenner sine forbedringspunkter• Kompetanseutvikling skjer med utgangspunkt i skolens behov• Nyansatte tas i mot slik at de raskt opparbeider seg nødvendig

kompetanse• Lærere med spisskompetanse benyttes i intern

kompetanseutvikling

7

Samhandling og åpenhet

• Skolen samarbeider med andre skoler og skoleslag om kvalitetsutvikling

• Skolen samarbeider med lokalt arbeidsliv om å gi elevene en relevant opplæring

• Foreldre/foresatte får nødvendig informasjon til å kunne følge opp sitt barn

Opplæringen

Læringskultur

• Lærerne har en tydelig forventning om at øktene skal brukes til læring (læringstrykk)

• Innsats i fagene blir sett positivt på i elevgruppa• Elever og lærere trives sammen• Elevene bidrar til et godt læringsmiljø• Elever og medarbeidere arbeider forebyggende mot rus,

mobbing og kriminalitet• Elever og medarbeidere tar vare på bygninger og utstyr

Klasseledelse

• Lærerne er tydelige ledere og har god struktur på undervisningen

• Lærerne etablerer gode relasjoner med alle elever• Lærernes holdning til elevene er at alle kan lære, og at

forventninger er viktig for læring• Lærerne vurderer jevnlig i hvilken grad undervisningen virker

positivt på den enkelte elevs læring

Planlegging

• Lærerne har planer som viser elevene helheten i faget• Lærerne tar utgangspunkt i den enkelte elevs faglige ståsted• Lærerne bruker innspill fra elevene ved planlegging av

undervisningsopplegget

8

Læringsfremmende gjennomføring

• Innholdet i opplæringen er relevant for den enkelte elev• Elevene kjenner målet, eget ståsted og hva de bør jobbe med

videre• Lærerne velger arbeidsmåter som fremmer den enkelte elevs

forståelse• Elevenes grunnleggende ferdigheter og mestring av

læringsstrategier vektlegges i alle fag

Vurdering

• Lærerne sikrer felles forståelse av vurderingskriteriene• Undervisningsøktene kjennetegnes i stor grad av vurdering for

læring• Elevene gir tilbakemelding på undervisningsopplegget

9

Elevenes kompetanse

Læringskompetanse

• Elevene behersker et bredt spekter læringsstrategier innen lesing, skriving og regning

• Elevene viser selvstendighet og utholdenhet• Elevene kan reflektere over kvaliteten på eget arbeid og

vurdere gyldigheten av ulike løsninger

Fagkompetanse

• Elevene kan planlegge, gjennomføre og dokumentere eget arbeid

• Elevene viser god forståelse for fagenes ulike sider• Elevene oppnår en fagkompetanse som gjør dem kvalifisert til

videre opplæring eller arbeid

Metodekompetanse

• Elevene kan bruke ulike metoder for å løse en oppgave• Elevene kan overføre kunnskaper og ferdigheter mellom ulike

fag• Elevene forholder seg kritisk og etterrettelig til ulike

informasjonskilder

Sosial kompetanse

• Elevene viser toleranse• Elevene viser andre respekt• Elevene er pålitelige, og har lite fravær• Elevene samarbeider godt i ulike situasjoner• Elevene tar selvstendige beslutninger, og viser pågangsmot• Elevene argumenterer når de er uenige, men innrømmer at de

kan ta feil

Samfunnskompetanse

• Elevene er engasjert i samfunnsspørsmål• Elevene påtar seg oppgaver og verv for fellesskapet• Elevene kjenner til plikter og rettigheter som

arbeidstaker/student

10

11

Del II. Pedagogisk ledelse i Akershus fylkeskommuneDel I er en oversikt over hva vi i Akershus definerer som høy kvalitet i skolen. Det representerer derfor en forventning om hva den enkelte rektor skal strekke seg mot når det gjelder å organisere og lede egen virksomhet. Dersom vi skal lykkes med å innfri forventningene i størst mulig grad, er det etter Fylkesdirektørens mening viktig at den enkelte rektor innehar/sikrer følgende fem kjernekompetanser innen pedagogisk ledelse:

