-
Skole og barnehage i digital utvikling
Trond IngebretsenDirektør for digitalisering i
Utdanningsdirektoratet
-
Dagens tekst
• Diskusjon : Hvor langt er dere kommet?
• Noen utfordringer
• Skolens digitale tilstand, og litt om barnehagens
• DISKUSJON: Hvor er din skole og barnehage på den digitale
modenhetskalen?
• Det digitale skiftet, og fagfornyelsen
• DISKUSJON: Hvordan har dere tatt ned digitale ferdigheter og
ny rammeplan (BHG)
• Hvordan jobbe med utvikling av Profesjonsfaglig digital
kompetanse og digitale ferdigheter?
• DISKUSJON: Hva ønsker dere at UDIR skal støtte dere med ift
skoleutvikling og utnyttelse av IKT i barnehage og skole?
-
Diskusjon med sidemannen/sidedamen:Hvor langt «opp» er dere/dine
skoler/BHG’er kommet?
…til noe bedre!
-
Generelle og vedvarende utfordringer i skolen(?)
• For mange elever uten grunnskolepoeng (4,9 %, 2016)
• Manglende lese- og skriveferdigheter (15-20%)
• Manglende matematikk/regneferdigheter(ca 25% med karakteren 1
eller 2 på eksamen 2017)
• Manglende grunnleggende digitale ferdigheter (24% av 15
åringene)
• Engasjementet for skolen fallerdramatisk gjennom
grunnskolen(indre motivasjon for faget)
Kilde: Utdanningspeilet 2017
-
1. Digitale ferdigheter = Kunnskapsløftet
2. Administrativ forenkling og effektivisering
3. Bruk av teknologi for å skape (tekst, bilder, lyd, film,
programmering, presentasjoner, kunst, …)
4. Bruk av teknologi for å lære fag – utfordre den gamle
formidlingspedagogikken («problemløsning», STL+, 3D, simulering,
adaptive læringsressurser, m.m.)
5. Teknologien endrer selve faget (samskriving, blogg, wiki,
kildekritikk, sanntids språkoversettelse, musikk, beregning,
dataanalyse, digital læringsassistent(AI), m.m.)
Digitalisering i skole – hva er det?
-
Skolens digitale tilstand - 2016
Digital modenhet:
• Viktig for å lykkes med implementering
• Viktig for å kapitalisere på investeringer
• Viktig for å unngå sikkerhetsbrudd
• Viktig for elevenes digitale ferdigheter
-
• 65% har nettbrett (29% i 2013)
• 77% ønsker å lære om bruk med barna
• Digital praksis er drevet av ildsjeler
• Trenger opplæring i produksjon og digital dømmekraft
• Uenighet og usikkerhet om digitale verktøy har en plass i
barnehagen eller ikke
En kartlegging av assistenter og pedagogiske lederes tilgang,
kompetanse og holdninger knyttet til bruk av digitale verktøy i
barnehagen.
Barnehagemonitor 2013/2015
-
Bruken av teknologi (IKT) i skolen går sakte fremover:
Nyere forskning viser imidlertid*:
• 48 % av kommunene har gjort politisk vedtak om 1-1-løsning for
ungdomstrinnet.
• Barnetrinnet gjelder dette 25 %
• Mellomtrinnet 29 %.
• På spørsmål om hva de tenker om teknologiens plass i skolen i
framtiden, er 67 prosent av skoleeierne enige i at det er
hensiktsmessig å gi en egen enhet til hver elev.
• 1 prosent mener at det å gi hver elev sin egen enhet, skaper
flere problemer enn det løser.
*Skaftun 2018, (svarprosent 70 %), Lesesenteret, UiS
*7. Klassingers IKT bruk
-
Store forskjeller på skolens selvrapporterte «digitale
modenhet»:
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100
105
-
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100
105
Infrastrukturen og utstyr = store forskjellerDet er for tidlig å
si at «Infrastrukturen er der – nå må vi bare bruke den»
-
Diskusjon med sidemannen/sidedamen:Hvor digital moden er dine
skoler- eller barnehager?
• Kvalitet på utstyr (virker det?)
• Kompetanse hos pedagogisk personale
• Organisering av utsyr, læremidler, innkjøp, vedlikehold
m.m.
