Studieplan Master I helsefag 2017 Studieretning psykisk helse20181910100239/Studieplan- m… · Master`s degree programme of health sciences Field of study Mental Health Care 120

Studieplan Master I helsefag Studieretning psykisk helse

Programme description Master`s degree programme of health sciences Field of study Mental Health Care 120 studiepoeng Enkeltemner innen psykisk helsearbeid Vedtatt I programstyret for Master i helsefag og Master i sykepleie 25.11.13 e-Phorte 13/4648 Revidert 03.03.14 e-Phorte 13/4648 Korrigert 13.05.15 e-Phorte 13/4648

Det Helsevitenskapelige fakultet

Institutt for helse- og omsorgsfag

2017

2

Innhold Innhold ......................................................................................................................................................................... 2

1 MASTERGRADSSTUDIET I HELSEFAG - STUDIERETNING PSYKISK HELSE.................................. 4

1.1 Innhold ............................................................................................................................................................. 5

1.2 Målgruppe ...................................................................................................................................................... 7

1.3 Oppnådd grad ved fullført studium ................................................................................................... 7

1.4 Omfang av studiet ...................................................................................................................................... 7

1.5 Opptakskrav ................................................................................................................................................... 7

1.6 Arbeidskrav .................................................................................................................................................... 9

1.7 Undervisnings- og eksamensspråk ...................................................................................................... 9

1.8 Evaluering av studiet ................................................................................................................................. 9

1.9 Utenlandsopphold .................................................................................................................................... 11

2 LÆRINGSMÅL ...................................................................................................................................................... 11

3 EMNEOVERSIKT- PSYKISK HELSE ............................................................................................................... 13

4 INNHOLD I STUDIET ........................................................................................................................................ 14

4.1 Innhold og framdrift – første studieår ............................................................................................. 15

4.2 Innhold og framdrift - andre studieår ............................................................................................. 15

4.3 Innhold og framdrift - tredje studieår ............................................................................................. 16

4.4 Pensum .......................................................................................................................................................... 17

5 UNDERVISNINGS-, LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER ....................................................................... 17

5.1 Klinisk praksis .............................................................................................................................................. 18

3

5.2 Klinisk gruppeveiledning ........................................................................................................................ 18

6 EKSAMEN OG VURDERING ........................................................................................................................... 19

6.1 Mål for vurdering ...................................................................................................................................... 19

6.2 Krav til studiedeltakelse .......................................................................................................................... 19

6. 3 Adgang til eksamen ............................................................................................................................... 20

6.4 Vurderingsuttrykk ...................................................................................................................................... 21

6.5 Vurdering av praksis ................................................................................................................................ 22

6.7 Kontinuasjonsadgang .............................................................................................................................. 23

6.8 Oversikt over emner ................................................................................................................................ 23

7 EMNEBESKRIVELSER ......................................................................................................................................... 24

7.1 Emnebeskrivelser av fellesemner ....................................................................................................... 24

7.1.1 HEL – 3100 Grunnlagstenkning i helsefagene (20 sp) ..................................................... 24

7.1.2 HEL – 3120 Metoder, metodologi og forskningsetikk ..................................................... 27

7.2 Emnebeskrivelse av fagspesifikke emner........................................................................................ 30

7.2.1 HEL- 3026 Psykiske og rusrelaterte lidelser. ....................................................................... 30

7.2.5 HEL- 3036 Kunnskapsformer og samhandling .................................................................... 32

7.2.2 HEL-3037 Utvikling og utøvelse av psykisk helsearbeid ................................................. 34

7.2.3 HEL-3038 Utvikling av forskningsprosjekt (10 sp).............................................................. 36

7.2.4 HEL-3902 Mastergradsoppgaven (40 sp). ............................................................................... 37

4

1 MASTERGRADSSTUDIET I HELSEFAG - STUDIERETNING PSYKISK HELSE

5

1.1 Innhold UIT–Norges arktiske universitet tilbyr studier i helsefag fra bachelor-, til master- og PhD-

grader, og innen et bredt spekter av fagområder. Mastergradsprogrammet gir studietilbud

til yrkesutøvere med utdanning i helse- og sosialfag på bachelornivå.

Mastergradsprogrammet har følgende studieretninger:

1 Flerfaglig studieretning <studieplan>

2 Studieretning Aldring og eldreomsorg <studieplan>

3 Studieretning helsesøsterfag <studieplan>

4 Studieretning klinisk nevrologisk fysioterapi <studieplan>

5 Studieretning psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi <studieplan>

6 Studieretning psykisk helse <studieplan>

Utdanningen er tilknyttet et miljø der studenter med ulik yrkesbakgrunn, og dette vil kunne

fremme samarbeid om pasienter/brukere med sammensatte problemstillinger og behov for

koordinerte tjenester/oppgavefordeling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten.

I programmet legges det vekt på sammenhenger mellom praktisk virksomhet, forskning og

kunnskapsdannelse, og det tar for seg helsefaglig praksis i ulike former – i direkte møter

med befolkningen, pasienter og helsepersonell, helsefaglig ledelse, fagutvikling og

forskning, samt helsepolitikk.

Mastergradsprogrammet består av en fellesdel (30 studiepoeng) og en

studieretningsspesifikk del (90 studiepoeng). Fellesemnene inneholder grunnlagstenkning,

vitenskapsteori, etikk, metodologi, metoder og forskningsetikk – emner som både er

grunnlag for og relatert til faglig fordypning og mastergradsoppgaven. Kritisk refleksjon

over sammenhenger mellom teoretiske perspektiv og fagutøvelse vektlegges, sammen med

å skape forståelse for forskjellige vitenskapelige metoders styrker og svakheter i forhold til

både særtrekk ved helsefag og ulike forskningsprosjekter. Gjennom de fagspesifikke

emnene skal studentene utvikle spesialisert kompetanse innen psykisk helse.

6

Mastergradsoppgaven gir fordypning i et nærmere avgrenset forskningsområde knyttet til

psykisk helse. Oppgaven utgjør 40 studiepoeng, og gjennomføres med basis i empiriske

data eller data som UIT- Norges arktiske universitet tilbyr studier i helsefag fra bachelor-,

til master- og phd-grader, og innen et bredt spekter av fagområder.

Studieretning psykisk helse er tverrfaglig og omfatter de oppgaver som svarer til

samfunnets behov for tjenester og fokuserer på forebygging, behandling og rehabilitering

i den kommunale helse- og sosialtjenesten og spesialisthelsetjenesten. Psykisk helse retter

seg mot mennesker med psykiske, psykososiale og mellommenneskelige problemer,

familien og det lokale nettverket. Psykiske plager og lidelser kan medføre en betydelig

redusert funksjonsevne og tap av livskvalitet. Et godt helsefremmende og

sykdomsforebyggende psykisk helsearbeid må i stor grad både ha sin virksomhet i

helsevesenet, så vel som utenfor de offentlige helsetjenester, tiltak knyttet til skole,

barnehage, boforhold og arbeidsliv. Studieretning psykisk helse, retter seg mot

fagpersoner som arbeider med mennesker i risiko for å utvikle psykiske problemer,

mennesker med diagnostiserbare lidelser og rusproblematikk.

