ORGAN FOR SMÅKRAFTFORENINGA | WWW.SMAKRAFTFORENINGA.NO

NR. 3 | 2015ÅRGANG 14

Togkraft rett fra fossenSmåkraftverket Kjosfoss produserer strøm med enfasespenning og «tog-frekvens». Kraften leveres rett ut på jernbanenettet.

Side 20–23

Småkraftdagane til Bergen Side 11

2 SMÅKR AF TNY T T

2 Leder

4 Styrets side

6 Svenskene forskutterer nettutbygging

8 Én av to får konsesjon

10 Overgangssøknadene strømmer inn

11 Småkraftdagane inntar Bergen

12 Smart krafttak for laksen

14 Vannkraft er klimakraft

16 Dårlig ventilasjon kan bli dyrt

18 Ny vri i stedet for LEC

19 Hydrogen kan bli gullegg

20 16 Hz togstrøm rett fra elva

24 Skjult perle inne i fjellet

26 Markedskommentar

28 Støttemedlemmer Høsten innledes med mer av det vi egentlig har sett mer enn nok av: lave kraftpriser med begrensede utsikter til bedring før tidligst en gang etter 2020.

Også tilliten til at elsertifikatene vil få en fornuftig prising i årene som kommer begynner å bli tynnslitt. Mange sitter på sertifikatene i håp om å få mer igjen for dem senere samtidig som usikkerheten rundt fremtidige priser er voksende fordi få helt vet hva som vil skje når markedet stenger i slutten 2020.

Småkraft har fått elementer av høy­risiko ved seg, noe som reflekteres i at store deler av den etablerte kraft­bransjen trekker seg ut. Sist ut er Småkraft AS som er Statkraft­alliansens felles selskap for utbyg­ging, eierskap og drift av små kraft­verk. Salgsprosessen pågår for fullt og ventelig blir det utenlandske investorer som overtar det som tradisjonelt har vært spydspissen i norsk småkraftutbygging.

Parallelt med dette er det full brems i småkraftutbyggingen. Blant annet fordi kravene til egenkapital er større enn før med bakgrunn i at bankene trenger å sikre seg mot

svingninger i kraft­ og elsertifikat­priser.

Også grunneierne som har bygd kraftverk på egen grunn merker de vanskelige tidene. Mange har rela­tivt høy gjeldsgrad fordi verket ble bygget i en periode hvor kraft­prisene var høye med forventet ytterligere vekst årene fremover. Det slo ikke til og nå sliter en del verk med at de ikke har kapital til å stå i mot prisutviklingen. For de som var lovet elsertifikater, men ikke fikk, er situasjonen særlig prekær. Selv om den blåblå regjeringen nå slipper dem inn i markedet har mange av dem opparbeidet seg en så dårlig økonomi at det vil ta årevis å rette den opp igjen.

Samtidig vet vi at for norske grunn­eiere med eget kraftverk så er salg absolutt siste utveg. Men når er det på tide å ta grep? Vi vet at det alle­rede nå foregår en del diskusjoner kraftverksaksjonærer i mellom – skal vi selge eller sitte litt til? Begge standpunkt er legitime. Ingen vet helt hvordan kraftpris, renter og andre rammevilkår vil utvikle seg.

Vi i Småkraftforeninga kan ikke på generell basis fortelle den enkelte kraftverkseier hva som er lurt å

SMÅKRAFTFORENINGA

BESØKSADRESSE : Lilleakerveien 31 POSTADRESSE : Postboks 123 Lilleaker, 0216 OsloTELEFON: 22 51 89 00E-POST: post@smakraftforeninga.no

www.smakraftforeninga.noOrg.nr. 884 168 232 MVA

ST YRET:

Leder: Bjørn Lauritzen, Larvik Nestleder: Geir Magnor Olsen, Storforshei Styremedl.: Karen Anna Kiær, Koppang Egil Berge, Eidsdal Karen Anna Kiær, Koppang Olav Skeie, Byglandsfjord Botolv Berg Bråtalien, Torpo

DAGLIG LEDER : Knut Olav TveitMobil: 414 76 390E-post: knut.olav@smakraftforeninga.no

REDAK TØR: Steinar AasenMobil: 996 39 692E-post: steinar@smakraftforeninga.no

ABONNEMENT: Gratis for medlemmerTilleggsabonnement for medlem: kr 350 per årBedriftsabonnement, antall (kr/år per blad):1 (kr 850) 2–4 (kr 600) 5–8 (kr 500) >10 (kr 450)

KONTAK T FOR ANNONSE: Steinar AasenMobil: 996 39 692 E-post: steinar@smakraftforeninga.no

L AYOUT: Bolt CommunicationTRYKK: Aktiv TrykkOPPL AG: 1500ISSN: 1504-0682MATERIELLFRIST NESTE NUMMER: 24. novemberFORSIDEFOTO: Svein Ulvund

INNHOLD

Mørke skyer

LEDER Av Knut Olav Tveit

NR . 3 | 2015 3

gjøre nå. Hvert verk og hver situasjon er unik og krever en egen vurdering. Men dersom man er i tvil, er det lurt å holde tett dialog med banken samt å skaffe seg profe­sjonell hjelp i tide – det vil si mens økonomien fortsatt er god nok til at man har tid og rom nok til å finne de gode og balanserte løsningene. Man skal også huske at kraftmarkedet i sin natur minner om et råvaremarked: prisene vil som oftest svinge og gå i sykler. Det er med andre ord vanligvis gode utsikter for dem som har kapital og «mage» nok til å være langsiktig eier i denne type marked.

Småkraftbransjen går noen spennende år i møte. Foreningas fokus er å gi råd og veiledning til de med­lemmene som ber om det samtidig som vi jobber for at regjeringen skal legge til rette for økt etterspørsel etter fornybar kraft. Det kan enten skje gjennom flere kabler til utlandet eller ved å bruke mer av kraften her hjemme. På sikt er det bare økte priser som kan stabilisere økonomien i eksisterende verk og få opp utbyggings­takten igjen.

Småkraft AS som har vært spydspissen i norsk småkraftutbygging, er til salgs. Bildet viser Kistafossen kraftverk som selskapet har bygd i Østerdalselva i Rødøy, i Nordland. Foto: Småkraft AS

Bare tiden og veienNVE har åpnet for å ta i mot søknader om elsertifikater fra de utestengte småkraftverkene. Nå gjelder det å kjenne sin besøkelsestid og få sendt søknaden sin så fort som mulig. Vinduet for de utestengte stenger 1. april neste år. Etter det er døren lukket.

Noen var tidlig ute og sendte inn papirene allerede samme natt som NVE åpnet ballet. Samtidig vet vi at det er noen som av ulike årsaker venter i det lengste med å få ting som dette gjort. For eksempel er det flere titalls verk med rett på elsertifikater helt fra oppstarten som av ulike årsaker ikke har fått ordnet det.

NVE behandler formelt ikke søknadene før den nye loven trer i kraft 1. januar 2016, men rettighetene til å selge elsertifikater vil faktisk begynne å løpe allerede i slutten av januar. Her bør småkraftfolket få gjort unna papir-arbeidet allerede i høst for å sikre seg ekstrainntektene så tidlig som mulig – det trengs i tøffe tider med historisk lave kraftpriser.

