Soldat Hand Boken

8/18/2019 Soldat Hand Boken

1/122


2/122

SoldathåndbokenVelkommen til Forsvaret.

Denne boken er din til odel og eie.Bruk den for hva den er verdt!

Denne boken tilhører:

................................................................................................................

Utgitt avForsvarets personell- og vernepliktssenter 2015


3/122


4/122

M I L J Ø

ME R K E T

241 501

Trykksak

5

Originalens tittel:Soldathåndboken

Produksjon og utgiver:Forsvarets personell-og vernepliktssenter

Trykk:07 Media AS

Ansvarlig redaktør:Sjef Forsvarets personell-og vernepliktssenter

Foto:Forsvaret

Forsidefoto: Jonas Halse-Rygh / Hæren Layout:Forsvarets mediesenter

Hamar 2015


5/122


6/122

7

Innhold

FORORDHM Kong Harald V 10

I BEGYNNELSENI start asen 14Rekruttperiode på

KNM Harald Haar agre 20Spørsmål og svar omørstegangstjenesten 24

Frå A til Å i ørstegongstenesta 26Økonomi under ørstegongstenesta 30Permisjon 34

UNDERVEISTjenesten videre 36

Når det brenner på dass 38Førstegangstjeneste i Brussel 44Sikringsklarering

or tenesta di vidare 46Et kaldt år på grensa 48Leiarutdanning i Forsvaret 52Lærling i Forsvaret 54

PÅ FRITIDA Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) 56Forsvarets kompetanse- og

utdanningssenter (Fokus) 58Vel erdstenesta 60Ein prat med eltpresten 62

Den myteomspunne militærmaten 64Kjendiser om ørstegangstjenesten 66

HARDE FAKTATrygg tjeneste − et elles ansvar 70Rettigheter og plikter 72Våpen akta 78Bekledning, vask og vedlikehold 82Frostskader 90

Førstehjelp 94Fakta om Forsvaret 102Kjerneverdiane i Forsvaret 108Genderperspektivet i

militær sammenheng 110Seksuell trakassering 114Folkeretten i krig 116Konsekvensar or deg som soldat 118Egne notater 122


7/122

F o r s v a r e t s m e d

i e s e n t e r

( F M S - 0 8 7 5 )

VI HAR ALLTID KJEMPET FOR VÅRE VERDIER


8/122

DET SKAL VI FORTSETTE MED

For alt vi har. Og alt v i er.

I dag forandrer verden seg raskt og Forsvaret gjør detsamme. Forsvaret har de siste årene omstilt seg fra et mobili-seringsbasert invasjonsforsvar til et innsatsforsvar, som påkort tid skal være klart til innsats når Norge trenger det.

Våre oppgaver spenner over et bredt område, fra dagligeoperasjoner i Norge til deltakelse i internasjonale operasjonerpå Balkan, i Afghanistan, Adenbukta og Libya. I dag står viklare til å rykke ut enten det gjelder tjuvske rundt Bjørnøyaeller piratangrep i Somalia.

Et godt trent innsatsforsvar er Forsvarets viktigstebidrag til økt samfunnssikkerhet. Vi skal fremover værepå plass der det trengs. Og vi skal være der raskt. Kompe-tente mennesker i kombinasjon med avansert utstyr skalgjøre oss enda bedre i stand til å løse vår viktigste oppgave:Verne om alt vi har og alt vi er.

Les mer om innsatsforsvaret på forsvaret.no


9/122

HM Kong Harald V


10/122

11SOLDATHÅNDBOKEN


11/122

12 SOLDATHÅNDBOKEN

OmdømmekampanjeDET VIKTIGSTE FORSVARET AV NORGE

FINNES IKKE HER OPPE

F or s v a r e

t s m

e d i e

s en t er R

ef . 0 7 2

6


12/122

SOLDATHÅNDBOKEN

MEN HER INNE

Våpen kan ikke alene forsvare et land. Det norsk eforsvar er summen av de verdier, holdninge rog prinsipper som bor i hver enkelt av oss. Og

forsvare ts styrke kan måles i vår vilje til å stå oppfor dem.

Vi er et land rikt på naturressurser, og vi har myeå forsvar e både til lands og til havs. Men et landsgrenser nnes ikke bare på et kart, de nnesinne i hver enkelt av oss.

Den største rikdommen vi har, er den vi oftetar for gitt: Vår rett til å tro, mene og si det vi vil.Denne friheten forsvarer vi som enkeltindividerhver dag, ofte uten å tenke på det. Og når vi gjørdet, er vi også med på å forsvare de verdien esom dette landet er bygget på.

I dag består Forsvare t av om lag 17.000 ansatte,

10.000 verne pliktig e og 45.000 heimeverns-soldater. Dette er en nasjona l beredskap somverner om mennesker, naturressurser oginfrastruktu r.

Kravene til å bli en del av Forsvaret vil i årene somkommer bli store. Nye tider bringer med seg nyetrusler, og Forsvaret skal bestå av menneske r som

kan håndtere dem. Den viktigst e egenskape n vilfortsatt være den som overgår alle typer våpen:Evnen til å bruke hodet.

Forsvaret har et vidt spekter av oppgaver, les merom utdanning og jobbmulig heter på forsvar et.no


13/122

14 SOLDATHÅNDBOKEN

Før fremmøteHva er nødvendig, og hva er lurt å pakkenår du skal møte til tjeneste? Generelt kanman si at du under rekruttperioden, somvarer i 6–8 uker, år utlevert alt du trengerav klær og utstyr.

Det du trenger å ta med er:

• Innkallingen ( or rabatt på buss, båt ogtog – 90 % rabatt på NSB selv om dureiser i sivilt)

• Identikasjon• Kontonummer or utbetaling av reise-godtgjørelse og dagpenger (om du ikkehar bankkonto må du opprette en ørinnrykk)

• Toalettsaker og klesplagg or årstida

•Eventuelt førerkort eller andre sertikater• Kopier av vitnemål og attester du menerer relevante or Forsvaret

• Matpakke til den ørste dagen• Eventuelle nødvendige medikamenteri original emballasje

• Dokumentasjon dersom du skal søkeom økonomisk støtte

• Vaksinasjonsattest om du har, og

eventuelle nye legeattester

• «Synstest for førerkort», som fås hos optiker,dersom du bruker briller eller linser

Når du planlegger hva annet du skalpakke, husk at du vil ha begrenset medskapplass til sivile ting. Kun en liten hylle iskapet ditt (som lar seg låse medhengelås) er reservert or dine sivile eien-

deler, alt annet må du oppbevare i en bageller koffert på eget ansvar. Tap avgjenstander som ikke er nødvendige ortjenesten, blir ikke erstattet av Forsvaret.Her er en liste over ting som kan væregreie å ha, men som ikke er nødvendige:

Lommepenger: Tjenestetillegget utbetalesen gang i måneden. Vær oppmerksom på

at det kan ta 3–4 uker ør ørste utbetalingskjer. Ta der or med lommepenger ordisse ukene i til elle dutrenger å kjøpetoalettsaker og andre ting.

Sivile klær : De ørste ukene i rekrutt-perioden er det uni ormsplikt, og behovet

or sivilt tøy er minimalt. Sivilt undertøy ertillatt. Etter hvert vil du kunne bruke sivilt

tøy etter tjenesten og i helgene. Et lurt tips

er å pakke lett, et par klesski t bør holde.

Treningsklær:Du år også utlevert militæretreningsklær og joggesko, men ikke allesynes dette er like kom ortabelt å bruke,spesielt gjelder dette joggesko. Normaltgis det tillatelse til å bruke sivile trenings-klær og joggesko.

Armbåndsur: Punktlighet er viktig irekruttperioden; alt går på tid, og mobil-tele on som klokke er ikke tillatt. Ta medden rimelige typen.

Underholdning:Tids ordriv mellomslagene. Laptop, kortstokk, spill ellermusikkspiller kan være nt å ha. Husk at

tyveri kan orekomme, pass der or på ålåse inn verdisaker. Vel erden i de esteleirer har dessuten utlån av spill og bøker.

Gnagsårteip: Noen får gnagsår lettere ennandre. Under rekruttperioden vil det bliere lange marsjer, og gode forberedelser kan sørge or at gnagsår unngås.

I startfasenTjenesteplikten i Norge er 19 måneder. Vanligvis 12 måneder med førstegangstjenesteetterfulgt av årlige repetisjonsøvelser i Heimevernet. Det hele starter med intensiv opplæring irekruttperioden. Her får du grunnleggende soldatopplæring, og dufår muligheten til å påvirke hvaslags stilling du skal ha i resten av førstegangs tjenesten.


14/122

15SOLDATHÅNDBOKEN

Hudpleieprodukter: Under ørstegangs-tjenesten blir du utsatt or alskens vær ogvind, og dette kan gå ut over huden. Enliten boks eller tube vaselin tar liten plass,og hjelper både mot tørre lepper oghender. På vinterøvelse kan det lønne segå ta med en et krem med lavvannprosent.

Våtservietter: På eltøvelse bor man tettsammen, og har ikke tilgang til dusj. Dakan det være greit å ta en kattevask medvåtservietter nå og da. På vinterøvelse kandet lønne seg å oppbevare våtserviettenepå kropp, så de ikke ryser.

Negleklipper: Fordi det er praktisk.

Quickshine skopuss: Svart krem og svamp.Nypussede sko er et krav til hveroppstilling. Quickshine er ingenerstatning or skokrem og børste, som du

år utlevert i rekruttperioden, men kanvære tidsbesparende ved hurtig ferningav støv og smuss som ester seg påskoene i løpet av dagen.


15/122

16 SOLDATHÅNDBOKEN

I startfasen


16/122

17SOLDATHÅNDBOKEN

Hodelykt: Under eltøvelse kan du raskt bliden mest populære på laget med en godhodelykt. Forsvarets lommelykt blirutlevert som lagsutstyr, men en hodelykt

rigjør begge hender – som gjør detlettere å pusse våpen, rydde, varme mateller spise i et trangt og mørktsyvdukertelt.

Multiverktøy (Leatherman): Kan værehendig å ha.

Hårstrikk / spenner: Langt hår skal enten

være i en ball eller en ette. Mellomlangthår skal være i strikk så langt det går ogresten skal i spenner inntil hodebunnen.Kort hår som ikke rekker til skjortekragenkan være løst, men det er en ordel å taluggen vekk ra ansiktet med en spenneeller to. Strikker og spenner skal værelikest mulig håret i arge.

Stort håndkle:Håndklærne du år iForsvaret er ganske små, og egner segikke til å gå med rundt i gangene påkaserna.

Spesielt for jenterBind/tamponger: I tilfelle det er begrensede muligheter or å å kjøpt riktig merke ogstørrelse i eller i nærheten av leiren, kan

det lønne seg å ta med seg et lite lager.

De første dageneI hvilken rekke ølge ting skjer ibegynnelsen, varierer noe ra avdeling tilavdeling og kontingent til kontingent,men hovedsakelig handler de ørste pardagene om ormaliteter og organisering.

Dersom helsen din har endret segbetydelig siden sesjon, kan det lønne segå sende Forsvarets personell- og verne-pliktssenter en legeattest om dette ørinnrykk, slik at du ikke risikerer åmøte barefor å bli hjemsendt umiddelbart.

Du og de andre rekruttene blir delt inn ikompanier, tropper og lag, og år tildelt romsom tilsvarer denne organiseringen. Dere vil

å en omvisning i leiren, og ta en tur innomdepotet or å å utlevert klær og utstyr. Pådepotet kan det bli litt stress og mas, men tadeg så god tid som mulig til å nne tingsom aktisk passer din kropp. Husk: L står or

liten og S står or stor på Forsvarets klær!

