SOMALIA–NORGE SOMALIA–NORGE

SOOMAALIYA–NOORWEEYSOOMAALIYA–NOORWEEY

1

Hordhac

Flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter er en del av Glomdals-museet i Hedmark.Gjennom dokumentasjon, utstillinger, formidling, nettverksbygging ogkompetansehevende tiltak skal senteret spre kunnskap om det mang-foldige Hedmark. Glomdalsmuseet og Flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter skal være en åpen arena som fremmer og legger til rette for kulturmøter. Økt kunnskap om ulike kulturer skal fremme forståelse og øke sam-handlingen mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen.

«Fotspor Somalia-Norge» har vært et dokumentasjonsprosjekt om somaliere som har bosatt seg i Norge. Prosjektet har hatt hovedfokus påsomaliske hedmarkinger. Gjennom intervjuer, innsamling av gjenstan-der og mye praktisk arbeid, har 54 ressurspersoner med somalisk bak-grunn og ansatte ved Glomdalsmuseet gjennomført prosjektet. Møtene,erfaringsutvekslingen og samarbeidet om å lage en utstilling har vært enviktig del av prosessen.

Det synlige resultatet av dette prosjektet har vært utstillingen «Fotspor»som har stått på Glomdalsmuseet fra juni 2006 til august 2008. Utstillingen har vært godt besøkt av skoleklasser, studenter, helseperso-nell, organisasjoner, politikere og øvrige besøkende ved museet.

Nå er deler av «Fotspor» utstillingen tilgjengelig som vandreutstilling.Dette heftet er også laget som en del av Fotsporprosjektet.Det somaliske miljøet i Hedmark og Flerkulturelt kunnskaps- og kom-petansesenter håper utstillingen kan sette spor langt ut over Hedmarksgrenser.

Ragne Hauge HarvikenFlerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter

Xaruunta aqoonta ee dhaqamada (Flerkulturelt kunnskaps- og kompet-ansesenter) waxay qayb ka tahay matxafka Glomdal ee Hedmark.Iyada oo isticmaalaysa caddeymo, bandhigyo, gudbin dhaqan, sameynxiriirro iyo hawlo ah kor u qaadida aqoonta, ayey xaruuntu dadka gaar-siinaysaa aqoonta ku saabsan dadyowga dhaqamada kala duwan eeHedmark. Matxafka Glomdal iyo Xaruunta aqoonta ee dhaqamadu waagoobo u furan dadweynaha oo horumarinaya, fududaynayana kulamadadhaqamada kala duwan. Kororka aqoonta dhaqamada kala duwaniwaxay horumarinaysaa isfahamka iyo wada dhaqanka u dhaxeeya da-dyowga dalka u badan iyo kuwa looga tirada badan yahay.

“Raad Soomaaliya – Noorweey” (Fotspor Somalia – Norge)” waxuu ahaamashruuc caddeymo ka bixinaya, muujinaya soomaalida deggan Noor-weey. Mashruucu wuxuu xoogga saarayey soomaalida Hedmark. Iyadaoo la adeegsanayo wareysiyo, soo ururin alaab iyo shaqo gacanta lagaqabtay oo badan, ayaa 54 qof oo aqoon leh, kalana ah soomaali iyo sha-qaalaha matxafka Glomdal dhamaystireen mashruucaas. Kulamo, waayo-aragnimo isdhaafsi iyo ka wada shaqayn ah in la aasaaso bandhig(utstilling) ayaa qayb muhiim ah ka ahayd hawshaas.

Natiijada muuqata ee mashruucaa waxay noqotay bandhigga “Raad”(Fotspor) oo ka dhisnaa Matxafka Glomdal laga soo bilaabo bishii Juun2006 ilaa Agoosto 2008. Bandhigga waxaa booqasho badan ku yimid fa-sallada dugsiyada, ardeyda waxbarashada sare, shaqaalaha caafimaadka,ururo, siyaasiyiin iyo kuwo kale oo soo booqday matxafka.

Hadda qaybo ka mid ah bandhigga Raad “Fotspor” ayaa diyaar u ahbandhig wareega inuu noqdo. Buuggaan yarina wuxuu qayb ka yahaymashruucaa “Raad” (Fotspor).Soomaalida Hedmark iyo Xaruunta aqoonta ee dhaqamadu waxay ra-jeynayaan in bandhigaani raadkiisu ka muuqdo dhul ka baxsan xudu-udda Hedmark.

Ragne Hauge HarvikenXaruunta aqoonta ee dhaqamada

Forord

2

SomaliaGeografi

Somalia ligger øst i Afrika og grenser mot Djibouti, Etio-pia og Kenya. Sammen med nabolandene Djibouti og Etiopia utgjørSomalia et område som kalles Afrikas Horn.Somalia er dobbelt så stort som Norge og har en kyst-linje på 3025 km. Klimaet er tørt og tropisk med gjennomsnittstempera-turer mellom 20 og 40 grader. Det tørre klimaet og kaldehavstrømmer setter sitt preg på landet. I nord er land-skapet tørt, mens det i sør er store fruktbare områder. I sør finner vi også landets to største elver, Jubba ogShabele.

Befolkning og levemåte

Det bor omtrent 10 millioner mennesker i Somalia. Ca. 1,8 millioner bor i hovedstaden Mogadishu.Somaliere er majoritetsbefolkningen i landet. De utgjørca. 85 % av befolkningen.I tillegg er det minoritetsgrupper som primært er bosatti sør og i de store byene. Somaliere er en ung folkegruppe. 44 % er i alderen 0-14år og 53 % er mellom 15 og 64 år. Borgerkrigstilstandeni landet har skapt en ustabil livssituasjon for folket i So-malia. I dag er forventet levetid 47 år for menn og 50 årfor kvinner.Det er svært forskjellige levemåter på landsbygda og ibyene. I tillegg er det store kulturelle ulikheter mellomnomadene og jordbrukerne på landsbygda.Nomadekulturen står sterkt, omtrent 60 % av befolk-ningen har tilknytning til den nomadiske levemåten,mens 25 % er fastboende bønder. Store deler av detnordlige Somalia er bebodd av nomader, mens det ermer jordbruk i sør.

Nomadekulturen

Nomadekultur er en vesentlig del av somaliernes histo-riske kulturarv.Nomadene har ofte både dromedarer, sauer og geiter.Geitene beiter nær nomadeleiren, mens dromedarenehar beiteområdene lenger unna.Jenter og kvinner tar hånd om geitene og sauene, mensgjetingen av dromedarene blir gjort av gutter og menn.Nomadeleiren består av flere hytter og kan være for èneller flere familier. Rundt hyttetunet blir det satt opp etgjerde til beskyttelse mot ville dyr.

SOMALIA–NORGE

Foto: Mostafa Pourbayat

3

Joqraafi

Joqraafi ahaan Soomaaliya waxay ku dhacdaa barigaAfrika (Geeska Afrika) waxayna xudduud la leedahayJabbuuti, Itoobiya iyo Keenya. Soomaaliya weyninka waxay le’eg tahay Norway laba-deed, waxayna leedahay xeeb dhan 3025 00 km. Cimi-ladu waa kulayle engegan oo heerkulku celcelis ahaanu dhexeeyo 20 iyo 40 digrii.Gobollada waqooyi dhulku waa engegan yahay roob-kuna waa ku yar yahay, meesha koonfur uu ku yaallodhul weyn ee la beeran karo.

Dadka

Koonfurta Soomaaliya waxaa mara labo webi oo waa-weyn (Jubba iyo Shabeelle). Tirada guud ee dadku waa 10 milyan, 1,8 milyan oo kamid ahna waxay ku nool yihiin Muqdishu.Dadka intooda waa soomaali. Laakiin waxaa kaloo jirakooxo laga tira badan yahay oo badankoodu degganyahay koonfurta dalka iyo magaalooyinka waaweyn.Farqi weyn baa u dhexeeya nolosha miyiga iyo tan ma-gaalada. Miyaga laftigiisa aad buu u kala duwan yahaydhaqanka reer guuraaga iyo kan beeraleyda. Dhaqanka reer guuraagu aad buu ugu xooggan yahaySoomaaliya, dadka 60% ayaa ka soo jeeda habnolole-edka reer guuraaga. Qaybo badan oo waqooyiga Soom-aaliya ah ayaa waxaa deggan reer guuraa, meeshaqaybaha koonfureed ay beeruhu ku badan yihiin.

Wax yar oo ku saabsan dhaqanka reer miyiga

Dhaqanka reer miyigu qayb weyn ayuu uga jiraa dha-qanka taariikhda ee soomaalida.

Reer miyigu waxay aalaaba leeyihiin geel iyo. Arigu wuxuu daaqaa beelaha agagaarkooda, meesha geelu uuaalaaba u daaqsin tago meelo fog.Gabdhaha yaryar iyo dumarka ayaaariga raaca, meesha ay wiilasha iyo ni-manku geela raacaan.Beesha reer miyigu waxay ka kooban

tahay dhawr aqal, waxaana deggenaankara hal ama dhawr qoys. Aqallada ag-tooda waxaa lagu wareejiyaa xero si xo-olaha looga badbaadiyo xayawaankaduurjoogta ah.Marka reeruhu guuraan way rartaanaqalladooda ka kooban maqaarka, kab-daha iyo dhigaha. Geela ayaa meelocusub oo kuwii hore ka daaq fiican re-eruhu ugu guuraan.Dumarka ayaa aqallada dhisa, ayaga ayaa raashinka ka-riya, ayaga ayaa carruurta xannaaneeya, ayaga ayaanaariga mas’uul ka ah.Ninku wuxuu mas’uul ka yahay geela iyo in qoysku uguuro daaqsinta xigta.

Qabiil

Soomaalidu waa qabiilooyin. Qabiilka iyo abtirku wuxuuraacaa qoyska aabbaha. Caadiyan wuxuu qabiilku ahaanjiray caymis bulsho, mid dhaqaale iyo mid siyaasade-edba. Wuxuu inta badan qabiilku buuxiyaa hawlahadawladdu dadka u qabato Norway.

Diinta

Dadku 99% waa muslimiin sunni ah.

XAGIIQAHA SOOMAALIYA

Foto: Mostafa Pourbayat

4

Når leiren flyttes tar man med seg nomadehytta som består av skinn, matter og trestenger. Dette fraktes pådromedarene til nye og bedre beitemarker.Kvinnene bygger hytta, lager maten, passer barna ogvokter geitene og sauene.Mannen tar ansvar for dromedarene og sørger for å fåflyttet familien til neste beitemark.

Klan

Somaliere har klantilhørighet. Klanen og slektslinjenfølger farens familie. Tradisjonelt har klansystemet værtet sosialt, økonomisk og politisk sikkerhetsnett.Klanen erstatter på mange måter de funksjonene statenhar i Norge.

Religion

99 % av befolkningen er i dag sunnimuslimer. Alleredepå 600-tallet identifiserte somalierne seg med islam.Først senere spredte denne religionen seg videre på Afri-kas Horn.

Historie Kunnskap om Somalias forhistorie

Vi kjenner ikke så godt til somaliernes forhistorie. Noe avårsaken til dette er at det har vært stor mangel på ut-gravninger, undersøkelser og dokumentasjon av funn oghistoriske steder i Somalia fram til 1980-tallet. Landetskolonimakter utførte noen undersøkelser tidlig på 1900-tallet, men dokumenterte lite av det de fant. I dag stårarkeologer på befaring i Somalia ofte overfor problemerrelatert til krigføringen i landet. Mange av de historiskekildene er blitt utbombet under de lange krigsperiodeneog den samme skjebne har de arkeologiske samlingenebåde ved Mogadishus museum og i Hargeysha fått. I tillegg har nyere bruk av jord- og fjellområder fått kon-sekvenser for somaliernes kulturarv. Det finnes eksem-pler på at gravsteder og andre historiske kilder er blittutradert på grunn av bygging og bosetting. Det finnesogså huler i Somalias fjell med eldgamle malerier og etkulturlag som kan fortelle om bosetting flere tusen år til-bake. Noen av hulene har imidlertid blitt brukt som baseav nyere tiders militante grupper og mye er derfor utra-dert av de nyere beboernes slitasje.

