Slik Velger Du Riktig Hus

1 _ Slik velger du riktig hus

Slik velger du riktig hus

nyttige tipS og gode råd Som inSpirerer



Slik velger du riktig husVelg huset innenfra!

å bygge nytt hus skal være en morsom og spennende prosess.

du skal finne den optimale boligen for deg og dine

- sannsynligvis et av de viktigste valgene du tar i livet.

Vi hjelper deg med gode råd og inspirasjon for å virkeliggjøre boligdrømmen.


HVor Skal HuSet Stå? er tomten stor, flat, skrå eller smal? er adkomsten ovenfra eller nedenfra? Hvor faller lyset – og hvor er utsikten? Hvordan ser det ut i nabolaget? det er mange forhold som spiller inn, men det er ofte lite som skal til for å få en god løsning. Vi ønsker å bidra til at du som kunde får en best mulig bolig.

tomtene Blir mindre tidligere kunne ei boligtomt være på ca. ett mål. Slik er det ikke lenger. i bynære strøk blir det mer og mer vanlig med tomter på 350 – 600 m2, men også lenger fra byen er tomtene sjelden over 700 m2. dette får konsekvenser for utformingen av boliger. i tillegg kan tomtene være smale slik at bolig, garasje og parkering er vanskelig å plassere. du skal også ha plass til snølagring og helst unngå mye måking mellom garasje

og vei. dette betyr at plassen må utnyttes best mulig. en måte å gjøre det på er å bygge mer i høyden. ta terrassen. den flytter vi oftere opp i høyden, for eksempel på taket av garasjen. kommer vi opp, får vi mer lys og mindre innsyn.

tilpaSSer HuSetå tegne et kataloghus er en spennende prosess. Våre arkitekter har ikke en tomt å forholde seg til, men ved å se på fasadene i nordbohuskatalogen og gå på virtuell visning på www.nordbohus.no, kan du finne ut om huset er beregnet for skrå eller flat tomt. Samtidig er det viktig at du som huskjøper vet at husene av og til må tilpasses noe. kanskje kan vi ved å speilvende huset få det til å passe perfekt inn i forhold til tomten.

Lys – nøkkeLen tiL trivseLtrivsel har veldig mye med lys og sol å gjøre. du bør derfor plassere oppholdsrommene slik at lyset kan flomme inn. det anbefales at stue/kjøkken har innfall av lys fra sør eller vest. det ideelle er kjøkken mot øst og stue mot vest. det er viktig å ta vare på den lille solen vi har i norge. lysforholdene varierer også fra landsdel til landsdel. Bor du i nord-norge kan det være fantastisk å få inn kveldssol fra nord.

et annet viktig forhold er innsyn. det bør skjermes best mulig mot naboene. det er avgjørende at du ikke bare tenker på livet i ditt hus, men også prøver å se for deg omgivelsene. Har du naboer, bør du vurdere hvor

la tomten styre husvalgetHuset skal passe til tomten og ikke omvendt. i samarbeid med ditt lokale nordbohuskontor kan du få god hjelp til disse vurderingene.


det er fint å sitte, hvor skal det være uteplass. det må også tas høyde for at det kan komme opp nye hus i nærheten.

den ideelle tomten har utsikt og gode lys- og solforhold. og så er den stor nok. i tillegg har noen gjort et godt stykke arbeid og laget en god reguleringsplan som tar hensyn til adkomst, parkering og utearealer.

når drøm og reaLiteter møtesav og til kan det være et misforhold mellom drømmen om det nye huset og den tomten husbyggeren har. Vi er opptatt av at huset skal passe inn i omgivelsene. Vi anbefaler deg derfor å komme så tidlig som mulig i kontakt med ditt lokale nordbohuskontor. der er de gode til å fange opp ønsker og behov og finne et hus som passer på tomten. og hvis huset ikke er perfekt for tomten, kan våre arkitekter hjelpe. Slik kan vi designe huset på best mulig måte for deg og din tomt.

dette er løsninger som skal vare, og det vil være en god investering for å få optimal utnyttelse av tomt og hus.

kundetilpasset Scorpio.


