Struktur i presentasjonen

2005

Are Vegard Haug 1Institutt for statsvitenskap

E-demokrati: Hva har vi lært så langt, empiri og veien videre? Kurs: DRI 2001 – Demokrati og offentlig styring i informasjonssamfunnetTid: 14. september; forelesning (4)Foreleser: Are Vegard Haug

2005


Struktur i presentasjonen

1. Kort repetisjon 2. Realisering av mulighetsrommet?

Eksempel på et analyseopplegg (bruk av teori)Eksempel på et analyseopplegg (bruk av teori) Empiri: Hvor ligger utviklingspotensialet for e-demokratiet?Empiri: Hvor ligger utviklingspotensialet for e-demokratiet?

3. Nettstedene er et komplekst byggverk Funksjonelt: e-demokrati+ e-forvaltning + e-service Funksjonelt: e-demokrati+ e-forvaltning + e-service Teknisk: brukergrensesnitt, Informasjonsressurser/applikasjoner, teknisk infrastruktur, Teknisk: brukergrensesnitt, Informasjonsressurser/applikasjoner, teknisk infrastruktur,

Organisatorisk InfrastrukturOrganisatorisk Infrastruktur

4. Oppsummering og veien videre Tre mulige utviklingsscenarier (van Dijk)Tre mulige utviklingsscenarier (van Dijk)

2005


Pensum

Haug,& Jansen (2004) Municipalities enter the Internet.

Haug: Politisk kommunikasjon på kommunale hjemmesider, kap. 2, 5.

2005


OPPSUMMERING SÅ LANGT:

1. Time 1: Demokrati og demokratisk krise ””Demokrati” er et omfattende og sammensatt begrep som dekker Demokrati” er et omfattende og sammensatt begrep som dekker

verdierverdier, , beslutningssystemerbeslutningssystemer og og prosesserprosesser i samfunnet i samfunnet Det er registrert en Det er registrert en gryende ”krise”gryende ”krise” i de representative demokratiene i de representative demokratiene

2. Time 2: IKT som redningsplanke Fordelen og ulempene med den e-demokratiske utviklingen kan Fordelen og ulempene med den e-demokratiske utviklingen kan

relateres til de tradisjonelle modellene for demokrati. Van Dijk: relateres til de tradisjonelle modellene for demokrati. Van Dijk: 6 demokratimodeller og eksempler6 demokratimodeller og eksempler

NB!NB! Bruk av IKT i modell 1 og 2 ( Bruk av IKT i modell 1 og 2 (Legal- og Legal- og KonkurransemodelleneKonkurransemodellene) ses på primært et middel for å ) ses på primært et middel for å forsterke eller revitalisere den eksisterende posisjonen til forsterke eller revitalisere den eksisterende posisjonen til institusjonell politikk (konserverende)institusjonell politikk (konserverende)

NB!NB! Bruk av IKT i modell 3,4,5 og 6 ( Bruk av IKT i modell 3,4,5 og 6 (plebisitt, pluralist, deltaker plebisitt, pluralist, deltaker og liberale) og liberale) ses på primært som et middel for flytte fokus på ses på primært som et middel for flytte fokus på politikken ut til samfunnet eller utenfor de tradisjonelle politikken ut til samfunnet eller utenfor de tradisjonelle nasjonale grensene for det politiske systemet. nasjonale grensene for det politiske systemet.

2005


6 demokratiske modeller (van Dijk)

Primære fokus (mål):

Menings-dannelse

Beslutnings-taking

Representativt demokrati 1) Legalt demo

2) Konkurranse demo

Primære middel:

4) Pluralist demo5) Deltaker demo

6) Liberalt demo

Direkte demokrati 3) Plebisitt demo

2005


DEL 2: Realisering av mulighetsrommet?

Vi har så langt sett på ulike demokratiske modeller og eksempler på det e-demokratiske mulighetsrommet.

Spørsmålet er nå hvor godt dette mulighetsrommet utnyttes i Norge?

Hvor ligger med andre ord utviklingspotensialet med bruk av IKT for å fremme demokrati ?