4 SMÅKR AF TNY T T

Eiendomsskatt på underskuddsverkEn kald og lite innbringende som­mer er ved veis ende. Ikke før kunne vi feire at de utelatte småkraft­verkene endelig fikk komme inn i sertifikatmarkedet, og at mange småkraftverk dermed ser ut til å være reddet fra konkursens rand, så når kraftprisene nye bunnivåer.

Gjennom store deler av sommeren har prisen vært under 10 øre/kWh, og selv når man legger på sertifikat­prisen blir totalen bekymringsfullt lav. Prisene er så langt under hva noen i kraftmarkedet hadde forut­sett en tid tilbake, at selv mange verk som før har gått rundt med god margin, nå sliter.

Forretninger som tidligere har vært lønnsomme nok til å overleve ugun­stige skatteordninger begynner å få problemer. Det er eiendomsskatten og formueskatten det er snakk om; de skattene som baserer seg på verdier man bruker i sin produk­sjon, og som man fortsatt må skatte av selv om inntektene reduseres eller forsvinner. Hvor er logikken i at

eiendomsskatten for småkraftverk baseres på utbyggingskostnaden? Så de verkene som har mest marginal økonomi i utgangspunktet i tillegg får den høyeste eiendomsskatten, og det på det mest kritiske tidspunktet helt i begynnelsen av verkets levetid?

Trange tider til tross, det virker rimelig å anta at strømprisene på et eller annet tidspunkt vil ta seg opp igjen. Verden trenger energi, og verden trenger å gå over fra fossil energi til mer og mer fornybar energi. Spørsmålet er bare i hvilket tempo dette går. Dersom de vanske­lige tidene trekker i langdrag bør det vurderes tiltak for å hjelpe småkraft­eiere, slik at de ikke blir tvunget til å selge livsverket og arbeidsplassen sin på grunn av en midlertidig økono­misk krise.

Vi trenger binæringer til landbruket ute i distriktene, og jo flere som flyt­ter vekk, jo mindre får vi å tilby både de som er igjen, og ikke minst reiselivet. Fraflyttede gårder, gjen­grodd natur og tettsteder uten

serveringssteder og overnattings­muligheter trekker lite folk. Under­tegnede var på et foredrag med en kjent reiselivsekspert noen år tilbake i tid, og han understreket dette spesielt. Han poengterte at det finnes en rekke land i verden som har storslått natur. Norge er langt fra det eneste landet som har dramatiske og bergtagende fjorder. Så hva er så spesielt med landet vårt? Jo, det er kombinasjonen av natur og mennesker! Kulturlandskapet vårt!

Det er faktisk veldig spesielt hvor­dan vi fortsatt har hele landet i bruk. Hvordan små gårder klamrer seg fast i bratte bergsider i vestlands­fjordene «der ingen skulle tru at nokon kunne bu». De små sjarme­rende tettstedene overalt. Gårdene og beitedyrene. Lysene i vinduene. Det er åpenbart for alle som har reist rundt i Norge; det hadde ikke vært det samme om distriktene var fraflyttet. Det gir en helt spesiell følelse når du reiser gjennom trange østlandsdaler, fuktige vestlands­kommuner og forblåst høyfjells­

ST YRETS SIDE Av Karen Anna Kiær,styremedlem i Småkraftforeninga

NR . 3 | 2015 5

natur, og ser gårdene, husene og setrene overalt. Det holder ikke å lese i en reiseguide at “her lå det en gang et tettsted” mens man skuer over en forblåst og gjengrodd vest­landsfjord. Nei, det er bygningene, kulturlandskapet rundt, og livet som fortsatt eksisterer i form av folk og dyr som virkelig setter ting i per­spektiv. Som viser hvor små vi er i forhold til naturen. Og som viser våre historiske røtter på en unik måte. Man kan ikke unngå å kjenne på ærefrykten for de som har skapt vårt nåtidige samfunns muligheter. Det er nesten så man kan kjenne både historie og kultur i kroppen når man ser de barske forholdene mennesker har måttet håndtere – og fortsatt håndterer. De norske distriktene er som et nasjonal­museum over vår historie og kultur­arv. Dette museet er avhengig av lokalt næringsliv for å overleve.

I likhet med dette gamle sagbruket på Høylandet, som har sett sine beste dager og vel så det, frykter også nyetablerte småkrafteiere at de snart ikke har mer å gi. Foto: Alexander Kjølstad

Alt henger sammen. Vi er avhengige av et innbringende næringsliv for å få AS Norge til å gå rundt. Skal vi klare oss uten oljen og uten et formidabelt velferdsnedrykk i frem­tiden har vi ingen tid eller energi å miste. Det er viktig at vi ivaretar vårt lands unikhet sett med turis­tens øyne. For å få til det er vi avhengig av beitedyr i inn­ og utmark, og lys i vinduene. Det må bønder til for å holde dyrene og dyrke marka. Og bøndene må i stadig større grad leve av noe mer enn bare jorder og dyr. For noen er gårds turisme en mulig tilleggs­næring, for andre er det småkraft­verk.

Oppfordringen til politikerne er i alle fall klar: Ikke gå i fellen og tenk på småkraftverk som så innbrin­gende at det bare er å melke kua til juret er tomt. Når tidene blir

trangere og økonomien dårligere er det viktig å sette i verk tiltak for å sørge for at denne viktige distrikts­næringen overlever. Det kommer bedre tider, hvor bedre inntjening gir muligheter for å betale mer skatt. Men la oss nå gjøre noe som skulle vært gjort for lenge siden. La oss se på formueskatten på arbeidende kapital, og eiendomsskatten, slik at disse tilpasses det private nærings­livet og ikke blir en årsak til at små bedrifter bukker under hver gang det er hardere tider.

Det er både mer rettferdig og mer samfunnsnyttig å betale mer i skatt på inntjening når bedriften går i pluss, enn å ta opp lån for å betale skatt på produksjonsanlegg når bedriften går i minus.

6 SMÅKR AF TNY T T

Dette er i tråd med et forslag som Småkraftforeninga har tatt til ordet for. Den nye ordningen gir Svenska kraftnät anledning til å forskuttere kostnader til nett­forsterkning. Foreløpig er det avsatt 700 millioner kroner i en forskutteringsordning for nettselskapene.

Tidligere måtte svenske kraftutbyggere ta hele kost­naden for den nødvendige forsterkningen av nettet som måtte til for å få nettilknytning, men de som kom etter slapp å betale for den oppgraderingen som allerede var gjort.

Catch 22– Kraftprodusenter som vil koble seg til et nett der det ikke er ledig kapasitet må betale en tilknytningsavgift som dekker ekstrakostnadene nettselskapet blir påført. Det kan bli dyrt og utløse en «Catch 22­situasjon», der ingen kraftprodusent vil være først ut, forklarer Mikael Odenberg, som er administrerende direktør for Svenska kraftnät.

For å unngå dette besluttet den svenske Riksdagen å gi Svenska kraftnät i oppdrag å bygge bro en over denne investeringsutfordringen.

I Sverige har dette i stor grad rammet vindkraftutbyg­gere. Ifølge Svensk Vindenergi er den nye finansierings­modellen helt nødvendig for at utbygging av ny fornybar energi ikke skal bli for kostbar. Bransjeforeningen påpe­ker at den samfunnsøkonomiske nytten er langt større enn den finansielle risikoen som Svenska kraftnät løper, blant annet fordi man slipper halvoptimale utvidelser av nettet.