Velkommen inn!inngangspartiet er husets ansikt utad. det ønsker deg velkommen. men hvor og hvordan skal det være? Vi hjelper deg med planleggingen.

kanskje har du vært ute med en loddbok i et ukjent boligområde, og opplevd at du ikke er sikker på om det er hoveddøren du står utenfor? det kan enkelt unngås. inngangspartiet bør være godt synlig - du skal ikke måtte lete etter hoveddøren. det er viktig å ha inngangspartiet i sammenheng med adkomst/innkjørsel, og det kan gjerne være overdekket eller skjermet. inngangspartiet bør underbygge stilen til huset og gjerne personligheten til de som bor der.

mangFoLdig UtvaLg av ytterdører mange framhever veien til inngangen med heller, blomster, lys og skilt. deretter blir du møtt av husetsytterdør. Her er det mange ulike dører å velge mellom. en ytterdør kan fortelle folk hvem du er, og det er

viktig at døra står i stil med huset. en dør med moderne utseende til et moderne hus. en tradisjonsrik dør til et hus i mer tradisjonell stil. det er et utrolig mangfold både i dører og dørhåndtak, og du får muligheten til å uttrykke deg gjennom slike valg. det å ha ei dør med et sidefelt eller et vindu kan være lurt. da slippes det inn lys og du kan se hvem som kommer.

VindFang, entre, Hall eller yttergang? kjært barn har mange navn. og det er mange av oss som bruker begrepet vindfang på den ytterste gangen i et hus. Som navnet sier var dette opprinnelig et rom for å holde vind og kulde ute fra resten av huset. altså nærmest som en sluse mellom ute og inne. det å komme inn i et vindfang kan være en klaustrofobisk opplevelse, særlig når det er trangt og rotete. norge er et land med mye vær, vind, slaps og søle. det vil vi ikke ha inn i hjemmene våre og derfor havner det ofte i vindfanget sammen med yttertøy og sko. det ideelle er når vindfanget fungerer som en sluse med en garderobe lenger inne. det finnes gode løsninger med skyvedørsgarderober, som er smart i et lite rom. dermed unngår du å drukne i knagger fulle av klær og hyller fulle av sko. et sjenerøst inngangsparti er en fordel hele livet. enten det er snakk om voksne som kler på små barn, handleposer som bæres inn eller litt slitne knær som kunne ha hatt bruk for en stol å hvile på når en tar på seg skoene.


En varm velkomst.



den døra ”ingen” tenker På Fra vindfanget og inn i huset finner vi en dør som ofte er lite påaktet. nordbohus legger vekt på hustyper som har gjennomgående lys, med utstrakt bruk av vinduer i så vel vegger som dører. det er ikke minst viktig med godt lys i det første rommet du møter. derfor kan du gjerne velge en dør med glass inn fra vindfanget, slik at du får utnyttet gjennomlyset. For å spare plass, kan det også være en god idé å vurdere skyvedør her.

Veien Videre du har nå tatt av deg skoene og hengt av deg jakken. nå skal du fra vindfanget og inn i huset. det er viktig at du da kommer inn i et område hvor det er lett å orientere seg. det er nå du skal få oversikt over hva huset har å by på. Her er kanskje trappen, til høyre ligger gjestetoalettet og til venstre finner du stuen med direkte utgang til hagen. Huset bør være logisk og godt organisert.



