Strategiplan for oppvekstsektoren 2016 – 20 20€¦ · mulig læring og utvikling. Lederne har også ansvaret for å utvikle en kollektivt orientert kultur. Ved å legge til rette

Strategiplan for oppvekstsektoren

2016 – 2020

Planen ble ferdigstilt mars 2016

Vefsn kommune Strategiplan for oppvekstsektoren 2016 – 2020

- Struktur for læring -

2

Innhold Innledning ......................................................................................... 3

Kommuneplanens langsiktige samfunnsdel .......................................... 4

Vefsnstandarden ................................................................................ 5

Forventninger .................................................................................... 6

Grunnleggende og fagovergripende kompetanse .................................. 9

Helsefremmende barnehage og skole ................................................. 10

Kvalitet ............................................................................................. 11

Kvalitet i skolen ................................................................................. 12

Kvalitet i barnehagen ........................................................................ 13

Filosofi i naturen;

«Hvis et tre faller i skogen og ingen hører det, lager det da en lyd?»



3

Innledning Strategiplanen for oppvekst i Vefsn kommune er et viktig administrativt dokument som viser mål og strategier for arbeidet i barnehage, skole og SFO. Dokumentet bygger på SWOT-analyser og ståstedsanalyser utarbeidet i 2014 for skolene og 2015 for barnehagene. Planen er i tråd med føringer som foreligger i:

• Rammeplanen for barnehagen • St.meld 24 «Framtidens barnehage» • NOU 2014:7 «Elevens læring i framtidens skole» (Ludvigsen-utvalget) • Kunnskapsløftet • Folkehelseplanen for Vefsn kommune (2014) • Kommuneplanens langsiktige samfunnsdel 2009 – 2019 • Rammeplan for SFO i Vefsn kommune • KS sin eierstrategi for barnehage og skole

Arbeidet med strategiplanen har vært gjennomført i perioden 2014-2016. Det har vært en god arbeidsprosess hvor ledere i barnehage, skole/SFO, barnehagekonsulent og kommunalsjef oppvekst har jobbet sammen og kommet fram til felles mål og strategier. Underveis i prosessen har det vært et godt samarbeid med Utdanningsdirektoratets eksterne veiledere. Folkehelseperspektivet har vært med som en viktig del av barnehagens og skolens samfunnsmandat. Trine Fåkvam Kommunalsjef oppvekst

«Barn og unge i Vefsn har kompetanse til å mestre framtidas utfordringer»



4

Kommuneplanens langsiktige samfunnsdel Hovedsatsningsområdet oppvekst Hovedmål: Delmål 1: Delmål 2:

Delmål 3:

Det skal være god faglig kvalitet i lek, læring, utvikling og aktivitet i et inkluderende og mangfoldig lokalsamfunn for alle barn og unge i Vefsn kommune.

Kommunens oppvekstsentre skal være arenaer for lek og læring med god kvalitet i utvikling av grunnleggende ferdigheter. Barn og unge skal møte varierte og effektive pedagogiske læringsformer i tidsriktige lokaler tilpasset en fleksibel organisering av lek og læring. Tilpasset opplæring og tidlig innsats skal stå sentralt i opplæringen. Oppvekstsenteret skal bidra til barn og unges, samt foreldrenes medvirkning, medbestemmelse og medansvar.

Vefsn kommune skal legge til rette for kompetanseutvikling slik at oppvekstsentrene til enhver tid har den nødvendige kompetansen som sikrer våre barn og unge en positiv utvikling i tråd med lokale planer og sentrale føringer. Oppvekstsentrene skal være lærende organisasjoner blant annet gjennom bruk av ulike metoder som fremmer samarbeid, læring og utvikling i personalet.

De kommunale oppvekstsentrene skal være nærmiljøsentre som er tilgjengelige og tilrettelagt for alle grupper av befolkningen til ulike tider av døgnet.



5

Vefsnstandarden Barn lærer ved hele seg, gjennom bruk av sanser, lek, erfaring, interesse, utforskning, aktualisering og mestring. Vi har trygge rammer med nære, varme relasjoner i samhandling med andre. Sammen med barnets indre motivasjon gir dette grunnleggende forutsetning for læring. De voksne har et positivt syn på barn og unge og deres vilje og evne til å lære. Vi skal opprettholde dette gjennom praktiske, relevante og varierte læringssituasjoner. Alle nivå i organisasjonen er forpliktet til å ivareta Vefsnstandarden.

Vefsnstandarden oppnår vi gjennom:

• Å ha rom for alle og blikk for den enkelte. • Et personale som kollektivt er i kontinuerlig læring. • Fokus på utvikling av de voksnes profesjonalitet med utgangspunkt i

barnehage og skole/SFO som organisasjon.

