Kortversjon: "Krafttak for riktig kraftbruk"

8/8/2019 Kortversjon: "Krafttak for riktig kraftbruk"

1/12

Miljkonsekvenser av kortere reisetid

MOTORVEIER

P VILLSPOR

September 2010

En rapport om hvordan norsk kraft

br brukes til beste for milj og grnn

verdiskapning

KRAFTTAK FOR

RIKTIG KRAFTBRUK


2/12

Norges Naturvernforbund, Norges Ingenir- og Teknologorganisasjon NITO og Norsk Industrihar i lengre tid, sammen med andre aktrer, satt skelyset p at energieffektiviseringsinnsatsen mkes. Som et ledd i dette har organisasjonene vrt med p arrangere Lavenergikonferansen i 2009og 2010.

Samtidig har vi opplevd et behov for fre debatten et skritt videre, nemlig sette skelyset p hvaskal vi gjre med den energien som energieffektivisering vil frigjre. Denne rapporten skal derforbidra til :

Avklare om tilgang p kraft er en begrensende faktor i arbeidet med bytte ut fossile brenselmed strm i ulike sektorer

Gi et bilde av miljeffekten, og srlig klimaeffekten, av energieffektivisering i Norge

Synliggjre at miljriktig bruk av kraft gir muligheter for grnn verdiskapning

Rapporten har i hovedsak et faglig fokus. Vr intensjon er synliggjre en utviklingsretning og stsammen om noen hovedgrep som br gjres, uten at organisasjonene ndvendigvis er enige i alleforutsetningene og eksemplene som trekkes fram i rapporten. Temaene som behandles, kan videre-utvikles av hver enkelt organisasjon i etterkant og gjres mer detaljerte og med mer spesifikkekonklusjoner.

Denne kortversjonen av rapporten gjengir hovedbudskapet fra hovedrapporten. I kortversjonen eralle kildehenvisninger til ekstern litteratur utelatt.

Oslo, september 2010

ISBN: 978-82-7478-284-6ISSN: 0807-0946

Mer informasjon om organisasjonene bak denne rapporten:www.naturvernforbundet.nowww.nito.nowww.norskindustri.no
http://www.naturvernforbundet.no/http://www.naturvernforbundet.no/http://www.nito.no/http://www.nito.no/http://www.norskindustri.no/http://www.norskindustri.no/http://www.norskindustri.no/http://www.nito.no/http://www.naturvernforbundet.no/


3/12

Bde Norge og EU har som ml at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke m stige med merenn 2 C i forhold til frindustriell tid. Dette mlet fikk ogs sttte av de aller fleste land underklimatoppmtet i Kbenhavn i 2009 (COP 15). FNs klimapanel har ansltt at det er ndvendig medutslippsreduksjoner i den rike del av verden p 2540 prosent innen 2020 og 8095 prosent innen2050, sett i forhold til 1990-niv, dersom vi skal unng temperaturstigninger p mer enn i overkantav 2 C. Til tross for utslippsreduksjoner i denne strrelsesordenen vil sannsynligheten for overstige2-gradersmlet kunne vre hy, noe som peker mot at utslippsreduksjoner p 40 prosent eller mer iverdens rike land i perioden 19902020 vil vre mest i trd med 2-gradermlet. Det er herskerderfor ingen tvil om at Norge, som et rikt land med mye fagkompetanse og stor fornybar energi-produksjon, har et stort ansvar for gjennomfre egne samt bidra til strre globale utslipps-reduksjoner.

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

Prosessutslipp

(allekilder)

Olje-oggass-

virksomhetinkl.

oljeraffinerier

Veitransport

vrigemobile

kilder

vrigindustri

vrigenringer

oghusholdninger

Som figuren over viser, var Norges klimagassutslipp i 2008 p nesten 54 mill. tonn (Mt) CO2-ekviva-lenter. Av dette kom 37 Mt fra forbrenning av om lag 150 TWh fossil energi, som er langt mer enn


4/12

Norges totale vannkraftproduksjon. Mesteparten av Norges klimagassutslipp kommer med andre ordfra bruk av energi og pvirkes dermed av energibrukens strrelse og sammensetning. vrige klima-gassutslipp, p vel 16 Mt, kom fra skalte prosessutslipp i ulike sektorer. Klimakur-utredningenforventer at Norges klimagassutslipp vil stige til 59 Mt i 2020 dersom ingen nye tiltak iverksettes.

