Stabæk sin utviklingsplan 13-16 år...1 UEFA-A-Lisens 2013/2014 Øystein Garborg Stabæk sin utviklingsplan 13-16 år Lykkes Stabæk med intensjonen til planen i forhold til trenere

1 UEFA-A-Lisens 2013/2014 Øystein Garborg

Stabæk sin utviklingsplan

13-16 år

Lykkes Stabæk med intensjonen til planen i forhold til trenere som er

brukerne og spillerne som føler den på kroppen og skal utvikle seg?

Hvor godt er tankesettet til klubben, spillere og trenere intrigert i

hverandre i forhold til å utvikle klubb, trenere, spillestil, enkeltspillere og

lag?

UEFA-A-LISENS 2013/2014


FORORD:

Jeg er nå i min tredje sesong som spillerutvikler i Stabæk. I 2006 ble Stabæk juniorelite

etablert med årskullene 14, 15 og 16 år. 13-åringene kom med fra 2007. Fra denne oppstarten

har klubben hatt en plan på hvordan de ønsker å utvikle spillere og lag slik de ønsker å

fremstå. Dette arbeidet har ekspandert, særlig fra høsten 2012. Det resulterte i en ny

utviklingsplan basert på nye innspill, men med den gamle grunntanken i bunnen.

Stabæk er opptatt av at alle involverte parter har en felles forståelse for hva det ligger i å

utvikle klubb, trenere og spillere.

Jeg har hatt dette som utgangspunkt i valg av mine problemstillinger og hvordan jeg har

jobbet meg frem til konklusjonene.

Stabæk ønsker å være ledende på spillerutvikling i Norge og Norden. Jeg håper du som leser

får et inntrykk av hvordan klubben jobber mot dette målet.

Jeg vil også benytte anledningen til å takke Stig Winsnes for en utmerket jobb som

konstruktiv veileder som har gitt meg mange gode innspill.

Samtidig vil jeg nevne Pål Berg som har åpnet alle dører i Stabæk og selv kommet med gode

råd.

Tilslutt vil jeg ta med Andre`Wilsgård som hele tiden har tatt seg tid til å komme med faglige

og meget velgjennomtenkte innspill.

Oslo, januar 2014

Øystein Garborg


Sammendrag

Jeg har sett på Stabæk juniorelite sin utviklingsplan mellom 13-16 år. Lykkes man med

intensjonen? I tillegg har jeg sett på hvor godt tankesettet til de involverte parter som klubb,

trenere og spillere er intrigert i hverandre for en felles forståelse slik at dette kan være med

maksimere utviklingen. Problemstillingene ble da som følger:

1. Lykkes Stabæk med intensjonen til planen i forhold til trenere som er brukerne og

spillerne som føler den på kroppen og skal utvikle seg?

2. Hvor godt er tankesettet til klubben, spillere og trenere intrigert i hverandre i forhold

til å utvikle klubb, trenere, spillestil, enkeltspillere og lag?

Jeg har først en teoridel som omhandler temaer jeg spør utvalget mitt om og som videre

drøftes og konkluderes. Dette for å få en rød tråd i hele oppgaven. Jeg har vært opptatt av at

denne delen er relevant for problemstillingene mine.

Videre intervjuet jeg utviklingssjefen i klubben, to trenere og tre spillere. Her har jeg vært

opptatt av å avdekke om klubben som er representert av utviklingssjefen, og trenere er

samkjørte i forhold til planen. Jeg har også sett på relasjonene mellom klubb, trenere og

spillere. Har de en felles forståelse av planen og hva som skal til for å maksimere utviklingen.

Drøftingsdelen er systematisert slik at jeg først drøfter de ulike temaene i problemstillingene

mellom klubb og trenere. Videre drøfter jeg det samme men da i mellom alle tre involverte

parter.

I første konklusjonsdel så konkluderer jeg funnene jeg har fått mellom trenere og

utviklingssjef for så å ta med spillerne i siste del.

Tilslutt kommer jeg frem til noen hovedkonklusjoner ut ifra de problemstillingene jeg har sett

på.

Noen av de viktigste funnene som ble gjort var følgende:

Stabæk har en tydelig plan som spillerne og trenerne har en god forståelse av. Spillerne liker

spillestilen og planen til klubben. Det samme gjør trenerne. Begge partene føler dermed et

eierskap til det som gjøres i Stabæk. Det gjør at brukerne av planen som er trenerne, lykkes

med å overføre den teoretiske planen ut på feltet. Det kan da skje en varig endring av

spillerne. De lærer noe og utvikler seg slik Stabæk ønsker det. Da kan man også si at man

lykkes med hovedintensjonen med planen fra klubben sin side.

Planen er pedagogisk enkel å forstå for trenerne som gjør overføring av læring til spillerne

lettere. Det er gjort viktige og riktige prioriteringer av de ulike fasene slik at

kommunikasjonen mellom sender og mottaker går lett. Det som gjøres på treningsfeltet kan


relateres til planen. Man har som spiller og trener et tydelig bilde på hvordan man ønsker at

lagene skal opptre.

Planen gjør at det trenes med høy funksjonalitet og at det som gjørs på feltet nesten hele tiden

skal referere til situasjoner som oppstår i kampen.

Planen gir et tydelig uttrykk på at valg, gjenkjenning og fotballforståelse er sentralt. Her er

trenere og utviklingssjef veldig samstemte. Jeg savner en enda tydeligere relasjon til spillerne

her. Spillerne har fått med seg at det fokuseres mye på dette, men de kunne vært enda

tydeligere. Dette kan som jeg har nevnt tidligere skyldes at de ikke oppfatter det i like stor

grad som de to andre partene. De referer jo planen på en god måte så det fokuseres nok mer

på valg enn det spillerne får med seg.

Planen gjør det lettere å identifisere hvor laget og enkeltspilleren står enn i et utviklingsløp og

inn mot andre miljøer

Trenerne opererer mer som veiledere enn som instruktører. Dette står i stil til at spillerne må

ha en aktiv læringsprosess for å utvikle fotballforståelsen gjennom gode valg, og det å kunne

gjenkjenne spillsituasjoner.

Utviklingssjef, trenere og spillerne er mer prosessorientert enn resultatorientert.

Stabæk har et levende faglig miljø som er med på å utvikle planen, spillere, trenere og klubb

Stabæk som klubb, trenere og spillere har et tilnærmet likt tankesett om hva som skal til for å

lykkes med å utvikle klubb, trenere, spillestil, enkeltspillere og lag slik som klubben ønsker

det.


Innhold 1.0 Innledning og valg problemstilling .............................................................................................. 9

2.0 Metode ...................................................................................................................................... 10

2.1 Hva er metode ....................................................................................................................... 10

2.2 Generelt om kvalitativ og kvantitativ metode ...................................................................... 10

2.3 Kvalitativt intervju ................................................................................................................. 11

2.3.1 Prosedyre ....................................................................................................................... 11

2.3.2 Utvalg ............................................................................................................................. 11

2.3.3 Intervju og intervjuguide ............................................................................................... 12

3.0 Teoridel...................................................................................................................................... 14

3.1 Fotballferdighetsbegrepet ..................................................................................................... 14

3.1.1 Den individuelle dimensjonen ....................................................................................... 15

3.1.2 Den relasjonelle dimensjonen, samhandling ................................................................ 15

3.1.3 Lagets retningslinjer- en strukturell dimensjon ............................................................ 16

3.1.4 Kampdimensjonen- møte med motstanderen .............................................................. 16

3.1.5 Spillsituasjonen, taktikk og teknikk ............................................................................... 17

3.1.6 Handlingsvalg og handling ............................................................................................. 18

3.2 Hva påvirker handlingsvalget? .............................................................................................. 20

3.2.1 Oppgaven ...................................................................................................................... 20

3.2.2 Omgivelsene .................................................................................................................. 20

3.2.3 Individet ......................................................................................................................... 21

3.3 Hva må en trener forholde seg til ......................................................................................... 23

3.3.1 Trenerens sosiale relasjoner.......................................................................................... 23

3.3.2 Spillere ........................................................................................................................... 23

3.3.3 Foreldre og medhjelpere ............................................................................................... 23

3.3.4 Klubben .......................................................................................................................... 24

3.4 Hvordan formidle? ................................................................................................................ 24

3.4.1 Instruksjon og veiledning............................................................................................... 24

3.4.2 Sokrates ......................................................................................................................... 25

3.4.3 Veilederen ..................................................................................................................... 25

3.4.4 Forklareren .................................................................................................................... 25

3.4.5 Fortelleren ..................................................................................................................... 26

3.4.6 Hva skal man velge? ...................................................................................................... 26

3.5 Hvordan trene med fotballferdighetsbegrepet i bakhodet................................................... 29


3.5.1 Spesifisitetsprinsippet ................................................................................................... 29

3.5.2 Spillsituasjoner .............................................................................................................. 29

3.5.3 Kjennskap til spillet ........................................................................................................ 30

3.5.4 Funksjonalitet ................................................................................................................ 30

3.5.5 Hva med enkeltspilleren? .............................................................................................. 31

3.6 Relasjonen leder og spiller, ulike arenaer ............................................................................. 32

3.6.1 Tillit, flytsone og selvtillit ............................................................................................... 32

3.6.2 Spillerens ulike arenaer ................................................................................................. 34

4.0 Drøfting av innsamlede data ........................................................................................................... 35

4.1 Spørsmålene i intervjuguiden................................................................................................ 35

4.1.1 Ansvarlig for utviklingsplanen ....................................................................................... 35

4.1.2 Trenerne, bruken av planen, fungerer den ................................................................... 35

4.1.3 Spillerne, nytteverdien .................................................................................................. 36

4.2 Relasjonen mellom trenere og utviklingssjef ........................................................................ 37

4.2.1 Bakgrunn, intensjon og forståelse av planen ................................................................ 37

4.2.2 De viktigste oppgavene og egenskapene til en trener for gjennomføringen av planen 39

4.2.3 Referanser fra ulike miljøer ........................................................................................... 39

4.2.4 Fotballferdighetsbegrepet og de fire dimensjonene .................................................... 40

4.2.5 Periodisering .................................................................................................................. 42

4.2.6 FATTA og utviklingsmål.................................................................................................. 44

4.2.7 Spesialisering og roller ................................................................................................... 44

4.2.8 Pedagogiske tilnærminger som trener .......................................................................... 47

4.2.9 Hva kjennetegner en Stabækspiller som er en del av denne planen ............................ 47

4.2.10 Hva er et talent ............................................................................................................. 48

4.2.11 Den faglige hverdagen .................................................................................................. 49

4.2.12 Spillernes ulike arenaer ................................................................................................ 50

4.2.13 Utviklingsorientert miljø ............................................................................................... 51

4.2.14 Hvilke egenskaper bør en trener i Stabæk sin junioreliteavdeling ha? ........................ 52

4.2.15 Sammensetningen av trenere på de ulike lagene ........................................................ 53

4.3 Relasjonene mellom spillerne, trenere og klubb .................................................................. 55

4.3.1 Utviklingsmål ................................................................................................................. 55

4.3.2 Forståelse av planen ...................................................................................................... 56

4.3.3 Hvilke krav skal man stille til en spiller i Stabæk .......................................................... 62

4.3.4 Intensjonen med planen sett fra spillernes ståsted ..................................................... 62


4.3.5 Pedagogisk tilnærming .................................................................................................. 63

4.3.6 Treningsarbeidet i hverdagen ....................................................................................... 64


4.3.8 Holdninger og profesjonalitet ...................................................................................... 66

4.3.9 Suksesskriterier ............................................................................................................. 66

5.0 Konklusjon ................................................................................................................................. 69

5.1 Relasjon mellom trenere og utviklingssjef ............................................................................ 69

5.1.1 Bakgrunn, intensjon og forståelse av planen ................................................................ 69

5.1.2 De viktigste oppgavene og egenskapene til en trener for gjennomføringen av planen 69

5.1.3 Referanser fra ulike miljøer ........................................................................................... 70

5.1.4 Fotballferdighetsbegrepet og de fire dimensjonene .................................................... 70

5.1.5 Periodisering .................................................................................................................. 71

5.1.6 FATTA og utviklingsmål.................................................................................................. 71

5.1.7 Roller og spesialisering .................................................................................................. 71

5.1.8 Pedagogiske tilnærminger som trener .......................................................................... 72

5.1.9 Hva kjennetegner en Stabækspiller som er en del av denne planen ............................ 72

5.1.10 Hva er et talent ............................................................................................................. 72

5.1.11 Den faglige hverdagen og et utviklingsorientert miljø. ................................................ 73


5.1.13 Hvilke egenskaper bør en trener i Stabæk sin junioreliteavdeling ha? ........................ 73

5.1.14 Sammensetning av trenere på de ulike lagene ............................................................ 73

5.1.15 Utfordringer .................................................................................................................. 74

5.2 Relasjonen mellom spillerne, trenere og klubb .................................................................... 75

5.2.1 Utviklingsmål ................................................................................................................. 75

5.2.2 Forståelse av planen ...................................................................................................... 75

5.2.3 Hvilke krav skal man stille til en spiller i Stabæk ........................................................... 75

5.2.4 Intensjonen med planen sett fra spillernes ståsted ...................................................... 76

5.2.5 Pedagogisk tilnærming .................................................................................................. 76

5.2.6 Treningsarbeidet i hverdagen ....................................................................................... 76

5.2.7 Spillernes ulike arenaer ................................................................................................. 77

5.2.8 Holdninger og profesjonalitet ....................................................................................... 77

5.2.9 Suksesskriterier ............................................................................................................. 77

5.3 Hovedkonklusjon ................................................................................................................... 77

Referanseliste


Vedlegg 1: Utviklingsplanen til Stabæk juniorelite

Vedlegg 2: FATTA


1.0 Innledning og valg problemstilling I denne oppgaven ønsker jeg å belyse Stabæk fotball sin utviklingsplan mellom 13-16 år. Jeg

ønsker å se intensjon med planen fra klubben sin side. Videre vil jeg se hvordan brukerne,

som er trenerne oppfatter den og bruker den i hverdagen. Så vil jeg undersøke spillernes

oppfattelse av planen, og hvordan de føler den på kroppen. Hvilken nytteverdi har den.

Jeg vil også se på ulike forhold som er viktig for en gunstig utvikling av spillestil og

enkeltspillere, slik Stabæk ønsker det. Jeg tror at forhold som holdninger, spillernes ulike

arenaer, samme oppfattelse av hva et talent er og pedagogisk tilnærming slik at overføring av

læring går lett, er områder som kan være avgjørende for at man kommer dit man ønsker som

klubb. Er det samhandling mellom klubb, trenere og spillere?

Da blir problemstillingene som følger:

3. Lykkes Stabæk med intensjonen til planen i forhold til trenere som er brukerne og

spillerne som føler den på kroppen og skal utvikle seg?

4. Hvor godt er tankesettet til klubben, spillere og trenere intrigert i hverandre i forhold

til å utvikle klubb, trenere, spillestil, enkeltspillere og lag?

Jeg har først en teoridel, der jeg går nøye inn på det teoretiske aspektet på det jeg senere

drøfter og konkluderer med. Her prøver jeg å sette en rød tråd som er gjennomgående for

det jeg berører videre i oppgaven.

Videre har jeg en drøftingsdel der jeg ser på og sammenligner de resultatene jeg har fått ut

ifra intervjuguiden. Her er jeg opptatt av relasjonene mellom klubb, trenere og spillere

med utgangspunkt i problemstillingene.

Tilslutt har jeg en konklusjonsdel som tar for seg hovedområdene som ender med noen

hovedkonklusjoner.

Problemstillingen blir drøftet underveis i drøftingsdelen før jeg avslutter oppgaven med

noen hovedkonklusjoner.


2.0 Metode

2.1 Hva er metode Hva er en metode? Hellevik, (1991, s.14) beskriver metode slik:

”En metode er en fremgangsmåte, et middel til å løse problemer

og komme frem til ny kunnskap,

et hvilket som helst middel som tjener dette formålet,

hører med til arsenalet av metoder”.

Holm Carlsen (2000), siterer fra Tranøy i sin definisjon på metode:

”Med metode forstår jeg en fremgangsmåte for å frembringe kunnskap eller etterprøve

kunnskapskrav, det vil si påstander som fremsettes med krav om å være sanne, gyldige eller

holdbare”

2.2 Generelt om kvalitativ og kvantitativ metode I følge Eide (2010) så gir skillet mellom de som mener det går an å skaffe objektiv kunnskap

og de som mener at dette ikke er mulig, to ulike metodiske tilnærminger i form av kvalitative

og kvantitative metoder. Han skriver videre at bruken av begrepene kvalitativ og kvantitativ

metode, referer i første rekke til egenskapene ved de dataene som samles inn og analyseres. I

følge Salling, Larsen og Vejleskov, (2002) så gir kvalitativ metode «myke» data som skal

tjene til å oppnå forståelse av andre mennesker og kulturer. De samme forfatterne hevder at

kvantitativ metode gir «harde» data, eller tallmessige resultater som man kan bearbeide

statistisk og videre forklare årsakssammenhenger.

Salling, Larsen og Vejleskov, (2002) hevder at kvalitativ forskning skal gi forstående

kunnskap der den åpner for å forstå problemområdet. Eide (2010) følger opp med å si at

utprøving av fenomenet gjennom observasjoner, er i virkeligheten målet. Den kvalitative

tilnærmingen har sitt utgangspunkt i det fenomenet som den vil skaffe seg et begrep om.

Videre skriver Eide (2010) at det grunnleggende er de observasjonene man gjør og har gjort

om fenomenet. Målet er å samle og ordne disse observasjonene til noe begripelig. Eide (2010)

fortsetter med å si at starten for undersøkelsen er møtet med fenomenet, mens verifisering av

kvalitetene er målet. Han utdyper videre at man begynner med visse observasjoner av et

fenomen, som fører til at man slutter seg til særskilte kvaliteter som videre da gir oss et

begrep om fenomenet. Jeg bruker helt klart en kvalitativ metode da jeg innhenter informasjon

om Stabæk sin utviklingsplan gjennom et semistrukturert intervju. Dette kan knyttes direkte


opp mot problemstillingen og det fenomenet jeg vil undersøke. Før man tilslutt konkluderer

med noe på bakgrunn av dette arbeidet. Jeg er ute etter folks egne opplevelser og tolkninger

av et bestemt fenomen, som i dette tilfellet er Stabæk juniorelite sin utviklingsplan for 13-16

åringene.

2.3 Kvalitativt intervju

2.3.1 Prosedyre

Jeg hadde utviklingsplanen som et utgangspunkt da jeg gjennomførte intervjuer med de

ansvarlige for planen som er utviklingssjefen, brukerne som er trenerne, og nytteverdien som

går på spillerne. Jeg tok utgangspunkt i en intervjuguide, selv om intervjuene etter hvert ble

som en samtale. Men jeg var opptatt av at vi var igjennom de spørsmålene som var satt opp i

forkant. I tillegg stilte jeg oppfølgingsspørsmål om dette føltes naturlig og viktig. Jeg har

bevisst gått veldig bredt ut slik at jeg er innom mange temaer som berører utviklingsplanen

både direkte og indirekte. Dette har jeg gjort for å skaffe meg et så godt bilde som mulig. Det

blir da lettere å finne sammenhenger mellom de involverte parter og interessante vinklinger.

Etter intervjuene ble det gjennomført en transkripsjon av råmaterialet. Her har jeg drøftet det

som jeg synes har vært vesentlig og betydningsfullt inn mot utviklingsplanen. Videre kom jeg

frem til noen konklusjoner med utgangspunkt fra drøftingen. Intervjuguiden ble godkjent av

veileder i forkant.

2.3.2 Utvalg

Utvalget for denne oppgaven har vært utviklingssjefen, to trenere og tre spillere.

Utviklingssjefen er den ansvarlige for utviklingsplanen. Han representerer klubben og da

klubbens hovedintensjon med denne planen. Videre har jeg valgt ut to trenere fra henholdsvis

g14 og g16. Dette har vært bevisst ved at dette da vil representere spillere som er forholdsvis

tidlig i dette utviklingsløpet og spillere som er på siste året. Samtidig så har den ene treneren 8

års erfaring i Stabæk, mens den siste har ett år. Det at de har så ulik erfaring fra samme klubb

kan gi ulike interessante funn. Samtidig som det er litt forskjell på å trene 14-åringer og 16-

åringer.

Jeg plukket ut en spiller fra g14, g15 og g16. Dette er også gjort bevisst ved at man da får

spillere fra ulike års trinn. De ligger naturlig ulikt i løypa på utviklingsbiten og de har følgelig

følt planen på kroppen forskjellig. Spillerne varierer også med tanke på rangering i selve

spillergruppa. En elitestall består av ca. 20 spillere. I denne oppgaven varierer kvaliteten på


spillerne fra topp 3, topp 5-7 og topp 10-12. Dette for ikke bare å favne toppene, men også de

litt lenger ned på rangstigen kvalitetsmessig.

Å intervjue flere ansvarlige for planen har jeg nedprioritert da jeg mener at utviklingssjefen

representerer klubbens syn. Jeg føler også at jeg får et godt bilde av brukerne ved at jeg

intervjuer en trener fra g 14 og en fra g 16. Et lag som da er på andre året og et lag som er på

fjerde året i dette utviklingsløpet. Særlig med tanke på ulik fartstid der begge to representerer

hvert sitt ytterpunkt. I tillegg så trener de som nevnt et års trinn i startfasen og et på slutten.

Hvilke spillere som er med er også nøye vurdert. Jeg kom frem til at jeg må ha spillere fra de

tre øverste alderstrinnene. En 13-åring er veldig tidlig i dette løpet og har kanskje ikke de

samme referansene som skal til for å mene noe konstruktivt. Jeg får i denne oppgaven spillere

med ulik erfaring ved at de har vært her i henholdsvis 2, 3 og 4 år. Samtidig har jeg valgt

spillere som ligger forskjellig an med tanke på rangering etter kvalitet i gruppa. Dette har jeg

gjort ved at intervjuobjektene representerer fra 1-12 i de ulike stallene. Spillerne har også

ulike posisjoner på banen, slik at man ikke velger tre like spillertyper. Jeg kunne ha valgt to

spillere fra hver gruppe for å få enda mer grunnlag for drøftingsdelen, men landet på at tre

spillere er nok ut fra valgt metode.

Utviklingssjef: 55 år, UEFA-A-lisens. Jobbet i Stabæk i 1990 og 1997-dd.

Trener 1: G 14, 32 år, UEFA-B-lisen. Jobbet i Stabæk siden 2006

Trener 2: G 15, 29, UEFA-B-lisens. Jobbet i Stabæk siden 2012

Spiller 1: G 14, rangert som nummer 5-6 i spillergruppa. Sentral midtbane

Spiller 2: G 15, rangert som nummer 10-12 i spillergruppa. Hengespiss

Spiller 3: G 16, rangert som nummer 1-2 i spillergruppa. Midtstopper. Landslagsspiller.

2.3.3 Intervju og intervjuguide

I følge Kvale (2001) så har et intervju som mål å innhente beskrivelse av den intervjuedes

livsverden, med henblikk på fortolkning av de beskrevne fenomenene. Mine intervjuobjekter

er tidligere beskrevet i kapittelet om utvalg. I følge Eide (2010) forsøker man å få beskrevet

intervjuobjektets opplevelser, oppfattelser, fornemmelser, meninger og forestillinger slik at

man kan fortolke den og derved forstå de gjeldende fenomener i objektets livsverden. Jeg har

brukt typen semistrukturert intervju. I en slik type intervju har man i følge Salling, Larsen og

Vejleskov, (2002) en intervjuguide som inneholder en rekke spørsmål som dekker de evner


man ønsker. Men man har også mulighet til å stille supplerende spørsmål underveis, dersom

det er naturlig ut ifra hva objektet svarer. Salling, Larsen og Vejleskov, (2002) mener også at

man da unngår å forhøre objektet ved bare å stille en rekke spørsmål, og intervjuet blir

dermed mer naturlig som en samtale. Man slipper også å fortsette i samme spor ved at man

glemmer å stille viktige oppfølgingsspørsmål. Dette står i kontrast til et strukturert intervju

der man i følge Salling, Larsen og Vejleskov, (2002) har et ferdig utarbeidet spørreskjema,

men da uten faste svarkategorier slik at man har mulighet til utdypende svar. Forfatterne sier

videre at et helt ustrukturert intervju er ganske tett på å være en fri samtale. Der vil forskerens

spørsmål avhenge helt av hvordan intervjuobjektet besvarer det foregående spørsmålet.

Jeg ville igjennom intervjuet få frem hovedintensjonen med utviklingsplanen ved å intervjue

utviklingssjefen. Videre ville jeg intervjue trenerne som brukte planen for å se noen

sammenhenger mellom intensjon og brukere av planen. Hvordan trenerne opplever planen?

Her gikk jeg bredt ut for å favne ulike vinklinger. Tilslutt intervjuet jeg spillerne for å se

sammenhengen mellom dem, men også for eventuelt å se interessante vinklinger mellom

utviklingssjef, trenere og spillere. Jeg hadde utviklingsplanen som utgangspunkt når jeg

gjennomførte intervjuene. Jeg valgte bevisst å berøre noen andre temaer som ikke direkte

berører utviklingsplanen, men som kan gi interessante betraktninger av de involverte. Da kan

man ut ifra dette dra ulike sammenligninger, likheter, ulikheter, påstander osv. Dette kan være

interessant å se på med tanke på at alle involverte er i Stabæk sin junioreliteavdeling med en

felles utviklingsplan som rettesnor.


3.0 Teoridel

3.1 Fotballferdighetsbegrepet I følge Morisbak, Dreier og Skarsfjord sin bok God fotballferdighet, Lær taktikk-teknikk fra

1986 så slår forfatterne fast at den enkelte spillers mulighet til å mestre aktuelle situasjoner i

kamper avhenger av spillerens fotballferdighet. Den taktiske-tekniske helhetssammenhengen:

oppfatte-vurdere-bestemme-handle.

Her ser vi at taktikk representerer spillerens handlingsvalg, det spilleren velger å gjøre i den

aktuelle spillsituasjonen. Dette valget styres igjen av evnen til og: oppfatte-vurdere -

bestemme. Teknikk vil i denne sammenhengen knyttes til selve handlingen og beskriver selve

måten spilleren løser en bestemt oppgave. Boken God fotballferdighet (1986) fremstiller

denne sammenhengen på følgende måte:

Figur 1 viser fotballferdighet framstilt som den taktisk-tekniske helhetssammenhengen

(Morisbak, Dreier og Skarsfjord, 1986)

Figur 1 tar utgangspunkt i enkeltspillerens evne til å velge, og gjennomføre en god løsning ut

fra en gitt situasjon. Resultatet blir da om spillerens valg og handling er god nok i forhold til å

mestre den aktuelle situasjonen. Det er viktig å få frem at en god løsning ikke bare er påvirket

av enkeltspilleren, men også andre faktorer. Vi beveger oss da inn i de fire dimensjonene som

er en del av fotballspillet og som vil påvirke spillernes valg og handling. Dette gir oss tilslutt

en visuell løsning og resultat. Disse dimensjonene er i følge Bergo med flere (2002) knyttet

uløselig sammen og er en del av fotballferdigheten som skal bidra til å utnytte spillsituasjonen

til lagets fordel. Vi snakker her om den individuelle, relasjonelle og strukturelle dimensjonen.

