1

Studiekvalitetsrapport 2014/2015

- Profesjonshøgskolen -

2

Denne rapporten inngår som et ledd i kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten ved

Universitetet i Nordland (UiN). Rapporten er utarbeidet etter en fastsatt mal og oppsummerer

arbeidet med studiekvalitet studieåret 2014/2015 ved Profesjonshøgskolen (PHS).

Innholdsfortegnelse 1. Fakultets utdanningsvirksomhet: Overordnede vurderinger av status i forhold til fakultetets og

universitetets strategi ............................................................................................................................. 4

a) Fakultetets utdanningsprofil ....................................................................................................... 4

b) Samfunnets og regionens behov .................................................................................................... 5

lærerutdanningen og sykepleie ...................................................................................................... 5

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ............................................................................................. 5

Videreutdanninger, sykepleie og helsefag ...................................................................................... 6

Videreutdanninger, lærerutdanning, kunst og kulturfag ................................................................ 6

c) Internasjonalisering ......................................................................................................................... 6

d) Læringsmiljø .................................................................................................................................... 7

e) Infrastruktur for undervisning og læring ........................................................................................ 8

2. Gjennomførte tiltak ............................................................................................................................ 8

a) Oppfølging av tiltak beskrevet i fakultetets forrige kvalitetsrapport ............................................. 8

b) Oppfølging av rektors vurderinger knyttet til UiNs kvalitetsrapport ............................................. 8

3. Etterspørselstrykk/inntakskvalitet (rekruttering og opptak) .............................................................. 9

a) Status .............................................................................................................................................. 9

b) Vurderinger ................................................................................................................................... 11

4. Studieprogram .................................................................................................................................. 11

a) Overordnet vurdering av fakultets gradsstudietilbud .................................................................. 11

b) Vurderinger knyttet til produksjon ............................................................................................... 12

c) Faglige vurderinger av status på hvert enkelt studieprogram ...................................................... 15

5. Evalueringer: Oppsummering av emneevalueringer (midtveis- og

avsluttende) .......................................................................................................................................... 15

6. Mottatte avvik gjennom avvikssystemet .......................................................................................... 15

7. Internrevisjoner ................................................................................................................................ 16

8. Samfunnsrelevans ............................................................................................................................. 17

a) Eksternt panel ............................................................................................................................... 17

b) Kandidatundersøkelsen 2014 ...................................................................................................... 17

9. Nasjonale/internasjonale vurderinger .............................................................................................. 17

10. Studieadministrative rutiner og kapasitet ...................................................................................... 19

3

11. Andre forhold av vesentlig betydning for studiekvaliteten ............................................................ 19

12. Handlingsplan/tiltak for kommende år ........................................................................................... 19

4

1. Fakultets utdanningsvirksomhet: Overordnede vurderinger av

status i forhold til fakultetets og universitetets strategi

a) Fakultetets utdanningsprofil

Fakultet har i denne rapporten tatt utgangspunkt i gjeldende profil ved studieårets

start høsten 2014. Profesjonspraksis (praktisk kunnskap) er en av Universitetet i Nordlands 4 søyler,

og representerer en unik utdanningsprofil i nasjonal og internasjonal sammenheng, samt

forskningsvirksomhet med særlig betydning for kompetanseutvikling i praksis og profesjonell

yrkesutøvelse. Alle studieprogrammene ved Profesjonshøgskolen er profesjonsrettede, og må sies å

utgjøre en sentral del av kjernevirksomheten og fagprofilen ved Universitetet i Nordland.

Profesjonshøgskolens portefølje av studieprogrammer er bygd opp omkring profesjonsutdanninger

basert på nasjonale rammeplaner, innafor sykepleie og lærerutdanninger. Alle masterprogrammene

ved fakultetet er utviklet i sammenheng med de tilbud vi har på grunnutdanningsnivå, og sorterer

under PhD i studier av profesjonspraksis. Fakultetets studietilbud innen praktisk kunnskap

/profesjonspraksis kan karakteriseres som unike både nasjonalt og internasjonalt. Modellen

nedenfor illustrerer fakultetets tilbud av gradsstudier, med unntak av et Masterstudium som ikke er

med i figuren, joint Master Degree in borderology.

Strategisk er de viktig å ha et utvalg av masterstudier som underbygger virksomheten ved egen ph.d

grad, slik at den har tilstrekkelig volum og tyngde. Det gjøres opptak på en del av masterne annen

hvert år. Alle mastergradene og ph.d-studiet, med unntak av master i tilpassa opplæring og master i

logopedi har krav om yrkespraksis før opptak.

Master i

praktisk

kunnskap

Master i

tilpassa

opplæring

Master i

klinisk

sykepleie

Master i idrett

– trener- og

lederprof.

Bachelor

barnehage

lærer

Grunn-

skolelærer

Bachelor faglærer Kroppsøving og idrett

Bachelor i

sykepleie

Bachelor i

idrett

Bachelor

i engelsk

Master i

logopedi

Ph.d i studier av

profesjons-

praksis

Bachelor i

lulesamisk

Master i

spesial

sykepleie

5

b) Samfunnets og regionens behov

lærerutdanningen og sykepleie

Innenfor sykepleie- og helsefag står samfunnet overfor store utfordringer framover.

Studieporteføljen innenfor sykepleie og helsefag oppleves å være en viktig motor ved universitetet,

og institusjonens evne til å møte utfordringene her vil være av betydning for utviklingen av

studietilbudets sammensetning.

For helsepersonell vet vi at de globale utfordringene vil bli store i årene fram mot 2020. Vi vet at

den demografiske utviklingen vil være av betydning for etterspørselen etter helse- og

omsorgstjenester i de ulike aktivitetsområdene. Blant annet vil tallet på eldre påvirke behovene for

tjenester fra de somatiske institusjonene og pleie- og omsorgstjenestene.