Det kan bli noe venting mellom for skjelligeposter de første dagene. Ting tar tid! Værforberedt på dette, og gjør det beste ut avventetiden. Benytt gjerne anledningen til åbli bedre kjent med dine medrekrutter.

«Veiledning i skikk og bruk for Forsvaret» er en veiledende håndbok for hvordanman skal te seg til hverdag og fest.Det følgende utdraget fra denne bokendreier seg om honnørreglementet:

Militær honnørHonnør med avdeling eller enhetavgis i henhold til forsvarsgrenenesbestemmelser. Militært personell iuniform avgir honnør til en over-ord net. Det er blitt vanlig at man itillegg til honnør, uttrykker en muntlig

hilsen, som for eksempel «god dag,kaptein!» og lignende. Man ser alltidpå den man hilser på, og uansettantrekk må man ikke ha sigarett, sigareller pipe i munnen, eller hendene ilommene.

Når nasjonalsanger synges eller spilles,skal militært personell som ikke er

under kommando i avdeling, inntarettstilling (grunnstilling) og avgihonnør. Det samme gjelder når fanerpasserer eller nasjonalagget heiseseller res. Militært personelli uniform som møter et begravelses-følge, gjør holdt og front og hilser.Er man sivilkledd, stanser man og tarav hodeplagget.

FAKTA


17/122

I startfasen

18 SOLDATHÅNDBOKEN


18/122

19SOLDATHÅNDBOKEN

RekruttperiodenHvis du trodde at du kunne kle på deg, ståog gå ra ør, tok du eil. Orden er et viktigelement i den militære hverdagen, og engod del tid vil gå med til å lære å gjøreenkle ting riktig. Du vil lære hvilkeuni ormsplagg som kan kombineres, oghvordan de skal bæres. Du skal lærehvordan rommet skal ryddes og vaskes,og hvordan de militære effektene skalpakkes i skap og i sekk. Å re sengaordentlig og pusse skoene til de skinner

blir dine nye hobbyer.Du skal selv ølgelig alltid vise dinemedmennesker respekt, men dine over-ordnede skal du vise helt spesikke tegnpå respekt. Du vil lære å tiltale dine over-ordnede riktig, og å hilse til dem, ellergjøre honnør, som det heter. Du skal ogsålære å stå og gå på geledd, noe som kalles

or sluttet orden, eller «slo».For å bli en god soldat, må du lære degmye og tilegne deg mange nye erdig-heter. Det blir svært variert undervisning:utendørs og i klasserom, praktisk ogteoretisk.

Svært mye dreier seg om sikkerhet. Når

du år utdelt våpen, skal du lære å skyte

raskt og presist, men rem or alt åhåndtere våpenet på en sikker måte. Duskal lære å unngå arlige situasjoner, menogså å håndtere disse når de oppstår. Foreksempel blir det kurs i grunnleggende

ørstehjelp og drilling på bruk avverneutstyr.

Samarbeid er et annet emne detokuseres mye på, både av sikkerhets- og

effektivitetshensyn. Det vil også bli brukten del tid på ysisk trening; både styrke og

utholdenhet er viktig.Etter hvert får du muligheten til å påvirkehvilken tjenestestilling du skal ha etterrekruttperioden. Er du i Luft- ellerSjøforsvaret, har du de este muligheterinnenfor disse forsvarsgrenene åpne. Er du iHæren, vil dine videre valgmuligheternaturlig nok være avhengige av hvilken

avdeling du tilhører.

Før eller senere skal du delta i det som kallesen eltøvelse. Slike øvelser oregår, somnavnet indikerer, i elten. På en slik øvelseblir du testet i alle mulige erdigheter,hovedsakelig i en simulert kampsituasjon.Du bor tett i telt, er på vakt døgnet rundt og

øler kanskje or ørste gang på ordentlig at

du ikke er sivilist lenger.

Du har naturlig nok ikke tilgang til dusj,og skal du på do, må du benytte deg aven bærbar konstruksjon som populærtkalles «bæsj & carry», eller BC.

Jenter kan oppleve problemer rundt det åå mensen ute i elt. Du er o te i aktivitet,

og tid til toalettbesøk er ikke alltidprioritert eller mulig. Både ved bind ogtamponger er det ordeler og ulemper.Snakk med be alet ditt hvis du lurer pånoe i orbindelse med dette.

Selv om det er mye du skal gjennom irekruttperioden, blir det også en del ritid.Mange ettermiddager/kvelder og helgerstår helt til din disposisjon. Da kan dureise uten or leiren om du vil, ta kurs i regiav Fokus (tidligere voksenopplæringen),eller du kan benytte deg av de mangetilbudene til vel erdstjenesten.


19/122

20 SOLDATHÅNDBOKEN

Madla er en rekruttskole or bådeSjø orsvaret og Lu t orsvaret. Vanligvishar både Sjø orsvaret og Lu t orsvaret 2kompanier hver. I hver kontingent er detca. 900 soldater, noe som betyr at dethvert år er over 3600 rekrutter på Madla!

Klar til morgeninspeksjon– Nå skal vi ha stikkprøver av barbering,antrekk og skopuss! Lugar 7 og 12trekk frem!lyder det ra be alet. Det erkompanioppstilling på Madla. Klokkener kvart på sju og rekruttene har bruktmorgentimene på morgenstell, vasking,skopussing og barbering. Det har gått treuker siden de møtte opp på Madla – klare

til ørstegangstjeneste. Morgenrutinenebegynner å sitte, klesskapene har nå netellekanter og sengen er strukket og reddopp. Nå skal noen til eldige bli kontrollert.

Rekruttene på lugar 7 og 12 stiller segopp på en linje oran kompaniet or å bliinspisert. Kompanisje en, kapteinløytnantKnudsen, sjekker hver rekrutt nøye. Her

gjelder det å ha alt på stell. Han strykerhåndbaken under haken på soldateneog leter etter skjeggstubber, og sjekkeralt ra hårklipp til skopuss.– I dag var det mye bra! Bortsett fra noensmåfeil med antrekk og skopuss, så ser detmeste greit ut, sier kompanisje en. Be al

og rekrutter puster lettet ut.– 3. komp! Rett! Tre av!Hver tropp går hvert til sitt, klare or en nydag i rekruttperioden.

Rekruttskolen er grunnutdanningenRekruttskolen er en åtte ukersperiode hvor du år grunnleggendesoldatopplæring or å kunne ut øre resten

av ørstegangstjenesten. Det skal væreen god overgang ra det sivile til detmilitæret livet. Selv om dagene til tidervil bli både hektiske og ut ordrende,kommer du til å ha gjort mange nyeer aringer og ått mange nye vennernår du orlater rekruttskolen.

– Den største overgangen var vel det å

Rekruttperiode påKNM Harald HaarfagreRekruttskolen KNM Harald Haarfagre på Madla er, som de este andre rekruttskoler, en stor leir ogen overgangsfase fra det sivile til det militære liv. Madla skiller seg ut fra andre rekruttskoler ved atden betegnes som om den er en båt. Rom kalles lugarer, og andre sjømetaforer brukes hyppig.

Disse våpenreglene skal alle rekrutterkunne:1. Behandle alltid alle våpen som om

de er ladd.2. Pek eller sikt aldri på noe du ikke er

beredt på å bekjempe. *3. Avsikre våpenet ørst i det øyeblikk

våpenet rettes mot målet.4. Hold ngeren av avtrekkeren til

siktene er på målet og du har tilhensikt å skyte.5. Kjenn ditt mål, hva som er rundt,

oran og bak det.

* Unntak ra regel 2 kan gjøres på ordre, j . UD 2–1.

VÅPEN-REGLENE


20/122

21SOLDATHÅNDBOKEN


21/122

22 SOLDATHÅNDBOKEN

måtte stå så tidlig opp, sier Christian Øien (21). Øien, AlexanderHansen og Remi Kronstad er på samme tropp på KNM HaraldHaar agre.– Jeg er vant med å stå opp tidlig. At t-skjortene skulle habrettekanter var derimot uvant , sier Kronstad (22).– Det var annerledes enn alt det jeg har opplevd tidligere. Disiplin ogsengestrekk var hardt å venne seg til den første uken, men etter hvertvenner man seg til det,sier Hansen (20).– Og avholdet fra kontakt med det motsatte kjønn! legger Øien tilog ler.

– Blir fort kjentDe tre guttene ra tropp 1 i 3. kompani er romkamerater, eller

«lugarkamerater» som det heter på KNM Harald Haar agre.– Det er interessant at alle får utdelt uniform, det blir ikke noe skille på folk. Mange mener kanskje at det er negativt, men jeg tror det erviktig i oppstartsfasen. Det gjør at du blir kjent med folk du kanskjevanligvis ikke blir kjent med i det sivile,sier Øien.– Det var rart å se de andre i troppen i noe annet enn uniform,ettersom man kun har sett dem med marsjstøvler og uniform i touker,legger Kronstad til.

De neste ukene vil by på blant annet eltøvelse, sanitets-opplæring, våpenlære og stridsteknikk or rekruttene.– Det kan bli ganske slitsomt, men det er samtidig utrolig gøy, ogda glemmer du at du er sliten,sier Hansen.

Noen pakketips– Jeg tok med kortstokk og iPod, det viste seg å være lurt. Det er lettå bli kjent med de andre på rommet over et slag kort, og iPoden ergod å ha til egne treningsøkter,sier Hansen.

– Jeg tok med ministereoanlegg. Det gir god stemning på rommet

Rekruttperiode


22/122

23SOLDATHÅNDBOKEN

og gjør morgenvasken litt hyggeligere, sier Kronstad.– Egne joggesko er også lurt. Jeg glemte å ta med pc, den savner jeg,sier Øien.

Selv om man år utdelt alt nødvendig utstyr av Forsvaret er detmange som oretrekker å ha med eget undertøy og joggesko.Utenom dette tillates det ikke annet bruk av sivil bekledningsammen med uni orm.– Selv om vi kk beskjed om å ta med lite sivile klær, var det greit åha med to-tre skift. Det tar gjerne et par dager før man får uniformenutlevert, og det er greit å ha litt tøy når det er «landlov» og man drar på fest med de andre på troppen,sier Kronstad. Landlov er detsamme som permisjon.

– Hyggeligere enn forventetBåde Øien, Hansen og Kronstad har be al som er like gamle somseg selv eller yngre.– Hvordan er det å ta imot ordre fra noen på din egen alder?– Det er egentlig veldig greit. Befalet her er strenge, men ikkeurimelige, sier Hansen.– Jeg trodde de skulle være mye strengere. Det var selvfølgelig litt

tøff overgang i starten, men man har stor respekt for hva de hargått gjennom for å bli befal. De er også inke til å lære bort,sierKronstad.– Jeg trodde befalet skulle gå rundt og skrike og kjefte hele tiden,sånn som på lm. Det er heldigvis ikke alltid tilfelle,smiler Øien.

Nye ord og uttrykk – Jeg tror de har forkortelser for alt her. Jeg har fortsatt problemermed å forstå meg på alt , sier Øien med et smil.

– Befalet bruker mange ord som «god stemning» eller «så i lende»,og så bruker de «samtlige» istedenfor å si «alle». Mange av dem har

også særegne uttrykk eller ordtak, for eksempel vår kvartermestersier alltid under trening «smerte er svakhet som forlater kroppen».Den syns jeg er litt morsom.

Mye spennende fremover– Jeg gleder meg mest til feltuke. Det tror jeg blir utrolig kult, sierHansen. De andre guttene er enige.– Det blir gøy å få prøvd det vi har lært her på rekruttskolen i praksis.I tillegg tror jeg skytingen blir morsom.– Etter så mye pugging av regler, teknikker og fakta, blir det gøy åendelig få skyte skarpt,sier Kronstad.– Jeg har hørt at vi skal ha «lekekrig» i felt og skyte med rødplast. Dettror jeg blir spennende,sier Øien.

