Sivilingeniør Christen Ræstad ( rastad @ online.no - tel 917 24 855)

Drammen 200 år i 2011Drammen Vannverk 150 år 2012 eller 2014 ?

Vann- og avløpshistorieFagtreff GVDs avløpsgruppe 26.august 2013

Tidsperspektivene 200 år 1811 - Drammen blir by! Private, dårlige VA-anlegg

150-170 år 1832 / 1862 / 1866 - Kolera, vannverk, bybrann

100 år 1906-1920 - «Lokal overvannshåndtering!» ?

36 år 1975 - Bangladesh og Jordangerløkka DRØTUG!

0 - ??? 2013 Quo vadis? – Hvor går vi? 2

3

5

15.September 1832

Karantene = Quarantina = 40 dager i isolat

Saltskjær ved utløpet av Drammensfjorden, utenfor Svelvik

Pumpen i Broad Street september 1854

• Broad Street er senere døpt om til Broadwick Street, og ligger midt i Soho i London

Fredag 8. september 1854

”As a consequence of what I said, the pump handle was removed the following day”

22 år før John Snow i London?

Kolera i Drammen høsten 1832

Men:Når ble kartet laget?

John Snow i London8.September 1854

Drammen vannforsyning fra Klopptjern 1862 150 års jubileum 2012

18

Risgarden på Holmen1926

Oldefaren til mine barn!

SvømmeinstruktørPaul Gundersen

19

Tørke i 1942: Vannforsyning fra Drammenselva

Kvalitetskontroll:

20

Lang levetid på ledningsnettet !Det tar 150-300 år å fornye dagens ledninger med dagens takt !

50% lekkasjetap !

Vannkvaliteten i ledningsnettet

Rør vi har lagt etter 1975 er ødelagt av korrosjon!

Sulfatreduserendebakterier:

1. Anaerobe forhold – ikke tilgang på luft

2. Organisk materiale, f.eks matjord

3. Leire med sulfat – helt vanlig leire

Rør uten korrosjonsbeskyttelse

Gråttstøpejernkan værelivsfarlig!

Nedre Eiker26.9.1994

DN 500 mm PN 16

Skjevstøpt DN500 T-rørJuni 1978 – Sprakk før

vannet ble satt på (13 bar).

Blindlokk DN250 over silAug 1976 – Sprakk ved

Påsetting av vanntrykk 21 bar.

25

«Glitre – Norges beste og sikreste drikkevannskilde»Forsker Dag Berge, NIVA

26

Spyling Egga DN 1100 mm

27Forsyningsstart Mars 1978

FullprofilboringHolsfjordtunnelen

28

Hvis du synes at KVALITET KOSTER,

************

Prøv en EPIDEMI !

( jfr. Aristoteles 384 –322 f.Kr. : Det er sannsynlig at noe usannsynlig skjer)

En usikker vannforsyning gir risiko for sykdom!Tar vi sjansen ?

Evaluering av status etter 25 år.1. Standarden i vannforsyningen + + 2. Utbygging og investeringer + + +3. Ledningsfornyelser +4. Små og mellomstore vannverk ÷ / +5. Forskning og utvikling ÷ ÷ ÷6. Kompetanse, undervisning og rekruttering + /÷7. Lovgiving, myndighet og forvaltning ÷ / +8. Abonnentene + +

Store vannforsyningsprosjekter, eksempler i (mill kr)

• Nye Oset Vannrenseanlegg (ferdig 2008) 725• Bergen vannbehandling 1990-2006 (2006-kr) 800• Saneringsplan vannl. Oslo 1997-2010 585• IVAR Hovedvannverk kilde og vannbeh. 450

+ Ny hovedvannledning DN 1200 / 1400 400 + overføringer og basseng 150

Sikkerhet og beredskap / samkjøring:• Eikeren vannverk Eidsfoss 100

+ samkjøring med Farris 450• Samkjøring Glitrevannverket– Asker /ABV 390• Samkjøring MOVAR – Sarpsborg-Fredrikstad 170

DRØTUG

Drammen RØrkrabbe- og TUnnelGjengerforening

Etablert MCMLXXVII (1977)

Diameteren øker på røret

DN 600 DN 800

1977 2008

Konstant navleklaring (NK)

1977 2008

Kropp2004

NKNK 240

240

Kropp1977

Lekkasje i skjøt for katodisk seksjonering

1980-årene

36

37

Byjubileet 2011: Spørsmål til 4 tidligere ordførere:«Hva har vært viktigst for Drammen de siste 50 årene?»

38

Badeplasser i bymiljøet setter strenge krav til tette avløpsnett og gode

overløpsstyring !

39

Når og hvor var siste

overløpsutslipp

Er badevannskvaliteten tilfredsstillende ?

Når og hvor var siste

overløpsutslipp

Kommer kloakken hit ?

Utette avløpsrør ?

BadingForbudt !

???