Gir «nätförstärkningslån»: Hensikten med denne ordningen er å gjøre det lettere for produsenter av fornybar elektrisitet å knytte seg til strømnettet, påpeker toppsjefen i Svenska kraftnät, Mikael Odenberg. Foto: Peter Knutson

Legger ut til nett for ny kraftDen svenske regjeringen håper innføringen av en ny refusjonsordning for nettutbygging skal gi tilstrekkelig utbygging av ny fornybar kraft-produksjon, til å oppfylle landets elsertifikat-forpliktelser.

NR . 3 | 2015 7

Legger ut til nett for ny kraftMidlertidig ordningSvenske myndigheter understreker at innføringen av nettforsterkningslån er et midlertidig grep, som inne­bærer at nettselskapene, under bestemte forutsetninger, kan få lån hos Svenska Kraftnät. Lånene gis kun for den restdelen av nettforsterkningskostnadene som vil lette fremtidig tilknytning av ny kraftproduksjon.

Den som utløser en oppgradering av lokalnettet vil – i motsetning til tidligere praksis – kun bli belastet fore «sin del» av nettforsterkningskostandene. Det betyr at det ikke lenger vil bli mulig for andre produsenter å henge seg på som «gratispassasjerer.»

Svenska kraftnät har nå lagt fram en veileder for låne­ordningen. Det åpnes i første omgang et begrenset søknadsvindu som holdes åpent i desember 2015.

Planlegger du å bygge kraftverk? Over 450 kraftverksut byggere kan ikke ha tatt feil – kontakt oss idag!

Amiantit Norway AS · Postboks 2059 · 3202 Sandefjord · Telefon: 99 11 35 00 · info-no@amiantit.eu · www.amiantit.eu

Et valg for generasjoner

Flowtite GRP-rør: Få mer ut av din kraftverksinvestering

ww

w.springpr.no

Gode hydrauliske egenskaper

Korrosjonsfrie

Enkel montering

Klare krav«Förordning (2015:213) om lån till nätföretag för att underlätta anslutning av förnybar elproduktion» legger klare føringer for at forskutteringsordningen kun skal benyttes der nettkapasiteten må bygges ut for å sikre til­knytning til ny kraftproduksjon basert på enten biobrensel, geotermisk energi, solenergi, vannkraft, vindkraft eller bølgekraft.

De nye reglene som trådte i kraft 1. mai i år innebærer at nettselskapene kan få lån av Svenska kraftnät til den delen av nettforsterkningskostnadene som kan nyttig­gjøres av fremtidige kraftutbyggere. Den svenske system operatøren får utleggene refundert fra nye kraft­produsenter, som må betale sin andel av utgiftene etter hvert som de kobler seg til nettet.

8 SMÅKR AF TNY T T

En oversikt fra NVE viser at avslags­prosenten for små vannkraftverk økte fra 35,5 prosent i 2. kvartal 2014 til 46,2 prosent i 2. kvartal i år.

Tallene som er hentet fra NVE­rap­porten «Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging 2. kvartal 2015», vek­ker bekymring i Småkraftforeninga.

Uheldig utviklingDaglig leder Knut Olav Tveit medgir at det er naturlig med en liten økning i andelen nei­vedtak, etter­som de aller beste prosjektene trolig er blitt behandlet først. Han har likevel vanskelig for å tro at dette er hele forklaringen på den kraftige økningen av avslagsandelen.

– Vårt inntrykk er at NVE er blitt langt strengere enn før. De avslår flere og flere søknader. Det har helt klart vært en uheldig utvikling, sier daglig leder i Småkraftforeninga, Knut Olav Tveit.

Han påpeker dessuten at mange opplever å få en konsesjon som er beheftet med så mange tyngende vilkår, at det i praksis blir umulig å bygge et lønnsomt kraftverk.

Ikke lønt å bygge– I en tid med lave priser på kraften blir det veldig tydelig at NVE ikke

Småkraftverk får oftere neiNesten halvparten av de som søker om å få bygge små kraftverk får nei. For ett år siden var det én av tre som fikk avslag.

nødvendigvis har et helt realistisk bilde av hvilke priser man bygger til i dag, sier Tveit.

416 prosjekter som har fått konse­sjon, venter fortsatt med å sette spaden i jorda. Og utviklingen er dyster. Antallet har økt med 48 prosent på bare et år.

Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga er uroet over at det er blitt stadig vanskeligere å få småkraft-søknader gjennom nåløyet hos konsesjonsmyndighetene. Foto: Steinar Aasen

NR . 3 | 2015 9

10 SMÅKR AF TNY T T

Får en jevn strøm avovergangssøknaderOver en firedel av alle kraftverkene bygd etter 2004, som nå er innlemmet i overgangsordningen for elsertifikater, har allerede søkt NVE om å bli godkjent.

De første søknadene kom rett etter midnatt 1. september, samme dag som NVE startet arbeidet med å godkjenne kraftverk for tildeling av elsertifikater etter den nye, utvidede overgangsordningen.

– Vi er allerede i gang med å behandle søknadene. Per

10. september hadde vi mottatt 65 søknader, forteller Leif Husabø, som er prosjektleder for behandlingen av overgangssøknadene hos NVE.

Og mange flere er på vei. Over­gangsordningen omfatter hele 240 kraftverk, som tidligere var ute­stengt fra elsertifikatsystemet.

Leif Husabø, som er prosjektansvarlig for «overgangsbehandlingen» hos NVE, er allerede godt i gang med å grave seg ned søknadsbunken. Foto: NVE

– Det er bra trøkk på dette nå. Vi mottar daglig en rekke henvendelser fra kraftverkseiere som er i gang med å samle dokumentasjon til søknadene sine, forteller prosjekt­lederen.

NR . 3 | 2015 11

Krav til bygge startByggestart dokumenteres ved å legge ved minst ett av følgende dokumenter:

• Melding til Arbeidstilsynet om oppstart av anleggsarbeid

• Godkjent detaljplan fra NVE • Kontrakt for leveranse av maskin-

og elektroutstyr, som til sammen tilsvarer minst 20 prosent av den totale byggekostnaden

• Kontrakt for hele eller deler av anleggsarbeidet, som til sammen tilsvarer minst 20 prosent av den totale byggekostnaden

• I tillegg skal idriftsettelsen av kraftverket dokumenteres ved en attest fra nettselskapet. Attesten skal opplyse om hvilken dato anlegget første gang leverte kraft til nettet.

Småkraftdagane til Bergen i 2016Det blir et gjensyn med Bergen for Småkraftdagane, som arrangeres fra tirsdag 1. til torsdag 3. mars neste år.

Konferansehotellet blir Quality Hotel Edvard Grieg som ligger på Kokstad, bare fem minutter unna Bergen Luft-havn – Flesland.– Dette er et nyoppusset hotel med god plass, noe som gir oss mulighet til å samle alle utstillerne på et sted, sier Olav Skeie som er prosjektleder for Småkraftdagane.– Småkraftdagane skal holdes to uker tidligere enn det som har vært vanlig.– Ja, her er det flere hensyn å ta. Vi må arrangere «dagane» før påske, før våronn og før sauelamminga, forklarer Skeie.Han opplyser at PTK (Produksjonsteknisk konferanse) går av stabelen uka etter – på samme hotell.

