nr. 02 - 102.årgang 26.01.16 - 09.02.16studentavisa i trondheim

KLaustroFoBisK underhoLdning det har aldri før vært så populært å la seg låse inne. Fenomenet escape games har kommet til trondheim.

avhoLdsBøLge: edru er det nye drita

deBatt: uKa representerer ikke mangfoldet i studentfrivilligheten

gunnar Bovim: humanistene helt nødvendig for et norge i omstilling

2 3Nyhet

REDAKTØR UNDER DUSKENMartin Gundersen - Tlf: 477 56 515avisredaktor@studentmediene.no

NESTLEDER UNDER DUSKENMiriam Finanger Nesbø - Tlf: 976 47 426avisredaktor@studentmediene.no

ANSVARLIG REDAKTØR STUDENTMEDIENE I TRONDHEIM ASSynne Hammervik - Tlf: 955 20 352ansvarligredaktor@studentmediene.no

NYHETSREDAKTØRHalvor Haugan nyhetsredaktor@studentmediene.no

REPORTASJEREDAKTØRKristian Gisvold reportasjeredaktor@studentmediene.no

KULTURREDAKTØRBenedikt Javorovic kulturredaktor@studentmediene.no

SPORTSREDAKTØRJahn Ivar Kjølseth

FORSKNINGSREDAKTØR:Kaia Sørland

MUSIKKREDAKTØRAnna Melkild musikkredaktor@studentmediene.no

FOTOREDAKTØR Anniken Larsen fotoredaktor@studentmediene.no

GRAFISK ANSVARLIGAndrea Gjerde grafisksjef@studentmediene.no

DEbATTREDAKTØRIngrid Skogholt debattredaktor@studentmediene.no

DAGLIG LEDERFredrik Andersen - Tlf: 920 52 309 dagligleder@studentmediene.no

REDAKSJONSSJEFTorjus Lunde Bredvold - Tlf: 482 17 454redaksjonssjef@studentmediene.no

DESKFinn Brynestad (sjef ), Linn Danielsen Evjemo, Anders Påsche, Jens Erik Vaaler, Jan Markus Johannessen, Sunniva Heim, Synne Hammervik, An Nguyen, Tonje Jacobsen

JOURNALISTERLudvig Furu, Karina Solheim, Rasmus Liestøl, Anna Melkild, Rasmus Liestøl, Mats Vederhus, Tora Olsen, Maria Krogstad, Kristina Bye, Silje Sæle, Andreas Dørum, Ragnhild Midtbø, Henrik Delsbek, Prathesh Thamothar-ampillai, Eirik Vågeskar og Thorben Dahl og Benedikt Javorovic, Jahn Ivar Kjølseth, Trygve Norum Lunås, Ane Juul, Daniélle Aker-Bjørke, Kyrre Ryeng, Olav Mydland, Ingrid Skogholt, Idunn Skjerdingstad

FOTOGRAFERHanne Grønnestad, Hans Fredrik Sunde, Lasse Georg Tønnessen, Linea Bancel, Magne Haneberg

ILLUSTRATØRERChristian Høkaas (sjef ), Nora Birgitte Johansen, Katrine Gunnulfsen, Lars Martin Rossvik, Inger Sidonia Krajci, Ellinor Egeberg

GRAFIKEREHilde-Katrin Hagen Fjørtoft, Yordana Jakobsen, Torgeir Timenes Bell

KORREKTURAn Nguyen, Andrea Gjerde, Finn Brynestad, Emil Flakk, Tonje Jacobsen

FORSIDE Lasse Georg Tønnessen

SingSakerbakken 2e, 7030 Trondheime-poST: ud@underdusken.no/annonse@underdusken.no

For annonser: salgssjef@studentmediene.no

Under Dusken er eit sjølvstendig organ for studentar, utgjeve av Studentmediene i Trondheim AS. Under Dusken blir delt ut gratis på lærestader i Trondheim med medlemsrett i Studenter-samfundet. Under Dusken kjem ut åtte gonger i semesteret.

Under Dusken arbeider etter reglane i Ver Varsam-plakaten for god presseskikk. Dei som tykkjer det vi skriv om dei er ugreitt, vert oppfordra til å kontakte redaksjonen.

Pubba max, ga seg På toPP.

REDAKSJONEN

Miljøtrykksak fra Trykkpartner AS.Lisensnr. 241823Sertifikat nr. 1638

facebook.com/underdusken@UnderDusken

FRA ARKIVETUnder Dusken #1 og #2, 1979

LEDER

TIPS OSStips@studentmediene.no

FØLG OSS PÅSNAPCHAT

11. januar skrev framtidig student (20) i Aftenposten at hun har fått «inntrykk av at miljøet på Studentersamfundet [...] er lukket og hierarkisk. Du må være en del av et slags VIP-miljø, eller ha venner som er det, for å ha innpass på de mest attraktive studentfestene».

Hennes bekymring må tas på alvor. Da Samfundetleder Øyvind Bentås stilte til

valg for et år siden ønsket han flere medlemmer utenfor Gløshaugen og Dragvoll. I UKA-15 var 44% av UKEfunkene fra Akershus og Oslo, og kun én av fem UKEfunker studerte andre steder enn Gløshaugen og Dragvoll. Studentersamfundet fører ikke lignende statistikk, men ni av ti medlemmer studerer ved gamle-NTNU.

Skal UKA og Samfundet være inkluderende organisasjoner må studenter utenfor Gløsvoll aktivt rekrutteres. Det er Samfundets ansvar å være en sosial smeltedigel for trondheimsstudentene, ikke en lukket sekt av kommende mastergradsstudenter.

Til valget av ny samfundetleder og UKEsjef må frivilligheten favne like bredt som universitetet vi har blitt en del av.

Martin GundersenRedaktør, Under Dusken

Det er kontraintuitivt å utdanne studenter til å drive med selvstendig forskning, samtidig som tilbudet om veiledning øker for hvert år. Å ta en bachelorgrad i statsvitenskap ved NTNU betyr å lese mye, skrive noe, og få lite respons på egenprodusert tekst. I to år skrives det semesteroppgaver i fag der den eneste tilbakemeldingen er å finne på It´s Learning: godkjent/ikke godkjent. Trenger å levere på nytt / trenger ikke å levere på nytt. Grønt/rødt.

To år der studentene kaver seg rundt mellom grønne og røde merkelapper som genererer flere spørsmål enn svar. Frustrasjon framfor motivasjon.

Først når bacheloroppgaven skal skrives kommer den gode faglige veiledningen. Da slår NTNU på stortromma. BAM! Seminar skal følges, obligatoriske og valgfrie kurs tilbys, studenten skal

skrive tre utkast av oppgaven, og underveis holde presentasjoner og gi tilbakemelding på andres prosjektoppgaver i plenum. Det hele blir respons i tredje potens og er lik høy grad av faglig utvikling og utbytte. Det er et prakteksemplar på læring og god prakis i høyere utdanning. Så hvorfor kommer denne hyperpotensen først på det tredje og siste året av en bachelorgrad?

Utdannningsmodellen ved norske universiteter er ikke skapt for å sikre studentene fremragende utdanning, men er tilpasset målet om å sikre universitetene fremragende forskning. Når ressursene brukes på forskning framfor utdanning argumenteres det gjerne for at kvalitet i forskning er lik kvalitet i utdanning, som om økt forskningkvalitet automatisk gir økt kvalitet i studentenes læring. Det er en underlig måte å forstå studiekvalitet på. Særlig med tanke på at kontakten mellom forelesere og studenter ved norske universitet er minimal. Det er liten eller ingen tradisjon, særlig innen samfunnsvitenskapelig- og humanistisk forskningsfelt, for å slippe studentene til som lærlinger i forskningsmiljøene.

En bacheloroppgave eller masteroppgave fungerer som en svenneprøve i et håndverksfag. Etter at læretiden er over avlegges det en avsluttende oppgave som skal ligge til grunn for å vurdere om studenten mestrer de teoretiske og metodiske verktøyene i vitenskapelig forskning og akademisk skriving. Manglende veiledning og respons på studentens arbeid underveis i utdannelsen skaper ikke selvstendige studenter eller forskere. Det skaper uselvstendige og usikre ikke-forskere. Utdanningsmodellen står nå på hodet. Den økende veiledningen gjennom utdanningen er formet som en trakt. Å sørge for at studentene får en god lærlingperiode og blir selvstendig i arbeidet sitt kommer gjennom å endre modellen til en pyramideform.

Mer veiledning tidlig i utdanningsløpet. Mer samarbeid mellom forskere og studenter. Økt faglig respons fra første stemester. Deretter kan veiledningen minke gradvis gjennom utdanningsløpet etter hvert som studenten behersker stadig mer av egen fagdisiplin. Det vil være fremragende utdanning og skape motiverte og dyktige studenter.

Vi må snu utdanningsmodellenKvalitet i høgere utdanning handler om respons, respons og respons.

3

ILLU

STRA

SJO

N: I

nger

Sid

onia

Kra

jci

DebattredaktørinGrid skoGholt

KOmmENTAR

Samfundet må rekruttere bredere enn Gløsvoll

Und

er D

uske

n #

1

Und

er D

uske

n #

2

54 kultur

i møtes på en liten kafé i Oslo, en iskald januarmorgen. Lars Haga Raavand er vennlig

og imøtekommende. I en alder av 27 år har han skrevet to diktsamlinger med temaer knyttet opp mot naturen, og i år er han aktuell med sitt tredje verk.

— Jeg er utrolig glad i naturen, og den betyr veldig mye for meg. Det kommer så lett, dette med naturen, så det er veldig kjekt å skrive om.

en verden i balanseLars har en smittsom latter, og hans lidenskap for naturen kommer tydelig fram. I 2012 utga han Hvalfall, og i 2013 kom Skoggangssang på markedet. Han kaller seg ingen Lars Monsen, men forteller at han er tidligere speider, og at han har jobbet som linjerydder i en skog på Hvaler.

— Da jeg ikke kom inn på Skrivekunstakademiet i Bergen etter videregående, forsto jeg at jeg måtte finne på noe annet. Så da dro jeg ut i skogen og drev med fysisk arbeid. Vi var tre stykker: jeg, en fyr fra Belgia og sjefen. Det var veldig artig.

At det var en av de bedre jobbene han har hatt, er det ikke tvil om. Hans beskrivelser av naturen vitner om stor kontroll på området.

— Jeg lærte veldig mye av å jobbe slik. Du får virkelig et helt annet perspektiv på verden og omgivelsene dine.

Diktsamlingen Skoggangssang handler om to menn, og hvordan livet i skogen arter seg som tømmerhogger. Det er en fascinerende blanding av liv, død og natur i hans poesi. Lars smiler og ler, og virker i aller minste grad påvirket av den dysterheten han beskriver.

— Jeg har jo en tanke og et håp om at språket i diktene mine kan veie opp for denne dysterheten. Språkleken og språkarbeidet er mitt forsøk på å skape en balanse. Ikke for mye død, eller for svevende språk.

TEKST: Idunn Skjerdingstad FOTO: Audun Haga

Kunsten å si mye med få ordSom liten var det ingeniør han skulle bli, men i en alder av 16 fant

Lars Haga Raavand gleden i å skrive og uttrykke seg gjennom dikt.

Alder: 27 Yrke: Poet

Aktuell med: Mottok et toårig stipend fra

Den norske Forfatterforening våren 2015, og utgir sin tredje

diktsamling i år.

Beste kulturopplevelse: Det må nok bli Træna-

festivalen 2014. Det var sjukt fin natur, sjukt fint vær og sjukt

fine folk. Og fine konserter, selvfølgelig.

Største guilty pleasure: Den var litt vanskeligere. Jeg kan jo kanskje nevne at jeg er skikkelig fotballfan? Som poet

merker jeg at det fins liten forståelse for dette, men jeg

føler meg jo ikke skyldig heller.

Råd til trondheimsstudenten? Jeg har en farmor som akkurat

har havnet på gamlehjem i Stjørdal. Jeg tror hun ville satt

stor pris på besøk! Hun er veldig hyggelig og søt, altså.

Lars haga raavandV

INGEN DYSTER POET: Tross mye dysterhet i sin poesi, er Lars en glad og munter fyr

urban nisseTross naturens rolle i hans poesi, hevder poeten at han ikke prøver å påtvinge folk et samfunnsengasjement. Helst ser han likevel at folk tar mer del i naturen, og ikke fjerner seg helt fra den.

— Jeg har bodd i Berlin, Bergen og Oslo, og jeg ser jo at jeg har blitt en mer og mer urban nisse sjæl. Men jeg vet at livet mitt ville vært betydelig fattigere om jeg ikke hadde hatt mulighet til å ta i bruk naturen rundt meg.

Lars kaller det et stort privilegium. Heller enn å være en knallhard forkjemper for «tilbake til naturen», ønsker han å påvirke hvordan andre mennesker ser på naturen og det som omgir oss. Også i hans kommende dikt er dette utgangspunktet.

På naturens premisser Det var da han bodde et år i Frankrike at han begynte å skrive dikt. Som ung hadde han planer om å bli ingeniør, men da han oppdaget et diktforum på nett, forandret planene hans seg. Interessen for språk, kultur og skriving vokste fram.

— Dikt er det som kommer lettest til meg. Av og til kan man jo håpe at man treffer folk. Lyrikk er fantastisk flott, så om jeg kan bidra til å invitere folk inn i sjangeren, har jeg nådd målet mitt. Det å kunne si mye med få ord, det er en kunst.

Han avslutter med en oppfordring til alle framtidige forfattere der ute.

— Ikke tillegg naturen for mye menneskelige kjennetegn, og ikke romantiser. La natur være natur, og skriv på dens premisser. Man må bevare det man ikke kjenner, det man ikke vet. UD

7

TEKST: Anette Sivertstøl, Rikke Mohn FOTO: Amalie Njaastad (SAIH)

studenter kastet ut av Vest-sahara

ovedformålet med prosjektet var å fremme en folkeavstemning om uavhengigheten til Vest-

Sahara gjennom en aksjon i den saharawiske byen El ‘Uyun samt en bildeaksjon på sosiale medier.

— Det vi skulle gjøre tirsdag var å ta individuelle bilder foran FN-bygningen med en blå pekefinger, en så kalt «Inked Finger». Dette fordi det i veldig mange land brukes en blå finger til å symbolisere de som har stemt i et valg, forklarer nestleder Julie Kristine Wood i SAIH Trondheim.

Bildene skulle deretter publiseres på diverse sosiale medier og på hjemmesidene til organisasjonene som deltar. Wood skulle selv være med på protesten, men ble søndag morgen utvist sammen med de andre i reisegruppen sin.

anholdt på grensenPsykologistudent Kristin Larsen ved NTNU skulle forrige uke sammen med søsteren Ingrid inn i Vest-Sahara for å delta i aksjonen i El ‘Uyun. På vei gjennom den siste marokkanske kontrollposten før byen ble de hentet av bussen av marokkansk politi.

— Etter hvert fikk de andre gå på bussen igjen, men søsteren min og jeg måtte stå igjen. Bussen kjørte og vi sto igjen alene med politiet, forteller psykologistudenten.

Etter de to jentene ble stående igjen alene ble de avhørt av politiet.

— Det var en hard utspørring, og de spør gjerne før du rekker å svare. Etter hvert ble vi stuet inn i et veldig varmt rom. Vi forsøkte å spørre hvorfor vi ble utvist, men de ga oss ingen god grunn. De sa at vi kunne gå oss vill i El ‘Uyun, at det var hyggeligere for oss å være i Agadir og at det ikke var lov til å reise inn med politisk engasjement, sier Larsen.

Etter utspørringen ble jentene sendt tilbake til Agadir i Marokko.

En delegasjon på 68 aktivister ble forrige uke anholdt og utsendt av Vest-Sahara. Blandt aktivistene var flere NTNU-studenter.

UTVIST: SAIH-delegasjonen som var blant de 68 som ble utvist fra Vest-Sahara. Den blå fingeren symboliserer saharawiernes rett til å delta i en folkeavstemming om landets fremtid.

Ønsker du informasjon om utdanning og yrkesvalg?

Trondheim Spektrum 4.-5. februar Torsdag 4. februar kl. 09.00 - 18.00Fredag 5. februar kl. 09.00 - 14.00

Bredt utvalg av norske utdanningstilbud, studietilbud i utlandet, etterutdanning og kurs. Foredrag med aktuelle tema. Gå inn på vår nettside for å hente gratisbillett til messen! www.tautdanning.no

Det vil ikke være i Marokkos interesse å utsette de som reiser for noe. Noe annet er hvordan Marokko er ovenfor saharawierne, sier han.

I 2015 ble det registrert 256 menneskerettighetsbrudd i Vest-Sahara, deriblant tortur, drap og vold. Til tross for risikoen er saharawierne aktive med fredelige demonstrasjoner. I flere uker har det blant annet vært daglige demonstrasjoner blant arbeidsløse nyutdannede som krever arbeid.

Provoserende oppførselKristin Larsen sier det var irriterende å ikke kunne delta på aksjonen.

— Det er utrolig provoserende å ikke komme inn i det okkuperte området. Vi hadde mange spennende planer, og vi ville vise aktivistene i Vest-Sahara at vi støtter dem. Selv om vi ikke får være på selve aksjonen, har vi likevel laget oppstyr for politiet, sier Larsen.

Hun har et brennende engasjement for frigjørelsen av Vest-Sahara, og har i mange år fulgt med på konflikten.

— Det er urettferdig det som skjer, og jeg skulle ønske det kunne være en folkeavstemning i det okkuperte området, forteller hun. UD

Fn har sviktetMarokko har okkupert Vest-Sahara siden 1975 og har siden da kjempet mot en saharawisk frigjøringsbevegelse. I 1991 framforhandlet FN en våpenhvile mellom partene, og bildene fra «inked finger»-protesten skulle være et symbol på folkeavstemningen som skulle holdes i 1992, men som enda ikke har funnet sted.

Daglig leder Erik Hagen i Støttekomiteen for Vest-Sahara, mener FN har latt seg presse av Marokko, og har sviktet saharawierne i denne saken.

— Det er en skandale at FN har latt seg manipulere og systematisk undergrave av en part i konflikten. Vi snakker om en ulovlig fremmed okkupasjon, og det skulle bare mangle at folket som bor i det okkuperte området har mulighet til selv å bestemme utfallet av konflikten, sier han.

MenneskerettighetsbruddHagen forteller at de norske reisende sannsynligvis ikke har vært i noen reell fare, men at de likevel har utvist forsiktighet i aksjonen.

— Vi tar rett og slett ikke sjansen på store ansamlinger av nordmenn på ett sted.

h

6 SIDEn SISt

Forrige uke la NTNU ut melding på universitetets intranett, Innsida, om ny frist for semesterregistrering dette semesteret. Fristen for alle NTNU-studenter er nå satt til 1. februar, mens den de siste årene har vært 15. februar ved gamle NTNU. Den nye fristen gjelder for semesterregistrering, oppmelding til undervisning og eksamen, og betaling av semesteravgift.

Ifølge tall fra Innsida har NTNUs opprinnelige melding om framskyndet oppmeldingsfrist kun har blitt åpnet og lest av studenter ved gamle NTNU i underkant av 1000 ganger. På spørsmål fra Under Dusken om NTNU synes nok studenter

har fått med seg beskjeden gjennom Innsida svarer NTNU at de har nådd de studentene man normalt kan forvente seg å nå, og utdyper at den nye oppmeldingsfristen ikke håndheves veldig strengt.

— Vi er i kontakt med studentservice og fakultetene og prøver å få de til å kommunisere ut informasjonen og bruker også disse til å få feedback fra studentene. Samtidig vil studenter som har mistet fristen ha mulighet til å melde seg opp til gammel frist, altså 15. februar. Vi håndterer det avviket som kommer, sier rådgiver Elin M. Bjørgen, ved studieavdelingen ved NTNU.

Framskyndet oppmeldingsfrist utsatt

dyrere bussbilletterFra 18. januar ble billettprisene til AtB skrudd opp med ti prosent, samtidig som flere avganger på visse ruter kuttes.