Studiet psykisk helse søker å forstå psykisk helse i et historisk og kulturelt perspektiv. Videre

vektlegges en teoretisk og en vitenskapelig forankring som en utdanning av fagpersoner

på masternivå må ha for å kunne utøve psykisk helsearbeid på ulike nivå i helse- og

sosialtjenesten. Kunnskap om lover, forskrifter og andre samfunnsbestemte forhold som

regulerer og styrer arbeidet innen psykisk helse er også temaer i studiet. Et vesentlig

anliggende i studiet er klinisk praksis innen den kommunale helse- og sosialtjenesten og

spesialisthelsetjenesten. Studenter skal i samarbeid med brukerne, deres familier og andre

yrkesutøvere (tverrfaglig/tverretatlig/interkommunalt) kunne planlegge og gjennomføre

7

behandling og helsefremmende arbeid, samt videreutvikle helsetjenestetilbudet knyttet til

psykisk helse. Dette i tillegg til å belyse hvordan personlige og faglige forhold påvirker

hverandre og innvirker på yrkesutøvelsen i fagfeltet.

1.2 Målgruppe Målgruppen er profesjonelle yrkesutøvere innen helse- og sosialsektoren

1.3 Oppnådd grad ved fullført studium Mastergrad i helsefag, studieretning psykisk helse.

1.4 Omfang av studiet Studiet har et omfang på 120 stp. er samlingsbasert og tas som deltidsstudium over 3 år.

Fullført utdanning kvalifiserer for helsefremmende arbeid, forebygging og behandling innen

psykisk helse i kommuner, den kommunale helse- og sosialtjenesten og i

spesialisthelsetjenesten. Studieretningen kvalifiserer for lederstillinger i

helsesektoren/helseforetak, undervisningsstillinger ved høgskoler og universitet. I tillegg gir

studieretningen kompetanse for ledelse av kvalitetsutviklingsprosjekt og deltakelse i

forskningsprosjekt innen egen virksomhet. Studieretningen kvalifiserer for opptak til PhD

studie.

1.5 Opptakskrav

Opptakskrav til studieretning psykisk helse:

• Bachelorgrad eller annen 3-årig høgskole eller universitetsutdanning innen helse-

eller sosialfaglig profesjonsutdanning.

8

• Ett års relevant yrkespraksis etter oppnådd grad.

Generelle opptakskrav:

• Søkere må i tillegg til generell studiekompetanse ha oppnådd bachelorgrad, annen

grad eller utdanningsløp av minimum 3 års omfang eller utdanning som i henhold

til § 3-4 i lov om universiteter og høyskoler er godkjent som jevngod med de nevnte

grader eller utdanningsløp.

• Søkere med eldre utdanning av minimum 3 års omfang, må ha en utdanning som

gir uttelling for 180 studiepoeng. Søkere med eldre utdanning som gir uttelling for

mindre enn 180 studiepoeng, kan tas opp dersom de har tilstrekkelig med relevant

videre- eller etterutdanning.

• Det stilles krav om fordypning i fag, emne eller emnegruppe av minimum 80

studiepoengs omfang eller integrert utdanning av minimum 120 studiepoengs

omfang innenfor fagområdet for mastergradsstudiet.

• Det stilles krav om minimum 10 studiepoeng i vitenskapsteori, etikk og metode. For

søkere med bachelorgrad i helsefag anses kravet som oppfylt.

• Søkere som ønsker innpass for tidligere utdanning må søke ordinært opptak til

studiet. Søknad om innpass utformes og behandles etter at studenten er tildelt

studieplass.

Emner innen studieretning psykisk helse kan tas som enkeltemner.

Kvalifiserte søkere rangeres i tråd med forskrift om opptak til Universitetet i Tromsø-

Norges arktiske universitet, §13:

http://uit.no/utdanning/art?p_document_id=338681&dim=179066


9

1.6 Arbeidskrav Det er to arbeidskrav i studiet:

Emnet HEL-3037 Utøvelse og utvikling av psykisk helsearbeid (10 stp) har et arbeidskrav

som innebærer godkjent praksis og praksisrapport (se egne Retningslinjer for

emnekurset).

Emnet Hel-3902 Mastergradsoppgaven (40 stp) har et arbeidskrav knyttet til deltakelse

på 2 av 3 masteroppgaveseminar (4 av 6 dager).

1.7 Undervisnings- og eksamensspråk Norsk er hovedspråk i undervisning, men det kan også bli undervist på svensk, dansk og

engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på et av de øvrige

skandinaviske språkene eller engelsk etter nærmere avtale.

1.8 Evaluering av studiet Evalueringen tar utgangspunkt i punkt 3: Evaluering og tilbakemelding i Kvalitetssystem for

utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Tromsø- Norges arktiske universitet, gjeldende

fra 01.08. 2009.

http://uit.no/Content/143848/Kvalitetssystem%20generell%20del%20med%20forside%202

50909.pdf#page=18

Studieprogram- og emneevaluering består av student- og faglæreres evaluering, og de

behandles i Programstyret for mastergradsstudiet i helsefag.

Studentevalueringene omfatter læringsmiljø, vurdering av egen innsats og forutsetninger

for å ta emnet, undervisnings-, lærings- og vurderingsformer, læringsutbytte,

gjennomføring og organisering av emnet, arbeidsmengde og pensum.

http://uit.no/Content/143848/Kvalitetssystem%20generell%20del%20med%20forside%20250909.pdf#page=18

http://uit.no/Content/143848/Kvalitetssystem%20generell%20del%20med%20forside%20250909.pdf#page=18

10

Faglærer(e) evaluering gjennomføres etter at studentene har evaluert emnet, og etter at

vurdering av arbeidskrav og eksamen er gjennomført. Evalueringen omfatter studentenes

faglige forutsetninger for å ta emnet, arbeidsmengde, undervisnings- lærings- og

vurderingsformenes relevans i forhold til læringsmål for utdanningen, læringsmiljø,

studentenes innsats, faglærer(e)s innsats og forslag til kvalitetsforbedrende tiltak.

Studieretningens program blir evaluert med individuell skriftlig evaluering etter 120

studiepoeng. Denne evalueringen retter seg mot masterprogrammet som helhet og

læringsutbyttet. Studiet blir også evaluert hvert 3.år.

Emnene som inngår i studieretningen evalueres fortløpende. Det gjennomføres en

dialogbasert evaluering mellom studenter og lærere etter hver felles samling. Studentene

utarbeider en felles skriftlig evaluering når den teoretiske undervisningen i hvert emne er

gjennomført. Emneansvarlig skriver en egen evalueringsrapport etter at

eksamensresultatene foreligger.

Ved oppstart av hvert emne får studentene muntlig tilbakemelding på gitt evaluering

og om eventuelle endringer som følge av disse. Emne- og studieprogramevaluering blir

lagt på universitetets nettbaserte læringsadministrasjonssystem (Fronter) etter at de har

vært behandlet i Programstyret.

