www.smakraftforeninga.no

SmakraftnyttNr. 2 | 2013

ÅrgaNg 12Organ for Småkraftforeninga

TAPTE men...Bjørn Lødemel (H), Borghild Tenden (V), Henning Skumsvoll. (FrP), Ketil Solvik-Olsen (FrP),Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Siri A. Meling (H) og Trine Skei Grande (V) utfordet den rødgrønne regjeringen og tapte. Småkraft eierne som ikke fikk de lovede grønne sertifikatene må forsatt klare seg uten. Men om de borgerlige leverer også etter valget kan det likevel finnes en løsning.

2 Småkraftnytt

Innhold2 Leder4 Styrets side6 Småkraftdagane samla

kompetanse i verdsklassa10 Portrett: Hermod Brekke14 Borten Moe lytter ikke til

opposisjonen16 Leserinnlegg: grøn bingo18 Medlemsverket20 Tapte i Høyesterett, men....22 Kronikk: Småkraft for klima24 Ekstra turbin for tørre vintrar26 Markedskommentar28 H-rista – lovande nytt inntak29 Unge gründere med nettverktøy

for «investor relations»30 Smånytt

SMÅKRAFTFORENINGA

Besøksadr.: Lilleakerveien 31 Postadr.: Postboks 123 Lilleaker, 0216 OSLOTelefon: 22 51 89 00Faks: 22 51 89 10E-post: post@smakraftforeninga.no

www.smakraftforeninga.noOrg.nr. 884 168 232 MVa

Styre:Leiar: Trond ryslett, austefjorden Styremedl.: Karen anna Kiær, Koppang Egil Berge, Eidsdal geir Magnor Olsen, Storforshei anders Stang, rømskog Jan Bjarne Thorsnes, Balestrand

Daglig leder: Knut Olav TveitMobil: 414 76 390E-post: knut.olav@smakraftforeninga.no

Redaktør: Knut Olav TveitMobil: 414 76 390E-post: knut.olav@smakraftforeninga.no

Abonnement: Inngår i kontingenten for medlemmarTillegsabonnement for medlem: 250 kr/årBedriftsabonnement: antall (kr/år per blad) 1 (850,-) 2–4 (600,-) 5–8 (500,-) >10 (450,-)

Annonseprisar: Etter avtaleAnnonseformat: ps-, tif-/jpg-, eller pdf-filer

Design/trykk: 07 MediaOpplag: 1800

Framsidefoto: Collage/Stortinget

Leder

Det siste tiåret har på noen måter vært rene bonanza-epoken for små-kraft. Utbyggingsprosjektene har stått i kø og gründere med stå-på-vilje og engasjement har greid å lande den ene utbyggingen etter den andre. Det merker vi også i medlems-massen til Små-kraftforeninga hvor det ene verket etter det andre går fra «planfase» til «driftsfase». Da endrer også

mange av medlemmenes behov for støtte fra foreninga seg tilsvarende.

Politiske rammevilkår, konsesjons-behandling, nettilgang og grønne sertifikater er fortsatt viktig, men

små kraftverk i drift har også andre utfordringer det kan være hensikts-messig å løse i felleskap. Småkraft foreninga har allerede medlemsav-taler for omsetting av kraft, elsertifikater, opprinnelsesgarantier

og LEC. Vi har også avtaler med advokater og andre fordeler. Nå ser vi at flere medlemmer også vil vi skal løse andre utfordringer. Konkret jobber vi derfor nå med to nye prosjekter innen forsikring og daglig drift:

• Forsikring. Mange rapporterer i disse dager om forsikringspremier som nesten dobler seg over natten. I tider hvor kraftprisene er lave blir slike uforutsette kostnads-sjokk ekstra tydelige. Vi vet lite om hvorfor forsikringene plutse-

Nye medlemstilbud

” Politiske rammevilkår, konsesjonsbehandling, nettilgang og grønne sertifikater er fortsatt viktig, men små kraft-verk i drift har også andre utfordringer.

Nr 2 | 2013 3

Gode hydrauliske egenskaper

Korrosjonsfrie

Enkel montering

Planlegger du å bygge kraftverk? Over 400 kraftverksut byggere kan ikke ha tatt feil – kontakt oss idag!

Flowtite GRP-rør: Få mer ut av din kraftverksinvestering

APS Norway AS · Postboks 2059 · 3202 Sandefjord · Telefon: 99 11 35 00 · info-no@aps-sales.no · www.aps-sales.noEt selskap i Group

ww

w.consilio.no

lig skal koste så mye mer, men vi får stadig henvendelser fra med-lemmer som syns utviklingen går i feil retning. Vi jobber derfor i disse dager med å undersøke mulighetene for en medlems-forsikring med lavere premie enn det vi ser forsikringsselskapene er villige til å tilby i dag. Alle medlemmer skal nå ha mottatt en undersøkelse som skal avdekke behovet og hvor mange som kan tenke seg å bruke en medlems-forsikring. Resultatet vil danne grunnlag for en anbudskonkur-ranse mellom et antall forsikrings-selskaper for å få redusert pre-mien. Jo flere av medlemmene som ønsker å delta jo lavere er det håp om å få prisen. Vi vil derfor sterkt oppfordre folk til å svare på undersøkelsen som er sendt ut på

mail og i vanlig brev til de vi ikke har epostadressen til. Vi kan selv-sagt ikke love lavere premier, men lover å gjøre så godt vi kan.

• Driftsmanual. Den som er drifts-ansvarlig for et småkraftverk har flere offentlige regelverk å forholde seg til. Det kan være alt fra konse-sjonsforskrifter / IK vassdrag, og damsikkerhet til elsikkerhet og HMS. Selv om alle kraftverk er forskjellige er noen av utfordrin-gene rund dette felles. Vi jobber derfor med å få på plass et pro-sjekt for å utarbeide en manual for dette. Det vil si at vi tror oppsettet og systematikken i arbeidet egner seg for felles løsninger mens den enkelte driftsansvarlige selv må gjøre de nødvendige tilpasninger og fylle ut informasjon for sitt

eget verk. For den som ønsker det kan det være aktuelt at vi også tilbyr hjelp til selve tilpassingen. Vi er skrivende stund i forhand-linger med en prosjektleder for dette arbeidet.

Dette er altså prosjektene vi fore-løpig jobber med opp mot dere som allerede er i driftsfasen. Vi tar gjerne i mot innspill fra medlemmene både på disse og andre prosjekter. Sam tidig er det slik at vi er et lite sekretariat med begrensede ressurser sett opp mot oppgavene. Utfordringen blir derfor hele tiden å balansere innsatsen slik det enkelte medlem får mest mulig igjen for medlem-skapet.

Knut Olav Tveit daglig leder

4 Småkraftnytt

Kven er Småkraftforeninga og kva verdiar står vi for?

Småkraftforeninga vart skipa i 2002 då grupper av private kraftverks-eigarar og entusiastar slo seg saman. Slik var det Småkraftforeninga såg dagens lys, ho vart skipa av «pione-rane» som satsa alt på å utvikle denne næringa – drivkreftane var interesse for bygdeutvikling, gründer ånd og teknikk.

Næringa er i stadig utvikling, mange offentlige og private selskap er tungt inne i bransjen, Siste tida har også utenlandske selskap komme inn i næringa med stor tyngde.

Olje og energiminister Ola Borten Moe sa dette fra Stortingets talerstol då han vart utfordra på at utlendinger er på veg inn: Jeg sover godt om natta, selv om utenlandske selskap og eiere investerer i de kraftproduksjons­mulighetene som loven åpner for i Norge, enten det skulle være vind­kraft, biokraft og fjernvarme eller småkraft­, mikro­ og minikraftverk.

For Småkraftforeninga går dette utover nattesøvnen - sjølv om det ikkje gjer inntrykk på statsråden vår. Heile småkraftnæringa er tufta på og har fått legitimitet frå, lokalt eigar-skap, utnytting av lokale ressurser og distriktsutvikling.

Det er i alle fall det som har vore drivkraft i Småkraftforeninga sitt arbeid med å få på plass gode ramme-betingelser for næringa.

Det er fritt fram for utlendinger å komme inn i småkraft bransjen, og for den som kjem i den situasjon at kraftverket må selgast er det pris som teller, den er grei.

Derifrå til ikkje å bekymre seg over utviklinga er ei anna sak, spesielt dersom ein kjem fra grunneigar- og bygdepartiet Senterpartiet og er nestleiar der.

Opphavet til heile fadesen som har råka så mange uskuldige kraftverk-seigarar så tungt, er den raudgrønne regjeringa.

Å gå frå lovnadane som er gjentatt utallige gonger av eit samla Storting, frå 2004 fram til overgongsordninga blei presenter 26 november 2009, er eit gedigent løftebrot.

Heile denne bransjen er dei siste ti åra bygd opp på forutsetningane frå Bondevik II regjeringa si «Sem-erklæring», dei store endringane i rammebetingelsane som kom då gjorde eventyret mogleg.

Der kunne ein lese: «Det er de små kraftverkenes bidrag til kraftopp­

dekkingen og til næringsutviklingen i distriktene, som gjør Regjeringen opptatt av å legge til rette for økt etablering av disse kraftverkene. I tillegg er det viktig at slike anlegg som hovedregel medfører små konse­kvenser for miljøet.»

Småkraftforeninga driv ein aktiv næringspolitikk til nytte for alle, med små ressurser sett opp mot kva andre næringsorganisasjonar rår over. Småkraftforeninga har med-lemmer som med sin spisskompe-tanse medverkar på denne dugnaden, det er det som er Småkraftforeninga sin suksess og som heile småkraft-næringa får nytte av. Holdninger som Olje og energiminister og nest-leder i Senterpartiet Ola Borten Moe har til eigarskap, entreprenørskap og bygeutvikling passer best i olje-industrien.

Styreleder Trond Ryslett Austefjorden i Volda.

Styrets side

” Heile småkraftnæringa er tufta på og har fått legitimi-tet frå, lokalt eigarskap, utnytting av lokale ressurser og distriktsutvikling.

Nr 2 | 2013 5

EIENDOMSMEGLER VEST | FRENDE FORSIKRING | NORNE SECURITIES | BRAGE FINANS | KYTE NÆRINGSMEGLING

Sparebanken Vest har lang erfaring med kraftverk og dermed god kompetanse på småkraftfinansiering. Ta gjerne kontakt med en av våre kontaktpersoner.

Er du på jakt etter en finansiell leverandør med kompetanse på småkraftverk?

Foto

: Get

ty Im

ages

Jon Arild Hellebust BanksjefBransjeansvarlig Fornybar energiTlf. 412 35 878jon.hellebust@spv.no

Vi setter sammen et godt kundeteam for deres kraftverk!

Geir Flatjord Senior bedriftsrådgiverTlf. 57 82 81 55/971 56 568geir.flatjord@spv.no

Njål Skår Regiondirektør RogalandTlf. 51 56 92 13/482 64 909njal.skar@spv.no

WWW.SPV.NO | TLF. 05555

6 Småkraftnytt

Småkraftdagane samla kompetanse i verdsklassaHeile småkraftbransjen var samla under eitt tak då Småkraftdagane blei arrangert for tolvte gong i Bergen i slutten av mars.

