Sjekkposten 1-2013

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner – NVIO

NR 1 - 2013

JOHN MICHELET:

Evig sjømann S. 8

S. 17

Sjekkposten nr 1-2013_Layout 1 25.02.13 09:16 Side 1

2

Nr. 1-2013ISSN: 1503-3309

Utgiver:NVIO v/presidentenBygning 60, P.B 1550 Sentrum0015 Oslo

Redaktør: Katrine SvilandTlf.: 93883600e-post: [email protected]

Neste nummer av Sjekkposten (nr 2-2013)kommer ut i 16. april med deadline 20. mars.Forsidefoto: Sjøforsvaret

Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse

Ansvarlig for produksjon og annonser: Styrk

Mediainformasjon:Opplag: 9.000Lay Out: Styrk

Leder .............................................................................................................4Aktuelt hjemme:Klarer ikke dokumentere skade .............................................5-7Portrett:Evig sjømann ...............................................................................8-13Aktuelt hjemme:Hva er din historie?........................................................14-15Aktuelt ute: Piratjegerne ..........................................................................16-21Aktuelt hjemme: Forsker på veteraner ........................................................22-23Aktuelt hjemme: Psykisk sterkere etter internasjonal tjeneste .......................24-25Aktuelt ute:Vi har kommet milevis ............................................................26-27Aktuelt hjemme: Støtter kamerater ................................................................28Aktuelt hjemme: Bikere hjelper veteraner .......................................................28Aktuelt ute:Møte med lokalbefolkningen..........................................................30

Lokalforeningene:

Vårtur til St. Petersburg ................................................................................30Julegaver fra Hødnebø gård til Camp Nidaros.................................................31NVIO Drammens julebord ............................................................................32Twitret fra juletrefest med veteraner ...............................................................33Er du veteran fra NORBATT 1?...................................................................33

Kontakt med leseren:

NVIO inviterer til påsketur ...........................................................................34Veteranene – en ressurs! ................................................................................35Fiske i Altaelva .............................................................................................36INTOPS ringen for salg ................................................................................36

Medlemsservice

Adresser........................................................................................................37Lokalforeningsoversikt..............................................................................38-39

Klarer ikke å dokumentere skade SIDE 5-7

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner – NVIO

NR 1 - 2013


3

[email protected]ør

Hvordan skal vi lese Afghanistan-undersøkelsen 2012?

"Afghanistan-veteranenes helse er som befolkningenellers", "Hver tiende soldat opplever stressplager nårde kommer hjem", 1 av 10 har stressplager" "De flesteAfghanistan-veteraner har god helse", "Få veteranerslites psykisk"

Landets redaksjoner hadde forskjellige vinklinger påsine saker om resultatene fra Afghanistan-undersøk-elsen 2012. Og akkurat som journalistene tilstede påfremleggelsen gjorde , går det an å tolke resultatene fraundersøkelsen både positivt og negativt.

Rundt 4053 personer av i alt 7232 soldater som har tje-nestegjort i Afghanistan i perioden 2001-1011 har be-svart undersøkelsen, som kartlegger den psykiskehelsen til norsk personell som tjenestegjorde i landet.Undersøkelsen er den største siden UNIFIL-studien i1991.

40 prosent av veteranene oppgav at de følte seg psykisksterkere etter hjemkomsten fra Afghanistan, mens kunfem prosent følte seg svakere psykisk. Positive tall altså.Rundt 11 prosent av de spurte slet med angst og depre-sjoner, ifølge undersøkelsen. Ingen nevneverdig forskjellfra befolkningen forøvrig.

Som generalsekretæren påpekte, kan disse tallene tydepå at profesjonaliseringen av Forsvaret og en forbedretseleksjon av soldater har gjort en forskjell. I beste fallhadde soldatene som ble sendt til, for eksempel Libanon,maks tre ukers øvingsperiode før avreise - i verste fall 10-12 dager. Veteranene fra undersøkelsen forsvarsminis-teren nylig mottok, har minst seks månedersøvingsperiode før avreise til Afghanistan. I motsetning tillibanonveteranene kommer majoriteten av soldatenesom tjenestegjorde i Afghanistan fra stående avdelinger,

som Telemark bataljon. Sammenligner man undersøk-elsen av libanonveteranene og Afghanistan-undersøk-elsen 2012 tyder tallene på at afghanistanveteranene harklart seg bedre. Men forblir tallene statiske?

Og det er flere tall i undersøkelsen som gir grunnlag forbekymring. Med 28 prosent av veteranene som mener atalkoholforbruket deres er risikofullt, bør man reagere. Forsvarsministeren lover oppfølging, og Forsvaretsveterantjeneste blir videreført som fast avdeling i For-svarsstaben. Som forsvarsministeren sa under besøkethos NVIO: Vi har kommet milevis.

Når veteranene sluses ut til det sivile helsevesen enstund etter tjeneste, er det viktig at tiltakene for opp-læringen av de forskjellige instansene kommer i gangraskt. Dette må NVIO følge nøye med på. Om systemetsvikter de veteranene som trenger hjelp, må NVIO passepå at de ansvarlige retter det opp.

Afghanistan-undersøkelsen 2012 forpliktermyndighetene til å sørge for at veteranene blir ivaretatt.Det forplikter også NVIO å passe på at dette skjer.

Katrine


:leder:

4

[email protected]

Presidenten har ordet

I debatten om veteraners fysiske og psykiskehelse dukker det med jevne mellomromopp utsagn som at soldatene "ble hentetrett fra gaten".

La det være klinkende klart: Soldatenesom ble sendt ut i internasjonale ope-rasjoner på slutten av 70-tallet, hele 80-og 90- tallet, var som hovedregel de bestesoldatene Norge kunne sende ut i datidenssvært vanskelige og krevende oppdrag.

De var selektert som stridende soldater,de ble i sin førstegangstjeneste trent hardt,på lange og intense øvelser i et barsktklima, eksempelvis i Troms eller i Finnmark.

Det vet jeg fordi jeg var en av de somtrente sammen med dem.

De hadde datidens utstyr og bespisningsom vi i dag kan si at ikke sto i forhold tilde utfordringene de møtte. Men slik var det, og de taklet utfordringenepå en glimrende måte.

Dette var soldatene Norge, med sittmobiliseringsforsvar,skulle møte verdensstørste krigsmakt Sovjetunionen med.

Og når de ble spurt om å reise ut i tjenestefor Norge og De Forente Nasjoner svartemange unisont et ja. Ikke bare en gang,men mange ganger. Og en seks månederskontingent ble for mange soldater flereårs sammenhengende tjeneste, under sværtvanskelige og ofte livsfarlige oppdrag, medlivet som innsats. Disse soldatenes er-

faringer og kompetanse var helt avgjørendefor at oppdragene ble løst, og ikke flereble skadet eller liv gikk tapt. Viktigst av alter at denne kompetansen ble uvurderligfor vår måte å løse våre oppdrag i senerekonflikter, i ekempelvis Somalia, Balkan,Irak og i dag i Afghanistan.

Ettertiden eller historien har vist oss atingen var forberedt på hva soldatene skullemøte ute i de første kontingentene iLibanon. Ingen i forsvarsledelsen, detnorske offiserskorpset eller de som haddeansvaret for å forberede soldatene føroppdragene. Men minst av alt var datidens politikerneog samfunnet forberedt. Selv oppdragsgiveren, De Forente Nasjoner,hadde heller ikke alltid full oversikt. Slik er virkeligheten eller realitetene i eninternasjonal konflikt eller krig.

Et lysende eksempel er krigen i tidligereJugoslavia, hvor hovedkvarteret for FN-misjonen ble Sarajevo, en by som snartble forlatt og hvor noen av de størsteovergrep mot menneskeheten fikk fortsettei årevis, med verdenssamfunnet som lam-slåtte vitner.

Akkurat i denne byen skulle norske soldateri mange år ha ansvaret for at nødhjelp ogforsyninger landet trygt på flyplassen iSarajevo. Med uselvisk mot og bestemthetsto de ofte udekket som levende skjoldog tok ned flyene som landet. Hvem har ikke hørt om "Maybe Airlines"?Mange internasjonale journalister, politikereog soldater fra hele verden, har dette

stempelet som et hederstegn i sine pass.

Disse soldatene er det altså noen ønskerå marginalisere med ord og uttrykk for åforklare hvorfor noe av våre beste mennog kvinner sliter med psykiske senskader.

Noen av dagens soldater fra Afghanistanvil komme hjem med psykiske senskadereller tilpasningsvansker til det sivile norskesamfunn. Dette har forsvaret og den norske regjeringmed forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen forstått og akseptert for lengesiden. Implementeringen av handlings-planen: I tjeneste for Norge, kompensa-sjonsordningen for psykiske senskader,Forsvarets veteransenter, Bæreia og For-svarets veterantjeneste er beviser godenok.

Derfor spør jeg ofte meg selv, hva er det vier så redde for?Det viktigste og meste motiverende forenhver stridende soldat, er at de kan væretrygge på at de blir ivaretatt hvis de blirskadet. Og at de vil bli møtt med denbeste hjelp og støtte samfunnet Norgekan tilby under og etter tjenesten.

La oss slutte å diskutere krigens realitetermed argumenter, som tiden selv bare vilbekrefte blir dummere og dummere.

Odd Helge Olsen.President NVIO

Om å se historien fra flere sider...


5

Nye veteraner sliter fortsatt med ådokumentere hendelser og skaderde har fått under tjeneste i ut-landet. Dette kommer frem avForsvarets rapport om ivaretak-elsen av norske utenlandssoldater.

AV HEGE KOFSTADOver tusen veteraner er intervjuet i denneførste brukerundersøkelsen for veteranerfra utenlandstjeneste. Mange har godeminner, andre påpeker store svakheter.Generalsekretær Thor Lysenstøen i NVIOmener mangelen på dokumentasjon ersvært alvorlig.- Denne undersøkelsen viser at

dokumentasjon er et forsømt kapitel. Detkan nok være mangelfullt i avdelingene,men mangler helt når det gjelderenkeltpersoner i internasjonale operasjoner.Vi har sett konsekvensene av manglendedokumentasjon i mange år, og dette ernoe Forsvaret lenge har sagt de skal ryddeopp i. Det får store konsekvenser forenkeltindivider hvis de ikke klarer ådokumentere skader og hendelser fordiForsvarets rutiner for dokumentasjon erfor dårlig, sier Lysenstøen. ”En forteller at den medisinske dokumenta-sjonen om skaden var svært mangelfullfra misjonsområdet, det kom frem da hanble innlagt på norsk sykehus. De skaddesom ble intervjuet vet lite om hvordantjenesterapportering om hendelsene i opp-

dragområdet foregikk eller hvor rapportenebefinner seg, som en sa det. ”Jeg antar atdet må finnes en incidentrapport”. Noenforteller om vansker i ettertid med å sporeopp dokumentasjon når dette har blittetterspurt av Nav og Statens pensjonskasse(SPK). Det gjelder dokumentasjon bådeom hendelsen og attestasjon av at denskadde faktisk var på skadestedet. ”Dethar vært nødvendig å skaffe frem vitnernår dokumentasjon mangler,” står det irapporten. Det som kom fram i brukerundersøkelsenom mangler vedrørende dokumentasjoner dessverre godt kjent, sier oberstløytnantKåre Brændeland, sjef for plan og policy-teamet i Forsvarets veterantjeneste.

