Smart Helse2.0

Hele dette bilaget er en annonse for Hovedorganisasjonen Virke

Fremtids-bilder

Ut i naturen

Fysisk aktivitet er for alle

Ekspertene i det private helse-Norge

Det fi nnes et hav av muligheter dersom det offentlige og private fi nner sammen i større grad enn nå.

Side 8 Side 6 Side 4

mindrefrukt og grønnsaker enn anbefalt pr år

Er helse-Norge klare til å ta sats inn i

en ny æra?

Teknologiog ny tenkning

Side 2

Side 6

Side 14

Side 12

67Du spiser fortsatt

kg

Fyey

Det fi nnes et hav avprivate fi nner samm

Er helse-NEr helse-N

2


a tilbudet manglet og jeg sto uten barnehageplass til barna, startet vi like godt vår egen. Og barnehagen eksis-

terer den dag i dag, 30 år etter, skyter Madsen inn. Hun er sjefen for Virke, og har gjennom 10 år som leder utviklet or-ganisasjonen kraftig – bl.a. synliggjort gjennom navneskiftet fra HSH til Virke.

– Gjør noe med situasjonen din selv, er Madsens oppfordring. Dette mantraet mener hun også blir stadig mer retnings-givende i helse-Norge

ET HAV AV MULIGHETER– Jeg ser egentlig bare muligheter i ut-viklingen av helse-Norge. Selv om livs-lengden øker, får vi en stor gruppe med friske, eldre mennesker med masse liv igjen å leve, som kan være med å tilføre

samfunnet vårt mye. Med den teknologi som stadig utvikles vil vi dessuten få se nye løsninger i både offentlig og privat sektor, noe som vil gjøre hverdagen let-tere for de fl este mennesker i landet vårt, fortsetter Madsen.

– For hva er det egentlig som er i ferd med å skje i Helse-Norge? Jo, vi innbyg-gere tar stadig mer kontroll over egen helse. Noen kaller det pasient 2.0 eller praktiserende pasienter. Vi tar i økende grad i bruk nett og mobil i vår søken et-ter bedre helse og behandling. Vi ønsker mer kontroll over vår egen skjebne enn det generasjonene før oss hadde!

BEDRE SAMSPILL ER NØKKELEN– Dagens helsedebatt handler i altfor stor grad om feil og mangler, for lite penger og dogmatiske holdninger til or-

ganisering og arbeidsdeling. Dette bil-det ønsker vi i Virke å bidra til å endre. Vi må bli mer mulighetstenkende, både når det gjelder samspillet mellom privat og offentlig sektor, og ikke minst når det gjelder bruk av ny teknologi.

– Alle gode krefter må få bidra til å skape fremtidens helse-Norge. Det gjel-der virksomheter som jobber med fore-bygging, som behandler og som sørger for at folk kommer raskere tilbake til sine kjære, jobben og samfunnet. De fi nnes i alle deler av landet. De leve-rer tjenester, teknologi og hjelpemid-ler og fremmer ideer som bidrar til å skape et bedre helse-Norge. Vi i Virke bidrar til å fi nne gode samarbeidsfor-mer mellom det offentlige, det pri-vate og ideelle organisasjoner.

Da Jonas Gahr Støre for et par uker siden tok over som helseminister, ble han konfrontert med at han og hans familie har brukt penger på private helsetjenes-ter. ”Jeg har også brukt penger på trening og sunn mat”, svarte Gahr Støre, og slo fast at han ikke hadde noe problem med å stå for noen av delene.

Vi ønsker i stadig større grad å ta kontroll over vår egen helse og være vår egen ”helseminister”. Helse er blitt svært viktig for den norske befolkning. Det bra for den enkelte og lønnsomt for Norge at vi er opptatt av helse og investerer tid og penger i å holde oss friske.

Og vi nøyer oss ikke med det: Blir vi først syke så ønsker vi i stadig større grad å være en aktiv, kunnskapsrik deltager snarere enn en passiv pasient. Vi Googler etter informasjon og chatte med andre pasienter, vi utfordrer ekspertisen og ”systemet”. Vi forventer å bli tatt på alvor. Denne nye dynamikken er ikke en trussel, men en helt nødvendig impuls for helse-vesenet i Norge. 5 millioner helseministre står klar til å bidra!

Innbyggere og virksomheter vil være med og forme morgendagens helse-Norge. Hovedorganisasjonen Virke tar en klar posisjon i denne utviklingen. Vi ønsker å forene brukerinteressene – innbyggere, pasienter, forbrukere – med de som jobber for å utvikle og forbedre helse-Norge, enten vi snakker forebyg-ging, som trening og kosthold eller be-handling og rehabilitering. Sammen med Virkes medlemmer vil vi bidra til at folk blir mer tilfreds med det totale helsetilbudet i Norge. Det handler ofte om å se ting i sammenheng og ta i bruk løsninger som fi nnes fra før. Vi kaller det Smartere Helse. God lesing!

SMARTERE HELSE

Et hav av

Det er ikke vanskelig å mobilisere engasjement hos Vibeke Hammer Madsen når det kommer til temaet helse. Dette brenner hun for. Alle gode krefter må få slippe til. I Virke ivrer alle slags helsevirksomheter etter å bidra – i alt fra forebygging til friskmelding. Det er smartere helse.

■ Hovedorganisasjonen Virke er den raskest voksende hovedorganisasjonen i Norge. Virkes grunntanke er at ar-beidslivet virker best når arbeidsgiver og arbeidstaker går sammen om å skape verdier.Kommunikasjonsansvar: Øystein Ingdahl: [email protected].

■ VIRKE representerer mer enn 16000 virksomheter med mer enn 200000 ansatte fra mange ulike bransjer.

■ Felles for alle medlemmene er at de representerer fremtidens arbeidsliv – basert på kunnskap, tjenester og innovasjon.

■ Arbeidsgiverstøtte. VIRKE er tett på og sørger for gode svar på vanskelige spørsmål.

■ Skreddersyr bransjefellesskap. VIRKE tar initiativ til nyskaping, etablerer arenaer på tvers av bransjer og er bransjens stemme utad.