2005


Kort om undersøkelsen I 2003 gjorde AFIN og Institutt for statsvitenskap (Morten

Øgård og Harald Baldersheim) en kartlegging av nærmere 400 ulike web-sider rundt om i verden som var knyttet opp til e-demokrati (mulighetsrommet)

Ut av denne gjennomgangen plukket vi ut 77 ulike applikasjoner eller tiltak

Disse dannet i neste omgang utgangspunkt for et registreringsskjema som ble brukt på samtlige kommuners hjemmesider i Norge (434 + fylkeskommunene).

2005


Teoretiske utgangspunkt: (mod 4 og 5)

Alexis de Tocqeville (1864) og Robert Dahl (1956) Av det engelske ordet ”plural” som betyr flertall eller mangfold. I den pluralistiske modellen rettes oppmerksomheten mot lag

og foreninger, interesseorganisasjoner, osv. Stor vekt på lokaldemokratiet (”community”). Viktig for

utviklingen av den norske kommunale demokratimodellen.

2005


6 demokratiske modeller (van Dijk)

Primære fokus (mål):

Menings-dannelse

Beslutnings-taking

Representativt demokrati 1) Legalt demo

2) Konkurranse demo

Primære middel:

4) Pluralist demo5) Deltaker demo

6) Liberalt demo

Direkte demokrati 3) Plebisitt demo

2005


Neste steg:

Jeg velger å konsentrere meg om Robert Dahls fremstilling slik den kommer til uttrykk i bl.a ”Democracy and its critics” (1989)

Dahl fremsetter der fem del-idealer som han mener er forutsetninger for et godt (pluralistisk) demokrati:

1.1. Opplyst forståelseOpplyst forståelse2.2. Effektiv deltakelseEffektiv deltakelse3.3. StemmelikhetStemmelikhet4.4. Kontroll med den politiske agendaenKontroll med den politiske agendaen5.5. InkluderendeInkluderende

2005


Det e-demokratiske ”mulighetsrommet” ble så indeksert i en variabel ”politisk kommunikasjon” fordelt på de to idealene hos Dahl: Opplyst forståelseOpplyst forståelse (46 spørsmål) (46 spørsmål) Effektiv deltakelseEffektiv deltakelse (21 spørsmål) (21 spørsmål)

Neste steg: Operasjonalisering

2005


Neste steg (operasjonalisering):

Opplyst forståelse (Samleindeks for politisk informasjon)(0-92 poeng)

Effektiv deltakelse (Samleindeks for politisk interaktivitet)(0-42 poeng)

Indeks 1: Tilgjengelighet (0-20 p)Indeks 2: Innsyn og offentlighet (0-22 p)Indeks 3: Rettighetsinformasjon (0-10 p)Indeks 4: Redaktørfunksjonen (0-8p)Indeks 5: Informasjon om politisk organisasjon (0-16 p) Indeks 6: Informasjon om politiske partier (0-10 p)Indeks 7: Informasjon om den enkelte politiker (0-6 p)

Indeks 8: Tilgang til e-postadresser (0-8 p)Indeks 9: Deltakelse i saker (0-12 p)Indeks 10: Elektroniske tilbakemeldinger (0-6 p)Indeks 11: Politiske beslutningsstøttesystemer (0-8 p)Indeks 12: Debatt og chat (0-8 p)

Politisk kommunikasjon på kommunale hjemmesider(0-134 poeng)

2005


Eksempel på en indeks:

Indeks 6: Informasjon om politiske parti

Spørsmål

Presenteres de lokale politiske partiene på kommunens nettsted? ?

Er det linker til lokallagene? ?

Er det linker til moderpartiene? ?

Er det linker til fylkeslagene? ?

2005


Data (innsamling og SPSS)

2005


Antall kommuner med eget nettsted 1999-2003

347360 370 378

392300 316 322

261

230190

050

100

150200250300

350400450

(Kilde: Kommunal rapport, Christensen og Aars (2002) og egne data (2003))

2005


Eksempel på en indeks: Indeks 6: Informasjon om politiske parti

Spørsmål %

Presenteres de lokale politiske partiene på kommunens nettsted? 16 %Er det linker til lokallagene? 13 %Er det linker til moderpartiene? 11 %Er det linker til fylkeslagene? 6 %

2005


Spørsmål %

Finner du informasjon om andre åpne offentlige arrangement, aktiviteter, mv. (for eksempel nærmiljøkonferanser, temadager, el.) på nettstedet?

17 %

Fremkommer det kontaktinformasjon i tilknytning til planene? 15 %

Legger kommunen opp til debatt på internett i tilknytning til policydokumenter, planer, egne temaer ?