å velge bolig er et stort og viktig valg. Sannsynligviset av de viktigste valg du tar i livet. men hva er avgjørende for hva du velger? Beliggenhet og tomt teller selvsagt, det gjør også størrelse og pris. men det er ofte det ytre som blir avgjørende.

tenk innenFra og ut når du Velger HuS Våre arkitekter har lagt mye omtanke i funksjonalitet og gode praktiske løsninger i utformingen av de mange husene i nordbohuskatalogen. alt med tanke på trivsel og hverdagenes mange gjøremål. Størstedelen av tiden tilbringer vi innendørs. det er inni huset vi faktisk lever mye av livet vårt. derfor legger vi omtanke i forhold som er viktig for at vi skal oppleve gode hver-dager. om husets vinduer er delt i små ruter eller om taket er flatt eller skrått bør ideelt sett komme i andre rekke.

tenk gJennom BeHoVene dine Hva slags behov skal huset fylle? det er først og fremst hverdagsaktiviteter som bør styre utformingen av boligen. Selvsagt er det også viktig å kunne dekke bord til 20 gjester, men hvor ofte har du egentlig store lag? Viktig er det også ikke å la kjøp av hus styres av andres forventninger. det er du som skal bo og trives i huset, og ikke dine venner eller naboer.

HuSet Skal BrukeS Våre arkitekter tenker mye på hvordan husets ulike

rom og soner ligger i forhold til hverandre. logistikken i huset er viktig for hvor godt huset fungerer for beboerne. et godt hus er oversiktlig og lett å orientere seg i. når du kommer inn i et hus bør du intuitivt skjønne hvor oppholdsrommene er, og hvor hage, balkong eller terrasse ligger. det bør være lett å finne fram til et gjeste-wc, og trappen bør være godt synlig.

når vi snakker om indre logistikk handler det selvsagtikke bare om å skjønne hvor rommene ligger. det handler først og fremst om bruk og samspill mellom rommene. det er et viktig mål å unngå unødvendige ganger og kronglete løsninger, og sørge for best mulig framkommelighet og effektiv bruk av arealene i nettopp ditt hus.

Valg For liVet? Fasene i livet endrer seg, og med dem behovene. en bolig med livsløpsstandard har alle hovedfunksjoner som entré, stue, kjøkken, bad og soverom på ett plan. dette gir fleksibilitet med tanke på livets ulike faser og husets beboere. men det er verdt å tenke fleksi-bilitet på flere nivå. kanskje ønsker du en åpen stue-/ kjøkkenløsning når ungene er små. det gir oversikt og deltakelse. mens du senere kan mene det er like greit med mindre innsyn mellom stue og kjøkken. da bør du kunne gjøre om dette på en enkel måte, i takt med endrede behov.

Velg huset innenfra!Skjønnhet kommer innenfra, heter det. det gjelder også i valg av hus. det er naturlig å tenke mest på hvordan huset framstår utvendig, men her i landet leves livet mest innendørs. i stedet for å la fasaden bestemme husvalget, kan du heller legge hovedvekt på hva slags funksjoner huset skal fylle. Så får utsiden gjenspeile det som skjer inne.



Hva som er best av åpne løsninger eller separate rom finnes det ikke noe enkelt svar på. åpne løsninger har sine klare fordeler med tanke på lys, luft og oversikt. det er flott å kunne lage mat sammen med venner ogsamtidig delta i samtalen som foregår i sofakroken. påden annen side er det behov for skjerming av kjøkken-benken med matsøl og ikke minst lukt. Våre arkitekter kan finne gode løsninger som både åpner for kommunika-sjon, og samtidig skjermer for uønsket innsyn. dette kan være et av de viktige valgene som må tilpasses hverdagen til deg som skal leve og trives i huset.

rom tiL å FøLe seg veL i Hvor store skal rommene være? et stort rom er ikke nødvendigvis et godt rom. det er kvalitetene som avgjør om rommet danner en god ramme. igjen, her handler det om dine behov. det er viktig at folk ikke føler seg bortkomne i for store rom. enkel og god inndeling i soner med tanke på forskjellig bruk, kan gi gode løsninger. nordbohus er opptatt av dimen-sjonene. Store rom kan generelt tåle mer takhøyde enn mindre rom. mye kommer også an på muligheter for møblering. et godt rom skal kunne møbleres på enkelt vis. i beste fall kan møbler plasseres på flere måter. dette gir fleksibilitet og mulighet for individualitet.

lys er utrolig viktig for bruk av rom og for trivsel. Vi planlegger hus ut ifra tilgang på lys gjennom hele døgnet. morgensolen til frokost og kveldssolen i sofakroken. naturlig lys, men også muligheter for bra innvendig belysning forøvrig.