■ VIRKE er en tydelig systemutfordrer, som stiller politikere til ansvar når lover og bestemmelser ikke bidrar til et arbeidsliv som virker.

mulighete

Sammen for et arbeidsliv som virker

VIRKE skaper verdier

Vibeke H MadsenAdm direktør Virke

D

Et bilag fra hovedorganisasjonen VIRKE

VIRKE representerer mer enn 16000 virksomheter med mer enn 200000 ansatte fra mange ulike bransjer.

KOMMUNIKASJONSANSVARLIG:Øystein-Ingdahl, E-post: [email protected] www.virke.no

PROSJEKTLEDER: Thomas Lillebror Finne · TEKST: Leif Ingvald SkaugFOTO: Leif Ingvald Skaug, Morten Brakestad, Marius N. PettersenLAYOUT: Masters of the Universe · TRYKK: Mediatrykk AS BergenDISTRIBUSJON: Dagens Næringsliv 22. oktober For mer informasjon om annonsebilag, kontakt Thomas Finne på telefon: 469 24 001 og 21 37 70 75, eller E-post: [email protected]

C MEDIA ER ET AVISFORETAK SOM PRODUSERER AVISBILAG I RIKSPRESSEN · WWW.CMEDIA.NO

”Det handler ofte om å se ting i sam-menheng og ta i bruk løsninger som fi nnes fra før. Vi kaller det Smartere Helse”.


3

ORDBOKEN inneholder 21 000 artikler som gir korte og presise forklaringer på medisinske

faguttrykk fra alle helsefaglige områder. Både sykdommer, organer, kroppsfunksjoner, laboratorieundersøkelser, lege midler, samt hyppig brukte forkortelser, helsestell og pasient-behandling er inkludert.

LEGEBOKEN er en håndbok i hverdagsmedisin. Den tar for seg vanlige tilstander og sykdommer og

forklarer dem på en enkel måte.Har du noen gang lurt på hvordan du fjerner sting, eller hva som er den beste behandlingen for brenn-manetskader? Legeboken gir svar på dette og 170 andre dagligdagse medisinske spørsmål.

MED APPEN fra Apotek 1 fi nner du råd og veiledning om et stort utvalg av temaer innenfor helse og velvære.

Du kan fi nne din egen BMI, få hjelp til å fi nne nærmeste legevakt, se på vaksinekart for hele verden, samt få mange andre tips og råd, i tillegg til å kunne søke rundt i mer enn 3 000 produkter som apotekene forhandler.

Medisinsk ordbok

Legeboken

Apotek 1

r!

Vibeke H Madsen (57)Adm. dir. Hovedorgani-sasjonen VIRKE.

❯❯ Sivilstatus: Gift, 2 barn.❯❯ Utdannet Radiograf.❯❯ Startet barnehage fordi

barna ikke fi kk plass i eksisterende, offentlige barnehager.

❯❯ Styreleder i Ungt Entreprenørskap, styremedlem i bla.a. Kværner og VG.

❯❯ Tidl. partner i PA Consulting, direktør i Statoil og personalsjef i KS (Kommunenes Sentralforbund).

❯❯ Elsker bøker, med særlig interesse for historie.

”Det offentlige må bli kvitt sin redsel for det

private og i større grad være mer proaktive”

Vibeke H Madsen}

Helse i mobilen

4

mma ble født så tidlig på mor-genen 1. januar 2013, at hun ble årets nyttårsbarn. Alt så lo-vende ut. Hun hadde som alle

andre norske barn, en forventet leveal-der på 100 år. Et godt utbygget helse-tilbud, men plass til alle gode krefter og vekt på oppgavedeling, skulle bli et vik-tig bidrag til nettopp det. Fra fødselen av ble Emma utstyrt med et elektronisk helsekort, hvor alle hennes helsedata ble lagret.

Emmas første leveår forløp uten dra-matikk. Familien takket ja til den frivil-

lige gentesten da Emma var fi re, for å forebygge utbrudd av eventuelle ar-velige sykdommer. Alt lot til å være i skjønneste orden. Emma hadde bare de vanlige besøkene på apoteket for å stille hverdagsdiagnoser som forkjølelse, øre-betennelse og øyekatarr.

EN SJELDEN gang var hun hos legen. Sånn som den dagen hun nettopp hadde fylt åtte år. Diagnosen om type 1-diabe-tes kom som et sjokk.

Familien hadde valgt å bosette seg i en kommune som hadde satset på hel-seinnovasjoner for å yte et best mulig tilbud til sine innbyggere. De hadde lagt forholdene til rette for sosiale entrepre-nører og helsegründere. Det hadde blant annet ført til etableringen av vitalitets-sentre. Vitalitetssentrene samlet eksper-tise som tok hele mennesket i betrakt-ning. Det var leger og sykepleiere, samt aktivitetsrådivere fra treningssentrene og kostholdsrådgivere fra en matvare-bransje som hadde satt sunnhet i fører-setet.

EMMA OG HENNES pårørende ble tatt godt i mot på vitalitetssenteret. Gjen-nom pasientnær forskning hadde de sett at pasientens subjektive opplevelse av forebygging og behandling, er like vik-tig som den objektive kvaliteten. Et av

de viktigste målene var derfor å jobbe på tvers av faggrupper for å gjøre Emma best mulig i stand til å leve med sykdom-men. En app på mobilen minnet Emma om å ta insulin, og gav henne poeng ut ifra hvor fl ink hun var med aktiviteter, kosthold og medisinering. Hun ble også knyttet til et nettverk av andre pasien-ter i samme situasjon som henne selv. De kunne snakke åpent med hverandre på nett, og konkurrere vennlig-sinnet om hvem som fi kk fl est poeng i appen hver uke.

Vi skriver 2025 og Emma er blitt tenåring. Myndighetene er kommet mer på ba-nen når det gjelder bidrag til pasientnettste-dene. De slipper ikke inn på de lukkede pasientsidene, men de kommer med oppdatert og korrekt helseinformasjon på de åpne sidene. Gjennom et felles-nordisk samarbeid, sikrer det offent-lige helsevesenet at kunnskap om nye helseinnovasjoner når pasientene i disse nettkanalene.