Selve spillsituasjonen gir oss den fjerde dimensjonen, kampen eller «det klimaet de to lagene

ute på banen skaper sammen» (Bergo med flere, 2002 s. 23)


Figur 2 viser sammenhengen mellom individuell, relasjonell ferdighetsdimensjon og kollektiv

spillstruktur (modifisert etter Ronglan, 2002). (Bergo med flere, 2002)

3.1.1 Den individuelle dimensjonen

I følge Bergo med flere (2002) stiller fotballspillet bestemte krav til enkeltspilleren. Mestrer

den spilleren den aktuelle situasjonen? Dette avhenger av individets evne til å velge, og

gjennomføre en hensiktsmessig løsning. Spilleren har en god individuell fotballferdighet hvis

han velger og handler riktig uti fra den aktuelle situasjonen over tid. Han blir ikke påvirket av

ytre forhold og klarer å gjennomføre hensiktsmessige løsninger både på trening og i ulike

kamper. Spilleren er nødt til å ha en grunnleggende god teknikk som består av gode

basisferdigheter avslutter forfatterne med.

En spiller kan ha en god individuell fotballferdighet selv om man ikke scorer høyt på alle

delferdighetene. Jostein Flo hadde sine mangler av delferdigheter, men likevel var han en god

fotballspiller. Ved å ha meget gode avslutningsferdigheter på hodet samtidig som han vant 19

av 20 hodedueller så var han en meget viktig brikke for det norske landslagets sin suksess på

90-tallet. Drillo satte Flo som kantspiller og ved hjelp av Bjørnebye sin venstrefot så ble dette

et angrepsvåpen for Norge. Vi beveger her nå oss inn på den relasjonelle dimensjonen.

3.1.2 Den relasjonelle dimensjonen, samhandling

I følge Eggen (1999) er samhandling evnen til å sette flest mulig av medspillerne i flest mulig

situasjoner som de behersker best mulig. Konkret vil dette si at man bruker sine individuelle

ferdigheter i samspill med medspillerne. Dette vil gjøre at de kan utnytte sine evner og

ferdigheter best mulig og dermed til lagets beste. Skal man få dette til å fungere så er man

avhengig av en felles forståelse. Slik at hvert individ sammen med hverandre har større sjanse

til å ta samtidige og riktige valg, og handling uti fra den gitte spillsituasjonen. Da kan man få


den beste visuelle løsningen til fordel for seg selv, medspillere og laget. Da klarer man å

utnytte den høye farten til vingspilleren som starter i riktig tidspunkt. Dette kan utløse en

perfekt gjennombruddspasning fra en midtbanespiller gjennom motstanders bakre ledd til

nevnte ving. Vingen slår så et perfekt innlegg til spissen som med sine svært gode

avslutningsferdigheter på hodet header ballen kontant i mål. For at dette skal fungere trenger

man en felles forståelse for lagets styrker. Det å ha noen felles «kjøreregler» for et lag øker

muligheten for at samhandlingen i laget øker, vi beveger oss da inn på den strukturelle

dimensjonen.

3.1.3 Lagets retningslinjer- en strukturell dimensjon

Fotballtrenere snakker ofte om sin egen fotballfilosofi. Hvordan de ønsker at sitt lag skal

opptre offensivt og defensivt. I følge Bergo med flere (2002) kan man bruke uttrykk som

lagets retningslinjer, lagets struktur, lagformasjon, spillestil. Poenget her er at laget har felles

retningslinjer og forståelse for hvordan de skal opptre i de ulike fasene av fotballspillet. Dette

vil kunne øke sjansene for hensiktsmessige valg og handlinger for lagets beste ut ifra den

aktuelle spillsituasjonen.

Selv om et lag har stramme retningslinjer så er det viktig å understreke at man må slippe

individet løs. Dette i samspill med lagets retningslinjer hever laget. Det handler igjen å utnytte

individenes ferdigheter til det beste for laget. Når Stabæk tok seriegull i 2008 så bestod laget

av spillere med svært gode ferdigheter. De var gode til å sette disse sammen slik at

samhandlingen var av høy kvalitet. De hadde en Gunnarsson i mellomrommet, en Nannskog

som herjet i bakrommet som var noe av suksessfaktorene dette året. De spilte hverandre gode

og brukte dette for alt det var verdt. Samtidig dyrket man en Alanzinho ved at han fikk bruke

sine dribleferdigheter litt utenfor retningslinjene. Summen av dette og de andre spillerne

betydde mange mål og viser at en kombinasjon av en strukturell del og den gode

enkeltspilleren var en viktig del av seriegullet.

3.1.4 Kampdimensjonen- møte med motstanderen

Lagspill er i følge Ronglan (2008) en åpen aktivitet der deltakerne er fri til å handle og bevege

seg på en rekke forskjellige måter gjennom spillets gang. Regler setter begrensninger, men

likevel rommer de ulike spillsituasjonene til mange handlingsvalg. I motsetning til mange

individuelle idretter som for eksempel spydkast der man kun har seg selv å tenke på med

tanke på best mulig prestasjon, så er et lagspill som fotball en arena der du alltid har en

motstander som vil gjøre det vanskeligst mulig for deg. Mitt lag ønsker å score flere mål en

motstanderens, samtidig som vi også vil slippe inn færre mål. Vi har det å skape


gjennombrudd-hindre gjennombrudd osv. Vi er da litt inne på spillets egenverdi som går på

spill-motspill. «Man spiller ikke bedre enn motstanderen tillater. Dette gjelder uavhengig av

alder og nivå, og det er en direkte konsekvens av kampens dialektikk enten den utspiller seg

på løkka eller på Ullevaal stadion» (Ronglan, 2008, s. 33). Dette beskriver godt forskjellen

mellom fotball som er en åpen idrett og spydkasteren som driver med en lukket idrett. Dette

gjør også sitt til at fotball er en idrett som er uforutsigbar. Man kan på forhånd analysere

motstander slik at du vet hva motstanders svake og sterke sider er. Men du kan aldri på

forhånd vite eksakt hva som møter deg. Spillet er ifølge Bergo med flere (2002), uberegnelig.

Selv om ditt lag har gode retningslinjer så må man aldri glemme at motstanderlaget alltid vil

ha en innvirkning på eget lag sine valg og handlinger, og dermed resultatet. Ser man da litt på

figur 2 så vil du se at disse fire dimensjonene er gjensidig avhengig av hverandre og ikke

konkurrerende som da følgelig vil påvirke individets fotballferdighet.

3.1.5 Spillsituasjonen, taktikk og teknikk

Ser vi på figur 1 ser vi at taktikk inneholder det å oppfatte, vurdere å bestemme, mens teknikk

inneholder selve handlingen. Det er valget og handlingen som tilslutt avgjør om vi har løst

spillsituasjonen til lagets beste. En spillsituasjon er i følge Bergo med flere (2002) en

spillsekvens som kan betraktes som en enhet ut fra vår forståelse av spillet, og som i hvert

enkelt tilfelle kan avgrenses ut fra funksjonelle hensyn. Når jeg som trener «fryser» en

situasjon under trening for å se på hva som har skjedd eller hva som kommer til å skje, så er

det akkurat dette som menes med å avgrense en spillsituasjon ut fra funksjonelle hensyn.

Målet med dette er å påvirke spillerne slik at de selv ser og forstår spillsituasjonen. På

bakgrunn av dette håper man at de velger rett løsning neste gang de kommer i en liknende

spillsituasjon. Man kan som trener velge å stoppe situasjonen i forkant og spørre: hva gjør du

eller dere nå? Eller du kan stoppe spillsituasjonen i etterkant og se på valgene og handlingen

som ble gjort. Begge måter kan gi fruktbar læring og kan brukes slik du som trener mener er

mest lærerikt for den aktuelle gruppen. Vi beveger oss nå inn på eksplisitt og implisitt læring

som vi kommer tilbake i kapitlet om hvordan vi trener.

Taktikk er i følge Bergo med flere (2002) lagets kollektive retningslinjer eller en spesiell

slagplan i forbindelse med en kamp. Vi kan dele opp taktikkbegrepet i to der den ene siden

knyttes til laget og den andre siden knyttes til den enkelte spilleren. Laget har felles

retningslinjer som skal påvirke spillerne til å ta de mest mulige gunstige valgene underveis i

kampen. Disse retningslinjene kan være generelle uansett hvilken motstander eget lag møter.

Så har vi felles retningslinjer som er satt opp i forbindelse med hvilken type motstander du


møter. Møter du for eksempel en, to eller tre spisser så har det noe å si for retningslinjene i

frispillingen i bakre ledd, og i samspill med de andre på laget.

Den andre siden av begrepet rører ved den individuelle dimensjonen av taktikkbegrepet. I

God fotballferdighet (1986) viser begrepet taktikk til de avgjørelsene spilleren tar i de ulike

spillsituasjonene, og til den mentale virksomhet i det å oppfatte, vurdere og bestemme. Denne

prosessen vil da skje kontinuerlig da selve fotballspillet er uforutsigbart. Viktig å få med at

den taktiske delen med å oppfatte, vurdere og bestemme ikke kan skilles bort fra den tekniske

delen av fotballferdigheten. Vi nevnte i sted den gode vingen som ved hjelp av god

samhandling kom til en innleggssituasjon og slo ballen inn i feltet. Her hadde spissen

oppfattet hva som skjedde, vurderte om han skulle komme seg i scoringsposisjon, noe han

bestemte seg for. Når da selve innlegget kommer så må spissen avgjøre om han skal heade,

bruke innside av foten, to berøringer osv. Velger han for eksempel å forsøke å sette ballen i

mål på en berøring med innsiden av foten, så er vi inne på den tekniske delen. Skal han sette

ballen i mål så må treffpunktet på ballen være rett, han må ha god balanse i skuddøyeblikket,

stivt ankelledd og riktig tyngdepunkt. Får spissen til dette vil ballen ha stor sjanse for å gå i

mål. Vi ser da at det taktiske og tekniske henger sammen. I følge Bergo med flere (2002) er

taktikk og teknikk uløselig knyttet til hverandre, noe eksempelet over viser.

3.1.6 Handlingsvalg og handling

I følge Bergo med flere (2002) vil begrepet handlingsvalg aldri vise til lagets kollektive

retningslinjer, og heller ikke til en konkret slagplan i forbindelse med kamp mot en bestemt

motstander. Men valget spilleren tar vil være farget av lagets retningslinjer. Når Arne

Erlandsen tok over Moss i 2 div sommeren 2013 så fikk laget retningslinjer for angrepsspillet

slik han ønsket det. Ser man laget nå så ser man at laget er mye mer direkte slik at pasningene

i mye større grad går fremover. Dette påvirker da valget til spillerne i Moss både med og uten

ball. Ballfører søker nesten hver gang løsninger fremover som igjen gjør at medspillerne må

komme seg opp i banen. Da er de et alternativ for Mossespilleren med ball. Dette vil gjøre

mange andre utslag også i form av å vinne andreballer når det slås langt osv. Jeg går ikke mer

innpå Erlandsen spillestil offensivt her.

Selv om handlingsvalget skjer bevist eller ubevist så er det like fullt et valg spilleren tar ut ifra

den aktuelle spillsituasjonen. Når spilleren har tatt et handlingsvalg så beveger vi oss inn på

selve handlingen. Du må utføre valget. Handlingsvalget og handlingen henger som tidligere

nevnt sammen, og er umulig å skille seg fra hverandre, selv om det bare er selve handlingen


man kan observere. Vi kan si som Bergo med flere (2002) at begrepet handling inneholder to

dimensjoner der den ene viser til valg av teknikk og den andre til spillernes observerbare

utførelse av den valgte teknikken, spillerens tekniske utførelse.

Teknikk blir i følge Bergo med flere (2002) beskrevet i Norges idrettsforbunds

terminologihefte som spillerens løsning av en bevegelsesoppgave og da blir spillsituasjonen

en slik oppgave. Teknisk utførelse kan da ifølge Bergo med flere (2002) defineres som

observerbare, karakteristiske trekk ved spillernes bevegelsesløsning i en gitt spillsituasjon.

Bergo med flere (2002) mener at spillerens løsning handler om mer enn observerbare

bevegelser, og etter forfatternes forståelse viser begrepet bevegelsesløsning i like stor grad til

spillsituasjonen og spillerens valg av handling. Dette kommer av at en spillsituasjon kan

betraktes som en oppgave eller et problem. Hvordan spilleren opptrer for å utnytte

situasjonen, kan derfor beskrives som oppgave eller problemløsning. Forfatterne skriver

videre at spilleren utfører bevegelser hun eller han finner hensiktsmessig for å løse oppgaven.

De mener at en handling er målrettet, spilleren ønsker å oppnå noe med bevegelsene sine.

Spilleren velger en av flere mulige løsninger på et problem, eller spillsituasjon. Vi er som

tidligere beskrevet bare i stand til å observere den tekniske utførelsen, mens spillernes

bevegelsesløsning beskriver helheten av valg og utførelse. Bergo med flere (2002) slår på

bakgrunn av dette fast at spillerens handling beskriver mer enn spillerens observerbare

bevegelser med eller uten ball. Bevegelsesløsning er altså synonymt med handlingsvalg og

handling.

I følge Bergo med flere (2002) så griper handlingsvalget og handlingen inn i hverandre, men

begrepet handling må også inneholde en dimensjon over spillerens tekniske utførelse. De

skriver at en handling i fotball også kan omfatte en handlingssekvens. Det betyr at

enkelthandlinger er koblet sammen i en viss rekkefølge. Vi kan gå tilbake til det tidligere

omtalte eksempelet om spissen som tilslutt får et innlegg fra den raske vingen. Her kan jo

spissen velge mellom å bruke en berøring eller flere før han avslutter mot mål. Hvis spilleren

velger å bruke en berøring er det ikke alltid gitt at han kommer til å gjøre det. Situasjonen kan

ha forandret seg når ballen kommer til spissen. Han kan ha fått et tett press på seg fra en

motstander. Da kan spissen velge på nytt ved å kontrollere ballen i et mottak og ta av presset

før spilleren avslutter. Her ser vi at spilleren under utførelsen av en valgt handling kan fatte

beslutninger om fremtidige handlinger, og at det endelige målet for handlingen ikke alltid er

bestemt før handlingen starter. I følge Bergo med flere (2002) omfatter handling i fotball en

enkelthandling eller handlingssekvenser i tillegg til den observerbare siden av handlingen.


3.2 Hva påvirker handlingsvalget? «Prosessene som ligger til grunn for handlingsvalget, er vi ikke i stand til å observere. Det er

likevel grunn til å tro at særlig tre forhold vil være med å bestemme spillernes handlingsvalg:

oppgaven, omgivelsene og individet» (Bergo med flere, 2002, s. 77).

3.2.1 Oppgaven

Det hele handler om å score mål, og hindre mål. Dette oppnår du ved å skape, eller hindre

gjennombrudd. Har man ballen er man i angrepsfasen og har man ikke ball så er man i

forsvarsfasen. Gjennombrudd er i følge Larsen, Semb, Olsen (1994) når ballen passerer en

eller flere motspillere i banens lengderetning. Går ballen til en medspiller så har vi oppnådd et

vellykket gjennombrudd og går ballen til en motstander så snakker vi om et mislykket

gjennombrudd. Det totale gjennombruddet er når gjennombruddet fører til mål. Virkemidlene

for å skape gjennombrudd i angrepsfasen er bevegelse, dybde eller bredde. Man snakker her

om å skape og utnytte rom. Skal man hindre gjennombrudd så skal man nekte eller hindre

motspillere rom og det gjør man gjennom balanse, dybde og konsentrering i forsvarsfasen. Da

er vi inne på fotballspillets egenart og spilleprinsippmodellen, noe figur 3 viser. Fotballspillet

er som tidligere nevnt uforutsigbart. Omgivelsene varierer, nye situasjoner oppstår som igjen

fører til nye oppgaver. Backen som fikk ballen fra keeperen og slo langt i bakrom på lagets

raske spiss, vil kanskje i neste involvering være i forsvarsfasen. Da må han løse den

situasjonen der han kanskje som førsteforsvarer prøver å vinne ballen tilbake.

Figur 3 viser spilleprinsippmodellen (modifisert etter Olsen, Larsen og Semb, 1994)

3.2.2 Omgivelsene

Under omgivelsene så kommer faktorer som ytre forhold, med- og motspillere, spillets

dynamikk, tid og rom. Når det gjelder ytre forhold så omhandler det klima, underlag og

banestørrelse. Dette er faktorer man ikke styrer selv, men helt klart bør ha i bakhodet under

kamper.

Spillets dynamikk er også viktig. Handlingsvalgene er annerledes om laget er i angrepsfasen

eller i forsvarsfasen. Har man ballen så kan valgene i følge Bergo med flere (2002) påvirkes


av det forsvarende lag. Med og motspillere er også avgjørende. Vet du at en spiller er rask så

spiller du ballen foran han. Er han treg så prøver man å spille mer på fot. Har motstanderen et

bakre ledd bestående av fire trege spillere som etterlater seg et stort bakrom så vil det gjøre at

vi vil slå mye i dette bakrommet samtidig som vi vil ha spillere som truer det.

Rom og tidsforholdet avgjør også handlingsvalgene og handlingene. Rom er i følge Bergo

med flere (2002), alle områder på banen i lengde, bredde og høyde der ingen forsvarsspillere

oppholder seg. Et eksempel er keeperen som kaster raskt ut til backen som oppfatter at spissen

går på løp i bakrommet. Her er det klart at romforholdene påvirker pasningsvalgene og

handlingen. Denne spilleren vil oppfatte dette og dermed gjøre et handlingsvalg og handling

deretter. Tidsperspektivet er også avgjørende. Dersom ballfører ser at spissen går for tidlig inn

i bakrommet så vil han forandre handlingsvalget pga offside. Er derimot timingen mellom

ballfører og spiss bra, så vil pasningen komme i bakrommet uten at det blir offside. Man ser

her sammenhengen mellom det taktiske og tekniske. Tid vil også være hvor mye tid en spiller

har til rådighet. En spiller som har god teknikk vil ofte trenge mindre tid og rom til å vende

opp og slå en pasning. Romforholdene under en kamp er dynamisk og vil forandre seg hele

tiden. Et lag som er i angrep vil hele tiden prøve å skape og utnytte rom slik at de oppnår det

totale gjennombrudd. Derfor så vil det være galt å si før en kamp at vi ikke skal slå langt. Er

det bakrom og vi har raske spisser så vil det være dumt og ikke gjøre det. Poenget her er at

angrepsspillet vil forandre seg også ut i fra hvordan romforholdene er. Er bakrommet lite,

men mellomrommet stort så vil man forsøke å slå en pasning dit. Dette viser tydelig hvordan

rom er med på å styre angrepsspillet. Vi som lag kan også endre romforholdene i en kamp. Vi

kan strekke laget litt i starten ved å slå mye i bakrom. Dette kan utløse et større mellomrom.

Da kan vi oppnå og få en rettvendt spiller med ball foran motstanderens bakre ledd.

3.2.3 Individet

Det siste punktet som påvirker handlingsvalget og handlingen i denne sammenheng er det

individuelle. Under dette punktet så gjemmer det seg ulike underpunkter som det tekniske,

fysiologiske, psykologiske og det sosiale.

Teknikk påvirker handlingsvalgene og handlingene i angrepsspillet. En spiller som kan

Cruyff-vendingen, vil ofte kunne bruke denne i trange situasjoner og dermed fortsatt ha

kontroll på ballen. Man kan si at en spiller med et godt teknisk repertoar vil ha flere

valgmuligheter og dermed større forutsetninger for å velge riktig. Han trenger mindre tid og

rom og vil sjeldent miste ballen.


Et lag som har spillere med god utholdenhet vil kunne legge opp angrepsspillet sitt etter dette.

De vil for eksempel ha mulighet til å presse høyt, relativt ofte mot et lag. Her er kampen mot

Brasil i 1997 et godt eksempel. Norge hadde en løpssterk midtbane og bestemte seg for å

presse høyt deler av kampen. De starter det første kvarteret med veldig høyt press som

resulterer i flere sjanser og 2-0 ledelse etter 17 minutter. Dette er jo forsvarsspill, men viktig å

ta med fordi det legger til grunn for angrepsspillet. Målet var å vinne ballen i gunstige

posisjoner høyt oppe på banen. Dette lyktes de med og viser hvordan det fysiologiske kan

påvirke et lags taktikk.

Det mentale kan også spille inn i dette eksempelet og da er vi inne på de psykologiske

ressursene. Motstanderen, Brasil får ikke veldig mye selvtillit ved til stadighet å miste ballen

langt inne på egen halvdel. Dette er de ikke vant med og de begynner å få høye skuldre.

Samtidig som det norske landslaget får selvtillit.

Et lag som innehar elementene som motivasjon, selvtillit, trivsel og trygghet vil helt klart ha

et godt utgangspunkt for å lykkes. Dette går litt på å være i flytsonen. I følge Andreassen og

Wadel (1989) så er man som lag eller spiller i flytsonen dersom utfordringene man blir stilt

ovenfor er i samsvar med egenskapene man innehar. Dette vil igjen slå inn på selvtillit, stress

og trivsel. Mangler man dette både som lag og spiller så kan dette gå utover handling og

handlingsvalg, noe Brasil fikk oppleve våren 1997. Spillerens evne til å oppfatte, vurdere og

bestemme vil være tett knyttet til psykologiske faktorer som persepsjon, antesipasjon og

oppmerksomhet. Dette vil igjen da påvirke handlingsvalg og handlinger.

Det siste punktet i denne sammenheng er sosiale ressurser. ”Hvordan individet forholder seg

til omverdenen og omgås andre mennesker, er sentrale faktorer som påvirker spillerens

fotballferdighet” (Bergo med flere 2002, s 32). Under en fotballkamp så stilles det store krav

til samarbeidsevne hos spillerne. Det er viktig at spilleren ser verdien i å sette seg inn i lagets

retningslinjer. Samtidig så må man være lojal i forhold til dette. Selv om Erik Mykland ville

at Norge på 90-tallet skulle spille mere gjennom ledd enn over ledd så var han lojal og løste

sine arbeidsoppgaver til det beste for laget hele tiden. Forutsetningene er da større for at

samarbeidet med medspillerne lykkes. Dette samspillet skapte en entusiasme og tilhørighet

som gjorde sitt til at Norge på denne tiden rystet store fotballnasjoner.


3.3 Hva må en trener forholde seg til

3.3.1 Trenerens sosiale relasjoner

En trener i Stabæk lever i en sosial virkelighet som han sammen med klubb og de involverte

må takle. I følge Ronglan (2008) innebærer trenerrollen samhandling med en rekke grupper

og individer som spillere, foreldre, medhjelpere og klubbledere. Samtidig må treneren

forholde seg til mange pågående prosesser i og rundt laget. Dette kan både skape

begrensninger og muligheter. I følge Ronglan (2008) handler coaching i idrett i stor grad om

samhandling med sikte på å skape gode betingelser for læring og utvikling hos spillerne.

Denne dynamikken opplever vi i Stabæk og er helt klart med å prege hverdagen til en trener.

3.3.2 Spillere

En trener skaper relasjoner med spillerne både på og utenfor banen. I Stabæk har vi en

spillertropp som består ca. av 20 spillere som har en stor indre motivasjon. De er der for

samme ting: de skal bli best mulig og de ønsker å ta konsekvensen av det. Som trener her så

slipper man utfordringen der halvparten av spillergruppa ønsker å trene mye og bli best mulig,

mens resten ønsker dette kun som fritidssysler. Trenerens og Stabæks ambisjoner står i stil

med spillernes ambisjoner og dette hindrer mange konflikter. Likevel er det viktig å tenke på

at disse 20 spillerne ikke er selvgående roboter. Man må hele tiden se alle spillerne og

kommunisere med dem. Hver spiller er ikke like motivert hver gang, det er naturlig.

3.3.3 Foreldre og medhjelpere

Treneren må klare å samarbeide med de som skal hjelpe til rund laget. I denne forbindelsen er

det ulike grupperinger av foreldrene som er medhjelpere. Du har den ene som fungerer som

oppmann, man har økonomiansvarlig og andre funksjoner. I tillegg har du den nesten daglige

kontakten med foreldre på mail eller telefon. I følge Ronglan (2008) så innser en dyktig trener

at et godt samarbeid i ledelsen styrker fellesskapet som helhet. En trener må klare å ikke ha

kontroll over alt som skjer, men kunne delegere ansvar. Dette vil igjen gjøre at treneren kan

bruke tid på det han kanskje er best på, trene disse spillerne. Er man god til å involvere

medhjelperne og utnytte kompetansen som ligger i foreldregruppa så vil dette skape en

fellesfølelse som er med på å løfte gruppa som helhet. Hvis man ikke tar denne delen på alvor

så kan man ofte havne oppi unødvendige utfordringer som tilslutt ubevisst går utover

spillegruppa og deres evne til å utvikle seg.

Man skal også håndtere foreldrene i en annen kontekst. Det finnes foreldre som er meget

engasjerte. Her må treneren takle en vanskelig balansegang. På den ene siden kan ikke

engasjementet ta overhånd samtidig så kan man heller ikke drepe den. I følge Ronglan (2008)


så styrker et positivt og synlig foreldreengasjement deltakernes motivasjon, lagets samhold og

forankringen til lokalmiljøet. Dette viser at foreldrene må få bli med, men de kan ikke ta for

stor plass. Her er det viktig at man er i forkant og inviterer til et møte der man blir enige om

hva som er passende engasjement. Da er det mye lettere å gå inn å korrigere upassende

situasjoner som har oppstått.

Spilletid, resultatorientering og mestring er også temaer man kommer borti. Alle vil at poden

sin skal spille mest mulig og det er en utfordring. I Stabæk har vi foreldremøte på disse

tingene før oppstart der vi går igjennom klubbens synspunkt. Vi har ca. 60 kamper i året så

spilletid er ikke noe problem. I Stabæk 99 vet foreldrene etter møtet at i eliteturneringer er en

maks prestasjon et grunnlag for et godt resultat. Dette er arenaen klubben kan måle om man

har tatt skritt og nærmet seg andre nasjoner. Da må vi også kunne prioritere stallen slik som vi

ønsker. Man må selvsagt rullere med tanke på belastning og man må tørre å gi spillere ansvar

slik at de kan utvikle seg. Spilletiden vil uansett bli ujevn blant de 20. Er man i forkant her så

er det mye lettere å kommunisere underveis og man får forståelse for sine prioriteringer.