Frodig og fargerikt på terrassen.


det er ikke det at vi er hagefolk alle sammen. nei langt i fra. men stort sett så har vi det til felles, at vi kryper opp fra sofaen og ut i frisk luft når været tillater det. og det er mange måter både å planlegge og leve det gode liv utendørs på. et godt uterom kan gi et viktig tilleggsareal til stuen. du sitter i nærheten av huset og er ”halvveis inne og halvveis ute”. da er det viktig å få til et godt samspill og tilrettelegge for naturlig ferdsel mellom inne og ute. Skyvedører kan stå åpne på fin-værsdager og invitere ut/inn. overbygg og vinterhager kan forlenge sommeren og muligheten for å nyte dine stunder ute.

For å få mest mulig ut av uterommet, må det plan-legges godt i forbindelse med plassering og bygging av huset. du må ta stilling til hvilke behov du har, hvor det er best å ha utearealer, og plassere huset i samspill med dette. Hvordan ser tomten ut? den knausen som er der, skal den sprenges vekk, eller skal den få en rolle å spille? da må du bestemme deg for om knausen er fin å se på, om den ligger slik til at den blir i veien eller om den kan integreres. kanskje kan den skjerme for vinden eller mot naboen. Vi vil gjerne ha god kjennskap til tomten når vi skal gi råd om valg og tilpasning av bolig. i dag ser vi særlig i bynære strøk at tomtene blir mindre og mindre, mens godt tilrettelagte utearealer er en viktig kilde til rekreasjon. derfor er det stadig flere som satser på takterrasse. takterrasser finnes gjerne på moderne hus med flatt tak, og det kan i

enkelte tilfeller komme i konflikt med gjeldende reguleringsplaner. undersøk med din kommune hva som er tillatt. noe som kan være aktuelt for å oppnå gode utearealer er å anlegge takterrasse oppå garasjen.

når vi planlegger et boligfelt, forsøker vi å organisere boligene slik at de fleste får best mulig sol og ute-forhold. Følg solen, start dagen i øst og avslutt i vest. det kan bety en liten sitteplass ved inngangsdøren i øst for å kunne nyte morgenkaffen og avisen. en god uteplass trenger ikke nødvendigvis være stor, men tjene akkurat dine behov. uteareal mot sør gir sol store deler av dagen, mens kvelden gjerne skal ha vestvendt uteplass. mye av livet utendørs leves jo etter jobb, og mesteparten av utearealet bør derfor helst ligge mot vest eller sør-vest.

på samme måte som når du planlegger et hus innen-dørs, bør du tenke soner også utendørs. i stedet for å planlegge store plattinger, anbefaler vi å tenke mindre enheter. Vi mennesker trives best med noe i ryggen, vi ønsker gjerne å sitte skjermet. Her er det rom for mange kreative løsninger med sittegrupper, planter eller en liten trapp. ta hensyn til lokale vindforhold og skjerm uteplassen med beplantning eller levegg.

Ja, vi elsker uterommetHvitvin og reker. Bugnende blomsterkasser. late stunder i hengekøyen eller spretne hopp på trampolinen. like sikkert som at vi nordmenn er turfolk, er vi også veranda-, steinbed- og hagefolk. Vi elsker det livet vi lever på utsiden av huset!