Vi fikk i gang Master i spesialsyke høsten 2014 som innehar de tidligere ABIOK (anestesi-, barne-,

intensiv-, operasjon og kreftsykepleie) utdanningene og hvor det også vil være en mulighet for å

avslutte før masteroppgave, og få spesialsykepleieutdanningen godkjent. Det arbeides aktivt med å

følge nye behov for studier som Bachelor i paramedic, hvor fakultetet har igangsatt et

utredningsarbeid.

Alle studier på lavere og høyere grads nivå knyttet til Lærerutdanning, kunst- og kulturfag faller inn

under universitetets fagprofil som profesjonsrettet studietilbud for utdanning av profesjonelle

yrkesutøvere.

Gjennom tall fra Kunnskapsdepartementet vet vi at læreryrket nasjonalt vil få store utfordringer

knyttet til rekruttering fram mot 2020, mens framskrivinger viser at det regionalt trolig vil holde seg

på samme nivå som i dag over tid – altså med underdekning av lærere i Nord-Norge.

Universitetet utlyste Grunnskolelærerutdanning 1-7 og 5-10 -5-årig master for første gang

studiestart høst 2015 i tillegg til ordinær Grunnskolelærerutdanning 1-7 og 5-10.

Verdens første bachelorgrad i lulesamisk ble etablert i 2011, og det er strategisk viktig å

opprettholde dette tilbudet. UiN har et nasjonalt ansvar for lulesamisk språk og kultur i UH-sektoren

og arbeider for studieåret 2016 med utvikling av to grunnleggende emner samt opptak på Master i

lulesamisk.

Nordlandssamfunnet står overfor en utfordring knyttet til rekruttering til flere av fakultetets studier

som skal sikre tilstrekkelig og kvalitativ kompetanse på viktige velferdsområder. Fakultetet arbeider

målrettet og systematisk for å styrke søkergrunnlaget.

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

PPU har vært en viktig del av fakultetets tilbud innenfor lærerutdanningene. Den nye lærerutdanningen for 8.-13. trinn vil i løpet av en femårsperiode få skjerpede opptakskrav (masterutdanning) og dermed vil statusen øke for PPU, samt at det vil kunne bidra til økt status for læreryrket. Det medfører imidlertid en overgangsperiode på 5 år fra iverksettelse av opptakskravene.

6

Dette har medført en økning i antall søkere til PPU ved opptak høsten 2014. Den nettbaserte utdanningen rekrutterer studenter fra hele landet og regionalt særskilt. Sannsynligvis vil antallet søkere til PPU minske betraktelig når de nye opptakskravene trer i kraft for

fullt.

Videreutdanninger, sykepleie og helsefag

Det er et stort behov for faglig kompetent arbeidskraft i Nordland innenfor helse, spesielt i

distriktene, noe som Samhandlingsreformen gir klare føringer for. Kommunene får et større ansvar

for å behandle pasienter og da også de med uhelbredelig sykdom, og opplæring av pasient og

pårørende er en viktig oppgave innen helsesektoren. Profesjonshøgskolen utdanner praktikere og jfr

Strategiplan 2012-2016 for Profesjonshøgskolen skal studentene bli kreative, kritiske og

handlekraftige talenter som skal bidra til verdiskaping og bærekraft i samfunnet. Dette er også i tråd

med Samhandlingsreformen og med fakultetets strategiplan hvor det står ”Profesjonshøgskolen skal

styrke den nasjonale kunnskapsallmenningen, og sikre en regional fordeling av forskningsbasert

kompetanse og kunnskapsutvikling.”

Videreutdanninger, lærerutdanning, kunst og kulturfag

Fylkets langstrakte geografi bestående av små kommuner gir fakultetet utfordringer når det gjelder

studietilbud, organisering av disse og rekruttering. Profesjonshøgskolen må møte disse

utfordringene med å tilby fleksible studier som treffer samfunnets behov. Dette er spesielt viktig for

videreutdanningene, som rekrutterer fra hele fylket.

Flere av videreutdanningene er fordypningsemner i bachelorstudier og vil i fra 2015 være søkbare

som enkeltemner, da det generer mye arbeid å ha de som egne studier. Kunnskapsdepartementet

har ei betydelig satsing på videreutdanning via Kunnskap for kvalitet (KFK), hvor fakultet pr i dag har

fått tildelt 6 studier. Signalene fra UDIR er at denne satsingen vil vedvare og de ber institusjonene

om å skalere kapasitet i forhold til dette framover. KFK studiene har solid økonomi og er en god

anledning til markedsføre våre grunnstudier og andre videreutdanninger.

c) Internasjonalisering

Internasjonalisering er et satsnings- og fokusområde på fakultetet. Selv om de største programmene

som fakultetet tilbyr er rammeplanstyrte og dette i seg selv gir noen begrensinger for mulighetene

for studenter å ta deler av sin utdanning utenlands, fokuserer fakultetet på å likevel gi en

internasjonal prege på studiene, blant annet gjennom å tilby studentene mulighet for å ta praksis

utenlands.