«Kvaliteter ved naturopplevelsen kan være å oppleve stillhet, ha en opplevelse av frihet, opplevelse av natur som et fast holdepunkt i tilværelsen, eventyropplevelse og oppdagerglede.»



6

Forventninger Skole – og barnehageeier på politisk og administrat ivt nivå Aktive eiere er en viktig forutsetning for utviklingsarbeidet i oppvekstsektoren, og for å sikre at utviklingsarbeidet understøtter lokale behov og nasjonale mål. Skole og barnehageeier prioriterer satsingsområdet i sitt plan- og utviklingsarbeid, og støtter aktivt sektorens arbeid med å forbedre kvaliteten i opplæringen. Det forventes at eier:

• støtter barnehagenes – og skolenes arbeid og samarbeider med ledere og pedagoger

• analyserer enhetenes behov og legger til rette for kompetanseutviklingen • viser interesse og engasjement, og deltar aktivt på lokale og regionale

samarbeidsarenaer Ledelsen Ledelsen har ansvaret for at barn og unge opplever et godt miljø, og får en best mulig læring og utvikling. Lederne har også ansvaret for å utvikle en kollektivt orientert kultur. Ved å legge til rette for et økt profesjonsfellesskap gjennom samarbeid, refleksjon og erfaringsdeling.

Det forventes at ledere:

• prioriterer pedagogisk ledelse og bidrar til å utvikle en lærende organisasjon • initierer og leder pedagogisk utviklingsarbeid på egen enhet, herunder

arbeidet med kompetanseutvikling • etablerer gode arenaer for kompetansedeling og erfaringsdeling i den enkelte

barnehage og skole/SFO, mellom sektorene og mellom skoleslag • legger til rette for å utnytte tilgjengelig støtte- og veiledningsmateriell • deltar i lokale nettverk for ledere for å dele erfaring og øke egen kompetanse

Pedagogene Pedagogene har ansvar for barn og unges faglige og sosiale utvikling og for at læringen er praktisk, variert og tilpasset. De skal legge til rette for at læringen oppleves relevant, og gir økt motivasjon og mestring. Dette gjør pedagogene gjennom tydelig læringsledelse og ved å utvikle en kultur for deling, refleksjon og samarbeid på alle nivå.



7

Det forventes at pedagogene: • planlegger, organiserer, gjennomfører og vurderer opplæringen ut fra

profesjonelt skjønn, erfaring og forskning om god praksis • deltar aktivt i kompetanseutvikling • samarbeider med kolleger og deler erfaringer med sikte på å øke egen og

personalets kompetanse • legger til rette for barn- og elevers medvirkning

• samarbeider med foreldrene om motivasjon og læring

Fagarbeidere og andre ansatte Fagarbeidere og andre ansatte planlegger, tilrettelegger og gjennomfører ulike aktiviteter for barn og unge for å stimulere til vekst og utvikling. Det forventes at fagarbeidere og andre ansatte:

• er gode rollemodeller for barn og unge • bidrar aktivt til et trygt og sikkert miljø • samarbeider med pedagogene om best mulig læring for alle • deltar aktivt i kompetanseutvikling

Foresatte Foresattes positive holdning til utdanning og læring og et godt samarbeid mellom hjem og skole/SFO og barnehage er gunstig både for læringsmiljøet, barns motivasjon, utvikling og læring. Det forventes at foresatte:

• stiller krav, oppmuntrer og motiverer sine barn • deltar aktivt i foreldresamarbeid • støtter opp om barnehagen og skolen/SFO

Barn og unge Barn og unge er en ressurs i arbeidet for å heve kvaliteten i barnehage og skole/SFO. Etter hvert som de blir eldre, forventes det at de gradvis tar mer ansvar i egen læring og utvikling Det forventes at barn og unge:

• bruker muligheten for medbestemmelse og formidler forventninger • bidrar til målene gjennom innsats og medvirkning • bidrar til læringsfellesskapet



8

Felles strategi for ledelse:

• Skape arenaer for erfaringsutveksling og kunnskapsdeling internt og eksternt • Utvikle god teamledelse og læringsledelse • Aktiv bruk av samarbeidsutvalg i møtet med eier • Årlig møte med oppvekstutvalget hvor man drøfter årsrapport for grunnskolen • Felles årshjul for ledere i oppvekst • Møtearenaer mellom enhetsledere og strategisk ledelse

Felles strategi for barnehage:

