Strategiplan for Det Helsevitenskapelige fakultet 2010-2013 strategi - arbeidsgruppens... · innen disse områdene mener gruppen er nødvendig for at ”nye” Helsefak blir et attraktivt

Strategiplan for Det Helsevitenskapelige fakultet

2010-2013

Utdanningsvirksomheten

Rapport desember 2009

Helsefak Arbeidsgruppen for: 2 Utdanningsvirksomheten

Arbeidsgruppen Fakultetsstyret for Det Helsevitenskapelige fakultet uttrykte i sitt konstituerende møte 19. august 2009 ønske om en strategi for det nye fakultetet. Dekanen godkjente 17. september 2009 prosessdokumentet: Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2009-2013. Arbeidsgruppens mandat og sammensetning fremkommer her. Fakultetets strategiarbeid tar utgangspunkt i den nye strategiplanen for det fusjonerte universitetet. Det vises til de to nevnte dokumenter. Arbeidsgruppen for å utrede strategien for temaet: Utdanningsvirksomheten har hatt et spennende og viktig oppdrag. Arbeidsgruppen har hatt kort tid på seg, men mener likevel å kunne peke på viktige og nødvendige utviklingsområder innen sitt tema. Målrettet handling innen disse områdene mener gruppen er nødvendig for at ”nye” Helsefak blir et attraktivt studiested. Arbeidsgruppen har vært bredt sammensatt og har bestått av: Prodekan utdanning – medisinstudiet Inger Njølstad (gruppeleder) Påtroppende prodekan utdanning Marianne Aars (ass.gruppeleder) Prodekan utdanning Nils-Erik Huseby (ass.gruppeleder) IPS: Torstein Låg IFA: Elisabeth Sundkvist IKO; Harald Eriksen og Arne Hensten, deler på representasjon. ISM: Åge Wifstad IMB: Terje Larsen IHO: Toril Agnete Larsen IKM: Arthur Revhaug PARAT: Homayoun Amirnejad UNN: Inger Gadgil HelseNordRHF: Erik Waage Nilsen/ Knut Tore Lappegård Student: Petter Gjerpe (master i psykologi) Elin Skog (gruppens sekretær) Oppgaver Gruppen har i hovedsak hatt to leveranser: 1) innspill til UiTs sentrale handlingsplan 2010- 2013 og 2) foreliggende rapport med forslag til strategi for fakultetet innen feltet ”Utdanningsvirksomheten”. Arbeidsgruppen forventer at strategien følges opp i budsjettfordeling, årsplaner og alle fora der faglig ledelse står i fokus ved fakultetet. Arbeidsform og dialog Arbeidsgruppen har hatt 4 møter i perioden ultimo september til primo desember. I tillegg har det vært arbeidet i temabaserte undergrupper. Ingen av møtene har hatt full deltagelse, men samtlige medlemmer har deltatt på møte(r). Ledere og sekretær har også hatt egne arbeidsmøter mellom gruppemøtene. Arbeidsgruppen har avlagt statusrapport i dialogmøte med fakultetsstyret 22. oktober og på allmøte for Helsefak 30. november. Ved begge disse anledninger ble det åpnet for innspill fra salen. Grunnlagsdokumenter Gruppen har hatt følgende bakgrunnsdokumenter:

- Prosessdokument for Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2009 – 2013


- Strategidokument for Universitetet i Tromsø 2009 – 2013 - Utredning om etablering av Sentre for framragende utdanning (SFU) - ”Morgendagens leger” – innledningen - Strategi for undervisning og læring 2009-2014; vedtatt av Styret i UNN HF

23.06.09 - Mal for Universitetets handlingsplan - Nokut-forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier

Arbeidet frem til egen strategi

Bakgrunn og betingelser for utdanningsvirksomheten ved Helsefak

Det skrikende behovet for utdannet helsepersonell i Nord-Norge var den viktigste drivkraften bak etableringen av Universitetet i Tromsø. Forut for og i den første fasen etter etableringen var det behovet for leger som stod i fokus, men den regionale underdekningen av andre kategorier helsepersonell hadde vært og fortsatte å være minst like stor. Oppretting av profesjonsstudier med begrunnelse i landsdelens behov har derfor vært en viktig begrunnelse for å skaffe ressurser til både UiT og Høgskolen i Tromsø, og landsdelens behov for utdannet arbeidskraft har langt på veg styrt studietilbudene ved tidligere medisinsk fakultet og avdeling for helsefag ved hhv UiT og HiTø. Samtidig tilbyr fakultetet flere frittstående masterstudier i tillegg til profesjonsutdanningene, blant annet innen biologi. Dette er viktig for rekruttering til biomedisinsk forskning og fagutvikling. De tidligere helsefaglige høgskoleutdanningene er i dag bachelorutdanninger. For å fremme forskning og økt faglig kompetanse i helsefagene er det viktig å kunne tilby relevante helsefaglige masterstudier som kan inngå i helhetlige utdanningsløp fram mot en phd-grad. I motsetning til helseforetakenes ”sørge for - ansvar”, dvs en definert og lovfestet forpliktelse til å forsyne befolkningen med adekvate helsetjenester, har universiteter og høgskoler ikke en tilsvarende lovpålagt forpliktelse til å forsyne kommuner og helseforetak i Nord-Norge med helsepersonell. Det påhviler likevel Helsefak et spesielt ansvar for å utforme studiene slik at tilstrekkelig mange uteksaminerte kandidater fra Tromsø velger å bosette seg og å utøve sitt yrke i de kommuner og de deler av helsetjenesten i landsdelen som har behov for personell. Landsdelsrelevante studietilbud og rekruttering av arbeidskraft til Nord-Norge har vært en del av fakultetets profil helt fra starten av. Det fins mye erfaring - og god dokumentasjon for at valg av studiested og praksiserfaring i lokalmiljøet har stor betydning mht å holde den utdannede arbeidskraften i landsdelen. (1-6). Arbeidsgruppen var opptatt av å ta vare på og videreutvikle gode erfaringer fra hhv UiTø og HiTø, og har hatt visjoner om å fremheve hvilke fortrinn og fordeler fusjonen og det ”nye” Helsefak kan ha. Det har vært en diskusjon om i hvilken grad vi skulle ”snu alle stener” for å skape ønskelige synergieffekter av fusjonen. I det foreliggende dokumentet er grad av nyskaping kanskje tonet noe ned, til fordel for å skape arbeidsro i organisasjonen, men likevel med klare retninger i form av å skape noe nytt.