For studenter og ungdom øker prisen for 180-dagers periodebillett i Stor-Trondheim med 200 kroner til 2180 kroner, og for 30-dagers periodebillett med 45 kroner til 445 kroner. For voksne øker prisen for 180-dagers periodebillett med 300 kroner til 3640 kroner, og for 30-dagers periodebillett med 70 kroner til 740 kroner.

Prisen på enkeltbilletter kjøpt på automat eller via Mobillett-appen øker til 40 kroner for voksne. Ifølge AtB kommer prisendringen som følge av et vedtak i Fylkestinget 16. desember, der det ble bestemt en prisjustering på buss og båt i Sør-Trøndelag.

I tillegg til prisendringene vil det bli kuttet i et bestemt antall avganger på utvalgte bussruter. Følgende ruter vil miste én eller to avganger om dagen: 11, 15, 16, 17, 19, 37, 47, 54, 55, 60, 63, 66 og 76.

Kilde: trd.by

I høst forsøkte Helsehøyskolen (en underavdeling av Høyskolen Kristiania i Oslo) en ny prøveordning med å ha flervalgsprøve som hjemmeeksamen. Eksamen talte hundre prosent av emnekarakteren, og i november tok 260 studenter eksamenen uten tilsyn.

Nå viser det seg at resultatene har vært mistenkelig gode og høyskolens evaluering tyder på at flere studenter har samarbeidet, stikk i strid med eksamensreglementet.

– Basert på avvikene vi har funnet vil høyskolen følge opp dette. Om vi finner ut at en student har fusket, vil det få alvorlige konsekvenser. Da vil eksamenen kunne annulleres, sier kommunikasjonssjef Stein Oddvar Evensen ved Campus Kristiania.

Ifølge Evensen benytter Campus Kristiania seg av sikkerhetstiltak som vil kunne avdekke fusk. Evalueringen viser at flere kandidater har brukt samme IP-adresse, levert samtidig og fått tilnærmet lik poengscore. Eksamensformen er foreløpig en prøveordning. De nedslående resultatene kan bety kroken på døra for prosjektet.

Kilde: Universitas

Mistenker utbredt

eksamensjuks

studenter svindletlånekassen

I løpet av 2014 forsøkte 2 200 studenter å jukse til seg utdanningsstipend for til sammen 35 millioner kroner. I et presseskriv utsendt av Lånekassen legges resultatene fra bokontrollen i 2014 fram.

Hele 48 000 studenter ble bedt om å dokumentere at de hadde bodd borte i fjor, slik de hadde oppgitt til Lånekassen. Det er bare studenter som ikke bor sammen med foreldrene sine som har rett til å få omgjort lån til utdanningsstipend.

– 2 200 av studentene, som tilsvarer 4,6 prosent av alle som ble kontrollert, kunne ikke dokumentere at de hadde bodd borte i 2014. Til sammen forsøkte disse studentene å jukse til seg 35 millioner kroner i utdanningsstipend, sier administrerende direktør Marianne Andreassen i Lånekassen.

Å oppgi til Lånekassen at man er borteboer uten å være det er svært alvorlig, og kan få store konsekvenser for den enkelte student. De som blir tatt, vil ikke få omgjort lån til utdanningsstipend, og studentene kan miste framtidig støtte.

I «Problemer for studentsamskipnaden» fra forrige utgave ble Kommunikasjonsdirektør Halvard Danielsen i SiT feilsitert. Studentsamskipnadene i Trondheim, Oppland og Sunnmøre fulgte likevel Kunnskapsdepartementet retningslinjer i fusjonsprosessen.

Under Dusken beklager

FOTO: NTNU Info.

8 9Nyhet

tortingsmeldingen om humaniora ble annonsert i desember 2015, og er planlagt å legges fram i 2017. Kunnskapsminsister

Torbjørn Røe Isaksen ønsker at meldingen blant annet skal undersøke kvaliteten i humanistisk forskning og utdanning, og relevansen til humaniora i norsk arbeidsliv.

Bernt Otto Ferner og Minna Dehls tar begge en bachelor i engelsk ved NTNU. De er enige om at kvaliteten på undervisningen er god, men føler de mangler kunnskap om bruksområdet for faget.

— For meg er det veldig uklart. I hodet mitt er det bare en grå tåke etter studiene hvor jeg ikke vet hva jeg kan ende opp som. Det er generelt veldig lite informasjon underveis om hva man kan bruke utdannelsen sin til, så jeg skulle gjerne likt å vite mer, sier Ferner.

Begge forklarer at de valgte å studere engelsk ut ifra en faglig interesse og ikke med tanke på hva de skulle bli.

Føler mulighetene har blitt færreDehls føler hun har fått et snevrere syn på hvilke muligheter hun har i arbeidslivet etter å ha studert tre år ved universitetet.

— Etter en bachelorgrad i humaniora virker det som de fleste går videre på en master eller velger å bli lærere, sier hun, og fortsetter:

— Da jeg begynte på studiet tenkte jeg at jeg hadde en verden av muligheter i arbeidslivet, men nå tenker jeg at det naturlige valget enten er å ta påbygg med PPU og blir lærer, eller ta en master for å drive videre med forskning.

Hva tror du er årsaken til at studenter opplever å ha så få alternativer?— Jeg tror det handler om at studenter har for lite kjennskap til

arbeidslivet og mulighetene de har. Mange av mine studiekamerater er fortvilte over at de selv ikke føler de vet tilstrekkelig om hvordan man kan anvende kompetansen i yrkeslivet.

Er det universitetet sitt ansvar å synliggjøre hva du kan bruke utdannelsen din til?

— Både ja og nei. Vi kan ikke be om å få alt inn med teskje, men det hadde gjort livet betraktelig lettere. Dessuten tror jeg mange studenter ville hatt godt av å vite mer om mulighetene i arbeidslivet, særlig tidlig i utdanningsløpet.

universitetene kan gjøre merKunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen anmodet at også universitetene bør bli utfordret på hvordan de bedre kan synliggjøre relevansen av humaniora, under en innspillskonferanse på Filmens hus 15. januar.

Førsteamanuensis Jan Frode Hatlen ved Historisk institutt ved NTNU mener at norske universitet, i motsetning til for eksempel amerikanske universiteter, ikke har noen alumni-tradisjon eller generell kultur for nettverking mellom studenter og forskere. Verken underveis eller etter endt utdannelse. Studentene går dermed glipp av en naturlig tilknytning til arbeidslivet på grunn av manglende relasjon til tidligere studenter ved NTNU.

— NTNU kan bli flinkere til å formidle hva relevansen av utdanningen er, sier han.Hvordan da?

— Historikere er ikke bare relevante hvis de jobber som historikere. Faget handler også om tekstforståelse og tekstformidling. Da vil alt arbeid som har med tekst å gjøre ha en grad av relevans til utdanningen. Det må kommuniseres, sier Hatlen.

Hva tenker du om de humaniorastudentene som sier de ikke vet hva de skal bli?

— Gudskjelov! Det er jo hele poenget. Faren med å skulle kommunisere hvilke tre yrker vi passer best til er at man blir nødt til å undergrave det som er så fantastisk og spennende med humanistiske studier, nemlig at vi ikke utdanner til å bli én ting, men hundre.

TEKST: Ingrid Skogholt FOTO: Hans Fredrik Sunde, Anniken Larsen

Viktige årsaker til at kandidater fra Det humanistiske fakultet er noe mindre tilfredse med utdanningen sin enn andre, er at de i mindre grad opplever at utdanningen har gitt dem mulighet til å få jobber som svarer til de forventningene de opprinnelig hadde; at studiet i begrenset grad har gitt dem kompetanse som arbeidslivet krever og etterspør; og at utdanningen deres generelt bare i begrenset grad er etterspurt på arbeidsmarkedet.

Kilder: Det humanistiske fakultetet ved NTNU fra 2013.

hF-studenter vet ikke hva de kan bliNTNU-studenter innen humaniora ser ikke selv relevansen av egen utdannelse.

s

hUManIOra Og arbeIdsLIvet

• Arbeidet med den nye stortingsmelding om humaniora som er planlagt for 2017 pågår i disse dager.

• 36.1 prosent av nyutdannede humanister og studenter innen estetiske fag sier at de

opplever mistilpasning i arbeidlivet.

• Nyutdannede innen humanistiske og estetiske fag er de som vurderer sin utdanning til å ha lavest arbeidslivsrelevans.

Kilder: Regjerningen.no, Kandidatundersøkelsen fra NIFU og

Det humanistiske fakultetet ved NTNU fra 2013.

Man må jo forvente noe av studentene selv.MINNA DEHLS

STUDENT vED HUmANISTISK FAKUlTET

usynlig rådgivningstjenestePå Dragvoll er blant annet rådgivere i Studieavdelingen tilgjengelig for å veilede studenter i karrierevalg og tilrettelegging av utdanningsplan. I tillegg er det studierådgivere både på instituttene og fakultetene som skal bistå studenter med faglige spørsmål. Annette Lindi, karriererådgiver ved Studentservice, mener tjenestene er gode, men at mange studenter nok er for dårlig kjent med tilbudene som eksisterer.

— Det er mange ulike veiledere, både ved studieavdeligen, på institutt- og fakultetsnivå, og gjennom SiT Råd. Da er det forståelig at det kan være vanskelig for studenter å finne fram i alt mylderet.

Rådgivning og veiledning er noe studentene selv må oppsøke for å få hjelp. Dehls erfaringer med å få hjelp fra rådgivningstjenesten begynte turbulent.

— Jeg var høygravid og hadde behov for å tilrettelegge undervisningen. På leting etter riktig rådgiver ble jeg sendt rundt omkring på campus mellom ulike veiledere og rådgivere, og til slutt ble jeg så oppgitt at jeg satt meg ned og gråt.

Dehls er videre enig i at mange studenter kan være for passive når det gjelder å oppsøke rådgivningstjenester ved universitetet, men peker også på vanskelighetene ved å vite hvem man skal henvende seg til med spørsmål som handler om hva man skal bli.

— Da jeg til slutt kom til riktig veileder fikk jeg veldig god hjelp til å sette opp utdanningsplanen. Nå blir jeg lærer. Å komme raskt ut i jobb ble viktig etter at jeg fikk datteren min, avlsutter Dehls.UD

RÅDGIVNINGSMYLDER: Rådgiver Annette Lindi tror det er så mange rådgivningstjenester på NTNU at studentene har vansker med å finne fram.

FÅ ALTERNATIVER: Minna Dehls tenkte hun hadde mange muligheter med en språklig bachelorgrad. Nå står hun igjen med lærer eller forsker.

GRÅ TÅKE: Engelskstudent Bernt Otto Ferner vet ikke hvor han kommer til å havne med en bachelorgrad i engelsk.

hUManIOra I KrIse?

1110 Nyhet

allene fra Studiebarometeret i 2014 viser at NTNU scorer høyt på læringsmiljø og

engasjement. På en skala fra 1-5 ligger disse kategoriene på litt over 4. Derimot viser det seg at universitetet har mindre fornøyde studenter når det kommer til oppfølgingen og tilbakemeldingen de får fra NTNU.

-- Nokut som gjennomfører denne undersøkelsen mener at dataene er valide, at de altså måler det vi ønsker å få svar på. Svarverdiene er forholsvis like fra år til år, så vi ser at det også er en meget god reliabilithet i tallene, sier analysedirektør Ole-Jacob Skodvin i Nokut.

Av 55 vurderte utdanningsinstitusjoner kom NTNU ut på en 26. plass. Dette er høyere enn samtlige av utdanningsinstitusjonene som NTNU har fusjonert med, hvor Høgskolen i Ålesund lå helt nede på en 53. plass.

Frivilligheten når langtLinjeforeningen Online gjennomførte i 2015 en større undersøkelse hvor linjeforeningslederne ved NTNU ble bedt om å estimere hvor mye frivillig arbeid de legger ned. Det ble beregnet at linjeforeningene alene jobber for cirka 40 millioner kroner i ulønnet arbeid, noe som utgjør 158 årsverk. I tillegg viser tallene at linjeforeningene i løpet av ett år arrangerer over 1700 sosiale og faglige arrangement.

-- Linjeforeningene har gitt oss tilbakemelding om at de er veldig fornøyde med støtten de får fra NTNU. Mange jobber godt med sitt institutt, og mange får støtte til kontorlokaler, sier tidligere organisatorisk nestleder Maria Honerød for Studenttinget ved NTNU.

Honerød har samarbeidet med linjeforeningen

Online om kartlegging av arbeidet til linjeforeningene ved NTNU.

-- I spørreundersøkelsen vi sendte til linjeforeningene var mange godt fornøyd. Det virker også som om NTNU har blitt mer bevisst på hva studentkulturen i Trondheim står for, og hvor viktig det er å legge til rette for denne, sier Honerød.

Da linjeforeningen Online gjennomførte en større undersøkelse i 2013, ble det konkludert med at hvis NTNU skulle betalt for alt det frivillige arbeidet som har blitt lagt ned, ville det kostet 920 millioner kroner.

-- NTNU sentralt vet hvor viktig arbeidet studentfrivilligheten legger ned er. Vi har jobbet aktivt med å spre dette ut til fakultetene, slik at de kan bli enda mer bevisste på hva slags ressurs dette er, sier Honerød.

attraktivt for arbeidslivetLeder Øyvind Bentås for Samfundet, en av Trondheims viktigste frivillige institusjoner, forteller at Samfundet og NTNU har et godt samarbeid. Båndene mellom universitetet og Samfundet har vært fruktbare og gjensidig gunstige.

-- Selv om studieforskriftssaken i høst ikke var heldig for studentfrivilligheten i Trondheim, endte man heldigvis opp med en løsning som er tilfredsstillende, selv om den ikke er optimal, sier Bentås.

Samfundet får driftsstøtte fra NTNU som varer fram til 2017. Bentås framhver at Samfundet og NTNU opptil flere ganger har vært i opposisjon til hverandre, men at de sammen har klart å løse de problemene som har oppstått.

-- Samfundet er en av de største aktørene

innen studentfrivilligheten, men vi er ikke alene. Sammen utgjør vi det som gjør Trondheim til Norges beste studieby, sier han. Bentås tror fordelene for Samfundet og universitetet er gjensidige.

-- Vi klarer å trekke til oss de beste studentene, og sammen med alle de andre frivillige organisasjonene skaper vi et fantastisk bra studiemiljø. Slik klarer vi å gjøre det attraktivt både for studentene å være frivillig, og for bedrifter å ansette studenter med frivillighetserfaring, sier Bentås. UD

Frivilligheten imponerer ntnuNeste uke slippes Studiebarometeret, som skal avdekke hvor fornøyd

studentene i Trondheim er. Med over 1700 årlige arrangementer bærerlinjeforeningene mye av det sosiale ansvaret på campus.

• Studiebarometeret er en undersøkelse som gjennomføres av Nokut, og som spør studentene hva de mener om kvaliteten på studiet sitt.

• Studiebarometeret ble gjennomført for første gang i 2013, og har etablert seg som studentenes årlige dom over studiekvaliteten.

• Studiebarometeret sendes ut på e-post og SMS til mer enn 60 000 2.- og 5. års- studenter fordelt på 1790 studieprogrammer ved 59 universiteter og høyskoler.

stUdIebarOMeteret

TEKST: Olav Mydland FOTO: Magne Haneberg

tre på gata

t

TEKST: Eirik Vågeskar FOTO: Computas/NTNU

Dusken.no skrev 18. januar at NTNU har lansert en ny digital semesterkort-app som etter hvert skal overta for det fysiske semesterkortet. Det viser seg nå at NTNU allerede dette semesteret skal slutte med å sende ut semesterkort på papir i posten.

Vi ringte Cecilie Baar, rådgiver hos Studentservice på Gløshaugen, for å høre om dette stemte.

– Man får ikke lenger semesterkort på papir med mindre man ber om det, nei. Appen finnes jo ikke for Windows Phone ennå, og noen har ikke smarttelefon i det hele tatt. I så fall må man jo ha et fysisk.

Tidligere har det blitt gitt beskjed om at man må ha med semesterkortet på eksamen. Baar kan avkrefte dette:

– Man trenger kun å ha legitimasjon med bilde på eksamen.

Hun legger til at semesterkort-appen ikke kan brukes som legitimasjon på eksamen. Derimot kan den brukes i andre tilfeller der man trenger å bevise at man har studentstatus, for eksempel når man skal ha rabatt.

Inntil videre er man nødt til å ha med legitimasjon med navn og bilde i tillegg til studentkortet. I løpet av våren skal det digitale semesterkortet også få bilde av innehaveren, og annen legitimasjon blir da mindre nødvendig. For at portrettbilde skal bli tilgjengelig i appen, må studenten først gi tillatelse til dette via Studentweb.

For å få bilde i appen, må studenten gi sin tillatelse. Det er usikkert hvor lenge man kommer til å opprettholde tilbudet om å sende ut fysiske semesterbevis.

– Det er ikke lagt noen planer for hvor lenge man kan be om å få semesterbeviset på papir, men det kommer nok til å bli færre som ønsker det på papir ettersom tiden går, avslutter Baar.

Dersom man ønsker å få tilsendt et fysisk studentbevis, kan man ta kontakt med Studentservice på telefon 73 59 52 00 eller på epostadressestudentservice@adm.ntnu.no.

Man kan også slippe å vente på det i posten ved å oppsøke tjenestens kontorer på Dragvoll eller Gløshaugen. UD

ikke semesterkort i posten

Caroline Høyn:Jeg har studert i fire år og er ikke med i noe frivllig arbeid for øyeblikket. Det er et spennende frivillig miljø i Trondheim, det handler bare om å utnytte seg av det. Generelt sett er det flinke forelesere, men kanskje klassene er litt store og dermed blir det pedagogiske litt dårligere.

Jon Rakestang: Jeg er førsteklassing. Dermed har jeg kun vært her et semester. Det frivillige tilbudet er veldig stort, så det har jeg ikke oversikt over. Undervisningsmessig er det stor forskjell mellom forelesere. Én ting jeg savner ved Trondheim som studentby er å hogge ved, sette potet og ha muligheten til å dra på fisketur.

Margrethe Stølen Skår:Jeg er med i linjeforeningen Delta og studerer 2. året. Det er et veldig bra frivillig tilbud, jeg kan ikke tenke meg at det er like bra så mange andre steder i landet. Oppfølgingen fra foreleserne er stort sett grei, men det varierer veldig fra foreleser til foreleser. Det jeg savner med Trondheim er flere fjell å gå på.

TEKST: Eirik Vågeskar FOTO: Computas/NTNU

Vi spurte tre studenter om hva de er involvert i og hva de syns mangler i frivilligheten i Trondheim.

12 13internasjonalt

— Det var en kvinnelig student som ble utvist i fjor fordi hun hadde jobbet over jobbet 40 timer i uken ved siden av studiene, i den oppfatning at hun kunne jobbe 20 timer i uken i hver jobb, sier han.

Vysocky forteller at denne studenten hadde både en ektemann som studerte i Norge, i tillegg til at de hadde fått et barn mens de bodde her.

— Hun forsøkte å anke flere ganger, blant annet med begrunnelse om at hun hadde et barn som hadde blitt født her, men ankene ble avslått, sier han.

Vysocky forteller at når en student opplever problemer som følge av å ha jobbet mer enn det loven tillater, forsøker ISU å hjelpe til så mye de kan.

— Vi har ikke den rettslige kompetansen til å hjelpe studenter som blir berørt av disse reglene, men vi henviser dem til advokater som kan hjelpe dem, sier Vysocky.

Flere kan være rammetI 2014 var det totalt 23 732 utenlandske studenter i Norge — hvor de som kom fra utenfor EU/EØS-området utgjorde en betydelig andel. Bare fra Kina og Russland alene var det samlet sett over omlag 2 500 studenter, ifølge tall fra Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU).