Det internasjonale energibyret (IEA) viser at energieffektivisering vil mtte st for 65 og 57 prosent

av de energirelaterte utslippsreduksjonene globalt som er ndvendig fram mot hhv. 2020 og 2030.For mange i Norge kan dette virke litt fjernt fordi vi er vant til at strmmen kommer fra vannkraft. Vivil i denne rapporten vise at energieffektivisering vil bidra til betydelige utslippsreduksjoner fordifrigjort kraft kan brukes til erstatte fossil energi.

Mye tyder p at det kan bli et solid kraftoverskudd i Norge og Norden. Det illustreres av Statnettsnettutviklingsplan og understttes av en fersk rapport fra Institutt for energiteknikk (IFE), som pekerp at varmere klima gir mindre oppvarmingsbehov, samtidig som kraftproduksjonen ker som flgeav mer nedbr.

Nye tiltak for kt energieffektivisering vil ke mengden tilgjengelig kraft ytterligere. Dette snur opp-ned p en langvarig debatt om kraftsituasjonen, som lenge har gitt inntrykk av at Norge om noen rvil mangle kraft.

N trenger vi en grundig diskusjon om hvordan vi skal bruke den kte kraftmengden for oppnstrst mulig positiv effekt for miljet og grnn verdiskapning. Organisasjonene bak denne rapportenhar, med hvert sitt ststed i debatten, gtt sammen om utrede og drfte dette temaet. Vi trengerdenne diskusjonen n fordi omstilling tar tid og klimatruslene er en hastesak. Gjennom vise at kraftkan erstatte fossil energi, ker sjansene for at energieffektiviseringstiltak og ny fornybar kraftproduk-sjon faktisk blir gjennomfrt.

Siden det aller meste av Norges kraftproduksjon kommer, og sannsynligvis fortsatt vil komme, fravannkraft, er det naturlig at lokale miljkonsekvenser inngr i debatten. Likevel er det virkningene pdet globale klimaet som har hovedfokus. Da str utfasing av fossil energibruk sentralt.

Hvordan skal vi greie bruke mer kraft til erstatte bruken av fossil energi? Vil vi ha nok kraft, og viloverfringsnettet takle at frigjort kraft brukes p nye bruksomrder? Disse og flere sprsml forskervi besvare gjennom flere steg:

Frst har vi kartlagt hvor mye mer kraft vi vil kunne bruke til erstatte fossil energi i 2020 og2030. Som ledd i en miljvennlig politikk forutsetter vi en ambisis innsats forenergieffektivisering.

S gr vi gjennom alternative bruksomrder for strmmen og forsker beskrive milj-effektene av disse.

Deretter gr vi litt lenger og drfter miljeffekten av bruke kraft hjemme sett i forhold til eksportere den.

S ser vi p mulige konsekvenser for kraftoverfringsnettet av bruke strm for erstattefossil energi, og vi viser konsekvensene for kraftbalansen regionalt.

Videre drfter vi aktuelle virkemidler som trengs for erstatte fossil energi med kraft.

Siden virkningen p Norges fornybarandel er av interesse, ser vi nrmere p dette.

Til slutt gr vi nrmere inn p grnn verdiskapning og hvordan denne kan stimuleres bl.a.gjennom bruke kraft til erstatning for fossil energi.

Rapporten omhandler i hovedsak temaer som er direkte relatert til bruk av elektrisitet. Det gjr atf.eks. bioenergi og energieffektivisering innen termisk energibruk i liten grad er berrt.


5/12

Rapportens hovedkonklusjoner kan sammenfattes slik:

Energieffektiviseringsinnsatsen i Norge m kes, for frigjre store mengder kraft til bruk p nyeforml.