Det har gjennomgående vært stor interesse for utveksling av studenter i Bachelor i sykepleie. PHS

har igjennom Nordplus-avtalen samarbeid med institusjoner i Sverige, Danmark, Island, Færøyene og

Grønland. Via denne har PHS-studenter tatt praksis i ett av avtalelandene. PHS har også i sin tur tatt

imot studenter som er kommet hit for å ta praksis. Utfordringen i denne sammenhengen er det

begrensede antallet praksisplasser som PHS kan tilby i Nordland. PHS har også samarbeid med

Augustana University, Sioux Falls, USA om semesterutveksling i Bachelor i sykepleie. Vi ser også en

økende tendens for Erasmus avtaler både for studenter og faglige ved sykepleie og helsefag. For

Bachelor i barnehagelærerutdanning har PHS avtale med en institusjon i Dublin, Irland. Interessen

for internasjonalisering på lærerutdanningen er økende og vi ser et voksende antall studenter som

7

har søkt om å få gjennomføre praksis i utlandet innen rammene for «Internasjonalt semester” som

står beskrevet i Rammeplan for Grunnskolelærerutdanningene. Profesjonshøgskolen har også tilbudt

konkrete muligheter for å gjennomføre praksis i bl.a. Østerrike, Finland, USA og Sverige. Innenfor

idrett er det opprettet forbindelser med University of South Wales, Storbritannia.

For innreisende studenter tilbyr fakultetet studiet Adventure Knowledge som gis på engelsk. I tillegg

kan studentene ta norsk-kurs ved fakultetet. Med tanke på fremtiden planlegger fakultetet å tilby

friluftsliv, lulesamisk og interkulturell kommunikasjon på engelsk for innreisende og internasjonale

studenter.

Fakultetet tilbyr også videreutdanning for lærere innen realfag knyttet til romfart i samarbeid med

Esero Nordic, Andøya Spacesenter.

Nye strategier drøftes gjennomløpende i fakultetets internasjonale utvalg. Det er i denne

sammenheng opprettet gjensidige avtaler mellom UiN og universitetet i Murmansk samt

Moncegorsk by med blant annet Bodø kommune som partner. I tråd med Uins gjeldende

strategidokument har SPK/PHS utviklet en fellesgrad (Joint Degree) sammen med Murmansk State

Humanities University innen fagomådet politisk filosofi. Mastergraden heter Joint Master Degree in

Borderology. Undervisningen foregår i grenseområdet mellom Norge og Russland.

d) Læringsmiljø

Læringsmiljøet ved PHS vurderes i hovedsak som godt, men fakultetet har klar målsetning om på sikt

å få alle studiene over 4. Vi har lagt ved resultatet fra NOKUTs studiebarometer høsten 2014 som på

et overordna nivå gir et bilde av at studentene er fornøyde, med unntak av Bachelor

barnehagelærerutdanning ved campus Bodø. Fakultetet tilbyr både ordinær barnehagelærer og nett

og samlingsbasert, begge over tre år. Det har vært en del misnøye på ordinær Bachelor

barnehagelærer og gjennom samtaler med studentene virker det som om at det i hovedsak dreier

seg om for dårlig kommunikasjon om organisering av studiet og ikke den faglige leveransen.

Tabell 1: Resultat på generert nivå, tilfredshet med sosial og faglig miljø, for PHSs studier

Studie

Det sosiale miljøet blant studentene på studieprogrammet

Det faglige miljøet blant studentene på studieprogrammet

Bachelor - faglærer i kroppsøving og idrettsfag 4,6 4,3

Bachelor Barnehagelærer 2,8 2,3

Bachelor barnehagelærerutdanning, nett- og samlingsbasert 4,2 4,0

Bachelor i sykepleie - Bodø 3,9 4,1

Bachelor i sykepleie - Mo i Rana 3,7 3,9

Bachelor i sykepleie, nett- og praksisbasert 3,3 3,8

Bachelor i sykepleie, nett- og praksisbasert, Vesterålen 4,2 3,8

Grunnskolelærer for 1.-7.trinn 4,1 3,5

Grunnskolelærer for 5.-10.trinn 4,1 4,0

Master i idrett - trener- og lederprofesjonen 3,5 3,5

Master i klinisk sykepleie 3,8 3,8

Master i logopedi 4,3 4,3

Master i tilpassa opplæring 3,1 3,1

Totalsum 3,9 3,8

Kilde: Studiebarometeret (/)http://www.nokut.no skala 1= ikke tilfreds, 5 =svært tilfreds

8

e) Infrastruktur for undervisning og læring

Evalueringer viser hovedsakelig tilfredse studenter på dette området. Fakultetet opplever imidlertid

fremdeles at utfordringene knyttet til å skaffe tilfredsstillende undervisningslokaler er større enn

ønskelig. Eksempelvis har en økt samkjøring av undervisning på tvers av emner og klasser utløst et

behov for flere store undervisningslokaler, noe som har vist seg å være vanskelig å møte. IKT

problematikken er et gjentakende problem som det arbeides med fra sentralt hold kontinuerlig.

Tilbakemeldingene angående infrastruktur i NOKUTS studiebarometer er satt i tabell under. Dette

samsvarer forøvrig også med emnevalueringene generelt fra PHS sine studier.

Tabell 2: Resultat spørsmål angående studie og læringsmiljø. Hvor tilfreds er du med-

Studie

Lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid

Utstyr og hjelpemidler i undervisningen

Bibliotek og bibliotekstjenester

IKT-tjenester (f.eks. læringsplattformer, programvare og pc-tilgang)