Vysocky forteller han ikke har tall på hvor stor andel av studentene fra land utenfor EU-området som påtar seg jobb ved siden av studiene, men at han tror mange griper sjansen når den byr seg. Problemet med å få seg jobb ligger ofte i at mange ikke snakker norsk, forteller han.

— Av de internasjonale studentene jeg har møtt, er det mange som skaffer deltidsjobb dersom de får muligheten. Dette kan ofte være en nødvendighet for internasjonale studenter, når man tar i betraktning at de ikke mottar støtte fra Lånekassen, sier han.

I tillegg legger han fram et ønske om å få se statistikk for utvisningssakene, slik at man kan se om de er konsentrert om studenter fra enkelte land, eller om det er en større spredning.

ISU har for øyeblikket ingen vedtatt politikk på hvorvidt 20-timersgrensen burde utvides eller strammes inn.

Hvorfor tror du disse reglene eksisterer?— Jeg er ikke noen ekspert på dette området,

men jeg antar de finnes for å sikre at studentene kommer hit først og fremst for å studere, og ikke for å jobbe, sier Vysocky.

Han legger til at han synes det er to aspekter som burde fått mer oppmerksomhet.

— For det første er det nå slik at studenter blir utvist uten forvarsel. Istedenfor å utvise studenter med en gang de bryter regelverket, kunne UDI utstedt en advarsel eller gitt en mindre alvorlig straff første gang, sier han.

kjenner ikke til problemetLeder Øyvind Bentås for Studentersamfundet i Trondhjem forteller at dette ikke er en problemstilling de har opplevd tidligere, i og med at det ikke det snakk om frivillig arbeid. Han kjenner ikke til tilfeller der internasjonale studenters arbeid, hverken frivillig eller lønnet, har fått konsekvenser, men håper at skjønn blir utvist der det skulle være et problem.

— Dersom dette skulle vise seg å være et problem som gjør at flere studenter sliter med å beholde oppholdstillatelsen sin vil vi nok heve stemmen. For øyeblikket er ikke dette et tema vi har måttet ta et standpunkt til, sier Bentås

Justis- og beredskapsdepartementet var ikke tilgjengelig for kommentar i denne saken. I tillegg har det foreløpig ikke lykkes Under Dusken i å få kontakt med den kenyanske studenten som Vysocky refererte til. UD

41 300 studenter får stipendkutt

Massiv støtte for bred

fakultetsstrukturNye tall som Lånekassen publiserte i en pressemelding fredag viser at hver sjette student fikk redusert utdanningsstipendet i 2014. Dette skjer som en konsekvens av at studentene ikke har holdt seg under fribeløpet for inntekt og formue for 2014.

Majoriteten av de 41 300 studentene får redusert utdanningsstipend på grunn av inntekt over fribeløpet på 157 265 kroner. Denne gruppen studenter representerer hele 28 500 av studentene som fikk stipendkutt i 2014, mens 8 500 fikk stipendkutt som følge av for høy formue. Også i 2013 fikk hver sjette student redusert utdanningsstipendet.

Norges Studentorganisasjon understreker i en pressemelding at dette tydeliggjør nødvendigheten for økning av stipend og lån.

– Vi vet fra før at 6 av 10 norske studenter er direkte avhengig av deltidsjobben for å få økonomien til å gå rundt. Med tanke på Norges relativt voksne studentmasse, sett sammen med et for lavt nivå på studiestøtten og høye levekostnader er ikke dette tall som overrasker stort, skriver leder av NSO, Therese Eia Lerøen i en pressemelding.

I andre høringsrunde om ny faglig organisering ved NTNU har 54 høringsuttalelser uttalt seg positivt om en reorganisering mot en bred fakultetsstruktur hos NTNU mot åtte stykk som ønsker smal struktur.

Hovedforslaget for bred fakultetsstruktur baserer seg på å omorganisere NTNU til sju eller åtte mindre fakulteter, mens forslaget til smal struktur foreslår fire eller fem store fakulteter. Felles for de to modellene er blant annet et samlet fakultet for medisin og et fakultet for ingeniørvitenskap og arkitektur

I fusjonsarbeidets Arbeidsgruppe for Teknologi er den geografiske tilhørigheten til medlemmene utslagsgivende. Representantene fra Gløshaugen ønsker bred modell, mens representantene fra høgskolene ønsker smal modell. Derfor har ikke arbeidsgruppa kunnet gi noen klar felles anbefaling.

En av de fortsatt uløste problemene handler om SVT-fakultetet, og om institutt for sosiologi og statsvitenskap skal eksistere under ett fakultet sammen med økonomifagene, eller sammen med pedagogisk institutt.

Kilde: Universitetsavisa

FOTO

: NSO

/ Sk

jalg

Bøh

mer

Vol

d

FOTO

: Max

ime

Land

rot /

NTN

U C

omm

.Div

.

ylig meldte den britiske avisen The Guardian om den kamerunske studenten

Marius Youbi som hadde blitt utvist fra Danmark fordi han i en uke hadde jobbet 90 minutter mer enn han hadde lov til ved siden av studiene. Dermed ble han kastet ut etter fire og et halvt års studier, selv om han ikke hadde oversteget arbeidsmengden totalt gjennom et helt år. Nå viser det seg at saken ikke er unik for Danmark.

Begrensninger i norgeUDI bekrefter at det finnes begrensninger for hvor mye utenlandske studenter kan jobbe når de studerer i Norge. En student som ikke er statsborger av et EU eller EØS-land kan jobbe inntil 20 timer i uken, inkludert ordinær ferie, bekrefter en saksbehandler ved UDI. Maksimumsgrensen for arbeidstimer i uken for utenlandske studenter er fem timer mer i Norge enn i Danmark.

— Utdanningsinstitusjonene kan be om at en utenlandsk students arbeidstillatelse innskrenkes delvis eller fullstendig, sier saksbehandleren.

Saksbehandleren legger til at utdannings-institusjonene også kan be om tillatelse til å utvide den ordinære grensen for arbeidsmengde, men at det da kreves at arbeidet er relevant for utdanningen, slik som for eksempel en praksisplass.

Konsekvensene av å jobbe for mye kan bety at det betyr kroken på døren for utenlandske studenters opphold i Norge.

— Hvis de bryter reglene, får det konsekvenser — som for eksempel at de blir utvist, sier saksbehandleren.

Hvorfor eksisterer disse reglene?— Det er det ikke vi som bestemmer. Da får

du nesten se i en historiebok eller snakke med noen av de som bestemmer lovene. Vi er bare en forvaltningsenhet, sier saksbehandleren.

Det foreligger for øyeblikket ingen indikasjoner på at regelverket skal endres, hverken i strengere eller mindre streng form, ifølge saksbehandleren.

— dette har skjedd i norgePresident Abraham Vysocky i interesse-organisasjonen International Students’ Union of Norway (ISU) forteller at de kjenner til flere saker hvor studenter som har blitt utvist som følge av at de har jobbet mer enn de 20 timene i uken som loven tillater. Han sier at det er uheldig at studentene blir utvist uten advarsel, og drar fram en kenyansk student som et eksempel. Hun ble tvunget til å avbryte studiene i Norge og returnere til hjemlandet.

TEKST: Kyrre Ryeng

kastes ut for ærlig arbeidUtenlandske studenter må passe på hvor mye de kan

jobbe ved siden av studiet. Ellers risikerer de å bli utvist.

n

Hun forsøkte å anke flere ganger, blant annet med begrunnelse om at hun hadde et barn som hadde blitt født her, men ankene ble avslått.

Hvis de bryter reglene, får det konsekvenser – som for eksempel at de blir utvist

ABRAHAM VYSOCKYINTERNATIoNAl STUDENTS’ UNIoN oF NoRwAY (ISU)

ANONYM SAKSBEHANDLER I UDI

14 15forskning

en norske villaksbestanden kan bli redusert som følge av lakselus fra oppdrettsanlegg.

Professor Jon Olaf Olaussen ved Handelshøyskolen i Trondheim mener oppdrettsnæringen bør reduseres i størrelse på kort sikt, og at lukkede og landbaserte anlegg heller bør benyttes.

— På lang sikt vil oppdrettsnæringen tjene på kortsiktige kutt, mener Olaussen.

kan redusere villaksbestandenOlaussen mener den østatlantiske villaksen trues av oppdrettsnæringen på flere måter. Åpne anlegg fører til at den ville fisken blir angrepet av lus når den svømmer fra elvene og ut i havet.

— Ung villaks, eller smolt, tåler ikke luseangrepene like godt som voksen laks. De får sår som øker dødeligheten, forteller han.

Også rømmingsproblemet kan true bestanden av villaks på lang sikt.

— Rømt oppdrettslaks parer seg med villaks. Avkommet oppfører seg mer aggressivt, vokser raskere, og utkonkurrerer dermed ren villaks, forklarer Olaussen.

Må omstilles eller risikere kollapsAt bestanden synker kan være alvorlig av flere samfunnsøkonomiske årsaker. Olaussen trekker særlig fram villaksens egenverdi, og mener Norge har et spesielt ansvar for å ta vare på den. I tillegg har laksen bruksverdi og rekreasjonsverdi.

— Å kunne fiske villaks og se den svømme i elvene er rekreasjon for mange. Nå er flere elver stengt for fiske på grunn av svært lave bestander, forteller Olaussen.

Minst like viktig er Norges omdømme internasjonalt og dette omdømmets konsekvenser for norsk eksport av laks til andre land. Dette gjelder særlig til USA.

— Flere enn vi aner er opptatt av villaksen. Om den ville østatlantiske bestanden i Norge minker som følge av lakselus og rømming fra anlegg, vil den norske oppdrettsnæringen få et dårlig rykte i for eksempel USA. Får vi det internasjonale markedet mot oss vil det ha stor og negativ innvirkning på norsk eksport av laks, mener Olaussen.

Han mener derfor at lakseoppdretterne må omstille seg nå, heller enn å risikere at hele næringen kollapser om noen år.

skeptiske til kuttKommunikasjonsleder Anne Vik Mariussen i avlsselskapet AquaGen er enig med Olaussen i at lakselus er en utfordring for omdømmet til norsk oppdrettsnæring. Selskapet leverer startmateriale av blant annet atlantisk laks til oppdrettsnæringen. Hun mener en reduksjon i den norske næringen ikke nødvendigvis vil bedre problemet med lus på villaks.

— Forskerne har ulike meninger rundt problemet med lakselus og om det finnes en direkte sammenheng mellom luseangrep på oppdrettslaksen og på villaksen, sier Mariussen.

Også andre er skeptiske til at den norske oppdrettsnæringen bør reduseres. Én av disse er koordinator Alexandra Neyts ved NTNU Havromsvitenskap og –teknologi, et tematisk satsnings-område ved NTNU som inkluderer akvakultur og marin økologi.

— Mye positivt skjer innen forskning og utvikling av teknologi, både når det gjelder lakselus, rømming og utslipp fra anlegg. Nedbygging nå vil gi et negativt signal, og kan føre til mindre interesse for blant annet teknologiske nyvinninger og oppbygging av kunnskap, sier Neyts.

sammensatt problemstillingNeyts mener spredning av lakselus og eventuelle konsekvenser for villaksen er en kompleks problemstilling.

— Størrelsen på villaksbestanden kan påvirkes av høye konsentrasjoner av lus fra oppdrettsanlegg, men kan også påvirkes av andre faktorer. Villaksens tilgang på mat i havet er den viktigste faktoren, og kan forklare at bestanden er lavere enkelte år. Det svinger naturlig, forklarer Neyts.

Hun mener derfor det blir for enkelt å begrunne kutt i næringen med konsekvensene luseproblemet har for villaksen. Likevel understreker hun at det ikke er god nok kontroll over oppdrettsprosessene og at næringen ikke bør vokse mye i størrelse før kontrollen er bedre og dokumentasjon er på plass.

nye tiltak i oppdrettsnæringenMariussen ved AquaGen trekker fram at lakselus er kostbart for oppdretterne. Hun forteller at flere nye tiltak mot lakselus derfor er iverksatt i oppdrettsnæringen, blant annet ulike typer ikke-medikamentell avslusning. Tiltak mot spredning av lus fra oppdrettslaks til villaks gjennomføres også.

— Samordnede lusebehandlinger blir brukt som et ekstra tiltak for å hindre at villaksen blir smittet i sin vandring fra elvene, forklarer Mariussen.

I tillegg vil AquaGen i år bruke en seleksjonsmetode som gir oppdrettslaks med høyere resistens mot lus. Slike metoder kan også brukes for å fremme rask vekst hos laksen. Dette vil redusere produksjonstiden, og dermed tiden oppdrettslaksen eksponeres for lus. Mariussen forventer en effekt av tiltakene allerede i 2017.

— Vi tror at omdømmet til den norske oppdretts-næringen vil bli bedre når vi ser positive effekter av tiltakene og av forskningen som gjøres på området, sier Mariussen.

Forurenseren skal betaleOlaussens løsning på luseproblemet involverer kutt i næringen og overgang til lukkede og landbaserte anlegg. Dette vil hindre at lusen sprer seg til villaksen, og med landbaserte anlegg vil rømmingsproblemet kunne løses helt. Han vektlegger også at «forurenseren skal betale», et vidt akseptert prinsipp i samfunnsøkonomien.

— I dag er lusebekjempelse en stor kostnad for oppdretterne, men de betaler ikke den fulle kostnaden ved konsekvensene av lus og rømt oppdrettslaks. Blir næringen pålagt større kostnader selv vil den ha incentiver til å endre driften, mener Olaussen.UD

d

• Norge er verdens største produsent av atlantisk laks.

• Siden 1998 har Norge mer enn tredoblet produksjonen, til cirka 1 million tonn årlig.

• Hver eneste dag eksporterer Norge 3000 tonn laks.

• Oppdrett omfatter kunstig befruktning, klekking, yngelpleie og oppfôring av fisk i fangenskap. Dette kalles akvakultur.

nOrsK LaKseOppdrett

Kilde: snl.no og laksefakta.no

Norsk lakseoppdrett er en stor næring, men lakselus fra oppdrettsanleggene kan true den norske villaksen.

laks på ville veier

TEKST: Danielle Aker-Bjørke, Ane Juul FOTO: Hanne Grønnestad, Anniken Larsen

MÅ KUTTE: Professor Jon Olaf Olaussen mener det må gjøres kutt i norsk oppdrettsnæring, blant annet for at Norges internasjonale omdømme ikke skal skade lakseeksporten.

tromsø: Mener miljøengasjement hysjes ned18. januar antydet komiker Bård Tufte Johansen at studentene ved Universitetet i Tromsø (UiT) blir kjøpt og betalt av oppdrettsnæringen. En av universitetets studenter, Marthe Bårdsen, har i et innlegg uttalt at det ikke er studentene som mangler miljøengasjement, men at miljøaspektet ved institusjonen ikke er tilstrekkelig.

«UiT sine studenter er ikke noen horer for oppdrettsnæringa. Det som får meg til å rynke på nesa er at linjer som underviser framtidige fagfolk innen oppdrettsnæringa, mangler de negative miljøaspektene i sine læreplanmål,» skriver hun, og fortsetter med:

«Det er så vidt man er inne på temaet. Miljø/naturvernere er sett på som fanatikere der ikke forstår næringas økonomiske og politiske viktighet for Norge, og enhver engasjement fra den “ikke-industrielle” siden er hysjet ned. Men det ikke fra studentene.»

Hun hevder miljøengasjement hysjes ned av gjesteforelesere, foredragsgivere og diverse ansatte i næringen.

«Det å stille kritiske spørsmål angående miljøkonsekvenser er mer eller mindre karriere-selvmord for en student,» skriver hun.

— overrasketInstituttleder Kathrine Tveiterås ved Norges fiskerihøgskole, en del av UiT, mener universitetet absolutt er opptatt av miljøaspektet i næringen, men i ulik grad i ulike programmer.

— I noen utdanningsprogram kan det oppfattes som om det nedprioriteres, men det vil jeg heller si er et resultat av at det er så mange tema man skal dekke over, sier hun.

Ved studiet Marthe Bårdsen har studert, akvamedisin, er hovedformålet å lære å diagnostisere og behandle syk fisk. Derfor er fokuset på dette, og miljø berøres i de kursene hvor det er aktuelt.

— Derfor har vi forskjellige programmer. Vi har for eksempel et eget program i miljøledelse og forurensing ved samme fakultet, hvor det er kjernetemaet, sier Tveiterås.

Hun kjenner seg ikke igjen i kommentaren om at miljøengasjement hysjes ned eller avvises.

— Jeg er overrasket og også litt lei meg hvis det er sånn det oppfattes. Jeg har ikke tenkt å motsi studentens opplevelse av hvordan det er å studere hos oss, og jeg har allerede avtalt møte med Marthe Bårdsen og hennes medstudenter for å finne ut hva de savner hos oss, og om vi må gjøre ting annerledes.

TEKST: Kaia Sørland

Jeg er veldig glad for studentenes engasjement

KATHRINE TVEITERÅS

16 Sport

Blodig nepotismeBloddoping. Dopingskandalen hos russiske friidrettsutøvere har siden høsten skapt store overskrifter. Men de siste avsløringene vitner om et helt idrettspolitisk organ uten kontroll, hvor tidligere styremedlemmer i det Interna-sjonale Friidrettsforbundet (IAAF) har visst om den systematiske bloddopingen av russiske utø-vere, og til og med hjulpet det russiske idretts-forbundet med å dysse ned saken. I sentrum står tidligere IAAF-president Lamine Diack og sønnene hans, som ble ansatt som styremed-lemmer. En uavhengig granskningskomité i regi av World Anti-Doping Agency (WADA) konkluderte nylig i en rapport at de andre sty-remedlemmene i IAAF må ha skjønt hva som pågikk i kulissene.

Mysteriet Sebastian Coe. Det viktigste spørsmålet er hva som skal gjøres med den ferske IAAF-presidenten Sebastian Coe. Selv om rapporten viser at styret må ha visst om den systematiske juksingen mente Dick Po-und, lederen for granskningskomiteen, at den tidligere løperen er den rette for jobben. Om Pound med dette mente at Coe ikke kunne ha visst om skandalen er det meget merkelig. Om Coe snakker sant i at han ikke var klar over kor-rupsjonen innad i styret, så er han i beste fall utrolig naiv. Løgn eller ikke, flere idrettsprofiler undrer nå om Coe er rett mann for å styre en så stor og sårbar organisasjon.

Veien videre. Selv om Coe ikke er en del av hans familie har han vært en nær kollega av Diack siden 2007, da Coe var visepresident. At han ikke hadde noen mistanke om hva sjefen hans drev med på det tidspunktet har jeg lite tro på. Likevel, i høst var Coe rask med å utestenge Russland da han fant ut av dopingen, og fikk styret med seg. Dette er en skandale det tar tid å rette opp i. Ugresset i toppen av systemet må lukes ut. De neste månedene blir viktige for Coe for å vise at han kan handle før det er for sent, og snart skal det avgjøres om Russland skal få delta i OL i Rio eller ikke. Personlig er jeg villig til å gi Coe denne sjansen i å renvaske seg selv. Han burde ta den.

kommentarSportsredaktørJahn Ivar kJØLSETh– Kroken på døra for HISSI

Høyskolens idrettslag er i ferd med å fusjoneres med NTNUI. — Det er et tap for den lokale studentidretten, sier nestlederen i HISSI.

NTNU-fusjonen gjelder ikke bare det faglige. Også studentidrettslagene skal nå samles. For HISSI, idrettslaget ved HiST, betyr det slutten.

— Da vi fikk vite at det ble en fusjon mellom NTNU og HiST så skjønte vi fort at det ikke var noen fremtid for HISSI, sier nestleder Asbjørn Rei-nertsen Liaøy i HISSI.

Allerede våren 2015 møttes hovedstyrene i NTNUI og HISSI for å diskutere sammenslåingen. Løsningen ble, som mange forventet, at HISSI går inn under NTNUI.

Oppløses etter sesongenLederen for NTNUI, Fredrik Lundquist, forteller at de lot det være opp til de ulike gruppene og lagene hvordan de håndterte prosessen.