Klarer ikke dokumentere

skade

FORTS NESTE SIDE


6

- Mange aktører i Forsvaret jobber nåhardt for å få på plass bedre systemer ogrutiner. Det jobbes blant annet med nyedirektiv for hva som skal rapporteres ogdokumenteres, sier Brændeland.Forsvarets operative hovedkvarter jobbernå med å lage en ”mal” for fremtidigeinternasjonale operasjoner - basert påarbeidet med dokumentasjon fra Afghani-stan. Flere av tiltakene i regjeringens hand-lingsplan ”I tjeneste for Norge”, som skalvære implementert i løpet av 2013, om-handler medisinsk dokumentasjon samtoperasjonsdokumentasjon og personell-dokumentasjon, opplyser FVT. - Vi ser imidlertid allerede nå at arbeidetmed dokumentasjon i forbindelse medinternasjonale operasjoner er altfor viktigog komplekst til at vi kan slippe trykketetter 2013. Forsvarets veteraninspektør,Robert Mood, er tydelig på at rapporterer vel og bra, men vi må se konkrete re-sultater. Veteraninspektøren vil derfor følgedette arbeidet spesielt tett, sier Bræn-deland.NVIO-president Odd Helge Olsen under-

streker viktigheten av at dokumentasjoner tilfredsstillende.- Beviskravet for erstatning fra Nav ogSPK er høyt, og opp til den enkelte veteranå tilfredsstille. Dårlig dokumentasjon avforhold fra Forsvarets side var og er etstort problem for mange veteraner somsøker erstatning. At det fortsatt slurvesmed dokumentasjon er ikke tilfreds-stillende, sier NVIOs president Odd HelgeOlsen. I rapporten blir mottaket ved ankomstNorge før 2010 beskrevet som dårlig, ellerikke-eksisterende. I dag gjennomføres detførst mellomlanding og derettermedaljeseremoni der representanter fraforsvarsledelsen og det offisielle Norge ertilstede. Anerkjennelse av innsatsen er

svært viktig, og tilsvarende negativt hvisdet uteblir. Det er fortsatt grupper somfaller utenfor denne ordningen i dag.Stabsoffiserer i internasjonale staber ogobservatører reiser ofte ut og kommerhjem alene, eller i mindre grupper. Irapporten komme det frem at dennegruppen og deres familier faller utenforoppfølging og hjelpeapparatet. - Dette er ikke overraskende. Dagens ord-ning er tilpasset de som drar ut med enstor avdeling og hvor forsvarsgrenene haret oppfølgingsansvar for dem. Det er megetbeklagelig at FN-observatører ikke fårtilbud om stressmestring. De opererermye alene eller kanskje kun sammen medandre nasjonaliteter når de er ute, og ergjerne ute i lange perioder av gangen, oghar derfor et minst like stort behov foroppfølging som andre, sier Lysenstøen.FVT melder at de er på saken, og atgruppen vil bli bedre ivaretatt i fremtiden. - I fjor begynte vi å gjennomføre ”etter-landinger” for denne gruppen. Etterland-ingene gjennomføres - etter mal av demer etablerte mellomlandingene - i Norge,

Beviskravet for er-statning fra Nav ogSPK er høyt å tilfredsstille.

Klarer ikke dokumentere

skadeFORTS. FRA FORRIGE SIDE


:aktuelt: ute

og samler flere ulike enkeltindivider ogmindre grupper som ikke har vært påmellomlanding. I disse dager gjennomførerogså Forsvaret de aller første ”avslutnings-samlingene” for stabsoffiserer og FN-ob-servatører. Avslutningssamlingene gjen-nomføres cirka ett år etter hjemkomst. Vivil i tillegg vurdere om vi skal ta et initiativ

med tanke på ytterligere tiltak overfor styr-keprodusentene som har ansvar for dennegruppen, sier oberstløytnant Brændeland.Rapporten viser også at tiltakene Forsvarethar gjort de siste fire årene har hatt eneffekt, og mye er forbedret.- Jeg vil berømme Forsvaret for den inn-satsen de har gjort for veteranene de sistefire årene. De har tatt soldatene på alvor,og med handlingsplanen er vi på riktig veimot en komplett veteranivaretakelse.Allikevel er det fortsatt en del områderhvor man ikke er i mål, og det er sværtviktig at det nå blir ryddet opp i disse for-holdene, slik at vi virkelig kan si at vi harverdens beste ivaretakelse av veteraner,sier Lysenstøen.

- Jeg vil berømme Forsvaret for den inn-satsen de har gjort forveteranene de siste fire årene.

FAKTA66 stadig tjenestegjørende veteranerer dybdeintervjuet. De fleste har tje-nestegjort i Afghanistan i periodenmellom 2010 og 2012.

13 veteraner som har sluttet i For-svaret, og nå har sivil arbeidsgiver, erintervjuet. Denne gruppen består avpersoner med grad fra menig tiloberstløytnant. De har gjennomsnitt-lig tre kontingenter hver. De vært iAfghanistan, Libanon, Makedonia ogTsjad, og har deltatt i tiden 1983 til2012, de fleste i 2008 og 2009.Ni skadde er intervjuet. Disse for-deler seg på seks fysisk skadde ogtre psykisk skadde. De fleste erskadd i Afghanistan. Seks av deintervjuete arbeider fortsatt i For-svaret.Tre har sluttet etter å ha deltatt påkontrakt i en internasjonal ope-rasjon for Forsvaret, og er nå iarbeid hos sivil arbeidsgiver delvis med tilrettelagt stilling eller

studerer. Alle har deltatt i to eller flerekontingenter i internasjonale ope-rasjoner.Det er gjennomført en gruppesamtaleog to enkeltintervju med etterlatte etteråtte omkomne, de fleste under tjenestei Afghanistan i tiden 2009 til 2011. Desom ble intervjuet var alle i nær familiemed den omkomne: Ektefelle, samboer,foreldre eller søsken.Skjemaet ble sendt ut til ca. 7660personer i tiden 12. – 20. november.12. desember 2012 ble undersøkelsenendelig avsluttet. Bare veteraner fikkanledning til å fylle ut. Av 1535 svartotalt er 1125 svar fra veteraner. 289skjemaer ble returnert som ikke-veteran, 46 ønsket ikke å delta og 75var ufullstendige som derfor ble for-kastet.

7


8

Tanken om å skrive om krigsseilerne varfortsatt umoden hos Michelet da hanreiste ut som ung sjømann for å ”oppdageverden” - men den lå der. - Jeg møtte krigsseilerne både ombord, ogpå kneiper og sjømannskirker. Noen avdem sa ingenting, men noen hadde såmange spennende historier å fortelle, ogjeg var nok en god lytter. Jeg likte å hørepå fortellinger.Da Michelets forelegger foreslo at førs-teopplaget på romanen om krigsseileren

Halvor skulle trykkes opp i 5000 ek-semplarer, kom reaksjonen kontant fraforfatteren: Nå er du dristig, Geir. Nå har den første romanen i den planlagtetriologien om krigsseileren Halvor Skram-stad solgt over 55000 eksemplarer, og blejulens bestselger. - Det ble full klaff, jeg tror jeg traff noe ifolkesjela.

Minutter tidligere sto Norges for tidenmestselgende forfatter i slagstøvler og

Evig sjøma

Jon Michelet klarte åvekke til live sjøfarts-nasjonen Norge. Dethar vært et eventyr,mener han.AV KATRINE SVILAND


:aktuelt: hjemme

9

ventet i oppkjørselen idet taxien kjørteinn til det gule trehuset han bodde i somliten gutt. Det er en av de vinterdageneder kulden blir avbrutt av et mildt drag ogdet ligger en tung, våt dis over bakken.Michelet viser vei over tregulvet. Det lukterpeis, stearinlys og kaffe. Huset til Michelethar mye historie, som man sier, her erveggene fylt med anekdoter fra et liv levdi store deler av verden.

Så hvorfor en roman om krigsseilerne?

- Det viktigste er jo at jeg seilte medkrigsseilerne da jeg var sjømann på 60-tallet; da var det ennå ganske mange krigs-seilere igjen som var aktive sjøfolk iHandelsflåten. Mange av dem hadde reistut som veldig unge, så mange var ikke sågamle heller da jeg dro ut på 60-tallet,sier han.I barndommen så han dem også - de blekalt fylliker og uteliggere. - De bodde i uteliggerhytter i skauen. Såjeg fikk historiene om de som gikk tilgrunne, fordi det norske samfunnet ikkegreide å ivareta dem og fordi de fikk endårlig behandling etter krigen. På allemåter. Etter hvert som det begynte å gåopp for meg hvor dårlig de ble tatt i mot,tenkte jeg at dette her må jeg kanskjeskrive om eller engasjere meg i på enmåte.Som sin hovedperson hadde Michelet lavrang i hierarkiet på båten.- Han står nede og over han er skipper ogregjering. Og det var også mitt perspektiv,og jeg synes det er et spennende per-spektiv.

Skogsmatrosen åpner i 1939 da 18 årgamle Halvor har tatt hyre som lettmatrospå et av skipene til Wilhelmsen. Entitusentommer som havner i det fjerneØsten og Australia. Selv reiste Micheletmed samme type båt til de samme stedene. - Jeg var riktignok ute 17 år etter krigen,men båtene og mennesketypene var ikkeveldig forandra. Jeg har opplevd noe avdet. Halvor er ikke sånn som meg, hanhar litt annen bakgrunn, men jeg kjennermeg igjen i noe av han. Han har en kom-munistisk far og en veldig religiøs mor.Det hadde ikke jeg. Faren min var velarbeiderpartimann, han ville aldri si hvahan stemte - Det er hemmelig valg, sahan. Og mor var ikke spesielt religiøs,men veldig litterært interessert.Men å se verden gjennom øynene til en

eventyrlysten ung gutt har ikke vært vans-kelig. Og Michelet kjenner seg igjen ihovedpersonen.- Når du kommer ut i verden som 18-åring så er du utrolig var for inntrykk. Ogjeg har da en ganske merkelig fotografiskhukommelse, så jeg kan se for meg ting.Og jeg må si at noen ganger når jeg harskrevet om Halvor - og når jeg har skrevetnå, så er jeg på en måte 18 år igjen, sierhan.- Dette er den unge mannen som skal uti verden og oppleve jævlige ting. Og alle

har som 18-åringenr en erfaring med å gåut i noe nytt - det er en helt universell er-faring. Da begynner du voksenlivet. Så erdet noen som får en veldig tøff erfaringfordi de blir soldater - eller som Halvor -havner i en krig. For hans vedkommendekommer den til å vare i fem år, og merenn det og.

Dette er en roman, men hvor mye av historienehenter du fra virkeligheten?- Den er jo diktet opp, men den er basertpå enkelte ting jeg opplevde selv som ungsjømann, stormer og tafuner og sånn. Oghavner som jeg selv har vært i. Kanskjelitt mer dramatisk enn jeg opplevde det.Og historier som jeg har hørt eller harfunnet på, men som kunne ha hendt. Deter en historie i denne boka om at detdriver en død hest ombord midt i havetutenfor Australia. Og jeg har sagt til folk

mann

FORTS NESTE SIDE

- Jeg var riktignok ute 17 år etter krigen,men båtene og mennes-ketypene var ikkeveldig forandra.


10

at den historien har jeg hørt av sjøfolk.Men så er jeg plutselig ikke sikker på omdet kan være noe jeg har drømt. Men deter en roman som ligger så tett innpåvirkeligheten som det er mulig for meg åkomme, som ikke opplevde andre verdens-krig på havet.