HVordan Ser den ideelle uteplaSSen ut? • den bør være lett tilgjengelig og i nærkontakt med boligen. • Ha kort avstand og god kontakt til stue og kjøkken. det skal være lettvint å ta med seg kaffekoppen ut et øyeblikk. • være lun og solrik, men samtidig gi mulighet for skygge på en varm sommerdag. • være skjermet for vær og vind, men samtidig luftig når sommervarmen slår til. • være bygd med best mulig utsikt, men minst mulig innsyn fra naboer/forbipasserende. • være skjermet mot vind, støyende vei og naboens terrasse. • den bør utnytte terrenget. • være praktisk innredet og lettstelt, og passe til husets arkitektur.

HVa med ForHoldet til naBoen? uterommet gir mange muligheter til samtaler over hekken, til hyggelige møter med naboene. Samtidig er det jo en kjensgjerning at plenklipping midt i naboens middagslur, kan by på utfordringer. det er her som ellers i livet. det er lurt å ta opp ting. Fortell naboen at du i morgen planlegger grilling med gjester til stede. på den måten kan mange konflikter unngås.

uteplassen er ofte kontaktpunktet mellom hus og hage. planlegg med tanke på en god og naturlig forbindelse til resten av hagen. Samtidig er det viktig å ta høyde for at endring i terrenget på din tomt, også kan påvirke naboen. det samme gjelder beplanting. trær gir skjerm og skygge, men ikke nødvendigvis bare på din tomt.


BegrepSaVklaringi dagligtalen brukes ordene balkong, altan, veranda og terrasse mye om hverandre. For å holde begrepene litt fra hverandre, har vi plukket fram de faglige definisjonene.

Balkongoppholdsplass på husfasade. utkraget eller opphengt uten understøttelse fra bakken.

Altanikke overbygd oppholdsplass på tak over bygning eller tilbygg. kan være understøttet av søyler eller stolper. (Slottsbalkongen er ingen balkong, men en altan.)

Verandaåpen eller overbygd oppholdsplass som tilbygg til hus. ikke frittsvevende, står gjerne på søyler eller mur. Fra veranda fører det som regel en dør inn til stue og en åpning eller trapp til hagen.

Terrasseplanert avsats for uteopphold, ofte med direkte adkomst til terreng eller en markert ytre begrensning av for eksempel støttemurer. Vanligvis med inngang til og fra stuen.

Takterrasseuteplass på flatt tak.

Hustype lux.


regelVerkHvilke friheter har jeg på egen tomt? enkelte mindretiltak utendørs er på gitte betingelser fritatt fra søknadsplikt. levegg eller skjermvegg kan bygges uten saksbehandling dersom den er maks 1,8 m høy, maks 10,0 m lang, ligger minst 4,0 m i fra nabogrense, ikke hindrer sikt i frisiktsone mot vei og ikke er til ulempe for nabo. mellom seksjoner i rekkehusbebyggelse kan skjermvegg settes i skillet mellom seksjoner når naboene samtykker.

innhegning som ikke står mot vei, er ikke søknadspliktig.

innhegning mot vei er unntatt søknadsplikt dersom den er maks 1,5 m høy. innhegningen må ikke hindre frisiktsonen.

mindre forstøtningsmurer er fritatt fra søknadsplikt dersom den er maks 1,0 m høy inntil 2,0 m fra nabo-grense eller maks 1,5 m høy inntil 4,0 m fra nabo-grense. mur skal ikke hindre frisiktsoner mot vei.

mindre fyllinger eller planering av terreng er unntatt søknadsplikt dersom nivåendring er maks 3,0 m avvik fra opprinnelig terreng i spredtbygd strøk, maks 1,5 m avvik i tettbygd strøk og maks 0,5 m avvik for rekke- eller kjedehus i tett bebyggelse.

generelt: mange kommuner har egne planbestemmelser og vedtekter for høyde og utforming av gjerder, opp-setting av skjermvegger, terrenginngrep etc. ta derfor kontakt med byggesakskontoret i kommunen og sjekk gjeldende reguleringsplan og bestemmelser for området før iverksetting av tiltak.

innbydende og hyggelig atmosfære rundt huset kuba.