Det foreligger mange aktuelle bruksomrder for den kte kraftmengden. Vi nsker at den brukesp tre hovedomrder:(1) Realisering av utslippsreduksjoner i Norge(2) Satsing p grnn teknologi og nringsliv som kan gi utslippsreduksjoner globalt og verdi-

skapning i Norge(3) kt kraftutveksling med utlandet gjennom kabler

Vi har identifisert tiltak som kan kutte Norges klimagassutslipp med om lag 10 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2020.1 Disse tiltakene vil kreve omtrent halvparten av den kte kraftmengden. De

politiske rammebetingelsene for omstilling i bygg-, petroleums-, transport- og industrisektorenvil bli svrt viktig i dette arbeidet.

Mer energieffektivisering, noe ny kraftproduksjon og de tiltakene som resulterer i utslippsreduk-sjoner i Norge, vil ikke svekke kraftbalansen vesentlig i noen regioner. Tvert imot: Den vil bedresi de fleste. Dette taler for at det sannsynligvis ikke er behov for store, nye kraftledninger mellomlandsdelene for realisere disse utslippsreduksjonene. Situasjonen for Finnmark m imidlertidanalyseres nrmere dersom det skal tas i bruk strre mengder kraft i gassprosessanlegget pMelkya.

Bruk av "kortreist kraft" vil redusere behovet for kraftledninger og redusere energitapet i over-fringsnettet. Dette kan gjres ved at kraftkrevende virksomhet etableres i omrder med stort

kraftoverskudd. Et eksempel er Nordland, der det kende kraftoverskuddet kan "eksporteres"gjennom f.eks. aluminium eller datalagringskapasitet, framfor at det bygges en kostbar kraftled-ning srover med pflgende naturinngrep. Fram mot 2030 ligger det an til en betydelig bedrekraftbalanse ogs i andre regioner, som kan legge grunnlag for mer kraftbasert verdiskapningogs der.

1Reduksjonen fordeler seg p om lag 1 mill. tonn (Mt) fra forutsetningen om kt energieffektivisering i referansebanen i denne

rapporten samt om lag 9 Mt fra tiltak der kraft erstatter fossil energibruk. Dette innebrer en utslippsreduksjon p 17 prosentdersom vi sammenlikner med Klimakurs referansebane, som anslr at Norges klimagassutslipp i 2020 blir p nrmere 59 Mt.Denne reduksjonen tilsvarer om lag en tredel av reduksjonen som er ndvendig dersom Norge skal kutte sine utslipp med

40 prosent innen 2020 sett i forhold til 1990-niv. Utover tiltak som beskrives i denne rapporten, er det ndvendig medbetydelige utslippsreduksjoner gjennom mer energieffektive kjrety og skip, tiltak som reduserer transportbehovet, biogass tiltyngre kjrety, biobrensel (primrt til produksjon av hytemperaturvarme og som reduksjonsmiddel i industrien og tilproduksjon av spisslastvarme generelt), fangst og lagring av CO2 (CCS), reduksjon av vrige prosessutslipp m.m.


6/12

For realisere klimagevinsten av energieffektivisering er det helt avgjrende at frigjort krafterstatter fossil energi. For gjennomfre dette kreves det forutsigbare og effektive virkemidler ogrammebetingelser som gjr det mulig utnytte potensialet i alle sektorer av offentlig og privatvirksomhet og i husholdningene.

EUs fornybardirektiv skal gjelde for Norge. Gjennom grepene som skisseres i denne rapporten,der energieffektivisering og bruk av frigjort kraft til utfasing av fossil energibruk str sentralt, vil

Norge kunne ke fornybarandelen betydelig. Dette tilsier at Norge br forplikte seg til en hy for-nybarandel i forhandlingene med EU.