Arkeologiske for-undersøkelser som nylig er blitt gjortviser likevel at overraskende mange historiske kilder ergodt bevart i Somalia. I 2002 kom et fransk-somaliskteam på befaring til Somaliland. Arkeologene hadde ikkemye skriftlig informasjon å gå etter, men benyttet mu-ligheten til å snakke med lokalbefolkningen, som oftevisste om, - og viste vei til steder der forfedrene haddehatt sitt virke. Man fikk sett og dokumentert blant annet flere velbe-varte ruiner av byer fra tida før middelalderen. En annenoverraskelse var et stort antall gamle megalittiske grav-plasser. Disse har ennå ikke har fått noen datering men

Foto: Mostafa Pourbayat

5

TaariikhAqoonta taariikhdii hore ee Soomaaliya

Aad looma yaqaan taariikhdii hore ee Soomaaliya. Sa-babaha arrintaana waxaa ka mid ah iyada oo aysan jirinqodid dhulka lagu sammeyey si loogu ogaado noloshiidadkii hore, lana helinna caddeymo muujinaya waxy-aabo qadiim ah iyo meelo taariikhi ah ilaa sannadihii1980naadkii. Dalalkii dalka gumeystay waxay sameey-een baaritaano bilowgii qarnigii labaatanaad, laakiincaddeymahay reebeen aad bay u yaraayeen. Maanta aar-kolojiyiinta baara Soomaaliya waxay dhibaato weyn kahaysataa dagaalka waddanka ka socda. Meelo badan ooahaa ilihii taariikheed ayaa lagu duqeeyey dagaalkamuddada dheer ka socda dalka. Waxay taa mid la midahi ku dhacday alaabadii taariikheed ee la soo ururiyey,laguna hayey matxafyada Muqdisho iyo Hargeysa.Waxaa kale oo cawaaqib xumo ku yeeshay dhaxalkiidhaqan ee soomaalida isticmaalka cusub ee dhulka iyo

buuraha. Waxaa jira tusaalayaal muujinaya meelo godadiyo ilo taariikheed ahaa oo la baabi´iyey iyada oo ay sa-babtu tahay dhismaayaal iyo degaanno cusub oo lagasameystey.

Waxaa kale oo la helayaa godad ku yaal buuraha Soom-aaliya oo leh sawirro aad u fac weyn iyo ciid leh raad lafo,dab iyo haraa kale oo wax ka sheegaya degaanno jireykumaakun sano ka hor.Godadkaaas qaarkood baase saldhigyo waxaa u istic-maalay waayadii dambe kooxo dagaalyahanno ah, si-daas awgeed ayuuna baaba´ ku dhacay gododkaas.Baaritaano gogoldhig ah oo dhul la qoday lagu sam-eeyey dhowaan ayey waxay si la yaab leh u muujiyeen inilo badan oo taariikheed si wanaagsan loo xafiday. San-nadkii 2002 da ay koox isugu jirta faransiis iyo soomaalibaaritaano taariikheed ku sameeyeen Soomaaliland. Ar-kiloojiyiintu ma aysan haysan wax warbixino qoraal ahoo ay tixraacaan, laakiin waxay wareysiyo la yeesheen

Foto: Mostafa Pourbayat

6

tilsvarende graver er kjent fra Etiopia der gravenes alderer ca. 4000 år. Arkeologene i Somalia fikk også kjennskaptil en rekke huler, noen av dem var svært godt bevartmed veggmalerier og kulturlag, noe som gjør det muligå tidfeste hulenes bruk ved nærmere undersøkelser. En foreløpig datering tilsier at enkelte av hulene kan havært i bruk 4-5000 år tilbake i tida og noen av dem harvært i bruk sammenhengende i perioder på 2000 år.

Det er helt tydelig at Somalias forhistorie trolig vil bli merkjent etter hvert som forskere får brukbare arbeidsvilkåri landet. Man vil dermed få kunnskap om Somalias tidligehistorie etter hvert som landet gjenoppbygges og får po-litisk stabilitet.

Historisk tid

Jeger-og samlerbefolkningen fra forhistorisk tid i Soma-lia har trolig blitt etterfulgt av en bantutalende jord-bruksbefolkning. Dette skapte grunnlag for mer fastbosetning i motsetning til jegernes kultur. I før-islamsktid etablerte også araberne seg langs kysten av Somalia. Fra 600-tallet vokste det opp flere byer langs kysten ogdet ble opprettet handelsforbindelser mellom Midt-Østen, Asia og det somaliske landområdet. Romerne ogegypterne importerte røkelse, myrra og skinn fra om-rådet. Handelsmennene fra Midt Østen og Asia kalte området for Punt, som betyr god lukt. Kystbyene Zeila og Mogadishu var viktige handelssen-tre fram til 1700- tallet.

Kolonitid

På slutten av 1800-tallet ble Somalia kolonisert av Frank-rike, England og Italia. Aller lengst nord etablerte Frankrike seg i det som i dager Djibouti. England etablerte seg i den nordlige delenav Somalia og Italia fikk herredømme i sør. Stormaktenevekslet på å kontrollere det somaliske landområdet.Dette hang sammen med maktbalansen i Europa. Etter den 2. verdenskrig kontrollerte britene Somaliasamtidig som det pågikk internasjonale drøftinger om-kring landets framtid. I 1949 vedtok FN at Italia igjen skullestyre i den sørlige delen av Somalia. Videre signaliserte FNat de to stormaktene skulle forberede koloniene på selv-stendighet.Sommeren 1960 ble det opprettet en enhetlig stat. Somalia ble selvstendig.

Selvstendighet – diktatur

Da kolonimaktene forlot Somalia, etterlot de to separatesystemer for administrasjon, rettsvesen og utdanning.Denne arven gav mange utfordringer, men somaliernevar fornøyde med å få et demokratisk styresett. Landetfikk sin første valgte president i 1960, Aden AbdulleOsman. På grunn av misnøye mellom politikere og de ulike klanene var det ønske om en ny president. Siyad Barretok makten ved et statskupp i 1969. Under Barres sty-ringsperiode ble det satt i verk omfattende reformer. Det ble gjennomført alfabetiseringskampanjer og manfikk en ny familielovgivning. Barre søkte samarbeid medSovjetsamveldet og land i Øst-Europa. I 1977 gikk Somalia til krig mot Etiopia. Årsaken var at Somalia ville ta tilbake Ogaden-området der den soma-liske befolkningen i Etiopia bodde.

Foto: Mostafa Pourbayat

7

dadka degaanada oo inta badan tusay aqoonyahanadameelihii ay awoowayaashoodii hore ku noolaayeen.Waxaa la arkay oo la caddeeyey waxyaabo ay ka midyihiin burburkii magaalooyin si fiican u xafidan oo kahorreeyey wqtigii ficii dhexe. Waxaa kale oo la yaab la-hayd qabuuro badan oo aad u fac weyn oo muuqda dha-gaxyo saaran awgood. Qabuurahaasi weli lama xadidinintay jireen, laakiin qabuuro la mid ah oo lagu yaqaanItoobiya ayaa da´doodu tahay qiyaastii 4000 oo sano.

Arkolojiyiinta ku sugan Soomaaliya waxaa kale oo ayogaadeen godad badan oo qaarkood si fiican u xafidanyihiin, lehna sawirada derbiyada iyo ciid leh raad lafo,dab iyo haraa kale oo suurtagelinaya in la cayimo waq-tigii isticmaalka godadka ka dib marka baaritaanno dhe-eraad ah lagu sameeyo. Taariikh u sameyn ku meelgaarahi waxay muujinaysaa in godadkaas qaarkood la istic-maalayey 4000 ilaa 5000 sano ka hor.Qaarkood ayaa laisticmaalayey 2000 oo sano oo xiriir ah.Waxaa muuqata in taariikhdii hore ee Soomaaliya aqoonloo yeelan doono ka dib marka cilmibaarayaashu helaanxaalad ay ku shaqeyn karaan. Sidaas awgeed waxaaaqoon loo yeelan doonaa taariikhdii hore ee dalka kadib marka dalku helo xasillooni siyaasadeed, dibna loodhiso.

Xilligii gumeysiga

Magaalooyinka xeebaha ah ee Saylac iyo Muqdishu ayaalagu sheegay inay ilaa iyo sanadihii 1700-aad ahaayeenxarummo ganacsi oo muhiim ah. Dabayaaqadii sanadi-hii 1800-aad waxaa Soomaaliya gumaystay quwadihiireer Yurub ee Ingiriiska, Talyaaniga iyo Faransiiska.Waqooyiga waxaa dalka maanta Jabbuuti loo yaqaanqabsaday Faransiiska, Ingiriisku wuxuu qabsaday gobol-

lada waqooyi, Talyaaniguna wuxuu la wareegay koon-furta Soomaaliya.Dalalka xoogga leh way isku bedbeddeleen qabsashadadhulka soomaalida. Taas oo ahayd arrin ku xiran dheelli-tirka awoodda ee Yurub.Dagaalkii 2aad ee adduunka kaddib Ingiriiska ayaa hays-tay Soomaaliya. Waxaana islamarkaa socday wadaha-dallo caalami ah oo ku saabsan mustaqbalkaSoomaaliya.Laga billaabo 1949-kii waxaa QM ay goysay in Talyaa-nigu maammulo koonfurta Soomaaliya. Waxay kaloo QMdalabtay in labada dal ee quwadda leh ay dalalka ay gu-maystaan xornimada u diyaariyaan. Xagaagii 1960-kiiayaa laysku raacay abuurista hal qaran. Soomaaliya ma-daxbannaani ayay heshay.

Madaxbannaanida

Gumaystayaashu waxay ka tageen laba nidaam oo kukala duwan xagga maammulka, qaanuunka iyo waxba-rashada intaba.Dhaxalkani dhibaatooyin badan ayuu keenay, laakiin so-omaalidu waxay maqsuud ka ahaayeen inuu dhismaymaammul dimoqoraaddi ah. Aadan Cabdulle Cismaanayaa ahaa madaxweynihii koowaad ee dalka ee la door-tay. Siyaasiyiinta iyo qabiilooyinkii kala duwanaa oo aanisku qanacsanayn darteed ayaa waxaa la doonayay ma-daxweyne cusub. Siyaad Barre ayaa awooddii afgenbi qaran kula waree-gay 1969-kii.Intii Barre dalka maammulayey waxaa la fuliyey dib-u-habayno ballaaran. Waxaa la hirgeliyey olole dadka fartalagu barayo, iyo sharci qoys oo cusub.Barre wuxuu iskaashi la yeeshay Midowgii Soofiyeet iyodalalka Yurubta Bari.

8

Etter denne krigen mistet Somalia sin støtte fra Sovjet-samveldet. I tillegg økte misnøyen med den somaliskeregjeringen utover 1980-tallet, noe som resulterte ikamphandlinger mellom regjeringshæren og klanba-serte motstandsbevegelser. Landet sluttet fred med Etiopia, men framover lå utfor-dringene i Somalias store interne konflikter.

Borgerkrig

Barre ble styrtet i 1990. Den nordlige og sørlige delen avlandet ble på nytt splittet under forskjellige krigsherrer.Den nordlige delen av Somalia, Somaliland, erklærte segsom selvstendig republikk i 1991. Deretter fulgte bor-gerkrig og hungersnød i landet. FN gikk inn i Mogadishumed militære styrker både for å stabilisere situasjonenog for å avhjelpe hungersnøden. Konfliktene har imid-

lertid vedvart, til tross for flere forsøk på fredsforhand-linger.

Somalia i dag

I den nordlige delen av Somalia har det i lengre tid værtrolige forhold, etter at Somaliland erklærte seg som egenrepublikk i 1991. Rundt hovedstaden og i de sørlige om-rådene er hverdagen fremdeles utrygg og det er fortsattkamphandlinger og uroligheter. En midlertidig regjeringprøver å få fotfeste i landet. Infrastrukturen er svak, ogdet finnes ikke offentlige etater som eksempelvis helse-vesen og skolevesen. Men samfunnet preges fortsatt av at klaner hersker i for-skjellige områder. Det er derfor ennå for tidlig å si hvor-dan den politiske utviklingen vil gå i Somalia.

Foto: Scanpix

9

1977-dii waxaa dhacay dagaalkii Itoobiya ee lagu soo ce-linayey gobollada Ogaadeeniya, si dadka soomaalida ahee Itoobiya ku hoos nool ay maammulka ugu soo biiraan.Dagaalkii Itoobiya kaddib, waxay Soomaaliya lumisaycaawintii ay ka heli jirtay Midowga Soofiyeet.Sanadihii 1980-yadii aad ayaa dawladda looga soo hor-jeeday, dagaallo ayaana dhex maray ciidamada daw-ladda iyo jabhado hab qabiil ku salaysnaa. Dalku heshiisnabadeed ayuu la galay Itoobiya, laakiin xiisado waa-weyn baa dhex yaallay kooxaha hubeysan ee qabiilooy-inka kala duwan.