Bachelor - faglærer i kroppsøving og idrettsfag 4,3 3,9 4,1 4,0

Bachelor Barnehagelærer 3,2 2,8 3,8 2,2

Bachelor barnehagelærerutdanning, nett- og samlingsbasert 3,2 3,7 4,7 3,3

Bachelor i sykepleie - Bodø 4,2 3,6 4,5 3,8

Bachelor i sykepleie - Mo i Rana 4,4 4,2 4,4 3,4

Bachelor i sykepleie, nett- og praksisbasert 3,7 3,8 4,2 3,4

Bachelor i sykepleie, nett- og praksisbasert, Vesterålen 3,8 3,6 3,8 2,7

Grunnskolelærer for 1.-7.trinn 2,9 3,0 4,2 3,1

Grunnskolelærer for 5.-10.trinn 3,5 3,3 4,3 3,6

Master i idrett - trener- og lederprofesjonen 4,0 3,8 3,6 3,0

Master i klinisk sykepleie 3,2 2,4 4,8 4,4

Master i logopedi 3,7 3,3 3,8 2,6

Master i tilpassa opplæring 3,9 3,7 4,0 2,8

Totalsum 3,7 3,5 4,2 3,4

Kilde: Studiebarometeret (/)http://www.nokut.no skala 1= ikke tilfreds, 5 =svært tilfreds

2. Gjennomførte tiltak

a) Oppfølging av tiltak beskrevet i fakultetets forrige kvalitetsrapport

Det ble ikke fastsatt konkrete tiltak i fjoråretsrapport fra fakultetet, bortsett fra å henvise til

fakultetets strategiplan og underliggende handlingsplan. Fakultetet har arbeidet i henhold til plan og

arbeidet vil fortsette i 2015.

b) Oppfølging av rektors vurderinger knyttet til UiNs kvalitetsrapport Studiekvalitetsrapporten for 2014 ble lagt fram i sak 37/15 med rektors vurderinger med tanke på

områder med utfordringer. Bildet har ikke endret seg mye fra 2013. Rektor mener det fortsatt er

utfordringer knyttet til dimensjonering av kapasiteten samlet i nasjonalt og lokalt opptak, og en av

hovedutfordringene er balanse mellom etterspørsel og tilbud av studier ved UiN, og fakultetets

9

største utfordring er kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass og spesielt når trendene

nasjonalt er nedadgående innenfor fakultetets studieportefølje og i tillegg innføres karakterkrav på

en del studier. Videre er studiepoengproduksjon pr student og gjennomføring i henhold til

individuell utdanningsplan trukket fram som områder med fortsatt bekymring for institusjonen.

Fokus på kandidatproduksjon er også nødvendig særlig med tanke på en eventuelt ny

kandidatindikator for ferdige kandidater på både bachelor, master- og doktorgradsnivå.

Fakultetet har fallende tendens, men leverer i øvre sjikt på både gjennomstrømning og

kandidatproduksjon. Fakultetet har ikke satt inn spesielle tiltak, men i forhold til gjennomstrømning

vil fakultetet følge nøye opp rutinene som nå kommer i forhold til endring av progresjonskrav i ny

forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland. Fakultetet har de to siste årene

benyttet, slik rektor oppfordrer til, SEFØ modellen ved vurdering av studieporteføljen. Dette har

resultert i at en del mindre studier, som også inngår som emner i ordinært program, har blitt lagt

ned som studium, men er søkbare som enkeltemner.

Det oppfordres til større fokus på internasjonalisering, ved å til rette legge for utreise samt å

omgjøre emner til engelsk for å tiltrekke seg utenlandske studenter. PHS arbeider med dette, men

på grunn av at mange studier er rammeplan styrt er det en del begrensninger med tanke på

gjennomføring av utenlandsopphold.

3. Etterspørselstrykk/inntakskvalitet (rekruttering og opptak)

a) Status Etterspørselstrykk

Tabell 3: Etterspørselstrykk ved fakultetet de tre siste årene.

ÅR Fakultet Søknad Kvalifisert Tilbud JA NEI Møtt Kval/ Studiepl Budsjett

2014 PHS 636 473 438 345 36 314 1,02 465

2013 PHS 672 490 447 338 47 296 1,23 400

2012 PHS 662 452 426 323 44 292 0,97 468

Fakultetet hadde 12 studieprogrammer søkbare på samordna opptak (NOM), og hele 34 studier

søkbare på Lokalt opptak (LOK).

Antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere pr studieplass på NOM var for fakultetet 1,02 i 2014 for 12

studier. Dette er lavere enn fjorårets tall på 1,23 på likt antall studier. Fakultetet økte antall

studieplasser med 65 i 2014, men fikk 36 færre søkere og dermed lavere etterspørselstrykk. Fakultet

nådde dermed ikke institusjonens mål om minst 1,2 førsteprioritetssøker pr studieplass. Av studiene

utlyst via NOM og masterstudiene var det kun 5 studier som var over UiN mål på 1,2.

10

Tabell 4: Etterspørselstrykk på studiene opptak samordna opptak

Kilde:FS/statistikk frafall (arkivref 2010/1864)

Tabell 5: Søkertall 1. prioritet (LOK) per masterstudium

Opptaksår 2013 2014 Realtive endringer 13/14

Kvalifisert førstevalg pr plasser

Studieprogram Søknad Kvalifisert Møtt Søknad Kvalifisert Møtt Søknad Kvalifisert Møtt

Master i logopedi 48 25 12 46 26 15 -4,2 % 4,0 % 25,0 % 1,0

Master i praktisk kunnskap - - - 42 23 11 - - - 0,9

Master i spesialsykepleie - - - 100 63 33 - - - 1,0

Master i tilpassa opplæring 84 48 33 106 86 50 26,2 % 79,2 % 51,5 % 1,7

Master i klinisk sykepleie 57 34 24 44 31 15 -22,8 % -8,8 % -37,5 % 1,55

Kilde:FS/statistikk frafall (arkivref 2010/1864)

Inntakskvalitet

Gjennomsnittlige karakterpoeng for førsteprioritetssøkerne ved NOM i 2014 var for PHS 38,14 mot

37,85 i 2012. Dette viser en svak oppgang sammenlignet med 2013, men grovt sett har

karaktersnittet for PHS’ søkere holdt seg relativt stabilt de siste årene.