Norge m ha ambisjon om vre i en ledende posisjon i "den grnne industrirevolusjonen".Dette betyr at norsk nringsliv og offentlig virksomhet m satse p utnytte bde klima- ogverdiskapningspotensialet som ligger i energieffektivisering, til skape et grnt nringsliv medgrnne arbeidsplasser. I dette ligger et enormt markedspotensial for kompetanse og teknologisom vil oppleve stor ettersprsel internasjonalt. En slik ambisjon vil kreve en tydelig politisk kursfra Stortinget og framtidige regjeringer med satsing p forskning, innovasjon og rammebetingel-ser for et grnt nringsliv og grnn verdiskapning.


7/12

Vi har estimert endringene i kraftproduksjon og kraftforbruk i Norge fra 2008 og fram til 2020 og2030, for f et bilde av hvor mye kraft som kan vre tilgjengelig for nye, utslippsreduserende tiltak.Estimatet forutsetter noe kt kraftbehov i industrien, men at energieffektiviseringsinnsatsen i bdeindustri, husholdninger og tjenesteytende nringer kes vesentlig. Videre forsker vi estimereendringene i kraftproduksjonen som vi antar vil komme, uten at vi ndvendigvis mener at dette erriktig niv eller har riktig sammensetting. Tabellen under viser endringene i krafttilgangen for Norgefrvi innfrer tiltak som ker bruken av elektrisitet p bekostning av fossil energi.2

2020 2030

Forbruk i industrien (fr energieffektivisering) -6 -5

Energieffektivisering i industrien og primrnringene 11 17

Husholdningene og tjenesteytende nringer 8 21

Produksjon (kt kapasitet og kt tilsig) 15 17

Sum 29 49

Krafttilgangen bedres i alle regioner, bortsett fra for Finnmark, der den vil holde seg p omtrentdagens niv i 2020. Kraftsituasjonen i Midt-Norge blir betydelig bedre enn i dag. Den betydeligemengden kraft som gjres tilgjengelig for nye bruksomrder, skaper med andre ord nye muligheterfor utfasing av fossil energi i s godt som hele landet.

Det kan oppns store utslippsreduksjoner ved bytte ut fossil energi med elektrisitet. Tiltakene viskisserer i denne rapporten, er ment som en illustrasjon p en ambisis politikk. De vil i sum kutteklimagassutslippene med 13 Mt CO2-ekvivalenter i 2020. Deler av dette potensialet innebrer atkraft brukes for erstatte fossile brensel til produksjon av hytemperaturvarme.

Kraft egner seg svrt godt til drive motorer samt produsere lavtemperaturvarme gjennom varme-pumper, mens biobrensel egner seg godt til produsere hytemperaturvarme i industrien. Det tilsier

2

Frste rad viser endringer i forbruket i industri og samferdsel som flge av endinger i aktivitetsniv. kt forbruk er uttykt mednegative verdier siden dette svekker kraftbalansen. Andre rad viser effekten av energieffektivisering i industri og

primrnringer. Positive verdier betyr at kraftbalansen bedres. Tredje rad viser netto forbruksendringer i husholdninger ogtjenesteytende nringer.


8/12

at vi generelt ikke anbefaler bruke kraft til produsere hytemperaturvarme. Da str vi igjen med etpotensial for redusere klimagassutslippene med 9 Mt i 2020. Det vil kreve at fossil energi erstattesmed 14 TWh kraft. Potensialet ker til 10 Mt i 2030, som vil kreve 17 TWh kraft.

I 2020 vil utskifting av fossil energi til oppvarming av bygg med varmepumper kunne bidra til enutslippsreduksjon p 1,5 Mt CO2-ekvivalenter, mens aktuelle tiltak som erstatter gassturbiner med

kraft i petroleumssektoren, vil bidra med 4,6 Mt. Redusert aktivitetsniv i denne sektoren gjr atreduksjonspotensialet reduseres fram til 2030. Tiltak i transportsektoren kan kutte 1,6 Mt. Her kerpotensialet etter hvert som flere vanlige biler erstattes med elbiler og banetilbudet gjres mer attrak-tivt. I industrien har vi estimert en mulighet til bruke varmepumper som erstatning for fossilenergi, som gir utslippsreduksjoner p 0,9 Mt i 2020.