Målet for evaluering er bevisstgjøring av sammenhengen mellom mål og midler, mellom

innsats og utbytte, og ulike sider av læreprosessen. Evaluering av undervisning og læring

11

er et redskap for kommunikasjon mellom de berørte partene i studiesammenhengen.

Åpenhet og saklighet fremholdes som idealer og krav i all evaluering. Evaluering skal sikre

at den enkelte student har utviklet kompetanse som er forenlig med god yrkesutøvelse.

1.9 Utenlandsopphold Studenter kan søke om å ta deler av studiet ved andre institutter/fakulteter ved UIT- Norges

arktiske universitet eller andre universitet i Norge eller utlandet. Utenlandsopphold skal

fortrinnsvis være ved universitet som UiT- Norges arktiske universitet har samarbeidsavtaler

med.

Endelig sammensetning av studieforløp skal godkjennes før studenten kan avlegge

mastergradseksamen.

2 LÆRINGSMÅL Master i helsefag, studieretning psykisk helse har som formål å utdanne kandidater med

høyt kunnskapsnivå innen psykisk helse og med høy yrkesetisk standard . Kunnskap og

forståelse, samt ferdigheter er en forutsetning for planlegging og gjennomføring av

utøvelse av psykisk helsearbeid, håndtering av etiske dilemmaer i praktisk fagutøvelse og

utvikling av fagsprosjekter i fagfeltet. Etter avsluttet studium skal studentene kunne:

• anvende kunnskap om forebygging, behandling og rehabilitering av mennesker

med psykososiale vansker og psykiske og rusrelaterte lidelser

12

• diskutere kultur og kulturforståelse og vise et bevisst forhold til eget historiske

ståsted, kulturelle kontekst og den betydning kulturforståelse generelt har i

utøvelsen av eget fag

• en relasjons- og nettverksbasert tilnærming til egen yrkesutøvelse hvor brukeren

betraktes som en aktiv og delaktig part i arbeidet

• arbeide i tjenestefeltet med fokus på lokal tjenesteutvikling i samarbeid med

andre tilbud og frivillige organisasjoner

• analysere faglige problemstillinger og gjennomføre et selvstendig avgrenset

forsknings – eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med de gjeldene

forskningsetiske regler

• utføre helsearbeid innen psykisk helsetjeneste med befolkningens behov for

tjenester

• bedømme og vurdere egen og andre yrkesutøvelse fra et etisk, samfunnsmessig,

og teoretisk og vitenskapelig perspektiv

• undersøke kritisk sammenhenger mellom tenkning, fagutøvelse, fagspråk og

fagformidling, faglig utviklingsarbeid og forskning.

13

3 EMNEOVERSIKT- PSYKISK HELSE

Semester

1. semester (H) HEL-3100 Grunnlagstenkning i helsefagene (20 sp)

2. semester (V) HEL-3026 Psykiske og rusrelaterte lidelser (20 sp)

3. semester (H) HEL-3036 Kunnskapsformer og

samhandling (10sp)

HEL-3120 Metodologi, metoder og

forskningsetikk (10sp)

4. semester (V) HEL-3037 Utøvelse og utvikling

av

psykisk helsearbeid (10 sp)

HEL- 3038. Utvikling av

forskningsprosjekt

(10sp)

5. semester (H) HEL-3902 Masteroppgaven med seminar og veiledning (20 sp)

6. semester (v) HEL-3902 Masteroppgaven med seminar og veiledning (20 sp)

14

Undervisningen er samlingsbasert og gjennomføres som et deltidsstudium over tre år (seks

semester). Studiet er organisert felles med andre studieretninger i masterprogrammet i

helsefag, med spesifikk organisering for studieretningen psykisk helse.

Masterprogrammet i helsefag, studieretning psykisk helse består av:

Obligatoriske fellesemner som utgjør 30 sp

• HEL-3100 Grunnlagstenkning i helsefagene (20sp)

• HEL-3120 Metode, metodologi og forskningsetikk (10sp)

Studieretningens spesifikke emner utgjør 90 sp

• HEL-3026 Psykiske og rusrelaterte lidelser (20stp)

• HEL-3036 Kunnskapsformer og samhandling (10 sp)

• HEL-3037 Utøvelse og utvikling av psykisk helsearbeid (10 sp.)

• HEL-3038 Utvikling av forskningsprosjekt ( 10 sp)

• HEL-3902 Mastergradsoppgaven (40 sp)

Undervisningen arrangeres ved UIT- Norges arktiske universitet og har samlinger med

opptil tre ukers varighet pr samling (som oftest 2 uker). Vanligvis legges det opp til to

samlinger hvert semester. Gjennomført studie med emner tilsvarende studieretningen ved

annet universitet kan etter søknad godkjennes som del av en mastergrad.

Rammeplanens (2005) innhold for Videreutdanning i psykisk helsearbeid er oppfylt etter at

80 studiepoeng er gjennomført og godkjent.

4 INNHOLD I STUDIET

15

Studieretningen i psykisk helse vektlegger klinisk virksomhet, teoretisk og erfaringsbasert

kunnskap og anerkjente vitenskapelige tilnærmingsmåter innenfor fagområdet. Krav til

selvstendig analyse og faglig vurderingsevne er gjennomgående i studiet. Studiet

vektlegger utvikling av personlig faglig kompetanse og evnen til etisk vurdering.

4.1 Innhold og framdrift – første studieår 1. semester – høst

HEL-3100 Grunnlagstenkning i helsefagene (20 sp)

Emnet har fokus på to sammenhengende områder: a. Vitenskapsteori og etikk

og b. Ulike perspektiv på kropp, sykdom og funksjon.

2. semester - vår

Studieretningens spesifikke emne:

HEL-3026 Psykiske og rusrelaterte lidelser (20 sp)

Emnet har fokus psykiske - og rusrelaterte lidelser og det sosiale miljø;

Forebygging, helsefremmende arbeid, behandling, rehabilitering og

organisering av sosial- og helsetjenester.

Emnet kan tas som enkeltemne. 4.2 Innhold og framdrift - andre studieår 3. semester - høst

HEL-3036 Kunnskapsformer og samhandling(10 sp)

16

Emnet fokuserer på yrkeserfaringer, samarbeidsformer og nettverksarbeid sett i lys av ulike

teoretiske og vitenskapelige perspektiver. Emnet vektlegger også sentrale måter å forstå

kultur på.

Emnet kan tas som enkeltemne.

HEL-3120 Metodologi, metoder og forskningsetikk (10 sp)

Emnet fokuserer på grunnleggendeforutsetninger for forskjellige metodiske tilnærminger i

helsefagene og omfatter kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, ulike metoders

anvendelse og forskningsdesign.

4. semester – høst

HEL-3037 Utøvelse og utvikling av psykisk helsearbeid (10sp .