Det var i 2014 igjen lavere enn gjennomsnittlig karakterpoeng for Universitetet i Nordland som var

på 38,29.

Opptaksår 2013 2014 Relative endringer 13/14

Kvalifisert førstevalg pr plasser

Studieprogram Søknad Kvalifisert Møtt Søknad Kvalifisert Møtt Søknad Kvalifisert Møtt Snitt

PHS total Samordna 662 484 296 636 473 314 -3,9 % -2,3 % 6,1 % 1,0

Engelsk årsstudium 31 28 18 29 24 15 -6,5 % -14,3 % -16,7 % 1,2

Bachelor i engelsk - - - 7 6 4 0,4

Bachelor i idrett 17 16 10 12 11 4 -29,4 % -31,3 % -60,0 % 0,7

Bachelor i sykepleie 204 151 89 183 138 86 -10,3 % -8,6 % -3,4 % 1,4

Bachelor i sykepleie (Helgeland) 58 46 36 63 47 33 8,6 % 2,2 % -8,3 % 1,3

Bachelor - faglærer i kroppsøving og idrettsfag 14 14 5 14 13 11 0,0 % -7,1 % 120,0 % 0,9

Bachelor barnehagelærerutdanning 34 24 16 39 31 24 14,7 % 29,2 % 50,0 % 1

Bachelor barnehagelærerutdanning, nett- og sam. 43 33 18 30 23 16 -30,2 % -30,3 % -11,1 % 0,8

Bachelor barnehagelærerutdanning, Vesterålen - - - 52 38 28 1,2

Årsstudium i friluftsliv 26 22 9 42 31 15 61,5 % 40,9 % 66,7 % 2,1

Idrett, årsstudium 50 45 24 31 28 19 -38,0 % -37,8 % -20,8 % 0,9

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn 58 31 21 57 31 20 -1,7 % 0,0 % -4,8 % 0,4

Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn 103 56 41 65 43 34 -36,9 % -23,2 % -17,1 % 0,9

Visuelle kunstfag, årsstudium 19 15 9 12 9 5 -36,8 % -40,0 % -44,4 % 0,6

11

Tabell 6: Karaktersnitt førstepriortetssøkere (Samordna opptak) de siste tre år

Karaktersnitt

Fakultetsnavn 2012 2013 2014

UIN 38,52 37,85 38,29

Universitetene samlet 42,73 42,85 42,96

Profesjonshøgskolen 38,34 37,83 38,14

Fakultet for biovitenskap og akvakultur 39,86 38,42 39,75

Fakultet for samfunnsvitenskap 38,77 37,44 37,97

Handelshøgskolen i Bodø 37,96 38,09 38,16

Høgskolene samlet 38,78 38,78 38,83

b) Vurderinger Etterspørselstrykket er som nevnt under punkt 3a varierende i fra studium til studium og det kan

stilles spørsmål ved at fakultetet tilbyr alle programmene.

Fakultetet sliter med rekruttering til lærerutdanningen som mange andre utdanningsinstitusjoner og

det vil bli iverksatt eget rekrutteringsprosjekt for neste år. Masterstudiene har heller ikke

tilfredsstillende etterspørselstrykk og en gjennomgang av alle masterstudiene for samkjøring og

eventuelle endringer vil bli iverksatt høsten 2015.

Av de mindre studiene på lokalt opptak unntatt masterne var etterspørselstrykket, (kvalifisert

førstevalg pr plass) 1,2 og på linje med institusjonens mål. Disse studiene er i hovedsak

videreutdanninger innen helsefag og lærerutdanning. Det er store variasjoner på

etterspørselstrykket på disse studiene og det blir fortsatt viktige å benytte SEFØ- modellen ved

utarbeidelse av studieporteføljen.

Inntakskvaliteten, målt i førsteprioritetssøkernes gjennomsnittlige karakterpoeng, har de siste årene

ligget rund 38,3 til 37,8 poeng. Dersom man sammenligner inntakskvaliteten ved PHS med tall fra

andre institusjoner som utdanner lærere og sykepleiere, typisk høgskoler, kommer fakultetet relativt

greit ut. Imidlertid vil UiN som helhet først og fremst sammenligne seg med andre universiteter, og

gjennomsnittlig karakterpoeng for universitetenes førsteprioritetssøkere var i 2014 på 42,9. Det vil

derfor fortsatt være en utfordring for PHS framover også å tiltrekke seg de høyest kvalifiserte

søkerne.

4. Studieprogram

a) Overordnet vurdering av fakultets gradsstudietilbud

Fakultetet mener at man har klart å utvikle relevante og gode studietilbud innafor fakultetets to

hovedområder; sykepleier- og lærerutdanning, hvor man tilbyr både gode bachelorutdanninger og

12

relevante og attraktive masterstudier, komplettert med temporære videreutdanningstilbud utviklet i

nær dialog med praksisfeltet.

Fakultetet ser betydelige utfordringer knyttet til hvordan man skal løse sitt oppdrag i forhold til å

utdanne godt kvalifiserte lærere til grunnskolene i egen region, og i landsdelen som helhet. Behovet

for nye lærere er større enn man klarer å utdanne. Dette er felles utfordringer for alle

lærerutdanningsinstitusjonene i Nord-Norge.

b) Vurderinger knyttet til produksjon

i. Egenfinansiert studiepoeng totalt (60 ekvivalenter) PHS

Tabell 7. Egenfinansiert ny studiepoengproduksjon for årene 2008-2014

2009 2010 2011 2012 2013 2014

1486 1416 1426 1338 1397 1320,1

Kilde: Kvalitetsrapport UiN 2014, DBH-Studiepoengproduksjon fordelt på studieprograms som emnene primært tilhører.