Gjennomgang av UiTs strategi

Første møte i arbeidsgruppen ble brukt til gjennomgang av UiTs strategi for utdanning og til å sette sammen fakultetets innspill til den delen av handlingsplanen som skal bidra til


måloppnåelse innen utdanningsvirksomheten ved UiT. Gruppen valgte å ta utgangspunkt i situasjonen ved Helsefak og spille inn handlinger som man ser må til for at Helsefak skal bidra til UiTs måloppnåelse. Se vedlegg 1 Innspill til UiTs handlingsplan.

Helsefaks styrker og utfordringer mht utdanningsvirksomheten

Gruppens medlemmer arbeidet frem til neste møte (16.oktober) med å gjøre opp status for Helsefak i forhold til UiTs sentrale mål for utdanningsvirksomheten (se vedlegg 1) og med å identifisere hvilke tiltak ved Helsefak som skal bidra til måloppnåelse. I tillegg ble medlemmene i gruppa utfordret til å vurdere Helsefaks status i forhold til Universitetets mål for utdanningsaktiviteten og identifisere områder der innsatsen bør styrkes. Prosessen førte til at gruppa identifiserte følgende punkter i tillegg til de sentrale utdanningsmålene: Medarbeidere med høye pedagogiske kvalifikasjoner Her mener vi Helsefak som helhet har en utfordring i det å få fokus på god pedagogikk og at arbeid med dette vil ha stor betydning for fremtidig omdømme, rekruttering og gjennomføringstid.

i. Vi har bla spilt inn til UiTs sentrale handlingsplan behov for merittering av arbeid med undervisning og utvikling av undervisningsmateriell.

ii. Bør Helsefak ha en enhet som jobber med medisinsk pedagogikk?

Utnytte kompetansen på tvers av institutter og programmer i. Helsefak har spilt inn til UiTs handlingsplan at det må lages et enkelt

opplegg for utveksling av undervisning mellom institutter. Dette er sentralt for å bygge en felles kultur og få den ønskede effekten av fusjonen.

ii. Ha fellesfaglige arenaer på tvers av instituttene I påfølgende møter ble utdanningsmålene og innsatsområdene diskutert videre, og gruppearbeidet førte til slutt fram til fem overordnede strategiske mål med underpunkter (side 5-7). Vi har valgt å omtale noen elementer under hvert strategisk målområde noe mer utfyllende i denne rapporten for at den skal være mer informativ for leseren (side 7-10).

Innspill fra dialogmøte med fakultetsstyret, Malangen 22.oktober

Gruppeledelsen presenterte målområdene og sentrale tiltak i den form de forelå da. Det ble en fruktbar gjennomgang hvor konkrete foreslåtte tiltak var det som skapte mest dialog. Av innspill som ble tatt med videre var - god respons på visjonen: Helsefak - foregangsinstitusjon innen helsevitenskapelig utdanning - utvikling av bruk av praksis: Det er her Helsefak må agere for å imøtekomme forventningene om at vi skal uteksaminere helsefagsarbeidere med høy samhandlingskompetanse. - Enhet for helsevitenskapelig pedagogikk: Ideen ble tatt svært godt imot og ble fremstilt som den mest nyskapende ideen i arbeidet så langt.