På ølgende uke skal alle rekruttene på intervju til videre tjeneste.

Noen har også søkt be alsutdanning.– Jeg håper å komme på fartøytjeneste – helst en fregatt, sierKronstad.


23/122

24 SOLDATHÅNDBOKEN

– Har man fri i helgene?Svar: Ja, de este. Unntakene er enkelteganger i rekruttperioden, under øvelsereller i enkelte avdelinger medturnusordning.

– Sponser Forsvaret førerkort klasse B?Svar:I utgangspunktet ikke. Det kangjøres unntak dersom avdelingen din harbehov or at nettopp du må ha det.Likevel er det ytterst sjelden at detteskjer, ettersom det omtrent alltid er noksoldater med ørerkort klasse B til å yllestillingene. Det anbe ales å ha ørerkort

ør innrykket. I avdelinger hvor det erbehov or transportsoldater er detstørre sjanse or at du kan å ørerkortklasse C (lastebil), ettersom ærre har det

ra ør.

– Må jeg klippe bort håret?Svar:Utenom Garden (gjelder ikke jenter)så er svaret nei. Men et minstekrav er at

håret ikke skal dekke ører, øyne og nakke

(kragen). Dette skyldes sikkerhetsmessigeårsaker, blant annet or vernemaske, hjelmog hørselsvern. Håret skal være velstelt.Har du langt hår, må det ettes eller settesopp. Det er vanlig at det settes opp«klippeposter» i løpet av de ørste dagene.Her er det én risyre som gjelder: kort!

– Kan man drikke øl når man har fri?Svar: Når du ikke er i tjeneste, kan duselvsagt drikke alkohol. Men det erstrengt orbudt å medbringe, oppbevareeller nyte alkohol innen or leirgjerdene.Du vil i tillegg bli kjent med Forsvarets

rusmiddeldirektiv, som blant annet sier atman ikke har anledning til å opptre synligberuset i uni orm. Og husk: Reveljen ersom regel klokken 06.00!

– Er det mulig å ta opp fag underførstegangstjenesten?Svar: Ja, det er mulig. Undersøk vedavdelingen der du tjenestegjør om Fokus

(tidligere voksenopplæringen) tilbyr

undervisning eller kan hjelpe deg påannen måte. Uansett kan du melde degopp til eksamen som privatist.

– Får jeg studiepoeng ellertilleggspoeng for førstegangstjeneste?Svar: Du år 2 tilleggspoeng or• enten ull ørt ørstegangstjeneste• eller et år på en olkehøgskole• eller ull ørt årsstudium / samlet60 studiepoeng ved universiteteller høgskole

Det gis maksimalt 2 tilleggspoeng etter

denne bestemmelsen.I ørstegangstjenesten år du dessutentilbud om å ta eksamen i tre ulike studiersom gir 5 studiepoeng hver: «Jus ogmilitærmakt», «Etikk og militærmakt»samt «Militær ysisk trening».Forutsetningen er at du har generellstudiekompetanse.

Spørsmål og svarom førstegangstjenesten


24/122

– Kan jeg ta med egne feltstøvler?Svar: Ja, men de må være av likt utseendeog kvalitet som Forsvarets. Det måunderstrekes at det ikke er nødvendig,da eltstøvlene du år utlevert blir gåttinn under rekruttperioden. Du år somregel to par.

– Hva er en visekorporal, og hvordanblir man det?Svar: En visekorporal er en menig soldatsom har blitt or remmet, enten ordistillingen krever det, eller det kan være en«belønning» or godt ut ørt tjeneste.Graden er midlertidig, og når visekorpo-

ralen dimitterer, er vedkommende menig

igjen. Visekorporalen år en liten økningi tjenestetillegget (dagpengene), detsåkalte visekorporaltillegget. Et typiskeksempel på en visekorporal i Hærener en nestlag ører eller soldat medet spesielt ansvar (også administrativt),men i utgangspunktet skal enhver

kunne bli utnevnt til visekorporal.

SOLDATHÅNDBOKEN 25


25/122

26 SOLDATHÅNDBOKEN

A – ARMHEVINGARBerre gled deg. Alle unge sersjantar elskar denne orma or ysiskutskeiing. Du vil garantert kunne ta eire etter rekruttperiodenenn du kunne ør du kom inn.

B – BEFALSubstantiv som blir brukt om unge vaksne med striper,vinklar eller andre merke på skuldrene. Kan også vere verb:å be ale. Det er be alet som bestemmer medan du er inne til

ørstegongsteneste. Hugs helseplikta!

C – CELSIUSEtternamnet til den svenske astronomen Anders Celsius (1701–1744), som er mannen bak gradestokkskalaen. Dei este kjemtil å oppdage at når gradestokken viser blått, så år ein ordre omå kome seg ut.

D – DIMMENoko du gjer når du er erdig med ørstegongstenesta. Plutseleg

er du sivil igjen, med alle dei ut ordringane det ører med seg:Ingen ortel deg kva du skal gjere, og du må betale or maten dinsjølv. Ei tid or jobbsøking og ettertanke. Du år også ein koselegpengesum med deg på vegen.

E – EKSERSISÅ trene på vendingar, marsjering, helsing og liknande. Ordbokaopererer med desse synonyma til «å eksersere»: kommandere,herse, husere.

Frå A til Å i førstegongstenesta

Ill.: Hallvard Skauge

Eit uhøgtideleg alfabet med ordforklaringar dukjem til å få nytte av i løpet av året du er inne iForsvaret.


26/122

27SOLDATHÅNDBOKEN

F – FISFinst i raud og blå utgåve. Må ikkje

orvekslast med den typen s som luktarvondt. Rauds er lausammunisjon somblir brukt under øvingar. Han smellskikkeleg, men det kjem inga kule ut avløpet på våpenet ditt. Ver likevel orsiktig,raudsen er langt rå u arleg. Når det gjelds med du t, vil sikkert romkameratane

dine yte sitt bidrag.G – GRUForkorting or «grunnutrusting». Snartantikvert omgrep som blir brukt om detutstyret du alltid skal ha med deg i elt, jam ør «stridsvest». Tilpassinga av detteutstyret er ikkje alltid like enkel. Sværtpraktisk til oppbevaring av vassasker,

ammunisjon og ikkje minst vernemaska.

H – HÆRENDen største avdelinga i Forsvaret.Utdannar unge kvinner og menn til å verei det sje ane kallar landmakta. Har stadigsoldatar i internasjonal teneste. Fin stadå vere, med mykje ysisk ostring og netteri telt.

I – INNRYKK

Dagen da heile ditt kull av rekruttar kjemtil den nye heimstaden sin. Ei tid der dulærer at alt tek tid – eting, trening, venting,kø hos legen. Dei smarte bruker ventetidatil å bli kjende med dei andre rekruttane.

J – JENTERForsvaret ønskjer at eire jenter skalta ørstegongsteneste og gjerne ta

be alsutdanning. Tala er på veg opp, og

om nokon trudde at dei ikkje kom til å sjåei einaste jente medan dei var inne, såtok dei grundig eil. Be alet du er i daglegkontakt med, er o te ei jente.

K – KAKEBUDette er ikkje eit kakelager for befalet.Kakebu er ei celle der bråkmakarar ogandre som ikkje følgjer reglane, blirplasserte. Bråk oppstår ofte i samband medalkohol, så måtehald kan vere ein god ide.

L – LHBTLHBT er ei orkorting or lesbiske, homole,bile eller transpersonar. Høyrer du tildenne samansette gruppa? Det spelaringa rolle. I Forsvaret har vi respekt orkvarandre og vernet om diskrimineringtar vi på alvor. Seksuell orientering,kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk har ingabetydning or korleis du har det eller kva

or moglegheiter du har i Forsvaret.

M – MAMMA

Mor di er ikkje med deg inn i Forsvaret.Erstatninga vi tilbyr, er be alet ditt. No erdet dei som bestemmer. Å vere borte råmor kan vere ei påkjenning, men har ogsåsine ordelar: Maten smaker ti gongerbetre når du kjem heim!

N – NAMNEOPPROPI Forsvaret tiltaler ein kvarandre med

etternamn. Dersom be alet ditt heiter


27/122

28 SOLDATHÅNDBOKEN

Kåre til ornamn, er det aldri lurt å ropedet til han. Namneopprop blir ustanselegbrukt or å kontrollere at du er til stades.

O – OMVASK Som nemnt under bokstaven M, er ikkjemor di saman med deg lenger. No er dudi eiga vaskehjelp. Dersom du ikkje kanvaske golv rå ør, kjem du til å lære det.Både rommet du bur på og ellesarealetpå kasernen skal vaskast kvar dag, og detnyttar ikkje å vere prippen. Dersom deter lekkasje på do, må jo nokon ta jobbenmed å rydde og vaske. Inspeksjonen sombe alet gjennom ører, kan øre til omvask.Fleire gonger. Heilt til be alet er ornøgd.

P – PERMLes: dei 20 dagane du har til eigendisposisjon medan du er i Kongensklede. Tid or å besøkje kjærasten, gå påbyen, hengje med vener og liknande.Når du stolt troppar opp i permuni orma

heime hos mor, er det stor sjanse or at

det kjem ei tåre. Det er ein god ide å bliteken bilete av i permuni orma, i alle alldersom du har tenkt å slengje inn einkontaktannonse seinare.

Q – Q-TIPSSmå pinnar med bomull i kvar ende.Glimrande til å å bort øyrevoks, men

unkar like godt når du skal nå den inste

kroken av kammeret på HK416-en.

R – REFSIkkje spesielt hyggeleg nytt or den detgjeld. Du kan bli re sa or å ha orsove deg,nekta å ut øre ordre eller andre brot påreglane. Straffa kan innebere bøter ellerkakebu. Det morosame er at re sen blirlesen opp under oppstillingar.

S – SANITETNår du år sand i støvlane og gnagsår,vil du lovprise saniteten. Det er dei somhjelper deg med plaster og sårsalve nårdu skal på utmarsj. Du kan også sjølv blisanitetssoldat. Ein n praksis dersom duvurderer å bli lege eller sjukepleiar.

T – TORELyd som varslar lyn og regn. Typisk ordagane når du skal ut i elt. Hugs å tamed regnklede, og ørebu deg ved åimpregnere det du har av uni ormer, slikat du ikkje blir våt heilt inn til beinet.

U – UNDER, VINTER, LANGEller var det lang, under, vinter? Forstår dukvar vi vil? Svaret er sjølvsagt Forsvaretslange underbukser. Namna på klede iForsvaret er ikkje alltid enkle å orstå.

V – VENTEVente på mat, vente på observasjonspost,vente på vanleg post, vente på perm og

vente i kø. Når så mange menneske er

Frå A til Å


28/122

29SOLDATHÅNDBOKEN

samla på ein stad, er det berre naturlegat det blir ein god del venting. Like greittå innstille seg på det med ein gong. Kansamanliknast med backpacking ellerreising generelt. Flyet i rute? Neppe!

W – WEBBUTSTYRWebbutstyret består av bandolær,patrontasker og liknande. Mykje er utgåttpå dato og er bytt ut med meir moderneutstyr, men noko nst ramleis. Skal duvere med på ein parade, må du i alle allwebbe (impregnere) utstyret.

X – X-RAYRøntgenstråle, men også ein del av det

onetiske al abetet. Nyttig or dei som skal

arbeide med samband, eventuelt radar.

Y – YRKESRETTAMedan du avtener ørstegongstenesta,kan det lønne seg å undersøkje kva Fokus(vaksenopplæringa) i leiren har å tilby. Her

nst det eit utal alternativ or deg somkan tenkje deg litt GRATIS utdanning ellerkursing. Du år også ri rå vanleg tenestepå eksamensdagen.