Utslippsreduksjonen per energienhet varier mye. Erstatning av flyreiser med togreiser skrer desiderthyest etter det kriteriet, etterfulgt av varmepumper som erstatning for fossile brensel. Deretterflger flere transporttiltak samt bruk av kraft fra land til erstatte kraftproduksjon i gassturbiner poffshore-installasjoner, som ogs skrer relativt hyt. Figuren under oppsummerer de skissertetiltakenes effekter p utslipp av klimagasser samt utslippsreduksjon per energienhet i 2020.

0,0 1,0 2,0 3,0 4,0

Ferjer: Hydrogendrift erstatter forbrenningsmotorer

Petroleum: Kraft fra nettet forsyner landanlegg (full

Industri: Direkte bruk av el erstatter fossil energi

Petroleum: Kraft fra nettet forsyner landanlegg (Klimakur)

Oppvarming: Direkte bruk av el erstatter fossil energi

Kraftproduksjon: Krst omgjres til reservekraftverk

Ferjer: Batteridrift erstatter forbrenningsmotorer

Persontransport: Elbiler erstatter vanlige biler

Petroleum: Kraft fra land til offshore-installasjoner

Sjtransport: Skip til kai fr el fra land

Persontransport: Mer eldrevet kollektivtransport

Godstransport: Eldrevne godstog erstatter vogntog

Industri: Varmepumper erstatter fossil energi

Oppvarming: Varmepumper erstatter fossil energi

Flytransport: Eldrevne tog erstatter fly

Utslippsreduksjon per energienhet Total utslippsreduksjon

Ytterligere kutt i klimagassutslipp er mulig, om enn med lavere utslippsreduksjon per energienhet.Det vil vre fornuftig dersom det ikke fins gode muligheter for eksport av kraft eller kraftintensiveprodukter.

Vr forutsetning om kt energieffektivisering frigjr ikke bare strm, men bidrar ogs direkte tilutslippsreduksjoner p om lag 1 Mt gjennom redusere behovet for fossil energi. Dette kommer itillegg til de nevnte effektene av bytte ut fossil energi med kraft.


9/12

Det er ikke opplagt at norsk kraft br brukes til dekke behov i Norge. Den kan ogs eksporteres,enten gjennom kabler eller i form av energiintensive varer/tjenester, f.eks. primraluminium ellerdatalagringskapasitet, slik at vi oppnr strre utslippsreduksjoner i andre land enn det vi villeoppndd i Norge.

Klimaeffekten av norsk krafteksport er et komplisert tema med mange usikkerhetsmomenter. Sidendet er vanskelig estimere miljeffekten av krafteksport gjennom kabler og produkter, kan det fram-st som sikrere bruke strmmen til tiltak som reduserer Norges klimagassutslipp. Med de storemengdene kraft som kan bli gjort tilgjengelig, vil Norge i tillegg kunne ke eksporten gjennom kablerog produkter.

Kraftutveksling mellom Norge og srlige naboland kan bidra positivt ogs p andre mter enn bareeksport av energi. Regulerbar vannkraft kan brukes som "batteri" til utjevne avvik mellom kraft-produksjon og kraftforbruk, noe som kan gjre det lettere for andre land satse mer p f.eks. vind-kraft. De regulerbare vannkraftressursene kan via kabler forsyne naboland med strm f.eks. nr det

blser lite. I perioder med mye vindkraftproduksjon vil kablene forsyne Norge med kraft. Slik skalteffektkjring av vannkraftverk frer til raskere svingninger i vanninntak og vannutslipp og kan vreen trussel mot vassdragsnaturen. Dette kan dempes ved at effektkjring helst drives i kraftverk derutlpet gr rett ut i en fjord eller innsj.

Det er et grunnleggende ml at kraftforsyningssikkerheten er tilfredsstillende i hele landet. Samtidigbr behovet for nye kraftledninger reduseres fordi slike frer til naturinngrep som kan vre enalvorlig trussel mot naturmangfoldet. Ledninger er ogs kostbare. Pengene kan brukes p andretiltak, f.eks. energieffektivisering.