Emnet består av 8 ukers klinisk praksis med vektlegging av egen faglig og personlig

kompetanseutvikling. Individuell veiledning og gruppeveiledning inngår også i dette

emnet. Emnet kan ikke tas som enkeltemne

HEL-3038 Utvikling av forskningsprosjekt (10 sp)

Emnet fokuserer på utvikling av forskningsprosjekt og utarbeidelse av prosjektbeskrivelse

for mastergradsoppgaven. Emnet kan ikke tas som enkeltemne

4.3 Innhold og framdrift - tredje studieår 5. og 6. semester - høst og vår

Emnet HEL-3902 Masteroppgave i helsefag studieretning psykisk helse (40sp)

17

Emnet gir fordypning i et nærmere avgrenset forskningsområde knyttet til eget fagfelt og

er et selvstendig arbeid som også omfatter fremlegg i seminar og veiledning etter

fastsatt program. Prosessen frem mot skriving av masteroppgaven starter i første

studieår. Oppgaven utarbeides i løpet av 5. og 6. semester.

4.4 Pensum

Pensumlitteratur i studiet er på opp til ca. 5500 sider. Ca. 1000 sider (av de 5500 sider)

er selvvalgt pensum knyttet til masteroppgaven.

5 UNDERVISNINGS-, LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER Utdanningens innhold og profil krever integrering av teori og praksis gjennom hele studiet

og gjenspeiles i valg av undervisnings-, lærings og arbeidsformer. Fokus på praksis i studiet

krever et reflektert syn på forståelse, fortolkning og anvendelse av kunnskaper som en

sammenhengende prosess. Erfaringskunnskap som viser seg gjennom anvendelse og

nærhet til praksis og tematisering av erfaringer, er sentrale prinsipper i tilretteleggingen

for læring i studiet. Studiet tar både utgangspunkt i den erfaring studenten har med seg

og de erfaringer studenten får gjennom studiet. I tillegg vektlegges det at studenten skal

beherske relevant teoretisk kunnskap og utvikle en analytisk forståelse for sammenhengen

mellom praktisk fagutøvelse og de teoretiske perspektiver som danner grunnlag for

fagutøvelse. Gjennom fortellinger og beskrivelser av eksempler fra praksis kan studenten

systematisk reflektere over egen yrkeserfaring, samtidig som erfaringene drøftes og

analyseres i lys av relevante teoretiske perspektiver. Arbeidsformen gjennom studiet er

variert og det vil bli lagt opp til skriving av tekst, veiledning, seminarer, gruppearbeid med

og uten veileder, litteraturstudier, alternative arbeidsformer, med mer. Studiet ønsker også

18

å fokusere på en kroppslig tilnærming til den erfaringsbaserte kunnskapen, og det

understrekes gjennom undervisning med dette som tema. Forelesningene belyser utvalgte

tema. Temaene vil være i overensstemmelse med studiets læringsmål, og danner grunnlag

for videre arbeid i studiet. Forelesningene kan også gi innsikt og oversikt i forhold til tema

som i liten grad berøres i litteraturen, og danne grunnlag for forståelse av og fordypning i

forhold til pensumlitteratur

5.1 Klinisk praksis Emnet Hel- 3037; Utøvelse og utvikling av psykisk helsearbeid gjennomfører studentene 8

uker klinisk praksis i 4. semester. Studentene arbeider med egne tema/problemstillinger

knyttet til klinisk virksomhet gjennom praksisperioden under veiledning fra det kliniske felt

og faglærer. Studenten blir vurdert i samarbeid mellom det kliniske felt, faglærer og

studenten selv. Praksis vurderes til godkjent/ikke godkjent. Praksisstudiene skal være

planlagt og målrettet samtidig som læring knyttes til den situasjonsbestemte praksis.

Praksis gjennomføres ved tilrettelagte praksisplasser i Troms og Finnmark. Studentene vil

få klinisk gruppeveiledning med faglærer (se neste punkt 5.2 - Klinisk gruppeveiledning).

Det er også et arbeidskrav knyttet til dette emnet (se emnebeskrivelse for Hel-3037, samt

egne retningslinjer for Hel-3037.

5.2 Klinisk gruppeveiledning Studentene arbeider med ferdighetstrening i veiledningsgruppene med faglærer i HEL-

3019 – Utøvelse og utvikling av psykisk helsearbeid. Sentrale temaer vil være

kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning. Klinisk gruppeveiledning gir øvelse til

kritisk refleksjon og bearbeidelse av egne praksiserfaringer . Hensikten er at studenten skal

kunne analysere relasjonens forutsetning og vurdere den betydning for psykisk helse,

kunnskapsutvikling gjennom tverrfaglig samarbeid og personlig utvikling.

19

6 EKSAMEN OG VURDERING Eksamen og vurdering er regulert i henhold til Forskrift for eksamener ved Universitetet i

Tromsø- Norges arktiske universitet.


6.1 Mål for vurdering Vurdering underveis i studiet skal sikre at studentene er i en aktiv læringsprosess. De skal

gjennom sluttevaluering dokumenteres i hvilken grad studenten har nådd studiets

læringsmål.

6.2 Krav til studiedeltakelse Krav om studiedeltakelse er begrunnet i at deler av studentens kunnskapstilegnelse er

avhengig av studentens tilstedeværelse i fellessamlinger på Universitetet og i praksis. Det

forventes at den enkelte studenten viser oppmerksomhet, initiativ, faglig og personlig

engasjement i undervisningen, den kliniske veiledningen og praksisstudiene. Det er

obligatorisk fremmøte i praksisstudiet Hel-3037- Utøvelse og utvikling av psykisk

helsearbeid som omhandler praksis og derav individuell veiledning med praksisveileder,

møter med faglærere i praksis og grupper med veileder (klinisk gruppeveiledning). Ved

fravær av individuell veiledning, gruppeveiledning i praksis og/eller klinisk praksis skal

studenten utarbeide en plan for hvordan læringsmålene skal oppnås. Planen og

gjennomføringen godkjennes av faglærer. Studentene plikter å melde til praksisstedet og

utdanningen snarest og hvis mulig før fraværet finner sted. Fravær registreres av veileder,

student og praksissted.

På emnet Hel-3902 –Mastergradsoppgaven er det er obligatorisk fremmøte på 2 av 3 (4

av 6 dager) oppgaveseminar som arrangeres i tilknytning til mastergradsoppgaven i 5. og


20

6. semester (tredje studieår). Det inngår som et arbeidskrav at seminarene skal være

gjennomført før studenten kan gå opp til avsluttende eksamen.

6. 3 Adgang til eksamen For å få adgang til avsluttende mastergradseksamen må alle forutgående eksamener være

bestått. Praksis må være også vurdert til bestått.

21

6.4 Vurderingsuttrykk Ved vurdering av eksamen benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller

karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste

karakter.

Beskrivelse av vurderingskriterier for bokstavkarakterer - A-F:

Symbol Betegnelse Generell beskrivelse av vurderingskriterier

A Fremragende Studenten presenterer, analyserer og bruker kunnskaper (og

ferdigheter) på en presis og utmerket måte i gitte

pasientsituasjoner og i generelle helsefaglige spørsmål. Faglige og

etiske krav blir ivaretatt på en svært betryggende og inkluderende

måte. Studenten viser selvstendighet og kritisk forståelse for faget

og ansvarsområdet

B Meget god Studenten viser svært gode kunnskaper og ferdigheter og vurderer

og bruker disse forsvarlig og konsistent. Faglig-etiske krav blir

ivaretatt på en betryggende og inkluderende måte. Studenten viser

kritisk forståelse for faget og ansvarsområdet.