Z – ZZZÅ sove er or mange den einaste hobbyendei har. Når du er i Kongens klede, blir detlitt verre. Ein god soldat søv når han kan,heiter det. Det vil seie at du ikkje kan sovenår du vil. Tidleg opp og seint i seng kan

ort bli ein vane, og da er det viktig at ein

nyttar kvar sjanse ein har til å sove.

Æ – ÆRENDBe alet er ikkje seine om å seie rå om haneller ho treng ei teneste, og det bør einikkje seie nei til. Hent ditt, eller hent datt.Mange av dykk vil oppleve å å spørsmålom å ut øre ulike ærend. Tenk kor gladmor hadde blitt dersom du hadde vore såhjelpsam heime!

Ø – ØVINGGjer meister, og er der or ein viktig del avkvardagen i Forsvaret.

Å – ÅLINGFinst i eire utgåver. Kan vere slitsamt.I krise eller krig er det ein nødvendig dyd.


29/122

30 SOLDATHÅNDBOKEN

TenestetilleggAlle får eit tenestetillegg som er meint ådekkje utgifter til nødvendige forbruks-artiklar som ikkje blir utleverte frå Forsvaret,til dømes toalettsaker. Dei som tenestegjeri visekorporalstilling eller tilsvarande, fåreit tillegg til tenestetillegget.

EktefelletilleggEkte elletillegg blir utbetalt til ekte elleeller registrert partnar, eller til sambuardersom de har elles barn.

BarnetilleggBarnetillegg blir utbetalt til den som haromsorga or barnet ditt. Forsørgjar-ansvaret må stad estast med ødselsattestog vigselsattest, sambuarkontrakt ellerattest or inngått registrert partnarskap.

DimisjonsgodtgjeringDimisjonsgodtgjeringa blir utbetalt nårdu dimitterer rå ørstegongstenesta.Dei som av ulike grunnar (sjukdom,utdanning eller arbeid, over øring tilHeimevernet e.l.) avbryt ørstegongs-tenesta ør tolv månader er ull ørte, årutbetalt dimisjonsgodtgjering i orhold

til kor mange tenestegjerande dagar dei

har vore inne. Forsvaret betaler ikkjeut pengar kontant. Du må der or haeigen bankkonto ør du kjem inn til

ørstegongstenesta.

Diverse godtgjeringarReiseutgifter i samband med oppmøte ogdimisjon blir dekte. Erstatning for kost ogkvarter blir gitt til dei som etter søknad harfått godkjent heimebuarstatus (bered-skapsmessige og tenestemessige omsyn).I tillegg til godtgjeringane som er nemndeovanfor, nst det også ei rekkje spesiellegodtgjeringar knytte til ulike stillingar, foreksempel for elevar ved befalsskular,dykkarar og eire.

Økonomisk stønadDersom du har sosiale og økonomiske

orpliktingar som må opp yllast, kansosialtenesta ved avdelinga di gi rettleiingog hjelp. Alle avdelingar i Forsvaret harein sosialkonsulent som er agperson ispørsmål som om attar sosiale ogøkonomiske tilhøve under ørstegongs-tenesta. Sosialkonsulenten gir mellomanna råd og hjelp i saker som omhandlarøkonomiske stønader.

Du kan søke om stønad til:• dekning av buutgi ter or gi te,sambuarar med elles barn, registrertepartnarar, bu ellesskap og einslege

• dekning av gjeldsrenter og kostnader pålån til yrkesretta studium teke opp iprivat bank

• dekning av gjeldsrenter og kostnaderpå lån til nødvendig utstyr/verktøyi samband med yrket ditt

• dekning av orsikringar, men berreperson orsikringar: livs-, ulykkes- ogpensjons orsikring or deg sjølv, dinekte elle / registrerte partnar / sambuarmed elles barn og barna dine

• støttetiltak til sjølvstendignæringsdrivande

• dekning av utgi ter i samband medspesialtannbehandling

Stønad på sosialt grunnlag kan vurderast idei til ella der andre stønadsordningarikkje angar opp dei behova den enkeltehar. Sosialkonsulenten kan, omnødvendig, hjelpe deg med sosiale lån ogmed «hjelp til sjølvhjelp»-tiltak.

Økonomi underførstegongstenesta


30/122

31SOLDATHÅNDBOKEN

BuutgifterSom faktiske buutgifter reknar ein husleige,garasjeleige dersom det er ein del avhusleiga, renter og kostnader på bustadlån,gjeldsforsikring på bustadlån, renter ogkostnader på lån til innbu/oppussing,straum- og brenselsutgifter, kommunaleavgifter, bustad- og innbu forsikring,NRK-lisens, telefon (fast abonnements-

kostnad inntil kr 200,– per månad), Internett(fast abonnementskostnad inntil kr 350,–per månad) og kabel-tv-avgift, dersomdenne er ein integrert del av husleiga.

Hovudprinsipp:• Stønad til dekning av buutgi ter kangivast til dei som har hatt eigen bustadutan or oreldreheimen i minst re

månader ør ørstegongstenesta startar.(For gi te / registrerte partnarar ogsambuarar med elles barn krevst detikkje butid.)

• Dersom det er ut ørt arbeid orhuseigaren som ein del av husleiga, skaldette meldast til likningskontoret, slik atdet skal takast med i utrekninga avstønaden.

Du nn oppdaterte økonomiskesatsar på forsvaret.no


31/122

32 SOLDATHÅNDBOKEN

• Søkjaren skal ør ørstegongstenesta hahatt ei inntekt som var stor nok til at haneller ho kunne stå or eigne bukostnader.Dersom ein har ått hjelp rå or eksempel

oreldre, tek ikkje Forsvaret over deiorpliktingane andre har hatt.

• Vanlegvis år ein ikkje dekt høgrebuutgi ter som ølgje av ytting i løpetav dei siste re månadene ør tenesta,heller ikkje høgre buutgi ter som ølgjeav ytting under tenesta.

Nødvendig dokumentasjon (utan unntak)or at ein søknad skal kunne behandlast:

• Tinglyst skøyte/kjøpekontrakt orbustaden som dokumentasjon på kjøpe-summen/innskotet (dersom ein sjølv eigbustaden).*

• Husleigekontrakt eller annan gyldigdokumentasjon or leige orholdet(dersom ein leiger bustad).

• Husleigeinnbetalingar or dei siste remånadene ør ørstegongstenesta startarmå kunne dokumenterast i orm avover øringar rå eigen konto tilhuseigaren eller kvitteringar rå bank.Dersom husleiga blir betalt kontant,skal det dokumenterast i orm av uttak

rå bank. Det er ikkje nok med kvitteringi husleigeboka rå huseigaren.

• Namn og adresse på utleigaren, ogdessutan tele onnummer ogkontonummer.

• Sjølvmeldinga or det siste året, ellerlikningsutskri t.

• Lønnsslippar or dei siste re månadeneør tenesta. Dersom ein har ått lån/

stipend rå Lånekassa, skal ogsådokumentasjon på det leggjast ved.

• Stad esting rå arbeidsgivaren om at detikkje blir betalt lønn under

ørstegongstenesta.• Bustadbevis rå olkeregisteret orbustaden det skal søkjast stønad or.

I tillegg må du eventuelt leggje ved:• Kvittering or betalt NRK-lisens• Kvittering som viser betalt orbruk/nettleige av straum

• Kvittering or kommunale avgi ter• Polise eller kvittering på bustad-/innbu orsikring

• Stad esting på skulegang, eventueltstad esting rå Nav på ytingar du harteke imot, dersom du ikkje har vore iarbeid

* Om bustadlån:Dersom du har bustadlån, skal bankenha friteke deg for å betale avdrag under

tenesta. Lånepapir og stadfesting på avdragsfritak må leggjast ved.Opplysningar om lånet frå låneinstitusjonenskal innehalde:1. Lånenummer 2. Utbetalingsdato3. Formålet med lånet 4. Opphavleg lånebeløp5. Saldo per i dag6. Eventuelt stadfesting av avdragsfritak

under tenesta7. Oppgåve over renteutgifter og kostnader

(inkl. gjeldsforsikring) som kjem til undertenesta

8. Ved renansiering: opplysningar omdato for renansiering og kor stortbeløpet er

Ved lån til innbu eller oppussing/utbetring må det leggjast ramdokumentasjon or utgi tene og or atdesse utgi tene er nødvendige.I dei til ella der ein ikkje kan skaffedokumentasjon or utgi tene, må detsetjast opp eigenerklæring der det blirgjort greie or tidspunktet or innkjøpet,

ormålet med det og kjøpesummen.

Økonomi


32/122

33SOLDATHÅNDBOKEN

Spesielt or gi te, registrerte partnarar ogsambuande med elles barn:• Bustadbevis or ekte ellen/partnaren/

sambuaren og eventuelt elles barn• Vigselsattest/partnarskapsattest (gjeld

berre for gifte og for registrerte partnarar)• Dåpsattest/ ødselsattest• Sjølvmelding or det siste året, eventuelt

likningsutskri t or ekte ellen/partnaren/sambuaren

• Stad esting av inntekts orholda tilekte ellen/sambuaren/partnaren under

ørstegongstenesta di

• Dersom ekte ellen/partnaren/sambuaren ikkje er i inntektsgivandearbeid, må det leggjast ram stad esting

rå Nav• Eventuelt studiebevis eller anna

stad esting på skulegang or ekte ellen/partnaren/sambuaren

Dersom du ikkje veit kvar du skal skaffedei dokumenta som er nemnde ovan or,må du ta kontakt med sosialtenesta vedden avdelinga du skal til.

Forsvarets hjelpefondForsvarets hjelpe ond har som ormålå yte økonomisk eingongsstønad tilmannskap / yngre be al når dei er komnei uventa økonomiske vanskar undertenesta. Det gjeld orhold som ikkje erdekte av andre øresegner. I tillegg kansosialtenesta hjelpe til med å søkjebetalingsutsetjing og/eller rente ritak påstudielån i Lånekassa, søkje om utsetjingav avdrag på lån i banken eller liknande.


33/122

34 SOLDATHÅNDBOKEN

Permisjon er ingen rett som lova gir, meneit gode som ein år ordi det å ha ri råtenesta er viktig or vel erda og trivselentil soldatane, og dermed or effektiviteteni Forsvaret. Militært personell år ei vissmengd permisjonsdagar i orm av lang-permar, og ritidspermisjon/landlov, somer moglegheita til å bevege seg rittutanfor tenestestaden i fritida. Dei får ogsåei viss mengd gratis permisjonsreiser.

Fordelinga av langpermdagane er slik: 12månaders teneste gjev 20 permdagar ogrett til 7 gratis heimreiser. Unntaket ervisse tenester ved stasjonar i utlandet.Dersom du har barn har du rett på 4 ekstraheimreiser ved 12 månaders teneste.

Dei vanlege vilkåra or permisjon er at:• permisjonen ikkje i vesentleg grad

hindrar den militære opplæringa ellertenesta

• soldaten gjev opp ei adresse som gjer ateventuelle meldingar og ordrar kan nåhan eller henne på ein rask og sikker måte

• soldaten er kjend med Forsvarssje enspålegg om måtehald

• soldaten straks melder seg tilbake til

teneste ved tilbakekalling eller så snarthan eller ho måtte bli kjend med atForsvaret skal setjast på krigs ot, eller atlandet er i krig

Rett til permisjonEin søknad om permisjon skal somhovudregel skje skri tleg (tenesteveg) ørpermisjonen eventuelt byrjar, og innanden risten som måtte vere astsett.I særskilde til elle, der det er nødvendigmed permisjon med ein gong, kansøknaden skje ved personleg rammøteeller per tele on.

Ved søknad om langpermisjonar skal detgjerast ei avveging mot alminnelegetenestlege omsyn i kvart enkelt til elle.Behovet or permisjon må stå i eit rimeleg

orhold til eventuelle skadeverknader orden militære utdanninga til vedkomandeog tenesta ved avdelinga/eininga generelt.