– Småkraftdagane samlar kompetanse i verdsklassa. Dei kontakter og den kunnskap som deltakarane får her, vil bere frukter, sa styreleiar Trond ryslett under opninga.

Av Mikkel Aanderaa

Over 450 deltakarar og 64 utstillarar var på plass på Radisson Blu Royal på Bryggen i Bergen. I gangane rundt messehallen var det alt frå ventilar til kommunikasjonsløysin-gar og finansiering. Som vanleg tjuvstarta NVE tysdag med sin sitt eige småkraftseminar med godt besøk.

Norsk teknologi for ren energi

Hva skjer når turbin og generator overbelastes over

lengre tid?

2013-03-19

Småkraft-daganeBryggen, Bergen21.mars 2013

Kilde: www.energibransjen.no

Hydrogen som energibærer og drivstoff i transportsektoren- Muligheter for verdiskaping knyttet til uregulerbare småkraftverk

Steffen Møller-Holst Leder for HydrogenrådetSINTEF

For store oppgaver, for lite penger?

• SMÅKRAFTDAGENE, 20. MARS 2013• V/ HÅKON TAULE, THEMA CONSULTING GROUP

1

Elsertifikatprisen Korleis ser framtida ut Erfaringer fra Sverige

Småkraftdagane Bergen 2013-03-20

Peter Chudi

SKM, Svensk Kraftmäkling AB

NEAS-avtalenSmåkraftmessa 2013 -Bergen

Fakturakontrol

l av

innmatingskos

tnader for små

kraftverk

Småkraftdagan

e 2013

Svein Sandbak

ken

21. mars 2013

Norges vassdrags- og energidirektorat Hva krever det å eie et småkraftverk? - Internkontroll for vassdrag, et viktig hjelpemiddel. Småkraftdagene, Bergen 19.mars 2013

Småkraftdagane 2013 – Bryggen i Bergen

gODT BESøK: Fleire hundre menneske møtte fram for å høyre på opningstalen til Trond ryslett.

Nr 2 | 2013 7

Småkraftdagene,19.mars 2013 Presentasjon

Kjell Haagensen

Klikk for å redigere undertittelstil i malen

Vindkraft – mulegheiter og utfordringar for grunneigarenSmåkraftdagane 2013Bergen 21. mars

Planlegging av småkraftverk

Henning Tjørhom– Småkraftkonsult as

Småkraftdagene 21 mars 2013

1

Elsertifikatprisen Korleis ser framtida ut Erfaringer fra Sverige

Småkraftdagane Bergen 2013-03-20

Peter Chudi

SKM, Svensk Kraftmäkling AB

Miljøkonsekvenser av store og

små vannkraftverk

Tor Haakon Bakken1, Anne Guri Aase2, Håkon Sundt1, Audun Ruud1 & Atle

Harby1

1SINTEF Energy Research & CEDREN

2 Norwegian University of Science & Technology

Beregning av innmatingstariffer, nettkostnader og

avregninger fra nettselskapet

Trond Svartsund, Energi Norge

VerdiskapingI opningstala takka Trond Ryslett for at så mange støttar opp om arrangementet kvart år.

- Småkraftdagane skal samle heile småkraftbransjen til faglig og sosialt samvær, private og offentlige eiga-rar. Som god Sunnmøring er eg opptatt av verdiskaping, det skal vere ei god investering for den som

tek turen til Småkraftdagane. Dette er i allefall ”utgifter for inntekts ervervelse” som det heiter når ei er i tvil om ein skal ta med rekninga i rekneskapen.

Håp om betre rammevilkårRyslett la vekt på at det er stortings-val i år og håpar at politikarane tar omsyn til småkraftnæringa.

- Småkraftforeninga håpar politika-rane igjen vil sjå positivt på bygde-utvikling, privat entreprenørskap og produksjon av fornybar energi og gi næringa stabile og gode rammevil-kår.

Det var lagt inn mange pausar i programmet der deltakarane kunne besøke Småkraftmessa. Ein av utstillarane som var godt nøgde var

Å fyre for kråkene-Nettutfordringar for småkraftverk

Olav HausoSmåkraftdagane 2013

Finansiering av småkraft

Jon Arild Hellebust Banksjef Bransjeansvarlig Fornybar Energi

Småkraftdagene 2013

FyrEr FOr KrÅKENE: Småkrafteigar Olav Hauso

snakka som sine erfaringar med nett-tap og nett kapasitet

Debatt deltakarane fra venstre Peter Chudi SKM, Torstein rudihagen aP, Ove Sverre Bjørdal SP, Terje Breivik V, Bjørn Lødemel H og Henning Skumsvoll FrP.

8 Småkraftnytt

Peter Chudi (SKM) holdt foredrag om el.sertifikater.

H3 Vannkraft AS frå Hordaland. Det er tre entreprenørar som har gått saman om å kjøpe inn ein tau-bane som kan brukast til å bygge rørgater i bratt terreng.

- Resultatet er veldig lite inngrep i naturen, det blir mest bare rør-tra-seen. Derfor har me møtt stor inter-esse og det er fleire som vil legge inn denne metoden i planane sine til konsesjonssøknaden, sa Sverre Hei-dal i H3 Vannkraft.

Ny dagleg leiarSmåkraftdagane 2013 var dei fyrste for nytilsett dagleg leiar Knut Olav Tveit. Han var imponert over arran-gementet.

- Det er spennande å kome inn i dette miljøet og sjå kor mykje kompetanse som er bygd opp dei siste åra. Norge ligg tydeleg langt framme på dette feltet. I tillegg fekk eg helse på mange som eg sikkert skal ha meir kontakt med i tida framover.

På dei tre dagane var det over 30 ulike fordrag om tema rundt små-skalaproduksjon av fornybar kraft. Ein kunne få høyre meir om fram-tida for elsertifikatprisen, status for konsesjonsbehandling, finansiering, erfaringar med eigne kraftverk og mykje meir. Presentasjonane frå dei fleste av foredraga ligg klare for nedlasting på www.småkraft-foreninga.no.

Trond ryslett attvald på årsmøtetEtter ein tur i tenkeboksen, valde mangeårig leiar Trond Ryslett å halde fram som styre-leiar i Småkraftforeninga. Han fekk fornya tillit av årsmøtet som vart halde under Småkraft-dagane i Bergen 20. mars.

Nykomar i styret er Karen Anna Kiær. Ho har solid kunnskap om bransjen med erfaring frå arbeid i Småkraftforeninga og som små-krafteigar i Hedmark. Elles i sty-ret sit Anders Stang, Egil Berge, Jan Bjarne Thorsnes og Geir Magnor Olsen. Lars Emil Berge gjekk ut av styret på årsmøtet.

Fredrik Lindemann, Arvid Sta-ven og Isak Liland har vore i val-nemnda det siste året. Der blir Liland erstatta av Anders Kiær.

Betre informasjonTrond Ryslett takka for tilliten og lova at styret skal jobbe vidare for betre vilkår for småkraftbransjen også i 2013.

– Småkraftforeninga hadde stor framgang på mange frontar i 2012. Knut Olav Tveit er på plass som ny dagleg leiar og Småkraft-foreninga skal utvikle seg vidare, sa Ryslett.

Han vil også gjere informasjonen frå foreninga betre:

• Småkraftnytt skal enda meir bli eit spesialblad for næringa og nettsidene til Småkraftfore-ninga skal utviklast vidare i same retning.

• Det skal igjen bli spesialsider for den som skal bygge og drive små kraftverk. Her skal all informasjon som trengs for å bygge og drive eit kraftverk kunne leitast fram frå a til å.

• Småkrafteigaren skal bli enda betre til å drive kraftverket sitt,

Nr 2 | 2013 9

Småkraftprisen til Hermod BrekkeSmåkraftforeninga sin småkraftpris 2013 blei under festmiddagen på småkraftdagane delt ut til Hermod Brekke. Han har gjennom ei årrekke utvikla og tatt ein rekke patenter på turbinar.

- Ute i den store vasskraftverda – altså i heile verda er professor Hermod Brekke ein stor av dei store, sa styreleiar Trond Ryslett under utdelinga.

Brekke jobba på Kværner frå 1959 og teknisk sjef det frå 1972. Han blei tildelt doktorgrad i 1984 ved NTNU. I 2006 fekk han gründerpris for utvikling av små turbinar.

- Det var mykje ymse kvalitet til sals rundt år 2000 etter at småkraftbransjen hadde lege brakk i fleire 10-år. Det ville Hermod Brekke ha ei ordning på. alt for mykje skrapjern blei selt på den tida, sa ryslett.

- Tusen takk til Hermod Brekke for at du har hatt din arbeidsplass i kraftnæringa og det er med stor glede vi

overrekker deg Småkraftprisen. Du er ein av dei som bygde landet. Stor takk til verdiskaparen og føregangs-mannen Hermod Brekke!

Brekke er portrettert i denne utgaven avSmåkraftnytt.

EIN aV DEI STOrE: Hermod Brekke fekk småkraftprisen 2013 av styreleiar Trond Brekke under festmiddagen.

Styret valt på årsmøtet i Bergen 2013: Fra venstre: Jan Bjarne Thorsnes, Egil Berge, Karen anna Kiær, geir Magnor Olsen og leiar Trond ryslett. anders Stang er ikkje med på bildet.

kvart år kjem fleire titals nye kraftverk i drift. Nye genera-sjonar tar over kraftverk og det er behov for auka kompe-tanse.

Lang vinter– Det er val til hausten og små-kraftnæringa håper på at den ”lange vinteren” på åtte år er over. Småkraftforeninga håper politikarane vil sjå positivt på bygdeutvikling, privat entrepre-nørskap og produksjon av for-nybar energi og gi næringa stabile og gode rammevilkår. Å gå åtte år med sand i skoa er meir enn nok, avslutta Ryslett.

10 Småkraftnytt

Hermod Brekke- Kaffe? Nei takk, det har jeg ikke smakt siden regulatoren røyk i øvre røssåga i for femti år siden. allerede før vi har satt oss har årets mottaker av Småkraftprisen en god historie å fortelle.

Av Hans Andreas Starheim

Møtet med mottakeren av årets Småkraftpris, Hermod Brekke, fin-ner sted på en lokal kafé på Løren-skog, og allerede før vi har satt oss ved bordet kommer den første histo-rien fra et fargerikt liv i vannkraf-tens tjeneste. Hendelsen skjedde på begynnelsen av 60-tallet, på det da nyåpnede Øvre Røssåga kraftverk som forsynte jernverket i Mo i Rana og det nyetablerte aluminiums-verket i Mosjøen. Hermod Brekke var ferdig uteksaminert som sivil-ingeniør fra NTH bare få år tidligere, og han var helt i begynnelsen av sin mangeårige karriere i Kværner.

- Det ble det noe gærent med regu-latoren. Den hadde noen svære olje-rør, og for å hindre at det kom skitt i dem, så hadde de puttet noe gammelt undertøy i åpningene. Og så hadde

de glemt å ta dem ut igjen. Så når de satte i gang så visste det seg at dame-undertøyet hadde gått gjennom, det var det bare småbiter igjen av. Men så kom det en svær herremakko, lang, type felt-bomull, og den satt bom fast, humrer Brekke.