• Eiers rolle som pådriver og kompetanseutvikler
• Planer (eksplisitte henvisinger til mål og midler knyttet til
IKT i planer)
-
Det digitale skiftet i utdanningssektoren
-
Framtid, fornyelse og digitalisering
Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017-2021
-
• For store forskjeller mellom kommuner
• Digitale skiller mellom elever
• Halvparten av lærerne mener de ikke kan nok om IKT
• Lav kvalitet på læremidler
• Mangler god forskning på hva som virker
Fem utfordringer for en digital skole
-
29 tiltak i strategien – når bør hva gjennomføres i hvilken
rekkefølge?
7 + 2 tiltak
5 + 2 tiltak
11 + 2 tiltak
2 Tiltak knytet til Yrkesfagene
1. Videreutvikle digitale ferdigheter, bidra til bedre opplæring
om teknologi og i bruk av teknologi gjennom fagfornyelsen
2. Vurdere hvordan teknologiforståelse, algoritmisk tenkemåte og
programmering skal inngå i bestemte fag
3. Innføre valgfag i programmering som permanent ordning fra
2019
4. Innføre nasjonalt forsøk med programmering og modellering som
programfag i videregående opplæring fra høsten 2018
5. Sikre en god tilskuddsordning for utvikling av læremidler der
det ikke er kommersielt grunnlag for utvikling, for å stimulere til
universell utforming og innovasjon
6. Innføre plikt til universell utforming av digitale læremidler
i opplæring og utdanning
7. Vurdere kvalitetskriterier for læremidler i flere fag, med
tilhørende nettbasert veiledningsmateriell for valg av
læremidler
8. Vurdere om uavhengige fagpaneler kan etableres for å benytte
kvalitetskriteriene til å vurdere læremidlenes kvalitet
9. Fremme en inkluderende praksis med bruk av teknologi og spre
kunnskap om digitale læremidler og ressurser for elever med
særskilte behov gjennom nye prosjekter
10. Vurdere å etablere stimuleringstilskudd for å utvikle
innovative, nye digitale læremidler av høy kvalitet inkludert i fag
og yrkesopplæringen
11. Etablere en teknologisk skolesekk for å stimulere til
innovasjon av læringsressurser, materiell og prosjekter innenfor
teknologi rettet spesielt mot fag og
yrkesopplæring, realfagene og det grønne skiftet (klima og
miljø)
i. Overvåke virkningen av fagfornyelsen for å sikre elevene
opplæring om og i bruk av teknologi
ii. Bidra til å utvikle et system for å stimulere til god
kvalitet på læremidler, herunder vurdere lov- og regelverk og
markedet for digitale læremidler
1. Utvikle et nettbasert videreutdanningstilbud på 30
studiepoeng i pedagogisk bruk av IKT/ profesjonsfaglig digital
kompetanse innenfor Kompetanse for kvalitet, som
også kan benyttes som etterutdanning
2. Utvikle en lærerspesialistutdanning på 60 studiepoeng i
pedagogisk bruk av IKT/ profesjonsfaglig digital kompetanse.
Lærerspesialistene vil spre kompetanse om god
undervisning med IKT ved blant annet å gi veiledning til andre
lærere på skolen og lede faglige prosjekter
3. Styrke digitaliseringen og profesjonsfaglig digital
kompetanse ved lærerutdanningsinstitusjonene
4. Påse at profesjonsfaglig digital kompetanse er en komponent i
alle videreutdanningstilbudene i Kompetanse for kvalitet
5. Styrke veiledningen rettet mot skoleeiere, skoleledere og
PPT-ansatte om pedagogisk bruk av IKT i opplæringen, blant annet
for elever med særskilte behov
6. Øke skolens kapasitet til kompetanseheving gjennom bedre
utnyttelse av teknologi i etter- og videreutdanning
7. Styrke kunnskapsgrunnlaget og formidle forsknings- og
praksisbasert kunnskap av høy kvalitet om IKT og læring
i. Sikre at alle kandidater fra lærerutdanningene har
profesjonsfaglig digital kompetanse
ii. Sikre at alle tilbud om videreutdanning for lærere bygger
opp under lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse
1. Videreutvikle Utdanningsdirektoratets løsninger for prøver og
eksamen
2. Innføre Feide 2.0 (Dataporten) for grunnopplæringen
3. Etablere fellesløsninger for skytjenester for
grunnopplæringen
4. Gjennomføre tiltak for bedre håndtering av
informasjonssikkerhet og personvern i grunnopplæringen
5. Bidra til økt innsats på utvikling av standarder for
læringsteknologi
i. Ta et større ansvar for at det utvikles helhetlige digitale
fellesløsninger til bruk i opplæringen til nytte for kommuner og
fylkeskommuner
ii. Bidra til at elever får likeverdige muligheter til å
opparbeide digitale ferdigheter uavhengig av geografi
1. Gi yrkesfaglærere faglig oppdatering i ny teknologi, gjennom
hospitering og kurs i regi av arbeidslivet
2. Sikre at fag- og yrkesopplæringen møter endringer som følge
av ny teknologi
Dig
ita
le l
ærm
idle
rK
om
pe
tan
se
Infr
astr
uk
tur
YF
-
Arbeidet med digitalisering må sees i sammenheng med
alt det andre arbeidet som blir gjort for å utvikle bedre
barnehager og skoler. Det er lettere å få til når vi samler
ressursene i én slagkraftig
virksomhet.