Fra hustype kuba.


innslipp av dagslys har til alle tider vært noe arkitekter er opptatt av. arkitekturhistorien viser det for eksempel på kirkebygg der bruk av lys har sterk symbolsk betydning, men også på boligbygging gjennom epokene. lyset i norden er intenst om sommeren og mangelvare på vinteren.

i dagens arkitektutdanning bygger studentene modeller der det eksperimenteres med nettopp lys- innfall. naturlig lys og kunstlys slippes inn fra siden, i hjørner, fra oven, ja til og med gjennom gulvet. det eksperimenteres med smale og romslige vinduer med horisontale lysstriper og vertikale åpninger som favner spekteret mellom himmel og jord. Blending og dramatikk kan oppstå og de forskjellige virkningene analyseres. det handler om å kunne regulere og

kontrollere lyset. Som tegnere av hus som skal passe til ulike tomter over hele landet, bruker de fag og ferdigheter for å sikre livgivende lys der det er viktig i husene. Skal boligen fungere optimalt må innslipp av lys følge både døgnet og årstidene.

i norge er det tomter med sørvendt helling som er mest ettertraktet. Sollys gjennom store deler av året gir trivsel for folk og planter. plassering av boligen i sørvendt terreng gir optimale forhold for dagslysinnfall. arkitektenes oppgave er blant annet å få lyset langt inn i boligen. de fleste kommuner i norge krever dagslysinnfall fra sør og vest i boligens oppholdsrom. tradisjonen for å bygge sørvendt og nyttiggjøre seg av både lys og varme kan komme i konflikt med utsikt

lys = liv

Vi nordmenn trenger å ta vare på lyset. lys gir liv til kropp og sjel. ikke minst er lys viktig for trivselen i hjemmene våre.

mye lys fra store vinduer.


mot nord. da gjelder det å finne smarte løsninger for huset som tar vare på begge deler. takterrasser gir oftest tilgang til solen fra øst til nord (i deler av nord-norge kan solen stå i nord på himmelen) i kombinasjon med utsikt.

SolSkJermingnår du tenker vindu, så handler det ofte om utsikt.innslipp av dagslys er kanskje ikke like mye i bevisst-heten. innslipp av dagslys bør kunne kontrolleres og justeres. det er viktig å kunne skjerme seg mot solen når den er som skarpest. Vinduer mot øst, sør og vest må ha riktig solskjerming. Store flater med glass krever ekstra god håndtering. når solen står på, kan det fort bli for varmt i deler av sesongen og dette er lett å unngå. den mest effektive måten er ved hjelp av utvendig solskjerming, for eksempel markiser ellerpersienner. innvendige persienner skjermer litt

dårligere for solvarmen enn utvendige, men de utfyller sin oppgave ved enkelt å kunne justere lyset og skjerme for innsyn. ulike typer gardiner kan også gjøre god nytte.

lyS Skaper rom lys kan forme eller modulere et rom. Vi lar oss lede av lyset. Har vi en korridor med lys i enden, vil vi naturlig gå mot lyset. lys åpner opp et rom. Har vi overlys, vilvi naturlig løfte blikket lenger opp. Hustypene nexus, lux, kvadrat og Strak fra nordbohus er alle gode eksempler på dette med lys. lux har mange overlys, som gir gode lysforhold. kvadrat har store vindusflater, og riktig plassert kan det være et av våre beste hus til å ramme inn panoramautsikten. nexus er et hus som er åpnet opp over to etasjer. glassfasaden understreker luftigheten og lyset når langt inn i huset. modellen Strak har to vindushjørner, der lyset fanges

lys og luft preger begge hustypene Strak (t.v.) og arcturus (t.h.).


på en spennende måte. det gir en ekstra dimensjon når du får inn dagslys og utsikt så konsentrert. Felles for disse husene, og flere i katalogen, er at de har sjenerøse vindusflater som er trukket ekstra opp i veggen. lyset blir da ledet mot taket og spredt godt i rommet.