6 %

Gjennomfører kommunen "elektroniske høringer" i tilknytning til policydokumenter, planer, vedtak ol?

5 %

Fremkommer det informasjon på nettstedet om kommunen anvender noen former for borgerjury eller medborgerpanel i beslutningsprosessen i kommunen?

1 %

Fremkommer det informasjon på nettstedet om kommunen anvender noen former for fagpanel eller ekspertpanel i beslutningsprosessen i kommunen?

1 %

Eksempel på en indeks: Indeks 9: Deltakelse i politiske saker

2005


Analyse – samlet oversikt over resultatene fra samtlige norske kommuner(”Opplyst forståelse” (tv) og ”effektiv deltakelse” (th) )

Sum poeng basert på 46 spm (maks = 92 poeng)

An

tall

kom

mu

ne

r

50

40

30

20

10

0

2005


”Opplyst forståelse ” samlet fremstilt som ”spindelvev”

31 %

37%

13 %

23 %

70 %

37%

66 %

20%

58 %

36 %

100 %

81%

94 %

94%

100 %100 %

100 %

100 %

100 %

100 %

Tilgjengelighet

Rettigheter

RedaktørPolitisk organ

Politiske parti

Folkevalgte

Innsyn og åpenhet

____ gjennomsnitt, ---- beste kommune

2005


”effektiv deltakelse” samlet fremstilt som ”spindelvev”

____ gjennomsnitt, ---- beste kommune

2005


Hva kan forklare variasjon?

Krysstabell 4.2.1: Funn: politisk kommunikasjon og kommunestørrelse

Statistisk hypotesetesting for å forklare variasjon. Størrelse og "politisk kommunikasjon"

45,2% 38,1% 31,5% 4,8%

37,6% 34,5% 28,3% 22,6%

17,2% 27,4% 40,2% 72,6%

157 84 127 62

Lav

Medium

Høy

"politisk kommunikasjon " (alle indeksene)

Total

0-3000 3-5000 5-15000 15000 +

Antall innbyggere

Størrelse (antall innbyggere) i kommunene slår ut, men det er viktig å være klar over at flere studier (Baldersheim, Rose, m.fl.) konkluderer med at lokaldemokratiet langt på vei fungerer bedre i små kommuner enn store (større tillit til lokalpolitikere, nærhet, innsyn, høyere valgdeltakelse, mv.).

2005


Regresjonsanalyse HOVEDFUNNModellKonstant:

Politisk kommunikasjon (alle)

Opplyst forståelse (Indeks 1-7)

Effektiv deltakelse (Indeks 8, 9,10 og 12)

(H1) Kommunikasjonsbehov

(H.1.1) ”Kompleksitetshypotesen” ++ ++ +

(H.1.2) ”Dynamikkhypotesen”

(H.1.3) ”Bredbåndshypotesen” + + +

(H2) Legitimitet/ moderniseringsimage

(H.2.1) ” Oppussingshypotesen”

(H3)Systemkapasitet (evne)

(H.3.1) ”Investeringsevne” + + (+)

(H.3.2) ”Ressurshypotesen” (+) (+)

(H.3.3) ”Intern teknologitilgang” (+) (+) (+)

(H.3.4) ”Arbeidskraftshypotesen” + +

(H.3.5) ”Integrasjonshypotesen” + (+) +

(H.3.6) ”Outsourcingshypotesen” + + +

(H4)Ledelse (strategi)

(H4.1) ”Strategihypotesen” (generell)

(H4.1) “Strategihypotesen” (www)

(H4.3) ”Engasjement i ledelsen”

Justert R2

,194 ,180 ,113

2005


Hovedfunn: Politisk kommunikasjon

1. Realiseringsgraden var nokså lav

2. Kommunene anvender nettstedene i større grad til enveis informasjon enn toveis kommunikasjon

3. Men det er variasjon fra indeks til indeks

4. Det er et stort potensial for å videreutvikle nettsidene i retning av flere kanaler og nye arenaer for politisk kommunikasjon

2005


Et metodisk dilemma

Undersøkelsen er særlig kvantitativ, dvs. at jeg går i bredden med ”et nokså grovmasket fiskegarn”

For å få et mer helhetlig syn er det nødvendig å supplere undersøkelsen med kvalitative studier.