— Det er lett for de som sitter i ledelsen å se for seg hvordan det bør være og se ut på papiret, men det er gruppene selv som vet best hvor utfordringene er og hvordan det skal løses, sier Lundquist, som da han stilte til valg på ledervervet blant annet hadde som fanesak å gjennomføre fusjonen med HISSI på en god måte.

De fleste av gruppene i HISSI har nå tilsluttet seg NTNUI, mens enkelte av lagene valgte å full-føre sesongen før de oppløses og går til NTNUI. Av 241 HISSI-medlemmer gjenstår nå 143, fordelt på HISSI-lagene i volleyball, fotball, futsal og ishockey.— Planen er at lagene skal avvikles etter at de har spilt ferdig seriene, som blir rundt mars-april, sier Liaøy.

Deretter er det slutt.— Det er kroken på døra for HISSI. Det er jo

trist, spesielt for de som har vært med i noen år og har tilknytning til miljøet og samholdet som vi har hatt i HISSI, sier Liaøy.

— Tap for den lokale studentidrettenDet betyr også slutten for en tradisjonsrik rivalisering mellom de to studentidrettsla-gene, noe Liaøy frykter at vil gå utover byens studentidrett.

— Man mister rivaliseringen og den sunne konkurransen mellom skolene. Det blir ikke lenger NTNUI mot HISSI, men mer av NTNUI mot NTNUI. For den lokale studentidretten er det et tap, sier han.

Også NTNUI-leder Lundquist mener det er

synd at det blir slutt på oppgjørene mellom de to klubbene.

— Det er synd at man mister den gode rivaliseringen man har hatt mellom NTNUI og HISSI. Nå blir det opp til NTNUI å videreføre de tradisjonene som HISSI har hatt, sier Lundquist.

Med bortgangen av sin nærmeste rival mener NTNUI-lederen at de må se etter andre utfordrere som kan fylle tomrommet HISSI etterlater seg.

— Løsningen kan være å oppnå tettere kontakt med de andre studentidrettslagene som fortsatt gjenstår i byen. Samtidig vil de nasjonale mester-skapene, som Studentlekene spille en enda større rolle, sier han.

Billigere trening for flereMens det tidligere var noe dyrere for HiST-studenter å trene ved SiTs treningssentre, har sammenslåingen medført at alle studentene ved det fusjonerte NTNU nå får tilgang til SiT sine tre-ningssentre på lik linje.

— Det var flere som mente at det var urettferdig, så det er veldig bra at prisforskjel-len ble utjevnet, sier Terje Sørensen, som er en av HiST-studentene som nå har valgt å benytte seg av tilbudet.

Sammenslåingen betyr dermed ikke bare at HISSI sine 241 medlemmer får tilbudet om å være med i NTNUI. NTNUI-leder Lundquist tror også at man vil få en økning i antallet som trener ved SiT-sentrene.

— ryddig prosessStudenten Terje Sørensen var også en av lederne i langrennsgruppa til HISSI, som var blant de første HISSI-gruppene som sluttet seg til NTNUI.

— Jeg opplevde prosessen som ganske ryd-dig, og det var stor enighet om hvordan vi ønsket at utfallet skulle bli. Langrennsgruppa i HISSI var ganske ny og vi hadde lite utstyr, så det var praktisk for oss å gå inn i NTNUI, sier han.

Sørensen forteller at de på treningene til langrennsgruppa i HISSI vanligvis var mellom 15 og 20 stykker. Nå som de trener med NTNUI kan antallet oppmøtte komme helt opp i 50-60.

— Sportslig sett tror jeg det vil føre til større bredde på alle nivåer. Nå vil man alltid ha noen på sitt eget nivå å trene med, sier han.

Han tror også at overgangen til NTNUI også kan være bra for det sosiale samholdet, og være grunn-lag for flere samlinger og turer.

— Stort og skummeltNestlederen i HISSI, Asbjørn Reinertsen Liaøy, som også var med i langrennsgruppa til HISSI, er enig i at sammenslåingen kan være bra sosialt sett, men forstår at enkelte i HISSI har uttrykt skepsis til å bli en del av NTNUI.

— De fleste synes nok at det er greit, men mange av dem som har vært med og skapt et miljø i lagidrettene er redde for at det skal bli borte, sier Liaøy.

En annen bekymring blant HISSI- medlemmene er om man vil finne den samme lavterskelkulturen i NTNUI.

— Jevnt over tror jeg det er et positivt og inkluderende miljø på NTNUI, men noen av de som kommer fra HiST vil nok oppleve NTNUI-konseptet som stort og skummelt, sier Liaøy.

NTNUI-leder Fredrik Lundquist kan imidlertid forsikre om at et lavterskeltilbud står i høysetet i NTNUI.

— Alle lagene i NTNUI setter bredden først. Det er forståelig at noen kan oppfatte NTNUI som litt stort og skummelt, men breddefokuset kommer først, og man kan være med i NTNUI uansett erfa-ring og ferdigheter, sier Lundquist.

Ålesund og Gjøvik på ventMens HISSI altså tilslutter seg NTNUI, fortel-ler NTNUI-leder Lundquist at Ålesundstudente-nes idrettslag (ÅSIL) har gitt uttrykk for at de vil beholde navnet sitt, men inngå et tettere samarbeid med NTNUI hvor sistnevnte vil ta på seg rollen som en slags mentor.

— De ønsker en tettere relasjon, men vil beholde navnet og være individuelle. De vil få hjelp av oss med ting vi kan godt, og erfaringsutveksling vil bli sentralt i samarbeidet med ÅSIL, sier Lundquist.

Når det gjelder Gjøvikstudentenes idrettslag er situasjonen fortsatt uavklart, men Lundquist håper de kan få til en lignende løsning som med ÅSIL.

— Begge partene kan tjene på det. Alt lig-ger til rette for at studentidrettslagene i både Gjøvik og Ålesund kan bli store idrettsklubber, sier Lundquist. UD

TeksT: Trygve Norum Lunås ARkIVFoTo: Anniken Larsen

17

18 debatt

Dette vil nTnU med humanioraSikre bredde og fremragende tverrfaglighet.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen stilte nylig spørsmålet «Hva vil vi med humaniora?» i forbindelse med den kommende stortingsmeldin-gen om humaniora. Hva ville NTNU vært uten humanistiske fagmiljø? I hvert fall ikke et breddeuniversitet av internasjonalt format. Nye NTNU har en faglig plattform som peker ut tre samfunnsoppdrag: NTNU skal være et breddeuniversitet, ha en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil, og være et nasjonalt tyngdepunkt innen-for profesjonsutdanning.

Innen profesjonsutdanning har Det humanistiske fakultet (HF) utdanninger som logopedi, utøvende musikk og ikke minst lektorutdanningene i språk og historie. Alle disse utdanningene leverer høyt kvalifiserte kandi-dater som samfunnet trenger. Norsk skole uten norsk, fremmedspråk, historie, estetiske fag, og religions- og etikkfag er ganske utenkelig. Når NTNU fra 2016 i tillegg til lektorutdanning favner grunnskolelærerutdanningene, så har humanistiske fag en viktig rolle å spille i lærerutdanningene for hele utdanningsløpet.

NTNUs teknisk-naturvitenskapelige hoved-profil styrkes også av sterke humanistiske

fagmiljøer. Vi skal for eksempel utvikle teknologiske løsninger for å bidra til å løse klimakrisen. Men hvordan implementerer vi ny teknologi i samfunn og politikk? Hva slags etiske kon-sekvenser har ny teknologi for samfunnet?

Slike spørsmål kan humanister gi svar på.Et breddeuniversitet trenger humanistisk forskning og undervisning. I tillegg til HFs egne studieprogrammer gir HF-fagenes tilstedevæ-relse ved NTNU studenter fra andre fagmiljøer muligheter til å studere emner innen språk, estetiske fag, historie og kultur. Dette gir muligheter for tverr-faglige perspektiver og unik kompetanse når våre kan-didater skal ut i arbeidslivet.

Medisinsk forskning ved NTNU nyter godt av HF-miljøenes faglige kompetanse innen etikk og kommunikasjon, noe som blant annet bidrar til å ivareta pasientenes rettigheter og interesser i møte med helsevesenet. Både politikere og nærings-liv snakker mye om behovet for omstilling. Dette er både utfordrende og nytt for mange. Historien forteller oss at omstilling ikke er nytt. Norge har vært gjennom omstilling før, fra bondesamfunn til industrisamfunn, fra krig til gjenoppbygging, og videre til oljenasjon. Historiske perspektiver gir kunn-skap om slike endringsprosesser som vi nå tar fatt på.

NTNU samarbeider med Trondheim kommune om språkopplæring for flyktninger. Humanistisk kompetanse innen både språk, religion, historie, filosofi og kultur er essensielt for å forstå da-gens samfunn, og for å lykkes med integrering.

Fremragende tverrfaglighet fordrer sterke disiplinmiljøer. For at humaniora skal kunne fortsette å være en viktig aktør ved NTNU må fagene ha mulighet til å videreutvikle seg som sterke disiplinfag. Dette er viktig, for uten studier og ut-strakt forskningsaktivitet innen de humanistiske disiplinene på egne premisser, vil de heller ikke kunne utvikle seg som viktige bidragsytere i tverrfaglig samarbeid.

For tiden utvikler studenter fra NTNUs entreprenørskole i samarbeid med språkforskere språklærings-appen «Sounds good» som lærer deg nye språk tilpasset din egen språkbakgrunn. Denne appen ville aldri blitt en realitet uten mange års nitid grunnforskning og språkkartlegging fra forskere ved Institutt for språk og litteratur.

Forskere fra Det humanistiske fakultet er delaktige i alle NTNUs fire strategiske satsingsområder helse, bærekraft, energi og havrom. Humanioras bidrag til disse store, tverrfaglige satsingene er mange, eksempelvis språk- og kommunikasjonskompetanse, historie, kjønns - og likestillingsperspektiver, etikk og kompetanse fra tek-nologi- og samfunnsstudier. Humaniora bidrar hver dag til NTNUs visjon, som er «Kunnskap for en bedre verden».Vår tids store utfordringer trenger gode, tverrfaglige løsninger som har lært av fortiden, forstår samtiden og skaper en bedre framtid for oss alle. NTNU trenger humaniora for å få til dette.

humanioraGunnar Bovim, rektor ved nTnU

anne kristine Børresen, dekan ved Det humanistiske fakultet

Illu

sTRA

sjo

n: N

ora

B. Jo

hans

enIkke lett å være rebell i bodegakjellern din- Jeg stiller for å radikalt endre festivalen

Under UKA-15 jobbet jeg med konsertene, i SaSp-gjengen, på det siste opptaket, og jeg fikk endelig innpass i sekta etter å ha stått på utsiden med Cashlessen i 2013. Jeg lærte masse om lyd- og lysrigg, jeg fikk ta på $ushi og Kobe, og festen ble mer tilgjengelig. Samtidig ble noen av mine mistanker bekreftet. Samfundet er Norges desidert beste kulturhus. Samfundet avhenger av UKAs overskudd, og UKA avhenger av Samfundet. Det er dermed viktig at UKA blir ordentlig integrert på Samfundet. Det er besyn-derlig at dette forholdet ikke er symbiotisk.

UKA informerer i sitt magasin om at det er en klar overvekt av frivillige fra Oslo vest, Bærum og Asker. Dette skaper grobunn for et eksklusivt fellesskap for folk med samme demografiske bakgrunn. Den samme tendensen ser vi ikke på Samfundet.

UKA elsker åpenbart tradisjoner. Det var dog veldig få frivillige som møtte opp på den tradisjons-rike UKEparaden. At den faste trønderfesten ikke er et fett arrangement kan mange av oss enes om. Jeg

mener at tradisjoner er som med regler, de er til for å brytes. Dovre bestod selv om vi fjernet jødeparagrafen.

Under forrige UKEsjefvalg ble det heftig diskutert hvordan man skulle unngå utbrenthet blant UKEfunker. Det virker ikke som dette førte til noe forbedring i fjorårets festival. Jeg foreslår at flere mellomledere burde ha mulighet til å ta opp en nestleder for å fordele arbeidsmengden og for å begrense overarbeid. Hvis dette ikke er nok må organisasjonen omstruktureres. Hver enkelt frivillig må få ordentlig eierskap til eget verv og ansvarsområder, gjennom morsommere og mer dynamiske arbeidsoppgaver. Så kan fylla være bonusen.

UKA har potensiale til å være den beste entreprenørskolen i Trondheim. I denne byen bor mange innovative folk med ideer, og disse må inviteres med på leken, på sine premisser. UKA laget en app i 2015. Miljø må settes på dagsorden - på ekte. Hvorfor ikke etablere en egen gjeng som jobber strategisk med festivalens miljøprofil? Man kan finne på fetere ting enn plakatfri festival.

Kanskje er det ikke lenger økonomisk bærekraftig å booke store artistnavn til Dø-dens Dal. Det er faktisk mulig å lage over-skrifter uten de store headlinerne. Det verdt å nevne at det først og fremst var Storsalen som ble utsolgt ifjor, og det var der jeg hadde de beste opplevelsene. De mest spennende festi-valene i Norge for øyeblikket er Trondheim Calling og By:Larm, med mange mindre artister, og et relevant og lærerikt program. For at alle skal kunne delta på festen, bør vi se etter flere spen-nende byrom å ta i bruk. Hva med å bruke parke-ringshuset i Elgesetergate til konsert og festarena? Byen er full av ledige lokaler man kan slå seg løs i.

Det er på tide å redefinere hva festival er, og se hvilke fantastiske muligheter man har med vare-merket og mobiliseringensevnen til UKA. «Norges største kulturfestival» sier lite om kvalitet. Det må bli Norges mest innovative, eksperimentelle, edgy, hippe og miljøvennlige kulturfestival. Jeg synes vi skal lage en festival vi kan være stolte av utenfor CVen. «Festival» er mitt favorittord, og jeg håper at UKA snart kan bli en god nummer to.

Illu

sTRA

sjo

n: L

ars

Mar

tin

Ross

vik

debatt

VaLG aV ukeSJeFIngeborg Stavdal, student og funksjonær under Uka-15

19

20 debatt

SAMFUNDETLEDER Leder Øyvind arend hallvig Bentås for Studentersamfundet i Trondhjem

På vei for å møte studenter ved @NTNU. Det kan ikke bli annet enn en god dag.@HenningAa

“Instabart - hele NTNU samler under én bart”- Noe sier meg at NTNU-studentene får lungeproblemer@martin_raccoon

Intranettet til NTNU heter Innsida. Det får meg til å tenke litt på filmen Inside Out.@ivarsorensen

Hvorfor snakker man så ofte om mattegenier men aldri om religionsge-nier, retorikkgenier, kulturgenier, etc? #humaniora@supercamilla

Flere i debatten understreker behovet for å kunne analysere komplekse tek-ster. Idéhistorikeren i meg gleder seg. #humaniora@perkoch

Vi beklager at rektor glemte å registrere sine mediebidrag i CRIStin, men han har hatt så mye å gjøre. Går det bra om han leverer neste uke?@1T1U

Selv om #NTNU nå har ca. 100 cam-puser med tilsammen 196 serverings-steder, kårer jeg herved cafeen på #Dragvoll til suverent kaldest!@anne_sigrid

@anne_sigrid Jeg er bare en stakkars humanist, så de tallene har jeg funnet på, dere.@anne_sigrid

Hvordan oversette “sidrompa” til engelsk. Det er det store spørsmålet. #NTNU #forskning @Miriamnesbo

Kødder dere med meg nå @atb_no? Leddbuss #5 kl0725 fra Buenget som har vært stappfull i hele år, ble i dag en liten buss?@vonBorchenhagen

Hvordan vet du at noen studerer hu-maniora? De snakker om hvor viktig det egentlig er ... hele tiden@kaffeambivalent

StudentkVitterFølg oss på twitter.com/underdusken

ILLU

STRA

SJO

N: E

llino

r Ege

berg

1. Dette er Dusken-kvissens femnummersjubileum. Super Mario har også hatt jubileum nylig, i 2015. Hvor mange år var det da snakk om?

2. Hva er den nye fristen for å betale semesteravgift og melde seg opp til eksamen ved NTNU?

3. Hva heter Pixar-filmen som går på kino om dagen?

4. Hvilket afrikansk land/område ble 68 unge norske aktivister nylig kastet ut av?

5. Hva er spesielt med kjøkkenforholdene på Teknobyen studentby?

6. I Nordre gate ligger Mercursenteret. Hva er opprinnelsen til nav-net?

7. På hvilket kjøpesenter i Trondheim kan du finne to bikuber på taket?

8. Hvem står på toppen av en stor støtte midt på torget?

9. En ny UKEsjef skal velges den 10. februar. Hva heter den nåvæ-rende UKEsjefen?

10. På hvilken ukedag arrangeres det musikk-kviss på Studentersam-fundet?

11. Apropos musikk: Hvilken musikkgruppe står bak åpningsvignet-ten til NRKs Dagsrevyen?

12. Hvilken norsk idrettsstjerne investerte nylig i bildedelingsappen Gobi?

13. Og hvor fikk Gobi navnet sitt fra?

14. Og apropos investering: Verdens rikeste personer eier stadig mer. Hvor mange av verdens rikeste trenger du for at de skal eie like mye som halvparten av verdens befolkning?

15. Leonardo Dicaprio er kinoaktuell med filmen The Revenant. Hvil-ket dyr er han i basketak med i filmen?

16. … og hvor mange Oscar-statuetter har Dicaprio vunnet?

17. Hva er hurtigtasten for å søke på tekst i den norske utgaven av Microsoft Word?

18. Hvilken norsk skistjerne ble nylig den første nordmannen gjen-nom tidene til å vinne slalåmrennet i Kitzbühel i Østerrike?

19. Hvilken artist ble nylig den raskeste til å nå én milliard avspillin-ger av en sang på Youtube, og vippet dermed koreanske Psys «Gang-nam Style» av tronen?

20. Hvilken artist med et bokstavelig talt festlig navn ble nesten kas-tet ut av årets norske finale i Melodi Grand Prix, men fikk lov til å delta allikevel?

0 - 3 poeng: The Beatles. Hvis du stusser over at det skal være dårlig å være dette bandets femte medlem, søk opp «Pete Best».

4 - 7 poeng: De ansattes representanter i NTNUs styre pr. januar 2015. Se fram til å få drømmene dine knust av studentrepresentanter og eksterne representanter.

8 -11 poeng: Midt-på-treet-boybandet Five – ikke like mange hits som Backstreet Boys og ikke noen medlemmer som er like kjekke som Justin Timberlake fra Nsync.

12 -15 poeng: Du kunne vært en av de opprinnelige ansatte på Sesam Sta-sjon. Se fram til en arbeidsdag preget av få kunder, joviale kolleger og mye lek.

16 -19 poeng: The Jackson 5. Se fram til en arbeidsdag preget av mange opptredener, lojale fans og en far med sans for disiplin.

20 poeng: Markus, Lukas, Matteus og Johannes kontakter deg snart med tilbud om å bli den femte evangelist.

SPØRSMÅL:

SVAR:

KVISS #5 kVIssmesTRe: Eirik Vågeskar og Thorben Dahlspørsmål og kommentarer sendes til

eirik.vageskar@studentmediene.no

1. 30-årsjubileum 2. 1. februar. 3. Den Gode Dinosaur (The Good Di-nosaur) 4. Vest-Sahara. 5. Alle beboerne på studentbyen deler ett stort felleskjøkken. 6. Merkur er den romerske guden for handel. Bygningen ble før brukt som børs, posthus og telegrafstasjon. 7. Byhaven. 8. Olav Tryggvason (NB: Ikke den hellige) 9. Gjertrud Hole Kjøstolfsen. 10. Fre-dag, på Edgar. 11. Röyksopp. 12. Petter Northug. 13. Gobi er navnet på et grupperom på Gløshaugen som skaperne har benyttet seg mye av. Alle grupperommene i nærheten er oppkalt etter ørkener. 14. De 62 rikeste. Til sammenligning trengte man i 2010 så «mange» som 388.. 15. En bjørn. 16. Ingen, men han er nå nominert for sjette gang. 17. Ctrl+B (i stedet for Ctrl+F, som gir fet skrift). 18. Henrik Kristoffersen. 19. Adele, med sangen ”Hello”. 20. Freddy Kalas. Grunnen var at han skulle ha plagiert en av sine tidligere låter.