­ Og det gikk på full last?

- Det var full last, og vi turte ikke ta fullastavslag med spjeldventilen, for anlegget var helt nytt og ventilen var ikke testa enda, så vi risikerte at den ville slå igjen for fort og lage noen voldsomme trykkstigninger. Så da dro en overingeniør fra Statkraft avgårde med bilen for å stenge inn-taksluka. Men det varte og det rakk før han kom tilbake. Til slutt kom han, gjennomvåt. Da hadde motoren brent seg på i folkevognbussen hans. Og på toppen av det hele, på samme dag klarte anleggssjefen å gå bak-lengs utfor en halvannen meter høy kant og forstua ankelen.

- Alt det her skjedde på samme dag?

- Ja, på samme dag. Og vet du hvil-ken dag det var? Det var fredag tret-tende. Det var etter denne misæren at jeg sluttet å drikke kaffe. Vi måtte komme på nett igjen. Vi jobba natt og dag for å få den på drift, så ikke jernverket stoppa. Så da kokte vi kaffe på gruten i tre døgn. Etter det ble vi overtroisk på fredag trettende, og jeg sluttet å drikke kaffe, sier den pensjonerte vannkraftprofessoren.

Motvillig professorDet ble etterhvert mange år i K værner, og det var også gjennom denne arbeidsplassen at han lærte

det meste som er å kunne innen vannkraft.

- Da jeg begynte på Kværner så ble jeg satt på Francis i begynnelsen, som læregutt under Henrik Christie. Og da jeg følte at jeg begynte å kunne Francisturbiner, så ble jeg plutselig satt over på regulator, fordi jeg hadde studert regulerings-teknikk. Det jobbet jeg med frem til 1965. Og da jeg syns jeg kunne det, så ble jeg flyttet over på Pelton.

­ Ja, da hadde du jo ganske tidlig vært innom alt som er å kunne, stort sett, når det gjelder vannkraft?

- Ja, men det er klart, når du er ung og fersk så er det jo litt surt, når du endelig begynner å kunne noe og folk spør deg om ting, så blir du plutselig satt som novise på noe helt annet.

I perioden han jobbet med det gikk Kværner fra å være helt ute av markedet på Pelton, til å bli verdens-ledende.

- Og når jeg ble ferdig med Pelton, så ble jeg utviklingssjef. Det vil si, da drev jeg med alt mulig, blant annet offshore. Det var i den for bindelse jeg tok doktorgraden min. Jeg ble truet med å sende meg som professor på NTH uten doktorgrad, og det ville jeg ikke, så da rakk jeg akkurat å bli ferdig. Jeg ville jo ikke være professor, egentlig. Jeg ble beordret. Den gang var det sånn at professorer var embetsmenn og utnevnt i stats-råd. Da kunne en jo ikke si nei, men vi gjorde en deal sånn at jeg kunne fortsette i 20 prosent på Kværner.

Hermod Brekke jobbet i sine første yrkesår sammen med både Henrik Christie og Torodd Sømming på Kværner Brug. Senere viste deres arbeider seg å være uvurderlige for Brekkes turbinberegninger på Three gorges. Her er er vannkraftveteranene avbildet sammen med sekretær gullborg Fjeldheim. Foto: Kværner Brugs Historiegruppe

Portrett:

Nr 2 | 2013 11

Hermod Brekke er mottaker av Småkraftprisen 2013 (Foto: Hans andreas Starheim)

12 Småkraftnytt

KinapionérMen tross at stillingsprosenten var lav, fikk Brekke en sentral rolle i flere av de største vannkraftprosjektene til Kværner på 80- og 90-tallet. Det største av dem alle var det berømte Three Gorges-anlegget i Yangzteel-ven – verdens største vannkraftverk. Prosjektet hadde allerede vært i gang i flere tiår da Kværner kom med i bildet, og mange av verdens ledende turbinprodusenter konkurrerte om å levere teknologien som best kunne ta ut effekten fra det største dam-anlegget verden noen sinne har sett. Det var på ingen måte åpenbart at det norske konsernet hadde noe i denne konkurransen å gjøre.

- Da tilbudet kom fra Kina, så hadde vi ikke noen konkurransedyktig turbiner – det var 93,6 prosent eller noe sånt som var den høyeste vir-kningsgraden vi klarte, og det var ikke godt nok. Da gjorde vi noen beregninger som viste at det ville øke effekten om vi vinklet bladene i innløpet motsatt av bladene i avløpet.

­ Jeg har hørt at du baserte dette på beregninger gjort på papir på 60­ tallet?

- Ja, jeg fant frem Henrik Christie sine gamle utledninger, og i tillegg noen ledd fra Torodd Sømming. Så

brukte jeg alle disse leddene og systematiserte det, og kom frem til at, fadderullan, hvis du regner med uendelig mange blad så skal bladene ligge sånn i kryss for å få best virk-ningsgrad. Og vi hadde faktisk avstemning for om vi skulle gå for denne radikale løsningen, og den vant med en eller to stemmer. Og så det ble bygd et hjul, og det fikk, på første forsøk, 94,5 prosent. Da løsnet det. Vi kalte det pressure-balanced runner with skewed outlet. Men når kineserne så det, og så gjennom hjulet at bladene formet en «x», så døpte de det prompte til x-blade.

­ Men dette var ikke første kontakt du hadde med Kina. Du var der alle­rede i 1987?

- Vi fikk et anlegg i Kina i 1987, i Lubuge i Kunming-provinsen. Det var et høytrykksanlegg med halv-skovler. Fartstallet var i det område

hvor vi var veldig gode. Grunnen til at vi var med der var at svenske Asea gjerne ville ha oss med. Svenskene reiste nedover med en gjeng med blåruss som skulle selge turbiner. Og vi sendte eksperter. Asea fikk ikke ordren, fordi blårussen ikke kunne svare på noen av de tekniske spørsmålene, men vi ble igjen. Og jeg husker vi hadde noen store diskusjoner om sanderosjon. Det er mye sand i de kinesiske elvene, og de ville ha garantier for det. Og den eneste måten å gjøre det på var å bruke en svensk norm, hvor en beregnet at en erodert flate er den flaten som er dypere enn en halv millimeter i forhold til overflaten. Og en halv millimeter, det kunne ikke vi gå med på – det var alt for lite til at vi ville garantere for det, så en millimeter sa vi. Kineserne satt på andre siden av bordet og stod fast på sitt – en halv millimeter. Sånn satt vi i to timer. Da reiste jeg meg og sa «ok, 0,75» og forhandlings-lederen til kineserne spratt opp, løp rundt og tok rundt meg og sa «ok, good solution!»

­ Nå til dags går folk på NTNU og Handelshøyskolen egne kurs for å lære kinesisk forretningskultur. I 1987 var det veldig få nordmenn som hadde vært i Kina og drevet for­retning...

- Det som var viktig var at ingen tapte ansikt! Og det var løsningen. Good solution, humrer Brekke.

Naværende styreleder i Smakraftforeninga Trond ryslett var en av de mange smakraftutbyggerne som opplevde turbinhavari og som sendte skadde deler til Hermod Brekke.(Foto: Trond ryslett)

Three gorges i Kina er verdens største vann-kraftverk, med installert effekt på 21,5 gW. Flere tiår med planlegging lå bak utbyggingen, som krevde utviklingen av verdens største turbinhjul. (Foto: Wikipedia / Wikimedia Commons)

Nr 2 | 2013 13

Fra megakraftverk til småkraftFå år etter at han var involvert i å bygge verdens største kraftverk, våknet også interessen for vannkraft i den helt motsatte enden av skalaen for Hermod Brekke. På slutten av 90-tallet begynte det å dukke opp bilder av ødelagte løpehjul og brukne turbinskovler i postkassen til Brekke, og avsenderne var for-tvilte småkrafteiere som hadde kjøpt billig turbiner og endt opp med dyre totalhavari.

- De bildene var det som fikk meg til å interessere meg for småkraftverk. Det kreves like mye kompetanse å bygge små kraftverk som det kreves å bygge store. Ikke desto mindre er det utrolig mange som leverer små-kraft som ikke burde få lov til det. Det er jo ikke noe krav, vet du. De som bygger ut kjøper billigst, og da kjøper de sånn som det der.

Brekke fant ut at løsningen var å utvikle en turbin som var så enkel at den kunne produseres av et hvilket som helst mekanisk verksted, og til en pris som kunne konkurrere selv med de billigste turbinene i marke-det, men som samtidig var robust nok til å vare i mange tiår. Svaret var plateturbinen – en francisturbin med helt flate skovler. Virknings-graden var noen prosentpoeng lavere enn på de aller beste turbin-ene, men til gjengjeld var prisen lav og driftssikkerheten svært høy.

- Det fantes andre billige turbiner på markedet, men det var skrapmetall for å si det rett ut. Moderne turbiner har litt høyere virkningsgrad, med det vi sloss mot var billigturbiner som falt fra hverandre – skovler som røyk og francisturbiner med løpehjul som kaviterte og ristet sånn at de ikke kunne brukes. Det var det som irriterte, at det gikk an å selge sånt.

I 2000 ble Small Turbine Partners etablert for å produsere og markeds-føre den nye turbinen. Brekke gikk

senere ut av bedriften, men har fort-satt helt frem til i dag med å utvikle turbiner av høy kvalitet for små-kraftbransjen, og han har til og med fått navnet sitt på en peltonturbin – Brekketurbinen – som durer og går i mangt et småkraftverk i Norge i dag.

- Peltonturbiner er så enkle i virke-måte at folk hopper på å lage det uten noen bakgrunn. Jeg er av den oppfatningen at om en ikke kan bygge store peltonturbiner, så skal en holde seg unna å bygge små også. Det trengs like god spisskompetanse på små turbiner som på store. Når det skjer et havari på en stor turbin så er det en katastrofe. Når det skjer på en liten turbin så er det en ulykke. Men det kan være en stor ulykke for den som eier turbinen.

Brekkes sterke oppfordring til de som skal bygge nytt småkraftverk nå, er å finne andre steder å spare på kostnadene enn på turbinen.

- Hvis turbinen er 10 prosent av investeringene, så kan du betale ti prosent mer for turbinen, og ennå tjene penger på det, hvis turbinen har en prosent bedre virkningsgrad. Turbinen er en så liten del av total-investeringene, at en bør gå for høy virkningsgrad. Det lønner seg ikke

å kjøpe billige turbiner hvis de er dårlige. Hvorfor kjøpe en turbin som er fem prosent billigere, hvis turbinen er bare ti prosent av total-kostnadene? Men det hjelper bare ikke, fordi banken og de som inves-terer de sier kjøp billig, kjøp billig, kjøp billig. Og da blir vi ikke kvitt skrapet.

Ikke pensjonist­ Du er 81 år og jobber fremdeles?

- Du, jeg har femårskontrakt med State of California som rådgiver, og den fikk jeg når jeg var 80 år!

- Det er veldig imponerende, og det kan ikke sies at alderen viser heller!

- Jojo, men jeg har begynt å glemme litt navn. Og det er som en sier, først glemmer en navn. Så begynner en å glemme å lukke buksesmekken. Og så glemmer man å åpne bukse-smekken, og når en da går rundt og det surkler i skoa, da er det slutt! Jeg er ikke helt der enda, sier Brekke med en hjertelig latter.