• Et lærende miljø for barn og voksne • Kollektiv kompetanseheving • Veiledning på alle nivå

Felles strategi for SFO:

• Erfaringsdeling/ nettverk • Helhetlig tenkning • Kompetent personale

Felles strategi for skole:

• Bygge kollektiv kapasitet ved å utvikle gode verktøy for planlegging, møter og rutiner

• Kunnskap og erfaringsdeling i overgangen mellom barnehage-skole og mellom skoler

• Klassetrinnsnettverk og fagnettverk på tvers av skoler • Elevfrie dager

Lærende organisasjon



9


• Lærende nettverk • Skole- og barnehagebasert utviklingsarbeid • Ledelsesstrategier som vektlegger endring, verdier og gode relasjoner. • Synliggjøre barnehagens og skolens mandat og innhold ifht eiere

Felles strategi for barnehage:

• Ivareta barndommens egenverdi • Leken som barnehagens viktigste læringsarena • Barns medvirkning som grunnleggende og fagovergripende • Større andel ansatte med barnehagelærerutdanning


• Leken som SFOs viktigste læringsarena • Variert aktivitetstilbud som fremmer mestring, kreativitet og læring.


• Tydelig læringsledelse • Systematisk arbeid med grunnleggende ferdigheter gjennom hele

grunnskoleløpet • Variert, relevant og praktisk undervisning • Vurdering for læring • Tidlig innsats

Grunnleggende og fagovergripende kompetanse

Trivselsledere er et viktig tiltak i arbeidet mot mobbing, og i arbeidet for en helsefremmende skole.



10


• Arbeide for gode uteområder som stimulerer til fysisk aktivitet og trivsel • Gjennomføre miljøkartlegging og andre undersøkelser for å sikre et godt

psykososialt miljø Felles strategi for barnehage:

• Forankring og implementering av anbefalte kriterier for helsefremmende barnehage

• Tverrfaglig samarbeid • Fokus på tilknytning og omsorg • Relasjonskompetanse hos alle voksne


• Arbeide systematisk for å fremme god fysisk og psykisk helse og et godt psykososialt miljø

• Gode rutiner for samarbeid og medvirkning for barn og foresatte • Daglig tilbud om sunne og varierte måltider


• Forankring og implementering av anbefalte kriterier for helsefremmende skole i enhetens fagplaner og praksis

• Arbeide systematisk for å fremme god fysisk og psykisk helse og et godt psykososialt miljø

Helsefremmende barnehage og skole

Ferdighetsløype for sykkel i skolegården.



11

Kvalitetsbegrepet Begrepet kvalitet er et komplekst begrep som dekker over flere aspekter ved barn og unges hverdag i barnehage og skole/SFO. Kunnskapsdepartementet opererer med tre forskjellige typer av kvalitet, og alle inngår i et samspill med hverandre. Strukturkvalitet Virksomhetens ytre forutsetninger; organisering, ressurser, styringsdokumenter og fysiske forhold.

• Organisasjonsstruktur • Bygg og anlegg • Voksentetthet og gruppestørrelse • Ledelsesstruktur • Avtaleverk • Styringsdokumenter

Prosesskvalitet Prosesskvaliteten handler om virksomhetens indre aktiviteter.

• Evne til å tilrettelegge • Anvendelse av egen kompetanse • Metoder og metodikk • Mellommenneskelige relasjoner • Samarbeid med hjemmet • Medvirkning og medansvar

Resultatkvalitet Resultatkvalitet handler om;

• Helhetlig kompetanse slik den er definert i planverket o Rammeplan for barnehagen o Kunnskapsløftet o Lokal rammeplan for SFO



12

Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr.31 Regjeringen har satt følgende mål for grunnopplærin gen;

1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv.

Måleindikator for kommunen: • Andelen elever som presterer på laveste nivå i lesing og regning ved de

nasjonale prøvene sammenlignet med de nasjonale gjennomsnittet. 2. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring.

Måleindikatorer for kommunen: • Andelen som trives godt • Andelen som mobbes • Andelen som får nok utfordringer i skolen • Andelen som oppgir at opplæringen er tilpasset deres nivå • Andelen som får faglige tilbakemeldinger

Ved å variere aktiviteter og oppgaver, samt organiseringen av undervisningen, imøtekommer læreren det faktum at elever lærer på ulike måter.