Dagaal sokeeye

Barre waxaa la riday 1990kii. Qaybta waqooyi iyo qaybtakoonfureed ee ayay mar kale kala qaybsadeen qabqa-blayaal dagaal oo kala duwan.Qaybta waqooyi ee Soomaaliya, Somaliland, waxay kudhawaaqday inay jamhuuriyad madaxbannaan tahay1991dii.Markaa kaddib waxaa bilaabatay muddo shan sano ahoo xasilloonidarro jirtay oo dad badanna ay dhinteen.QM ayaa Muqdishu geysay ciidammo si ay xaaladda udejiso, waxna uga qabato gaajada.Waxaa la qabtay dhawr wadahadallo nabadeed oo aanwaxba ka soo bixin.Kii ugu danbeeyay ayaa lagu aasaasay dawlad ku meel-gaar ah. Dawladdani waxay isku deyeysaa inay Soomaa-liya caga-dhigato.Weli waxba lagama sheegi karo sida ay xaaladda siyaa-sadeed ee Soomaaliya noqon doonto.

Xaaladda maanta

Ka sheekeynta iyo fikirka xaaladda maanta:Xaalad qaybta waqooyi ee Soomaalia way deggenayd in

muddo dheer ah, Somali-land-na waxay 1991dii ku dha-waaqday inay tahay jamhuuriyad gaar ah. Agagaarka caasimadda iyo aagagga koonfureed weliammaan ma ah, dagaallo iyo xasilloonidarro ayaana welika jira.Infrastrukturen//waddooyinku// waa liitaan, mana jiraanhey’ado dawladeed tusaale ahaan sida hey’ad caafi-maad iyo hey’ad waxbarasho. Qabqablayaal dagaal iyokooxo malleeshiyo ah ayaa meelo badan haysta.

Foto: Mostafa Pourbayat

10

Språksituasjon

Før kolonitiden var Somalia ett land og hadde ett språk.På den tiden var somali et muntlig språk. Etter kolonise-ringen av Somalia på slutten av 1800-tallet ble engelskdet offisielle språket i nord, mens italiensk ble offisieltspråk i sør. Da den somaliske republikken ble grunnlagt i 1960, blespråksituasjonen komplisert. Arabisk, engelsk og itali-ensk ble en tid brukt som administrasjonsspråk, mens ta-lespråket var somali. I dag kan derfor mange somalierearabisk, engelsk og italiensk.Da Siyad Barre tok makten i 1969, erklærte han somalisom landets eneste offisielle språk og sørget for at detogså ble laget et skriftspråk.I tillegg ble det satt i verk en omfattende alfabetise-ringskampanje for å bedre forståelsen av språket. I 1972startet skolene undervisning i skriftspråket og somali bledet nye administrasjonsspråket. Somali har et alfabet med 31 latinske tegn, 6 korte og 5lange vokaler og 20 konsonanter.

Somalisk litteratur

Det somaliske folk har en rik, muntlig fortellertradisjon.Det kan være årsaken til at det somaliske språket haroverlevd gjennom kolonitid og vanskelige perioder.Fortellinger, eventyr, muntlig poesi, ordtak og visdoms-ord står sterkt i den somaliske kulturen. Somaliere erkjent for en språktradisjon der poesi er en integrert ogviktig del av hverdagsspråket.

Somalisk språkDet somaliske språket somali, er det offisielle språket iSomalia. Vi finner somali utbredt også i nabolandene Djibouti, Eti-opia og Kenya.Språket er medlem av den øst- kusjitiske greinen av denafro-asiatiske språkfamilien. Av alle de kusjitiske språ-kene er somali det eneste av i alt 90, som er skriftspråk.

Dialekter

Ca 97 % av den somaliske befolkningen snakker somali.Språket kan plasseres i to store dialektgrupper: maxatiriog maay. Maxatiri- dialekten snakkes i de nordlige, østlige og vest-lige delene av landet. Maay snakkes i sør, fra grensen motEtiopia og ut mot kysten.Andre språk og dialekter som er representert i Somalia:benadiri og swahili.

11

Af-soomaaligaAfsoomaaligu waa luuqadda rasmiga ah ee Soomaaliya.Wuxuu kaloo afsoomaaligu ku baahsan yahay dalalkaderiska ah ee Jabbuuti, Itoobiya iyo Kiinya. Waxaa kaleoo jira dad badan oo afsoomaaliga ku hadla oo u guu-ray kuna kala nool qaaradaha kale ee adduunka.Af-soomaaligu wuxuu ka mid yahay qaybta kushitigabari ee qoyska luuqadaha ee afro-aasiyaanka.Afsoomaaligu waa luuqadda keliya ee la qoray ee ka midah 90ka luuqadeed ee luuqadaha kushitiga ah.

Lahjado

Qiyaastii dadka boqolkiiba 97 waxay ku hadlaan afso-omaali.Lahjadaha afsoomaaliga waxaa loo qaybin karaa labowaaweyn: maxaa tiri iyo maay. Lahjadda maxaa tiri waxaa looga hadlaa gobollada wa-qooyi, bari iyo galbeedka dalka. Maay waxaa looga had-laa gobollada koonfureed ee Itoobiya xudduudka la lehiyo dhinaca xeebaha xiga. Luuqadaha iyo lahjadaha kaleee Soomaaliya laga helo: Banaadiri iyo sawaaxili.Markii dawladdii Siyaad Barre talada haysay ayaa la sam-eeyay luuqad qoran, waxaana la hirgeliyey olole ballaa-ran oo dadka farta lagu barayo, si sare loogu qaadofahanka luuqadda.

Xaaladda luuqadda

Arrimo la xiriira taariikhda dalka darteed ayay soomaalibadani u yaqaannaan luuqadaha carabiga, ingiriiska iyotalyaaniga.Gumeystayaashii ka hor Soomaaliya waxay ahayd hal daloo hal luuqad leh, diintooduna tahay muslimiin sunni ah. Berigaas afsoomaaligu ma qornayn ee waa lagu hadlijirey oo keliya.Gumeysigii markuu yimid kaddib dabayaaqadii qarnigii

siddeed iyo tobnaad dabayaaqadiisii waxaa afingiriiskunoqday luuqadda rasmiga ah ee gobollada waqooyi eeSoomaalia, meesha aftalyaanigu ka noqday luuqaddarasmiga ah ee koonfurta Soomaaliya. Kaddib markii jam-huuriyadda Soomaaliya la aasaasay 1960kii, ayay xaa-ladda luuqaddu adkaatay. Muddo ayay carabiga,ingiriiska iyo talyaanigu ahaayeen luuqadaha maam-mulka, meesha afsoomaaligu ahaa luuqadda lagu hadlo. Markii uu Siyaad Barre 1969kii xukunka qabsaday, wuxuuku dhawaaqay in afsoomaaligu yahay luuqadda rasmigaah ee dalka.1972dii ayay dugsiyadu billaabeen inay aedeyda wax kubaraan luuqadda qoran, wuxuuna afsoomaaligu noqdayafka cusub ee maammulka. Alifbeetada afsoomaaligu waxay ka kooban tahay 31xaraf oo kuwa laatiinka ah, 6 shaqal oo gaagaaban, 5shaqal oo dhaadheer iyo 20 shibbane.

Suugaanta soomaalida

Dadka soomaalidu waxay leeyihiin suugaan aan qornaynoo aad iyo aad qani u ah. Waxaa laga yaabaa in taasi tahay sababta uu af-soom-aaligu uga soo gudbay xilligii gumeysiga iyo wakhtiyo adag.

Sheekooyin, gabay, maammaah iyo ereyada xikmaddaxambaarsan intaba aad baa looga qaddariyaa dhaqankasoomaalida. Soomaalidu waxay caan ku yihiin dhaqan-kooda afeeed ee gabaygu yahay qayb dabiici ah oo kamid ah luuqadda caadiga ah ee lagu hadlo. Gabyaaga caanka ah: Maxammed Haashi Dhamaa Gare-eye, Maxammed Ibraahim Warsame Hadraawi iyo Ma-xameohamed Hashi Dhamaa Gareeye, MohamedIbrahim Warsame Hadraawi og Maxammed CabdallehXassan.

12

Foto: Mostafa Pourbayat

ØkonomiDen økonomiske situasjonen har endret seg etter flereår med borgerkrig. All industri og mye av eksporten fralandet har opphørt. Araberlandene har stoppet impor-ten av dromedarer fra Somalia. Dette har tidligere værtlandets viktigste eksporthandel. Tidligere var det ogsåen del eksport av bananer og sukker, men dette har blittsvekket i løpet av borgerkrigstiden. Jordbruk er i dag lan-dets viktigste næringsvirksomhet. I Somalia finnes det naturressurser som uran, jernmalm,tinn og kobber, men disse kildene står nesten urørte. I den nordlige delen av Somalia har man imidlertid lyk-kes i å utvikle noe næringsvirksomhet. Telekommunika-sjonsselskap har bygget opp trådløse nett i de flestestørre byene og tilbyr Afrikas laveste priser på inter-nasjonal kommunikasjon. I mangel av nasjonale bankerblomstrer valutavekslingsmarkedet. Hotellbransjen byg-ges opp, men det er strenge sikkerhetstiltak på hotel-lene. Noen større økonomisk utvikling forventes ikke sålenge stridighetene fortsetter.

Foto: Mostafa Pourbayat

Somalisk matSomalisk mat er en blanding av det indiske, engelske ogitalienske kjøkken. Noe av årsaken til dette er at Somaliahar vært kolonisert av England og Italia. Kolonimaktenesmatkultur ble til dels opptatt i det somaliske kjøkkenetog har fortsatt å være en integrert del av somaliske mat-tradisjoner også i ettertid. Den indiske påvirkningen kankomme av langvarige handelsforbindelser med India. I Somalia er det vanlig å bruke kjøtt av lam, kamel, geitog kylling. Den somaliske maten inneholder også kryd-der som nordmenn forbinder med kakebakst eller jul.Kanel, korianderfrø og kardemomme er vanlig, både somriskrydder og i ulike kjøttretter. Til tross for landets lange kystlinje bruker somalierne litefisk. Den somaliske lunsjen er dagens viktigste måltid ogbestår gjerne av en gryterett med ris eller pasta. Mat-tradisjonene er litt varierende fra nord til sør i landet. I sør finner vi den mest fruktbare jorda i Somalia og herinkluderer kosten mer grønnsaker og frukt enn i de nord-lige områdene.

13

Cuntada soomaalidaCuntada soomaalida waxaa ku jira oo ka mid noqdaycuntada hindida,tan talyaaniga iyo midda ingiriiska. Sa-babtuna waa iyada oo ay Soomaaliya gumeysteen da-lalka Ingiriiska iyo Talyaanigu. Dhaqankii cunto ee dalalkiigumaysigu wuxuu qayb ahaan ka mid noqday cuntadasoomaalida ilaa haddana waa qayb ku darsantay dha-qanka cunto ee soomaalida. Saamaynta Hindiya waxayka timid xiriirkii dhaqaale ee dalku la lahaa Hindiya mud-dada dheer. Soomaaliya waxaa aad looga cunaa hilibka idaha, geela,riyaha iyo digaagga. Cuntada soomaalida waxaa lagudaraa dhirta cuntada lagu carfiyo oo noorwiijigu u istic-maalaan keegga ama cuntooyinka kirismiska. Qorfaha,xawaajiga iyo haylku waa u caadi in bariiska lagu daro,hilibka noocyadiisa kala duwanna loo isticmaalo.Inkasta oo dalku leeyahay xeeb aad u dheer, haddana so-omaalidu kalluunka aad uma cunto. Qadada ayaa ugumuhiimsan cuntada soomaalida, waxayna inta badan kakooban tahay suugo iyo bariis ama baasto. Dhaqankacunto wuu yare kala duwan yahay marka la eego waqo-oyiga iyo koonfurta dalka. Koonfurta ayuu ku yaallaadhulka beeraha ku fiican ee Soomaaliya badankiis, wa-xaana koonfurta cuntada ugu jira khudaar ka badan tanwaqooyiga dalka.