- Men, faren min ble 98 år, beste-mora mi blei 96 år, så det kan jo være litt å gå på!

Hermod Brekke har et stort internasjonalt nettverk og har også deltatt aktivt i internasjonale vannkraftfora. Her leder han et møte i IaHr (International assisiation for Hydraulic research) hvor han i en periode var formann. (Foto: privat)

14 Småkraftnytt

Borten Moe lytter ikke til opposisjonenOlje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) og det rød-grønne stortingsflertallet avviser kontant å inkludere småkraftverk i overgangsord-ningen for grønne sertifikater. Selv om opposisjonen dermed ble nedstemt da Stortinget behandlet saken 21. mai betyr avstemmingsresultatet at situasjonen kan bli en annen etter høstens stortingsvalg.

Redaksjonen

Olje- og energiminister Ola Borten Moe tok ingen selvkritikk da saken som mange mener er et gedigent løftebrudd fra regjeringens side ble debattert. Flere regjeringer garan-terte at småkraftverk bygd mellom 2004 og 2009 skulle få inntekter fra såkalte grønne sertifikater i tillegg til kraftprisen, men etter at de rød-grønne ombestemte seg ble det ikke noe av dette ( se egen sak). I dag sliter mange av de 160-170 kraft-verkene som ble rammet tungt øko-nomisk. Mange av de rammede er bønder og grunneiere som ønsket å gi gårdsdriften enda et ben å stå på.

- Saken om overgangsordningen for grønne sertifikater har vært en gjen-ganger på Stortinget de siste årene. De grove løftebruddene fra den rød-grønne regjeringen har satt sinnene i kok både hos småkraftutbyggerne og blant opposisjonspolitikerne her på Stortinget. Situasjonen for mange av de 160–170 kraftverkene som ikke fikk de lovede sertifikatene er at de sliter med dårlig økonomi. Mange har også problemer med likviditet, og flere må gå inn med ytterligere egne midler for å holde

driften gående, sa Bjørn Lødemel fra Høyre i Stortinget.

Opposisjonen mener politikerne har et moralsk ansvar for å rydde opp i saken. Derfor foreslo representan-tene Bjørn Lødemel (H), Borghild Tenden (V), Henning Skumsvoll (FrP), Ketil Solvik-Olsen (FrP), Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Siri A. Meling (H) og Trine Skei Grande (V) at kraftverkene likevel skulle innlemmes i ordningen. Regjeringen og olje- og energiminister Ola Borten Moe gikk mot dette og med flertallet på Stortinget i ryggen fikk senterpartistatsråden det som han ville (se grafikk med avstemnings-resultat). Han avviser løftebrudd og

” Opposisjonen mener politi-kerne har et moralsk ansvar for å rydde opp i saken.

Nr 2 | 2013 15

Borten Moe lytter ikke til opposisjonen Bakgrunn løftebrudd2003Stortinget ba i St. meld. 9 regjeringen om å ta initiativ til et felles svensk-norsk elsertifikatmarked. Det var stor usikkerhet i næringen rundt rammene for elsertifikatordningen, og mange prosjekter sto på vent.

Olje- og energiminister Einar Steensnæs sier i en PM at kraftverk med bygge-start etter 1. januar 2004 får bli med i elsertifikatordningen.

Sitat: «Jeg vil understreke at de som bygger ut kraftproduksjon nå ikke skal tape på det ved en innføring av et marked for grønne sertifikater. Sertifikat-berettigede anlegg for elektrisitetsproduksjon med byggestart etter 1. januar 2004 vil ha mulighet til å delta i et system for grønne sertifikater, selv om et slikt system måtte bli etablert etter dette tidspunktet.»

2006regjeringen gjentar løftet i en stortingsmelding.

Sitat: «For vannkraften ble det slått fast at anlegg med byggestart etter 1. januar 2004 ville få ta del i elsertifikatmarkedet dersom de ellers var kvalifisert. (…) Olje- og energidepartementet legger opp til at overgangs-ordningen for alle teknologier står ved lag i påvente av at støtteordningen blir innført.»

2008Statssekretær guri Størvold gjentar løftet i kontakt med et av Småkraft-foreningas medlemmer.

Sitat: «Du kan ta det helt med ro. Det som er sagt fra tidligere statsråder og i stortingsmelding (…) om at anlegg satt i drift etter 1.1.2004 skal kunne komme inn i ordningen med grønne sertifikat hvis de ellers tilfredsstiller kravene, står fast.»

En rekke grunneiere og utbyggerselskap setter i gang sine prosjekter. 2009Olje- og energiminister Terje riis-Johansen forhandler frem endelig avtale om elsertifikater med sin svenske kollega. Kommer hjem fra Stockholm 7. september.

Noen måneder senere kommer det beskjed fra regjeringen om at kraftverk med byggestart før 7. september 2009 ikke får være med. 183 småkraftverk hadde byggestart mellom 1. januar 2004 og denne datoen. 2011Opposisjonen tar opp saken i Stortinget, gjennom et såkalt Dok 8-forslag. Det ble nedstemt av regjeringspartiene.

Forslaget: «Stortinget ber regjeringen sikre at alle anlegg med byggestart fra og med 1. januar 2004, og som kvalifiserer for grønne sertifikater fra 2012, inkluderes i overgangsordningen.»

2013Under en politisk debatt på Småkraftdagane 2013 i Bergen blir dette spørs-målet tatt opp igjen. Opposisjonspartiene (særlig H og FrP) er svært tydelige på at en rekke kraftprodusenter er utsatt for svik og løftebrudd. De lover å ta opp saken igjen.

Opposisjonen fremmer et nytt Dok 8-forslag.

Stortingsrepresentantene Bjørn Lødemel (H), Borghild Tenden (V), Henning Skumsvoll (FrP), Ketil Solvik-Olsen (FrP), Kjell Ingolf ropstad (KrF), Siri a. Meling (H) og Trine Skei grande (V) mener at Stortinget har et moralsk ansvar for å rydde i saken med kraftverkene som likevel ikke fikk grønne sertifikater. Det mener ikke olje- og energiminister Ola-Borten Moe fra Senterpartiet. Og med rødgrønt flertall på Stortinget fikk han det som han ville (grafikk).

For

VoteringsresultatMot

47 58

FOTO: Over: CF Wesenberg. Under: Stortinget

16 Småkraftnytt

Av Albert Kjetland

På årsmøtet i Småkraftforeninga måtte eit politisk panel stå til rette for brotne lovnader om dei grøne sertifikata.Som vanleg vart det ein konkurranse i ansvarsfråskriving. Eg og mange med meg har opplevd ordninga som eit oppkok av til-feldige utspel og datoar, brotne lovnader, og forskjellsbehandling. Med andre ord rein bingo.Det er berre slumpelukka om du hamnar på rette sida.

I vårt tilfelle starta me bygginga av Kjetland kraftverk vel to månader før den velkjende datoen 1. januar 2004. Datoen for byggestart skulle av ein eller annan grunn vera avgjerande for retten til sertifikat, ikkje kor tid krafta kom på nettet, som måtte vore meir logisk.

Så me datt ut av ordninga alt i starten, og det var kanskje like greitt når me ser korleis det gjekk. I alle fall slapp me å bli haldne for narr

seinare. Me visste kvar me stod, og har greitt å overleva med realitetane sjølv om dei kjennest urimelege. Verre er det med alle dei som investerte i tiltru til politiske lov-nader og i dag sit med svarteper og underskot. Denne urettvise ord-ninga har alt lagt mange draumar i grus og dei uheldige skal bli mange fleire. Kva med alle som ikkje kjem i mål i desember 2020? Kvifor ikkje fylgja svens-kane som legg opp til ein langt meir fornuftig og rettferdig praksis?

På årsmøtet vart det snakka varmt om pionerane, om deira vågemot og tiltakslyst. Dei har gått føre og vist vegen, og ingen skal fortelja at dei har fått noko gratis. Så kanskje for-tente dei også eit grønt sertifikat, som ei lita påskjøning. Men det kan dei sjå langt etter. Dei er kanskje dei mest diskriminerte i denne saka.

Sjølv reknar eg meg ikkje som pioner, men alle som har vore med ei stund veit at det var ikkje så enkelt å relisera eit småkraftverk for 10 år sidan heller.

Politikarar som vonar på regje-ringsskifte lovar no gull og grøne sertifikat. Då er det på tide at dei ryddar skikkeleg opp og behandlar alle likt. Få vekk tilfeldige datoar og

urettvise reglar. Set gjerne ei øvre grense for storleik, men set ho så romsleg at alt som kan reknast som småkraft kjem med. Og lat alle som produserer grøn kraft innanfor dette ram-

meverket få grøne sertifikat i 15 år. Krafta frå desse produsentane er vel like grøn og verdfull i eit miljøperspektiv, uavhengig av kor tid gravemaskina snudde den fyrste steinen?

mener markedet er best tjent med ro rundt saken.

- Dette var som forventet, men like-vel skuffende. Mer positivt er det at opposisjonen viser så sterk vilje at det er håp om at resultatet kan bli et annet etter et eventuelt regjerings-skifte, sier daglig leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga som er dypt bekymret for fremtiden til de kraftverkene som nå sliter med å få endene til å møtes.

Nationen hadde tirsdag en sak om at småkraftgründere i Kvinesdal

som ikke fikk grønne sertifikater, solgte kraftverket sitt til tyske kapi-talinteresser på grunn av dårlig økonomi. Flere av representantene tok opp dette med statsråd Borten Moe, men fikk ikke gehør for at dette kan være en uheldig utvikling. Også Småkraftforeninga har ytret tydelig skepsis til en utvikling hvor norsk småkraft havner på uten-landske hender (se også styret side i dette nummeret av Småkraftnytt).

- Jeg sover godt om natten, selv om utenlandske selskap og eiere investerer i de kraftproduksjons-

mulighetene som loven åpner for i Norge, enten det skulle være vind-kraft, biokraft og fjernvarme eller småkraft-, mikro- og minikraftverk, sa Ola Borten Moe i Stortinget.

Flere småkrafteiere fulgte dagens debatt fra galleriet i Stortinget. Etter debatten møttes de sammen med ledelsen i Småkraftforeninga på Bondeheimen i Oslo for å diskutere det videre arbeidet i saken. Ifølge Knut Olav Tveit var konklusjonen å prioritere saken høyt også i tiden som kommer.

Leserinnlegg:

grøn bingo

” Verre er det med alle dei som investerte i tiltru til politiske lov nader og i dag sit med svarteper og underskot.

Nr 2 | 2013 17

Basler Electric designer, utvikler og produserer elektriske produkter for kunder over hele verden. Karsten Moholt tilbyr et komplett utvalg av Basler-produkter til ethvert elektrisk behov.

I over 52 år har Basler Electric vært en pioner i kraftindustrien, som produsent av kontroll- og beskyttelsesmekanismer for generatorer og motorer. Selskapet er en totalprodusent av magnetiseringssystemer og produserer både standard og skredder-sydde løsninger til alle bruksområder og ytelses krav. Basler tilbyr magnetiserings-system til alle nye generatorer og opp-graderinger for eksisterende installasjoner.