Forslag til strategi for utdanningsvirksomheten ved Helsefak 2010 - 2013 Innspill til strategiplanen for Helsefak fra Gruppe for utdanningsvirksomhet Visjon Helsefak - foregangsinstitusjon innenfor helsevitenskapelig utdanning Bakgrunn Det nye Helsefak har mer enn 2500 studenter fordelt på i alt 35 ulike studieprogram/studieretninger. Porteføljen omfatter 10 profesjonsstudier, videreutdanninger, tematiske og fagspesifikke masterstudier, og årsstudier i medisinske fag og i psykologi. Det store studietilbudet representerer utfordringer men gir samtidig store muligheter for faglig og pedagogisk utvikling. Overordnet målsetting Helsefak skal tilby utdanningsløp for helsefaglige profesjoner og utdanningsløp med sikte på helsevitenskapelig forskning. Fakultetet skal også tilby utdanningsløp innen biomedisinske fag og fremme forskningsinteresse hos studentene med sikte på translasjonsvirksomhet mot medisinske miljø. Utdanningsvirksomheten skal fremme dannelse av egen helsefaglig yrkesidentitet hos profesjonsstudenter og vilje til samarbeid og samhandling med andre grupper av helsepersonell. Vi skal nytte undervisningsformer som skal bevisstgjøre studenten på de ulike helsefags bidrag til å fremme helse og til å forebygge, behandle og lindre sykdom og lidelse. Studienes oppbygging og innhold skal motivere studenter til å velge framtidig arbeidsplass i den nordlige landsdel og til arbeid innenfor alle deler av helsetjenesten. Studiene skal gi kompetanse som gjør de uteksaminerte kandidatene attraktive på nasjonalt og internasjonalt arbeidsmarked. Utforming av profesjonsstudiene skal foregå i nært samarbeid med praksisinstitusjonene, dvs UNN og andre helseforetak, fylkeskommunale klinikker og kommunehelsetjenesten Utdanningsmål 2010 - 2013 1. Helsefak skal tilby utdanningsløp som er rettet mot befolkningens og arbeidslivets fremtidige behov for kompetanse Vi skal

• Videreføre etablerte profesjonsutdanninger og relevante masterutdanninger • Etablere nye mastertilbud som er relatert til befolkningens behov for helsetjenester,

sikrer effektiv ressursutnyttelse i fagmiljøet og har et stabilt rekrutteringsgrunnlag. • Tilby utdanning i biomedisinske fag som er rettet mot arbeid og forskning innenfor

medisinsk relatert næringsvirksomhet • Tilby kvalitetssikrede internasjonale utvekslingsopphold i alle utdanningsprogram ved

fakultetet.


• Videreutvikle bruk av praksis i utdanningene og ta i bruk flere undervisningsarenaer for alle profesjonsstudenter i kommunehelsetjenesten, ved UNN og ved andre helseinstitusjoner.

• Skape en vinn-vinn-situasjon der veiledning av studenter bidrar til økt faglig kompetanse ved praksisstedene.

2. Helsefak skal styrke den pedagogiske kompetansen hos undervisere og veiledere Vi skal

• Sikre en faglig ledelse av studieprogrammene som fremmer de ansattes pedagogiske kompetanse og høy kvalitet på utdanningsprogram og undervisning.

• Ha instituttvise fagansvarlige fora som sørger for at instituttenes undervisningsoppgaver blir ivaretatt

• Utvikle en god kultur for utveksling av undervisning på tvers av fag og institutter. • Utvikle og tilby veilederopplæring i samarbeid med praksisfeltet • Gi FoU-termin til pedagogisk utviklingsarbeid og lønnsmessig uttelling for god

undervisningsinnsats. • Skape fellesfaglige arenaer for utveksling av pedagogisk kompetanse og

undervisningserfaringer, herunder årlig utdanningsseminar/-konferanse i samarbeid med praksisfeltet

3. Helsefak skal utvikle god samhandlingskompetanse hos våre studenter Vi skal

• Legge til rette for undervisningsopplegg på tvers av utdanningene • Utvikle nye læringsarenaer via nettløsninger og i praksis der tverrfaglig utredning,

pleie og behandling av reelle pasienter inngår. • Etablere SimSenter Nord i samarbeid med UNN og andre aktører, og nytte simulerte

læringssituasjoner til å trene på sammensatte og vanskelige kliniske problemstillinger 4. Helsefak skal være ledende på fleksible og desentraliserte utdanninger Vi skal

• Videreføre etablerte desentraliserte profesjonsutdanninger og arbeide for å utvikle studietilbud som kan gjennomføres på deltid og med større innslag av campusuavhengig undervisning.

• Øke IKT kompetansen hos våre undervisere og ha solide støttefunksjoner for IKT-støttet undervisning.

• Ta i bruk verktøy innenfor IKT som fokuserer på studentaktive læringsformer og arbeid med praksisnære problemstillinger.

5. Helsefak skal være en dynamisk og nyskapende utdanningsinstitusjon Vi skal

• Utvikle en evalueringskultur som fremmer utdanningskvalitet og pedagogisk engasjement og kompetanse

• Utarbeide evalueringsformer som har fokus på studentenes læringsutbytte og kandidatenes sluttkompetanse i samarbeid med profesjonsfeltet og tidligere studenter

• Styrke utdanningsforskning og arbeide for økt forskningsbasert læring – og undervisning


• Arbeide for at faglig og pedagogisk mangfold på Helsefak gjenspeiles i videreutviklingen av studietilbudenes innhold og organisering

• Etablere en Enhet for helsefaglig pedagogikk. Enheten skal bidra til at helsefak-miljø kan søke status som Senter for Fremragende Utdanning (SFU).