3.3.4 Klubben

Klubben er i følge Ronglan (2008) den viktigste faktoren for treneren. Det er der han har

ansettelsesforholdet og det er de som er ansvarlig for eventuelle gjeldende utviklings og

sportsplaner. De er ansvarlig for at treneren og spilleren har optimale treningstilbud, utstyr og

økonomiske rammebetingelser ut ifra klubbens forutsetninger. Treneren og klubben må også

kommunisere godt med tanke på antall treninger, kamper, turneringer. I det hele tatt hvilket

nivå man skal legge listen på. I følge Ronglan (2008) så er det viktig at treneren prøver å få

gjennomslag for sitt lag. Han må likevel se klubben som helhet og ikke la sine hensyn gå

utover andre lag. Klubben må også dyrke gode verdier og holdningskampanjer som treneren

må forholde seg til.

3.4 Hvordan formidle?

3.4.1 Instruksjon og veiledning

I følge Ronglan (2008) så er veiledning en form for kommunikasjon som er beslektet med en

rekke lignende termer, som instruksjon, mentoring og coaching. Videre skriver han at

Reinhards Stelter beskriver instruksjon og coaching som to ytterpunkter i denne

sammenhengen. Instruksjon handler om å formidle den rette løsningen mens coaching handler

om deltagelse i fokuspersonens prosess. Instruksjon handler om å gi svar og coaching baserer

seg på å stille spørsmål. Instruksjonsmetoden kan skape en stor maktforskjell mellom trener


og spiller, mens coaching stiller trener og spiller mer på en likeverdig relasjon. I Ronglan

(2008) mener Stelter at veilederen befinner seg et sted mellom disse ytterpunktene.

Ronglan (2008) mener videre at veiledning er en trener-utøver dialog som omfatter en eller

flere utøvere og foregår i tilknytning til den praktiske aktiviteten. Veiledningen kan av og til

ha innslag av formidling, men bør helt klart være mest coachingpreget. Videre skriver

forfatteren at veiledning i større grad innretter seg mot å bistå i menneskets lærings- og

utviklingsprosess. Den står i liten grad av eksplisitt formidling av den rette løsningen.

Bergo med flere (2002) skiller mellom induktiv tilnærming som innebærer bruk av spørsmål

og problemløsning og en deduktiv tilnærming, der treneren kommer med svar og fungerer

som en direkte kunnskapsformidler. Mellom disse to ytterpunkter mener forfatterne det

befinner seg fire roller som pedagog.

3.4.2 Sokrates

Den første er Sokrates som stiller åpne spørsmål. Under spill kan treneren stoppe spillet når

midtbanespilleren har ball og stille følgende spørsmål? «hvilke valgmuligheter har du nå?»

Her kan spilleren komme med ulike løsninger, mens de andre kan observere og delta. Så kan

man «løfte» situasjonen med å spørre om hvilket av alternativene man bør velge. Her vil man

i følge forfatteren kunne starte en læringsprosess som spillerne selv er en del av. Her styrer

spilleren mye av retningen selv der treneren kan være med å påvirke i riktig retning.

3.4.3 Veilederen

Bergo med flere (2002) skriver også om veilederen der de mener at denne formen vil

formulere spørsmålene slik at spillerne må svare innenfor en viss ramme. Et eksempel på

spørsmål her kan være: «Hvordan bør du som stopper plassere kroppen din på denne

innlegssituasjonen?» De mener videre at denne type spørsmål styrer mer hvordan spilleren

må tenke for å komme med et fornuftig svar, som da er selve hensikten. Treneren viser en vei

de må gå for å finne svar og han ønsker at de går den oftere. Han stiller veiledende spørsmål.

3.4.4 Forklareren

Bergo med flere (2002) snakker videre om forklareren som er opptatt av å begrunne svarene.

Han kan i følge forfatterne komme med denne formidlingen:

»Når du får ballen, Stig (venstreback), vil jeg at du av og til skal slå en løftet crossball mot

Frode (høyreving), fordi han er veldig god i lufta. Han kommer til å vinne duellen og stusse

ballen inn i bakrommet. Frode, jeg vil at du skal starte på krittet, slik at du kan ta fart og


komme opp i duellen sidevendt. Da kommer du høyere, og i tillegg kan du se hvor de andre

beveger seg. Det er fordel for laget». . (Bergo med flere, 2002, s. 263).

Her begrunner hele tiden treneren hvorfor spillerne skal velge de løsningene treneren foreslår.

Bergo med flere (2002) skriver videre at treneren åpner døren på gløtt for innspill, og treneren

kan avslutte med å spørre om de er enige i at dette er en god måte å gjøre det på.

3.4.5 Fortelleren

I følge Bergo med flere (2002) er fortelleren den som forteller spillerne hva de skal gjøre

gjennom ubegrunnede svar. Det åpnes ikke for diskusjon, og treneren begrunner ikke hvorfor

spillerne bør velge de løsningene som skisseres.

Spørsmål--------Sokrates--------Veilederen------------------------Forklareren--------Fortelleren--------Svar

Figur 4 viser de fire ulike pedagogiske tilnærmingsmåtene og forholdet mellom dem framstilt

som kontinuum. (Bergo med flere, 2002)

3.4.6 Hva skal man velge?

Hvilken pedagogisk tilnærming man bør velge må man som trener tenke over selv. Men man

må ha evnen til å veksle mellom de ulike tilnærmingene ut ifra hvilken gruppe du trener.

Likevel er det viktig at man har en hovedtilnærming som man bruker samtidig som man har i

bakhodet hvilken målgruppe man har. Med tanke på g99 i Stabæk så kan man ikke bare være

veilederen siden spillerne er så unge at de også må instrueres litt. De er jo i en tidlig fase av

læringsprosessen sin.

I følge Bergo (2002) så må treneren velge den pedagogiske tilnærmingen ut fra tre kriterier:

Hva som passer for trenerens personlighet, spillergruppa, og for den situasjonen laget er i.

Forfatterne mener også at stiller du spørsmål til spillerne så vil du involvere dem i prosessen

med å finne felles løsninger og de vil få et aktivt forhold til egen læring. Kommer treneren

alltid med svarene så vil spillerne bli mer passive i spillet og til selve læringen.

De skriver videre at får du en aktiv spillergruppe så vil du kunne bruke de ressursene som

ligger der når laget skal utvikles. Kommer man med de ferdige svarene så vil spillerne fort få

klarhet i hva de skal gjøre. En slik tilnærming er mindre tidskrevende og man kan bruke tiden

på å terpe på allerede opptegnede angreps- og forsvarsmønster. Bergo med flere (2002) mener

at å jobbe seg frem til en felles forståelse sammen med en aktiv gruppe kan ta lengre tid, men

på sikt så vil likevel det å stille åpne spørsmål gi en spillergruppe som deltar i sin

læringsprosess. Dette vil lønne seg over tid.


Av og til kan det også være effektivt med en tilnærming der løsningen er klar. Når Arne

Erlandsen tar over Moss og får gode resultater etter kort tid så henger det sammen med stor

faglig kompetanse der han bruker en mer fortellende grad av budskapet sitt. På kort sikt kan

det være lurt i riktig kontekst, noe resultatene til Moss høsten 2013 viste seg at det var.

Ifølge Ronglan (2008) så er utgangspunktet for en konstruktiv veiledning å finne frem til hvor

den lærende er og starte derifra. Som trener må du da observere spillerne nøye relatert til

hvordan de handler og samhandler i aktiviteten. Videre skriver forfatteren at en må søke hver

enkelt spiller. Både i den forstand at vi observerer hans eller hennes konkrete handlinger, og

for å søke å gripe den meningen som ligger bak de bevegelsene han eller hun gjør på banen.

Her kan det være lurt å høre med spilleren selv om hvordan situasjonen opplevdes. Et

eksempel er midtbanespilleren som gjør et feil valg med ball. I stedet for å kjefte på spilleren

om hvorfor han ikke spilte til høyre kantspiller som hadde vært den riktige løsningen, så spør

heller ballføreren om han så høyrekanten? Om han så de andre mulighetene han hadde? Da tar

vi tid til å sjekke ut spillernes opplevelse av situasjonen og vi vil kanskje se at spillerens

oppfattelse var annerledes en den oppfattelsen du som trener hadde. Dette er jo meget

avgjørende for selve veiledningen. Det vil være uheldig å kjefte på en spillers valg dersom

spilleren ikke har sett de andre valgmulighetene. Vi kan ikke i følge Ronglan (2008) basere

vår tilnærming til spilleren kun basert på vårt eget perspektiv. Da vil det gi liten mening for

denne spillerens opplevelser av problemet og det kan være fare for at det ikke blir noe læring.

Da er vi inne på hva Donald Schøn sier i boken til Ronglan (2008). Han snakker om

problembestemmelse og problemløsning. I lagspillaktiviteter møter deltakerne hele tiden nye

unike spillsituasjoner selv om de kan ligne på situasjoner spillerne har erfart tidligere. Uansett

skriver Ronglan (2008) videre at utøveren alltid må ramme inn situasjonen han står ovenfor.

De må fortolke den slik at en ubestemt situasjon omskapes til en bestemt og avgrenset

situasjon. Nøkkelen i problembestemmelsen er å omskape situasjonen slik at tidligere erfaring

blir relevant i den nye situasjonen. Gjennom tidligere spillefaringer har utøvere bygd opp et

repertoar av eksempler, bilder, fortolkninger og handlinger. Forfatteren skriver videre at det

man gjør i en ny situasjon, er å se den som et nytt eksempel relatert til det foreliggende

repertoaret. Problembestemmelsen blir dermed avgjørende for problemløsningen, som går ut

på hvordan man velger å angripe den aktuelle situasjonen. Man snakker om persepsjon som

handler om å få med seg all den informasjonen som er rundt deg i en spillsituasjon og som er

nyttig. Og det handler om evnen til å forutse hva som skjer. Med det oppbygde repertoaret jeg


nevner her så vil en spiller vite mer hva han skal se etter og dermed lettere forutse neste

situasjon. Det skjer da med bakgrunn i erfaringene man har fått fra tidligere situasjoner.

Problembestemmelsen/handlingsvalget kan være riktig vurdert, men selve handlingen var feil.

Da er vi inne på den tekniske biten, men handlingsvalget innbefatter det taktiske. Som jeg har

beskrevet tidligere så henger disse to sammen.

Vår veiledning vil i følge Ronglan (2008) å dreie seg om problembestemmelsen eller om

problemløsningen. Overført til fotballferdighetsbegrepet så må vi som veileder hjelpe

spilleren til å oppfatte, vurdere og bestemme et hensiktsmessig handlingsvalg basert på

problembestemmelsen. Videre blir det å velge en hensiktsmessig løsning/problemløsning på

problemet eller da spillsituasjonen. Her ser vi da at trenerens og spillerens oppfattelse av

problemet må stemme overens hvis man skal ha samme utgangspunkt for å finne løsningen.

Så når en spiller blir satt ovenfor en problemløsningssituasjon så kan det hende at denne

spilleren kun ser en løsning pga manglende erfaringer som spilleren har bygd opp. Kanskje

han ikke vet hva han leter etter. Da er det vi som veiledere som står og observerer fra

sidelinjen kan stille de åpne riktige spørsmålene slik at spilleren selv finner løsningen.

Spilleren bygger da opp erfaringer slik at neste gang han kommer i samme situasjon så vil han

bruke erfaringene sine til å vite hva han ser etter og dermed ta hensiktsmessig handlingsvalg

og handling. Da har vi satt i gang en læringsprosess der spillerne selv er aktive der de i

etterkant av treninger og kamper kan reflektere over dette. Veilederen må også i følge

Ronglan (2008) ha stor faglig kunnskap for å kunne observere riktig og for å kunne ta ting ut

fra helheten, slik at han på detaljnivå kan bidra til en gunstig læringsprosess for spillerne sine.

Denne måten å veilede på kan føre til stor motivasjon for en spillegruppe, samtidig må vi

være klar over at et lag består av ulike typer personer. Alle har i følge Ronglan (2008) behov

for anerkjennelse og mestringsfølelse. Men individene må tilnærmes ulikt. Der noen er redd

for å mislykkes og trenger mye støtte, så har vi på den andre siden spilleren som er uredd og

prøver og prøver uten at han blir usikker på seg selv. Han som er litt usikker trenger flere

bekreftelser på sin egen innsats enn spilleren som er uredd og bare kjører på. Vi som veileder

må uansett legge til rette for en læringsarena der begge type spillere får oppleve

mestringsfølelse. Da kan de se at de er på riktig vei. Vi kan faktisk oppleve at den litt usikre

spilleren faktisk får mer troen på seg selv. Han vet nå selv at han er god og dermed tørr han

også å gi seg selv større utfordringer. Da har vi virkelig satt i gang en aktiv læringsprosess. Vi

er da på vei til å skape mere selvstendige spillere noe som i følge Ronglan (2008) bør være et


mål for veilederen. Gir man hele tiden svarene og løsningene i en fortellende stil så blir

utøverne i følge Ronglan (2008) uselvstendige og lite aktiv i læringsprosessen. Det kan hindre

spilleren i å gå fra å være usikker til å bli selvsikker. Da bidrar vi lite til en gunstig

læringsprosess. Sjansen for at spilleren får den gode mestringsfølelsen kan da bli mindre.

3.5 Hvordan trene med fotballferdighetsbegrepet i bakhodet

3.5.1 Spesifisitetsprinsippet

Bergo med flere (2002) sier at fotballferdighet er hensiktsmessige handlingsvalg og

handlinger for å skape og utnytte situasjoner i kamp til lagets fordel. Dette gir klare føringer

for hvordan man som trener bør tilrettelegge for ferdighetsutvikling. Man bør i størst mulig

grad øve i å foreta handlingsvalg og handlinger i kampsituasjoner.

«Spesifisitetsprinsippet innebærer at det må være størst mulig likhet mellom treningen og den

idretten man trener for. For fotball betyr dette at fotballkampen er grunnlaget, og

ferdighetsutvikling må ta utgangspunkt i den. Fotballtrening som ivaretar alle de fire

dimensjonene ved fotballferdigheten, vil således være en god måte å drive ferdighetsutvikling

på». (Bergo med flere, 2002, s. 79).

3.5.2 Spillsituasjoner

Bergo med flere (2002) sier at en dyktig fotballspiller velger og utfører en handling tilpasset

den spillsituasjonen han befinner seg i. Samtidig består en fotballkamp av en mengde

situasjoner der nøyaktig de samme spillsituasjonene sjeldent oppstår mange ganger. Det gjør

at fotball i følge Bergo med flere (2002) er vanskelig å standardisere. Spillerne må hele tiden

forholde seg til nye oppgaver. Det vil være umulig for en trener å forberede spillerne på alle

situasjoner som kan oppstå i kamp. På den andre siden så kan det å gjenkjenne tidligere

opplevde spillsituasjoner hjelpe til at man lettere kan forutse hva som er riktig løsning når en

tilnærmet lik situasjon oppstår. Da er vi inne på det jeg skrev tidligere om Donald Schøn sine

betraktninger i boken til Ronglan (2008) på side 23, siste avsnitt. Problembestemmelse og

problemløsning. Man møter hele tiden nye unike spillsituasjoner selv om de kan ligne på

situasjoner spillerne har erfart tidligere. Nøkkelen i problembestemmelsen er å omskape

situasjonen slik at tidligere erfaring blir relevant i den nye situasjonen. Hvis man som trener

klarer å legge opp trening der spillerne bygger opp egne erfaringer der man kan bruke dette i

løsningen av en spillsituasjon, slik at denne løsningen blir til fordel for lagets beste, så er man

på riktig vei. Har man spesifisitetsprinsippet i bakhodet og innlemmer de fire dimensjonene i


treningen, har man skapt en arena der man i tillegg til å trene med størst mulig likhet mellom

treningen og den idretten man trener for, også skapt en arena for erfaringslæring.

3.5.3 Kjennskap til spillet

Skal man som trener klare å få til en slik type trening eller øving så er det i følge Bergo med

flere (2002) avgjørende at man kjenner spillet fotball. Forfatterne skriver videre at treneren

må kunne skille ut det viktigste i fotball og rette oppmerksomheten mot dette.

Ferdighetsutvikling må da ta utgangspunkt i en analyse av de arbeidskrav som fotballspillet

stiller. Vi som trenere må ha klare referanser om hva som kjennetegner gode fotballspillere på

høyt nivå. Hva skal til for å bli en god fotballspiller? Og ikke minst: Hvilke krav stiller

fotballkampen? En analyse av disse kravene må bygge på praktisk erfaring og kunnskap om

spillets egenart, avslutter forfatterne med.

Bergo med flere (2002) sier at skal du utvikle spillerens fotballferdighet må du som trener ta

utgangspunkt i kampen og de rammene den legger for hva spillerne må kunne. De skriver

videre at det er gjennom øving på handlingsvalg og handling i kamplike situasjoner at dette

blir hensiktsmessig når de virkelig gjelder. Treneren har en stor oppgave med å tilrettelegge

for aktiviteter som gjør at spillerne øver på det som er viktig og da i riktig kontekst.

3.5.4 Funksjonalitet

Figur 5 viser en inndeling i funksjonskategorier med tilhørende aktiviteter (modifisert etter

Morisbak, 1990, s 137). Bergo med flere (2002)

Disse fire grunnleggende funksjonskategoriene gir en god oversikt, men Bergo med flere

(2002) understreker at ulike aktiviteter grupperes etter hvilke formål de har.

Forfatterne skriver videre at disse funksjonskategoriene beskriver hvor godt samsvar det er

mellom fotballkampen og aktivitetene på trening. Begrepet funksjonalitet er hvor stort

samsvar det er mellom spillsituasjonene spillerne møter i kamp, og aktivitetene på trening.


Høy grad av funksjonalitet betyr da at de fleste forhold spillerne opplever i kamp er til stede i

treningsaktiviteten. Ser man på figur 5 så øker funksjonaliteten fra funksjonskategori 1 til

kategori 2. Den er på sitt høyeste i kategori 3, med to lag i spill mot mål.

Ser vi tilbake på de fire dimensjonene ved fotballferdighet så kan i følge Bergo med flere

(2002) en stigende funksjonalitet i treningsarbeidet sees i sammenheng med disse. I kategori 1

er det kun den individuelle dimensjonen som ivaretas, mens den relasjonelle dimensjonen

kommer med i tillegg i kategori 2. I nummer 3 inkluderes både den strukturelle dimensjonen

og kampdimensjonen. Her er altså alle de fire dimensjonene ved ferdighetsbegrepet inkludert.

Forfatterne skriver videre at funksjonaliteten altså kan måles ut fra hvor mange av

dimensjonene ved fotballferdigheten som blir ivaretatt i en gitt aktivitet

I følge Bergo med flere (2002) varierer imidlertid funksjonaliteten også innenfor hver enkelt

kategori. Hvilken aktivitet treneren velger innenfor disse, virker inn på hvorvidt det er

samsvar mellom det spillerne gjør i kamp og på trening. Forfatterne påpeker at høy

funksjonalitet ikke er det samme på ulike nivåer. Toppspillere som i kamp opplever høyt

tempo i et spill som er svært kompleks og mangfoldig, må også få oppleve slike situasjoner på

trening. En miniputtspiller opplever et enklere spill når han eller hun spiller kamp, dette må

gjenspeiles i treningen. Innenfor den enkelte funksjonskategori må man variere

kompleksiteten spillerne opplever ut fra hvilket ferdighetsnivå de er på, fortsetter forfatterne.

Bergo med flere (2002) betrakter kategori 4 som en samlekategori for aktiviteter med et eller

flere elementer av spill i seg. Innenfor denne kategorien er funksjonaliteten som regel lav.

Forfatterne er likevel opptatt av at man skal drive med slike aktiviteter, men hovedvekten bør

ligge på de andre kategoriene. Forfatterne avslutter med å ha spesifisitetsbegrepet i bakhodet

da de anbefaler å bruke aktiviteter med relativt høy grad av funksjonalitet. Det betyr at

treneren bør prioritere aktiviteter fra kategori 2 og 3 under fellestreningene.

3.5.5 Hva med enkeltspilleren?

Bergo med flere (2002) påpeker at spesifisitet og funksjonalitet ikke er synonyme begreper.

Man kan drive med spesifikk trening selv om spilleren er alene. De sier at innenfor kategori 1

og 2 finner vi aktiviteter den enkelte kan utføre alene eller sammen med en eller noen få

medspillere. Likevel kan man ivareta kravet om spesifisitet. Alle toppspillere har utviklet

gode delferdigheter gjennom egentrening. Bergo med flere (2002) skriver at det finnes ingen

funksjonalitetsskala over hvilke aktiviteter enkeltspilleren kan utføre alene med størst mulig

grad av spesifisitet. Men noen generelle retningslinjer er det mulig å skissere påstår


forfatterne. Det vil som oftest være mer spesifikt å øve sammen med noen og mot noen, enn

det vil være å øve alene. Da ivaretar man den relasjonelle dimensjonen av fotballferdigheten.

Uansett er det du som trener som må ha kompetanse nok til å bevege deg i de ulike

funksjonskategoriene ut ifra hva du vil påvirke på enkeltspilleren og laget. Da har du

spesifisitetsbegrepet, funksjonalitetskalaen og fotballferdighetsbegrepet i bakhodet. Vi skal

tilrettelegge trening med tanke på å utvikle hensiktsmessige handlingsvalg og handlinger for å

skape og utnytte spillsituasjoner til fordel for eget lag og slik klubben ønsker å fremstå.

3.6 Relasjonen leder og spiller, ulike arenaer

3.6.1 Tillit, flytsone og selvtillit

I følge Wadel og Andreassen (1990) er tillit en sosial konstruksjon som tilfredsstiller vårt

behov for trygghet. Tillit er å legge vår skjebne i andre menneskers hender. Man kan også si

at tillit mellom trener og spiller er en viktig faktor for å holde enkeltspilleren og hele laget i

flytsonen, skriver forfatterne videre. Flytsonen er i følge Wadel og Andreassen (1990) der det

er balanse mellom utfordringer og ferdigheter. Dersom man får større utfordringer enn man

har ferdigheter til så vil man komme ut av denne flytsonen, spilleren blir bekymret og

presterer dårligere. De skriver videre at når en spiller får utfordringer som er lavere enn egne

ferdigheter så vil en spiller kjede seg, miste motivasjon og dermed også komme ut av

flytsonen. Dette bildet kommer frem av figur 6

Figur 6 viser oss balanseforholdet mellom utfordringer og ferdigheter der målet er å være i

flytsonen der ferdighetene står i stil med utfordringene. Wadel og Andreassen (1990)

Wadel og Andreassen (1990) er opptatt av at man kan bevege seg oppover i flytsonen ved å ta

utfordringer før en har utviklet «ferdige» ferdigheter. Skal dette la seg gjøre må man ha tillit

mellom spillerne på laget, og mellom trener og spiller. Man må også ha et lag som har


selvtillit til å tørre å dette. Selvtillit skriver Wadel og Andreassen (1990) er noe som utvikles i

samspill med medspillere der man også behersker motspillere. På figur 7 kan vi se

sammenhengen mellom tillit og selvtillit mellom spillere som holder spillerne i flytsonen.

Tillit gir selvtillit. Mangel på tillitt kan bringe spillere og et lag ute av flytsonen.

Bergo med flere (2002) sier at man som trener bør finne oppgaver og utfordringer til spillerne

som gjør at de stort sett opplever å være innenfor flytsonen. Forfatterne påpeker også at man

som trener må huske på at det som er en «flytsoneutfordring» en dag, ikke trenger å være det

det neste. Spillerne utvikler seg, og derfor må de også møte oppgaver og utfordringer som

følger denne utviklingen. Wadel og Andreassen (1990) drar som vi ser dette litt lenger ved at

man kan heve flytsonen hvis spillerne får utfordringer der ferdighetene ikke helt matcher.

Igjennom god selvtillit og tillitsforhold kan dette være fornuftig, av og til.

Figur 7 viser at tillit gir selvtillit. Wadel og Andreassen (1990)

Bergo med flere (2002) nevner også en annen faktor man må tenke over i denne

sammenhengen. Det er ikke alltid det er samsvar mellom det treneren opplever som spillerens

mestringsevne, og det spilleren selv mener. Noen spillere har stor selvtillit og vurderer egen

fotballferdighet høyere enn det treneren gjør. På den andre siden har man det motsatte.

Forfatterne påpeker at dette er forhold man må ta hensyn til og da spesielt med tanke på de

som har dårlig selvtillit. Bruker du flytsonemodellen riktig så vil du kunne hjelpe spillere med

dårlig selvtillit til å få større selvtillit gjennom å gi dem oppgaver de mestrer, skriver de

videre.

Treneren har i følge Wadel og Andreassen (1990) en av sine største oppgaver i å utvikle

tillitsforholdet i et lag. Det kan bygge selvtillit og «heving» av flytsonen for spillerne. De


skriver videre at skal man som trener få til dette så må spillerne ha tillitt til treneren. Dette kan

man få ved at treneren legger opp en plan for utvikling av tillit mellom spillerne.

3.6.2 Spillerens ulike arenaer

Wadel og Andreassen (1990) skriver at skal man som trener ha forståelse for spillernes

individuelle og relasjonelle ferdigheter så må man ha kunnskap om de forskjellige sosiale

arenaene til vedkommende. Derfor må en trener skaffe seg dette.

Figur 8 viser spillere sine ulike arenaer. Wadel og Andreassen (1990)

I følge Wadel og Andreassen (1990) så kan man si at de ulike arenaene består av ulike

foresatte, det er ulike gjøremål, arenaene er adskilt i rom og tid, forskjellige regler gjelder,

forskjellig moral utvikles. Arenaene har forskjellige læringssystemer. Forfatterne uttrykker

også tydelig hvor viktig det er at en trener arbeider med sine spillere ut fra kjennskap til

spillernes sosiale relasjoner på de ulike arenaene. Særlig understreker de at dette er vesentlig i

talentutviklingen. Faren i en slik tenkning fra en leders side er at en kunnskap over de ulike

arenaene kan gå over i å få kontroll over dem, og ikke minst styre spillernes adferd. Dette kan

ifølge Wadel og Andreassen (1990) føre til at utviklingen av ansvarlighet blir borte. Da er

man jo inne på en ting tidligere i teoridelen som gikk på hvor viktig det er å skape en aktiv

læring, noe som kan bli vanskeligere ved at spillerne blir mindre ansvarlige og selvstendige.


4.0 Drøfting av innsamlede data

4.1 Spørsmålene i intervjuguiden

4.1.1 Ansvarlig for utviklingsplanen

1. Hva er intensjonen med denne utviklingsplanen?

2. Hvordan har dere jobbet frem denne planen?

3. Hvordan skal denne planen påvirke spillerne i en gunstig retning i selve utviklingen?

4. Hvordan er fotballferdighetsbegrepet ivaretatt igjennom denne utviklingsplanen?

5. Hva er Stabæk juniorelite sine tanker om utvikling av de fire dimensjonene, også med

tanke på alder og modning?