Regulatorer og releerSelskapet produserer også et komplett utvalg av automatiske spenningsregulatorer. Dette inkluderer alt fra enkle spennings-regulatorer til komplekse magnetiserings-systemer som gir presisjonskontroll av gene-ratorer i alle størrelser – enten de brukes som grunneffekt eller nødstrømsanlegg.

Basler produserer også solid state-releer (statiske releer) for kraftindustrien til beskyt-telse av alle typer mateledninger, transmi-sjon, samleskinner, generatorer og motorer. De tilbyr også kontrollpanel til aggregater og motorer, som har en rekke funksjoner og kan være med på å redusere kostnadene til alle typer aggregater og industrimotorer.

Din Basler-forhandlerKarsten Moholt AS er den norske agenten for Baslers elektriske løsninger, og har lang erfaring med systemene Basler produserer. Selskapets Engineering-avdeling tilbyr et totalkonsept for kontroll- og beskyttelses-apparat som inneholder skreddersydde undersøkelser, dokumentasjon, engineering og vedlikehold tilpasset hver enkelt kunde. Karsten Moholt er en ledende spesialist på elektromekanisk maskineri, motorer og gene-ratorer. Utstrakt kunnskap og erfaring innen engineering, installasjon, tilstandsovervåking og vedlikehold av elektromekaniske kompo-nenter utgjør ryggraden i selskapet, som utfører oppdrag for store kunder innen både energi, offshore, skip og subsea.

For mer informasjon om løsninger for kraftsystemer, se www.karstenmoholt.no eller ta kontakt med Engineering-avdelingen hos Karsten Moholt:E-post: espen@kmoas.noMobil: +47 943 29 472

KvalitEtsløsningER foR KRaftsystEMER

Telefon: +47 55 94 34 00Faks: +47 55 94 34 35E-mail: firmapost@kmoas.no

Postadresse:Karsten Moholt ASPostboks 24585824 Bergen

Besøksadresse:Kasten Moholt ASMichael Krohnsgt. 865057 Bergen

www.karstenmoholt.no

Karsten Moholt er Norges største elektromekaniske verksted med omlag 200 ansatte innen mange fagfelt. Vi jobber mot energi, industri, skip, subsea og offshore, og utfører overhaling, reparasjoner og omvikling av elektromotorer, transformatorer og generatorer både innenfor lavspent og høyspent. Innen tilstands kontroll tilbyr bedriften et bredt konsept som dekker alle områder fra avansert vibrasjonsanalyse og partikkel telling til termografering.

Vi har oppdrag både i Norge og rundt i hele verden, for blant andre firma som Statoil, Transocean, Odfjell Drilling, Dolphin, Archer, DOF, BW Offshore, Mantena, BKK, Vang Energi med flere både innen offshore og landbasert industri.

18 Småkraftnytt

Medlemsverket

Kraftverk til glede og sertifikatbekymring

Av Knut Olav Tveit

Gleden var nok stor i den lille bygda Årdal i Gloppen da et samlet bygde-lag endelig fikk konsesjon til å bygge sine egne kraftverk (faksimile). Men nå legger sertifikatsaken en demper på optimismen som fosse-kraften skapte

Årdal Kraft AS (faktaramme) ble startet av bygdesamfunnet i felles-kap. Alle de femten hovedbrukene er med i en likedeling sammen med to små fraskilte bruk som har fått mindre eierandeler. Grunneierne drifter kraftverkene sine selv

- Falleierne og aksjonærene er de samme med helt like rettigheter. I en slik prosess er det noen som gir og noen som får. Gevinsten er stor. Alle 15 grunneiere står bak utbyg-gingen og vi har hele tiden hatt et svært godt samarbeid, sier daglig leder og styreleder Leidulf Bogstad til Småkraftnytt.

Bogstad forteller at kraftverkene har ført til ny giv og optimisme i bygda.

Men samtidig er det ikke til å legge skjul på at sertfikatsaken bekymrer. Årdal Kraft er nemlig blant selskap-ene som ble lovet grønne sertifikater av regjeringen, men ikke fikk dem.

- Jeg skjønner ikke logikken i ved-taket. Hvorfor skulle bare kraftverk inntil en megawatt komme med?

Og ikke vi? Frykter regjeringen at vi skal tjene for mye? Når vi så vet at det i 2012 ble omsatt 8 ganger flere elsertifikat i Sverige setter det, om mulig, de rødgrønnes vedtak i et enda mer underlig lys. Hadde vi bare fått signaler om hva som skulle

komme. Regjeringen var godt kjent

Faktaramme Årdal kraft AS• Årdal Kraft ligger i Årdal i gloppen kommune. Består av to kraftverk:

øvre Årdal kraftverk og Nedre Årdal Kraftverk• øvre ble igangsatt november 2008. Det har et fall på 377 meter og en

rørgate på 1650 meter. Installert effekt er 3,5 Megawatt mens middel-produksjonen er 11,2 gWh. Turbinen er en vertikal BN pelton og generatoren av merket Indar. Nedslagsfeltet er 9,6 kvadratkilometer.

• Nedre ligger nedstrøms øvre og ble igangsatt september 2009. Det har et fall på 184 meter og en rørgate på 850 meter. Installert effekt er 2,8 Megawatt mens middelproduksjonen er 8,6 gWh. Verket har to vertikale BN peltonturbiner og to Hitzinger generatorer. Nedslags-feltet er 16,8 kvadratkilometer.

• rådgivende ingeniør er Hermod Seim og leverandør er Fadum Tekniske aS.

Daglig leder Leidulf Bogstad kan glede seg over en idyllisk beliggenhet nede ved fjorden når han er på inspeksjon i Nedre Årdal kraftverk.

Nr 2 | 2013 19

med at det var forventet at alle kraft-verk med byggestart etter 1. januar 2004 skulle med i ordningen. Da ville vi selvsagt ventet og hatt kraft-verk med en helt annen økonomi dag, sier Bogstad.

Årdal Kraft er likevel i en bedre situasjon enn mange andre kraft-verk som var lovet sertifikater og klarer seg selv med lave kraftpriser, så lenge rentene er lave. Men utbytte blir det verre med. Og skulle prisene synke ytterligere kombinert med en renteoppgang er det grunn til bekymring.

Selv om sertifikatsaken ligger der som en mørk sky er Bogstad og naboene godt fornøyde med selve utbyggingene. Det er ikke mye de ville endret på om de skulle bygge på nytt. Anlegget fungerer bra og gir merverdi til bygda.

- Da vi bygde Øvre Årdal bygde vi også nytt vannverk med ledninger

i rørgaten og inntak ved inntaks-dammen oppe i fjellet. Det gir oss god og trygg vannforsyning. Med årets ekstremvinter ville vi trolig fått problemer med det gamle opp-legget vårt, sier han.

Av mulige endringer nevner Bog-stad at de kanskje ville hatt et mer tradisjonelt inntak ved Nedre Årdal

Kraftverk og ikke en terskel i elven og kanal som i dag.

- Vi får en del overløp om vinteren ved værskifte på grunn av isproble-matikk. Inntaket på Øvre Årdal fungerer bedre. Ellers har vi kraft-verk som fungerer godt, sier han.

4 VANNKRAFTVERK TIL SALGSTURBIN 1Fabrikat: Sørumsand VerkstedType: Horisontal Francis med syl. trommeEffekt: 220kWFallhøyde: 10mVannføring:2.62m3/sekByggeår: 1980-utavdrift1995

GENERATORFabrikat: HitzingerYtelse: 275kVASpenning: 400V

Inkluderterspjeldventil,turbin-styring,apparatanleggfraNEBB,transformatorogkabler.Komplett.

TURBIN2Fabrikat: KværnerBrugType: Horisontal Pelton med 1 dyseEffekt: 626kWFallhøyde: 220mTurtall: 750omdr./minByggeår: 1939

TURBIN REGULATORFabrikat: KværnerBrugType: Mekanisk-hydraulisk

Turbinen er i meget god stand trass denhøyealder.Denerkonservativtdimensjonertogviltilnærmetværeenevighetsmaskin.

TURBIN3Fabrikat: MaierWerke,TyskType: Horisontal Francis medsikkerhetsventilEffekt: 5100kWFallhøyde: 203mVannføring:3.35m3/sekByggeår: 1952

Turbinenerimegetgodstand,denblekjørtbare2-4mnd.iåret.RevidertavSørumsandVerkstedi1974.MonterrustfrittløpehjulavKværnerBrug.Bestevirkningsgrad88,7%måltavNorconsulti2006.

TURBIN 4Fabrikat: Sørumsand VerkstedType: Dobbel Horisantal Francis montert i kum.Effekt: 220kWFallhøyde: 3mTurtall: 180omdr./minÅr: 1950

Turbinenharaldriværtmontert.Denharværtlagret.Turbinenharto ledeapparat og to løpehjul som monterespåhversideavkummen,som normalt støpes i betong.Detteerenturbinsomegersegformye egeninnsats.

Oppgittfallhøydekanendresnoe,effektenvilogsådaendres.Merutførliginformasjonpåforespørsel.

Kontakt: 901 65 556

www.wictek.no

Leidulf Bogstad følger nøye med i driften og loggfører rutinemessig utviklingen i produksjonen.

20 Småkraftnytt

Tapte i Høyesterett, men…

Redaksjonen

Grunneierne fra Setesdal som utfor-dret milliardkonsernet Statkraft i en ekspropriasjonssak, tapte i Høyeste-rett. Likevel setter dommerne døren på gløtt for at grunneiere som må avstå fallrettigheter mot sin vilje en gang i fremtiden likevel kan få erstatning basert på markedspriser.

Småkraftforeninga var engasjert i saken som partshjelp for de fem grunneierne. På motsatt side av bordet satt Otra Kraft hvor Statkraft i praksis er største eier, med Energi Norge som partshjelp (se bakgrunn). Grunneierne ville altså ha markeds-verdi mens motparten ønsket å bruke den tradisjonelle naturheste-kraftmetoden som gir lavere utbetalinger.

- Dette er veldig synd for grunn-eierne som investerte tid og penger i et forsøk på å få en mer rettferdig erstatning basert på hva kraft-markedet faktisk priser verdien av fallene deres til. Vi er også skuffet på deres vegne, men ser samtidig at dommen inneholder en del prinsipi-elle betraktninger og premisser som kan åpne for en annen rettspraksis i fremtiden, sier daglig leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga.

Foreninga var representert i Høyesterett ved advokat Odd Walther Moi i advokatfirmaet Steenstrup Stordrange. Han har finlest dommen og funnet flere punkter som peker fremover mot en annen praksis – dersom gitte forutsetninger er til stede. I tillegg åpnes det for en mer modernisert praktisering av den såkalte natur-hestekraftmetoden som oppsto i

advokat Odd Walther Moi representerte Småkraftforeninga i Høyesterett.

Dette er sakenøvre Otra-saken dreier seg om ekspropriasjon av fallretter. Småkraft-foreninga engasjerte seg sammen med fem grunneiere som krevde erstatning ut fra markedspris, noe motpartene Otra Kraft Da og Energi Norge motsatte seg. De vil heller bruke den såkalte naturhestekraft-metoden hvor den eksproprierende part kommer bedre ut.