Så var også hensikten å reise et litterærtmonument over krigsseilerne. Selv omMichelets karriere som dekksgutt varrelativt kort i forhold til alt han skulleinnom av yrker senere, har sjølivet - ogkrigsseilerne - vært berørt i flere av bøkenei forfatterskapet.- Dessuten vil jeg vise at krig er jævlig. Ansiktet får et alvorlig drag.- Det er viktig å minne om det i en epokeder vi begynner å innbille oss at krig for

oss bare er å sitte i et kontrollrom ogtrykke på et tastatur, og sende noen dronerdit og noen jagerfly dit, og så ...krig påbakken i Afghanistan, sånn som det varog sånn som det kan bli i Mali, det er helt

forferdelige greier. Selv om vi fra vår rikedel av verden er overlegne og har godevåpen og godt utstyr, så er det fryktelig.Og påkjenningene er der, og jeg synes vi iNorge i dag har lulla oss inn, regjerings-

politikerne vil ikke engang si at vi er i krignår vi er midt i en blodig krig i Afghanistan- så er vi ikke i krig. Og når vi bomberLibya, så er det en glatt, strøken operasjon. - Hallo, vi drepte masse folk på bakken iLibya med de bombene! Og vi lager sånnefalske uttrykk "ta ut". Han rister på hodet.

- Ta ut betyr å drepe, ødelegge, smadre.Men politikerne og maktmenneskene harlaget et språk for å glatte over det somskjer. Og det jeg er ute etter med mineskildringer er å vise hvor jævlig krigen er,å vise at med et sannere språk og sannereskildringer av dette - hvordan det kanskade folk. For det er mange paralleller mellom dagensveteraner og krigsseilerne, mener Michelet.

Og det jeg er ute etter med mine skild-ringer er å vise hvorjævlig krigen er.


:aktuelt: hjemme

11

- Jeg har møtt en del veteraner opp gjen-nom åra. Men det å møte dem organisertvar spesielt for meg. Parallellen til krigs-seilerne er der; våre veteraner nå... det ernoen forskjeller. For det første er de visender nå profesjonelle soldater. Krigs-seilerne var sivilister som ikke visste at dekom til å havne i en krig. Så lærte de seg,noen av dem, å krige. De ble utdannetskyttere. De slåss mot en motstander som

var meget farlig og veldig overlegen, altsådet tyske ubåtvåpenet. Miner. Bombefly.De vi har sendt til Afghanistan har værtprofesjonelle og de har hatt et utstyr somhar vært overlegent fiendens utstyr. Ogtapstallene har vært mye lavere enn detvar i Handelsflåten. Hadde våre syv tusensoldater i Afghanistan hatt like store tapsom sjøfolka under krigen, så hadde vifått hjem syv hundre kister. Og hvordanhadde det norske samfunnet reagert pådet?

Og likehetene?- Det er at så mange av dem mener at deikke får ordentlig behandling for psykiskeplager. Det er den skummelt høye selv-mordsraten. Jeg har hørt et tall på 200 avvåre veteraner og det er meget, megethøyt. Og det er en slags mangel på an-erkjennelse og raushet i det norskesamfunnet.

Det er den norske småligheten du vil til livs?- Det finnes i Norge noen inngroddeholdninger som vi må gjøre opp med. "Ja,de har vært der og tjent millioner av dollarog røyka hasj og kosa seg", ikke sant? Samfunnsdebattanten i han kommer syn-ligere frem.- Krigsseilerne fikk høre: " ja dere slapp ågå her og sulte under krigen, og derehadde rom og coca cola og... damer oggratis røyk og - det var ikke noe synd pådere. Og det er den jævla norske janteloven."Ja, dere har vært der nede og kriga motnoen jævla taliban nede i Afghanistan, erdet så jævla tøft da?"

Du fornemmer de holdningene?- Jeg vil gjøre noe konkret med de. Nå harjo boka mi blitt en bestselger. Virkelig.Det var fjorårets mest solgte norske roman.Og den ligger pinadø på topp påbestselgerlista igjen, det har gått litt oppetter jul. Og det betyr at jeg kommer til å

tjene en god del penger, mer enn jeg hargjort før. Noe av det har jeg tenkt til åbruke til å lage et fond som forhåpentligvisblir så stort at rentene hvert år kan gis tilet prosjekt som for eksempel kan være ådokumentere krigsseilas og følgene av det.Det finnes enorme mengder av brev og

dokumenter av krigsseilere som ikke erblitt offentliggjort. Det finnes sikkerthundre flere bøker som ingen har lest. Jeghar fått en del brev og dagbøker nå, somikke har blitt lest av andre enn nærmestefamilie.

Men Michelet vil også gi et signal omat han tar veteranene på alvor.- Det andre jeg vil gjøre er et fond til pro-sjekter for dagens veteraner, de som ikkehar fått adekvat behandling, enten ute ifelten eller ved hjemkomsten. Det kanvære strid om dokumentasjon, kanskjenoen trenger hjelp fra en journalist ellerandre. Det kan eventuelt komme fra detfondet etter søknad. Så jeg må lage etfondsstyre av fornuftige folk som kanvurdere søknader - og selvfølgelig, dettevil ikke dreie som millionbeløp, men detkan hjelpe.Du har vært aktiv krigsmotstander...- Jeg var motstander av Norge skulle gåinn i Afghanistan-krigen - veldig klart og

- Jeg var motstander av at

Norge skulle gå inn iAfghanistan-krigen - veldig klart og tydelig.

FORTS NESTE SIDE

Det er mange paralleller mellomdagens veteraner ogkrigsseilerne.


:aktuelt: hjemme

12

tydelig. Jeg ble litt lettet da general RobertMood stilte spørsmålet: var det verdt det?Altså at noen fra den kanten stilte detsamme spørsmålet jeg hadde stilt heletiden.Men for demokratiet.

- Selv om jeg er imot krigen så er jeg enborger i det norske samfunnet. Jeg harkunnet ytre meg på alle måter i et frittland at jeg er i mot krigen. Men flertallethar bestemt det, og det må jeg innrettemeg etter. Kanskje jeg, som krigsmot-stander, mer enn noen annen må stå iførste rekke når det gjelder å ta vare på desom er veteraner. Så er det noen som sier,vil ikke det at du lager et fond som støtterveteranprosjekter bare oppmuntre til atNorge fortsetter med kriger? Men dasvarer jeg at det vil det ikke fordi, la oss si,hvis det blir dokumentert, at noen har enalvorlig krigsskade, så blir det jo ogsådokumentert at krig er grusomt. Jo mermateriale du får fram om at krigen ikkebare er et dataspill, jo bedre er det for

norsk offentlighet og for oss alle - ogsærlig for de som har blitt

rammet.


:tilbakeblikk:

13

Og det samsvarer med hvordan han alltidhar tenkt, mener Michelet.

- Jeg har aldri vært ute etter personligrikdom. Da hadde jeg aldri blitt forfatter.Jeg vil skjære gjennom den diskusjonenog si at jeg gjør det jeg mener er riktig.Dette er penger jeg har tjent på en bok ogjeg kan disponere slik jeg mener er riktig.Og stå for det. Det er min tankegang.

Hva sier veteranene om boka?- De veteranene som har lest boka sier atde kjenner seg igjen. For det første kjennerde seg igjen i den røffe humoren ogsjargongen. Overalt hvor folk er samletpå en liten båt eller en leir, så vil detoppstå et språk omtrent, med en fag-sjargong eller en humor eller noe sånt.Og så kjenner de seg igjen i kameratskapet.Der er vel det de sier er det viktigste.- Og så er det jo en som var så forbannaover at den livbåten de måtte gå ombord ivar så dårlig utstyrt. Og lurte på om detvirkelig var sånn. Og det var det jo. Det erbasert på mange autentiske skildringer, såda reagerte han på at de hadde lite å

hjelpe seg med i en nødssituasjon. Hvorforde pokker ikke hadde radiosender i livbåten,som er helt naturlig at en fagmilitær persontenker. Sånn ser de på det.

Han kaller møtetmed dagens veteraner"inspirerende".- Det er noe med å i handling vise at maner solidarisk med de som har fått et trøkk.

Hvordan forklarer man interessen forboka om krigsseilerne med jantelovensNorge? Kommer dagens veteraner til åbli satt like stor pris på når det har gått entid?- Mitt håp for det norske samfunnet er at

vi.... det jeg liker med at boka har blitt enbestselger er på en måte at folk lytter tilen stor fortelling. Om noe som nesteningen av dem har vært med på, og atnoen tar med seg historien om krigsseilerne- som de kanskje har hørt om gjennomen onkel eller gjennom en far - og at vialle sammen kan bli flinkere til å ta innoveross fortellinger fra de som har vært ute pånoe. Lytte mer, prøve å skjønne mer, ikkedra ned rullgardina så fort som vi oftegjør for erfaringer. Være mer parat til å tainnover oss mer det andre har opplevd. Og man kan ta det fra en gammel sjømann,og en som faktisk har status som krigs-veteran i Zambia, der han fulgte kona(som jobber i Flykninghjelpen) og hjalpde unge swapoene med journalistikk.

- Jeg og kona mi drev opplæring på ettrykkeri. Vi jobbet for frigjøringsfrontensom var i eksil i Zambia. Hun haddejobben, mens jeg var medfølgende ekte-mann, men drev litt opplæring i jour-nalistikk for noen av de unge swapo-folka. Vi som var der har faktisk fått statusi Zambia som war veterans. Fordi vi støttetfrigjøringskampen. Vi ler litt av det fordi

vi ikke var ved noen front. Men det erklart, det var jo farlig, det forekom sør-afrikansk terror mot swapo. Og det varbombehøl i muren ved trykkeriet og sånn.Og det er det også; nordmenn kan væreet navlebeskuende folkeslag, et faktumsom blir tydelig når man har tilbrakt myetid utenfor landet. Og i samtalene medkona.

- Nordmenn er ikke så flinke til å lytte -særlig på flyktningbarn.Vi må ikke bli av-stumpa og ikke ta innover oss at det erkriger i verden og at det er millioner avfolk som lever i fattigdom og i storbyslum.Ellers blir vi en forferdelig folkeferd somsitter på den gylne gren og blir oss selvnok - gir faen i alle andre. Det er farenved et så vellykket samfunn som detnorske, at vi blir oss selv nok, sier han.- Vi blir fiendtlige mot de som ikke ersånn som oss. At det bare et vellykkethetog suksess som teller, det er frykteligskummelt for oss om vi skulle utvikle ossi den retningen.Kanskje ikke et dårlig tegn med en bok-suksess om krigsseilerne altså.

FAKTA

Jon MicheletAktuell med: Romanen En sjøens helt– Skogsmatrosen, den første i envarslet triologi om krigsseilerne. Hankaller det sitt livsverk.

Bakgrunn: fire år som sjømann, jour-nalist, redaktør i Klassekampen, for-lagssjef i Oktober, programleder.

Nordmenn er ikke så flinke til ålytte - særlig på flyktningbarn.

- Jeg har aldri vært ute etter personligrikdom. Da hadde jeg aldri blitt forfatter.


Hva er dinhistorie?Alle har hver sin erfaring fra tjenesten i eninternasjonal operasjon. Å dele din egenhistorie med andre kan ha større effekt enndu kanskje trodde. AV KATRINE SVILAND


:aktuelt: hjemme

15

Nettjenesten kameratstøtte.no samler fortiden inn personlige historier fra soldater,veteraner og deres venner og familier.Prosjektet er unikt i norsk sammenheng,og nytteeffektene kan bli stor, mener pro-sjektansvarlig fra Mental Helse, LenePettersen.

- Vi vet at mange sitter inne med sværtulike erfaringer etter endt oppdrag i interna-sjonale operasjoner. Hver og en har sinegen historie, som andre kan ha nytte oginteresse av å lese om. Det å lese andrespersonlige beretning kan være med på åbelyse og bekrefte at det finnes flere medlignende erfaringer, og gi en opplevelse avat ”det er ikke bare jeg som sliter meddette”. For mange, kan det også være tilstor nytte å lese om hvordan andre harløst utfordringer, og om hvordan de komseg videre, sier hun.