Trenger god dokumentasjonIfølge Husabø virker det som søknad ene stort sett er godt doku­mentert, men at flere har mangelfull eller upresis dokumentasjon på bygge start og idriftsettelse av kraft­verkene. Han understreker viktighe­ten av at søker setter seg godt inn i de kravene som gjelder før søknaden sendes.

– Er dokumentasjonen på plass slip­per vi å sende søknaden i retur, sier NVEs prosjektleder.

NVE har satt av ekstra ressurser som er øremerket til denne saksbe­handlingen. Oppbemanningen skal sikre en rask og effektiv behandling av søknadene. Men endelige vedtak vil ikke bli fattet før loven trer i kraft 1. januar 2016.

Rush fram mot nyttårNVE behandler de innkomne søknadene fortløpende, opplyser Husabø. Han anbefaler kraftverks­

eierne å sende inn sine søknader så raskt som mulig, gjerne i løpet av høsten.

– Det vil sikre en raskest mulig saksbehandlingstid. De første god­kjente verkene vil få tildelingsdato i løpet av januar, slik at de kan få utstedt elsertifikater innen utgangen av januar 2016, sier Leif Husabø.

Aller siste frist for å søke om å komme med i overgangsordningen er 1. april 2016.

Nyopppussede Quality Hotel Edvard Grieg er valgt som konferansehotell for Småkraftdagane 2016. Foto: Olav Skeie

12 SMÅKR AF TNY T T

Ved Palmafossen i Voss kommune ligger et gammelt elvekraftverk og ei laksetrapp. Ved å ta bort noe av det frådende vannet i fossen og heller kjøre det inn i turbinen, vil kraft­produsenten gjøre livet enklere for laksen i elva, ifølge forskere i det nasjonale forskningssenteret CEDREN i Trondheim.

– Gevinsten blir todelt. Det blir let­tere for fisken å oppholde seg i kul­per nedenfor fossen, og også lettere for den å finne inngangen til lakse­trappa. Da får du både mer kraft og mer laks, forklarer Morten Kraabøl, til daglig seniorforsker i Norsk insti­tutt for naturforskning (Nina).

Rødt lys ble grønt lysCEDREN er Norges forskningsland­slag på feltet «miljødesign av forny­bar energi», der Nina, Sintef og NTNU utgjør kjernetroppene. En fersk tverrfaglig rapport fra biologer og teknologer ved Nina og Sintef har nå fått myndighetene til å snu i behandlingen av en konsesjons­søknad fra Voss Energi.

Rødt lys for planer om å mange­doble produksjonen i elvekraftverket

Palmafossen, ble til grønt lys som følge av forslagene til tiltak i rap­port en: Mindre vannføring grunnet økt kraftproduksjon, pluss bygging av en ny, forbedret trapp, vil gjøre laksen i stand til å ta seg forbi kraft­verket til elvepartier der det i dag er lite laks. Da blir det desto viktigere å hindre at laksen går inn i turbinene på tur ned igjen. Forskerne har der­for anbefalt å sette opp en finmasket rist, en såkalt varegrind, foran tunnellinntaket.

– Slike fysiske sperrer har ikke vært brukt i særlig grad i Norge før, for­klarer Sintef­forsker Hans­Petter Fjeldstad. Sammen med Nina­duoen Morten Kraabøl og Torbjørn Forseth utgjør han trioen som har utviklet den forskningsbaserte tiltaks pakken for Palmafossen.

Trygt opp og nedDe foreslåtte tiltakene innebærer at laksen vil ha flere muligheter til å komme seg trygt ned. Det vil si både via flomluker som slipper overflate­vann, der fisken kan bli med fossen ned, og via mindre fiskeåpninger ved gitteret foran turbininntaket, som leder fisken trygt ned via et rør­

Får mer kraft – og mer laks«Nei» til kraftverksutvidelse i vernet elv ble til «ja», da forskere konkluderte med at økt kraftproduksjon faktisk vil gagne laksen i elva.

Av Anne Olga Syverhuset,Norsk Institutt for Naturforskning(først publisert i Gemini 23.06.15)

Forsknings senteret CEDRENCEDREN (Centre for Environmental Design of Renewable Energy) driver forskning på teknisk og miljøriktig utvikling av vannkraft, vindkraft, overføringslinjer og gjennomføring av miljø- og energipolitikk.

Ifølge forskere fra Sintef og Nina vil

redusert vannføring gjøre det lettere for laksen å ta seg fram.

Foto: Matthew G. Hull, MorgueFile

NR . 3 | 2015 13

system. Løsningene kommer også sjøørreten til gode.

Palmafossen ligger i et nasjonalt laksevassdrag som har vært vernet siden 1986. Fra 1905 har det ligget et lite kraftverk der. I forbindelse med opprusting søkte Voss Energi om å få utvide kraftverket, fra en årlig produksjon på 1,8 GWh til 16,3 GWh.

Men Vossolaksen er en truet stor­laksstamme, og lista for å få gjøre endringer i et nasjonalt laksevass­drag ligger høyt. Nå har forskerne klart å overbevise myndighetene om at de skal få fisken trygt opp og ned.

– Det var avgjørende at Fjeldstad, Kraabøl og Forseth kom inn i pro­sjektet for at vi skulle få snudd saken, sier Yngve Tranøy, prosjekt­ og utviklingssjef i Voss Energi.

Vinn-vinn-situasjonMange med samme problemstilling har allerede ringt Tranøy. Han mener slik miljødesign har stort potensial.

– Den kunnskapen og det gjennom­slaget forskerne har er veldig spen­nende for bransjen. Det er enkle fysiske innretninger som ikke gjør utbyggingen veldig mye dyrere, sier Tranøy.

Han påpeker at ved å bruke den riktige teknikken kan dette bli en vinn­vinn­sak for alle parter og får støtte fra Nina­forsker Morten Kraabøl:

– Verden behøver å sikre lokalmiljø og biodiversitet, samtidig som den trenger mer fornybar energi. Og det har vi fått til i Voss, sier han.

Mer kraft fra elvaVoss Energi ønsker å utvide Palma-fossen Kraftverk som ble satt i drift i 1919, for å øke årsproduksjon fra 1,8 til 16,3 GWh

• NVE avslo søknaden etter at kon-sesjon ble frarådet av Fylkes-mannen i Hordaland og det tidli-gere Direktoratet for naturfor-valtning, med bakgrunn i potensi-elle negative effekter for laksen

• Yngve Tranøy i Voss Energi gikk til forskningsmiljøet for å få løs-ning er som kunne muliggjøre en utbygging uten at det skulle gå på bekostning av laksen

• Med forskernes forslag som underlag, klaget Voss Energi på avslaget fra NVE. Saken gikk til Olje og Energidepartementet, som ga Voss Energi konsesjon

Nå blir det mulig å ta ut mer kraft fra Palmafossen, samtidig som det blir lettere for fisk å ta seg opp laksetrappa til høyre i bildet. Foto: Morten Kraabøl, Norsk Institutt for Naturforskning (Nina)

14 SMÅKR AF TNY T T

– Vannkraft er klimakraft

Bakstreversk naturvern: – Elveforkjemperne tviholder på sine gamle kampsaker, til tross for at fienden nå heter CO

2, sier professor Frank

Aarebrot. Foto: Nordiske Mediedager (CC BY-SA 2.0)

NR . 3 | 2015 15

I Norge er vannkraft med kobling til vannmagasiner uovertruffen som energikilde, mener professor Frank Aarebrot. Vindkraft og elektrifisering av Nordsjøen har han lite til overs for.