Dette var andre gang Høyesterett hadde saken til behandling og grunneier-nes tap må nå anses som endelig. Dommen åpner altså likevel for en annen praksis i fremtiden hva angår erstatning for fall som ikke er separat utbygg-bare – enten av konsesjons- eller lønnsomhetshensyn.

Saken har versert lenge i rettsapparatet. I 2010 fikk grunneierne medhold i Høyesterett etter å ha anket overskjønnet fra lagmannsretten, og saken ble sendt nedover i rettssystemet igjen. Også i den runden som gikk nå mente grunneierne at lagmannsrettens erstatningsfastsettelse bygde på feil retts-anvendelse.

Otra Kraft Da har fått konsesjon på utvidelse av magasinverket Brokke Kraftverk (1462 gWh). De må dermed ekspropriere og erstatte fallrettig-heter til en rekke berørte grunneiere. Utvidelsen gjelder vassdrag i områdene Besteland og Bjørnarå i Setesdal.

Nr 2 | 2013 21

perioden før energiloven kom i 1990 og snudde opp ned på det meste i norsk kraftproduksjon.

Småkraftnytt ba Moi plukke ut de mest interessante delene av dommen med tanke på fremtiden (se faksi-mile):

• Domspremiss 63-66. - Dommen kan være positiv for småkraft-næringen og falleierne her med tanke på fremtidige saker fordi Høyesterett synes å åpne for markedspris så fremt det kan dokumenteres et marked for salg og leie av enkeltstående fallrettig-

heter også der separat utbygging ikke anses påregnelig, men hvor fallet er utnyttbart i mer kom-plekse utbygginger, sier Moi.

• Premiss 74. – Høyesterett synes her å åpne for en justering av forutsetningene for naturheste-kraftmetoden i favør falleierne. Det er blant annet vist til Gulating lagmannsretts over-skjønn vedrørende Saudefallene hvor det ble benyttet middel-vannføring og økt pris pr. natur-hestekraft ved beregningen. Høyesterett uttaler at disse juste-ringene bidrar til at beregningen blir mer representativ for de tek-niske og økonomiske ressursene i det enkelte fall, sier Moi.

I etterkant av dommen er Små-kraftforeninga interessert i eksempler på kjøp og salg av fall som ikke er separat utbyggbare. Også leieavtaler for denne type fall er av interesse. Her er det to kriterier som gjelder: Enten at fallene hver for seg ikke er kommersielt lønnsomme eller at fallene faktisk er separat lønnsomme, men at konse-sjonsmyndighetene krever samlet utbygging på grunn av høyere samfunnsnytte på den

måten.

- Poenget er å dokumentere at det finnes et marked for slike fall og dermed markedspriser til bruk ved ekspropriasjon. Her er alt av inter-esse selv om vi foreløpig ikke vet hvor mye som skal til for at dom-stolene skal akseptere at det fore-ligger et marked også for denne type fallrettigheter. For eksempel er det interessant om noen vet om grunn-eiere som har solgt hvert sitt ulønn-somme vannfall til noen som slo fallene sammen og fikk et lønnsomt prosjekt, sier Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga.

22 Småkraftnytt

Småkraft for klimaNorsk småkraft er en brikke i det store europeiske klima-puslespillet. Fornybar energi erstatter den fossile.

Den andre helgen i mai passerte CO2-nivået i atmosfæren et nytt rekordnivå. Tallet 400 ppm (parts per million) sier ikke oss lekfolk veldig mye, men det er en sterk påminnelse om at det haster. De nærmeste par tiårene vil være av-gjørende for om vi klarer å håndtere klimatrusselen, eller om vi fortsetter seilasen i retning av klimaendringer som i løpet av dette hundreåret kan endre livsbetingelsene på jorden ganske fundamentalt.

Klimatrusselen kan fortsatt møtes. Vi vet hva som må til. Kraftig reduksjon av fossil energibruk og overgang til fornybar energi er det viktigste virkemiddelet. Globalt er kraftsektoren en nøkkel. Den må omstilles slik at CO2-intensiteten reduseres kraftig, ned mot null. På grunn av vannkraften er Norge et annerledesland når det gjelder kraftproduksjon. Men også vi har mye fossil energi å erstatte, både til oppvarming og i transportsektoren.

Det er likevel i en europeisk kontekst at den norske kraftsektoren, små-kraften inkludert, kan gjøre mest nytte i klimasammenheng. Den norske kraften, enten den kommer fra vann eller vind, vil i økende omfang være en del av et nordvest-europeisk marked. Nye kabler til Tyskland og Storbritannia vil gjøre at fornybar energi fra Norge erstatter kraft fra kull og gass i våre naboland.

I sommermånedene – når norske småkraftverk produserer mest – vil norsk vannkraft kunne supplere sol og vind og på den måten bidra til at kull- og gasskraftverk står stille i ytterligere noen timer.

For Norge handler dette om strate-giske veivalg. Norsk gass strever i konkurransen med kull. Men den virkelige trusselen mot gassens verdi kommer fra fornybar energi. Vind, vann og solenergi støter gassen ut av markedet.

Gass vil helt sikkert spille en viktig rolle også fremover, men ser man mot 2030-40, er klimapolitikken en stor trussel mot gassens rolle i Europa. Lykkes man med klima-politikken, vil det være svært be-grenset rom for gass i EU-landenes strømproduksjon når vi runder 2030.

Utviklingen i Europa stiller Norge overfor noen strategiske veivalg av svært stor betydning – og den synlig-gjør også noen politiske realiteter av ubehagelig karakter. Den norske petroleumssektorens fremtid er sterkt avhengig av utviklingen i europeisk klima- og energipolitikk.

Lykkes Europa, krymper markedet for gassen som eksportvare.

Sitter Norge stille for lenge, kan man risikere at europeerne ordner seg uten at verken norsk gass eller norsk vannkraft spiller noen særlig rolle. Det er et mulighetsvindu for å ta posisjoner nå i de nærmeste årene. Dette ble fremhevet både av DNV og McKinsey på Energi Norges vinterkonferanse i Budapest i mars.

Den norske gassfortellingen har som hovedkomponent at Norge som gasseksportør kan hjelpe EU med å nå sine klimamål. Men Norge kan gjøre mye mer for å fremme en forsert overgang til en karbonfri energiforsyning i Europa ved å satse sterkere på fornybar energi. Forsterkede fornybare partnerskap med Tyskland og Storbritannia – i form av kabler for handel med strøm - snakkes ned når olje- og energiminister Ola Borten Moe besøker Brussel. Gassinteressene ser ut til å ha definisjonsmakten når den norske politikken utformes.

Hva gjør Norge? Satser man på å forsvare gassinteressene ved å søke å obstruere en europeisk politikk som fremmer rask overgang til fornybar energiforsyning? Eller satser man på å ta strategiske posisjoner til passet den nye virkeligheten man ser kommer?

Energiomstillingen i Europa er i full gang, med Tyskland i førersetet. Kraftmarkedene er allerede drama-tisk endret. Dimensjonen på omstil-lingen synliggjøres gjennom verdi-fallet de store europeiske kraft-selskapene opplever. Aksjekursene

anders Bjartnes er en profilert samfunns debattant og journalist. Han er i dag daglig leder i Norsk Klimastiftelse og ansvarlig redaktør i «Energi og Klima». Bjartnes har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra Vg, DN og recharge.

” gassinteressene ser ut til å ha definisjonsmakten når den norske politikken utformes.

Kronikk:

Nr 2 | 2013 23

ramler, omsetningen faller – og verre skal det bli. De tyske energi-gantene har knapt bygd en vind-mølle eller et solcellepanel, de satt stille for lenge. Nå i vår har over halvparten av det tyske kraftfor-bruket flere dager vært dekket av vind og sol. Det betyr at prisene i kraftmarkedet faller til svært lave nivåer – langt under hva som kreves for at gasskraft skal være lønnsomt. Utbyggingen av vind- og solenergi gjør at denne situasjonen oppstår i stadig flere av årets timer.

Det er sol og vind – fornybar energi uten nevneverdige driftskostnader – som skviser ut den fossile kraft-produksjonen. Dette er irreversible endringer. Sol og vind har kommet for å bli. Det er imidlertid ikke lett å si noe sikkert om hva slags forretnings-modeller som vil utvikle seg frem-over.

Det er to kjennetegn ved denne omstillingen. Man går fra kjerne-kraft og kull/gass til fornybar energi. Og like viktig; sentralisert kraft-produksjon i store enheter, kontrol-lert av en håndfull selskaper, erstat-tes av myriader av små enheter, sol-celler, vindparker, småkraft og bio-gassanlegg som eies og kontrol leres av privatpersoner, kommuner, små og store bedrifter. De store aktørenes makt svekkes. De mister kontrollen. Dette er en utvikling som vil for-sterkes i de kommende årene, skal man tro for eksempel McKinsey.

Fornybar energi blir stadig mer konkurransedyktig mot fossil energi fordi teknologiene forbedres med

lavere kostnader som resultat.

Hastigheten og styrken i denne

utviklingen har de siste årene vært mer kraftfull enn de aller fleste

hadde trodd. På både gassindustrien og de store kraftselskapene har endringene kommet som en over-raskelse. Det norske regjerings-apparatet er tett sammenvevd med petroleumsinteressene. Sannsynlig-vis har også norske myndigheter blitt tatt på sengen.

Lærdommen fra andre sektorer som har gjennomgått store strukturelle skift, tilsier at det er uhyre risikabelt å sitte stille for lenge. Andre kom-mer og tar markedet. Det er bedre å spise seg selv enn å bli spist av andre. Norge bør derfor la den fornybare energien ha forrang fremfor gassen når det handler om europeisk energi-politikk. Det betyr kraftfull politisk støtte til kabler. Det betyr at Norge bør investere stort i fornybar kraft-produksjon i Europa, og det betyr at utbygging av fornybar energi i Norge må ses som et bidrag i det europeiske e nergiskiftet.

We provide a complete service: Starting atproper support for electrical and mecha-nical layout to construction and completionof your taylorized Synchronous Alternatorsin the range up to about 30 MVA - 15 kV -120 tons. Our Synchronous Alternators aresuitable for every kind of prime mover andapplication, for stationary power plantsand for marine application.

WA S S E R K R A F T V O L K A G P R O U D L Y P R E S E N T S :

Generators

really

Perfect shape, excellent performance.Reach for your partner at: sales.geno@wkv-ag.com

STARR I NG ( NOT ON LY) I N „WATE R TO WI RE SOLUTIONS“

GENERATORS_Ins_177x120mm_quer_MIT_Text__ 12.03.13 08:56 Seite 2

” Fornybar energi blir stadig mer konkurranse-dyktig mot fossil energi.

24 Småkraftnytt

Årets vinter har vore uvanleg tørr, og mange småkrafteigarar har slite med lite produksjon og tungvindt drift. øyvind gundersen er ein av dei som har tydd til å installere ein ekstra turbin for å løyse problemet

Av Hans Andreas Starheim

Sjølv på våte vintrar står mange småkraftverk i ro mykje av vinteren, og når det blir så tørt som det har vore i år, kan det å eige kraftverk vere mest ei kjelde til frustrasjon og ein evig kamp mot frost og andre vedlikehaldsutfordringar. Men ved å installere ein mindre turbin paral-lelt med hovudturbinen kan drifta haldast i gang mykje lenger.