Emma kan ikke tro det er sant. Pelle fra Nordic Health Community skriver

at Harvard nettopp har fått godkjent et insulinplaster. Norge er blant de beste i Europa til å ta nye helseløsninger i bruk, så det vil ikke ta lang tid før Emma kan slippe fl ere nålestikk.

Fremtidsbilder

Et helse-Norge klar til å ta sats inn i en ny æra. Et helse-Norge som gjorde det alle håpet på. Man lukket gapet mellom det offentlige og det private.

”Familien hadde valgt å bosette seg i en kommune som hadde satset på

helseinnovasjoner for å yte et best mulig tilbud til sine innbyggere”

Camilla AC Tepfers, Partner i rådgivnings- og analyseselskapet inFuture

Emma – et barn av fremtiden

E

}

Camilla AC Tepfers.

Camilla AC TepfersPartner i rådgivnings- og analyseselskapet inFuture.

❯❯ Rådgivningsmiljø innen strategi og innovasjon i Norden.

❯❯ Fokuserer spesielt på elektronisk forretnings-utvikling for tjenesteyt-ende virkomsheter.

❯❯ Kombinerer praktisk er-faring med akademiske arbeidsmetoder.


Sjekker du føfl ekkene dine?

boots.no/bootsapotek

Boots apotek og ScreenCancer tilbyr en unik mulighet til å få undersøkt mistenkelige føfl ekker.

Apotekpersonell tar bilde av føfl ekken.

ScreenCancer sin hudlege analyserer bildet.

Du får svar innen 1-2 uker. (Tjenesten koster fra kr 350,-)

Norge ligger på verdenstoppen i forekomst av føfl ekkreft.

Vi forsyner sykehusene medlegemidlerfarmasøytiske tjenester

og pasienter med legemidlerråd og hjelp på veien mellom omsorgsnivåene

– apotekene i spesialisthelsetjenesten

Foto: Kyrre Li

en

Sykehusapotekene HF - et helseforetak i Helse Sør-Øst RHF

Virke former fremtidens helse-Norge!

VIRKE organiserer aktører innenfor hele helse-Norge, fra treningssentre til spesialisthelsetjeneste.

Sammen realiserer vi nye muligheter. Smartere Helse! skal bli til nye arbeidspro-sesser, nye samarbeids-former, ny teknologi og ny kunnskap.

virke.no

6

ivsstilen til den jevne nordmann er i kraftig endring og vi sitter stadig mer stille i løpet av et døgn. Da Den Norske Turist-

forening ble stiftet i 1868, hadde orga-nisasjonen som hovedmål å få folk høyt til fjells. I dag har friluftsorganisasjonen krøpet ned fra fjellene til der du bor. Den daglige gåturen, sykling til jobb eller el-ler fritidssysler slik som kajakkpadling er blitt viktigere enn noen gang.

– Det er de daglige og ukentlige tu-rene som sikrer oss helse, livskvalitet og glede – skippertak en uke i året er ikke nok, sier Kristin Krohn Devold.

To av tre som ønsker å bli mer ak-tive, vil bruke friluftslivet for å oppnå dette. Den Norske Turistforening har 57 lokalforeninger som arrangerer et vidt spekter av aktiviteter. I løpet av en uke

kan det være alt fra ettermiddagsturer i skogen, til trilleturer med Barnas Turlag eller klatring med DNT ung.

– Vi kan lokke folk i gang, levere et tilbud i nærmiljøet, og gjøre terskelen for fysisk aktivitet så lav som mulig, sier Krohn Devold.

– Men kommuner og fylkeskommu-ner må se muligheten til å bruke oss i folkehelsearbeidet, slik at de med små støttemidler til våre lokalforeninger kan få mye helse igjen til befolkningen.

52 NÆRTURER I ÅRET MIDT I BYENStavanger Kommune og Stavanger Tu-ristforening er et godt eksempel på til-retteleggingen som i disse dager skjer i folks nærmiljø. Hver eneste uke i 2012 åpner de en ny merket rute i byen. På

denne måten vil de inspirere fl ere til å gå den viktige hverdagsturen og samtidig se nye sider av sin egen by. Alle rutene er godt merket og enkle å fi nne frem til.

– Målet er at ingen skal bo mer enn 500 meter fra en tursti eller et turområ-de, og da må vi få ordførerne på banen,

understreker Krohn Devold. Vi har ide-ene og turene, men arealene og midler til skilting og merking av løypene og en enkel administrasjon må kommunene selv fremskaffe, sier generalsekretæren i Den Norske Turistforening.

Forebyggende helse – ute i naturen


Fysisk aktivitet kan bedrives på mange måter. Det viktigste er å komme seg i aktivitet uansett hvor man bor eller oppholder seg.

Invester i helsa di og la fysiske aktiviteter bli en del av hverdagen, oppfordrer Den Norske Turistforening og generalsekretær Kristin K Devold.

L

En allsidig satsning på fysisk aktivitet er nødvendig i en el-lers stillesittende hverdag for

generalsekretæren i Den Norske Turistforening. Det være seg gå-

turer både i byen og på fjellet.

Lurer du på om du bør gå til legen?Snakk med en

sykepleier først.Har du opplevd å bli syk i utlandet? Er du bekymret for din egen helse? Har du hatt våkenetter med sykt barn? Er du bekymret når barnet ditt har feber, opp-kast eller utslett? Skulle du gjerne snakket med en erfaren sykepleier der og da? Med Helsetelefonen kan du ringe og få hjelp og råd til alle døgnets tider.

Våre sykepleiere benytter seg av en kvalitetssikret symptomsjekker utviklet av leger. Du kan unngå å måtte ta turen til legevakten og som medlem kan du ringe oss så ofte du vil.