Utdypende kommentarer til de fem strategiske målene for utdanningsvirksomheten

1. Helsefak skal tilby utdanningsløp som er rettet mot befolkningens og arbeidslivets framtidige behov for kompetanse Norge står foran en stor endring i befolkningssammensetningen. Fra 2010 og de neste 40 år vil antallet og andelen eldre i samfunnet øke betydelig. Samtidig har Norge blitt et multikulturelt samfunn, med betydelig innvandring fra land og folkegrupper med historie, kultur og språk som er svært ulik det tradisjonelt norske. Denne nye demografiske situasjonen vil stille nye krav til helsevesenet og dem som arbeider der, og dette vil måtte gjenspeiles i de helsefaglige utdanningene. I 2009 la Regjeringen fram St. meld nr 47 Samhandlingsreformen, som legger opp til mer ansvar og oppgaver til kommunehelsetjenesten og mer og bedre samarbeid mellom kommuner og mellom kommuner og helseforetak. Reformen vil kreve at flere velger å arbeide i primærhelsetjenesten. Samhandling mellom yrkesgrupper fordrer at de som utdannes er trygg på egen faglig identitet og kunnskap, og at de har godt kjennskap til andre yrkesgruppers kompetanse. Både den demografiske situasjonen og samhandlingsreformen gjør at vi må være innstilt på å revidere studietilbud og studieplaner slik at de framstår som relevante for morgendagens helsearbeidere. Helsefak har hovedvekt på profesjonsutdanninger. Også mange av våre masterutdanninger bygger på en bachelorutdanning i et av helsefagene. De aller fleste av våre studenter er derfor ettertraktet av arbeidsgivere og de vet hvor de skal starte i arbeidslivet etter endt utdanning. En følge av dette er at vi generelt har god rekruttering. Et eksempel på relevante program som må utvikles er tilbud om mastere i helsefag for alle våre bachelorutdanninger i helsefag. 2. Helsefak skal styrke den pedagogiske kompetansen hos undervisere og veiledere I universitetsmiljøene er det en allmenn erfaring at forskning har en langt høyere status enn undervisning, og tross mange forsøk har det vist seg vanskelig å heve status for god undervisningsinnsats og – kompetanse. I strategiplanen heter det at Helsefak vil gi FoU-termin for god undervisningsinnsats. Strategigruppa tenker seg en ordning i likhet med forskningstermin for dem som har gjort et solid arbeid på utdanningsfeltet. Det vil ikke være noen automatikk i tildeling av slik FoU-termin, og tildelingen vil gå til personer som kan dokumentere innsats utover ordinær timeplanfestet undervisning, for eksempel i form av artikler i referee-baserte tidsskrift for utdanning og pedagogikk, utarbeiding av nye undervisningsopplegg av høy kvalitet, nyskapende praksisopplæring og lignende. Tildelt FoU-termin er tiltenkt videre fordypning i utdanningsrelaterte tema, herunder utdanningsrelatert forskning og evaluering og pedagogisk fagutvikling. God praksisveiledning er en svært viktig forutsetning for å nå målsettingen om å være ledende innen helsefaglig profesjonsutdanning og kunne konkurrere om status som Senter for fremragende utdanning. Innholdet i praksis og veiledernes oppgaver må utformes i fellesskap av universitetslærere, praksisveiledere og de institusjoner som bidrar med praksisplasser.


Veiledning av veiledere skal inngå som et systematisk element i utdanningene. Planene om økt bruk av veiledet praksis er krevende, både mht bruk av tid og personell. Praksisveiledning må være inspirerende og motiverende også for veilederne. Vi må finne fram til løsninger som gir en vinn-vinn situasjon både for studenter og dem som tar i mot dem, skal vi lykkes i å skape stabile og gode praksissteder. Pedagogikk har vært i fokus ved utviklingen av mange av utdanningene innenfor bachelorprofesjonene ved den tidligere høgskolen, og har vært gjenstand for mange FoU-prosjekt, mens universitetet har hatt mindre tradisjon for dette. Det må være viktig å kunne lære av hverandres erfaringer, dele de gode eksemplene og finne arenaer der refleksjon over – og utforskning av helsefaglige pedagogiske spørsmål kan finne sted. Etablering av lokale årlige utdanningsseminarer og – konferanser vil være et satsningsområde. I tillegg vil fakultetet stimulere til at ansatte og studenter deltar i internasjonale og nasjonale utdanningskonferanser, og at kunnskapen som innhentes der blir videreformidlet i det lokale undervisningsmiljøet. Studenter og ansatte som bidrar med abstracts, vil kunne få dekket deltakeravgift og i enkelte tilfeller reise- og oppholdsutgifter. Vi vil også videreføre ordningen med årlig tildeling av en undervisningspris. Internasjonalt finnes omfattende kunnskap om medisinsk og helsefaglig pedagogiske opplegg og evalueringer som Helsefak i heller liten grad har vært opptatt av og i liten grad har hatt en systematisk tilnærming til. Organisasjoner som AMEE (Association for Medical Education in Europe (www.AMEE.org)) og AMSE (Association for the Study of Medical Education (www.asme.org.uk)) har årlige konferanser og workshops av stor relevans for mange helsefaglige utdanninger og tilbyr pedagogisk litteratur og undervisningsmateriell som ansatte ved Helsefak kunne nyttiggjøre seg. 3. Helsefak skal utvikle god samhandlingskompetanse hos våre studenter I årene framover vil vi oppleve at mye av den behandling og omsorg som i dag er forbeholdt sykehus og spesialiserte institusjoner finner sted i kommunale og interkommunal helsetjeneste og i skjæringspunktet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Studiene skal forberede profesjonsstudentene på det nye helsevesenet, der flere yrkesgrupper må samarbeide mer tett og enhetlig enn før. Felles teoretisk undervisning har vært gjennomført på ulike måter for å fremme samarbeid mellom ulike studentgrupper med til dels nedslående resultat. Læring av samarbeid og samhandling skjer best i relevante og praksisnære sammenhenger der studentgruppene får bruke egen kunnskap og lære av andres - når kunnskapen skal anvendes til beste for pasienter. Dette kan skje i studentaktiviserende teoretiske situasjoner, i reelle pasientsituasjoner og i simulerte læringssituasjoner der studenter fra flere utdanninger jobber sammen. Videreutvikling av ferdighetssenter og etablering av ”SimSenter Nord”