Hovedutfordring - vann på avveie

Kilde: Godt Vann Drammensregionen GVD

Hovedutfordring - vann på avveie

Kilde: Godt Vann Drammensregionen GVD

42

2011: Hvor står vi i dag?

Virkeligheten: Liker vi det vi ser ?

43

44

Utette og sammenraste

avløpsrør

45

Usynlige byggverk – kontroversiell graving

46

Krysset Karl Johans gate xSkippergata i Oslo

Vi bygger i gatene ! Enorme verdier !

VA er del av en komplisert infrastruktur

47

Hodet er skilt fra kroppen.Vi handler uten å tenke !

• Samordning• Langsiktighet• Planlegging• Kvalitet

• Sektorhensyn• Kortsiktighet• Tilfeldighet• Dårlig kvalitet

48

Samarbeidsprosjekt 2007-08

I veien for hverandre

Samordning av rør og kabler

i veigrunnen

www.norskvann.no

49

Graving for kabler og rør kan medføre skader og ulemper for veien

- Bedre kvalitet og avslutning på anlegg i veien

50

Samspill mellom teknologi og etterspørsel !

Teknologien er ikke en begrensende faktor !

51

2.juli 2011: København:

135-160 mm på 2 timer96 000 skader for

6 milliarder kroner

52

Frida i Nedre Eiker kommune 6.-7.august 2012140 mm på få timer (skader > 300 mill kr)

53

Foto: Rune Folkedal, Drammens Tidende

Nedre Eiker kommune --- mer flom i vente!!!

• Før: Flom vår og høst ved snøsmelting og langvarig høstregn• Nå: Flom juli og august pga intenst sommerregn

• 2007: 50 års flom 2. juli og 5 års i august – hele Nedre Eiker• 2010: 50 års flom 13. august og 10 års 6 august – Kr.elva, Solberg• 2011: 10 års flom 24 juli - Mjøndalsskogen• 2012: 100 års flom 6. august – Mjøndalen, Krokstadelva

• Neste flom ???

• 50 års flom skal i teorien opptre gjennomsnittlig hvert 50. år.

Men nå har vi hatt 50 års flom eller mer 3 ganger på 5 år, og det er garantert ikke 150 år til neste gang….

Innsatsleder Øyvind Brechan Johnsen, teknisk etat

Viktige erkjennelser

1. Det er utbyggingen, med overgang fra grønne flater til tette tak, plasser og veier, som medfører overbelastningen av rørnettet. Avrenning grønn flate: 10-20% av korttidsnedbøren Tak, plasser og veier: 80-100%

I løpet av 12 år (1994-2006) har Oslo mistet grøntareal tilsvarende 20 slottsparker! 225 da x 20 i 12 år = 375 da pr år

Ikke asfalter gressplenen! Ikke hugg ned treet i hagen!

2. Taknedløp bør føres til terrenget, der det er mulig

3. Ekstremnedbøren kan ikke ledes vekk i rør.Vi trenger planlagte flomveier, dvs. vannveier på overflaten

55

56

Fornebu 2008

Foto: Johan Steffensen

Regnvann i rør bør unngås!

57

Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune

Kan lastes ned på www.bergenvann.no

Påstand 1Separatsystemet er en skandale!

Separatsystemet er GLEMT og følges ikke opp

Overvannsledningenes utslipp følges ikke opp: - Feilkoblinger - Takrenner til spillvannsnettet - Spillvann ut i sårbare vassdrag HELE TIDEN

Kortslutning i kummene - Lokk på stakeluker - Utettheter gir inn- og utlekking

Mye kan gjøres uten ledningsfornyelseGå ut og gjør det!

58

59

Nå må vi alle skjerpe oss,… særlig kommunene!1. Redusere lokale utslipp og forurensninger

Finne punktfeil (feilkoblinger, utette rør, overløp i kummer osv) Fornye de riktige rørene

2. Redusere fremmedvann til overløp og renseanleggene Lokal overvannshåndtering – med få unntak Overvannshåndtering inn TIDLIG i arealplanleggingen

Obligatorisk i reguleringsplaner Frakoble overvann fra veier og bygninger – hvis mulig!

3. Flomveier Ref. 5.juli 2009 i Drammensregionen -- 70 mm på 2 timer Hvor vil vannmengder ta veien på overflaten

(ikke ned i nærmeste kjellergarasje, ref juli 2009)

4. Økonomiske virkemidler Splitte kostnadene i spillvann og overvann Overvannsgebyr (tilknytning- og årsgebyr)

60

1. Overvannsmyndighet må utpekes (NVE!)

2. Stort kompetansebehov: ~ 200 mill kr til øremerket planlegging av klimatilpasning i kommunene

3. Nye dimensjoneringsregler også for veier

4. Nye regler for finansiering av overvannshåndtering i VA-gebyrregelverket

5. Avklare kommunes rett til å frasi seg ansvar for skader pga for små avløpsledninger.

Klimatilpasningsutvalget 15.nov. 2010

Meld. St. 33(2012–2013)

Melding til Stortinget 7.mai 2013

Klimatilpasning i Norge

Foreløpige inntrykk - Christen Ræstad 10.mai 2013

CRs forventninger (nov 2012) til Stortingsmelding 2013 (7.5.2013) om Klimatilpasningen.