Gjennom kameratstøtte.no, underlenken "Min historie" kan de som har eneller annen tilknytning til utenlandstjeneste,anonymt skrive inn om egne opplevelserpå godt og vondt; det være seg alt fra er-faringer fra tiden i tjeneste, til hvordanlivet fortonet seg i tiden etter hjemkomst.

- Noen av nytteeffektene disse historienekan ha, er at vi kan bruke erfaringeneeller deler av den i en aktuell nyhetssak

for å belyse en sak. De innsamlede his-toriene kan også vise oss tendenser somvi kan ”løfte opp” via våre kanaler, og påden måten sette i gang undersøkelser,forskning og så videre. En annen viktigside ved det å skrive om vanskelige livs-hendelser og ulike reaksjoner på dette, erden personlige gevinsten, sier Pettersen.

- Vi vet at dette på sikt kan gi en godhelseeffekt. Forskning viser at det å skriveendrer måten hendelser er representert ihukommelsen vår på. Stressende minnerer dårlig organisert, og legger derfor beslagpå arbeidshukommelsen vår. Skriving giren struktur som avlaster arbeidshukom-melsen og øker muligheten for problemløs-ning og bedre helse, sier hun.

Hovedtjenesten på den nylig relansertesiden kameratstøtte.no er en nettbasertveiledningstjeneste - i tilegg til et forummed vennefunksjon hvor brukerne kankommunisere seg imellom. På nettsidenkan man også lese andres historier ogfinne mye relevant informasjon. Vi hargod oversikt over ulike hjelpetilbud, ogkan informere og veilede i forhold til dette.De som jobber med tjenesten har taus-hetsplikt, og alle får svar tilbake fra en fastansatt veileder med utenlandserfaringinnen 24 timer. Kameratstøtte.no er etsupplement til eksisterende helsetilbud.

FAKTA

For deg som ønsker å skrive inn din his-torie, er det viktig å huske på at er-faringene må være fra/ha et bruker-og/eller pårørendeperspektiv, og ha en til-knytning til tjeneste i internasjonale ope-rasjoner. Det må også være dinhistorie/erfaring/refleksjon du skriver om.Innskriver eier selv rettighetene til sinhistorie. Det vil si at man når som helstkan inngå en avtale med et forlag/utgiverom å gi den ut i bokform, artikkel i enantologi eller tidsskrift. Etter hvert som

historiene kommer inn, vil vi legge demut på siden vår. Man kan når som helsttrekke historie tilbake, og få den fjernetfra våre nettsider.

Vi håper nå at Kameratstøtte.no har fåttdet løftet den trengte slik at tjenesten vilbli brukt av deg som; ønsker å skrive innfor å få støtte og råd fra en veileder medutenlandserfaring, eller for deg som vilkommunisere med andre brukere i forumog vennetjeneste, eller for deg som harlyst til å fortelle om egne opplevelserunder ”Min historie”.


Mannskapet på KNM FridtjofNansen er klar for piratjakt.

Piratjegerne



18

AV HEGE KOFSTAD

- Mayday mayday mayday, this is MVDubai Princess! We are experiencing apirate attack and are in need ofimmidiate assistance!

Slike anrop var ikke uvanlige da fregattenKNM Fridtjof Nansen patruljerteAdenbukta i 2009, i den EU-ledete ope-rasjonen "Atalanta". Den gangen, på selv-este 17. mai, var det den australskemarinens fregatter HMAS Sydney ogHMAS Ballarat som svarte på nødanropetfra MV Dubai Princess. Piratene flyktet fraområdet etter de to fregattene og et SeaHawk-helikopter fra Sydney dukket opp.

16. oktober i fjor var forsvarsministerenpå besøk på Haakonsvern. - NATO har

bedt Norge om å ta lederrollen for Stand-ing Nato Maritime Group 1 (SNMG1) iandre halvår 2013, sa hun. Og dermedvar det bestemt. Norge skal igjen ut ogkjempe mot pirater i Adenbukta. Gjennomdenne rollen vil fregatten og staben ogsålede operasjonen Ocean Shield, en NATO-ledet operasjon.

- Vi har forberedt oss i flere år, sierkommandørkaptein Petter Kammerhuber,skipssjef på KNM Fridtjof Nansen. - Selvom vi først offisielt fikk dette oppdraget ifjor høst, startet vi tidlig med opplæring.Den besetningen vi drar med er fullt ope-rative, de mestrer alle de krigførings-ferdighetene en fregatt skal kunne gjøre,sier han. Nå har tiden kommet. 15. mai kaster

fregatten loss fra kaien i Bergen, ogsetter kurs mot Adenbukta. Reisenkommer til å ta nærmere tre uker, in-kludert en stopp på Kreta, der Norge of-fisielt tar et lederskapet for operasjonen.Om bord er 123 personer, som utgjør denvanlige besetningen på KNM FridtjofNansen. I tillegg er det med personellmed andre spesialområder - marinejeger-ne, et kirurgisk traumeteam, prest ogmilitærpoliti, som skal drive bevissikringog eventuelt straffeforfølging av pirater.Inkludert en internasjonal stab, er dettotalt 165 mennesker ombord på båten. - Det er mange, og flere enn vi noensinnehar hatt før. Det blir en utfordring detogså, som vi må trene litt på, sierKammerhuber. Fregatten har måttetbygges om fra 148 køyer, til 170; et par

Skipssjef kommandørkaptein Petter Kammerhuber ombord.

Piratene flyktet fra området etter de to fregattene oget Sea Hawk-helikopter fra Sydney dukket opp.



ekstra i tilfelle forsvarssjefen kommer påbesøk.

Nærmere 25 000 fartøy passererAdenbukta hvert år, noe som gjør områdettil verdens mest trafikkerte havområde. Tilenhver tid befinner cirka hundra nors-keide fartøy seg i området, noe som betyrat det alltid er 200-300 norske sjøfolk iområdet. - Det er i Norges interesse å være med åhindre den piratvirksomheten som forgårutenfor kysten av Somalia. Somalia er etrelativt lovløst samfunn, uten evne til åhindre denne virksomheten på egen hånd,sier Kammerhuber. Det piratene gjør er å kapre fartøy, ta demmed seg inn til kysten av Somalia ogankre de opp der, for deretter prøve å fåløsepenger for besetning, last og fartøy. Amund Engh Johansens rolle er ope-rasjonsbestyrer, og han skal blant annetsørge for at andre marinefartøyer klarer ånå dem, hvis de trenger. I 2009 var Engh

Johansen en fersking ombord på båten iAdenbukta. - Vi var jo godt trent da også, men det ervanskelig å se for seg akkurat hvordan detkommer til å være. Det var mye venting,dager med lite aktivitet, men så når detskjedde noe, skjedde det veldig mye påkort tid, sier han. - Handelsfartøy somropte på hjelp, og måtte tverrsnu skuta ogsette inn i toppfart mot dem, og lettelsentil kaptein og mannskap da vi viste oss ihorisonten. Da vet du at du har gjort engod jobb, sier Engh Johansen. KNM Fridtjof Nansen var flere ganger iskarpe situasjoner i 2009. Siden dengang har antall angrep på fartøy iregionen gått kraftig ned. I dag er det108 mennesker ombord på fire fartøy,som er kapret og ankret opp ved kysten avSomalia.

- Det er all grunn til å tro at dennenedgangen har med tilstedeværelsen avmilitære fartøy i området, i tillegg til at


mange fartøyer har begynt å ha væpnedevakter ombord, sier Kammerhuber. - Pirataktiviteten i området har værtveldig synkende, men jeg forventer at vifår oppdrag der vi skal inspisere fartøy,avverge angrep, vi skal beskytte handels-trafikk og så videre. Det vil vi gjøre daglig.Om vi kommer i skarpe situasjoner, vet viingenting om, men det er vi forberedt på.Forrige gang var man oppe i skarpesituasjoner, så jeg er ganske sikker på atvi i løpet av perioden vår kommer opp iden type situasjoner, som vi må løse, sierskipssjef Kammerhuber.

Besetningen på KNM Fridtjof Nansenskal være ombord i ti uker, før de blirflydd hjem til Norge, og byttet ut med be-setningen på Roald Amundsen, som tarsin tørn. Så er det åtte uker på igjen føroperasjonen er over for denne gang. - Vi er veldig glade for den relativ korterotasjonsordningen. Både på grunn avslitasjen på personell og med tanke på

inngripen i livene vi har hjemme, sierKammerhuber.

Akkurat nå ligger Fridtjof Nansen idokken på Haakonsvern og ser mer utsom et anleggsplass enn en fregatt.Staute norske marinefartøy må tilpassesafrikanske farvann. Temperaturen i vanneti området kan komme opp i over tredvegrader, derfor har Fridtjof Nansen måttetutbedre kjølesystemene sine med et oget halvt tonn tunge kjølekompressorersom skal kjøle ned både våpensystemerog tekniske rom, i tillegg til personellrom. - Selv om det blir trangt, og en logistiskutfordring skal vi prøve å gjøre det såkomfortabelt som mulig å bo om bord,sier Kammerhuber. 22. desember legger KNM FridtjofNansen igjen til land i Bergen.


22

Denne våren settes det i gang firenye forskningsprosjekter påveteraner. Elin Gustavsen på In-stitutt for Forsvarsstudier (IFS)skal finne ut hvordan veteraner serpå seg selv. AV HEGE KOFSTAD

- Prosjektet skal se på hvordan veteraneropplever sin situasjon, i samfunnet oglivet etterpå, sier Gustavsen. Utover våren skal hun intervjue i underkantav 40 veteraner. - Dette kunne blitt gjort på forskjelligemåter, men jeg har valgt to hovedgrupper- veteraner som fortsatt jobber i Forsvaretog bor på mindre, mer forsvarsdominertesteder, og veteraner som bor på et størrested og har sluttet i Forsvaret. På siktkommer jeg også til å intervjue familiene

til disse to gruppene, sier Gustavsen. Hensikten en er å se forskjellen på desom har et nettverk og noen å dele er-faringene med, og de som ikke har det. - Jeg har ikke begynt med intervjueneenda, det skal jeg gjøre nå snart, så enn sålenge prøver jeg å holde meg helt nøytrali forhold til hva veteranene kommer til åsi. Jeg har jo noen ideer og tanker om atdet er forskjeller på de to gruppene, menjeg er også åpen for at jeg kan bli overrasket,og at det ikke er det, sier Gustavsen.

Gustavsen har jobbet med militær-sosiologi helt siden hun skrev mastergradom menns holdninger til kvinner i For-svaret, for to år siden. Siden har hunjobbet med to studier av vervede hos IFS. - Jeg har gjort meg noen tanker om hvadet vil si å være veteran. Først og fremsttenker jeg på veteraner som en kompetanseog ressurs. Og så oppdaget jeg tidlig at

det er en gruppe som er veldig sammensatt.Veteraner har hatt mange forskjellige roller,og vært ute på veldig forskjellige steder.Jeg tror det ofte blir litt borte i samle-betegnelsen veteraner, sier Gustavsen. IFS samarbeider med Norges Idrettshøg-skole/Forsvarets institutt, Krigsskolen ogLuftkrigsskolen om dette forskningspro-grammet, som omhandler de norske Af-ghanistan-veteranene og deres plass i detnorske samfunnet. Programmet består avfire delprosjekter, som på ulike måterbelyser hvordan denne gruppen mestrerog gir mening til sine krigserfaringer. Sålangt er det bare IFS-prosjektet som harkommet ordentlig i gang. Prosjektet vedKS begynner neste år. - Paraplyen for alle prosjektene kan du sier mening og mestring. Det er forskjelligfra alle andre prosjekter som har forsketpå veteraner i Norge tidligere, sier Gus-tavsen.

Forsker på veteranerGeneralmajor Rune Jakobsen deler ut medaljer til personell som har tjenestegjort i NCC og NSE stab i Afghanistan.