6. Prioriterer man annerledes med tanke på de ulike fasene i forhold til alder og med

tanke funksjonalitet?

7. Har dere noen tanker på periodiseringen av treningen ut ifra disse fasene?

8. Hvordan innlemmer man FATTA i denne utviklingsplanen? (se vedlegg 2)

9. Hvordan tenker Stabæk på forholdet mellom strukturtrening, basisferdigheter og

utviklingsplan

10. Hva er de viktigste oppgavene for en trener med tanke på å gjennomføre planen?

11. Hva er det viktigste egenskapene for en trener for å klare å gjennomføre planen?

12. Hvordan bør trenerne samarbeide på tvers av lag for å optimalisere gjennomføringen

av planene?

13. Sier planen noe om hvordan trenerne skal formidle budskapet? Instruktør eller

veileder?

14. Hva kan være de største utfordringene for klubben for ikke å lykkes med

gjennomføringen av planen?

15. Hvordan kvalitetssikrer dere planen underveis?

16. Hva kjennetegner en spiller uavhengig posisjon som er en del av et lag og denne

planen?

17. Hvordan beskriver dere et talent?

18. Hva er de viktigste faktorene fra Stabæk sin side for å klare å få en spiller som har fult

denne utviklingsplanen helt opp til a-laget?

19. Tenker dere på arenamodellen i et utviklingsløp for en spiller og hvordan?

20. Hvordan er den «blåe tråden» mellom utviklingsavdelingen via juniorlag og opptil a-

lag? Hvordan sikrer man denne tråden? Hva kan forbedres?

21. Hvorfor har Stabæk lykkes så bra de siste årene med å utvikle egne spillere til eget a-

lag og andre Adecco og tippeligaklubber?

22. Nevn tre viktige egenskaper en trener i junioreliteavdelingen til Stabæk bør inneha?

4.1.2 Trenerne, bruken av planen, fungerer den

1. Har du vært med i prosessen på å lage denne planen og hvordan fikk du være med å

påvirke den?

2. Hvilke faser er utviklingsplanen delt opp i og forklar kort hvilke retningslinjer som

gjelder for de ulike fasene?

3. Hvordan er fotballferdighetsbegrepet ivaretatt igjennom denne utviklingsplanen?


4. Hva er Stabæk juniorelite sine tanker om utvikling av de fire dimensjonene, også med

tanke på alder og modning?

5. Prioriterer man annerledes med tanke på de ulike fasene i forhold til alder og med

tanke funksjonalitet?

6. Hvordan jobber du på ulik funksjonalitet i de ulike fasene? kom med eksempler

7. Har du noen tanker på periodiseringen av treningen ut ifra disse fasene?

8. Hvordan trener du laget ditt for at spilleren/laget skal bli bedre i disse fasene?

9. Hvordan innlemmer man FATTA i denne utviklingsplanen? (se vedlegg 2)

10. Hvordan tenker Stabæk på forholdet mellom strukturtrening, basisferdigheter og

utviklingsplan?

11. Hvordan skal denne planen påvirke spillerne i en gunstig retning i selve utviklingen?

12. Hva er de viktigste oppgavene for en trener med tanke på å gjennomføre planen?

13. Hva er det viktigste egenskapene for en trener for å klare å gjennomføre planen?

14. Har planen en konkret effekt på ditt daglige arbeid på hvordan du legger opp

treningene og reflekterer over treningene?

15. Hvordan innlemmer du de ulike rollene/posisjoner i treningsarbeidet med planen som

hovedfokus?

16. På hvilken måte involverer du spillerne slik at de bevisst eller ubevisst får et forhold

til planen?

17. Hvilke tilbakemeldinger får du fra spillere med tanke på bruke av denne planen i det

daglig på feltet?

18. Hva kjennetegner en spiller uavhengig posisjon som er en del av et lag og denne

planen?

19. Blir planen og eventuelt hvordan, brukt som utgangspunkt i faglige diskusjoner

mellom dere trenere?

20. Blir planen brukt til å skaffe seg referanser fra andre klubber og land?

21. Hvis du fikk mulighet til å endre noe i denne planen, hva kunne det være og hvorfor?

22. Ville du som trener ønske deg friere rammer fra klubben?

23. Tenker dere på arenamodellen i et utviklingsløp for en spiller og hvordan?

24. Hvordan beskriver du et talent?

25. Hva mener du er det viktigste å vektlegge i treningsarbeidet for å få best mulig

utvikling hos spillerne?

26. Hvordan jobber klubben med å utvikle deg som trener med utgangspunkt i denne

planen?

27. Nevn tre viktige egenskaper en trener i junioreliteavdelingen til Stabæk bør inneha?

28. Hvorfor har Stabæk lykkes så bra de siste årene med å utvikle egne spillere til eget a-

lag og andre Adecco og tippeligaklubber?

4.1.3 Spillerne, nytteverdien

1. Hva er dine utviklingsmål?

2. Hvordan er prosessen frem til å finne disse utviklingsmålene?

3. Kan du forklare kort hva FATTA er for noe? (se vedlegg 2)

4. Hva er den viktigste årsaken at du valgte Stabæk?

5. Hvilke forventninger har du til trenerne i Stabæk?


6. Hvilke forventninger har du til klubben?

7. Har du trent mer eller mindre for deg selv etter at du kom til Stabæk? Hvorfor?

8. Ønsker du å bli satset på i en bestemt posisjon som spiller eller vil du bekled ulike

roller?

9. Hva er de største forskjellene på fellestreningene i Stabæk kontra der du kom ifra?

10. Har Stabæk en plan for hvordan de skal utvikle deg som spiller og selve laget?

Hvordan merker du eventuelt dette? Har du blitt presentert for en slik plan?

11. Hva har vært de avgjørende faktorene fra Stabæk sin side for at du har lykkes som ung

fotballspiller?

12. Hvilke forskjeller har du eventuelt registrert hos dine trenere i Stabæk sammenlignet

med dine trenere i klubben du kom ifra?

13. Hvilke krav må etter din oppfatning stilles til en ung spiller som ønsker å bli best

mulig?

14. Har klubben eller trenerne hatt fokus på hvordan du kan takle forventningspress,

konsentrasjon/fokus?

15. Har du noe forhold til riktig kosthold i forbindelse med kamp og trening?

16. Hvordan har trenerne forholdt seg til deg med tanke på de perioder du har følt litt

stagnasjon og motgang?

17. Er det noe du mener Stabæk kan gjøre annerledes i sitt arbeid med utvikling av unge

spillere?

18. Nevn tre ting som har vært de viktigste faktorene for deg i din utvikling som

fotballspiller hittil?

19. Hva vil det si å være utviklingsorientert med tanke på deg som spiller? Er du det?

4.2 Relasjonen mellom trenere og utviklingssjef

4.2.1 Bakgrunn, intensjon og forståelse av planen

Utviklingssjefen er veldig tydelig på at alle trenere er involvert i arbeidet med denne planen

der de underveis har kommet med innspill. Planen er ikke et ferdig produkt siden den hele

tiden er i utvikling. På «Brakka» der alle jobber sammen er det et fagmiljø i utvikling som

hele tiden diskuterer faglige tilnærminger. Dette gjør at ledere og trenere snakker sammen

samtidig som dette danner grunnlag for gode innspill. I denne sammenheng gjelder det

utviklingsplanen til Stabækjuniorelite. Begge trenerne mener de har vært med i denne

prosessen som har resultert i et dokument. Det skal også nevnes at klubben de siste 10-15

årene har hatt en plan på hvordan de ønsker å jobbe og som alltid har vært under utvikling.

Det som har satt litt ekstra fart på dette arbeidet er ansettelsen av en spanjol som har kommet

med tydelige og faglige innspill. Dette har resultert i denne nye planen. Dette viser jo at

Stabæk er en klubb som stadig søker etter nye impulser og ikke minst bruker disse impulsene

dersom de mener at dette er gunstig for klubben. Det kan fort bli sånn at man holder på sitt

gamle uten å åpne opp for nye innspill. Slik er det ikke i Stabæk og det kan være et av


suksesskriteriene for at klubben har produsert mange egne spillere, men også spillere til andre

tippeliga og Adeccoligaklubber. Utviklingssjefen er opptatt av eierskap til planen, at trenerne

stiller spørsmål. Dette får man ved at trenerne får være med i prosessen. Dette bekrefter begge

trenerne og er veldig fornøyd med at de blir hørt. Det gjør også sitt til at dem føler at de ikke

får frie nok tøyler i treningshverdagen sin. De synes heller ikke på det nåværende tidspunkt

det er noe de mener bør endres i planen. Den er jo i stadig utvikling, som de selv er en del av.

Intensjonen til planen er at den skal være et verktøy, et samlingsdokument som da skal

fortelle trenere og ledere i Stabæk hvordan man arbeider og hvordan man ønsker at de ulike

lagene fremstår på banen. Utviklingssjefen er veldig opptatt av at trenerne skal se det hele

bildet. Da blir det lettere å ha noe å jobbe imot og ikke minst evaluere de ulike lagene og

spillerne opp mot noe konkret.

Trener 1 mener planen er veldig fin med tanke på å vite på hvilket nivå man er på i de ulike

fasene. Det blir lettere å evaluere, vite hva som gjør at man er god eller dårlig på de ulike

fasene. Når man i tillegg diskuterer dette sammen med medtrener og kollegaer med planen

som utgangspunkt, så kan det være lettere å legge opp en periode i forhold til hva du skal

jobbe med. Da tenker han på de ulike øktene, hvordan man skal jobbe med enkeltspillere og

lagene inn mot de ulike fasene. Han tenker også på høy og lav funksjonalitet. Det blir litt mer

oversiktlig enn før og lettere å se hvor man er og hva som skal til før å ta skritt i riktig retning.

Han evaluerer hver økt, men også perioder og bruker da denne som verktøy inn mot ny

planlegging. Han bruker også kampen for å se hvor man står enn i forhold til det man jobber

med

Trener 2 bruker planen som et utgangspunkt i planleggingen sin av øktene. Han har en

forståelse av planen som han bruker i trenergjerningen sin inn mot laget sitt. Han har også

planen i bakhodet når han ser etter ting som kan bedres.

Ved første øyekast kan det virke som om trener 1 er mer bevist på bruken av planen både i

planlegging og evaluering, mens trener 2 har en litt mer flytende tilnærming. Nå er ikke det

nødvendigvis noe negativt siden begge trenerne har planen som et utgangspunkt og bruker

den. Resultatet kan likevel bli bra. Hadde man ikke hatt en plan så kunne det hende at man så

etter litt ulike ting, men dette er ikke tilfellet her. Trener 2 evaluerer også sine treninger, men

ikke like ofte som trener 1. Det kan være negativt ved at man ikke får alle detaljer med hver

gang. Samtidig er det ikke noe galt å evaluere i litt større bolker for å se et enda tydeligere

bilde og forandring.


4.2.2 De viktigste oppgavene og egenskapene til en trener for gjennomføringen av

planen

Begge trenerne er her samstemte på at man må forstå planen, være enig i planen og føle et

sterkt eierskap til den. Dette er avgjørende faktorer for å kunne lære bort det planen har som

intensjon. Trener 1 er også som nevnt opptatt av å kunne bruke planen til å identifisere på

hvilket nivå man er på i de ulike fasene. «Da blir det lettere å hjelpe enkeltspilleren og laget

til å ta det neste skrittet som han sier».

Dette er punkter utviklingssjefen også er opptatt av. Han er redd for at dersom man ikke har

eierskap til planen så vil ikke enkeltspilleren og laget utvikle seg i den retningen Stabæk

ønsker. Da kan det fort bli at treneren kommer med litt for mange egne ideer, som går på tvers

av hva klubben ønsker. Man går da i feil retning. Han påpeker også nødvendigheten av å

forstå hva som står der og mener videre at det er essensielt for å kunne få et eierskap til den.

Siden alle tre er opptatt av forståelse av planen så er det interessant å se at trener 1 kan planen

på rams med tanke på alle fasene. Trener 2 er ikke like tydelig. Han har ikke et like godt

innblikk i selve planen avsnitt for avsnitt. Med sin fotballfaglige kunnskap så lander han

likevel på de samme punktene som planen sier, men da på en litt mer rotete måte. Jeg må

stille litt mer spørsmål for å komme frem til overskriften på enkelte av fasene, men selve

innholdet er likt med det som står i planen. Eksempelvis så kan det være at om jeg direkte

spør om fasen «overgang for», så kommer de punktene Stabæk ønsker. Det må understrekes

at selv om den ene treneren ikke har full oversikt over rekkefølgen i selve planen, så kan han

innholdet og dermed så er ikke det nødvendigvis noe negativt. Hver trener har sin måte å

bruke kunnskapen sin på.

Kvalitetssikring av planen er viktig. Man må ha en underveisvurdering slik at man hele tiden

har oversikt på de ulike trenere, spillere og lag. Her er utviklingssjefen tydelig på at alle

trenere må loggføre treninger, kamper og turneringer. Her har klubben egne skjema som

sikrer at alt vesentlig er med. Begge trenerne bekrefter at dette gjør de samtidig som de

leverer inn en årsevaluering av sesongen. I tillegg er utviklingssjef til stede på noen treninger,

ser hvert lag nesten ukentlig i kamp og ikke minst er med på turneringene som lagene spiller.

Begge lag skal filme alle kamper slik at det også danner grunnlag for hvor man står i

treningsarbeidet sitt. Begge lag bruker tid på dette etter hver kamp, men mest laget til trener 1.

4.2.3 Referanser fra ulike miljøer

Stabæk bruker mye tid på å skaffe seg referanser fra andre klubber i Norge, Norden og

verden. De har nok størst oversikt i Europa og da særlig Nord-Europa. Trener 1 synes planen


er fin med tanke på å se hva man er god på og hvor man henger etter med tanke på de ulike

fasene som et lag. «Man får et tydelig bilde på hvor skoen trykker og hvordan man ligger an

mot de aller beste». Han understreker også at man får gode referanser på den individuelle

dimensjonen. Hvilke enkeltspillere som henger med og hvem som ikke er med i det hele tatt i

de ulike rollene. Man kan si at planen er med på å få et større bilde på hvor man ligger og hva

man må hjem å trene på i forhold til både lag og enkeltindivid.

Trener 2 sier her mye av det samme og nevner i tillegg at planen er med på å se etter spillere

som passer akkurat inn slik som Stabæk ønsker. Det kan være en hengespiss for eksempel.

Man ser da hva en topp internasjonal spiller innehar av ferdigheter og kan bruke disse

referansene inn mot egne spillere.

Utviklingssjefen er her samstemt med begge trenerne. Det handler om å se etter forskjellene

mellom de beste lagene og oss selv. Han synes planen er bra med å kunne identifisere at vi

som lag ikke står så veldig tilbake. Han tenker da på pasningsspill, det kollektive mellom

begge målene. Men vi sliter med å ha spillere som avgjør kamper i begge ender, som kan

skape ubalanse samtidig som vi også kan mangle litt fysikk, tempo. Dette er da mot de aller

beste.

4.2.4 Fotballferdighetsbegrepet og de fire dimensjonene

Ferdighetsbegrepet er nøye beskrevet i den teoretiske delen så jeg går ikke direkte inn på den

her. Det som er interessant å merke seg er at alle tre ikke direkte er opptatt av dette begrepet.

De har ikke bevisst hatt det i fokus i arbeidet med planen, men likevel kan man se at det er

ivaretatt. Alle tre er meget opptatt av valg. Hvordan påvirke spillerne til å ta de riktige

valgene. Dette er jo en vesentlig del av fotballferdighetsbegrepet. Utviklingssjefen er bevisst

på at den fotballen som Stabæk ønsker å nærme seg krever gode valg. Laget er litt avhengig

av at det er 11 spillere som tolker de ulike situasjonene og fasene likt. Når er det press på

ballfører og når er det ikke press? Rett og slett å tolke de ulike fasene som planen beskriver og

gjøre de riktige valgene til enhver tid slik at det blir til fordel for Stabæk. Videre nevner

utviklingssjefen at de tingene man gjør på trening må relateres til kampen. «De må kunne

gjenkjenne situasjonene. Derfor må treningsinnholdet være så kamplikt som mulig, med

referanser og gjenkjenning som en viktig del. I tillegg har man et supplement med individuell

påvirkning, utvikling og noen relasjonelle posisjoner man trener isolert. Men også der skal de

kunne se at de har brukt for akkurat dette i kampen».


Begge trenerne bekrefter utviklingssjefens tankesett her. De mener at måten vi spiller på

krever høy fotballforståelse både i de offensive og defensive fasene. Begge to nevner også

gjenkjenning som et stikkord i innlæringen. Derfor er man opptatt av å sette spillerne inn i så

kamplike situasjoner som mulig slik at denne gjenkjenningen er mulig. Dette vil være med å

øke fotballforståelsen inn mot slik Stabæk ønsker å spille på. Det interessante videre er at

begge trenerne ønsker å operere høyt på funksjonalitetsskalaen i treningsarbeidet. Altså,

innlæring må i hovedsak være så kamplikt som mulig. Man kan legge inn deløvelser som gjør

at man isolerer noen momenter litt mer, men begge tror det er lurt å øve fasene på høy

funksjonalitet. Her ser vi en tydelig en «Blaa tråd» med tanke på treningshverdagen til disse

to lagene. Trenerne sier også at de har litt aktivitet på det individuelle plan, men det er ikke

hovedfokus. Man opererer mest mulig med de fire dimensjonene til stede. Dette gjør de med

ulike spillvarianter og mye possession. De opererer også med deløvelser med ulik grad av høy

og lav funksjonalitet, men hovedfokuset er at man lærer mest gjennom kampen. Det er der

man får mye valg satt inn i den måten man ønsker å spille på. Her er da planen et tydelig

hjelpemiddel på å identifisere de ulike fasene. Hva de inneholder og hvordan man kan bli

bedre. Med dette som utgangspunkt blir det lettere å planlegge veien videre for laget og ikke

minst enkeltspilleren. Trenerne er opptatt av at spillerne må ha gode basisferdigheter i bunn

for å henge med. De bruker litt tid på det men forventer at spillerne også bruker mye

egentrening på denne delen.

Trener 1 oppsummerer det veldig fint: «Det er veldig viktig for oss at spillerne forstår ute på

feltet hva de faktisk trener på og holder på med sånn at alt de trener på skal kunne relateres

til kampen. Det individuelle er ikke noe vi bruker mye tid på helt isolert».

Trener 2 legger til: «At dersom du ikke har den individuelle kvaliteten så blir det vanskelig å

henge med i selve kampen også». Stabæk trener som vi ser litt på dette isolert sett, men ikke

mye, det må understrekes. De bruker litt tid på rolletrening inn i de ulike posisjonene. En

kantspiller må av og til trene på innlegg osv, men de har hele tiden som utviklingssjefen

påpeker fokus på at det må relateres til noe som skjer i kampen.

Selv om ikke trenerne direkte sier de involverer den strukturelle dimensjonen så er det klart at

den ligger litt i bunnen når man operere så høyt på funksjonalitetsskalaen. Og skal man være

god i de ulike 8 fasene så krever det en viss struktur selv om man er på 13 årslaget eller 16

årslaget. Utviklingssjefen forklarer dette gjennom at man er litt borte fra ren rolletenkning inn

i ulike formasjoner: «Nå handler det mer om hvor ballen er og at vi organiserer oss i forhold


til det. Det betyr at når vi har ball så ønsker vi bestandig å ha balanse bak. Videre vil vi ha

noen i nærheten som ønsker ball og tilbyr seg å hjelpe, og noen lenger frem i banen som

strekker og søker bakrom». Han nevner videre at tar du et bilde av de ulike fasene eller fryser

spillet, så er det ikke nødvendigvis like lett å se nå om dette er et lag som spiller med den eller

den formasjonen som det var før. Han er opptatt av at nå er vi på vei mot en fotball som vi

mener er fremtiden, hvor det er ballen som gjør hvordan vi organiserer oss i forhold til det

offensive eller det defensive.

Trenerne er med på denne tankegangen samtidig som de er opptatt av at vi må bruke litt tid på

laget i angrep og laget i forsvar. De tenker da på et offensivt grunnspill og defensiv struktur i

de ulike ledd. Men poenget er at man bruker ikke mye tid på dette isolert sett fordi gjennom

god jobbing i de ulike fasene så kommer du naturlig inn på disse temaene. Skal du trene

etablert forvar så er det naturlig at det av og til kan inneholde drill av bakre firer og skal du

trene angrep mot etablert så er det også naturlig at det innebærer et vist spillemønster. Men

jobber man godt med fasene, så jobber man godt med det relasjonelle og da er det ikke sikkert

man trenger så mye fokus på struktur. Hovedfokuset er på fotballforståelse, valg og

gjenkjenning, men da så lik selve kampen som mulig.

4.2.5 Periodisering

I forhold til periodisering så ønsker utviklingssjefen at alle fire lagene i januar begynner med

det hele bildet. Han ønsker at kampene som blir spilt, uavhengig om det er januar eller august

er retningsgivende om hva de holder på med på treningsfeltet. Ikke 100 %, men at det er med

og styrer treningsinnholdet. Da får de bedre svar på hvordan vi ligger an i de ulike fasene og i

forhold til det lagene jobber med for øyeblikket. Han vil ikke si at de har noen form for

bolketrening der de kjører den ene fasen i to måneder før man kjører en annen fase de neste

to. Det er en mer fortløpende vurdering og evaluering av hvor det er mest å hente og hvor

skoen trykker.

Trener 1 bekrefter mye av denne tankegangen. Han uttrykker at fra tidligere å tenke mer i

bolker der man jobber mer med en fase over tid før man gikk over til en ny fase, så glir de nå

mer inn i hverandre. Periodene kortes litt ned der man tenker kun en til to uker av gangen. Her

finner man ut hvor man står, hva er man bra på og hva er man ikke så bra på. Plukker ut de

fasene man må ta tak i for å bli bedre. Så har man jo hele tiden kamper der man får litt mer

konkrete svar på hvor man ligger i forhold til det man jobber med. Kampene brukes også til å

evaluere helheten og ut ifra det plukke ut nye fokusområder man vil jobbe med fremover. Han


understreker videre at det blir viktig at begge trenerne klarer å lese hvor vi er i forhold til hva

vi ønsker og hva som trengs for å komme dit vi ønsker. Dette viser at dette er ikke en

ferdiglaget plan der det står tydelig hva du skal jobbe med når man er 14 år. Lagene utvikler

seg forskjellig og et 14-årslag vil være lenger fremme på noen områder og lenger bak på

andre områder fra år til år. Man må som trener klare å se dette selv, med planen som

utgangspunkt.

Dette understreker hvor viktige det er at man har trenere som har eierskap til planen og forstår

den.

Trener 2 har heller ingen form for bolketrening som er eksemplifisert ovenfor. Han er opptatt

av progresjon, et sammensuria av hva individuelle spillere og laget er gode på og hva de må

bli bedre på. Han mener videre at man ikke skal ta ting på sparket, men man må ha evne til å

vite hva man skal se etter å finne det man ser etter. Da vil man etter å ha spilt noen kamper se

tydeligere at man har en case som han kaller det og ut ifra dette gjøre noe med det. Da både på

det individuelle plan, men også det relasjonelle.

Man kan kanskje ane at trener 1 er litt mer opptatt av å finne ut hvor man står i forhold til det

man trener på, der han bruker hver kamp som evalueringsverktøy.

Begge to legger opp treningene der fasene flyter litt mer i hverandre, men trener 1 kan virke

som har enda mer kontroll på hva han ser etter i de ulike fasene. Han har hatt fokus på noen

ting i treningsukene som han bruker kampen til å evaluere. Trener 2 kan jobbe mye med det

samme, men har en litt annen inngangsvinkel. Det han ser der og da, legger premissene for de

neste ukene. Begge bruker i tillegg kampen til å se helheten uavhengig hva man jobber med

på feltet i den aktuelle perioden. Det kan også for trener 1 legge føringer i hva man prioriterer

i ukene fremover. Det som er litt interessant er at på slutten av denne delen av intervjuet så

sier trener 2 at han likevel har et dokument som han kaller: «veien videre». Der har han

oversikt over hva han skal jobbe med de neste ukene. Så bruker han kampene til å sette enda

mer fokus på disse tingene. Sånn sett kan man likevel si at begge trenere jobber på tilnærmet

lik måte, men trener 1 er kanskje litt mer bevist på det en trener 2. Det trenger ikke

nødvendigvis være noe negativt. Det kan kanskje forklares med at trener 1 har vært i Stabæk i

8 år, mens trener 2 har vært der i knapt et år. Man blir gjerne mer bevist når man har drevet

med ting litt lenger og vært igjennom flere evalueringsprosesser.


4.2.6 FATTA og utviklingsmål

FATTA er et verktøy som Stabæk brukte veldig mye tid på før, men som fortsatt er gjeldene,

dog i litt mindre grad. Det er også i gang en prosess der den skal videreutvikles. FATTA blir

ifølge utviklingssjefen brukt til å bevisstgjøre spillerne mer og som et utgangspunkt for

samtaler der man ender opp med tydelige utviklingsmål for spillerne. Målene kan være

individuelle med fokus på det fysiske, tekniske, taktiske, holdninger og fotballforståelse.

Samtidig kan den også sees i sammenheng med rolle/posisjon på banen. Men det er viktig at

spillestilen som Stabæk ønsker å spille ligger i bakhodet når disse målene blir satt.

Trener 1 er veldig tydelig på at han bruker FATTA i samtaler med spillerne sine der man går

igjennom bokstav for bokstav og setter opp karakterer fra 1-7. Man kan ikke bruke karakteren

4. Dette er da et verktøy for å finne ut hva de er gode på og hva de ikke er så gode på. Han

understreker at spillerne her må ha egne meninger og oppfatninger om hvor de står. Styrker

og svakheter. Hva er det som må til for å få en endring og bli best mulig. Ut ifra dette setter

man da utviklingsmål sammen med spilleren. Der skal spillerne få en følelse av å ha bestemt

dette selv, med treneren som veileder. Det kan være at man har et utviklingsmål på noe man

allerede er veldig god på slik at man forsterker dette i enda større grad. Man setter også mål

på ting man ikke er så bra på. Trener 1 sier at: «Spillerne er opptatt av dette. De får et forhold

til utvikling og blir mer reflektert». Trener 1 føler ikke at bruken av FATTA og hvordan man

tilnærmer seg de ulike spørsmålene har de store forandringene nå enn før planen.