Gjenkjenne god pedagogisk praksis, og kunne veilede lærere til å bli bedre Sette mål for utviklingen av egen skole rettet mot bedre resultater og godt læringsmiljø Bruke ulike data for å

a) definere (diagnostisere) hvor det er behov for målrettet utvikling (forbedring)

b) vurdere om iverksatte forbedringstiltak gir effekt Prioritere ressursbruk i tråd med skolens forbedringsområder Inspirere til og tilrettelegge for et lærende fellesskap (lærende organisasjon)

I det følgende har vi valgt å dele pedagogisk ledelse i to; a) ledelse rettet mot elevenes læring og trivsel og b) ledelse rettet mot etablering av en lærende organisasjon der varig forbedringsarbeid er målet.

Rektor som leder for elevenes læring og trivselDet forventes at rektor har høy forventning til skolens samlede resultater samt kvaliteten på elevenes og medarbeidernes lærings- og arbeidsmiljø. Rektor er ansvarlig for at det eksisterer en felles holdning til hvordan elevene lærer og utvikler seg best. Videre må rektor tilrettelegge slik at lærere har mest mulig tid til å arbeide med elevenes faglige og sosiale læring og utvikling. Det er rektors ansvar å påse at lærere som ikke oppnår forventede resultater blir veiledet mot en bedring av egen praksis.

For å kunne innfri forventingene vektlegges følgende:

FerdigheterRektor kan;

formidle sin forventning til god klasseroms-/verkstedspraksis gi lærerne rammer som medfører en god undervisningspraksis lede prosesser i medarbeidergruppa som medfører felles holdninger til elevenes

oppførsel og engasjement (sosial kompetanse) utarbeide mål og strategier som medvirker til en tydelig retning for lærernes

undervisning vurdere hvilke resultater en kan forvente av den enkelte lærer veilede lærere slik at de forbedrer egen klasseromspraksis

KunnskaperRektor har innsikt i;

hva forskning sier om læringsfremmende undervisning, særlig med vekt på;

12

o hva som kjennetegner god klasseledelseo hvordan timer/undervisningsøkter bygges opp med tanke på optimal læringo hvordan gode vurderingsformer kan fremme læring

definisjonen av grunnleggende ferdigheter og hvordan man kan jobbe med disse i alle fag

effektive strategier for lesing, skriving og regning effektiv bruk av IKT i læringsarbeidet hvordan det er mulig å yrkesrette fag eller å gjøre dem relevante for elevene på andre

måter hvordan god undervisningspraksis kan understøttes gjennom å organisere lærernes

samarbeidstid hvordan felles holdninger til elevenes engasjement og oppførsel kan skape et godt

lærings- og arbeidsmiljø hvordan få og tydelige mål kan gi retning for læringsarbeidet og for læringsresultatene hvordan man kan arbeide med å etablere felles holdninger i hele kollegiet

HoldningerRektor er opptatt av at:

alle elever møtes med respekt og en tro på at de kan lære dersom de får utfordringer at alle elever skal fullføre opplæringen med best mulig resultater at likeverd handler om å møte ulike elever med ulike utfordringer på ulike måter at læring handler om å lykkes og om å ville at alle ønsker å gjøre en god jobb men at noen trenger veiledning for å komme dit

Rektor som leder av varig forbedringsarbeidDet forventes at rektor utvikler en organisasjon som er i stand til å arbeide målrettet med forbedring av skolens resultater, lærings- og arbeidsmiljø. I dette ligger det at skolen må utvikle robuste systemer for å takle utfordringer en møter i dagligdagen. Videre at man på organisasjonsnivå er sensitiv for nye utfordringer/manglende resultater og handlingsdyktig når det gjelder å løse utfordringene. Til sist må organisasjonen kunne lære av erfaringer og kunne forbedre områder som har vist seg å ikke fungere tilfredsstillende.