Poeng og tiLhØRende feMSPAnn du buRde bLi MedLeM AV

Vi snakker om norske verdier som noe sunt, vakkert, inkluderende og homogent. Sunne verdier som fostrer verdensenere i idretter ingen andre bryr seg om. Vakre verdier som skaper musikk og kunst som av og til setter oss på verdenskartet. Inkluderende og homogene verdier som nå settes på prøve og som viser sitt sanne an-sikt når verden banker på døra og søker vår hjelp.

Gang på gang hører vi det om menneskene som banker på. De må innrette seg etter norsk kultur. De må bli norske, kulturen de tar med seg hit vil ødelegge alt vi står for. Vi må verne om den norske måten å gjøre ting på. Må vi egentlig det? Er det et poeng at alle som skal bo og leve i Norge skal gjøre alt slik vi gjør det?

Finnes det egentlig en fasit på hva som er norske verdier? Under Samfundsmøtet «Status Norge» fikk vi høre det som for mange er en ubehagelig sann-het. Vi kan ikke kreve en verdinorm definert av enkeltmennesker i kommentarfelt og enkelte politiske parti. Det vi kan kreve, og må forlange, er at

alle som kommer til riket følger våre lover. Alt annet blir verdisyn vi vanskelig kan kreve at alle skal underkaste seg.

For mange er det en selvfølge at synet og holdningene til kjønn, legning og religion, skal være åpent, inkluderende og aksepterende. På tross av dette har vi eksempelvis en kirke i Norge hvor det finnes holdninger til kvinner, homofile og andre religioner som minner skummelt mye om de «fremme-de» holdningene vi er redde for.

Det norske samfunnet er ikke en homogen, vakker og enig folkemasse. Det finnes mange stygge, grusomme eksempler på hvordan en misbruker begrepet «norske verdier» i en fånyttig kamp som ingen hverken kan vinne eller tjene på. Skal vi som samfunn takle utfordringen det er med nye mennesker og fremmede kulturer, må vi forsvare den samme ytringsfriheten for alle. Klarer vi ikke det, har vi allerede tapt.

Ikke et homogent, vakkert og enig norgeUt av flyktningkrisens kaos har uttrykket «norske verdier» dukket opp som ett av hovedargumentene mot å la for mange med annerledes kulturell bakgrunn få søke tilflukt i landet vårt. Er disse norske verdiene egentlig noe å samle på?

Illu

sTRA

sjo

n: C

hris

tian

Høk

aas

FoTo: nInTendo

FoTo: 20Th CenTuRy Fox

ARkIVFoTo: hAns FRedRIk sunde

ARkIVFoTo: WIllIAm TIsdAll

KVISS 21

22 FORbRUKeR FORbRUKeR

Hjelper studentene gjennom hverdagenSiT tilbyr gratis mestringskurs for alle studenter i Trondheim. Er det

bortkastet tid, eller noe enhver student burde prøve?

I 2004 startet SiT med spørreundersøkelser som viste at det psykososiale helsetilbudet studentene hadde tilgang på ikke dekket behovene deres. Gjengangeren var at studentene slet med å mestre hverdagen samt takle sjenanse, sorg og depresjon. SiT Råd startet derfor med mestringskurs som et prøveprosjekt i 2006. Det viste seg å bli en suksess for studentene, og i dag er det en del av SiT Vel-ferds faste tilbud.

Forrige semester deltok 200 studenter på et av mestringskursene SiT kunne tilby. Hva er disse kursene? Vi har snakket med rådgiver Marit Rønning Lund og studentene Renate Marita Sørgård og Lars Ivar Ulvestad Raanaa, som har deltatt på noen av kursene.

Studentene avgjørDette semesteret tilbyr SiT elleve mestringskurs som skal hjelpe studenter gjennom studietiden. Kursene de tilbyr er et resultat av kontinuerlige tilbakemeldinger fra studentene, og de tilpasser innholdet i kursene etter hva studentene har behov for.

Mange studenter har problemer med å planlegge tidsbruk og er student «hele tiden». Derfor tilbyr vi kurs i tidsplanlegging og stressmestring som skal hjelpe studentene å prioritere riktig. Disse er også noen av de mest populære kursene SiT tilbyr, forteller Lund entusiastisk.

Nytt for dette semesteret er kurset Mindful-ness. Der lærer man teknikker for oppmerk-somt nærvær som skal bidra til økt konsentra-sjon, bedre nattesøvn og økt livskvalitet.

— Mange studenter kunne ha hatt godt av å være mer «til stede». De fleste går for å komme seg fra A til B, men hvis man tar seg tid til å betrakte omgivelsene kan man oppdage mye fint, forteller Lund.

Jobber mot sjenanseMange studenter har ikke bodd utenfor hjemmet fram til de begynner å studere. Å komme til en helt ny by uten venner eller familie kan være krevende. Kurset Sjenert skal hjelpe studenter med å komme seg ut av komfortsonen og bli kjent med medelever.

– Sosial angst er en diagnose, men sjenanse er helt naturlig. Det hjelper å jobbe sammen med andre studenter som har det samme problemet, sier Lund.

Det å ta ordet i en større forsamling eller holde en presentasjon i studiesammenheng eller i studentorganisasjon, er noe som kan være en utfordring. Kurs som Ta ordet 1 og Ta ordet 2 skal gjøre deg tryggere på å snakke blant andre og på å holde presentasjoner.

EngasjerendeKursene har fokus på ikke å være rene forelesninger der man blir sittende passive som en i mengden, og har derfor mellom 6 og14 plasser for å engasjere alle som deltar. Man blir delt inn i grupper, og

bruker samtaler og eksponering som virkemidler for å lære seg å mestre ulike situasjoner som kan oppstå i virkeligheten. Man får også lekser man skal gjøre mellom kursdagene, slik at man får tid til å reflektere over det man lærer. — Vi er flittige med å bruke overraskelsesmoment for å gjøre kursene interessante, hinter Lund.Mer vil hun ikke avsløre, og hun sier at studentene må komme på kursene selv hvis de er nysgjerrige på hva det kan være.

— SmåkleintRenate Marita Sørgård og Lars Ivar Ulvestad Raanaa har deltatt på flere av kursene i regi av SiT og kunne gjerne ha tenkt seg å delta på flere.

— Jeg var småsjenert og helt ny i byen, så fant jeg ut at SiT tilbyr kurs. «Hvorfor ikke» tenkte jeg, og meldte meg på Ta ordet og Tidsplanlegging, forteller Raanaa.

Raanaa forventet at det kom til å være kjedelig, men mer feil kunne han ikke ha tatt. Han synes kursene var engasjerende og fikk godt utbytte av dem.

— Det ble lettere å snakke med folk, og jeg tror faktisk tidsplanleggings-kurset har hjulpet meg på eksamen, sier han fornøyd.

Sørgård hadde problemer med sjenanse og nedstemthet, og fikk vite om tilbudet via helsesøster.

I starten var hun negativ til kursene, men meldte seg likevel på Depresjonsmestring. Hun var overrasket over hvor bra kurset var, og rett etterpå tok hun også kursene Sjenert og Ta ordet 2.

Kursene gjorde henne mer selvsikker, og hun synes det har blitt lettere å ta kontakt med mennesker i etterkant.

Lovpriser kurseneBegge anbefaler andre studenter som sliter med studenthverdagen å melde seg på et av kursene SiT tilbyr.

— Første dagen var det superkleint å sitte der med 13 mennesker man ikke kjente, men det gikk over i løpet av kort tid, forteller Sørgård.

Kursene er en god møteplass for nye studenter i byen og en god arena for å skaffe seg venner.

— Jeg møtte til og med en jeg kjente fra hjembydga, og har fått meg flere nye venner. Jeg vil definitivt si at kursene er et av høydepunktene som student i Trondheim, sier Sørgård fornøyd.

Raanaa råder andre studenter til å hive seg ut i kursene, og mener det uansett vil være litt kleint i starten.

— Kursene er morsomme, og man lærer masse nyttig som man kan ta med seg videre i livet, sier han. UD

FOrnØYDE: Både kursholder og kursdeltakere er fornøyde med SITs tilbud. Studentene Renate Marita Sørgård og Lars Ivar Ulvestad Raanaa anbefaler alle å ta mestringskursene.

ANBEFALER ALLE: Renate Marita Sørgård og Lars Ivar Ulvestad Raanaa anbefaler alle å ta mestringskursene..

TeksT: Prathesh Thamotharampillai FoTo: Hans Fredrik Sunde

hJELPEr STUDEnTEr: Marit Rønning Lund er rådgiver i SIT, og med på å holde flere av kursene.

23

Rommet med det rare iUnder bakken i Trondheim sentrum kan man stjele diamanter og stoppe zombie-apokalypsen. Escape games har gått fra å være en nisje-sjanger av

internettspill til å bli det nyeste underholdningskonseptet.TeksT: Henrik Delsbek FoTo: Lasse Georg Tønnessen

E t låst rom. Gjennom å gjennomføre en lang rek-ke utfordringer og gåter finner man til slutt en

nøkkel. Nøkkelen som leder ut av rommet igjen.Vi er en gruppe på fire deltakere som entrer

rommet. På en tv-skjerm blir en introduksjonsvi-deo startet, og vi hører døren låses bak oss. Videoen forteller oss at et farlig virus har tatt over verden. Vi er det eneste håpet. Fra høyttalere høres lyden av zombiene som nærmer seg. Videoen slutter, og vi lager en slagplan. Innen en time må vi ha funnet nøkkelen, hvis ikke har vi tapt.

ET GAMMELT KONSEPT. Escape games er ikke et spesielt nytt konsept. Allerede på 80-tallet ble det opprettet dataspill hvor man skulle klikke seg rundt for å finne objekter og løse oppgaver. Et slags hjernetrimspill med fokus på atmosfære og utforskning. Det var først i 2006, da konseptet ble konvertert til virkeligheten, at det virkelig tok av.

Escape Reality er bare en av gruppene som

har arbeidet med å flytte dette konseptet fra spillverdenen til virkeligheten, men i Trondheim er de en av de første.

— Det er selvfølgelig skummelt å starte opp. Man må jo ta opp lån og mere til for å få kapital nok. Også er det jo en ny verden å starte aksjeselskap og regnskapsføre og gudene vet hva. Det var flere ganger vi var bekymret for hva vi hadde begitt oss ut på. Men nå er vi veldig fornøyde med at vi tok sjansen, forteller eier Jan Torstein Ovidth når jeg snak-ker med han før vi går inn i zombie-rommet.

Første gang Ovidth fikk ideen om konseptet var under hans bryllupsreise i Florida, da han og kona bestemte seg å ta et lite avbrekk fra de vanlige turistaktivitetene.

— Vi prøvde et escape game der. Da ble vi skikkelig hekta, og tenkte fort at dette måtte bli tatt med hjem til Norge. Det var en liten nedtur når vi så at det alt var etablert i Oslo og Bergen. Men vi tenkte at vi kunne prøve det i Trondheim, forteller han.

UTFORDRENDE OPPGAVER. Når vi ser rommet skjønner vi fort hvorfor kun 20 prosent av deltakerne har klart å gjennomføre rommet på den bestemte tiden. Hengelåser stenger de fleste skuffer og skap, og det som vi har tilgang til er veldig kryptisk.

Heldigvis er ikke dette et urettferdig spill. Hver hengelås har en liten tegning som sier noe om hvor man finner svaret. En tegning av en bok forteller deg eksempelvis at løsningen kan finnes i bokhylla. Likevel er ingen av løsningene åpenbåre, og detaljrik-dommen i rommet er overveldende.

I det ene hjørnet sitter et skjelett. På veggen henger flere mystiske malerier. En gammel telefon

hviler på et tv-kabinett. På gulvet er tall skrevet inn i et inviklet rutenett. Vi befinner oss midt i Trondheim Sentrum, kun en etasje under bakkenivå, men det føles som om vi er et helt annet sted. Det er mye å ta inn over seg, og det er noe vi sliter med i startfasen av spillet.

POPULÆRT. – Er det dere som har funnet på gåtene selv?

– Enkelte oppgaver vil alltid være inspirert av andre. Det er veldig typisk med bok-oppgaver, for eksempel. Da er det gjerne at man finner på personlige vrier, men for de som er entusiaster vil man jo dra kjensel på type oppgave. Men det aller meste har vi kommet på selv, forteller Ovidth.

FORNØYDE EIERE: Jan Torstein Ovidth og Jøran Sættem har fått utelukkende positive tilbakemeldinger på Facebook og TripAdvisor, og besøkstallene stiger.

det var flere ganger vi var bekymret for hva vi hadde begitt oss ut på.

JAN TORSTEIN OVIDTH, EIER AV ESCAPE REALITY

Videoen forteller oss at et farlig virus har tatt over verden. Vi er det eneste håpet. Fra høyt-talere høres lyden av zombiene som nærmer seg. Videoen slutter, og vi lager en slagplan.

Innen en time må vi ha funnet nøkkelen, hvis ikke har vi tapt.

Selv om vi er fire personer som leter rundt i rommet, tar det litt for lang tid mellom hvert gjennombrudd. Noen flaue situasjoner oppstår også hvor jeg sitter i noen minutter og prøver å løse en gåte noen andre allerede har løst.

I det ene hjørnet sitter et skjelett. På veggen henger flere mystiske malerier. En gammel telefon hviler på et tv-kabinett. På gulvet er tall skrevet inn i et inviklet rutenett. Vi befinner oss midt i Trondheim Sentrum, kun en etasje under bakkenivå, men det føles som om vi er et helt annet sted.

Vi har jo begge dagjobb i tillegg, så det har vært mye dobbeltjobbing, og vi har sett lite til konene våre.

JAN TORSTEIN OVIDTH

Videoen forteller oss at et farlig virus har tatt over verden. Vi er det eneste håpet. Fra høyttalere høres lyden av zombiene som nærmer seg. Videoen slutter, og vi lager en slagplan. Innen en time må vi ha

funnet nøkkelen, hvis ikke har vi tapt.

2726 SmåreportaSje

Sammen med broren Jøran Sættem driver han Escape Reality. For tiden driver de to ulike rom. Et hvor man skal stjele en diamant fra et herskapshus, og et hvor man skal finne en kur for å stoppe zombier.

Planen er å lage nye rom hvert år. De har bare holdt på siden 23. november i fjor, og besøkstallene øker stadig. Han er svært fornøyd med hvordan det har gått, og er glad for at de gjennomførte det. Men det har ikke bare vært lett.

— Vi har jo begge dagjobb i tillegg, så det har vært mye dobbeltjobbing, og vi har sett lite til konene våre. Men nå skal vi ansette flere.

GAME OVER. Rommet de to brødrene har kommet opp med viser seg å være en for stor utfor-

dring. Selv om vi er fire personer som leter rundt i

rommet, tar det litt for lang tid mellom hvert gjennombrudd. Noen flaue situasjoner oppstår også hvor jeg sitter i noen minutter og prøver å løse en gåte noen andre allerede har løst.

Når vi endelig kommer oss videre til rommets siste utfordring er det dessverre over. Vi ser fort at det nye rommet vi har åpnet også har en del arbeidsoppgaver, og da er det ikke nok med de knappe fem minuttene vi har igjen. Sættem åpner døren og slår ut med armene.

— Da er nok dessverre tiden ute.Hele gruppa sukker tungt. Selv om vi ikke klarte det er det likevel ikke spesielt vanskelig å se hvorfor escape games har eksplodert i popularitet. UD

• Et konsept bygget på dataspill hvor målet er å løse gåter for å slippe ut av et lukket rom.

• Dataspillene ble laget allerede på 80-tallet, da som spill hvor man navigerte gjennom tekstkommandoer.

• Sjangeren ble særlig populær gjennom internettspillet Mystery of Space and Time.

• I 2006 ble konseptet brakt til virkeligheten, og finnes nå i alle verdensdeler og mange land.

• Kom til Norge i oktober 2015. Finnes allerede i Oslo, Bergen, Ski, Stavanger og Trondheim.

• I Trondheim er det i tillegg til Escape Reality en annen aktør kalt Mystery Chambers, som tilbyr ett rom.

Escape games

se VIdeo på dusken.no

«God dag, kunde!» – «Enter», et moderne eventyr

Det var en gang en eksamensvakt som var så gammel-dags at han hverken kunne skjønne eller forstå ordene de unge sa til ham. Han hadde en eks-kone og to sønner og en datter, og de brydde seg ikke om mannen, men levde lystig og vel, så lenge det var noe å leve av.

Da det ikke var noe annet enn en stor gjeld igjen, og selv ikke TV2s luksusfellen klarte å få økonomien på rett kjøl, skulle en ung konsulent fra NAV finne en løsning og få tilbake det som var skyldt. Så reiste eks-kone og barn avsted, og lot mannen bli igjen alene for å ha en chat over Internett med konsulenten.

Mannen gikk der og holdt på med sine ting, og tenkte over hva konsulenten ville spørre etter, og hva han skulle svare til henne.

«Hun kommer sikkert til å ville ta alt det jeg eier,» sa han til seg selv, «hun kommer til å få meg til å skrive under på en kontrakt som vil gi alt til min kone.»

Mannen gjorde seg klar til å forsvare seg, og satte seg ned ved datamaskinen sin.

Da det hadde gått en stund, logget konsulen-ten på. Hun hadde brukt hele gårsdagen på å lese papirene i søksmålet, og var sikker nok i sin sak: eksamensvakten skulle slettes ikke ta over eks-ko-nens gjeld. Hun hadde skrevet en kontrakt til dette formålet, alt konsulenten behøvde var mannen eller konas underskrift, så ville kravet på mannens eiendom være borte.

Et vindu spratt opp på mannens datamaskin. Med svart skrift stod en melding fra konsulenten, og

med lys grå tekst stod det: «trykk enter for å sende din melding.» Noen tast det stod enter på var ikke å finne,

enter

God dag, kunde!

Og, snipp, snapp, snute, så ble samtaleloggen overlevert til HR-kontoret for utredning om det dreide seg om diskriminering.

JA JEG SKJØNNER NOK AT DU ER HER FOR Å FORFORDELE MEG, DIN LØMMEL.

Jasså?

Du vet jeg er her for å gjøre deg en bjør-netjeneste?

Har du spottet konen din i det siste?

Nei, det har jeg aldri gjort, selv da vi var gift.

Hør her, jeg har en kontrakt som er veldig bra i forhold til ekteskapet-situasjonen din.

Det tror jeg ikke du vet så mye om, unge pikebarn.

Konsulenten ble litt forvirret, men skjønte at hun hadde hatt rett om at mannen trengte hjelp. Han behøvde en riktig stor tjeneste, ja, stor som en bamse var denne tjenesten.

Mannen satt på kontorstolen å prøvde å få tilbake pusten etter å ha dundret løs på tastaturet, nå hadde han i det minste skjønt hvordan han skulle skrive meldinger. Samtidig satt konsulenten og ristet på

Hvordan dette var mulig, skjønte ikke konsulenten. Uansett, så prøvde hun bare å få til en kontrakt som

kom til å hjelpe med tanke på ekteskapet hans!

Sammenlikningen med ekteskapet hans fikk ikke akkurat kontrakten til å frastå som noe bedre. Hadde hun kanskje misforstått skilsmissen?

hodet. Hun var her for å gi mannen en fordel i den-ne saken, det var hun for som bare det, og dette var visst svært plagsomt for ham. Kanskje burde hun finne konen, det minste kunne mannen gjøre, var å si om han hadde sett henne.

men det var både en «e» og en «n» på tastaturet foran ham, så mannen satte i gang.