I løpet av de siste 20-30 år har systematisk ferdighetstrening ved hjelp av enkle modeller og komplekse simulerte læringssituasjoner blitt internasjonalt anerkjent undervisningsmetode i helsefaglige utdanninger og i videre- og etterutdanning av helsepersonell. Både Det medisinske fakultet ved UiT og Avd. for helsefag ved HITOS har hatt slike elementer i noen av studieplanene, men i nokså beskjedent omfang. Unntaket er IKO og tannlegestudiet, som har et avansert ferdighetssenter i Tann-bygget. Vi ser det som ønskelig å øke omfanget av simulert ferdighetstrening, og vil arbeide for å etablere et Sim Senter Nord i samarbeid med UNN. Filosofien bak systematisk, simulert ferdighetstrening er at studentene skal få trene opp ferdigheter (både tekniske, diagnostiske og terapeutiske) som inngår i komplekse pasientsituasjoner steg for steg. Dette vil kunne gjøre læringssituasjonen mer oversiktelig og gi bedre læring for studentene, samtidig som pasientene skånes fra å bli utsatt for utrenede


studenter. Derfor er pasientundersøkelse siste ledd i en systematisert opplæring som går via forberedelse ved hjelp av skriftlig materiell, videofilm og/eller IT-baserte undervisningsprogrammer til trening på modeller, trening på medstudenter (der dette er naturlig) og/eller simulerte pasienter / pasientinstruktører. Når grunnelementene i en ferdighet beherskes, kan man lage simulerte læringssituasjoner for å trene på prosedyrer som krever rask og effektiv samhandling mellom personer og yrkesgrupper, for eksempel innenfor akuttmedisinske situasjoner. I dag er det et Ferdighetssenter for medisinstudenter og et Simuleringssenter for videreutdanninger i sykepleie, lokalisert i Helsefaks arealer i UNN. Lokaler og utstyr er langt fra optimalt. UNN og Helsefak ønsker å etablere et felles undervisningssenter for trening på praktiske kliniske prosedyrer og på komplekse og vanskelige behandlingssituasjoner. En arbeidsgruppe leverte høsten 2009 forslag om et simuleringssenter (SimSenter Nord) som skal benyttes av både helsefagstudenter ved Helsefak og ulike personellgrupper ved UNN som har behov for å vedlikeholde og høyne kompetansen i å håndtere ulike kliniske og akuttmedisinske situasjoner. Senteret vil også eventuelt kunne tilby kurs for eksterne brukere, men en så omfattende virksomhet vil kreve høy grad av profesjonalitet i tilbudene, og medføre betydelige investeringer i lokaler, utstyr og administrativt og faglig personell. 4. Helsefak skal være ledende på fleksible og desentraliserte utdanninger Samtidig som mange små utkantkommuner sliter med rekruttering av helsepersonell, vet vi at mange potensielle studenter fra nettopp disse kommunene har problemer med å gjennomføre et campusbasert studium over flere år. Det gjelder for eksempel voksne kvinner som er etablert med familie og med omsorgsoppgaver i hjemmet eller nærmiljøet. Mange av dem jobber allerede som ufaglært arbeidskraft i kommunale helseinstitusjoner. Desentraliserte utdanningstilbud har gjort det mulig for disse å ta en formell utdanning. De uteksaminerte kandidatene bidrar dermed til kompetanseheving i kommunehelsetjenesten, samtidig som de utgjør en stabil arbeidskraft. Helsefak er kommet langt mht desentraliserte og deltidstidsstudietilbud innen enkelte utdanninger, særlig ved Institutt for Helse- og omsorgsfag. Det gjelder først og fremst desentralisert sykepleierutdanning og fysioterapeututdanning (7-9). Vi vil videreføre og utvikle slike studieordninger. Også i mange av de campusbaserte utdanningene nytter fakultetet i stor grad undervisnings- og veiledningsformer som inngår i fleksible og desentraliserte utdanninger, bl.a ved bruk av IKT-baserte læremidler og i form av praksissteder i hele den nordlige landsdelen. Den såkalte Tromsø-modellen for utdanning av tannleger er et eksempel på hvordan universitetet samarbeider nært med fylkeskommunen, og på måter som både studentene, tannklinikkene og universitetet nyter godt av (10). Slike ordninger vil vi videreutvikle. Gode IKT-løsninger som ikke bare bidrar til kommunikasjon og informasjon, men også til aktiv kunnskapsbearbeiding og kunnskapskonstruksjon individuelt og gruppevis er forutsetninger for å lykkes. Det krever for eksempel at det må utvikles web-baserte verktøy der studenter, veiledere og lærere kan reflektere over reelle praksissituasjoner og diskutere disse ved hjelp av film, tekst og tale. 5. Helsefak skal være en dynamisk og nyskapende utdanningsinstitusjon Strategigruppa foreslår blant annet å opprette Enhet for helsefaglig pedagogikk, som kan bistå ansatte ved fakultetet i prosessene med utarbeiding og revisjon av undervisningsopplegg, igangsetting og revisjon av nettbasert utdanning, og innføring av nye evalueringsmetoder. Vi ønsker å gjøre endringer innenfor de foregående fire områdene, og å lære av endringene. Det krever samtidig å skape en kultur for systematisk utviklings-, evaluerings- og