For å kunne innfri forventingene vektlegges følgende:

FerdigheterRektor kan;

formidle hva som kreves av en organisasjon som arbeider med varig forbedring organisere en møtestruktur og etablere en møtekultur som understøtter arbeidet med

varig forbedring lede prosesser i medarbeidergruppa som bidrar til en kultur for deling og

erfaringslæring organisere lærernes møtearenaer på en måte som understøtter deling og

erfaringslæring bruke relevante datakilder som grunnlag for å prioritere forbedringsområder utarbeide tydelige mål og strategier for forbedringsarbeidet lede prosesser som forankrer forbedringsarbeidet i elev- og medarbeidergruppa

13

følge opp initiert forbedringsarbeid og vurdere effekten av det utforme en personalpolitikk som medfører høy grad av trivsel og sikrer relevant

kompetanse hos enkeltmedarbeidere

KunnskaperRektor har innsikt i;

hva som kjennetegner en lærende organisasjon og hvordan egen virksomhet ligger an når det gjelder målet om å være det

hvordan man kan etablere ulike arenaer for å sikre individuell utvikling hos enkeltlærere og felles læring i organisasjonen

hvilke resultater en kan forvente av de ulike avdelingene, og skolen samlet hvilken informasjon som er nødvendig for å få oversikt over kvaliteten i egen skole hvordan data analyseres for å vurdere og tolke kvaliteten i egen skole ulike strategier for forbedring av resultatene hvordan man kan vurdere effekten av forbedringsarbeidet hvordan man må støtte og utfordre enkeltmedarbeidere for å lykkes med

forbedringsarbeidet hvordan elever og medarbeidere kan være aktive bidragsytere i initieringen av

forbedringsarbeid hvilke faktorer som fremmer trivsel på arbeidsplassen hvilke kompetansehevingstiltak som er effektive i ulike situasjoner, og hva som er

kompetansebehovet i egen virksomhet

HoldningerRektor er opptatt av at:

målet med forbedringsarbeid er at framtiden blir bedre for både lærere og elever kunnskaper om, og åpenhet rundt, resultater er en viktig forutsetning for

forbedringsarbeidet alle skal fokusere på å forbedre seg samtidig som man skal bruke tid på å verdsette

gode resultater elever skal strekke seg lengst mulig både faglig og sosialt medarbeidere trives og samarbeider godt om elevenes læring

14

DEL III. Den profesjonelle læreren og standard for ledelse av den gode økta

Del III omhandler hva fylkesdirektøren i Akershus mener bør være en standard for undervisningsøkter med høy kvalitet, basert på hva forskning sier om dette. Denne delen av dokumentet er nedfelt i Standard for ledelse av den gode økta.. I tillegg vil det utarbeides en mer detaljert beskrivelse/veiledning til hva en kan forvente av lærernes kompetanse, uttrykt som den profesjonelle læreren.

Hovedfokuset for å legge til grunn en slik standard er utvikling av og støtte til læreren. Samtidig er dette et signal om skoleeier legger evidensbasert forskning til grunn for ståstedet om at «enkelte faktorer er spesielt viktige/virker bedre enn andre, når det gjelder rammefaktorer for elevenes læring». Standarden skal være retningsgivende for lærerens gjennomføring av øktene og danner grunnlag for observasjon av praksis, egenevaluering og utviklingssamtalen, sammen med elevenes vurdering av den enkelte lærers undervisning.

Et annet sentralt aspekt ved å innføre en standard for god undervisning, er å gi lærerne legitimitet i å etterspørre og forvente støtte og veiledning fra skolens ledelse. For ledelsen blir standarden et verktøy og rammeverk for utøvelse av pedagogisk ledelse. I denne sammenheng er skolevandring og observasjon er et viktig – men likevel - ett av flere tiltak for bedre praksis. Et avgjørende suksesskriterium for å lykkes i dette arbeidet er kvalitet i det som skjer før, under og etter observasjon.

Innholdet i standarden for ledelse av den gode økta skal kunne kommuniseres til elever og foresatte.

15

Standard for ledelse av den gode økta

16

Suksesskriterier• Langsiktighet • Få og tydelige mål• Etablering av et «VI» rundt den enkelte elev• Tillit og legitimitet• Involvering• Kapasitetsbygging gjennom kompetanse• Lokal tilpasning

17