DhaqaaleXaaladda dhaqaale ee dalku waa isbeddeshay kaddibmarkii sanadyo badan ay dagaallo socdeen.Dalalka carabtu way joojiyeen dhoofintii geela Soom-

aaliya. Geela ayaa ahaan jirey waxa ugu muhiimsan eedalku dhoofiyo. Waxaa kale oo la dhoofin jirey xoogaamoos ah iyo xoogaa sonkor ah, tan oo iyana wiiqantay

muddadii dagaalka sokeeye socday. Waxaa kale oo dalkuleeyahay khayraad dabiici ah sida yuraaniyam, macdanbir ah iyo maar, laakiin khayraadkaas dabiiciga ah lalamasoo bixin. Inkastoo xaaladdu sidaa tahay haddana rajoayaa jirta.Waxay soomaalidu yiraahdaan:“Marka albaab xirmo, mid kalaa furma”.Dhanka waqooyi waxaa ka jira ganacsi ku guuleystayinuu horumar sameeyo. Shirkado isgaarsiin ayaa ma-gaalooyinka waaweyn intooda badan ka sameeyay kha-dad aan baalle iyo fiilo lahayn(trådløs) kuwaas oo ah isgaar-siinta dibedaha lagula xiriiroee Afrika ugu raqiisan. Maad-daama aanay jirin bangiyoqaran, waxaa si fiican u socdasuuqa sarrifka lacagaha adag.Hoteello badan ayaa la dhi-sayaa, laakiin ammaanka ayaaaad loo ilaaliyaa marka hoteel-lada la seexanayo. Horumardhaqaale oo weyn lama filayointa dagaalladu socdaan.

Soomaalida iyo dib-ud-hiska dalkii

Soomaalida dalka ka qaxdayiyadaa dooneysa inay ka qayb-qaadato dib-udhiska dalka.Qaar badan baa sugaya in xaa-laddu degto si ay u laabtaan. Qaar badan oo ka mid ahkuwii horey u soo qaxay ayaa waxbarashadooodii siiwatay, waxayna heleen khibrado ay uga faa’iideysan ka-raan dib-udhiska dalka.

Foto: Mostafa Pourbayat

14

under flukten. Svært mange somaliere forsøker å reise utfor å starte et nytt liv i andre land. Noen reiser alene, andre reiser i grupper.I dag bor over en million somaliere utenfor det afrikan-ske kontinentet.

Under flukten

Under flukten bygger folk relasjoner til andre som er isamme situasjon og flere overlevelsesmekanismer blirbenyttet.Fluktprosessen er preget av usikkerhet og engstelse.Veien blir til mens man går og mange bruker alle mulig-heter for å komme bort fra konfliktpregete nærområder.De som er på flukt blir ofte skeptiske til fremmede, menlojale og solidariske i forhold til personer som er i sammesituasjon. Dette gjelder særlig personer med samme so-siale, etniske, religiøse eller politiske tilhørighet. Ofte erdet vanskelig å holde oversikt over problemene. Man kanhavne i psykososiale situasjoner uten at man selv er klarover det.

Gjenoppbygging av hjemlandet

Somaliere som har flyktet ønsker selv å delta for å gjen-oppbygge hjemlandet. Mange venter på at det skal blistabile forhold slik at de kan vende tilbake. Flere av demsom flyktet på et tidlig tidspunkt har utdannet seg vi-dere og fått erfaringer som kan brukes i gjenoppbyg-gingen av landet.

Flukt og migrasjons-prosessBakgrunnen for at mange somaliere har flyktet, er kon-fliktene i landet som har pågått siden 1980-tallet.Etter å ha opplevd voldelige og traumatiske krigshand-linger har mange flyktet til fots for å komme til nabo-landet Kenya eller Etiopia. Tusener av somaliere har blittboende i flyktningeleire. Mange har prøvd å etablere segpå nytt i nabolandet. Hundrevis av barn har blitt fødtunder flukt og mange har av ulike årsaker mistet livet

Foto: Mostafa Pourbayat

Foto: Scanpix

15

Qax iyo haajirisSababta ay soomaali badani u soo qaxeen waa dagaal-lada dalkii ka jiray ilaa iyo dabayaaqadii sanadihii 1980-tameeyadii.

• Dad badan baa, kaddib markii ay la kulmeen dagaalloxoog laysku maquuninayo iyo waxyaalo murugo kureeba, lug ugu qaxay dalalka deriska ah ee Kiinya iyoItoobiya.

• Kumannaan soomaali ah ayaa ku nool xeryaha qaxo-otiga. Dad badan ayaa isku dayey inay degaan dalalkaderiska ah. Boqollaal carruur ah ayaa dhashay intiixaqa lagu jirey, qaar badanna intii ay qaxayeen ayaysababo kala duwan dartood u geeriyoodeen.

• Kumannaan soomaali ah ayaa isku daya inaay tagaandalal kale oo ay halkaa ka samaystaan nolol cusub.Dadka qaar baa keligood taga, qaarna koox ahaanayay isu raacaan.

Qaxa

Marka qaxa lagu jiro xiriir baa dhex mara dadka isla qa-xaya ee isku xaaladda ku jira, siyaabo lagu badbaado oobadan ayaana la isticmaalaa.

Quxu sida la og yahay waa hubidla’aan iyo welwel miiranah. Hadba jidki soo baxa ayaa la maraa, dad badan ay-aana wax walba sameeya si ay mar uun uga baxaan aa-gagga soke ee dagaalladau ka jiraan. Dadka qaxaya intabadan inta badan way ka shakiyaan dadka qalaad, wa-xayna daacad u yihiin oo ay isku duubnaadaan dadka ayisku xaaladda ku jiraan, gaar ahaan dadka dadka ay iskubulshada, isku jinsiga, isku diinta ama isku siyaasaddayihiin. Inta badan way adag tahay in dhibaatooyinka si

guud loo ogaado. Waxaa qofka la soo gudboonaan karaxaaladdo caafimaadka maskaxda iyo arrimaha bulshadalabadaba taabta, iyadoo aanu qofku ogayn.

Muddada ugu horreysa marka dal cusub layimaado

Marka qofka qaxootiga ahi yimaado dal ammaan ah iyomeel uu nabad ugu noolaan karo, waxaa qofku dareemikaraa in dhibaatooyinkii oo dhan iyo wakhtigii adkaa la-baduba ay dhammaadeen. Kani waa dareen fiican, laa-kiin waxaa dhici kara inuusawir ka badbadin ah oofiican ka bixiyo dalkaqofku yimid. Dhibaatooy-inku gadaal ayay kayimaadaan.

Inta badan waxay qaxoo-tigu ka soo tagaan meelay iyagu ka yihiin dadkatirada badan, markaasayyimaadaan dal cusub ooay ka yihiin dadka tiradayar. Qaxootiga inta badankhibrad badan uma lahadalka cusub, muddadaugu horreysana waxa ke-liya ee ay yaqaannaanwaa habkii dalkooda wax looga maarayn jirey. Qaarbadan oo qaxootiga ka mid ah ayaa waxay dareemaan inaanay aqoon xeerarka dhaqanka iyo kuwa bulshada eecusub, islamarkaana ay tahay in wax walba dib loo barto.Cilmigii iyo aqoontii lagala yimid dalkii hooyo waxaynoqdeen kuwo aan shaqaynayn.

Foto: Mostafa Pourbayat

Når tiden går ser en tydeligere hvordanen skal løse utfordringene.

• I Norge lærer mange å håndtere kulden.• Man får ofte et mer nyansert syn på forskjellige

situasjoner.• Nostalgiske følelser i forhold til hjemlandet begyn-

ner å melde seg.• Det skjer en omdefinering av hjemlandets normer

og verdier.• Foreldrene merker at barna tenker mindre på deres

hjemland.• Det dannes bindestreks-identitet: «Norsk-somalier».• De som har kommet i voksen alder, pendler ofte

mellom to kulturer, mens barna husker mindre ogmindre fra deres gamle hjemland.

• Religiøse ritualer tilpasses til norske forhold. Tjuetimer lys i sommertiden er nytt for somaliere, særlignår de skal praktisere sine religiøse ritualer etter soloppgang og solnedgang.

Den første tiden i et nytt land

Når en flyktning kommer til et landsom er trygt og hvor en kan leve i fred,kan en få følelsen av at alle problemene og den vanske-lige tiden er over. Dette er en god følelse, men kan gi etoverdrevet positivt bilde av det landet man har kommettil. Etterhvert melder problemene seg.Ofte kommer flyktninger fra en majoritetssituasjon til enminoritetssituasjon i det nye landet. Flyktningene harofte liten erfaring med det nye landet og kun hjemlan-dets referanseramme å forholde seg til i den første peri-oden. Mange av flyktningene opplever at de ikkebehersker de nye kulturelle og sosiale kodene og at altmå læres på nytt. Kunnskapen og kompetansen frahjemlandet er blitt ugyldig.

• Det oppstår ofte misforståelse av kulturelle og sosi-ale koder.

• Man blir usikker på hvordan de nye situasjoneneneskal håndteres.

• Med lite informasjon om det nye landet, kulturen oghvordan systemer fungerer, er handlinger og reak-sjoner ofte koblet til hjemlandskulturen.

• Man oppdager at man er i ferd med å miste flere re-lasjoner og verdier. Sosiale felleskap og vaner følesvanskelige å erstatte.

• Ensomheten blir tydelig, det er vanskelig å byggeopp nye sosiale fellesskap.

• Det foregår ofte en forsterkning av kulturelle og reli-giøse elementer. Klesdrakt og religion blir mer viktig.

16

Alle foto Glomdalsmuseet

17

• Waxaa in badan dhacda in xeerarka dhaqanka iyokuwa bulshada si khalad ah loo turjunto.

• Waxaa qofku in badan ka shakiyaa sidii uu wax ugaqaban lahaa xaaladaha cusub.

• Maaddaama aan warbixin badan laga haysan dalkacusub, dhaqankiisa iyo sida nidaamku u shaqeeyomidna ayaa falalka iyo falcelintu badanaaba yihiinkuwo ku salaysan dhaqankii dalkii hooyo.

• Wuxuu qofku arkayaa inuu qarka u saaran yahayinuu lumiyo xiriirro iyo waxyaalo qiimo u leh. Wuxuuqofku dareemayaa inay adag tayay in waxyaalihiibulshada lala wadaagi jirey iyo caadooyinkiiba lahelo wax lagu beddesho.

• Cidlo ayaa soo baxda, wayna adag tahay in la sam-aysto bulsho cusub oo wax lala wadaago.

• Waxaa inta badan dhaca in dareenka dhaqanka iyodiintuba ay xoogeystaan. Dharka la xirto iyo diintubawaxay yeeshaan muhiimad intii hore ka badan.

Muddo kaddib...

Muddo kaddib ayay inta badan qofka u caddaataa sidiidhibaatooyinka loo xallin lahaa.

• Dad badan oo Norway jooga ayaa barta inay qabo-obaha la qabsadaan.

• Inta badan qofku fikrad tii hore dhabta uga dhowayuu ka qaataa xaalado kala duwan.

• Dareen hillow oo dalkii hooyo loo qabo ayaa bil-lowda.

• Caadooyinkii iyo waxyaalihii qiimaha lahaa ee dalkahooyo oo dib loo qeexo.

• Waxay waalidku arkaan in carruurta in intii hore ay kafikiraan dalkii hooyo.

• Waxaa abuurma aqoonsi jii-tin leh. ”Noorwiiji-so-omaali”.

• Dadkii iyagoo waa-weyn yimid, waxayinta badan u dhe-xeeyaan labo dha-qan, meesha carruurtaaanay wax badan ka xasuu-san dalkoodii hore.

• Gudasha waajibaadka diinta ayaa la waafa-jiyaa xaaladaha Norway ka jira. Labaatan saacadoodoo iftiin ah ee xilliga kuleylaha waa ku cusub tahaysoomaalida, weliba markay tukanayaan salaaddasubax iyo midda makhribka.

18

Somaliere i HedmarkSomaliere er blant de sist ankomne innvandrergruppenetil Norge. Dette henger sammen med at borgerkrigen ideres hjemland har vart fra tidlig på 1990-tallet og framtil i dag. De aller fleste somaliere kommer derfor somflyktninger og mange av dem har flyktet alene uten familien. Somaliere er den innvandrergruppa i Norgesom har flest enslige personer. De somaliske innvan-drerne er generelt svært unge. Den korte tiden de harvært i Norge er en viktig årsak til at utdannings- og

sysselsettingsnivået idenne gruppa ennåer lavt.I Hedmark bodde detpr. 1. januar 2007, 637personer fra Somalia,hvorav 340 menn og297 kvinner. Somali-erne utgjør den tredjestørste innvandrer-gruppa i Hedmark.

Mange av dem har bosatt seg i Hamar, Stange og Elve-rum. Vi finner somaliere i 13 av fylkets 22 kommuner.

Somali- studiet ved Høgskolen i Hedmark

Høgskolen i Hedmarks avdeling for lærerutdanning ognaturvitenskap har en studieretning som kalles `somalii lærerutdanning i fag for tospråklige`. Dette studiet erpå 30 studiepoeng og fagplanen er utarbeidet med ut-gangspunkt det obligatoriske faget` Morsmål i faglæ-rerutdanning for tospråklige lærere`. Disse to fagplanenemå sees i sammenheng. Mens somaliplanen skal gi stu-dentene den språk- og tekstfaglige basisen for arbeidsom lærere i somali, skal morsmålsdidaktikken gi demdet nødvendig didaktiske fundamentet.