Trener 2 er helt ærlig på at han ikke har brukt FATTA ekstremt mye denne sesongen. Han

bruker FATTA til bevisstgjøring hos spilleren, motivasjon, egentrening og mestring. Men han

har lagt FATTA litt side og hatt mer fokus på færre og mere spesifikke mål. Det kan virke

som at trener 2 vet godt hva FATTA er, men bruker den ikke aktivt i jobben med å finne

utviklingsmål. Dette trenger ikke nødvendigvis føre til at man ender opp i helt ulike

utviklingsmål om man hadde brukt FATTA. Siden trener 1 mener den er meget viktig for

bevisstgjøring og refleksjon så kan det hende at spillerne til trener 2 mister litt av akkurat

denne dimensjonen selv om målene kanskje hadde blitt de samme ved bruk av FATTA. Man

skal også legge merke til at trener 1 har lengre fartstid på akkurat denne biten og kanskje ser

mer verdien i bruken av FATTA enn trener 2. Det som er viktig å få frem er at begge trenerne

har samtaler med spillerne der man ender opp med tydelige utviklingsmål.

4.2.7 Spesialisering og roller

Når skal man spesialisere spillerne i de ulike rollene på et lag, er et spørsmål som til stadighet

blir diskutert. Utviklingssjefen sier at man i Stabæk har en akademimodell fra 8-12 år der de


har fokus på å utvikle spillernes basisferdigheter, både fysisk og teknisk. De må ha en god

base når de kommer inn i elitefotballen i Stabæk som 13-åringer. Derifra ønsker

Bærumsklubben å introdusere en spillestil som er et rammeverktøy for hvordan man ønsker å

fremstå på banen. Her kommer da den nye planen inn i enda større grad. Samtidig ønsker

klubben også å jobbe individuelt ut ifra spillernes enkeltbehov. Han forklarer dette med at

enkeltspillere kan ha utviklingsmål som går på det fysiske og tekniske, men at man har

spillestilen som rammeverktøy. Dvs at målene selv om de er individuelle, er utarbeidet med

spillestilen i bakhodet. En høyrekant, back får utviklingsmål i forhold til posisjon på banen

inn mot spillestil.

Utviklingssjefene mener nesten at det er mindre fokus på roller nå en før. Han utdyper med at

man nå relaterer mer av det vi gjør på trening til kamp, og da bør vi prøve å sette spillere på

trening i de forskjellige posisjonene og situasjonene de møter i denne settingen. Der er

rolletreningen. Stabæk ønsker enn spillestil med mindre fokus på selve rollene, men i enda

større grad knyttet opp til de 8 ulike fasene. Det er der mye av læringen skjer med kampen

som fokus. Altså i høyest mulig funksjonalitet med alle de fire dimensjonene involvert,

avslutter han med.

Trener 1 mener at det er ganske likt nå og før med tanke på spesialisering av roller selv om

man har fått en ny plan. Han sier: «At i barnefotballen har de fokus på allsidighet, mens man i

ungdomsfotballen begynner med litt mer spesialisering». Han sier videre at det er litt mer

spesialisering på en 16-åring kontra en 13-åring. Han er opptatt av at dette er veldig

individuelt. På 14-årslaget til Stabæk i 2013 så har man kanskje 4-5 spillere som man allerede

nå ser hvor kan havne på banen. Det vil da sette premissene på hvordan de ønsker å dyrke

disse. Men det er ikke sånn at de kun opererer i den posisjonen. En fremtidig kantspiller kan

gjerne settes ned som back i perioder, en hengespiss kan fort bli satt på kant eller sentralt på

midten. Poenget er at man har en plan på det man gjør. Noen spillere er på det nåværende

tidspunkt veldig vanskelig å si hvor havner. Dette understreker bare hvor individuelt dette kan

være og at det kan være problematisk å spesialisere for tidlig fortsetter han med. Trener 1 er

også bevist på at planen nå er mer med på å dyrke en spillestil enn posisjoner. Er man god

relasjonelt, god på valg og fotballforståelse så vil det være mye mer læring enn å ha fokus på

selve posisjonene. Samtidig nevner han at man for eksempel av og til tar ut kanter og backer

for å trene innlegg. Spisser på avslutninger og stoppere på å forsvare seg på innlegg osv. Men

dette er bare innputt som man tar med seg inn i selve kampen. Kanskje man på en slik type

økt kan få med seg et par detaljer som gjør at man løfter seg som spiller. Som han avslutter


med så er trener 1 veldig bevisst på at spillerne må vite de ulike prinsippene for de ulike

fasene, uavhengig av roller og posisjoner. Men de gangene man jobber med helhet så er det

viktig at de som er i de ulike rollene har et visst forhold til hva som blir viktig for dem i de

ulike fasene. Så litt tid bruker de på det og da også med videofilming av kampene der man går

igjennom dette på neste trening.

Trener 2 er litt mer opptatt av posisjoner på trening der han allerede i en pasningsøvelse er

opptatt av at en back får tilnærmet like arbeidsforhold som mulig. Han understreker at dette er

kun når han har pasningsøvelser. Man mister mye på valg og opererer mye uten krav til

fotballforståelse så derfor bruker han lite av denne type trening. Trener 1 bruker så å si aldri

pasningsøvelser av samme grunn som trener 1 nevner her. Trener 2 snakker også mye om å

sette spillere i ulike posisjoner for å øke kravet til orientering og dermed trigge evnen til å

velge riktig. Når det gjelder barnefotballen så er trener 2 samkjørt med trener 1 med at

allsidighet prioriteters.

Begge trenere og utviklingssjef er enige på punktet om at man på barnefotballakademiet

prioriterer basisferdigheter, både fysisk og teknisk. Alle tre er ikke like kategoriske på at det

er mindre rolletenkning nå enn før. Trener 1 og utviklingssjefen snakker mye av det samme

språket der trener 1 sier: «Selv om roller/posisjoner ligger i bakhodet så har de 8 fasene gjort

mye mer til at man dyrker det å være god i disse fasene relasjonelt og individuelt. Det vil

igjen utvikle laget og enkeltspilleren.» Man kan kanskje si at fra å tenke at man skulle være

god i sin posisjon så må man nå også være god i de ulike fasene inn mot Stabæk sitt ønske å

spille fotball på. Det vil da nå i enda større grad implisere fotballforståelse, valg og

gjenkjenning enn det var tidligere. Trener 2 tenker nok mye av det samme når han sier at han

er opptatt av at spillere ikke alltid spiller i de samme posisjonene, men han er kanskje ikke

like bevist på dette som trener 1.

Begge trenerne er enige i at klubben nå er veldig opptatt av en tydeligere spillestil nå enn

tidligere slik at dette hele tiden skal ligge i bakhodet når man tenker posisjoner og roller.

Trenerne har mulig en litt ulik tilnærming til dette på treningsfeltet. Dette kan også som

tidligere sees i sammenheng med ulik erfaring fra ungdomsfotballen. Det kan ta litt tid å få det

under huden. Selv om man tenker det samme og har lik oppfattelse av denne planen så kan det

man gjør være litt annerledes. Så er det slik at dette ikke er noe negativt så lenge grunntanken

er lik.


4.2.8 Pedagogiske tilnærminger som trener

Det er ulike måter å lære bort ifra. Da er man inne på det pedagogiske. Man kan i den ene

enden være en instruktør, mens i den andre har man veilederen. Utviklingssjefen er opptatt av

at trenerne skal bevisstgjøre spillerne i stor grad slik at de får et forhold til planen. Da må

spillerne læreres opp til å tenke selv, ha egne meninger og reflektere over ting. Dette må de få

via gode øvelser og spillvarianter i treningshverdagen. Som trener må man også stille åpne

spørsmål. Du opererer da som en veileder og tvinger de mer til å tenke selv. Men som han

sier: «Så er det jo unge spillere du har med å gjøre. Så av og til må instruktøren inn å vise et

tydelig øvingsbilde som viser hvordan man ønsker at det skal se ut. Man må også være en mer

instruktør på de yngre årstrinnene der du mer utdanner de inn i fasene. Senere kan du stille

større krav og at de etterhvert tolker ting selv».

Her er trenerne veldig samstemte. De mener det er viktig å være begge deler, men vite når det

er lurt å ha den rette hatten på seg. Som trener 2 sier kan det innad i et ungt lag være spillere

som er lenger fremme i selve fotballforståelsen, og da trenger de mer veilederen enn spilleren

som har litt mangler på dette området. Han trenger da kanskje en trener som er instruktør,

samtidig som det må være i små riktige doser slik at man på en måte dytter spilleren i riktig

retning. Da vil spilleren selv knekke kodene som han sier.

Det kan nok være en riktig tilnærming dette her. Skal man få en aktiv læringsprosess så er

man avhengig av at spillerne blir spurt og klarer å svare selv. En aktiv læringsprosess kan fort

bidra til en enda mer bevisstgjøring og gjenkjenning av spillsituasjoner. Det kan igjen øke

fotballforståelsen. Det er jo akkurat dette Stabæk med disse fasene er så opptatt av. De skal ha

mye fokus på valg slik at enkeltspilleren og laget velger riktig i de ulike fasene til fordel for

eget lag. Klarer man da å balansere bruken av seg selv som instruktør og veileder ut ifra hvor

skoen trykker for enkeltspilleren og laget, så er man på riktig vei i forhold til varig læring inn

mot utviklingsplanen.

4.2.9 Hva kjennetegner en Stabækspiller som er en del av denne planen

Utviklingssjefen beskriver at: «Det er en spiller som vil ha ball, pasningssikker, god på valg.

Det er en basisspiller».

Her er begge trenerne enige om at en slik spiller har gode basisferdigheter og et bra

touchrepertoar. De er gode pasningsspillere. I tillegg er spilleren god på valg inn mot spillestil

og har over gjennomsnittet god fotballforståelse. Spilleren har en genuin interesse av å bli

bedre og har gode holdninger. Han er nøye på kosthold i forhold til å spise før, under og etter


kamp og trening. Trener 1 legger til at ikke alle spillerne i Stabæk har fantastisk

fotballforståelse, men da har man ofte en eller annen form for spisskompetanse. Det handler

om å krydre hver stall med 2-4 spillere som kan gjøre mye på egenhånd i begge ender av

banen. Det er som han sier: «Det er en evig problemstilling dette her. Man kan fort velge bort

spillere med en eller annen x-faktor dersom de ikke er gode nok i pasningsspillet eller at de

ikke har bra nok fotballforståelse. Da blir det viktig å kunne lese hvem som har potensiale, og

sammenligne de med andre like spillertyper som har gått samme løpet i Stabæk». Dette blir jo

litt enklere når man etter hvert har litt erfaring med dette og ikke minst har referanser fra egne

rekker på hvor langt en slik type spiller kan nå. Han tilføyer videre at selv om man har en

tydelig typisk Stabækspiller, er det ikke gitt at det er kun denne type spiller som går hele

veien. Derfor må man også se opp for spillere med et eller annet potensiale og ikke se seg

blind på basisferdigheter og fotballforståelse. Dette er meget viktig og noe man blir bedre på

som trener når man har vært med i gamet en stund. Ikke minst inn i Stabæk sin profil. Men så

må man ha et visst nivå på dette eller så blir det fort altfor vanskelig bare å leve på fart og

fysikk.

For meg virker det som om at trenerne er veldig bevisste på hva en typisk Stabækspiller

innehar av ulike ferdigheter. Samtidig glemmer de ikke den andre type spiller som har en eller

annen form for spisskompetanse. Jeg tror dette er en fornuftig tilnærming. Det finnes jo

mange eksempler på gode tippeligalag som innehar en fin miks av ulike type spillere, men de

er ofte veldig bevisst på dette. Samtidig er trenerne i Stabæk veldig opptatt av å utvikle

fotballforståelsen og pasningsspillet til for eksempel den ekstremt hurtige kanten. Det er ikke

sånn at selv om man som 14-åring i Stabæk har under middels fotballforståelse så kan man

ikke få den opp på et høyt nivå. Det handler da om å forsterke det denne spilleren har av x-

faktor samtidig som man dyrker utvikling av basisferdigheter og fotballforståelse. Akkurat

dette er begge trenerne opptatt av. Derfor kan man ta ut 2-4 spillere i hver tropp som har

under middels fotballforståelse, men innehar andre meget gode ferdigheter. Denne miksen kan

være lettere å definere når man har en tydelig spillestil som kommer tydelig frem av planen til

Stabæk.

4.2.10 Hva er et talent

Når trenere og utviklingssjef beskriver et talent så ser man tydelig at dette er en beskrivelse

som ligger nærme en typisk Stabækspiller som er en del av planen. Trener 1 beskriver et

talent som at man fra 6-8 år er veldig ivrig, gir mye av seg selv og er ekstremt til stede. Når

man nærmer seg 13-14 år så blir holdninger enda viktigere og man må ha kontroll på det


motoriske og koordinative. Mye av dette legger man som grunnlag i barneårene. Samtidig

nevner han at det må være en bra fotballforståelse til stede, der man er god på valg for å

kunne ha større sjanse til å nå hele veien. «Det må også være et visst nivå på

basisferdighetene og teknikken her. Dette er jo noe man jobber med for å utvikle spillere

videre fra et bra utgangspunkt», understreker han. Trener 2 nevner mye av det samme i tillegg

til at det er gunstig å ha de rette genene som kanskje kreves for å bli en bra fotballspiller. Han

er også opptatt av at talentet må ha en ekstrem glød og ærgjerrighet i arbeidet sitt. «Man må

være villig til å ofre mye.» Denne gløden smeltet sammen med det genetiske i form av

basisferdigheter og det fysiske. Evnen til å bearbeide informasjon hurtig og derifra å ta et

riktig valg er for han et talent.

Utviklingssjefen refererer til Geir Jordet sin 11`r der to av posisjonene beskrives som at du må

elske å spille fotball og du må ha et intenst ønske om å bli best mulig. Der man før beskrev et

talent med ekstremt gode ferdigheter er man nå også veldig opptatt av at talentet har riktig

attitude, tæl, guts og indre motivasjon. Innehar du ikke denne biten så er man i Stabæk sine

øyner ikke et talent. Dette oppsummerer veldig greit hva Stabæk tenker om et talent:

ferdigheter og ekstremt bra attitude er avgjørende.

4.2.11 Den faglige hverdagen

Alle fast ansatte trenere i Stabæk juniorelite har kontor på «Brakka» sammen med

utviklingssjefen. Dette er noe de har vært veldig bevisste på som utviklingssjefen sier. De har

en gjennomgående faglig atmosfære der den korte avstanden dem imellom er utviklende for

avdelingen. Alle tre er opptatt av at planen blir brukt som utgangspunkt for mange faglige

diskusjoner. Dette har gjort sitt til at planen har vært og er i forandring til det de mener er det

bedre. De har møter der de kan evaluere ting ut ifra ulike spillfaser, enten fra kamper eller

økter. Siden de jobber så tett så er det ikke alltid disse møtene og diskusjonene er avtalt på

forhånd, men noe man tar der og da. Samtidig er utviklingssjefen klar på at de ofte har faste

møtetidspunkter der både planen, men også andre ting er på agendaen.

Her ser man tydelig at utviklingssjef og trenere er opptatt av den gjennomgående faglige

diskusjonen, både formell og uformell. Det tror jeg er veldig utviklende for avdelingen og

ikke minst treningene. Med en plan i bakhodet så har man noen knagger man kan gå etter.

Man kan lettere henge påstander og ting som blir tatt opp på noe. Det blir lettere å diskutere

etter en rød tråd når man har et felles utgangspunkt. Dette kan man jo overføre til


spillergruppen også, der man kanskje har noe ute på feltet å diskutere. Det blir da mye lettere

å få ting på rett plass med planen som en retningslinje.

4.2.12 Spillernes ulike arenaer

Arenamodellen er noe Stabæk er opptatt av. Utviklingssjefen mener at dersom man skal ha en

god utvikling så må det klaffe både på skole, privat, venner, familie osv. «Hvis en spiller

sliter på en eller flere arenaer over tid så blir maks utvikling vanskeligere og kanskje umulig,

fortsetter han med». Det er klart at en ung spiller ofte vil ha noen utfordringer her og der, men

her snakker vi om noe som er gjennomgående. Utviklingssjefen sier at det er mye lettere å

følge opp elever fra NTG OG NTG-U. Samarbeidet mellom Stabæk og disse skolene gjør at

relasjonene her er tettere og dermed er det lettere å fange opp ting. Han er opptatt av at

trenerne skal jobbe med denne biten for alle spillerne. «Man skal ikke være redd for å snakke

med dem, og man må følge med om det er noen form for atferdsendring siste tiden som ikke er

normal for den aktuelle spilleren», sier han. Han nevner også totalbelastning som et lite

varsku. Derfor har de tatt grep i forhold til Oslo fotballkrets der de formidler at de ikke ønsker

at de aktuelle spillerne er med på alle tiltak. Det blir for mange økter, for mange trenere å

forholde seg til og den «Blaae» tråden blir ikke like lett å følge. Derfor ønsker Stabæk i enda

større grad å ta over styringen av spilleren. Sammen med kretsen vil de vurdere når det er

fornuftig at spilleren deltar for eksempel på en kretssamling. Utviklingssjefen har jo et poeng i

forhold til planen. Skal den rendyrkes som spillestil, så er det ikke sikkert at veldig mange

ulike tilnærminger er like gunstig for utviklingen til Stabækspilleren slik Stabæk ønsker det.

Begge trenerne er opptatt av at skal man ha maks utvikling så må det stemme i hverdagen til

enkeltspilleren. Man må være i mental balanse som de sier. Da har man utviklingssamtalene

der man i tillegg til det fotballfaglige også tar opp denne biten. Da kan man lettere fange opp

slike ting. Det virker som begge trenerne er bevist på dette, ikke bare med tanke på maks

utvikling på det fotballmessige, men også ved at spillerne er unge og trenger trygghet. Skal

trenerne gi dem dette så må de vite litt om hvordan de har det utenom fotballen slik at de kan

fange opp ting som ikke er bra for dem. Begge to nevner også samarbeidet med NTG og

NTG-U som viktig med tanke på oppfølging av spillerne. Men de er fullstendig klar over at de

må ikke glemme de andre spillerne heller.

I tillegg til arenamodellen så er de opptatt av at spillerne klarer å strukturere hverdagen sin

selv slik at de får i seg nok mat på skolen, før trening og etter trening. Slurver man her som

spiller så kan det være lettere å falle ut av det som de sier.


Trener 2 nevner også at de har en ukeplan der spillerne kan føre inn andre aktiviteter osv slik

at trenerne lettere får oversikt. Trener 1 har den samme oversikten men da igjennom mail.

Alt dette viser jo hvor alvorlig Stabæk tar hverdagen til spillerne fordi de vet at dette må til

for en god utvikling samtidig som de har et ansvar med tanke på å utvikle spillerne til å bli

selvstendige.

4.2.13 Utviklingsorientert miljø

Stabæk er jo en klubb som i tillegg til utvikling av spillere også utvikler trenere.

Utviklingssjefen er opptatt av at han følger trenerne opp i mange kamper hele året, samt alle

eliteturneringer. I tillegg er han på noen treninger gjennom sesongen. Dette er for å se på hva

som blir gjort i forhold til planen. Det skaper et godt utgangspunkt for mange fokuspunkter

som man tar opp i løpet av sesongen. Han har også noen utviklingssamtaler med trenerne,

men da mere med de heltidsansatte. Her får man mer en oversikt over utviklingen til trenerne

opp mot det rent fotballfaglig og inn mot planen. Trenerne blir også fulgt opp med tanke på

kampforberedelser, kampleding, selve treningshverdagen osv. Hver trener har egne

utviklingsmål som de kommer frem til i fellesskap med utviklingssjefen. Her er

utviklingssjefen også opptatt av hvilke tiltak som må til for å nå disse målene. Så har man jo

som han sier: «Den faglige diskusjonen som går hele tiden ved at man jobber så tett

sammen».

Begge trenerne er opptatt av at de er i et veldig utviklende miljø. De sitter tett på hverandre.

Alt fra a-lagstreneren, utviklingssjefen og de andre juniorelitetrenerne. De har som sagt hele

tiden faglige diskusjoner både gjennom møter, men også uformelt. Dette er som begge

antyder nok det som gir aller best mulighet for utvikling av seg selv som trener i Stabæk.

Trener 1 er også bevisst på at når man har en trenerutvikler som hele tiden er på dem, så kan

man ikke ta ting på hælen: «Man må hele tiden være i forkant, være forberedt og du må være

klar til å svare på spørsmål om hvorfor du gjør slik og slik. Det gjør at du nå reflekterer mye

mer over ting du gjør. Man er på en måte i en kontinuerlig evalueringsprosess». Begge

trenerne føler på denne måten at de hele tiden blir fulgt opp, ikke bare igjennom

utviklingssjefens tilstedeværelse på treninger og kamper.

Jeg tror at når de som jobber med barnefotballen, ungdomsfotballen og voksenfotballen sitter

så tett på hverandre, så er det meget utviklende. Dette nevner jo tydelig begge trenerne. Man

har den faglige praten som går hele tiden. Når man da som i dette tilfellet har en plan som et

utgangspunkt for diskusjoner, så er det mye lettere å se en sammenheng. Det gir store


muligheter for egen utvikling. Det er heller ikke mange klubber som har egen trenerutvikler

og bare det gjør jo som trener 1 sier at man må være påskrudd hele tiden. Man må reflektere

over det man gjør. Utviklingssjefen er også veldig spørrende slik at du som trener nærmest

blir tvunget til å evaluere tingenes tilstand. Jeg tror at dette er veldig bra, slik at man unngår

en stillestående arbeidsplass. Her er man hele tiden i utvikling.

Både trener 1 og 2 er trenere som tenker mye på sin egen utvikling. På spørsmål om hva som

er deres mål så har ingen av de noen konkrete resultatmål på at de skal bli Tippeligatrenere.

De opptatt av hele tiden å bli bedre. Trener 1 sier han ser veien som målet. Han har fullt fokus

på det han skal gjøre den økten, den treningsuken, den kampen, det treningsåret. Hele tiden å

evaluere seg selv ut ifra dette. «Så får dette avgjøre hvor man havner tilslutt og hvor man selv

har lyst til å havne». Trener 2 sier: «At det å kunne være innflytelsesrik på en prosess som da

er med på å utvikle meg som trener, enkeltspilleren og klubben er ekstremt tilfredsstillende.»

Det som er interessant å merke seg er at utviklingssjefen også er utviklingsorientert med tanke

på sin egen utvikling. Han har lang erfaring, men likevel opptatt av å skaffe seg impulser fra

ulike miljøer. Han nevner at dersom man fortsatt forsvarer sitt fotballsyn som han hadde for

tjue år siden så blir det vanskelig å si at man leder en klubb som ønsker å bli best på

spillerutvikling om 5 år. Man må hele tiden være nysgjerrig.

Vi ser jo her at alle tre er opptatt av egen utvikling. Det står godt i stil med at de har en plan

som de hele tiden ønsker skal bli bedre. Dette hadde vært vanskelig om alle parter hadde stått

på stedet hvil og ikke hvert opptatt av egen utvikling. Jeg tror dette er avgjørende. Skal man

utvikle spillere og få de til å tenke utvikling så må man også dele dette synet selv. Det er lett å

si at man er det, noe annet er det å praktisere det.

4.2.14 Hvilke egenskaper bør en trener i Stabæk sin junioreliteavdeling ha?

Utviklingssjefen er klar på at man må ha en fagkompetanse i bunn samtidig som han påpeker

at man må være nysgjerrig og utviklingsorientert. Han er også opptatt av at man må ha et

eierskap til planen. Stille mye spørsmål og dermed være en aktiv del av utviklingen av plan og

klubb. Han nevner også at relasjonen mellom trener og spillere må være god, fordi det er der

selve læringen og kompetanseoverføringen skjer.

Begge trenerne er samstemte på at faglig kunnskap må ligge i bunn. Uten den blir det

vanskelig å lære bort noe. Trener 1 er opptatt av at man har en viss ydmykhet for å bli bedre

samtidig som dette er viktig for å skape en god relasjon til de andre trenerne. Begge trenerne

nevner at god kommunikasjon og en god tone til barna og ungdommen man trener er


nødvendig. Det er som begge sier at: «Det blir vanskelig å utvikle dem om man ikke er flink

med gruppen». Trener 2 legger til at: «Det å ha en naturlig autoritet samtidig som man har

glimt i øyet kan gjøre det enklere å skape gode relasjoner mellom spillere og trenere.»

Alle tre parter er veldig enig i at faglig kunnskap må ligge i bunnen, de er også tydelige på at

en god relasjon må være tilstede for at man skal lykkes med overføring av læring og

kompetanse. Jeg synes det er et viktig poeng trener 2 tar opp ved at man må ha en naturlig

autoritet. Det er noe som heter at man må bruke autoriteten man har og ikke den man ikke har.

Skal man få respekt i en gruppe må det faglige og relasjonelle mellom sender og mottaker

være på plass, eller så kan det bli vanskelig å utvikle spillerne i den retningen Stabæk ønsker.

Dette har Stabæk forstått. Begge partene snakker samme språk og er enige i hvilke egenskaper

en Stabæktrener bør inneha.

4.2.15 Sammensetningen av trenere på de ulike lagene

Når man har en plan som klubben følger og utvikler så er det interessant å se på hvordan

Stabæk setter sammen trenerteamene for hver sesong. Skifter de ofte lag eller skal man følge

samme lag i alle fire år.

Utviklingssjefen snakker her om man skal bli spesialister på et årstrinn eller om man skal ha

mere kontinuitet. Han nevner at det er særlig to årstrinn som skiller seg litt ut. Det er 13-

årstrinnet der spillerne får sitt første møte med elite og 11`fotball. Der får de også komme i

kontakt med Stabæk sine retningslinjer for hvordan man ønsker å spille, altså planen. Så har

man 16-årstrinnet der det er et uttak til høsten som ligger i bakhodet på spillerne og ikke minst

foreldrene. Det er kun 6-8 av ca 20 spillere som får være med videre opp på juniorlaget. Dette

gjør at det skjer noen mekanismer i hodet på spillerne både før og etter uttaket. Mye av

utfordringen er tiden etter at man har fått beskjed om man er med eller ikke. Noen vil kanskje

slutte og andre mister motivasjon som han. Ut ifra dette mener utviklingssjefen at det kan

være gunstig å spesialisere trenerne på ulike årstrinn. Samtidig understreker han at det er lurt

at alle trenere skaffer seg en base på alle trinnene før man spesialiserer seg. En annen

mulighet som han beskriver er en toårsmodell der man blir godt kjent med spillerne før ny

syklus. Utviklingssjefen mener at å følge et lag i fire år ikke er det optimale. Man kan fort

danne seg et bilde av spillerne som fort kan føre til at man ser seg blind. Slik sett kan det være

lurt med noen nye øyner som han beskriver det.

Trener 1 er veldig tydelig på at det er lurt å ha en viss kontinuitet på dette slik at man får

jobbet litt mer over tid. Nå har jo alle Stabæklag to trenere slik at en mulig variant kan være at


en av trenerne skiftes ut etter et, to eller tre år. Men han er opptatt av at i hvert fall en av

trenerne kjenner spillerne veldig godt: Da har man hele tiden full oversikt hvordan gruppa

ligger an i utviklingen og ikke minst slipper spillerne forholde seg til to nye trenere hvert år.