Det skal leggjast særskild vekt på åetablere rett erdige og rutinemessigeordningar or dei permisjonane som ikkjedirekte år ølgjer or den ordinæredaglege tenesta. I avgrensa geograske

område med eire avdelingar må reglanekoordinerast, slik at praktiseringa blir lik.Det er som oftast den nærmaste avdelings-sjefen din som avgjer om søknaden ompermisjon blir innvilga eller ikkje.

Personell som er inne til ørstegongs-teneste kan i spesielle til elle å permisjonsom ei påskjøning. Slike permisjonar blireventuelt gjevne or svært godt ut ørtteneste, eller som kompensasjon orekstrateneste eller unormalt hardbelastning i tenesta til heile einingar nedtil lagsnivå (eller tilsvarande), men kanogså bli gjevne til enkeltpersonar.Permisjonar gjevne som påskjøning, skal

ørast opp i permisjonsrekneskapen.

VelferdspermisjonarI tillegg til langpermane har ein også høvetil å søkje om vel erdspermisjon dersomdet oppstår ekstraordinære situasjonar.Vel erdspermisjon er løyve til å opphaldeseg utan or tenestestaden i tenestetidaav personlege vel erdsgrunnar, ogmilitært personell kan å slik permisjonnår beredskapssituasjonen tillèt det.

PermisjonKorleis permisjonsdagane blir avvikla, kjem an på avdelinga der dutenestegjer, og dei behova avdelinga har.


34/122

35SOLDATHÅNDBOKEN

Vel erdspermisjonar blir delte inn etterkor viktig grunnen er:Klasse A – kritiske situasjonar i heimenKlasse B – andre tvingande velferdsgrunnarKlasse C – andre vel erdsgrunnar

Permisjonar i klassane A og B skal normaltikkje overskride 14 dagars råvær, medanpermisjon i klasse C ikkje skal overskride 7dagar. Velferdspermisjon går ikkje til frådragfrå andre framtidige permisjonar.Vedkomande sjef kan likevel ta omsyn tiltidlegare velferdspermisjonar ved fordelingav tenesteoppdrag under høgtider og påfridagar der talet på permisjons søknader erstørre enn det som kan innvilgast.

Utsett permisjon som refsEin permisjon som er gjeven, kan berre bliinndregen i orm av ei re sing. Slik

ridomsinnskrenking skal ikkje gå ut overdei ordinære permisjonsdagane, ogder or skal permisjonen leggjast til eitseinare tidspunkt. Men re sen skal ikkjehindre permisjonar som er særleg viktige

or vel erda, og som ikkje kan utsetjast.

Sjukdom under permisjonPersonell som er delvis sjuke, skal berre åpermisjon i dei til ella der medisinskeomsyn ikkje har noko å seie or omvedkomande kan erdast ritt. Andre sjukekan normalt berre å permisjon i samrådmed lege og dersom permisjonen er eitledd i behandlinga, og/eller at ein kan gåut rå at sjukdommen ikkje orverrar segpå grunn av permisjonen.

Personell som er heilt sjukemeldt skalopphalde seg på sjukestue/sjukehus ellerden staden som er bestemt, og kan berrepermitterast i samråd med lege.

Personell som blir sjuke under permisjon,skal oppsøkje militær lege når det nstein slik lege på permisjonsstaden.Personell som blir sjuke under permisjon iOslo, skal vende seg til Nasjonal militær-medisinsk poliklinikk, Akershus estning.

Erklæring rå sivil lege gir ikkje rett tilråvær rå tenesta utover den permisjonen

som er innvilga, med mindre det i lege-erklæringa uttrykkjeleg er slått ast at

sjølve tilbakereisa vil øre til are or helsaeller orverring av sjukdommen.

Som generell regel gjeld at sjukdomunder permisjon ikkje gir rett til råvær råtenesta, med mindre sjukdommenhindrar tilbakereisa, eller reisa kan

orverre sjukdommen.

Erklæring rå lege som seier at du er «ikkjetransportdyktig», blir vanlegvis rekna somgod nok dokumentasjon or slik sjukdom.Avdelinga skal ha melding snarast rådetter at ein er blitt sjuk. Dei som underlangpermisjon blir erklærte heilt sjuke-meldte og «ikkje transportdyktige», årgodskrive tilsvarande mange permisjons-dagar. Den delen av permisjonen som pådenne måten blir utsett, blir registrertsom sjukdom i permisjonsrekneskapen.Den utsette permisjonen blir avvikla på eitid då avdelinga nn det mest tenleg,men så langt som råd i samsvar med detvedkomande ønskjer.


35/122

Tjenesten videreEtter rekruttperioden, starteropplæringen i hovedfunksjonendu skal ha videre. Hvilken stillingdu skal inn i, er vanligvis ikkefast bestemt når du møter tilinnrykk, men blir avgjort i løpetav rekruttperioden. Hvilkemuligheter du har, kommer an påen rekke ting:

• Forsvarsgren.Er du kalt inn til Hæren,er du kalt inn til en spesikk bataljon elleravdeling. Normalt kan du kun å tjenesteinnen or denne avdelingen, men detnnes unntak. Er du kalt inn tilSjø orsvarets eller Lu t orsvarets ellesrekruttskole på Madla, har du valgmulig-heter innen or det aller meste orsvars-grenen har å by på.

• Innrykksmåned.Mange tjenester erkun tilgjengelige på spesikke tider avåret.

• Sesjonsresultater. Selv om du til reds-stiller minimumskravene or tjenestegenerelt, kan det være tjenestetyper somhar strengere krav.

SOLDATHÅNDBOKEN36


36/122

37SOLDATHÅNDBOKEN

• Utdanning.Dersom du har spesial-kompetanse, or eksempel agbrev innenet ag som er relevant or Forsvaret, kandu å tilbud om spesielle stillingerinnen or aget ditt. Har Forsvaret kritiskbehov or din kompetanse, kan det aktiskhende at du må settes i enspesialiststilling.

• Førerkort.Mange tjenestetyper kreverat man har ørerkort or personbil. Noenkrever til og med tyngre ørerkort.

• Andre faktorer.Alder, språkkunnskaperog diverse annet kan være relevant orenkelte stillinger.

Du år in ormasjon om mulighetene dinenår du møter til tjeneste, men det er

ordelaktig om du setter deg inn i temaetpå orhånd. Detaljert in ormasjon omtjenestemulighetene i ørstegangstjenestennner du påforsvaret.no/muligheter


37/122

38 SOLDATHÅNDBOKEN


38/122

39SOLDATHÅNDBOKEN

ALARM! Sirenene går over hele leiren, ogbe alet springer rundt i korridorene.Soldatene våkner klokka re om natta, deter ortsatt svart ute. Heldigvis er dette enøvelse, men realismen er høy.

I snart syv uker har soldatene ved indreTroms trent ra å være totalt ukjent medmilitæret til å bli alminnelige soldater iHæren. For mange er det en brå overgang

ra et liv der man er vant med norskstil,karakterer, ysikktimer og prosjektopp-gaver på skolebenken. For noen er dettungt de ørste ukene. Fysisk ostring erhøyt prioritert i Forsvaret, og Hæren erintet unntak. Nå år de teste sine erdig-heter i to lange dager.Soldatene på rom 112 er allerede ute avsengen når sersjanten stormer inn. Han

orklarer at de skal møte opp på opp-

stillingsplass om ti minutter, det brennerpå dass! I mørket teller Knutsen og Halleetter sokkene og undertøyet som liggerpent brettet i skapet.

04.15Ute er det snødrev og kaldt.– Typisk Nord-Norge, tenker Knutsen idethan bykser ut mot oppstillingsplass, somer dekket av trøtte og adrenalin ylteungdommer. Det er tid or beretløp.

05.32Soldatene år en oppdatert situasjons-rapport ra troppssje en. Fiendtlige styrkerhar blitt observert i teigen et par kilo-meter ra der de er. Løytnanten, som harsoldatyrket som levebrød, har ereganger deltatt på operasjoner i utlandet.

SkapordenTellekanter er en av de store mytene iForsvaret som mange rykter ra dagén. Alt skal være porno brettet ogplassert riktig i skapet. Men nå vet dehvor or be alet har vært så punktligpå akkurat dette. I tussmørket serman ikke klesskapet, men man vetnøyaktig hvor man nner tøyet. Underalarm er det lysdisiplin; det er ikke lovtil å bruke lys. I tillegg må man værestille.

Beretens historieBereten er et kjent hodeplagg sombrukes av militære styrker over heleverden. Den stammer fra baretten, somvar et populært plagg som ble brukt frasenmiddelalderen og utover. Etter hvertble den tatt i bruk av professorer ogdoktorer samt studenter ved medisinog andre akademiske fag.Den bereten som brukes i dag er etdirekte utspring fra alpeluen, som blebrukt av baskerne i Nord-Spania sentpå 1800-tallet. Etter verdenskrigene bleden innført i ere militære avdelinger,først i Europa, så videre til andreverdensdeler. I dag bruker Hærenulike farger som representerer de ulikeavdelingene og våpengrenene.

Blå: Brigade NordRød: MilitærpolitietKaki: 2. bataljonSvart: PanserbataljonenMørk grønn: ISTAR (etter Kompani Linge)Vinrød: Forsvarets spesialkommando /

KampeskadronenLys grønn: Telemark bataljonOlivengrønn: Øvrige avdelinger

Navigering i feltGPS (global positioning system)er myeutbredt. Opprinnelig var dette etsystem som ble utviklet av detamerikanske orsvaret, men kan nåbrukes av alle i verden. Men soldatenekan ikke alltid stole på GPS. Det nnesingen garanti or at verktøyet ungerertil enhver tid.Kart og kompasser derimot en metodealle soldater må mestre. Å lese kartsamt navigere seg lett gjennomteigen er essensielt or at de skalkomme seg raskt og effektivt ram tilmålet.Krysspeilinger et hjelpemiddel or åsjekke hvor man benner seg. Kompass -kursen viser deg retningen til målet.

Når det brenner på dass


39/122

40 SOLDATHÅNDBOKEN

Når det brenner på dassAlle soldatene har stor respekt ormannen, og samler seg godt rundt kartetpå bakken. Lag ørerne skriver oppkoordinatene og diskuterer med sinemedsoldater hvor i lendet man lettestkan komme seg ram.

08.18Mørket begynner å svinne, og sola er påvei opp. Det blir med en gang bedre stem-ning når lyset kryper over de snøkleddefelltoppene bak lag Al a. Lag ører Jensenhar ått i oppdrag å lede sine soldater raen høyde or å se etter endtlig aktiviteti området. Etter ere timer i marsj med ull

oppakning og våpen tæres soldatene. Deter der or viktig at man inntar nok mat or atkroppen skal ungere optimalt.

10.46– Én, dette er ni, over. Det spraker i radioen.Troppssje en oppdaterer situasjonsbildet.Fiendtlige styrker har passert et annet lag,og er på vei mot Al a. De ukjente person-ene har blitt observert bare en kilometerunna dem, og er bevæpnet. Soldatene taren kjapp KTS (klar til strid), som er ensjekk om at alle har det nødvendigeutstyret i behold. De plasserer seg taktisk ilendet or å å best oversikt.

– KONTAKT FRONT!Umiddelbart blir detav yrt skudd mot laget som ligger idekning. Heldigvis er dette løsskudd,men soldatene år ortsatt merketadrenalinet i det MG-en svarer med eresalver. Lag øreren kontakter troppssje en.– Ni, dette er én, over. Ni, vi har en endtligstyrke rundt hundre meter foran oss. Vi harbesvart ild, og trekker oss tilbake tilsamlingspunkt, over.