TeksT: Andreas Dørum IllusTRAsjon: Katrine Gunnulfsen

SIdeSpOR 2928 SmåreportaSje

ALEjANDRO SHAKERI

– 21 år gammel.

– Skal snart lansere første kolleksjon under klesmerket Shakeri Ufficiale.

– Født og oppvokst på Byåsen i Trondheim.

– Studerer markedsføring på BI.

Tre kjappe om Alejandro:

– Alejandro kan alle replikkene til filmen Rush Hour 2.– Han spiser ikke av noe som er vasket i oppvaskmaskinen, og pleide å ta med seg eget bestikk på restaurant før.– Alejandro kræsjet hele fire ganger før han tok lappen..

«Det er ikke farlig å gå i rosa»Alejandro syntes nordmenn hadde så kjedelig stil at han tok saken i egne hen-

der. Nå er han klar med sin første kleskolleksjon.

TeksT: Silje Sæle FoTo: Linea Bancel

— Nordmenn kan bli mye flinkere til å skille seg ut stilmessig. Selv om du får noen blikk er ikke det entydig med at det ikke er kult.

Alejandro Shakeri er bare 21 år gammel, men allerede en godt etablert gründer med kontorer i både Trondheim og Los Angeles. Snart lanserer han sin første kleskolleksjon under eget merke, «Shakeri Ufficiale».

Og jammen lever han opp til eget utsagn. Ikledd en babyrosa hettegenser og en hvit, fluffy, jakke er han den klart mest fasjonable gjesten på Tulla Fischer denne ettermiddagen.

EN VILL FANTASI. Det startet allerede i 16-årsalderen. Alejandro kunne sitte på stuegulvet og klippe i både bukser og gensere. Han ville sette et personlig preg på antrekket sitt. Han ønsket å skille seg ut fra mengden. Frøet var plantet og skulle gro kraftig i løpet av de neste fem årene.

— Jeg vet ikke om jeg kan kalle det en guttedrøm engang. Det var rett og slett en vill fantasi jeg til slutt bestemte meg for å gå for.

Og av og til blir fantasier virkelighet. I løpet av knappe to år har han etablert et helt eget klesmerke. Etterspørselen etter de unike plaggene har vært stor, og noen produkter er utsolgt allerede før kolleksjonen er kommet ut.

GULLSEKKER TIL 20 000. Shakeri Ufficiale er et streetstylemerke med plagg håndlaget av bomull og skinn. Målet er å bli som Hermes, hvor etterspørselen er større enn produksjonen. Alejandro har selv reist rundt i verden for å observe-re hvordan produktene blir produsert for å forsikre seg om at dette blir gjort skikkelig.

— Det tar 22 timer å lage én sekk. Det er ikke noe barnearbeid inne i bildet, altså. Det kunne jeg aldri ha stått for.

Sekkene han snakker om har gull i glidelåsen og vil koste omtrent 20 000 kroner. Kvalitetssjekken i seg selv tar en hel time. Å skape noe eksklusivt tar tid. Og det er kostbart.

— Vi har brukt to millioner kroner på produksjonen av den første kolleksjonen. Hvor mye som er blitt brukt til sammen får jeg dessverre ikke lov til å ut-tale meg om, forteller han alvorlig.

For Alejandro er ikke dette et eksperiment. Det er et legitimt forsøk på å skape det største merket som har kommet ut av Norge noensinne. Likevel opplever Alejandro av og til ikke å bli tatt på alvor.

— Noen tar deg ikke seriøst av prinsipp, og det er nok mange som tenker at det bare er tull det jeg driver med. At det er overambisiøst. Men det er heldigvis noen der ute som synes det er artig å satse på noe ungt.

PAPPA BETALER IKKE. Det er viktig for Alejandro at folk ikke skal tro dette er et «pappa betaler-prosjekt». Det er ikke pengene som har vært viktigst i denne sammenhengen, men kontaktene. Takket være dem har Alejandro kommet i kontakt med investorer som har valgt å satse på ham.

— Alt handler om kontakter. Jeg har fått mye hjelp av familiemedlemmer med en fot innad i bran-sjen.

Også Alejandros onkel og flere av hans søskenbarn har gjort suksess i moteindustrien, så man kan lett få inntrykk av at interessen og talentet ligger i blodet. Hans største forbilde er likevel Mike Amiri, en amerikansk advokat som tidligere jobbet for det eksklusive sneakermerket Buscemi, før ham plutselig bestemte seg for å satse på eget design. De har nå blitt så nære venner at Alejandro anser han som familie.

— Han toppet markedet på kort tid, og har en enorm tro på seg selv. I tillegg er det en historie bak alt han lager. Slikt selger og inspirerer.

Alejandros største fan er likevel pappa, Ahmad. Han har heiet fra sidelinjen helt siden Alejandro fortalte han om idéen sin.

— Nå høres det nesten litt ut som jeg har vunnet en Oscar, sier han og ler lett.

— Men pappa skal ha mye av æren for at jeg er der jeg er i dag.

31

KOMPISENE SKUMLEST. Selv om Alejandro fant mye støtte i familien fra begynnelsen av, var han heller skeptisk til å involvere vennene.

— Jeg fortalte ikke kompisene mine noe om prosjektet mitt før det hadde gått ett og et halvt år.

Hvorfor ikke?Han tar en kort tenkepause og blikket vandrer

rundt i rommet.— Jeg syntes vel det var litt flaut. Og så var jeg

redd for tilbakemeldingene deres. Det er jeg strengt tatt fortsatt.

Tross frykten for negative tilbakemeldinger, har også kompisgjengen etter hvert fått lov til å involvere seg i prosessen.

— Vi er en variert gjeng. Da er det interessant for meg å høre hva de synes om de ulike designene, sier han før han ler litt og legger til:

— Men det er ikke alle jeg hører like mye på.

GUCCI, LANVIN, OG SHAKERI? Alejan-dro innrømmer at det er nervepirrende nå som lanseringen nærmer seg med stormskritt, men tviler ikke på utfallet.

— Når jeg ser på hvem jeg har med meg på laget, og hvor stor etterspørselen allerede er senker jeg skuldrene. Jeg tror dette skal gå bra.

En dag håper Alejandro å åpne en butikk i Los Angeles. Mer spesifikt i luksuriøse Rodeo Drive, hvor blant annet Gucci og Lanvin også holder til. Ettersom han har kontorer i byen er han for

øyeblikket nødt til å være tilgjengelig fra klokken syv om morgenen til klokken to på natta. Han regner dermed også med at han vil ende opp permanent i englenes by før eller senere.

— I fjor skjedde mye av kommunikasjonen over telefon og Skype. I framtiden ønsker jeg å være enda mer til stede.

Han legger ikke skjul på at det kan bli en utfordring å flytte, ettersom det er i Trondheim han har tilbrakt alle sine 21 år.

— Det kan bli litt røft, men det er vel en del av å bli voksen.

TAR PERSONLIG ANSVAR. Hva har vært den største utfordringen i løpet av prosessen?

Alejandro tenker seg nøye om, titter ned i bordet og konkluderer.

— Alle de små detaljene som skal være på plass. Alt fra å velge materiale til å bestemme hvordan vaskelappen skal se ut. Slike småting folk ikke tenker så mye over.

Og detaljer er noe av det han er mest opp-tatt av. En av t-skjortene ble det produsert 16 prøveeksemplarer av før han så seg for-nøyd med resultatet. Han innrømmer at hans største frykt er at en kunde skal mot-ta en vare som ikke er av perfekt kvalitet, og avslører at dette er noe av bakgrunnen for de strenge kvalitetskravene

— Er ikke produktene av god nok kvalitet kan jeg

bare skylde på meg selv. Da skal jeg personlig sende vedkommende et nytt eksemplar.

— TVIL ER DESTRUKTIVT. Har du noen tips til de med en gründer i magen?Alejandro nøler ikke et sekund:

— Du må ha 110 prosent tro på deg selv og prosjektet ditt, og overbevise deg selv om at dette skal gå veien uansett hva. Tvil er destruktivt.

Hvor ser du deg selv om fem år?— Om fem år ser jeg for meg merket mitt hos de

største motehusene i verden, sier han selvsikkert.

«LA LA LAND». Mye av inspirasjonen til Alejandros kolleksjon er hentet rett fra gata i Los An-geles.

— Los Angeles er jo kjent som «la la land». Folk er friere der og tør å utforske sin egen stil.

Nettopp dette med personlig stil er noe han synes det norske folk mangler. Han håper på å se flere som tør å skille seg ut i fremtiden.

— Det er lett å gå i monopolfella til kjedebutikkene i Norge. Våg å prøve noe nytt, sier han, før han utbryter:

— Bare se på meg! Det er ikke farlig å gå i rosa.Hva syns du er mest harry i Norge?

— Jeg holdt på å si BI-gutta, men da skyter jeg meg selv i leggen, forteller han leende, og avslutter kontant.

— Det er folk som definerer seg selv ut ifra klesstilen sin. Det bør jo være motsatt. UD

«er ikke produktene av god nok kvalitet kan jeg bare skylde på meg selv. da skal jeg personlig sende vedkommende et nytt

eksemplar.»

ALEJANDRO SHAKERI

GaTEMOTE I SkInn OG BOMULL: Mye tid og penger er lagt ned i Alejandros første kolleksjon under merket Shakeri Ufficiale. Enkelte av plaggene er utsolgt alt før lansering.

3332 pORtRett SIdeSpOR

Kultur34

kommentarJournalistMATS VEDERHUS

Vi skriver 2016, og før året er skikkelig i gang er det klart at samtlige aviser eid av mediekonsernet Schibsted må gjennomføre kraftige kutt. Det samme må NRKs nyhetsdivisjon.

I fjor mistet 283 journalister jobben, og ifølge Klassekampen kan det i år være 242 som blir arbeidsløse. Norske og internasjonale medier har malt seg inn i et hjørne ved å tro at de har kunnet få annonseinntekter på nett tilsvarende annonse- inntekter på papir.

Ved å tilby gratis journalistikk på nett i over et tiår har de lært opp kundene sine til å tro at produktet deres ikke er verdt noe.

Først nå begynner norske medier å snu. De har innsett at den eneste måten å holde seg flytende på er å innføre betalingsmurer for hele eller deler av sitt redaksjonelle innhold.

Men nå kan det være for sent. Apple har inn-ført Apple News for iOS, Google følger hakk i hæl.

Den globale mediekrisen begynner å nå proporsjoner ingen forutså.

Pressen er død - lenge leve pressen!

Illus

tras

jon:

Lar

s M

arti

n Ro

ssvi

k

Samtidig begynner forbrukere å bli lei av reklame på nett, og nettavisene må stadig forbedre teknologien for å omgå såkalte adblockers som lesere bruker for å sperre reklame.

Her hjemme har Klassekampen i flere år hatt økende opplagstall, i en periode da resten av medie-Norge har stått i stampe. Oppskriften? Mesteparten av innholdet får man eksklusivt enten ved å betale for et avisabonnement eller et digitalt abonnement. Begge abonnementene koster det samme. Samtidig tilbys det et kombiabonnement og et abonnement for dem som bare vil ha avisen hver lørdag.

Norske aviser har i mange år årelatet avisene sine. Slik må det nødvendigvis bli med stadige kutt i de redaksjonelle stillingene. Et godt eksempel er da VG i oktober 2014 annonserte at de skulle kutte alle bokanmeldelsene sine, bortsett fra én. På Dagsnytt 18 den gang, satte Torry Pedersen fram noen luftige ideer om at i fremtiden skulle leserne kunne anmelde sine egne bøker. Han glemte bare én ting: Hvor er pengene?

Til sammenligning har Klassekampen fortsatt å styrke sitt redaksjonelle innhold ved å etablere Musikkmagasinet og nå sist egne økonomisider. Disse følger med Klassekampen, og kan bare fås ved å betale for et abonnement.

Den store ironien er at Finn.no ble skapt av et knippe Schibsted-aviser som en nettbasert portal for å kompensere for minkende inntekter fra papir-produktenes rubrikkannonser. I dag har inntektene fra Finn.no blitt skilt ut, og kommer ikke tilbake til mediehusene.

Schibsted-konsernet er et prakteksempel på hva som er galt med medieverden: Man kan ikke avsette arbeidskraften sin i det uendelige og ikke forvente at produktet man selger blir svekket.

Som om ikke dette var nok, graver mediene nå aktivt sin egen grav ved å erodere all tillit til egne merkevarer og produkt. Flere norske og utenland-ske medier har allerede startet med såkalt «content marketing», altså at man aktivt hjelper annonsø-rer med å forkle annonser som artikler skrevet av journalister. VG har tatt dette til et nytt nivå: Nå skal de begynne å selge lenker til nettsteder hvor man kan kjøpe bøker når disse blir anmeldt på VG.no.

Det finnes bare én måte å komme seg ut av hengemyren på: Journalistene må tilbake, selv om det betyr større tap i en periode. Deretter må mesteparten av gratisinnholdet på nett inn bak betalingsmurer. På kort sikt vil det være en dyr løsning, men hvis mediebransjen skal fortsette å tjene penger er det veien å gå.

kommentar

35

56 000 AKTIVE ANNONSER | 70 000 REGISTRERTE BRUKERE

KJØP BRUKT,SPAR PENGER

IBOK.NO ER LANDETS STØRSTE MARKEDSPLASS FOR KJØP OG

SALG AV BRUKTE PENSUMBØKER

Kultur36

n snøfylt torsdag rundt klokka tre trapper vi opp på Work-work. Vi kommer inn i varmen og rister

av oss snøen, før vi henger fra oss jakkene på stum- tjeneren. Atmosfæren er innbydende og det er folk rundt omkring. På et bord ved baren møter vi to av dem som driver stedet, Marius Thorvaldsen og Step-han Nordnes Eriksen.

— Det har gått veldig bra så langt. Veldig mange folk har funnet fram på kort tid. Man må ikke like spill for å være her. Vi tror mange kommer hit fordi det er en hyggelig plass å henge med gode stoler, varm kaffe og gratis nett, sier Thorvaldsen.

Work-work åpnet førsteetasjen av lokalet i starten av desember og har allerede rukket å bli rimelig populært. I løpet av en og en halv måned har vi allerede hørt mye om stedet, og mange i student-miljøet har vært nysgjerrige på å komme innom. Thorvaldsen forteller at ting har gått mye fortere enn forventet.

— Det er så travelt at vi skal ansette flere folk og ta tak i ting vi egentlig ikke tenkte å gjøre før om et halvt års tid. Det er egentlig et luksusproblem, det har gått veldig mye fortere enn vi tenkte det skulle gjøre.

Sosial dimensjonPå Work-work kan du kommer for å drikke kaffe og jobbe med skole, spille kule spill, eller ta en øl med gode venner. Med knirkete benker ved store bord, dype stoler egnet for kaffedrikking, playstation- maskiner, og flipperspill ser Work-work ut til å ha noe for alle.

Work-work. Play-play.

TeksT: Maria Lund Krogstad FoTo: Kristina Bye

Med mål å gjøre Trondheim til nordens viktigste spillutviklingsby inviterer Work-work utviklere og andre interesserte til et avslappet kafé- og kontorkonsept.

— Vi har ikke spill her for at du må være veldig spillinteressert for å komme hit. Hvis det er noen du ikke kjenner så godt er spill en god unnskyld-ning til å bli kjent, i stedet for å dra ut og drikke seg drita. Spill har en veldig sosial dimensjon, forteller de.

Work-work er ment til å være et sted man kan komme hovedsaklig for å være sosial, som et motstykke til andre sjekkeplasser og utesteder. Allerede i løpet av de første minuttene er vi komfortable i lokalet og føler oss velkomne. Det er store bord slik at folk skal kunne samle seg rundt dem.

— De fleste har et eller annet forhold til brettspill. Mange føler seg hjemme her selv om de ikke spiller playstation. Vi ønsker å appellere til så mange som mulig, ikke å være avskrekkende for de som ikke spiller så mye, sier Eriksen.

Variert tilbudDet er også folk som tar med seg egne spill hit. En liten gruppe mennesker sitter på et av langbordene og spiller Magic: The Gathering. Lars Meringdal er en av dem, og er her for første gang.

— Vennene mine foreslo at vi skulle dra hit for å spille, jeg har ikke vært her før. Jeg syns det er veldig god stemning her og grei pris på både kaffe og øl. Det virker som et sted jeg kommer til å returnere til for å være sosial.

Han har ikke pleid å henge så mye på kafé tidligere, men syns Work-work har et godt, variert

E

reportasje

tilbud. Så setter han seg til rette ved bordet igjen, hvor Magic: The Gathering-spillinga stadig er i full gang.

Møter likesinnendeRundt om i lokalet er det mange diskré spill- referanser, som er morsomme overraskelser for de som er interesserte. For de som ikke kjenner til spillene kan det derimot se ut som helt tilfeldig dekor. Etter å ha vandret litt rundt tar vi en prat med Jonas Erbe, som sitter her og studerer. Han syns dette er en av de beste plassene å henge i Trondheim for tida, og bruker Work-work både for studiero og so-siale sammenkomster.

— Når jeg skal ta en tur på byen vil jeg favorisere Work-work så lenge jeg kan få meg et bord. Jeg spiller Magic: the Gathering, playstation og tar gjerne en øl. Framover ønsker jeg også å få til brettspillkvelder med folk her.

Erbe syns det er en interessant samfunnsutvikling, nå som det er gamergenerasjonen som skal skape sam-funnet, utestedene og utvikle samfunnet videre.

— Det er en veldig fin måte å møte likesinnede folk på, andre som liker å sosialisere gjennom gaming og brettspill. Det er rett og slett mange av den typen folk jeg ønsker å henge med som frekventerer lokalet. Jeg ser fram til å komme hit ofte, sier Erbe.

Store ambisjonerVi får Stephan Nordnes Eriksen til å la oss ta en titt på kontorlokalene oppe. Det er tydelig at noen har flyttet inn på pultene, og det bare en uke etter

37

kontorlokalene åpnet. Ved å ha utviklere så nært kafeen i underetasjen kan de som lager et spill komme ned og snakke med folk om produktet. Slik får de vist fram det de jobber med til folk som kan ha lyst på det ferdige produktet.

— Det er rundt 50 kontorplasser her, og vi har rundt 30 av dem fylt opp, enten med folk som har flyttet inn eller skal gjøre det snart. Vi hadde sett for oss at at det skulle ta to år å fylle opp, men nå har vi allerede fylt tre femtedeler av plassene, forteller Eriksen.

Kontorplassene er fylt av medierelaterte prosjekter, og alle som jobber med spill i Trondheim holder til her. Dessverre er det bare 3-4 bedrifter. Spil-lutviklermiljøet i Trondheim er lite, noe Work-work ønsker å gjøre noe med.

— Vi ønsker at Trondheim skal bli Nordens viktigste spillutviklingsby, noe vi på langt nær er nå. Bakgrunnen for at vi startet dette er at vi ønsker å samle mangfoldet av folk som trengs for å lage spill og få et større spillutviklingsmiljø i byen. Vi tror mangfold er nøkkelen til ganske mye, sier Thorvaldsen.

På slutten av dagen er vi imponert over Work-work sin innbydende atmosfære, og blir sittende der lengre enn planlagt med hver vår blå drink ved navn «Mana potion». Dette er uten tvil et sted de fleste vil trives på, og det blir spennende å se hvordan det utvikler seg framover. Når vi endelig drar vår vei senere sitter gjengen med Magic-bordet fremdeles og spiller. UD

SPILLBULE: På Work-work kan du komme for å drikke kaffe og jobbe med skole, spille kule spill, eller ta en øl med gode venner.

Det er en veldig fin måte å møte likesinnede folk på, andre som liker

å sosialisere gjennom gaming og brettspill.

JONAS ERBE

tIrsDaG 26. janUarNTNU DragvollKlokka 11.30: Kunnskap:kaffe handler i dag om myter og fakta rundt søvn. Søvnforsker kommer med råd hvis du har søvnvansker, og presenterer en aktu-ell klinisk søvnforskning på Østmarka. Prøv å stå opp til dette, det blir naturlig-vis servert kaffe!