Det kan gjøre at man maksimerer utviklingen. Han sier at: «Det ligger mye motivasjon i å

følge spillerne tett over tid der man får se utviklingen på nært hold. Man ser at de tar skritt i

tillegg til at man lettere kan gå inn å gjøre tiltak dersom man ser at noen stagnerer litt. Så er

det også nye utfordringer som kommer med alderen. Det er også motiverende for en trener å

imøtekomme.» Trener 2 deler det samme synet her og nevner også varianten med å følge to år

av gangen som en mulig løsning. Han påpeker også viktigheten av ikke å se seg blind på

spilleren og nærmest låse seg litt fast. Trenerne ser likevel litt av poenget med å spesialisere

seg på 13-årstrinnet da dette er første møtet med elitefotballen for spillerne. Men trener 1

påpeker at her skal jo også trenerne utvikle seg og da er det smart å være innom de ulike

årstrinnene. Samtidig så vil klubben fort bli mer sårbare dersom man mister en trener eller to

som er spesialister på et årstrinn. Da må klubben begynne litt på nytt igjen. Dette unngår man

dersom man har trenere som allerede har vært igjennom de ulike kullene. Trener 1 legger også

til at det er greit at 13-årstrinnet er første møte med elitefotballen, men han er veldig opptatt

av at klubben må komme dit at denne overgangen blir veldig smidig. «Når man har spillerne

fra de er 8 år så må målet være at dette er en kontinuerlig prosess. Man unngår da at

spillerne nærmest får fremstilt noe helt nytt når de kommer på elite 13 år», sier han. Dette er

de veldig opptatt av, slik at de begynner allerede i 11-12 årsalderen å spille litt 9èr eller 11èr

fotball.

Det virker som om utviklingssjefen heller mot en løsning der trenerne spesialiserer seg etter at

man har en grunnbase i bunnen, selv om han nevner to-årsmodellen som en mulig løsning.

Begge trenerne er samstemte på at kontinuitet kan være nøkkelen til maks utvikling da man

vil kjenne spillerne veldig godt. Et viktig poeng er jo også at klubben ønsker å utvikle

trenerne og da kan det hende at man utvikler de mer ved å la de coache på de ulike trinnene

enn i motsetning til å spesialisere seg. Med tanke på planen så kan det være enklere å se

helheten, men også detaljene dersom man har referanser fra alle trinnene. Jobber man kun på

det ene så kan det være vanskeligere å se hvor laget og enkeltspilleren ligger an i forhold til et

annet årskull og hvor de skal enn. Det kan også være vanskeligere å skaffe seg referanser fra

andre land på de ulike trinnene.

Det at man kommer tettere på utviklingen og tydeligere ser hvordan spillerne tar skritt eller

eventuelt står stille tror jeg også taler til fordel for at man følger lagene mer over tid. Det kan


fort bli vanskelig å ha denne oversikten dersom man kun er på et årstrinn. Dette sammen med

at trenerne får stadig nye utfordringer de skal takle når spillerne blir eldre vil kunne øke

motivasjonen og driven. Slik motivasjon kan være utviklende for den enkelte treneren og da

tilslutt klubben og spilleren.

4.3 Relasjonene mellom spillerne, trenere og klubb

4.3.1 Utviklingsmål

Trenere og utviklingssjef er opptatt av at spillerne har utviklingsmål. Dette har alle involverte

spillere. Spiller 1 bekrefter at de gjennom spillersamtaler kommer frem til disse målene. Det

er en dialog mellom han og trenerne, der de i fellesskap lander på noen konkrete mål. Han

påpeker at det er trenerne som foreslår målene, men de er opptatt av at de er enige tilslutt.

Spiller 2 og 3 har også igjennom spillersamtaler kommet frem til sine utviklingsmål i

fellesskap med trenerne. Samtidig påpeker spiller 3 at han føler i litt større grad at han har

kommet frem til disse målene selv ved å reflektere mer over sine svake og sterke sider.

Alle spillerne er bevisste på målene sine både i treningshverdagen og i kamper. De jobber

også alene eller med medspillere på fritiden i form av egentrening for å utvikle dette. Spiller 1

og 2 føler at de blir fulgt opp bra av trenerne på målene, mens spiller 3 savner enda tettere

oppfølging her. Han synes det blir for sjeldent, men de gangene det er et tema så er det gode

tilbakemeldinger.

Målene blir tatt utgangspunkt i ståstedet til spillerne, men alle trenerne sier at planen ligger litt

i bakhodet når de settes. FATTA blir mest brukt i denne prosessen, men i litt mindre grad hos

trener 3. Spiller 1 kan FATTA på rams og forklarer godt hva de ulike bokstavene brukes til.

Dette henger godt i sammen med at trener 1 som er hans trener bruker FATTA bevist. Spiller

2 er litt mer usikker på alle bokstavene i FATTA, men ved litt hjelp kommer han frem til

riktige ord og innhold, men det virker som han ikke har et like bevisst forhold til det som

spiller 1. Dette stemmer godt med at han i intervjuet sier de bruker den, men uten konkret å gå

igjen hver bokstav. Det blir mer en samtale der man kommer naturlig innom det som skjuler

seg bak bokstavene. Spiller 3 gjengir også FATTA bra samtidig som han også sier at de ikke

snakker direkte om hver bokstav i fastsettelsen av utviklingsmålene. Der også blir det mer

som en samtale.

Det som er litt interessant her er at FATTA i større grad blir brukt som verktøy til å lande

utviklingsmålene hos trener 1 enn trener 2. Planen er enda ikke direkte knyttet opp i denne

biten i samme grad som FATTA. Samtidig så er det tydelig å se at planen ligger i bakhodet


når målene blir satt. Dette ser man på spiller 1 som har et mål om å bli bedre i den rollen han

har på laget. Her er det også noen punkter på hva det innebærer inn mot fasene. Det samme

kan man se på et av målene til spiller 2 som handler om å bli bedre i scoringsboksen der noen

av hans underpunkter toucher sentrale ting i forhold til fasen om å avslutte angrepene. Samme

tendensen ser man hos spiller 3 som har utviklingsmål som går mye på offensive valg. Også

dette kan settes i sammenheng med planen som nettopp er opptatt av gjenkjenning og da valg.

Det kan virke som at man bruker planen mer enn det trenerne gir uttrykk for i fastsettelsen av

utviklingsmålene. Dette kan jo henge sammen med at Stabæk overtid alltid har hatt en plan

for hvordan man ønsker å opptre, men at denne planen har blitt litt tydeligere og ikke minst

utviklet seg siste månedene etter at spanjolen kom. På den andre siden så kan man også si at

FATTA er og har vært et godt verktøy som passer fint inn i planen. Dette bekrefter jo

utviklingssjefen ved at han sier at det er et godt verktøy de vil fortsette med, men kanskje føye

til litt mer for å få enda tydeligere spillerprofiler. Trener 1 nevner også at fastsettelsen av

utviklingsmålene nå og tidligere ikke er så forskjellige selv om man nå har denne planen.

4.3.2 Forståelse av planen

4.3.2.1 Vinne ball

Alle spillerne var veldig bevisste på hva som var viktig å tenke på når man hadde vunnet

ballen. De nevner at den må tas vare på, og første pasning må være sikker for å komme seg

raskt ut av pressituasjonen og nærområdet. De nevnte også at vi vi som lag måtte ha gode

bevegelser for å skape og utnytte rom. Før man da tilslutt stod mellom valget om å ta

overgangen eller ikke ta den.

4.3.2.2 Tape ball

I denne fasen så var spiller 1 veldig tydelig på at da må vi gå for å gjenvinne den med en

gang. Klarer vi ikke det så nevnte han helt korrekt de sentrale punktene som da planen

inneholder videre. Spiller 3 nevner her at vi må stå riktig posisjonert, god førsteforsvarerjobb

med en gang ballen er mistet. Når jeg følger opp med å spørre hva han tenker om avstander så

nevner han med en gang at de må være korte og at det får man til ved at man flytter nok

spillere opp samtidig som man da står etter. Han vet det samme som spiller 1 i denne fasen

her, men trenger noen enkle oppfølgingsspørsmål for å komme frem til det. Dette samme

gjelder også for spiller 2.

4.3.2.3 Overgang for

Fortsatt er spiller 1 tydelig på hva som gjelder av sentrale punkter. Ingenting å utsette på

gjengivelsene her. Spiller 2 var litt mindre tydelig. Også han kom frem til de sentrale


knaggene, men måtte i litt større grad ha oppfølgingsspørsmål. Et eksempel var at han var

opptatt av fart i angrepet. Han nevnte bakrommet som pri 1, men når det kom til punktet om å

skape overtall så måtte jeg konkret spørre om dette. Da kom det selv om han nevnte at

overtall på kant var det viktigste. Planen er tydelig her på at vi ønsker å holde ballen sentralt

og skape overtallet der. Spiller 3 nevnte at klubben ikke hadde veldig mange knagger på

denne fasen, men idet jeg spør hva han selv tenker så kommer han frem til det planen sier.

4.3.2.4 Angrep mot etablert

Tar man ikke overgangen, men velger å roe ned så vil man som regel spille angrep mot

etablert forsvar. Igjen er spiller 1 veldig bevist på punktene i planen. Han nevner i tillegg at

det bakre leddet i enda større grad må tenke på lavere risiko enn de foran. Han er opptatt av at

vi skal komme oss frem i banen og da igjennom motstanderes ledd, ikke over. Spiller 2 er

også opptatt av å skape rom mot et lag som ligger etablert, men han har et litt mere fokus på at

man skal vende spillet for å åpne opp på kantene. Nå er jo ikke det feil, men spiller 1 er litt

tydeligere på at man ønsker ikke kun å komme igjennom på kantene. Man kan gjerne trenge

igjennom sentralt i banen også. Han er mere opptatt av å komme igjennom der det er mest

gunstig for oss. Dette viser kanskje en enda bedre fotballforståelse enn spiller 2. Samtidig

nevner spiller 2 at det av og til kan være lurt å slå litt langt for å strekke motstanderen. Det

kan da bli enklere å komme seg inn i mellomrommet. Det viser jo at fotballforståelsen

allikevel bra. Spiller 3 er i denne fasen like bevist som spiller 1 og er opptatt av å åpne opp

korridorene slik at man kommer seg inn i mellomrommet med kontroll. Derifra blir jo målet å

skape en målsjanse som han sier. Vi ser at det er litt forskjell på bevisstgjøringen spillerne seg

imellom, men på den andre siden så er dette små forskjeller. Jeg vil si at alle tre gjengir

planen her på en bra måte der kanskje spiller 1 og spiller 2 skiller seg litt ut. Det som er bra er

at alle tre er opptatt av at målet er å komme til målsjanse og da via kontroll med ball i

mellomrommet. Så sant ikke bakrommet er stort slik at man kan slå direkte dit. Er man inne i

mellomrommet med kontroll så er det viktig med gode spissbevegelser, offensive bevegelser

som de nevner. Der tenker man også på bevegelser fra kanter, sentrale midtbanespillere og

backer. De nevner det ikke konkret, men kombinasjonsspill blir her da nøkkelen slik som

trenerne er veldig opptatt av.

4.3.2.5 Overgang imot

I denne fasen så er spiller 1 opptatt at man må komme seg raskt hjem og få folk på rett side av

ballen. Han nevner at vi må som lag må senke farten til angriperen og vi må holde ballen unna

sentralt i banen. Få motstander ut på sidene der det er mindre risiko for å få sjanser imot.


Etter et oppfølgingsspørsmål nevner han at bakrommet er det vi må først ha kontroll på.

Spiller 2 nevner også at rommet sentralt i banen er det viktigste å beskytte, men også han

kommer raskt frem til at bakrommet er pri 1 før man videre tenker sentrale rom. Der nevner

han at det er viktig at de ikke skal få 2 vs 1 situasjoner. Han nevner ingenting om tempoet i

overgangen før jeg spør han om dette. Spiller 3 er like tydelig som spiller 1 på de ulike

knaggene, men trenger ingen oppfølgingsspørsmål.

Jeg vil si at alle tre lander på begge beina med tanke på å vite hva som gjelder når motstander

får en overgang i mot oss. Eneste man kan pirke på er at jeg på to av spillerne må komme med

oppfølgingsspørsmål for at de enda tydeligere kommer frem til at bakrommet er det første

rommet man må ha kontroll på. Ellers er det bra å se at de er bevisste på å stenge av sentrale

rom, og lede det ut på sidene og ikke minst få folk på rett side av ballen hurtigst mulig.

4.3.2.6 Etablert forsvar

Her snakket vi først om det høye presset. Spiller 1 er meget dyktig her da han gjengir helt

riktig hvordan spissene skal presse, kantene, de to sentrale og jobben til bakre firer. Han er

opptatt av at vi skal isolere motstander på ene siden: «Motsatt kant må komme langt nok inn i

banen slik som vi ønsker», sier han. Han er også på detaljnivå på de to sentrale

midtbanespillerne der den ene må ligge litt dypere for å stenge korridor, men også for å være

nærmere en eventuell andreball dersom motstander slår langt. Den andre skal ligge litt høyere

i enn den andre sentrale, men riktig slik at han stenger sine korridorer. Han er også opptatt av

at dersom de kommer seg forbi spissleddet vårt og utfordrer vår midtbanefirer så må de ha

korte avstander og støte oppi i riktig tidspunkt. Videre er han opptatt av ikke å støte for tidlig

da det kan gjøre at det kan bli for mye en og en som presser. De må snakke sammen. Kantene

må også komme seg på plass og ikke få for stor avstand til de to sentrale. Han nevner også at

rent generelt så må alltid midtbanefireren mot etablert forsvar ha korte avstander slik at

motstander ikke får spilt igjennom sentralt i banen. Han er også kort inne på det bakre leddet

der han nevner at de må jobbe etter soneforsvarsprinsipper, stå etter og ikke falle ukritisk. De

må vurdere presset på ballfører og løp før de eventuelt faller.

Spiller 2 og 3 er opptatt av at i etablert forsvar så gjelder soneforsvarsprinsipper: «Vi må skyve

laget over der ballen er. Man må forflytte seg i forhold til hvor ballen er.» Når det kommer til

spissene sitt toppress så er de litt for generelle her. Det går mye på mentalitet og lite på

konkrete arbeidsoppgaver. Men begge to nevner at man skal isolere motstander uten konkret å

si hva som ligger i det for de ulike rollene. Ved hjelp av et par enkle oppfølgingsspørsmål


kommer de frem til at midtbanen skal hindre at ballen blir spilt igjennom leddet og at de

dermed må ha korte avstander mellom hverandre. Spiller 3 er også innom at stopperne må ha

kontroll på bakrommet sammen med de andre i leddet: «De må ikke falle ukritisk samtidig

som han nevner at han som stopper må kommunisere tydelig med de foran seg.»

Vi ser igjen at spiller 1 er mer bevisst på de sentrale punktene som planen nevner i denne

fasen. Han er i tillegg mer opptatt av detaljer og arbeidsoppgavene til de ulike spillerne enn

spiller 2 og 3. Men det som er bra er at de to andre også kommer frem til de riktige punktene

ved hjelp av enkle spørsmål uten at de er for ledende. De nevner da kommunikasjon, korte

avstander, hindre at motstander kommer igjennom sentralt med kontroll og kollektiv

forflytning i forhold til hvor ballen er. De tar også med at i høyt press så er hovedpoenget å

isolere, hindre vending av spillet og da tilslutt vinne ballen.

4.3.2.7 Avslutte angrep

Å avslutte angrep er kanskje en av de viktigste fasene da det i fotball faktisk er om å gjøre å

score flere mål enn motstanderen. Spiller 1 nevner viktigheten av å skape 2vs1 situasjoner på

siste tredjedel, helst sentralt. Han nevner videre kombinasjonsspill slik at man kommer seg

gjennom motstanderens bakre ledd. Han tar også med at vi må være bestemt i

avslutningsøyeblikket. I innleggssituasjonene så gjengir han korrekt at det bør komme inn

mellom forsvarer og keeper. På spørsmål om balanseforhold så nevner han viktigheten med å

stå etter med nok folk, ha offensiv markering i de bakre rekkene og ikke minst ha bra

balanseforhold. Dette vil som han sier: «Skape et trøkk på motstanderen og mister vi ballen så

vinner vi den igjen med en gang». Han nevner ikke noe om løp inn i boksen.

Spiller 2 nevner at i denne fasen blir det viktig å tørre å avslutte. Ta ansvar og ikke overlate

det til de andre. Også han nevner at innleggene bør komme mellom forsvarer og keeper.

Dessuten tar han med her at har vi ikke nok folk i boksen så må man vurdere om man skal slå

innlegget i det hele tatt. På oppfølgingsspørsmål om balansen i laget i denne fasen så kommer

han frem til at det blir viktig med offensiv markering og at dette er med på å skape et

ettertrykk. Da blir det lettere å vinne igjen ballen.

Spiller 3 tar med at kombinasjonsspill og 2vs1 sentralt foran motstanders bakre ledd er

gunstig for å komme til målsjanse. Han gjengir korrekt punktet om hvor innlegget bør

komme, men nevner ikke som spiller 2 vurderingen av å slå innlegget i forhold til antall

medspillere i boksen. Dette gjør heller ikke spiller 1. Ved hjelp kommer han frem til at vi må

står etter, ha korte avstander for å skape det ettertrykket som vi ønsker. Han nevner ikke


konkret offensiv markering og balanseforhold. På den andre siden så nevner han at vi må ha

gode løp som truer de riktige rommene og at vi ikke har spillere som truer de samme

rommene.

Alle spillerne er tydelige på punktet om innlegg. Spiller 1 er tydeligere enn de to andre på

ettertrykk, hvordan man skal oppnå dette. Kun spiller 2 nevner på eget initiativ offensive løp

inn i boksen i denne fasen. Det kan ha noe å gjøre med at han er spiss. Spiller 3 kommer med

reflekterte tanker om dette når han får konkret spørsmål om det. Spiller 1 og 3 er opptatt av

2vs1 og kombinasjonsspill på siste tredjedel. Kun spiller 3 nevner punktet om at vi må ha

tempo i det vi gjør i denne delen.

Jeg synes allikevel at totalbildet av denne fasen er bra. Spillerne kommer frem til de fleste

punktene. Eneste minuset er at spiller 1 og 3 burde nevnt løp inn i boksen. Jeg synes det er

veldig bra at de nevner punktet om det å stå etter for å skape et ettertrykk mot motstanderen.

De burde kanskje også nevnt enda tydeligere at vi ønsker å avslutte angrepene slik at vi ikke

får noe unødvendig overganger imot. Samtidig så er de såpass opptatt av ettertrykk at det er

mulig de er mer opptatt av å avslutte angrep der mulighetene er gode for mål. De vet at vi

antageligvis vinner igjen ballen raskt om vi er gode på gjenvinningen her.

4.3.2.8 Hindre avslutning

Siste fasen i planen handler om å hindre avslutning. Spiller 1 er opptatt av at laget skal ligge

kompakt både i ledd og mellom ledd. Som han sier: «så er det bedre at motstanderen blir

ledet ut på kantene enn at de får spilt gjennom midtstopperne eller mellom midtstopper og

back». På innlegg imot er han opptatt av at man inne i boksen har rett kroppsstilling slik at

man får oversikt. Da blir det lettere å ta ut spillerne i boksen. Han ønsker ikke innleggene

mellom forsvarer og egen keeper og han er bevisst på at vi må dekke de farlige områdene. Vi

må ha kontroll på første stolpe der den ene av de sentrale midtbanespillerne har kontroll på 45

grader mens den andre kanskje inne i boksen. Her viser han god forståelse ved at han er

detaljert på de to sentrale midtbanespillerne sine oppgaver i denne type situasjoner. Han føler

fortsatt at soner er viktigere enn markering på innlegg. Han mener at dersom motstanderne har

gode kryssløp så er det lettere å bli med på disse og da mister man oversikten. Dette er

interessant. Trenerne i klubben har hatt en diskusjon på dette der noen mener at ren markering

er det riktige, andre ren sone og noen en mellomløsning. Laget han spiller på er nok mer

markeringsorientert inne i egen boks samtidig som man også er opptatt av hvilke soner man

skal ha kontroll på. Vi snakker her om innleggssituasjoner. I spill inne i egen 16 må man


markere ut så sant det ikke åpenbart er en mulighet å sette motstander i offside. På dødballer

er spiller 1 opptatt av å ha 5 soner.

Spiller 2 er i utgangspunktet for en markeringsorientert linje her, men det kommer litt an på

situasjonen: «I en innleggssituasjon kan det være lurt å ha mer fokus på de farlige sonene enn

ren markering.» Han utdyper ikke dette noe mer. Spiller 2 nevner også nødvendigheten av å

ha riktig kroppsstilling når selve innlegget kommer og at man ikke ønsker at innlegget skal

komme mellom keeper og forsvarer. Vinner vi ballen så er han opptatt av at vi spiller sikkert i

de neste trekkene. Han nevner som spiller 1 det samme med tanke på å ligge kompakt, hindre

gjennombrudd sentralt og få det ut på kantene.

Spiller 3 sier i tråd med planen at vi ikke må la motstanderen få spille ballen igjennom vår

bakre firer og at vi ikke må falle for langt inn i egen 16 meter. Senest på 20 meter så må noen

vise seg og det viktigste er å få det bort fra farlig område fortsetter han med. Også han er

opptatt av at innlegget ikke skal komme inn mellom forsvar og egen keeper og at vi gjennom

riktig kroppsstilling har oversikt over hvor motstanderne er og ikke for opptatt av ballen. Han

heller mer til ren markering inne i egen boks når innlegget kommer og ved spill inne i 16

meteren der man ikke kan sette dem i offside.

Alle spillerne får med at vi må dekke sentrale områder og lede motstander ut fra disse

områdene. De tenker litt ulikt i forhold til hverandre i forhold til markering eller soneforsvar

inne i egen 16 meter på innlegg imot. Det står veldig i stil med at trenerne er litt uenige med

hverandre på dette punktet. Planen heller jo mot ren markering selv om det å ta ut folk også

kan tolkes til å ha kontroll på de ulike sonene. Uansett synes jeg spillerne har reflekterte

tanker om denne problemstillingen. Jeg tror også at denne lille uenigheten spillerne seg

imellom kan komme av at de av og til dyrker markering mens i andre situasjoner dyrker

soner. Det kan være fornuftig det så lenge hele laget er samstemte og bevisste på dette. Nå

skal det sies at på corner imot så er alle lag opptatt av soner. Noen fem soner og andre tre

soner der man markerer ut enkelte spillere. Her ser man også at lagene seg imellom er litt

ulike og bruker alt fra ren sone til en mellomløsning. Ingen bruker ren markering.

Jeg vil si at alle spillerne er bra på gjengivelse av denne fasen, men de kunne vært enda

tydeligere på hva de gjør når de faktisk vinner ballen. Det er bare spiller 2 som nevner dette

ved at man må spille sikkert. Nå betyr ikke nødvendigvis dette at de to andre spillerne ikke

vet dette, men de nevner det i hvert fall ikke i denne sammenhengen. Spiller 1 og 3 som er

sentral midtbanespiller og stopper er dyktige til å putte inn sine oppgaver i en


innleggssituasjon imot. At spiller 3 ikke gjør dette kommer nok av at han er spiss og sjeldent

er i egen boks i slike situasjoner.

4.3.3 Hvilke krav skal man stille til en spiller i Stabæk

I forbindelse med hvilke krav som bør stilles til en spiller i Stabæk elite så er spillerne ganske

samstemte her. Han må legge inn mye egentrening og gjøre hundre prosent innsats i hver

kamp og trening. Spiller 2 nevner også at et riktig kosthold i forbindelse med treninger og

kamper er nødvendig. Alle nevner gode holdninger som avgjørende og at du selvsagt må ha

kvaliteter som spiller. De nevner også at det er en fordel og ha en eller annen form for

spisskompetanse eller være litt sjelden. Tilslutt kommer alle spillerne inn på at du må ha glede

eller elske å spille fotball. Jeg tolker det dit at de må som trenerne og utviklingssjefen sier ha

den indre driven og entusiasmen for dette for at man skal lykkes. Jeg vil si at alle parter her er

samstemte i hvilke egenskaper en spiller må ha for å kalles et talent og imøtekomme de krav

som stilles for å ta de riktige skrittene som fotballspiller.

4.3.4 Intensjonen med planen sett fra spillernes ståsted

Noe av intensjonen med planen er at det skal være en tydelig spillestil i Stabæk

junioreliteavdeling. Man dyrker utvikling av fotballforståelse og ikke minst er trenerne og

utviklingssjefen opptatt av at spillerne skal utfordres på valg, kanskje enda mere nå en

tidligere. Spiller 1 nevner at trenerne av og til er opptatt av valg og at du må velge riktig i de

ulike situasjonene. Et eksempel han forklarer er at når man vinner ball så må man bort fra

press, før man så tar valget om man går for overgang eller holder ballen i laget. Spiller 2 sier

at trenerne er veldig opptatt av valgene man tar. Et eksempel her er at de blir trigget til å tenke

selv. Skal man legge igjen? skal man føre inn i rom eller skal man slippe ball? Her snakker

spilleren tydelig ut fra sin posisjon som spiss. Spiller 3 savner enda mere fokus på valg fra

trenerne sine, særlig individuelt. De har et enkelt mønster på hva stopperne skal gjøre med

ball, hva midtbanen skal gjøre og hva spissene skal gjøre, men han vil ha enda mere

individuell coaching på dette. Samtidig savner han enda tydeligere retningslinjer i det

offensive spillet. Både i frispilling og siste tredjedel. Relasjonene som blir jobbet med skjer

oftest i possessionspill, men ikke i hele spillet som han kaller det. I samme åndedrag nevner

han at det er særlig på det defensive de blir lite utfordret på valg.

Siden trenere og utviklingssjef er veldig enige om at valg med og uten ball nå er et meget

sentralt punkt så er jeg litt overrasket over at ikke spillerne i enda større grad føler dette på

kroppen. Spiller 1 sier de av og til har fokus på dette, mens spiller 3 sier han vil ha mere fokus

på akkurat dette. Både individuelt, men også i relasjonene imellom spillerne offensivt og


defensivt. Spiller 2 derimot sier at de jobber mye med valg. Nå er det vanskelig å tolke hva

spiller 1 legger i at de av og til har fokus på dette. Det kan jo være at trenerne jobber mye med

dette, men at ikke spilleren oppfatter det slik. Det er ikke nødvendigvis noe galt i det, men det

er klart at det beste er om de hadde hatt samme oppfattelse siden dette er en sentral del av

intensjonen med planen. Skal man ha en felles forståelse av planen må det jobbes med valg.