Ring 02401 hele døgnet og få hjelp med det samme. Se også www.helsetelefonen.no

HELSEDIREKTORATET anbefaler alle å spise 5 porsjoner frukt, bær og grønnsaker om dagen, fordelt på halvparten frukt og bær og halvpar-ten grønnsaker. Tall fra 5omdagen.com viser at nordmenn fortsatt spiser 67 kilo mindre frukt og grønnsaker enn anbe-falt pr år. Dette ønsker dagligvarehandelen å

endre på. Kiwi har

gjennom sin kampanje

med momskutt på frukt og

grønt økt salget av frukt og grønnsaker

med over 23 prosent. De andre dagligvarekje-dene har fulgt opp med priskutt og økt utvalg slik at vi kan spise sunnere mat billigere.

5 om dagen

gnordmenn fort67 kilo mindregrønnsaker enfalt pr år. Dettedagligvarehan

sinmed

på frgrønt ø

frukt og gmed over 2

De andre dagdene har fulgtpriskutt og økat vi kan spise


8

”Man må ofrenoe for å ha en

sunn livsstil” Jan Kåre}

Virke Trening❯❯ Over 500 000 nordmenn trener på treningssentre som er med i Virke. Som talsrør for 270 treningssen-tre er Virke en sentral aktør i viktige spørsmål knyttet til fysisk aktivitet og helse.


9

aktivitet Jan Kåre Fredheim rundet 40 og ble med i prosjektet Kom i form på 8 uker. 1,5 år

senere har han endret livsstil, ikke bare for seg selv men hele familien sin. Jill Jahrmann og Synergi Helse har mye av skylda.

Fysisk

❯❯

er for alle


10

eg kom inn som en utrent 40 åring. En helseprofi lundersø-kelse med Synergi Helse viste at jeg hadde høyt blodtrykk, høyt kolesterol, høyt blodsuk-ker og lavt oksygenopptak.

Var litt overvektig og rett og slett i veldig dårlig form, starter Jan Kåre med å si.

– I løpet av 8 uker endret Jan Kåre sin risikoprofi l radikalt, skyter Jill Jahr-mann inn.

– Alt endret seg og stabiliserte seg til normale nivåer.

– For meg ble dette en vekker, sier personalrådgiveren.

– Jeg fi kk lyst til å fortsette med dette

og økte aktivitetsnivået og endret kost-holdet med en gang. Og det var ikke vanskelige grep. Det enkle er ofte det beste, hevder Jan Kåre.

– Etter min samtale med en helseråd-giver fra Synergi Helse, gikk jeg med hennes råd rett i butikken og kjøpte sunn mat og byttet ut det jeg hadde i kjøle-skapet som ikke var bra for meg. Og nå har familien også hengt seg på såpass, at min sønn på 10 nå liker grovbrød bedre enn den vanlige kneipen.

HELSERISIKO OG HJELP– Vi ser at en helseprofi lundersøkelse med rådgivning skaper grobunn for end-

ring. Med alle fakta om egen helse på bordet er motivasjonen høy for å ta tak i livsstilen til kunden umiddelbart. Vi spør dem om hva de har lyst til å gjøre. Og mange ganger kommer det kommen-tarer som ”jeg har lyst til å trene mer, men har ikke tid”, sier Jill.

– Men det handler egentlig kun om vil-jen til å prioritere. Man fi nner alltid tid til å være i aktivitet om man ønsker det. Vi tror at den rådgivende samtalen setter ting i be-vegelse, og Posten gjorde en internunder-søkelse hos seg på akkurat dette. Det viser seg at 70% av alle som var med hadde gjort gode endringer to måneder etter samtalen, og det er jo ganske bra, sier Jill Jahrmann.

Det handler om å være sunn og frisk. Og det handler om aktivitet og ikke nødvendigvis trening.

❯❯ Leder i livsstil og forebyggende Helse i Synergi Helse.

J

❯❯

Jills 3 viktigste:1. Gjør endringer som

varer resten av livet – ikke bare i noen uker.

2. Når du sier til deg selv: jeg er for sliten, spør deg selv om du har slitt deg ut fysisk de siste 48 timene. Hvis ikke, kom deg i aktivi-tet. Slitenheten sitter i hodet!

3. Legg treningstidene inn som faste avtaler i kalenderen. Man må ha faste avtaler når man endrer livsstil. Det funker ikke med fl eksibilitet.

”Man fi nner alltid tid til å være i aktivitet om man ønsker det” Jill Jahrmann

}

Jan Kåre Fredheim(41)❯❯ Personalrådgiver og HMS koordinator i Øvre Eiker kommune.

Jan Kåres 4 viktigste:1. Planlegg uken – skriv

treningsdagbok.2. Ta tak i hverdags-

aktiviteten – fi nn mulighetene.

3. Vær aktiv sammen med familien din.

4. Gjør det enkelt!

Jill Jahrmann(43)

– Det er ikke lett å gjøre livsstilsend-ringer, derfor trenger man hjelp til å komme seg i gang.

HELSESTRATEGIER ER LIKE VIKTIGE SOM ANDRE STRATEGIER– Sunn helse handler ikke om å bli best i Birken, bli perfekt, eller prestere hele tiden. Det handler om å være sunn og frisk. Aktivitet er like viktig å tenke på som trening, fortsetter Synergi Helses ekspert på livsstil.

– De fl este bedrifter og organisasjo-ner har overhodet ikke noen strategi på helse, og det er trist å se. Bedrifter bør kartlegge, fi nne risiko – og friskfaktorer, sette inn målrettede tiltak og evaluere innsatsen økonomisk. Det er snakk om å sørge for at ikke bare de som allerede er aktive får fl ere tilbud, men snarere å legge til rette for at de ansatte får mulig-het til å holde seg fysisk i form, da dette gjør noe med både trivsel og sykefravær. Etter at Posten satte i gang sin pilot med helhetlig helsestrategi, har sykefraværet

blitt redusert med 30% i impliserte avde-linger sier Jill Jahrmann.

– Vi i Øvre Eiker Kommune tror også på dette, sier Jan Kåre.

– Etter at Synergi Helse vant anbudet på bedriftshelsetjenester hos oss, har vi gjort en rekke tiltak for å gjøre det enkle-re for våre ansatte å holde seg i form. Vi tror at fysisk aktivitet er en av grunnene til at nærværet øker, fortsetter jan Kåre.