:aktuelt: hjemme

23

Alle prosjektene skal ta for seg Afghani-stanveteraner, og er finansiert av Forsvars-departementet (FD).

- Det gjort lite forskning på hvordan deter å være veteran i Norge. Tidligere hardet vært prosjekter som har gått på militæretsom yrke, men ikke veteraner. Personligsyns jeg det er fascinerende å forske pånoen som har gjort noe som er såannerledes enn livet vi lever i Norge - atde har vært ute i en krig, noe som er sålangt fra virkeligheten her hjemme, oghvordan det påvirker dem. Det er nokmye det som motiverte meg da jeg bestemtemeg for å gjøre prosjektet, sier hun. Det siste tiåret har Forsvaret gått gjennomstore forandringer, og spesialisert seg.Gustavsen tror det også kan ha innvirkningpå hvordan veteranene ser seg selv. - Jeg tror veteran er et begrep som er iendring, og det er interessant at man

prøver å revitalisere det, og fylle det medet positivt innhold, så det er derfor jegogså er veldig nysgjerrig på hvordanveteranene selv opplever dette. Er det viktigfor dem å være veteran? Jeg har inntrykkav det kan være forskjeller mellom genera-sjonene her, at for de som fortsatt jobber iForsvaret; er det unaturlig å snakke om atman er veteran, når man bare er mellomoppdrag. Men på den annen side, kanskjedet er viktig, men at de bare snakker omdet på en litt annen måte – med andreord. Men dette vet jeg jo ikke enda, det eren av de tingene det blir spennende åfinne ut av, sier hun. Forskningsprosjektetskal resultere i tre artikler, og rapporterestilbake til FD. - Hva som skal gjøres medresultatet av forskningen, kommer natur-ligvis an på hva dette resultatet er, men deter viktig at forskningen kommer tilbake tilde det dreier seg om, nemlig veteranene,sier Gustavsen.

FAKTA

Forsknings-prosjekterVeteranprogram under ledelse av FHS IFS samarbeider med NorgesIdrettshøgskole/Forsvarets institutt,Krigsskolen og Luftkrigsskolen omdette forskningsprogrammet somomhandler de norske Afghanistan-vetera-nene og deres plass i detnorske samfunnet. Pro¬grammetbestår av fire delprosjekter, som påulike måter belyser hvordan dennegruppen mestrer og gir mening tilsine krigserfaringer.

Delprosjekt 1(Gustavsen/IFS)Dette er et kvalitativt forskningspro-sjekt som skal belyse hvordannorske veteraner fra Afghanistan ogderes familie mestrer sin livs-situasjon hjemme i Norge. Prosjek-tets overordnede mål er åundersøke hvordan forhold knyttettil anerkjennelse og verdsettingpåvirker meningsdannelse og livs-mestring, med utgangspunkt ihvordan veteranene og deresnærmeste opplever at Forsvaret,det politiske Norge og samfunnetrundt forholder seg til deres krigs-erfaring. Det vil fokuseres påhvilken verdi veteranene selv leggeri å få anerkjennelse, samt betyd-ningen av dette for dem selv ogderes familie. Dette er en intervju-studie, med fokus på veteraner sombåde arbeider i og har forlatt For-svaret, veteraner med ulik geo-grafisk tilknytning og i ulikefamiliesituasjoner. Studien går overfire år, med oppstart høsten 2012.Prosjektet er finansiert av Forsvars-departementet.(Kilde: IFS)

Elin Gustavsen


:aktuelt: hjemme

24

Av afghanistanveteranene mener40 prosent at de føler seg psykisksterkere etter tjenesten. Femprosent melder at de føler segpsykisk svakere. Det sa sjef forForsvarets sanitet, John MaxfieldSteineger, under fremleggelsen aven ny rapport om veteranenespsykiske helse.

Steineger overrakte mandag 18. februarrapporten Afghanistan-undersøkelsen 2012til forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i Oslo Militære Samfund.

For første gang siden UNIFIL-under-søkelsen tidlig på 90-tallet, har man kartlagtden psykiske helsen til et stort antallveteraner i etterkant av en internasjonaltjeneste. Totalt 4053 afghanistanveteranersom har tjenestegjort i landet i perioden

2001-2011 deltok i undersøkelsen. Undersøkelsen viser blant annet at et stortflertall av veteranene har god psykisk helsefire år etter de har kommet hjem fra Af-ghanistan, mens en andel på 4.4 prosentviser tegn på sannsynlig psykiatriskdiagnose som PTSD eller depresjon. En lavere prosentandel av afghani-stanveteraner melder om psykiske plageretter tjenesten, sammenlignet med funnenei undersøkelsen av UNIFIL-styrken.I Afghanistan-undersøkelsen kunne 6.2

- Psykisk sterkere etterinternasjonal tjeneste

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen mottok Afghanistan-undersøkelsen i Oslo Militære Samfund.

AV KATRINE SVILLAND


:aktuelt: hjemme

25

prosent melde om betydelige stressplagerfire år etter hjemkomst, hvorav 2.7 klas-sifiseres som alvorlige stressplager og 3.5prosent moderate stressplager. I UNIFIL-studien meldte fem prosent avveteranene at de hadde alvorlige stressplagersju år etter hjemkomst og fem prosentmeldte om moderate stressplager fem åretter hjemkomst.

- Det kan tyde på at profesjonaliseringenav soldatene de siste årene, og en bedreseleksjonsprosess har gitt en effekt, sierNVIOs generalsekretær, Thor Lysenstøen.Studien viser høyere innslag av stressplagerden første måneden etter hjemkomst,hvorav nesten ti prosent av veteranenefremstår med enten moderate eller alvorligestressplager. Stressplagene hos veteranenesom gruppe hadde tendens til å falle etterdet. Ifølge undersøkelsen befant flertalletav veteranene i gruppen med plager førstemåneden, i normalgruppen fire år ettertjenesten.

Det ble også funnet en sammenhengmellom grad av belastning og stressplageretter tjeneste. Veteranene ble delt inn i togrupper - en med lav og en med høy gradav belastning. Gruppen med høy belastninghadde et utslag på nesten 15 prosent i fo-rekomst av stressplager, mens den andregruppen hadde 8.3 prosent. - Tilbakemeldingene jeg får fra veteranerer at det er noen få som sliter virkelig. Deter ingen stor andel, men noen har storeproblemer. Med denne undersøkelsen for-plikter myndighetene seg til å sette i gangtiltak for å hjelpe denne gruppen veteraner,sier Lysenstøen.

- Forrige store undersøkelse om enveteranpopulasjons psykiske helse kommed UNIFIL-undersøkelsen i 1993. Dafikk vi en del svar på den gruppen, og harventet i spenning på rapporten om af-ghanistanveteranenes mentale helse. Imotsetning til UNIFIL-undersøkelsenmangler denne rapporten selvmordsstatis-tikk, og det er synd. Dødsårsak er relevanti en undersøkelse om psykisk helse. Detville styrket rapporten, sier han.

Afghanistanveteran og forfatter avboken ”Brødre i blodet”, Emil Johansen,

uttalte i forrige uke at han kjente til selv-mordsforsøk blant Afghanistan-soldater. - Det er ikke sånn at norske soldater ersupermennesker sammenlignet med restenav verden. Statistikken vil komme til å

bite oss i ræva en dag, sa han til VG Helg.Under overrekkelsen mandag, kunne Stei-neger opplyse om at dødstall med døds-årsak vil bli presentert i en årsrapport imidten av april.

Soldater fra taktisk transport tropp på skytebanen utenfor Mazar E Sharif i Afghanistan hvor de trener på skytingmed HK416


:aktuelt: hjemme

26

I sin forrige periode som forsvars-minister var Anne-Grete Strøm-Erichsen sterkt involvert i veteran-arbeid. I slutten av januar besøktehun NVIO for å få en gjen-nomgang av organisasjonensvirksomhet, med fokus på familie-støtte, kameratstøtte og Stiftelsenveteranhjelp.

AV KATRINE SVILAND

- Jeg må bare si, nå som jeg er tilbake, atjeg er veldig imponert, sa hun.Strøm-Erichsen understrekte viktighetenav samarbeidet mellom NVIO og For-svarsdepartementet i forkant av ut-arbeidelsen av handlingsplanen forveteraner, før under og etter tjeneste.

- Hadde ikke dere opptrådt på den måtendere gjorde, så hadde vi ikke vært der vi eri dag. Jeg ble møtt med konstruktiv dialogog et fokus på å finne gode løsninger, sastatsråden.Forsvarsministeren mener vi har kommetmilevis i arbeidet ivaretakelse og anerkjenn-else av veteranene.- Det er også viktig at NVIO erkjennerhvor langt vi har kommet siden vi begyntefor syv år siden, sa statstråden. Vi kan ha våre feil og mangler, men jeg

vet ikke hvilket land som har kommetlengre enn oss, sa hun. - Så skal vi sørge for at de som ikke harfått den hjelpen de trenger, at de blittivaretatt.

Om utarmet uran: Under besøket fikk statsråden mulighettil å utdype regjeringens reaksjon på den

senere tids mediedebatt omkosovoveteraner og utarmet uran.- Uansett hvor mange rapporter man hen-viser til om at utarmet uran ikke hengersammen med kreft, og selv om ingen kanpåvise at utarmet uran henger sammenmed kreft, er det slik at når de tilfellenedukker opp i media, er det mange somstiller spørsmål, og det er mange som blirusikre. Mange blir engstelige for at denkreften de har fått skyldes tjenesten dehar hatt i Kosovo, sa statsråden.- Det vi gjorde var å ta et møte med For-svarets sanitet, og de har nå klart å samlealle soldatene som har vært i Kosovo(3500) i et register. Målsettingen er å kobledet til kreftregisteret for å se om det er enoverhyppighet av kreft blant de som værti tjeneste i Kosovo. Vi vil også sjekkedødsårsaksregisteret. Hvis vi finner ut atdet har vært en overhyppighet vil vi gå

Forsvarsministeren besøker NVIO og juletrefest med forsvarsminister

- Vi har kommet milevis


:aktuelt: hjemme

27

videre å se hvilken type kreft det er over-hyppighet av, forklarte hun.Statsråden håper Forsvaret nå får dettepå plass slik at ytterligere studier kanforetas senere. - Kreft er noe som kommer krypende,som vi vet, og det kan ta tid før detutvikles - og det kan skje om noen år, sahun. - Så kan det jo hende at det ikke ernoen forskjell, fagfolkene tror jo det.Men vi må likevel undersøke. Forsvarsministeren sier hun opplever atprosessen er i et godt spor.- Hvis vi lykkes med denne sammenlign-ingen med kreftregisteret, bør ikke detteta så lang tid, sa hun. I Serbia finner man ennå høye verdier etter Kosovokrigen

Hva svarer man egentlig enveteran som sier at han harproblemer med å finne roen etterendt utenlandstjeneste? Eller ensom sier han føler seg ensom, ogikke klarer tilpasse seg hverdageni Norge igjen?

Det er blant utfordringene på lederne forkameratstøtte fikk på sin årlige konferanse.Lene Pettersen fra Mental Helse, somdriver nettsiden kameratstøtte.no i sam-arbeid med NVIO, var veileder.- Vi ser en liten økning i antall yngreveteraner som skriver inn. De fleste skriverat de sliter med uro og engstelse, etter dekom hjem fra tjeneste. Vi ser at vi kanvære en god tjeneste å benytte seg avbåde ved siden av annet behandlings-opplegg, og for de som bare trenger ålufte hodet litt. Vi har også god oversiktover hjelpetilbud, og kan fungere somveiledere, sier Pettersen. Kameratstøtte.no er også et tilbud forpårørende til veteraner.I tillegg får deltagerne orientering og skaldiskutere fordeler og utfordringer vedkameratstøttetelefonen. Konferansen byr

også på foredragsholdere.- Hvis man skal komme seg videre, måman slutte å leve i fortiden, og ta ansvaretfor sitt eget liv. Det er ikke statens skyldat jeg kastet bort 20 år av mitt eget liv.