Kampen mot truende klima­endringer og alvorlige tempera­turøkninger vil kreve mange lokale tiltak, i en felles global innsats, for å begrense utslippene av klimagassene som bidrar til drivhuseffekten. Norge kan bidra med mer vannkraft som kan erstatte fossil kraftproduk­sjon, mener Aarebrot, professor ved Institutt for sammenliknende poli­tikk, ved Universitetet i Bergen.

– De pågående klimaendringene og økende flomfare aktualiserer også vannkraftens flomdempende betyd­ning, påpeker han.

Aarebrot illustrerer dette med å vise til det store vannslippet fra Hardbardsbreen i Luster, i slutten av august. Det medførte ingen alvorlige skade, nettopp fordi vassdraget er regulert, hevder han. Hydro hadde på forhånd tappet vannmagasinet nedenfor breen og klarte dermed å kontrollere vannmassene som kom fossende.

– Innbyggerne nede i dalen kan prise seg lykkelige over at det ikke er en naturpark der oppe, sier profes­soren.

Han mener det også vil være vel anvendte penger å satse sterkere på opprusting og modernisering av eksisterende vannkraftverk, «slik at vi kan få mer kraft ut av de fosse­fallene vi allerede har lagt i rør.»

Færre naturparkerAarebrot tar til orde for at Norge må satse på å lage skikkelige natur­

parker – og investere tungt – der det er store naturverdier å ta vare på.

– Da kunne vi fjernet en del av parkene som bare er beregnet på å skulle være til hinder for vannkraft­utbygging, sier han.

Aarebrot mener at en skånsom utbygging av elvene ikke er ens­betydende med at elvene blir ødelagt som naturopplevelser.

– De fem mest fotograferte fosse­fallene i Norge er alle sammen regulert, påpeker han.

Blåser i vindmøllerVannkraft med vannmagasin som batteri, er det opplagt og naturgitte kraft­valget for Norge, mener Aarebrot.

– Det grønne skiftet som alle snak­ker om, er avhengig av en stabil kraftforsyning. Vindmøller er bare et supplement. Både smelteverk og datasentre er helt avhengig av kraft­leveranser de kan stole på.

Spørsmålet er rett og slett om vi trenger vindkraften, mener han.

– Store deler av industrien er avhen­gig av en stabil og sikker kraft­forsyning. Den kan ikke basere seg på flyktig vindkraft. Og dessuten dreper vindmøllene fugler, legger han til.

Utdatert vernepolitikkNaturvern og miljøvern kolliderer på en rekke områder, hevder Aare­brot.

– Akkurat dét blir diskutert altfor lite, synes han.

Faren er at naturvernorganisasjo­nene kan gjøre mer skade enn godt i klimakampen, i hvert fall så lenge elveforkjemperne får sitte i førersetet med sine gamle kampsaker fra 70­tallet.

– Mardøla­ og Alta­aksjonen utløste et voldsomt engasjement mot vann­kraften. I Tyskland sloss natur­vernerne mot kjernekraften. Ingen av dem har evnet å ta inn over seg at klimaproblemene krever helt andre grep. De tviholder på sine gamle kampsaker, til tross for at fienden nå heter CO2.

Både vannkraft og atomkraft er stabile energikilder, uten utslipp av CO2. I et europeisk kraftsystem som i stadig større grad baseres oss på ustabil vindkraft, vil industri­kundene være avhengig av fossile reservekraftkilder som kan settes inn når det ikke blåser, påpeker han.

– Likevel har naturvernerne aldri gjennomført noen stor aksjon mot vindmøller.

Kortslutning i NordsjøenProfessoren betrakter elektrifiserin­gen av plattformene i Nordsjøen som det rene galimatias.

– Det er et gedigent pengesløseri. Å kaste bort stabil norsk industrikraft for at gassen skal brennes i utlandet, fremfor i norsk sektor av Nordsjøen, er fullstendig meningsløst, sier Aarebrot.

De store CO2­utslippene er et globalt problem. Det krever at løsningen også er globalt, understreker han.

– Vi kan ikke late som vi oppnår noe ved å skyve CO2­utslippene over grensen til nabolandene våre.

16 SMÅKR AF TNY T T

– Dessuten blir det gjerne mye dyrere å få rette opp dette i ettertid. Altfor ofte opplever vi dessverre at vi kommer for sent inn i planlegg­ingsprosessen med rådgiving i for­bindelse med plassering og dimen­sjonering, sier daglig leder i Stranda Ventilasjon, Johan Steffen Fivelstad.

Selskapet har solid erfaring med kjøling av småkraftverk. Nærmest ukentlig leverer Stranda Ventilasjon ventilasjonsutstyr og ventilasjons­rister til rehabilitering eller nybygg av kraftverk og trafostasjoner.

Dårlig ventilasjon kan bli tapsslukÅ knipe inn på dimensjoneringen av ventilasjonsanlegget kan fort bli dyrt, hvis konsekvensene blir redusert produksjon og høye rengjøringskostnader.

Trenger god kjølingMange utbyggere har vært for lite opptatt av ventilasjonen i bygge­prosessen. Da blir det mye vanskeli­gere – og ikke minst dyrere – å få til en optimal løsning, påpeker han.

Overfor Småkraftnytt understreker Fivelstad at godt planlegging fra første dag også vil bidra til å sikre at kraftverket får optimal produksjon.

– Den beste ventilasjonsløsningen får du hvis alt blir gjort riktig fra starten av.

At småkraftverk som har et riktig dimensjonert ventilasjonsanlegg slipper hyppig storrengjøring, er én side av saken. Han synes også det er ille når småkraftprodusenter opple­ver at de blir tvunget til å kjøre med redusert effekt.

– Har du riktig ventilasjon skal det ikke være nødvendig å strupe produksjonen under vårflommen, påpeker han overfor Småkraftnytt.

Mange hensyn å taFivelstad har møtt altfor mange som har vært nødt til å kjøre med redusert effekt på grunn av overopp­heting av trafo eller maskinrom, selv om vannet renner over inntaks­demningen.

– De klarer rett og slett ikke å få nok kjøling på de varme dagene, forteller han.

Både for kraftverk og trafostasjoner er det kritisk viktig å få tilstrekkelig kjøling. Dette må beregnes for hvert enkelt anlegg, ikke minst for å få stor nok åpning i veggen.

– Enkelte utbyggere ønsker naturlig ventilasjon. Andre vil ha vifter og styre anlegget på den måten. Men det er også mange andre forhold som spiller inn, ikke minst geo­grafien. Valg av luftfilter er også

NR . 3 | 2015 17

Ren glede: – Kraftverk som har et riktig dimensjonert ventilasjonsanlegg med tilpasset støvfilter får en mye lettere rengjøringsjobb, påpeker Johan Steffen Fivelstad i Stranda Ventilasjon. Bildet er tatt ved Rødset Kraft på Stranda, der firmaet har vi levert alle rister utvendig og all ventilasjon inn-vendig. Foto: Mathias Fivelstad

avgjørende for dimensjoneringen. Da må det tas hensyn til om anleg­get ligger på høyfjellet eller i lav­landet, med mye skog, løv og pollen. Går det en grusvei rett forbi, vil det også spille inn, sier han.