– Sammen med kommunen gir vi smakebiter på forskjellige aktiviteter, til-byr småkurs som også handler om kost-hold, trening og livsstil. Dette for å skape trygghet hos de ansatte om at små livss-tilsendringer ikke er veldig vanskelige å få til, sier Jahrmann.

– For meg har det blitt viktig å bruke arbeidsveien som treningsvei, sier Jan Kåre.

– Jeg har fl ere ganger parkert litt unna jobben og syklet eller gått resten. Vi må lete etter de små mulighetene i hverda-gen, fortsetter han.

– Om man går et kvarter til og fra jobb

fem dager i uken, betyr det 5 kilo mindre fett i løpet av et år, ivrer Jill Jahrmann når det poengteres at man må gripe de små mulighetene i hverdagen.

DU MÅ OFRE NOE, MEN IKKE TENK PÅ VEKTA– Man må ofre noe for å ha en sunn livs-stil, sier Jan Kåre. Det er bare å akseptere at om jeg vil leve lenge med god helse, må jeg ta ansvar for livet mitt. Og det starter med å holde seg i aktivitet og få mer energi til å leve et godt liv. Å gå ned i vekt har aldri vært målet mitt, selv om så skjedde etter livsstilsforandringen, fort-setter Jan Kåre.

– Når vi er stressa-utslitte og stress-hormonene herjer, får du lyst til sette deg ned med noe godt som inneholder raske karbohydrater. Om du heller stik-ker ut og trener endres hormonspeilet ditt. Med en halvtimes rask marsj går du fra stresset, sliten og fysen til opplagt og løsningsorientert med appetitt på sunn mat., hevder Jill Jahrmann til slutt.

MANGEL PÅ AKTIVITET er i ferd med å bli vår tids største helsepro-blem. Dette er bakgrunnen for at syv aktører innen fysisk aktivitet og sunn livsstil har gått sammen og dannet Aktivitetsalliansen. Gjensidigestiftel-sen, Turistforeningen, Skiforeningen, Syklistenes Landsforbund, Virke Trening, Sportsbransjen og Grete Roede har som felles målsetting å bevisstgjøre den voksne befolknin-gen om å ta ansvar for egen helse og være gode forbilder for barn. De skal også vise politikere og myndigheter hvordan de kan fjerne hindringer og legge bedre til rette for fysisk aktivitet. Aktivitetsalliansen er i disse dager ute med 10 tips for hvordan du lettere får tid til aktivitet i en travel hverdag. Se facebook.no/heiadeg for mer informasjon.

VIRKE ØNSKER EN politikk for å få fl ere voksne i fysisk aktivitet. Tre-ningssentrene er i følge Norsk Moni-tor (2011/12) nordmenns førstevalg som arena for trening. Virke jobber for at inntekstskatt og arbeidsgiver-avgift på trening betalt av arbeids-giver skal fjernes. Dette vil gjøre det mer motiverende for arbeidsgiver å tilrettelegge for fysisk aktivitet for ansatte, og bidra til bedre helse og livskvalitet hos de ansatte.

– JEG TRIVES GODT på idrett, og jeg liker spesielt at helse er en del av studiet. Vi har sykdomslære og lærer om hva fysisk aktivitet kan gjøre for kroppen med tanke på forebygging av sykdommer og rehabilitering. Studentene kommer til Sogndal av mange ulike grunner, men for meg var det selve studiet. Det er fl inke lærere, og alt er godt tilrettelagt, det er bedre enn å studere i en stor by der folk blir spredd, sierTale Irgens Birkeland.

– Det er ikke lett å gjøre livsstilsendringer, derfor trenger man hjelp til å komme seg i gang, hevder Jill Jahrmann.

Sammen for bedre helse

Om skatt på trening

Studentene kommer til Sogndal


11

hverdag. Se facebook.no/heiadeg for mer informasjon.

ansatte, og bidra til bedre helse og livskvalitet hos de ansatte.

12

Legetime på

skype?

Mange etterlyser nye metoder og rutiner i en hektisk hverdag som i mye større grad bør handle om

forenklende løsninger også innen helse-vesenet. Idepoliklinikken i Oslo er et slikt eksperiment som har som mål å vise mulig-hetene et tettere samspill med fl ere aktører innebærer. Både offentlige og private.

– Idepoliklinikken ble startet i 2008 for å stimulere til nytenkning innen helseve-senet og øke samarbeidet med kompetan-semiljøer utenfor sykehuset. Klinikken har i løpet av to år skapt et rom for nyten-king i helse, bidratt til nye måter å levere helsetjenester på og kan også smykke seg med ett spektakulært vellykket prosjekt,

sier assisterende Innovasjonsdirektør ved Oslo Universitetssykehus, Andreas Moan.

– NORSK HELSEVESEN er utrolig lukket. Pasienten står fortsatt der hvor Vinmo-nopolkunden sto i 1980 – i feil kø foran skranken og med angst for å møte en over-legen ekspeditør. Ved at vi i liten grad henter inn kompetanse fra andre deler av samfunnet forblir vi fastlåst i våre møn-stre – vi utfordres for lite til å tenke nytt. Innovasjon er en stor mulighet – det betyr ikke alltid å fi nne på noe nytt og genialt, men å tilegne seg løsninger fra andre og omsette dem til ”noe som passer for meg”, avslutter Moan.

Basistilbudet ved frisklivssentralen er frisklivsresepten, som

gir en periode med strukturert opp-følging. Fastlegen, annet helseper-sonell og enkelte NAV-kontor kan skrive ut en frisklivsresept.

RESEPTPERIODEN STARTER med en individuell samtale. Flere steder vil du også få tilbud om å teste den fysiske formen din. Deretter bestemmer du i samar-beid med frisklivsveilederen hva som vil passe deg videre. De fl este frisklivssentralene har gruppetilbud for fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt. Noen arrangerer også kurs i mestring av depresjon.

FRISKLIVSSENTRALEN samar-beider med frivillige, offentlige og private aktører og har god oversikt over lokale tilbud. Dette er tilbud der du kan opprettholde gode levevaner etter endt periode ved frisklivssentralen.