Det er min skyld. Men det er jeg ferdigmed nå. Nå har jeg det bra, sa lørdagensforedragsholder Vidar Hansen.Les mer om kameratstøtte på www.kameratstøtte.no.

Støtter kamerater


:aktuelt: hjemme

28

Charitybikers består av vanligefolk som har lyst til å bedrivehumanitært arbeid, og som har eninteresse for motorsykkel. Flere igruppa møttes gjennom annethumanitært arbeid i 2012 og hargod erfaring fra tidligere orga-nisasjon- og innsamlingsarbeid.

- Under en innsamlingsaksjon i 2012møtte vi noen veteraner som fortalte ossom forholdene mange veteraner lever iden dag i dag. Vi bestemte oss for å starteCharitybikers og ta fatt i veteransaken påvår måte, sier Linda Jacobsen. Medlemmenne i Charitybikers var i ut-gangspunktet ikke så godt kjent medveteransaken, og inngikk derfor etter hvertet samarbeid med NVIO. - Vi har bestemt oss for å støtte Stiftelsenveteranhjelp i 2013. For å styrke stiftelsenhar vi siden årsskiftet bedrevet aktiv nett-

verksbygging. Vi planlegger nå stand påMC messa, som er Norges største messefor motorsykkel interesserte, som avholdes1.-3. mars. Til messa har Charitybikers invitert veteran-motorsykkelklubben NorVetMc med påstandplass for å øke deres synlighet ovenforpotensielle medlemmer. Charitybikers har også inngått et samarbeidmed Sølvguttene, som har sagt ja til åholde en veldedighetskonsert. Inntektenegår uavkortet til styrking av Stiftelsen vete-ranhjelp.- Når vi forteller andre om Stiftelsen vete-ranhjelp merker vi fort en positiv interessei forhold til stiftelsens korte behandlingstid,og at saksbehandlingen utføres av folksom selv har veteranerfaring. Folk skalikke behøve å vrenge sjela si for å få littbistand, og hjelpen skal komme raskt ogtreffe godt, sier Jacobsen.Sven Atle Kopperud, bedre kjent somSilenoz, gitaristen i Dimmu Borgir ogdrivkraften i bandet Insidious Disease erett eksempel på en som synes det å støtte

veteranene er en god sak, og er blitt enaktiv medspiller, som blant stiller opp påMC-messa. - Sven Atle har også ett stort nettverk imusikermiljøet, som vi håper å kunnedra nytte av i vår aksjon. Det skal blispennende å se hvilke muligheter av sam-arbeid han kan lede oss inn i løpet av året,sier Jacobsen. Charitybikes har også fått laget støttepins,og alle som donerer 100 kroner eller mertil stiftelsen Veteranhjelps egen konto:7058.31.07302 får en pin som bevis pådeltagelse. Med denne pinsen får ogsåmotorsykkelførere 20 prosent rabatt. i for-retningen til Bullfigther Oslo ut året.- Pinsen er også en kjørepins for vårkortesje den 8. mai, da skal nemlig våreveteraner få litt ekstra oppmerksomhetmed en egen MC-kortesje som går fraEidsvollsbygningen til Akershus festning.Kortesjen er åpen for alle som ønsker åvise sin støtte. Mer informasjon om Charitybiker kan dufinne på www.charitybikers.no.

Bikere hjelper veteraner


Stiftelsen veteranhjelp gjør det mulig å gi øyeblikkelig økonomiskhjelp til veteraner og nærmeste pårørende, som er kommet i en akuttøkonomisk krise. Stiftelsen har allerede hjulpet mange veteraner ogpårørende. NVIO vil takke alle som til nå har bidratt; denmedmenneskelige støtten er noe av det viktigste i veteranarbeidet.

NVIO gav en startkapital til Stiftelsen veteranhjelp, men stiftelsen eravhengig av nye bidrag for å hjelpe flere veteraner. Vi oppfordrer derfor til å støtte oss i hjelpen til våreveterankamerater og deres nærmeste pårørende.

Stiftelsen Veteranhjelp:Veteraner hjelper veteraner

Vær med å gi ditt bidrag til Stiftelsen veteranhjelp! Valgfritt beløp kan innbetales til kontonr. 7058.31.07302

Stiftelsen Veteranhjelp


30

For mange i Norbatt 1 ble fo-tografering en fin hobby. Detfinnes utvilsom mange fineminner som er festet til filmrullenerundt omkring i de mange hjem.

Det ble det også for John Anders Elvrum,som var fotograf og mørkeromsmannunder særdeles kummerlige forhold iLibanon. - Dette er et bilde jeg av og til kommertilbake til, sier Elvrum. - Jeg tok bildet iløpet av april - mai 1978. Det var ikke be-standig vi møtte så mange sivile, men detvar flott når vi gjorde det, og kunne hilsepå dem med et smil. Nesten som hjemme!Men det var nød, og det gjorde selvfølgeliginntrykk, sier Elvrum. Den gamle kona på bildet møtte Elvrum iFouckhar. Hun hadde nettopp fått mel. - Hun var, etter min mening, preget av

lite mat. Etter å ha fått melet startet hunprosessen med å bake. Vann, salt og melog til slutt fyrte hun under baksterpanna.Fra mitt hjem hadde vi ingen tradisjonfor å bake på denne måten med å lagesmå porsjoner og deretter ved hjelp atraske bevegelser, uten bakstefjøl, tryllefram flotte leiver som ble plassert på baks-terpanna. Jeg vet ikke hvor sulten dengamle kona var, men da den første varferdig stekt rakte hun den fram til meg.Dette minnet vil nok følge meg i lang tidennå. Jeg kunne ikke hennes språk ogsikkert ikke hennes tankegang, men erhelt overbevist om at i den gamle kona,som helt sikkert hadde lidd mye, var detomsorg og gjestfrihet som betød at enselv kommer i andre rekke. En viktig for-utsetning for fred i et område som harlidd mye i mange år på grunn av ondemenneskers krig. Det hører også med tilhistorien at jeg takket høflig nei tilserveringen, sier Elvrum.

Presse- og informasjonsoffiser Per Jevne,jobbet tett med Elvrum. Sammen produsertde bladet Blue Beret. - Den første tiden, regntiden i mars -april, lå vi åttemannstelt i søla og haddedet ikke noe hyggelig, men avisarbeidetstartet umiddelbart og John Anders varmeget god å ha. Det første mørkerommetmener jeg John Anders hadde på et loft iet utbombet hus, noe som medførte ut-rolige mengder med støv på både film ogperson. Befolkningen hadde ikke noeimot å bli avbildet, de stilte gjerne opp,sier Jevne. Bildene har Elvrum stort sett tatt vare på. - Det kan fra tid til annen være godt å tafrem bilder og se på kjente ansikter fra 35år tilbake. For min del husker jeg hvor oghvordan situasjonen var da bilder ble tattog føler at det bare er å knipse medfingrene så er en tilbake der og da, sierElvrum.

Møte med lokalbefolkningen

Libanesisk kvinne baker brød. Foto: John Anders Elvrum

Om ett år e

r det 35 år

siden

norske styr

ker ble sen

dt til

Libanon for

å delta i F

N-ope-

rasjonen i la

ndet. I den

forbind-

else skrive

r Sjekkpost

en om en

hendelse i

hvert num

mer frem

til gjensyns

treffet for

NORBATT I

/ UNIFIL s

om ar-

rangeres i a

ugust 2013

. Er det

en hendels

e du ønsker

vi skal

skrive om?

Gi oss tilbak

emelding!

hege.kofsta

[email protected]


:kontakt: med leseren

31

Ekteparet Dag og MålfridHødnebø er produsenter av hon-ning- og ringblomstkrem, som ifølge brukere fungerer som alt frasårkrem til kuldekrem.

- Som skogsarbeider og jeger går jeg alltidmed lærstøvler og blir fort fuktig og svettpå beina, det medfører fotsopp og kløe.Under elgjakta for noen år siden brantjeg meg på kaffekjelen, det var da Dagintrodiserte meg for kremen han og konaproduserer, sier Siver Svane. - I utgangs-punktet var jeg skeptisk, men den virketsvært godt som sårsalve, og da jeg prøvdeden på beina så forsvant fotsoppen også.

Jeg har også smørt inn beina med dennesalven når jeg skal ut på posteringsjakteller isfiske i sterk kulde og den har enveldig god effekt på å holde beina varme,sier han.Siden har Sivert alltid hatt en boks medsalve i sekken.Da Målfrid spurte om ikke Hødnebø gårdkunne sende julegaver til våre soldater iAfganistan, sa Svane ja med en gang, påvegne av NVIO Arendal. - Vi ønsket å sende en personlig takk tilde soldatene som er ute å gjør den viktigejobben de gjør, sier Målfrid Hødnebø. -Og da var jo Ringblomstkremen somvirker mot sår og fotsopp den bes-tejulegaven vi kunne gi, sier hun.I November ble 150 pakker ring-

blomstkrem sendt fra Hødnebø gård viaforbundet og ned til Camp Nidaros, Af-ghanistan.I løpet av januar shar Målfrid og Dag fåttflere takkekort og mailer fra soldater iCamp Nidaros som takker for en gavesom virker og som gir glede også ihverdagen.- Som veteran så husker jo vi alle hvorgodt det var å få en hilsen fra hjemmlandet,spesielt i jula, derfor oppfordrer vi i NVIOaust agder alle som har mulighet til detteå sende gaver slik som de fra Hødnebøgård har gjort, sier Svane. Mer informasjon om Hødnebø gård ogringblomstsalve s kan finnes på internett:www. Hodnebo gard.com

Julegaver fra Hødnebøgård til Camp Nidaros

Dag Og Målfrid Hødnebø og Sivert Wille Svane NVIO Aust Agder


lokalforeningene

32

Fjorårets julebord i NVIO avd Drammen ble feiret med tradisjonell libanesisk julemat. For godt kameratstøttearbeid fikk Rolf Larsen,Martin Hjare og Njaal Standal-Bent tildelt NVIOs hederstegn i bronse.

Julebord i Drammen

NVIO avdeling Trøndelag harmerket interessen for ny tur tilRussland og St. Petersburg, oginviterer dermed til vårtur iapril - denne gangen medhjelpesending til Sillamae iEstland.

Det blir avreise fra Stjørdal 11.april kl. 12.00 hvor turen gårtil Stockholm med ferge overtil Tallin. Oppholdet i

St.Petersburg blir fra 15. -18.april, og reisefølget vil fåmed seg både Helsinki ogStockholm på vei tilbake tilTrøndelag. Er du interessert i å være med?På grunn av visumplikt måpåmelding skje så fort sommulig, og senest 10. mars. Kontakt Roger Størseth for merinformasjon på e-post:[email protected]

Vårtur til St. Petersburg


lokalforeningene

33

Twitret fra juletrefest med veteraner- Det er flott å se et sånt kameratskap, twitret forsvarsministeren etter hun deltok på MC-gruppas juletrefest på Norway House iLommedalen. Det var Oslo-foreningen som arrangerte festen, som tiltrakk seg veteraner fra et bredt spekter av internasjonale ope-rasjoner.

Er du veteran fra NORBATT 1?I mars 2013 er det 35 år siden deførste norske styrkene dro til Libanonsom del av United Nations InterimForce in Lebanon (UNIFIL).