Kategori studenter

Tabellen viser at PHS i 2014 hadde 1320,1 ekvivalenter (60 poengs), noe som er en nedgang på 76,9

ekvivalenter sammenlignet med 2013. PHS har en del studier som har opptak annethvert år og det

gir seg utslag i at produksjonen svinger fra år til år, og det blir vanskelig å sammenligne og trekke

noen konklusjoner fra år til år. Sammenligner vi annethvert år, så er det allikevel en negativ trend på

produksjonen, men fallet i produksjon er tilsynelatende avtagende.

ii. Egenfinansiert Studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent (høstsemester)

Tabell 8: Studiepoengproduksjon pr heltidsekvivalent PHS 2009-2014

2009 2010 2011 2012 2013 2014

PHS 51,3 48,1 47,9 46,0 49,7 47,8

UIN 40,6 41,2 41,5 41,8

Kilde: Kvalitetsrapport UiN 2014, DBH-Studiepoeng per student, heltidsekvivalenter, høsttall

Snittet for UiN var i 2014, 41, 8, som var en liten oppgang på 0,3 studiepoeng i produksjon mens PHS

hadde en nedgang i 2014 på 1,9 studiepoeng pr heltidsekvivalent til 47,8.

iii. Kandidatproduksjon (antall personer)

Tabell 9: Kandidatproduksjon ved PHS 2009-2013

2009 2010 2011 2012 2013 2014

287 298 257 381 323 329

Kilde: Kvalitetsrapport UiN 2013, DBH-ferdige kandidater, egenfinansierte (årsbasis)

13

Det er en oppgang på 6 kandidater ifra 2013 til 2014.

iv. Gjennomføring i henhold til individuell studieplan

Tabell 10: Gjennomføring i henhold til individuell studieplan PHS

PHS Planlagt antall sp

Gjennomført antall sp

Gjennomførings-prosent

(totalt)

2013 83354 73561 88,3

2014 79534 70644 88,8

Kilde: Kvalitetsrapport UiN 2014, DBH-Gjennomføring i henholdt til avtalt utdanningsplan

For egenfinansierte studenter var gjennomføringsgraden i forhold til individuell plan i 2014 88,8 %

mot 88,3 % i 2013. For UiN er totalt gjennomføringen på 81,7 i 2014. PHS varierer også på dette

parameteret i forhold til at man har studier med opptak annethvert år og får dermed variasjoner i

henhold til det, men har best gjennomføring i henhold til individuell studieplan av fakultetene ved

UiN.

v. Frafall

Tabell 11: Frafall ved PHS

V13/H13 H13/V14 V14/H14 H14/V15

Lavere grad Høyere grad

Lavere grad Høyere grad

Lavere grad Høyere grad Lavere grad Høyere grad

PHS 21,1 % 17,4 % 12,1 % 19,5 % 20,0 % 13,8 % 6,1 % 11,6 %

UiN 25,3 % 14,4 % 12,2 % 15,0 % 19,2 % 15,8 % 7,6 % 13,8 %

Kilde: Kvalitetsrapport 2013 UiN-FS/statistikk frafall (arkivref 2012/665)

Frafallet ved fakultetet ser ut til å gå i riktig retning og på høyere grad er vi lavere enn snittet for

Universitetet i Nordland.

vi. Karakterfordeling

figurene nedenfor viser karakterfordelingen ved fakultetene, UiN og snittet for universitetene for

lavere grad og mastergrad.

14

Figur 1: Prosentvis karakterfordeling siste år, lavere grad

Kilde: DBH, Kvalitetsrapport Universitetet i Nordland 2013- Karakterer fordelt på studieprogram der studenten er aktiv

Figur 2: Prosentvis karakterfordeling siste år, mastergrad

Kilde: DBH, Kvalitetsrapport Universitetet i Nordland 2013-karakter fordelt på studieprogram der studente4n er aktiv

Oversikten viser at PHSs karakterfordeling på bachelornivå fremdeles ligger på nær UiN nivå og

universitetene samlet, men noe lavere på karakter A, noe høyere på karakter B og lavere på karakter

E. På masternivå skiller PHS seg litt ut ved å ha lav prosentandel med de to laveste karakterer E og F

for 2014. En årsak til det kan være at studentene ved masterstudiene ved PHS ofte er eldre og med

0,0

5,0

10,0

15,0

20,0

25,0

30,0

35,0

A % B % C % D % E % F %

Fakultet for biovitenskap ogakvakultur

Fakultet for samfunnsvitenskap

Handelshøgskolen i Bodø

Profesjonshøgskolen

UIN

Universitetene

0,0

5,0

10,0

15,0

20,0

25,0

30,0

35,0

40,0

A % B % C % D % E % F %

Fakultet for biovitenskap ogakvakultur

Fakultet for samfunnsvitenskap

Handelshøgskolen i Bodø

Profesjonshøgskolen

UIN

Universitetene

15

lang arbeidserfaring, således mer målrettet og motivert enn yngre masterstudenter. Fakultetet ser

det ikke som nødvendig å foreta noen grundigere analyse av resultatet.

c) Faglige vurderinger av status på hvert enkelt studieprogram

Se studieprogramrapportene i vedlegg til denne rapporten

5. Evalueringer: Oppsummering av emneevalueringer

(midtveis- og avsluttende)

a) Status

I studieåret 2014/2015 ble det gjennomført midtveisevaluering både høst og vår, men ingen

sluttevaluering, da det vurdert for å bli for stort trykk på studentene.