takvinduer kan gi huset et skikkelig løft. de slipper innhimmellyset slik at den tristeste loftstue kan bli et godt oppholdsrom. Vi anbefaler ofte mer bruk av tak-vindu der det betyr mye for bokvaliteten. For eksempel kan dagslys over et mørkt trapperom gi økt kvalitet også for arealer som ligger inntil trappen. gangen kan plutselig bli et spennende rom.

innVendig BelySninggod planlegging er nøkkelen til suksess. det gjelder også i forhold til lys. Vi anbefaler å ha en bevisst holdning til lyssetting tidlig i prosessen, helst før elektrikeren setter i gang. det kan være en god idé å få laget en enkel belysningsplan for huset.det er viktig å se for seg hvordan huset skal brukes. tenk soner og se for deg hvordan de bør belyses. i tillegg er det viktig å planlegge for variert bruk. dersom leksene gjøres på spisebordet er kravet til lysannerledes enn når det skal serveres koselig venne-middag der. derfor kan lys som kan dimmes være glimrende. du bør også tenke gjennom type kunstlys. det kan for eksempel være greit med sterkt lys i

gangen, foran garderoben eller til matlaging. det er derimot neppe en god idé å pynte opp himlingen over sengen eller på badet med blendende lyssetting.

HVa Så med gardiner? det er viktig å understreke at et vindu er der for å slippe lys inn og for at du skal kunne se ut. det betyr derimot ikke at vi fraråder bruk av gardiner. tvert i mot har bruk av gardiner lang tradisjon i norge. tidligere generasjoner kunne bruke flere lag vintergardiner som også bidro til å holde kulden ute, disse ble byttet ut med florlette stoffer sommerstid som slapp mye av junidagen inn i rommet. det er de færreste som skifter gardiner etter årstidene lenger, men nå finnes det mange gode alternativer til tradisjonelle gardiner. plisségardiner, persienner utvendig og innvendig, rullegardiner og muligheten til å foliere vindusrutene. glass kan også leveres sandblåst eller farget. det finns glassruter med innebygd solskjerming. alt dette for å kunne få til en optimal kombinasjon av lys og utsikt på den ene siden, og solskjerming og hindring av innsyn på den andre.

Bruk lySet når vårsolen melder sin ankomst vinker vi lyset inn i huset. og i den mørkeste tiden hygger vi oss i koselig lyssetting fra stearinlys. alt til sin tid. oppfordringen er derfor enkel. tenk på lyset, og bruk lyset, hele året.


er kJøkkenet HUsets viktigste rom? Ja, vil mange hevde. det er viktigere enn stuen for de fleste. kjøkkenet er det sosiale møtepunktet i familien. Her lages det mat, her gjøres det lekser, her leves mye av livet i en familie. kjøkkenet er rommet for mat-laging, spising, samtaler, kos og selskap.

kjøkkenets funksjon har endret seg. tidligere var detførst og fremst arbeidsplassen til husmoren. på 50-tallet kom nyvinningene og aktivitetene på kjøkkenet ble nesten gjort til objekt for forskning. på 80- og 90-tallet var kjøkkenet i hovedsak en oppholdssone, mens vi i dette årtusenet har et kjøkken som er det sosiale hverdagsrommet i et hus og en familie.

Vi sitter ved kjøkkenbordet og jobber. Samtidig er også kjøkkenet i dag en gourmet- og vennesone.

kJøkkenBord eLLer sPiseBord tidligere samlet familiene seg rundt kjøkkenbordet til hverdags, mens det ble dekket til søndagsmiddagene på spisebordet. i dag er ikke denne inndelingen like klar. Fremdeles er det mange som har både kjøkken-bord og spisebord. i dag er det heller ikke uvanlig å åpne kjøkken inn mot stuen og bare bruke ett bord både til hverdags og til fest. Vi søker den litt uformelle inkluderende tonen. mange av oss har vel sittet sammen med gjestene våre rundt kjøkken- eller spise-bordet – delt nærhet og et måltid mat, for så å oppleve at noe av magien forsvinner når vi bryter opp for å sette oss i stuen etterpå.