En interessant sammenligning da er jo at alle spillerne absolutt gjengir planen innenfor det

man kan forvente når det gjelder punktene i de ulike fasene. Dette tror jeg hadde vært

vanskelig å få til dersom trenerne ikke hadde jobbet mye med valg og refleksjon, slik at

spillerne får et forhold til dette. Slik sett kan det hende at det jobbes mere med valg med og

uten ball enn det spillerne gir uttrykk for. De har i denne sammenheng en god

fotballforståelse, særlig spiller 1 og 2 og dette krever fokus på valg i treningshverdagen.

4.3.5 Pedagogisk tilnærming

Når vi er inne på coaching av valg kan det være på sin plass å se på tilnærmingen trenerne har

til spillerne. Er de en instruktør eller en veileder. Her er begge trenerne opptatt av at de er

begge deler og at de varierer ut ifra hva som passer best. Man må også som de sier ha i

bakhodet at spillerne er på ulike nivåer når det gjelder spilleforståelse. Noen trenger mere

veilederen mens andre trenger mere instruktøren. Uansett er trenerne og utviklingssjefen

opptatt av at spillerne må få en bevisstgjøring og at de deltar aktivt i læringsprosessen. Det

kreves da en del åpne spørsmål som igjen krever en veiledende stil. Men av og til må man inn

med konkrete bilder ved å instruere dem. Alle spillerne synes de har trenere som er veiledere

mer enn instruktører. De blir spurt mange spørsmål som de må svare på. Men de nevner også

at de kan være instruerende. De synes de har en fin miks og er fornøyde. De er også opptatt av

at det er rom for å feile på treningsfeltet og i kamp. De synes dette gjør dem tryggere slik at de

tørr å prøve. De nevner også at de sammenligner ofte trenerne her mot de trenere de har hatt

før, og med de som trener lagene de møter i kamper. Her har de lagt merke til at trenerne i

Stabæk er rolige på sidelinjen, ikke står og kjefter og skriker, og bruker unødvendig energi på

dommerne osv. «Trenerne våre kommer alltid med konstruktive tilbakemeldinger og bruker

energien på oss», sier de. Dette synes de er veldig bra og er med på å gjøre dem trygge og

ikke stresset. Dette står i god stil til hvordan trenerne selv oppfatter hvordan de er som

trenertyper. Det passer også inn med måten de beskriver en læringsprosess. De er opptatt av å

få spillerne til å tenke selv og bli bevisste. Dette hadde nok vært mye vanskeligere dersom de

står og skriker tilbakemeldinger og bruker unødvendig energi på dommere og motstandere.


Spiller 3 legger til at han nå har begynt å trene med juniorlaget. Der har de en trener som er

veldig instruerende og forteller i mye større grad hva de skal gjøre og ikke gjøre. Det er lite

rom for åpne spørsmål og veiledning. Han tilføyer at det kan henge sammen med at han er ny

og at det da må til for å få spillerne til å agere slik som han ønsker så raskt som mulig. Det

man kan bite merke seg i er at denne treneren har hatt stor innflytelse på den nye planen og

slik sett burde kanskje vært mer veiledende. Samtidig kommer han fra en annen kultur og han

er ny i klubben og ønsker mulig å sette ting raskt på plass. Han kan jo fort bli mer veiledende

etter hvert. Jeg tror i hvert fall at en juniorspiller er langt fra ferdigutviklet på de fleste

områder, også fotballforståelse. Slik sett kunne man kanskje hatt mer fokus på veilederrollen.

4.3.6 Treningsarbeidet i hverdagen

På spørsmål om spillerne føler at det er noen sammenheng mellom det de gjør på trening og

det de snakker om å gjøre i kamp så sier spiller 1 at ukens høydepunkt er kampen og der

prøver man å se igjen det man trener på. Det kan være ting man jobber spesielt med denne

uken, eller noe man jobber med hele tiden som man har fokus på. Da bruker de video til å se

på disse temaene. Han føler han får gode bilder igjennom dette og dermed god læring.

Trenerne er også veldig opptatt av at spillerne er skrudd på i treningshverdagen og at hver

trening er en mulighet for å utvikle seg. Spiller 2 nevner også at det blir brukt video til å gå

igjennom det viktigste som har skjedd i kampen. Han nevner ikke noe om at dette blir brukt til

å se på konkrete ting man har jobbet med på treningsfeltet i uken som var eller gjennom året.

Spiller 3 nevner ikke video i det hele tatt. Spiller 2 og 3 følger opp at de ønsker enda tettere

oppfølging på det dem har gjort i kamp på neste trening. De ønsker også mere

tilbakemeldinger individuelt etter spillesekvenser på treningene. Utover dette er de veldig

fornøyde og legger til at alle Stabæk sine lag er opptatt av å være spillende og holde ballen

mye langs bakken. Det er noe de har lyst til å identifisere seg med. Vi har tidligere snakket

om Stabæk er mer eller mindre opptatt av tidligere spesialisering i forhold til roller på et lag.

Der så man at spillerne må vite de ulike prinsippene for de ulike fasene, uavhengig av roller

og posisjoner. Men de gangene man jobber med helhet så er det viktig at de som er i de ulike

rollene har et visst forhold til hva som blir viktig for dem i de ulike fasene. Man er litt mer

opptatt av å sette spillerne i de ulike situasjonene man møter i kamp enn kun å dyrke roller.

Det som kan nevnes er at spiller 3 savner at han i enda større grad blir brukt litt høyere i

banen og da helst på sentral midtbane. «Der går ting veldig mye raskere og det tror jeg at

kunne utviklet meg til en enda bedre stopper enn det jeg er nå», sier han. Det er ikke umulig

at spiller 3 har riktig her. Nå skal det sies at denne spilleren har fått prøve seg høyere i banen.


Så kan man jo diskuterer på et generelt nivå på hvor mye av dette man skal gjøre. Når

utviklingssjefen sier at de nå er mer opptatt av å sette spillerne i situasjoner de møter i kamp,

så kan det hende at en stopper sin læringskurve offensivt kan bli brattere dersom han av og til

brukes høyere i banen. Der går alt litt fortere og man må agere deretter. Samtidig så er det

ikke umulig at både trenere, utviklingssjef og spiller 3 i dette tilfellet faktisk snakker samme

språk, men det hele går på hvor mye. Akkurat det er det ikke noe fasitsvar på, og kan variere

fra spiller til spiller og fra posisjon til posisjon.

Spiller 1 føler en enda tydeligere rød tråd i det man gjør på treningsfeltet og i kamp. Nå

bruker laget til spiller 2 også video, men det virker som de ikke er like opptatt av å ta ut klipp

som kommer inn på det man jobber med i treningshverdagen. Litt overraskende at spiller 3

ikke nevner noe om videobruk. Det kan tyde på at dette laget bruker det litt mindre. Det kan

også rett og slett bare være at spiller 3 ikke nevner dette. Instruksen er tydelig fra Stabæk sin

side at alle kamper skal filmes og analyseres i etterkant. Det kan også virke som at trenerne til

spiller 2 og 3 kan bli enda flinkere til å gi spillerne tilbakemeldinger etter kamp og etter

spillesekvenser på treningene. Dette kan jo henge sammen med at trener 1 mulig er litt mere

bevisst i bruken av video i kamp og med tanke på et verktøy til å måle hvor man er i forhold

til det man jobber imot. Det var jo dette trener 1 påpekte med tanke på den nye planen. Der

han sa at det kanskje er lettere å se hvor skoen trykker nå enn tidligere. Man skal også legge

merke til at alle spillerne liker Stabæk sin måte å spille fotball på. Det er jo viktig, med tanke

på at planen er veldig retningsgivende i de ulike fasene. Man hadde hatt et problem som klubb

dersom spillerne ikke likte spillestilen og planen til Stabæk. Da hadde det straks blitt verre og

hatt et eierskap til planen og dette ville ikke vært noe gunstig for utviklingen av

enkeltspillerne, men også lagene. Her må man si at Stabæk har lykkes til de grader. Begge

parter liker spillestilen. Det er et godt utgangspunkt for læring og utvikling.


At spillerne har det bra på sine ulike arenaer er viktig for utviklingen til spillerne. Dette var

som tidligere nevnt trenerne og utviklingssjefen opptatt av. Spillerne sier selv at de føler de

blir tatt vare på av sine respektive trenere. Spiller 3 nevner at de gangene han har følt litt

stagnasjon så er treneren hans veldig oppmerksom på dette og det bidrar til økt motivasjon

gjennom kommunikasjon. Han følger opp med å få frem at har man mye å gjøre i perioder og

føler seg sliten så er treneren forståelsesfull for dette og finner løsninger som begge parter kan

leve med. Spiller 2 har også hatt noen korte perioder med motgang der man føler at ting går

tungt. Han nevner også at hans trener har bidratt ekstra til å hjelpe han ut av dette, men han er


også opptatt av at det er også noe man må deale litt med selv. Spiller 1 føler at han ikke har

møtt de store utfordringene på disse områdene enda.

For meg virker det som om trenerne er flinke til å følge opp gutta både på og utenfor banen.

Det ser ut som om de tar individuelle hensyn og er opptatt av at alle spillere har ulike arenaer

å forholde seg til. Har man det ikke bra på hjemmebane blir det vanskelig å utvikle seg som

fotballspiller. Like viktig som utvikling av enkeltspillerne inn mot denne planen er det jo å

føle empati og rett og slett bry seg. Dette gjør de i aller høyeste grad i Stabæk. Spillerne

uttrykker at de har det veldig bra i klubben på alle måter og de gangene de har følt seg sliten

eller tung på andre måter så møter de forståelse fra treneren sin. Dette viser for meg at Stabæk

er opptatt av hele mennesket og ikke bare fotballspilleren.

4.3.8 Holdninger og profesjonalitet

Planen er som kjent et dokument som sier noe om hvordan Stabæk ønsker at lagene skal

opptre på banen. I tillegg har man FATTA som blir brukt som et verktøy mer på det

individuelle plan og ikke minst i bruken til å sette utviklingsmål for spillerne. Jeg mener også

at litt skjult i disse planene så ligger det store krav til holdninger som kanskje er langt over det

som er vanlig for spillere i denne alderen. I den forbindelse er det interessant å se at alle

spillerne nevner kosthold som en del av trening og kamphverdagen. Grunnen til at jeg nevner

dette er jo at dette må ligge i bunnen for at man skal lykkes i å utvikle seg selv som

fotballspiller. Da slik som Stabæk ønsker det. De er nøye på å få i seg frokost og lunch.

Mellom skole og trening er tiden såpass knapp at de som regel må dra rett på trening. Her har

alle tre med seg matpakke slik at de får i seg næring før trening. De har også med seg

sjokolade, Smartfish eller lignende til å etterfylle rett etter trening. Dette er noe trenerne også

nevner som meget viktig for å kunne klare å prestere. Det hjelper lite med gode planer om

spillerne ikke er klare til trening. Spillerne har også faste rutiner på dette i forbindelse med

kamper. Stabæk tar dette så alvorlig at man av og til ber spillerne vise det de skal spise rett

etter trening. Har noen glemt dette så venter det pushups og situps som ris bak speilet. Nå er

det spillerne selv som har bestemt denne straffen, så slik sett mener jeg at dette er helt greie

tiltak selv om spillerne er unge.

4.3.9 Suksesskriterier

Disse tre spillerne har allerede kommet langt i utviklingen sin da de er med i kanskje en av

Nordens beste klubber på spillerutvikling. Noe av suksesskriteriene for dette sier spiller 1:

«Er gleden av å spille fotball, glede seg til hver økt og trening». Samtidig nevner han selve

klubben og hvordan de jobber som en viktig faktor. Spiller 1 nevner også at det å klare å


holde fokus uke etter uke er viktig. «Man må være like fokusert når man møter Rommen som

når man møter Barcelona sine beste 14-åringer». Det med fokus nevner også spiller 2

samtidig som han og spiller 3 nevner gode holdninger, riktig kosthold som avgjørende. Spiller

3 legger til at det å ikke ha noen utpreget svakheter teller også mye inn. Han avslutter med å

få frem at i Stabæk er det alltid kvalitet på treningene, det er kamp om beinet. «Det gjør at

man hele tiden pusher hverandre. Det har helt klart vært avgjørende for min utvikling og at

jeg nå er på landslaget».

Jeg tror det med fokus er kanskje det viktigste. Det ligger mye læring og utvikling å være

tilstede i hver eneste økt og alle kamper, uavhengig motstander. Gjennom sesongen 2013

spilte Stabæk g 99 56 kamper inkludert treningskamper, seriekamper og

eliteturneringskamper. Dersom man ikke er fokusert i 10-20 av disse pga svak motstand eller

andre ting, så er det med på å hindre den utviklingen man ønsker. Man kan jo bare dra

eksempelet til en av klubbens største stjerne, Herman Stengel. Han har gått løpet i Stabæk fra

han var 13 år før han i desember 2013 gikk til Vålerenga. I løpet av disse årene har han hatt

hundrevis av treninger og kamper. Han har hatt den egenskapen at han er påskrudd hver

eneste gang. Det er nok en av grunnene til at han er der han er nå, samtidig som det selvsagt

må ligge noen meget gode ferdigheter i bunnen. Derfor tror jeg at kombinasjonen mellom en

god plan, gode holdninger og at man på hver eneste trening pusher hverandre er mye av

nøkkelen til god spillerutvikling. Disse parameterne er avhengige av hverandre og derfor

viktig å nevne dette i denne sammenhengen.

Det med riktig fokus gjenspeiler også spillerne sine tanker om de er utviklingsorienterte.

Spiller 1 sier han tenkte mer på det å bli fotballproff før. Nå gjelder det mere å jobbe hardt for

å komme så langt man kan. Han føler han blir mer og mer opptatt av nettopp dette for hvert år

og tilføyer at dette er noe han har skjønt selv etter å ha fått høre det av og til av familie og

klubben. Spiller 2 har mye av de samme tankene, men nevner også at han noen ganger tenker

på muligheten for spille på a-laget. Spiller 3 er veldig tydelig på at han er både

utviklingsorientert og resultatorientert. Han ønsker å bli bedre for hver treningsøkt samtidig

som han setter seg kronologiske resultatmål som inneholder først fast plass på juniorlaget før

neste skritt er kontrakt med a-laget. Han tilføyer også at han forventer at trenerne bryr seg om

enkeltspillernes utvikling siden han som spiller er opptatt av dette.

Man ser tydelig en tendens på at spillerne er utviklingsorienterte, men der spiller 2 og 3 har

noen resultatmål i bunnen. Jeg tror det er sunt med en slik kombinasjon så lenge man er


bevisst på at det er gjennom god jobb i det daglige man når disse resultatmålene. Dette

fokuset har spillerne. Interessant er det også å dra sammenligningen med trenerne og

utviklingssjefen. De er også veldig opptatt av å utvikle seg fra sitt ståsted. Begge trenerne

nevnte viktigheten med å gjøre en hundre prosent jobb der man er nå og være nysgjerrig.

Begge trenerne har også utviklingsmål de jobber med. De er også selvsagt opptatt av å utvikle

spillerne. Her ser man en tydelig sammenheng mellom liv og lære. Skal spillerne være opptatt

av å være utviklingsorienterte så må også trenere og ledere ha dette fokuset. Det har de i

Stabæk.


5.0 Konklusjon

5.1 Relasjon mellom trenere og utviklingssjef

5.1.1 Bakgrunn, intensjon og forståelse av planen

Det er tydelig at planen er et flytende dokument som kan endres dersom det er fornuftig.

Trenerne er tydelige på at de føler at de er med på denne prosessen. De har gjennomgående

faglige diskusjoner på Brakka som er utviklende i seg selv. Det kan starte en prosess som

ender med at planen blir justert. Dette fører til at involverte parter føler et sterkt eierskap til

den. Hovedintensjonen med planen er at den skal være et verktøy og samlingsdokument.

Dette skal fortelle trenere og ledere i klubben hvordan man arbeider og hvordan man ønsker at

de ulike lagene fremstår på banen. Planen skal gjøre det lettere for trenere og spillere til å se

det hele bildet. Det gjør at man har noe konkret å jobbe med og man kan evaluere spillere og

lag opp mot noe konkret. Begge trenerne bruker planen som et utgangspunkt i sin planlegging

og evaluering. Likevel kan det virke som om trener 1 er litt mer bevisst på dette. Dette

kommer tydelig frem da trener 1 er enda mer opptatt av at det nå er lettere å kunne se hvor

skoen trykker og hvordan man ligger an i de ulike fasene. Planen gjør det lettere å identifisere

både lag og enkeltspiller inn mot slik Stabæk ønsker det.

5.1.2 De viktigste oppgavene og egenskapene til en trener for gjennomføringen av

planen

Begge trenere og utviklingssjefen er enige om at man må forså planen, være enig i den og føle

et sterkt eierskap til å bruke den slik klubben ønsker. Dette er avgjørende for at de skal kunne

lære bort det som de ønsker til spillerne. Det er jo det dette handler om. Det er derfor etter min

mening meget sentralt at trenerne i klubben får være med i prosessen med å utvikle planen.

Eierskap til planen er noe av det viktigste utviklingssjefen er opptatt av. Han er redd for at

trenerne kommer med for mange egne ideer som går på tvers av hva klubben ønsker, om dette

mangler.

Trener 1 kan planens ulike faser på rams og klarer på en utmerket måte å sette den i

sammenheng med treningshverdagen. Trener 2 må ha litt flere oppfølgingsspørsmål, men

gjengir allikevel planen på en bra måte. Trener 1 har lengre fartstid som trener i klubben og

som spillerutvikler. Med sine åtte år i klubben har han vært med å utvikle avdelingen. Det kan

virke på meg at akkurat dette er med på å gjøre at han er mer bevisst på bruken av planen i

treningshverdagen. Jeg tror at trener 2 kommer dit når han får dette litt mer under huden.


5.1.3 Referanser fra ulike miljøer

Planen gjør det lettere å identifisere forskjellene mellom Stabæk og de andre lagene. Hva er

de gode på og hva henger de etter på. Samtidig så får man et innblikk på den individuelle

dimensjonen. Hvilke spillere holder nivået opp mot de beste og hvem faller igjennom.

5.1.4 Fotballferdighetsbegrepet og de fire dimensjonene

Trenere og utviklingssjefen er tydelige på at de ikke direkte har hatt fotballferdighetsbegrepet

som hovedfokus i arbeidet med planen. Likevel synes jeg de dekker begrepet på en fornuftig

måte. I bruken av planen er de ekstremt opptatt av valg og gjenkjenning. Hvordan påvirke

enkeltspillerne og laget til hele tiden å ta det mest gunstige valget. Derfor er de også opptatt

av at det de gjør på treningsfeltet tar utgangspunkt i planen, og kan relateres tilbake til noe de

møter i selve kampen. De er opptatt av at de må utvikle fotballforståelsen til spillerne. Det er

en sentral del av intensjonen med planen. Dette stemmer godt overens med at rene

pasningsøvelser er nesten helt borte. Der mister man mye av læringen av å ta riktige valg og

gjenkjenning.

De opererer ofte med alle de fire dimensjonene i treningshverdagen. Dette for å sikre at

treningene har høy funksjonalitet. Det er jo avgjørende for å utvikle valg, gjenkjenning og da

selve fotballforståelsen. De ønsker i størst mulig grad å identifisere de ulike fasene på

treningene. Gjerne da at de flyter litt over hverandre. Det er ikke sånn at i den og den

treningen skal de trene på en av de åtte fasene.

De har lite fokus på den individuelle dimensjonen. Litt aktivitet opp mot den har de, men det

er ikke der hovedfokuset er. De forventer at spillerne tar tak i dette på egenhånd igjennom

egentrening, alene og sammen med hverandre. Trenerne understreker likevel at de bruker

kampen og treningene som et middel for å utvikle den individuelle dimensjonen.

Det som alle tre oppsummerer på den strukturelle dimensjonen er veldig interessant. Er man

god i de ulike fasene så krever det en god struktur i bunn. Det er ikke nødvendigvis veldig lett

å se hvilken formasjon lagene spiller. Nå handler det mer om at det er der hvor ballen er som

avgjør hvordan vi organiserer oss. Her ser vi en klar link til spansk fotball og da særlig

Barcelona under sin tid med Guardiola. Dette er jo ikke overraskende da Stabæk blant annet

søker etter referanser utenlands for å utvikle seg. Samtidig så ser man at spanjolen sitt inntog i

klubben er med å prege utviklingen av spillestil.


5.1.5 Periodisering

Her ønsker de at spillerne så tidlig som mulig ser hele bildet slik som planen ønsker det. Før

bolket de opp treningene mer, der de jobbet mer med den og den fasen hver for seg. Nå prøver

de å jobbe slik at fasene glir mer naturlig inn i hverandre. Samtidig så har de kortere perioder

nå enn før.

Kampen blir brukt som et redskap for å evaluere helheten slik at de ser tydelig hvor de ligger

an i forhold til det de jobber med. Her blir det da viktig at trenerne vet hva de skal se etter og

hvordan de skal bruke dette i treningshverdagen sin. Planen vil gjøre dette enklere.

Trener 1 og 2 tenker nokså likt her, men trener 1 er nok enda litt mer bevisst ved at han er

tydeligere på at han jobber med noen konkrete faser i forkant. Han bruker kampen til å se

hvordan man ligger an. Selv om han selvsagt tar tak i andre ting som skjer i kampen dersom

det er veldig bra eller svakt.

5.1.6 FATTA og utviklingsmål

FATTA er et verktøy som brukes i stor grad til å komme frem til tydelige utviklingsmål for

enkeltspillerne. Den hjelper spillerne til å reflektere mer over sine ferdigheter og

treningshverdag. Trener 1 bruker denne bevisst i utviklingssamtalene med spillerne, slik at de

i fellesskap kommer frem til disse målene. Trener 2 har også utviklingssamtaler, men bruker

ikke FATTA. Hvordan man bruker dette redskapet har ikke endret seg veldig, selv om man

har fått en enda tydeligere plan. Men man kan ane at utviklingsmålene nå drar litt i retning

mot planen. Man kan se at utviklingssjefen i enda større grad ønsker at alle trenerne

utarbeider målene med spillestil og planen i bakhodet.

5.1.7 Roller og spesialisering

Utviklingssjefen mener det er mindre fokus på roller nå enn før. Det som gjøres på

treningsfeltet skal i enda større grad knyttes opp mot de ulike fasene. Rolletreningen bærer nå

preg av at spillerne i enda større grad skal bli satt opp i situasjoner de møter i kamp fra sin

posisjon. Det er rolletreningen.

Barnefotballen i klubben har fokus på allsidighet, mens man i ungdomsfotballen begynner

med litt mer spesialisering. Jeg vil likevel si at Stabæk ønsker at en spiller som har gått 8-12

årsløpet, skal ha en enda større forståelse på det hele bildet og spillestil når han starter i

ungdomsfotballen som 13-åring. Der ligger det en enda større forskjell nå enn før planen.

Ser man tidlig hvor en spiller havner på banen så vil dette helt klart sette premissene for

hvordan man ønsker å dyrke disse. Likevel så tenker Stabæk at alle spillere, også disse, har


gått av å operere i ulike posisjoner. Dette utvikler fotballforståelsen enda mer i retning mot

planen og hvordan Stabæk ønsker å spille fotball. Dette står i stil til ved at de ønsker stort

fokus på valg og gjenkjenning.

Man ser en tendens at planen har gjort sitt til at man nå dyrker det å være god relasjonelt og

individuelt i de ulike fasene. Fokus på roller og posisjoner isolert sett er på vei bort. Man

dyrker nå spillestil mer enn posisjoner.

5.1.8 Pedagogiske tilnærminger som trener

Trenerne i Stabæk operer helt klart mest som veileder. De ønsker en aktiv læringsprosess hos

spillerne. Planen er veldig opptatt av fasene, valg og gjenkjenning av spillsituasjoner. Dette

skal bedre fotballforståelsen og ferdighetene. Skal spillerne få et forhold til denne prosessen

så må de læres opp til å tenke selv, reflektere og dermed utvikle seg. Da kan man ikke være en

som forteller hvordan alt skal være. Likevel må de av og til være instruktører for å vise et

korrekt øvingsbilde. Spillerne er unge og da må man noen ganger dytte de i riktig retning.

Trenerne i klubben balanserer bruken av instruktør og veilederrollen på en bra måte.

5.1.9 Hva kjennetegner en Stabækspiller som er en del av denne planen

Stabækspilleren skal ha gode basisferdigheter, et bra touchrepertoar og gode pasningsspillere.

Han skal være meget god på valg inn mot spillestil og ha god fotballforståelse. Spilleren skal i

tillegg ha gode holdninger og genuin interesse av hele tiden å bli bedre. Samtidig skal

kosthold i forbindelse med treninger og kamper være riktig.

Klubben er også opptatt av at det er rom for spillere som har en form for spisskompetanse,

men noe mangler på andre ferdigheter. De er opptatt av at de ikke ser seg blind på

basisferdigheter og fotballforståelse, selv om dette er meget viktig for dem. De har hatt slike

typer spillere som har gått hele veien til a-laget og bruker dem som referanser.

5.1.10 Hva er et talent

Utviklingssjefen og trenerne beskriver et talent nesten identisk med hvordan en typisk

Stabækspiller skal være. I tillegg må de elske å spille fotball og være ivrig fra de er 6-8 år.

Når de kommer i 13-14 årsalderen så må de motoriske og koordinative egenskapene være i

gunstig utvikling. Et talent må ha bra fotballforståelse å være god på valg. Attitude og indre

motivasjon må være på plass. Samtidig må ferdighetene være meget gode. Men, holdning slår

talent 9 av 10 og er avgjørende for at man skal lykkes.


5.1.11 Den faglige hverdagen og et utviklingsorientert miljø.

De jobber tett på hverandre hele dagen. Det snakkes mye fag både formelt og uformelt. Dette

gjør sitt til at trenerne har vært med på å utvikle planen, de utvikler seg selv og de lærer av

hverandre. Dette fører også til at klubben stadig tar skritt i riktig retning på spillerutvikling,

trenerutvikling og klubbutvikling. Planen har vært med på å konkretisere den faglige praten

mer og er ofte retningsgivende for hva de diskuterer.

Begge trenerne tenker mye på å utvikle seg selv. De ønsker å fokusere på hvor de er nå og

hele tiden søke etter kunnskap som gjør dem til bedre trenere. De er ikke resultatorientert med

tanke på at de skal bli Tippeligatrenere innen en viss tid. De tenker prosess. Trenernes

utvikling blir fulgt opp av utviklingssjefen i form av observasjon og samtaler. Han stiller mye

spørsmål som gjør at de alltid er godt forberedt samtidig som dette skaper refleksjon over

egen utvikling og det de gjør i hverdagen.

Utviklingssjefens tilstedeværelse gjør også sitt til at han og klubben har kontroll på at det som

gjøres på treningsfeltet og i kamper, står i stil med det planen ønsker.

Utviklingssjefen er også opptatt av egen utvikling. Han leser mye litteratur, søker andre

miljøer og reflekterer mye. Dette gjør at han stadig tar skritt som leder.