Resultatet viser at ikke alle studier har gjennomført midtveisevaluering og det er til dels svært

variabelt på hvilken måte evalueringene blir rapportert inn på og således vanskelig å vite om det blir

fulgt opp på en god måte. Midtveisevaluering høst 2014 ble lagt fram i SKU 11.02.15 i sak 5/15.

Midtveisevalueringen vår 2015 blir lagt fram på første SKU-møte høsten 2015.

Det er også saksbehandlet to klager fra studentene på Årstudiet visuelle kunstfag i løpet av

vårsemesteret.

b) Vurderinger

Fakultetet har ennå et forbedringspotensial i forbindelse med evalueringene og det gjelder særlig å

få opp svarprosent fra studentene. Det er på lærerutdanningen kjørt regelmessige møter mellom

tillitsvalgte og studiumsansvarlig om dette for å unngå at ting blir liggende og ikke blir tatt tak før det

har nådd et altfor stort frustrasjonsnivå. Det kjøres nå på barnehagelærer og grunnskolelærer

jevnlige møter med tillitsvalgte og studiumsansvarlige for å ta eventuelle problemer tidligere enn å

vente til emneevalueringene som er en del av kvalitetssikringssystemet og som gjennomføres i h.h.t

det.

6. Mottatte avvik gjennom avvikssystemet a) Status

Studieåret 2014/2015 er det ved fakultetet mottatt 2 avviksmeldinger gjennom avvikssystemet. Den

ene var angående benyttelse av lite egnede eksamenslokaler ved studiested Stokmarknes i

desember 2014, og det andre var ikke overholdelse av sensurfrist.

For Høsten 2013 var det en avviksmelding angående for sen sensur på eksamen, videre en

avviksmelding angående for sein innlevering av sensurliste. Det kom også en avviksmelding

angående endringer av eksamensdatoer for førskolelærerstudentene, som skapte mye frustrasjon

pga lite forutsigbarhet i forhold til bestilling av billetter etc.

16

b) Vurderinger

Det er en stor nedgang av avvik meldt via avvikssystemet for studieåret 2014/2015. Det er via

systemet kun en melding som fakultetet kan ta ansvar for og det er overholdelse av sensurfrist.

Fakultetet har blitt bedre til å gi beskjed til studentene dersom det av ulike årsaker blir forsinkelser,

noe som det kan være årsak til nedgang på antall avviksmeldinger.

7. Internrevisjoner Internrevisjoner er en viktig del av kvalitetssikringsarbeidet ved UiN og har som mål å dokumentere

om universitetet følger sine fastsatte prosesser og rutiner.

Internrevisjonen har til hensikt å synliggjøre hva som faktisk gjøres og hvilke deler av universitetets

prosesser som eventuelt kan forbedres. Det utarbeides rapporter for hver internrevisjon som

videresendes til studiekvalitetsutvalget og inngår i UiNs årlige kvalitetsrapport som fremlegges for

styret ved UiN.

Studiekvalitetsutvalget ved Universitetet i Nordland vedtok i sak 35/12 hvilke områder det skal

gjennomføres internrevisjon på i perioden 2012-2015.

a) Status

Internrevisjonen høsten 2014 er bestemt å omhandle «eksternt vurderingspanel».

Det ble gjennomført på alle fakultet og møtet med internrevisjonspanelet for PHS ble gjennomført

15.11.2014.

b) Vurderinger.

Hovedkonklusjonen fra internrevisjonspanelet var følgende «Revisjonen viser at

Profesjonshøgskolen har gjennomført eksternt vurderingspanel hvert år de siste tre år. Opprettelsen

av panelene er forankret i lokalt studiekvalitetsutvalg. Eksterne medlemmer til panelene har blitt

valgt avhengig av studiet. Medlemmene har også blitt utfordret til vurdere andre sider av studiet

enn det som har fremgått av mandatet. Panelets rapport behandles videre i det lokale

studiekvalitetsutvalget og medlemmene i panelet mottar protokollen som orientering.

Fakultetsstyret orienteres også om prosessen.»

Revisjonen viser at fakultetet følger Universitetsrutiner og har god kontroll på prosessen tilknyttet

«Ekstern panel» arbeidet.

17

8. Samfunnsrelevans

a) Eksternt panel

i) Status

Det er ikke gjennomført ekstern panel vurdering av en studium i studieåret 2015/2015. Det var etter

vedtak i lokalt SKU planlagt å kjøre ekstern panel på Grunnskolelærerutdanningen våren 2015, men

pga av sykemeldinger og vakanse i studielederstillingen er det blitt utsatt til høsten 2015.

ii) Vurderinger

Dette punktet besvares ikke, jf pkt a. ovenfor.

b) Kandidatundersøkelsen 2014

i) Status

Det er i studieåret 2014/2015 ikke gjennomført kandidatundersøkelse.

Ii) Vurderinger

Dette punktet besvares ikke, jf pkt a. ovenfor.

9. Nasjonale/internasjonale vurderinger Studiebarometeret.no er en nettportal som viser studentenes oppfatninger om studiekvalitet i

studieprogrammer ved norske høyskoler og universiteter. Data i studiebarometeret.no bygger på en

nasjonal spørreundersøkelse, Studiebarometeret.

a) Status/resultat

Svarprosenten på undesøkelsen i 2014 var på 32 % på nasjonalt nivå. Ved Universitetet i Nordland

var svarprosenten 41% og på fakultet var svarprosenten på 51,6 % i gjennomsnitt på de 13 studiene

som var med i undersøkelsen. NOKUT har ei grense for offentliggjøring av tallene: Minimum 9

studenter og 19,5% svar eller mellom 6 og 9 studenter og mer enn 49,5 % svar. Det resulterte i at

svar fra 4 studier ved fakultetet ikke offentliggjøres via NOKUT (Bachelor i barnehagelærer, Bachelor

i idrett, Master i idrett, Master i klinisk sykepleie). Universitetene har fått tilgang til alle resultatene.