C God Studenten viser gode kunnskaper og ferdigheter og vurderer og

bruker disse forsvarlig og konsistent. Studenten kan gjøre rede for,

og viser noe innsikt i faglig-etiske utfordringer. Studenten viser

forståelse for viktige element i faget og ansvarsområdet.

D Brukbar Studenten viser begrenset kunnskap og ferdigheter og kan til en

viss grad bruke kunnskapen forsvarlig. Studenten kan gjøre rede for

noen sentrale faglig-etiske utfordringer, men viser mangler i etisk

refleksjon. Studenten viser delvis forståelse for viktige element i

faget og ansvarsområdet.

E Tilstrekkelig Studenten viser noe kunnskap og kan i begrenset grad anvende

disse forsvarlig. Faglig-etiske utfordringer kan gjengis, men uten

selvstendig vurdering. Studenten viser begrenset forståelse for

faget og ansvarsområdet.

F Ikke bestått Studenten viser svært begrensede kunnskaper og kan ikke anvende

disse forsvarlig. Faglig-etiske utfordringer synliggjøres ikke.

Kandidaten mangler forståelse for faget og dets ansvarsområde.

22

Når karakteren bestått/ikke bestått benyttes legges til grunn for å få bestått at

kandidaten viser gode kunnskaper og kan anvende disse forsvarlig. Kandidaten må vise

god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. I tillegg må kandidaten

kunne gjøre rede for sentrale faglig-etiske fordringer og viser evne til refleksjon og

forståelse for faget og dets ansvarsområde.

6.5 Vurdering av praksis Etter at den enkelte praksisstudieperiode er avsluttet vurderes studentens praksis til bestått/

ikke bestått. Praksisveileder vurderer studenten i løpet av praksisstudietiden og gir uttalelse

og anbefaling overfor utdanningen. Vurderingen skal bygge på evalueringer som er foretatt

underveis i løpet av den enkelte praksisperiode, og hvor studenten også skal vurdere sin

egen kunnskap.

Dersom det i løpet av praksisperioder e.l. viser seg at studenten står i fare for ikke å bestå,

skal studenten varsles om dette. I varselet skal studenten gjøres oppmerksom på hva som

er påkrevd for å bli vurdert til bestått praksis. Varselet skal gis skriftlig og på et tidspunkt

som gir studenten mulighet til å oppfylle målene og bestå praksisperioden. Studenten skal

gis anledning til å uttale seg om de forhold vurderingen bygger på, før det tas beslutning

om ikke bestått praksis.

Dersom det etter varslingstidspunktet oppstår forhold som er av en slik art at det utvilsomt

ville ført til ikke bestått praksis hvis dette hadde oppstått tidligere, skal det likevel kunne

føre til at praksisperioden ikke blir bestått. Dette gjelder også dersom forutgående varsel

ikke er gitt.

Ikke bestått praksis vil føre til endret studieprogresjon.

23

6.7 Kontinuasjonsadgang Studenter som ikke består siste avholdte ordinære eksamen, kan få adgang til

kontinuasjonseksamen. Nærmere beskrivelse under hvert emne.

6.8 Oversikt over emner Semester Emne Sp Eksamens form Vurderings-

uttrykk

1. semester

høst

HEL- 3100

Grunnlagstenkning i

helsefagene

20 Individuell skriftlig

hjemmeeksamen.

Selvvalgt tema.

A - F

2. semester

vår

HEL-3026

Psykiske og rusrelaterte

lidelser.


hjemmeeksamen.

Selvvalgt tema.

A - F

3. semester

høst

HEL- 3036

Kunnskapsformer og

samhandling

10 Gruppeeksamen

Selvvalgt tema.

Bestått / Ikke bestått

HEL- 3120

Metode, metodologi og

forskningsetikk


hjemmeeksamen. Gitt

tekst.

A - F

4. semester

vår

HEL- 3037

Utøvelse og utvikling av

psykisk helsearbeid

10 Vurdert

praksiskunnskap

Arbeidskrav


HEL-3038 Utvikling av

forskningsprosjekt


hjemmeeksamen


5. - 6.

semester høst

og vår

HEL-3902

Masteroppgave med seminar

og veiledning


masteroppgave.

Muntlig eksamen.

Arbeidskrav

A – F

Emnebeskrivelsene gir nærmere omtale av innhold og krav ved den enkelte eksamen.

24

Emnene HEL-3026, Psykiske – og rusrelaterte lidelser og HEL-3036, Kunnskapsformer og

samhandling kan tas som enkeltemner med eksamensform som beskrevet ovenfor.

7 EMNEBESKRIVELSER 7.1 Emnebeskrivelser av fellesemner 7.1.1 HEL – 3100 Grunnlagstenkning i helsefagene (20 sp)

Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer

Navn Grunnlagstenkning i helsefagene

Emnekode og emnenivå HEL-3100

Omfang 20 studiepoeng

Plassering og varighet Første semester (høst), 2 samlinger á ca. 2 uker samt en

påfølgende eksamensperiode

Faglig innhold Emnet er delt i to tematisk sammenhengende områder:

Vitenskapsteori og etikk

Emnet fokuserer på kunnskapsdannelsen i helsefagene. Emnet

synliggjør sammenhenger mellom ulike vitenskapsteoretiske

posisjoner og betydning for helsefaglig forskning og praksis.

Målet er å legge et grunnlag for kritisk og analytisk drøfting

der komplekse helsefaglige problemstillinger ses i sammenheng

med grunnleggende spørsmål om hva virkeligheten er og

hvordan vi kan tilegne oss kunnskap om den. Sentrale retninger

i etikk blir belyst og knyttet til fagenes vitenskapsgrunnlag,

25

tradisjon og praksis. Fokus er vurdering av relevante

problemstillinger knyttet til helsefagenes praksis og forskning.

Ulike perspektiv på kropp, sykdom og funksjon

Kropp, sykdom og funksjon er sentrale fenomener i

helsefagene. Emnet skal vise hvordan ulike teoretiske

perspektiver på kropp, sykdom og funksjon får betydning for

helsefaglig praksis og forskning. Konkrete og praksisnære

eksempler anvendes for å vise forbindelser mellom teori,

praksis og forskning.

Læringsutbytte Studentene skal etter bestått emne ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper og forståelse:

• skal kunne drøfte de viktigste trekkene ved

naturvitenskaplig, humanistisk og samfunnsvitenskapelig

vitenskapsteori

• Sammenligne og kritisk drøfte de ulike

vitenskapsteoretiske posisjoner i forhold til helsefaglig

praksis og forskning

• bruke perspektiv hentet fra fenomenologi og

hermeneutikk for kritisk å diskutere helsefaglige

problemstillinger med særlig vekt på kommunikasjon,

kropp, funksjon, sykdoms- og helseforståelse.