forskningsarbeid. Enheten vil derfor også ha en rolle som facilitator for utdanningsrelatert dokumentasjon og forskning. Dette er tenkt som en instituttovergripende ressurs og må omfatte personer med pedagogisk kompetanse og med kunnskap/erfaring i bruk av IKT-løsninger i utdanningssammenheng. Enheten må ha som mål å bidra til at miljøer ved Helsefak kan søke om status som Senter for Fremragende Utdanning. Enheten er tenkt å utfylle, men ikke erstatte, UVETT. Tankegangen er at enheten skal være lett tilgjengelig for fagmiljøene på instituttene og bygge opp kompetanse på problemstillinger og utfordringer som er særegne for helsefaglig utdanning. Størrelse, sammensetning og mandat for en slik enhet må diskuteres og endelig fastsettes i løpet av 2010. Referanseliste: 1. Bertelsen TI (1963): Hvor kommer lægene fra og hvor blir de av? Tidsskr Nor Lægeforen 83 (10): 861-70. 2: Hjort PF et al. (1971) Medisinsk studieplan. Universitetet i Tromsø. Oslo:

Universitetsforlaget 3: Hansen FH (1982): De første Tromsø-medisinerne – hvor er det blitt av dem? Tidsskr Nor

Lægeforen 102 (33):1802-12. 4: Forsdahl A, Grundnes O, Elisassen H, Gamnes J, Hagland R, Ytrehus I (1988). Hvor blir

Tromsø-legene av? Betydningen av landsdelstilhørighet og utdanningssted. Tidsskr Nor Lægeforen;108 (15):1225-30.

5: Jensen H, Eldevik M (1999): Stimuleringstiltak for å få nyutdannede leger og tannleger til Nord-Norge. Rapport fra spørreundersøkelsen februar 1999.Oslo: Sosial- og helsedetpartementet.

6: Alexandersen Ø, Jørgensen E, Østerås J, Hasvold T (2004): Medisinerutdanningen i Tromsø – sikrer den legerekrutteringen til Nord-Norge? Tidsskr Nor Lægeforen; 124 (16) :2107-9.

7: Nordbye B (2008): Desentralisert sykepleierutdanning: Hvor er vi nå? 18 år siden oppstarten og 10 kull senere. I: Bråstad Jensen , E: Fra krisetiltak til suksesshistorier. Desentraliserte profesjonsutdanninger i Troms 1978-2008. Orkana Forlag

8: Aars M (2008): Hva kan vi lære av forsøksprosjektet ”desentralisert nettstøttet fysioterapeututdanning på deltid”? I: Bråstad Jensen , E: Fra krisetiltak til suksesshistorier. Desentraliserte profesjonsutdanninger i Troms 1978-2008. Orkana Forlag

9: Ekeli BV, Bråstad Jensen E, Aars M (2008): Fra kriseløser til nyskaper. Desentralisert utdanning som mulighetsbetingelse for utvikling av studiekvalitet og praksisnær forskning. I: Bråstad Jensen , E: Fra krisetiltak til suksesshistorier. Desentraliserte profesjonsutdanninger i Troms 1978-2008. Orkana Forlag

10: Eriksen H, Hensten A (2009): Tromsømodellen. Hva særpreger tannlegeutdanningen i Tromsø? Den Norske Tannlegeforenings Tidende; 119 (4): 226-229


Vedlegg 1: INNSPILL TIL UITS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN 2009 - 2013, UTDANNINGSVIRKSOMHETEN 4.1 Mål 1: UiT skal utdanne kandidater som er attraktive på arbeidsmarkedet nasjonalt og internasjonalt. Utforming av relevante studieprogram skal skje gjennom god samhandling med arbeids- og samfunnsliv 4.1.1 Tolkning av målet og sammenheng med virksomhetsmål:

På Helsefak utdannes kandidater innenfor mange profesjoner som i utgangspunktet er attraktive på arbeidsmarkedet. Flere studieprogram utformes i nær sammenheng med ulike nivåer i helsetjenesten. 4.1.2 Konkrete handlinger som skal føre til måloppnåelse:

• Medisinerstudiet revideres i løpet av kommende år. Et nært samarbeid med praksisfeltet er sentralt her, spesielt med UNN. • Utvikling av nye mastere innenfor profesjonsutdanninger på bachelornivå, basert på fremtidige behov og samarbeid med praksisfeltet, og som sikrer ressursutnyttelse på fakultetet. • Utvikle nye studieprogram i medisinsk biologi for å øke rekrutteringen til helsevitenskapelig forskning. 4.1.4 Ressurser og avhengighet:

• HOD og KUD må ha en omforent forståelse av at utdanning innenfor helsetjenesten er en sektorovergripende oppgave.