Torbjørn Røe Isaksen
Senter for IKT i utdanningen ble innlemmet i
Utdanningsdirektoratet fra 1.1.2018:
-
• Barnehageeiere, skoleeiere og barnehagemyndigheter ivaretar
barn og unges utvikling, læring og trivsel i barnehager, skoler og
lærebedrifter
• Barnehageeiere og skoleeiere har ansatte med kompetanse som
fremmer utvikling, læring og trivsel tilpasset barn og unges
behov
• Barnehageeiere, skoleeiere og barnehagemyndigheter forstår,
formidler og etterlever regelverket
• Barnehageeiere og skoleeiere arbeider kunnskapsbasert i
utviklingen av sine barnehager og skoler og overfor
lærebedrifter
• Barnehageeiere, skoleeiere og barnehagemyndigheter utnytter de
mulighetene digitaliseringen gir i læringsarbeid og administrative
prosesser
-
Fagfornyelsen, understøtter også det digitale skiftet
-
Forståelse av kompetanse og skolens oppdrag – hva betyr
samfunnsendringer?
• globalisering og urbanisering
• økt mangfold
• digitalisering
• endrede familiestrukturer
• endringer i fysisk og psykisk helse
-
En fagfornyelse som bygger på Kunnskapsløftet
• fortsatt kompetansemål- men fornyet kompetansebegrep
• de grunnleggende ferdighetene beholdes
- men skal videreutvikles
• prinsipper som tilpasset opplæring og elevmedvirkning er
fortsatt viktige
- for læreplaner, vurdering og for opplæringspraksis
-
Ny kompetansedefinisjon for fagfornyelsen:
«Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og
ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og
ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer
forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.»
- Meld. St. 28 t
Digitalisering og ny teknologi gir oss mulighet til å teste
elevenes
kompetanse på nye måter
-
Faser i fagfornyelsen
Fase 1: 2017-18
• kjerneelementer i fag
• sammenheng mellom verdigrunnlaget og fag
• grunnleggende ferdigheter og tverrfaglige tema
Fase 2: 2018-19
• læreplanutkast
• veilednings og støtteressurser
Fase 3: 2019-20
• forberede bruk av læreplanverket
-
Nye læreplaner i 2020 – digitalt først
• Vi fornyer fagene for at de skal være relevante
• Nye læreplaner krever at vi også moderniserer hvordan vi
tester elevenes kompetanse
• Vi går fra «strøm på papir» til «digitalt først»
• Arbeid med innhold og digitalisering av læreplaner og
vurdering pågår parallelt
-
Kjerneelementer i fag
• Det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget
• Det mest betydningsfulle faglige innholdet elevene skal
arbeide med på skolen
• Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og
uttrykksformer i faget
-
Læreplaner for fag
Tre prioriterte tverrfaglige temaer
• demokrati og medborgerskap
• bærekraftig utvikling
• folkehelse og livsmestring
-
Grunnleggende digitale ferdigheter er en forutsetning
-
Et lite eksempel…
-
Barnehagens digitale praksis skal bidra til barns lek,
kreativitet og læring
Digitale verktøy skal støtte barns læreprosesser og bidra til å
oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø
for alle barn.
Digitale verktøy skal brukes med omhu
Barnehagen skal utøve digital dømmekraft og bidra til at barna
utvikler begynnende etisk forståelse knyttet til digitale
medier
Barnehagens digitale praksis
Ref.: www.dubestemmer.no
https://www.youtube.com/watch?v=p-NJvOWf6zIhttp://www.dubestemmer.no/
-
Oppdaterte digitale ferdigheter
• Bruke og forstå innebærer å kunne bruke og navigere på
digitale ressurser i og utenfor nettverk og ivareta informasjons-
og datasikkerhet. Digitale ressurser kan bl. a. være digitalt
utstyr, programvare og digitale måleinstrumenter. Videre innebærer
det å følge digitale formkrav for å understreke og formidle budskap
ved bruk av effekter, bilder, lyd, illustrasjoner, tabeller,
overskrifter og punkter.