DU KAN HENVENDE deg direkte til frisklivssentralen uten frisklivs-resept, og vil da få informasjon og veiledning ut fra behov.

BEDRE FLYT OG BRUKERVENNLIGHET I HELSEVESENET

TRENING PÅ BLÅ RESEPT?

Skype og annen lignende pro-gramvare er kjent for de fl este, også for mange som er langt

oppe i 70-80 årene.Samhandling og kommunikasjon er

avgjørende for å drive effektiv pasient-behandling i helsesektoren, avslører en undersøkelse utført av Avaya blant IT-medarbeidere innen helsesektoren. Ifølge undersøkelsen er bedre pasientbehandling og økt kundetilfredsstillelse fokus for de fl este fagfolk innen helse-IT. På spørsmå-let "Hvilke resultater forventer du å få fra dine investeringer i teknologi?" sier fl er-tallet (74 prosent) "forbedret omsorgsnivå og raskere respons".

Når det gjelder hindringer for å gi bedre

pasientbehandling, fant undersøkelsen at respondentene først og fremst fokusert på personalspørsmål. På spørsmål om den største utfordringen helsepersonell nå står overfor, svarer 32 prosent "overarbeidet klinisk personale som bruker for mye tid på å utføre ikke-pasient relatert arbeid." Dette ble etterfulgt av "dårlig eller lite ef-fektiv kommunikasjon blant ansatte," og "fl askehalser i pasientfl yten."

– RESULTATENE FRA undersøkelsen viser at fokus for IT-medarbeiderne er bedre løsninger for eget personale, spesielt løs-ninger som reduserer tidsbruken borte fra pasienter, sier Bruce Wallace, leder for Avayas helseteam. - For å møte disse ut-

fordringene blir kommunikasjonsløsnin-ger som forenkler og effektiviserer sam-arbeid stadig viktigere. Det kan gjøre hele forskjellen i en bransje der hvert sekund teller.

Undersøkelsen tok også for seg video-kommunikasjon i helsesektoren. Svarene viser at denne teknologien kommer til å bli viktig for legekonsultasjoner og tele-medisin. Ifølge Wallace, innebærer video en rekke fordeler for helsesektoren, blant annet: mulighet til å konsultere eksperter i realtid over video, enklere informasjons-deling og bedre muligheter til å dokumen-tere det som er gjort og sagt.

Kilde: www.ipnett.no

Ideell helse❯❯ Virke har vært driv-kraften bak den nye samarbeidsavtalen som nylig ble lagt fram av re-gjeringen. Den skal bidra til å gi de ideelle aktø-rene bedre rammevilkår og større forutsigbarhet. Ideelle sykehus, syke-hjem, rehabiliterings-sentre, sykehus for rus og psykiatri og tilbud til psykisk utviklingshem-mede er samlet i Virke. Ideell sektor står for om lag 6,5 prosent av helse og omsorgssektoren i Norge.

❯❯

❯❯

❯❯


Helse og teknologi 2.0

n totaldigitalisering av pasi-entjournaler knyttet sammen i nettskyen, ville gitt uanede muligheter til å kunne tilby

på gode og effektive tilbud og tjenester til brukere i helse-Norge, sier Alisdair Munro, direktør i Virke Kunnskap og Teknologi. Diakonhjemmet i Oslo gjør allerede dette og opplever at enkelheten og effektiviteten har økt betraktelig etter at de digitaliserte journalene.

– Dette er et område store deler av det offentlige sliter med, fortsetter Munro.

– Men det fi nnes løsninger som ligger klare til å gi helse-Norge et godt og realt dytt i riktig retning.

ENKLERE, LETTERE, ØKONOMISK OG RETT I LOMMA– Man trenger ikke lenger å gå til legen for alle ting, sier Alisdair Munro. Mu-lighetene som har åpnet seg med smart-telefoner og nettbrett de siste årene har gjort at mange bedrifter i Norge både nasjonalt og internasjonalt nå leverer gode løsninger til sluttbruker og be-driftsmarkedet.

Bruk av apper til å teste og holde kon-troll på vekt, trening, blodtrykk og andre helserelaterte elementer fl ommer over i markedet.

– Man fl ytter mye av helsefokuset fra det behandlende til det forebyggende. Og teknologien hjelper til med denne fl yttingen, og det er både effektivt, øko-nomisk og lettere for samfunnet, mener Munro.

Helse-Norge har i lang tid benyttet seg av videokonferanser for å utnytte ressurser på tvers av geografi . Neste steg i utviklingen er at Ola Nordmann får mulighet til å ha kontakt med helse-ekspertise gjennom smarttelefoner, nett-brett, TV eller datamaskinen hjemme.

– Man er i dag i mye større grad sin egen lege, da man har mulighet til å sjekke nesten alt på internett, sier Mun-ro. Mange av de som kommer til legen har allerede stilt sin egen diagnose lenge før avtalen. Seevia, en nettverksleveran-dør av videotjenester, leverer visuelle kommunikasjonsløsninger som sikrer mer effektiv samhandling innen helse-sektoren.

– Dette er starten på en framtid hvor teknologien gjør det lettere og billigere å utføre en god jobb i helsevesenet, sier Munro.

– Hva er det som stopper oss fra å tenke tilbake til andre suksesshistorier i samfunnet? spør direktøren i Virke.

– Posten har fl yttet inn i mange butik-ker, likeså tror vi mange helsetjenester kunne fl ytte inn på apotekene. De er spredt rundt i alle landets kriker og kro-ker, og tilbyr høy ekspertise innen helse. Vi ser at et knippe tjenester allerede blir tilbudt av fl ere av apotekkjedene, men vi i VIRKE tror det fi nnes mange andre tjenester som også kan leveres av apote-kene. Bare se på hvordan andre land gjør

det. Man skal ikke lengre enn til Storbri-tannia for å se dette, sier Munro.