I samarbeid med bataljonstaben ar-rangerer NVIO gjensynstreff fordeltakerne i NORBATT 1 i Oslo 30.august - 1.september i år. Arrangementet holdes på RadissonBLU Scandinavia Hotel (NVIO harforhåndsreservert rom).For de som ennå ikke har meldt segpå, eller trenger mer informasjon omtreffet, vennligst kontakt KnutØstbøll på e-post: [email protected] på telefon: 911 76 351.

Kampanjepris påMini maglight før kr. 250,- nå kr. 125,-Mini Maglight

Kr 250,-

Kampanjepris på vårt restlager!

Kr 125,-Nå



34

Bli med NVIO en ukepå fjellet i påsken!I fjor ble 16 store og små med på NVIOspåsketur, og kunne rapportere om en ukemed alpint, langrenn, aking, spill og grilling,både i form mat på grillen og badstubesøk.Etter en vellykket påsketur i fjor, har NVIOogså i år leid en flott hytte på Trysil i påsken(24.- 31 mars). Høyfjellstua har 32 senge-plasser fordelt på åtte soverom.For påmelding eller mer informasjon omårets påsketur, kontakt sekretariatet påepost: [email protected] må påregnes en liten egenandel perfamilie.

NVIO inviterer på påsketur



35

Mange arbeidsgivere er klar overat veteranene har med seg kom-petanse og ferdigheter som er over-førbare til sivilt arbeid. De forstårat veteranene er lagspillere, harevnen til å arbeide under stress oghåndtere vanskelige situasjoner, ervillige til å påta seg ansvar og harlederferdigheter.

AV RASMUS FALCK

En fersk undersøkelse fra England foretattblant dem som ansetter nye medarbeiderei små og mellomstore bedrifter, konstatererat det vanskeligste er å få tak i nye med-arbeidere du kan stole på (58%), som harevnen til å håndtere stress og vanskeligesituasjoner (55%), med gode mel-lommenneskelige og kommunikasjons-ferdigheter (47%), villige til å ta ansvar(47%), gode til å planlegge og prosjektlede(36%) samt gode lederferdigheter (32%).Dette er nettopp områder der veteraner,etter min oppfatning, kan bidra.

Det er den britiske kampanjeorganisa-sjonen “Supporting Britains Reservists &Employers” (SaBRE) som gjennomførteundersøkelsen. Det var de rekrutterings-ansvarlige i bedriftene som ble intervjuet.Nesten 2/3 av de intervjuede svarte at degjerne ansetter veteraner. 40 prosent svarteat grunnen til dette er de helt praktiskefordeler. De oppfatter at veteranene bidrarmed ferdigheter de har ervervet i detmilitære.

I følge en undersøkelse foretatt av LeedsBusiness School mottar en infanterist iTerritorial Army, som er britenes HV, årligopplæring som er relevant for vedkom-mende’s sivile arbeid tilsvarende en verdiav litt over 70.000 kroner. Dette er tiganger mer enn det gjennomsnitts arbeids-giveren investerer i opplæring av en med-arbeider.

TA er akkurat som HV styrkebrønn forutenlandsoperasjoner. Ferdigheter tilegnetfør en mobiliseringsperiode inkludert tren-ing før deltagelse i internasjonale ope-rasjoner, som er overførbare til sivil stilling,tallfestes til 83.000 kroner for en menig,146.000 kr for en sersjant og 184.000 foren offiser. Dette i følge en nylig britiskundersøkelse. Resultatene er godkjent av“Chartered Management Institute”.Lederen for prosjektet påpeker at alleredemens vi foretok vårt arbeid fant vi atmange vanlige militære kurs inneholderbetydelige elementer, som er direkte over-førbare til det sivile arbeidssted. Treningenforegår i uniform, men teamarbeid, leder-skap og kommunikasjonsferdigheter, somutvikles, er like aktuelle på kontoret ellerproduksjonsgulvet.

Å lære seg å lede et team, enten det er i enbedrift eller under en militær operasjon,

krever at man utvikler mange av de sammeevner og nøkkel ferdigheter. Undersøkelsenviser at veteraner har lært seg en rekkegrunnleggende ferdigheter, som en sivilarbeidsgiver kan dra nytte av, uttalte lederenav evalueringsutvalget i “CharteredManagement Institute”.

I forbindelse med undersøkelsen er detogså utarbeidet beskrivelser myntet påbedriftens personalavdeling, som på bedriftsterminologi, redegjør for hva veteranenhar tilegnet seg med vekt på nytten forbedriftens bunnlinje.

Etter min oppfatning må det være enoppgave for veteranadministrasjonen å fåkartlagt den overførbare kompetansenreturnerte soldater fra Afghanistan, og påjakt etter sivil jobb, kan bidra med på ensivil arbeidsplass og på næringslivets egetstammespråk.

Veteranene – en ressurs



36

INTOPS-ringen er tilbake i produksjonog har for tiden en pris på kr. 4.800,hvorav kr. 200,- går til Stiftelsen vete-ranhjelp. Prisen inkluderer graveringpå innsiden og justering av størrelseved behov.

Ringen produseres hos gullsmed R. Øl-stad's eftf. (585 gull og emalje, lukketmodell for å forhindre fuktighet. Det tarnoe prisforbehold på grunn av svingendegullkurs.For bestilling, kontakt produsent Ola Harsheim på e-post:[email protected].

Nå kan du kjøpe INTOPS-ringen

NVIO avdeling Alta holder på sin årlige tradisjon, og arrangererfiske i Altaelva for NVIO-medlemmer. Fra 14.- 16. juni har dumuligheten til å prøve fiskelykken med Altaforeningen. Vi tilbyr fluefiske i en av verdens beste lakseelver. Hvis du ikkeer kjent med fluefiske fra før, kan tilbyr vi også kurs. Lokalforeningen står for overnatting i lavvo, båt, fiskeutstyr, matog transport, for de som trenger det.Ta kontakt med lokalforeningsleder Sigurd Pedersen for påmeld-ing eller mer informasjon, på e-post: [email protected] ellermobil: 990 42 240. Påmeldingsfristen er 1. juni.

Fiske i Altaelva


:medlemsservice:

37

Styremedlemmer:Svein Dyrvik7105 StatsbygdMob: 916 16 [email protected]

Einar HaarbergBreimyrsåsen 114628 Kristiansand SMob: 934 61 [email protected]

Bernt Ove RøthePostboks 3105702 VossMob: 473 72 [email protected]

Kjetil ValryggJerpeveien 2b8665 MosjøenMob: 928 25 [email protected]

Ola van der Eynden9710 Indre BillefjordTlf: 78 46 31 33Mobil: 481 85 [email protected]

Varamedlemmer:Kjell BrostenØvre Stokkavei 214023 StavangerTlf: 51 52 44 97Mob: 911 73 [email protected]

2. Torfinn SollundTrostveien 4 c8207 FauskeMob: 401 05 [email protected]

3. Sigurd J. PedersenAronnesvn 70, 9514 AltaMob: 990 42 [email protected]

4. Knut Erik JørgensenNesjarveien 293268 LarvikMob: 988 97 [email protected]

5. Hugo A.BenjaminsenKonsulbørsgt 155006 BergenMob: 958 97 [email protected]

Forbundstyret i NVIO 2012/2014

Geografiske ansvarsområder for styremedlemmene

Kameratstøttetelefonen: 800 48 500

Mental Helses hjelpetelefon116123

Røde Kors-telefonen for barn og unge: 800 33 321

Krisetelefon, Forsvarets grønne linje: 800 30 445

Hærens styrkers senter for pårørende: 800 89 520

Sjøforsvarets pårørendetelefon 800 87 850

Luftforsvarets pårørendetelefon 69 23 71 96

Kirkens SOS815 33 300

Bekymringstelefonen Voksne for barn: 810 03 940

Anonyme alkoholikere: 911 77 770

anonyme narkomane: 90 52 93 59

Hjelpetelefoner

Ola van den Eynden: NVIO avd Alta,Hammerfest, Hav-øysund, Kvalsund,Midt-Finmark, Sør-Varanger, Tana,Finmark

Kjetil Valrygg: NVIO avd Bodø,Gildeskål, Meløy ogRødøy, Harstad, Mo-sjøen, Ofoten,Troms, Vesterålen,Mosjøen, Salten ogTMbn veteranfor-ening, Rana.

Svein Dyrvik: NVIO avd Frøya og

Hitra, Namdal, Nord-møre, Oppdal,Romsdal, Rørås ogFjellregionen, Sunn-møre, Svalbard, SøreSunnmøre ogTrøndelag.

Bent Ove Røthe: NVIO avd Bergen,Førde, Haugaland,Kvinnherad og Voss.

Einar Haarberg:NVIO avd Aust-Agder, Kristiansand,Mandal og Lister,Rogaland.

Heidi Brudal: NVIO avd Gjøvik ogToten, Glåmdal,Gudbrandsdalen,Hadeland, Hamar,Hedemark, Kongs-berg, Valdres ogRingerike

Odd Helge Olsen: NVIO avd Asker ogBærum, Drammen,Follo og IndreØstfold, NedreRomerike, Oslo,Sandefjord ogNordre Vestfold,Vestfold ogTelemark, Østfold ogØvre Romerrike.

President Odd Helge OlsenSkarpelunden 12 A4623 KristiansandMob: 408 34 501Tlf: 38 08 74 [email protected]

Visepresident Heidi J. BrudalSteinliveien 7,3518 HønefossMob: 943 01 [email protected]

For enklest å komme i kontakt med sekretariatet, oppfordrer vitil å ringe på telefon 94 01 22 00. Du vil da få alternativer forhvem du skal komme i kontakt med, og blir viderekoblet til riktigperson. Besøk oss også på våre nettsider nvio.no og NVIOs sidepå Facebook. Telefontid er mandag - fredag mellom kl. 09.00-15.00.

Facebook og web

WEB

FACEBOOK


:medlemsservice:

38

NVIO avd. Alta og omegn Leder: Sigurd Pedersen Aronnesvei 70, 9514 AltaTelefon: 78 60 08 51, Mobil: 99 04 22 40 [email protected], www.alta.nvio.no

NVIO avd. Asker og Bærum Leder: Jan Kristian Næss Hønsveien 73, 1384 AskerMobil 97479965Privat [email protected] www.asker-berum.nvio.no

NVIO avd. Aust-Agder Leder: Roy Gjertsen Postboks 1401, 4856 Arendal Telefon: 93 03 45 85 [email protected] www.aust-agder.nvio.no

NVIO avd. Bergen og omland Leder: Ulf ArnesenKollåsen 505116 UlsetMobil: 91301697Tlf: 55 20 32 [email protected] www.bergen.nvio.no

NVIO avd. Bodø og omegn Leder: Audun Spjell Postboks 62, 8001 Bodø Mobil: 91 53 60 22, Telefon: 75 58 02 93 [email protected] www.bodo.nvio.no

NVIO avd. Drammen og omegn Leder: Ulf Hjortdahl AnderssenHans Hansensvei 42, 3021 DrammenTelefon: 32834649Mobil: 900 39 575 [email protected], www.drammen.nvio.no

NVIO avd. Follo og Indre Østfold Leder: Ulf Magnussen Kvartsveien 29, 1820 Spydeberg Mobil: 90 57 90 44 [email protected], www.follo.nvio.no

NVIO avd. Frøya og Hitra Leder: Jostein Roar Skarsvåg Kverka, 7266 FrøyaMobil: 91633656 [email protected], www.froya-hitra.nvio.no

NVIO avd. Førde og omland Leder: Øyvind Hartveit Øvre Fossheim 9, 6800 Førde Tlf: 99231886 [email protected] [email protected]

NVIO avd. Gildeskål, Meløy, Rødøy Leder: Geir Haukland Postboks 90, 8151 Ørnes, Telefon: (p): 75754696, M: 90821766 - T (a): 75710522 [email protected], www.meloy.nvio.no