2005


Hva har studien å si mer praktisk?

Potensialet er stort for å videreutvikle politisk kommunikasjon på internett. Vi er i en tidlig fase av utviklingen

Pessimistiske syn i retning av at IKT har begrenset effekt må tas med forbehold

Tilgang på teknologi og ”bredbåndsdebatten” er interessant (jf Storsul)

Debatten om digitale skillelinjer har også en geografisk dimensjon (ref Frønes)

2005


Del 4: Nettstedene er et komplekst byggverk

2005


Innbyggere, næringsliv, sivile samfunn

e-service/e-tjenestere-demokrati

e-forvaltning

AdministrasjonPolitikere

2005


E-demokrati: dreier seg om hvordan IKT kan benyttes for å etablere nye typer av kanaler, for eksempel elektroniske møteplasser og dialog, mellom innbyggerne og politikerne.

E-service: retter oppmerksomheten mot hvordan ny teknologi gjør det mulig for innbyggerne å få tjenester og service via elektroniske kanaler, særlig Internet.

E-forvaltning: De administrative systemer og prosesser som gjør at en kan håndtere data og de elektroniske dokumentene og kommunikasjonen som skapes i samspillet mellom tjenesteleverandørene og innbyggerne/brukerne.

Det skjer en rivende utvikling av både systemer og anvendelsesformer på disse tre områdene.Det skjer en rivende utvikling av både systemer og anvendelsesformer på disse tre områdene.

2005


Nettsteder er komplekse byggverk

.

Brukergrensesnitt Design / Arkitektur / f unksjonalitet

I nformasjonsressurser Applikasjonsprogrammer

Teknisk inf rastruktur ......

Organisatorisk I nfrastruktur: ’Bak- kontor” (2. linje) Reorganisation

E- forvaltning

E- service E- demokrati Administrasjon

Politikere

Innbyggere, næringsliv, sivile samfunn

2005


Veien videre?

2005


Van Dijk: Tre klare tendenser på 1990– tallet mht utviklingen av internettet:

1. Sterk kommersialisering av internettet

2. Økte anerkjennelse av behovet for orden, lover og regler, standarder, struktur, mv.

3. Økte innsats fra myndigheter og næringslov for å få bukt med det såkalte ”nettanarkiet”

2005


Ut i fra dette konstruerer van Dijk 3 prinsipielt forskjellige modeller for fremtidens e-demokrati:

2005


3 måter å se utviklingen på (van Dijk)

Internettmodellen Infokratiet Markedsmodellen

2005


Internettmodellen

Den ”tradisjonelle” på internettet; åpent og ukontrollert nettverk av nettverk (Nettanarki)

Vektlegger konsultasjon og samtaler

Nokså radikalt: ”A complete alternative”

Plebeiisk demokrati

Liberalistisk demokrati

2005


Infokratimodellen

Vektlegger masse-”registreringer” av meninger, synspunkter, preferanser, etc.

Store offentlige databaser (KOSTRA, ”alt-inn”, felles dataregister, ”benchmarking”, etc.)

Overvåkingssamfunnet?

Modell?

Merk tykkelsene på pilene!

2005


Markedsmodellen Vektlegger enveis informasjon og høy grad av kommersialisering

Økt tilgang til bredbånd vil føre med seg interaktivt TV, pay-per-view, reklame, spill, mv.

Og e-demokratiet på nettet marginaliseres til parti politiske kampanjer, og rene infokampanjer fra det myndighetene, mv. Svak ”feedback” kanal (tynne piler).

Sterke pressgrupper (lobby)

Merk at pilene har snudd!

2005


Eksempel: www.sykehusvalg.no

2005


Veien videre

1. Sannsynligvis en miks av de tre modellene (Internettmodellen, Infokratiet og markedsmodellen)

2. Sannsynligvis en miks av e-demokrati, e-forvaltning og e-service. 3. De ulike måtene å bruke IKT på vil trolig medføre både en spredning og

konsentrasjon av informasjon, og således politikk (og makt)4. Antakelig innslag av alle de 6 demokratimodellene til van Dijk. Men også

flere, for eksempel ”forbrukerdemokrati”. 5. Utviklingen virker noe tilfeldig: ”Fremad marsj - retning kommer senere !” .

Ikke revolusjon, men evolusjon

2005


Spørsmål?

Documents

Struktur i presentasjonen