INNOVASJON OG UTVIKLING– Induct Software er for eksempel et norsk selskap som allerede leverer inno-vasjonsverktøy og løsninger til store ak-tører som NHS (Helsetjenestene i Stor-britannia) og CIMIT i Bostonområdet. CIMIT er en samarbeidsarena mellom fl ere av verdens ledende universitetssy-kehus og universiteter som alle holder til i Boston-området, hvor eksperter innen medisin, forskning og teknologi samar-beider med næringsliv og myndigheter for å forbedre pasienttilbud.

Skal det være en blodtrykksjekk på Iphonen, videochatt med legen, eller føfl ekkscan på ditt nærmeste apotek? Kombinasjonen av nytenking, elektroniske pasientjournaler, nettskyen, visuell kommunikasjon og helseapper viser at fremtiden i helse-Norge har potensiale til å være godt sikret om man benytter seg av mulighetene som er tilgjengelig.

Man fl ytter mye av fokuset vedrørende helse fra det behandlende til det forebyggende. Og teknologien hjelper til med denne fl yttingen, og det er både effektivt, økonomisk og lettere for samfunnet, mener Munro.

”De tradisjonelle siloene i helsesektoren er i ferd med å bli revet og nye aktører og forretningsmodeller trer frem – som setter pasientene i sentrum, samtidig som

fokus flyttes fra behandling til velvære og forebygging”Alisdair Munro, direktør i Virke Kunnskap og Teknologi.}

E

13


Virke Kunnskap og Teknologi...❯❯ ... med sine over 2000 kunnskapsvirksomheter, påvirker Virke nærings-politiske rammevilkår og tilrettelegger for at det skal bli lettere å drive kunnskapsvirksomhet. Alisdair Munro leder Virke Kunnskap og teknologi.

14


eg er farmasøyt og drives av et stort engasjement for apo-tekbransjen og for riktig lege-middelbruk. Jeg er energisk

opptatt av at norske apotek kunne gjort så mye mer for å sikre at forbrukere og pasienter er best mulig i stand til å bruke legemidlene sine riktig. Rett legemiddel - til rett tid og i rett mengde.

Apotek og farmasøyter er eksperter på legemidler, ivrer adm. dir. Sunde. Hun er innom Boots på Metro Løren-skog, og fyker rundt i apoteket i ren be-geistring over produktene og den nye ut-stillingen. Hun tar seg samtidig tid til å snakke med alle de ansatte på den korte tiden mellom fotografering og intervju.

– Jeg er en fagperson som liker å vite hva som skjer, og jeg elsker kundemøtet – legemiddelrådgivningen. Det er inspi-rerende og viktig for en toppleder å ha «skoa» på – Boots uniformen. For det er jo nettopp det jeg er. Farmasøyt.

SUNN KONKURRANSE, IKKE PROFESJONSKAMPDet er jobb nok til alle, sier Sunde.

– Jeg mener det er sunt med konkur-ranse, også i forhold til det offentlige, fortsetter hun. Viktige diskusjoner spo-rer av i «profesjonskamp».

Det har vi som samfunn ikke råd til. 6 000 helsepersonell i apotek

land og strand rundt er ek-sperter på legemiddel-

bruk, så la de som er li-denskapelig opptatt av dette hver dag, få bru-ke kompetansen sin fullt ut, argumente-rer Margrethe.

– Apotek og far-masøyter er ubrukte ressurser i helse-tjenesten. Det er

samfunnsøkonomisk mye å hente på å bru-ke de offentlige kro-

nene vi tjener på innsatsfaktorene legemidler mer

rasjonelt, ved å

sikre at legemidlene brukes riktig. Stol-tenberg sier at ”vi trenger fl ere hender”. Vi har hender i massevis, og venter på å få brukt dem på det vi er best på, sier Sunde.

GI DET PRIVATE SJANSEN!2012 har blitt det året hvor velvære og ikke-reseptbelagte produkter har stått for en større andel av inntjeningen enn det apotekene egentlig er skapt for, som er reseptpålagte legemidler.

– Dette er et stort skritt i feil retning, synes Sunde.

– Det er mye bra i den utviklingen også – og kundene liker det. Vi har høy-ere tillit i befolkningen enn noen gang, vi er best på legemidler, men må gjøre mest andre ting for å sikre arbeidsplas-sene og vår drift, fortviler hun.

– Vi har høyt utdannede medarbeidere – alle helsepersonell som koster. Lønns-kostnader betales av vår inntjening på andre varer enn legemidler. Det er for meg et kjempeparadoks at ikke myndig-

hetene ønsker å bruke vår kompetanse til å sikre at de legemidlene staten betaler en stor del av – brukes riktig. Hvorfor kjøper ikke staten «Riktig bruk samta-ler» fra farmasøytene i lokale apotek?

HELSETRAPPEN – Det er innsparinger og kutt i alle sekto-rer. Etter dereguleringen for 11 år siden, har apotekene måttet jobbe knallhardt med kostnadseffektivitet og drives i dag med høyere kvalitet, høyere tilgjengelig-het og lavere kostnader enn noen gang.

Om man tenker på helsetjenesten som en trapp med sykehusene på toppen og egenomsorg fra pasient nederst, hvorfor har man da hoppet over apotektrinnet? Samhandlingsreformen delegerer tyde-ligere ansvar fra sykehus til kommune og fastleger lokalt.

På samme tid slippes reseptfrie lege-midler fritt for salg i enhver «pølsebu». Apotekene står midt i mellom. Hvorfor delegeres ikke fl ere helsetjenester og ruti-

neoppgaver til apotekene? spør Margrethe. – Apotekene er en helsetjeneste med

lav terskel, som fi nnes der folk bor. Ak-tiv overføring av oppgaver fra det of-fentlige og fra fastlegene til apotek, ville avlastet legekontorer og gjort hverdagen enklere for folk fl est. Se på Storbritan-nia! Der har de jobbet slik i mange år med stor samfunnsgevinst. De bruker Boots apotek som en partner for myn-dighetene.

UK har obligatoriske legemiddelsam-taler for pasienter med nye eller mange legemidler, farmasøytrekvirering av lege-midler og egen reseptkategori for apotek (mellom legeresept og reseptfritt). Hvor-for skulle ikke slike ting funke i Norge? Det er å ta forbruker på alvor og bruke mulighetene i helsetrappen. Sundes pa-sjon nummer en er farmasøytrekvirering.