– TILBAKE! Lag ører Jensen skriker til sinemedsoldater.Pusten holder på å ta knekken på Halle,som springer i takt med Knutsen. De avgirild på riktig tidspunkt, slik at de andresoldatene kan trekke bakover sikkert.

Denne ormasjonen har de trent på imange dager, og resultatet virkereffektivt. Soldatene kommer seg tilsamlingspunktet etter 700 meter.Troppssje en er ornøyd med lag Al a. De

år igjen pusten. Det er ti minutter til nyavmarsj.

17.39Hele troppen orytter seg to mil i roligtempo resten av dagen. Snøen allervannrett når soldatene krysser fell-knausen over dalen de har pekt ut somleir. Pakningen er tung, men takket væreriktig plassering av utstyret verker ikkeryggen hos de slitne patruljemedlem-mene. Vinden lyr lenger ned i skogen, oglag Al a nner en god plass or å slå oppteltet. Det er viktig at de knepper teltetriktig, så ikke vind blåser inn, og eventueltregn ikke kommer inn gjennom skjøtene.Stormknepp og dobbelknepp er to ordsom soldatene lærte seg ørste uken irekruttperioden. Det tar ikke mangeminuttene ør teltet står klart og primusenbrenner or ull amme.

02.48Igjen blir troppen vekket av en alarm.Leiren er under angrep. Fiendtligesoldater har trengt seg gjennom orsvars-linjen. Alle bykser ut av teltene og leggerseg i de orhåndsbestemte stillingene.

FeltmatMat i Forsvaret er en omtalt myte.Mange har hørt snakk om «død mannpå boks», en betegnelse or dengamle eltmaten som kom i småporsjonspakninger med hermetikk.Dagens eltrasjon inneholder mellom2500 og 4000 kilokalorier med rokost,lunsj og middag. Valget er mellomgryterett, kylling, skegryte, rokost-blandinger, pasta og andre retter.Samtidig nner du sjokolade, kaffe,energidrikk, våtservietter, tygge-gummi og mer.


40/122

41SOLDATHÅNDBOKEN


41/122

42 SOLDATHÅNDBOKEN

Når det brenner på dassHver stilling dekker en ildsektor somsoldatene overvåker. Dukker det opp måli disse, gir de ild. Halle år to skygger isiktet og avgir ere korte salver ra MG-en.

En soldat ra lag Charlie skriker av et ktivtskuddsår i venstre bein. Det blir straksiverksatt ørstehjelp på stedet. Soldatenblir bandasjert og plassert i sikkerhet.Ilden ra den ukjente styrken opphører, ogriving av leiren begynner. Det haster med

å å hjem den sårede soldaten.

09.10Solen har allerede rukket å komme oppnår troppen orytter seg mot evaku-

eringspunktet troppssje en har angitt.Soldatene på lag Charlie bytter på bårenmed den sårede medsoldaten. De har gåtti mange timer og nner ram til ere elt-vogner, som kjører soldaten videre. Etteret par nye timer kommer 50 slitne

soldater ram til bussen som skal raktedem tilbake til leiren. Beretløpet er gjen-nom ørt, nå mangler bare mønstring.

Klokken 17.00 stiller tropp 1 opp tilutdeling av beret. Alle gjennom ørte detto dager lange løpet, og alle har ortjentden blå bereten, et tegn på at de tilhørerBrigade Nord. Bataljonssje en gratulerertroppen. De har ortjent den ørstepermisjon i sin ørstegangstjeneste.

– God perm, soldater!– GOD PERM SKAL VÆRE, SJEF!

Leiren i felt

Noe av det ørste man lærer pårekrutten er å kneppe teltduker ogsette opp telt riktig. Syvduker erdet mest brukte oppsettet, der syvduker blir kneppet sammen til ettelt. Hver soldat bærer på én teltduk.Stormknepp brukes or at vannikke skal renne gjennom skjøtene,og dobbelknepp sørger or at althenger godt sammen. Inne i teltet blirliggeunderlag lagt i en vi te orm, slikat alle har øttene ut mot åpningen.Dette skaper bedre rom og det erlettere å komme seg raskt ut. I tillegger det lett å gjennom øre «Texas» og«Sibir»: stell av våpen og øtter. Påvenstre side nner man «ren side».Her legges all mat. Til høyre nnerman «uren side». Søppel, av all,matrester samt brennstoff leggesher. Det er viktig å ikke blande dissesidene. Hæren bruker ortsatt dengamle Optimus-primusen, ordi den ersåpass pålitelig. På ull guffe brennerden 3 kW, tilsvarende gir en vedovn

ra 5 kW og oppover.

FørstehjelpFørstehjelp er viktig, både i Forsvaretog i det sivile liv. Alle soldater i Hærenfår muligheten til å gjennomføre nivå2-kurs i førstehjelp. Dette er et kurspå 30 timer som man også kan ta foreksempel i Røde Kors. I felten er detlivsviktig at sårede soldater får en raskbehandling av skadene.

Det er ikke alltid at man har eteltsykehus i nærheten, så evakuering

av sårede soldater blir høyt prioritertunder operasjoner. I A ghanistanhar norske styrker tilgang tilhelikopterevakuering. Men i eltener man kanskje nødt til å bære utsoldater til et sikkert område. Du måkanskje mekke sammen ei båre av treog tøy.

MønstringEtter bruk går soldatene gjennom altutstyret som har blitt brukt. Dette eren tidkrevende prosess, men materiell-orden er høyt prioritert i Forsvaret.Noe av det man går igjennom errenhold av våpen, primus, klær, ogannet utstyr som har blitt brukt. Harman mistet utstyr, må den velkjente TS (taps-/skademelding) utfylles.


42/122

43SOLDATHÅNDBOKEN


43/122

44 SOLDATHÅNDBOKEN

Førstegangstjeneste i Brussel

Nils Benjaminsen har nå vært 10 måneder

i stillingen som «In o Management Centerassistant» og sjå ør. Han sitter langt unnaden norske skogen, natoplank og marsj.Arbeidsoppgavene hans kan variere ra å

ordele viktig in ormasjon til å være sjå øror den norske orsvarssje en eller andre

utenlandske generaler og admiraler. Han eren av å som har ått muligheten til å ut øre

ørstegangstjenesten utenlands.

Korporal Benjaminsen orteller hvordanhan kk stillingen.– Det første jeg gjorde var å si ifra at jegvar interessert i utenlandstjeneste. Derettermåtte jeg få en anbefaling fra befalet pårekruttskolen, enkelt forklart en erklæring på at jeg er en ordentlig fyr og har gjort etgodt inntrykk. Ellers foregår det ganske liktsom søking på en vanlig stilling. På intervjuetdeltar det en representant fra Tyskland ellerNederland samt personell fra Madla. For åsøke på en slik stilling må man være veldigmålrettet. Gode språkkunnskaper er viktig.Hvis man har bodd utenlands før, er det enfordel. Man må også ha førerkort klasse B,

orklarer han.

Bor i hus

Soldatene i Brussel bor ikke på kaserneeller leir. De seks soldatene deler et husmed hvert sitt enkeltrom der de ordner segselv og gjør som de vil.

– Det er veldig behagelig å bo i hus istedenforkaserne. Man blir veldig godt kjent med deandre soldatene her. Soldatmiljøet er utroligbra og mye mindre stivt enn det man skulletro, selv om vi går i permuniform hver dag,sier Benjaminsen.

Soldatene har verken øvelser ellervel erdskontor der de bor, men har godeerstatninger.– En gang i måneden blir vi tatt med ut påskytebanen for å øve på skyting. Dette eret godt alternativ siden vi ikke får dra påøvelser. Fysisk fostring blir arrangert på egetinitiativ, men det blir fulgt opp med hyppigetester på 3000-meter for å passe på at vi ikkeforfaller. Velferdsordningen i Forsvaret haringen base i Brussel, men vi nyter likevel godtav ordningen. Om tre dager skal vi på enlanghelg i Normandie, arrangert og betalt avvelferdsordningen. Det gleder vi oss veldig til ,sier korporalen.

Kaffe med sjefene

Han legger ikke skjul på at det kan blihektisk til tider, og at det o te hender at de jobber overtid på kontoret.

– Jobben vår er å fordele all deninformasjonen som kommer fra Nato, ogdet er store mengder. Informasjonen gårvidere til åtte stabsoffiserer som sitter her.Det blir mye papirarbeid, men det er egentligveldig gøy. Arbeidsoppgavene varierer. Noenganger blir vi bedt om å kjøre offiserer tilmøter og lignende. Jeg ser ofte forsvarssjeferfra Nato, og har hilst på og drukket kaffe medmange av dem, noe som er veldig uvanlig iførstegangstjenesten, orteller Benjaminsen.

Hektisk under Libya-aksjonenNils Benjaminsen orteller videre atde merker det veldig godt når tingskjer, ettersom de sitter midt i Natoshovedkvarter. Spesielt Libya-situasjonenvåren 2011 gjorde stort inntrykk påsoldatene.

Det er ikke mange soldater som har drukket kaffe med forsvarssjefen og kunnet sitte og snakkeom løst og fast. Men i Natos hovedkvarter i Brussel skjer dette fra tid til annen med de norskesoldatene som avtjener førstegangstjenesten utenlands.

Av: Anders Mageli


44/122

– Hele hovedkvarteret var svært hektisk,og nesten på grensen til kaotisk. Vi jobbet

døgnet rundt i en måned. Det var enormemengder med arbeid, og vi trodde det aldriville roe seg. Heldigvis roet det seg, og nåsom jeg ser tilbake på det, var det utroligspennende, sier Benjaminsen.

Brussel er en veldig sentralt beliggendeby med et veldig stort tognett. I helgenehender det at soldatene tar toget til London

og drar ut på byen der, eller toget tilFrankrike. Mulighetene er mange når mansitter midt i Europa og avstandene er korte.

– Har du noen råd til de som har lyst til å søkestillingen?

– Jeg vil bare si at jeg anbefaler stillingen pådet sterkeste, men du må være motivert ogdet krever at du er moden. Husk å presenteredeg godt på intervjuet!

SOLDATHÅNDBOKEN 45

Antall soldater som plukkes ut, variereretter behov. I gjennomsnitt er det snakkom ca. ti soldater ved hvert innrykk.Dette skjer re ganger i året.

Rekrutter på KNM Harald Haar agreår orientering om tjenesten rett etter

innrykk. I praksis er det soldater raSjø orsvaret og Lu t orsvaret. Enestemulighet or soldater i Hæren til å gjøretjeneste utenlands, er som militærpolitii Shape. To ganger i året sendes seksMP-soldater dit.

Krav til soldatene:• Gode språkkunnskaper(til tjeneste

i Brussel er fransk etterspurt)• Må ha ørerkort klasse B• Må ha ylt 20 år, i noen til eller helst 21• Skikkethet

I tillegg legges det vekt på er aringer rautlandet.

Eksempler på tjenestesteder:• Belgia: Natos hovedkvarter i Brussel

og det militære hovedkvarteret(Shape) i Mons

• Nederland: Brunssum• Tyskland: Geilenkirchen og Ramstein• England: Northwood, London

Slik blir du valgt ut til førstegangstjeneste i utlandet


45/122

46 SOLDATHÅNDBOKEN

Sikringsklareringfor tenesta di vidare

Somme av oss har kanskje gjort ting viangrar på. Det kan verke inn på om vi blirsikringsklarerte eller ikkje. Dei esteoppgåvene som skal ut ørast i Forsvaret,krev ei eller anna orm or sikrings-klarering. For mange kan denneklareringa vere avgjerande or kva typeteneste dei år ut øre. Det viktigaste or å

å klarering er å gi så ut yllande og ærlegin ormasjon om seg sjølv som råd.