1. NVE blir overvannsmyndighet der forholdet til overvann og sikring mot skadelige oversvømmelser organiseres etter de samme hovedlinjer som sikring mot flom, ras og tilsvarende naturbaserte hendelser.

2. Avløpsvann defineres som spillvann og overvann. Overvann er nedbør på/drensvann i bakken utenfor vassdrag.Avløpsanlegg er alle typer anlegg for håndtering av avløpsvann.

Det må settes nasjonale grenser for hvilke deler av avløpsanleggene som kan inngå i kommunale avløpsanleggs selvkostberegning som gebyrgrunnlag.

Kommunene kan splitte avløpsgebyret i en spillvannsdel og en overvannsdel.

3. Eiere av avløpsanlegg har ansvaret for at disse dimensjoneres og vedlikeholdes iht vedtatte nasjonale normer.

Anleggseier er ansvarlig dersom vedtatte normer brytes. Eier av eiendom (hus og terreng) (implisitt eiers forsikringsselskap) er ansvarlig dersom forutsetningene for normene overskrides, for eksempel ved force majeure i ekstremvær.

4. Vann og vassdrag er en ressurs som skal utnyttes til beste for samfunnet og nærmiljøet samtidig som vannskader skal forebygges . Plan- og bygningslovens bestemmelser for arealplanlegging og forvaltning gjelder også for håndteringen av overvann, dog innenfor bestemmelsene i vannressursloven.

5. Forurensningslovens bestemmelser gjelder også for vannkvalitet og utslipp av forurenset overvann.

6. Nordisk samarbeid skal styrkes på dette området, både hva angår myndighetsutøvelse, lovverk, forskning, undervisning og erfaringsutveksling

62Konklusjon: Mine bønner / forslag ble IKKE hørt!

63

Gjenværende siv.ing. i VA-bransjen

450

500

550

600

650

700

750

800

850

900

2005 2010 2015 2020 2025

År

Ant

all p

erso

ner

Rest med 22 nye/år-Barepensjoner

Rest med 22 nye/år-Pensjoner+ frafall 1% pr.årRest med 15 nye/år-Pensjoner+ frafall 1% pr.årRest med 15 nye/år. Barepensjoner

Kilde: Oddvar Lindholm / Svein Erik Moen

Hvordan kan kommunene samarbeide ?1. Eierskap til anlegg

- De interkommunale VA-selskapene engrosleverandører

2. Finansiering- Spleiselag på hovedledninger, basseng osv

3. Drift- Beredskap, spesialkompetanse , effektivisering osv

4. Administrasjon- Vertskommuneordning. Myndighet ”engros”

5. Regionalpolitisk- Rammedirektivet og vassdragsorientert fellesinnsats

6. Faglige nettverk- Driftsassistanse, spleiselag i prosjekter osv

Roslagsvatten 2009:

70-75% av de 63 ansatte har begynt i selskapet etter 2003

Er rekrutteringsproblemet i VA reelt?

•

Veien videre – Norsk Vann er krumtappen

• Norsk Vann er helt sentral i lovarbeidet– Ny VA-lov må løse hovedutfordringene, også for overvann

• Norsk Vann prosjekter og nettverk– Åpne flomveier i byer (SINTEF, NVE og Norsk Vann)– Veivannet (Norsk Vann + Vegdirektoratet + Christen Ræstad) Rapport februar 2014– Overvannshåndtering generelt– Konferanser og kurs, også sammen med Tekna– Kommunale og interkommunale nettverk– Brukerforum for VA (Huseierne, Forbrukerne, Finans osv)

• Nordisk samarbeid– Felles definisjoner og prinsipper– Svenskt Vatten + DANVA + Norsk Vann

67

En del steder går veivannet til

kloakkrenseanleggene der det enkelt kunne slippes ut lokalt.

Slik kan vi ikke ha det!

Overvannsutfordringene må løses av flere enn avløpssektoren (areal, bygg, vei osv.)

68Pinoso i Spania okt. 2011

Veisektoren og VA-sektoren må samarbeide tettere!(Vi er i samme båt, … og alle må ro!)

1. Overvannet må håndteres lokalt … der dette er mulig!2. Veiarealet er en del av flomveisystemet3. Mellomfakturering og revirbygging bør unngås … hvis mulig!

Hvis: Overvannsgebyr faktureres veieier Da motkrav: Gateleie for rør og kabler

4. Jusen er lite egnet som verktøy … altfor store variasjoner ilokale forhold. Likebehandling svært vanskelig!

5. Dette krever:• Samarbeid, engasjement og forståelse• Ydmykhet, gjensidig forståelse og respekt• Forsøk og erfaringsutveksling

69