Byttet filter, slapp vaskBotolv B. Bråtalien kan skrive under på at riktig valg av filter har mye å si.

– Det ble mye vasking og støvsuging den første våren, forteller Bråtalien.

11. mars 2010 startet han opp små­kraftverket sitt, Ridøla Kraftverk, ved Torpo i Ål kommune i Buske­rud. Rundt kraftstasjonen er det mye stor skog.

– Det viste seg at filterløsningen vår ikke klarte å holde ute pollen fra gran og furu. Inne i stasjonen la det seg et fint, gult støv, minnes han.

Bråtalien fikk byttet filter allerede samme høst – og har ikke byttet siden.

– Filtrene er blitt møkkete, men vi kan ikke se at de slipper inn støv, sier han.

Må sikre nok luftIfølge Fivelstad i Stranda Ventila­sjon, er altfor mange konsulenter opptatt av å lage fine bygg, uten å tenke over den praktiske prosessen som skal skje inne i bygget. De tegner gjerne både feilplasserte og for små luftåpninger, og da vil det gå på bekostning av ventilasjonen.

– Ventilasjonsanlegget skal sikre til­strekkelig kjøling og samtidig hindre inntrenging av partikler. Luftstrømmen må gå forbi det utstyret som skal kjøles ned. Mye rusk i lufta kan også i enkelte tilfeller gi stor slitasje på

generatorbørstene, og da er eneste løsningen å stoppe generatoren for hyppig rengjøring.

Dersom det er ønskelig, er det fullt mulig å sette inn et anlegg som kan sikre et fullstendig støvfritt anlegg.

– Vi kan om ønskelig sette inn så tette filterposer at luftkvaliteten blir som på en operasjonsstue.

Fivelstad mener utbyggere alltid bør foreta en kost­, nytte­vurdering av traforom og maskinrom, for å se på hvilke løsning en vil gå for. Da er det lett å se hva det vil koste å stoppe et kraftverk for rengjøring og vedlikehold, i forhold til utgiften for luft med riktig temperatur og kvalitet.

18 SMÅKR AF TNY T T

– Vi vil sørge for at alle LEC­ kundene våre fortsatt vil ha inntek­ter på opprinnelsesgarantiene sine, sier porteføljeforvalter i Markeds­kraft, Lars Hofgaard­Espeland til Småkraftnytt.

Den britiske regjeringen avviklet LEC fordi den ikke lenger ønsket at britiske skattebetalere skulle finansi­ere utenlandsk kraftproduksjon.

For de fleste norske kraftprodusen­tene vil dette bety at de må selge sine opprinnelsesgarantier til andre land enn Storbritannia.

Nytt vindu på gløttMarkedskraft ser også på andre løsninger.

– Vi er fortsatt til stede i Storbritannina, der vi jobber for å få etablert et alternativt tilbud til LEC­kundene våre. Her finnes det nemlig andre muligheter, sier porteføljeforvalteren.

Markedskraft ser blant annet på muligheter innenfor en mer redusert ordning basert på opprinnelses­garantier.

– Den vil være langt mer begrenset enn LEC­ordningen var i forhold til hvilke anlegg som vil være kvalifi­

Etter at britiske myndigheter trakk tilbake LEC-ordningen fra og med 1. August, har Markedskraft jobbet med andre løsninger for å sikre best mulig avkastning for småkraftkundene sine.

«LEC 2.0» kan bli uten Norge

Skeptisk: Erna Solberg har en tung jobb å gjøre om hun skal overtale statsminister David Cameron til å snu. Han liker ikke at britiske skattebetalere skal finansierer kraftproduksjonen i andre land. Foto: Crown Copyright (CC BY-NC-ND 2.0)

sert, både størrelse og idriftsettings­tidspunk vil spille inn.

Kan bli ren EU-løsningDet er imidlertid usikkert om norske produsenter fortatt kan delta i den nye ordningen. I en høring som nå er ute, foreslås det at kun produsenter i EU­land kan delta. Dette vil bli avklart etter hvert som

britiske myndigheter kunngjør informasjon rundt detaljene i den fremtidige ordningen.

– Det er dessuten stor usikkerhet rundt prisen på et slikt produkt. Vi følger tett utviklingen i denne saken, sier Lars Hofgaard­Espeland.

NR . 3 | 2015 19

Alle produktfrå ein leverandørNEAS omset kraft og grøne verdiar frå alle typaranlegg, uavhengig av storleik. Vi tilbyr følgjandeavtalar:

NEAS-OmsetningVi tilbyr omsetning av kraft til spotpris eller fastpris. Duer garantert raske oppgjer kvar månad.

NEAS-ElsertifikatVi tilbyr omsetning av elsertifikat. Det betyr at NEASblir din kontorførar og hjelper deg med å hente ut eingod pris på elsertifikata dine. I tillegg kan vi også væreansvarlig for å dekke inn elsertifikatplikta.

NEAS-Opprinnelsesgarantiar/ LECVi tilbyr alle produsentar å få betalt for den grønemeirverdien som ligg i produksjonen. Våreprofesjonelle medarbeidarar tek hand omsøknadsarbeidet og følgjer deg tett i heile prosessen.

Les meir om våre produkt og tenester påwww.neas.mr.no/neasavtalen Eller ta kontakt med Handelsavdelinga til NEAS:Turid H. Sevaldsen:tlf 71 56 55 58/ 99 28 15 04 turids@neas.mr.noBorgny Hatlestad Tveekrem:tlf 90 79 19 26 borgnyt@neas.mr.no

Vil ha drivstoff rett fra bekkenHydrogenbilens inntreden åpner et interessant business case for kraftprodusenter rundt om i Norge. Ikke minst for småkraftverk, som kan produsere drivstoffet lokalt.

Det hevder Jan Carsten Gjerløw i OREEC (Oslo-regionens næringsklynge for fornybar energi og miljø). Han har som første nordmann kjøpt hydrogenbil til privatbruk.

– Lang rekkevidde, kort fylletid, god komfort, akseptabel pris og en anvendelig bil gjorde at det var naturlig for meg å velge hydrogenbil, sier Jan Carsten Gjerløw til Småkraftnytt.

Fri for rekkeviddeangstHyundai ix35 Fuel Cell er verdens første serie-produserte brenselscellebil. Bilen drives av en elektrisk motor. Den får kraft fra en brensels-celle, der hydrogengassen reagerer med oksygen og produserer elektrisitet. Det eneste som slippes ut fra bilen er rent vann.

Med en rekkevidde på 594 km på én tank hydrogen, er dette også den elektriske bilen med lengst rekkevidde.

Småkraft på tankenSmåkraftforeningas Knut Olav Tveit sier han betrakter hydrogenproduksjon som en mulig «attåtnæring» for småkrafteiere.

– Det er allerede flere aktører som lukter på dette. Ideen er å produsere hydrogen i de perio-dene produksjonen er høy og kraftprisene tilsvarende lave, sier Tveit.

Gjerløw tror det allerede om få år kan være behov for nokså store mengder hydrogen til transportformål, noe som vil åpne nye forret-ningsmuligheter: – Småkraftutbyggere kan produsere hydrogen med elektrolyse lokalt og fra fornybar strøm.