Vi er klare – vi kan yte service, og om-stille oss raskt. Under svineinfl uensaen fi kk apotekene rekvirere og var en viktig partner for myndighetene i det forebyg-

Ekspertene

Farmasøyt Margrethe Sunde, som i løpet av den siste perioden har blitt toppsjef i en av norges store apotekkjeder, Boots Norge, har mye engasjement når hun blir spurt om mulighetene som kan åpne seg dersom det offentlige lar ekspertene i apotekene få bruke sin kunnskap til å gjøre hverdagen både bedre og mer kostnadseffektiv for helse-Norge.

Ji det private helse-Norge!

1414141414141414141414

Administrende direktør i Boots Norge, Margrethe Sunde, drømmer om fl ere helsetjenester tilgjengelig på apotek. Her i samtale med med-arbeider på Boots Metro, Lørenskog.

15


gende arbeidet. I løpet av tre dager var vi klare. Legekontorene og offentlige bygg ville unngå «snufsende pasienter», men apotekene tok imot, leverte god service og en tjeneste folket gjerne ville ha.

– Etter Australia, er Norge versting når det gjelder forekomst av føfl ekkreft. Boots apotek har sammen med leger i Screen Cancer utviklet en skanning-tje-

neste som gjør at du som forbruker kan stikke innom 50 Boots apotek og få mis-tenkelige føfl ekker sjekket ved hjelp av avansert billedteknologi – effektivt, uten smertefulle inngrep.

Dette er innovasjon og en viktig hel-setjeneste. 25 tilfeller av føfl ekkreft er oppdaget dette pilotåret.- Jeg tror hel-setjenester som dette er viktig i apotek-bransjen fordi de senker terskelen for handling og øker tilgjengeligheten dra-matisk. Her bør det offentlige se sitt snitt til å trekke noen gode konklusjoner og gi oss i det private næringsliv mulighe-ten til å hjelpe, fortsetter Sunde.

– Vi blir noen ganger beskyldt for å være for kommersielle, men det må vi tørre å møte. Apotekere eller farmasøy-ter er som leger fl est. Private næringsdri-vende. Det betyr først og fremst at vi blir gode på effektiv drift. Å utelukke private ressurser fra å løse fellesskapets oppga-ver er en tabbe.

– Vi kan helse, vi har svært høy tillit og

vi er der hvor folk bor. Men vi kan ikke be-tale helsepersonellet vårt med knapper og glansbilder. Det må fi nansiering på plass.

DRØMMER OM EN ENKLERE FREM-TID FOR BÅDE GAMMEL OG UNG– Jeg drømmer om fl ere helsetjenester tilgjengelige på apotek og muligheten for apotek og farmasøytrekvirering. Jeg drøm-mer også om at farmasøyter fra lokale apotek kan dra på hjemmebesøk og hjelpe til med medisinering og riktig legemid-delbruk. Samfunnet vårt kunne spart store ressurser.

Studier viser at minst 2 milliarder kro-ner blir sløst bort hvert år på grunn av feil legemiddelbruk. Dette er uansvarlig og unødvendig. Om det offentlige kunne fl ytte fl ere tjenester til apotekene, tror jeg Helse-Norge ville blitt bedre og mer ef-fektivt – og at pasientene og legene ville fått den hjelpen de fortjener, avslutter Margrethe Sunde, administrerende direk-tør i Boots Norge.

FOR DEN SOM ER OVER kneika og har kommet seg opp av so-faen, kan det være smart å lagre alt som har med trening å gjøre på samme sted. Treningsloggen er en av mange nettsider som leverer gode oppsett på hvordan man kan bli bedre med en slik app. Loggen er utviklet for den som ønsker å få oversikt over egen treningsinnsats, blant annet innenfor styrketrening, løping, ski, skøyter og sykling.

OM DU SKULLE VÆRE usikker på egen helse eller andres, kan en slik app gjøre det enkelt å skaffe seg

en pekepinn på hvordan tilstanden egentlig er. Diabetessjekken estime-rer risikoen for å få diabetes type-2 i løpet av de neste 10 årene. Appen er utviklet i Norge og med nær hjelp av norske leger.

DET FINNES MANGE enkle treningsapper for din smartmobil. "Kom i form" er en av dem og er

spesielt designet for de som trenger en fl eksibel og funksjonell trenings-plan, eller bare for de som ønsker å opprettholde den formen man har fra før av. Man kan ta selvtester, oppfølgingsløp og annet. Kom i form appen er enda en god hjelper til å gjøre akkurat det. Å komme i form.

Treningsloggen

Diabetessjekk

Kom i form

gjøre akkurat det. Å komme i form.

av norske leger.

1515151515151515151515

”Den dagen folk snakker om at de går til farma søyten sin på apoteket sitt, da skal jeg feire!” Margrethe Sunde

}

Margrethe Sunde(45)

❯❯ Adm. direktør de siste to årene for Boots Norge.

❯❯ Har jobbet med helse hele livet.

❯❯ Utdannet farmasøyt.❯❯ Vokst opp i Botswana,

Afrika.

Helse i mobilen

VI TILBYR MANGE ULIKE STUDIER INNEN:

• Idrett og friluftsliv • Natur-, ingeniør- og miljøfag • Økonomi, jus og reiselivsfag

• Lærerutdanninger og språk • Sosiologi og samfunnsfag • Helse- og sosialfag

hisf.no

HØY PULS I

SOGNDAL OG FØRDE!

Høgskulen i Sogn og Fjordane har som mål at vi skal ha landets mest fornøyde studenter.

Vi jobber knallhardt for å nå dette målet både når det gjelder det faglige, fasilitetene og det miljømessige.

Og fra naturens side er vi utstyrt med noen av de råeste friluftsmulighetene Norge har å by på.

Sogndal ble nylig kåret til LANDETS BESTE UTESTED OFFPISTE I PUDDER, FRIDYKKING, KLATRING, SYKLING, BRETURER...you name it!

Foto

: Bo

Mat

hise

n og

HiS

F

Documents

Smart Helse2.0