Trondheim folkebibliotekKlokka 18.00: La det bli en bibliotek-stirsdag og dra på møte om muslimer og radikalisering. Fem muslimer med ulik forståelse av radikalisering kommer og deler sine tanker, med mulighet for etter-følgende spørsmål og debatt.

onsDaG 27. janUarNova kinosenterKlokka 09.00: Minimalen kortfilmfesti-val setter i gang med både norske, nor-diske og internasjonale filmer som til sammen utgjør over 200 kortfilmer over fem dager. Lei av filmene som ligger på Netflix? Da burde du ta turen hit.

Voll GårdKlokka 08.00: Katteelskerne Nina og Sti-ne inviterer små og store til kurs i strik-king av katteklær. Nå kan du endelig få lære å lage en Mariusgenser eller ullsok-ker til katten din!

torsDaG 28. janUarStudentersamfundetKlokka 19.00: Har du ofte dilemmaet «skal jeg strikke videre på kofta, el-ler skal jeg drikke denne flasken med vin?». Nå kan du endelig kombinere strikking og drikking på Klubben. Klokka 19.00: Kristopher Schau og Kyrre Johannessen kommer for å snak-ke om sine liv, både på godt og vondt. Det blir et intimt Krisemøte i Storsa-len, og hvem vil vel ikke få med seg det?Klokka 21.00: Senere på kvelden leve-rer Edgar oss bandet Thank You, Yes please. De spiller en blanding av pop og rock inspirert av folkverdenen. Ja takk!

Kulturkalenderen 26.januar - 9.februardeler nakenkultur

FreDaG 29. janUarDIGSKlokka 19.00: Elsker du å krangle over gater i Monopol, eller liker du bedre å få ut din indre ondskap i Cards Against Humanity? Uansett hva ditt favorittspill er, så kan du ta det med på spillkvelden her. Yatzy!

FamilienKlokka 22.00: Who let the dogs out? Kris-topher Schau holder seg i byen, og spiller med bandet The Dogs. De har blitt no-minert til Spellemann i klassen rock, og Little Steven har skrytt av låten. Ingen

grunn til å ikke få med seg disse karene!

ReisverketKlokka 10.00: Drittlei pensumbøker, men liker egentlig å lese likevel? I Kjøpmanns-gata blir det Trondheims største boklop-pis med over 50 000 boktitler. Hyggelige priser fra 5 til 30 kroner. Kanskje du en-der opp med et helt bibliotek?

LØrDaG 30. janUarDIGSKlokka 15.00: Vokst ut av buksa etter jul, eller bare lei av klesskapet ditt? Lyst på en utradisjonell shoppingdag? Løsning: Ta med (maks 12) klesplagg, og bytt dem mot andre. Swap till you drop!

StudentersamfundetKlokka 19.00: Interessert i flyktningde-batten? Samfundsmøtet denne lørdagen tar for seg flyktninger, og alle er velkom-men, flyktning eller ei. Klokka 22.00: Tre album av Hanne Kol-stø har blitt nominert til Spellemann. Klubben har fått tak i henne for kvelden, og det er nesten like kult som Spelle-mann.

sØnDaG 31. janUarJacobsen og Svart15.00: Det er klart for årets første cup-ping. Om du enten drikker svart kaffe hver dag, kun drikker latte macchiato, eller om du aldri har smakt kaffe så er du velkommen for å smake mange nye og gamle kaffetyper.

manDaG 1. FeBUarAntikvariatetKlokka 20.00: Det blir allmennquiz på Bakklandet, så ta med alt du vet om alt og ingenting, og vær klar til å bli utfordret.

Trøndelag TeaterKlokka 20.00: Måtte du lese Erlend Loes Doppler på skolen? Likte du den? Nå setter Trøndelag Teater opp fortellingen om mannen som forlot samfunnet og fant seg en bestevenn i elgen Bongo. Om det blir en ekte elg på scenen gjenstår å se.

tIrsDaG 2. FeBrUarRockheimKlokka 13.00: Liker du egentlig karaoke, men tør du ikke synge alene? På Rock-heim arrangeres allsang med slagere og hits fra den norske populærmusikken gjennom de siste 60 årene.

Sirkus ShoppingKlokka 12.00: Det arrangeres tirsdags-treff der Håkon Renanger fra Arnsteins kommer, med andre musikalske gjester. Det vil bli spillt kjente låter fra Alf Prøy-sen og Nora Brockstedt. Her vil du nok dra ned gjennomsnittsalderen noen be-tydelige hakk, men det er jo bare koselig.

onsDaG 3. FeBrUarStudentersamfundetKlokka 18.00: Semesterets første film-quiz på Edgar står for tur! Quizen lover flotte premier og varierte spørsmål til alle, uavhengig om dere heter Les Quizerables, Quizbusters, Netquiz og chill eller noe annet kult.

torsDaG 4. FeBrUarSolsiden/BrattøraFra klokka 13.00: Trondheim Calling setter endelig i gang, og kickstarter festivalen med Christine Dancke fra NRK P3 live fra Café Løkka. Videre ut på kvelden spiller blant annet Panda Panda, Woodland, Black Moon Circle og mange flere på ulike arenaer i byen!

StudentersamfundetKlokka 19.00: The Vintage Experience er tilbake på Klubben! Flere vintage- og secondhandklær vil bli solgt denne kvel-den, og på øret får du stilig klubbmusikk. Hvem vet hvilke perler som gjemmer seg.

FreDaG 5. FeBrUarAntikvariatetKlokka 20.00: Bandet Yo Mama kommer for å spille en blanding av egne låter og gamle hits alle kan kjenne igjen. I tillegg er det alltid god stemning og øl på Anti-kvariatet!

Solsiden/BrattøraFra klokka 13.00: Trondheim Calling fortsetter, og det gjør også Christine Danckes livesending. Videre i dag spil-ler blant annet Comet Kid, Unge Fer-rari og Izabell, så det blir en variert og kul festivaldag!

LØrDaG 6. FeBrUarSolsiden/BrattøraFra klokka 14.00: Trondheim Calling i dag også, heldigvis! Christine Dancke kjører igjen sending, og videre ut på kvelden spiller blant annet Slutface, Sauropod og Johndoe. Nyt siste festi-valdag!

StudentersamfundetKlokka 23.59: Automania er et indie-rock-band fra Oslo som turnerer rundt med sitt nye album Den soniske veven. Det blir deres første konsert på Knaus og på Samfundet, og det er jo ganske kult å få med seg!

sØnDaG 7. FeBrUarAntikvariatetKlokka 20.00: Antikvariatet inviterer til en kveld med autentiske mordballa-der. I ti mordballader og én om kjærlighet har Rasmus Rohde med band laget ny musikk til utrolige, rørende, fæle og morsomme skillingsviser. Her blir det sanger om død på en helt ny måte. StudentersamfundetKlokka 19.00: Hey dude, ta livet med ro og kom til Storsalen for å se kultklassi-keren The Big Lebowski fra 1998. Det er en grunn til at filmen er så populær, og det blir ekstra kult å se den i Storsa-len med mange andre filmentusiaster. Trondheim SpektrumKlokka 19.30: Det blir skikkelig stand-up når Michael McIntyre returnerer til Trondheim. Denne energiske og populære briten solgte ut Trondheim Spektrum i 2013. Bli med og la det skje denne gang også!

manDaG 8. FeBrUarFru Lundgreen Klokka 20.30: Musikk og allmennquiz skjer på Fru Lundgreen. To kunnskaps-kategorier, to musikkategorier og én større, mer variert runde. Hvem som helst kan vinne, altså!

tIrsDaG 9. FeBrUarVerdenseliten i hopp og kombinert kommer til Trondheim, og både du og verdenseliten kan få ny utgave av Un-der Dusken i dag. Heia heia!

ARk

IVFo

To: K

rist

ine

Kols

tad

39

Journalist Sarah Koenig tek i sesong 2 for seg hendingar som starta i Afganistan i 2009, då den amerikanske soldaten Bowe Bergdahl stakk av frå basen sin. Raskt fanga av Taliban, venta det han fem år i fangenskap før han ved sin heimkomst blei stempla som desertør. Han blir óg skulda for å vere ansvarleg for liv som gjekk tapt under leite-aksjonen, og risikerer livstid i fengsel av den amerikanske militære domstolen.

Sesong 1 av podkast-serien handla om eit mord og ein dømt forbrytar, og var full av intens spenning. Den svinga frå sikkerheit om at mordaren var uskuldig og feilaktig dømd, til at det umogleg kan ha vore nokon annan. Koening startar sesong 2 på same måte, med å få lyttaren til å lure på kvifor Berghdal valte å stikke av frå ein base i audemarka i Afghanistan. Bergdahl seier det var eit desperat stunt

for å trekkje merksemd mot det som er groteske til-standar på basen. Det verkar faktisk som om Koening slår seg til ro med Bergdahls forteljing, og den spen-nande berg-og-dalbanen ein forventar seg er heller sni-kande interesse. For kva skuld har Bergdahl?

Stemningsskiftet frå enkel skuldig/ uskuldig i fyrste sesong er tydleg gjennom alle intervjua og historiene frå dei involverte, i forklaringssekvensar og brota i sendinga, kvar Koening reflekterar rundt dei ho har møtt og korleis ho ser dei. Dessverre må vi denne gongen nøye oss med filmmakar Mark Boal sine lange telefonsamtalar med Bergdahl. Sjølv om Boal gjer ein god jobb, saknar episodane Koenings intime og respektfulle møte med eit menneske som óg er intervjuobjekt.

«And this is me on the telephone with the Taliban»

TeksT: Tora Olsen

Sesong to av podkasten Serial tek deg med inn i ei like opprivande, men enno meir alvorleg forteljing enn den fyrste.

Den gode atmosfæren på Ni Muser passer godt til bildene som blir vist fram. Fra 16. januar til 6. mars er det Lorents Aage Nagelhus som har æren av å stille ut sine vakre og tankevennende bil-der. I år er det 70 år siden han debuterte hos Trondhjems Kunstforening. Kunstverkene hans består av tresnitt, linoleumssnitt, og oljemalerier, og favner alt fra natur og menneskelige relasjoner, til fargerike geometriske figurer. I noen av maleriene har kunstneren tatt i bruk en spesiell teknikk slik at det ser ut som om han har malt på en bakgrunn av tre, og ikke lerret. Denne trestrukturen gjør at naturtemaet kommer enda tydeligere fram.

Det spilles melodiøs rock i bakgrunnen, som står både som en kontrast til, og som en forlengelse av utstillingen. I kunstnerens program står det spesifisert at han ønsker å finne et «dekorativt uttrykk som står musikken nærmere», og det får han virkelig til. Vi som går rundt, dras inn i denne forunderlige verdenen han prøver å beskrive for

Utstillingen som treffer alle

TeksT: Idunn Saltnes Skjerdingstad FoTo: Linea Bancel

I disse januar- og februardager er det deilig med et kulturelt avbrekk. Hos Ni Muser kan du nå oppleve en skjønn forening av natur, kultur, og kunst.

oss, med artister som David Bowie og The Doors ved vår side. I utstillingen finner vi oljemalerier med skjulte symboler og runer, ulike trykk med mytiske temaer, og bilder som viser mer mellommenneskelige forhold. Kvinnen i møte med sitt nyfødte barn, faren som har tatt sønnen med på fisketur, og vikingen som nettopp har kommet i land, er noen av motivene som vi trekkes mot.

Bredden i Nagelhus’ utstilling gjør at den har potensial til å nå ut til svært mange. Det er bilder for enhver smak, enten du er opptatt av abstrakte former og ideer eller mer konkrete temaer. De mange fargekombinasjonene og det mytiske perspektivet gjør at i alle fall undertegnede føler seg tiltrukket og fascinert av utstillingen. Lorents Aage Nagelhus viser seg som en svært allsidig kunstner, som virkelig har mulighet til å nå ut til de bredere folkemassene. Har du fri i ettermiddag, sa du? Ta turen innom Ni Muser og kombiner kunst og fin kafékultur, da vel!

BIlD

e: M

att D

orfm

an fo

r Ser

ial

episodane tek for seg dei involverte, og korleis kidnappinga påverka alle dei som måtte møte, eller ikkje møte, fangen. Sesongen er intens, stillferdig, og utruleg godt fortalt. Bergdahl sjølve blir torturert, lenka, og innesperra i fem år.Det blir avspela ljodklipp der han fortel om gru-somme overgrep og fangevoktarar som visar video-framsyningar av dødsstraffar som blir fullbyrda. Før du blir minna på at dette stort sett er gutungar, som aldri har fått lov å tenkje sjølve, eller tidlegare fangar frå Guantanamo. Serial handlar i så måte framleis om det same: Kva er det vi veit og kor mykje må vi eigentleg vite? Podkasten held fast i merksemda di fordi den i den rette augneblinken snur det heile på hovudet.

Denne meldinga er basert på dei fem første episodane i sesong 2.

SMåANMELDELSER

kulturtegn40

Nylig skrev Martine Halvorsen fra tv-serien Sykt Perfekt en kommentar i Dagbladet hvor hun innrømmer at hun kan føle seg kvalt av presset om å drikke alkohol. «Kjære pappaer, jeg er lei av å tørke spyet til døtrene deres», heter den. Kommentaren ble først skrevet som et blogginnlegg, og den har blitt delt over åtte tusen fire hundre ganger på Facebook. Kanskje har tiden kommet da nordmenn er i stand til å revurdere helgefylla? Kristin Buvik ved Statens Institutt for Rusmiddelforskning (SIRUS) er skeptisk.

— Vi vet at det er et alkoholfritt konsept de har startet opp med i Stockholm der gjestene må blåse for å bekrefte at de er edru før de går inn på nattklubben. Det samme har vært forsøkt i Oslo, men jeg tror ikke vi kan snakke om en trend.

Likevel ser hun mot framtiden.— Vi vet at ungdom drikker mindre enn tidligere,

så det er mulig at vi på sikt kan se at flere ønsker alkoholfrie tilbud på byen. Men vi har ingen data

som kan bekrefte dette.Hun påpeker at mens unge drikker mindre enn

før, drikker eldre mer - spesielt vin.

Med på trendenVed Actis, Rusfeltets samarbeidsorgan, er man litt mer optimistisk. Generalsekretær Mina Gerhardsen påpeker at det i flere land er lansert både alkohol-frie utesteder og festkonsepter som er blitt store suksesser.

— Dette er jo et veldig interessant fenomen som nok både henger sammen med økt oppmerksomhet på helsen og en stadig bedring i utvalget av alkoholfrie alternativer, påpeker hun.

Hun drar fram at det har vært lignende arrangementer her til lands, og at Norge slik sett er med på trenden.

Enkelte forskere har også spådd at dette kan blir et fenomen i Norge. Men det generelle bildet av norsk festkultur holder seg likevel ganske stabilt, med helgefylla som vår hovedform. For utelivsbransjen er alkoholsalget dessuten en så viktig inntektskilde at det skal litt til for å bytte ut halvliteren med juice. Kanskje kan vi få flere som tør å stille med et bredere utvalg, slik at det alkoholfrie alternativet kan være et reelt og attraktivt valg?

Konseptet har allerede blitt prøvd ut på Frk. Larsen i Kristiansand og The Villa Dancing Club i Oslo, blant annet. Klubbkonseptet til komiker Mårten Andersson, Sober, i Sverige har blant annet fått omtale fra BBC, Elle, og Daily Mail.

Generasjon flinkGerhardsen minner om den oppvoksende generasjon.

— Vi snakker jo nå om «generasjon flink», de som trener, gjør lekser, spiser sunt, drikker lite, ikke bruker narkotika og er mye mindre kriminelle enn

Konseptet edruklubb har i flere år vært populært i en rekke land, og har nå kommet til Sverige. Vil det klare å

etablere seg i Norge?

Edruelig fyll

TeksT: Mats Vederhus IllusTRAsjon: Ellinor Egeberg

Sober is the new fucked up!

kULtUrteGn40

41

generasjoner før dem. Det blir interessant å se hva som skjer med festkulturen når den skal tilpasses planen om å stå opp tidlig for å trene før forelesning.

Hun påpeker at i Oslo er fredagen borte som sentral festdag fordi det er mange færre som går ut.

— Nå er det jo ikke noe mål at folk heller skal sitte hjemme framfor å være ute, men det er positivt om vi klarer å endre kulturen slik at det handler mindre om fyll, fordi det også har noen veldig negative sider.

Hun mener også at alkoholkonsumet til gjennom-snittsnordmannen har gått opp.

— Vi drikker en god del mer enn før. De siste 20 årene har det vært en klar økning, og selv om menn fortsatt drikker mest, er det kvinners alkoholinntak som øker mest.

Dette er kanskje et tegn på likestilling, tror hun.— Men fordi kvinnekroppen tåler alkohol

dårligere er det ikke spesielt bra for helsa. Gerhardsen mener at alle er enige om at det ikke

alltid passer med alkohol. Men ideen om når det passer, tror hun har endret seg, slik at vi har færre

alkoholfrie soner enn før. — Det er en utfordring fordi det kan skape

drikkepress, ekskludere de som ikke ønsker å drikke og øke risiko for hendelser som uønsket seksuell oppmerksomhet og vold.

Edru i New YorkI New York har edru klubbkvelder utviklet seg til et eget konsept i forbindelse med velvære-kulturen. Det gjennomføres regelmessig arrangementer som «Deep House Yoga», der Vinyasa-yoga blir lært bort til musikken av en DJ på dansegulvet til klubben Verboten. Alternativt kan man også gå på «Deep House Yoga» etterfulgt av meditasjon og noen timers heftig dansing.

New York Post har også omtalt fenomenet, og nevner Bradley Cooper og Kristin Davis som eksempler på kjendiser som ikke drikker. I New York finnes også Clean Fun Network, som tilbyr dating, via en egen app, nettverksbygging og reiseplanlegging for folk som ikke drikker.

Ikke i utakt med tidenTenketanken Soundmind arrangerte konseptet Sober Club i Oslo i november 2015. Grunnleggeren Jonas Kullgren er opprinnelig svensk, men har bodd i Oslo i over ti år. Han mener man kan snakke om en trend.

— Ja, absolutt. Det er en trend i utlandet. Alle store byer tilbyr edru klubber og utesteder. Sober is the new fucked up!

Han mener ikke at nordmenn er i utakt med tiden.

— Men akkurat når det gjelder alkohol, har vi et litt anstrengt forhold som kan gjøre det vanskelig å sosialisere uten alkohol.

Han er usikker på om konseptet kommer til å etablere seg i stor skala i Norge, på tross av at Sober Club allerede har blitt arrangert flere ganger i Oslo. Kanskje drikker nordmenn rett og slett for mye?

— Vi drikker ikke mer enn i utlandet. Men om det er for mye eller ikke, er vanskelig å si, avslutter Kullgren.

41

musikk42

FoTo: Lasse Georg Tønnessen

Mangfold og kontraster på Samfundets minste scene

Knausfestivalen 2016 er over for denne gang. Helgen bød på hele fem fremadstormende band.

43

Vi gjør oppmerksom på at Eirik Angård i Bokassa er med i Studentmediene i Trondheim.

Teddy and The Love GangGod stemning i oppstart og mot slutt,

desverre en del tekniske problemer.De første som trappet opp på scenen var Teddy and The Love Gang. Ban-det bestående av Erlend Kartvedt, Theo Saenger og Trym Westbye Syversen Karene i bandet var ikledd helt forskjellige klesstiler som raskt ga sterke kontraster, i likhet med sin musikk.

Dessverre hadde gjengen en del tekniske problemer under konserten som resulterte i lange kleine pauser de ikke hadde forberedt seg på. Sånn går det kanskje når trommeslageren din er en Macbook.