Høgskolens Somalia- studium er unikt i Norden og har idag studenter som kommer fra hele landet. Hoved-målet for studiet er at studentene skal få et godt fagliggrunnlag for å drive opplæring i somali for elever igrunnopplæringen i Norge. Studiet er også relevant forarbeid med alfabetisering av voksne somalitalende og vil være nyttig for personer som skal undervise somali-talende i samfunnskunnskap innenfor introduksjons-programmet for innvandrere. Etter avsluttet studium er det et mål at studentene skalha oppnådd avanserte ferdigheter i muntlig og skriftligbruk av somali, språkets grammatiske struktur, historiskeutvikling og nåtidige variasjon. Man skal også ha tilegnetseg kunnskap om både generell og somalisk litteratur-teori, historie og forståelse av Somalias historiske utvik-ling og situasjonen i landet i dag.

Foto: Høgskolen i H

edmark

19

Soomaalida HedmarkSoomaalidu waxay ka mid tahay soo galootigii ugu dambeeyey eedalka Noorweey yimaada. Sababtuna waa dagaalka sokeeye ee dal-koodu ka socday laga soo bilaabo bilowgii 1990- naadkii ilaa iyohaddana socda. Sidaas awgeed ayey soomaalida badankeedu qa-xootanimo ku timid, iyaga oo qaar badani keli keli u yimaadeen,iyada oo uusan qoyskoodu la socon. Soomaalidu waa soo galootigaugu badan dadka keli kelida ku ah dalka. Soomaalida soo galootigaahi badankoodu waa dad aad u da´ yar. Muddada gaaban ee aydalka joogeen ayaa ah sababta ugu muhiimsan in heerka shaqo iyomidda waxbarasho ee soomaalidu hooseyso.1 dii bisha Jannaayo 2007 waxaa gobolka Hedmark degganaa 637qof oo soomaali ah, kuwaas oo ay 340 niman yihiin, 297 na naago.Soomaalidu waa ummadda 3aad ee soo galootiga Hedmark ugubadan. Badankoodu waxay deggan yihiin degmooyinka Hamar,Stange iyo Elverum. 13 ka degmo oo ka mid ah 22 ka degmo ee go-bolka Hedmark ayey soomaalidu wax ka deggan tahay.

Barashada afsoomaaliga ee Machadka sare ee Hedmark

Machadka sare ee Hedmark, qaybta waxbaridda barayaasha iyo cil-miga dabiiciga ah ayaa wuxuu leeyehay waxbarasho la yiraahdo“maadada soomaaliga ee barashayaasha afafka badan yaqaan”. Wax-barashadaan waxaa lagu qaadanayaa 30 dhibco waxbarasho, man-hajka waxbarasho ee maadadaanna waxaa la diyaariyey iyada oolagu saleeyey manhajka maadada khasabka ah ee afka hooyo eewaxbarashada maadooyinka ee barayaasha afafka badan ku hadla”.Labadaan maado way isku xiran yihin. Halka maadada afsoomaligaardaydu ku baranayaan aasaaska qoraalka iyo luuqadda ee ay ugubaahan yihiin inay noqdaan barayaal afka soomaaligu dhiga, ayeymaadada habka barida afka hooyo waxay ku baranayaan ardaydugundhigga lagamamaarmaanka u ah sida wax dadka loo baro.Barashada afsoomaaliga ee machadka sarena waa midda keliya eeka jirta dalalka waqooyiga Yurub, haddana waxaa dhigta ardey kakala timid dalka oo dhan.

Ujeedada ugu weyn eewaxbarashadaani waa inardaydu ku bartaan aqoonmaaddo oo heer sare ah,taas oo ay u adeesanay-aan baridda af soomaaligaardayda dhigata dugsiy-ada hoose/dhexe ee Noor-weey.Waxbarashadaaniwaxay kale oo wax ka ta-raysaa baridda sida waxloo qoro dadka waaweynee afsoomaaliga ku hadla,waxayna waxtar u yeela-naysaa barayaasha cil-miga bulshada u dhigayasoomaalida ku jirta bar-naamijka horudhaca eesoo galootiga (introduk-sjonsprogrammet).Markuu ardaydu dham-meysato waxbarashadaanwaxaa uu hadafku yahayin ardaydu aqoon sare u yeelato isticmaalka soomaaliga qoraal iyohadal ahaanba, dhismaha naxwaha ee luuqada, tariikhdii afka iyokala duwanaanshaha luuqadda ee waqtigaan. Waxaa kale oo ay ar-daydu ku kasbanayaan waxbarashadaan aqoonta aragtiyaha amatiyooriga sugaanta soomaaliyeed iyo mid guudba, taariikhda iyo fa-hamka isbedelkii taariikheed ee Soomaaliya iyo xaaladda uu dalkahadda ku sugan yahay.

Foto: Stangeavisa

20

Foto: Ragne Harviken

21

Fikrado sidee ah ayaan iska qabnaa?Maxay Ola iyo Kari Nordmann soomaalida ka sheegaan?

• Dumarka soomaalida waxaad mooddaa teendho guureysa• Qoysasku soomaalidu carruur badan bay leeyihiin• Dadka soomaalidu waa hadal miiran, korna way u hadlaan• Dumarka soomaalidu baraafuunka ayay iska badiyaan• Soomaalidu cunto dhir miiran ah ayay cunaan• Soomaalidu wax walba waa ku gorgortamaan

Maxay Maxammed iyo Safiya ka noorwwijga ka sheegaan?

• Noorwiijigu waxay jecel yihiin inay bannaankaas kaa joogaan• Qoysasku noorwiijigu carruur badan ma laha• Noorwiijigu had iyo jeer waa degdegsan yihiin• Noorwiijigu wakhtiga ayay aad ugu mashquulaan• Noorwiijigu beeraha rdaagga-guriga ayay jecel yihiin• Noorwiijigu rasiidyada ayay jecel yihiin• Noorwiijigu sabtida oo keliya ayay qaylo miiran yihiin

Hva mener vi om hverandre?Hva mener Ola og Kari Nordmann om somaliere?

• Somaliske kvinner ser ut som et vandrende telt.• Somaliske familier har mange barn.• Somaliske personer snakker mye og høyt.• Somaliske kvinner bruker mye parfyme.• Somaliere spiser mye krydder.• Somaliere skal forhandle om alt.

Hva mener Mohammed og Safia om nordmenn?

• Nordmenn liker å holde avstand.• Norske familier har få barn.• Nordmenn stresser mye.• Nordmenn er veldig opptatt av tid.• Nordmenn er hage-elskere.• Nordmenn er glade i kvitteringer.• Nordmenn er høyrøstede, men bare på lørdager.

Foto: Ragne Harviken

Ilham Hassan forteller…– Jeg ble født i Kuwait i 1985 av mine somaliske foreldre.Pappa arbeidet i Kuwait og familien bodde der i flere år.Jeg hadde fire søsken som var eldre enn meg og etterhvert kom det til fire etter meg. Jeg hadde en fin barn-dom og manglet aldri noe. Faren min hadde samme jobbi veldig mange år, men mistet jobben i det selskapet hanjobba for. Pappa hadde noen oppsparte midler og be-stemte seg for å ta oss med til Somalia. Så bar det avgårde til vårt hjemland. Alt var fremmed og skummelt,alt var annerledes. Men mine foreldre hadde håpet at viskulle bo der. Etter noen måneder brøt det ut borgerkrigi området og vi ble drevet på flukt. Etter hvert var det å flykte ut av landet det eneste alter-nativet. Alle klarte ikke å reise på en gang, så de minstebarna ble sendt først for at de skulle være trygge. Pappa,min mor og storebror ble igjen. «Seks barn som kom utenforeldre til Norge» skapte overskrifter i nor-ske medier. Jeg har noen minner omjournalister som løp etter oss ogprøvde å få tatt noen bilder. Altdette var veldig rart for ei jentepå nesten 10 år. Den eldste avoss var 17 og den yngste 3 år. Detble til at min søster på 17 blebåde far og mor for oss og sørgetfor at alle hadde det bra. De førstedagene var ikke lette. Vi ble kryss-forhørt av politi som syntes at vårhistorie var merkelig. Min søsterble skilt fra oss en stund. Myn-dighetene måtte få fullstendig

oversikt over vår situasjon, før de kunne la oss være her.Vi ankom Norge 5.januar 1995. Møtet med den norskevinteren kom som et sjokk! Det føltes som om det varminst 300 minusgrader! Snø på bakken var et merkeligsyn. Jeg hadde sett snø på TV og hørt en del om det. Denførste tanken som slo meg da jeg så snø var at DETTE ERSALT! Etter noen dager ville vi leke i snøen og det var gøy! Vi ble overført til et ungdomsmottak på Nesodden, derbodde vi sammen med andre mindreårige flyktninger.Den tiden husker jeg veldig godt. Vi møtte mange hyg-gelige ungdommer, men veldig få barn. Jeg og mine brø-dre på 5 og 3 år var de yngste og vi ble tatt godt vare på.Samtidig savnet vi våre foreldre veldig mye. De ansattepå mottaket var veldig hyggelige og omtenksomme. Mittførste møte med nordmenn var derfor veldig positivt.

Jeg begynte på skole på Nesodden, i en «helnorsk»klasse. Jeg kunne selvfølgelig ikke norsk, så jeg bare satt

der dag etter dag uten å skjønne noe! Jeg kunne littengelsk og matte, så i de fagene lå jeg litt foran deandre. Jeg fikk ikke tilbud om morsmålslærer, noesom var veldig dumt. Jeg bestemte meg fort for åstå på og å lære norsk så fort som mulig. Jeg villeikke sitte i klasserommet som en «potetsekk». På

skolen i Kuwait var jeg veldig aktiv og pratet i etsett, så den første tiden i norsk skole var veldig

vanskelig for meg, men jeg lærte språketganske fort. På denne skolen opplevde

jeg mobbing for første gang i mitt liv.Det var en eldre gutt som plaget megved å kaste snøball. Han ertet meg og

22 Foto: Privat

23

– Waxaan ku dhashay Kuwayd 1985tii, waxaana i dhalaywaaliddiin soomaali ah. Aabbe ayaa ka shaqayn jirey Ku-wait, qoyskuna sanadyo badan ayay halkaa deggenaayeen.Waxaan ila dhashay afar iga waaweyn, iyo afar iga yar yar.Korriinkeygu aad buu u fiicnaa, weligeyna waxba maanwaayin. Aabbahay isku meel ayuu ka shaqayn jirey sana-dyo aad u badan, laakiin shaqadii uu shirkadda u hayeyayuu lumiyey. Xoogaa lacag ah oo keyd ah ayuu aabbehaystay wuxuuna go’aan ku gaaray inuu Soomaaliya nookexeeyo. Markaa waxaan aadnay dalkii hooyo. Wax walbawaa nagu cusbaanyeen oo na cabsi gelinayeen, wax walbawaa ka duwanaayeen sidii aan u barannay. Laakiin waalid-key waxay rajaynayeen inaan halkaa ku noolaanno. Dhawrbilood kaddiib ayuu dagaal sokeeye halkaa ka qarxay, waa-nan qaxnay. Markii danbana fursadda keliya ee noo ban-naan waxay noqotay inaan dibedda u qaxno.

Dadkoo dhan hal mar ma wada bixi karin, marka carruurtiintii ugu yar yarayd ayaa la soo hor direy si ay meel nabadah u tagaan. Aabbe, hooyo iyo walaalkey iga weyn ayaa naga haray. ”Lixcarruur ah oo keligood Norway yimid” ayaa lagu soo qoraysaxaafadda Norway. Waxaan xasuustaa wariyayaal na dabaordaya oo isku dayey inay sawirro naga qaadaan.Waxaan oo dhan wax aad loola yaabo ayay u ahaayeengabar aan 10 sano gaarin. Tan noogu weyn waxay jirtay 17,kan noogu yarna 3 sano. Waxaa dhacday in walaashay oo17 jir ah ay aabbe iyo hooyo labadaba noo noqotay, aya-doo hubin jirtay inaan kuligeen fiican nahay. Maalmihii uhorreeyay ma fududeyn. Waxaa aad noo wareystay booli-iska oo ay ula muuqatay in taariikhdannadu tahay mid layaab leh. Walaashanno ayaa mar xoogaa nagala waday.Waxaa la doonayay in dawladdu xaaladdayada si dhab ahu fahanto ka hor intaan naloo oggolaan inaan dalka jogno.