- Dette er absolutt noko eg vil opp-mode andre til å gjere, særleg i vass-drag med lite vassføring om vinte-ren, seier eigar av Storebekk kraft-verk Øyvind Gundersen. I fjor

installerte han ein liten 450 kW 3-stråler peltonturbin ved sidan av hovudturbinen på 2200 kW. Den nye maskina kan gå heilt ned til 2 kW og overtek når vassføringa blir for låg til at hovudturbinen kan pro-dusere effektivt.

- Den vesle turbinen treng ikkje meir enn 3–4 liter per sekund for å halde seg i gang. Til samanlikning må vi opp i 25–30 liter for å drive hovudturbinen. Om eg hadde hatt berre den store turbinen denne sesongen, så hadde den stått heile vinteren. Men med den nye turbinen i tillegg så har det faktisk vore nok

vatn, med minstevassføring, til at vi kunne køyre heile sesongen.

God overlappGod overlapp mellom dei to turbin-ane gjev også god gevinst, under-strekar Gundersen. Sjølv når vass-føringa er god nok til at hovudtur-binen kunne ha gått, kan det løne seg å byte til ekstraturbinen for å få best mogleg verknadsgrad ut av relativt lite vatn.

- Når vassføringa er slik at hovud-turbinen går på 45 kW, som er det lågast den kan produsere på, så kan den vesle turbinen produsere 130 kW. Det er nesten tre gongar så mykje produksjon på same vassmengda. Skilnaden blir sjølvsagt mindre dess nærare ein kjem ekstraturbinen sin kapasitet på 450 kW, men i dette overlappingsområdet kan det vere mykje ekstra å hente.

Ekstra turbin for tørre vintrar

øverst: Hovudturbinen er ein 5-stråler pelton på 2200 kW. Kraftverket har eit nedbørsområde på 11,5 km2 og middel-

vassføring på 550 lps. Fallhøgda er 280 meter. (Foto: øyvind gundersen.)

Nederst: Den vesle turbinen står i kroken som tidlegare var bakre del av garasjen. (Foto: øyvind gundersen.)

Storebekk kraftverk. For å få plass til den nye turbinen blei halve veggen til garasjen riven, betong-golvet pigga ut, og greinrøyr lagt inn. (Foto: øyvind gundersen.)

Nr 2 | 2013 25

Øyvind Gundersen har brukt same leverandør på turbin og same leve-randør på styringssystem for både den nye og den opprinnelege instal-lasjonen, og han trur det har hjulpet på for å få mest mogleg ut av utvid-inga. God kjennskap til effekten i ulike virkeområde for liten og stor turbin er nyttig. Uansett meiner han at den ekstra investeringa, som for han kom på rundt 2 millionar, er fornuftig.

- Det er klart, det kostar jo litt å gjere det eg har gjort. Men for meg har det i alle fall vore økonomisk forsvarleg, og i tillegg gjer det drifta enklare om vinteren når ein kan halde gjennomstrøyming i røra heile tida.

Han understrekar at det sjølvsagt er ulikt frå kraftverk til kraftverk. Dei som har stort nedbørsområde eller eit vatn med ei viss avrenning heile året kan kanskje ha mindre å hente,

men for typiske flaumbekkar er gevinsten potensielt høg.

Moglege elsertifikatStorebekk kraftverk blei bygd i 2004, og Gundersen håpa i likskap med mange andre småkrafteigarar i det lengste på at han skulle få elssertifi-kat for heile produksjonen. Slik gjekk det som kjent ikkje. Men ordninga opnar for at investeringar i eksisterande kraftverk som gjev varig auka produksjon kan utløyse sertifikat for den nye produksjonen. Ved å installere ekstra turbin har Øyvind Gundersen auka sin produk-sjon med omlag 0,6 GWh årleg, og no håpar han at han kan få elsertifi-kat for denne auken.

- Det er litt vanskeleg å dokumen-tere auken nøyaktig overfor NVE. Eg har eigen målar på den vesle turbinen, men den store ville jo ha gått delar av perioden, så då må vi også vite kor mykje meir den nye

turbinen produserer i høve til den store i dei periodane. Men eg får litt hjelp av turbinleverandøren, så eg er optimistisk for at dette skal gå seg til, seier Gundersen.

Men sjølv om håpet om å hente ut noko av dei sertifikatpengane som han gjekk glipp av med den ved-tekne overgangsordninga, så er det likevel ikkje den viktigaste grunnen til investeringa for Øyvind Gundersen.

- Eg såg på kor lenge kraftverket måtte stå om vinteren, og tenkte mykje på at det kunne fryse. Det er litt vanskeleg òg med slike høg fall som eg har, for ein kan jo ikkje berre sette opp ein ventil å la det renne gjennom. Så det blir til at ein må stoppe og starte kraftverket heile vinteren. No treng eg berre nokre få liter for å halde liv i røyrgata og ein lunk i kraftverket, seier han.

26 Småkraftnytt

MarkedskommentarElsertifikat – den store nedturen

Kraftprisen – prega av stabilitet og god kontroll Også marknaden for elsertifikat blir driven av tilbod og etterspurnad. Kjøparane, det vil seie kraftleve-randørar og store forbrukarar, har ei plikt på seg til å kjøpe ei viss mengde elsertifikat tilsvarande ein del av forbruket sitt. Seljarane, det vil seie produsentane som fyller visse kriterier, får tildelt elsertifikat tilsvarande den krafta dei produ-serer. Kjøpssida er altså pliktig til å kjøpe inn ei viss mengde sertifikat i løpet av eit år. Salssida derimot har inga salsplikt og er frie til å selje sertifikata sine akkurat når dei sjølv vil. Det er såleis fullt mogeleg å spare tildelte sertifikat over mange år, til dømes dersom ein trur at prisane vil stige framover.

Den siste tida har vi sett eit drama-tisk prisfall på elsertifikat. På seks veker blei nesten heile prisopp-gangen frå sommaren 2012 borte. Frå å ha vore opp i 229 SEK/MWh har den no vore heilt ned i 156 SEK/MWh. Bakgrunnen for prisfallet er nok at det har vore stille på kjøps-sida etter annuleringstidspunktet. Samstundes har det kome informa-sjon om at det totale overskotet av sertifikat ikkje vil bli redusert like fort som ein har trudd tidlegare. Bakgrunnen for dette er at den totale etterspurnaden i Noreg og Sverige ser ut til å bli mindre enn ein har trudd, kombinert med at kraftproduksjonen frå bioenergi-anlegg vil bli større enn forventa. Overskotet av elsertifikat vil dermed halde prisane nede og skyve investe-ringar ut i tid. Utfordringa blir

dermed om ein klarer å nå måla om utbygging av nok ny fornybar produksjon innan utgangen av 2020 slik ordninga er konstruert i dag.

Det er sett opp ein såkalla kontroll-stasjon i 2015. Både svenske og norske myndigheiter vil vurdere utviklinga i pris og utbyggingstakt etter at den felles marknaden vart innførd. Sverige har annonsert at dei vil sende sitt forslag til kva som skal skje i 2015 ut på høyring allereie no til hausten. Det knyter seg stor interesse til kva som vil bli dei svenske føringane for kontroll-stasjonen og publiseringa vil vere eit viktig signal til prisutviklinga på elsertifikat.

Utviklinga av prisane i elsertifikat-marknaden og korleis denne

Elsert spot og systempris

0.0

100.0

200.0

300.0

400.0

500.0

600.0

700.0

800.0

Updated: 31.MAI 4:420132012

120.0

02.JAN

30.JA

N27.

feb

28M

AR

23.A

PR

21.M

AI

18.JU

N16.

JUL

13.AUG

10.SE

P

08.OKT

05.NOV

03.DES31.

DES

28.JA

N25

.FEB

25.M

AR

22.A

PR

20.M

AI

140.0

160.0

180.0

200.0

220.0

NO

K/M

Wh

Swed

ish

Kron

or

–– Sertifikatpris –– Spotpris på strøm

Borgny Hatlestad Tveekrem er leder for Handel hos NEaS (Nordmøre Energiverk aS), som er en av Småkraftforeningas samarbeids-partnere.

Nr 2 | 2013 27

marknaden påverkar utbygginga av ny produksjon heng tett saman med den generelle prisutviklinga i kraftmarknaden. Dynamikken er i utgangspunktet at prisane på elsertifikat skal vere så høge at det blir investert i ny produksjon. Men med storstilt utbygging av meir produksjon vil ein etter kvart få høgare tilbod enn etterspurnad i kraftmarknaden, noko som vil presse den ordinære kraftprisen nedover på lenger sikt.

Attende til dagens situasjon. I løpet av vinteren har den ordinære kraft-prisen heldt seg på eit relativt stabilt nivå. Vi har ikkje hatt dei store opp-turane, men heller ikkje dei store nedturane. Temperaturane var låge og vårsmeltinga let vente på seg. Både auke i temperatur og nedbør kom seint og relativt gradvis slik at ein har hatt god utnytting i produk-sjonsanlegga. Denne våren har dei produsentane, som har mogelegheit for det, hatt relativt god kontroll over ressursane sine. Dette har vorte støtta av underskotet på hydro-balansen som også har vore med på å halde prisane oppe. I tilllegg har i år vårsmeltinga og større produk-sjon av vannkraft felle saman med planlagde revisjonar av kjernekraft-anlegg i Sverige. Dette har også vore ein stabiliserande faktor.

Slik det ser ut i øyeblikket er det hydrobalansen og værvarslene som er dei sterkaste prissignala framover. CO2-prisen var historisk låg tid-legare i vår men har no kome opp att og ligg på om lag 4 Euro/tCO2. Saman med relativt låge brensels-prisar gjev dette signal i begge retningar og lite føringar på utvik-linga i kraftprisen framover.

Kjelder: SKM, Syspower

NEAS-avtalenNEAS har sidan 2007 hatt avtale med Småkraft-foreininga om omsetning av kraft. Vi handterer alletypar anlegg, uavhengig av storleik og tilbyr følgjandeavtalar:

NEAS-OmsetningOmsetning av kraft til spotpris eller fastpris, der NEAStek all volumrisiko på begge produkta. Du er garantertraske oppgjer kvar månad.

NEAS-ElsertifikatNEAS tilbyr deg å handtere omsetninga av elsertifikatfor alle anlegg som er ein del av elsertifikatordninga.NEAS blir din kontorførar og hjelper deg med å henteut verdien frå elsertifikat til ein gunstig pris.

NEAS-OpprinnelsesgarantiarOpprinnelsesgarantiar er eit verdipapir som viser atkrafta er produsert med fornybare energikjelder. Visamarbeider med ECOHZ og tilbyr alle produsentar åfå betalt for den meirverdien som ligg i opprinnelses-garantiar.

Meir informasjon om produkta våre finn du på:www.neas.mr.no/neasavtalen Eller ta kontakt med Handelsavdelinga til NEAS:Turid H. Sevaldsen: 99 28 15 04 turids@neas.mr.noBorgny Hatlestad Tveekrem 90 79 19 26borgnyt@neas.mr.no

28 Småkraftnytt

Ved vasskraftlaboratoriet til NTNU er det nå forsøk med den nye H-rista etter ein ide frå Hallbjørn Brekke. Professor Leif Lia ved Institutt for vann- og miljøteknikk sa under små-kraftdagane i Bergen at forsøka ser lovande ut.