plaSSering i Boligen Hvor kjøkkenet skal ligge i boligen er viktig. det å kunne ha kort vei til uteområde, terrasse eller en kaffekopp i solveggen, er viktig for mange. Familier med småbarn ønsker også å kunne kaste et blikk mot lekeområder i nærheten av huset. det å kunne få dagslys inn på kjøkkenet gjør godt. når en skal plassere kjøkkenet, er det også viktig å tenke på at kjøkkenet er et varemottak. det er fint å kunne frakte flasker, melkekartonger og oksesteik uten å måtte tråkke gjennom hele huset.

kjøkkenet: Husets viktigste rom

mennesker rundt et kjøkkenbord. praten går løst. den gjør gjerne det på kjøkkenet. denne gangen handler praten om nettopp kjøkken. og det er et tema vi alle har et forhold til.


trivelig og åpen kjøkkenløsning.


åpen eller lukket? Skal det være dør mellom kjøkken og stue? Skal det være helt åpent? eller skal vi velge en mellomting med en halvvegg eller en barløsning? det er en avgjørelse mange hus- eller leilighetseiere må ta. Vi ser klare fordeler ved både åpne og lukkede løsninger. dersom du velger åpen løsning, må du ha ei god avtrekks-vifte. uten det kan steikeosen bli plagsom. dessuten krever innsyn at det må ryddes bedre. i tillegg gir åpne løsninger mer støy. Slike ting er lurt å tenke igjennom før du treffer valget.

HviLken PLanLøsning skaL en veLge? Vanlige planløsninger i valg av kjøkken er: • kjøkken i rett linje. dette er en god løsning for smale, små og mellomstore kjøkken. • rettlinje med kjøkkenøy. kjøkkenøyen blir en ekstra arbeidsplass eller en sosial møteplass. Her kan flere lage mat samtidig.

• kjøkken i L-form. dette er en svært vanlig løsning som også kan kombineres med kjøkkenøy eller kjøkkenbord. • U-formet kjøkken. Har du et stort rom, er et u-formet kjøkken ideelt. du har alt innen rekkevidde, god plass og mange oppbevaringsmuligheter.• Parallelt kjøkken. dette gir to gode arbeids- og oppbevaringsområder på motsatte sider. en praktisk løsning, som ikke krever så mye plass.

Hvordan skaL kJøkkenet se Ut? Svaret på det er avhengig av personlig stil, smak og lommebok. Vi overraskes av og til over at valg av kjøkkenstil er annerledes enn valg av stil på hustypen. Vi ser at folk ofte velger en tradisjonell hustype og et hi-tech kjøkken. Fra ett synspunkt kan det være viktig at det som er inne, kler det som er ute, men det aller viktigste er at du som skal bo i huset finner den beste løsningen for deg.

HuSetS dyreSte rom tidligere var det badet, i dag er det kjøkkenet som er husets dyreste rom. det aller viktigste er at du organiserer kjøkkenet på en måte som er praktisk for deg. Helst bør du slippe å krysse gulvet for å hente vann til komfyren. Blir kjøkkenet mest brukt i hverdagen, eller ønsker du å samle gjester som ogsåskal delta i matlagingen. en kjøkkenøy er i dag blitt den nye, sosiale møteplassen. den har på mange måter blitt et gourmetikon.Høyglans, heltre, betong, laminat, glatt eller profiler? alt er lov. Husk bare på å ha god belysning. det er dumt å ha dempet belysning når en skal håndtere de store knivene. Velg et kjøkken du skal leve godt med lenge.


tekno

kuBaauriga

aStro


utvalg fra vår katalogSe alle husene på www.nordbohus.no

ARCTURUS KONTUR

TUNKARAT



Vi ønsker deg lykke til med ditt nye hjem!

Hustype andromeda.



www.nordbohus.no

Documents

Slik Velger Du Riktig Hus