Waxaan Norway nimid 5tii jannaayo 1995tii. La kulankii qa-boobaha Norway wuxuu nogu noqday shoog!. Waxaan da-reemeynay in qabowgu ahaa ugu yaraan 300 oo digrii ooqabow ah! Barafka dhulka yaallana waxay ahayd aragti layaab leh. Horey ayaan baraf tv-ga ugu arkay, waxna waalayga sheegay. Wixii u horreeyay ee maskaxdayda ku soodhacay markaan barafka arkay waxay ahaayeen WAXANIWAA CUSBO! Maalmo kaddib ayaan isku daynay inaan ba-rafka ku ciyaarnay, waanan ka helnay!

Waxaa naloo wareejiyey xero dhallinyarada la geeyo oo kutaalla Nesodden, halkaas oo aan la noolayn qaxooti da’ yarah. Wakhtigaas aad baan u xasuustaa. Dhallinyaro badanoo fiican ayaan is-barannay, laakiin carruurtu aad bay uyarayd. Aniga iyo labada wiil ee ila dhashay ee jira 5 sanoiyo 3 sano ayaa ugu yarayn, si fiican ayaa naloo xannaanaynjiray. Laakiin waalidkayo ayaan aad ugu xiisnay.Shaqaalaha xeradu aad bay u fiicnaayeen noogana fikiri ji-reen. Sidaa darteed kulankii u horreeyay ee dadka noorwi-ijiga ah la yeesho aad buu u fiicnaa. Dugsiga waxaan kabillaabay Nesodden, fasal ”wada noorwiiji ah”. Sida cad af-noorwiijiga ma aqoonnin, marka maalin kasta meeshaasayaan iska fadhiyi jiray, anigoon waxba fahmayn! Xiigaa af-ingiriis ah iyo xisaabta ayaan aqaannay, marka labadaamaaddo xoogaa waan ka horreeyay ardada kale. Deeq ma-callin afka hooyo layma fidin, taas oo ahayd wax aad u xun.Islamarkiiba waxaan go’aansaday inaan dadaalo, oo af-no-orwiijiga u barto sida uga dhakhso badan ee suuragalkaah.

Ma doonayn inaan fasalka iska dhex fadhiyo sidii ”jawaanbataati ah”. Dugsiga Kuwayd aad baan ugu firfircoonaa, hadiyo jeerna waa hadli jiray. Marka xaaladdu aad bay iigu ad-kayd bllowgii dugsiyada Norway, laakiin luuqadda si deg-

Ilham Xassan waxay tiri…

24

jeg tror han presset de andre til å gjøre det samme. Detvar veldig sårende. Jeg som alltid hadde elsket skolen begynte å grue meg for å gå dit. Vi bodde på mottaket i noen måneder før vi fikk denglade meldingen om at mor og storebror hadde kommettil Norge. Pappa kom etter et par år. Jeg tror vi kunnevelge hvilken kommune vi skulle bo i og da falt valget påElverum. Jeg bodde i Elverum i 8-9 år sammen med minfamilie. Den første tiden der var ikke lett. Vi var en av fåinnvandrerfamilier på den tiden og vi opplevde å væreannerledes. Det var veldig vanskelig for meg å oppleveen mindreverdighetsfølelse. Men vi innså at det var uvi-tenhet blant folk som gjorde at de ikke aksepterte ossfullt ut. De visste lite om vår kultur og religion, menhadde mange fordommer. Vi lærte å ignorere stygge be-merkninger fra «de andre».

For tiden studerer jeg jus ved Universitet i Oslo og trivesveldig godt. Jeg bor sammen med min søster og hennessønn. Min bror og far bor også i Oslo, men resten av fa-milien bor i Elverum. Jeg har 9 søsken, ganske stor fami-lie, noe jeg er veldig glad for og takker Allah for hver dag. Jeg er en muslim, noe som betyr at jeg tror på Gud, Allahsom eneste Gud og på Hans sendebud Muhammad somsiste profet. I tillegg tror jeg på den hellige Koran og altden sier. For meg er islam den rette religion og jeg prak-tiserer det så godt jeg kan. Jeg gjør alt som islam påleg-ger meg å gjøre og holder meg unna det som er forbudt(f.eks alkohol og svinekjøtt). Den praktiske delen er et na-turlig resultat av denne troen jeg har i hjertet. Jeg prø-ver å være et godt menneske og gjøre gode handlinger,for det er bare disse handlingene som aksepteres avAllah.

Det finnes mange fordommer om islam og muslimer, noesom er veldig synd. De fleste som har negative tanker om islam blir kjentmed religionen bare gjennom media som har tegnet etfeil bilde av muslimer og islam. Jeg mener mediene ge-neraliserer slik at islam blir synonymt med terrorisme,ekstremisme og fundamentalisme. Dette er veldig uhel-dig fordi det gjør hverdagen til muslimene vaskeligere.Det fører til økt fremmedfrykt, diskriminering og gjør in-tegreringsprosessen vanskeligere.

I min fritid leser jeg mye. Jeg er også aktiv i en del for-eninger, deriblant Somalisk Studentforening og RahmaIslamic Relief Fund. Jeg er alltid på farta og elsker stress!

Ilham Hassan

25

deg ah ayaan ku bartay. Dugsigaan ayaan nolosheyda mar-kii iigu horreysay kula kulmay in lay caayo.Wiil uga weynayaa i dhibi jiray oo baraf kubbad oo kale ah igu soo tuurijirey. Wuu u dhibi jirey, waxaanan u malaynayaa inuu il-maha kalena ku cadaadin jirey inay sidiisa oo kale sam-eeyaan. Aad baan uga xumaaday.Anigii weligey dugsiga jeclaan jirey, ayaa billaabay inaanka cabsoodo dugsiga aadistiisa. Dhawr bilood ayaan xeradadegganayn ka hor intaynaan helin warkii farxadda badnaaee ahaa in hooyo iyo walaalkey iga weyn ay Norway yimaa-deen. Aabbe labo sano kaddib ayuu naga daba yimid. Wa-xaan u malaynayaa inaan dooran karnay degmada aandegeynno, waxaanan doorannay Elverum.

Waxaan qoyskannaga Elverum la degganaa ilaa 8-9 sano.Billowgii nolosha Elverum ma fududayn.Waxaan berigaa ahayn mid ka mid ah qoysaska ajnebigaah ee yar, waxaanan aragnay sida ay tahay in la ahaado qofdadka kale ka duwan. Wax aad iigu adag bay ahayd inuu igalo dareen ah inaan dadka kale ka liito. Laakiin waxaangarannay in dadka nagu xeeran uu jahli hayo, kaa oo kee-nay inaysan si buuxda noo aqbalin. Wax yar bay ka yaqaan-neen dhaqankayaga iyo diintayada, laakiin waxyaalobadan oo khalad ah ayay naga fahansanaayeen. Waxaannubarannay inaan iska dhega tirno ereyada ay nagu dhahaan”dadka kale”.

Hadda waxaan sharciga ka bartaa Jaamacadda Oslo, aadbaanan uga helaa. Waxaan la noolahay walaashay iyo wiil-keeda. Walaalkay iyo aabbahayna Oslo ayay ku nool yihiin,laakiin qoyska intiisii kale Elverum ayay deggan yihiin. Wa-xaan leeyahay 9 walaalo ah, waa qoys weyn, taas oo ah midaan aad ugu faraxsanahay, oo aan Ilaahay uga mahadnaqomaalin walba.

Muslim baan ahay, taas oo mucnaheedu yahay inaan Ilaa-hay rumaysnahay, Allah uu yahay Eebbaha keliya, Rasuul-kiisa Muxammedna yahay Nebigii ugu danbeeyay. Waxaankaloo rumeysnahay Quraanka kariimka ah iyo waxa uu fa-rayo oo dhan. Aniga Islam waa ii diinta saxda ah, sida ugufiican ee aan karo ayaanan ugu dhaqmaa. Waxaan sam-eeyaa dhammaan waxyaalaha diinta islaamku i farayso oodhan, waxaanan ka fogaadaa waxyaalaha mamnuuca ah(tusaale ahaan khamriga iyo hilibka khaansiirka). Qaybtafal ahaanta loo sameeya waxay ku xiran tahay oo la soco-taa, diintaan qalbiga iiga jirta. Waxaan isku dayaa inaannoqdo qof fiican oo falal wanaagsan la yimaada, maxaayeelay falalka noocan ah oo keliya ayuu Allah aqbalayaa.Waxaa jira waxyaalo badan oo khalad ah oo laga fahansanyahay Islaamka iyo muslimiinta, taas oo ah wax laga xu-maado.Dadka fikradda khaladka ka haysta Islaamka intoodabadan waxay diinta ka yaqaannaan keliya waxay saxaa-fadda ka maqleen. Saxaafadduna fikrad khalad ah ayay kabixisaa muslimiinta iyo Islaamka. Waxaan qabaa in saxaa-faddu wax qof sameeyay ka dhigto wax dad badan sam-eeyeen, taas oo keenta in Islaam uu la mid noqdoargaggixiso, xagjiris iyo asalraac. Arrintani waa mid aad uxun maxaa yeelay waxay adkeyneysaa nolol maalmeedkadadka muslimiinta ah. Tani waxay kordhineysaa cabsidalaga qabo dadka qalaad, takoorka, waxayna adkeyneysaais-dhexgalka.

Markaan firaaqada ahayd in badan baan wax akhriyaa. Wa-xaanan ku jiraa dhawr urur sida Ururka ardeyda soomaa-liyeed iyo Rahma Islamic Relief Fund. Had iyo jeer orodbaan ku jiraa, waxaanan jeclahay inaan mashquul ahaado!

Ilham Xassan

26

Foto: Burny Iversen

27

Moolaan Yaasiin Cali…Moolaan waa 39 jir, Noorweeyna wuxuu yimid afar sanoka hor. Waa soomaaligii ugu horreeyey ee ganacsi ka bi-laaba Hedmark.

— Waxaan weligayba ku dadaalayey inaan isku filnaado,yeeshana meherad ii gaar ah. Waxaan furay makhaayadyar sanad iyo bar ka hor. Waa markii iigu horreysay ooaan yeesho meel wax lagu iibiyo, waxaanan doonayaainaan sii ballaariyo. Hawadaydu waa inaan furo mak-haayad tan ka weyn, kuna iibiyo cuntooyin kala duwan.Waxaan doonayaa in ay ahaato goob ay soo galootiguku kulmaan.

Ma jiraan meelo badan oo ku yaal Hamar oo ay dadkadhaqamada kala duwani isugu yimaadaan. Waxaan xa-suustaa markaan dhallinyarada ahaa ee aan Soomaaliyajoogay, tegitaanka makhaayadaha waaweyni waxayahayd wax aad u wanaagsan.. Makhaayadahaa waxaadkula kulmeysey oo aad waqti fiican kula qaadanaysaydad qaraabo ah iyo kuwo kale oo kala da´ ah. Waxaan kuhanweynahay inaan qayb ka qaato abuuridda dareenwadajir ah oo ay yeeshaan dadyowga deggan magaala-dayda Hamar.

Moolaan Yaasin Cali

Molan Jasin Ali… Molan er 39 år og kom til Norge for fire år siden. Han erden første somalieren som har startet en forretning iHedmark.

— Jeg har alltid drømt om å klare meg selv og ha minegen forettning. Jeg åpnet gatekjøkkenet for ett og ethalvt år siden. Dette er mitt første utsalgssted og jeg harønske om å utvide det en dag. Drømmen er å etter hvertåpne et større sted, en cafe der jeg kan servere variertmat. Jeg ønsker at det skal bli et samlingssted for inn-vandrere.

Det er ikke mange steder i Hamar der folk med forskjel-lige bakgrunn kan møtes. Jeg husker da jeg var en ungmann i Somalia. Det var alltid så koselig å være på storerestauranter. Der møtte man slektninger og ulike folk iforskjellig alder til en hyggelig stund. Jeg drømmer om åvære med på å gi en slik felleskapsfølelse til menneskenei min by, Hamar.

Molan Jasin Ali

28

Saynab Mohamud… Saynab er 29 år og engasjert i Elverum venstre. Hun sitter i kommunestyret som første somaliske kvinne. Hun er nestleder i Elverum innvandrerråd og er fast med-lem av vekst- og utviklingskomiteen.

— Jeg valgte ikke politikk, men politikken valgte meg.Jeg jobbet mye med å få fokus på omskjæring av jenterog jeg kjempet veldig for rettighetene til de muslimskejentene. I forbindelse med det traff jeg mange politikerefra alle partier i Norge. Mange fikk jeg et godt forhold til,andre ikke. Jeg har også alltid vært glad i historie og detvar det som til slutt hjalp meg med å velge et parti.