• forklare hovedtrekkene i de sentrale retninger i etikk

som pliktetikk, utilitaristisk etikk og relasjonsetikk

• kritisk bedømme helsefaglig praksis i henhold til

anerkjente etiske normer

26

• drøfte teoretiske perspektiv fra emnet i forhold til eget

praksisfelt, profesjon eller fagområde på en selvstendig

måte

• forholde seg kritisk til forskning og teoriutvikling i eget

fag og yrkesutøvelse

• begrunne ulike vitenskapsteoretiske perspektiv på kropp,

helse, sykdom og funksjon og drøfte disse

perspektivenes begrensninger og muligheter

• bruke publiseringsdatabaser og referanseverktøy, samt

kunne forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder

• formulere faglige resonnementer både skriftlig og

muntlig og diskutere helsefaglig forskning og teori

• identifisere og vurdere ulike typer yrkes-og

forskningsetiske problemstillinger mht forsvarlighet

• overføre sine kunnskaper og ferdigheter innen

vitenskapsteori og etikk på nye områder i

gjennomføring av arbeidsoppgaver og prosjekter

Læringsformer og

aktiviteter

Emnet gjennomføres over to sammenhengende

undervisningsperioder hver høst med forelesning og

seminarvirksomhet. Undervisningen vil dekke ulike deler av

pensum og læringsmål. Forelesningene legger vekt på å gi

bakgrunn og eksempler til hjelp for å forstå helsefagenes

grunnlagsspørsmål og relevans for praksis. Seminarene

forutsetter studentengasjement og legger vekt på evnen til å

forstå og formidle faglige problemstilling.

Eksamen og vurdering Emnet avsluttes med en skriftlig hjemmeeksamen på et

selvvalgt tema knyttet til teoretiske perspektiv hentet fra emnet.

27

Det er utarbeidet egne utfyllende retningslinjer for skriving av

oppgaver.

Oppgaven vurderes ut fra karakterskalaen A-F av en intern og

en ekstern sensor, der F er ikke bestått.

Kontinuasjonseksamen Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for

eksamener ved Universitetet i Tromsø- Norges arktiske

universitet.

Det gis anledning til å forbedre tidligere innlevert oppgave.

Ved gjentatt stryk er neste mulighet for kontinuasjon ved neste

ordinære eksamen.

Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli

gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk.

Eksamensspråket er norsk, med mulighet for å skrive på svensk,

dansk eller engelsk etter nærmere avtale.

Pensum Inntil 1200 sider. Se egne pensumlister.

7.1.2 HEL – 3120 Metoder, metodologi og forskningsetikk Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer

Navn Metode, metodologi og forskningsetikk

Emnekode og emnenivå HEL-3120

Omfang 10 sp

28

Faglig innhold Emnet utdyper vitenskapsteoretiske forutsetninger for ulike

metodiske tilnærminger i helsefagene og omfatter

forskningsmetoder og forskningsdesign av kvalitativ og

kvantitativ karakter. Ulike metoders anvendelsesområder

belyses, og forholdet mellom teori, empiri og praksis blir

tematisert.

Emnet gir innføring i forskningsetikk som grunnlag for

refleksjon over generelle forskningsetiske problemstillinger

og vurdering av aktuelle konkrete prosjekter. Emnet

omhandler også saksbehandling knyttet til

forhåndsgodkjenning av prosjekt.

Relevans i studieprogram Emnet gir grunnlag for å søke og kritisk vurdere litteratur, samt

for å utforme metodisk opplegg for mastergradsoppgaven.

Læringsutbytte Studentene skal etter bestått emne kunne:

• beskrive og drøfte sammenhenger mellom

grunnlagstenkning, forskningsspørsmål og metode og

redegjøre for hvilke implikasjoner valgte posisjoner får for

forskningsprosessen og forskerrollen

• anvende grunnleggende begreper innenfor kvalitativ og

kvantitativ metode

• beskrive hva som karakteriserer ulike forskningsdesign

innenfor kvalitativ og kvantitativ metode

29

• diskutere særegenheter ved ulike analysemetoder

innenfor kvalitativ og kvantitativ metode

• beskrive hvordan forskningsspørsmål henger sammen

med metodevalg og mer overordnede metodologiske

diskusjoner om det undersøkte fenomenets

beskaffenhet

• gjøre rede for og begrunne hovedprinsippene for etikk

innenfor helsefaglig forskning og gjøre etiske forsvarlige

vurderinger knyttet til forskningsprosessen

• gjennomføre systematiske litteratursøk og vurdere kritisk

forskningslitteratur som bygger på både kvalitative og

kvantitative studier

• planlegge og gjennomføre et forskningsarbeid under

veiledning

• fortsette egen kompetanseutvikling på en selvstendig

måte

• kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og

konklusjoner på eget fagområde med andre faggrupper

og til allmennheten

Læringsformer og

aktiviteter

Forelesninger, seminarer, gruppeundervisning, praktiske

øvelser og arbeid på pc-lab.

Eksamen og vurdering Emnet avsluttes med en skriftlig hjemmeeksamen ut fra en gitt

oppgavetekst som er knyttet til metode/metodologi. Det er

utarbeidet utfyllende retningslinjer for oppgaven. Karakterskala

fra A-E for bestått og F for ikke bestått.

Kontinuasjonseksamen Det tilbys kontinuasjonseksamen ved karakteren F i påfølgende

semester. Kontinuasjonseksamen avholdes slik at studenten kan

følge normal studieprogresjon. Kontinuasjonseksamen

30

arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved

Universitetet i Tromsø- Norges arktiske universitet.

Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også

bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk.

Eksamensspråk er norsk, med muligheter for å skrive på

svensk, dansk eller engelsk etter nærmere avtale.

Pensum Pensum er ca 600 sider. Se egne pensumlister

7.2 Emnebeskrivelse av fagspesifikke emner 7.2.1 HEL- 3026 Psykiske og rusrelaterte lidelser.

Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer.

Navn Psykiske og rusrelaterte lidelser.

Emnekode og emnenivå HEL – 3026

Emnetype Emnet gis studenter med studierett på Mastergradsprogram i

helsefag. Emnet kan tas som enkeltemne.


Plassering og varighet 2.semester, vår. To samlinger a to uker. Emnet varer over

gjennomført eksamen.

Faglig innhold Emnet skal gi inngående kunnskap om psykiske og rusrelaterte

lidelser med fokus på helsefremmende og forebyggende

arbeid, behandling og rehabilitering, og vil belyses ut fra et

kulturelt, relasjonelt, sosialt og samfunnsmessig perspektiv.

Emnet vektlegger brukernes erfaringsbaserte kunnskap.

Relevans i studieprogram Emne gir breddekunnskap som er grunnleggende for forståelse

av ulike aspekt ved psykiske problemer og psykiske og

rusrelaterte lidelser.