Nr vi geografisk fordeler den framtidige tilgangen p og forbruket av kraft, inkludert behovet for nykraft til vre skisserte tiltak som reduserer Norges klimagassutslipp, ser vi av tabellen p neste side atkraftbalansen i 2020 ikke svekkes vesentlig i noen regioner. Derimot blir det flere regioner som fr enbedre kraftbalanse. I 2030 gjelder dette alle regionene unntatt Finnmark. Dette taler for at dagensoverfringsnett mellom landsdelene trolig vil takle endringene. Det er imidlertid usikkert om over-fringsnettet har kapasitet nok til tilfre gassprosessanlegget p Melkya de mengdene kraft viskisserer.

Siden kraftoverskuddet i Nordland ventes bli stort, finner vi det nrliggende at det legges til rettefor ny kraftkrevende virksomhet her, framfor at det m bygges en kostbar kraftledning srover med

pflgende naturinngrep. I 2030 ligger det an til en betydelig bedre kraftbalanse ogs i andreregioner, som kan legge grunnlag for mer kraftkrevende virksomhet der.

Vi har estimert at frakt av primraluminium med skip fra Nordland til kontinentet vil gi et langtlavere energitap, kanskje ned i en tidel av hva som hadde vrt tilfelle om kraft fra Nordland skullevrt eksport gjennom ledninger.

I 2020 og srlig 2030 ligger det an til at mer kraft blir tilgjengelig ogs for eksport gjennom kabler.Dette, sammen med nskene om utnytte deler av norsk regulerbar vannkraft som "batteri" forannen kraftproduksjon i vre srlige naboland, krever flere kabler mellom Norge og kontinentet. I2030 vil det vre naturlig med mer eksport fra bde st-Norge, Sr-Norge og Vest-Norge mot

kontinentet og eventuelt Storbritannia.


10/12

st-

Norge

Sr-

Norge

Vest-

Norge

Midt-

Norge

Nordl. +

Troms

Finnm.

Oppvarming: Varmepumper erstatter fossil energi 0,8 0,2 0,2 0,2 0,1 0,0

Petroleum: Kraft fra land til offshore-installasjoner 1,2 3,0 1,8

Petroleum: Kraft fra nettet forsyner landanlegg (Klimakur) 1,3 0,8

Kraftproduksjon: Krst omgjres til reservekraftverk 1,4

Veitransport: Elbiler erstatter vanlige biler 0,5 0,1 0,1 0,1 0,1 0,0

Persontransport: Mer eldrevet kollektivtransport 0,3 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0

Godstransport: Eldrevne godstog erstatter vogntog 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Flytransport: Eldrevne tog erstatter fly 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Sjtransport: Skip til kai fr elektrisitet fra land 0,1 0,0 0,1 0,1 0,0

Ferjer: Batteridrift erstatter forbrenningsmotorer 0,1 0,1 0,1

Industri: Varmepumper erstatter fossil energi 0,5 0,1 0,1 0,1 0,1 0,0

Sum: Endring i forbruk som flge av ovennevnte tiltak 2 2 6 3 0 1

Endring i tilgjengelig kraftmengde 9 2 6 6 5 0

Endring i kraftbalansen3 7 1 -1 4 5 -1

4

fase ut fossil energibruk til fordel for kraft forutsetter to ting: Utbygging av kraftnett og endring irammebetingelsene for fossile versus klimavennlige energilsninger.

Nr det gjelder kraftnettet, str prisdifferensiering sentralt. Norge br fortsatt vre delt inn i mer ennett markedsomrde for strm, slik at det gis insentiver til bruke mer av strmmen der det er kraft-overskudd. Ogs nettariffen br fortsatt vre differensiert, for speile kostnaden som tap i over-fringsnettet representerer.

Nr det gjelder rammebetingelsene, str prisen p bruk av fossil olje og gass og CO2-utslipp sentralt.Priskninger p bruk av fossil energi og CO2-utslipp er ndvendig og m vre forutsigbart, slik atnringsliv og husholdninger kan tilpasse seg. Midler fra kte avgifter br brukes til sttte energi-effektivisering og energiomlegging. Ogs forbud og krav ved konsesjonstildeling er viktige virkemid-ler. P sikt br det innfres forbud mot oppvarming av bygg med olje og gass. Og for installasjoner psokkelen br det stilles strengere krav om bruk av kraft fra land.