Jeg har blitt interessert i politikk fordi så mange rundtomkring i verden ikke har lov til å mene noe om sam-funnet sitt. Vi i Norge har derimot den fulle rett til å velgeog vrake hvilken politisk retning vi vil støtte, og sommuslimsk liberal så ville det ha vært skamfullt for meg åikke engasjere meg politisk.Jeg var for liten til å være politisk aktiv i Somalia. Jeg vetheller ikke om jeg hadde fått lov til å ytre mine meningeri like stor grad som i Norge.I dag har jeg som mål å jobbe for de menneskene somhar valgt meg og gitt meg tillit til å drive med politikk.Jeg er opptatt av samfunnet rundt meg og mine med-mennesker og jeg ønsker at vi alle skal bygge opp etsamfunn sammen, et samfunn for alle. Jeg vil gjøre detjeg kan for å bidra.

Jeg vet at vi somaliere som er politiske engasjert i Hed-mark ikke er så mange enda, men fordi det er mangeunge somaliere som vokser opp her, håper jeg at de vilfølge etter i våre fotspor. Og ikke bare i politikken, menogså som lærere, politi, banksjefer, kunstnere osv. Det erviktig at vi som er de første somaliske representantene iHedmark blir synlige for andre blant våre landsmenn, slikat de kan bli stolte av seg selv og tenke at det åpner segmuligheter for dem også.

Saynab Mohamud

Foto: Burny Iversen

29

Saynab Maxamuud…Saynab waa 29 jir, waxayna xubin firfircoon ka tahay xis-biga Venstre ee Elverum. Saynab waxay ku jirtaa golahadegaanka, iyada oo ah haweeneydii ugu horreysay oo so-omaali ah oo soo gasha, waxayna xubin joogto ah katahay guddiga kobaca iyo horumarinta ee golaha de-gaanka. Saynab waxaa kale oo ay tahay ku-xigeenka ma-daxa golaha soo galootiga (innvandrerråd)ee Elverum.

— Siyaasadda anigu ma dooran, ee siyaasaddu iyadaa idooratay. Waxaan in badan ka shaqeeyey inaan ifiyodhibka gudniinka gabdhaha, waxaanan in badan u hal-gamay xuquuqda gabdhaha muslimka ah. Hawlahaasawgood ayaan la kulmay siyaasiyiin badan oo ka kala tir-san dhammaan xisbiyada Noorweey. Qaar badan ayaanxiriir wanaagsan la yeeshay, halka kuwo aanan wax xiriirah la yeelan. Waxaa kale oo aan weligay jeclaa taariikhda,waana ta ugu dambayntii ii sahashay inaan xisbi doorto.Xiiso badan ayaan anigu u hayaa siyaasadda. Waxaa jirtain dad badan oo meelo badan oo dunida ka mid ah looogolayn in fikradahooda ka dhiibtaan bulshada ay kudhex nool yihiin. Innaga Noorweey ku noolse waxaanxaq buuxa u leenahay inaan taageerno dhinicii aanrabno fikradaha siyasadeed ee kal duwan. Aniga oo ahqof muslim ah oo leh fikrado furfuran, ceeb bay iguahaan lahayd inaanan hawlaha siyaasadda gelin.

Da´dayda oo yareyd awgeed ayaanan siyaasadda ku jirinSoomaaliya, mana ogi inaan sharci u heli laha inaan cab-biro fikradayda si la mid ah sida Noorweey.Maanta hadafkaygu waa inaan u shaqeeyo dadkii i do-ortay, ee i siiyey kalsoonida aan siyaasadda ugu jiro. Wa-xaan aad u xiiseeyaa bulshada igu xeeran, waxaanandoonayaa in si wadajir ah u dhisno bulsho dadka oo dhanka dhaxaysa. Dhisidda bulshada noocaas ahna gacanweyn baan ka geysanayaa intii awoodayda ah.

Waxaan ogahay in soomaali badani aysan weli Hedmarksiyaasadda ku jirin, laakiin iyada oo soomaali badan ooyaryar ay halkaan ku korayaan ayaan rajeynayaa inayraadkayaga raaci doonaan. Ma aha siyaasadda oo keliya,laakiinse ay noqdaan barayaal, boolis, madax bangi, fars-haxanle iwm. Waxaa muhiim ah in innaga oo ah kuwaugu horreyey ee Hedmark ka metalaya soomaalida aanmuuqaano, si soomaalidu hanweyni u lahaato, una ar-kaan in ay iyagana fursado badan u furan yihiin..

Saynab Maxamuud

30

Nuur Moxammed Hersi…Nuur er en somalisk mann som har blitt folkevalgt inn ikommunestyret i Elverum. Han sitter i helse- og om-sorgskomiteen og er også nestleder i mangfoldsutval-get. I tillegg sitter han i tingsrettsutvalget. 60årige Nuurer en samfunnsengasjert mann. Han er en del av Leiretarbeidslagstyre, medlem i Hedmark arbeiderparti og re-presentant for KIM Hedmark og Oppland. I tillegg er hanmedlem i Somalisk kulturforening og han har også tid-ligere vært leder i innvandrerrådet.

— Jeg liker å være en del av partiet og det store felles-skapet, sier Nuur.Han finner seg til rette i Arbeiderpartiet fordi partiet erfor folket og fordi det inkluderer alle mennesker. Når jegleste programmet til partiet, likte jeg politikken til arbeiderpartiet, sier han. Jeg var engasjert i politikk i Somalia. Jeg har alltid jobbet for demokrati, ytringsfrihetog deltakelse i mitt land. Jeg forventer at jeg når langtog at partiet mitt blir stort i Norge.Jeg håper at de unge somalierne som vokser opp i Norgei dag kan engasjere seg for seg selv og for felleskapet ogat de kan inkluderes i samfunnet.

Nuur Moxammed Hersi

Foto: Laila Bækkevold

31

Nuur Maxamed Xirsi… Nuur waa nin soomaali ah oo loo doortay golaha de-gaanka ee Elverum, wuxuuna xubin ka yahay guddigacaafimaadka iyo daryeelka ee golaha degaanka. Nuurwuxuu guddoomiye ku xigeen ka yahay guddiga dadkadhaqamada kala duwan (mangfoldsutvalg), isaga oo xu-binna ka ah guddiga maxkamadda. Nuur oo lixdan jir ahiwaa nin ku hawlan hawlaha bulshada. Wuxuu ku jiraagolaha shaqaalaha ee Leiret, wuxuuna xubin ha yahayXisbiga Shaqaalaha ee Hedmark, waana wakiilka KIM(guddiga xiriirka soo galotiga iyo dawladda) ee gobol-lada Hedmark iyo Oppland. Nuur wuxuu kale oo xubinka yahay ururka dhaqanka ee soomaalida, horeynawuxuu u ahaa guddoomiyaha golaha soo galootiga eeElverum.

— Waxaan jeclahay inaan qayb ka qaato hawlaha Xis-biga iyo kuwa bulshadaba, ayuu Nuur yiri.Waxaan jecelyahay Xisbiga Shaqaalaha, waayo xisbigu waa xisbigadadka, waxaana ku jira dadka dhaqamada kala duwan leh oo dhan. Ka dib markaan akhriyey barnaamijka xis-biga ayaan waxaan jeclaystay siyaasadda Xisbiga Sha-qaalaha, ayuu sheegay Nuur. Soomaaliya siyaasaddawaan ku soo jirey, weligeyna waxaan ku hawlanaa di-moqraadiyadda, saxaafadda xorta ah iyo qayb ka qaadashada hawlahawaddankeygii. Waxaan rajeynayaa inaan meel saregaaro, xisbigayguna ahaado kan Noorweey ugu weyn.Waxaa kale oo aan rajeynayaa in carruurta soomaaliy-eed ee ku koreysa Noorweey ay naftoodu u hawlgalaan,hawlaha danta guudna ka qaybqaataan, bulshadana ladhexgeliyo.

Nuur Maxamed Hersi.

32

de sett rart på. Det var ikke akseptert å snakke om poli-tikk, det var bare de gamle klanlederne som hadde lovtil å drive politikk.Jeg er opptatt av to ting når det gjelder partiet mitt ogpolitikk. Jeg vil jobbe for ungdommer for at de skal fåmer aktiviteter, gratis kino, osv. Jeg jobber med ung-dommer hver dag og ser et behov for at aktiviteter ikkeskal være så dyre. Dette burde vi ha råd til! Det andre jeger opptatt av er integrering som går begge veier. Bedrevilkår for alle.

Jeg synes at det er bra at vi er samfunnsengasjerte fordide generasjonene som kommer etter oss vil få det let-tere og det vil hjelpe dem til å fjerne den «lille stemmeni hodet» som sier at vi ikke klarer å være deltakere i detnorske samfunnet.

Khalid Haji Ahmed

Khalid Haji Ahmed…Khalid er 28 år og er fylkessekretær i AUF. Han er førstevara i kommunestyret i Hamar og er fast medlem i vel-ferdskomiteen.

— Da jeg kom til Norge var målet mitt å bli filmskaper.Jeg møtte helt tilfeldig ungdomspartiet AUF og de invi-terte meg med til et møte. Jeg var i sjokk fordi jeg haddealdri før hadde møtt ungdommer som var så engasjertsom dem. De brydde seg om samfunnet rundt seg ogsnakket om solidaritet. Det ordet var kjent for meg fordijeg husker det fra Somalia der alle hjalp hverandre medalt. Hvis noen i nabolaget i hjemlandet var fattige, varalle med å samle inn penger og mat til den familien. Der-for følte jeg at jeg var på rett plass i AUF. Etter en stundble jeg også valgt som AUFs fylkessekretær.I Somalia var jeg ikke politisk engasjert fordi jeg var forliten, men også fordi unge mennesker ikke får lov til det.Hvis ungdommer snakket om politikk i Somalia så ble

Foto: Burny Iversen

33

Khaalid Xaaji Axmed…Khaalid waa 28 jir, waana xoghayaha gobolka ee Ururkadhallinyarada ee xibiga Shaqaalaha (AUF). Khaalid waaku-sime kowaad oo kayd (vara) ee golaha degaanka eeHamar, wuxuuna xubin joogta ah ka yahay guddiga da-ryeelka ee golaha degaanka.

— Markii aan Noorweey imid hadafkaygu wuxuu ahaainaan noqdo filimsameeye. Si iska nasiib ah ayaan utegey shir ay lahaayeen Ururka dhalinyarada ee XisbigaShaqaalaha, waxayna iigu yeereen in ay ila kulmaan. Aadbaan u yaabay, waayo weligey horey ulama aanan kul-min dhallinyaro, sida iyaga oo kale ugu hawlan arrimahabulshada.Waxay daneeyaan bulshadooda, waxayna kahadlaan wadajirka. Eraygaa ah wadajirka waan aqaanay,waayo taa waxaan ku xusuustaa Soomaaliya oo ay dadkuaad iyo aad wax walba isku caawiyaan. Haddii xaafaddaqoys ka mid ahi uu sabool yahay soomaaliya, dadka kaleoo dhan ayaa lacag iyo cuntaba u soo ururiya qoyskaa.Sidaas awgeed ayaan dareemay in aan halkii saxdaaheyd oo ah ururka dhallinyarada joogo. Waqti ka dib ay-aana xoghayaha gobolka ee Ururka dhalinyarada (AUF)la ii doortay.

Soomaaliya siyaasadda kuma aan jirin, waayo waanyaraa, dadka yaryarna loomaba oggola inay siyaasaddagalaan. Haddii dhallinyaradu siyaasadda ka hadasho So-omaaliya waxaa loo arkayey sidii wax la yaab leh. Lamaoggoolayn in siyaasad laga hadlo, odayaasha qabiilladaka madaxda ah ayaana loo oggolaa inay siyaasadda kujiraan.

Laba shey ayaan aad ugu hawlanahay, markaan siyaa-sadda iyo xisbigayga ka hadlayo. Waxaan ka shaqeynayaasidii dhallinyaradu u heli lahaayeen waxyaabo badan oowaqtiga firaaqada ah qabtaan, shaneemoyin lacagla´aan ah iwm. Waxaan maalin walba la shaqeeyaa dhal-linyarada, waxaanan arkaa baahida ah in waxyaabahawaqti firaaqada aysan qaali noqon. Waa inay ahaadaanwaxyaabo aan awoodi karo. Ta labaad ee mashquulka kuahay waa isdhexgalka dadka oo labada dhinacba ah iyoabuuridda jewi ama xaalad u habboon dhammaandadka oo dhan.