Læringsutbytte Kunnskap og forståelse

Studentene skal kunne:

31

• diskutere og drøfte og ha inngående kunnskaper om ulike

psykiske - og rusrelaterte lidelser, samt forekomst,

utbredelse og prognoser

• beskrive og drøfte forebygging, mestring og ulike

behandlings- og tilnærmingsformer innenfor psykisk

helsevern og rusfeltet

Ferdigheter


• reflektere over sammenheng og ulikheter mellom ulike

perspektiv på psykiske og rusrelaterte lidelser

• anvende ulike kunnskapskilder og kunne reflektere rundt

hvilke teorier og kunnskap som kan være hensiktsmessig til

ulike problemstillinger

• planlegge, tilrettelegge og gjennomføre ulike behandlings

og tilnærmingsformer innen psykisk helsevern og rusfeltet

Kompetanse


• overføre og anvende sine kunnskaper og ferdigheter innen

forebygging, behandling og rehabilitering på fagfeltet

psykiske og rusrelaterte lidelser.

formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske

fagområdets uttrykksformer/terminologi

Læringsformer og

aktiviteter

Det vil bli gitt forelesninger om aktuelle tema. Fortløpende og

samtidig vil en gjennom hele studiet bruke studentenes

yrkeserfaring. Dette vil skje via egenaktivitet fra studentene i

seminarer.

Eksamen og vurdering Emnet avsluttes med en individuell skriftlig oppgave knyttet til

emnet og utfordringer i praksisfeltet. Oppgavens omfang er på

opptil 5000 ord. Det er utarbeidet utfyllende retningslinjer for

32

oppgaven. Oppgaven vurderes ut fra karakterskalaen A-F av

intern og ekstern sensor.

Kontinuasjonseksamen Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrifter for

eksamen ved Universitetet i Tromsø- Norges arktiske

universitet.

Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli

gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk

er norsk, med muligheter for å skrive på svensk, dansk eller

engelsk etter nærmere avtale.

Pensum Pensum skal være på ca. 1200 sider.

7.2.5 HEL- 3036 Kunnskapsformer og samhandling Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer.

Navn Kunnskapsformer og samhandling

Emnekode og emnenivå HEL– 3036

Emnetype Emnet gis studenter med studierett på Mastergradsprogram i

helsefag. Emnet kan tas som enkeltemne.


Plassering og varighet 3.semester, høst. En samling over to uker. Emnet varer over

gjennomført eksamen.

Faglig innhold Yrkeserfaringer og samarbeidsformer i praksis sett i lys av ulike

teoretiske og vitenskapelige perspektiver. Teoretiske perspektiv på

forholdet mellom teori og praksis blir belyst og praksis- og

kunnskapsbegrepet gis en sentral plass.

Emnet vektlegger sentrale måter å forstå kultur på. Det

tilrettelegges for gjenkjennelse, forståelse og kunnskap om kultur

og hvordan det preger møte med personer fra andre kulturer i

utøvelse av psykisk helsearbeid.

Teoretiske perspektiver på samarbeid og nettverksarbeid. Utvikle

kunnskaper, forståelse og praktisk handlingskunnskap om hvordan

33

tilrettelegge samtalen, relasjoner, samhandling og kontekst i møte

med mennesker i helsetjenesten.

Relevans i

studieprogram

Emnet knytter an til forskning, teori og kunnskapsutvikling, og

utøvelse av eget fagområde som er langsgående tematikk gjennom

hele studiet.


Studenten har:

• inngående kunnskaper om ulike kunnskapsteoretiske

tradisjoner og hvordan disse kan influere på forståelsen av

praksis og på vitenskapeliggjøring av faget

• inngående kunnskaper om kultur og kulturforståelse og om

hvordan egen kulturforståelse og kulturkompetanse påvirker

forståelsen og utøvelsen av faget

• inngående kunnskaper om relasjonsarbeid og om

arbeidsmåter innen nettverksarbeid

Ferdigheter

Studenten kan:

• diskutere teoretiske perspektiv fra emnet i forhold til eget

praksisfelt, profesjon eller fagområde på en selvstendig og

kritisk måte

• anvende egen kulturforståelse og kulturkompetanse i møte

med personer fra andre kulturer

• anvende ulike tilnærmingsmåter /metoder innen

nettverksarbeid

Kompetanse

Studenten kan:

anvende kunnskaper, forståelse og ferdigheter i utøvelse av psykisk

helsearbeid, bidra i faglige diskusjoner for praksis og selvstendig

fortsette egen kompetanseutvikling

Læringsformer og

aktiviteter

Forelesning, seminarer og gruppearbeid. Bruk av film og rollespill

kan brukes i undervisningen.

Eksamen og vurdering Emnet avsluttes med gruppeoppgave(hjemmeoppgave) som er

knyttet til emnet og utfordringer i egen yrkespraksis. Oppgavens

omfang er på opptil5.000 ord. Det er utarbeidet utfyllende

34

retningslinjer for oppgaven. Oppgaven blir vurdert ut fra

vurderingsuttrykk bestått / ikke bestått.


eksamen ved Universitetet i Tromsø- Norges arktiske universitet.

Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli gitt

undervisning på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk,

med muligheter for å skrive på svensk, dansk eller engelsk etter

nærmere avtale.

Pensum Pensum skal være på ca. 600 sider.

7.2.2 HEL-3037 Utvikling og utøvelse av psykisk helsearbeid Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer

Navn Utvikling og utøvelse av psykisk helsearbeid


Emnetype Emnet er forbeholdt studenter med studierett på

Mastergradsprogram i helsefag


Plassering og varighet 4.semester, vår. Klinisk praksis i 8 uker. Emnet varer over

gjennomført praksisperiode og innlevert arbeidskrav.

Faglig innhold Studenten skal kunne begrunne og anvende ulike tilnærminger

og metoder i psykisk helsearbeid og samarbeide med brukere og

andre fagfolk på ulike nivåer i helsetjenesten. Studentene skal

oppøve en bevissthet om egen faglige og personlige kompetanse

som er det faglige og etiske grunnlag for utøvelse av eget fag.

Klinisk arbeid og terapeutisk virksomhet vil også rette seg mot

hvordan fagpersonen forholder seg til andre på som:

kroppsuttrykk, språk, stil, temperament og personlig måte å

fremtre på. Denne delen av studiet oppøves gjennom veiledet

praksis.

Relevans i studieprogram Obligatorisk emne for studieretning psykisk helse innen

masterprogrammet i helsefag. Emnet gir en klinisk fordypning i

psykisk helse.

35



• beskrive og drøfte inngående klinisk kompetanse på

bakgrunn av kunnskap, personlige erfaringer, øvelse i

praktiske ferdigheter

• beskrive egen rolle, ansvars- og funksjonsområde i

samhandling med brukere, nettverk og samarbeidspartnere

og innsikt i ansvarsområdene til tverrfaglige faggrupper,

etater og lokalsamfunn

Ferdigheter


• systematisere, analysere og formidle erfaringsbasert kunnskap

på en vitenskapelig anerkjent måte

• kan vise kritisk forståelse for faget og dets virksomhet og er i

stand til å utøve et faglig skjønn hvor den forebyggende,

behandlende og rehabiliterende funksjonen integreres i det

helsefremmende arbeid

• kan vurdere å iverksette relevante handlinger i samarbeid

med bruker og pårørende i en tverrfaglig kontekst

Kompetanse


Studenten skal kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter

innen emnet ” klinisk kompetanse og tjenesteutvikling”, og bidra

til nytenkning og innovasjonsprosesser i utvikling og utøvelse av

psykisk helsearbeid.