I løpet av rekruttperioden blir du bedenom å ylle ut personopplysnings-blanketten som vert bakgrunnen or kvaslags sikringsklarering du kan å.Forsvarets sikkerhetsavdeling har detoverordna ansvaret or iverksetting avpersonkontroll or personellet i Forsvaretog undersøkjer ei mengd register or å

skaffe ram den bakgrunnsin ormasjonensom avgjer om du blir klarert eller ikkje.Mellom anna blir det henta innin ormasjon om kredittsituasjonen din ogom det nst opplysningar om deg iregistra til Politiets sikkerhetstjeneste.

Det er dei behova Forsvaret har somavgjer kva slags klarering du treng or åut øre tenesta. Dei este soldatar som årsikringsklarering, blir klarerte or nivået«hemmeleg». For nokre å trengstklareringa «strengt hemmeleg». Denlågaste orma or klarering er«kondensielt».

På personopplysningsblanketten er detstilt ei mengd spørsmål, også om dennærmaste amilien din. Kor mange som

aktisk blir kontrollerte, er avhengig avkva slags klarering du treng. Dersom duberre skal klarerast or «hemmeleg», erdet berre du sjølv, og eventuelt ekte-

ellen/sambuaren/partnaren din som blirkontrollerte. For «strengt hemmeleg» erdet ikkje berre du som blir granska, menogså oreldre, sysken, barn og ekte elle/sambuar/partnar.

Det nst ei mengd grunnar til at ein ikkjekan å klarering. Forsvarets sikkerhets-avdeling skal vurdere om du er lojal ogpåliteleg, og om du har sunn dømmekra t– kort sagt om du er til å stole på. Der orer det ekstra viktig at personopplysnings-blanketten blir ylt ut så grundig som råd.

Kva du får vere med på under førstegongstenesta, er i stor gradavhengig av om du får sikringsklarering eller ikkje. For å fåsikringsklarering er det utruleg viktig at du er dønn ærleg.


46/122

Dersom det ikkje er samsvar mellom detdu har opplyst, og det som nst i deiregistra som blir undersøkte, kan det å

ølgjer or korleis du blir vurdert vidare.

Nedan or nn du lista over grunnar til atdu kan bli nekta sikringsklarering, menhugs at det ikkje er nokon automatikk idette. Sjølv om du ell inn under ein av

kategoriane, har du krav på ei individuellbehandling av om du er skikka til å åsikringsklarering.

• Straffbare handlingar• Fare or direkte eller indirekte press• Misbruk av rusmiddel• Atterhald av personopplysningar• Spionasje/sabotasje

• For alsking avpersonkontrollin ormasjon

• Sjukdom som påverkar dømmekra ta di• Dårleg privatøkonomi• Medlemskap i organisasjonar med

ulovleg ormål• Manglande personhistorikk

SOLDATHÅNDBOKEN 47


47/122

48 SOLDATHÅNDBOKEN

Et kaldt år på grensa

Selv om kalenderen viser 2. mai, og vårenor lengst har gjort sitt inntog i resten av

landet, er det ortsatt blå grader på grade-stokken i Kirkenes. På skiltet vi kjører orbipå veien ra yplassen til dagens mål, står

det at det er knappe 1000 kilometer tilTromsø. Hvis man legger til 1500 kilometertil, er man i Oslo.

Høybuktmoen leir er hjemmet tilGarnisonen i Sør-Varanger (GSV). HansMajestet Kongens Garde og GSV erHærens to stående operative avdelinger.Siden GSV ble opprettet, har tusenvis avunge norske menn og kvinner kommethit or å tilbringe et år av sitt liv. Noen harkanskje gledet seg, men lenge var detskrekken å bli sendt til grensa.

Ikke minst var det slik under den kaldekrigen. Avdelingene i Finnmark ville være

ørste stopp or en eventuell sovjetiskinvasjonsstyrke. I 1965 var det ekstra

spent. Nærmest over natten haddenærmere 200 000 sovjetiske soldater tattoppstilling på sin side av grensa. I dag erdet ikke mange som rykter en invasjon

ra øst, i alle all ikke av militære styrker.

Men likevel er kontrollen mot grensa likeviktig i dag som ør. Etter at Norge ble endel av Schengen-området har grense-soldatene ut ørt en viktig oppgave med åivareta kontrollen av grensa mot øst.

Utdanner grensejegereNår reveljen går ør klokken 06.00 er detmange trøtte ansikter å se. Det er ikkebestandig like lett å komme seg opp, men

or de este går det likevel greit. Førrokosten starter har man ått redd senga,

kommet seg i uni orm og gjort morgen-stellet. Da går det meste greit.

For dem som tjenestegjør i «GrensekompaniUtdanning» denne maimorgenen, venteren hektisk dag. De nærmer seg slutten av

utdanningen som kvaliserer dem til å bligrensejegere. Etter å ha ått i seg litt mater de klare or dagens tjeneste.

Vi ølger ørst soldatene som spesialiserer

seg or å bli patrulje ørere på grensa. Deskal være ledere i elt. En krevendeoppgave. Når de kommer på grensa er detde som har ansvaret or å tabeslutningene når patruljen er ute påoppdrag. En patrulje kan vare lenge, ogda er det best å ta treningen på alvor. Enaner ikke hvilke ut ordringer en vil møte.

Robert Thunestvedt er en av dem somkan se ram til denne tjenesten. Hanlegger ikke skjul på at dagene underutdanningen er krevende og lange.

– Det går ofte i ett, men det er egentlig greit.Noen dager vil uansett være bedre ennandre. Det er vel sånn at det er de positivetingene du husker når du er ferdig, sier han.

For mange ferske soldater gjennom de siste femti årene, har denstore skrekken vært å bli sendt til grensa mot Russland. De sisteårene har dette endret seg dramatisk. Nå er en av de mest øde

forlegningene bortimot den mest populære. Av: Hans Henrik Torgersen


48/122

49SOLDATHÅNDBOKEN

Blant tingene han har vært med på dennedagen, var stormingen av en bygning deren «spion» gjemte seg. Det ørste deoppdaget da de endelig kom seg inn ibygningen, var en mine elle.

– Jeg skvatt jævlig da det smalt, men det ergreit. Jeg synes vi løste oppdraget brukbart,og det er jo morsomt å få prøvd seg litt. Detsom er bra med patruljeførerkurset, er at du

får tenkt mye sjøl, men det er vel egentligfelles for alle tjenestetypene her oppe,mener Thunestvedt.

Etter en lang dags tjeneste, fra frokost 06.30til endt tjeneste 21.00 på kvelden, er det ikketvil om at soldatene synes det er greit å fåhvilt seg. Når en først kommer tilHøybuktmoen, er det ere forskjelligetjenestetyper en kan ende opp med. De

este havner på grensa, men noen får sjansen

som sambandssoldater i operasjonssenteret,andre i sensortroppen som driver med statiskovervåkning av grensa, mens noen må sørgefor at garnisonen blir drevet riktig.

André Ritari tjenestegjør i sensortroppen.Han har trivdes veldig godt på grensa, ogmener han har ått oppleve mye hanellers ikke ville ha gjort.


49/122

50 SOLDATHÅNDBOKEN

– Det har vært veldig interessant. Vi har værtover absolutt hele grensa, og det er jeg gladfor å ha fått med meg. Likevel så holder det

med ett år, for å si det sånn, ler han.

Korporal Kenneth Simonsen har også fått sindel av den norsk–russiske grensa. Sompatruljefører ved Elvenes grensestasjon harhan hatt en krevende tjeneste, men samtidigser han tilbake på tiden med glede.

– Jeg tror det viktigste er å ha en god

innstilling. Det var ganske mye stress ibegynnelsen. Rekruttskolen er tøff, men ogsåspesialiseringskursene er krevende. Det erdeilig å tjenestegjøre på grensa etter det, sierhan.

Når Simonsen tar med seg patruljen ut imarka, så kan det gå både en og to uker

ør han ser en overordnet. Og patruljenhans legger ikke skjul på at den tjenestennærmest kan sammenlignes med enhyttetur.

– Det kan egentlig det, men alvoret er likevelikke langt unna. Det er litt spesielt å gå medskarpe skudd på seg, og man glemmer ikkeså lett hvorfor man er her.

Et kaldt år på grensa


50/122

Har begrenset politimyndighetBåde han og medsoldatene understrekerat de har tenkt gjennom de este situasjo-nene de kan havne i. En del av ut or-dringen med tjenesten er å bistå politiethvis noen prøver å ta seg ulovlig overgrensa. Grensejegerne har også begrensetpolitimyndighet, og kan bli nødt til åpågripe personer som vil snike seg over.

Nikolai Devik er sambandsmann i sammepatrulje, og han levner liten tvil om atman tar oppdraget seriøst.– Det går nesten automatisk. Man trenesgodt, og jeg tror jeg ville reagert riktig. Detviktigste er likevel å bruke hodet. Sånn sett erdette en veldig bra tjeneste. Man føler atman holder på med noe som er viktig ,sier han.

Mens vi er på besøk ved Elvenes grense-stasjon, drar Devik og en kollega ut på entomannspatrulje. Midt i skogen blir desatt ned av et helikopter, og oppgaven erklar: Ta bilder av området, og kom deretilbake til basen.– Dette er nesten det beste med tjenesten,ler Devik.– Det er bestandig gøy å y helikopter.

SOLDATHÅNDBOKEN 51


51/122

52 SOLDATHÅNDBOKEN

Leiarutdanning i Forsvaret

Etter utdanninga kan du:• søkje høgare utdanning i Forsvaret• søkje vidare militært engasjement som

avdelingsbe al i ei militær avdeling• søkje teneste i internasjonale

operasjonar

Generelle krav for å søkje leiarutdanning:• vera norsk statsborgar• kunne snakke og skrive norsk• generell studiekompetanse (gjeld ikkje

or UB)

• god helse (det blir stilt særskilde krav)og ysisk orm• godt syn• god vandel• godkjent alminnelig evnenivå med

minimum karakter 5 på testen på sesjondel 2

• ha ylt 18 år ør opptaksveka

Sjå meir på forsvaret.no/utdanning

Utskrive befalskurs (UB)Er ei utdanning som blir ull ørt i løpet avden vanlege ørstegongstenesta.Utdanninga er delt i ein utdannings-periode på 6 månader og ein praksis-periode på 6 månader. Etter 12 månaderer du erdig med ørstegongstenesta, og

det normale er at du då blir sersjant/kvartermeister.

UB-utdanning kan du å i Sjø orsvaret,Lu t orsvaret og Heimevernet. Etterutdanninga kan du gjere teneste vidarepå kontrakt med løn. Gjennom ører du 1år på kontrakt etter UB, blir dette åretrekna som praksisår, og du år, dersom duhar godkjend studiekompetanse,

Det nst tre former for leiarutdanning i Forsvaret:• Utskrive befalskurs (UB), som blir fullført i løpet av førstegongstenesta• Befalsutdanning (grunnleggjande befalsutdanning, eller GBU) av varierande lengd,

der ein i praksisperioden får lønn som sersjant/kvartermeister• Gjennomgåande krigsskule som gjev bachelor


52/122

53SOLDATHÅNDBOKEN

godkjent utdanninga som 2-åriggrunnleggjande be alsutdanning (GBU).Gjennom ørt UB, saman med relevantsivil utdanning (studiekompetanse),kvaliserer or å søkje høgare utdanning

i Forsvaret.

Søknadsfrist:• 15. april og 1. november

Grunnleggjande befalsutdanning(GBU)Er ei leiarutdanning som varer i minst 2 år,vanlegvis 1 år med utdanning og 1 år medpraksis i ei militær avdeling. Alle orsvars-

greiner, bortsett rå Heimevernet, gjevtilbod om GBU. Du år den sameopplæringa som resten av soldatanei tillegg til praktisk og teoretisk leiar-utdanning. Eigne offiserar har som

oppgåve å ølgje opp be alselevane.Praksisperioden, som sersjant/kvarter-meister, gjennom ører du i den sameavdelinga som du starta utdanninga.