4.2 Mål 2: Universitetet skal i samarbeid med praksisfeltet ha en nyskapende tilnærming til praksis i utdanningene 4.2.1 Tolkning av målet og sammenheng med virksomhetsmål:

På Helsefak vil Samhandlingsreformen kreve – og bidra til nytenkning når det gjelder å etablere arenaer for å utvikle samhandlingskompetanse.

4.2.2 Konkrete handlinger som skal føre til måloppnåelse:

• Skape praksisplasser på nye arenaer i primærhelsetjenesten, eks. sykehjem der flere profesjonsutdanninger får praksis samtidig og må engasjere seg i fellesskap for å gi best mulig helsetilbud til den enkelte. • Få bedre samlet oversikt over gjennomføringen av praksis i de ulike utdanningene og deretter dra nytte av studieprogram som har vært nyskapende og vellykkede mht. praksis, eks. klinisk odontologi. • Styrke samarbeidet mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt ved hjelp av IKT.

4.2.4 Ressurser og avhengighet:

• Faglig og pedagogisk kompetanse blant profesjonsutøverne i helsetjenesten og kompetanse hos kandidatene som utdannes er avhengig av hverandre. • Utdanning av helsepersonell må inngå som en del av primærhelsetjenestens oppgaver og UiT må spille inn hvor viktig det er at særlig kommunene nå tilføres nødvendige ressurser i form av undervisningstilskudd. • Det gode samarbeidet med helseforetakene om utdanning av kandidater må fortsette å utvikles videre. • Det må utvikles gode og langsiktige avtaler med praksisstedene.


4.3 Mål 3: UiT skal være nasjonalt ledende innen fleksible utdanninger 4.3.1 Tolkning av målet og sammenheng med virksomhetsmål:

Institutt for Helse- og omsorgsfag har over mange år utviklet vellykkede desentraliserte utdanninger, først og fremst innenfor sykepleie og etter hvert også fysioterapi. Disse er ikke fleksible i den forstand at studentene kan følge sitt eget tempo. Vi ser det som hensiktsmessig å utvikle studier som fortsatt skal følge en fast progresjon, men der studenten blir mindre avhengig av studiested.


• Godt utbygget IKT-tjeneste med solide støttefunksjoner innenfor videokonferanse og skreddersydde IKT-løsninger tilpasset det enkelte studieprogram. • Finne – og etablere samarbeid med universitet, fortrinnsvis på Nordkalotten, som er kommet langt mht. fleksible utdanninger, eks. Umeå. • Skape arenaer for erfaringsutveksling på Universitetet mht. fleksible utdanninger.


• Betydelig styrking av IT-avdelingen og U-Vett vil være nødvendig. Og utdanningsprogrammene må ha faste kontaktpersoner for service og støtte. Her vises det til høringen fakultetet nylig har avgitt til universitetsdirektøren om U-Vett. • Fakultetet mener det er viktig at:

o U-vett bidrar med støtte til fagmiljøene for å oppfylle Universitetets intensjon om å bli nasjonalt ledende og nyskapende på området fleksible og

desentraliserte studietilbud. o U-vett blir tydelig på hva slags tilbud de kan gi og hvilken kompetanse de faktisk har – som kan styrke pedagogisk utvikling av studietilbudene ved fakultetet. o U-vett har forskningskompetanse innenfor IKT og fleksible studietilbud som fagmiljøene ved fakultetet kan knytte seg opp mot.

4.4 Mål 4: Gradsprogrammene ved UiT skal være internasjonalt orienterte og gi rom for kvalitetssikrede utvekslingsopphold. Minst 15 % av studentene ved UiT skal være utenlandske studenter. Økningen skal skje dels gjennom en dobling av antallet selvfinansierte studenter på gradsprogram, dels ved økning av antallet utvekslingsstudenter og dels ved økt rekruttering av utenlandske statsborgere bofast i Norge 4.4.1 Tolkning av målet og sammenheng med virksomhetsmål:

Handlingsmål for internasjonalisering av utdanning må sees i sammenheng med tilsvarende handlingsmål for forskning.


• UiT bør vurdere å styrke rektoratet for å få økt fokus på internasjonalisering, ved å opprette stilling for prorektor internasjonalisering.

• Det må utarbeides informative og tiltalende nettsider for engelsktalende studenter som ønsker å søke til UiT og for sider for studenter som ønsker å reise ut. • Større internasjonale forskningssamarbeid med en viss varighet bør forpliktes til å bidra til studentutveksling mellom partene. • Det bør utvikles tverrfakultære moduler som er attraktive for innreisende utveklingsstudenter.


4.4.3 Utfordringer og avgrensninger:

• Arbeid med internasjonalisering av studietilbudene har til nå hatt for lav prioritering og fokus. Det har vært stor utskifting av administrativt personell både på enkelte fakultet og ved internasjonalt kontor. • I de studier der praksis er en del av utdanningen, har stor pågang fra utenlandske studenter som ønsker praksis i Norge. I praksisstudier møter man større utfordringer med internasjonalisering, da dette ikke er UiTs egen virksomhet. Dette igjen krever gode avtaler med praksisfeltet for å få til tospråklig fullverdig praksisundervisning og det vil ikke alltid være mulig.