To hydrogenentusiaster ved landets frøste privateide hydrogenbil, bileier Jan Carsten Gjerløw til høyre og Småkraftforeningas Knut Olav Tveit til venstre. Foto: OREEC

20 SMÅKR AF TNY T T

Henter togkraft fra turistfossenTo småkraftverk i Norge produserer strøm med enfasespenning og «tog-frekvens.» Begge kraftstasjonene produserer rett ut på jernbanenettet.

NR . 3 | 2015 21

Egen stasjon på Flåmsbanen: Den eneste adkomstmuligheten til jernbanekraftverket Kjosfossen er med tog. Foto: Svein Ulvund

Turistattraksjon: Huldra i spruten fra fossen (midt på bildet) fenger turistene langt mer enn kraftstasjonen som ligger på motsatt side av Kjosfossen stasjon. Foto: Aapo Haapanen (CC BY 2.0)

Henter togkraft fra turistfossen

Drøyt 80 prosent av togtrafikken i Norge går med elektriske tog som forbruker om lag 600 GWh i året, inkludert tap i omforming og ledningsnett.

Fra de to togkraftverkene, Hakavik kraftverk i Buskerud og Kjosfoss kraftverk i Sogn og Fjordane, henter jernbanen bare 45 GWh. Meste­parten av togstrømmen må kjøpes inn i det åpne markedet.

Jernbaneverketets datterselskap Bane Energi kjøper inn og omfor­mer vanlig 50 Hz vekselstrøm til enfaset 16 2/3 Hz, før den leveres ut på togledningene. I denne prosessen går omlag 100 GWh tapt, hvorav tre fjerdedeler i omformerstasjonen og en fjerdedel i overføringsledningene.

Private baner var førstVisjonen om elektriske jernbaner var med på utløse de statlige opp­kjøpene av fossefall på 1890­tallet. Tanken var at jernbaner drevet av strøm fra norsk vannkraft ville redusere landets avhengighet av kullimport.

Den statlige elektrifiseringen av jernbanen fikk likevel en treg start.

De første strekningene som ble elektrifisert tidlig på 1900­tallet, var alle private baner.

Thamshavnbanen, som tran­sporterte malm fra Løkken gruber til Trondheimsfjorden ble elektrifisert i 1908. Tinnosbanen og Rjukanbanen, eid av Norsk Hydro, ble begge elektrifisert i 1911.

Men så, den 29. juli 1912, fattet Stortinget et vedtak om å elektrifi­sere en offentlig jernbane, på strek­ningen mellom Kristiania og Drammen.

Spesialtilpasset kraftverkDet skulle bygges en kraftstasjon som var skreddersydd for jern­banens behov, med leveranse av enfase vekselstrøm. Opprinnelig var det meningen at kraften skulle tas fra Kykkelsrudfossen i Glomma. Senere ble flere andre alternativer vurdert. Til slutt falt valget på Hakavikfallene i Øvre Eiker i Buskerud. Staten kjøpte fallene sommeren 1914.

Det endelige stortingsvedtaket om utbyggingen ble først fattet i juni 1916. Det utløste en strid mellom

22 SMÅKR AF TNY T T

NSB og Vassdragsvesenet, om hvem som skulle ha ansvaret for utbyg­ging en av Hakavik kraftverk. Vassdrags direktøren gikk til slutt av med seieren.

Helnorsk prosjektAnleggsarbeidene startet for fullt i 1917. Staten satset utelukkende på norske leverandører. Utbyggingen som tok nesten seks år, sysselsatte på det meste 500 mann.

Prosjektet var planlagt fullført sommeren 1920, men åpningen av landets første offentlige elektriske jernbane måtte utsettes i to år. Det skyldes blant annet en lang anleggs­arbeiderstreik, høsten og vinteren 1920­21. Da kraftstasjonen stod klar våren 1922, var den utstyrt med tre

enfaseaggregater fra AS Norske Elektrisk & Brown Boveri. Turbinene kom fra Myrens Mek. Verksted, mens AS Per Kure var leverandør av det elektriske materiellet til selve jernbanen.

Politikerne reagerte særlig på kost­nadene, som til slutt kom opp i 16,3 millioner kroner, isteden for 4 milli­oner som det var kalkulert med. Det var utgifter om ble veltet over på NSB, som de første årene måtte betale tre ganger så mye for kraften fra Hakavik som det ville ha kostet å drive videre med kull.

I 1929 ble jernbanestrekningen videre til Kongsberg elektrifisert.

Postkort: Bildet «Kjosfoss kraftverk, Flåmsda-len» er hentet fra Nasjonalbibliotekets bilde-samling fra postkortforlaget Mittet & Co. Fotograf er ukjent. Bildet skal det være tatt mellom 1945 og 1950.

Kraftstasjonsbygningen ved Hakavik kraftverk ligger ved innsjøen Eikeren. Foto: Stig Rune Pedersen (CC BY-SA 3.0)

NR . 3 | 2015 23

Hakavik kraftverkSted: Hakavikfallene i Øvre EikerEier: StatkraftFallhøyde: 389 meterInstallert effekt: 7 MWÅrsproduksjon: 21 GWhIdriftsatt: 1922

www.dahl.no

fra rist til turbinEffektiv kvardag – Alt i ei kontrakt

Alt innan røyr, ventilar og delar

Les meir på våre heimesider: www.dahl.no/no/Produkter/VA/Kataloger

Kontakt oss på telefon 22 72 55 00 eller e-post vasskraft@dahl.no

Kjosfoss kraftverkSted: Flåmselvi i AurlandEier: Bane Energi (Jernbaneverket)Fallhøyde: 97 mInstallert effekt: 3,5 MWÅrsproduksjon: 24 GWhIdriftsatt: 1944

Hakavik kraftverk er i dag eid av Statkraft.

Fossekraft fra huldraDet andre togkraftverket ligger helt inntil Kjosfossen i Flåmselvi, i Aurland i Sogn og Fjordane. Kjosfoss kraftverk er eid av Bane Energi. Småkraftverket som har sin egen jernbanestasjon, ble i sin tid bygget av NSB for å elektrifisere Flåmsbana.

Da kraftstasjonen ble satt i drift 27. oktober 1944, erstattet den et lite kraftverk fra 1898, Det opprinnelige kraftverket, som ble bygget i forbind else med Bergensbanens anlegg, hadde en fallhøyde på 80 meter.

Den nye kraftstasjonen, litt lenger ned i Flåmselvi, utnytter en fall­høyde på 97 meter. Gulvet i stasjonen er lagt på høyde med

skinnegangen for å gjøre det lettere å frakte materialer inn og ut av anlegget, ettersom den eneste adkomsten til anlegget er med tog.

I dag er Kjosfossen er blitt en av Norges mest besøkte attraksjoner. Turistene strømmer til for å få et lite glimt av huldra i fossen. De færreste enser bygningen med det helt spesielle kraftverket, på den andre siden av skinnegangen.

Kilder: Jernbaneverket, Statkraft, Norges vass-drags- og energidirektorat, Øvre Eiker Kulturminneråd

24 SMÅKR AF TNY T T

Idyll i fjelletOBOS åpnet i sommer sitt første småkraftverk, Kvitno kraftverk, i Odda. En stolt konsernsjef, grunneiere, entreprenører, leverandører og ordførerne fra Ullensvang og Odda deltok under innvielsesfesten 2. juli.