Av Mikkel Aanderaa

I messeområdet på hotellet i Bergen flokkar folk seg stadig rundt standen til NTNU. Vasskraftlaboratoriet har tatt med seg ein modell som viser korleis den nye H-rista fungerer. Pumpa blir starta og vatnet tar med seg bomull som skal illustrere kvist og lauv. Det er mange nikk å sjå når professoren demonstrerer det enkle prinsippet.

Utnyttar tyngdekraftaH-rista er plassert horisontalt over inntaket. Dermed hamnar lauv og kvist på undersida av rista og ein får hjelp av tyngdekrafta ved tilbake-spyling.

– Grus og stein vil ikkje gå opp i rista men falle ned der utløpet for utspyling er, forklarar Hallgeir Brekke ved Tafjord kraft som har hatt ideen til løysinga. Han har blitt inspirert av kva dei har gjort i opp-drettsnæringa i mindre skala.

Teamet har jobba med tilbake-spyling i tre år for å finne ei løysing som fungerer godt i praksis. Med H-rista blir det eit jamt trykk på heile varegrinda fordi ho ligg horisontalt i vatnet.

Testing i labbHanne Nøvik er PhD-student og jobbar no med H-rista

– Nå held vi på med numerisk modellering av konseptet. Vi testar bl.a ulike utformingar av terskelen rett nedstrøms rista, nødvendige volum og lengder. For kvar utfor-ming ser vi på strømningstilhøve under normaldrift og ved tilbake-spyling, samt sjekkar falltap gjennom konstruksjonen under normaldrift.

I desse dagar blir det bygd ein fysisk modell i laboratoriet på NTNU. Til hausten skal dei ha studentar som gjer målingar og testar av ulike utformingar i laboratoriet.

- Målet er å kunne komme med noen generelle anbefalingar for utforming i løpet av hausten 2013, seier Hanne Nøvik.

Det er også planar om å bygge ein fullskalamodell. Håpet er at det kan skje i 2014.

H-rista – lovande nytt inntak

Leif Lia, Ida gotvassli og Hallbjørn Brekke demonstrerte H-rista flittig under Småkraftdagane i Bergen.

Normal driftssituasjon:

Tilbakespyling:

Inntaksluk

Spylsluk

Horisonta

lrist

Hor

ison

talri

stTil kraftstasjon

Til kraftstasjonTeikninga viser korleis vatnet går inn og opp gjennom rista. Ved tilbakespyling fell rusk og rask ned og kan bli spylt ut gjennom ei luke i botnen.

Nr 2 | 2013 29

Unge gründere med nettverktøy for «investor relations»austefjordungdom på gründercamp løyste 30 småkrafteigarars behov for informasjon om drifta. Det er ikkje berre store børsnoterte selskap og konsern som må kommunisere systematisk med eigarane sine –såkalla «investor relations». Også mange småkraftverk har eigarstrukturar som gjer det naudsynt med gode system for informasjon.

Redaksjonen

På årets grundercamp for bygde-skulane i Volda kommune fekk nokre av elevane frå 8. og 9. klasse difor i oppgåve å utvikle gode verk-tøy for dei 30 eigarane av 5 små kraftverk: Heidelva kraftverk AS, Sundal kraftverk AS, Kviven kraft AS, Skjåstad kraftverk AS og Vågen kraft AS. Verka har felles daglig drift og produserer årlig 53 GWh kraft.

- Informasjonen til eigarane om drifta har foregått på e post fram til no og det var ønske om å få ei meir rasjonell og effektiv løysing der informasjonen også vart arkivert. Slik det har vore får eigarane regel-messig tilsend på e post kontout-skrift, kraftsalg, perioderegnskap og anna informasjon, sier daglig leiar Trond Ryslett, ansvarleg for drifta av dei fem kraftverka.

Det var elevane på Austefjord skule som fekk kraftoppgåva. Dei jobba iherdig med den på etterjulsvinteren og presenterte så svaret på Gründer-campen tidlig i mai.

Løysinga vert ei eiga nettside med info om kraftverka (www.elvekraft-verk.no) og ei logg-inn løysing for eigarane der firmainfo vert arkivert.

På logg-in finn ein avtaler på utbyg-ging og drift av kraftverket, grunn-avtaler, bilder av utbygginga, tek-niske bilder for feilsøking, arkiv for drift og vedlikehold, kontoutskrifter, kraftsalg, salg av grønne verdier, perioderegnskap og årsregnskap, arkiv for styredokumenter, arkiv for generalforsamling, arkiv for privat kraftsalg, avtaler om nettilnytning og innmatning, NVE- tillatelser og internkontroll med meir. Meldingar og nyheiter blir også formidla over denne nettsida.

- Ved denne løysinga er alle doku-ment arkivert og sett i system, no treng ikkje eigarane søke i e poster eller spekuler i kva avtaler eller dokument er å finne. Det er berre å logge seg inn. Dette vil bli eit godt verktøy i den vidare drifta, seier Trond Ryslett, som er imponert over kva dei unge elevane fekk til.

anne Mette Høydal (fra venstre), arve Johann Furnes, Sandra Erika Buer Høydalsvik, Magnus Hamre, andrine Heggli Kalvatsvik og Sunniva øye Bueide har brukt litt av skoletiden til å forsøke seg som grundere.

www.elvekraftverk.no

30 Småkraftnytt

Smånytt

Vil du ha billigere forsikring?

Småkraftforeninga undersøker muligheten for å etablere en medlemsforsikring for kraftverk. Årsaken er at prisene på forsikring har gått i taket. Mange opplever prisøkninger på opptil hundre prosent.

- Jeg mottar jevnlig henvendelser fra oppgitte med-lemmer som har mottatt faktura på forsikringen. De forteller at prisene er på veg oppover og mener dette er noe foreninga bør ta en kikk på. Dette ikke minst fordi kraftprisene er lave og ventelig vil holde seg lave i flere år fremover. Det gjør at forsikrings-premien for mange blir langt mer tyngende post i regnskapet enn den har vært, sier daglig leder Knut Olav Tveit.

På bakgrunn av den eksplosive veksten i premiene har foreninga kontaktet en forsikringsmegler som vil la forsikringsselskapene konkurrere om hvem som kan tilby den laveste prisen på en medlems-forsikring. Det vil derfor gå ut en spørreunder-søkelse blant medlemmene for å lodde interessen for en slik ordning. Tveit håper at flest mulig tar seg tid til å svare.

- Jo flere som ønsker å delta jo lavere er det håp om at prisene kommer til å bli. Det er derfor helt avgjørende med høy svarprosent på undersøkelsen. Alle svar blir behandlet konfidensielt, sier han og legger til at det selvsagt ikke er noen garanti for at prisene blir vesentlig lavere selv om muligheten absolutt er til stede.

- Vår svenske søsterforening har en lignende ord-ning. Jeg håper vi kan få til det samme i Norge.

Selve undersøkelsen sendes ut på mail og svarene legges inn i et skjema på internett. De Småkraft-foreninga ikke har mailadresse til vil bli kontaktet per brevpost

Drifts- og vedlikeholds-manual for kraftverk

Flere av medlemmene etterspør at Småkraft-foreninga skal engasjere seg mer i felles utfor-dringer i den daglige driften av kraftverkene. Konkret er det ønske om en felles løsning for rutiner og systemer i forbindelse med opp-følging av ulike offentlige krav og påbud.

- Vi ser at det kan være komplisert å følge alle påbudene som kommer i forbindelse med ITK internkontroll fra NVE, damsikkerhet, elsikker-het og HMS. Her er det en del utfordringer som er felles og vi har ambisjoner om å lage en manual med et opplegg for internkontroll hvor den enkelte driftsansvarlige kan føre inn data og rutiner for sitt eget kraftverk, sier daglig leder Knut Olav Tveit.

Prosjektet er i startfasen, men vil trolig gi kon-krete resultater vinteren 2013/2014. Småkraft-foreninga kommer tilbake med mer informasjon så snart gjennomføringen av prosjektet er mer konkretisert. Medlemmer som har innspill til arbeidet kan kontakte Knut Olav Tveit på epost knut.olav@smakraftforeninga.no.

34 Fikk ja – 25 ganger flere i køDet ble gitt konsesjon til 34 nye små vannkraftverk i første kvartal i år mens åtte fikk avslag. Bak dem står det 729 rene konsesjonssaker i kø for behandling hos Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE).

NVE offentligjorde nylig sin ”selvangivelse” for saksbehandling av søknader om ny kraftproduksjon i første kvartal 2013. I løpet av årets tre første måne-der ble det gitt tillatelse til prosjekter med en samlet forventet årsproduksjon på om lag 0,5 twh. Bror-parten av dette er vannkraftprosjekter, mens ett vindkraftverk fikk endelig konsesjon etter klage-behandling i OED. Total er det 864 sakene som nå står i kø, men NVE presiserer at det blant disse også finnes klagesaker, konsesjonspliktsaker og saker som ligger i departementet til vurdering. Av rene konsesjonssaker har man nå 729 til behandling.

Nr 2 | 2013 31

Bærum kommunale Eiendomsselskap AS trenger driftsleder til vår kraftstasjon Spigerbrukfallet.

Spigerbrukfallet er et minikraftverk beliggende ved Bryn i Bærum. Stasjonen drives med vann fra Lomma, og inntaksdammen,

Glitteruddammen ligger like syd for Bærums Verk.

Stasjonen er bygget i 1982 og har en installert effekt på 380 KW og driftsspenning på 400V. Gjennomsnittlig kraftproduksjon er 1 GWh pr. år.

I tillegg til driften av stasjonen, har driftsansvarlige også ansvaret for oppfølging av Glitteruddammen i samarbeid med den

vassdragstekniske konsulent (VTA). Både kraftstasjonen og dammen skal oppgraderes. Driftslederen blir vesentlig i dette.

Det skal eventuelt også besørges rydding av kratt etc. i området, samt sørges for bygningsmessig vedlikehold.

Arbeidsomfanget for kontrakten anslås å være ca. ¼ årsverk. Det legges opp til en 2-årskontrakt i første omgang.

Søkeren bør tilfredsstille kravene til sakkyndig driftsleder. Søkere med god kjennskap til kraftverk med lav- eller

høyspentsertifikat er også aktuelle.

Det vil bli avholdt befaring for interesserte 20. juni kl. 10.00og 2. juli kl. 10.00 i Spigerbrukfallet, Lommedalsveien 137.

Se fullstendig kunngjøring: Dokument ID JUN199004 i databasen Doffin (www.doffin.no)

Henvendelse: trb@baerum.kommune.no

DRIFTSLEDER SØKES TIL SPIGERBRUKFALLET

ANNONSE

Støttemedlemmer 2013

www.smakraftforeninga.no

Returadresse: Småkraftforeninga, Boks 123 Lilleaker, 0216 Oslo

ENCONORØRLEVERANDØR

www.minikraft.no

-gjør vann til vin

MINIKRAFT