4.4.4. Ressurser og avhengighet:

• Internasjonalt kontor i UTA må styrkes vesentlig. Dette må oppleves som en ressurs for fakultetene som i dag har en lang veg å gå før målet er nådd. • UiT bør ha en profil som selges til utenlandske studenter. • Internasjonalisering av egne studietilbud og opprettelse av utvekslingsavtaler er et arbeid som fordrer sterk fokus fra faglig ledelse i alle ledd ved UiT. 4.5 Mål 5: UiT skal øke samsvaret mellom studentenes planlagte studieløp og faktiske studietid og redusere det faktiske frafallet fra alle typer utdanninger 4.5.1 Tolkning av målet og sammenheng med virksomhetsmål:

Forsterkede rettigheter mht til tilrettelegging vil i økende grad utfordre den normerte studietiden. Målet er da at studenter skal gjennomføre sitt planlagte studieløp hvor evt. tilrettelegging er tatt hensyn til av studiestedet. Helsefak har lite frafall og god gjennomføringstid på våre profesjonsstudier. For andre studier, for eksempel biologi, kan forholdene bedres. Vi vil utvikle pedagogisk bedre undervisning for derigjennom å engasjere og motivere studentene vil gjennomføring.


• Kompetanseoppbygging internt på UiT blant de ansatte mht. pedagogisk virksomhet. • Utdanningskonferanse kan være et tiltak som vil bidra til å heve statusen på Universitetets utdanningsvirksomhet. • Utvikle nye studieplaner i program med løs sturktur (for eksempel biologi). • Gi bedre veiledning og oppfølging av studenter. • Styrket studieinformasjon for rekrutteringsarbeid som innebærer forventningsavklaring for studentene før de starter. • Skrive om studieplanene i tråd med EUs kvalifikasjonsrammeverk slik at det i større grad fremgår hva en ferdig kandidat skal kunne. • Opptaksprosessen for lokalt opptak bør om mulig gjøres raskere for å øke andelen studenter som velger å takke ja til studieplass.


• Utvikling av god undervisning er ikke meritterende for den enkelte ansatte ved UiT i dag. Det er først gjennom studiepoengproduksjon at instituttene godskrives med studiepoengmidler.


• Utvikle meritteringssystem for de som leder større utviklingsarbeid i utdanningene og


for utvikling av fagrettede lærerverktøy og lærermidler. • Styrke program for utvikling av 1. lektorkompetanse og dosentkompetanse 4.6 Mål 6: UiT skal øke rekrutteringen av eksterne videreutdanningsstudenter 4.6.1 Tolkning av målet og sammenheng med virksomhetsmål:

Vi tolker eksterne i denne sammenhengen, som studenter som har sin grunnutdanning fra andre læresteder enn UiT. På Helsefak har vi mange videreutdanninger, særlig innenfor sykepleie. Disse har overveiende hatt god søkning. Behovet for kliniske videreutdanninger er fortsatt stort, samtidig som det er økende etterspørsel etter masterutdanninger.


• Utvikling av gode hjemmesider for Universitetet generelt og for fakultetet spesielt er viktig i rekrutteringsøyemed. • Utvikle fysisk læringsmiljø som er tilpasset deltidsstudenter både på masterstudier og videreutdanningsstudenter. Dette må skje i samarbeid med regionale studiesentra i landsdelen.


• I arbeidet med å utvikle nye mastertilbud innen helsefag må man balansere ressursbruken og inntakskvotene mellom tilbudet i videreutdanning og master innen samme fag. 4.7 Mål 7: UiT skal tilby studier på et nivå og med en kvalitet som tilfredsstiller nasjonale og europeiske standarder 4.7.1 Tolkning av mål og sammenheng med virksomhetsmål:

Det er solid og relevant faglig kompetanse blant de ansatte, og på fakultetet er man godt i gang med å organisere virksomheten i forskningsgrupper. Faglig ledelse av studieprogrammene og pedagogisk kompetanseutvikling trenger økt fokus og det blir viktig å stimulere til bedre ressursutnyttelse av undervisningskrefter på tvers.


• Utnytte undervisningskompetanse på tvers av institutt og fakultet. • Implementering av nytt kvalitetssikringssystem må følges tett opp mht faglig ledelse.


• Det at standardene ikke er helt entydig eller tolkningen av dem kan være flere, kompliserer fagmiljøenes arbeid.


• All faglig programledelse må ha et bevist forhold til kvalitetssiringssystemet og tilhørende forskrifter. • Det er nødvendig med en oversikt over hvilke lærerkrefter vi faktisk har og hva slags kompetanse som er på det unge Helsefak og på andre fakulteter det er naturlig å samarbeide med. • Det må utvikles et felles system for beregning av undervisningsbelastning. I dag brukes hhv intern fakturering i ettertid og arbeidsplaner i forkant, som to redskaper som står mot hverandre og gjør undervisning på tvers svært vanskelig.

Documents

Strategiplan for Det Helsevitenskapelige fakultet 2010-2013 strategi - arbeidsgruppens... · innen disse områdene mener gruppen er nødvendig for at ”nye” Helsefak blir et attraktivt