• Finne og behandle innebærer å tilegne seg, behandle, tolke og
vurdere informasjon fra digitale kilder, utøve kildekritikk og
bruke kildehenvisning. Informasjon fra digitale kilder kan være
informasjon fra tekst, lyd, bilde, video, symboler, interaktive
elementer eller rådata fra registreringer og observasjoner.
• Produsere og bearbeide innebærer å være kreativ og skapende
med bruk av digitale ressurser. Dette innebærer å lage digitale
produkter ved hjelp av digitale ressurser, enten ved nyskaping
eller videreutvikling og gjenbruk.
• Kommunisere og samhandle innebærer å kunne bruke digitale
ressurser for kommunikasjon og samhandling. Digital samhandling
innebærer bruk av digitale ressurser til planlegging, organisering
og gjennomføring av læringsarbeid sammen med andre, for eksempel
gjennom samskriving og deling.
• Utøve digital dømmekraft innebærer å følge regler for
personvern og vise hensyn til andre på nett. Det handler om å bruke
strategier for å unngå uønskede hendelser og å vise evne til etisk
refleksjon og vurdering av egen rolle på nett og i sosiale
medier
-
Diskusjon med sidemannen/sidedamen:Hvor godt har dere integrert
disse ferdighetene i undervisningen?
• Bruke og forstå innebærer å kunne bruke og navigere på
digitale ressurser i og utenfor nettverk og ivareta informasjons-
og datasikkerhet. Digitale ressurser kan bl. a. være digitalt
utstyr, programvare og digitale måleinstrumenter. Videre innebærer
det å følge digitale formkrav for å understreke og formidle budskap
ved bruk av effekter, bilder, lyd, illustrasjoner, tabeller,
overskrifter og punkter.
• Finne og behandle innebærer å tilegne seg, behandle, tolke og
vurdere informasjon fra digitale kilder, utøve kildekritikk og
bruke kildehenvisning. Informasjon fra digitale kilder kan være
informasjon fra tekst, lyd, bilde, video, symboler, interaktive
elementer eller rådata fra registreringer og observasjoner.
• Produsere og bearbeide innebærer å være kreativ og skapende
med bruk av digitale ressurser. Dette innebærer å lage digitale
produkter ved hjelp av digitale ressurser, enten ved nyskaping
eller videreutvikling og gjenbruk.
• Kommunisere og samhandle innebærer å kunne bruke digitale
ressurser for kommunikasjon og samhandling. Digital samhandling
innebærer bruk av digitale ressurser til planlegging, organisering
og gjennomføring av læringsarbeid sammen med andre, for eksempel
gjennom samskriving og deling.
• Utøve digital dømmekraft innebærer å følge regler for
personvern og vise hensyn til andre på nett. Det handler om å bruke
strategier for å unngå uønskede hendelser og å vise evne til etisk
refleksjon og vurdering av egen rolle på nett og i sosiale
medier
Hvor godt er den nye rammeplanen, inkludert i det digitale
aspektet, implementert i din(e) barnehage(er)?
-
Hvordan utvikle digitale ferdigheter?
• Lære seg å bruke digitale verktøy, medier og ressurser
• Benytte (digitale ressurser) tilegne seg faglig kunnskap
• Benytte (digitale ressurser) uttrykke egen kompetanse
• I dette ligger også selvstendighet og dømmekraft i valg og
bruk ut fra bruksområdet.
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/digitale-ferdigheter/
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/digitale-ferdigheter/
-
§ 10-8.Kompetanseutvikling
«Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse
i verksemda.
Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale,
skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til
nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den
faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og
vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61#KAPITTEL_9
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61#KAPITTEL_9
-
Hva bør en lærer kunne? – Profesjonsfaglig Digital
Kompetanse!
-
http://www.iktplan.no/
http://www.iktplan.no/
-
Kompetansepakke- oppbygging
-
Nettkurs
-
Tid 4-6 måneder
Oppstart fellestid
1½-3 timer
NettkursIndividuelt
Modul 1
Individuelt
Modul 2
Individuelt
Modul 3
Individuelt Modul …
Individuelt arbeid
Planlegging og gjennomføring i egne fag
Erfaringsdeling Grupper
Samarbeidstid Samarbeidstid Samarbeidstid
Erfaringsdeling
Felles1,5 timer
Mulig plan og kart for gjennomføring
-
Takk for oppmerksomhetenLykke til videre! Trond Ingebretsen
[email protected]