Bilde fra tunnelen ved inntaket til Kvitno kraftverk. Foto: Helge Hansen

NR . 3 | 2015 25

– OBOS har ambisjon om å være en miljøledende virksomhet. Satsing på fornybar kraft gjennom småkraft­verk er viktig for å oppfylle målset­tingen vår, sa konsernsjefen i OBOS, Martin Mæland.

Anlegget har vært i prøvedrift siden april i år.

Fornøyd med utbyggingenByggingen av Kvitno kraftverk som startet høsten 2013, har gått etter planen. Småkraftverket ble levert til avtalt tid – og til en lavere kostnad enn budsjettert.

De to inviterte ordførerne var begge full av lovord om utbyggingen av Kvitno kraftverk.

– Odda kommune er og har vært en kraftkommune siden 1906. Vi setter pris på at lokale aktører har vært med på byggingen., sa Odda­ ordfører John Opdahl.

Grunneierne kan være stolte av det de har vært med på, la han til.

– Vannkraft er Hardangers olje. Vi håper dette kraftverket vil gi inntekt til store og små, sa ordføreren i Ullensvang, Solfrid Borge.

Det kommer mye merOBOS har en portefølje bestående av 18 utviklingsprosjekter. Samlet representerer de en årsproduksjon på 300 GWh. Det pågår for tiden detaljprosjektering av fire prosjekter på Veitastrond i Luster, med forven­tet byggestart høsten 2015. Prosjek­tering av Espeelvi i Hordaland er på gang, med forventet byggestart våren 2016. I tillegg regner OBOS med å starte detaljprosjektering av ytterligere tre prosjekter i Fjærland i løpet av året.

OBOS har ambisjoner om en årlig produksjon på 650 GWh.

– Vi har foretatt to nyansettelser. Begge kommer fra bransjen og har lang erfaring med utbygging og drift av småkraftverk. De vil tilføre OBOS kompetanse og kapasitet som vil sikre god og rask fremdrift for vannkraftsatsningen i OBOS, sier Marius Asheim, forretningsutvikler innen vannkraft i OBOS.

Kvitno kraftverkInstallert effekt: 9 MW (Peltonturbin)Årsproduksjon: 32 GWhFallhøyde: 400 meterRørgate: 1700 meter

Konsernsjef i OBOS Martin Mæland åpnet Kvitno Kraftverk. Foto: Helge Hansen

26 SMÅKR AF TNY T T

Rikelig tilgang på kraftSommeren har vært preget av lave priser. En forsinket snøsmelting sammen med mye nedbør og en del vind har ført til høy kraftproduk­sjon gjennom sommeren. Sammen med et redusert forbruk har dette gitt et press på prisene.

Til tross for skjevfordelingen av snø i vinter, så har det vært liten forskjell i områdeprisene gjennom somme­ren. Snøsmeltingen har foregått over en lengre periode, magasinene er delvis godt regulerte, og prisene har vært relativt stabile.

Begrenset eksportSiden midten på august har vi hatt større forskjell i områdeprisene. På grunn av vedlikehold på nettet har det vært begrenset kapasitet på linjene inn til Midt­Norge, og prisene har blitt høyere som følge av dette.

Vedlikehold på nettet har også ført til begrenset kapasitet mot Danmark og Nederland fra Sør­Norge, og kraftflyten har gått mot Sverige. Disse begrensningene har gitt kraftoverskudd i Sør­Norge, og er årsaken til økte prisforskjeller mellom prisområdene.

Mye vann i magasineneDet generelle prisnivået på kraft for­ventes å holde seg relativt lav også fremover. Det er mye vann i magasi­nene. Det er fortsatt noe snø igjen i høyfjellet, og med mye nedbør vil tilsiget være høyt også fremover. Det er imidlertid usikkert om snøen vil smelte før vinteren, eller om den blir liggende.

Markedet er i dag preget av våte varsel, og prisnivået er lavt med forventning om et lavt prisnivå fremover.

Olje­ og kullprisene holder seg også lave, og det er uro i store økonomier som Kina. Det vil påvirke etter­spørselen frem i tid. Noen kjerne­kraftverk er tatt ut av drift på grunn av den lave kraftprisen.

Løft for elsertifikaterPrisen på elsertifikater har fått et løft den siste tiden. Etterspørselen har økt etter sommeren. Det er fort­satt et stort overskudd av elsertifi­

kater. Flere produsenter velger å beholde sine sertifikat med forvent­ning om at prisene vil stige.

Den lave kraftprisen medfører at det tas få investeringsbeslutninger. Det støtter opp om en oppgang i prisen.

Myndighetene i Sverige vedtar sannsynligvis en høyning av kvotekurven, noe som vil redusere overskuddet av sertifikater i markedet. Disse beslutningene kan få betydning for prisutviklingen i markedet, spesielt om det tas andre beslutninger enn det som er forventet.

UTVIKLING AV SPOTPRIS OG ELSERTIFIKATPRIS 2015

UTVIKLING SPOTPRISER I NORGE 2015

150

200

250

300

350

400

2014

8. september 2014 – 8. september 2015

2015 20162013

Euro/MWh

0

50

100

150

200

250

300

350

400

NOK/

MWh

HistoriskPrognoseNordPool

SPOTNO3SPOTNO4SPOTNO5

SpotprisSKM Elsert spot

Kilde: SKM Market Predictor

Kilde: SKM Market Predictor

Foreward-kurve

Utvikling spotpriser i Norge

NY Spotpris og Elserti�katpris

13. september 2015 – 23. mai 2015

NOK/

MWh

0,0

62,5

125,0

187,5

250,0

312,5

375,0

437,5

500,02014 2015 2016 2017 2018

27 53 52 11 1 27 26 26

Cop

yrig

ht 2

000-

2013

© S

KM

NOK/

MWh

SKM Elsert spotSystempris

0

100

200

300

400

500

100

150

200

250

150

200

250

300

350

400

2014

8. september 2014 – 8. september 2015

2015 20162013

Euro/MWh

0

50

100

150

200

250

300

350

400

NOK/

MWh

HistoriskPrognoseNordPool

SPOTNO3SPOTNO4SPOTNO5

SpotprisSKM Elsert spot

Kilde: SKM Market Predictor

Kilde: SKM Market Predictor

Foreward-kurve

Utvikling spotpriser i Norge

NY Spotpris og Elserti�katpris

13. september 2015 – 23. mai 2015

NOK/

MWh

0,0

62,5

125,0

187,5

250,0

312,5

375,0

437,5

500,02014 2015 2016 2017 2018

27 53 52 11 1 27 26 26C

opyr

ight

200

0-20

13 ©

SKM

NOK/

MWh

SKM Elsert spotSystempris

0

100

200

300

400

500

100

150

200

250

MARKEDSKOMMENTAR Av Gunn Eva O. Naas.kraftanalytiker hos NEAS

NR . 3 | 2015 27

RÅD

Vi har rådgivere med småkraft som spesialfelt. Snakk med oss om rådgivning og fi nansiering.

KUNNSKAP OM SMÅKRAFT.VI ER HER.

Støttemedlemmer 2015

WWW.SMAKRAFTFORENINGA.NO

Returadresse: Småkraftforeninga, Boks 123 Lilleaker, 0216 Oslo

ENCONORØRLEVERANDØR

www.minikraft.no

-gjør vann til vin

MINIKRAFT