«Er det noen katteelskere der ute?». Naturligvis svarer flere kvinnelige konsertdeltakerere med ivrig «JA!!» og det ser ut til at vokalisten, Erlend Kartvedt, tar det med et smil. Gutta setter så i gang sangen «My Cat», som forøvrig er den eneste sangen jeg hadde hørt i forkant. Og nailer det.

Alt i alt var musikken hos Teddy and The Love Gang ingen skuffelse, men konsertopplevelsen ble noe ødelagt grunnlagt mange pauser.

KongleMelodiøst, men noe labert.

Den bergensbaserte kvartetten Kongle har spilt sammen siden 2011. Bandets musikalske uttrykk ligger i skjæringspunktet mellom melodisk progrock og jazzrock.

På Knausfestivalen leverte de en energifylt konsert med spennende sjangerskift og soloer. Musikken er både interessant å følge med og høre på, samtidig som det ligger en sterk instrumental dyktighet hos musikerne.

Dessverre var det noe dårlig lyd på Knaus, så tekst og melodi kom ikke helt ut til publikum. Dette gjorde det også vanskeligere for den mellominteresserte publikummer å ta musikken helt inn. På tross av dette skapte Kongle god og dansbar stemning, og det skal bli spennende å følge med videre på bergensgjengen.

SkallaRocka, energisk og høyt tempo.

Oslo-bandet er de siste som inntar scenen på fredagskvelden. De setter i gang i energisk stil med rockete høytempo-låter som får Knaus til å riste godt. Sinte herremenn viser mye lidenskap i deres fremtreden.

De er kanskje ikke helt skalla, ei heller tynne i håret, men den paranoide punkrocken får deg til å ville rive ut håret. Som den tredje konserten lever de opp til navnet ved at publikum blir skalla. Skallebank dagen-derpå garanti.

Som vanlig bryter punkrocken med tradisjonelle rocke-oppskrifter, men Skalla er bare slitsomme til tider. For interesserte er Skalla verdt å følge med på.

BokassaTar Knaus med storm. Fete riff, god lyd

og rå entusiasme!Dagen derpå trer Bokassa inn på scenen med sine brutale riff og rå entusiasme. Båndet bestående av Eirik Angård, Jørn Kaarstad og Olav Dowkes. Publikum tas med storm og blir headbangende nikkedukker for bandet. Dig-get du ikke sjangeren, digger du det nå.

Innledningsmessig førfører bandet, før de viser hva de virkelig har å by på. Midtveis, når gutta er godt oppvarmet, kommer «retaliation» og Knaus er blitt omformet til en heavy metal-fest med moshpitter og headbanging.

Som vanlig leverer Bokassa en plettfri rekke solide rockelåter.

LåktGroovy, svingende og avslappende.

Knaus avslutter med stil, som en vellykket publikumstrekkende festival. Melodiøs og harmonisk innsats fra blåserne sørger for en varm og god følelse og publikum veiver frem og tilbake. Sjarmen karene på scenen fremmer får publikum til å dåne. I tillegg får de dansefoten i gang hos publikum, for det er ikke mye bedre enn et band på ni mann som spiller i synergisk harmoni.

Det er lite å kritisere hos Låkt denne kvelden, de leverer en avslappende konsert etter en hektisk kveld. Låtene får publikum til å lande, og det med et smil om munnen.

TeksT

: Rasm

us Lie

støl

TeksT

: Rasm

us Lie

støl

TeksT: Rasmus Liestøl

TeksT: Rasmus Liestøl

TeksT: Fride Næss Nonstad

musikk44

Radio Revolt er en radiokanal av og for studenter i Trondheim. Vi har et bredt spekter av programmer med en variert og spennende musikkprofil. Du kan streame oss på Dusken.no og laste ned våre podcast på iTunes.

FREDAG:15.00 – 17.00Nesten Helg Aktualitetsmagasin

17.00 – 18.00Irie RadioJamaikansk

18.00 – 20.00FeberHip-Hop og R&B

LØRDAG:14.00 – 15.00Reaktor Aktualitetsmagasin

15.00 – 16.00Uillustrert vitenskap Populærvitenskap

SØNDAG:14.00 – 15.00SkammekrokenUnderholdning

15.00 – 16.00PostKåkkMat og postrock

ONSDAG:16.00 – 18.00Nerdeprat Spillmagasin

19.00 – 20.00SagtannElektronisk

20.00 – 21..00Helsebror Helse

TIRSDAG:16.00 – 17.00Garasjen Teknologimagasin

17.00 – 18.00Reservebenken Sport

18.00 – 20.00Blyforgiftning Metall

20.00 – 21.00Bokbaren Litteraturmagasin

21.00 – 22.00Påtirshda Jazz

MANDAG:16.00 – 17.00postBluesKollektivet Rock

17.00 – 18.00Alle elsker mandag Humor

dusken.no/radioVi er på DAB+

TORSDAG:17.00 – 18.00Harselas Humor

18.00 – 20.00Live Musikkmagasin

20.00 – 22.00Filmofil Filmmagasin

45aLBUmanmeLDeLser

Låta «Youth» av britiske Daughter fekk deg til å verkeleg elske Widerøe-reklamen med bestefaren og det magiske flytrikset han framførde for barnebarnet sitt. Leit gjerne fram videoen på internettmaskina di for å mimre ei kort stund. Deretter bør du sette på deira nye album Not To Disappear, slå av lyset, legge deg på senga og berre nyte. Det opnar med «New Ways», trommene er iskalde, stemma er like mjuk og sår som me kjenner ho frå før av. Og så den gitaren. Den har blitt vaksen og sint, den borar seg inn i heile deg og blir der. Likegyldigheita er gjen-nomtrengande då me får repetert «I need new ways to waste my time».

Daughter verkar også like triste som på debutplata If You Leave frå 2013, tema som tap og einsemd går att. Spesielt vondt gjer det i den fyrste singelen «Doing the Right Thing» som visstnok tar for seg følgjene for eit menneske med Alzheimer’s sjukdom og kor vidt ein som pårørande skal realitetsorientere vedkomande eller ikkje. Eit spenstig tema som meget sjeldan får merksemd i musikkverda, men som mange kan relatere seg til. Nytt av året er tendensane til aggressivitet, og tekstane er enda meir ærlege. Vokalist Elena Tonra prøver ikkje å skjule nokon ting, som i «No Care» der ho nærmast spyttar ut orda, ord i avsky retta mot seg sjølv sidan det er hennar feil at dette forholdet absolutt ikkje fungerer.

Ja, dei kjipe kjenslene dukkar opp som perler på ei snor, men likevel er det så utruleg vakkert! Samstundes kan den som forelska seg totalt i dei fyrste EP-ane til Daughter frå 2011 kanskje bli skuffa av denne andre fullengdaren. Det fullstendig sarte og nedstrippa lydbiletet frå den gong finn du ikkje mykje igjen av. Men dette nye, modne uttrykket og den tilsynelatande «me gjer faen»-haldninga funker; Daughter leverer bra. Faen at dei ikkje kjem til Norge i denne omgong.

Supergruppen som i et par år har høstet aner- kjennelse fra både kritikere og publikum er på rocker’n igjen. 70-tall, jam og fuzz er fett nok det, men Spidergawd lykkes ikke med å skille nostalgien fra det generiske.

Det er ikke mye nytt å finne i Spidergawd III. De har omtrent ikke skiftet retning siden de to forrige albumene, noe som ofte er problemet med slike supergrupper. De opprettes som et sideprosjekt, med intensjonen om å lage én bestemt type musikk. De utvikler seg dermed ikke fordi prosjektet ikke er band-medlemmenes hovedfokus.

Spidergawd er lyden av Asbjørn Slettemark som blir imponert. Gubber tar imot norske rockere som er i overkant direkte inspirert av Black Sabbath med åpne armer. Spidergawd skaper assosiasjoner til den skilte pappaen som har gitt opp håpet på gjenforening med Led Zeppelin, og som faktisk felte ekte tårer da Lemmy døde. Dette er musikk for de som simpelthen ikke kan konsumere nok vanlig rock. Jeg skjønner ikke hvorfor man skal høre på Spidergawd når Black Sabbath, Kiss, Judas Priest, og i tillegg en milliard andre stonerrock-band finnes.

Man må nesten se Spidergawd i lys av Motorpsycho. Dette gjør motivasjonen bak bandet enda mer uforståelig, i og med at Motorpsycho befinner seg i det samme sjangerlandskapet. I forhold framstår Spidergawd III som en eneste stor referansefest til det psykedeliske 70-tall, myk fuzz, og pentaton-riff. Albumets soleklare høydepunkt blir dermed «Lighthouse Part 2», som er en vak-ker og minneverdig sax-improv i regi av Rolf Martin Snustad. Dessverre er dette sporet altfor kort, og dessverre er dette sporet det som viker mest fra bandets kjernevisjon.

Selv om låtene isolert sett ikke på noen måte er katastrofale, og enkelte riff og refreng er gode, sitter jeg igjen med en følelse av å ha hørt dette før.

Megadeth har siden oktober i 2015 gitt ut tre singler fra det nyeste albumet Dystopia, alle med en rå lyd tilhengere har lengtet lenge etter. Den femtende albumutgivelsen bærer klart preg av anger fra deres siste, mindre suksessfulle plate Super Collider. I tillegg klarer de to nye bandmedlemmene Chris Adler (trommeslager, Lamb of God) og Kiko Loureiro (gitarist, Angra) å bidra til en ok plate.

Megadeth går tilbake til røttene, spesielt i de tre første låtene «The Threat Is Real», «Dystopia» og «Fatal Illusion», som også utgjør de ovenfornevnte singlene. Her finner man aggressivitet, temposkifter og samfunnskritiske tekster som Megadeth har blitt kjente for. Etter disse låtene varierer kvaliteten. Låter som «Death From Within», «Lying In State» og «The Emperor» viser symptomer på middelmådig låtskriving, og sistnevnte kunne fort vært et ekstraspor på Super Collider. Heldigvis fins det også spor av storhet i noen av låtene. Eksempelvis klarer «Poisonous Shadows» å innlemme strykere og korister på en fin måte, «Bullet To The Brain» har en særdeles god rytmikk i versene, og instrumentalen «Conquer Or Die» -- platas høydepunkt -- blander flamenco-aktige rytmer og solospill på en nydelig måte.

Dessverre lider mesteplaten av plata av middelmådighet, spesielt på tekstfronten. Dave Mustaine har klart å presse inn så mye uinspirert, overbrukt og klisjé-befengt politisk vrøvl at det ødelegger for mange av sangene. Til og med låtene skal ha «edgy» navn. Noe så daft kan jeg ikke huske fra Megadeth på lenge. Her kan «Foreign Policy» og «The Threat Is Real» trekkes frem som eksempler på slapp tekstskriving.

Megadeth gir ut noe av det bedre de har laget de siste ti årene. For thrash-tilhengere vil nok Dystopia gi både rockefot og vondt i nakken, men er du mer enn 14 år gammel, bør du prøve å ignorere tekstene.

TeksT: Karina Solheim FoTo: 4AD

Daughter - Not To Disappear

Mørk og vakker oppfølgjar av indie folk trioen.

Mer av det gamle grå. Greit, gammeldags Metadeth.

TeksT: Ludvig Furu FoTo: Crispin Glover Records

Spidergawd - Spidergawd III

TeksT: Mathias Karlsen FoTo: Tradecraft

Megadeth - Dystopia

SpitpostenSpit (frå ØSttrØNDSK «SpUrV-MÆNiSH», BirD MAN). troNDHeiMS frie SteMMe SiDeN 50 år etter propHeteN (fVMH)

Spitposten registrerer… at økonomer trenger sammfunnsvitere… at trenger noen til å hente kaffen din… at trenger noen til å hente overtidspizzaen du bestilte… at trenger noen å føle deg bedre enn… at trenger noen å ligge med på julebordet… at Psykologisk institutt er ønsket til helsefakultet, men spiller hard to get… at omvendt psykologi?… at hvem bryr seg egentlig om fakultetsstrukturen?… at gir i alle fall Universitetsavisa noe å skrive om… at fem tegn på at du har kreft (re: Nettavisen):… at du tar cellegift… at du har celler ukontrollert deler seg, danner svulster, og sprer seg… at fastlegen din forteller deg at du har kreft… at du er Gunnar Bovim… at du dør av kreft… at gå tilbake til start… at du mottar ikke 4 000 kroner… at du mottar ikke dagpenger fra NAV… at du mottar ikke elleve måne-ders studiestøtte… at du mottar ikke din mors kjærlighet… at du har havnet i limbo, fordi det var noen problemer med eksamenslistene… at størrelsen ikke teller… at NTNU ikke trenger å bli best… at så lenge vi blir «et resultat av summen av faglige synergier»… at vi kunne ikke funnet på noe bedre selv… at hvem trenger kreativitet når man har Bovim?… at bare man fusjonerer mange nok ganger, så er man garantert enda en Nobelpris. Hver gang.… at kanskje det endelig redder rankingen… at universitetsimperialisten er en utømmelig kilde til god svada… at 666 folk på Samfundsmøtet om selvmord… at tilfeldig?… at Lurkenati confirmed?… at NTNU tror at innsida er et godt sted å gi informasjon… at de hadde nok nådd ut til flere med en sint gammel gubbe som går rundt med skilt på campus og kauker… at nei vent, vi har jo allerede Trond Andresen… at Daglighallen er good shit, kjøp alt ølet deres… at vi mener alt.… at seriøst, kjøp alt. Ølet er for godt til at vi unner ev. indøkere å drikke det… at «hva kultur er, det bestemmer jeg»

Ruhollah Khomeini, ayatollah i iRan Muhammed (FVMH) i haditene skal ha stilt spørsmålet: «Hva skal vi med jihad?», i forbin-delse med den permanente krigen mot vantro. Hva ville Iran vært uten et jihadistisk miljø? I alle fall ikke en islamistisk republikk med internas-jonal gjennomslagskraft. Iran har en skriftlærd plattform som peker ut tre samfunnsoppdrag: Iran skal være en islamsk republikk, ha en halal hovedprofil og være et regionelt tyngdepunkt nord for Mekka.

Øystein Bentås, ledeR foR samfundetLØK stilte nylig spørsmålet «Hva vil vi med KU?» i forbindelse med det kommende FS-budsjettet. Hva ville Samfundet vært uten KUnstnerisk fagmiljø? I hvert fall ikke et KUlturhus av inter-nasjonalt format. Studentersamfundet i Trond-hjem har en KUlturell plattform som peker ut tre samfundsoppdrag: Samfundet skal være et KUlturhus, ha en KUlturell hovedprofil og være et ølforsyningsmessig tyngdepunkt innenfor Student-Trondheim.

NTNU-rektor tatt for å bruke datamaskin til å generere intetsigende leserinlegg.

RektoRiatets plagiat!

Spitleaks kan avsløre at NTNU-rektor Gunnar Bovim bruker data-maskin til å generere leserinnlegg. Etter å ha analysert uttallige le-serinnlegg fra både rektoren og andre topper, har vi funnet at alle følger nøyaktig samme mal.

Oppskriften er enkel. Programmet tar utgangspunkt i en mal (pre-sentert under), og fyller inn relevant informasjon. Slik får man for-midlet sin mening, uten å legge ned mer enn ett minutts arbeid.

[PERSON] stilte nylig spørsmålet «Hva vil vi med [X]?» i forbindelse med den kommende stortingsmeldingen om [X]. Hva ville [insti-tusjon, organisasjon] vært uten [x]iske fagmiljø? I hvert fall ikke et [Z] av internasjonalt format. Nye [institusjon, organisasjon] har en faglig plattform som peker ut tre samfunnsoppdrag: [Institusjon] skal være et [Z], ha en [W]lig hovedprofil og være et [regionalt, gal-aktisk, internasjonalt, nasjonalt] tyngdepunkt innenfor [NOE].

Vi har samlet et knippe meldinger som tipset oss om plagieringen.

CaRl-fRedRiK sØRensen, pRofessoR i poweR-point-teKniKK ved idiEn student stilte nylig spørsmålet «Hvordan i helvete ble du foreleser?» i forbindelse med en forelesing om synergiske programvareutviklingsprosessor i forhold til kundestyring. Hva ville konsulentverden vært uten helhetsorienterte fagmiljø? I hvert fall ikke en clusterfuck av internasjonalt format. Moderne programvareutvikling har en utviklingssyklus som peker ut tre hovedprioriteringer: Prosessen skal være et uoversiktelig, ha en kafkask hovedprofil og være et tyngdepunkt i forhold til bruk av formålstjenlige buzzord.

Jonas GahR stØRe, tåKesynseR[KOLLEGA JEG IKKE LIKER] stilte nylig spørsmålet «Hva vil vi med [TING]?» i forbindelse med den kom-mende stortingsmeldingen om [TINGEN]. Hva ville [UBESTEMMELIG, SENTIMENTAL FELLESSKAP] vært uten [TING]-fagmiljø? I hvert fall ikke en raus [ANNEN TING] av internasjonalt format. Nye [BYRÅKRATNAVN PÅ GAMLE TINGEN] har en faglig plattform som pe-ker ut tre samfunnsoppdrag: [NY TING] skal være en [TING], ha en [TING]lig hovedprofil og være et [TING-ORIENTERT] tyngdepunkt innenfor [TINGETING]. Men man skal være forsiktig med å skjære alle under eller flere kammer.

sylvi listhauG, innvandRinG- oG inteGReRinG-sministeRVenstresiden og media stilte nylig spørsmålet «Hva vil vi med Per Sandberg?» i forbindelse med sin en-sidige dekning av vår nye og edruelige asylpolitikk. Hva ville Livet’s knall harde skole vært uten fagmiljø som taler rett fra levra? I hvert fall ikke et forfriskende politisk ukorrekt forum av internasjonalt format. Nye Per Sandberg har en politisk plattform som peker ut tre samfunnsoppdrag: Sandberg skal være ærlig, ha en bærekraftig og ansvarlig hovedprofil og være et nasjonalt tyngdepunkt innenfor å si ting som dem er.

Xi JinpinG, pResident i den KinesisKe folKeRepuBliKKen

一个犹太人最近问这个问题：«我们会怎样做煎饼？«在与即将到来的西方美食入侵连接。什么是中国共产党就一直没有煎饼？国际知名的，至少不是一个煎饼。新中国有一个专业的平台，分列三，社会使命：中国将消耗碳水化合物，在面粉薄干锅蛋糕的主要轮廓，并煎饼世界内的星系间引力。

De norske thrillerne som ble for svarte for

Oscar-akademiet

XXXXXXXXXXxxxxxxxx

Som medlem i Coop Midt-Norge får du 2% kjøpeutbytte på alt du handler!

Innherredsveien 7 - inngang fra Kirkegata

7 - 23 (8 - 21) Åpningskuppene gjelder kun i denne butikken t.o.m. lørdag 30. januar eller så langt beholdningen rekker. Kun til privat husholdning. Forbehold om trykkfeil og utsolgt.

RBK KAFFECoop. 250 g.Pr kg 59,60Pr stk

RBK BRØDCoop. 750 g.Pr kg 19,87Pr stk

RBK BRØDCoop. 750 g.Pr kg 19,87Pr stk

1490ÅPNINGSKUPP

XXXXXXXXXXxxxxxxxx

4990ÅPNINGSKUPP4-PK COCA COLA/

COCA COLA ZERO4 x 1,5 liter eks. pant.Pr liter 8,32Pr pk

GRANDIOSAStabburet. 575 g.Pr kg 34,61Pr stk

1990ÅPNINGSKUPP

TORSDAG 28. JANUAR KL 10. VI SERVERER KAFFE OG KAKE.

Din Rimi omprofi leres til Extra - med extra stort utvalg til extra lave priser

ÅPNINGSFEST PÅEXTRA ROSENBORG

KUNEXTRAROSENBORG

KUNEXTRAROSENBORG

KUNEXTRAROSENBORG

–30% All fersk frukt og grønt HVER TORSDAG TIL LØRDAG:

NÅ HELE UKEN All fersk frukt og grønt

RETURADRESSE Under Dusken, Singsakerbakken 2E, 7030 Trondheim