13

Kvalitet i barnehagen Stortingsmelding nr.41 I utredningen Førsteklasses fra første klasse (NOU 2002:10) beskrives opplæringens samlede kvalitet som egenskapene ved de tre kvalitetsområdene struktur, prosess og resultat. Regjeringen har satt følgende mål for barnehagesekt oren; 1. Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager 2. Styrke barnehagen som læringsarena 3. Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap

Måleindikatorer for kommunen: • Andel ansatte med førskolelærerutdanning/pedagogisk utdanning • Andel styrere med godkjent utdanning • Andel pedagogiske ledere med godkjent utdanning • Andel ansatte med barne- og ungdomsarbeiderutdanning • Andel menn i barnehagen • Antall barn per årsverk • Andel kommuner/barnehager som har etablert rutiner for samarbeid mellom

barnehager og skoler • Andel barnehager som er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i

barnehage og skole mv. • Andel barnehager det er ført tilsyn med (både kommunale og private) • Andel barnehager som er universelt utformet • Leke- og oppholdsareal for barn under/over tre år • Andel barn med nedsatt funksjonsevne som får ekstra ressurser • Andel minoritetsspråklige barn som får særskilt tilbud om språkstimulering • Andel kommuner/barnehager som har etablert rutiner for samarbeid mellom

barnehager, helsestasjon, barnevern og PPT • Foreldres tilfredshet med barnehagetilbudet

Lek og læring hånd i hånd.

«Robuste barn for framtida»

Hovedsatsningsområde:

Struktur for læring Mål: Barn og unge i Vefsn har kompetanse for å møte framtidas utfordringer. Enhetene skal utarbeide strategier for:

• en lærende organisasjon • grunnleggende og fagovergripende kompetanse • helsefremmende barnehage og skole •

Felles strategi - barnehage Felles strategi - ledelse Felles strategi- SFO

Felles strategi - skole

Lærende organisasjon: • Et lærende miljø for barn

og voksne • Kollektiv

kompetanseheving • Veiledning på alle nivå

Lærende organisasjon: • Erfaringsdeling • Helhetlig tenking • Kompetent personale

Lærende organisasjon: • Bygge kollektiv kapasitet

ved å utvikle gode verktøy for planlegging, møter og rutiner.

• Kunnskap og erfaringsdeling i overgangen mellom barnehage-skole og mellom skoler.

• Klassetrinnsnettverk og fagnettverk på tvers av skoler.

Lærende organisasjon: • Skape arenaer for

erfaringsutveksling og kunnskapsdeling internt og eksternt.

• Utvikle god teamledelse og læringsledelse.

• Aktivt bruk av SU i møtet med eier.

• Årlig møte med oppvekstutvalget hvor man drøfter årsrapport for grunnskolen.

• Felles årshjul for ledere i oppvekst.

• Møtearenaer mellom enhetsledere og strategisk ledelse.

Grunnleggende og fagovergripende kompetanse:

• Ivareta barndommens egenverdi

• Leken som barnehagens viktigste læringsarena

• Barns medvirkning som grunnleggende og fagovergripende

• Større andel ansatte med barnehagelærerutdanning.


• Lekens som SFOs viktigste læringsarena

• Variert aktivitetstilbud som fremmer mestring, kreativitet og læring.

Helsefremmende barnehager: • Forankring og

implementering av anbefalte kriterier for helsefremmende barnehage

• Tverrfaglig samarbeid • Fokus på tilknytning og

omsorg • Relasjonskompetanse hos

alle voksne

Helsefremmende SFO: • Arbeide systematisk for å

fremme god fysisk og psykisk helse og et godt psykososialt miljø

• Gode rutiner for samarbeid og medvirkning for barn og foresatte

• Daglig tilbud om sunne og varierte måltider


• Tydelig læringsledelse. • Systematisk arbeid med

grunnleggende ferdigheter gjennom hele grunnskoleløpet.

• Variert, relevant og praktisk undervisning

• Vurdering for læring • Tidlig innsats

Helsefremmende skoler • Forankring og

implementering av anbefalte kriterier for helsefremmende skole i enhetenes fagplaner og praksis

• Arbeide systematisk for å fremme god fysisk og psykisk helse og et godt psykososialt miljø.


• Lærende nettverk • Skole- og barnehagebasert

utviklingsarbeid • Ledelsesstrategier som

vektlegger endring, verdier og gode relasjoner.

• Synliggjøre barnehagens og skolens mandat og innhold ift eiere

Helsefremmende barnehager og skoler

• Arbeide for gode uteområder som stimulerer til fysisk aktivitet og trivsel

• Gjennomføre miljøkartlegging og andre undersøkelser for å sikre et godt psykososialt miljø.

Documents

Strategiplan for oppvekstsektoren 2016 – 20 20€¦ · mulig læring og utvikling. Lederne har også ansvaret for å utvikle en kollektivt orientert kultur. Ved å legge til rette