Undersøkelsen er oppdelt i 15 områder som dekker alt fra spørsmål angående undervisning og

veiledning til tidsbruk til studentene. Vi gjengir de viktigste resultatene for fakultetet som berører

studiekvalitet og tilfredshet.

Resultatet på spørsmålene angående overordnet tilfredshet vist i tabell 12 under viser et at

fakultetet har utfordringer knyttet spesielt til Bachelor i barnehagelærerutdanningen og

Grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn.

Tabell 13 viser et utdrag av resultater på viktige områder med snitt for fakultetet og Humaniora og

estetikk, lærerutdanninger på nasjonalt nivå.

18

Tabell 12: Overordna tilfredshet på studiumsnivå ved PHS

(I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene, 1- Ikke enig, 5-helt enig)

Studier

Jeg går på det studieprogrammet jeg helst vil gå på

Jeg er, alt i alt, fornøyd med studieprogrammet jeg går på

Bachelor - faglærer i kroppsøving og idrettsfag 4,5 4,2

Bachelor Barnehagelærer 4,8 2,7

Bachelor barnehagelærerutdanning, nett- og samlingsbasert 4,5 3,5

Bachelor i sykepleie - Bodø 4,5 4,2

Bachelor i sykepleie - Mo i Rana 4,4 4,3

Bachelor i sykepleie, nett- og praksisbasert 4,8 3,9

Bachelor i sykepleie, nett- og praksisbasert, Vesterålen praksisområde 5,0 4,0

Grunnskolelærer for 1.-7.trinn 4,5 2,4

Grunnskolelærer for 5.-10.trinn 4,6 3,6

Master i idrett - trener- og lederprofesjonen 5,0 4,0

Master i klinisk sykepleie 4,5 4,3

Master i logopedi 4,5 3,8

Master i tilpassa opplæring 4,3 3,1

Totalsum 4,6 3,7

Snitt Humaniora og estetikk, lærerutdanninger 4,4 4,1

Tabell 13: Utdrag spørsmål på viktige områder NOKUTs studiebarometer for PHS sammenlignet med

snitt for fagområdet (Humaniora og estetikk, lærerutdanninger)

(I hvilken grad er du tilfreds med 1- Ikke tilfreds, 5-svært tilfreds)

Område Snitt PHS Snitt fagområde

Medvirkning

-Studentenes mulighet for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet 2,9 3,2

-Hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp 2,8 3,1

Yrkesrelevans (jobbmuligheter, yrkesrelevans, gir ferdigheter for arbeidsliv) 4,5 4,2

Undervisning og veiledning

-Faglærernes evne til å gjøre undervisningen engasjerende 3,2 3,7

-Faglærernes evne til å gjøre vanskelig stoff forståelig 3,2 3,7

-Faglærerens tilbakemeldinger på arbeid (konstruktive) 3,4 3,4

-Den individuelle oppfølgingen av studentene 2,9 3,3

Engasjement og sammenheng

Studiet er engasjerende 3,8 4,0

Studiet er faglig utfordrende 4,3 4,1

Studiet består av emner som henger godt sammen 3,9 4,0

b) Vurderinger

Generelt sett er fakultetet ikke fornøyd med resultatene fra NOKUTs studiebarometer 2014.

Studentene ved fakultetet er svært sikker på valg av studieprogram er riktig, men tilfredsheten

med programmet de har valgt, er i snitt 3,7, noe som fakultetet ikke er fornøyd med.

Ellers viser resultatet i fra Studiebarometeret at det er særlig to områder hvor fakultetet har

utfordringer. Studentene er ikke tilfredse med deres grad av medvirkning og hvordan kritikk og

synspunkter blir fulgt opp. I tillegg ligger tilbakemeldinger og score på spørsmålene angående

19

undervisning og veiledning gjennomsnittlige lavere og enn fagområdet og hva Universitetet har

som målsetning.

Fakultetet har hatt dialog med studentene i etterkant av resultatene og fulgt opp med tiltak og

eventuelt avklaringer om hva som lå bak resultatene.

10. Studieadministrative rutiner og kapasitet

a) Status

Fakultetets administrasjon ledes av fakultetsdirektøren, og består i tillegg av 13 personer. Omtrent 7

stillinger er dedikert studie- og forskningsadministrasjon, de øvrige arbeider hovedsakelig med

økonomi, drift, strategi- og utviklingsarbeid og personalsaker. Administrasjonen er fordelt slik

mellom stillingskategoriene:

Fakultetsdirektør: 1

Kontorsjef: 1

Seniorrådgiver: 4

Rådgiver: 4

Førstekonsulent: 3

Konsulent: 1

b) Vurderinger

PHS er Universitetets største fakultet når det gjelder studenter og tilbud av studier.

Administrasjonens størrelse reflekterer ikke kompleksitet og omfang sammenlignet med de andre

fakultetene. Det er allikevel et hovedinntrykk at fakultetet har en kompetent administrasjon som

løser sine oppgaver på en tilfredsstillende måte i forhold til ressursene tilgjengelig.

11. Andre forhold av vesentlig betydning for studiekvaliteten

Fakultetet har økt i fagmiljøenes kompetanse ytterligere det siste året, og andelen av personalet ved

PHS med førstestillingskompetanse har nå passert 50 % mot 46,7 % i 2013/2014.

12. Handlingsplan/tiltak for kommende år

Fakultetet har ikke vedtatte spesifikk handlings og tiltaksplan for 2013/2014, men har vedtatt en

strategiplan for 2013-2016.

Wenche Rønning

dekan