Eksamen og vurdering Praksis blir vurdert med vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått

36


eksamen ved Universitetet i Tromsø- Norges arktiske universitet.

Arbeidskrav Praksisrapport (se egne retningslinjer).

Praksis Studenter gjennomfører 8 uker klinisk praksis. Det foreligger

retningslinjer for gjennomføring av klinisk praksis og det inngår

individuell og klinisk gruppeveiledning.

Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli gitt

undervisning på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er

norsk, med muligheter for å skrive på svensk, dansk eller engelsk

etter nærmere avtale.

7.2.3 HEL-3038 Utvikling av forskningsprosjekt (10 sp) Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer

Navn Utvikling av forskningsprosjekt


Omfang 10 sp

Forkunnskapskrav

Bestått emnene: Hel-3100, Hel-3026, Hel-3036, Hel-3037 og Hel-3120

Faglig innhold Emnet består av: a) Litteratursøk og fremstilling av denne, b) Utvikling av prosjektbeskrivelse/protokoll, C) Søkeprosesser til Regional Etisk Komitee/Norsk samfunnsvitenskapelige Datatjeneste og utarbeidelse av samtykkeskjema. Etiske problemstillinger som reises i ulike typer forskningsprosjekter vil vektlegges i emnekurset.

Relevans i studieprogram Emnet er obligatorisk og prosjektbeskrivelsen er et faglig fundament og et forarbeid til mastergradsoppgaven (Hel-3902)

Læringsutbytte Læringsutbytte:

Har kunnskap om hvordan et forskningsprosjekt innen fagområdet psykisk helse planlegges og nedfelles i en prosjektbeskrivelse.

Studenten skal ha innsikt i nasjonal og internasjonal forskning på det området studenten skriver masteroppgave om

37

Har kunnskap om søkeprosessene til REK og NSD og kan reflektere over etiske problemstillinger knyttet til prosjektet.

Ferdigheter:

Studenten kan utarbeide en prosjektbeskrivelse til et forskningsprosjekt innen psykisk helse

Kan søke litteratur systematisk og fremstille denne i en kort kunnskapsoppsummering som bakgrunn for en problemstilling

Kan redegjøre for forskningsplanen, inkludert etiske overveielser.

Kompetanse:

Kunne ferdigstille søknad til REK/NSD

Kunne utarbeide og ferdigstille protokoll

Kunne utføre omfattende litteratursøk

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Det gir 2 timer individuell veiledning på prosjektbeskrivelsen.

Eksamen og vurdering Eksamen består av innlevert prosjektskisse. Vurderes til Bestått/ikke bestått

Kontinuasjonseksamen Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrifter for eksamen ved Universitetet i Tromsø- Norges arktiske universitet.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med muligheter for å skrive på svensk, dansk eller engelsk etter nærmere avtale.

Pensum Ca. 600 sider pensum.

7.2.4 HEL-3902 Mastergradsoppgaven (40 sp).

Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer

Navn Mastergradsoppgaven

Emnekode og emnenivå HEL –3902

Omfang 40 sp

38

Forkunnskapskrav

Studenten må ha bestått alle emneeksamener tilsvarende 80 studiepoeng.

Faglig innhold Mastergradsoppgaven innebærer fordypning i eget fag. Studentene får mulighet til å behandle systematisk tema innen eget fagfelt. Oppgaven skal ha relevans for faget der studenten har sin bachelorgrad eller grunnutdanning.

Det gis anledning til å skrive både teoretiske oppgaver og oppgaver hvor det gjennomføres empiriske undersøkelser. Teoretiske oppgaver omfatter drøfting og refleksjon over publisert litteratur. Empiriske oppgaver bygger på innsamlet materiale som bearbeides metodisk.

Mastergradsoppgaven kan skrives som monografi (inntil 25 000 ord) eller i artikkelformat (inntil 18 000 ord). Den skal inneholde et norsk og et engelsk sammendrag samt en egen oversikt over selvvalgt litteratur.

Velges artikkelform skal masteroppgaven omfatte en artikkel og et sammendrag som skal inneholde bakgrunn for valg av tema, teoretisk perspektiv og metodiske overveielser. Artikkelen skal innfri kravene til publisering i vitenskapelig tidsskrift med fagfellevurdering. Den skal være skrevet i det format forfatterveilederen til tidsskriftet angir. Studenten skal ved innlevering av mastergradsoppgaven være eneforfatter, men medforfatterskap for veileder skal drøftes før artikkelen sendes til det aktuelle tidsskriftet.

Relevans i studieprogram Oppgaven er det største enkeltemnet i masterprogrammet, og gir et sammenfattende uttrykk for læringsutbytte for hele programmet med hensyn til evne til å anvende teoretiske, forskningsetiske og metodiske kunnskaper i studiet av en fagspesifikk problemstilling.

Læringsutbytte Studentene skal videreføre grunnlag fra de tidligere emnene og gjennom mastergradsoppgaven skal de vise evne til faglig selvstendighet. Arbeidet med oppgaven skal gi studentene trening i å forholde seg til spørsmål og tema i eget fag/praksisfelt ut fra teoretiske perspektiv og forskning på området, og å utvikle kritisk forståelse for metodiske spørsmål.

Læringsformer og aktiviteter

Studentene skal under veiledning gjennomføre et individuelt arbeid. Det gis inntil 13 timer individuell veiledning på oppgaven. Veileder blir tildelt etter at prosjektbeskrivelsen er godkjent.

Det arrangeres tre oppgaveseminar over to semester, og studentene må ha deltatt på to av tre seminar for å kunne gå opp til eksamen.

39

Eksamen og vurdering Mastergradsoppgaven bedømmes av en eksamenskommisjon

bestående av en ekstern og en intern sensor (som ikke er

veileder). Fristen for sensur er normalt 6 uker etter innlevering.

Karakteren på skriftlig oppgave offentliggjøres senest tre dager

før muntlig eksamen, og de som har fått karakteren E eller

bedre kan fremstilles seg til muntlig eksaminasjon. Endelig

karakter fastsettes etter muntlig eksaminasjon.

Besvarelsen vurderes ut fra karakterskala A -F der A er beste

karakter og F er ikke bestått.

Arbeidskrav Det arrangeres tre oppgaveseminar over to semester, og

studentene må ha deltatt på to av tre seminar for å kunne gå

opp til eksamen

Kontinuasjonseksamen Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrifter for eksamen ved Universitetet i Tromsø- Norges arktiske universitet.

Undervisnings- og eksamensspråk

Skandinavisk og engelsk. Det er mulig å skrive masteroppgaven på disse språkene – utenom norsk etter avtale med veileder. Eksamensspråk er norsk.

Pensum Ca. 1000 sider selvvalgt pensum.

Documents

Studieplan Master I helsefag 2017 Studieretning psykisk helse20181910100239/Studieplan- m… · Master`s degree programme of health sciences Field of study Mental Health Care 120