Søknadsfrist:• 15. april

Gjennomgåande krigsskuleSjø orsvaret, Lu t orsvaret og Hæren gjevtilbod om bachelor. Gjennomgåande krigs-skule er ei utdanning av minimum 8 årsvarigheit – 4 år skule og 4 år praksis. Det

ørste året reknas som ørstegongstenestaog gjev be alsutdanning. Opptakskrava ernoko vanskelegare enn til GBU og UB. Deter å nyutdanna akademikarar som kanvise til liknande moglegheiter ogut ordringar når dei er erdige påskulebenken.

Søknadsfrist:• 15. april

L li i F


53/122

54 SOLDATHÅNDBOKEN

Lærling i Forsvaret

Rekruttperiode og videreførstegangstjenesteI rekruttperioden lærer du å betjenehåndvåpen, sanitet og ørstehjelp. Dudeltar også på øvelser og har militær-

tjeneste som vakttjeneste, utmarsjer,ysisk trening og andre soldatdisipliner.Etter rekruttperioden blir du over ørt tiltjenestestedet der opplæringen i agetditt starter.

Lønn og godtgjørelse:• 1. år: Du gjennomfører førstegangstjenesten

og år godtgjøring som vanlig soldat

• To permisjonsdager i måneden, tilsammen 20 dager

• Fri kost og losji når du bor på Forsvaretskaserner

• Fri lege- og tannlegebehandling• Dimisjonsgodtgjørelse ved ull ørt

ørstegangstjeneste

• 2. år: Du år lønn som tilsvarer 50 prosentav lønnstrinn 27 i staten

• Kost og losji når du bor på Forsvaretskaserner (beskattes)

• Syv gratis hjemreiser årlig• Betydelige rabatter på offentlig transport

BostipendLærlinger i Forsvaret som er erdige med

ørstegangstjenesten, har rett til støtte pålik linje med andre lærlinger og kan åbostipend som ikke er behovsprøvd,

ra Lånekassen.

Opptakskrav

For å å læreplass i Forsvaret må du:• være norsk statsborger• ylle minst 18 år i opptaksåret• ha bestått i alle ag og eksamener ra

videregående• ha god vandel og kunne bli sikkerhets-

klarert or tjeneste i Forsvaret• ha god helse og god nok karakter ra

teoritesten på sesjon som kreves or

lære aget ditt• ull øre rekruttperioden som godkjent

rekrutt (samme krav som soldater somskal inn til vanlig ørstegangstjeneste)

• skrive under på erklæring om rutine-messig urintesting, or å avsløreeventuelt narkotikamisbruk

• ha karakteren «god» i orden og opp ørsel

Skikkethet og lavt ravær vektlegges.

Lærling med førstegangstjeneste«Lærling med ørstegangstjeneste» er denvanligste lærekontrakten i Forsvaret. Dutegner kontrakt med Forsvaret or hele

læretiden og begynner med en rekrutt-periode som varer 6–8 uker ør du blirover ørt til avtalt tjenestested. Det ørsteåret gjennom ører du ørstegangs-tjenesten samtidig som du år opplæring ilære aget ditt. Resten av læretiden er du

ortsatt soldat og du ull ører læretidenved å avlegge agprøve. Læretiden iForsvaret er både utradisjonell og kreativ,

og du vil oppleve ting som kun Forsvaretkan tilby deg. Dessuten år du skikkeligopp ølging og veiledning av kvaliserte

ag olk.

Lærling med lederutdanningEn teknisk be alsutdanning gjør deg til lederog agarbeider innen ditt ag elt. Flere avbe alsskolene gir i tillegg mulighet or

generell studiekompetanse. Etter avsluttetbe alsskole tjenestegjør du ved en avForsvarets avdelinger resten av læretiden.

Les mer på forsvaret.no/larling

Som lærebedrift kan Forsvarettilby deg ere valgmuligheterfor å nå et fagbrev. Ønsker du enannerledes læretid, er læreplass iForsvaret noe for deg, uansett omdu er jente eller gutt.


54/122

SOLDATHÅNDBOKEN 55

Tillit d i


55/122

56 SOLDATHÅNDBOKEN

Tillitsmannsordningeni Forsvaret (TMO)

TMO er en samarbeidsordning i Forsvaretsom er opprettet or å ivareta interessenetil vernepliktige inne til ørstegangs-tjeneste og repetisjonsøvelser. TMO jobber or å remme de vernepliktigestrivsel under ørstegangstjenesten samt

or et godt og tillits ullt orhold mellomsoldater og be al. TMO representerer dinmulighet til å sikre innytelse på dine

tjeneste orhold under ørstegangs-tjenesten. Kort tid etter innrykk velgestillitsvalgte i hver tropp. Troppstillitsvalgteivaretar kontakten mellom soldatene itroppen og troppsbe alet, slik at troppensønsker og tilbakemeldinger blir hørt.Omtrent en gang i uken vil tillitsvalgteavholde troppens time, der problemer,ønsker og ideer kan lu tes.

Hva kan TMO gjøre for deg?TMO er representert på alle nivåer iForsvaret, ra troppsplan til den øverste

orsvarsledelsen, og er en unik mulighettil å påvirke vår egen hverdag som verne-pliktige inne til ørstegangtjeneste. Vi iTMO jobber or bedre sosiale ogøkonomiske godtgjørelser or verne-

pliktige, or bedre vel erd, brederevoksenopplæringstilbud, ivaretakelse avvernepliktiges helse, miljø og sikkerhet,og ikke minst or en menings ylt ogtrivselsbetont militær hverdag. TMO er

ørst og remst en organisasjon på lokaltplan. En samarbeidsordning or å løsedagligdagse problemer og bedre vårevilkår her og nå. For at dette skal ungere,

er vi avhengige av engasjerte tillitsvalgte,og ikke minst innspill ra deg som soldat.Hva mener du om din tjeneste?

TMO søker å skape et klima or samarbeidbåde mellom be al og soldater, ogsoldater imellom. Inn under dette hørerogså at vi er orpliktet til å gi tilbake-meldinger på vår tjeneste. I samråd med

tillitsvalgte bør enhver tropp gi jevnligetilbakemeldinger til troppssje en omhvordan troppen opplever hverdagen.Vi må være ærlige og si i ra om noe er galteller ikke helt som orventet. Samtidig måde vernepliktige også si i ra når noe erbra. TMO handler om kommunikasjon,samarbeid og vilje til å løse de problemersom oppstår. Men det handler også om

«Alle vernepliktige skal opplevetrivsel, god kommunikasjon,åpenhet og gjensidigrespekt gjennom samarbeidunder hele tjenestetiden.Militær verneplikt skalvære statusgivende internti Forsvaret og i samfunnetfor øvrig.»


56/122

57SOLDATHÅNDBOKEN

vilje til orandring, vilje til å lytte til andreog ha respekt or andre synspunkter og

meninger.

Vil du bli tillitsvalgt?Alle kan bli tillitsvalgte! Det eneste somkreves er at du har et ønske om å gjørehverdagen bedre or deg og dinemedsoldater. Alle mennesker er

orskjellige, og det nnes ingen asit påen per ekt tillitsvalgt. Det er likevel noen

egenskaper og verdier som kommerveldig godt med i TMO. Har du respekt or

dine kolleger, er ansvarsbevisst og modignok til å tale soldatens sak, bør du vurdereå stille til valg. Om du i tillegg er lojal,utadvendt og engasjert: Still til valg istedet or å angre resten av året.

Det er givende å være tillitsvalgt, men detører også med seg noen ut ordringer. Du

må være der or soldatene, du må kunne

tørre å si i ra når noe er galt, og du måkunne gi gode og konstruktive tilbake-

meldinger til soldater og be al. Alt dettevil du vokse på som person.

Uansett hvor du havner, er TMO til stede.Ta kontakt med din tillitsvalgt, enten duselv ønsker en rolle i TMO, eller bare rettog slett or å slå av en prat.

Les mer om TMO på soldaten.no

Forsvarets kompetanse


57/122

58 SOLDATHÅNDBOKEN

Forsvarets kompetanse-og utdanningssenter (Fokus)

Forsvarets kompetanse- og utdanningssenter (Fokus) er påmange måter skoleverkets og arbeidsmarkedets orlengede arminn i Forsvaret. Fokus har som mål å gi tilbud om yrkes- ogstudieveiledning og utdanning som kan være av verdi or

ramtidig skolegang og yrkesliv.Dette kan du gjøre mens du er inne til ørstegangstjeneste:

Fag• «Jus og militærmakt», «Etikk og militærmakt» og «Militær ysisk

trening» (har du generell studiekompetanse,kan du gå opp til eksamen og å 5 studiepoeng or hvert ag)

• Allmenne ag som dekker kravet til generell studiekompetanse

• Kurs innen næringsetablering og jobbsøking• Yrkes aglige kurs, .eks. truck ører, vekter, masse orytting ogørerkort på tyngre kjøretøy

• Fjernundervisning or individuelt tilpasset opplegg

VeiledningssamtalerPå bakgrunn av veiledningssamtaler kan vi tilby kurs ogutdanning tilpasset ditt behov under tjenesten. Vi hjelper degogså med å nne passende utdanning eller jobb etter endt

Ønsker du å forbedre karakterer, ta nye fag, få generell studiekompetanse,ta kurs og sertiseringer eller samle studiepoeng til høyere utdanning?


58/122

59SOLDATHÅNDBOKEN

tjeneste. Har du lyst til å ortsette i Forsvaret? Vi kan in ormeredeg om videre militær utdanning og karriere!

StipendordningVil du ta et kurs eller en utdanning som passer akkurat deg, mensom Fokus i din leir ikke tilbyr? Da er Fokus sin stipendordningnoe or deg! Ta kontakt med ditt Fokuskontor or merin ormasjon og søknadsskjema.

Mer in ormasjon nner du påforsvaret.no

Velferdstenesta


59/122

60 SOLDATHÅNDBOKEN

VelferdstenestaSom soldat i Forsvaret er det viktig å ha eit givande og attraktivtrekreasjonstilbod både i og uta or leiren. Vel erdstenesta, vanlegviskalla «vel erden», skal gjera overgangen rå det sivile livet til eitmilitært liv som soldat så enkelt og ukomplisert som mogleg.

Basistilbodet i leiren består av ein rekkje tilbod som meir ellermindre er gratis og tilgjengeleg heile tida, til dømes kantine,

biljardbord, bibliotek og internettoppkopling. Tilbodet i leirenvarierer litt etter størrelsen på leiren og kor leiren ligg. Nokrestørre leirar har etablert eigen digital kino medan andre har lm-

ramsyningar i ellesrom og kinosal. Fleire av leirane har eigenpaintballbane.

Vel erden arrangerer òg turar utan or leiren, til dømes kvelds-turar, bowling, kino i nærleiken, skianlegg, gocart og størrehelgeturar i inn- og utland. Spesielt i Nord-Noreg er turar til

Murmansk, Rovaniemi og Lo oten populære.På dei este vel erdskontora nn du mykje utstyr du kan låne,som utstyr til rilu tsliv, ski og andre ysiske aktivitetar. Du nn ògmusikkinstrument, oto-/videoutstyr og verktøy.

Kvifor velferdstilbod?Tilbodet er etablert av eire grunnar. Eit positivt miljø er viktig orat du som soldat trivast. Det er viktig at du øler tillit til dei andre,

at det er trygt å vere soldat og at du høyrer til avdelinga, troppenog laget.

Vel erdstilboda i leiren skal underbygge at du:• aukar ditt engasjement, din kreativitet og motivasjon i

kvardagen• gjennom mindre unødvendig stress, meistrar dine pålagde

arb

Documents

Soldat Hand Boken