Klubben føler det er enda lettere å følge opp spillerne i klubben som er en del av NTGU og

NTG. Der har de mer kontroll og fanger opp ting i enda større grad. Likevel synes jeg

trenerne har god oversikt over alle enkeltspillerens hverdag og ulike arenaer. Klubben er

tydelig på at dette må klaffe for at man best mulig skal få den utviklingen man ønsker. De har

utviklingssamtaler igjennom sesongen som er med på å få den oversikten som trengs. De er

også tidlig med på å kartlegge ting, om de ser en unormal endring i atferd fra en spiller

5.1.13 Hvilke egenskaper bør en trener i Stabæk sin junioreliteavdeling ha?

Faglig kunnskap må ligge i bunnen. Han bør ha evner til å skape gode relasjoner til spillerne.

Det er der overføring av læring og kompetanse skjer. Han må ha gode lederegenskaper og en

naturlig autoritet.

5.1.14 Sammensetning av trenere på de ulike lagene

Utviklingssjefen ønsker å dreie sammensetningen av trenerne på de ulike i lagene i en retning

av spesialisering. Nå følger stort sett trenerne lagene fra de er 13 år og frem til de er 16.

Trenerne ønsker å fortsette slik det er nå eller noe tilnærmet dette. Plussene med å spesialisere

tidlig, er at man kan sette den treneren som klubben mener passer best på et aktuelt årstrinn.


Det kan for eksempel føre til at spillerne enda tidligere kommer seg inn i det utviklingsløpet

Stabæk ønsker, og da med planen i bakhodet. Følger man derimot lagene i en lengre periode

så vil treneren hele tiden ha full oversikt og man sikrer kontinuitet. Spillerne slipper å

forholde seg til nye trenere hvert år. Det kan fort føre til at man ikke maksimerer utviklingen.

Skal trenerne utvikle seg i en gunstig retning så bør også de være innom de ulike trinnene som

gir dem ulike erfaringer de kan bygge seg videre opp på.

Bytter man trenere hvert år eller hvert andre år, så får man nye øyner som ser spillerne. Det

kan være positivt med tanke på at det er fort gjort som trener å låse seg i synet av en spiller.

En variant der trenerne følger laget i 2-4 år er klart best. I Stabæk har man to trenere på hvert

lag. Da kan den ene følge laget i 4 år, mens den andre bytter ca halveis. Man sikrer da

kontinuitet, trenerutvikling. Spillerne blir sett av flere trenere og dette kan maksimere

utviklingen.

Et av fokusene til Stabæk er at denne planen skal utvikles videre. Skal trenerne bidra i dette

arbeidet på en gunstig måte så bør de helt klart få et godt innblikk av de ulike årstrinnene.

Dette vil gjøre at de lettere kan se helheten fra 13-16 år inn mot planen, og er med på å gjøre

at de kan komme med faglige gode innspill.

De heltidsansatte trenerne jobber på akademiet i tillegg. Det gjør sitt til at overgangen fra 8-12

år til ungdomsfotballen i klubben blir veldig smidig. Prosessen blir kontinuerlig og man

slipper at spillerne får nærmest fremstilt noe nytt, når planen blir mer sentral.

5.1.15 Utfordringer

Stabæk har en plan som er meget bra. Utfordringen nå er at prosessen ikke stopper opp.

Utviklingssjefen har et sterkt ønske om at planen gjennomføres og kontrollerer dette på en

god måte. Her blir det viktig at kontrollen ikke blir så stor at det kan hindre videre utvikling

av planen. Trenerne og særlig de nye kan bli så opptatt av å følge den at det begrenser vilje og

kapasitet til å komme med nyskapende ideer. Det kan stoppe en treners utvikling ved at evnen

til å reflektere begrenses. Samtidig kan det også hindre litt friere tenkning, men da innenfor

planens ramme. Tar man sammenligningen inn mot en menighet så er ofte de så fornøyd at

veggene blir vanntette. Dette har Stabæk vist at de ikke har vært ved for eksempel at han nye

spanjolen og trenerne har vært tett inn i arbeidet med nye innspill i planen. Dette må fortsette.

Selv om Stabæk nå har et veldig bra produkt så er fotballen i stadig utvikling og denne

utviklingen må klubben fortsette å være med på, slik som de er nå. De må ikke bli så fornøyde

med situasjonen at planens bevegelse stopper opp.


5.2 Relasjonen mellom spillerne, trenere og klubb

5.2.1 Utviklingsmål

Alle spillerne er bevisste på utviklingsmålene sine og noe de har fokus på i treningshverdagen

sin. Spiller 1 og 2 får en bedre oppfølging av disse målene gjennom sesongen enn spiller 3.

Spiller 1 og 2 bekrefter at FATTA blir brukt som utgangspunkt for utviklingssamtalene som

ender opp med utviklingsmål. Spiller 3 bekrefter at trener 2 ikke bruker FATTA direkte i

denne prosessen. De kommer frem til målene uten at FATTA blir referert til. Selv om ikke

spillerne bekrefter at planen blir brukt i dette arbeidet, så viser målene til spillerne at det blir

den.

5.2.2 Forståelse av planen

Spiller 1 skiller seg helt klart ut i positiv retning. Han viste en meget god bevisstgjøring og en

fotballforståelse langt over det som kan forventes av en spiller på hans alder. Han var

imponerende i sin beskrivelse av planen. Han kunne alle knagger som gjaldt under hver fase,

samtidig som han kom ned på detaljnivå med tanke på sin rolle.

Spiller 2 lander også på begge beina, men trenger flere oppfølgingsspørsmål enn spiller 1.

Han er heller ikke like flink til å se det hele bildet og sin egen rolle i de ulike fasene. Dette

henger nok sammen med at denne spilleren har litt dårligere fotballforståelse og er rangert

lavere i sin stall.

Spiller 3 var litt mere tydeligere enn spiller 2. Han kunne ikke som spiller 1 nevne alle

sentrale punkter på rams. Ved enkle oppfølgingsspørsmål uten at man kom inn på selve

knaggene, så kom han frem til det som står i planen. Han har god fotballforståelse, men ikke

som på nivå med spiller 1.

Interessant er det at den yngste spilleren er den som klarer seg best i forståelse av planen.

Spiller 3 er i tillegg til å være to år eldre også landslagsspiller.

Totalt sett så har klubben lykkes med å overføre planen ut på treningsfeltet og kamparenaen.

Selv om det er forskjell på gjengivelse her så lander alle spillerne på beina med tanke på hva

man kan forvente.

5.2.3 Hvilke krav skal man stille til en spiller i Stabæk

Her er spillerne samstemte. Spilleren må ha gode holdninger. Du må elske å spille fotball. De

må ha en genuin interesse for dette og de må trene mye på egenhånd.


5.2.4 Intensjonen med planen sett fra spillernes ståsted

Trenere og utviklingssjef er veldig tydelig på at valg med og uten ball nå er meget sentralt.

Samtidig som gjenkjenning og utvikling av fotballforståelsen også er viktig. Spiller 1 sier de

av og til har fokus på dette, mens spiller 3 savner mer jobbing med valg. Spiller 2 derimot er

fornøyd med måten de jobber med dette. Skal forståelsen og overføring av læring i forhold til

planen være tilstede, så bør alle spillerne her være synkronisert med hva trenerne og

utviklingssjefen mener. På den andre siden så gjengir spillerne planen på en god måte og det

er uansett et godt tegn. Det tyder på at det jobbes mer med valg, gjenkjenning og

fotballforståelse enn det spillerne selv oppfatter.

5.2.5 Pedagogisk tilnærming

Spillerne oppfatter trenerne mer som veiledere enn instruktører. De blir utfordret på mange

spørsmål og spillerne får en aktiv læringsprosess. Samtidig bekrefter spillerne at trenerne av

og til kan være instruerende og at miksen mellom disse to typene er bra. Dette passer godt

med det trenerne og utviklingssjefen sier. Skal man som spiller få en god forståelse og

eierskap til planen, så må det være sånn. Dette funnet bekreftes også ved at spillerne

gjenforteller planen på en god måte.

5.2.6 Treningsarbeidet i hverdagen

Stabæk ønsker å være veldig spillende med utgangspunkt i planen. Spillerne er meget fornøyd

med denne spillestilen og det er selvsagt gunstig med tanke på å overføre den teoretiske

planen ut i praksis. Her har Stabæk lykkes veldig bra.

Man er nå mer opptatt av at spillerne blir satt i de ulike situasjonene man møter i kamp, ofte

nok. Man er ikke så opptatt av ren isolert rolletrening. Spillerne må vite de ulike prinsippene

for sin rolle inn mot de ulike fasene i planen. Det er der mye av rolletreningen ligger. Her har

Stabæk lykkes til dels ut fra denne oppgaven. Alle spillerne gjengir selve planen bra slik at de

ser helheten på en god måte. Men det er kun spiller 1 og til dels spiller 3 som klarer å detaljere

sine roller direkte inn i planen. Spiller 2 mangler litt her.

Spillerne føler at det er en rød tråd i det som gjøres på treningsfeltet og det man ønsker å få

frem i kampen. Spiller 1 er litt mer bevisst på dette enn de to andre. To av spillerne føler de

har god læring i bruk av filming av kampene. Trener 1 filmer alle kampene og bruker starten

av neste trening til å plukke ut bilder fra det man jobber med på feltet. Dette bekrefter spiller

1. Spiller 2 og 3 savner enda mer bruk av denne metodikken fra sine trenere.



Spillerne føler de blir fulgt opp på en god måte av trenerne sine på og utenfor banen. Dette er

et godt utgangspunkt for læring og forståelse av planen.

5.2.8 Holdninger og profesjonalitet

Skal man lykkes i å utvikle seg som spiller og i dette tilfellet slik Stabæk ønsker det, så må

dette ligge i bunnen. Spillerne har gode holdninger og godt kosthold. Dette tar både klubb og

spillere på alvor. Her lykkes de veldig bra.

5.2.9 Suksesskriterier

Spillerne er opptatt av å holde fokus for å lykkes. Du må være like konsentrert om du møter

Rommen 99 eller Barcelona 99. De er opptatt av at spillere som Herman Stengel har gått dette

løpet, og at en av hans viktigste egenskaper var evnen til å gjennomføre hver enste trening og

kamp med hundre prosent tilstedeværelse.

Spillerne er utviklingsorienterte. De er hele tiden opptatt av å jobbe med utviklingsmålene

sine. Både trenere, utviklingssjef og spillerne snakker samme språk her. Det er helt klart en

avgjørende faktor for at Stabæk hele tiden produserer spillere til sitt eget A-lag og

aldersbestemte landslag.

5.3 Hovedkonklusjon Stabæk har en tydelig plan som spillerne og trenerne har en god forståelse av. Spillerne liker

spillestilen og planen til klubben. Det samme gjør trenerne. Begge partene føler dermed et

eierskap til det som gjøres i Stabæk. Det gjør at brukerne av planen som er trenerne, lykkes

med å overføre den teoretiske planen ut på feltet. Det kan da skje en varig endring av

spillerne. De lærer noe og utvikler seg slik Stabæk ønsker det. Da kan man også si at man

lykkes med hovedintensjonen med planen fra klubben sin side.

Viktig at kontrollen på at planen gjennomføres ikke blir så stor, slik at det hindrer en plan i

utvikling. Klubben har et meget bra produkt, men fotballen er i utvikling og det bør planen

også være. Både de trenerne som er der allerede og de nye må alltid få komme med innspill.

Slik er det nå og det bør fortsette

Stabæk er på vei til å knytte en enda tettere Blaa tråd mellom barne og ungdomsfotballen slik

at ikke denne overgangen blir for stor

Planen er pedagogisk enkel å forstå for trenerne som gjør overføring av læring til spillerne

lettere. Det er gjort viktige og riktige prioriteringer av de ulike fasene slik at


kommunikasjonen mellom sender og mottaker går lett. Det som gjøres på treningsfeltet kan

relateres til planen. Man har som spiller og trener et tydelig bilde på hvordan man ønsker at

lagene skal opptre.

Planen gjør at det trenes med høy funksjonalitet og at det som gjørs på feltet nesten hele tiden

skal referere til situasjoner som oppstår i kampen.

Man fokuserer mindre på roller isolert sett. Nå handler det i enda større grad å forstå rollen sin

inn i de ulike fasene

Planen gir et tydelig uttrykk på at valg, gjenkjenning og fotballforståelse er sentralt. Her er

trenere og utviklingssjef veldig samstemte. Jeg savner en enda tydeligere relasjon til spillerne

her. Spillerne har fått med seg at det fokuseres mye på dette, men de kunne vært enda

tydeligere. Dette kan som jeg har nevnt tidligere skyldes at de ikke oppfatter det i like stor

grad som de to andre partene. De referer jo planen på en god måte så det fokuseres nok mer

på valg enn det spillerne får med seg.

Planen har gjort at man nå ikke planlegger i bolker med separate faser og temaer. Nå jobber

man slik at ulike faser glir mer inn i hverandre

Planen gjør det lettere å se hvor man står enn og hvor skoen trykker i hverdagen. Det gjør det

enklere å få en rød tråd mellom det som skjer i kampen og på treningsfeltet.

Planen gjør det lettere å identifisere hvor laget og enkeltspilleren står enn i et utviklingsløp og

inn mot andre miljøer

FATTA brukes til å sette utviklingsmål, men planen blir mer og mer gjeldene i dette arbeidet

Utviklingssjef, trenere og spillere er samstemte på hvilke ferdigheter og egenskaper en

Stabækspiller skal ha. De er også samstemte på hva et talent er. Dette gjør at sjansene for å

overføre planen ut i praksis øker. De har en felles forståelse av hva som kreves for å lykkes.

Trenerne opererer mer som veiledere enn som instruktører. Dette står i stil til at spillerne må

ha en aktiv læringsprosess for å utvikle fotballforståelsen gjennom gode valg, og det å kunne

gjenkjenne spillsituasjoner.

Planen og hvordan Stabæk som klubb tenker om spillerutvikling, gjør at man utvikler hele

mennesket og ikke bare spilleren. De er opptatt av de ulike arenaene spilleren møter og at


disse må stemme overens slik at forutsetningen for utvikling av spillerne er tilstede. Da slik

klubben ønsker det.

Trenerne til spiller 2 og 3 burde bli enda mer bevist på bruk av filming av kampene. Disse

spillerne savner enda større oppfølging etter kamper med utgangspunkt i det man filmer og

jobber med i treningshverdagen. Her skiller trener 1 seg positivt ut.

Utviklingssjef, trenere og spillerne er mer prosessorientert enn resultatorientert.

Stabæk har et levende faglig miljø som er med på å utvikle planen, spillere, trenere og klubb

Trenerne bør følge et lag minst i 2-3 år før man bytter. En av trenerne bør følge laget i alle fire

årene.

Det er helt klart en fordel med kontinuitet i trenerkorpset og ledelsen, for å sikre en Blaa tråd

Trener 1 er veldig bevisst på å følge planen, mens trener to står for en mye større frihet i

tolkningen av planen. Sannsynligvis kan dette være en spennende forskjell. Det kan

selvfølgelig også ha noe med ulik fartstid i klubben

Stabæk vet hva de ser etter når de setter sammen en stal

Stabæk som klubb, trenere og spillere har et tilnærmet likt tankesett om hva som skal til for å

lykkes med å utvikle klubb, trenere, spillestil, enkeltspillere og lag slik som klubben ønsker

det.


Referanser

Andreassen, K. S. Wadel, C. (1989): Ledelse, teamarbeid og teamutvikling i fotball og

arbeidsliv. SEEK A/S, Flekkefjord

Bergo, A., Johansen, P.A., Larsen, Ø. Morisbak, A. (2002): Ferdighetsutvikling i fotball –

handlingsvalg og handling, Akilles, Oslo

Eide, Ø, (2007). UEFA-A-Lisensoppgave, Hva bør ligge til grunn for optimal

ferdighetstrening i fotball? Hvordan kan vi benytte denne metodikken spesifikt i

treningsarbeidet innenfor et tema? NFF, Oslo

Hellevik, O. (1991): Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap, 5 utgave,

Universitetsforlaget A/S, Oslo

Holm Carlsen, K. (2000): Ballbesittelse og effektivitet, Mellomfagsoppgave, NIH, Oslo

Kvale, S. (2001): Det kvalitative forskningsintervju, Gyldendal, Oslo

Larsen, A. L. S. Vejleskov, H. (2002): Videnskab og forskning, Gads Forlag, København,

Danmark

Morisbak, A., Dreier, S., Skarsfjord, T. (1986): God fotballferdighet – lær taktikk –

teknikk., NFF/Gyldendal Norsk Forlag, Oslo

Olsen, E., Semb, N. J., Larsen, Ø. (1994): Effektiv Fotball, Gyldendal Norsk Forlag A/S,

Oslo

Ronglan, L. T (2008). Lagspill, læring og ledelse, om lagspillenes didatikk, Akilles, Oslo


Vedlegg Vedlegg 1

Utviklingsplanen til Stabæk juniorelite

Identitet:

Stabæk Fotball ønsker å styre og kontrollere kamper. Klare prinsipper og retningslinjer for

spillets ulike faser skal hjelpe oss med dette. Vi skal ha ballen mer enn motstanderen – og vi

skal være gode på valg. Kombinert med gode ferdigheter – skal Stabæk lagene spille en

underholdende og effektiv fotball!

Kjennetegn for alle Stabæk lag:

Korte avstander i og mellom ledd når det er press på ballfører – noe lengre avstander når

ballfører er upresset

Høyt balltempo – gode til å flytte ball ut av trange rom og ut i større rom – både i lengde og

bredde. Bevegelse utløser pasning.

Mister sjelden ball i oppbyggende fase – tar større sjanser i siste angrepstredjedel - men har

god offensiv markering / ettertrykk – og dermed gode vilkår for gjenvinning.

Fremover når vi kan – bakover når vi må – skal kjennetegne vårt offensive spill.

Flere samtidige bevegelser skal strekke på motstanderen – og gi ballfører flere

valgmuligheter.

Alle lag har enkeltspillere som kan ”bryte mønsteret” / skape ubalanse – driblere / sprintere/

hodespillere etc.

Vi skal ha som mål å avslutte alle angrep.

Vi spiller enkelt og med minimal risiko foran eget mål.


Retningslinjer og prinsipper for spillets faser med tilhørende basisøvelser.

Vinner ballen:

1) Ta vare på ball. Sikker pasning hvis nødvendig.

2) De nærmeste medspillerne beveger seg for å åpne pasningskanaler – bredde /

dybde

3) Beslutning om å ta overgang eller om å etablere angrep.

Kampklima / hvor på banen vinnes ballen / press på ballfører / motstanders

balanseforhold / medspilleres initiativ er med og avgjør .

Viktig: Rask omstilling. Korte avstander. God kommunikasjon. Kroppsposisjon.

Taper ballen:

1) Nærmeste spillere prøver å vinne ballen tilbake.

2) Hvis ikke – hindre ballfører i å avansere med ball / slå en gjennombruddspasning.

3) Flest mulig må komme seg på rett side av ballen.

4) Styre ballen mot et ufarlig område / der hvor vi har et overtall.

Viktig: Rask omstilling. Aggressivitet. God kommunikasjon. Korte avstander.

Basisøvelse:

Alle 2 lagsspill kan brukes for å vektlegge disse 2 fasene – «vinne ball» og «tape ball». Vi

snakker om de første 1-5 sekundene etter at ballovertakelse har funnet sted.


Overgang for:

Hold høyt tempo.

Søk å holde ballen sentralt i banen.

Pasninger kun hvis vi spiller oss ut av press eller til en bedre plassert medspiller.

Søke optimal avslutningsposisjon – dvs scorebox.

Hindre overgang i mot:

1) Ha kontroll på bakrom.

2) Stenge sentralt – lede ut.

3) Søke å senke tempoet i kontringen.

4) Sørge for ugunstig avslutningsposisjon, dvs utenfor scorebox.

Basisøvelse:

Keeper setter i gang ballen. Angripende lag skal føre ballen over midten. Skravert område er

gunstig for forsvarende lag å erobre ballen i – mtp overgang. 2 ekstra angripere bak midtlinjen

kan enten brukes som pasningsmottakere som alternativ til føring og ekstra forsvarsspillere i

omstillingsfasen. Trenerne må regulere øvelsen for å frem momentene en ønsker å vektlegge..

Forsvarende lag leder / låser av / vinner ballen.

1 – Kommer til gunstig avslutningsposisjon og avslutter angrepet.

2 – Beholder ballen i minst 5 sek.


Etablert angrep:

Mål: Komme inn i siste 1/3 med ballkontroll for å avslutte mot mål.

1) Høyt balltempo for å flytte på motstander og skape rom. Ha løsningen/valget klart i

det du mottar ballen.

2) Spill enkelt. Kort / medium pasning ofte sikrere enn lang. Fremover bedre enn

bakover. Diagonalt bedre enn på tvers. Langs bakken bedre enn i luft. SPILL

MEDSPILLEREN GOD.

3) Passere / dra på press i oppbyggende fase – hele tiden å vurdere gevinst – risiko.

Vi kan snakke om 3 grupperinger.

Spilleren med ball og spillerne i nærheten av ball som beveger seg for å hjelpe ballfører. Den

tredje grupperingen - er spillerne bak ball som tilbyr seg for å vende spillet (som regel keeper

pluss 3 forsvarsspillere) og spillerne i fjernrom foran ball. Disse spillerne må være flinke til å

lese spillet – starte bevegelser som ballfører ser og som han har ferdigheter til å utnytte.

Etablert forsvar:

Mål: Holde motstander i ufarlig område og / eller lede – låse av motstander i et lite område

hvor vi går for å vinne ball.

1) Høyt i banen – lede/låse av pasningskanaler.

2) God kommunikasjon bakfra og korte avstander.

3) Viktig å hindre avansement med ball sentralt i banen , samt hindre vending av spill.

4) Alle må flytte seg i forhold til ball – kontinuerlig.

5) Forsvarsspill er et kollektivt ansvar – alle må bidra med aggressivitet, konsentrasjon

og prat.

Basisøvelse:

Angripende lag (etablert angrep)spiller mot etablert forsvar. ”Scorer” ved å klare 1-2

pasninger i skravert område. Hvis forsvarende lag erobrer ballen – får de et forsøk på å

”score” motsatt. Rollene kan byttes etter x ganger. Keepere kan delta med ball offensivt –

dirigeringsansvar defensivt. Yngre lag kan markere korridorene på banen.


Avslutte angrep - prinsipper og retningslinjer siste 1/3:

- Viktig å avslutte angrep!

- Vi ønsker å søke rommet mellom motstanders forsvarsledd og keeper ved innlegg.

- Vi ønsker både kvantitative og kvalitative løp inn i scorebox .

- Økt temposkifte i siste 1/3 – dette er ofte nødvendig for å skape gjennombrudd.

- Skape ettertrykk.

Hindre avslutning – prinsipper og retningslinjer siste 1/3:

- Dekke sentral korridor – lede ut.

- Spille enkelt – klarere hvis nødvendig.

- Ta ut / markere ut motspillere i scorebox.

Basisøvelse:

Angripende lag starter med ball. Back på ballside er med og utgjør en overtallsspiller. Hvis

spillet vendes – blir motsatt back med i angrepet og den andre backen går inn i

sikringsposisjon.

Det laget som er best i det skraverte området – scorebox – vinner kampene!

Forsvarende lag ved ballerobring i ”farlig område” – spill enkelt / klarer ! Hvis ballen vinnes i

”ufarlig område” – får en ett forsøk på å score mål.


Spillerprofiler vi ser etter i de ulike posisjonene

Keeper:

Defensive momenter.

- Kontrollere området bak en høy B 4.

- Få laget på plass på dødballer.

- Dirigere spillere inn i markering ved innlegg.

Offensive momenter.

- Ansvarlig for offensiv markering og sikringsforhold i B 4 når laget har ball.

- Vende spillet når vi er under press på egen halvdel.

- God til å vurdere type igangsetting . Tempo / lengde /arm / fot / kampklima.

Back:

Defensive momenter.

- Kontroll innvendig – deretter isolere og klare seg 1mot 1 def på siste 1/3.

- Ta ut motspiller i felt ved innlegg motsatt.

- Styre kanten i presset.

Offensive momenter.

- I relasjon med kant – sørge for bredde og innlegg.

- Viktig pasningsspiller i etablert – god på valg og utførelse – utnytte rom fremover i

banen hvis mulig.

- Stå etter på ballside.


Midtstopper:

Defensive momenter.

- Styre B 4 – støte / falle / pushe ut for å holde de riktige avstandene i laget.

- Ta ut motspillere i scorebox / ”slottet” – vinne duellene.

- God 1 F – langs bakken og i luft.

Offensive momenter.

- Offensiv markering - flytte seg i forhold til ball.

- Foreta enkle valg med ball – høy treffprosent på pasningene.

- Sette opp overtall – passere første presseledd.

- Lese kampklima – ta ansvar for type igangsetting sammen med keeper.

Sentral midtbane:

Defensive momenter.

- Hindre gjennombrudd sentralt – for deretter å gå for å vinne ball.

- Følge løp inn i siste 1/3 :

- Vurdere å ta del i gjenvinning eller å stenge rom ved balltap.

Offensive momenter.

- God til å lese spillet / gjøre seg spillbar / ta vare på ball

- Høy treffprosent på pasningene – fremover når vi kan / bakover når vi må.

- Ansvar for gode balanseforhold.

Kant:

Defensive momenter.

- God omstillingsevne.

- Stenge pasningsmuligheter innside – deretter utside.

- Tydelighet i press.

- Offensive momenter.

- Være tellende med scoringer og assists.

- I relasjon med back – sørge for bredde og innlegg.

- Evne til å skape seg tid og rom i trange situasjoner.


Innoverkant:

- Evne til å sette opp kombinasjoner i siste 1/3 , samt time løp inn i scorebox.

Hengespiss:

Defensive momenter.


- Stenge sentralt / evt ved å ta ut motspiller.

- Posisjonere seg for ny angrepsstart.

Offensive momenter.

- Tellende med scoringer og assists.

- Oppspillspunkt – som har ansvar for å ta vare på ball.

- Bevegelser og ferdigheter til å bli rettvendt i siste 1/3 for å kunne avslutte angrep ,

samt stikke gjennom spiss og kanter.

Bakrom spiss:

Defensive momenter.


- Evne til å lede / isolere motspiller med ball.

- Posisjonere seg for ny angrepsstart.

Offensive momenter.

- Scoringsferdigheter – skal stå for minimum en tredjedel av lagets mål.

- Bevege seg med kvalitet inn i scorebox / ”slottet” så ofte som mulig.

- Viktig kombinasjonsspiller siste 1/3

- Viktig oppspills punkt når laget er presset dypt i banen.


FATTA Vedlegg 2



Documents

Stabæk sin utviklingsplan 13-16 år...1 UEFA-A-Lisens 2013/2014 Øystein Garborg Stabæk sin utviklingsplan 13-16 år Lykkes Stabæk med intensjonen til planen i forhold til trenere