Waxay ila tahay inay fiican tahay inaan daneyno hawlahabulshada, waayo jiilasha naga dambeeya ay ka faa´iday-sanaya, waxayna ka caawinaysaa inay dhinac iska dhi-gaan “codka yar ee madaxa nooga jira ee ina oranayaawoodi kari mayno inaan qayb ka qaadano hawlahabulshada Noorweey”

Khaalid Xaaji Axmed

34

Mahdi Hassan…Mahdi er 35 år og kommer fra Somalia. Han jobber somlærer og sitter i kommunestyret på Tynset. For øvrig erhan medlem av pleie, omsorg, helse- og sosialkomiteen,leder for internasjonalt råd og medlem av sosialistiskvenstreparti. I tillegg er Mahdi også medlem av likestil-lingsutvalget. Mahdi Hassan har tidligere mottatt Troll-kjerringprisen.

— Når man bor i et samfunn, så må man engasjere seg,ikke bare ta for gitt godene i samfunnet men også bidramed det man kan. Tidligere hadde jeg ikke tid til å værepolitisk aktiv, men nå som jeg har fått bedre tid så kanjeg ikke tenke meg å ikke engasjere meg. Politikken erder ting skjer i et samfunn, det er en møteplass der folkkan dele kunnskap.I Somalia var jeg for ung til å engasjere meg i politikk,men jeg har alltid vært engasjert i idrett og lagspill. Deter jeg også her i Norge.Jeg håper at jeg har noe å bidra med til samfunnet rundtmeg. Jeg har mye kunnskap om integrering og det å

bygge broer mellom mennesker med forskjellige bak-grunn.Når det er snakk om politikk så trenges det menneskersom er kunnskapsrike på sitt område. Jeg kan for ek-sempel ikke noe om landbruk, men det er viktig å hamed de som kan noe om det. Når jeg jobber med tingjeg brenner for, så er jeg veldig opptatt av å få resultaterog at ting blir gjort istedenfor at man bruker mye tid påpapirarbeid. Nå ser jeg jo at ting jeg har påpekt blir tattpå alvor og jobben blir gjort. Det viktigste er at vi alle fåret samfunn som vi kan være stolte av.I alle samfunn uansett hvor man er i verden, så trengerman forbilder. Ikke bare for meg, men også for hver en-kelt av oss så er det viktig at noen ofrer tid og blir rolle-modeller. De som vokser opp etter oss vil se tilbake ogvite at de fikk nytte av det de lærte av sine forbilder.

Mahdi Hassan

Foto: Erland Vingelsgård

35

Mahdi Xasan…Mahdi waa 35 jir, soomaali ah. Mahdi waa macallin, wu-xuuna ka tirsan yahay golaha degaanka ee degmadaTynset, isaga oo xubinna ka ah guddiga daryeelka, xan-naanada, caafimaadka iyo bulshada. Mahdi wuxuu uumadax u yahay golaha caalamiga ah, wuxuuna ka tirsanxisbiga garabka bidix ee SV. Wuxuu kale oo uu Mahdixubin ka yahay guddiga sinnaanta. Mahdi wuxuu horeyu mutaystay abaalmarinta loo yaqaan Trollkjerringprisen.

— Marka qofku uu bulsho ku dhex nool yahay, waa inuubulshadaa hawlaheeda qayb ka qaataa. Ma aha inuuqofku u qaato khayraadka bulshada wax la iska helo, eewaa inuu isaguna gacan ka gaystaa intii awoodiisa ah.Waagii hore waqti uma aanan hayn siyaasadda, haddaoo aan waqti hayo kama ahaan karo siyaasadda. Siyaa-saddu waa halka ay bulshada dhexdeeda wax ka kalasocdaan, waana halka lagu kulmo oo la isku weydaar-sado aqoonta.

Soomaaliya da´dayda oo yareyd awgeed ayaanan siyaa-sadda gelin, laakiinse waxaan weligey ku hawlanaa noo-cyada kala duwan ee ciyaaraha. Halkaan Noorweeynaciyaaraha waan ku hawlanahay. Waxay ila tahay inaan wax ku biirin karo bushada igu ha-reereesan. Waxaan aqoon badan u leeyahay is dhexgalkaiyo isku xirka dadka leh dhaqamada kala duwan.Xagga siyaasadda waxaa loo baahan yahay dad aqoon u leh hawshooda. Tusaale ahaan anigu aqoon uma lihi be-eraha, laakiin waxaa muhiim ah in la helo dadka aqoon-taas leh. Marka aan ka shaqeynayo waxyaabo aan aad uxiisaynayo, waxaan aad ugu dadaalaa inaan ka gaaro na

tiijo muuqata, waqti badanna lagu lumin shaqo xafiiseed.Hadda waxaa ii muuqda waxyaabo badan oo aan soo je-edintoodii lahaa, oo inta muhiimad weyn la siiyey, had-dana hawl fiican laga qabtay. Muhiimada weyni waa inaan dhammaanteen helno buslsho aan ku wada faanikarno.

Bulsho kasta, halkay doonto dunida ha ka joogtee, waxaaloo baahan yahay cid lagu daydo. Keligey mooye, qofkakastaa u baahan. Sidaas awgeed ayaa waxaa muhiim ahin dadka qaarkii waqti uu u huro oo ay noqdaan kuwowax fiican looga daydo. Jiilka innaga dambeeya ayaamarkay dib u eegaan waxay ogaan doonaan inay faa´idoka kasbadeen waxay ka barteen dadkii ay ku daydeen.

Mahdi Xasan

36

Byggingen av nomadehytta aqal somali har vært et sam-arbeidsprosjekt mellom somaliske ressurspersoner ogflerkulturelt senter/Glomdalsmuseet.Byggeprosessen kom i gang etter flere diskusjoner omdet var mulig å bygge ei somalisk nomadehytte mednorsk trevirke. Resultatet har vært presentert i museetsutstilling fram til sommeren 2008 og det har blitt en aqalsomali «made in Hedmark». Nomadehytta vår ble ikke helt identisk med en somhadde blitt bygd i Somalia, men tilnærmet lik. Det tok tidå forankre ideen om å bygge en somalisk nomadehytte.Etter flere informasjonsmøter og et besøk hos Kulturhis-torisk Museum, var det motivasjon for å starte bygge-prosjektet. Turen til Kulturhistorisk Museum ga etinnblikk i hvordan et museum arbeider med samlinger.Dette inspirerte til et liknende arbeid med å bygge oppen samling og å lage en utstilling i Hedmark.

Flere av ressurspersonene som samarbeidet med Glom-dalsmuseet var uten nomadisk bakgrunn, men støttet prosjektet og så viktigheten av ålage en utstilling som inneholdt nomadiske kulturele-menter. De støttet valget av nomadekultur som temafordi nomadekulturen var noe som var kjent for de flestesomaliere. På den måten kunne prosjektet virke sam-lende for somaliere som bor i Norge.Før hytta kunne bygges måtte det skaffes tilveie trevirke.Dette ble hentet fra skogen i museets nærområde ogfraktet til Glomdalsmuseet. Hytta ble bygd opp i frilufts-museet sommeren 2005. Resultatet ses her som en sen-tral del av utstillingen. En aqal somali med reisverk avbjørk og rogn fra Hedmark og med tepper og sivmattersendt fra Hargeysa.

Bygging av nomadehytta

Foto: Burny Iversen

Foto: Ragne Harviken

Foto: Burny Iversen

37

Dhismaha aqal soomaali ayaa ahaa mashruuc ay ka wada-shaqay-nayeen dad hawlkar ah oo soomaali ah iyo xarunta dhaqammadabadan/madxafka Glomdal.

Dhismaha ayaa billowday kaddib markii dhawr jeer laga wada hadlay inay suuragal tahay in la dhiso aqal soomaali iyadoo la istic-maalayo alwaax Norway laga helo. Maxsuulkii taa ka soo baxay halkan ayaa lagu soo bandhigay, waxaana la sameeyay aqal soomaali “made in Hedmark”. Aqal soomaaliga si buuxda uguma eka mid Soomaaliya lagu sam-eeyay, laakiin wuu u dhow yahay.Muddo ayay qaadatay hirgelintii fikradda ah in aqal soomaali ladhiso. Kaddib markii dhawr jeer shirar warbixinno ah la qaatay, safarna lagu tagey Madxafka dhaqanka iyo taariikhda, ayaa niyadloo yeeshayy billaabidda mashruucaan dhismaha ah.Safarkii lau tagey Madxafka dhaqanka iyo taariikhda wuxuu fikradnaga siiyay sida madxafyadu u diyaariyaan waxyaalaha ay aruurin-ayaan. Waxaannu aragnay waxyaalo badan oo Soomaaliya laga keenay, taa oo nagu dhalisay inaan qabanno shaqo taas la mid ah ooaan bandhig ku diyaarinno Hedmark.Dhawr ka mid ah dadkii hawlkarka ahaa ee matxafka la shaqay-

nayay ayaa ahaa kuwo aan ka soo jeedin dhaqanka reer miyiga, laa-kiin way taageereen mashruuca ayagoo arkayay muhiimadda ay le-edahay in la sameeyo bandhig ka kooban waxyaalaha dhaqankareer miyiga.Dadka hawlkarka ahi way taageereen doorashada dhaqanka reermiyiga, iyagoo caddeeyay in dhaqanka reer miyigu yahay mid ay soomaalida badankeedu taqaanno, oo ay tani noqon karto arrin isusoo jiidi karta soomaalida Norway.

Dhisidda

Ka hor intaan aqalka la dhisin, waxaa loo baahnaa in awlaax lakeeno. Alwaax ayaa Stange laga soo qaaday oo la keenay madxafkaGlomdal. Dad hawlkarka ahi waxay ahaayeen soomaali deggan Stange,Hamar iyo Elverum.Aqalka waxaa kuleylihii 2005tii lagu dhisay madxafka dibedda (friluftsmuseet) ee madxafka Glomdal.

Maxsuulkii waxaa lagu arkaa halkan isagoo qayb muhiim ah ka ahbandhigga. Aqal soomaali lagu dhisay geedaha bjørk og rogn iyoroog iyo gale Hargeysa laga soo diray.

Dhisidda aqal

Foto: Burny Iversen

Foto: Burny Iversen

Foto: Burny Iversen

38

Litteratur- og kildehenvisningerCIA-hjemmesider – World Factbookwww.cia.gov/library/publication/the-world-factbook/index.html

FN- hjemmesiderwww.un.org

Gutherz, Cros, Lesur, IsmaelArchaeological Survey in the Republic of Somaliland, 2002.

Lewis, I.M.Understanding Somalia: Guide to culture, history and social institution,London, HAAN Associates 1993.

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap. Studieplan for tospråklige lærere, 180 studiepoeng.

SSB Statistisk sentralbyrå Innvandring i Norge 2007

red. Ahmed A Siyad, Camilla Bildsten, Christian Hellevang, Ingun Westlund og Mohamed AdanSomaliere i Norge, Oslo 2006

Ada Engebrigtsen og Gunhild R. FarstadSomaliere i eksil i Norge – en kartlegging av erfaringer fra fem kommune og åtte bydeler i Oslo, Oslo 2004

Bidragsytere til teksteneMostafa PourbayatSaynab MohamudAweys Sharif AbdisamadMohammed MoallinBashe Musse

SOMALIA–NORGE

HEDMARKFYLKESKOMMUNE

Takk til alle som har bidratt slik at vi har fått laget dette heftet!Først og fremst til somaliske organisasjoner, de som har bidratt med personlige historier, oversettere, Hedmark fylkeskommune, Høgskolen i Hedmark og ansatte ved Glomdalsmuseet.

Waxa mahadnaq aan la soo koobi karin naga mutaystay,intiinaga caawisay samaynta buugan yar.Ugu horayna ururadda soomaaliyeed, intii ku darsatay qisooy-inkii soo maray, turjumaanayaashii, gobolka Hedmark, jaama-cadda Hedmark, iyo weliba shaqaalaha carwada glomdal.

HEDMARKFYLKESKOMMUNE

Utfo

rmin

g o

g p

rod

uksjo

n: w

ww

.PR

ESIS.no

Takk til alle som har bidratt slik at vi har fått laget dette heftet!Først og fremst til somaliske organisasjoner, de som har bidratt med personlige historier, oversettere, Hedmark fylkeskommune, Høgskolen i Hedmark og ansatte ved Glomdalsmuseet.

Waxa mahadnaq aan la soo koobi karin naga mutaystay,intiinaga caawisay samaynta buugan yar.Ugu horayna ururadda soomaaliyeed, intii ku darsatay qisooy-inkii soo maray, turjumaanayaashii, gobolka Hedmark, jaama-cadda Hedmark, iyo weliba shaqaalaha carwada glomdal.