NVIO avd. Gjøvik og Toten Leder: Jan Erik KolstadStorgt. 34, 2843 EinaTelefon: 61191672Mobil:[email protected]

NVIO avd. Glåmdal Leder: Arve Nilsen Postboks 138, 2201 Kongsvinger, Mobil: 41 39 93 44 [email protected], www.glamdal.nvio.no

NVIO avd. Gudbrandsdalen Leder: Øyvind RustenOlav Aukrusts veg 11 A2618 LillehammerMobil: 48261386Tlf:61260095 [email protected]

NVIO avd. Hadeland Leder: Tor Kjølberg MunkelienNedre Ulven veg 108, 2720 GrindvollTlf: 61326370, Mobil: [email protected]

NVIO avd. Hamar og omegn Leder: Knut Johannessen Retterstadveien 145, 2353 Stavsjø, Mobil: 958 50543 [email protected], www.hamar.nvio.no

NVIO avd. HammerfestLeder: Gunnar Olaf BollePostboks 182 Sentrum,9615 HammerfestMobil: 91736198 [email protected]

NVIO avd. Harstad og omegn Leder: Terje Solheim Maistuvn. 18, 9414 Harstad Tlf: 77 09 34 93, Mob: 907 75 152 [email protected] www.harstad.nvio.no

NVIO avd.Haugaland Leder: Odd J. Bentsen Kvednahaugveien 19, 4260 Torvastad, Telefon: 52 83 81 16, Mobil: 959 10036 [email protected], www.haugaland.nvio.no

NVIO avd. Havøysund Leder: Gunnar Jacobsen Strandgate 294, 9690 Havøysund Mobil: 90 99 65 55 [email protected] www.havoysund.no

NVIO avd. Hedmark Leder: Johs SkogsrudHåkon Håkonssonsvei 20 B2618 LillehammerTlf: 61262801, M: [email protected]

NVIO avd. Kongsberg Leder: Henning Martiniussen Stollvn 44 3617 Kongsberg, Mobil: 48273922 [email protected], www.kongsberg.nvio.no

NVIO avd. Kristiansand og omegn Leder: Oddbjørn WiggenOdderhei Terrasse 132, 4639 Kristiansand S.Tlf: 38 040 08 38Mobil: 93 24 88 [email protected]

NVIO avd. Kvalsund Leder: Trygve Nilsen NVIO avd. KvalsundOlderfjord, 9713 Russenes, Telefon: 78463788, Mobil: 41573546 [email protected], www.kvalsund.nvio.no

NVIO avd. Kvinnherad Leder: Asle Sund Haugaveien 145460 Husnes Tlf: 53472362 [email protected]

NVIO avd. Mandal og Lister Leder: Thomas Fjell Heiveien 6, 4517 Mandal, Telefon: 900 11 329 [email protected], www.mandal.nvio.no

NVIO avd. Midt Finnmark Leder: Ola van der Eynden 9710 Indre BillefjordMobil: 48185079Kontor Banak: Mil tlf. 0590 2521 [email protected] www.midt-finnmark.nvio.no

NVIO avd. Mosjøen og omegn Leder: Roy Brubakk Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 [email protected], www.mosjoen.nvio.no

NVIO avd. NamdalLeder: Lars Petter SkaanesFossbrennvn. 31A, 7800 Namsos, Mobil: 91312731, tlf: 74270294, [email protected]

NVIO avd. Nedre Romerike Leder: Geir Kenneth Bjerke Laboveien 122013 SkjettenMob.tlf [email protected] www.nedre-romerike.nvio.no

NVIO avd. Nordmøre Leder: Per Kvarsvik Portveien 16530 AverøyM: [email protected] www.nordmore.nvio.no

NVIO avd. OfotenLeder: Øystein Paulsen Brattliveien 27, 8520 Ankenesstrand Telefon: 76 95 70 83 [email protected]

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIO

Lokalforeningsoversikt


:medlemsservice:

39

NVIO avd. Oppdal og omegn Leder: Rune Jullumstrø Vangstrø Fjellvang 7340 Oppdal, Telefon: 90834719 [email protected], www.oppdal.nvio.no

NVIO avd. Oslo Leder: Atle PaulsenRavnkolbakken 390971 OsloMob:922 99 678 [email protected]

NVIO avd. Rana og omegn Leder: Morten UrvikOscarbakken 1, 8618 Mo i RanaMobil:[email protected]

NVIO avd. Ringerike og omegn Leder: Heidi J . BrudalSteinliveien 73518 HønefossMob:943 01 [email protected]

NVIO avd. Rogaland Leder: Jarl Pedersen Ormøyvn 28, 4085 HundvågMobiltelefon: [email protected], www.rogaland.nvio.no

NVIO avd. Romsdal Leder: Arne Vågseter Skåla, 6456 Skåla, Mobil: 900 99 115, Tlf: 71 24 05 27 [email protected], www.romsdal.nvio.no

NVIO avd. Røros og Fjellregionen Leder: Jan Lars Haugom 7370 Brekkebygd Telefon: 72 41 32 08, Fax 72 40 63 11 [email protected] www.roros.nvio.no

NVIO avd. Salten Leder: John Harald Løkås 8215 Valnesfjord Mobil: [email protected]

NVIO avd. Sandefjord og Nordre Vestfold Leder: Anders Forreløkken Postboks 425, 3201 sandefjordTlf: 997 93 383, Mobil: 99793383 [email protected], www.sandefjord.nvio.no

NVIO avd. Sunnmøre Leder: Harald Barstad Postboks 1114 Sentrum6000 Ålesund Telefon: 70 13 19 18Mobil: 99 71 86 21 [email protected] www.sunnmore.nvio.no

NVIO avd. SvalbardLeder: Arild LiePB. 0153, 9171 LongyearbyenMobil: [email protected]

NVIO avd. Søre Sunnmøre Leder: Leif Jon MasdalNordre Vartdal6170 [email protected]

NVIO avd. Sør - Varanger Leder: Jan Erik Meldgaard Nelly Lundsvei 24, 9912 HessengTelefon: 78999469, Mobil: 99094967 [email protected], www.sor-varanger.nvio.no

NVIO avd. Tana og omegn Leder: Asbjørn Dalsbø Smalfjord, 9845 Tana, Telefon: 78 92 72 18Mobil:41 25 03 93 [email protected], www.tana.nvio.no

NVIO avd. Telemark bataljonLeder: Erik TorpMobil: 90645977Adresse: Gustava Kjellandsvei 73610 KongsbergMail: [email protected]

NVIO avd. Troms Leder: Einar Ulleberg Postmottak Kappelvn. 2 9325 Bardufoss Mobil: 40029817 [email protected]

NVIO avd. Tromsø Leder: Frank Stormo Langnesvn 51B 9016 TromsøMobil: [email protected]

NVIO avd. Trøndelag Leder: Svein Dyrvik 7105 Stadsbygd, Telefon: 91 61 69 20 [email protected], www.trondelag.nvio.no

NVIO avd. Valdres Leder: Tor Einar Steinsrud Øverbygdveien 1A, 2943 Rogne, Mobil: 47255678 [email protected], www.valdres.nvio.no

NVIO avd. Vestfold og TelemarkLeder: Knut Erik Jørgensen Nesjarveien 29, 3268 Larvik, Mobil: 480 13 [email protected] www.vestfold-telemark.nvio.no

NVIO avd. VesterålenLeder: Rolf Harry Knudsen Martin Nilsensvei 10 8430 Myre Mobil: 46897710 Telefon: [email protected]

NVIO avd. Voss og omland Leder: Nils Tore Veka Bjørgamarka 55, 5700 Voss, Mob: 91148811 [email protected], www.voss.nvio.no

NVIO avd. Sør-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 [email protected], www.mosjoen.nvio.no

NVIO avd. Ytre-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 [email protected], www.mosjoen.nvio.no

NVIO avd. Østfold Leder: Anne Mette BlixIdd, Skottene gård1765 HaldenTlf: 69196321Mobil: [email protected], www.ostfold.nvio.no

NVIO avd. Øvre Romerike Leder: Brynjulf Jenssen Trondheimsveien 119 2050 Jessheim Telefon: 63 97 34 45 Mobil: 90 56 89 92 [email protected] www.ovre-romerike.nvio.no

Sist oppdatert 21.02.13

Forbundets høye beskytter:Hans MajestetKong Harald V

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner

Sekretariatet:NVIO, bygning 60P.B 1550 Sentrum

0015 OsloTelefon 94 01 22 00

[email protected]

Forbundets hjemmeside: www.nvio.no

Bankgiro 5082.07.40278 Org.nr. 971 245 433

Generalsekretær:Thor Lysenstøen

mobil: 990 92 481e-post: [email protected]

Kommunikasjonssjef:Katrine Sviland

Mobil: 93883600e-post: [email protected]

Kommunikasjonsrådgiver:Hege Kofstad

[email protected]: 412 33 448

Leder kameratstøtte:Knut Østbøll

Mobil: 91 17 63 51e-post: [email protected]

Forbundssekterær: Svein Bolstad, mobil: 94012201,

e-post: [email protected]

Organisasjonssekretær: Vibeke Strand,

mobil: 94012200, e-post: [email protected]

Rådgivere:Organisasjon: Bjørn Næss

Mobil: 90 87 08 85e-post: [email protected]

Helse: Geir StamnesMobil: 99 72 13 24

e-post: [email protected]

Husk å melde adresseforandring

til NVIO


Returadresse: NVIO, Bygning 60, Oslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo

Verver du 3 nye medlemmer får du vårt nye flotte medlemsnål i «gull» eller capsm/logo

Verver du 5 nye medlemmerfår du termokrus m/logo eller drikkebelte fra Craft

Verver du 7 nye medlemmerfår du Rosendahl vannkaraffel med 6 vannglass

Verver du 10 nye medlemmerfår du en stor og praktisk bag med hvit logo

Bli medlem i NVIOFullt navn: ...........................................................................................

Adresse: ..............................................................................................

Postnummer/sted: .............................................................................

Fødselsdato: .......................................................................................

Telefon/mobil: ....................................................................................

E-post: .................................................................................................

Tjenestegjorde i: .................................................................................

Ønsker lokalforeningen i: ..................................................................

Vervet av medlemsnummer: .............................................................

Svarsending 00900-407

Vika 0127 Oslo

NVIO er stadig det største veteranforbundet iNorge, med over 7000 medlemmer. Men vi vetdet finnes mange veteraner der ute, og vi vilgjerne introdusere disse for kameratskapet - ogfor arbeidet NVIO gjør for veteraner.

Men da trenger vi deres hjelp!NVIO har rekruttering som et hovedsatsings-område, og vi ønsker spesielt å nå ut til flere

yngre veteraner. Målet er å øke medlemsmassenmed 25 prosent. Vi oppfordrer derfor alle med-lemmer til å verve nye veteraner i tiden fremover!I vervekampanjen for 2012 vil det bli flere flottehovedpremier som ved slutten av året vil bli trukketblant medlemmer som andre har vervet.Hovedpremiene blir avslørt i andre nummer avSjekkposten 2013.Husk at vinnersjansen øker jo flere nye medlemmerdu verver!

Jeg har ikke tjeneste-gjort ute, men støtterNVIOs formål, og ønskermedlemsskap.

Jeg er pårørende ogønsker medlemsskap.

Fyll ut og legg svarslippen i post-kassen - porto er betalt.

Du kan også melde deg inn viavåre nettsider - www.nvio.no

Kupongen nedenfor kan brukes for å melde inn nytt medlem. Du kan innmelde elektronisk på www.nvio.no eller bruke kupong i NVIO-brosjyre. Husk å påføre medlemsnummer ved verving!

Verv en veteran - vinn flotte premier

Obs! Bruk blokkbokstaver!


Documents

Sjekkposten 1-2013