Ytterligere differensiering av engangsavgiften p personbiler er ogs et viktig virkemiddel, for stimulere til kjp av elbiler og ladbare hybridbiler. Det er ogs viktig at staten investerer betydeligmer i skinnegende transportsystemer for bde person- og godstransport, slik at det blir mulig og

attraktivt flytte transport over p bane.

Det er ogs viktig at industrien sikres ordninger som hindrer at virksomheter flytter ut fra Norge tilandre land som har lavere utslippskrav (skalt karbonlekkasje). Dette br kombineres med avtalersom srger for energieffektiviseringstiltak i industrien. Da kan overskuddskraft brukes til produksjonav varer eller tjenester som ellers ville ha blitt produsert p en mer forurensende mte.

3Summene pvirkes av avrunding av ovenstende tall.

4st-Norge er definert som stfold, Oslo og Akershus samt mesteparten av Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark. Sr-

Norge er omrdene srvest for Grenland fram til Boknafjorden, mens Vest-Norge er Rogaland nord for Boknafjorden,Hordaland og Sogn og Fjordane. Midt-Norge er definert som Mre og Romsdal, Sr-Trndelag og det meste av Nord-Trndelag samt en liten del av Hedmark og Oppland. Nord-Norge er Nordland og mesteparten av Troms samt en liten del avNord-Trndelag, mens Finnmark i denne sammenhengen er definert som Finnmark fylke og en liten del av Troms (st for

Goulas).


11/12

Der er verd understreke at vi i rapporten har identifisert ambisise tiltak for utfasing av fossilenergibruk og mer bruk av kraft. Dersom myndighetene ikke lykkes i fase ut den fossile energien, vilkraftoverskuddet kunne bli enda strre. Da vil vi i s fall misbruke en verdifull mulighet til oppnstore utslippsreduksjoner.

Fornybardirektiv, som tar sikte p ke EUs bruk av fornybar energi til 20 prosent innen 2020, skalgjelde ogs for Norge. Fornybarandelen, i henhold til EUs beregningsmte, var p 62 prosent i 2008.Dersom vre estimerte forutsetninger om bl.a. energieffektivisering og ny kraftproduksjon blir enrealitet, og vre skisserte tiltak for utslippsreduksjoner innenlands gjennomfres, vil Norge oppn enfornybarandel p 78 prosent. Dette tilsier at Norge br forplikte seg til en hy fornybarandel, og atnorske myndigheter m srge for fortgang i implementeringen av direktivet.

Energieffektivisering er avgjrende for spare energi og redusere klimagassutslipp. Samtidig er svrtmange energieffektiviseringsprosjekter lnnsomme og vil gi virksomheter fortrinn i den kommendegrnne konomien dersom de realiseres. Fornybar energi gir store vekstmuligheter for norske bedrif-ter, og flere norske selskap er allerede i verdenstoppen i denne sektoren.

De kte kraftmengdene som gjres tilgjengelig, vil kunne brukes i mer tradisjonell energikrevendeindustri som aluminiumsproduksjon eller produksjon av silisium til solceller. Det pner seg ogs etmarked for bruk av kraft til drifting av datasentre for kunder i andre deler av Europa, der strmmen"eksporteres" i form av serverkapasitet.

Drlige rammebetingelser samt mangel p kompetansemiljer og investeringskapital gjr imidlertid

at lovende norske, teknologilsninger kan forsvinne til utlandet. Dersom vi i Norge ikke er i stand til skape god nok betingelser for utlse potensialet for lovende teknologi p forsknings- ogutviklingsstadiet, risikerer vi at videreutvikling og eventuelt industrialisering, med all verdiskapningdet medfrer, forsvinner til andre land.


12/12

Documents

Kortversjon: "Krafttak for riktig kraftbruk"